SmS #135 Grethe Bøe: Ep. 1 om Hannah Arendt – hvorfor vi må tenke selv når verden blir gal
Første episode i en serie om Hannah Arendt med Grethe Bøe. De utforsker Arendts barndom i Königsberg, hennes jødiske identitet, forholdet til Heidegger, diktet «Skyggen», ondskapens banalitet og relevansen i dagens brytningstid.
00:00
I denne episoden diskuteres Hanna Arendts liv og tanker i lys av dagens samfunnsproblemer og ondskapens banalitet.
09:28
Rosa Luxemburgs liv og arv som en tidlig feminist og menneskerettighetsforkjemper i Europa på 1900-tallet utforskes.
15:48
Moren lærte henne tidlig å stå opp for seg selv og ikke godta skikane, en viktig antitotalitær tanke.
23:11
Forholdet mellom Hannah Arendt og Heidegger belyser forskjellen mellom intellektuell briljans og moralsk ansvar.
Transkript
Nämnd i episoden
Hannah Arendt
Tysk-jødisk filosof og episodeens hovedtema; forbilde for Grethe.
Grethe Bøe
Gjest med master i filosofi, tidligere filmregissør, forteller om Arendt.
Silje Skjevig
Podcastvert og psykologspesialist.
Martin Heidegger
Arendts professor og kjæreste, briljant men beskrevet som tankeløs og nazist.
Rosa Luxemburg
Aktivist og morens helt; inspirasjon for Arendts aktive liv.
Immanuel Kant
Filosof fra Königsberg, viktig for Arendts tenkning om å tenke selv.
Augustin
Tidlig filosof viktig for Arendt; Grethe ble også opptatt av ham.
Martha (Arendts mor)
Intellektuell, aktivistisk mor som lærte Arendt å stå opp mot antisemitisme.
Simone de Beauvoir
Sitat om å bli sosialisert inn i kvinnerollen.
Adolf Eichmann
Eksempel på ondskapens banalitet; gjorde bare jobben sin.
Königsberg
Arendts fødeby i Tyskland.
Berlin
Familien flyktet dit rundt 1919.
Kristiansund
Grethe Bøes oppvekststed på Nordvestlandet.
Epstein-filene
Nevnt som eksempel på mørke maktstrukturer i vår tid.
Davos-eliten
Kritiseres som maktelite i samtiden.
Fukuyama
Sitat om «the end of history».
Gramsci
Italiensk filosof sitert om monstrenes tid.
Sovjetunionen
Nevnt i kontekst om 1989 og vestlig universalisme.
Nazismen
Historisk kontekst; Heidegger og antisemittismen.
Grooming gangs i England
Nevnt som eksempel på ondskap i systemer.
PayPal
Støttemulighet for podcasten.
Vipps
Støttemulighet for podcasten.
Bitcoin
Støttemulighet for podcasten.
Deltagare
host
Silje Skjevig
guest
Grethe Bøe
Poäng
Det holder ikke lenger å si at jeg gjør bare jobben min.
Et sentralt poeng i episoden: Arendt bryter med tankeløsheten – alle har ansvar for å ta stilling til godt og ondt.
Den gamle tiden er død, den nye tiden har ikke enda blitt født. Vi lever i monstrenes tid.
Siterer Gramsci om brytningstider – brukes for å beskrive både Arendts tid og vår egen.
Man kan være kantianer, men mindre man er sadist.
Humoristisk kommentar til Kants kategoriske imperativ om at handlinger skal være universaliserbare.
Ondskap er banalt fordi den er tankeløs.
Kjernen i Arendts berømte begrep ondskapens banalitet, knyttet til Eichmann.
Heidegger var briljant, men et dårlig menneske.
Gretes harde vurdering: tenkning og væren er to ulike ting hos Heidegger.
Flink pike får juling – men her begynner Arendt å ta valg og trer ut av sin skygge.
Omvendepunktet i Arendts liv der hun slutter å være reaktiv og begynner å handle.
Filosofi skjer ikke i et rom alene – det filosofiske rommet er mellom mennesker.
Arendts syn på at meninger oppstår i relasjon til andre, i motsetning til tenkeren som reflekterer alene.
Jøde var noe hun ble fordi andre kalte det.
Om Arendts forhold til sin jødiske identitet – identitet servert utenfra gjennom antisemittisme.
Påståenden
Hannah Arendt ble født i 1906 i Königsberg i Tyskland.
Historisk faktum; Königsberg lå i daværende Tyskland (i dag Kaliningrad i Russland).
Arendt kom fra en sekulær jødisk familie som var godt integrert og intellektuell.
Biografisk opplysning om hennes oppvekst.
Arendts mor var en beundrer av Rosa Luxemburg.
Biografisk opplysning om morens politiske inspirasjon.
Arendts far led av syfilis og døde da Arendt var rundt syv år.
Biografisk opplysning; faren degenererte sakte av sykdommen.
Arendts mor lærte henne å reagere formelt på antisemittisme på skolen, blant annet ved å reise seg og gå hjem og ved at familien sendte formelle brev til skolen.
Biografisk anekdote om oppdragelsen.
Arendt og moren flyktet til Berlin i 1919 på grunn av opptøyer i Europa.
Tidslinjeopplysning om oppveksten; sier 'jeg tror det er i 1919'.
Arendt hadde en affære med sin professor Martin Heidegger da hun var rundt 18–19 år gammel og han var over 30.
Historisk kjent forhold; podcasten hevder det ble kjent etter begges død.
Heidegger var tysk nasjonalist og ble senere nazist, og støttet at jødiske kollegaer ikke fikk jobbe på universitetet.
Historisk hevdet i episoden; kjent fra Heidegger-biografien.
Heidegger hadde arbeiderklassedialekt og foreleste kledd i trøye, og var kjent for å fremstå uformelt.
Beskrivelse av Heideggers kommunikasjonsstil.
Arendt skrev et dikt kalt «Skyggen» i perioden med Heidegger, hvor hun beskriver sin identitet og følelse av fremmedhet.
Litterær referanse presentert i episoden.
Arendt brøt med Heidegger, flyttet til en annen by og fant en ny partner, men forholdet til Heidegger var livslangt komplisert med senere forsøk på forsoning.
Biografisk oppsummering.
Rosa Luxemburg var jødisk, aktivist for arbeideres og kvinners rettigheter, og ble drept og kastet i en kanal.
Historisk faktum om Luxemburgs død i 1919.
Arendt var ikke feminist og var ikke kvinnepolitisk engasjert på 50- og 60-tallet.
Karakteristikk av Arendts forhold til kjønnsspørsmål.
Arendt var sterkt påvirket av Kant, som kom fra Königsberg, særlig hans tenkning om hva tenkning er.
Om Kants betydning for Arendts filosofi.
Simone de Beauvoir sa at man ikke blir født kvinne, men blir det, sosialisert inn i det.
Referanse til Beauvoirs berømte sitat fra Det annet kjønn.
Arendt skrev om totalitarisme og om ondskapens banalitet i forbindelse med Eichmann.
Sentrale verk: 'Opprinnelsen til totalitarismen' og 'Eichmann i Jerusalem'.
Fukuyama argumenterte for 'the end of history' etter Sovjetunionens fall i 1989.
Referanse til Fukuyamas tese.
Augustin skrev Confessiones, som beskrives som den første skikkelig selvbiografien i historien.
Litterærhistorisk påstand presentert i episoden.
Grete Bø har master i filosofi, men ingen spesialisering i Hannah Arendt.
Om guestens bakgrunn.
Planen er en serie på seks episoder om Hannah Arendt.
Om podcastens videre planlegging.
Grete Bø jobbet frivillig ved rumenske barnehjem rett etter Ceaușescus fall.
Om guestens egen bakgrunn.
Arendt advarte mot det som skjer i Israel.
Sagt i overført betydning om Arendts kritikk; krever presisering mot hennes skrifter.
Laddar
Du snakker om Epstein-files. Vi ser brytningstiden vi står i nå, hvor vi trodde vi var på vei mot the end of history, som Fukuyama sa. Vi er på vei til at nå er vi alle enige, FN er viktig, og vi skal ha den vestlige universalismen. Vi er enige om det, og i 1989 så var vi, nå falt også Sovjetunionen, så nå er vi enige. Og så ser vi jo nå at, nei, er ikke det? Og at vi har latt det vokse frem.
Vendavos-eliten. Det har vokst opp noen maktsenter, og så er dyen, under dyen, så er det noe mørkt i vår tid. Han har den til en fin person å bruke til å undersøke det. Fordi å snakke om Heidegger som en briljant, lysende person som faktisk ser lys og skjønner poenget, den oppfører seg som en drittsekkelig karl. Det er når du snakker om systemet, de som bare gjør jobben sin, de som ikke har tatt stilling til hva som er ondskap og hva som er godt,
Jeg vet at du har brukt mye tid på det i din podcast. Jeg er veldig takknemlig for at du gjør det. Fordi det holder ikke lenger å si at jeg gjør bare jobben min. Det er det Brudde, jeg tror vi ser med Hanna Arendt her, hun bryter her med sin, kanskje den viktigste mann der da, som til og med elsker hennes, hun bryter med det.
fordi hun ser i ham den tankeløsheten som senere skal bli hennes varemerke i ondskapets banalitet. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig, og velkommen til Snakk med Silje, hvor jeg inviterer gjester med perspektiver, erfaringer og kunnskap som jeg ønsker å forstå bedre. Som psykologspesialist er jeg spesielt interessert i hva som påvirker måten vi mennesker tenker, føler og handler.
Jeg ønsker også å gi mer plass til stemmer som ikke alltid slipper til i den offentlige samtalen. Målet mitt er ikke å fortelle deg hva du skal mene, men å få inn flere nyanser. Jeg vil heller at du skal få høre hva ulike mennesker faktisk har å si, bli kjent med ulike perspektiver, stille dine egne spørsmål og gjøre det opp din egen mening. Jeg startet denne podcasten fordi jeg ønsker å bidra til et bedre samfunn. Derfor vil jeg undersøke hvordan systemene og institusjonene som påvirker livene våre faktisk fungerer,
Jeg er særlig opptatt av barnevernet, legemiddelindustrien, matvarebransjen, helsevesene og mediene. For selv om disse systemene i utgangspunktet skal hjelpe og beskytte oss, betyr ikke det at de alltid fungerer slik de skal. Økonomiske interesser, interessekonflikter og korrupsjon kan påvirke beslutninger som tas,
Og noen ganger kan mennesker og institusjoner ha sterke interesser av å beskytte hverandre eller opprettholde et system som ikke fungerer. Det kan få alvorlige konsekvenser, ikke minst for barna som vokser opp nå. Jeg er utrolig takknemlig for alle dere som følger, deler og bidrar til at jeg kan fortsette å lage Snakk med Silje.
Hvis du ønsker å støtte podcasten økonomisk, kan du bidra via PayPal, Bitcoin eller Vips til 6500. Du finner mer informasjon i episodebeskrivelsen. Tusen takk for at du lytter, og takk for at du støtter Snakk med Silje.
Velkommen tilbake da! Takk! Grete Bø, du har jo vært innom her to ganger tidligere og snakket om veldig mye interessant. Men nå skal vi ha en serie om Hanna Arendt. Ja. Seks episoder er planen. Ja, det er planen. Hva tenker du om det, Grete? Nei, vet du hva? For det første er jeg jo veldig, som jeg sa rett før vi startet nå, at jeg er så lykkelig og takknemlig over at jeg skal få komme her, og at det finnes to unge mennesker
som har lyst til å høre om han har Arden. Og så er det jo klart at jeg kan si et forbehold, jeg har master i filosofi, men ikke noe spesialisering han har Arden. Hun er mer som en slags forbilde og en filosof og en tenker og et menneske som et forbilde. Og
Tanken hennes for meg er filosofi, men det er også eksistensiell. Jeg håper vi får inn en eksistensiell samtale ut av det. Det tror jeg hun vil ha likt. Jo, det gleder jeg meg veldig til. For hun er jo en veldig fascinerende dame, og har hatt mange erfaringer gjennom livet. Begynte å tenke ganske mye ganske tidlig, og har...
Det er fascinerende. Hva slags plan har du for disse episodene? Nå tenkte vi jo at det var seks episoder her. For de som kanskje ikke vet så mye om henne, hvordan blir de episodene fremover nå? Altså, nå...
Det er jo ditt show, så du bestemmer, darling. Jo, jo. Men jeg har noen tanker, da. Jeg synes at det er fint at vi nå i første episoden bare blir kjent med henne. Altså barndom, ungdom, og i hvert fall så vi kommer i gang med å bli kjent med henne, for alle de store temaene hennes er jo innom veldig tidlig i livet.
Jeg har noen frekke påstander som de som vet mer enn meg kanskje kan få lov til å argumentere mot meg på en senere anledning. Hvis vi kan bli kjent med henne i første episode, så synes jeg hun har noen store viktige temaer som er ondskap, ondskapens banalitet, totalitarisme. Det er høyaktuelt nå i vår verden, det har vi snakket om.
to ganger før. Kjærlighet, og hva er det gode liv, som vi tar aktiv av, er en ting å snakke om. Så jeg tenkte at vi kanskje kunne bli kjent med i første episode, så kan vi ta de eksistensielle temaene hennes i de andre episodene og kanskje ha et yngdepunkt per episode. Mhm.
Og da vil man jo få vite mye mer om historien hennes bare gjennom at jeg snakker om hva konteksten var når hun skrev om totalitarisme og noe sånt. Så da får man en slags dramaturgi. Og så vet jeg at Hanna Arendt var jo opptatt av Karin Bliksen og historiefortelling. Så jeg tror nok at podcast er det beste formatet for Hanna Arendt, for da kan vi snakke sammen. Jeg tror temaene er ting du kan mye om, og det er
Tenk så mange du har snakket med, Silje. Det er veldig spennende å få innsikt i andres tankeverden. Og jeg tenker jo, hennes tanke rundt filosofi også, er jo det at meninger blir jo til i relasjon til andre, og hvor viktig det er at filosofi ikke skjer i et rom alene, hvor man sitter og tenker.
Men at det filosofiske rommet er jo mellom mennesker.
Så det også er jo litt annerledes enn hva kanskje, altså en del filosofer er jo enige med en idé, men en del filosofer er jo litt mer sånn, nei, man skal jo egentlig bare sitte og reflektere alene, men der er hun annerledes da. Og det synes jeg blir en fin, det er et vennepunkt for Hanne Arendt egentlig, som vi skal komme frem til, hvor han skal forklare det skisma, det er ikke et skisma, det er det ikke, men to retninger i filosofisk skenkning, hvor hun tok et valg. Ja.
Fortell litt om livet hennes. Hvem var Hanna Arendt? Hanna Arendt var født i 1906 i Königsberg i Tyskland. Jødisk. Men for å gi litt kontekst, den jødiske historien i Europa, det er en lang tradisjon, det er det jødiske og det europeiske som har sammeksistert og utviklet seg. Så hun kom fra en
sekulær jødisk familie som var høyst integrert og veldig intellektuell. Hun har senere sagt at jøde var noe hun ble fordi andre kalte det. Så hun var i utgangspunkt over. Hun var ikke interessert i det var ikke hennes fokus når hun vokste opp hun tenkte ikke på det jødiske som noe som definerte henne i det hele tatt.
Hennes mor var Martha. Jeg tror hun var et sånt satanskvinnfolk. Hun var ganske blagsom, men hun var en intellektuell. Rosa Luxenburg var hennes helt inne. Hun hadde en far som også var en intellektuell, men han døde da og var veldig ung. Anna ble da født inn i et Europa før Første verdenskrig. Og tilhører den...
Den jødiske intelligensian, de var ikke kjent intellektuelle, men de var intellektuelle. Hennes familie, og særlig moren, var veldig aktiv. Faren hennes hadde syflisk, som han hadde pådrett seg selvfølgelig før hun ble født. Men den sykdommen var jo sånn at den slo ut lenge etter smittet. Så etter at hun var født, så hadde han syflisk, som betyr at han degenererte sykdommen.
Over syv år så hadde en far som er med som er sånn demens, som lå i andre rommet, og skriver mye om det å ha en veldig kjærlig far som elsket henne, men som egentlig døde sakte og forsvant sakte mens han lå på det andre rommet. Mora som da var alene og tok ham om henne. Bare den historien med henne og mora er jo veldig interessant, for moren hennes har vært veldig, veldig viktig.
Men jeg tror også det har vært dominerende og krevende. Fordi mora var mer aktivist i sin tenkning. Apropos Rosanne Luxenborg. Konteksten vi er i, er Europa på 1900-tallet. Hun har liksom 1900-tallet, første halvdelen av 1900-tallet som sin arena. Da kan du tenke deg å vokse opp som jødisk kvinne i Tyskland før 2. verdenskrig, det første verdenskrig og inn i 2. verdenskrig.
Det er en ganske hevig setting vi har der. Men den kvinnen som moren hennes var så opptatt av, kan du bare si kort litt om henne? Hvem var det? Ja, hun vet jeg ikke om det er. Når du tenker på vår, i hvert fall vår europeiske historie, den brytningstida hvor det kommer sterke syfagretter og sterke kvinner inn tidligere,
De var sterke, altså. For de brøt både med konvensjon som kvinner, som har logget på de oss som en sånn lokk, i flere hundre år, med svært begrenset rettigheter, og svært begrenset både ytringsrom, men også uttryksrom. Og Rosanne Luxenburg er en av de tidlige, også jødisk, men hun var aktivist hos arbeidernes rettigheter, kvinners rettigheter. Hun har
sannsynligvis en stor inspirasjon i forhold til hvite aktiver som vi kommer tilbake som er det aktive liv hvor han og Arne gikk veldig fra ikke det private inni seg selv eller opp i hjernen og tenkning men ut i verden Rosa Lusenburg er en sånn dame hvor jeg tenker jeg bryter med alle konvensjoner med den prisen det har sosialt
Jeg merket det når du begynte å snakke om det, det med kvinner som er sterke og ytrer seg ut. Jeg fikk skikkelig gåsehud for å tenke litt det at disse kvinnene her, dette her er virkelig, hva skal jeg si, den ekte opprinnelige feminismen på et eller annet nivå, som er noe annet enn den vi ser i dag, kanskje. Jeg er jo av de som...
Jeg identifiserer meg kanskje mer med den første og den andre bølgen av feminisme enn senere bølger. Rosen Luxenburg tilhørte den bølgen som var grunnleggende menneskerettigheter til kvinner. Vi var ikke der engang, ikke sant? Vi hadde jo helt andre livsbedingelser. Men de var også veldig opptatt av sosial rettferdighet, av arbeidernes rettigheter.
Litt morsomt nå, bare dette tenkte jeg ikke på når jeg forberedte notatene mine, men jeg skriver jo nå om i forhold til Nick Wall og disse tidlige innenfor psykiatrien i Norge, og også sosiale rettigheter og kamp mot nazismen i sin tid. Det er noen kvinner som har vært helt vilt sterke,
som bryter ut, tenk så hardt det er å bryte ut av de sosiale normene som er lagt på det. Det er ikke lett, altså. Og Rosen-Luksen burde tilhøre den gjengen som bryter tvert. Da har du ingen trygghet eller sikkerhet, og så kjemper du frem og er helt spitspiss i forhold til det vi i dag tar for gitt, som er kvinners rettigheter, at arbeidere skal ha rettigheter, øhm,
solidaritet, kanskje, og tvers av klasser og folkeslag, og en sterk fredstanke. Veldig mye av den tenkningen der, det som senere har utviklet seg til å bli de fredstankene vi tar for gitt i dag. Sorosa Luxenburg er ikke bare feminist, hun var mer menneskerettighetsforkjemper. Ja. Og
I likhet med Hannah Arendt var hun av jødisk opprinnelse, men hun tenkte ikke at det var greia. Det ble større for Hannah Arendt på grunn av 2. verdenskrig, hvor hun begynte å engasjere seg. Hun vokste opp i kjølvannet av Rosa Luxemburg og den gjengen der, som mora var fan av. Det vil si at hun hadde oppmuntring hjemmefra til å være bevisst.
Jeg forestiller meg at Anna Arendt var et engsomt og celebralt barn, som i utgangspunktet ikke var noe konfliktsøkende. Men da det begynte å bli litt antisemitisme på skolen og sånt, det begynte jo tidlig, så var hennes mor veldig streng på at hvis noen var antisemitisk mot henne, så skulle hun reise seg opp og gi forklaring på hva hun ikke likte, så skulle hun gå hjem.
Og så skulle de skrive et formelt brev, slik at skolen måtte svare på det, om hva det var de ikke likte. Så hun lærte seg tidlig å stå opp for seg selv. Jeg synes jo bare det er ganske tøft av en mor som sier det. Hvis du føler at du formelt nå blir skikanert,
så skal du ikke bite i det, eller du skal ikke bare holde ut, eller du skal ikke bare se en annen vei. Du skal reagere formelt og riktig, ikke ta igjen, men gå hjem, og vi skal svare på det. Så hun lærte seg tidlig å ha en bevissthet rundt, jeg tenker jo det er en tidlig antitotalitær tenkning, det er sånn. Jeg vet ikke hvordan du er oppdratt, men jeg tror jeg er mer oppdratt av at jeg er sånn, ja, ja, ja, ja.
Jeg er ikke oppdratt nødvendigvis til å stå opp for meg selv. Det er litt mer sånn, ja, ja. Det er sikkert bare sjalu på deg. Det er sikkert bare egentlig. Greta, du har sikkert gjort noe gærent du også. Jeg er jo opptatt av det som skjer i Israel nå. Det kan vi også ha.
Det kan vi komme frem til senere, men hun advarte veldig mot det som skjer i Israel nå. Hun tilhørte, det er ganske mange av de fortsatt, både i Europa og USA, jøder som er sekulære, som på ingen måte ønsker å være jøde først. De kan være glad i kulturen sin og arven sin, men som blir påtvunget den identiteten, fordi det er Tyskland hun vokste opp i,
som hun identifiserte seg veldig stert med, ble mer og mer antisemitisk. Det må ha vært helt absurd. Hun var tysk, slik hun tenkte, og kommer jo fra tradisjonen. Av og til har jeg følt at en del jødiske mennesker kjenner
identifiserer seg kanskje mer med det høytyske, altså med den tyske tradisjonen, det tyske språket, de tyske filosofene, Kønigsberg, der er det jo Kant, han kom jo derfra, og Kant hadde stor innflydelse på henne og hennes tenkning, og det kommer veldig litt senere i livet hennes, Kants tenkning rundt å tenke, som blir viktig, og det må ha vært en veldig merkelig opplevelse for henne at hun
brillerte på den arenaen og virkelig identifiserte seg med det men så blir du sjøve sjøve ut hele tiden og gjort til å gjøre det hvilket for henne var det må ha vært fryktelig desorienterende
Ja, og det er litt sånn irriterende at andre skal sette deg i bås som det ene eller det andre. Og det ser vi jo litt i dagens samfunn også, at den identitetspolitikken kan nesten være mer til hindre enn til hjelp for hva man gjerne kaller marginaliserte eller sårbare grupper eller noe sånt. Hvorfor skal du da være i den offerrollen? Eller hvorfor skal du på en måte identifisere deg så veldig med at
«Ja, jeg er del av denne gruppen, så dermed hva da? Hva sier det om meg som person? Hva sier det om min personlighet? Det sier jo ingenting om meg.»
Det er noe hun var veldig opptatt av å ha inntrykk av. At det er litt sånn at jeg vil ikke identifisere meg med en gruppe. Jeg vil være meg på en eller annen måte. Jeg er meg. Jeg er unik som den personligheten jeg har, og de valgene jeg tar, og den tenkningen jeg har. At det er meg, ikke ...
hvilket yrke jeg tilhører, eller hvilken etniske gruppe, eller hvilken religiøse gruppe, at det egentlig kan være litt ødeleggende. Jeg synes jo det er en veldig interessant...
samtale å ha, fordi jeg vurderte for eksempel Hanna Arndt som kvinne. Hun skriver jo ikke så mye om at hun er kvinne, for eksempel. Hun er ikke så opptatt av kjønnet sitt. Selv om, selv ikke når hun var på 50-60-tallet, så var hun ikke sånn kvinnepolitisk i det hele tatt. Hun var ikke feminist, for eksempel. Og det er jo veldig mange menn hun omgir seg med på det intellektuelle. Jeg tror for Hanna Arndt, så
Jeg oppdaget han og Arne veldig ung, og jeg preget henne på den måten at jeg syntes alltid det var en best omplaget å bli kalt kvinnelig filmregissør, for eksempel. Ja, for du var sånn «Ja, jeg er filmregissør». Jeg står jo ikke der og regisserer Meg Stokken, liksom. Den er jo der, men...
Jeg plagdes da. Selv når jeg var ung, så var jeg litt sånn, da kan jeg bli litt fornærmet. Hvorfor setter du kvinnelig foran ting jeg gjør? Ja, for det er veldig sjeldent du sier at det er en mannlig film, Nester Sjø. Ja, ja, ja. Det skal definere noe, så da skal vi forvente hva det er. Og jeg lager jo actionfilm og thrillere, og jeg synes jo det er gøyere med isbjern og jagerfly enn kanskje mye annet, da. Så hun tilhører den...
gruppen tidlige kvinnelige pionerer som ikke skjønner seg selv. Hun var veldig opptatt av mennesket. Og det er den samtalen som kanskje jeg håper vi får i løpet av dagen, at det er det som er samtalen vår. Hun var veldig opptatt av mennesker og hva er det gode liv? Hvordan skal vi leve sammen som mennesker i en brytningstid? Og der er vi jo nå. Hahaha.
Vi lever jo i en brytningstid, så vi har vel, vi som lever nå, har til det tilfelle som han har arendt, at vi lever i en brytningstid. Vi ser at Garmason, den italienske filosof, tenker som sier «Den gamle tiden er jo ferm og død, den nye tiden har ikke enda blitt født. Vi lever i monstrenes tid».
Og det er jo når det gamle verdenssynet, det man forstod som virkeligheten, i ferd med å brytes for at noe nytt skal fødes, og det nye ikke føttene, så har man en brytningstid som er sånn alt kan skje. Og jeg føler at vi lever i en sånn nå, og han har levd i en sånn egentlig i flere runder.
Første ungdomsåren hennes i Koningsberg, hvor hun har den intellektuelle, sosialt engasjerte moren, som var nok en smule dominerende. Og en far som elsket henne veldig høyt, men som hadde syflis og døde. Jeg tror han var syv da han døde. Og da, liksom siste året, så visste han jo ikke hvem hun var. Han var jo syk, veldig syk, og det...
Nytter seg jo skam til syflis fra en kjønnssykdom. Så jeg tror for henne det å leve med det er noe skammelig her. Det skal holdes hemmelig. Han ligger på et rom og dør. Min mor er sosialt aktiv og står oppe for henne. Hun er veldig stolt og oppe og fremskutt brustkass og skal opp og ut. Og oppdrar at han har til å bli en veldig modig kvinne som skal tørre å stå i meningsbrytninger. Når jeg ser intervju med Hanne Arndt
Så ser jeg Engel på første år, hun er humor. Hun er litt frekk. Hun sitter og røyker som en svamp. Hun selv tror jeg var en rett og slett en dypt empatisk, intellektuelt menneske. Som ikke i sin natur var konfliktsøkende, men hun var bare i kist. Hun gatt ikke løgn, liksom. Hun gatt ikke forstillelse. Hun ville ærlig finne frem til det autentiske og sanne. Og
Ikke for å gå i konflikt, men for det med noe i livet. Hvorfor ellers? Og det er jo det temaet som jeg synes vi skal ha som en egen greie, som er hva er det gode livet er i livet? Ja. Men så da var hun ung da, så bodde hun i Königsberg, og der var jo Kant den store kongen innenfor de filosofifolkene. Så han
Kjenner du Kant? Emanuel Kant? Ja, men jeg er jo ikke noe veldig belest i akkurat det. Han er jo stor innenfor filosofi, for han er veldig opptatt av både hva tenkning er, hvordan tenker, hvordan tenker du?
Det er kanskje det man kaller metakognisjon i dag, men bli bevisst sin egen tenkning og være systematisk i forhold til det. Ja, det er liksom tenkning om tenkningen på et vis. Du reflekterer rundt måten man tenker på. Ja, ja. Han var også opptatt av selvfølgelig etikk og moral, hans kategoriske imperativ er at du skal gjøre maksimen for dine handlinger universaliserbar, det vil si at
hvis jeg handler på den måten jeg gjør nå, så må jeg være villig til at alle andre oppfører seg sånn. Og det er jo ikke så ofte vi, altså, jeg er jo ikke sikker på om jeg vil at alle andre skal oppføre seg sånn som jeg oppfører meg hele tiden. Sånn sett kan jeg kunne... Det hadde vært mye aktivitet. Det hadde vært hyper. Alle bare spinner oppi deg nå.
Jeg bruker å si, man kan være kantianer, men mindre man er sadist. Kant var viktig for henne, fordi han var fra Königsberg, hun er interessert i filosofi, oppfordres til å lese filosofi, kommer fra et hjem hvor det anses viktig, og Kant satte sitt preg på tenkninga. Jeg blir ikke så mye kant i det tidlige hun gjør, men hun kommer tilbake til det, fordi
Jeg tror hun etter hvert blir skuffet av filosofien og begynner å tenke på hva skal vi med filosofi? Så hun var da ung, jødisk. Ble jeg jødisk av å møte med andre, møte med antisemitisme? Det å få identiteten sin servert utenfra. Simone de Beauvoir, fransk eksistensialist, hun sa jo «on ne neuf, on ne de bien». Du blir ikke født kvinner, du blir det, sosialisert inn i det.
Til en viss grad kan jeg jo si meg enig i det. Jeg føler at jeg også er veldig biologisk skrevet, men vi sosialiserer så inn i rollen vår. Anne Arndt tror jeg har følt at hun ble sosialisert inn i rollen jødisk mer enn noe annet. Identifiserte seg nok mer med det europeiske tenkning og kulturtradisjonen, egentlig. Hun fikk jo oppmuntring om å tenke fritt, å handle fritt, å være fri.
Men de måtte jo flykte til Berlin. Jeg skal se på årstallet. Jeg tror det er i 1919. Det begynner å bli veldig tilspisset i Europa. Det var opptøyere og opprør som gjorde at hun måtte flykte til Berlin første gang med mora, fordi det ble uttrykt å være der hun var.
Da var hun ti år? Ja, 1919. Hun var jo ikke gamle jenta når hun var født i 1906, så hun ble tidlig vart på det med å være de andre. Hun er jødisk. Faren dør av syflis, som også er noe galt med oss. Tilhører en politisk radikal krets gjennom moren.
og er de andre, så hun ble veldig othered, det er det man sier. Fremmedgjort, liksom. Samtidig som hun selv, tror jeg, søkte tilhørighet. Virkelig. Hun søkte tilhørighet, og hennes intellektuelle nysgjerrighet gjør at hun så da som ung student aktivt ønske å velge å studere under Heidegger. Ja.
Og det blir jo et kapittel. Ja, det kan vi ha en egen episode om. Hun blir altså sammen med professoren sin. Jeg ser at mange av dere ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, klikk gjerne på abonner-knappen på YouTube, eller følge-knappen på podcast-plattformene. Jeg setter også pris på stjernevurderinger.
Heidegger. Han...
Jeg er ikke noe god på Heidegger, jeg er ikke noe kjenner av Heidegger, men for meg som person og vesen representerer han en tenker og en person som gjorde enormt inntrykk på han og Arndt. Hun var superfan av han, hun ville studere under han aktivt. Hun var vel 19-18-19 når hun begynte studiene sine, og han var professor, og han var litt stjerne, han var liksom over 30-30.
Han var kjent fordi han brøt litt med filosofien. Kona hans var kjent nasjonalist, tysk nasjonalist. Han var kjent for å forelese en bondetølp, for han hadde arbeiderklasset dialekt, kom kleddlig trøft og var flink til å blande seg selv, skal vi si det. Den nasjonalistiske...
Nå vet vi mer hva nasjonalisme er. Hva som vokste frem i Tyskland. Det var ikke den fin kulturelle, fin, enslige tenkning og konsekvensløs intellektuell. Det var en måte å kommunisere på som slo bredere. Samtidig som han, jeg må jo si tenkningene hans, hyperabstrakt. Heidegger er ikke forpiser rent intellektuelt.
Men de innleder jo et forhold som senere skulle vise seg skandaløst. Men det kom jo ikke frem før etter begges død at de hadde det forholdet da, eller? Jo, det gjorde det. Her er det tricky. Hun er da jødine, ung kvinnestudent. Han er tysk professor.
gatekeepers, og det holder. Altså hvis du er kvinne, dette er ikke en tid hvor kvinner og menn var likt representert på universitet, dette er sånn kvinner som kommer inn i filosofien, så du vil ikke være uvenner med Heidegger i hvert fall. Men hun tok en ny lenger, hun hadde en affære med henne, og den affæren blir viktig i hennes liv, får enorme konsekvenser for hennes liv og tenkning, fordi
Denne affæren var jo egentlig kortvarig. Og hun skriver et dikt i den perioden der, som jeg synes, og her må de som er kjennere og kunde mer gjerne arrestere meg, men jeg synes hennes tidlige tenkning vises allerede nå. Og nå snakker vi om en dame som er 19-20 år. Hun er så ung, når hun er så skarp allerede. Hun skriver et dikt som heter Skyggen. Og
Der beskriver hun egentlig relasjonen til Heidegger. Hun beskriver sin egen identitet som å leve i skyggen. Hun beskriver egentlig en slags sorg over at hun innser at hun er de andre. Hun er kvinne på en død universitet hvor det er så mange kvinner. Faren som dør av syflis og skammen knyttet til det. Jøde i et stadig mer antisemitisk samfunn. Men enda verre, hun er elskerinnet en giftmann. Det vil si...
Han satt en lampe i vinduet når hun kunne komme til ham. Men hvis han møtte på gata, så hilsen ikke. Den nedverdigelsen i det. Hun beskriver noe så veldig sterkt i det diktet Skyggen, synes jeg. Jeg synes det er undervurdert når folk snakker om hun. Fordi hun begynner egentlig å snakke om ondskapens banalitet der.
Og hun begynner også med sin tenkning rundt kjærlighet der. For jeg tror Anna Arndt drives av en kjærlighet til tenkning, en kjærlighet til verden, en kjærlighet til mennesker. Og så tror jeg hun følte at Heidegger var opptatt av kjærlighet til sin egen tenkning. At han hadde en slags ondskapens banalitet, slik hun ser det med Eichmann, beskriver hun egentlig allerede her.
Men hun var jo veldig ung og fortsatt litt fanget i den relasjonen. Men hun beskriver egentlig, synes jeg, Heidegger også litt. Hun sier at ondskap er banalt for at den er tankeløs. Og hvis du da tar en av de mest intellektuelt briljante mennene der og da, og kaller han tankeløs, så er jo det litt drøyt. Men jeg mener at hun har belegg for det.
Fordi for han er tanken for tankens skyld, intellektet for intellektets skyld, historieideene, så lever han ikke etter det. Altså, liv og lære er to ulike ting. Hun identifiserer det der allerede da, at denne mannen er, ja, hun lever ut, vil hun stå for det at han er briljant, men han er et dårlig menneske. Han er rett og slett et slett menneske.
og han var jo nazist også, ikke sant? Så dette kommer jo som... Hun brøt jo med han etter ganske kort tid. Og de brevene som eksisterer, skrivinga som eksisterer rundt forholdet, er det han som har skrevet? For hun skrev ikke så mye til han. Du har jo dette diktet da, hvor hun egentlig er en finstemt analyse av denne... Altså, han kommer ikke godt ut av det, egentlig.
Men hun beskriver, tenk på Harald når du ser ditt store ideal vise seg å være egentlig ganske slett. Men du vil for alltid føle at du står litt ihjel intellektuelt. Første gang for henne kom det tydelig frem denne forskjellen mellom tenkning og væren og måten du er i verden på. Heidegger mente at det var mellom væren og døden. Livet stod hvor det er døden, døden, døden, døden.
viktig for å forstå verden, mens hun er opptatt av natalitet, altså det å bli født, det å bli til, det å bli født, og det blir vi møter med hverandre, det blir til, altså tilblivelse, blir for henne viktig, så hun skiller litt, hun begynner her veldig om å skille seg litt ut, ved at den der nekrofile filosofi-steoret, som er døde hvite menn, la oss snakke om det, hun er mer opptatt av
her og nå, og det å være menneske i verden. Hun bryter med han, og flytter til en annen by, finner seg en ung, kjekk mann, og alt er bra, og lever sitt liv. Men jeg føler at mye av hennes tenkning allerede er her. Hvis du leser dette diktet, Skyggen, så får jeg frysninger. Og jeg leste det sent, for jeg oppdaget han er veldig ung. Min interesse for filosofi, jeg var jo da...
født på en eie oppe på Nordvestland i Kristiansund. En relativt hyperaktiv ung jente, litt sånn hyper jeg, som kanskje den meldingen jeg fikk oftest fra folk rundt meg, at Grethe ikke tenker sånn. Grethe, du tenker for mye. Du overtenker ting. Ikke tenk. Og jeg har tenkt og tenkt og tenkt, men dette er jo i forrige år tusen, Silje.
Så da var det jo faktisk sånn, fortsatt i Kristiansund, at når du skulle leke med noen andre, eller treffe noen andre, så ringte du på, og så ville du være med ut og leke. Så jeg ringte på hos en meninde, og de spiste middag, og da fikk jeg vente i stua. Og der lå det en filosofibok, «Introduksjon til filosofi på stuebordet». Og så satt jeg der og kjede meg, så plukket jeg den, og så begynte jeg å lese, og der var «Min skjedne forseilet».
Da ble den der kjærligheten til filosofi ble liksom skapt der. Som en indel med samspidsmiddag. For jeg ble så forelsket i den boka at jeg fikk... Jeg fikk jo av faren. Det var introduksjon til filosofi. Også i forbindelse med konfirmasjon og sånn, så ble jeg opptatt av Augustin, som er viktig for Hanna Arendt. Augustin, altså Sankt Augustin, som er en sånn tidlig filosof og skrev egentlig. Confessiones, som er liksom...
Den første skikkelig selvbiografien i historien. Og litt senere der igjen, så jeg var opptatt som ung. Jeg har også noen sånne tøffe barndomstrømmer, heavy ting, som det for så vidt har vært en dokumentar om, så det er ikke noe hemmelig overgrepserfaring fra barndommen. Og
Som tenåring så dro jeg og jobbet frivillig ved rumenske barnhjem, og dette var rett etter Tjartjeskos fall, så da så jeg noe mørkt i mennesker som jeg ikke visste. Jeg visste om noe mørkt i mennesker som folk rundt meg ikke hadde sett. Med mindre du har opplevd det selv, så er det sjelden folk har fantasi å forstå det. Og i forbindelse, altså jeg var liksom i den tiden hvor jeg var veldig fortvilet over det, tror jeg, at jeg liksom...
Jeg visste ikke hvordan jeg skulle fortelle ting til folk, for jeg holder ting hemmelig for å gjøre det. Og dette var et trykk i meg, og da oppdaget jeg han Arndt. Så hun kom til meg som nærmest den første tenker som i likhet med meg er kvinne. Noen hevige traumer av noe slag, som du bærer på som en skam du har inni deg, som du ikke vil snakke om. Og som er typen til å løpe mot flammene, fremfor å
søke trygghet i liksom du kan jo som kvinne søke trygghet med å bare bli forsørget og bo hjemme, men hun i kjenneskenerasjon kunne det. Hun valgte jo det motsatte. Og jeg er jo litt samme type da, at jeg løper mot flammene, jeg løper inn i flammene, og jeg vil ut i verden, og jeg vil merke verden. Og noen runder i rumenske barnehjem så hadde jeg jo fått en sånn eksistensielt sjokk, tror jeg. Jeg var nok i et slags eksistensielt sjokk, hvor jeg ikke forstod noen ting.
ondskap er så ondskap. Jeg har tenkt på det så mye. Hvordan er det mulig at et helt land lager et holocaust for sine egne barn? Og dette er jo noe av det han har skrivet om, og som jeg synes allerede i dette diktet Skyggen kommer fram. Ung jente, det er en slags melankolsk ungepikedikt, på en måte, hvor hun snakker om sin egen følelse av fremmedhet, og
Ja, det vi da nå kaller «othering», følelse av «the other», men også begynner å bli ganske skuffet over det hår idealisert som Heidegger representerte. Men også den der å være kvinne og plutselig bli bevisst det der «eh, skal jeg være elskerinne liksom? Skal jeg være hodet på det bruker?» Altså, ja...
Så hun gjør noen sånne kule ting der, at hun i denne unge alderen skriver det diktet som jeg mener har så mye for seg, og så bryter hun med Heidegger, og flytter og får seg en ny mann, og begynner sitt eget liv. Jeg føler opp til der, opp dit, så har han veldig vært en reaksjon, altså at hun har et ideal og en tank om ting, og så lever hun i en kontekst, og så skal hun prøve å få de to tingene til å gå over hennes. Men så jeg føler bruddet når hun liksom
ser Heidegger litt for det han er med sin viriliens og sine begrensninger og parallelt her så blir han mer og mer nazist dette er jo en mann som stiller seg bak og støtter og jeg tror også effektuerer at jødiske kollegaer ikke får jobbe på universitetet og faktisk blir internert som noe som blir hardcore nazi liksom
Det var hennes første store ideal som da faller som en stein. Og det blir en livslang, og hun et helt liv blir fanget i den diaden egentlig. Hun har jo en periode hvor hun skriver ganske tydelig på hva hun tenker om ham. Det er ikke bra. Men hun har hele tiden en sånn hyggen etter forsoning. Den er tricky. Veldig tricky. Den er tricky. Det er litt sånn traumebåndfølelse. Jeg skulle til å si det. Ja.
interessant å ta med oss videre når vi skal snakke om ondskap, når vi skal snakke om det totalitære. For alt dette etablert her, hun ser ondskapen. Rosa Luxemburg ble også drept og kastet i kanalen, som også er liksom, hva skjer da? Ok, hva skjer? Den er massen. Den er massen. Disse høy-kulturelle europæerne som begynner å
degenerativ periode hvor de blir det vi ser i USA nå, sorry, vi ser den magabevegelsen hvor du tenker, hæ? hvor kommer det fra? det begynner å bli primitivt man begynner å bli sånn ja, vi ser det nå også med sånn det begynner å bli sånn kvinnehat i noen av disse veldig maskuliniserte tenkesfærene og sånn mann og sfærene, jeg tror hun så det vi ser nå
I vår tid, jeg tror vi opplever light versjonen forresten. Nå går vi jo inn i andre verdenskrig. Spørsmålet er jo hvor light det er da. Fordi det er jo noe med det at ting blir jo avslørt etter en tid. Så det er jo interessant å se. Så jeg tenker jo også hvor mye ondskap det er i systemene. Vi ser jo
The Grooming Gangs i England for eksempel, der er jo makteliten tungt inne, Epstein-filene, altså det er jo, vi vet jo ikke hvor grovt og alvorlig det er før man egentlig kommer ut på andre siden og ser tilbake på det kanskje. Det er veldig interessant. Brilliant anslag du gjorde der, Silje, for jeg tror det er der vi er nå. Altså nå har vi grunnen til at jeg
har følt at han og Arendt er en så viktig tenker, viktig person, viktig stemme, er du snakker om Epstein-files. Vi ser brytningstida vi står i nå, hvor vi trodde vi var på vei mot the end of history, som Fukuyama sa, at vi er på vei til at nå er vi alle enige, FN er viktig, og vi skal ha den vestlige universalismen. Vi er enige om det, og i 1989 så var vi, nå falt også Sovjetunionen, så nå er vi enige.
Og så ser vi jo nå at, njeh, er ikke det. Og at vi har latt det vokse fram. Den Davos-eliten, som på en måte har blitt en slags egen verden. Det har vokst opp noen maktsenter, og så er det under dyene noen mørkt i vår tid. Han har den til en fin person å bruke til å undersøke det. Fordi å snakke om Heidegger,
som en briljant, lysende person som faktisk ser lys og skjønner poenget. Hun oppfører seg som en drittsekkelig karl, for å si rett ut. Det er min ord, ikke hennes. Men hun bruker ganske harde ord i noen brev. Og det vil være en konflikt hun har i seg selv livet ut. Og så vil hun senere hen snakke om Eichmann, som er muliggjørende. Og det er når du snakker om systemet
De som bare gjør jobben sin. De som ikke har tatt stilling til hva som er ondskap og hva som er godt. Jeg vet at du har brukt mye tid på det i din podcast. Jeg er veldig takknemlig for at du gjør det. Jeg tror faktisk det viktigste vi gjør i dag er at vi puster dypt og har stilling til hva er gjør jeg nå noe godt? Eller bidrar jeg til noe ondt? Skader jeg andre mennesker? Eller gjør jeg verden bedre? Eller som jeg gjør.
Fordi det holder ikke lenger å si, jeg gjør bare jobben min. Det er det bruddet jeg tror vi ser med Hanna Arendt her. Hun bryter her med sin kanskje den viktigste mann der da, som til og med elsker hennes. Hun bryter med det, fordi hun ser i han den tankeløsheten som senere skal bli hennes varemerke i ondskapets banalitet. Og det er egentlig
fint sted å avslutte denne episoden på også, fordi jeg tror de neste episodene og det neste vi skal snakke om er hvilke konsekvenser får det for deg når du sier til deg selv at jeg velger å tenke selv jeg velger å holde det krav til meg selv at jeg skal agere etisk i verden og den viktigste tingen å ha den dialektikken inni seg at man kan diskutere med seg selv være uenig med seg selv og evne å mentalisere med andre ha empati med andre
For det er også det oppåpeket, den skyggen i at hun har havnet i skyggen. Hun har blitt fremmedgjort. Hun har blitt enn de andre på så mange nivåer. Og hun står plutselig også i skyggen av sitt ideal som hun gjennomskuer, på en måte. Hun ser at dette menneskevisst tenkning, hun lider ut, skal beundre. Nei, hun velger noe annet. Og der er det en...
Jeg føler at herifra og ut har hun vært flink, altså her i fremtid hit, så har hun vært flink pike, som bare får mye juling. Flink pike får juling. Her begynner hun å ta valg, som er ganske sånn, hun trer i karakter, og blir Hanna Arendt etter dette. Hun trer ut av sin skygge. Ja, og det er jo veldig inspirerende.
Tusen takk for denne episoden. Jeg gleder meg veldig til de fem neste. Og alt vi skal gjennom videre. Takk for nå. Så må dere følge med videre på de neste episodene. Det blir veldig bra. Jeg gleder meg skikkelig.
Einar Øverenget er filosof, foredragsholder, forfatter og spaltist. Han er en fantastisk kunnskapsrik personlighet som i denne episoden gir gode refleksjoner omkring vanskelige samfunnsutfordringe...