SMS #116 Marie Golimo Kingsrød fra VG & Silje Førsund fra Faktisk.no | Er mediene til å stole på?
Silje snakker med gravejournalist Marie Golimo Kingsrød (VG) og Silje Førsund (Faktisk.no) om Shada-saken, samarbeidet mellom VG og Faktisk, kritikk av objektivitet, pressefrihet, faktasjekking, barnevern og mediene under pandemien.
00:00
Kritikken mot medier under pandemien og behovet for mer kritisk journalistikk diskuteres i denne episoden.
16:05
Saken avdekker feil og mangler i politiets etterforskning av Shadas død, samtidig som den søker systemkritikk mot relevante institusjoner.
22:17
Barnevernet praksis med å splitte søsken og flytte fosterbarn er en alvorlig og ødeleggende situasjon for mange barn.
25:43
Temaet handler om systemsvikt i barnevernet og de følelsesmessige konsekvensene for barn som opplever splittelse og traumer.
32:12
Podkasten diskuterer hvordan mediedekning og ekspertuttalelser kan bidra til polarisering i samfunnsdebatten om drapsetterforskning.
Transkript
Nevnt i episoden
Marie Golimo Kingsrød
Gravejournalist i VG, hoveddrivkraft bak Shada-gravingen.
Silje Førsund
Journalist og verifiseringssjef i Faktisk.no, medvirket i Shada-saken.
Shada
Jente som døde i barnevernsinstitusjon i 2019; saken om påstander om drap vs. selvmord er hovedtema.
VG
Norsk mediehus der Marie jobber og som publiserte Shada-serien.
Faktisk.no
Faktasjekk-redaksjon eid av store mediehus, samarbeidet med VG om Shada-saken.
Rune Fardal
Nevnt som tidligere sak der Faktisk og VG samarbeidet.
Rasmus Vinsrygg
Lege som spredte påstander om at Shada ble drept; interviewønske avslått.
Petter Huse
Krimtekniker og uavhengig ekspert som kjente saken fra før.
Den palestinske ambassadøren
Nektet å ha sagt at Shada ble drept; avviser WAFA-artikkel fra 2019.
WAFA
Palestinsk nyhetsbyrå som publiserte omstridt artikkel om drapsbekreftelse.
Folkehelseinstituttet (FHI)
Bekreftet at dødsattesten fra 2019 oppfylte formelle krav.
Dagbladet
Silje Førsunds tidligere arbeidsgiver; graveprosjekt om fosterbarn.
Dagens Næringsliv
Nevnt som eksempel på mediebredde.
Vårt Land
Nevnt som eksempel på mediebredde.
NRK
Nevnt om faktasjekking og klimadekning.
Aftenposten
Nevnt som eier av Faktisk som er blitt faktasjekket.
FNs klimapanel
Kilde til klimascenarier i omdiskutert Faktisk-artikkel om grønnere planet.
Universitetet i Bergen
Der Marie studerte undersøkende journalistikk.
116 123 / Sidet medORD
Krisetelefon nevnt i omtale av selvmord.
Jonas Gahr Støre / Jens Stoltenberg / Kiriakos-names
AP-politikere nevnt som faktasjekket av Faktisk.
Gard Steiro
Redaktør i VG, ansvarlig også for kommentarer.
Ole Østli
Klimarealist og tidligere gjest i podkasten.
Kripos
Nevnt i debatt om manglende drapsetterforskning.
Deltakere
host
Silje Skjevig
guest
Marie Golimo Kingsrød
guest
Silje Førsund
Poeng
Det var ikke nok kritisk journalistikk under pandemien.
Silje Førsund uttaler seg selv, som en selvkritikk av bransjen.
Det er en stor lang vei fra at hun kan ha blitt utsatt for urett i barnevernet til at hun skal ha blitt drept og utsatt for menneskehandel.
Marie peker på viktigheten av å skille mellom systemkritikk og drapspåstander.
Det er de som rammes av urett, og da er det vår plikt å fortelle de historiene og sette søkelys på det.
Om drivkraften i undersøkende journalistikk, særlig ved barn.
Det å bli gitt opp av de som skal passe på deg, de som skal være moren og faren din, er enormt ødeleggende.
Om mange flyttinger av fosterbarn.
Jeg vil heller stille spørsmål ved de som ikke forteller hvem som finansierer dem.
Silje Førsund om transparens rundt finansiering.
Norge er det landet i verden med best pressefrihet.
Med henvisning til rangeringer av 180 land.
At det var ingen belegg for å si at hun ble drept, betyr ikke at alt har vært bra.
Det er fortsatt grunn til systemkritikk av barnevernet rundt Shada.
Påstander
Marie Golimo Kingsrø begynte å jobbe som journalist i en lokalavis da hun var 16 år.
Selvoppgitt bakgrunn.
Silje Førsund har vært journalist i 25 år og har en mastergrad i europeisk politikk.
Selvoppgitt bakgrunn.
Faktisk.no er eid av de store mediehusene i Norge.
Bekreftet av gjestene.
VG får ikke pressestøtte, men er finansiert av reklameinntekter.
Bekreftet i samtalen.
Det var ingen formelle krav i 2019 til at dødsattester måtte inneholde helsepersonellnummer eller arbeidsplass til legen.
Ifølge Faktisk.no sin kontakt med FHI.
En palestinsk nyhetsbyrå (WAFA) publiserte i 2019 en artikkel som sa at den palestinske ambassadøren i Norge hadde fått beskjed fra politiet om at Shada var drept.
Bekreftet av gjestene, men avvises av ambassadøren.
Den palestinske ambassadøren har nektet for å ha sagt at Shada ble drept, og sa det var en misforståelse.
Gjengitt av gjestene.
Politiet sier de aldri på noe tidspunkt sa til foreldrene eller andre at dette var et drap.
Gjengitt av gjestene.
I politidokumentene ligger det en logg fra 14. august 2019 som viser at faren fikk besøk av politiet som fortalte at Shada var død og at det antageligvis var et selvmord.
Gjengitt av gjestene.
Det ble ikke gjennomført en drapsetterforskning i Shada-saken, men en etterforskning for å vurdere om det var nok mistenkelighet til å etterforske det som drap.
Fremholdt av programlederen.
Uavhengige eksperter Faktisk.no har snakket med konkluderer med at Shada tok sitt eget liv.
Gjengitt av gjestene.
Ekspertene sier det var feil og mangler i politietterforskningen, men innenfor det man dessverre kan forvente.
Gjengitt av gjestene.
Barnevernsinstitusjoner skal slette alle informasjoner om et barn et år etter at barnet er dødt.
Fremholdt av programlederen; gjestene er usikre og nevner også ti år.
Norge rangeres som landet med størst pressefrihet i verden.
Gjengitt av gjestene, med henvisning til en indeks over 180 land.
Det foreligger en logg fra 14. august 2019 i politidokumentene som viser at familien fikk beskjed om at det antageligvis var selvmord.
Gjengitt av gjestene.
Faktisk.no har faktasjekket både Støre, Stoltenberg og Brenna, som er Arbeiderparti-politikere.
Gjengitt av gjestene.
Norske domstoler er ikke pålagt lydbånd, videoopptak eller stenografi.
Fremholdt av programlederen, men gjestene har ikke sjekket dette.
Faktisk.no har laget saker om lab leak-teorien, som de mener ble for lite diskutert rett etter at korona brøt ut.
Gjengitt av Silje Førsund.
Norsk presse har et ansvar etter Vær Varsom-plakaten for at ulike syn kommer til uttrykk.
Fremholdt av programlederen.
I VG-artikkelen står det at Shadas bror synes det var leit at de ble splittet, og at de ikke burde blitt splittet.
Gjengitt av gjestene.
Laster
Det blir litt anekdotisk, men jeg har jo den opplevelsen at det er mange som opplevde det sånn, at ikke mediene var kritiske nok under pandemien. Og jeg mener også selv at vi burde vært flinkere, det mener jeg, som bransje, som helt at det burde vi vært. Og jeg håper virkelig at vi er det ved neste krise.
Og så skal vi ta på alvor det at en del da har kanskje fått mindre tillit da i årene etter dette. Hvis det er tilfelle og ikke bare et inntrykk. Jeg vet ikke om noen har forsket skikkelig på det i Norge. Det hadde vært interessant i hvert fall. Det skal vi ta på alvor. Og jeg er enig med deg. Det var ikke nok kritisk journalistikk under pandemien. Hva er det du har for å si til de som har vært med i denne pandemien?
Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike tema innen helse, politikk, psykologi og samfunn.
Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med.
Velkommen, Marie Golimo Kingsrø. Du er gravejournalist i VG.
Og du, Silje Førsund, er journalist, nyhetsleder og fagansvarlig for verifisering i Faktisk.no. Riktig. Og det blir veldig spennende å snakke med dere i dag, fordi dere har jo begge vært med å lage en ganske stor sak, som har skapt veldig mye engasjement over tid. Og så...
har jo jeg snakket med dere begge to før, i forbindelse med den artikkelen, eller artikkelserien, kan man kalle det. Jeg synes vi skal snakke litt om den, hvordan dere har jobbet. Men først vil jeg bare høre litt hvem dere er, hva slags erfaring har dere med dere fra før, og hvorfor...
Har dere fått de rollene dere har i den artikkelserien? Vi kan begynne med deg, Marie. Ja, altså bare sånn bakgrunn. Jeg begynte å jobbe som journalist i lokalavisen da jeg var 16 år. Og så tok jeg journalistutdanning, og så gikk jeg litt på...
Masterstudie på Universitetet i Bergen. Da jeg studerte undersøkende journalistikk, og så egentlig jobbet hele tiden i VG med en liten pøse fra jeg var 20 år da. Så har jeg hatt mer og mer interesse for undersøkende journalistikk, og det å virkelig gå inn i ting da. Og du da, Silje? Ja, jeg er litt eldre enn Marie, så jeg har vært journalist i 25 år.
Jeg har også studert journalistikk og har også en massegrad i europeisk politikk. Og har vært i faktisk i noen år, også gjennom et prosjekt hvor vi kun drev med verifisering av bilder og videoer fra Ukraina og Midtøsten. For å verifisere om de er ekte og sånn, eller? Riktig, ja.
Og så før det har jeg blant annet vært i Dagblad, hvor jeg var blant annet drev med gravejournalistikk og dokumentarer. Og i likhet med Marie så liker jo jeg også å gå i dybden,
og virkelig grave oss ned i det og finne ut mest mulig. Og liker jo den dokumenteringen da, veldig godt. Og har også skrevet en del om barn også, blant annet fosterbarns rettssikkerhet. Har også skrevet en bok om norskadopterte barn.
Og deres rettssikkerhet opp gjennom årene. Ja, så dere har jo begge egentlig vært ganske involvert i litt sånn barnevernssaker fra før, og rettssikkerhet og sånne ting, for du også har jo skrevet mye om det, jeg har skjønt. Ja, jeg har jo fått noe etter denne saken, mye tilbake med at jeg ikke har skrevet kritisk om barnevernet, men det synes jeg jo at det bør...
sikkert enda mye mer kritisk journalistikk på barnevernet til. Men vi har jo publisert mye de siste årene. Vi har blant annet skrevet om Madeleine som ble utsatt for overgrep på en barnevernsinstitusjon av en ansatt. Vi har skrevet om barn som bor isolert i såkalt enetiltak. Vi har skrevet om en jente som ble utsatt for overgrep mens barnevernets tilsyn var i
være i nærheten. Så jeg mener at vi har laget mye kritisk journalistikk på barnevernet, og det må vi jo selvfølgelig fortsette med også. Så ja, jeg har jobbet med mange barnevernstaker. Jeg tenker litt sånn da, hvordan er det for dere? Altså, å skrive om disse barna, om disse sakene, altså, hva tenker dere liksom om den kjærligheten barn trenger i disse systemene?
Hvis jeg skulle snakke litt ut fra hjertet deres, hvordan synes dere det er? Jeg kan sikkert si litt om det. Det er klart at det å skrive om barn kjennes jo ekstra viktig, fordi de jo som regel ikke har en stemme selv. Så er det jo desto viktigere at pressen
Sette søkelys på feil og mangler eventuelt som måtte være, og som kanskje måtte ramme barn. Så det kjennes jo ekstra meningsfylt, og det gjelder jo uansett om det er barn som rammer seg av krig og konflikt, eller av systemsikt, så er jo det...
Viktig. Kjempeviktig. Føles veldig viktig, ja. Og så klart så berører det jo også. Selvfølgelig gjør det det. Jeg ser litt noe for meg hvis jeg skulle ha gravd i historiene til barn som er prisgitt voksne som passer på dem. Og
Så jeg vet ikke om jeg hadde klart det en gang. Jeg har tenkt på det også, det å jobbe i barnevernet. Jeg vet ikke om hjertet mitt hadde tålt de skjebnene og...
Det å skulle hjelpe disse barna. Jeg har jo ikke barn selv, men jeg bare tenker at hvis man har barn selv også, at det er mamma-hjertet. Men det kjennes jo meningsfylt. For mange er det jo det som er drivkraften. At du opplever at det er en vits å gjøre det. Det spiller en rolle.
Og så er det jo tross alt ikke oss det er synd på. Det er de som rammes av urett. Og da er det jo vår plikt å fortelle de historiene og sette søkelse på det. Ja, for det er liksom det. Hva er det som er viktig for å få en god barndom? Hva trenger barn for å ha det bra? Og klarer vi
som samfunn å gi alle barn den tryggheten og det de trenger da. Ja, det er den type systemsvekt, det er viktig vi ofte ser på, ikke sant? Og det vi ønsker å skrive om, det er jo myndighetskritikk, og det er jo stort sett det jeg gjør, føler jeg. Mhm.
også når det kommer til barn da og det er som du er inne på at det er jo andre om det at det føles veldig utrolig krevende men også veldig meningsfylt å klare å belyse dette og kanskje også som kan føre til en endring da ja, og så har vi jo Sjada-saken da der
Dere skrev jo en sak som heter «Jenta som aldri fikk fred». Synes dere selv at det er en troverdig serie? Er dere fornøyd med den jobben dere har gjort i den serien?
Ja, vi hadde vel ikke publisert den hvis ikke. Vi må ha gjort grunnlige undersøkelser over lang tid, og ha publisert det vi fant etter at vi gjorde de undersøkelsene. Og dere har jo da samarbeidet. Dere sa jo noe om det sist vi snakket, men hvordan har det samarbeidet vært? Jeg kan godt begynne med å si litt hvordan det startet. For det har vært mange eksplosjoner,
egentlig spekulasjoner på nett med tanke på samarbeid vi har hatt ved Ego faktisk. Men sånn det begynte var egentlig bare at jeg jobbet med Shadesakt. Vi prøvde å undersøke de påstandene som hadde kommet frem. Og så tok jeg jo veldig mange telefoner. Og da fikk jeg høre at jeg har blitt ringt av andre journalister også, og de ringer fra faktisk.no-kontoret.
Og da visste jeg jo fra en tidligere sak om Rune Fardal at Faktisk og VG samarbeidet bra der. Så da tok vi kontakt med Faktisk, og så fikk jeg kontakt med deg, og andre journalister og ledere i Faktisk, og så startet vi et samarbeid. Og fra da var det egentlig bare å få opparbeidet mest mulig journalistisk kapasitet, slik at vi hadde mer kapasitet til å undersøke alle de tingene vi skulle undersøke, som var omfattende, og be om alt innsynet vi hadde.
Vi trengte det, så det har egentlig bare vært samarbeid mellom journalister, føler jeg. Ja, helt riktig, og faktisk er jeg jo eid av alle de store mediehusene, så for oss er det jo helt vanlig å samarbeide med andre ulike redaksjoner, og det må ikke være en av eierne våre, men det kan også være det.
Så for oss har jo det vært veldig bra, og vi hadde jo også en god erfaring med det. Så på vår del så har vi jo vært tre stykker, de faktisk, som har vært inne og jobbet med saken på litt ulike tidspunkt da, i et halvt år. Men ikke alle tre, hundre prosent i et halvt år. Det har du gjort, Marie. Ja.
Og litt mer enn 100% også, tenker jeg. Det har vært mye. Ja, det har vært mye. Men vi har også vært, hvor mange har vi vært i VG? Mange som har jobbet med dette. Og har vært et team på hvert fall
fem-seks personer som har jobbet veldig tett med det. Så dere er liksom bare ansiktet utad på en måte, eller dere som har navnet deres på mye, men så er det mange journalister som... Ja, det er jo også på, vi kaller det jo på byline da, at det der står en som har skrevet saken, og der er det jo en god liste som man kan lese over alle som har vært med å jobbe med denne saken, så det synes vi er viktig da, å få frem navnene.
navnene på de som har publisert siden det er jo mye innhold på nett som publiseres uten et navn. Det er jo viktig. Ja, og det er jo en del av den gjennomsiktigheten som vi er opptatt av. Det skal være tydelig hvem som har jobbet med det. Så det vil du jo se på de artiklene også at
Det vil stå flere navn der. Så dere synes selv at dere har gjort et godt journalistisk håndverk med denne serien på en måte da? Vi har sjekket alt ekstremt nøye, og vi har ikke fått noen tilbakemeldinger om noe feil, for da hadde vi sett på det. Så nei, det har vært fint det. Men hvorfor har dere ikke tatt med alt
I forbindelse med den saken, for det er jo en del ting som ikke blir tilbakevist, eller som dere ikke har gått like mye inn i. Vi har gått inn i de sentrale påstandene. Det er ekstremt mange påstander om den saken her. Og så har vi valgt oss ut de som er mest sentrale. Sjekket veldig mye, men er det noen
konkrete ting du tenker på? Ja, det er jo litt det som for eksempel den der politietilforskeren spurte dere for eksempel hvorfor han ikke spurte vittnene om
hvordan Shada hang, for eksempel. Hvordan de så ut i rommet når de kom inn der. For det er jo liksom sånne spørsmål som jeg tenker at en politietforskning burde ha sett på, for eksempel. Ja, jeg skjønner. Ja, det er jo et godt spørsmål. Det var ikke jeg personlig som gjorde intervjuet, det var kollegaen min. Men ja, vi stilte det spørsmålet. Og nå skal jeg være forsiktig med å drive og gjengi sånn, men...
men han har vært opptatt av å få frem at både etterforskeren og politiet for øvrig har vært opptatt av å få frem at, eller det de har sagt oss, er at når man gjør en politietforskning så må man fortsette frem til man er sikker på at det ikke har skjedd noe kriminelt. Og når man er ferdig med den biten og man føler seg sikker i denne saken til selvmord da,
Så må man avslutte hvis ikke bruker man for mye kapasitet på saken. Jeg vet ikke om du har noe tilføye der? Nei, jeg tror jo det at i denne saken så har vi jo sett det at selv om vi jo presenterer veldig mye, synes vi jo selv, det er jo en svær sak. Mange ord, podcast i fire episoder.
Så jeg tror jo på et vis også at vi kunne jo fortsatt i det uendelige. Og vi ser jo også det at for hver påstand som vi går inn i, så kommer det nye varianter. Sånn at det kunne jo pågått i all evighet. Og det vil jo alltid være noen detaljer, men vi må på en måte... Det er jo også viktig å løfte blikket litt. Og...
se på hva er det som er vesentlig her, hva er det som har, hva er det som spiller en rolle. Ja, skjønner. Men det er jo litt sånn, i en politietilforskning, fordi litt av kritikken er jo at etterforskningen var veldig sånn at
mangelfull, ikke sant? Og jeg tenker noe av det mest sentrale du spør vittner om da, når du har et avhør, er jo hvordan fant du henne? Hvordan så hun ut, liksom? Det er jo... Fordi hvis du tenker litt sånn overordnet også da, fra mitt perspektiv da, så synes jo ikke jeg...
at den presentasjonen har vært så objektiv da. Fordi det at etterforskerne sier selv at de har gjort en god jobb, og så ikke påpeker ganske vesentlige
mangler at man ikke engang har vittneavhør på hvordan medkommende så ut da, når de fant den, ikke sant? Hvor sto senga liksom? For den må jo stå der under det vinduet hvis det skal være mulig å få til. Det er jo derfor vi har hatt andre eksperter til å gå grunnig gjennom saken. Og de også, jeg mener jo at vi er tydelige på det at
etterforskningen, det var jo ting som kunne vært gjort enda bedre. Og som de sier at det vil det alltid være. Det vil alltid være mer du kan gjøre. Men det vil jo da gå ut over noe annet igjen. Så på et eller annet tidspunkt, hvis du da ikke finner noen indikasjoner
Hvor lenge skal du fortsette å lete etter noe som ikke er der? Jeg synes det du sier med uøvinge eksperter, det er jo nettopp derfor vi har fått uøvinge eksperter til å se på dette. Og de ekspertene har jo sagt også at det er feil og mangler i politietforskningen. Men det er innenfor det du dessverre kan forvente. Det er feil og mangler i de fleste politietforskninger, har de ekspertene sagt. Men konklusjonen til politiet står seg likevel.
Shada tok sitt eget liv, er det de uavhengige ekspertene vi har snakket med sier. Og disse uavhengige ekspertene, hvordan fant dere de? Er det dere som har funnet de, eller er det noen andre som har letet de opp? Nei, det er bare jeg som har letet de frem. Jeg prøvde å finne ut hvilke eksperter som var best egnet til å si noe om dette. Så de fikk ikke noe informasjon på forhånd om hvilken sak det var.
Bortsett fra den ene som kjente saken fra før, Petter Huse, krimtekniker, så var det ingen som kjente saken fra før. Jeg ga de det de ville se på, så det gjelder åstedsbilder, vittenavhør, politidokumenter som var relevante for å vurdere det som har skjedd.
og be av dem å se på det helt på nytt, uten noen føringer. Og så har vi publisert svaren vi har fått. Spurte dere etterforskeren når dere snakket med han om de hadde sjekket bankkontoen hennes? Og hvor hun fikk så mye penger til dyr sminke fra? Eller leste dere noe om det i politiet etterforskningen? Nei, vi har bare publisert det vi har funnet om den sminken. Ja.
Jeg har ikke stilt deg spørsmål, for den politietilforskeren vi har intervjuet, han hadde med dødsfall å gjøre. Det du sikter deg der er om den overgrepssaken. Hvis det er, ikke vet jeg, vet ikke noe om hvilken sminkkode på den tiden, eller, ja, jeg vet ikke noe mer enn de sminkebildene som er tatt, rett og slett. Spurte dere politiet hvorfor det bare blir gjennomført en vanlig obduksjon, og ikke en rettsmedisinsk obduksjon?
Jeg sjekket det her om dagen. Så vidt jeg kan se stemmer ikke det. Nei, ok. Det var en rettsmedisinsk abduksjon. Man prøvde der å komme i kontakt med de som vasket henne etter hun var død? Ja, jeg lette litt etter dem, men de har jeg ikke funnet. Det er ikke noen navn der. Men det er jo selvfølgelig, vi vil jo snakke med flest mulig når vi gjør undersøkelser, men jeg har ikke funnet dem. Vet
dere hvorfor Shada blir smittet fra brødrene sine? Altså at de ikke var sammen? Kan du sjekke litt ut i det? Vi har jo...
Det er et stort spørsmål, og jeg vil jo ikke gå for mye inn på brødrene her, men det vi skriver i artiklen er det vi vet om det. Og det er jo noe som også blir kritisert, at de ble splittet, og det har jo broren sagt i VG at han synes er veldig leit.
og at de ikke burde blitt splittet. Så det er det han bronskir i vår artikkel. Og det er jo noe vi har vært opptatt av å få fram også, ikke sant Maria? Det er jo et bakteppe her, og selv om vi kommer til de konklusjonene som vi kommer til, altså at det ikke er noe belegg for å si at hun ble drept, så betyr jo ikke det at alt har vært bra, ikke sant?
Det er jo fortsatt ting ved historien hennes som det er all grunn til å sette et kritisk søkelys på. Men denne saken her handler jo om de påstandene som har blitt spredt. Vi hadde jo publisert seks kapitler, der et av kapitlene handler om akkurat de påstandene, og så er det jo mange andre påstander vi har satt her for oss, men det handler også om
Det var grunnen til at vi ønsket å be om innsyn i for eksempel ansattlister på hvor mange som har vært ansatt på institusjonen til Shada. Det er jo fordi, som vi var inne på tidligere, at vi ønsker å drive systemkritikk. Det var en viktig grunn til at vi gikk inn i denne saken i utgangspunktet. Vi ville se på hva politiet hadde gjort, vi ville se på hva barnevernet hadde gjort, andre institusjoner rundt Shada. Så det har vært veldig viktig
Og så fant vi jo at politiet hadde noen feil og mangler i etterforskningen. Og vi fant at barnevernet, det var mange forskjellige ansatte, og at Shada til slutt, ifølge de fagpersonene vi har snakket med, tok livet sitt. Ja, og tilbake igjen til akkurat det med brødrene. Vet dere hvorfor de ikke fikk beskjed om begravelsen til Shada, og ikke fikk være med i den?
Det står jo også i saken at
Det handler om, eller vi vet jo ikke akkurat hvorfor, men det vi vet er at de alle bodde på hemmelig adresse. Ja, så det kan være noe av grunnen til at de ikke fikk være samme sted som foreldrene, at det var det det handlet om? Ja, det vet jeg ikke. Nei, ok. Nei, jeg har jo, altså det med barnevernet da, det er veldig bra at dere har et sånt søkelys på barnevernet, fordi jeg har jo, jeg får jo veldig mye i min inbox om barnevernet, og
Og dere snakker jo om et sånt miljø, et barnevernskritisk miljø og sånne ting. Og det var jo i hvert fall en som tok kontakt med meg som gjerne ville si noe, som har vært fostermor i forbindelse med det med de brødrene, det med det å splitte søsken.
Fordi det er jo veldig mange i dette miljøet, eller hva man skal kalle det, som sier at det er nesten normal praksis, eller sånn. Og jeg vet jo ikke hvor mye dere har sjekket ut i det, hvor vanlig det er å splitte søsken og sånn. Men før dere skal få svare, så vil jeg gjerne lese en som sendte meg en melding i
Fordi hun skriver, du traff virkelig hjertet mitt når du nevnte det med hvordan barnevernet splitter søsken med mer. Jeg har vært en fortvilt fostermor, og selv opplevd, selv om jeg bønnefalt barnevernet, om å ikke splitte søsknene da vi hadde plass for alle. Men de valgte likevel å splitte dem. Det står jeg med mitt fulle navn på.
om du trenger bevis på en ubarimhjertig praksis. I tillegg opplevde vi faktisk at barnevernet nektet foreldre kontakt med barna som var svært glad i sine foreldre, tross rusmissbruk.
Det løste jeg ved å gi F i barnevernets instrukser, så jeg lot foreldrene komme på besøk når de ville, og vi fikk et godt samarbeid, både fosterbarn, biologiske foreldre og vi. Men det var jo på sett og vis riski å gjøre det sånn, likevel ikke et fil om at det var det riktige. Jeg kommer ikke til å si navnet her, men det kan jeg si til dere etterpå. Men det er jo sånne ting også, for når jeg leste de notatene hun hadde skrevet kort tid før...
eller som lå på senga da, i forbindelse med at hun døde, så fikk jeg også inntrykk av at mye av smerten lå jo akkurat i det. Så jeg bare lurer liksom på, dere som har skrevet litt om det da, har dere liksom sjekket litt ut hvor vanlig det er å splitte søsken?
Nei, men det er jo... Jeg har ikke tall på det, men det vi jo blant annet fant ut når vi hadde det graveprosjektet på fosterbarn i Dagbladet, så var det jo det at
De flyttes jo veldig mye. Det er alt for mange flyttinger. Og det, tenker jeg, er jo et aspekt som fortjener søkelys. Og det er alt for mange barn som står uten fosterhjem. Altså, det er ikke noe sted. Det er ingen familier til dem. Og det tror jeg alle kan tenke seg, at det å...
Det å bli flyttet rundt, det å være i en fosterfamilie, og så bli gitt opp, og måtte flytte videre flere ganger, det tror jeg alle kan tenke seg at er enormt ødeleggende for et menneske. At du blir gitt opp av de som skal
passe på deg, de som skal være moren og faren din. Ja, de som skal være familien din, for det er det som er så trist. Og det er kjempealvorlig. Det har man. Det er nesten noen ganger, jeg tenker det er nesten bedre å ha foreldre som er ekstremt revet, som er din familie og din faste gjeng og det du er kjent med, og du er sammen med den
Utvide av familien også, ikke sant? For du mister på en måte ikke bare foreldrene dine som kanskje er helt ravet. Du mister liksom så mye annet rundt som nesten kan være mer traumatiserende enn å faktisk være med sine helt elendige foreldre, hvis det gir litt mening for dere, sånn psykologisk. Ja, det er jo stor inngripen. Det er det. Og det er klart at når det offentlige overtar omsorgen for et barn, så
Det er et stort ansvar. Ja, og så med splittingen av søsken, det er jo et veldig godt journalistisk tema som det bør være søkløys på. Det er også derfor vi valgte å
og synes det var kjempeviktig å ha med det i denne saken, og så er det sikkert noe vi kan se mer på, og så får vi jo veldig mange tips. Det er jo ikke dessverre alt vi har kapasitet til å gå inn i, men det er et veldig godt tema, så det er absolutt noe vi kanskje kan se mer på senere, men jeg kan jo ikke love noe, men jeg er helt enig at det er et veldig viktig tema. Det er noe som berører meg veldig, for jeg husker bare sånn fra min egen barndom, hvor når foreldrene mine skilte seg, og vi var hos pappa som aner helg,
og vi var ganske små, så husker jeg bare det å ikke være på samme avdeling som broren min i barnehagen har påvirket meg faktisk ganske mye, for jeg trivdes ikke i barnehagen, jeg synes det var helt forferdelig der, eller i hvert fall har en del vonde erfaringer fra barnehagen. Og da var det sånn at jeg ville jo passe på han, ikke sant? For jeg følte meg ikke trygg, og var jo så lei meg for at jeg ikke fikk være med han og passe på han, ikke sant? Så
det da liksom det som berørte meg veldig da i denne saken da med Shada var jo mye det også at det var liksom tenkt den smerten da og ikke kunne få lov til å ta vare på brødrene sine som du er så glad i og være så alene i verden på et eller annet vis uten å
ha de. Så det er jo ikke tvil om at denne jenta her hadde mye smerte som lå bak og eventuelt skulle ta livet sitt. Så det er jo ikke tvil om at hun hadde mange gode grunner til det. Når vi snakker om det med selvmord, så vil jeg gjerne si til alle som ser og hører på at hvis du trenger noen å snakke med, fordi dette er jo litt sånn triggende for noen når man snakker om selvmord,
Så kan du ringe 116 123 eller gå inn på sidemanord.no hvis ikke du har noe å snakke med. For hvis du kjenner på at du blir trigget nå eller du merker at dette ikke er helt ok for deg,
så bør du snakke med noen. Det er akkurat det vi i prøsten skal være så med det med omtale av selvmord. Ja, for det er jo klart det, og man har jo litt sånn statistikk på det, at i hvert fall metode er jo det noe som
Og så er det uenighet om det er mulig å gjøre det gardistang og sånn, og det har jo vært mye av det som denne saken har handlet om også. Dere har jo fått eksperter til å se på det og mener at det er mulig på den måten som, ja, nå vet vi ikke akkurat hvordan hun ble funnet, men at i hvert fall den hang da. Jeg tror jo at disse spørsmålene her er jo kjempeviktige.
at vi skriver om og setter søkelys på. Men jeg tror også det at det er viktig å holde seg til sak. Hva er det egentlig vi kritiserer her? For det er jo ganske stor det er en stor lang vei fra at
Hun kan ha blitt utsatt for urett i barnevernet til at hun skal ha blitt drept og utsatt for menneskehandel. Det er to ganske forskjellige ting. Sånn at jeg tenker jo at vi må klare å snakke om de eventuelle systemfeilene som kan være uten at det spinner helt av gårde. Ja.
Ja, for det, innenfor min som er stradassaker, så tenker du da at det viktigste her var jo å avklare om dette, om det burde være en ny politietilforskning, om det er noe nok mistanke i denne saken om at det var noe annet enn et selvmord,
til at Kripos skulle vært inn og at man skulle ha drapsetterforskning. For det har jo ikke vært en drapsetterforskning, det har egentlig vært en etterforskning for å se om det er nok mistenkeligheter rundt dette dødsfallet til å faktisk etterforske det som er drap. Ja, nei, jeg kan ikke si noe utenfor at jeg har lest etterforskningsdokumentene. Så de etterforsket om det var noe mistenkelig her for å vurdere om
Det var noe annet enn et selvmord. Det er liksom det de har etterspurt. Det må nesten spørre politiet om, men jeg har i hvert fall lest etterspørningsdokumentene, og de kom jo frem til det de kom frem til da. At det var et selvmord, ja. Ja.
Men ja, også helt viktig det du sa der egentlig, og det er jo derfor vi har publisert så mange kapitler og podcaster om Shada, for å gå gjennom disse påstandene, ja, men også belyse den systemsvikten som Shada har vært utsatt for, og alle flyttingene, de forskjellige ansatte, at dette kommer frem, og hvordan Shada selv ble påvirket av det. Vi skriver jo litt om det, og hva hun skrev i sin egen dagbok der.
Og de tingene er jo viktig for å forstå hele historien også. Veldig. Ja, og det synes jeg har vært fint at jeg liksom tatt en sånn overordnet blikk og fått med en del elementer og også da men det jeg reagerer litt på
hvis jeg skal være ærlig med dere, er jo at jeg opplever jo ikke nødvendigvis at den er så objektiv som jeg skulle ønske. At det er en sånn vinkling der som jeg opplever at
Her har dere fått eksperter til å se på en del ting som kommer med bortforklaringer og forklarer hvorfor dette ikke kan være noe mistanke om drap her, og at det derfor ikke trengs at kripos skal inn, for eksempel. Og så har du egenkapitler om de som har spredd denne saken og problematiserer disse barnevernsmiljøene som egentlig blir fremstilt som litt sånn
hva skal jeg si, nesten som at de har kyniske motiver, at man tjener på sensasjonen, at man er uansvarlig, ufølt som konspirasjonsteoretikere. Det er litt sånn, jeg opplever selv da, som har snakket med denne legen, og har hatt intensjonene mine, har vært hele veien, og
få denne saken opp, sånn at dere skal kunne se ordentlig nærme på det, i håp om at det vil kunne føre til en ordentlig drapsetterforskning da, ikke sant? Fordi
Så jeg opplever jo litt at dere kanskje bidrar til litt større polarisering. At man på en måte nesten bistenkeliggjør de som har prøvd å løfte denne saken, som om vi har andre intensjoner eller interesser. Det kan selvfølgelig hende at det er kyniske folk som gjør det av andre grunner enn meg. Men at det legger så stor vekt på det at man har
Det er litt sånn som jeg opplever en del journalistikk under pandemien, at man har en syndebok som skader andre, og som ikke skjønner at dette er feil, eller at du gjør noe gærent. Så det er noe jeg reagerer litt på. Jeg vet ikke hva du tenker om det. Du sier jo at...
eksperter som tilbake... Hva var det du sa? Bortforklare? Det er jo dine... Du må jo få lov til å oppfatte det sånn, men det du kaller å bortforklare er jo noen av Norges fremste fagfolk som går gjennom en etterforskning metodisk. De sitter jo ikke og synser. De har...
De jobber jo metodisk og ser jo etter. De vet jo hva de skal se etter. Så det er jo ikke... Jeg synes jo det... Du må få lov til å lene det. Vi har ingen indikasjoner på at de ønsker å bortforklare noe. Vi har bedt dem å forklare dette. Og forklare hva de ser. Dette med å polarisere, det er jo ingenting vi vil. Jeg synes jo det er...
synd om vi skal ha et samfunn som er mer polarisert men jeg tenker jo at det er mer når man er med å spre påstander og spekulasjoner som vil jeg si har potensialet til å polarisere mer enn at redaktørstyrte medier undersøker en sak og kommer med fakta
Og så har vi funnet at sentrale påstander i den historien som har blitt spredd er feil, og det vi har gjort er å vise hvem som har spredd disse påstandene og hvordan. Og så har vi selvfølgelig spurt dem om vinstrygg for eksempel, om han ønsker å stille et intervju. Det har han ikke ønsket. Så, ja. Ja.
Ja, nei, for jeg synes at de ekspertene uttaler seg veldig bastant om noe som jeg tenker er veldig stor usikkerhet rundt med tanke på det grunnlaget man har kommet med de konklusjonene på. Det er jo litt sånn som jeg opplever at faktisk.no har en tendens til, er jo ikke nødvendigvis å tilbakevise fakta, men de får en ekspert til å uttale seg om noe, og så ser man på det som faktisk.
på et eller annet vis. Vi jobber ikke sånn, men du må gjerne vise meg de eksemplene du har på det, for jeg kjenner meg ikke igjen i det. For eksempel, jeg hadde jo en gjest her som snakket om for eksempel solkrem. Han hadde jo vist i forskning som
på en måte underbygde det han sa, men likevel var det en ekspert som mente at det var feil, og da ble jo den saken vinklet om at det er en ekspert som mener han tar feil, og da tar han feil på en måte. Jeg vet ikke om du har lest den artiklen, men det stemmer nok ikke helt, fordi vi gikk gjennom det som er av, vi prøver jo å se på hva som finnes av forskning
totalt sett da men så er det jo klart at vi som journalister kan gå til ennå at vi kan bli flinkere til å være tydeligere på hva som forskningen har vist til nå og hva vi ikke vet så mye om fordi at det er klart at kanskje særlig innen helse så vil det jo være en del ting som som man ikke vet enda og at vi da kan være tydeligere på at
Dette vet vi så langt, og dette har man forsøkt å finne ut. Eller eventuelt at her er det veldig lite forskning. Ikke sant? For det jeg også tenker jo er...
noe som har verdi å få fram at dette vet vi veldig litt om. Og vi må bare, i skjadet av saken, så må vi bare vise hva vi har funnet og hva de ekspertene vi har snakket med har sagt. Og så må det jo sies at nå snakker vi jo mye om eksperter, men det er jo ikke bare det vi har gjort. Vi har også fått innsyn i ekstremt mange dokumenter. AMK-loggen, vi har funnet legen bak dødsattesten, så det er jo veldig mange andre ting her også, hvor det er påstander vi har.
som er tilbakevist. Ja, men det er også litt interessant akkurat det der med den dødsattesten. Fordi det er jo litt sånn at det som har blitt tydeliggjort der er jo at den ikke er gyldig fordi den ikke inneholder de elementene en dødsassett skal gjøre. Det motviser FOI, Folkehelsinstituttet. Ja, det skal jo være lett å identifisere hvem som har skrevet den. Det var ikke noe krav til det i 2019.
Så den er gyldig. Uten å ha pr-nummer, uten arbeidsplassen til vedkommende, og uten å egentlig kunne vite akkurat navnet. Ja, så kan jo det godt problematiseres med FHI, ifølge Folkehelseinstituttet, som driver dødsorsaksregistret. Sånn som jeg har forstått det, så var det tydelig på at det var ingen sånne krav i 2019.
Så når dere har funnet den legen syv år etterpå, så er det tilbakevist at det var problematisk og mistenkelig med den dødsattesten? Nei. Det er i hvert fall ekspertene som sier, da har vi snakket med FOI, som sier til oss at her er det ingen formelle feilkrav, for reglene var ikke sånn i 2019, nå registreres det digitalt.
Og så har vi også snakket med funnet legen da. Og så sier jo de uavhengige fagpersonene vi har snakket med at det at dødsattesten ser sånn ut er ikke noe de tenker er mystisk eller noe de tenker er et tegn på drap. Den AMK-loggen det også var jo veldig interessant fordi den mener jo at
Rådgav Vinsrygg at han ikke fikk ut, men dere får det nå ut da mange år senere. Hva er grunnen til det, tror du? Hva slags forklaring har dere på det? Vi fant jo litt forklaring på det i politidokumentene, for det skjer jo at Vinsrygg har prøvd å få innsyn til den.
Og en av grunnene til at han ikke fikk det, var fordi at siden Shada bodde på hemmelig adresse, så lå journalopplysningen annerledes til. Jeg kan jo ikke det tekniske der, eller har ikke sett de systemene selv, men det er i hvert fall derfor da. Så han løy jo på en måte ikke om det, når han sa at han trodde det ikke eksisterte. Nei, det vet jeg ingenting om, men nei, det tyder jo på at... Og også det med den dødsattesten, at han mente at det var...
noe mistenkelig med det, og så er dere uenige om at det er mistenkelig, eller FOI eller de ekspertene dere har snakket om er uenige om det. Vi må bare legge frem hva vi har funnet, og vi har nå funnet legen. FOI sier at dødsattesten fyller de formelle kravene som var i 2019, og i tillegg så har vi da fått eksperter til å se på dødsattesten, og de finner ikke noe mistenkelig med den utover at
Ja, de bekrefter at den mangler dette nummeret da. Men jeg håper det er helsepersonell nummeret. Men at det i seg selv ikke er noe mystisk da. Skjønner. Ja, og
Også det med den AVK-loggen, at dere fikk ut den. Men hvordan er det med journalnotatene? Fordi Rådgavisrygg sier jo også at de barnevernsnotatene fra Stendi, at han fikk beskjed om at de var makulert. Men har dere fått innsyn i de? Nei, vi har ikke fått innsyn i de, for det er jo barnevernsdokumenter. Så det vi har fått av innsyn har på en måte vært politidokumenter og
Ja, så politiet fikk heller ikke det ut da? En del, når jeg har lest politidokumentene, så har en del barnevernsdokumenter også ligget der, i forbindelse med, vi har vært for det eneste med fire forskjellige politietilforskninger, så en del har ligget der, og
Jeg kan ikke svare på det på vegne av sender, men det jeg vet er at barnevernsinstitusjoner skal slette alle informasjoner om et barn innen et år. Men er det ikke ti år? Et år er det som jeg har fått beskjed om. De kan slette det et år etter at de er døde, så da kan man ikke hente ut de opplysningene fra disse...
Det var nytt for meg. Jeg kan ikke svare på det, men jeg tror det var ti år som var regel. Sånn som jeg tror det er, så skal det sendes videre til Buffetat. Ja, ok. Men da er de der da, i så fall. Mulig. Jeg kan ikke regelverke. Nei, jeg skjønner ikke. Jeg synes jo at de har veldig utløst sagt det. Og jeg følger jo opp, eller jeg har gjort det. Jeg har sluttet å gjøre det nå. Eller jo, det kan i hvert fall ikke i den jobben jeg hadde før. Men det å...
For som regel etterlattet har jo mulighet til å få informasjon om den behandlingen man har fått, og skal jo gjerne ha en samtale med de i etterkant, og så får de ofte også innsyn i journalen. Men det er jo kanskje litt annerledes hvis...
Man har mistet omsorgen for barna sine og skulle få dette ut. Det kan jo være at det er noen regler der som ikke jeg vet nok om. Jeg vet ikke hvem som har fått innsyn til det, eller hvem som har bedt om det, men det som blir problematisert i saken er jo at broren til Sjada forteller at han ikke fikk opplysninger om søsteren sin. Ja, og det er jo veldig kritikkverdig. Ja. Burde fått tilbud opp samtaler og alt knyttet til det. Ja. Og...
Ja, og litt til dere. Det er jo en del som er veldig kritiske til dere, og som har vært veldig engasjerte under Sada-saken, og som ikke tror på at dere er helt uavhengige, at dere har ingen agenda, ingen som styrer hva dere gjør, at dere er frie til å gjøre som dere vil gjøre.
Hva tenker dere om det? Det ble jo problematisert litt i den podcast-episoden som dere hadde, hvor dere kjente at det er noen som er skeptiske til det, eller i hvert fall du kanskje mest. Det var stille spørsmål. Jeg kan jo ikke si så mye annet enn at jeg føler meg veldig fri som journalist, heldigvis, og at vi bor vel i det landet i verden med best pressfrihet, så synes jeg det er viktig å
å få frem det at vi faktisk, ja, jeg føler meg ekstremt fri som journalist, og jeg blir ikke styrt, jeg har aldri opplevd på de årene jeg har vært journalist at jeg blir styrt på noe vis, så jeg kjenner meg jo ikke igjen i det, det er det helt tatt, så det er på en måte det jeg kan si, og jeg er veldig glad for det, det er jo derfor jeg er journalist, fordi at jeg, ja, ønsker å grave i ting og fortelle om det vi finner, helt uavhengig på en måte, så
Ja, ja. Det er et viktig poeng, dette med pressefrihet, fordi at Norge er jo det landet, vi er jo indeksert som det landet med størst pressefrihet i verden. Og da har man sett på 180 land. Norge ligger helt på topp der. Alle de skandinaviske landene er i det toppskiktet. Og det er relevant, fordi det gjør jo at vi kan være maktkritiske.
Det er ingen risiko for Marie og meg å være kritiske til regjering, til staten. Hvis man møter journalister fra ganske mange andre land, så har de sittet i fengsla for å gjøre akkurat det samme. Sånn at...
Alt ligger jo til rette for at vi kan være maktkritiske, og vi mener jo at vi også er det. Det er jo ofte det som er målet med journalistikken. Absolutt. Vi velger om vi skal gå inn i en sak, og så får vi jobbe med undersøkende journalistikk, så er det ofte et av målene våre. Er det noe kritisk her? Er det noe systemsvikt?
så vil vi gjerne gå inn i det. Det er et viktig premiss ofte for å gå grunnig inn i noe, for å undersøke nettopp det. Så det føles veldig som hovedoppdraget vårt. Absolutt. Og så er det jo klart at dette med hvem som finansierer deg, selvfølgelig kan det påvirke, men det
Det har jo aldri vært noe hemmelighet at det er mediene som eier faktisk, for eksempel. Det har jo vært åpent alltid, og det har jo vært poeng også. Vi skal jo være en redaksjon med spisskompetanse på dette. Så det er jo som bransjen vår har startet.
Og jeg tenker jo at dette med hvordan finansiering kan påvirke, jeg vil jo heller stille spørsmål ved de som ikke forteller hvem som finansierer dem. Ja, det er et veldig godt poeng. Og så synes jeg det er viktig å si at det har vært mye snakk om hvem som får pressestøtte, og at det har vært en slags kobling der på at det skal gjøre avisene mindre uavhengige eller noe sånt.
Jeg tror ikke det er tilfelle, men jeg kan jo også si at VG for eksempel får jo ikke pressestøtte. Så det er finansiert av reklameinntekter og sånne ting da? Ja, det tror jeg. Skjønner sagt, det er ikke det. Ja, vi får heller ikke noe støtte fra staten. Vi får bidrag fra eierne våre, som da er seks store mediehus.
Og så har vi også inntekter av ulike stipender vi søker på og den type ting. Men kan det være at dere samtidig ...
Fordi jeg tenker jo rett og slett at noen jobber i en kultur, kanskje man er litt autoritetstro, eller kan det være at dere er litt naive med tanke på at hvis dere hadde vært veldig kritiske, at man bare ikke fikk, hva skal jeg si, ikke at man kommer i fengsel eller noe sånt, men at det er andre måter man kan bli sanksjonert på hvis man er en
hvis man er for nærgående eller for maktkritisk eller sånne ting, kan det være at man jobber i et system hvor man bare er litt naiv og stoler litt vel mye på myndighetene eller sånn? Jeg føler jo at maktkritikk er det jeg driver med hver dag. Så kjenner jeg meg ikke igjen i det. Det er jo stort sett det jeg føler at jeg driver med. Heldigvis at jeg kan stille kritiske spørsmål til som har makt, det er jo...
Det er en veldig stor del av jobben min, og det skal vi fortsette med også. Men det er noen som mener at dere driver med propaganda for staten. Propaganda er jo en bevisst manipulering av folks følelser og tanker med bruk av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfattninger og handlingsmønstre. Tenker dere at dere bidrar til det?
Jeg har bare sett denne saken på å vært interessert i den og begynt å jobbe med den. Så det har jeg ikke hatt noe med.
staten å gjøre. Det er ikke sånn at dere jobber aktivt for å beskytte staten. Det er på ingen måte helt motsatt. Jeg synes heller ikke at barnevernet kommer godt ut, vil jeg si, av Shada-saken. Sånn at jeg kjenner meg ikke igjen i det helt tatt. Jeg tror at mange journalister, og inkludert meg selv også, ble journalister nettopp for å påpeke urett. Fra makten. Fra myndighetene.
Det er jo akkurat det som har gjort at vi ble journalist. Ja, ikke sant? Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller VIP-set i 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden.
Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Det er jo to påstander som har kommet frem. Den palestinske ambassadøren bekreftet jo offentlig at hun hadde fått beskjed om at det var et drap. Det har jo skrevet en artikkel i en palestinsk avis om det. Har dere sjekket ut om dette stemmer? Har dere snakket med denne palestinske ambassadøren og spurt hvordan
hvor hun fikk de opplysningene fra? Ja, altså nå ligger det faktisk en sak ute på det som er publisert på VG. Det jeg gjorde, eller det vi gjorde da, for å finne ut av det, var jo å ringe ambassadøren og høre om ambassadøren, hva har skjedd her? Stemmer dette? For det var jo da en artikkel som et palestinsk nyhetsbyrå publiserte
kort tid etter Shada døde i 2019. Og der sto det at den norske ambassadøren, eller den palestinske ambassadøren i Norge, hadde sagt til dette nyhetsbyrået at politiet hadde bekreftet til ho at det var et drap. Det er det som står i den artiklen, publisert av WAFA i 2019. Og så ringte vi ambassadøren, og ambassadøren sa til oss at jeg har ikke sagt at Shada ble drept. Det er en misforståelse.
Så hun har avvist det. Og så har vi også snakket med journalisten som har skrevet saken. Og han var litt frem og tilbake. Først så skrev han til oss at han ikke husket helt om han hadde fått den informasjonen direkte fra ambassadøren. Og så sa han senere at han hadde fått den informasjonen direkte fra ambassadøren.
Og så stilte vi spørsmålet «Kan det skje en misforståelse?» Da sier han ærlig talt «Det vet jeg ikke». Så det er sånn som den saken er.
Og så har vi også snakket med etterforskeren som etterforsket saken, som har sagt at politiet har aldri på noe tidspunkt sagt til foreldrene eller andre at dette var et drap. Så det er det vi vet om den saken. Og så har vi også, som vi også viser i den saken, fått innsyn i politidokumentene. Og der står det jo at
Fordi en av påstandene her er jo at far skal ha fått beskjed fra politiet da han fikk dødsbeskjeden 14. august 2019 at Shada var drept. Det er det Vinstryg sier at faren skal ha fått beskjed om.
Og så har vi da sjekket politidokumentene, og der ligger det en logg fra akkurat den datum, 14. august 2019, og der står det at familien eller faren fikk besøk av politiet på Trulje, som fortalte at Shada var død, og at det antageligvis var et selvmord, og to år alene på rommet.
Så det er jo litt sånn vi jobber, vi ser på påstandene og prøver å sjekke dem så godt som mulig, snakke med så mange mennesker som mulig, få inn sine dokumenter, ulike kilder, og så må vi bare publisere det vi har funnet. Og så er det en påstand også om at president Abbas tok saken opp direkte med statsminister Solberg og utenriksminister Sørede i september 2019. Den diplomatiske episoden der, har dere sjekket ut om den stemmer?
Vi har jo begynt det, jeg vet ikke om det var vi har jo flere her, men dere begynte vel litt å se på den? Ja, jeg skal være litt forsiktig og utsatte om det tror jeg enda nå. Men
Det er jo hvertfall noe vi har undersøkt. Det er det jo. Og så publiserer vi jo fort, hvis det er en undersøkning. Men litt sånn til rettsstaten, eller rettsvesenet i Norge da. Norge ligger jo veldig fremme teknologisk når det kommer til veldig mange ting på mange områder. Men når det kommer til
domstolene våre, så er de ikke pålagt med lydbånd en gang. Det er ikke video, ikke lydopptak, ikke stenografi, stenografi, ingenting. Hva tror dere er årsaken til at norsk rettsvesen ligger så langt etter i utviklingen baki at det? Det er ikke min rolle som journalist å svare på det. Jeg har ikke jobbet spesielt med det heller, så ...
dessverre ikke vært mitt felt heller i det hele tatt så jeg vet jo hverken om det stemmer jeg vet ikke om det er noe du har sjekket at det er helt reelt heller
Så det... Jeg kan ikke... Nei, det er jo ikke noe tema. Jeg har ingen meninger om det, for jeg har ikke noe... For dere journalister så hadde det jo vært veldig bra om man kunne ettergå og se, for eksempel, på en dom. For det er jo vanskelig veldig ofte at noen er dømt for noe, og så kan man ikke ettergå noe som helst. Det er liksom, ettersom jeg har forstått, så er det skriveste noe i etterkant av en rettsak, men
Men det er liksom, det er man prisgitt at det er en sånn bra og mulig gjennomgang av det da. Generelt så er vi for åpenhet. Ellers vet jeg ikke noe om det du sier der, om det stemmer eller om, altså. Nei, for jeg tenker jo at det er jo hvertfall noen journalister burde ha interesse av da. At man har, at det er godt dokumentert hva som har skjedd i en rettssak. Jeg tenker jo det med justismord. Vi har jo en del justismord i Norge, og
Det er jo det mange som er opptatt av, akkurat de tingene der. Mener du selve rettssaken, hvordan den har gått for seg? Ja, altså de er jo ofte åpne. Ja, folk kan jo gå inn og se på en rettssak. Og det vil jo være et referat. Og det er vel dommeren selv som skriver referatet, så vidt jeg vet.
Jeg vet det ikke noe om. Jeg tror ikke det er helt vår... Jeg kan notere meg som en tips. Det er sånne ting som jeg tenker at dere journalister burde ha interesse av. Vi vil jo alltid ha dokumentasjon og åpenhet. Vi generelt. Ja, og så til deg faktisk.no, for du sier jo at det eies jo av de store mediehusene i Norge. Ja.
Men kan du nevne noen eksempler på at faktisk.no har faktasjekka aviskommentatorer som har spredt feil informasjon?
Oi, kommentatorne? Oi, oi, oi. Altså, vi faktasjekker jo eierne våre. Så det er det jo en rekke eksempler på at vi har faktasjekka NRK, eller Aftenposten, eller at vi skriver kritisk om dem. Men jeg kommer ikke på i farten dette med kommentatorne, men det er jo et interessant...
et interessant tips. Jeg vet ikke om du tenker på noe spesielt. Jeg tenker ikke på noe konkret akkurat nå. Jeg bare tenker litt sånn at man må faktisk ikke sine egne, men dere har jo en del artikler hvor dere har vist til at de store medienusene også har spedt feil informasjon. Ja, vi gjør det altså. Jeg vet jo at det er en det er jo påstander om at vi
ikke gjør det. Det stemmer ikke. Vi gjør det. Og så er det jo også sånn at ...
Formålet vårt er jo å avdekke feil informasjon og falske nyheter. Sånn som medielandskapet er nå, med sosiale medier, alternative medier, redaktørsyrte medier, så skal vi se på alle de plattformene. Da mener vi nå...
Sånn som ting er nå, så mener vi jo at det er viktig å ha et særlig fokus, for eksempel på sosiale medier, fordi det er ikke de kontrollmekanismene som... Det er mye lettere å spre feil informasjon i sosiale medier enn i redaktørsutmedier, og så vil selvfølgelig noen være uenige i det. Men det er noe i hvert fall...
Det er jo ikke regulert på samme måte. I redaktørstyrte medier følger vi jo verva som plakaten, og det er retningslinjer. Det er presensetiske regler. Ikke sant? Vi har retningslinjer og spilleregler. Men det er jo fraværende i sosiale medier.
Og de retningstiden handler også nettopp om faktakontroll og rette. Hvis vi finner noe som er feil, eller får beskjed om noe er feil, så må vi jo rette det, undersøke det, og så rette det, og så skriver vi også det vi kaller for rettelog, for å være åpne om «ok, her hadde vi en feil, for det skjer», og legger det nederst i artiklen, sånn som det er nå, hvis jeg ikke husker feil. Vi gjør også det.
Ja. Jeg kan ta det med meg som et tips, det her med kommentatorer, hvis du tenker på det. Men så må man også huske på at når en VG-kommentator skriver en kommentar i VG, så har jo fortsatt Gard Steiro redaktøren svar for det. Sånn at det er jo de samme presseetiske retningene som man skal forholde seg til. Også på kommentarer. Ja. Men hva med...
politikere, stortingsrepresentanter, ministerer, har dere faktasjekka de? Det har vi gjort ganske mye av. Og der også er det jo noen gjenganger av påstanden at vi ikke faktasjekker Arbeiderpartiet for eksempel, men vi har faktasjekka både Støre og Stoltenberg, Brenna, en flere AB-politikere. Sånn at det er heller ikke riktig.
Men da er det jo, når vi går inn i det, så vil det jo være konkrete paktefeil, og ikke nettopp meningsytringer. For det skal det jo selvfølgelig være rom for. Så vi forsøker nå i hvert fall å være veldig tydelige på hva som
hva det er mulig å ettergå, og hva som er en ytring. Og så er det under valgkampen har dere gjort det mye. Ja, vi har det. Og så er det en artikkel som vi har reagert litt på, som dere har skrevet, som heter «Ja, økt CO2 har ført til en grønnere planet». Og da bekrefter dere jo at planeten har blitt grønnere.
Men så sier dere også at de positive effektene ikke er sterke nok for å gjøre opp for de negative effektene. Og avlingene blir derfor mindre, hevdes det, selv om vi vet at avlingene har blitt mye større. Og så sier dere videre at alle de negative effektene dere baserer dere på er scenarier fra FNs klimapanel.
Med andre ord er det jo spådommer om hva som kommer til å skje. Kanskje ikke spådommer. Men når er den artiklen fra? Jeg husker ikke den. Den må være en tid tilbake. Det vet jeg ikke. Jeg har ikke datoren her. Det høres ut som den er før. Jeg kan ikke huske den. Så jeg mistenker at den er fra før jeg har jobbet med den.
Sånn at jeg kan ikke svare på den rett og slett. Fordi jeg vet ikke hvilke vurderinger som ble gjort. Jeg synes jo bare noen ganger det er litt sånn interessant at
Det er en ting som er fakta, men når det kommer til klima og vær, jeg har vært en del inne på værstat.no, hvor NRK og alle de store mediehusene blir faktasjekka når det kommer til feil informasjon, når det kommer til klima og vær og sånne ting. Så jeg synes det er litt interessant at man ser på...
som fakta, ikke sant? Men det er jo ikke helt, det er som du var inne på, det er jo ikke spådommer blir jo ikke riktig ord, for dette er jo, altså, dette er ikke mitt tema, men jeg antar at dette er jo fagpersoner som har utdatt seg og har gjort noe. Om fremtiden, ja. Hvis
Hvis jeg skulle sittet i dag og redigert en sånn artikkel, for eksempel, så ville jeg jo vært opptatt av at vi skulle tydeliggjøre de tingene. Tydeliggjøre at dette er estimater. Dette er, ikke sant? Fordi at selvfølgelig er det viktig. Jeg synes det er interessant når det kommer til NRK, så er det litt sånn at det er FNs klimapanelskjøp
konklusjoner som er den rådende konsensus, og dermed skriver man egentlig ikke så mye klimaskeptisk. Da vil det på en måte begrense litt journalisters mulighet til å være skeptiske. Hadde man for eksempel kunnet snakke med klimarealistene om
deres syn på en del av de tingene knyttet til klimavitenskap, så hadde jeg syntes at det hadde vært veldig interessant om det også kom i hovedstrømsmediene. Men det er retningslinjer som egentlig hindrer en i å kunne... Vi bruker jo, altså generelt så kan jeg jo si at vi bruker mange forskjellige fagpersoner, og det er et ønske for oss å få fagpersoner som mener ulike ting, mener
Men vi må også sørge for at de har kompetansen på plass. Men det er bare sånn helt generelt da. Nei, for jeg synes akkurat det der er veldig interessant, for han har jo faktisk veldig mange artikler i han Ole Østli heter han, han har vært gjest her i podcasten min.
Så jeg synes jo det er veldig interessant hvordan noen ting blir faktasjekket på den siden, og på den andre siden er det ikke så mye skeptisk til alt det som er i tråd med det FNs klimapanel sier.
Jeg har ikke jobbet med FNs klimapanens, så jeg vet ikke noe om det. Nei, nei. Men det tar vel alltid tips til hva dere burde se på. Absolutt. Og når det gjelder klima, så er det jo i alle fall helt sikkert at det er noe som vi alle beskriver mer om. Og jeg tenker at det er jo...
En av de temaene som gjør at det er en god ting at vi har mange ulike medier som kan ta tak i ulike aspekter,
ved det og vinkle det på ulike måter og på den måten få fram ulike sider av saken det er jo det man ønsker det er jo det som er bra for oss som samfunn at vi har en bredde i de redaktøresyrte mediene og kan få fram ulike aspekter og meninger også det er derfor vi ønsker flere skilder i sakene våre gjerne for at de skal høre litt forskjellig hva de mener
Ja, for det står jo i hver varsomplakaten at man må sørge for at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. Og det er jo det jeg under pandemien opplevde litt, at jeg ikke
ikke synes at det ble gjort i stor nok grad da. Og det er det som er litt så vanskelig noen ganger, at når ting blir politisk, så opplever jeg kanskje det at man har en syndebok og noen som tar feil, og de skal, ikke sant, og da får man kanskje ikke, da får ikke de slippe helt til da, fordi det er liksom politisk ukorrekt å mene noe som kanskje er imot for eksempel klimapolitikken, eller til
helsepolitikk og sånne ting. Det er litt sånn derfor jeg synes det er et interessant tema. Ja, det synes jeg også. Og vi ser jo det at det blir litt anekdotisk, men jeg har jo den opplevelsen at
Det er mange som opplevde det sånn, at ikke mediene var kritiske nok under pandemien. Og jeg mener også selv at vi burde vært flinkere. Det mener jeg. Som bransje, som helt, det burde vi vært. Og jeg håper virkelig at vi er det ved neste krise. Og så skal vi ta på alvor det at en del da...
har kanskje fått mindre tillit da, i årene etter dette, hvis det er tilfelle, og ikke bare et inntrykk. Jeg vet ikke om noen har forsket skikkelig på det i Norge, det hadde vært interessant i hvert fall. Det skal vi ta på alvor.
Jeg er enig med deg. Det var ikke nok kritisk journalistikk med pandemien. Nei, for det er jo noen som ser på dere som et sånt sannhetsministerium for, hva skal jeg si, for makten, eller for forvaltningen, eller for staten, eller hva man skal si da, at det er litt sånn
ting er liksom vinklet en retning da, og de skrivetekniske virkemidlene man bruker, og litt sånn, ja, altså man bruker litt sånn negativt ladet ord mot ting som kanskje man tenker at er feil, og så positivt ladet ord for ting man mener er riktig. Og det er jo en sånn oppfatning som jeg også har tenkt litt i noen saker selv da, uten at jeg har noen sånne klare eksempler på det. Ja.
Men så er man jo bare mennesker. Jeg mistenker ikke nødvendigvis enkeltpersoner for å gå statens æren på en måte, men jeg tenker likevel at journalister har jo kanskje en slagside politisk med at man kanskje er en homogen gruppe, hvor man kanskje er enig i redaksjoner, i journalistfellesskap og sånne ting, at man kanskje kan være litt påvirket av det, slik at noen opplever
at ting er litt vinklet da? Jeg vet ikke om dere har noen tanker rundt det? Jeg synes i hvert fall det er veldig viktig, og det snakker vi jo en del om i redaksjonen, at det er viktig å ha en bredd i redaksjonen. Og det er også viktig, og det er viktig, nettopp fordi vi har jo med oss
Alle har med seg sin kompetanse og sin bakgrunn og sine kunnskaper og erfaringer. Og vi skal jo på et vis også speile samfunnet og alle mulige mennesker. Så det er selvfølgelig viktig at ikke vi blir for like. Så det er viktig i en redaksjon, men også viktig at
det er en god bredde i mediene, at man har ulike medier, og gjerne også at du både har de store tabloidene, men at du også har aviser som dekker næringslivet. Du har alt fra Dagens Næringsliv til Vårt Land, til andre som har litt mer...
spesialfelter da og det er kjempeviktig at vi har ja, for det er en del som mener at journalister er veldig venstervridd opplever du det kollegiate på jobb at det er veldig mye på venstresiden nei, jeg har ikke tenkt så veldig på det men det er jo et innspill å ta med seg vi vil jo ha bredde i redaksjonen ja, det vil vi selvfølgelig vil vi det og dette med sannesministeriet det
Jeg vet ikke helt hvem som begynte å si det, men vi har jo aldri selv sagt at vi er det, og vi har heller aldri prøvd å være det.
Nei, det er jo noen kritikk utenfor, for folk som mener at dere ikke er så troverdige, eller at dere er litt vinklet ene veien. Ja, vi prøver nok ikke å være det, men jeg synes jo det er veldig viktig å høre fra alle, og det er også derfor vi har jobbet med sak om lab leak, blant annet, som sikkert var en teori som ble for lite snakket om rett etter korona brøt ut.
Så det er mange sånne eksempler på saker vi har laget, og andre medier også. Jeg synes vi klarer å få frem forskjellige stemmer i samfunnet, men det kan vi jo sikkert også bli bedre til. Og jeg synes det er veldig viktig og interessant. Og det er jo egentlig derfor jeg har fulgt med på disse barnevernskritiske miljøene også.
Ja, det har vært veldig interessant å snakke med dere i dag, og si hvordan synes dere det har vært å komme hit hos meg. Det har vært kjempefint, det har vært fint det. Og det er jo alltid bare å ta kontakt med oss, for de som lurer på noe, eller vi svarer på en vennlig trevis, så det er bare å tipse oss, si fra hvis du, folk lurer på noe om hvordan medier fungerer også, så synes jeg det er veldig fint å svare på. Ja.
Er det noe du vil si på slutten, Silje? Nei, jeg tror egentlig ikke. Jeg tror det er fint, ja. Tusen takk for at dere ville komme hit til å snakke med Silje. Takk.