SmS #64 Gyda Oddekalv om Generasjonspartiet, direkte demokrati, systemendring og folkets makt
Silje Snakkevik samtaler med Gyda Oddekalv, leder i Generasjonspartiet, om direkte demokrati, folkeavstemninger à la Sveits, demokrati-appen, grunderpolitikk, skatt, energi, matforsyning, boligpolitikk og medieomtalen etter debatten med statsminister Jonas Gahr Støre.
00:00
Generasjonspartiet ønsker større folkelig innflytelse i politikken gjennom direkte demokrati og folkeavstemninger på nasjonalt og lokalt nivå.
20:17
Taleren uttrykker optimisme for læring gjennom utfordringer og understreker viktigheten av grunderpolitikk for norsk økonomi og velferd.
23:00
Talen fremhever behovet for å fjerne formueskatt, redusere byråkrati og støtte gründere for å fremme næringslivet i Norge.
27:30
Norske energipolitikken krever nasjonal kontroll for å sikre rimelige strømpriser til innbyggere og bedrifter, ifølge podkastvertens bekymringer.
31:52
Viktigheten av respektfull dialog over debatt, for å fremme forståelse og løsninger i samfunnet.
Transkript
Nemnt i episoden
Generasjonspartiet
Gydas parti med fanesaker som direkte demokrati, grunderpolitikk og selvforsyning. Verten er selv fylkesleder i Akershus.
Gyda Oddekalv
Gjest og leder av Generasjonspartiet, fra Bergen, ellers kjent for å avbryte Støre i en debatt.
Jonas Gahr Støre
Statsminister Gyda debatterte og anklaget for løgn om matpriser og skattlegging.
TV2
Skrev missvisende sak om partifinansiering der 117 kr per stemme fremsto som Gydas personlige inntekt.
Sveits
Nevnes som forbilde for direkte demokrati med folkeavstemninger via 100 000 signaturer.
Høyre
Nevnt for ~100 millioner i valgkampstøtte og beskjeden skattelettelse på 12 000 kr.
Arbeiderpartiet
Fikk ~43 millioner i valgkampstøtte; stemte nei til forslag om maktkonsentrasjon i matvarebransjen.
Demokrati-appen
Verktøy Gyda har utviklet utenfor partiet for å la folk stemme på stortingssaker og delta i demokratiet.
DNB
Staten er største eier; banken tjente milliarder på renter, omtalt som grådig system.
Altinn
Nevnt som eksempel på grovt personvernbrudd da folk kunne se andres skattemeldinger.
Facebook
Nevnt for manglende respekt for personopplysninger; milliardbøter biter ikke.
Google
Nevnt for digital overvåkning; vet mer om brukere enn psykologen deres.
Fosen
Vindkraftanlegg ulovlig oppført i konflikt med urfolksrettigheter, ifølge Høyesterett 2021.
Melkøya
Elektrifisering omtalt som symbolpolitikk som koster milliarder.
EØS-avtalen
Kritiseres for å i praksis innføre EU-regler uten veto i bruk.
Stortinget
Gyda står som listekandidat i Akershus og ønsker politisk erfaring derfra.
NI-BIO
Kilde til statistikk om Norges 42 % selvforsyningsgrad på mat.
Husbanken
Ordningene vurderes som for dårlige for førstegangskjøpere.
NATO
Nevnt for krav om 1,5 % av BNP til forsvar, koblet til tilfluktsrom og totalforsvar.
Kvinnemuseet
Gyda deltok i kvinnedebatt der og møtte en flott Høyre-politiker.
Vipps
Lyttere oppfordres støtte podcasten via Vipps-nummer 806513.
SNL/Fontenehuset
Lavterskel psykisk helse-tilbud som Generasjonspartiet vil styrke.
New Public Management
Kritiseres for flere byråkrater og mindre tid til faglig arbeid i helsevesenet.
Lakseskatten
Omtalt som udemokratisk og skapende uforutsigbarhet for næringslivet.
Formuesskatten
Generasjonspartiet vil fjerne den; hevdes å skade næringsliv og velferd.
Agnor Pettersen
Finanspolitisk talsmann som faktasjekket og bekreftet Gydas utsagn om matpriser.
Silje Skjevik
Vert, psykologspesialist, kommune-psycholog i selvmordsforebyggende team, fylkesleder i Generasjonspartiet Akershus.
Deltakarar
host
Silje Skjevik
guest
Gyda Oddekalv
Poeng
Vi trenger systemendring, og da er Sveits modellen vi ser på – folk skal ha mer makt over politikken.
Gjentatt gjennom episode som kjernesak for partiet.
Politikere må ikke være de som bestemmer når de skal lytte til folket.
Fremhevet som grunnlag for grunnlovsfestede folkeavstemninger.
Det er skremmende hvor vanskelig det er for riktig informasjon å reise fra sender til mottaker uten å bli fullstendig forvrengt.
Refleksjon etter en uke med mediedekning av partiet.
Folk kan ikke spise utredninger, Jonas.
Direkte i debatt med statsministeren.
Jeg vil ikke bli en trent politiker – jeg vil være et vanlig menneske.
Om autentisitet i politikken og avstand til velgerne.
Dialog er bedre enn debatt – man skal ikke identifisere seg så voldsomt med sine meninger.
Podcastverten sin refleksjon om ytringsklima.
Det er ikke et spørsmål om krisen kommer, men når den kommer.
Om behovet for totalberedskap og selvforsyning.
En leders oppgave er å formidle kompleksitet på en enkel måte.
Om formidling av politikk og medbestemmelse.
At bor storhet i hvert menneske, og at hvert menneske må våge å tro på seg selv.
Avsluttende poeng fra Gida.
Google vet mer om meg og kan predikere min adferd bedre enn psykologen min.
Om digital overvåkning og rettigheter.
Når det går nedover med folk, trenger de støtte og tid, ikke spenning av bein.
Om systemet som straffer de svakest stilte.
Jo vanskeligere du har det, jo mer spenner vi deg i dagens system.
Kontroversiell påstand om det norske trygghetssystemet.
Påstandar
Høyre og FRP har fått rundt 100 millioner kroner i valgkampstøtte utenom den statlige støtten.
Fremsatt av gjesten med henvisning til statistikk fra UIB-studenter.
Arbeiderpartiet har fått rundt 43 millioner kroner i valgkampstøtte utenom statlig støtte.
Fremsatt av gjesten.
Generasjonspartiet får 117 kroner per stemme ifølge en TV 2-sak.
Gjesten bemerker at dette går til partiet, ikke henne personlig.
Generasjonspartiet får null kroner i statlig partistøtte.
Fremsatt av gjesten.
Silje Skjevik er fylkesleder for Generasjonspartiet Akershus og listekandidat til stortingsvalget i Akershus.
Opplyst av verten selv.
26. mai stemte alle Arbeiderpartiets representanter nei til 52 forslag som var egnet til å bryte opp maktkonsentrasjonen i matvarebransjen.
Fremsatt av gjesten i debattklippet; faktasjekkes av finanspolitisk talsmann.
Staten henter ut 15 % moms på siste ledd i butikken.
Fremsatt av gjesten.
Bøndene har fått minst i strømstøtte, faktisk under en million per bonde.
Fremsatt av gjesten.
I Sveits kan befolkningen samle inn 100 000 signaturer for å ta opp en politisk sak til folkeavstemning.
Fremsatt av gjesten.
I Sveits kan man samle inn 50 000 underskrifter for å stoppe politiske vedtak.
Fremsatt av gjesten.
Kvinner i Norge fikk stemmerett i 1913.
Historisk faktum presentert av gjesten.
Norge kommer på 21. plass på den internasjonale innovasjonsindeksen (WIPO), mens Sverige og Sveits topper listen.
Fremsatt av gjesten.
Formuesskatten koster cirka 20 milliarder, og partiprogrammet beskriver cirka 100 milliarder i innsparinger i kapittel 16.
Fremsatt av gjesten.
Arbeidsgiveravgiften er på 14,2 prosent.
Fremsatt av gjesten.
Norge er et av landene i Europa med lavest selvforsyningsgrad på mat, med 42 % inkludert fisk, ifølge NIBIO (2023/2024).
Fremsatt av gjesten.
Medisinaldepotet i Norge ble lagt ned, og medisiner forsynes nå fra utlandet.
Fremsatt av gjesten.
Norge mangler rundt 130 000 boliger.
Fremsatt av gjesten.
NATO anbefaler at land bruker 1,5 prosent av BNP på å styrke sitt forsvar.
Fremsatt av gjesten med forbehold ('så vidt jeg husker').
Forsvarskommisjonens rapport (2023 eller 2024) slo fast at all beredskap er bygget ned over flere tiår, og at det er uklart hvem som har ansvar i fred og krise.
Fremsatt av gjesten.
Nesten 600 000 mennesker i Norge lever under EUs fattigdomsgrense.
Fremsatt av gjesten.
Høyre vil gi folk 12 000 kroner mer i året.
Fremsatt av gjesten om Høyres skattepolitikk.
DNB tjente rundt 134 milliarder kroner i fjor, og staten er største eier av banken.
Fremsatt av gjesten.
Det har vært et personvernbrudd i Altinn der folk ved innlogging kunne se andres skattemeldinger.
Fremsatt av gjesten.
EØS-motparten har vetorett, men den er aldri blitt brukt, ifølge gjesten.
Fremsatt av gjesten.
Grunnlovens paragraf 115 krever tre fjerdedels flertall i to perioder ved overføring av suverenitet (f.eks. EU-medlemskap).
Fremsatt av gjesten.
Høyesterett sa i 2021 at vindturbinene i Fosen er ulovlig oppført på grunn av konflikt med urfolksrettigheter, men de er fortsatt ikke fjernet.
Fremsatt av gjesten.
Tilfluktsrommene i Norge er ikke nok til befolkningen, og de eksisterende er ikke godt nok vedlikeholdt.
Fremsatt av gjesten.
Det er cirka 42 % selvforsyningsgrad i Norge, og Tyskland jobber mot 100 %.
Fremsatt av gjesten.
Importert mat inneholder konserveringsmidler som karragenan, som kan påvirke tarmens mikrobiota negativt.
Fremsatt av gjesten.
Generasjonspartiet er det partiet som har sterkest minoritetsvern, ifølge gjestens beste kunnskap.
Fremsatt med forbehold om ikke full oversikt over alle partiprogrammer.
Norsk strøm er satt på en internasjonal børs som et markedsstyrt produkt, og dette er en politisk beslutning.
Fremsatt av gjesten.
EU-forordninger om isolering av hus kan innebære 500 000 til 1,5 millioner i oppgraderinger.
Fremsatt av gjesten.
Staten er største eier av DNB.
Fremsatt av gjesten.
Gjesten har jobbet ti år i helsevesenet.
Opplyst av gjesten selv.
Gjesten var med å utvikle en demokratiapp som lanseres utenfor partiet, som eget foretak.
Opplyst av gjesten.
Podcasten Snakk med Silje drives av Silje Skjevik, utdannet psykologspesialist, og støttes via Vipps-nummer 806513.
Opplyst av verten.
Lastar
Det jeg vil si skiller oss mest ut, det er jo at vi ønsker systemendring. Vi har en konkret tilnærming til hva vi ønsker. For å si det enkelt, mer som Schweiz. Vi ønsker at folk skal ha mer makt over politikken og kunne kreve det, og bli hørt og sett og lyttet til, og ikke bare når det passer for politikere. Så det er jo det aller viktigste, dette med grunnlagfestet begynner folkeavstemninger på lokalt og nasjonalt nivåer.
Og så er det jo sånn at jeg har vært med å utvikle den demokrati-appen, og da har jeg valgt å gjøre det utenfor partiet. Først når jeg begynte på det prosjektet, for da fikk jeg den ideen og disse tingene, så tenkte jeg at ja, vi lager det til partiet, det blir fint. Vi har partiverktøy og sånn. Men så skjønte jeg ganske fort, da blir det ikke en folkebevegelse. Jeg så liksom at
Ok, dette har et mye større potensiale som et samfunnsverktøy, styrt av verdier og prinsipper, i stedet for at det bare blir dette vårt og sånn og sånn. Så derfor er det laget ikke av partiet, men utenfor partiet, et eget foretak. Det skal være åpent for alle, slik at alle kan bruke det. Akkurat som podcasten din, inviterer alle partiene, får de inn her, slik at alle blir behandlet likt, og får lik mulighet til å bruke det, fordi alle stemmer er viktig.
Du lytter til Snakk med Silje. Jeg heter Silje Skjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte!
Velkommen, Gida Oddekalv. Tusen hjertelig takk. Du er jo leder for generasjonspartiet, et parti jeg også er med i. Jeg må jo være åpen om det. Jeg har jo meldt meg inn i deres parti og har etter hvert blitt fylkesleder for generasjonspartiet Akershus og står jo som listekandidat til stortingsvalget i Akershus. Så jeg er åpen om det. Men jeg ønsker jo å gi en stemme til alle utfordrepartiene
som ikke egentlig slipper til i det offentlige ordskiftet i særlig stor grad. Nå har jo Generasjonspartiet fått en del oppmerksomhet i det siste, så det er jo bra, men jeg tenker jo at det er vel så interessant å ha en episode med deg her nå. For
Noen vil vel si at det har stormet veldig rundt deg, men egentlig kan vi kanskje si at det er du som har stormet litt rundt. Hvordan har det vært for deg nå de siste døgnene?
Akkurat de siste døgnene, det har vært veldig spesielt, for først fikk jeg tilsendt noen jeg kjenner som går på UIB og driver på sammenlignende politikk og driver og ser på statistikk og sånn. Så har de sett på partifinansiering, og så har de sett at så langt har Høyre og FAP fått rundt 100 millioner i valgkampstøtte, og det er utenom den statlige støtten. Arbeiderpartiet har fått rundt 43 millioner, og det er også uten den statlige støtten som de mottar.
Og så velger TV2 å skrive en sak, og de har prøvd å få meg til å kommentere den saken, men jeg har sagt nei, fordi jeg opplever at de gjerne ikke tar med alt jeg skriver. Jeg har bare tenkt sånn at hva er vitsen med at jeg svarer hvis det likevel ikke blir...
fremstilt riktig, da er det bedre at jeg heller skriver et innlegg på mine sider, så kan de som er interessert i å se mitt perspektiv, de kan jo lese det direkte der, slipper jeg å bli redigert av noen andre. Så skriver de liksom en sak om
til partiene. Og da er liksom generasjonspartiet, fanesaken, bilder meg, og så står det, får 117 kroner per stemme. Og i den konteksten ser det jo ut som det er meg personlig som får 117 kroner per stemme. Og da kan jo folk begynne å tenke alt mulig rart, sant? Og det er jo veldig missvisende også, sant? For det er jo ikke meg som får 117 kroner per stemme, det er jo partiet, generasjonspartiet. Og ja,
Og nå får vi jo ingenting. Ja, og vi har jo null kroner i statlig støtte. Vi får jo absolutt ingenting. Likevel så er vi pliktige å føre regnskap, ha revisor, alt mulig. Så jeg ser liksom hvordan de virkelig gjør det veldig vanskelig for nye partier å starte. Vi er en grasrotbevegelse. Alle er frivillige. Både jeg og du er jo her frivillige. Ingen av oss får lønn eller noen ting. Så de fleste partier har jo bidratt inn og pitchet inn med penger og tid og...
lagde vafler på egen regning, altså sant, så jeg synes jo det er litt sånn her, når jeg ser det så blir det litt sånn, seriøst, er dette liksom sånn vi skal holde på i Norge? Og så lurer folk på hvorfor jeg blir flyforbandet på Dagsnyttaten. Altså dette har jo foregått en stund, sånn her er
sparke ned over greia da som jeg er veldig imot og så synes jeg bare det er tidlig at de liksom skriver om det og så skriver de liksom, ja generasjonspartiet de kan få 16 millioner i støtte på grunn av stemmene, sant, og så er det sånn, ok, men Arbeiderpartiet, de ligger jo an til å få nesten 100 millioner i støtte
Så det er litt sånn... Ja, alle partier får jo støtte basert på hvor mange som stemmer på de. Det er jo ikke en generasjonsparti, det står jo ikke en særstilling der. Nei, absolutt ikke. Og jeg tenker jo litt sånn, på en side er det kjempepositivt at de skriver om oss, og det er jeg veldig glad for. På den andre siden så tenker jeg litt sånn, etter denne uken her med media, så tenker jeg litt sånn, wow, hvor vanskelig det er for riktig informasjon å reise fra sender til mottaker uten å bli fullstendig forvrengt.
Det er faktisk skremmende, og da skjønner jeg også mer av verdenspolitikken, og hvorfor alle blir så forvirret og føler seg så maktesløs rett og slett. Fordi at jeg ser bare informasjonsflyten, og hvordan den foregår, og hvordan selv om ting ligger, og vi har vært åpne hele veien med alt, og det ligger der ute, og alle kan finne det de lurer på.
så misforstår folk det, og de tror sånn fordi at noen skriver sånn. Det er liksom helt kaos. Men det er jo, altså jeg synes jo dette er veldig spennende, for det er jo mye sånn sosiologi og psykologi. Du er jo psykolog. Det er jo mye psykologi i disse greiene her. Så ja, vi gjør det beste ut av det. Og så så jeg en kommentar siden jeg. Det var en som skrev sånn «Ja, jeg betaler gjerne mine skattepenger for at det partiet der skal få gi mer makt til folk». Det tenkte jeg sånn. Ja.
Ja, for det var jo noe av grunnen til at jeg ble med i generasjonspartiet. Det var jo det at jeg opplevde at politikerne, det var så stor avstand mellom politikere og folk flest, og det var jo en del saker vi bare, det gir jo ingen mening, det er jo helt åpenbart hva folk ønsker, og så gjør de noe helt annet. Så det var jo noe av grunnen til at jeg ble med i generasjonspartiet, og det var så mange saker som,
Det var ikke ett parti som sto for alt det jeg sto for. Men så så jeg at Generasjonspartiet har en veldig god ruspolitikk, familiepolitikk, veldig mange ting som jeg bare kjente at dette her er så riktig. Det er jo åpenbart at veldig mange flere også kjenner på det, for nå vokser partiet og det er så mye oppmerksomhet, både på godt og vondt.
Så la oss snakke om debatten med Støre. Noen kaller deg Norges høyeste stemme, men hva mente du egentlig da du sa at du var folkets stemme?
Jeg ser jo at folk har tolket det på en litt uheldig måte da de mener at jeg sier at jeg snakker for alle. Det gjør jeg selvfølgelig ikke. Og jeg mener jo virkelig at ingen menneske, ikke engang statsministeren, kan snakke og bære alle stemme. Og det er jo nettopp det vi i Generasjonspartiet ønsker å endre på. Sånn at hver enkelt innbygger beholder retten til sin egen stemme når det er viktig. Det er jo det jeg virkelig brenner for. Men grunnen til at jeg sa det i det øyeblikket, det var det at jeg ser ikke på meg selv som en politiker. Jeg
Jeg må jo sikkert begynne å gjøre det etter hvert, for det er jo den rolle jeg har. Men forløpig så er jeg frivillig. Hele livet mitt har jeg kjent på hvordan det er å leve under de prioriteringene som har vært gjort av regjeringene. Så jeg har jobbet ti år i helsevesenet. Så når jeg satt der, så satt jeg der som det livet jeg kjenner. Og
og alle venner mine, alle kollegaene mine, alle menneskene jeg har snakket med, som har det vondt i dette landet, det har ordentlig vondt, så sliter de å betale regningene sine, som blir syke av å jobbe i helsevesenet, fordi at det er for anstrengende. Så ja, jeg skulle vært mer precis i det øyeblikket, men samtidig så er jeg glad for at alt dette skjer, fordi at
Hadde jeg fått like mye oppmerksomhet hvis jeg bare hadde sittet der helt dannet og bare sagt det med veldig lav stemme? Jeg tror ikke det. Så ja, det er jo på en måte uheldig at jeg sa det sånn, men samtidig kjempebra, og så får man jo rydde opp i ettertid og forklare hvorfor. Det var med god grunn altså. Ja, hvordan var det å debattere Støre da, og hvorfor avbrøt han? Ja, først etter jeg hadde snakket ferdig først, så stilte jeg han et spørsmål, eller kom en påstand.
Og da løy han. Og da tenkte jeg bare, nei. Det har jeg sett en mann lyke på TV mange ganger, og tenkte at hvorfor er det ingen som stopper dette her? Hvorfor kunne ikke han være ærlig? Og hvorfor kunne ikke han være ærlig og gi en forklaring? Det kan hende en god forklaring, eller hvorfor står du for dette? Hvorfor vil du ha en skattlegging som er så høy? Men da mistet jeg enda mer respekten. Og så tenkte jeg bare, nå har jeg fem minutter, nå må jeg si det jeg kom for å si.
Så ja, da ble det mye avbryting. Og så er jeg jo fra Bergen, så ja. Det er ikke sånn at jeg kommer til å drive avbryte alle i alle debatter. Det er ikke på en måte...
en strategi i seg selv som jeg tenker. Men jeg er veldig glad for at jeg gjorde det i den debatten. Jeg synes det var helt på sin plass. Og jeg tror også en ting til, Silje, og det er at jeg tror det er positivt for mange velgere å se at jeg ikke lar meg pille på nesen. Til og med statsministeren. Fordi at veldig mange mennesker blir veldig redd av folk som har mye makt. De respekterer autoriteter.
fordi at de er autoriteter ikke nødvendigvis fordi de faktisk har gjort seg fortjent til å være det eller vist gjennom handlingene sine at de kan bære en sånn autoritet så la oss se på det aktuelle klippet hei, mitt navn er Gyda Rode-Kalv vil du komme? jeg kommer fra generasjonspartiet
Utfordrerpartiet i år. Fordi at folket trenger en stemme, Jonas. Fordi at dere sier at dere vil bryte opp maktkonsentrasjonen. Men 26. mai stemte alle Arbeiderpartiets representanter nei til 52 forslag som var egnet til å bryte opp denne maktkonsentrasjonen i matvarebransjen. Og så så jeg et innlegg i avisen med deg hvor du spurte og lurte på hvorfor leverposteien var gått opp med 80%.
Og så så jeg at dere hadde lansert en plan i 2023, 10-punksplanen for hvordan vi skulle få dette til. Den beskriver masse nye utredninger, men folk kan ikke spise utredninger, Jonas. Og jeg har vært en av de som har stått i matbutikken og hatt kalkulator og sett om jeg har råd til advokado, for jeg har jobbet ti år i helsevesenet. Så det som er tingen her, det er det.
At det som ikke sies, som jeg har sett at det er et stort problem som ingen snakker om, det er det dere snakker om i dagligvarerbransjen, at vi må bryte opp det maktmonopolet, ikke sant?
Men den største profiteuren i matvarubransjen, det er staten selv. For dere henter ut skatt fra alle ledd. Dere henter ut 15% moms på siste ledde i butikken. Men dere har også lagt på en CO2-avgift. Dere har økt avgiftene på dieselpriser. Dere har solgt strømmen vår til EU-priser.
Noe som gjør at veldig mange har fått dyrere regninger er sjekketalet og bøndene. Det er de som har fått minst i strømstøtte, faktisk under en million per bonde. Så dette her, det er ikke rart at prisene stiger når det er staten som tjener mest på at prisene stiger. Og dette kommer aldri til å ordne seg før staten ikke selv har insentiver for at prisene skal stige.
Det har ikke staten. Jo, det har dere absolutt. Nei. Jo. Så kan jeg jo bare si det at finanspolitisk talsmann, Agnor Pettersen, har faktasjekka det Gida sa i klippet om matprisene og om skattelegging og moms og alt mulig. At ja, det er faktisk riktig som Gida sier og som Støre ikke anerkjenner. Ja. Ja.
Det er kjipt, og derfor så står jeg for det jeg gjorde. Jeg tenker at det er viktig, og så er det klart at det er mange som henger seg opp i min stil og min form og disse tingene, men så er det også veldig mange mennesker som får med seg innholdet og ser at jeg er først og fremst et vanlig menneske. Jeg er ikke noen trent politiker, jeg har ikke lyst til å bli det heller.
så tror jeg folk setter pris på det da. Spesielt i det ytrings- og debattklimaet som vi har fått her i Norge, hvor folk er så veldig redde for å si noe feil. Ja.
Men la oss snakke litt om politikken til generasjonspartiet. Ja, annerledes! Den viktigste saken er jo mer direkte demokrati. Kan du fortelle litt om hva er tanken egentlig? Hva betyr det? Jeg tror nesten ikke folk egentlig vet hva egentlig et demokrati er. Vi har jo et representativt demokrati.
Ja, men du ønsker jo, og vi ønsker jo, at folk skal få en stemme og bli hørt i større grad enn i dag, da. Ja, og så kan du si det der, hva er et demokrati? Det var en dame som lagde en dokumentar om akkurat det. Den var veldig bra, ligger på YouTube. Husker ikke helt hva den heter, What's Democracy, eller et eller annet sånt. Man finner den hvis man søker litt sånn på YouTube. Men der var liksom spørsmålet, hva er demokrati for deg, ikke sant? Og
det går egentlig ganske dypt folkestyre, men det har jo mange ulike måter, det er jo ikke det vi har i dag, ikke det samme som de hadde i gamle heller og du ser at det naturlige er at individet får mer og mer rettigheter og en sterkere stemme, hvis du ser på utviklingen av styreformen vår da for eksempel her i Vesten og i Norge så var det jo sånn, først så var det bare de som eide jord som hadde stemmerett og så fikk alle menn stemmerett
Og så var det jo ikke før i 1913 at kvinner fikk stemmerett. Så jeg tenker jo at det er en naturlig utvikling av demokratiet vårt at hvert enkelt individ får retten til sin stemme i hver enkelt sak som er viktig.
Og så er det mange som sier hvilke saker er viktig. Og da pleier jeg å snakke om Schweiz, for der har de jo mer direkte demokrati. De har en hybridmodell, men de har mer direkte demokrati enn det vi har. Og der er det sånn at befolkningen kan samle inn 100 000 signaturer for å ta opp en politisk sak til folkeavstemning.
Så det betyr at hvis vi i Norge da hadde samlet inn, for eksempel hvis vi la oss på samme antall, samlet inn 100 000 signalaturer for for eksempel å få tannhelse inn i egenandelsordningen, ja, da må vi holde folkeavstemning om det i Norge. Det er jo helt rått. Da måtte vi ha holdt en samme folkeavstemning, og så måtte politikerne ha forholdt seg til svaret. Det hadde ikke bare vært rådgivende.
Da hadde det vært benet. Og det er en veldig viktig forskjell, for det er at generasjonspartiet ønsker at folket selv skal kunne kreve å avholde folkeavstemninger i de som er viktige saker. Og hva som er viktige saker, det må jo bero på befolkningen. Hvor mange er det som engasjerer seg i dette? Det er jo det demokrati er. Og så er det selvfølgelig mange som blir redde, så tenker de...
hva med minoriteter, hva med grunnleggende rettigheter, hva med vår autonomi. Vi skal selvfølgelig ikke stemme for å redusere grunnleggende rettigheter. Det tenker jeg er veldig viktig. At vi har menneskerettighetene i bunn, og at individet alltid er suveren over sin egen kropp og disse tingene. Så det er noe vi står for, og viktig å presisere. Jeg mener også, med forbehold om at jeg ikke har full oversikt over alle partiene i sitt program nå,
at vi er det partiet som har sterkest minoritetsvern av de politiske partiene. Så det kan man lese om i partiprogrammet vårt. Det synes jeg er veldig viktig. Absolutt. Og så i Schweiz går det også an å samle inn 50 000 underskrifter for å stoppe politiske vedtak. Så det er flere...
flere sånne funksjoner da. Så hvordan vi vil gjøre det i Norge, det må jo nødvendigvis også bli opp til folk. Vi må se på hva passer Norge, men bare det der å begynne å snakke om det, få det opp til debatt, se på hva som fungerer, og det vil vi jo se også på hvor mange som stemmer på generasjonspartiet, og ønsker at vi skal få den politiske erfaringen vi trenger for å kjøre dette prosjektet. Og ja, fordi vi har en annen måte å gjøre ting på, vil naturlig opparbeide oss erfaring på dette her med
et deltagen i demokrati, siden vi har mer flat struktur og åpen deltakelse i vår partiorganisasjon. Der har vi lært masse allerede, fra landsmøtet vårt, og hva er bra, hva er ikke bra, og på den måten så utvikler vi oss fort. Ja, for det har vært veldig fint å være med på den prosessen hvor vi har stemt over ulike saker i en sånn, hva man kaller en sånn,
app som ikke er lansert enda, men som vi har forsøkt oss litt på. Det
En sånn pilot, er det hva man kaller det? Det har vært veldig fint. Det jeg synes også er veldig interessant, det er jo det å kanskje endre hele det politiske systemet litt vekk fra den partipolitikken, hvor det egentlig er partiet som styrer alt, og den partipisken gjør at det er enkeltperson i det partiet egentlig bare blir styrt av...
Hva ledelsen i det partiet mener er riktig. Mens vi har jo mer demokratisk innad i partiet også. Hvor vi er litt uenige om noen ting, men hvor det flertallet ønsker er det vi går for da, i partiprogrammet for eksempel. Så det også er jo litt sånn dynamisk. Ja, og det ser jo det at det er mye å bli vant til for alle. Men jeg tror virkelig det er veien videre for demokratiet, at vi øver på i vårt parti. Hele veien så øver vi på dette og sier at
«Dette er partiets standpunkt, og hvis det er en sak som er viktig for meg, da jeg har et annet standpunkt, så kan jeg si «Mitt personlige synspunkt er dette».»
Og da vet også folk hva slags personlige meninger man har, og så klarer vi å skille det av. Jeg tror det er veldig sunt og viktig at vi øver på generelt i demokratiet, for du ser i de andre partiene blir det masse splittelser, og så ender det med at noen går ut, og så i det de går ut av partiet, så kommer det sånn «her er det jeg egentlig mener», og jeg har hatt munnkurver, og bla bla bla, og det er ikke bra. Så vi må øve på dette her og si at «her er det vi har kommet frem til»,
Og så her er mitt synspunkt. Det eneste vi har utfordringer med, det er selvfølgelig media, fordi de vil ikke alltid ta hensyn til at dette er vår måte å gjøre ting på.
Så det er jo selvfølgelig alle utfordringer med å gjøre ting på nye måter, men jeg er også veldig positivt overrasket over hvordan vi har fått dette til så langt, og at alle er så opptatt av læringen i det. Og det er derfor det også går så bra, fordi vi stopper ikke opp når ting blir vanskelig. Vi spør oss, hva har vi lært?
Og så tar vi et solid stei frem. Ja. Det er veldig kult. Vi har jo mer fanesaker som vi står for. Ikke bare det med direkte demokrati, men blant annet grunderpolitikk. Ja.
Vil du fortelle litt om hva vi står for der? Ja, jeg mener at grunndagspolitikk er veldig viktig, og næringslivspolitikk, fordi at hvis du ser på økonomien til Norge, så har vi dette fantastiske velferdssystemet, men det er i stor grad basert på fastlandsøkonomien, og fastlandsøkonomien den driver stort sett av bedrifter.
Når man struper til næringslivet, gjør det vanskelig å starte bedrifter, skattelegger veldig hardt, mye uforutsigbarhet. De fleste vet at jeg for eksempel ikke er noen fan av laksenæringen, men den lakseskatten som kom over lunsjen, det er jo kjempeudemokratisk. Det er jo null forutsigbarhet til dette for disse driverbedrifterne.
Og det gjør jo at man ikke får investeringer inn i norske bedrifter. Man kan ikke hente kapital fra utlandet, fordi hvem er det som har lyst til å investere i noe så uforutsigbart? Så dette her er veldig negativt, og det går utover velferden vår. Og derfor mener jeg, og derfor mener vi, generasjonspartiet, at vi er nødt til å slippe å skape kraften fri.
Da får vi også mer velferd, mer penger til å bruke på det som er viktig for tjenester til folk, og at vi har et nett som folk kan falle i hvis det går gale, og det synes jeg er så fint.
Så det må vi ha. Men ja, da er det flere tiltak vi har sett på da, og kommet frem til, og det er blant annet at vi må fjerne formudskatten. Den gjør mer skade enn godt, og de 20 milliardene den koster, de kan vi hente fra å kutte i sløsingen. Og i kapittel 16 så har vi skrevet om cirka 100 milliarder i innsparinger som vi kan gjøre uten at folk egentlig hadde merket noe til det på en negativ måte. Kanskje de hadde merket det positivt.
Så ja, vi har jo prøvd så godt vi kan å skrive hver gang vi kommer med noe i partiprogrammet, at vi også skriver hvor vi skal hente pengene fra, eller hvordan vi skal omprioritere. Og så er det selvfølgelig mer å gå på, og det fortsetter vi å jobbe med.
Så det er en av sakene, det er å fjerne formudskatten, og så er det å gjøre det veldig enkelt å etablere bedrift. Så da har vi for eksempel laget en ordning med Gründerpass, som skal gjøre det veldig enkelt for gründere å søke midler og få informasjon de trenger. Og så er det å kutte i byråkrati, et veldig enkelt eksempel da, men sånn som at man må sende inn en avmelding hver måned som næringsdrivende,
Selv om man ikke har utbetalinger til ansatte, det betyr jo at du må sette deg ned, og så må du trykke i vei på PC-en. I stedet for at systemet bare registrerer deg som at du ikke har gjort noen utbetalinger. Hvorfor skal du måtte sitte deg ned og gjøre det? Det er jo mye enklere for alle og energisparende for samfunnet, hvis det er bare automatisk sånn at hvis ikke du har sendt inn en anmelding, så betyr det at du ikke har betalt ditt lønn den måneden. Det er jo en veldig enkel måte å gjøre det på, sant?
Sitter jeg for langt unna? Ja, ta den mikrofonen. Sånn, ja. Ja, fordi nå er mikrofonen under haka. Sånn, ja. Så det er jo en veldig enkel ting vi kan gjøre. For det var ikke alltid sånn at man måtte sende avmelding hver måned. Før så var det sånn kvartalvis, og så bare økte det på. Mer og mer rapporteringskrav. Og det er en sånn regel i samfunnet i dag, at det blir mer og mer rapporteringskrav. Vi ser det i helsevesenet, vi ser det i næringslivet, og så videre.
Og jeg tror ikke å få til de store løftene som vi ønsker med for eksempel å gjøre Norge mer miljøvennlig.
Jeg kommer jo fra en familie som driver med miljøaktivisme. Det er ikke å innføre mer rapporteringskrav. Sånn en type tiltak har vi, og så ønsker vi at arbeidsgiveravgiften ikke skal betales for gründerselskaper i etableringsfasen. Den er jo nå på 14,2 prosent. Vi må gjøre det enkelt for folk å skape. Når de ikke har generert inntekter enda, og de er i en fase der de faktisk prøver å få noe til og skape arbeidsplasser,
så må vi la de gjøre det. Vi har faktisk få arbeidsplasser i Norge, og det går ikke særlig godt med næringslivet og med grunner i dag. Hvis du ser på for eksempel Vipo, som er en internasjonal indeks som viser hvordan de ulike landene gjør det innenfor innovasjon, så kommer Norge på 21. plass.
Nabolandet vårt, Sverige, de topper listen der sammen med Schweiz. Og jeg tenker at det er ingen grunn for at Norge egentlig skal ligge så langt bak og være så dårlig. Vi burde også etablere et sånt en-til-en matching fond, slik at det er enkelt for nye selskaper å hente kapital og få backing på det da.
slik at de kan ha en mer suksessfull etablering. For nå er det veldig mange selskaper som dør tidlig, og veldig mange som ikke tør å satse seg på grunn av sånn som det er i Norge. Og det er en skam altså. Det er ødelegger for velferden vår, og det er jo på en måte det som jeg føler ikke blir kommunisert i den samtalen når man snakker om formugnsskatt, når man snakker om næringsliv.
personlig, så tenker jeg litt sånn at det virker nesten som at folk tror at hvis du har en bedrift, så er du rik. Altså, det er jo ikke sånn det er for de fleste som har bedrift i Norge. Da, det er ganske tungt å drive en bedrift. Jeg kjenner mange som driver bedrifter. Og, ja, så det er
Det blir litt misforstått å tenke at disse her rikingene skal vi jo skattlegge så mye som mulig, sånn at det kommer hele landet til gode. Men det kommer jo også landet til gode om du har bedrifter som går veldig bra, uten å måtte betale formueskatt. For det gir jo veldig mye tilbake til landet, bare det å ha store bedrifter som gjør det godt, både nasjonalt og internasjonalt.
egentlig. Ja, og så er det mange som sier ok, men hvor skal dere hente penger da? Nei, vi tenker jo at vi heller burde skattlegge for eksempel de som tar mye naturressurser fra fellesskapet. Det burde jo skattlegges hardere. For eksempel de der forferdelige vinterbilene.
Folk har for først ikke sagt ja til det. Og hvis folk ønsker å føre det opp, da burde de selskapene som utnytter naturenvare og fellesskapet på den måten betale mye mer for å gjøre det. Ja, men de får jo subsidier i stedet for staten. Ja, og der også er det så mange nyanser som folk ikke får med seg. Sånn som for eksempel at nå har de stoppet subsidieringen av nye anlegg, men alle de anleggene som er ført opp, de kommer til å få subsidier. Jeg tror det er frem til...
er det frem til 2035 eller er det frem til 2030 jeg husker ikke, rundt det det er i hvert fall mange år fremover 10-15 år fremover, sånn som jeg har forstått det
Ja, jeg tror faktisk det er såpass. Det kan også ende fem år fremover. Jeg husker ikke helt sikkert, men det er i hvert fall i mange år fremover så vil de få subsidier. Ja, og så sløser vi jo veldig mye på for eksempel den symbolpolitikken der å skulle elektrifisere sokkel. Ja. Altså melkeøya, er det ikke snakk om milliarder som skal gå til det? Veldig, veldig mye penger, ja. Og
tingene er at du vet, natur og klima og energipolitikken, alt det der henger veldig sammen, og igjen og igjen så blir liksom det som har skjedd i Europa med krig og med Russland som kutter gasset til Tyskland, liksom sett på som en sånn her, eller det blir forklaringen på hvorfor strømprisene har hoppet og sånn, at dette har med invasjon å gjøre, men
Det som må sies da, det er at eneste grunn for at den invasjonen og disse tingene her kan påvirke norske strømpriser, er fordi at norsk strøm er satt på en internasjonal børs, og ikke lenger felleseie, men markedseksponert produkt som vi selger.
Det er jo derfor det er en politisk beslutning, og den hadde ikke trengt å være sånn. Den trenger ikke å være sånn. Politikerne har alle virkemidlene de trenger for å tilbakeføre dette under norsk kontroll, og si at innbyggere i Norge og selskaper i Norge, de skal selvfølgelig ha første prioritet på elektrisitet, strøm til kostpris. Det har vi alle muligheter til, men det er ikke politisk vilje for det. Det er forskjell.
Tusen takk for at dere følger med på podcasten min. Dere er helt fantastiske og gjør det mulig for meg å fortsette å lage innhold jeg brenner for. Hvis dere liker det dere hører og vil hjelpe meg å holde julen i gang, hadde det vært utrolig om dere kunne støtte meg med et bidrag på VIPS. Bare søk opp VIPS nummer 806513 eller snakk med Silje og send en liten slant min deg.
Hver krone teller og betyr så mye. Tusen takk for at dere er med på reisen, og la oss fortsette å skape gode samtaler sammen. Det er veldig trist det som har skjedd i energipolitikken i Norge, og det har vi lyst til å gjøre noe med, og derfor er en av kjernesakene våre, det går jo på energipolitikken, og det er så interessant å se med det også, er at
Siden dette er en av kjernesakene våre, det er energi, men det handler også om natur og miljø. Fordi det som skjer med energipolitikken i Norge er at de raserer hele naturen for å få synet et umettelig marked i Europa. Så hjertet mitt blør for naturen. Sånn som det som skjer i Norge i dag. Jeg har jo vært oppe på fosen selv og sett det som har skjedd. De er ulovlig oppført. Det sa jo Høyestrett allerede i 2021. På grunn av at det kom i konflikt med ursfolksrettigheter. Men de er forst ikke fjernet. Der står de.
Så ja, en av kjernesakene til generasjonspartiet er jo rett og slett å få tilbake kontroll over strømmen vår. Nasjonalkontroll over Norsk strøm. Fastpris til innbygger og bedrifter. Det er jo en av konkurransefordelene til Norge også, eller det var det, at bedrifter hadde så rimelig strøm. Og det er jo nettopp fordi vi trenger strøm for å lage ting og drive ting.
Så ja, det har vært en veldig stor skatteøkning for folk, og det er mange avgifter og ting som er lagt på i tillegg. For eksempel nettleie. Har du vært plaget av nettleien?
Jeg har heldigvis ikke så høy strømregninger i utgangspunktet, for jeg bruker ikke så mye strøm, men jeg har en liten leilighet, men fellesutgiftene har jo gått opp, for det er jo andre ting som blir påvirket i og med at vi har varmt vann inkludert og sånne ting, og det blir jo påvirket av mange ting, men
Jeg tenker jo det at det her er veldig viktig for folk, så absolutt. Så det er jo på mange måter så tenker jeg at du er folkets stemme, fordi du formidler jo det vi i generasjonspartiet er opptatt av, og egentlig også hva folk flest er opptatt av hadde de satt seg inn i partiprogrammet. Så tenker jeg jo absolutt det.
Det er et godt poeng, og vi har jo basert mye av det på faktisk, de gjør jo undersøkelser om dette. Det er jo ikke populært med for eksempel vindkraft. Men det får jo folk oppdaget etter hvert da, og at det handler faktisk om å gi hver enkelt en stemme, og at vi ikke er opptatt av å fjerne motforestillinger eller debatt, men vi er opptatt av måten vi gjør det på.
for det var jo poenget hvis meg og deg skulle bare sitte her og debattere og det bare handlet om å vinne poenger
Da kommer vi jo ikke videre, for da er jeg mer opptatt av å ta deg, og du av å ta meg, enn å faktisk snakke om løsningene, eller jeg ser dette perspektivet, eller sånn og sånn. Ja, det er jo så mye bedre å ha en dialog, i stedet for debatt og diskusjon. Det å diskutere ting er jo bra, men det er jo enda bedre om man klarer å ha en dialog, hvor man er ærlig og åpne og nysgjerrige,
og kanskje i mindre grad identifiserer seg så voldsomt med meningene sine. Jeg kan jo endre mening, og jeg har endret mening når det kommer til masse, etter at jeg har fått ny informasjon, eller jeg har diskutert med noen som kan mer om det enn meg.
Så det er jo så viktig at vi har et samfunn hvor vi kan ha en respektfull dialog med hverandre og ikke stå og lyve hverandre i fjeset. For det er veldig provoserende. Ja, for det er sikkert mange som tenker sånn, ja, ja, hun der kan ikke ha noen respektfull dialog, for hun bare avbryter og skriker. Men poenget er at hvis jeg behandler folk med respekt når de behandler med respekt, og nå har alle oppført seg så fint, selv om vi har blitt behandlet dritdårlig av ...
De som har styrt dette landet, for de har ikke prioritert oss, de har ikke prioritert befolkningen sin, de har ikke prioritert de eldre på sykehjem, de har ikke prioritert når folk har sagt ifra via en undersøkelse om hva de synes. Jeg synes det blir prioritert. Folk har demonstrert og holdt på, det blir ikke prioritert.
Det blir veldig spennende da, når du kommer inn på Stortinget, Gida, fordi da vil jo du stemme i tråd med det flertallet i befolkningen ønsker. Ja, det blir veldig, veldig spennende. Og det går kanskje tydeligere frem også, hvilken grad politikere faktisk er opptatt av hva flertallet ønsker i befolkningen. Ja, og så må det jo sies at
Så jeg synes jo alltid det er litt sånn å tenke på sånn, skal vi ikke ta de der politikerne selv så veldig hardt? Fordi det er jo ikke politikerne i seg selv. Jeg tenker det finnes jo mange bra politikere også, folk vi skal være veldig glad for at orker. Så i går så var jeg på sånn kvinnedebatt på Kvinnemuseet i Hedmark.
Og da møtte jeg en som er i høyre der. Og jeg bare tenkte sånn, gud for et fantastisk menneske. Så utrolig flott at sånne som henne engasjerer seg, ikke sant? Det er jo mange av de der ute. Sikkert, ja, veldig mange flere enn, men det er ikke de som stikker seg frem, sant? Det er ikke de som roper høyest og sånn. Så jeg tenker at det er jo noe grunnleggende galt med systemet vårt som gjør at alt blir sånn som det blir.
Fordi sånn som det er nå, så er jo prosessen ganske lukket. Politiske beslutninger blir som regel avgjort før man i det hele tatt har en dialog om hva resultatet skal bli, sånn som internt i et parti. Så i andre partier er det veldig sånn at de finner ut av hva de skal stemme, og de lager set-ups for å få igjennom sin politikk før landsmøtet, før de i det hele tatt har diskutert sakene og sett på andres perspektiver, for de er bare opptatt av å få frem sin
sin mening da, og sånn er det også i demokratiet ellers, at vi blir veldig påvirket av selskaper, store pengerinteresser, og dette var jo noe min far jobbet med store deler av sitt liv, så jeg vet jo litt hva jeg snakker om utifra hva den jobben han har gjort, og det har jeg fått innblikk i da.
Og det mener jeg at vi som befolkning ikke er tjent med det når det ikke er fagkunnskapen som veier ting. Det burde være fagkunnskap, og det burde være folkets preferanser, og så mener jeg at politikere burde være ansvarlige, og de burde søke å informere befolkningen. Noen ganger kan det jo være tiltak som virkelig trengs, men som kanskje ved første øyekast er noe folk ikke ønsker. Men da handler det jo om formidling, ikke sant? Formidling av informasjon om hvorfor dette her er veldig viktig. Og
Og jeg mener at en leders oppgave, det er å formidle kompleksitet på en enkel måte, slik at flere kan være med og delta. For vi må sammen ta eierskap til det vi skal skape. Da blir det best.
Ja, du har jo også vært opptatt av det med totalforsvar, eller partiet har vært opptatt av det. Hva vil du si om det når det kommer til selvforsyning og sånne ting? Ja, det er jo også en sak som jeg bryr meg ganske mye om da.
Og det kommer kanskje litt fra det med natur og familien og de tingene der. Men Norge er et av de landene i Europa med lavest selvforsyningsgrad på mat, og vi har ikke vår egen selvforsyning på medisiner. Det hadde vi før i tiden, da hadde vi medisinaldepot, det ble lagt ned, og nå forsynes vi fra utlandet med medisiner.
Så vi blir mer avhengig av alle de andre landene i Europa enn det vi hadde trengt å være. Hvis det er en krise, skal vi belage oss på at andre kommer oss til unnsetning? Ja, og det er der jeg blir skremt når de står og sier på inn- og utpust ansvarlighet, trygghet.
Jeg føler meg ikke spesielt trygg i dette landet, og jeg føler ikke at det er spesielt ansvarlig politikk å outsource noe av det viktigste jeg skal finne, som faktisk er mat og livsviktige medisiner til alle de menneskene som faktisk trenger livsviktige medisiner for å ikke dø i Norge. Det er faktisk ganske mange mennesker. Så...
Jeg tenker jo at her burde det settes inn straks tiltak for å få opp den forsyningsgraden, og det skal sies at de 42 prosentene, de er inkludert fisk. Det folk må huske på når vi snakker om fisk, det er at fisken må spise noe. Når vi har oppdrettsfisk, så importerer de fôr til den oppdrettsfisken. Så hvis du ser på vår
selvforsyningsgrad, inkludert fisken, så er den 42% ifølge NI-bio, tror jeg det heter. Jeg tror det er 2023 og 2024 som ligger ute der i statistikkene deres. Og det kan folk gå inn og se selv. Og det er en katastrofe. Det er mange land, for eksempel Tyskland, de prøver å jobbe seg opp til 100%. Jeg mener jo at hvert land burde jo gjøre det. Og så vil jeg heller eksportere hvis vi har for mye av noe.
Vi må ta vare på bønnen vår og landbruket, men hva skjer? Det er jo flere og flere som legger ned nå fordi det ikke er lønnsomt å drive landbruk i Norge. Og så importerer vi kjøtt fra New Zealand og Sør-Amerika. Det gir jo ingen mening.
Nei, det er veldig dårlig dyrevelferd også, så jeg er veldig glad i dyr, og har vært vegetarianer og veganer i mange år. Jeg er ikke det nå, men jeg er opptatt av hvor maten min kommer fra, og jeg vil at den skal ha så kort reiseveis som mulig. Da har den også best næringsverdi, og det handler jo om at når du skal sende mat lange avstander, så må du putte i konserveringsmidler og mange andre midler for at den maten ikke skal bli dårlig. Og mange av de næringsstoffene, eller...
ikke næringsstoffene, men alle disse stoffene, konserveringsmidler, fyllstoff, for eksempel keraginan, det har vist seg å påvirke mikrobiotene i tarmen negativt.
Og det påvirker helsa vår generelt, både den psykiske og den fysiske helsa på mange måter. Jeg har snakket med flere her som har litt erfaring med tarmhelse, og hvordan det påvirker hele kroppen vår. Så det er jo kjempeviktig å ha fokus på hva vi spiser. Det er et veldig godt poeng. Og så er det litt miljøvennlig også med transport.
Ja, selvfølgelig. Når du skal fly det fra Namibia, så er det jo klart at hvis man faktisk skal tenke på miljøet, så er jo det kjempeviktig, det at det er kortreist. Det er jo bra for både miljøet og for helsa, og for totalforsvar på mange måter. Hvis vi ikke klarer å produsere maten vår selv, så går det dårlig hvis det blir krig og
katastrofer på jord. Ja, det er jo det andre stedet i verden folk sulter i. Det er svært alvorlig. Så jeg synes det er veldig rart. Det er mange ting jeg kan forstå, selv om jeg ikke er enig. Altså jeg kan forstå deres resonemang bak det. Dette her, hvis vi snakker om ansvar for den norske befolkningen og tryggstyring og hvordan disse tingene er.
Forstår ikke det i det hele tatt. Det er hodeløst, rett og slett. Så en av fane sakene våre er å bli selvforsynt på mat og medisiner. Selvfølgelig det det går an å produsere her i Norge. Og det er faktisk ganske mye, for vi har teknologi i dag til å gjøre det.
Så det tenker jeg vi burde gjøre. Med en gang. For det er ikke spørsmålet når krisen kommer. Det er ikke om krisen kommer, men det er helt sikkert at den kommer. Det er bare når, er det jeg er ment til å si. Og boligpolitikken vår da? Vil du si noe om den? Ja, hvor skal jeg begynne da? Det er jo sagt nå at Norge mangler rundt 130 000 boliger.
Og vi har et ganske rått boligmarked. Nå har jo rentene til folk vært noe av det som har vært størst belastning for privatekonomien for mange huseiere. Mange har måttet selge husene sine. Det er veldig vanskelig for førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet. Generasjonspartiet mener at alle burde kunne eie sitt eget hjem.
bør du ha muligheten til det i hvert fall. Og i dag så er det sånn at det blir faktisk helt umulig for mange mennesker. Ordningene til husbanken er ikke gode nok, de burde vært bedre. Utlandsforskriften, det er bra at vi har en utlandsforskrift, fordi vi burde ikke få alt for mye gjeld, og Norge er jo faktisk et av de landene der innbyggerne har høyest privat gjeld i hele Europa.
Så det er bra at vi har en utlandsforskrift, men den kunne vært, den kunne åpnet opp for at flere kunne fått boliglån, rett og slett. Når det kommer til denne fem ganger inntektsregelen, som ofte er en begrensning for folk. Og så er det dette her med at det bygges jo ikke nok boliger, og det står mange tomter, brakk, rundt om i landet, i mange kommuner.
Så vi har jo sett på hvordan vi kan kombinere boligbygging med å ruste opp totalforsvaret vårt. Og da er det jo sånn at vi skal bruke 1,5 prosent av bruttonasjonalproduktet vårt på å styrke selvforsvaret vårt ifølge NATO.
Så vidt jeg husker, så er det riktig. Og da er det sånn at dette ønsker vi å prioritere til å bygge tilfluktsrom i tilknytning til boligkomplekser. Du kan se for deg boligkomplekser på et par hundre enheter for eksempel, med tilknytning til tilfluktsrom under. Da kan man også bruke tilfluktsrommene til lagring av for eksempel mat, medisiner, andre ting, utstyr og sånne ting, eller parkering i fredstid.
Og så har man faktisk tilfluktsrom til befolkningen når det skjer en situasjon der vi trenger det. For i dag så har vi ikke nok tilfluktsrom til befolkningen. Jeg aner ikke hvor jeg skal gå hvis jeg tenker at jeg skal søke tilflukt. Nei, men det er ikke nok tilfluktsrom til befolkningen. De som vi har, de er ikke vedlikeholdt godt nok. Det er...
Det er faktisk en ganske ille situasjon hvis man går inn og sjekker ut hvordan det står til. Og så husker jeg at i forsvarskommisjonens rapport, jeg tror det var fra 2023 eller 2024, da skrev de at all beredskap er bygget ned over flere tider. Og
Det er uklart hvem som har ansvar for hva i fred og krise. Sånn kan vi ikke ha det. Og det hjelper ikke å kjøre enda en utredning på hva vi skal gjøre. Tiden for handling, den er nå. Vi har flinke folk. Nå må vi sette i gang. Det går ikke å sitte og utrede mer. Vi vet jo hva vi trenger. Så da må vi liksom putte penger på det vi trenger. Og så må vi putte mindre penger på ting som ikke er like viktig.
Så er det like viktig å fortsette å bygge på det regjeringskvartalet til så mange milliarder som sprenges? Eller for eksempel elektrifisere melkeøya. Er det like viktig? Nei, jeg synes ikke det. Så ja, en god del sånne ting da. Vi er veldig opptatt av å få opp totalberedskapen, fordi det er en urolig tid i Europa. Og det mest miljøvennlige og tryggeste er å tenke
Det å tenke at vi må ha det vi trenger nært oss, både tilfliksrom og mat og medisiner. Helt enig med deg. Jeg tenker jo det er noe av det viktigste for et land. Det er jo kjemperart at man prioriterer så annerledes. Det er derfor det er så bra at dere...
Vi tenker på de tingene der. Ja, og du spurte meg egentlig om boliger, så begynte jeg å snakke om de her i tilfløysrommene, men det er jo fordi det er en del av boligbyggingsplanen vår. Ja, og du startet opp på det med boliger. Men jeg kan bare avslutte med å si at det gjør jo at vi kan få bygget boliger mye kjappere, og vi kan få bygget enkle enheter, slik at flere kan komme seg inn på boligmarkedet.
På den måten vil jo tilfluktsrommet og disse tingene eies av staten, og da kommer jo finansieringen av det fra staten, og så blir det jo en egen finansiering av selve leiligheten som blir finansiert.
Mye billigere. Så vi har jo sånne ulike tenketanker som har sittet og jobbet med. Hvordan kan vi løse ting på en måte der det går fortere, der vi får dekket disse her behovene på en mer kreativ måte. For i dag prøver man de samme løsningene, og det går liksom ikke. Det er ingenting som månner. Det er jo det som er mye av problemet med boligpolitikken. Det månner ikke det som gjøres.
Så vi trenger flere boliger nå. Ja, og de boligene som bygges nå, jeg synes veldig mye at det ser ut som om vi er i
en eller annen bunkers i et eller annet... Sovjet. Ja. Det er så stygt da, for det er jo sånne ting som jeg er litt opptatt av, den psykiske helsa til folk, og faktisk bygården jeg bor i, det er så koselig, en gammel bygård, hvor vi har en kjempefin bakgård med masse trær og
og blomster, og det er litt sånn... Og du møter på folk, og det er sosialt. Det er sånn, når du kommer hjem på kvelden, så sitter det folk der og henger, og så spør de, hei Silje, hvordan går det med deg? Og så, jo, det går fint, og hvordan går det med dere? Og så slår man av en prat på vei inn, ikke sant? Men...
Men veldig mange nye plasser nå, så er det en takterrasse. Det er ingen som er på de takterrassene, for du får ikke de tilfellige møtene. Og det er ikke noe koselig heller, for hva ser du? Du ser utover byen kanskje, og så ser du en himmel. Men det å faktisk ha bygg som er estetisk, fine å se på, det å ha natur rundt seg, at ikke ting bygges så tett i tett i tett,
og en sånn kjempetraurig plass på midten der, hvor det hverken er trær eller blomster omtrent. Jeg skjønner det ikke, og jeg tror ikke det er bra for den psykiske helsen vår. Vi trenger flere tilfeldige menneskemøter. Jeg har faktisk forsket på det du snakker om nå. Møteplasser.
Ja, men også det der med, det er faktisk mange interessante ting når det gjelder det med bolig og arkitektur og sånne ting da. Vi er jo, jeg tror vi, arkitekturopprører har sagt til meg at vi er det eneste partiet som faktisk støtter de helt åpenlyst og rett frem. Vi har liksom tatt inn det de har sagt da.
de de jobber for i vårt program. Så det kan jo folk vite om. Men jeg har også vært i en, altså jeg har fått vite, dette visste ikke jeg fra før, at for eksempel, du vet når mange bygger, de bygges med helt sånn glatte fasader, det er bare helt glatt liksom, sånn så, ja, hvis du ser på veggen her da, så er den jo bare helt hvit, sant, bak.
Men hvis det ikke, her er det i hvert fall litt sånn mennesker. Men mange bygges bare med helt sånn glatte flater, og det som skjer med øynene når de hele tiden bare ser på glatte flater, så blir det faktisk dårligere. Det har jeg hørt. Det er jo fascinerende rett og slett. Så
snakket med folk fra Blinneforbundet og denne norske foreningen for albinisme. De kan jo veldig mye om dette her med syn og sånn. At det faktisk er veldig viktig i byrommene våre. At de har farger, at de har konturer, at det er levende og ikke helt sånn platt og sterilt.
Ja, sånn sterile bygg, som er helt grå. Det er bare trist å se på. Så jeg håper at vi kan få bygd litt mer sånn estetisk, nydelig og vakre bygg. For det gjør noe med oss mennesker å se på ting som er vakre. Det er litt rart at man ikke har mer fokus på det.
nydelige parker og fontener og sånne ting, i stedet for sånne stygge skulpturer som ser ut som en bøttpløgg liksom, altså det er så ja, men det er det går jo ikke an du sier noe der, men en ting jeg tenker da når du sier det, det er at
jeg tror det handler litt om mentaliteten til folk, til de som sitter og tar beslutninger da, fordi for eksempel en veldig sånn vanlig situasjon som skjer da, ok, de tenker sånn, ok, vi bygger bare tofelts vei her for eksempel, vi har ikke råd til noe mer, og så bygger de en bro som har to felt, og så vet de veldig godt at etter hvert så må de utvide til tre eller legge en jernbane. Da koster det faktisk mer å legge det til etterpå, enn å bare
gjøre det fra middelsen tenke litt langsiktig ja, vi må tenke langsiktig det er veldig godt sagt det er akkurat det vi trenger vi må bygge ting som varer se hvor mye vakkert som de bygde før som bare står og det er kvalitet og det er veldig, veldig viktig ja
Ja, men videre da til mer av politikken vår. Du har jo det med familiepolitikk og det med skattefritrak fra inntekt opp mot 500 000. Ja, jeg tror jo skattepolitikken vår er en av tingene som folk tiltrekker seg av. Fordi at hvis du ser på Høyre for eksempel, de vil gi folk 12 000 kroner mer i året. Hva skjønnsker folk med 12 000 kroner mer i året? Det er jo nesten ingenting i den tiden vi lever i.
Så vi mener at det går an å tilrettelegge skattesystemet på en enklere måte slik at flere forstår skattesystemet. Fordi i dag er det en tredeling av skattesystemet, det er mange som ikke vet det en gang, og hvilket innslagspunkt de har. Så mener vi at det ikke er fornuftig å skattelegge folk som har veldig lite skattesystem.
Det gir ikke mening. Og i dag så har vi faktisk fått ny fattigdom i Norge. Det er nesten 600 000 mennesker som sliter med økonomien. Som lever under EUs fattigdomsgrense. Det er alvorlig. Det er minstepensjonister, det er eneforsørgere, det er studenter. Helt vanlige folk også. Det er forferdelig. Og jeg synes ikke vi skal akseptere at vi plutselig bor i et land med matkøer. Og der folk må legges i sulten. Det er...
Det er ikke sånn vi skal ha det i Norge. Så det vi tenkte vi kunne gjøre da, vi kan legge om skattemodellet vår, slik at man ikke betaler noe skatt før man havner opp i 500 000 kroner. Og det vil selvfølgelig justere seg med inflasjonen, slik at det regnes i antall G.
Og hvor skal vi ta de pengene fra? Ja, det er det mange slur på. Progressiv skattemodell. Det vil si at de som tjener mer, betaler mer skatt. Det er faktisk det mest rettferdige.
Men hvis du da tjener, la oss si, 600 000, da. Det er jo 100 000 mer enn de 500 000. Får du skattefridrag opp til 500 000 og bare skatter av de siste 100 000, eller må du skatte absolutt alt av? Nei, du skatter av de 100 000. Og da er det jo sånn at når du tjener mer og mer og mer, så vil jo det fritaket du hadde i bunn bli mindre verdt på en måte. Mindre og mindre verdt, fordi du skattelegges mer i toppen. Ja.
Ja, og dette kan sikkert Agno snakke enda mer om neste fredag når du skal ha han inn her. Men det er i hvert fall det vi har lagt oss på da.
For da betaler de som har høye, høye inntekter mer, og så har vi et større bundfradrag, og det betyr flere ting for folk. Det betyr at det blir lettere å starte noe selv, for du har plutselig mer å rutte med. Det er jo en av de tingene folk sliter mest med når de skal starte bedrift, det er kapital. Trenger kapital for å starte noe. Og så er det jo dette at vi mener at det skal være mulig å leve på en inntekt i Norge i dag.
Vi har en forsørgere, og vi kan ikke ha et samfunn som er sånn at du må være to for å få det til å gå rundt. Det er urettferdig. Ja, og så kan jo kanskje flere være lenger hjemme med barna sine hvis de har en mann som kan forsørge det, eller en kvinne som kan forsørge det ved samme vei med barna. For det kunne man jo før. Ja.
Det er veldig viktig å løfte opp dette her, at vi ikke skal ha folk som tjener så lite i Norge som vi har i dag. De skal løftes opp. Det må skje. Det er en sak jeg brenner veldig mye for. Og jeg tenker at det også er helt realiserbart å få til. Det handler bare om en omlegging av skattesystemet. Det betyr ikke en mindre inntekt, det betyr omlegging. Så er det en annen side av saken, og det er jo det at staten er nødt til å kutte sine utgifter.
Og da vil man jo også få mer penger å bruke på tjenester og på folk og redusere skapet. Det er mye saksbehandling man kanskje går glipp av, eller som man ikke trenger å bruke masse tid på når det gjør seg litt selv. For eksempel de som
går på en trygdeordning hvis de er uføre eller de er pensjonister, så slipper de å forholde seg til det med skatt i det hele tatt hvis de har en inntekt på under 500 000. Ja, tenk deg minste pensjonistene for eksempel. Jeg skjønner ikke helt greia der. Du må betale skatt.
av pensjonen som du får fra staten, kunne ikke bare fått det de har rett på, og så slippe å forholde seg til og måtte levere en selvanivelse?
Nei, de har jo drevet til å si til folk at alle skal betale på skatt, og det handler om at det er fint å kunne være med i fellesskapet, og at det er ikke det folk føler på. De føler ikke at det der er solidarisk i det hele tatt. Det er mega urettferdig. Ja, hvis du har betalt skatt hele livet, og så skal du få pensjonen din, så er jo det basert på den skatten du har betalt hele livet. Du skal ikke skatte av pensjonen din også. Nei, og jeg tenker også en annen ting. Det er veldig mye dobbeltbeskattning i Norge. Ekstremt mye dobbeltbeskattning. Hvis du tenker på at vi har så høy inntektsskatt,
Og så kommer du på butikken, så skal du betale moms på maten. Og så folk må skjønne at, ja folk må skjønne, det føles så belærende. Folk må huske, eller jeg vil minne folk på, at momsen var ikke alltid der. Det var en særavgift som ble innført og bare skulle vare en liten stund.
Og så bare, åja, dette funket bra, så de bare beholdt den, og så økte den, og så hadde den minsket litt, så ble det økt igjen. Så jeg fant en veldig interessant artikkel som handlet om omsens historie. Det må folk gjerne søke opp og lese, for det er noe med å se at
Ja, det har ikke alltid vært sånn. Det trenger ikke å være sånn. Og så bare tenke, hvorfor har vi egentlig en stat? Jo, det er fordi det er noen ting vi kan få til sammen som vi ikke får til alene. Hva skal det være? Hvem skal være med å bestemme hva det skal være? Og så videre. Der mener jeg at folk har alt for lite å si i dag.
Og så mener jeg at vi har gjort det alt for komplekst. Vi har tenkt at alle ting som vi trenger skal outsources til noe utenfor oss selv. Helsen vår skal outsources til helsevesenet. De eldre skal outsources til helsevesenet. Vi skal ikke lenger ta vare på dem. Barna skal outsources til barnehage og skole og så videre. Så jeg tenker at det vi trenger å ta tilbake, det er friheten over å bestemme mer over eget liv.
og ta ulike valg og få beholde vår unikhet og dyrke den. Samtidig som vi tar vare på disse tjenestene som er viktige, men på en mindre byråkratisk måte. Jeg for eksempel kommer fra helsevesenet. Det var jo ikke noe vellykket dette her med new public management, som egentlig bare har betytt at vi har flere byråkrater
og så færre folk på gulvet så jeg tenker jo at det handler om det handler om å styrke mannskapene de som faktisk gjør jobben og så styrke individet rett og slett da for eksempel helse da det begynner jo egentlig med hva vi spiser
hvor mye vi motionerer, hvor mye søvn vi får, og det heter livsstilsmedisin, og det står generasjonspartiet for. Vi har lyst til å gjøre en hel omvending i norsk helsepolitikk, der det handler om forebygging, først og fremst, i stedet for reparasjonstankegang. For i dag tenker vi sånn, åh,
Alle må ha tilbud når de blir syke, og vi må reparere mennesker. Det er viktig. Selvfølgelig er det viktig. Men hadde ikke det vært enda bedre om vi tenkte at vi kan forebygge før folk blir syke, så trenger vi ikke folk å bli syke, og så trenger vi ikke folk å bli pårørende til syke mennesker, for det er også en veldig stor påkjenning. Så der er det veldig mye godt vi kan gjøre.
Så fra reparasjon til forebygging. Og det er for eksempel dette med psykisk helse. Det har blitt nedbemannet. Vi mener at der må vi virkelig legge en støte. Fordi hvis du ser på forskning, så er det sånn at psykisk helse påvirker fysisk helse, og du har noe som heter psykosomatikk, som handler om at de psykiske tingene setter seg i kroppen. Dette kan du sikkert enda bedre enn meg. Men jeg har jobbet i helsevesenet, så det er
Dette er noe jeg husker veldig godt, at jeg er veldig opptatt av å møte mennesker og de psykiske tingene de sleter med for å se om de fysiske tingene har handlet om det. Så det er en av de tingene vi virkelig vil satse og få opp forebyggingen. Ja, det er kjempeviktig. Når foreldre sliter psykisk og har det vanskelig, også økonomisk,
så går det utover barnas psykiske helse, og så går det her i arvet, ikke sant? Så hvis du kan stoppe opp litt, se litt på samfunnet vårt, fordi det er i stor grad også, tror jeg, samfunnet som gjør oss litt syke. Det tror jeg også. Ikke sant? Det er både maten vi spiser, men også alt det stresset og alle de påkjenningene som vi står overfor, og også det med økonomi og psykisk helse henger også veldig tett sammen. Det
Jeg hadde besøk av Ingrid Stjernetiss Løv, heter hun vel. Eller var det Ingevild? Ingrid eller Ingevild. Hvor vi snakket om det. Psykologspesialist som har forsket på dette og har gjort noen erfaringer rundt det. Og jeg tenker jo at sånne ting er så viktig. Så jeg tror det vil gå bedre ved helsa våre hvis vi får folk ut av fattigdom. Men at man ikke liksom...
skal bare gi folk penger. Ja, for det funker ikke heller. Så det er kjempelurt det der, at ok, men da trenger du i hvert fall ikke å skatte av den lille inntekten du har. Så opplever man ikke at det drives en form for veldedighet heller, for det er jo ikke behagelig for folk det heller. Man vil tjene sine egne penger, og
Og det er så viktig å føle at man bidrar i samfunnet, men man bidrar jo ved å jobbe, og ikke bare ved å betale skatt. Ja, og så er det det med at de som har minst er mest presset og har det vanskeligst. Og vi har laget et system der jo vanskeligere du får det, jo mer spenner vi deg.
Ja, det er sånn det er i Norge dessverre. Og så alle disse tingene henger sammen, og derfor så må vi tenke at, nei, hvis du har det jævlig vanskelig, skal ikke vi spenne deg? Vi skal si sånn, hei, vet du hva, vi har sånne forebyggende løsninger, vi har for eksempel et helsesenter man kan dra til, sjekke, ok, hvordan går det med deg, sover du godt, hvordan er liksom nivåene, blodnivåene dine, altså disse her er
tingene der, så forebygge, forebygge, forebygge. Ernæring, så kostholdsveiledere, trening, alle disse tingene, det må syes inn i samfunnet. Frisklivscentralene trenger mer ressurser. Ja, ja, ja. Også for eksempel sånn fontenehuset, for eksempel. Utrolig bra, sånn lavterskel, fordi det handler om, folk har ikke lyst til å liksom...
og sånn som for eksempel DPS og andre ordninger da det er kjempebra at vi har det men jeg bare mener at man kan føle seg veldig syk man kan føle seg veldig syk når man blir sendt på noe sånn sånn som fontenehuset er veldig lavterske man blir ikke sett på som en bruker man blir sett som et medlem det er veldig viktig da for vi skal ikke sykeliggjøre mennesker tingene er at livet handler jo om læring og når man lærer så er det ganske ubehagelig ofte
For det betyr at man må se seg selv på nye måter, og med nytt blikk, med ny innsikt. Og da må man ha medlidenhet med seg selv og medfølelse over den versjonen av seg selv som ikke hadde den innsikten som man hadde før. Det kan være veldig tøft. For eksempel når man opplever et samlivsbrud, dødsfall og så videre. Eller for eksempel mobbing på jobben. Det kan være mange ulike ting da.
Og da trenger man tid til å integrere læringen, og så videre, og derfor er det viktig at vi ikke spenner folk når det begynner å gå nedover. For det er ofte når det går nedover med folk, så er de egentlig i et veldig sånn rom der hvor de egentlig trenger støtte og tid for å integrere læringen,
Det er sånn som de sier, når du treffer bunn, så kan du virkelig få fraspark opp, sant? Så det er så store muligheter der, hvis vi klarer å lage systemer som støtter individets læring, i stedet for å spenne folk når de står i læring og trenger støtte. Når du sier spenne, tenker du å spenne bein på, eller tenker du typ å kreve penger fra de? Jeg tenker sånn generelt liksom at...
For eksempel, vi snakket om bolig, ikke sant? Og du sier at økonomi kan være noe som stresser folk. Så det er viktig at folk kan eie sitt eget hjem, og at det ikke er noe som bare kan tas fra dem hvis de plutselig for eksempel opplever at de mister jobben, de mister for eksempel samboene sine, de har ikke råd til å bo der. Vi må lage noen systemer som beskytter individene når de står i veldig vanskelige ting, sånn at
De ikke... Fortsetter å falle? De faller og faller og faller, og du kan falle ganske langt også i Norge da. Spesielt nå skal du falle veldig langt. Og så er det rus og andre ting som da blir veldig mye mer sånn
atraktivt, fordi at man til slutt, hvis man ikke har så veldig mange ressurser, så kan det bli for mye, og det er for eksempel selvmordsstatistikken vår har jo vært ganske stabil hele veien. Du kan fortelle litt om det, for du er jo kommunesykolog i selvmordsforbyggende team, og har jo hatt veldig gode resultater med ditt arbeid.
Ja, det er jo hun som var før meg som gjorde det gode arbeidet, men jeg fortsetter det videre. Viderefører det arbeidet. Men det er jo sant som du sier, det er jeg helt enig med deg. Det er jo litt sånn ironisk, egentlig, fordi hvis du i utgangspunktet har veldig lite, så er det mye vanskeligere å komme seg opp. For jeg husker jo, jeg var jo sykemeldt en periode,
Og det var en periode hvor jeg nettopp hadde gått ned i stillingsprosent. Og da fikk jeg jo da bare sykepenger basert på den stillingsprosenten jeg hadde. Og jeg skulle jo oppjustere min private praksis i tråd med nedjustering av den stillingsprosenten. Men så langt kom jeg ikke egentlig før jeg ble sykemeldt av. For jeg brant meg ut rett og slett. For jeg skulle gjøre den samme jobben, bare ha dårligere tid til å gjøre den. Men da var det sånn at ...
Jeg hadde ikke nok penger til å betale skatten min, for jeg fikk jo baksmeld, som jeg visste hadde kommet, men det hadde gått fint hvis jeg hadde tjent som jeg pleide. Det gjorde jeg jo ikke. Det som skjedde var at jeg fant ut at jeg kunne refinansiere lånet mitt. Det gikk jo helt fint. Da fikk jeg låne litt ekstra av banken.
Men det som var så fascinerende der, var at jeg hadde nesten ingenting på konto, og for at jeg skulle få lov til å refinansiere, så var jeg nødt til å få en megler inn, som skulle se på hvor mye boligen min var verdt. Og det kostet en sum, et par tusen kroner eller noe sånt, og de pengene hadde jeg ikke. Så sier jeg jo det at, ja, men jeg skal jo få lov fra dere, for jeg har ikke penger.
Så det blir litt vanskelig for meg, men jeg fikk jo tak i de pengene, for jeg har jo ressurser der ikke folk rundt meg som jeg kan låne opp fra. Men det er jo ikke alle som har det. Så det blir en sånn negativ spiral.
Men jeg var veldig privilegiert som hadde et hus nå. Jeg eide min egen bolig og er veldig heldig som gjør det. Det er du heller ikke alle som gjør som har den muligheten til å refinansiere i utgangspunktet. Så det blir litt sånn at jo mer du har, jo lettere er det å komme seg ut av sånne type økonomiske problemer som enhver person kan komme opp i. Fordi
man har et uflaks og blir syk, eller at mange kjipe ting skjer på en gang. Det er veldig bra at du vil dele historien din, for det er et veldig godt eksempel. Og så er det jo sånn at mange som driver med finans eller sånne ting vil jo si at det handler om bankens risikostyring, og ikke gi for mye til de som har stor risiko for å ikke kunne overholde. Og det er jo et poeng. Men!
Og det er et jævla godt poeng. Det er det at det er jo staten som eier største del av bankene. Sånn som DNB for eksempel, største eier der, det er jo staten. Og de har jo virkelig tjent milliarder på det som har skjedd de siste årene. Altså bare i fjor så var det vel 134 milliarder eller noe sånt. Så det er jo helt sykt på folks rente. Så jeg bare...
Jeg bare tenker at det er et veldig grådig system, og det hadde ikke trengt å være så grådig som det er, selv om selvfølgelig det er viktig med risikostyring hvis du har sett på historien hvordan det har vært med disse bankkrisene og sånn, så er det det at det skulle nok vært mer reguleringer der, og kanskje litt mer sosial tankegang rundt dette her med når folk har det vanskelig da.
Fordi det folk ofte glemmer, det er jo det at menneskene er den største ressursen i samfunnet. Så jeg tror vi kan få et mye bedre samfunn hvis vi evner å se det, og faktisk spørre oss selv hvordan kan vi få ut potensial i hvert menneske.
Ja, og det handler jo om å ha litt tillit til folk også. Altså hvis du gir dem tillit, hvis du forventer at folk prøver så godt de kan, noe de som regel gjør da, så ...
Ja, da vil det være lettere også for folk å få tillit til de som styrer, på et vis. For hvis man bare skal belære folk og se ned på folk, da får man jo ikke den følelsen av fellesskap og tilhørighet og den stoltheten av å være norsk og leve i det samfunnet vi lever i.
Det er veldig sant. En ting til som jeg tenker, og generasjonspartiet tenker, kunne gjort en veldig stor forskjell for å rett og slett gjøre mennesker mer ressurssterke i Norge og få ut mer av deres potensial, og det er jo skolesystemet vårt. Det er jo veldig gammeldags.
Så der må vi jo ha en ting som økonomi, det må jo inn som et basisfag, barna må lære om just og politikk og disse tingene som jo rammer inn livene deres, slik at de vet hvordan det fungerer og hvordan de kan delta, og rettssystemet ikke minst.
rettssikkerheten er ikke så god i Norge, altså, for det handler litt om at du skal også ha ganske mye å være ressurssterk og økonomisk for å for å stå i noe, spesielt hvis motparten din er staten, dessverre. Så det er jo litt uheldig at det er sånn, altså, det er
Men så vi tenker jo skolen i hvert fall det er et sted hvor vi kan gjøre mye. Og dette her med å få inn teknologi, kritisk tenkning i en verden som er preget av dette her med at informasjon ikke når mottakeren sånn som den var ment, og klippes og limes og
og fake news og alt mulig, og det er såpass stor trykk på informasjonen at viktige ting drukner helt i mengden. Ja, og mediene våre. Det er litt skremmende, synes jeg. I hvert fall hva vi har vært vittne til når det kommer til generasjonspartiet. De som egentlig har veldig mye tillit i befolkningen, og som man tenker at
er troverdige kilder til informasjon, og så ser du hvordan de holder på, så blir man litt sånn, hei. Ja, jeg skvatt litt i stolen, jeg leste at omhavet natur, det er et definisjonsbjørnsmål. Da tenkte jeg, åja, ok. Ja, ja, slå på ikke hodet. Altså, jeg bare tenkte, hva er dette her for noe? Men det skal sies, det er masse bra journalister der ute også, og det vet jo både meg og deg, det finnes mange bra folk også, og
Men det er bare det der at... Men de også jobber i et system. Ja, det er systemene. Fordi det er veldig masse bra folk som også jobber i NAV-systemer, ikke sant? Og som jobber i helsevesene, men som opplever at man får ikke gjort jobben sin, fordi du jobber i et system som ikke fungerer så godt. Det er det vi vil fikse. Så jeg skal øve meg også masse på å ikke ta menneskene, men ta systemet, fordi at menneskene utøver det systemet de er satt inn i.
Og så er det noen mennesker som opererer mer på sine verdier, moralske kompass og sånn, og de ser menneskene mye mer, så de klarer å liksom, ikke bøye reglene, men de klarer å vise en annen... Manøvrere det, sier systemet. Ja, og drive en bedre kjønnsutøvelse i det enkelte tilfellet, sant, om det er helsevesen, om det er NAV, om det er hva som helst som har med det offentlige å gjøre. Så, ja...
Jeg har møtt mange utbrent personer som jobber i NAV. Det er nok fordi at man ser mennesket, og så ser man kanskje hva det mennesket trenger, men så kan de ikke gi akkurat det, fordi systemet ikke tillater det. Det er også litt sånn jeg opplevde det da jeg jobbet på DPS, som behandler der.
Fordi vi har jo noe som heter New Public Management der også, og da var det noen pakkeforløp som ble innført. Og da var det jo mye av min jobb, var jo egentlig å...
hvorfor ikke jeg fulgte det som sto at jeg skulle gjøre, fordi det ikke egentlig faglig sett ga mening i en del saker. Noen ganger var det plankekjøring, ja, da følger vi dette bakforløpet, det går greit. Men det er jo mennesker vi jobber med. Det er ikke diagnoser.
Sånn at selv om du har en diagnos, så er det ikke sikkert at akkurat det pakkeforløpet passer deg. Så det var litt sånn, ja, jeg slutta å jobbe på det på Estaf. Jeg synes jo det ble vanskelig å hjelpe folk faktisk, å bruke faget mitt. Og jeg tror det er mange som kanskje opplever det litt også, at du har utdannet deg til sosionom, eller til sykepleier, eller til psykolog, eller til lærer.
Og så skal du gjøre så mye annet enn det som egentlig er yrke. Du skal bruke masse skjemer og fylle inn og rapportere på det ene og det andre, og så blir det ikke så mye tid til det du egentlig
grunnen til at du begynte i den jobben var kanskje ikke akkurat det da? Nei, det er sant. Når du sier de tingene så begynner jeg å tenke på dette at det viktigste er jo gjerne å la folk slippe til. Og så ha gode instanser for klage hvis den enkelte brukeren eller medlem eller hvem det skulle være mener at de ikke blir varetatt på tilstrekkelig vis. Og at det da er en veldig transparent prosess.
For der har vi også mange utfordringer i helsevesenet med at ting stopper med, du er vel statsforvalteren, og så får ikke folk anket, de kan ikke anke saken sin og mye greier. Så jeg tror det der er transparens, åpenhet, ekstremt viktig, god klageadgang og et rettssystem for alle, for at det skal være demokratisk, og, sånn som du sa, dette med tillit.
For det er jo det som har skjedd. Vi hadde veldig mye tillit, og så ble det mindre og mindre tillit. Og det er den ene etter den andre tingen som man skylder på for at man må ha mindre tillit. For eksempel 9-11 eller andre typer ting, kriser, utøya, alle mulige sånne ting som sjokker folk skikkelig. Gjør oss også mer tilbøyelige til å ønske mer kontroll, mindre tillit, mer mistenkeliggjøring av andre.
Men det slår veldig uheldig ut, for da får du et samfunn som er veldig trangt å leve i, der mennesker ikke blomstrer, men minsker seg for å gå på eggeskall rundt en samboer som er veldig kontrollerende.
Ja, for det er jo veldig viktig å ikke ha sånn overformynderi, og hele tiden kreve at du skal gjøre det akkurat på denne måten, fordi det er det vi har funnet ut at det er den beste måten å gjøre det på, og så bør man jo ha tillit til fagpersoner og befolkningen generelt. Ja. Men, ja.
Tenker også veldig viktig. Men det er mange utfordringer vi står i i dag som samfunn, og en ting som jeg hører folk snakke alt for lite om, og som vi har et helt kapittel om i vårt partiprogram, det er jo digitalt selvstyre, og våre rettigheter når det gjelder vårt digitale liv. Og jeg har bare lyst til å si det på podcasten, fordi vi må snakke mer om det, og det er dette her med at
Folk tenker, jeg har ingenting å skjule, bare se på informasjonen min, og det er ingen problemer at det og det selskapet har alle informasjonen min. Men det er faktisk et veldig stort problem, fordi informasjon er makt til å kunne styre deg. Og det er jo det vi ser for eksempel brukes i markedsføring, og da er det jo ganske uskyldig i forhold til hva det kan brukes til. Men jo mer informasjon selskapet har på deg for eksempel, eller staten i seg selv kan det jo også være, det er jo også selskapet som staten driver, sant?
jo mer kan de profilere deg og vite hvordan du er, hvilke mønstre du har. De fleste opererer på mønstre, og så kan de styre deg. Og det er skremmende, og derfor henger vårt digitale liv veldig sammen med vårt fysiske liv som mennesker. Og derfor mener jeg også at en av de største frihetskampene i vår tid, det er den digitale. Våre rettigheter som individ i det digitale rom.
Det er kjempeviktig å begynne å snakke om hvordan vi skal gjøre det. For sånn som hvis du ser på Facebook, som har hatt veldig lite respekt for personopplysninger og behandling av de, så biter ikke bøter på Facebook. Vi kan gi så mange milliardbøter vi vil til det selskapet, de har mer enn nok penger. Det er null problem. Så da hjelper det ikke. Hva er det verdt da? Ikke verdt noen ting som helst.
Så da må man se på andre ting. Hvordan kan vi gjøre det på en annen måte? På et eller annet tidspunkt så blir det litt sånn, må vi ta et valg? Er dette verdt det? Hvilke konsekvenser kan det ha? Påvirkning, sant? Vi påvirker seg av alt vi utsettes for, og nå er det, ja, nå styrer disse selskapene veldig mye. Så det er noe man må begynne å snakke om og finne ut av hvordan man skal løse. Og vi har i hvert fall skrevet litt om hva vi tenker, og
Og sånn, og ha lyst til å ha en strengere politikk ovenfor det digitale livet vårt, for å beskytte individer rett og slett. Vi skal ha større rettigheter. Ja, det er veldig viktig. Den friheten der å ikke bli overvåket, rett og slett. Digital overvåkning.
Ja, for jeg tror jo det at Google vet mer om meg og kan predikere min avferd mye bedre enn det psykologen min kan. For å si det sånn. Google har gått råd på alt. Storebror ser oss. Ja, virkelig.
Så det er jo noe hvor generasjonspartiet skiller seg veldig ut. Men hva slags annen politikk er det generasjonspartiet har? Hvordan skiller generasjonspartiet seg fra andre partier? Ja, det er jo et veldig godt spørsmål. Da er det jo blant annet, det jeg vil si skiller oss mest ut, det er jo at vi ønsker systemendring. Vi har en konkret tilnærming til hva vi ønsker.
for å si det enkelt, mer som Schweiz. Vi ønsker at folk skal ha mer makt over politikken og kunne kreve det, og bli hørt og sett og lyttet til, og ikke bare når det passer for politikere. Så det er jo det aller viktigste, dette med grunnlovfestet begynner folkeavstemninger på lokalt og nasjonalt nivå,
Og så er det jo sånn at jeg har vært med å utvikle den demokratieappen, og da har jeg valgt å gjøre det utenfor partiet. Og det er jo rett og slett fordi at først når jeg begynte på det prosjektet, for da fikk den ideen og disse tingene, så tenkte jeg liksom at ja, vi lager det til partiet, det blir fint liksom. Vi har partiverktøy og sånn. Men så skjønte jeg ganske fort at
da blir det ikke en folkebevegelse. Da blir det bare enda en sånn liten gruppe med folk som gjerne har noe bestemt, og så skjønner hva jeg mener. Så jeg så at dette har et mye større potensiale som et samfunnsverktøy, styrt av verdier og prinsipper, i stedet for at det bare blir dette vårt. Så derfor er det laget, ikke av partiet, men utenfor partiet, et eget foretak.
Så det skal være åpent for alle, slik at alle kan bruke det. Akkurat som podcasten din, inviterer alle partiene, får de inn her, slik at alle blir behandlet likt, og får lik mulighet til å bruke det, fordi alle stemmer er viktig. Så det vil vi også at skal være i appen da. Så bedrifter, organisasjoner, politiske partier, enkelpersoner, det skal slett være et verktøy for at vi kan bryte ned disse her veggene vi har mellom oss for å
Få frem gode ideer. Finne ut av hva er egentlig problemer i samfunnet i dag. Altså hva er det folk sliter med lokalt og nasjonalt plan. Hvor mange er det som sliter med hva, og så videre. Og så er det jo dette med å stemme på konkrete politiske saker. Og vi er opptatt av å gjøre det på en ansvarlig måte. Slik at det styrker demokratiet og gjør det mer inkluderende. Og ikke destabiliserer demokratiet.
Og derfor så har vi tenkt at det lureste er å starte med å legge ut disse sakene som er likevel oppe i Stortinget. Det betyr at de har allerede vært igjennom en prosess før de legges frem og Stortinget skal stemme. Så da får befolkningen også stemme. Det er jo en veldig enkel begynnelse i tillegg til å åpne den idebanken og problembanken. Sånn at vi kan begynne å øve oss på å delta mer i demokratiet da.
Og så har jo vi i generasjonspartiet bestemt at gjennom denne, det som folk finner ut av her, det skal vi lytte til. Å ha som vår politikk og stemme på stortinget og sånn. Og så har jeg fått ørtens spørsmål om hvordan dette fungerer og ditten og datten. Det står ganske mye under direkte demokrati på hjemmesiden vår.
Og så tenker jeg at det viktigste for folk å vite, det er det at vi er opptatt av at avgjørelsene som tas, skal være legitime avgjørelser. Og det er jo på samme måten som hvis du har en, altså du vil jo få et representativt utvalg av befolkningen, du vil jo, ja, sånn at det ikke er en liten gruppe som mobiliserer og rett og slett kjører gjennom forskjellige ting da, som bare de er opptatt av. Ja, så det er litt sånn, ja.
Vi får bare prøve oss frem litt, og så blir det veien til mens man går. Men utgangspunktet høres jo veldig lovende ut. Og jeg tenker jo det er veldig bra, hvis dere stemmer på generasjonspartiet, så bruker dere ikke stemmen din bare en gang. Da gir du på en måte deg selv en stemme hver dag hele året, via den demokrati-
Ja, for det er jo, og der kan jo andre partier, vi håper jo at andre partier også begynner å bruke den og lytte til folket når den lanseres, sånn at vi alle kan bli mer demokratiske og se verdien av folket.
Det er jo masse gode løsninger der ute, men folk orker ikke å melde seg inn på politisk parti og bli med på 15 møter og diskutere og bli latterlig gjort før de på en måte. Altså det er ikke alle som har ressursene i seg til å sitte og gjøre det. Men på nettet så er alt mye mer tilgjengelig. Så vi vil åpne opp politikken, og så er vi veldig opptatt av at det skal gjøres på en ansvarlig måte og en sikker måte.
Så det er ikke noe mindre krav til dette enn det er til det offentlige, skal det sies. For jeg har fått en del sånne merkelige spørsmål. Eller egentlig ikke merkelige spørsmål, men jeg tror det bare handler om
Jeg tror det handler om hva vi er vant til å tenke om forskjellige ting, det som er offentlig og det som ikke er offentlig. At det offentlige er helt trygt og dritbra, det er jo ikke tilfelle. Hvis vi ser for eksempel Altinn, det som skjedde der var jo plutselig for noen år siden, så plutselig våknet folk opp og kunne gå inn på skattemeldingene til andre mennesker. Når du logget inn, så logget du inn på noen andre sin skattemelding. Det ble jo kalt et av de mest grove personvernbruddene som vi har hatt i Norge.
Så det som sikrer at ting blir sikkert og ansvarlig, det er jo prinsipper og verdier når man lager løsningen. For eksempel et med hemmelig valg. Det er ingen som skal vite hvem som har stemt eller hva de har stemt på. Det er ekstremt viktig. Sånne type ting da.
Men det vil jo legge et slags digitalt spor et eller annet sted hvis man bruker appen. Nei, ikke sånn som vi har laget det. Ikke når du stemmer. Så hvis jeg leser da i appen at nå er det en ny sak som skal stemmes over på Stortinget, så finner jeg informasjon om den saken
det skal stemmes over, da får jeg se det samme som politikerne får se i den appen, og så kan jeg stemme ja eller nei, hvis det er et så enkelt spørsmål, som det ofte er. Ja, de må jo stemme for eller imot. Så de har jo vilkår for hvordan disse skal utformes og sånn. Og så er det jo
Det er jo litt forskjell på hvordan de kjører disse her spørsmålene. Det kan være spørsmål til regjeringen eller Stortinget mener sånn og sånn. Men vi kjører i hvert fall det helt objektivt. Vi skal ikke drive og kløne det til eller lage det noe sånn i det hele tatt. Det kjøres en API, som det heter, fra Stortinget.no. Der ligger jo alle disse sakene ute. Folk kan gå inn og se på sakene på Stortinget.no.
på stortinget.no men det er jo veldig mange som ikke gjør det og det er veldig vanskelig å finne frem til forskjellige saker det er veldig forvirrende å være der inne til og med jeg synes det så vi kjører den rett inn i appen slik at du får tilgang til det der da ja, og så når jeg stemmer for eller imot
Så er det ingen som får vite at det er meg, men får du da vite alder og kjønn og sånne ting? Nei, det er ingen som kan hente ut den spesifikke informasjonen og knytte det til deg. Verken internt i selskapet eller eksternt. Det er veldig viktig. Så det du får da, når du kommer inn på Stortinget, det er hva flertallet i befolkningen har stemt for. Ja, rett og slett. Vi må...
Og da er det det du kommer til å stemme når du kommer inn på Stortinget? Sånn som vi har lagt det opp, og så er det jo enkelte saker som for eksempel vi har snakket om dette her med å gå inn i EU. Ja. Der er det jo tre fjerdedels flertall som skal stemme over det i to perioder, og så sier folk «Åh, dere gjør det så udemokratisk, og hvorfor skal det være så mye vanskeligere der?»
Ja, men det står jo i grunnloven vår, i paragraf 115. Det er jo sånn allerede, og det er jo nettopp fordi at det er jo kjempealvorlig. Det er jo kjempealvorlig å gi vekstøvereniteten over Norge til et annet land eller til en organisasjon. Vi kjempet kjempelenge for å bli et selvstendig land. Det skal ikke være noen enkel beslutning som vi tar lett på. Det må det være overveldende flertall for.
Ja, selvfølgelig. Og EØS-avtalen også, burde det jo egentlig vært stemt over? Ja, det synes jeg også. For i praksis, sånn som den praktiseres, så blir det jo det samme som å innføre EU i Norge. Altså vi innfører jo alle, vi har jo ikke stoppet et eneste regelverk fra EU. Så jeg tenker akkurat det samme, at de hadde jo den vetoretten da, så prøvde de å bruke den, jeg tror det var en gang i det der innføring av postdirektivet, og så ble ikke den brukt allikevel.
Så den har jeg aldri brukt. Så nei, jeg er helt enig i det. Ja, men du vet, folk blir jo veldig skremt når det gjelder det med EØS-avtalen, fordi at det blir jo ofte fremlagt sånn at
Hvis du er imot EØS-avtalen, så har du lyst til å ødelegge norsk økonomi og sånt, at det er en handelsavtale, da da da. Men disse tingene med EØS-avtalen, ja, det er en handelsavtale, men EU har jo ekspandert på de områdene som de fører politikk på, som de presser på alle som er EU-medlem eller EØS-EU-medlem.
Og det er jo alt fra for eksempel klima og miljø, som vi har kjent veldig på her i Norge, når vi får disse her forordningene og direktivene som går på for eksempel oppgradering av husene våre, som innebærer at huset kanskje må ut med 500 000 til 1,5 millioner i oppgraderinger for å møte nye krav for isolering og diverse ting.
En del, mange... Det handler jo ikke om handel i det hele tatt. Nei, det er det jeg sier, og det er jo fordi at EU startet jo som en... Det var jo et fint formål, det er jo mange ting som er bra med EU også, for guttskyld. Jeg har jo... Jeg går jo på justen, og jeg har jo tatt blant annet ekstra fag i EU og EØS-rett, fordi at
jeg har ikke lyst til å sitte her og bare være imot og bare si, fordi at jeg har lyst til å skjønne i dybden og se hva er bra og hva er dårlig hvordan kan vi gjøre det? Så pappa sa ofte til meg at det er viktig å ha en løsning, du kan ikke bare
Du kan ikke bare drive opp og peke hva som er problemet, du må jobbe med løsningen, eller så får du ikke endret noe. Så hva var det jeg skulle si om EU? Jo, de har ekspandert områdene som de lager politikk på, som jeg sa da, som det er blant annet for eksempel klima og miljø, og så har de jo drevet seg og snakket om at de også skal forsvare, sant? Og det er jo mange som synes det er skummelt at EU eventuelt skal bli en sånn at de skal ha egen her og disse tingene da, så jeg er veldig imot det. Ja.
Nei, for det er jo noe med det at vi gir jo opp en del av Norges suverenitet, og da kommer jo beslutningene blir jo da tatt mye lenger vekk fra folk, og da er det jo også mye vanskeligere å ha et direkte demokrati, det går jo ikke an. Vi kan jo ikke ha et overnasjonalt organ som skal styre over de reglene som skal være i Norge, for da får jo ikke
befolkningen og Norge bestemmer. Så det går jo egentlig på tvers av hele verdigrundlaget vårt, som handler om at folket skal stemme. Da må jo beslutningene tas så nært folk som mulig.
Ja, det synes jeg også. Og så er jo Norge et veldig spesielt land, hvis du ser på naturen vår. For eksempel allemannsloven. Hvor fantastisk er ikke det at vi kan bare gå ut i naturen, nyte den, slå opp telt, og alle tar så godt vare på naturen når de er ute og rusler, og vi har et skikkelig nært forhold til naturen. De har jo ikke det i resten av Europa. Det ser jo ikke ut sånn som det gjør her. Vi har jo den gode luften og alle disse tingene, det er jo fordi at her er det...
Her har ikke vi bygget ned alle naturrever, til fordel for profitt og alt mulig. Ja, så det må vi bevare. Ja, jeg er veldig opptatt av det. Så jeg tenker at det er et primært eksempel på hva som virkelig ikke fungerer med EU. Og det betyr ikke at vi ikke vil ha samarbeid i generasjonspartiet. Generasjonspartiet vil absolutt ha samarbeid med omverdenen, og vi ser oss også som en del av verden. Vi bor jo her på kloden sammen. Men vi mener bare at EU, sånn som det er i dag,
Det gjør ikke Norge til et bedre land i det hele tatt for befolkningen og politikken som føres skaper større problemer enn løsninger. Så vi vil se på andre type måter å samarbeide på. Og vi ser jo blant annet på dette her med enda sterkere nordisk fellesskap. Vi har jo allerede et godt nordisk fellesskap når det gjelder NATO med nabolandet vår, altså forsvarssamarbeidet.
Men ja, det er veldig naturlig å samarbeide med de landene som omgir oss, som for eksempel Sverige, Danmark, Finland, Island og så videre. Så det burde vi absolutt gjøre. Spesielt når det gjelder sånn som vi snakket om, mat, medisiner, essensielle forbruksvarer og sånne type ting da. Rett og slett. Ja.
Det er spennende tid det er. Ja, det er kjempespennende. Dette her blir et av de mest spennende valgene jeg har vært med på. Jeg gleder meg til valgvake. Jeg også. Jeg håper at du også kommer inn på Stortinget. Jeg tror det har vært sinnssykt bra å stå der inne side om side med deg.
Rett og slett. Vi trenger flere bra damer i politikken. Rett og slett. Så jeg håper veldig på det. Og så håper jeg folk våger å tenke nytt og gi oss en sjanse
For det er det vi trenger. Vi trenger en sjanse, og vi trenger å komme inn på Stortinget, få politisk erfaring derfra, se hvordan dette her maktspillet fungerer, finne ut av hvordan vi kan jobbe for å faktisk gå igjennom disse sakene. Ja, og så tenker jeg at vi skal fortsette med det som vi har gjort nå, og det er å eksponere
hva skal vi kalle det da dårlig dynamikk og løgn og tokelegging og alle disse tingene, vi må fortsette å gjøre det og så må vi huske at hvis vi gjør feil så må vi si om forladelse og legge oss flart det synes jeg alt for få gjør
Og så må vi fortsette å våge oss for det vi gjør. Er det noe mer du vil si nå, Guida? For vi runder av denne praten og begynner å bli sent. Jeg har veldig lyst til å takke alle som er med i organisasjonen. Jeg er jo blitt fjeset ut av det i stor grad. Men dette hadde jo aldri gått uten alle de tusenvis av menneskene som nå er med oss, Silje.
Så jeg vil si tusen takk til alle de som er med, og spesielt tusen takk til alle dere som allerede har gått og foranstemt. Det er veldig viktig å sende et tydelig signal om at vi er med i dette valget. Og så er det jo egentlig bare det der som jeg har pleidet å si når vi har møter og sånn, at
At det bor storhet i hvert menneske, og at hvert menneske må se innover i seg selv, og våge å tro på seg selv. Det er kjempeviktig. Jeg tror på mennesket, og det er noe du har lyst til å si?
Nei, jeg synes jo at det har vært en fin prat. Vi har fått frem den politikken som generasjonspartiet står for, og vi har fått høre litt mer om dine visjoner for fremtiden og for landet vårt og for partiet. Ja, jeg synes det er veldig bra.
Jeg tror ikke jeg har så veldig mye mer å tilføye akkurat nå. Det er sikkert mange ting vi kunne sagt om veldig lenge. Det er sant. Men det var veldig fint. Jeg har masse å lære også. Det er veldig spennende å stå i. Prøve så godt jeg kan å integrere all læringen og hver dag bare bli en bedre versjon av meg selv. Jeg tenker det er kjempe, kjempe viktig at vi bare tar vare på hverandre.
i den tiden som kommer og ja, gripe dagen, ikke det hvis vi har det er viktig det, vi vet aldri hvor mange dager vi får, så det er viktig å gripe dagen ja, det må vi gjøre ja da tusen takk for at du ville komme til Snakk med Silje tusen takk for at du har Snakk med Silje en av de mest, eller den mest demokratiske podcasten i Norge
SmS#28 Julia Schreiner Benito om å utfordre makten, sensur, totalitære tendenser og hersketeknikker
Journalist Julia Schreiner Benito var redaktør i Hemali – Helse, mat og livsstil under pandemien og utfordret da makten med kritisk journalistikk. Vi snakker om å tale de svakes sak, maktovergr...