SmS #61 Erik Hexeberg om helsepolitikk, diabetes, tarmhelse, kosthold og myndighetspåført sykdom
Silje Sjevik samtaler med Erik Hexeberg, politisk leder i Velferd og Innovasjonspartiet, om helsepolitikk, myndighetspåført sykdom, feilaktige kostråd, diabetes, tarmhelse, EØS/EU, oljefondet, kronekurs og demokrati. Han kritiserer helsevesenets retningslinjer, legemiddelindustriens innflytelse og kaller for forebyggende helse og politisk fornyelse.
00:00
Podcasten diskuterer Norges EØS-avtale, politiske utfordringer og behovet for reforhandling av økonomiske forhold og helsepolitikk.
13:15
Den svekkede norske kronen fører til økte priser på varer og strøm, samt høyere renter som påvirker husholdninger.
19:20
Taleren kritiserer myndighetenes helsepolitikk og kostholdsråd for å forårsake sykdom og undergrave folks helse.
28:08
Kostholdsrådene er basert på foreldede studier, og nye innsikter tydeliggjør behovet for endring, spesielt i forhold til karbohydrater og fett.
39:40
Forbedret kosthold med proteinrikt inntak styrker energinivået, reduserer cravings og støtter individuell helse og velvære.
Transkript
Nevnt i episoden
Velferd og Innovasjonspartiet (Vi-partiet)
Partiet Erik Hexeberg leder; tidligere Helsepartiet; står for forebyggende helsepolitikk og reformer.
Helsepartiet
Partiets tidligere navn, skiftet navn i fjor høst etter mislykket fusjonsprosess med INP.
EØS-avtalen
Kritiseres for å gi Norge EU-regler uten stemmerett; burde vært til folkeavstemning.
EU
Norge innfører EU-direktiver uten stemmerett via EØS; beskrevet som lureri.
Statens pensjonsfond (Oljefondet)
Bruken er doblet til 542,4 mrd; krever svekket krone for å opprettholde 3%-regelen.
Norges Bank
Beskyldes for styrt svekkelse av kronen; mandatet og uavhengighet diskuteres.
Stortinget
Kritiseres for ansvarsfraskrivelse, sperregrense, manglende opposisjon og kollektivt ansvar for kostnadene.
Helsedirektoratet / norske helsemyndigheter
Kostrådene beskyldes for å påføre befolkningen sykdom; systemet kalles autokrati.
Diabetesforbundet
Ekskluderte Eirin Vinje etter hun delte erfaring med lavkarbo-kosthold.
Helseforetak
Beskyldes for pengestyrt drift, byråkrati og ansvarsfraskrivelse; partiet vil reversere modellen.
Verdens helseorganisasjon (WHO)
Kritiseres for tvilsom finansiering og overnasjonal maktavgivelse.
Farmasøytisk industri
Beskyldes for å påvirke retningslinjer for å øke medikamentforbruket.
Legeforeningens internasjonale forbund (EKS), europeiske hjerte- og diabetesforeninger
Retningslinjene deres påstås økonomisk koblet til legemiddelindustrien.
Diabetes type 2 / prediabetes
Ca. 1 million nordmenn rammes; kobles til karbohydratrike kostråd.
Irritabel tarm / MUPS
Medisinsk uforklarte plager; kobles til tarmhelse, gluten, melkeprotein og lekk tarm.
Lekket tarm
Åpne tight junctions slipper matproteinfragmenter i blodet, gir betennelse.
Ketogent kosthold / lavkarbo
Anbefalt for diabetes, psykisk helse, epilepsi, som komplementær terapi.
CGM (kontinuerlig glukosemåler)
Nevnt som verktøy som viser karbohydratenes effekt på blodsukker.
Statiner
Nyttediskuteres; vurderes av nyanser, ikke ubetinget nytte.
LDL-partikkelstørrelse
Små LDL-partikler farlige, store ufarlige; påvirkes av kosthold.
Vipps
Donasjonskanal for podkaststøtte, nummer 806513.
NRK valgomat
Nevnt som test for partienes holdning til kostråd.
Sperregrensen (4%)
Kritiseres for å stenge småpartier og velgere ute av Stortinget.
Asim Malhotra
Kardiolog med likt syn om kolesterol og statiner; gjest i podkasten tidligere.
Birgit Svihus
Professor ved NTNU/Ås, sitert om vilfarelsen om sukker og vektøkning.
Eirin Vinje
Psykolog med diabetes type 1 som ble ekskludert fra Diabetesforbundet.
Grete Rode (Gretterode-kurs)
Vektkurs med kalorirestriksjon; kritisert for å skru ned metabolismen.
Regjeringen Solberg / Stoltenberg / Vedum
Nevnt i sammenheng med statsbudsjettvekst og kronekurs-spørsmål.
Universitetet i Oslo / NTNU
Næringsforskere beskyldes for å ha holdt fast på feilaktige kostholdslære.
Sofie (Hexebergs kone)
Medforfatter av bøker om kolesterol og irritabel tarm; jobber i klinikken.
Deltakere
host
Silje Sjevik
guest
Erik Hexeberg
Poeng
Vi skal innføre alle direktivene til EU. Så vi skal ha alle lover og regler som EU har. Men vi skal ikke ha stemmerett.
Et paradoks i EØS-ordningen som gjesten peker på som et demokratisk problem.
Den måten vi driver Norge på i dag, det er å drive Norge rett ut for stupet.
Sterk kritikk av utviklingen i statsbudsjettet og bruken av oljepenger.
Det er ingen big business å være syk. Det er jo ingen som har lyst til det.
Møter retorikken om at ytelser er for gode og folk velger å ikke arbeide.
Reelt sett så har vi mer enn 150 prosent vekst i uføretrygd-kostnader.
Gjesten hevder at økningen er kamuflert ved at mange 62-67-åringer får alderspensjon i stedet for uføretrygd.
Veldig mange lider av det som jeg vil kalle myndighetspåført sykdom.
Sentral tese i episoden: at myndighetenes råd og systemer er sykdomsfremkallende.
Det er ikke kolesterol i seg selv som er problemet. Det som er problemet, det er hvilken innpakning det har.
Om LDL-partikkelstørrelse som viktigere enn totalt kolestertall.
Det du har på Stortinget i dag, det er ingen opposisjon.
Påstand om at den reelle opposisjonen befinner seg utenfor Stortinget.
Helsevesenet vårt fremstår for meg som et autokrati.
Kritikk av retningslinjedrevet virksomhet og selvsensur blant helsepersonell.
Folk er mer forskjellige enn man tror.
Argument mot generelle kostråd og for individuell tilpasning.
Påstander
Helsepartiet skiftet i fjor høst navn til Velferd og Innovasjonspartiet etter en mislykket fusionsprosess med INP.
Faktisk påstand om partihistorikk.
Erik Hekseberg er lege og spesialist i indre medisin, og har doktorgrad samt en ettårig internasjonal master fra BI.
Bakgrunnsopplysninger om gjesten.
I løpet av de 12 årene fra 2013 til 2025 har statsbudsjettet i kostnader doblet seg, mens inntektssiden fra skatter og avgifter bare har vokst til to tredjedeler av dette.
Kan sjekkes mot tall fra statsbudsjettet.
I 2013 brukte staten 112 milliarder kroner fra Statens pensjonsfond utland, og etter budsjettrevisjonen bruker staten 542,4 milliarder kroner fra oljefondet, som er 26 prosent av statsbudsjettet.
Tall som kan verifiseres mot offisielle budsjettdokumenter.
Hvis utviklingen fortsetter, vil halvparten av statsbudsjettet i 2050 være finansiert fra oljefondet.
Fremskrivning basert på gjestens regnestykke.
Da Sveinung Rotevatn stilte spørsmål om hvorfor kronen hadde svekket seg, avviste både Norges Banks sjef og finansminister Vedum å opprette noen undersøkelseskommisjon.
Kan sjekkes mot presseomtale og svar til Stortinget.
Omtrent halvparten av statsbudsjettet er koblet til sykdom og helse.
Kan sjekkes mot budsjettnivåer for helseformål.
Kostnadene til helseforetakene har økt med 104,5 prosent, og uføretrygden har økt med 118 prosent i perioden.
Tall som kan sjekkes mot offentlig statistikk.
Cirka én million nordmenn har enten diabetes eller prediabetes, ifølge en vurdering som ble gjort for minst fem år siden.
Estimat gjenten refererer til; kan sjekkes mot folkehelsedata.
Den glykemiske indeksen er så godt som identisk mellom rørsukker og grovt brød med like mengder karbohydrater.
Vitenskapelig påstand som kan sjekkes mot GI-forskning.
Insulin ble fram til rundt 1990 hovedsakelig produsert fra bukspyttkjertler fra svin og storfe, og deretter begynte legemiddelindustrien å lage syntetisk insulin.
Historisk påstand om insulinproduksjon.
I den israelske studien i samarbeid med Harvard gikk gruppen med lavt karbohydratinntak mest ned i vekt, selv om kaloriinntaket var omtrent likt i alle tre gruppene.
Refererer til kjent kostholdsstudie (Dietary Intervention Randomized Controlled Trial).
Den siste norske undersøkelsen som så på sammenhengen mellom kolesterolnivå og hjerte- og karsykdom, fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, viste at kvinner med kolesterolnivå over 7 hadde signifikant lavest dødelighet.
Kan sjekkes mot HUNT-studiens publikasjoner.
70 prosent av dem som blir uføretrygget har MUPS-diagnoser som grunnlag.
Kan sjekkes mot NAV-statistikk.
Omtrent 180–200 milliarder kroner i året går til ytelser til personer med medisinsk uforklarte plager og symptomer.
Gjestens estimat; kan sjekkes mot trygdeutbetalingsstatistikk.
Gjennomsnittlig legemiddelbruk blant 60–70-åringer har mer enn doblet seg fra ca. 1,6 medikamenter daglig for 20 år siden til over 3,1 i dag.
Kan sjekkes mot legemiddelstatistikk fra FHI/Reseptregisteret.
Legemiddelbivirkninger regnes av noen for å være den tredje eller fjerde vanligste dødsårsaken, men dette er omdiskutert.
Omdiskutert påstand som gjenten selv markerer usikkerhet rundt.
En studie ved Ahus viste at bivirkninger fra legemidler var årsak til innleggelse i underkant av 10 prosent av tilfellene.
Kan sjekkes mot publisert forskning fra Ahus.
Et ketogent kosthold har blitt brukt ved epilepsi i 100 år.
Historisk påstand som kan sjekkes.
Psykiateren Leiv Sandvic (kalt "Ludvik" i transkriptet) har skrevet en bok om sult og psykisk helse.
Refererer til forfatteren av Hunger for Life; kan verifiseres.
Før måtte man ha 5000 underskrifter for å starte et parti, mens kravet nå er 1 prosent av alle stemmeberettigede, omtrent 40 000 underskrifter.
Kan sjekkes mot partiloven.
Stempestøtten var 117 000 kroner per stemme i 2021.
Kan sjekkes mot offentlige satser for partistøtte.
En lov som ble gjeldende fra 2024 gjør det vanskeligere å opprette nye partier og fjernet muligheten til å stryke kandidater eller gi tilleggsstemmer.
Kan sjekkes mot endringer i partiloven.
I Danmark har man en sperregrense på 2 prosent, og i Nederland er det ingen sperregrense.
Kan sjekkes mot valgsystemer i disse landene.
Irene Oskalu (pasientfokus) kom inn på Stortinget med 5000 stemmer fra Finnmark.
Kan sjekkes mot valgresultater fra 2021.
En psykolog i Drøbak med diabetes type 1 ble ekskludert fra Diabetesforbundet etter å ha formidlet sin positive erfaring med lavkarbokosthold.
Kan sjekkes mot offentlig tilgjengelige kilder om saken.
Norge stemte nei til EU-medlemskap i 1994, og EØS-avtalen innebærer at Norge innfører EU-direktiver uten stemmerett.
Etablerte fakta om Norges forhold til EU.
Laster
Så er det jo litt pussy at folk stemte nei til EU. Men så fikk man da en ordning hvor man blir med i EU uten stemmerett. Og at politikerne greier å få det til. Det er godt jobba. Det er egentlig et paradoks. Egentlig burde jo den EØS
avtalen vært fremlagt til folkeavstemning. Fordi at det du da gjør er jo å lage en avtale hvor du i praksis sørger for at vi skal så godt som være EU-medlem. Vi skal innføre alle direktivene til EU. Så vi skal ha alle lover og regler som EU har. Men vi skal ikke ha stemmerett. Så det har blitt lurt?
Jeg føler at her er det kanskje grunn til å tenke seg om, og kanskje vi skal ta et skritt tilbake igjen og tenke hva som er hensiktsmessig for Norge. Slik som avtalen er i dag, så kan ikke jeg skjønne at dette er hensiktsmessig. Så jeg vil jo tenke at dette er noe som skal reforhandles, men for å reforhandles må du si opp avtalen. Du lytter til Snakk med Silje.
Jeg heter Silje Sjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte!
Velkommen, Erik Hekseberg. Tusen takk skal du ha. Du er jo leder for Velferd og Innovasjonspartiet. Politisk leder og fungerende partileder. Ja, for det var vel tidligere det som ble kalt helsepartiet? Det er helt riktig. Vi var tidligere helsepartiet og skiftet i fjor høst
navn til Velferd og Innovasjonspartiet etter at vi hadde vært i en prosess hvor vi forsøkte på et samarbeid med INP. Planen var egentlig å fusionere de to partiene, men den prosessen utviklet seg på en slik måte at tilliten til hverandre ble bare borte. Sånn er det. Så derfor
er vi velferd og innovasjonspartiet. Ja, og du er lege, spesialist i indre medisin. Det er korrekt. Ja, men du har også litt lederutdanning. Du hadde noe fra BI i tillegg. Ja, jeg har jo min doktorgrad også fra hvor jeg har forsket i noen år, så jeg har et godt kjennskap til universitet og universitetsmiljøene.
Og så etter å ha vært en periode i farmaceutisk industri så fant jeg ut at hvis jeg skal være i industrien så må jeg kunne noe om business. Så da tok jeg en
Det var egentlig en intensiv ettårig utdanning på BI som en master, men det var ikke temmelig knalltøff. Det var arbeid fra morgen til kveld. En internasjonal master. Jeg lurer på om de har den lenger. Jeg synes den var en veldig god utdannelse. Spennende.
Veldig mye basert på strategi og mye samarbeid i grupper og med internasjonalt perspektiv, og alt gikk jo på engelsk. Så det var en spennende og krevende øvelse. Ja, og opplever du da at den kunnskapen er noe du bruker inn i Velferd- og Innovasjonspartiet da?
Jeg bruker all den kunnskapen jeg har fra ulike områder. Den er jo med meg, så jeg bruker den hele tiden. Men hva er det som er viktig for Velferd og Innovasjonspartiet? For det er jo noe av det som er målet med denne episoden, egentlig, å hjelpe folk til å se hva de ulike utfordrer partiene til.
står for, for dere får jo ikke slippe til i særlig stor grad i de store konsernmediene, egentlig få av de som utfordrer stortingspolitikerne eller de partiene som er der nå, får slippe til i særlig stor grad. Det er helt riktig, og det er faktisk et demokratisk problem.
Det kan man også diskutere. Men vi som velferd og innovasjonsparti, vi mener jo at som gamle helsepartiet at vi må investere i hver og en slik at vi kan sørge for at befolkningen har en god helse. Jeg tror jo også at hvis
Vi sørger for at befolkningen har en god helse, og da mer forebyggende å gå inn på den problemstillingen, så vil vi spare utrolig mye penger og få et...
Det har store implikasjoner på statsbudsjettet, og jeg kan godt få lov til, for det er faktisk noe av det som gjør at jeg er engasjert her. Den måten vi driver Norge på i dag, det er å drive Norge rett ut for stupet. Vi har en vekst i kostnadene som er
alldeles overstyrende. Og det er ikke samsvar med inntektene utenfor det som er fra oljeinntekter. Og oljeinntekter er det jo mange som vil avvikle. Og det går jo ikke. Det som i løpet av, fra 2013, da
Regjeringen Solberg trådte til, og til i dag, det er i 2025, da er vi 12 år. I løpet av disse 12 årene har statsbudsjettet i kostnader dobblet seg, men inntektssiden fra skatter og avgifter har bare svart til to tredjedeler av dette. Det betyr at vi utvikler en manko på inntektssiden.
Og den manken på inntektssiden, den har våre politikere nå greid å løse ved at vi har et oljefond. Vi har statens pensjonsfond utland. Og i 2013 så brukte vi 112 milliarder kroner fra statens pensjonsfond i år.
Etter nå revisjonen av statsbudsjettet, så bruker vi 542,4 milliarder kroner fra oljefondet. Det er 26 prosent av statsbudsjettet. Og det sier seg selv at dette går jo alldeles over styr. For politikerne så...
har de bare valgt å bruke mer og mer fra oljefondet, fra da 12 prosent av statsbudsjettet som ble dekket fra oljefondet i 2013 til nå 26 prosent. Og hvis dette fortsetter, så er vi jo, altså, når vi kommer til 2050, så er jo halvparten av statsbudsjettet da i realiteten fra oljefondet.
Og det store problemet med dette er jo hvordan greier man da å få 3% av oljefondet til å bli 542,4 eller at det dekkes inn med det man skal ha. Og da har du et problem, skjønner du. Og dette er et kjernepunkt for meg. For du kan...
For at du skal kunne bruke så mye penger fra oljefondet, når du har en begrensning samtidig på at du kun får lov til å bruke 3% av oljefondet, så må oljefondet blåses opp. Pengene fra oljefondet får vi stort sett halvparten av. Det er alt sammen i utenlandsk valuta, men halvparten av det er i amerikanske dollar.
og du har 15 prosent eller noe sånt i euro. Hvis vi går tilbake igjen, eller la oss si det sånn, at hvis du hadde hatt samme kurs for kronen som i 2012-2013, så hadde 3 prosent av oljefondet svart til 300 milliarder. Da hadde vi ikke kunnet bruke mer enn 300 milliarder.
Men for å kunne bruke 542,4 milliarder kroner fra oljefondet, så må du svekke kronen. Og jeg mener det at du kan, fordi det rett og slett er umulig å få 542,4 milliarder fra oljefondet uten at oljefondet øker i verdi, og den også øker.
Den måten man gjør det på er å svekke kronen, så mener jeg at dette er noe som staten faktisk må ha hatt en plan for å gjøre systematisk, ellers så er det et uttrykk for at den norske økonomien er så vanvittig svak at den i verden blir oppfattet som så svak at kronen derfor blir svak.
Jeg for min del tror den er styrt. Og det er litt sånn at det er noe man ikke snakker høyt om, fordi det skal være en uavhengighet mellom pengepolitikken, altså det å styre renter og styre kronekursen, og finanspolitikken.
Som er da å bestemme hvor mye penger man skal bruke i statsbudsjettet og hvor mye penger man skal bruke fra oljefondet. Det skal være to forskjellige deler. Samtidig er det slik at de som instruerer Norges Bank om hva de skal gjøre, det er jo da Stortinget og Finansdepartementet. Sånn sett er det jo ikke i realiteten helt uavhengig av hverandre. Og man kan stille spørsmål om hvilket mandat som er gitt til Norges Bank.
Det interessante med det var at da Sveinung Rotevatten fra Venstre stilte spørsmål om å dro opp denne problemstillingen med hvorfor den norske kronen hadde svekket seg, så var både sjefen i Norges Bank og
finansminister Vedum på den tiden, er det veldig rast ut å si at det var ingen grunn til å opprette noen slags form for kommisjon for å undersøke den saken. Og det har blitt stille.
Jeg leste også i Dagsavisen kort tid etter at finansminister Stoltenberg hadde inntatt plassen i Finansdepartementet, at han stilte spørsmål ved mandatet til Norges Bank.
Jeg tror det er noen ting her, og jeg synes at det er pussy at mediene ikke går og borrer i dette. For det er umulig å få til å hente ut 542,4 milliarder kroner av oljefondet
uten at den norske kronen svekker seg. Og da kommer det neste spørsmålet, ikke sant? Hva er konsekvensen av at den norske kronen svekker seg? Ja, du snakker nå om myndighetspåført sykdom. Ja, ja, men det er noe annet, og den kommer vi til. Min tillit til myndigheten er ikke veldig stor, som du skjønner. Nei. Det er... Og...
Men vi skal ta øvelsen her med hva er det som skjer når den norske kronen blir svakere. Det har veldig mange som har vært på ferie i Europa opplevd nå, at de får pent lite for den norske kronen. Den andre biten er jo det at
Man opplever at alle varer har blitt dyrere. Alt som du importerer fra Europa blir dyrere. Alt som du importerer med utlandsk valuta i realiteten blir dyrere. Det har generert en prisøkning. Nordmenn kjenner veldig mye av matvarene.
kommer fra euroområdet. Og vi har hatt 50-60 prosent av matvarene, egentlig importerte matvarer, og da kjenner man jo det på lommeboken. Og særlig de som har småbarnsfamilie, som har barnefamilie, for å si det sånn, som har et høyt forbruk på daglige varer, vil jo kjenne dette veldig godt. At du da får en prisøkning på dette.
En annen effekt av det er jo da strømprisen som man jo da har omtalt. Det er ikke bare kablene som har gjort at man har importert høye strømpriser, men rett og slett at strømmen blir verdsatt i euro.
Hvis du da har fått en nærmest, at vi betaler nesten dobbelt så mye for en euro som det vi gjorde, så er det klart at da får du en høyere strømpris. Så en god del av økningen i strømpris er rett og slett en følge av en svekket krone.
Den tredje effekten er at når du får en inflasjon, fordi at du importerer en inflasjon, så vil Norges Bank prøve å bremse inflasjonen. Og hva gjør Norges Bank da? Da øker de rentene. Så den økte renten er en følge, etter min vurdering, også av...
At man bruker for mye oljepenger, og at man for å bruke mye oljepenger har måttet skape en svakere krone. Disse tingene henger sammen. Jeg skjønner ikke at media ikke har grepet tak i dette, og ikke utfordrer stortingspartiene på dette, for dette har de et nærmest kollektivt ansvar for. Og den stillheten som er omkring det ...
er for meg rett og slett noe som gjør at jeg tror det er helt nødvendig å få inn andre koster på Stortinget som kan stille en del spørsmål som ikke blir stilt. Ja, og det er jeg helt enig med deg, fordi pressen har jo sviktet sitt samfunnsoppdrag når det kommer til veldig mange ting, og også når det kommer til helsepolitikk, og det er jo noe dere også er veldig opptatt av. Helt klart.
og ikke minst kostholdsråd og sånne ting. Så, ja. Vi kan godt se på, når vi var på kostnadsøkningen, hva er det som øker langt mer enn alt mulig annet? Man glemmer at omtrent halvparten av statsbudsjettet egentlig er koblet til sykdom og helse, til store poster. Og
Disse kostnadene til sykdom og helse, de øker mye mer enn utgifter for øvrig. Bare for eksempel til våre sykehus til helseforetakene, så er jo, jeg mener at veksten fra
til nå er på 104,5 prosent, som er jo langt større enn de 66-67 prosentene som er på inntektssiden. Og omtrent totalt sett i underkant av 100 prosent på samlet sett. Men du har en vekst på helsekostnader som er veldig høy, så har du også en veldig høy vekst på utbyggelser,
på sykepenger, arbeidsavklaring, uføretrygg, og uføretryggen i særdeles sett har økt i denne perioden med 118 prosent. Det er egentlig en kamuflert lav prosent, fordi det man også samtidig i perioden har sett, det er at veldig mange av gruppen 62-67
De har i stedet for, slik som de før ble, uføretrygdet, så har de nå gått over på alderspensjon, slik at du ser ikke samme veksten i den gruppen. Hvis du hadde lagt til en tilsvarende vekst som i resten av aldersgruppene, så hadde det vært, slik jeg vurderer det, 20 milliarder mer. Slik at jeg mener jo at det
at en del av alderspensjonen er kamuflert uføretrygd, og at du kan si at reelt sett så har vi mer enn 150 prosent vekst i uføretrygd kostnader. Så vil jeg si at jeg unner alle som får ytelser for sykepenger, arbeidsavklaring, uførhet, de ytelsene de får.
Min vurdering er at problemet er ikke ytelsene som sånn. Problemet er at de de facto er syke og blir gjort syke og blir påført sykdom i stor grad. Veldig mange politikere tror at de skal redusere utgiftene til disse ytelsene ved å redusere på ytelsene.
og tror at folk egentlig ikke er syke og det er en illusion det er jo ja
Realiteten er at folk er syke, og det må man forholde seg til. Da må man i stedet for å stille alle mulige spørsmål om hvordan du skal få folk i arbeid som, fordi du tror at de egentlig har for gode ytelser, at de velger å gjøre noe annet, velger å ikke arbeide fordi ytelsene er for gode,
eller av andre grunner, at det er undersluntering. Ja, for det er litt den retorikken du hører fra noen politikere. Det er faktisk uverdig sett med mine øyne, for det er manglende respekt for at det vi ser her for statens kostnader til sykepenger er for folk som er langtidssykemeldte,
Arbeidsavklaring også er folk som er langtidssykemeldte. Og ytterst til uførhet er folk syke. Det er ingen big business å være syk. Det er jo ingen som har lyst til det. Folk ønsker jo stort sett å jobbe. Det er jo ikke latskap som gjør at man får en uføretrygg. Nei, og jeg har så mange mennesker som jeg møter på som lege som kommer til meg fordi de...
føler at de ikke får hjelp i det offentlige helsevesenet. Og så kommer de og søker hjelp fordi de tenker at det må være noen som kan finne ut av hvorfor jeg er syk. Og det finner vi av og til. Faktisk veldig ofte. Fordi at vår strategi er en annen enn den som er i det offentlige helsevesenet.
Og jeg tror jo at svært mange hadde kunnet bli hjulpet hvis det offentlige helsevesenet tenkte litt mindre dogmatisk enn det de gjør i dag. De har låst seg fast, og jeg påstår da at veldig mange lider av det som jeg vil kalle myndighetspåført sykdom. Hva legger du i det? I det legger jeg at de rådene som giser offentlige myndigheter er sykdomsfremkallende.
og gjør at folk blir syke. Vi kan, det enkleste eksempelet er jo diabetes, eller det som før het sukkersyke. Men vi har jo da av befolkningen
I Norge er det cirka en million som enten har diabetes eller prediabetes for stadium til diabetes. Det er en vurdering som ble gjort for minst fem år siden. Hvordan det ser ut i dag med den eksplosive økningen som vi har, er jeg gjettet på at det er gått over. Det er min gjettning.
Og så er jo da spørsmålet, hva er det som gjør at jeg mener at myndighetene påfører folksykdom i dette tilfellet? For det første så, de generelle kostrådene, de demoniserer fett, og anbefaler befolkningen et høyt inntak av karbohydrater. Man skal spise mye grove kornprodukter, men grove kornprodukter,
Fordi om de er grove eller fint brød, for å si det sånn, de inneholder like mye karbohydrater i realiteten og fører til et høyt blodsukker. Og det gir like, altså om du spiser samme mengde karbohydrater i form av grovt brød, eller i form av rørsukker, vanlig sukker, så vil en gjennomsnittlig blodsukkerstigningen i løpet av to timer,
Jeg trodde at du ikke fikk like stor blodsukkerstigning når du spiste fiberet. Du demper den litt, men når jeg sier den glykemiske indeksen, som da er et uttrykk for den gjennomsnittlige blodsukkerstigning over to timer, så er den så godt som identisk mellom rød sukker og grovt brød.
med like mengder karbohydrater. Så yes, det er jo en illusion at man ikke får høyt blodsukker av å spise grovt brød. Og den illusionen
gjør jo at veldig mange går rundt og spiser mye brødmat og tror at de er sunne, og i realiteten har et mye høyere blodsukker enn det de skal ha. Og så utvikler de over tid også en insulinresistens, at de tåler dårligere og dårligere sukker.
Man legger mer og mer på seg, slik at befolkningen i Norge i dag, hvis du ser bilder fra 50-tallet, så ser folk slanke ut. Ja, overvekt er ikke noe stort problem da. Nei, nei, nei. Men hvis du nå ser på bildene av en badestrand nå, så vil den se ganske annerledes ut. Folk er...
i vesentlig bedre hold. Men noen sier jo at det kommer av at vi beveger oss mindre også. Men det er jo egentlig ikke helt sant. Folk har aldri gått så mye på helsestudio som man gjør nå. Og det er ikke helt riktig at man ikke beveger seg. Så der er det
Alt kan ikke forklares av det i hvert fall. Nei, alt kan ikke forklares av bevegelse, og det er jo slik at, det var jo det man begynte å si, ikke sant? Når man så at befolkningen gikk opp i vekt for det man hadde gitt råd,
kostholdsråd, hvor man da skulle redusere på inntak av fett og spise mer karbohydrater. Da var jo målet å redusere inntak av fett til under 30 prosent. Det var jo det vi hadde til langt ut til 2010, var det den rådende som har sluppet opp for det at man har begynt å skjønne at det man har gitt av råd er galt. Men
ved Universitetet i Oslo. Så det er næringsforskere som levde i den vilfarelsen at man ikke kunne legge på seg å spise karbohydrater. Ja, det er merkelig. Ja, de trodde at du måtte... Men hvor lenge trodde de det egentlig? Ifølge Birgit Svihus, som er professor på Ås på NTNU, så...
Trodde de dette til langt etter, altså han møtte professorer derfra som langt ut etter 2000-tallet, som levde i den vilfalen så at man ikke kunne legge på seg av å spise sukker. Og til og med på pakkene, på sukkerpakkene, så stod det jo at du kunne ikke, du måtte, det var ingen fare med å spise sukker, for du kunne ikke legge på deg av å spise sukker.
Merkelig. Det var fett som var farlig. Men så enkelt er det jo ikke. Det er noen som sier at hele den pyramiden som vi hadde på skolen, den kostålspyramiden, så ser du at nederst er det bredst, der er det kornprodukter og karbohydrater, og så litt lenger opp,
så er det kjøtt og melkeprodukter og sånne ting. Men det er jo noen som mener at den burde jo egentlig vært snudd på hodet. At det burde vært minst av sukker og karbohydrater. Det er korrekt. Det lille på toppen. Også burde jo proteiner, grønnsaker er jo selvfølgelig også i den pyramiden, men jeg tror ikke de er nederst.
Hvis jeg husker riktig. Men uansett, er det noen som mener at den er snudd opp ned utenfor den kunnskapen vi har i dag? Ja, men der er vi jo... Det er klart at...
Våre næringsmyndigheter er jo ikke enige, for de anbefaler jo at du helst skal spise åtte enheter med frukt og grønt per dag, og du skal spise masse magre meieriprodukter, og du skal spise grove kornprodukter. Det er liksom kjernepunktene i det du blir anbefalt, og nå skal du helst ikke spise kjøtt en gang. Nå skal du jo minimere inntak av kjøtt.
Hvertfall rødt kjøtt, er det ikke sånn? Eller har du ikke så mye å si lenger? Jo, det er vel rødt kjøtt jeg har vilt minimere, sånn sett. Det er sant nok. Jeg for min del vil jo ha sagt at man gjerne kan spise rikelig med rødt kjøtt. Jeg for min del ser ikke noen god grunn til ikke å spise rødt kjøtt. Jeg mener at den såkalte dokumentasjonen
om at rødt kjøtt fører til kreft eller hjertekarsykdom, den holder ikke mål. Når jeg gikk inn i det som er mitt spesialområde, det hjertekarområdet, og så på dokumentasjonen for det, så ble jeg forferdet da jeg så på hvordan dokumentasjonen for kostrådene blir utført.
blir brukt. Det er rett og slett for det første så har man jo da valgt en metodikk som jeg mener at det er helt forkastelig. Rett og slett å bruke samleanalyser altså det man ser på man skal se på nye samleanalyser de siste ti årene forutfor det tidspunktet hvor man setter i gang arbeidet med grunnlaget for kostrådene og
De samleanalysene som da skal være såkalt nye, de kan forlåtelig inneholde studier som er skrekkelig gamle. Og det gjorde de jo. Så det er jo ikke noen nye studier. Det er jo bare at det er samleanalysen som er ny. Når jeg da har begynt å se på hva som lå til grunn for det, inni disse samleanalysene, så er det jo da studier som er fra...
De fleste av dem var jo fra forrige årtusen, og fra like et eller annet verdenskrig, veldig mye i perioden der, som dannet grunnlaget for å komme med sterke og harde beslutninger. Og når du begynte å gå inn i, bare å se på hvordan konklusjonen i samleanalysen var tatt videre i oppsummeringen av samleanalysene, så er jo det slik at man har
Man har overtolket det som ligger i de grunnleggende samleanalysene, og man har farget på forhånd av hva man skal finne.
Og hvis du da går videre bakover i samleanalysene, som også er mye mer forsiktig enn konklusjonene, så ser man jo også at grunndatene holder jo ikke. Men fordi du har laget et system som er et sånt...
Lag på lag av kunnskap er det veldig vanskelig å trenge gjennom uten at du er vant til å gå ned i dybden av det. Men dette holder rett og slett ikke mål. Det er skandaløst. At videnskapsfolk kan stille seg bak dette, og er villige til å stille seg bak dette, er skremmende.
Ja, for det er såpass dårlige ting i bånd, og så bygger man videre på ganske svake bevis. Jeg opplever det som ideologisk. At du egentlig har bestemt deg på forhånd hva du egentlig skal finne, og så bygger du alt sammen i den retningen. Ja, det er jo ikke vitenskap i det hele tatt. Nei, nei, nei. Og pluss en ting til, og det er at våre ernæringsvidenskapsfolk har jo da kommet med disse rådene
Om at vi skal være forsiktige med fett, og kan få lov til å spise mye karbohydrater. Og de har fått lov til å gi disse rådene til politikere og befolkningen i en årekke siden 70-tallet. Og da har man jo et stort ansvar. Og samtidig hvis man da sier at alt det vi sa var feil.
Det er jo kanskje litt vanskelig å tenke seg. Pluss at de har jo all sin forskning basert på de tingene som gjør, som egentlig viser at de har tatt feil. Eller som egentlig, ja, de vil jo ikke vise at de har tatt feil. Men det er faktisk litt av problemstillingen, er at videnskapen er reaksjonær. Det er vanskelig å endre
tolkning av videnskap. Du kan gjerne finne en ny partikkel, det er et piece of cake. Det er ingen kontrovers i videnskapen. Men det å komme med en ny forståelse av hvordan virkeligheten eksisterer, det er alltid krevende. Det er såkalt paradigmeskifter
Tar tid er krevende, og det er egentlig noe sånt vi er inne i nå, for det er opplagt at det som er det rådende paradigmet om å redusere på inntak av fett og spise mer karbohydrater, det har påført befolkningens sykdom.
er overbevist, folk kan jo måle med sånne CGM, altså disse nye kontinuerlige glukosemålerne som du kan sette på armen, som de med diabetes setter på armen for å måle blodsukkeret sitt. Og de med diabetes, de ser jo dette. Hva du spiser påvirker jo blodsukkeret. Og om du spiser fett,
Blodsukkeret går jo ikke opp. Men spiser du brødmat og karbohydrater og bananer i lange baner, for å si det sånn, blodsukkeret går jo opp. Du behøver jo ikke være... Du trenger ikke være kostnadsekspert for å vite det. It's not rocket science. Nei, dette er enkelt. Det er målbart. Alle kan gjøre det. Alle kan måle. Og når du da vet at diabetes og sukkersyke...
Alle måter å diagnostisere diabetes på henger jo sammen med blodsukkeret.
Om du har høyt langtidsblodsukker, eller høyt fastende blodsukker, eller høyt blodsukker ved såkalt sukkerbelastning. Alt sammen henger, hele diagnosen er en følge av sukker. Det er bare diabetesforeningen som sier at det ikke har noe med det å gjøre. De sier at det har noe med at du har redusert insulinproduksjon. Det er jo egentlig ikke realiteten, diagnosen. Diagnosen er at høyt blodsukker. Punktum finale.
Ja, men kanskje grunnen til at de får høyt blodsukker kommer av det da? Ja, grunnen. Men hos noen er grunnen at de har for lite produksjon av insulin, type 1-diabetes. Så har du da type 2-diabetes. Der er det jo ikke problemet egentlig at du har for lite produksjon av insulin. Du har som regel rikelig produksjon av insulin, men insulinet virker ikke, fordi du har blitt insulinresistent.
Og det er en annen side av saken, ikke sant? Men felles for de to, som er i prinsippet sånn sett to forskjellige sykdommer i utgangspunktet, er at det er et høyt blodsukker. Og det høye blodsukkeret, ikke nok med at det er det diagnostiske, men det er også det som gir komplikasjonene. Altså grunnen til at diabetes er en farlig sykdom, er fordi man får et høyt blodsukker.
Og et høyt blodsukker over tid, det skader de små blodårene på nettinnen, i nyrene, i nervevev og så videre. Og det er også en sammenheng med høyere risiko for hjert- og kalsykdom. Og så trodde man. Man levde jo i den vilfarelsen også at fordi de som har diabetes har en høyere risiko for hjert- og kalsykdom, så må det jo være fordi de spiser for mye fett.
I tidligere tider var det slik at personer med diabetes ble anbefalt å spise lite karbohydrater og mye fett. Men det skjedde plutselig en endring på et eller annet rundt 90-tallet, begynnelsen av 90-tallet, tror jeg. Dels har nok det sammenheng med at man da fikk denne forståelsen av at fett, og særlig mettet fett, økte risikoen for hjert- og kalsykdom.
Når personer med diabetes har mye hjertekarlssykdom, så kan det fremstå som logisk at de skal være forsiktige med fett. Det var samtidig en utvikling hvor man før fikk insulin fra bukspittkjertlene til svin og storfe rundt omkring i verden. Det var faktisk en begrensning på hvor mye insulin man greide å lage.
Men det kom en endring i begynnelsen, altså cirka rundt 1990, fordi da begynner legemiddelindustrien å kunne lage insulin syntetisk. Og da skjønner du, da er jo de interesserte i å selge mest mulig insulin. Og skal du selge mye insulin, så må du jo da også si at «Nei, nå».
må du ikke holde igjen på å bruke inntaket av karbohydrater, så nå kan du bare spise litt mye av karbohydratene. Så da ble jo reglene at problemet hos de med diabetes var jo ikke...
var de spiste av karbohydrater, da var det bare å sette litt mer insulin. Så selv personer med diabetes har jo fortalt meg at når de kom på foreningsmøter hos Diabetesforbundet, så ble de jo møtt av tvistskålen. Nei? Jo, jo. Og oppfordringen var bare å sette litt mer insulin.
Ikke sant. Så sånn, så enkelt var det. Ja, for i gamle dager så var det jo sånn at før du fikk tak i insulin, så var det bare å ikke spise noen smelskarbohydrater. Da måtte du forholde deg til å spise fett og protein, for det var det som var lurt for blodsukkerets en del. Og det er jo ganske interessant, hvis du tenker siden 70-tallet, når disse rådene kom om...
de kostholdsrådene, hvor du ikke skulle spise fett, og du kunne spise masse karbohydrat, så har vi ikke akkurat fått noe bedre helse, og blitt noe slankere og sundere. Så det er jo litt interessant å se på, kan det være en sammenheng der? Kan det være at disse rådene ikke er helt riktige? Jeg personlig kjenner jo det på kroppen veldig godt, at spiser jeg fett og proteiner,
så føler jeg meg veldig mye bedre. Jeg blir ikke så slapp, og jeg kan holde meg mett mye lenger. Jeg har alltid slitt med at jeg har vært fysen, og har behov for å spise hele tiden. Men hvis jeg spiser et veldig proteinrigt måltid, spiser jeg egg og bacon til frokost, så kan jeg holde hele dagen uten at jeg har noen store cravings etter noe som helst. Nemlig!
Det er helt viktig. Og det er det veldig mange opplever når de skifter om på hva de spiser. Det at de opplever at de holder seg mye lettere stabilt, mett, og egentlig slipper å spise så mye. Ja, for jeg har merket selv da på min egen mage at jeg har gått av å faste litt. Gi magen litt pause, rett og slett. Og da...
Jeg kan ikke faste etter å ha spist for mye karbohydrat. Jeg må få med ordentlig protein og fett for at det skal være behagelig. Jeg har gått på Grete Rode-kurs, og jeg har gått ned i vekt via det kostholdet. Det gjør man jo. Men det som er problemet er at hele metabolismen din blir skrudd ned.
Så det er jo en perfekt måte å sørge for at du må tilbake inn på et nytt GTR-ordekurs. Fordi at du går jo opp igjen i mellomtiden. Fordi at metabolismen din blir skrudd ned. Det er jo en kjent sak at ved de fleste måter du reduserer energiintaket, så vil du veldig ofte...
skru ned metabolismen og trenge mindre mat. Men det er studier som viser at det er forskjellig avhengig av om du da spiser et
fettrikt lavkarbomåltid, eller om du spiser et mer fettfattig måltid. I det siste tilfellet, hvis du spiser fettfattig, så blir hvilemetabolismen skrudd ytterligere ned. Der er det studier på det, men jeg synes også at det ser ut til å være ganske store individuelle forskjeller. Så jeg tror at noe som vi opplever ...
er jo at folk er mer forskjellige enn man tror. Så jeg mener jo at kostrådene, ikke nok med at de er feil, de er kanskje slik at vi egentlig, bare det å ha kostråd er egentlig en grunnleggende feil idé. Man burde kanskje rett og slett eliminere hele kostrådene, fordi at vi bør tenke langt mer individuelt. Vi er forskjellige.
Noen kan gjerne spise sånn i tråd med kostrådene, og det kan fungere alldeles utmerket. For andre er det en katastrofe og påfører dem sykdom. Ja, fordi det er jo også fokus på mengde og
i hvert fall i Gretterode, så var det å spise færrest mulig kalorier i forhold til hvor mye du bevegde deg. Det er jo det regnestykke, kalorier inn, kalorier ut. Og så skulle du spise lite og ofte, for at du ikke skulle gå på en smell og bli så sulten at du holder på å stupe og så bare binde seg innpå. Det er jo fort gjort hvis man er skrubbsulten. Men samtidig merker jeg nå at
Jeg vet jo ikke om jeg i sum spiser like mye kalorier, for det har jeg ikke regnet på, eller like lite, eller hvordan det er, men det er jo...
lettere egentlig å bare spise få måltider, og så spise ordentlig mett når man først spiser. Da kan det jo være at jeg får i meg akkurat samme mengde kalorier, men det er jo noe med hvordan man føler seg også, hvordan man har det i kroppen sin når det kommer til energinivå, overskudd og sånne ting. Helt riktig. Det er jo også slik at hvis ...
Det er en kjent studie som er gjort i Israel i samarbeid med Harvard, hvor de hadde tre grupper. Den ene gruppen skulle da spise mindre karbohydrater. De skulle holde seg start opp med å spise 20 gram karbohydrat maksimalt per dag, og de kunne ellers få lov til å spise så mye de ville. Men det var den eneste restriksjonen de da hadde.
Mens de to andre gruppene, den ene med et middelhavskosthold type og den tredje gruppen med et lav fettkosthold, de fikk beskjed om å redusere kaloriintaket til 1500 kilokalorier per dag.
De som gikk mest ned i vekt i den første perioden, det var klart de som fikk lov til å spise så mye de ville, men holdt grensen sin på 20 gram karbohydrater.
Det var også slik at kaloriintaket ble det samme i alle tre grupper, hvis jeg husker studiene riktig. De spiste like mye kalorier, men de gikk mer ned i vekt de som spiste mindre karbohydrat? Ja, og de har en veldig god nedgang i karbohydrat i vekt, særlig i begynnelsen, når de ...
men da skulle de få lov til å slippe opp igjen med mer karbohydrater etter hvert og etter min mening er det
Ikke spesielt smart, for da krysser de også oppover i vekt og har vanskelighet for å holde det. Men hvis du velger en strategi med å opprettholde et lavt inntak av karbohydrater, så flater du mer ut å holde vekten din i større grad. Og ikke nok med det, men du har jo selvfølgelig litt mindre risiko for å utvikle diabetes.
Hvis du spiser mindre sukker, så vil du normalt sett få et lavere blodsukker. Blodsukker er jo ikke bare en følge av det sukkeret man spiser. Det er også en følge av det sukkeret kroppen lager selv. For vi har vår egen sukkerfabrikk, og den sukkerfabrikken kan av og til gå alldeles løpsk.
Så det skal man jo være opps på at det ikke bare, men det er klart at når blodsukker er et problem, så hjelper det jo ikke å dytte på med mer sukker. Du skulle jo tro at man forstod det sukkerpsyke som at man manglet sukker, ut fra de rådene som gis til norske pasienter med diabetes. Ja.
Ja, så det du sier er at kostholdsrådene gir myndighetspåført sykdom? Ja, da var det den ene delen, det er diabetes, så kan vi godt ta hjertekasssykdom også. Fordi vi lever jo i den vilfarelsen at det er det fettet du spiser som fører til et høyere kolesterolnivå, og at dette leder til hjertekasssykdom. Men det er jo egentlig ikke riktig.
Et høyt kolesterolnivå viser ingen sammenheng med utviklingen av hjert- og karsykdom. Den siste undersøkelsen i Norge som har sett på sammenhengen mellom totalkolesterolnivået og hjert- og karsykdom, så vidt vi har bekjent, er det en undersøkelse oppe fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, hvor
Hvordan kvinner i særlig sett, kvinner med kolesterolnivå over 7, var de av kvinner som hadde signifikant lavest dødelighet. Og den var signifikant lavere mot de som hadde det anbefalte kolesterolnivået som skulle være under 5.
Og der er systematisk avtogene med økende kolesterolnivå. Det er helt motsatt av det som vi blir fortalt. Hvorfor? For menn er det også slik at de som har et kolesterolnivå under fem, har høyere enn de som har over.
Jeg har snakket med Asim Malhotra om dette her også. Han er jo en lege som har gått ganske hardt ut, og virker å ha ganske likt syn som deg på disse tingene. Han ser også at det ikke gir mening med tanke på forskningen, og det å skulle gi statiner også, at det å senke kolesterolet egentlig skal ha noen særlig effekt.
Det har effekt hos noen ord, men jeg kan godt komme tilbake til hva som er nyansene her. For det er den hvor Asim Malhotra kanskje er mer absolutt i at statiner ikke har noe nytte, sånn som jeg opplever han. Han sier ikke at det ikke har noe nytte, men han sier at man må vurdere fordeler og ulemper. Ja, men jeg skal gi en vurdering av det. Og så skal jeg, og grunn til at grunn til hva som etter min mening
ikke bare min mening, men altså dataene tyrer på at det er ikke det fettet du spiser, men det fettet kroppen lager selv som er problemet. Og hvis du har et overskudd av sukker i blodet, som man jo får ved å spise mye sukker, så vil det sukkeret, det må bli av et sted. For du kan ikke, i blodet ditt, så har du normalt sett bare
en halv teskje sukker. Det er ikke rare greiene. 5 gram sukker er det du har i blodet ditt. Mer enn det, det må enten lagres som glykogen,
Og det kan du gjøre litt av i muskler og litt i lever. Men det er ikke rarere greiene det heller. Og derfra så må det bli omdannet til fett. Det kan litt bli omdannet direkte inn og bli tatt opp i fettcellene. Men veldig mye blir omdannet i lever fra sukker. Slik at overskudd sukker blir i hovedsak omdannet til fett i leveren.
Og det fettet vi lager da, det er jo egentlig mettet fett. Vi lager palmolje, vi har vår egen palmoljefabrikk i leveren. Og når man da lager disse fettsyrene, palmitinsyre, så må det binde sammen med kolesterol i partikler, og det blir de såkalte partikler som ender opp i blodet som LDL-partikler.
Og det er disse partiklene som da får mye av fettsyrene i seg, som ender opp til slutt som såkalte små LDL-partikler. Og det er disse små LDL-partiklene som egentlig har vært en følge av at man har spist mye karbohydrater og omdannet det til fett. Det er disse partiklene som viser seg å ha sammenheng med utviklingen av hjert- og kalsykdommer.
Ok. Så med andre ord, det er ikke det fettet du spiser, men det er det fettet du lager for å ha overskudd av sukker.
Så det å spise mye metafett og kolesterol, det gjør ikke at kolesterolet øker, men det å spise mye sukker? Jo, det kan gjøre at kolesterolet øker. Men da får du en type kolesterol som er mer av de store og luftige partiklene som ikke har sammenheng. Ja, så det er ikke det usunne kolesterolet. Nei, det er partiklene. Kolesterolet som sånn er jo egentlig ikke noe...
usynt i seg selv. Altså partiklen, altså selve kolesterolmolekylet som kan være pakket inn i ulike typer partikler,
er jo det samme. Og det er ikke kolesterol i seg selv som er problemet. Det som er problemet, det er hvilken innpakning det har. Om det er pakket inn i partikler, om kolesterol og fettet er pakket inn i partikler som ender opp som de små LDL-partiklene,
da øker det risikoen for hjert- og kasssykdom. Har du de store LDL-partiklene, så viser ikke det sammenheng med hjert- og kasssykdom. Ja, fordi det jeg har hørt forskjell på er LDL og HDL, men det er to ulike LDL også. Riktig. Det er ikke bare to ulike. LDL-partiklene har egentlig ulike størrelser. Og
Tar man hensyn til det når man tar sånn test for å sjekke kolesterolet? Nei, nei, nei. Det tar du ikke hensyn til hvis du går til fastleger eller i det offentlige helsesystemet, så tar man ikke hensyn til dette. Jeg gjør det. Når jeg driver ved Dr. Hegsebergs klinikk, så ser vi på dette, det har vi skrevet, Sofie og jeg har skrevet, min kone, har skrevet et bok om kolesterol og sett på og synliggjort hvilken sammenheng som eksisterer her.
Og vi har brukt det å måle partikkelstørrelse har vi brukt siden 2011. Og det vi ser det er at den partikkelstørrelsen den endrer seg også ut fra hva du spiser. Så hvis man da endrer kostholdet fra å spise
Mye karbohydrater, hvor man da veldig ofte har mye av de små LDL-partiklene, så kan man flytte partikkelstørrelsen til å ha store LDL-partikler som ikke er farlige ved å spise mindre karbohydrater og mer fett. Enkelt og gøy.
Sånn sett mener jeg at de rådene som gis fra våre helsemyndigheter, det er råd om hvordan du lettere kan få hjertekalsykdom. I tillegg stimulerer det høyt inntak av karbohydrater, stimulerer insulin. Da må du ha insulin for at sukkeret skal komme inn i cellene.
Og over tid så blir disse cellene mer og mer motstandsdyktige mot insulin, for de synes at det rett og slett blir for mye av det gode. Og da kompensatorisk så stiger insulinnivået, fordi at man blir insulinresistent. Og
Når du da får en høyere stimulering av insulin, så har det en negativ innvirkning på en del andre ting. På betennelse, og det har en negativ innvirkning også i forhold til kreft, på flere forskjellige krefttyper, som er forbundet med høyt insulinnivå. Så jeg mener jo det at samlet sett, så er de rådene som gis fra norske myndigheter, river av ruskene gjerne, og det beste de gjør, det er å slutte å gi det. Så...
Så kunne vi redusere opplagt på en god del sykdom bare gjennom at de lot være å gi dem. Og innså at dette folkehendelse eksperimentet som de har holdt på med nå i 50 år, rett og slett har feilet.
Det er et gigantisk folkehelseeksperiment som har sørget for at befolkningen har blitt sykere og sykere, og det koster oss mer og mer. Så vi kunne ha redusert det helsebudsjettet vi har ganske betraktelig, egentlig bare ved å ikke gi kostholdsråd, er det det du mener? Ja. Da ville færre folk vært syke, og vi hadde ikke trengt å... Kronisk sykdom også ville kanskje blitt redusert?
Helt klart. Jeg mener jo bare det å si det at vi vet ikke om de rådene vi har gitt i 50 år har vært riktige. Så vi skal kanskje ta et skritt tilbake igjen. Er det første fornuftige man kan gjøre? Og så skal man da la helsepersonell få lov til å gi råd uten å ha strikte retningslinjer fra helsedirektorat om hvilke kostråd som man skal gi.
Fordi at nå vet veldig mange helsepersonell de kjenner på at de må gi råd som de ikke tror på. Som de vet er feil. Men vi har et helsesystem som fremstår som et autokrati. Hvor man rett og slett er redd for å si hva man mener. Man er redd for
å si til pasientene hva man mener er riktig, fordi man frykter repressalier. Så det ligger en egen selvsensur i hva man sier innenfor helsevesenet. Og det er symptomene på et autokrati. Så helsevesenet vårt fremstår for meg som et autokrati hvor man
Vi som leger, vi er jo blitt indoktrinert, og jeg tror det bare har blitt enda verre etter min tid. Og det blir forsterket gjennom retningslinjedrevet virksomhet, og har blitt nok ytterligere forsterket ved at du har fått såkalt et helseforetak, hvor den individuelle lege- eller helsearbeiders-
synspunkter og tanker får mindre og mindre plass til fordel for et system som driver det. Hvis du ikke tror på systemet, så har du et problem. Tusen takk for at dere følger med på podcasten min.
Dere er helt fantastiske og gjør det mulig for meg å fortsette å lage innhold jeg er brennende for. Hvis dere liker det dere hører og vil hjelpe meg å holde julen i gang, hadde det vært utrolig om dere kunne støtte meg med et bidrag på VIPS. Bare søk opp VIPS nummer 80 65 13 eller snakk med Silje og send en liten slant min deg.
Hver krone teller og betyr så mye. Tusen takk for at dere er med på reisen, og la oss fortsette å skape gode samtaler sammen. Jeg merket det selv som psykolog som jobbet i et av de store helseforetakene på DPS, hvor de innførte pakkeforløp.
Og der var det jo retningslinjer for alt, og det var forventning om hva slags skjema du skulle bruke til hvilket tidspunkt, og du skulle rapportere på alt i journalen, og
Jeg brukte veldig mye tid på å faglig begrunne hvorfor jeg ikke fulgte pakkeforløpet på den måten som var forventet av meg som helsepersonell. Jeg kunne gjøre individuelle vurderinger, men det ble mye mer jobb å gjøre egne vurderinger, fordi du hele tiden måtte begrunne hvorfor du ikke fulgte hva helsemyndighetene forventet at du skulle gjøre i den og den og den timen.
Fordi det ikke ga mening utenfor min helsefaglig forståelse av pasientens problemer, og ikke minst møte pasienten der de er, og ta utgangspunkt i hva de ønsker å hjelpe med. Ikke bruke masse tid på å diagnostisere alt mulig rart. Nei, jeg ønsker å snakke om dette, og jeg ønsker at du hjelper meg med dette.
ok, men du har en diagnose som jeg er nødt til å egentlig utrede, eller finne ut av om du har, og så skal jeg gi deg behandling for den diagnosen. Men så ser jo jeg også at ja, men først må vi kanskje ta det som kanskje er grunnen til at du har den diagnosen i bånd, i stedet for at du skulle følge et sånt der løp, hvor det er ganske klart og tydelig at jo, men hvis de er alvorlig deprimerte, så skal de helst begynne på en eller annen
medisin, ikke sant? Så jeg synes jo det ble veldig vanskelig faktisk å jobbe i det offentlige, fordi det ble så mye skjemer, ikke minst, utredninger, ikke minst, altså sitte der med masse sånne spørsmål og sånne ting. Men egentlig så har det jo vist deg mistillit til at... Ja, du stod ikke på meg som fagperson da. Nei, for det er jo det som ligger i disse retningslinjene. Så har man jo...
Egentlig er dette et mistillit til helsepersonells selvstendige dømmekraft. Fordi at hvis helsepersonell kan få lov til å bruke sin selvstendige dømmekraft og individuelt tilpasse selvstendighet,
sine råd til den pasienten de har foran seg, og behandle den pasienten individuelt, så har du ikke på samme måte trengt alle disse retningslinjene. Disse retningslinjene, jeg mener jo at... Det er mange som mener at det er for å hjelpe oss, da. Ja, nei. Jeg tror at det du har fått et system med retningslinjer, de er i veldig stor grad kommet fra de... De er utviklet...
via de store internasjonale legeforeningene. Da må du begynne å se på hvorhen. Når det kommer retningslinjer for kolesterolbehandling i Norge, så er det retningslinjer som da har kommet fra den europeiske hjertelegeforeningen, eller noe i den grad, sånn som noe slikt.
På samme måte kommer diabetesretningslinjer fra diabetesforeningen og så videre til de store internasjonale foreningene, som da har hatt en såkalt konsensus, en gruppe av leger som de har oppnemt til å lage retningslinjer. Så blir de retningslinjene implementert videre ned rundt omkring i ulike land.
Og disse foreningene skal fremstå som faglig uavhengige foreninger. Men det er det siste de er. De er økonomisk avhengige foreninger. Fordi at disse foreningene, de mottar store penger fra farmaceutisk industri, og
tett koblet til farmaceutisk industri. De mottar også penger ved å ha et samarbeid med farmaceutisk industri. Farmaceutisk industri har jo stort sett store utstillinger på disse kongresser og så videre, så det ligger store penger inn i dette. I tillegg har de som regel involvert i en såkalt roundtable-utstilling,
møter mellom foreningen og farmaceutisk industri om hva de kan gjøre felles for å fremme god helse. Og det er klart at de vil jo da bruke, farmaceutisk industri bruker sin anledning til da å påvirke retningslinjer til mest mulig medikamentbruk. Og det er det du ser i retningslinjene.
Jeg tror jo at den farmaceutiske industrien i stor grad er bak hele den kulturen med å utvikle retningslinjerne. Ja, men rasjonalet for norske helsemyndigheter for å ha sånne retningslinjer er vel...
at pasientenes rettigheter også, at de skal få like behandling uansett hvem de går til i landet, at det ikke skal være forskjell på det, egentlig for å sikre at alle får like gode og kvalitetssikrede helsetjenester, da.
Ja, det brukes som et argument. Men noen ganger kan det ikke nødvendigvis bli optimalt, hverken for helsevesenet eller for pasientene. Og i seg del å si at ikke for den enkelte lege eller psykolog som skal forholde seg til
noen retningslinjer hvor de mener at denne pasienten ville hatt bedre av at jeg hadde gitt noen andre råd. Ja, men så det er litt sånn at ytringsrommet for en del fagpersoner på den måten er litt sånn kneblet, det er litt lite. Ja, for eksempel, du kjenner jo Eirin Vinje. Mhm.
Hun er psykolog. Hun er psykolog i Drøbak og har også diabetes type 1.
Og hun har jo vært veldig involvert i Diabetesforbundet, men så oppdaget hun at de rådene som Diabetesforbundet kom med, de var jo hakkernes gerne. Hun hadde jo så stor nytte av å legge om kostholdet til et kosthold med lite karbohydrater, og gå med ekstremt lite karbohydrater, og fikk et fantastisk mye bedre blodsukker, og et mye lettere måte å regulere blodsukkeret sitt på. Og fortalte dette når hun holdt foredrag.
Men det passet ikke Diabetesforbundet særlig godt. Så hun ble jo kastet ut. Det var jo bare en personlig historie og fortelling utenfor hennes erfaringer. Det er hennes erfaringer som hun da formidlet. Men når hun formidlet det til
i sammenhenger og formidlet sin begeistering og at dette var nyttig for henne til andre pasienter med diabetes så ble det et problem for Diabetesforbundet så da ble hun ekskludert
og fikk ikke noe samarbeid med Diabetesforbundet videre. Og det er jo et eksempel på hvordan repressaliene fungerer i dette helsevesenet. Ja, jeg har også snakket med en lege, han har gått ut offentlig også, tror jeg, men han mistet jo faktisk jobben som fastlege, fordi
Han formidlet ting som da ikke var i tråd med helsemyndighetene. Det var kostnadsråd, og så var det noe knyttet til at han informerte om bivirkningene av koronavaksinen. Ja.
Så det var jo, ja, det skjer jo det også. Det er ikke bare sånne indirekte repressalier, det er jo noen ganger man faktisk... Ganske direkte repressalier også. Ja, og så har du det at hvis du har et vikariat for eksempel, så er det ikke sikkert at det blir forlenget, og det er jo ikke sikkert de forklarer akkurat hvorfor det ikke ble det. Nei, nei, nei, det var bare det at det var ikke mulig å få til. Ikke sant? Så...
Det gjør jo at du får en kultur hvor du driver selvsensur. For det er klart at du skal ikke ha så mange av sånne eksempler som folk vet om før selvsensuren er der.
Nei, fordi det kan ha store konsekvenser, spesielt hvis du har familieansvar og sånne ting. Ja, hvem tør det da? Nei, så det er jo stort sett egentlig en del pensjonister som tør å gå ut og si hva de mener. Fordi da har det ikke så store konsekvenser økonomisk. Det er helt riktig. Og så tenker jeg jo at mange av de har jo også masse kunnskap og erfaring som man bør lytte til. Jeg har jo hatt...
Jan Rå som gjester, hvor han snakker om tarmhelse og de tingene der, som går litt imot hva folk flest vet. Jo, vi kan godt komme inn på tarmhelsen etterpå, men jeg tenkte at vi skulle også ta en liten snartur, når vi er litt på systemnivå, så er vi jo i Velferd og Innovasjonspartiet,
Vi mener jo at helseforetakene har vært en katastrofe, innretningen de. Grunnen til at man laget disse helseforetakene, hva var det egentlig? Jo, det var jo fordi at politikerne hver høst møtte fylkespolitikerne som kom og sa at disse fylkessykehusene deres, de gikk med underskudd. Så de måtte få hjelp til å få en ekstra bevilgning fra staten.
Hver høst var det en bønn fra fylkespolitikerne om mer penger, og dette synes stortingspolitikerne var en uting, at de måtte bevilge ekstra penger. Da tok de heller å endre et eierskapet, slik at det var ikke lenger fylkene som eide sykehusene, men sykehusene ble flyttet til staten, og staten laget såkalt helseforetak,
etter modell av aksjeloven. Så dette er jo egentlig, det er laget som at det skal være et selskap som i prinsippet da, som et aksjeselskap, så er det jo bunnlinjen som teller. Her er det bare poenget at bunnlinjen ikke står at du skal ikke gå negativt ut, men det er økonomi som styrer det. Så det viktigste i et helseforetak er jo ikke om du behandler
og sørge for at folk blir friske. Det viktigste er at du holder budsjettet, og at du ikke går i underskudd. Så det er det viktigste, så vidt det lille har vært inne og sett på noen styremøter, referater, så synes jeg at det er det som fremstår som det viktigste. Og der har man jo også slik at nå, nå...
Man snakker om når vestere driver og utfordrer ventelistene. Så skal man jo huske at ventelistene blir ofte beskrevet som ådrereserve i en sånn sammenheng. Det er kjekt å ha. Man skal jo ha inntekter, og det er jo kjekt å ha noen å ha ådrereserver. Men tror du at sykehusene er motiverte av det?
Spørsmålet er sykehusene, hvem snakker du om da? Ja, ledelsen tenker jeg kanskje mest på. Jo lenger opp du kommer, jo mer er det et spørsmål om økonomi. Det er det de blir målt på.
Ja, det blir ikke målt på kvalitet i hvert fall. Nei, det blir ikke målt på om folk blir friske. Og jeg kan komme tilbake igjen til det, for det er en ganske interessant liten sak her, når vi kommer til MUPS. Ja, medisinsk uforklaring.
Ja, medisinsk uforklarte plager og symptomer. Vi skal komme til det. Men det som... Hvordan ligger vi tidsmessig an her? Har vi kontroll? Vi har 40 minutter igjen, kanskje, hvis vi skal holde oss inne for to timer. Ja, men den er gøy. Så har vi... Men helseforetakene, hele businessmodellen, for å si det sånn, er jo en...
er jo basert på egentlig å tjene penger. Altså du lager en modell som egentlig er pengestyrt, mens den i stor grad skulle vært styrt etter andre faktorer enn det. Det er klart at du må tenke penger også, men du skal tenke helse først.
Jeg tenker at den organiseringen som nå er, er grunnleggende feil, og du bruker for mye ressurser på å styre pengestrømmen. Nå har du jo mange lag med direktører i helseforetakene før du kommer til ...
før du kommer ned til folk som er på gulvet og arbeider med pasientene. Det minner meg om da min far som var overlege på barneklinikken på Haukeland han fortalte at når han som da hadde ansvaret for bemanningen av legerne trengte en ekstra lege så tok han en tur bort til direktøren og så ble de enige.
Det var den gangen ting var enkelt og gøyt. Sånn fremstår jo ikke organiseringen av helsevesenet i dag. Der virker det jo som at det er et langt veien mellom
en direktør på toppen og de som sitter med et klinisk ansvar er veldig mye lengre. Ja, og det er et voldsomt byråkrati. Ja, det er gøy å lage, men jeg tror at det driver, det er et byråkrati som sørger for ansvarsfra skrivelsen. Altså, vi har fått systemet som fremmer ansvarsfra skrivelse. Politikerne, ikke sant, de vil jo ikke ha ansvaret for ansvaret
økonomien til sykehusene på slutten av året. Og derfor så laget de et system som gjorde at de slapp å møte kravene fra befolkningen på slutten av året. De laget et system som gjorde at det ble en barriere mellom folket og politikerne. De laget helseforetakene.
Det er en måte å systematisere ansvarsforskrivelsen på. Og det samme skjer da at de lagene du får av direktører, det er også at de kommer lengre og lengre vekk fra pasientene, slik at du får en slags form for den måte å utvikle ansvarsforskrivelsen på ved å lage flere og flere slike lag.
Det samme har du jo nå, du har jo også at hvis du får nye medisiner, ikke sant, altså sånn som kommer, og du har et såkalt beslutningsforum som skal ta valg om du skal, om Norge skal betale for disse nye medisinene.
Før var dette noe Stortinget måtte vite. Men også her har Stortinget gjort den fantastiske øvelsen med ansvarsfra skrivelse. De har flyttet dette over til direktørene i helseforetakene. Direktørene i helseforetakene må egentlig vurdere hvilken konsekvens det har for deres budsjett på sykehuset om de innfører et nytt legemiddel eller ikke.
Så deres begrensning ligger jo i budsjettet. Som politikerne egentlig allerede har gitt dem. Men det er den siden av saken. Men det fremstår da som ikke at det er politikerne som sier nei, men det fremstår som at det er helseforetakene. Ja.
Så hvis dere kommer til... Så vil vi gjøre noen ting med helseforetakene. Vi tror jo også at man... For det første så vil vi reversere, altså få helseforetakene inn i en mer forvaltningsmessig organisasjon og få vekk dette aksjeselskapssystemet. Vi tror også at vi må få...
inn på et system, fordi at det vi har fått er jo et system
Et svarte perspill som er mellom kommune og helseforetak, hvor pasientene blir sendt ut alt for tidlig, og uten at det er ressurser i det kommunale systemet. Vi tror at alt sammen skal inn på ett nivå, men vi tror at det nivået skal være fylke. Vi tror at et fylkesnivå er faktisk det som er det mest fornuftige nivået, som er et stort nok nivå, men lite nok.
til at du får en god styring og en lokal styring på helsevesenet. Og det vil også gjøre at man har mer nytte av forebygging. Da vil det være et system hvor systemet som sånn samlet sett har nytte.
av å drive med forebyggende tiltak. I dag er det jo ingen som har nytt av det. Nei, du ser jo ikke på budsjettene om folk ikke blir syke på et eller annet vis. Folk blir jo sykere og sykere og sykere, så det å bruke penger på forebygging, det er jo ikke lønnsomt. Nei, for sykehusene er det jo i hvert fall ikke lønnsomt. Da tjener du jo ikke noen penger. Sykehusene må jo tjene penger. De er jo tvunget til å tjene penger.
Hele systemet er jo laget opp til det. Fastlegerne, kjære deg, som fastlege, hvis du hadde bare friske pasienter, du hadde jo gått konkurs. Jo, men de er jo overarbeidet, så de hadde vel kanskje vært veldig glad om folk faktisk ble friskere, tror du ikke det? Ja, både ja og nei. På ene siden så...
Vil jeg jo tro det på en annen side, så har de et system som stimulerer til i større grad å holde folk syke enn å holde folk friske. Men jeg tror også at det at fastleger har veldig dårlig tid gjør at pasientene ikke blir friskere, fordi da er det mye lettere å skrive ut medisiner enn å bruke tid på ...
forebyggende ting da, som fastlegen hvis fastlegen hadde hatt bedre tid så tror jeg faktisk de ville gitt bedre tjenester også. Ja, men fastlegen vil det. Hvis du har lagret et system hvor insentivene blir riktig altså, hvis det er det du blir premiert for. Hvis faktisk folk blir friske og ikke er kronisk syke og går på masse medisiner. Ja.
Hvis det ble premiert for at du gjorde deg helt frisk, du fikk gjort noe med årsaken til alle disse symptomene, og ikke bare drive symptombehandling, så ville det vært bedre for alle. Ja, og det ville vært mer meningsfylt for fastleggene. Så jeg er overbevist om at fastleggene egentlig ønsker det, men det er spissformulert. Så har vi et system hvor alle sammen tjener på at folk er syke. Altså det er det man tjener penger på.
både hos fastlegerne og på sykehusene og i særdeleshet hos farmaceutiske selskaper som jo lever av at
Jo flere medikamenter man bruker i lengre tid, jo bedre er det for profitten. Sånn er det jo, klart det. Sånn er det. Derfor blir retningslinjene sånn sett regulert til at du øker forbruket av legemidler. Jeg gikk inn på og så på legemiddelstatistikk her nå for ikke så veldig lenge siden, og bare så for personer som tok ut...
alle 60-åringer, og så på hvordan det var med endringen av legemiddelbruk. Og den er dobblet i løpet av 20 år. Altså, den gjennomsnittlige brukte, de som var aldersgruppen mellom 60 og 70, de brukte vel 1,6 medikamenter daglig
for 20 år siden, og nå er det mer enn dobbelt. Det er jo et tegn på at folk er sykere. Ja, det er et tegn på at folk er sykere, og det er i hvert fall et tegn på at folk bruker mer medikamenter. Så du kan si at, jeg tror det er et tegn på både økt sykelighet, men også en økt medikalisering. Og dilemma blir jo også at jo mer medikamenter du bruker, når gjennomsnittet er 3,1 eller annet, så er det klart at det er noen som bruker veldig mye mer av det.
Og du får et problem ved at jo flere medikamenter du bruker samtidig, jo større risiko har du for at du får bivirkninger. Fordi at du har interaksjoner, altså det at et legemiddel påvirker hverandre. Og jo flere du har,
Og jo mer svekket man blir, jo større risiko har man for at legemiddelene skaper både bivirkninger og død. Og det regnes jo for en av de viktigste dødsårsakene. Altså, er det den tredje eller fjerde? Jeg tror det er tredje dødsårsakene. Ja, det er jo litt uenighet knyttet til det, fordi alzheimer alhotra sa også det i podcasten min, og det er en del som mener at det er feil. Det kommer an på hvordan man henter statistikken sin fra. Ja.
Du kan si at det er omdiskutert, men det er de som påstår at det er tredje-fjerde dødsårsak. Her er også problemet at dette er jo ikke noe man snakker så høyt om. Det er dårlig registrering når man har vært inne og sett på dette. Hva var inne på...
på A-hus for en del år tilbake og laget en studie, du gjorde det tror jeg, og som hvor man så hvor hyppig det var å
av bivirkninger fra legemidler som var knyttet til åsak til innleggelse. Og det var et påfallende høyt tall. Jeg mener at det var i underkant av 10%. Jeg så også nå, jeg så bare en overskrift et sted, om noen som hadde gjort en registrering av pasienter som var sendt ut fra sykehus. Og at det var en veldig høy, veldig mange som da
er sendt ut fra sykehus med feil legemiddelliste. Så legemiddelisten når de blir sendt ut er ikke riktig. Så her er det store potensialer for at ting går galt når du har pasienter med mange legemidler. Og veldig mange av de som er inne på sykehus nå, de har ikke bare ett eller to legemidler der de blir sendt ut, de har mange.
og dette skaper bare en dilemma i dette er at det også skaper en økt sykelighet og økt grunn til at man kommer tilbake igjen med ny innleggelse og her må man rett og slett ta et pust i bakken og så må man rett og slett stille seg spørsmål om gjør man ting smart, kan man gjøre ting annerledes og det er jeg helt sikker på man kan og derfor
er det at jeg ønsker meg mulighet til å påvirke det politiske systemet. Ja, for det har mye å si, høres det ut som. Og så er det jo sånn at det jeg har sett, i hvert fall innen psykisk helse, det er jo en del innen psykiatri, som er alvorlig psykisk syke, som går på veldig mange ulike medikamenter. Og det interessante er jo at disse medikamentene har en del bivirkninger, og så får man nye medikamenter
bivirkningene. Ja, ja, men det er jo det beste medikamentet i farmaceutisk industri, det er jo det medikamentet som du trenger livslangt, og som samtidig gir bivirkninger som du må behandle med enda mer medisiner. Så det er jo noen som går på en sånn cocktail, og som har gått av den og blitt friskere enn det har vært noen gang, fordi mye av de psykiske symptomen også var jo da resultat av selvmord.
av medikamentet. Så det er helt riktig. Men hvis vi skal gå litt videre her, for du snakker jo om mups. Vi skal snakke om mups. Det er medisinsk uforklarte plager og symptomer. Hva er det for noe? Det er en ungdom som har det. Ja, men det er mange som har det. Poenget er at, hva er det for noe?
Det er alt fra type irritabel tam, til fibromyalgi, til kronisk tretthet, til lettere psykiske plager, og omfatte hodepine, migrene, altså alt dette her som ligger her, som er symptomer, plager, uten at du egentlig har noen god forklaring på hva det er for noe. Endometriose tror jeg også jeg ville putte inn i den biten der. Og
Og dette her, 70% av de som blir uføretrygget har MUPS-diagnoser som grunnlag for å bli uføretrygget. Det dreier seg altså, vi snakker her om størrelsesåden 180-200 milliarder kroner i året går til ytelser fordi
at personene har medisinsk uforklarte plager og symptomer. Dette har jo da vært utredet i helsevesenet. Men helsevesenet har jo altså da
der og sier at ok, du har irritabeltarmssyndrom, du har fibromyalgi, du har en utmatighet. Kronos er det også en sånn? Nei, kronos er ikke helt i den gaten, for kronos er en betennelsestarmssykdom, hvor de da er
I realiteten vil de definere, så dem vil du få en oppfølging og en behandling for. Men de andre tingene, mupsene, de har du egentlig da for... Det er ikke noen behandling for det? Nei, det er ikke noen behandling for det. Slik at du får egentlig ikke noen behandling videre, du får bare klappe på skuldrene og si at dette må du leve med. Men dilemmaen er jo at det at helsevesenet ikke kan hjelpe ved disse tilstandene,
koster samfunnet 200 milliarder kroner. Det er en tiende del av statsbudsjettet. Ikke nok med det at det koster ytelse, men de kunne jo kanskje ha jobbet hvis de hadde fått hjelp. Så hvorfor greier vi ikke å prøve å tenke annerledes? Da kommer vi til den neste delen av disse myndighetspåførte sykdommene. Min erfaring er at veldig mye av dette henger sammen med irritabel tann.
Sofie og jeg har kommet med en bok slutten av september eller noe sånt om irritabel tam og at det henger sammen med veldig mye annet. Har du en irritabel tam, så har du veldig ofte andre mupser. Andre plager. Fordi at grunnen til...
På Levisenberg for noen år siden gjorde de en studie som viste sammenhengen mellom irritabel tam, fibromyalgi og utmatelse. Og de sier at disse tre tingene henger veldig tett sammen, er konklusjonen. Og de stiller spørsmål om dette her er en egentlig matindusert triade. Henger dette sammen med hva vi spiser? Og vi mener jo at irritabel tam henger sammen med hva vi spiser. Øh...
Det er kjent. Noen får søljakia gluten, ikke sant? Eh...
Det kan jo være noe genetisk også der da, når det kommer til psykiatri, er ikke det ganske genetisk? Absolutt, men noen får det, ikke sant? Men de har da sin genetiske predisposisjon. De må ha en genetisk predisposisjon, og så er det gluten, men det er sannsynligvis et eller annet til, som gjør at plutselig blir det skrudd på, slik at de ikke tåler gluten, uten at vi vet akkurat hva det er. Men,
Da er det jo slik at de blir friske hvis du tar bort gluten. Men så har vi jo de som ikke får søliaki, men de har en ikke-søliakisk glutenintoleranse. Altså at de tåler ikke gluten, men de får ikke en per definisjon søliaki. Men de kan få en del andre tilstander.
Vi ser at det kan være associert med både fibromyalgi, tretthet, ulike typer betennelser i kroppen. Vi ser det samme også i forhold til melkeprotein, hvor noen ikke tåler melkeprotein. Det kan også være andre matproteiner, men de to er i særdeleshet de vi vet godt om.
Det vi ser er at hvis tamen blir irritert, så vil det resultere i at bindingen mellom cellene i tamveggen, der du har såkalt tight junctions, hvor det ikke skal komme noe inn mellom cellene, de utvider.
tight junctions blir åpnet. Så normalt sett, når du får et protein som gluten eller melkeprotein, når det kommer ned i tamen, så skal det bli delt opp i sine enkle små byggestener, aminosyrer. Og så skal en og en aminosyre bli tatt opp av spesialmekanismer i celleveggen. Hvis du tenker deg at cellene ligger tett inn til hverandre, så har vi spesialmekanismer i celleveggen som tar inn en og en aminosyre,
Og så blir dette sendt videre som en og en aminosyre inn i blodet, og da er dette kroppens byggestener fungerer alldeles utmerket helt normalt. Men hvis da tamen blir irritert, så kan mellomrommet mellom cellene bli utvidet, og så kan en kjede av disse aminosyrene, før den er blitt brutt ned skikkelig, ta snarveien mellom cellene og inn i blodbanen, og dannet.
Da kan vi gjenfinne det ved at man tisser ut, slik at vi kan måle om vi da har hatt deler av gluten eller deler av melkeprotein i blodet.
Er det det man kaller lektarm? Korrekt. Nå er vi inne på det som heter lektarm. Og det som også vi ser da, at når disse delene av melkeprotein og gluten har kommet inn i sirkulasjonen, så kan de være med på å sette i gang betennelser rundt omkring i kroppen. Vi ser det associert mot autoimmunsykdom. Vi ser også at disse delene av, de er såkalt opioidepeptider, morfinlignende.
De er også i stand til å krysse blod-hjerne-barrieren i litt ulik grad hos noen er mer sårbare enn andre. Gjerne etter at man har hatt en eller annen virusinfeksjon. Jeg tror for eksempel at det å ha vært gjennom covid og også ha blitt vaksinert og ikke tålt vaksinen av covid kan ha vært med på å påvirke blod-hjerne-barrieren og gjøre at man er blitt mer sårbar for disse matproteinene. De er assosiert med
Nedstemthet, depresjon, tretthet. De er associert med ulike typer av psykiske symptomer. De har også vært associert med både bipolar sykdom og skizofreni.
Man ser at det å gjøre kostendringer har vært viktig, ikke bare ved de lettere psykiske plager, men man ser til og med ved bipolarsykdom og skizofreni at man har hatt stor effekt å greie seg uten medikamenter ved å...
Kutte ut disse matproteinene, i tillegg har man som regel også gått ketogent, det vil si svært lavt på karbohydrater, og at det er medvirkende til psykisk god helse.
Det er jeg ikke klar over. Det er forskningen vi gjerne ser på. Ja, det finnes flere. Du har en som heter, kan se på, søke opp i en campel, og der er en ved Harvard,
Nå stod det litt stille. Vi kan legge det til under som er fransk. Han er en som har skrevet en veldig interessant bok om dette, slik at her er det stor utvikling. Man skal jo også huske på at et ketogent kosthold har jobbet i 100 år, blitt brukt ved...
epilepsi. Det er de samme medikamentene som du bruker, det er mye av de samme medikamentene som man bruker ved epilepsi, som man bruker for eksempel ved bipolasykdom. Så her er det jo en assosiasjon. Ja, interessant. Og hvis man da kan greie seg med kosthold,
Jeg tenker jo ikke at man må bruke bare kosthold. Jeg tenker jo at kosthold kan, tenk kosthold komplementært i veldig mange tilstander. Ja, man snakker jo om det også, et ketogent kosthold når man har kreft for eksempel, at det kan være veldig viktige bidragsyter til at man heles og blir friskere samtidig som man går i kreftbehandling. Ja, så jeg vil absolutt anbefale det komplementært.
så er det klart at det har nok betydning det er sikkert forskjell på hvilken type kreft man har og så videre så her er det masse individuelt som vi ikke vet men jeg savner at mine kolleger er litt mer nysgjerrige når de ser pasienter som da blir friske av å gjøre ting som
er utenfor deres, for boken for å si det sånn, så bør de egentlig bli interessert og nysgjerrige i stedet for å bli sinte og avvisende. For det er det pasientene forteller. Og da har vi et helsevesen som har noen holdninger som er grunnleggende feil. Altså, her må det røskes opp
Det er også en grunn til å gå inn i politikken. Ja, og stemme på dere, så dere kan røske litt opp i helsepolitikken. Da skal du tenke på det at i dag har vi jo alle de politiske partiene på Stortinget. Alle av disse sier jo at de mener kostrådene ikke har påført
befolkningens sykdom. Mens vi sier at de har påført. Det kan man gå inn og ta testen i valgomaten til NRK. Da vil man se hvordan partiene har svart på akkurat dette spørsmålet. For der ligger det inne. Og poenget da er at hvis alle partiene på Stortinget egentlig er enige om
at kostrådene er fantastiske og gir befolkningen bedre helse, så trenger de noen som kommer og sier det motsatte og utfordrer dem. I dag er det ingen som utfordrer. Og da får du heller ingen, du skaper ingen forandring hvis ingen utfordrer. Nei, og det er det som er litt skummelt, synes jeg, fordi innen veldig mange temaer
så er hele Stortinget enig. Det er helt riktig. Det gir jo ikke mening. Det gir virkelig ikke mening at alle skal være helt enige. Da er det jo noen som ikke tenker eller forholder seg til ting eller er nysgjerrig. Det vil si at det du har på Stortinget i dag, det er ingen opposisjon.
Det du har, du har kun en slags posisjon som flytter makten litt frem og tilbake, men den reelle opposisjonen, den er på utsiden av Stortinget. Skal man få påvirke til endring, så er det ikke å stemme på dagens Stortingspartiet. Da må man stemme på noen andre som har lyst til å røske opp litt, som har lyst til å stille spørsmål, som vil utfordre. Fordi at
Jeg tror ikke at kostholdspolitikken i dette landet kommer til å endre seg uten at man står og utfordrer stortingspolitikerne på talerstolen. Nå er det byråkratene som har fått lov til å bestemme, og politikerne på Stortinget er veldig komfortable med ansvarsfra skrivelsen.
Så lenge de kan flytte ansvaret fra seg og inn i helseforetakene, eller flytte ansvaret inn i byråkratiet, og selv bare være galjonsfigurer, og fremstår ofte som prestitalspersoner for departementet, så
er de godt fornøyd og det og jeg synes at da har vi rett og slett valgt feil politikere
Når inkompetanse er... Statsrådene har jo ikke nødvendigvis kompetanse på det de er statsråder for. De hopper rundt fra det ene departementet til det andre. Hvordan kan de utfordre byråkratiet når de ikke er kompetente? Du må ha en viss grad av kompetanse innenfor fagfeltet for å kunne utfordre byråkratiet. Og det mangler de. Nå er det rett og slett en...
Det virker som at det er en kvalitet i seg selv å være inkompetent. Og det mener jeg at vi faktisk ikke kan ha det slik.
Nei, det må vi stemme inn deg til, helseminister. Det er klart. Så bra. Det er strålende. Men har dere noe politikk på noe annet enn helse? Hva mener dere? Vi er jo veldig skeptiske til overnasjonale politikk.
for å si det slik. Ja, sånn som Verdens helseorganisasjon for eksempel? Blant annet Verdens helseorganisasjon, som jo...
For det første må man stille spørsmål om hvordan den er finansiert. Det å gi makt til Verdens helseorganisasjon er en veldig tvilsom øvelse. Det er det våre myndigheter holder på med. Jeg kan ikke skjønne at de kan gjøre dette. Dette er jo et typisk ting som burde vært fremlagt til folkeavstemning. I det du avgir makt fra nasjonen.
til andre overnasjonale enheter, så er dette noe som befolkningen skulle få lov til å ha en seip om. Ja, er det ikke i strid med grunnloven egentlig? Jeg synes det er i strid med grunnloven, og så er det jo noen som mener at vårt EU-medlemskap, eller EUS-medlemskap for å si det slik, er i strid med grunnloven. Og det er jo litt interessant at folk...
Jeg stemte jo egentlig for i 1994, det er ikke det. Da har jo endret seg litt innholdet. Innholdet har endret seg siden den gangen, og jeg mener det har gått i en feil retning. Og
fått en overstyring så er det jo litt pussy at folk stemte nei til EU men så fikk man da en ordning hvor man blir med i EU uten stemmerett og at politikerne greier å få det til
Godt jobba. Da har du egentlig lyttet veldig til folket. Nei, ikke akkurat. Det er egentlig et paradoks. Egentlig burde jo den EØS-avdelingen
vært fremlagt til folkeavstemning. Fordi det du da gjør er jo å lage en avtale hvor du i praksis sørger for at vi skal så godt som være EU-medlem. Vi skal innføre alle direktivene til EU. Så vi skal ha alle lover og regler som EU har. Men vi skal ikke ha stemmerett. Så hvordan du da greier å få det til og at
De fikk det jo til å høse ut som noe av en handelsavtale, at det skulle være veldig hensiktsmessig for folk flest. Nemlig, men det er jo ikke bare en handelsavtale når vi skal innføre alle mulige EU-direktiver. Nei, nei, overhovedet ikke. Så det har jo blitt lurt.
Jeg føler det at her er det kanskje grunn til å tenke seg om, og kanskje vi skal ta et skritt tilbake igjen og tenke hva som er hensiktsmessig for Norge. Slik som avtalen er i dag, så kan ikke jeg skjønne at dette er hensiktsmessig. Så jeg vil jo tenke at dette er noe som skal reforhandles, men for å reforhandles må du si opp avtalen. Ja.
Vi i generasjonspartiet er enige med deg i. Jeg tenker kanskje at vi er ved veis ende nå. Er det noe mer du har lyst til å si? Vi har snakket om veldig mye. Hvis man lurer på hva vi står for, så søker opp Vi-partiet, V-i-partiet,
forkortet VIP, som jo selvfølgelig andre kan tenke noe annet om. Det er helt i orden. Men søk opp oss, og så vil du se vår politikk der. Vi kommer stadig med nye ting som kommer ut, og arbeidet får trødent og
med stor inspirasjon for å påvirke vårt samfunn til et friskere samfunn. Vår visjon er et friskere Norge, og et friskere Norge er ikke bare en friskere befolkning, men det er rett og slett også et samfunn som har noen kvaliteter som gjør at det er friskere, blant annet dette med ytringsfrihet,
Og der kunne vi fortsatt et godt stykke til, men det skal vi la være. Det er mye vi kunne snakket om når det kommer til selvforsyning, kortreismat og alle de tingene. Der er vi jo veldig enige. Det er veldig mye vi er enige om. Og akkurat det problemet med at det er en stor overlapp mellom mange av partiene som er utenfor Stortinget, er jo noe som vi
også kunne snakket om. Etter forrige valg hvor jeg da var leder for helsepartiet, altså forrige stortingsvalg, så så jeg det at
veldig mange, flere partier. Vi hadde overlappende, vi var sterkere på visse ulike områder, men det var stort sett når folk fra INP den gangen, det INP som var da, og som jeg ikke mener er det samme som i dag, og
Da helsepartiet sto på stand, så opplevde de at de kommuniserte veldig godt, og de opplevde at vi burde jo vært ett parti. Og det førte jo til denne prosessen hvor jeg samlet flere partier i etterkant av stor forrige partiet.
og prøvde å få til en sammenslåingsprosess. Jeg trodde jo at det var mulig å kunne slå sammen mange flere partier, fordi det er såpass stor overlapp. Og at man da hadde hatt sjansen til å komme på Stortinget. Fordi at man kommer ikke på Stortinget hvis vi er veldig mange små partier. Da blir alle sammen for små. Men det er...
Det er noen som snakker om et listesamarbeid, at vi kunne vært våre ulike partier, men stått på samme liste. Men det er for sent å gjøre noe med det nå. Det er også for sent, men det som er kluet her, er jo at
Hvis vi skulle gjort noe, så måtte det være rent strategisk, og så støtte hverandre på at en kommer inn fra et sted, en fra et annet sted. Du så at for eksempel Irene Oiala med pasientfokus i Finnmark, hun kom inn med 5000 stemmer fra Finnmark.
Vi hadde flere stemmer i helsepartiet ved forrige stortingsvalg. Det er fordelt over flere fylker da? Korrekt, ikke sant? For det er delt over flere fylker, og veldig mange hadde jo mange flere stemmer enn pasientfokus, men de er fordelt på andre steder. Og det vi har for en situasjon hvor hos stortingspartiene
har trukket opp stigen. Før måtte du ha 5000 underskrifter for å starte et parti. Nå må du ha 1% av alle stemmerettigere, og vi snakker om bortimot 40 000 stemmer, eller 40 000 underskrifter. Ja, det er helt rart. Og så har du da, i tillegg så var du da diskutert sperregrensen,
I Danmark for eksempel har man en sperregrense på 2%. I Nederland har du vel ikke sperregrenser i det hele tatt. Hvis du da går til Norge som var med 4%, så var det jo da stortingspolitikere som ønsket å øke grensen til 5%.
Det man da gjør, det er at man sørger for at store deler av befolkningen ikke har stemmerett. Eller, de har stemmerett, men du har ikke noen innflydelse. Din stemme teller ikke. Fordi at Stortinget har sørget for at du...
at din stemme ikke får et mandat, for å si det sånn. Mens hadde du hatt en lavere terskel på utjevningen, så hadde du hatt en større mulighet til at du fikk innflytelse fra alle borgerne i landet. Og det mener jeg at dette er jo egentlig, demokratiet gjør jo at man burde sørge for at flere fikk innflytelse.
At du får opp flere tanker, flere muligheter, flere innspill. Og jeg tenker at det har vært nyttig for Stortinget og for befolkningen. For eksempel med en sperregrense på 4%, så kan du da risikere at 150 000 velgere
egentlig, eller i praksis 120 000, fordi at alle stemmer ikke, av 120 000 av de som stemmer, egentlig har stemt på noe som ikke gir noen stemme. Og hvis du da har flere slike rundt omkring, så får du jo da at det er mange som egentlig ikke får innflytelse.
Ja, men jeg tenker jo det at hvis veldig mange tenker at nei, jeg får ikke innflytelse hvis jeg stemmer på et av småpartiene, så vil jo konsekvensen være at ingen stemmer på småpartiene. Så jeg tenker at hvis da alle de som egentlig kunne tenke seg å stemme på et av småpartiene faktisk stemmer på oss, så vil de jo få innflytelse, for da kommer vi over sperregrensen. Så dere må ikke tenke at dere ikke har en stemme, dere må få flere til å stemme på de utfordre partiene. Det er helt riktig. Og der hvor jeg tror jeg har en sjanse,
Det er Akershus. Det er der jeg tror jeg har en sjanse. Så, yep, Silje. Jeg har stått på liste i Akershus med en tre-generasjonsparti. Men det er der jeg tror jeg har en sjanse. Jeg trenger 13 000 stemmer i Akershus. Får jeg det, så er jeg inne. Og det er det som skal til for å utfordre. Ja.
Og jeg tror absolutt at også er det en ting som velgerne glemmer. Velgerne glemmer at samtidig som de putter en stemmeseddel i boksen, så går det også penger til partiet. Og skal partiene overleve
Så man skal tenke faktisk også at det ligger et element, ikke bare av at man stemmer på det man mener, men
Hvis man mener det og ønsker å støtte videre støtte til det prosjektet, så betyr det også at man putter penger på til det partiet. Fordi det er stemmestøtte. I år er det vel den 117 000 per stemme som var i 2021. Det vil si at du kan regne med at du samtidig putter inn 500 kroner
i stemmesedlen på de partiene du støtter. Ja, så da kan det hjelpe partiene videre til neste valg også? Nemlig. Eller til kommunevalget? Ja, både til kommunevalget og til neste stortingsvalg. Altså det er klart at...
Det har noen ting med at hvis du ønsker å påvirke fremtiden, så må du også tenke at det er en måte å støtte partiene på, støtte den måten å tenke på. Alternativt, så hvis du da stemmer på et stortingsparti, så gir du penger til stortingspartiet. Så enkelt er det. Ja, nei, men så bra. Ja.
Jeg tenker jo det at vi må få nye tanker inn på Stortinget. Det er derfor jeg også ønsker å invitere alle mine konkurrenter, egentlig, når det kommer til Stortingsvalget. Men jeg tenker jo også at...
Tenk da om vi kunne samarbeide også på Stortinget, at du og Gyda kunne ha sørget for en bedre helsepolitikk. Mest sannsynlig kommer vi inn på direkte mandat via Bergen, og så kanskje du kommer inn på direkte mandat via Akershus, og så har vi en god greie når vi kommer inn på Stortinget alle sammen. Ja.
Hvis man først kommer inn, så kan man også bevise litt mer hva man står for og hvem man er, slik at flere blir kjent med utfordrerpartiene, slik at man får mer innflytelse i neste runde. For jeg tenker at dette er viktig, og jeg tror faktisk at demokratiet vårt, jeg vet ikke om det holder til neste valg,
Jeg ser litt sånn dystert på fremtiden, for å være helt ærlig. Jeg har veldig troen på utfordrepartiene, og få mange utfordrepartiene inn på Stortinget nå, slik at vi kan redde demokratiet vårt. Saken er den at det du har sett over tid her, at du har fått stadig flere utfordrepartier, er et uttrykk for misnøye med Stortingspartiene.
Det er ikke noen annen måte å tolke det på. Samtidig som at befolkningen da begynner å ha mindre og mindre tillit til våre stortingspolitikere, så har da våre stortingspolitikere vist at de har mindre og mindre tillit til sine velgere ved å gjøre det vanskeligere og vanskeligere å opprette nye partier.
altså det at du da lager en grense som gjør at du må ha 40 000 underskrifter for å starte et nytt parti gjør det vanskeligere. Beholde sperregrensen og i tillegg så har du da sørget for at du ikke får lov til lenger å stryke kandidater eller å gi tilleggstemme til kandidater på listene. Du får ikke lov til å gjøre noen ting på listene. Og når du da
I motsetning til for eksempel i Danmark, hvor du får lov til å stille som uavhengig kandidat, ikke kan stille som uavhengig kandidat, så har du et system hvor det er partiene som styrer valget. Du har egentlig veldig liten innflydelse. Det er...
Det er et demokratisk problem. Det er et betydelig demokratisk problem, og våre stortingspolitikere har gjennom loven som ble gjeldende fra 2024 begrenset det demokratiske rommet. De har egentlig...
vist at de ikke har tillit til velgerne. Og det bør faktisk velgerne tenke grunnig over, for det er alvorlig. Ja, enig. Jeg tror nok det må bli siste ord for i dag.
Takk for nå. Det har vært veldig hyggelig å være her, Silje. Veldig spennende. Vi kunne ha fortsatt lenger. Vi kunne snakket i tv-spis, men tusen takk for at du ville komme til å snakke med Silje. Takk.