‹ Tilbake til podkaster ‹ Snakk med Silje

10.3.2026

Svar til Ole Jacob Madsen: Empatisk lytting er ikke farlig – sensur og ensretting truer demokratiet

Silje svarer Ole Jacob Madsen som kritiserte podcasten hennes i Morgenbladet. Hun forsvarer empatisk lytting, gjester som Veronika Oderud og Hans Rustad, og kritiserer medienes sensur, klimaangst og ensretting som truer demokratiet.

Transkript

Ole Jakob Madsen, professor i psykologi og fast kommentator i Morgenbladet, har skrevet en lang kommentar der han angriper min podcast Snakk med Silje for å slippe til gjester som Veronica Ordru og Hans Rustad. Madsen har tatt seg brye med å si to av nesten 100 episoder og konkludert med at jeg sprer konspirasjonsteorier. Madsen poengterer at empatisk lytting fungerer dårlig som metode for å skille sanne konspirasjoner fra farlige fiksjoner. Men å skille på disse tingene er heller ikke min intensjon med samtalene. Det er en vanlig misforståelse å forvente at jeg som podcast-vartinne skal opptre som en slags konfronterende revolver-journalist. I min podcast lar jeg gjestene mine snakke ut slik at lytterne og seerne kan danne seg sin oppfatning av budskapet. Veronika Ordru mener at hun er utsatt for et justismord og ønsker en gjenopptakelse av saken. Jeg mener det er legitimt å høre hennes argumenter uten å utsette henne for nok et kryssforhør. Når det gjelder amerikansk politikk blir vi daglig servert et ensidig bilde av at amerikanerne har valgt seg en gal og usympatisk og forferdelig president. Når jeg så inviterte Hans Rustad så var det for å få et annet perspektiv på amerikansk politikk. Jeg ønsker å få en forklaring på hvorfor 77 millioner amerikanske velgere faktisk ønsker den politikken som nå føres i USA, og som mange her hjemme opplever fremmed. Madsen konkluderer da med at min empatiske lytting vittner om manglende respekt for sannheten og valginstitusjonen. Men hvilken sannhet viser han til? Er det Morgenbladets eller NRKs og Aftenpostens sannhet? Eller et bestemt politisk miljøs sannhet? Når sannhet forstås som noe fastlagt, blir alternative perspektiver raskt definert som problematiske. Det ser ut som at Madsen deler Eivind Trædas oppfatning om at vi trenger en borgmur mot perspektiver som utfordrer det etablerte narrativet. Tanken er at de redaktørstyrte mediene skal beskytte oss mot feil informasjon. Men problemet er at beskyttelsen ofte blir så omfattende at også ubehagelige men riktige fakta holdes ute. Vi har sett dette før, så sent som sommeren 2024 ble påstander om at USAs president viser tydelige tegn til kognitiv svikt, avfeid som konspirasjonsteorier i norsk presse. I Bergens Tidene hevdet en kommentar at vi ble lurt av Trømplæren med manipulerte videoer, såkalte «cheap fakes». Kort tid senere trakk Joe Biden seg etter en debatt som gjorde realitetene åpenbare. Det som ble stemplet som desinformasjon viste seg å være sant. Dette illustrerer et strukturelt problem. Når mediene i for stor grad beskytter publikum mot ubehagelige fakta, så svekkes tilliten. Å koble meningsmotstandere til konspirasjonsteoretikere er et kjent retorisk grep hos Madsen. I stedet for å argumentere, associeres kritikere med ekstreme ideer for å diskreditere dem. Jeg har erfart dette selv i debatten om oppvekstskildringen Genderqueer, der bekymrede foreldre som reagerte på det seksualiserte innholdet i boken ble slått i hartkorn med konspirasjonsteoretikere og ytterliggående krefter i USA. Slik assosiasjonsteknikk handler mer om å bevare definisjonsmakt enn om å forstå reelle bekymringer. Dette mønstret går igjen i Madsens tilnærming til barn og klima. Madsen mener at klimaangst hos unge er en rasjonell og sunn reaksjon, og at politisk engasjement er bedre enn å behandle angsten. Jeg ønsker derimot å beskytte barn mot skremselspropaganda. De skumle spådommene om isbjørndød, smelting av Nordpolen og dramatisk hastigning som har skremt vette av så mange barn de siste 20 årene har vært svært overdrevet. Da Al Gore fikk Nobels fredspris i 2007, sa han i sin takketale at Nordpolen kunne være isfri innen 2014. Det skjedde ikke. Nordpolens is dekker midtsommers fortsatt omtrent det samme arealet som i 2007. Isbjørnbestanden er stabil, og klimaforskerne har nå flyttet isens forsyning helt frem til 2050. Det er åpenbart at disse klimaforskerne stadig tar feil. Det er ingen grunn til å tro at de har rett denne gangen heller. For å lindre barns klimaangst er det naturlig å fortelle dem at både klimaforskere og politikere har tatt feil hele tiden, og at de dermed ikke trenger å bekymre seg. Paradoxet er at du blir stemplet som en klimafornekter dersom du påpeker at spådommene har slått feil. Madsen forholder seg ikke til innholdet i min kritikk av medienes rolle i å påføre barn unødvendig klimaangst, og svarer nok så arrogant at det jeg kommer med er velkjente myter fra klimaskeptisk hold. Poenget forblir uadressert. Det bør aldri være nødvendig å skremme barn for å skape samfunnsengasjement. Når et hvert værfenomen kobles til forestillinger om nært forestående katastrofe, skapes avmakt, ikke handlekraft. Dette er et psykologisk spørsmål, og ikke et politisk. Pressen beskytter alle som sprer angst og bekymring. Men en vær som forsøker å lindre barns klimaangst blir utdefinert og stengt ute av det offentlige ordskiftet. De som skriver om klima er nemlig beskyttet innenfor en borgmur der redaktører opptrer som strenge portvaktere slik at ingen motstemmer slipper til. Men i podcasten min blir det grunnig dokumentert at klimahistorie, værstatistikk og klimarekorder ofte blir feil fremstilt i pressen. Etter mitt motsvar så svarer han igjen med de samme teknikkene der han får det til å se ut som at jeg ønsker sensur av bøker, når det jeg faktisk ønsker er en diskusjon omkring alderstilpasset informasjon om både kjønn og klima til barn. Madsen har også tidligere skrevet om meg i Morgenbladet, der han mener at min avsløring av hersketeknikkene hans bidrar til meningsanarki. Men slik jeg ser det, er det Madsen som bidrar til et meningsanarki der debatten ikke lenger handler om argumenter, men om å sette folk i bås som konspirasjonsteoretikere eller klimaskeptikere. Redaktørstyrte medier formidler dag etter dag et mørkt og alarmistisk verdensbilde. Klima, politikk og samfunn fremstilles som et kontinuerlig kriserom der frykt blir normaltilstand. Journalistikkens tradisjonelle rolle har vært å utfordre makt og avdekke misbruk. I dag ser vi oftere det motsatte. Åpne samtaler og perspektiver som utfordrer det etablerte narrativet omtales som farlig tankegods det må beskyttes mot. Historisk kjenner vi slike trekk fra autoritære regimer vi ellers tar avstand fra. Der stat og medier samarbeider om å definere akseptabel tankevirksomhet, og der disse patologiseres som samfunnstrussel. Er det virkelig farlig for demokratiet å høre Veronica Ordru fortelle om et påstått justismord? Eller Hans Rustad forklare sitt syn på amerikansk politikk? Jeg tror ikke det. Jeg har tillit til at publikum kan tenke selv. Empatisk lytting er ikke farlig. Å høre et menneske ferdig er ikke å godta det de sier. Demokratier dør ikke av frie samtaler. De dør når frykten for ord blir større enn troen på menneskers dømmekraft. Sensur er aldri demokratiets skjold. Den er alltid det trøde flagget.

Nevnt i episoden

Ole Jacob Madsen

Psykologiprofessor og Morgenbladet-kommentator som kritiserte podcasten; motstander i diskusjonen.

Snakk med Silje

Podcasten som forsvares mot kritikk om å spre konspirasjonsteorier.

Morgenbladet

Avis der Madsens kritikk ble publisert; beskyldes for ensretting.

Veronika Oderud

Gjest som mener hun er utsatt for justismord og ønsker gjenopptakelse.

Hans Rustad

Gjest invitert for å gi alternativt perspektiv på amerikansk politikk.

NRK

Nevnt som del av etablert mediemakt med egen 'sannhet'.

Aftenposten

Nevnt sammen med NRK som del av etablert narrativ.

Bergens Tidende

Kommentar avfeide Biden-bekymringer som 'cheap fakes'.

Joe Biden

Trekkes etter debatt; eksempel på at avfeide påstander viste seg sanne.

Eivind Trædal

Tilskrives oppfatning om 'borgmur' mot utfordrende perspektiver.

Al Gore

Nevnt for feil spådom om isfrie Nordpolen innen 2014.

Genderqueer

Bok som skapte debatt; foreldres bekymring ble avvist som konspirasjonsteori.

Deltakere

host

Silje

Poeng

Empatisk lytting er ikke farlig. Å høre et menneske ferdig er ikke å godta det de sier.

Kjernen i podcastvertens forsvar for samtaleformatet sitt.

Demokratier dør ikke av frie samtaler. De dør når frykten for ord blir større enn troen på menneskers dømmekraft.

En avsluttende og markant formulering om sensur og ytringsfrihet.

Sensur er aldri demokratiets skjold. Den er alltid det truede flagget.

Aforistisk avslutning av innlegget.

Det bør aldri være nødvendig å skremme barn for å skape samfunnsengasjement.

Et prinsipielt utsagn om klimakommunikasjon rettet mot barn.

Når mediene i for stor grad beskytter publikum mot ubehagelige fakta, svekkes tilliten.

Påstand om en strukturell konflikt mellom borgmur-journalistikk og publikumstillit.

Det som ble stemplet som desinformasjon viste seg å være sant.

Henviser til Bidens kognitive svikt og debatten om «cheap fakes».

Påstander

Ole Jakob Madsen er professor i psykologi og fast kommentator i Morgenbladet.

Bakgrunnsopplysning om Madsen.

Ole Jakob Madsen har skrevet en kommentar i Morgenbladet som angriper podcasten Snakk med Silje.

Hendelsen innlegget er et svar på.

Madsen har ifølge vertinnen sett to av nesten 100 episoder av podcasten.

Antall episoder og totalt antall kan sjekkes.

Veronika Ordel (jf. transcript: Veronica Ordru) mener hun er utsatt for et justismord og ønsker gjenopptakelse av saken.

Beskrivelse av gjestens syn.

77 millioner amerikanske velgere stemte for den politikken som føres i USA.

Tallet kan sjekkes mot valgresultatet i det amerikanske presidentvalget i 2024.

Sommeren 2024 ble påstander om at USAs president viste tegn til kognitiv svikt avfeid som konspirasjonsteorier i norsk presse.

Beskrivelse av mediedekningen av Bidens tilstand.

En kommentar i Bergens Tidende hevdet at videoer av Biden var manipulerte, såkalte «cheap fakes».

Kan sjekkes mot BTs publiseringer.

Joe Biden trakk seg kort tid etter en debatt som gjorde realitetene åpenbare.

Bidens valgtrakkelse sommeren 2024.

Bekymrede foreldre som reagerte på seksualisert innhold i boken Genderqueer ble sammenlignet med konspirasjonsteoretikere og ytterliggående krefter i USA.

Beskrivelse av debatten om boken.

Madsen mener at klimaangst hos unge er en rasjonell og sunn reaksjon, og at politisk engasjement er bedre enn å behandle angsten.

Gjengivelse av Madsens standpunkt.

Al Gore sa i sin takketale etter Nobels fredspris i 2007 at Nordpolen kunne være isfri innen 2014.

Innholdet i Gores Nobel-tale i 2007 kan sjekkes.

Nordpolens is dekker midtsommers fortsatt omtrent samme areal som i 2007.

Isutstrekningen kan sjekkes mot satellittdata (NSIDC).

Isbjørnbestanden er stabil.

Bestandsstatus kan sjekkes mot forskningsrapporter (IUCN).

Klimaforskere har flyttet prognosen for isens forsvinning frem til 2050.

Prognoser for arktisk issmelting kan sjekkes mot faglitteratur.

Madsen har tidligere skrevet om podcastverten i Morgenbladet.

Kan sjekkes mot Morgenbladets arkiv.

Eivind Trædal har uttrykt oppfatning om at vi trenger en borgmur mot perspektiver som utfordrer det etablerte narrativet.

Gjengivelse av Trædals standpunkt.

Lignende

17.6.2025

Snakk med Silje

SmS #53 Einar Øverenget om makt, tillit, demokrati, skam, kontroll og propaganda

Se mer

6.10.2024

Snakk med Silje

SmS #30 Kent Andersen om det politiske systemet, gruppepsykologi og massepåvirkning

I denne episoden hadde jeg besøk av forfatter, skribent og musiker Kent Andersen. Hans erfaring både fra politikken og reklamebransjen bidrar til en interessant prat om det politiske systemet,...

Se mer

29.8.2024

Snakk med Silje

SmS#26 Mette Kallager om pandemien, sjekklistesamfunnet, selvsensur, skolevesenet og pressens rolle

Mette Kalager er utdannet lege og er nå professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo og leder forskergruppen Klinisk effektforskning. Hun var en av de kritiske røstene...

Se mer

12.2.2025

Snakk med Silje

SmS #42 Ole Østlid om værstatistikk og feilaktige klimarekorder

Ole Østlid er siviløkonom og jobber med databehandling og analyser. Tidligere kunne vi se værutviklingen over hundre år tilbake på Yr.no, men så ble værstatistikkene plutselig fjernet....

Laster

Svar til Ole Jacob Madsen: Empatisk lytting er ikke farlig – sensur og ensretting truer demokratiet

Transkript

Nevnt i episoden

Deltakere

Poeng

Påstander

Lignende

SmS #53 Einar Øverenget om makt, tillit, demokrati, skam, kontroll og propaganda

SmS #30 Kent Andersen om det politiske systemet, gruppepsykologi og massepåvirkning

SmS#26 Mette Kallager om pandemien, sjekklistesamfunnet, selvsensur, skolevesenet og pressens rolle

SmS #42 Ole Østlid om værstatistikk og feilaktige klimarekorder

Lignende

SmS #53 Einar Øverenget om makt, tillit, demokrati, skam, kontroll og propaganda

SmS #30 Kent Andersen om det politiske systemet, gruppepsykologi og massepåvirkning

SmS#26 Mette Kallager om pandemien, sjekklistesamfunnet, selvsensur, skolevesenet og pressens rolle

SmS #42 Ole Østlid om værstatistikk og feilaktige klimarekorder

SmS #57 Marielle Leraand om fred, demokrati og mot til å utfordre

SmS #133 Henrik Beckheim: Nordmenn tør ikke si hva de egentlig mener

SmS #62 Erik Selle om konformitet, krig, globalisme og Norges fremtid

SmS #122 Sturla Ellingvåg: Mister vi demokratiet uten å merke det?