12/18/2025

210 frosne russiske milliarder – Europas lakmustest & Putins mål | Karsten Friis (NUPI)

01:00

I denne episoden diskuteres EU-saken om å frigjøre 210 milliarder euro fra fryste russiske midler til Ukraina.

14:34

Mange land er hesitante til å overføre penger til Ukraina av frykt for potensielle konsekvenser for utenlandske investeringer.

26:09

Diskusjonen om Ukrainas sikkerhetsgarantier viser komplekse dilemmaer mellom politiske kompromisser og militærstrategi i konflikten med Russland.

30:41

Kremls retorikk er lite kompromissvillig, men det kan være skjulte muligheter; Russlands situasjon forverres, påvirker mulig fredsforhandlinger.

36:36

Ukraina må fokusere på strategisk oppbygging av styrker for å vinne krigen, selv om det krever betydelige ressurser.

Transkript

FIKEN presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å levere skattemeldingen til bedriften din. Det var jo enkelt. FIKEN, et superenkelt regnskapsprogram. Du, vi har ingen KIMS. Vet du hva det betyr? Ingen KIMS, ingen knask. Nei. Ingen KIMS, ingen kveld. Nei. Ingen KIMS, ingen kardio. Nei. Ingen KIMS, ingen kod.

Hei, du har kommet til Aschim igjen, ferdig ånd og utrivelse. Vi tar spøk på alvor. Hei, jeg tror vi har blitt hjemsøkt. Altså, det er noen som prøver å komme seg ut av veggen her. Er det noen som netta hva det var? Nei, ikke som jeg vet. Ja, men da er det Bridget Jones da. Hæ? Ja, eller du bruker altså serier, filmer, dokumentarer, sånne ting da. Åja. Alt for mange vet ikke at de har TV2 Play i veggen. Eller i TV-pakka da. Sjekk selv på TV2 Play Nå veggen.

Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. I dag er det 1393 dager siden Russland eskalerte krigen, som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep.

Hva er det du tenker om å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å for til å for til å for til å for til å for til å

Men en mann som ikke tar toget til studio, det er Karsten Friis, NUP-forsker. Velkommen til deg. Velkommen tilbake, Stas, og ha deg her. Jeg tenker dagens store snakkes, eller aktuelle nyhet, er disse pengene som Russland har plassert i Europa, som er beslaglagt og fryst.

de skal stemme over det i dag i EU, jeg husker hva det er, EU-parlamentet, EU-rådet. Og det er snakk om 210 milliarder totalt. Mesteparten av de pengene er i et belgisk finansinstitusjon som heter Euroclear. Belgia er veldig skeptiske til å tillate at disse pengene skal overføres til Ukraina, mens

andre sterke krefter i EU kjempehardt for at de pengene skal bli offert til Ukraina. Det er noe som har vært snakket om i mange år. Jeg tror allerede i januar 2024 så nevnte vi de pengene første gang her på Ukraina-podden da vi hadde Oljena Halushka på besøk. Hva tror du de 210 milliarder euroene vil ende opp på ukrainske ender?

Jeg tror egentlig det på et eller annet vis, men det er litt teknisk komplekst dette her, og det skal ikke jeg gå for mye inn i, for det er beyond me også, men det handler om at de skal få et lån som forskudd på krigsskadeerslatningene som russene nødt til å betale likevel. Derfor skal man bruke disse russiske pengene, for det er en utgift som russene har sagt vi får. Det er logikken bak det.

Og så er det masse jysser rundt dette her, og hva som man kan gjøre, og om man kan sette presidens, og slike ting. Så det er det som er utenfor som vanskelig. Og så er det selvfølgelig da at disse, en stor del, som du sa, sitter i belgiske institusjoner. Så Belgia er redd for å bli saksøkt, bedre enn tilvis, av Russland. Ja, og vi kan diskutere mye rundt det, hvordan sannsynligheten for det er, og sånn. For meg er det sånn, det må koke ned til

altså eneste grunnen til at Belgier ville måtte betale tilbake risikobindelene til Russland var at man ble enige om i verden at Russland ikke trenger å betale krigsskadeerstatninger til Ukraina og jeg ser jo som ikke det det skal være en veldig god fredsdeal for Russland hvis de skal slippe det så det ser jeg ikke som realistisk i det hele tatt så det er liksom litt men lykke kveld da det er masse just her som er krevende

Jeg tenker at Ukraina har gått om for penger i april. EU har sagt, EU-ledere sier stadig vekk veldig vakre ord om at Ukraina slåss på vegne av Europa, og at vi står solidarisk, og så lenge det trengs, og alt det der og der. Hvis ikke man da klarer å hoste opp penger, så landet kan overleve. Dette handler ikke bare om militært, det handler om lønninger til lærere og barnehagelærere og sånn.

Hvis ikke man klarer det, og skaffer penger til å bistå Ukraina, så er Europa spilt seg helt ut på sidelinjen i dette store spillet. For da gir det jo på en måte både Trump og Putin litt rett i at Europa er svake, splittet og ikke evner å ta ansvar for egen sikkerhet. Ja, helt enig. Og som du var inne på, griner går tom for penger allerede i april, er det? I andre kvartal. Og det...

210 milliarder euro, hvor mye vil det hjelpe? Det er jo en sum som for meg er vanskelig å forholde seg til, men la oss si at disse pengene nå kommer til Ukraina til slutt. Hvor lenge kan det holde landet flytende? Ja,

Det kommer på hvor mye du bruker på militært materiell, så det er en del usikkerhet rundt det. Men de vil i hvert fall kjøpe Europa en god del tid. Men de vil jo ikke redde, det er jo ikke sånn at noen trenger å gi mer penger til Ukraina etter det. Men det vil mange land, spesielt de som har mye gjeld statsgjeld, og som er bekymret for å finansiere dette på en annen måte, for eksempel å ta opp felles gjeld, de vil ikke få kjøpt seg det i tid og litt pustrom.

Og vi har jo en slags sånn crunch nå, litt sånn, det kan jo komme at USA legger press på Russland, at de opppresser seg, vi kan snakke mer om fredsavtalen etterpå, men jeg tror ikke så mye på det, men uansett da, det må kjøpe seg litt tid i en veldig vanskelig situasjon. Men jeg tror ikke det er på en innærheten av nok. Det er ikke nok til at Ukraina kan vinne krigen, for å si det på den måten.

Oljefondet er jo på ca. 20 000 milliarder kroner, og litt over 10% av oljefondets verdi er en enorm sum som skal overføres.

Og Trump er vel også blant de som presser på for at Ukraina ikke skal få disse pengene. Hva slags motiver skal vi tro at USA har for å hindre den overføringen? Den første, nok helt stort, var det 28-punktsplanen, var det vel det? Den første som kom fra USA, eller som var velget å skrevet av Russland i stor grad, men som i hvert fall amerikanere overleverte. Der var det et punkt om at

disse halvparten av smidlene skal gå til amerikanere som kan gjøre investeringer i Ukraina. Så dette er jo åpenbart interesser i Vitkov og gjengen rundt ham, det er jo personlige interesser innblandet i disse forhandlingene fra Vitkov og Kushner, det vet vi også fra Midtøsten, det er jo blitt skrevet mye om det i avisen de siste tiden.

Så det er jo ganske dørt i dag at de skal blande seg nå, og de legger press på europeiske land. Det er ingen tvil om det. Det har jeg også beskrevet i flere nyhetskanaler, om at amerikanerne prøver å legge press på europeiske land for å hindre at dette skjer.

Så her må man vise styrke for USA og for vi som er i Russland samtidig. Ja, og det er jo ikke så lett, for Europa har jo vært klar over dette veldig lenge. Det er jo en problemstilling som ble reist vel allerede i 2022, tror jeg, som man begynte å snakke om de pengene allerede.

Da, og man har jo etter at Trump ble valgt, så er det flere som har tatt ordet for at nå haster det, fordi man må passe på å bruke opp de pengene før USA blir for gode med Russland og vil nekte Europa å gjøre det, selv om USA rent juridisk vel ikke har noe vetorett, så har det jo likevel det USA ønsker og krever av sine europeiske allierte veier jo tungt. Og hva er det som gjør at det har...

Hvorfor er Europa så trege, hvis man kan kalle det det? For det er jo sånn som du fremstiller det, så virker det ganske åpenbart at dette er penger som russiske sentralbanken, eller russiske staten, har plassert i Europa. Russland kommer til å skylde Ukraina mye,

mer penger enn det som er fryst i Europa i krigsskadeerstatning. Så det burde jo på en måte bare være en no-brainer at man nå fører etter krimen som et forskudd på denne erstatningen. Jeg tenker det, og jeg tror nok at man finner en løsning fordi at alternativet er så mye verre. Det er veldig fristende guleråd som henger der foran europeiske ledere som de må finne løsning på å få tak i. Men alternativet er å ta opp felles gjeld. Eller at noen land tar opp gjeld.

Og det er jo mulig det, men da blir det vanskeligere å ta opp mer i helse senere. Så jeg tror det politiske tyngdekraften virker å retninge at man finner løsning på disse frossemidlene som Belgier kan leve med.

Men det vet vi jo ikke. De snakker om å holde opp et møte innen helgen til de finner en løsning i Europa og det europeiske rådet. Så vi får bare se rett og slett. Men som sagt, jeg velger å være optimist på dette. Og så får vi se over helgen om de finner det eller en annen løsning. Vi får ikke noen avklaring allerede i dag, ser det ut som.

Det er ikke noe sånn tydelig på det når det foregår et masse utenom offentligheten. Det er selvfølgelig en voldsomt diplomati og press på Belgien her fra alle mulige sider, og særlig Tyskland har vært veldig instrumentell og viktig her. Tyskland har jo på vei til å bli en leder, en merke til å være veldig tydelig på dette her, og på Ukraina-spørsmålet også. Også på faren for at Russland kan angripe Europa i fremtiden. Så han har blitt

Tyskland er et interessant tilfelle å følge med på. Veldig endret land, og som da bruker snart mye mer penger på forsvaret enn noen andre land i Europa, og med det følger også en viss politisk tyngdekraft. Og det er også et av de få landene i Europa som faktisk har tråd til det også. Tyskland har hatt et gjeldstak som har gjort at

at de for det første ikke har fått så mye gjeld som andre europeiske land, men det har også gått utover. For eksempel satsing på både infrastruktur og forsvar tidligere. Så det er på en måte det etter de landene som virkelig har et forsvarspotensial i Europa. Absolutt. De skal nå 3,5 prosent av BNP til forsvar i 2029. Og den tyske økonomien er dobbelt så stor. Den er ikke så stor som Storbritannia og Frankrike til sammen.

Sånn at det er enorme summer, det har jeg snakket om, og enormt forsvar det blir ut av det. Og så får vi håpe at det ikke kastes bort på feil måter. Sånn at man skal bruke veldig mye penger veldig fort, så går det ikke alltid så bra. Men uansett, det er jo...

det som kommer ut i andre enden av den prosessen er et helt annet Tyskland, og når man har ledere som Mert, som er så tydelig, og ikke så tilbakeholdende som hans foreninger, så er det interessant, og da er jo andre europeiske land i NATO og andre samlinger nødt til å lytte mer på det tyskerne sier da, når det gjelder sikkerhetspolitikk og sånn.

For det viser også hvor viktig personlige egenskaper og enkelpersoner er i storpolitikken. Hvis vi ser forskjellen på Mertz som sitter i dag og hans foregjenger Olaf Scholz. Scholz ble jo, det var jo til og med et eget verb det heter, å skjoltse noe. Som betyr å aldri ta en avgjørelse og utsette og ikke mangle handlekraft. Mens Mertz er veldig mye tydligere og får

Det har vært for tydelig i retorikken, men han gjør vel også mer? Ja, så Sjål skal ha det at han satt i gang et seitenvende. Den store endringen begynte jo under han, og da fikk de først 100 milliarder euro som ekstraordinær tilskudd til forsvaret, og så blir det stadig mer. Så han satt i gang en prosess, og det skal han ha. Men han var veldig forsiktig i sånne råd for Ukraina og alt dette her med Taurus-missiler og alt det som dere har diskutert her mange ganger.

Men det er jo, meg blir kjent, fortsatt ikke levert, sånn at det er noe litt walk the talk and walk the walk her da. Så vi får se hva alt dette betyr i praksis, og det er issues med tyskene, og Polen er jo ikke helt enkelt, tysk-frankrike-relasjonen er jo ikke alltid helt enkel heller, så

Vi får nå se, men jeg sier at det er i hvert fall et... Jeg tenker at det er mye håp i Europa rundt Tyskland, fordi at både forsvarsinvesteringer og disse infrastrukturinvesteringene vil jo skape økonomisk vekst rundt seg, og det vil også få effekt utover i resten av Europa til en viss grad. Så hvis det er litt sånn... Det humper litt i europeisk økonomi for tiden, så kan denne...

hvis jeg er litt optimistisk i hvert fall, denne opprustningen i Tyskland også få positive ringvirkninger også i andre europeiske land. Ja, og hvis man frykter jo også en russisk reaksjon, eller noe av frykten fra Belgia spesielt da, men hva er det, hvilke pressmidler er det Russland har? Vi vil ikke, jeg tror ikke vi får se et atomvåpenangrepp på Bryssel hvis disse pengene blir overført, men hvilke pressmidler er det Putin og russerne har mot

spesielt Belgia. Ja, så vidt jeg forstår det, så er det privat å saksøke Euroclear da. Men hvor de skal gjøre det, er det uklart. Kiv School of Economics kom med et paper i går, som jeg ikke har rukket til å lese ordentlig på, men det kan man finne der, hvor flere jurister, folkerettelige jurister, har sett på det der med hvor man kan søke, og hvor risikabelt det er. De kommer selvfølgelig ikke selv overrasket til at det er ikke noe farlig, det er bare kjørt på Belgia. Men det er for den grunnig analysen som har vært å lese for de som er inne i det der da. Poenget er at det

Hvor skal de saksøke? Skal de saksøke i Moskva? Det kan de jo, men jeg vet ikke om de har noen myndigheter over Belgia?

De har vanskelig å saksøke i Belgia, for der har ikke Russland noe legal entitet, og internasjonale domstoler som er relevante er heller ikke så aktuelle. Så det er ikke så lett å finne hva sted det skal gjøres, og historisk erfaring på sånne typer søksmål, eller noe av det lignende, det tar kanskje 20 år og sånn. Dette er ikke noe stort problem på kort sikt,

Og det kan være andre aspekter som er det vanskeligste, som ikke bare handler om å bli saksøkt. Men min ene er at det blir litt for teknisk, og sånn folkerettsjust og sånn, og sånn forretningsjust, som noen andre nok må gå mer i detalje på enn meg. Det ligger også over utenfor min kompetanse, den folkerettsjusten og det juridiske der, og så kan vi ta med en annen

annet aspekt som jeg skjønte som gjør at mange land er litt lunkne til å overføre disse pengene til Ukraina er at det skal skape en slags farlig presidens. For eksempel Norge som da har oljefondet sitt på litt over 20 000 milliarder kroner investert i utlandet. At man er redd for at det her skal

åpne opp for at terskeren skal senkes for å beslaglegge utlandske penger investert i utlandet hvis det skulle bli en konflikt et annet sted i verden eller noen uenigheter eller at man skal ha det enn at ja, at de pengene at

at Norge eller Frankrike eller Tyskland som har penger investert i utlandet skal miste de ved en annen anledning. Det er vel også noe som har blitt nevnt. Ja, det har blitt nevnt, men jeg vet ikke. Man sier jo sikkert mye kritisk om regjeringen her i denne podcasten, for treghet og sånn, men akkurat på denne saken her så tror jeg at Norge har ikke vært noen bremsekloss eller sagt noe i den retningen du sier der. Sånn er det tvert imot. Det lille jeg har plukket opp er at Norge stiller seg for seg positivt til dette, og det må jo bety at de ser dette som et ganske unikt tilfelle.

leks specialis, er det noe som heter på juridisk, og at det ikke da vil få så store konsekvenser i andre sammenhenger. Det er min tolkning i hvert fall.

Jeg tror kanskje vi skal bevege oss videre til de fredssamtalene som har vært. Du kommer rett fra Berlin, du rakk akkurat ikke selve fredssamtalene, skjønte jeg? Nei, de ventet ikke på meg. For der møttes en ukrainsk delegasjon med Zelenski i spissen, hadde samtaler med Jared Kushner, som er først og fremst Trumps svigersønn, men også en form for uoffisiell rådgiver, og Steve Witkoff, som er Trumps sønner.

mangeårige forretningspartner fra New York som nå er både spesialutsending til Ukraina-krigen og også Midtøsten for å snakke om prøve å bli enige om en fredssamtale.

Så rapporten derfor er at det gikk kjempebra, sier i hvert fall de som pratet. Men at de er 90% enige var vel en eller annen anonym tjenestemann som uttalte til et nyhetsbyrå. Betyr det her at vi nå kan legge ned Ukraina-podden og slutte å bekymre oss for om de pengene som er beslaglagt fra Russland i Belgia vil bli overført eller ikke? Eller tror du krigen vil fortsette en stund til?

Jeg er nok redd om vi vil fortsette en stund til. Det vi har sett nå er jo at han ble enig på vestlig side. Jeg tenker at vi fortsatt kan snakke om Vesten, det har en egen filosofisk diskusjon rundt, men altså USA, Ukraina og Europa har blitt litt enige om fellesposisjon. Det før i tiden, opp til under Biden, så var jo ikke det noen problemstilling, da var man stort sett enige. Men nå er jo det mye mer krevende med amerikanerne påstående.

På den andre siden, da må jeg ta det også, det var jo ingen forhandlinger under Biden, så det skal jo også Trump ha, altså de gjør noe, de forsøker noe i hvert fall da, på sin spesielle måte, og det kan jo gjøre ting verre, ikke bedre, hvis det går galt, men det kan jo også gå bra. Så de får noen pass på å gi seg noe positivt av til, også til den Trump-administrasjonen, så de forsøker noe på et vis. Så det handler om at vi skal bli enige på vår side, holdt jeg på å si, og klart, jo mer man blir...

Enige om noe som Ukraina kan leve med, jo mindre sannsynlig er det at Russland vil akseptere det. I alle fall hvis man tar utgangspunkt i analysen om at det Russland ønsker å gjøre er å rusifisere hele Ukraina. Å gjøre landet til en del under Moskva, og da handler det ikke om noen kvadratkilometer i Donbass. Da handler det om større spørsmål. Ja, for det er jo noe som...

For meg kanskje fremstår litt rart eller vanskelig å forstå hvor man egentlig vil. Nå er det Ukraina og USA som har forandret, mens Russland ikke har deltatt i den biten her. Og nå er det vel neste gang så vil jeg tro at det er USA og Russland som skal forandre med hvor USA fungerer som en slags mellommann. Men det er jo ingen tegn til at Russland vil si seg fornøyd

med, ja, fryser fronten der den er i dag, for eksempel, som vel er det dit Ukraina vil strekke seg. Ja, altså, det er først og fremst enig overordnet analysen din her, det er jo ikke forhandlinger, det er visst, som det er sagt, du kommer inn med Russland, så blir det jo helt annet. Nå vet ikke jeg hvor mye Vitkov er i dialog med Russland, samtidig bare for å sjekke ut ideer med dem underveis, det kan jo hende at det foregår, at det er en viss sånn

at Russland er litt innrettet et sted via amerikanerne, det vet jeg ikke rett og slett. Men uansett da, det er i hvert fall ikke noen ting som tyder på at dette går den veien der, liksom. Så

Så nå glemte jeg hva du spurte om. Det er jo om om Russland vil, om det er mulig å inngå et kompromiss med Russland. For det fremst jo fortsatt som de har sine maksimalistiske mål, som du sa, at de vil ta full kontroll over Ukraina, på en måte

om de ikke er klare å okkupere hele landet, så vil det hvertfall sørge for at de får så mye som mulig, og får kontroll over det på en annen måte, som kanskje de har gjort klart å få kontroll over i Belarus. Ja, ikke sant? Og det er det poenget her, altså hva er det etelig krigen handler om, hva er det man kan forhandle om? Og det er mye snakk om territorier, og klart...

Man skal ikke se bort fra et scenario hvor Russland kan akseptere noen territoriekompromisser, hvis de er under veldig press fra amerikanerne og ser at det er det beste de kan få. Men det er de etlige menneskene som sier, det er å gjøre dem ukraina omtrent slags Belarus, et lyderike under Moskva, og vi ser jo hva som skjer i de okkuperte områdene,

Hva er det rusene gjør der? Jo, det er jo, en ting er det forferdelige regimer, drap, voldtek, tortur, kidnapping av barn, og fullstendig russifisering. Forbryttet med ukrainske flagg, ukrainske sanger, ukrainske språk,

Alt er vekk. Alle skal bli russland. Det er det de ønsker å gjøre med hele landet. Det ser vi jo empirisk. Så hvis noen snakker om at det handler om at man er redd for NATO, da tenkte man jo ikke å russifisere hele landet. Så det er det det handler om. Og hvis det er det som er målet, så kan man ikke kompromisse om Donbass.

Men klart, det kunne være at russene tenker, ok, da går vi med på dette nå, og så vil vi fortsette å bruke alt mulig dirty tricks for å undergrave landet økonomisk, og påvirke og gjøre alle sånne ting. Så vi kan se for seg en sånn scenario at de aksepterer det så langt, at de prøver å sabotere et fremtidig valg, for eksempel, og få en prorussisk president og en del slike ting. Men altså, vi er...

Det kan jo være mulig at de går med på en eller annen slags avtale nå, og så har de en plan B i hjermet som de ikke snakker høyt om. Men selv det å akseptere noe som er en sånn kompromiss, det er ingenting som tyder på, som du sier, alt som sies og spys ut fra Kreml på daglig, er jo nå at de bare harselerer med europæerne, kaller dem hvertfall noen små griser. Det er ingen sånn...

fredsvilje for at det som sies er ikke det som gjøres. Krigen fortsetter å uforminske styrke. Så det å få troen på at Russland skal gå med på noe av dette som vi ser nå, er krevende. Det er kun tungt press på Russland som kan få dem til å gå med på noe som helst.

Og det er jo også, som du sier, de i Russland er jo litt klare i talen på hva de ønsker seg. Putin sa vel det senest denne uken her, at hvis de ikke klarer å forhandle seg frem til nå, så er den russiske herren så sterk at de vil heller oppnå det med militære mål. Så det er jo lite som lukter et Russland som er klare for et kompromis, tror jeg vi kan si. Men så må vi, det er sikkert mange lytterne som har hørt denne Kajakallas-videoen, hvordan russerne forhandler.

Det er noe som man sier, det går rundt, krev mer enn det du har, og punkt 1, punkt 2, gi ikke etter for noen ting, for du vet at Vesten vil gjette deg noe, og så punkt 3 til slutt, ender du igjen med noe som var mer enn det du hadde fra før. Og vi er litt der vi er da, det er sånn vi holder på, vi er maksimalistiske hele veien, og så er det under press, og så håper vi at de kan få noe, og så har de allerede fått, de har ukrøyende sakken i NATO,

og en del andre som er innrømmelse allerede, så prøver vi å få enda mer ut av det, så vi kanskje kan gå med på noe til slutt.

Men det vanskelige spørsmålet her for Ukraina er jo dette med territorier som ikke er okkuperte nå. TripleTex er et fleksibelt regnskapsbyrå som passer perfekt for håndverkere. Og IT-selskaper. Og feskebåter. Og rideskoler. Og rørligere. Og så passer TripleTex for regnskapsbyråer. Og make-up-artister. Og stylister. Og legekontorer. Da kommer det et lite stikk. Og så selvfølgelig for eiendomsmeglere. Ja, du har sikkert skjønt det nå. At alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex.

Hele Norges regnskapsprogram.

Ukens annonsør er Folio. Folio er en smartere banktjeneste for bedrifter, levert i samarbeid med Sparbank Norge. I årets Epsi-rangering som måler hvilke banker som kundene er mest fornøyd med, havnet Folio på en suveren førsteplass blant bedriftskunder. Med Folio så får du en utrolig brukvennlig nettbank. Du får markedets aller beste sparerente, og du får kundeservice som faktisk ønsker å hjelpe deg. Du

Du møter også på ekte mennesker i stedet for chatbotter. Og det kanskje aller beste er at du får et varsel i Folio-appen hver eneste gang penger går ut av konton din. Appen lar deg også laste opp kvitteringer med det samme, slik at du ikke har sjansen til å rote dem vekk. Dersom du har en bedrift, skal du ikke ha en vanlig bank. Du skal ha Folio.

Kiwi presenterer Julas frukt og grønt. Det er så mye deilig norske grønnsaker nå til jul. Kålerot, gulrot, norske poteter, norske clementiner. Clementiner er fra Spania. Clementiner er jo fra Kili. Hi, hi, hi.

Billig er det, ja. Ja, Kiwi har billig frukt og grønt hele jula. Nå får du Sevita-klementiner til 19,90 per kilo, kålrot fra Gartner til 9,90 per kilo, og 1,5 kilo mandelpoteter fra Gartner til 24,90. Og husk, du får alltid 15% tromfbonus på all fersk frukt og grønt som Kiwi Plus-kunde. Altid jul, billig hos Kiwi. God jul!

og det har jeg snakket med jeg har litt kontakt med en kar som er soldat og er nede i

i disse områdene i Donbass og kjemper der, ikke så langt unna Siversk, som nå er slått under russisk kontroll. Man har holdt seg heldigvis på riktig siden av fronten. Og han sa det at han kan ikke se for seg at de bare skal si til den sivilbefolkningen som er en at vi stikker. Lykke til videre. Og det er jo også det...

De fleste, jeg tror det er en gjennomgangsbudskap fra de ukrainske soldater som er på bakken, at de har kjempet for lenge og for hardt til at de nå bare kan trekke seg tilbake. Og så er det på en måte den strategiske biten også, er jo den delen av Ukraina er jo vel den som er best befestet. Det er der du har de beste forsvarsstillingene. Her har Ukraina forberedt seg siden 2014.

flere steder. Nå har jo frontlinjen beveget seg såpass mye at mye av det 2014 frontlinjen er vel borte, men det er liksom... Der er det fortsatt det. Ja, det er jo virkelig en festningsdel av Ukraina som... Og det er en grunn til at Russland ikke har klart å ta de siste 20%-ene eller hva det er. Så hvis de gir opp det, så vil det jo gi Russland en enorm... De vil spare mange tiotals, muligens hundretals tusen av russiske soldaters liv hvis de gir det bort i en forhandling.

Ja, så det er en moralsk spørsmål her. Det handler om de menneskene og at folk har slåss for det som forsvarer det her. Og det er politisk vanskelig også, for det er jo liksom det å gi bort land. Og det er motstand i befolkningen, særlig blant soldaten og sånn. Og så er det det militære taktisk, om du vil, at de ikke vil gjøre det med deg.

Samtidig så hvis det er sånn da, bare for å tenke ut, hvis man får en virkelig bra sikkerhetsgaranti fra USA og Vesten som man ikke tror på, som ikke bare er papir, men også innebærer styrker, for det må det være, ikke sant? Det må være noe materiellt.

Så klart, da vil jo presset øke på at du må gjøre noen vonde kompromisser andre enn. Klart det kan man si at det er jo ikke sannsynlig at Marussan vil bruke dette for å angripe i fremtiden så høy. Man kan komme med sånne argumenter som gjør det veldig vanskelig å være i Ukraina, for det er alternativet å si nei til amerikanerne, og da er det deres skyld at krigen fortsetter i amerikanernes øyne. Så det kommer til å være en veldig krevende situasjon, og det

Jeg vet at vi forhandler om en sånn mellomløsning, sånn demilitariserte zoner og en del sånne ting. Det kan vi ikke se bort fra at det kan finne på noe litt sånn kreativt rundt de tingene der, som er akseptabel for Ukraina. Og klart, de kan jo ikke ha en befolkning levende under russisk styre, for jeg vet hvordan det går.

Så det vil være veldig krevende på alle måter. Men skal jeg ikke se helt bort fra at man kan finne et eller annet slags kompromiss rundt det, og at Ukraina kan bli tvunget til det rett og slett for å få freden,

Og så er det de til slutt da, syvende og siste, som må ta den beslutningen. Alle vi andre på utsiden kan bidra på ettertid av vi som skal på sikkerhetsgarantier og komme kreative løsninger som er til å leve med, som ikke gjør at disse områdene blir et nytt bursdag, liksom. Det er jo... Så jeg skal ikke helt avvise at man må til slutt klare å finne noe der for

For å ta salt sikkerhetsgaranti, ordentlig sikkerhetsgaranti, er det aller viktigste for at Ukraina skal overleve som en stat. La meg fortsette. Det betyr også at rest-Ukraina, om du vil, vil da være et vestorientert land som er dypt forankret i, om ikke i NATO, så uformelt i NATO på et vis. Og det er akkurat det Putin ikke vil.

Så hvorfor skal han akseptere det? Da kan sikkert han argumentere for at den krigen som nå har siden 2014 måtte være litt bortkastet hvis han nå ender opp med et Ukraina som er enda mer vestvendt enn det noen gang tidligere har vært. Det med sikkerhetsgarantier er jo eksplosivt

ekstremt viktig for Ukraina, for de er jo veldig åpenvist om at hvis man nå fryser, enten fryser fronten der den er i dag, eller gi bort resten av Donbass til Russland, så vil de starte en ny krig om fem år, eller tre år, eller ett år, eller seks måneder for

Når de har bygd seg opp og føler seg klare til å gjøre det igjen, så kan de starte et nytt påskudd om undertrykte etniske russere som blir undertrykt av bomba i Donbass. Derfor kommer hele det som er nasjonalsikkerhetsstrategi og amerikansk rolle i fremtiden i Europa rett inn. Hvis man oppfatter at USA ikke er med på sikkerhetsgarantien, så er det sparen for at russene prøver seg selvfølgelig mye, mye høyere.

Så kort oppsummert, vi er ikke veldig mye nærmere enn fredag dagen var for et år siden, eller er vi nærmere?

Det er i hvert fall en prosess og det er som pågående blamegame litt nærmere kanskje. Det er flere veier som kan potensielt gå dit, men de dørene er ikke åpne til nå for å bruke en sånn modell. Og så er det, tenker jeg, også viktig å huske på at skal det bli en fred, så er det jo det som Nord-Russland må ville og ønske. Og selv om de

ikke gir uttrykk for det enda, så skal vi ha med oss forhandlingstaktikken deres, som du var inne på, at de forlanger alltid mye mer enn det de har, i håp om at de da skal ende opp med i hvert fall noe mer enn det de er i dag, så selv om

Hvis jeg forstår det rett, så selv om retorikken er veldig lite forsjonlig og kompromivillig fra Kreml, så kan det hende at det er en åpning der som de ikke kommuniserer ut, hvertfall. Ja, altså, vi vet ikke hvor mye tangsjoner og krigen tærer på

Det er mye spekulasjoner og analyser av det. Vi har selv vært med på å skrive analyser, og det går ganske dårlig i Russland. I hvilken grad det påvirker kalkylen i Kreml allerede i dag, det vet vi ikke helt.

Men det er i hvert fall hovedargumentet mitt hele tiden, at vi må pushe Russland økonomisk, militært, politisk, for at de kalkylene skal endres. Og om de kanskje har endret mer enn vi kan være håpet at de har endret mer enn vi ser ut av, jeg er ikke så overbevist om det, men det kan jo hende. Ja, man må i hvert fall jobbe for den muligheten, det er dumt å la være. Absolutt. Og så, i løpet av den siste uka, så har vi sett at Ukraina har frigjort

eller i hvert fall så godt som frigjort Kupjansk. Det er et østlig delen av byen som fortsatt er i gråzone, og vi regner med at det er ca. 120 russiske soldater som fortsatt er i byen. Det var de siste rapportene vi fikk derfra. Og vi så også at Ukrainas angrep, i hvert fall, vi er usikre på om de sprengte og ødela, men de angrep en ubåt

som låter Kai Novorosisk, som er liksom Svartahavsflåtens nye hovedbase etter at hun ble presset ut fra Krim. Det er jo to relativt, jeg vil i hvert fall kalle det ydmykende angrep

grep for Russland. Putin gikk ut et par-tre dager i forveien vel, eller kanskje til og med flere uker i forveien sa at de hadde full kontroll over Kupjansk, inviterte vestlige journalister til å komme og se på kontrollen de hadde. Hva tror du det har noe å si inn i fredsforandringene? Det er feil å kalle ukrainske stønt, men disse

ukrainske delseirene, hvis man kan kalle det det? Ja, det er i hvert fall koblet til fredsforhandlingen åpenbart. Det handler om å skape et narrativ om at man vinner, ikke sant? Så det som Russland gjorde før, og nå bruker freden litt av det samme, litt spektakulære angrep, som selvfølgelig også skaper litt moral og litt sånn internt, men

Man skal være litt forsiktig med å tolke det kopiansk som at Ukraina på bredere generell sett er på vei til å få et større motoffensiv kapasitet. Jeg tror ikke det. Jeg tror det handler veldig mye om strategisk kommunikasjon det her. Å vise noe sånn at Zelenski står der med kopiansk skilt i baksegget, det er jo det det legges merke til. Og særlig handler det om å påvirke amerikanerne. Trump sier stadig at Ukraina holder på å tape krigen. Og hvis det er kalkylen når det går inn i forhandlinger,

at de taper uansett, så er det mye svakere. Har det mye svakere kort. Jeg tror det er mye med det å gjøre, og denne U-Bot-angripet er jo spektakulært, uansett, og veldig interessant.

Og selvfølgelig også, vi må lese siden etter store bilde her, men klart sånne type angrep har vi jo sett, et jevnlig spideveb og litt sånn større, litt spektakulære angrepene har jo kommet jevnlig fra ukrainske tilretning. Så den er kanskje litt mindre koblet til akkurat fredsforhandlingene, men på en annen side, jeg tenker at

Er du så lenskisk, du ber dem best mulig gode nyheter fra de vepnende styrkene dine. Hvis du har noe S i ærmet, så prøv å spille det nå, eller ha noe han sagt i systemet sitt. Det høres ut som en klok beskjed å gi, rett før du skal forhandle med amerikanerne.

Og så skal vi også ta en liten... Hvis vi kan fortsette litt om hva disse taktiske seirene betyr og ikke betyr. Putin har jo også etter at Ukraina viste at Kupjansk er frigjort, for det er en liten tvil om at Ukraina har tatt kontroll over store deler av Kupjansk, men han fortsetter å si at det er Russland som har kontroll over

hva skal vi, hva slags informasjon tror du Putin sitter på? Du er kanskje ikke en kremolog, men hva slags virkelighetsbilder tror du han har av det? Det er et veldig godt spørsmål, og det har jo vært hele veien. Hvor mye tror du på sin egen propaganda? Vi vet jo i forkant av krigen at det har vært

en sånn frykt for å si noe negativt til Putin. Man rapporterer bare gode nyheter, ingen rapporterer dårlige nyheter, og så får man et feil bilde av situasjonen. Det var jo mye av forklaringen på at krigen i første invasjonen i 2022 gikk så dårlig. Tydeligvis regner man med, de fleste analytikere, ikke sant? Det er feil beregnet. Og jeg vil jo være overraskende hvis ikke det fortsatt er slik.

det er ikke sånn at nå har han overbevitt seg med masse red teams og folk som er med så det jeg vil anta er at han ikke sitter med et helt riktig bilde og at det er overdrevet hvordan det går det vil jeg anta

Ja, så men han ser jo også han har sett noen hold på i to år og sier at det går ikke så innmari bra så klart han må jo også være litt skeptisk etter hvert i disse rapportene han får for hadde det gått så bra som de sier så hadde det jo gått mye bedre på slagmarken Da hadde de jo kjempet litt vest for Lviv antageligvis Hvis det hadde gått i det tempo som han virker som har blitt solgt

solgt inn for, og det er vel et av de spørsmålene vi ikke vil få svar på før etter Putins enten død eller eventuelle fall fra tronen, hva slags virkelighet han levde i. Men det er lurt for alle vi som følger på nyheter og sånn også, hver gang det kommer noe, og det foregår noe politisk samtidig, så er det veldig ofte en stor del av det handler om en strategisk politisk kommunikasjon,

Altså, om kopianske er på en eller andre hender, spiller jo egentlig ingen rolle i det store bildet. Men det er sånn omdømme image bygging, og det kommer begge veier. Så det må vi jo bare være litt oppspå når vi leser nyhetene. Ja, og det tror jeg du har... Det er viktig...

ting å huske på. Det du sier om Kupiansk er på russiske eller ukrainske hender. I det store bildet så har det litt å si. Det er ingen sivile igjen i den byen, vil jeg tro i hvert fall. Den er jo gjennombomba og sønder skutt. Det er også sånn med forskjellige landsbyer, både i

både i Arkiv, Donbass og i Sapritsja, at de enkeltlandsbyene og enkelbyene har jo litt å si, så er det det store streket, strategiske bildet som er viktig å ha med seg. Og hvis jeg bare kan fortsette litt på det, hvis det er sånn at man må gjøre slike operasjoner hele tiden, og bruke masse ressurser på det, sånne taktiske medieseiret,

Hvis det går på bekostninger og det å kunne forote å bygge opp nye brigader, nye avdelinger. Når man tar nye rekrutter, i stedet for å sende dem rett til fronten, ideelt sett skal de bygges opp i nye egne avdelinger som kan roteres inn. Mens ikke man har tid til det, for man skal drive av sånn brandslukning eller noe sånt hele tiden, som det har vært tendensen til lenge, så vinner man aldri krigen. Ukraina trenger å få

kunne til å ha strategisk syn på hvordan de skal operere herstyrkene sine, og da handler det om å bygge opp styrker bak som kan rotere sine og rotere ut de gamle, og det er det aller viktigste vi kan hjelpe dem med, tror jeg. I hvert fall når jeg snakker med folk som har i uniform, så kan det enda bedre enn meg, så er det det de trenger. Nå er det litt brandslukning, og de henger litt i tauene, så de bør få en boost slik at de kan bygge opp avdelinger som kan rotere sine ut. Ja.

Det har vi snakket en del om før her tidligere, blant annet med Francis Farrell fra Kyvind Pembent, akkurat den kritikken som har blitt rettet, spesielt mot Syrsky, som er forsvarssjefen i Ukraina. At han har kanskje ikke helt evnet å bygge opp disse strategiske reservene, og heller sendt dem i ...

blant annet kurskooperasjonen som var veldig imponerende mens det pågikk, men som man etterpå kanskje kan si at

det kostet litt mer enn det smakte, kanskje? Vanskelig å vite, for det skapte en veldig god moralsk boost, og litt sånn akkurat da, det var en periode hvor det var litt sånn bølgedal, så det skapte boost både nasjonalt og internasjonalt. Det er vanskelig å måle sånne ting. Og jeg vet ikke, jeg har like sett battle damage assessment for hvordan det er, hvor ille det var, hvor mye tap man tok og sånn. Men det tvanger jo Ryssland til å ta en nordkoreaner for eksempel, som er en ganske strategisk

Det er jo sånn at det er nevnet fortsatt da, som er en svakhet for Russland, så

Jeg tror vi må aldri få to streker med svaret på akkurat denne analysen der. Det tror jeg du har helt rett til. Helt inn mot slutten så vil jeg gjerne snakke litt mer om den rapporten du var med å skrive sammen med Korisk og Erlend Bollmann Bjørtvett som så på hvor mye en russisk seier vil koste for Europa og kontra hvor mye det vil koste for Europa å betale for en ukrainsk

Seier. Dere har fått relativt god respons på denne rapporten. Den har blitt sitert i relativt store internasjonale medier.

Ja da, vi har bedrift den på Stortinget, vi har bedrift den til mange forskjellige, og fått mye traction. Og så noe av tilbakemeldingene inkorporerte vi i en engelsk versjon, så den er ikke helt den samme rapporten, det er en 2.0, som vi da har fått omtale i internasjonale medier i de seneste årene, eller Express i Frankrike og tyske og danske og andre medier.

Og vi skal brife ned i Bryssel på nyår og sånn.

Greia med den rapporten, det som er frustrasjonen, hvorfor gjorde vi dette? Jo, det er fordi vi har slet leie av en ting, mangel på strategi. At Europa bare sier sånn, jeg slår angring til Tegs, eller Vesten. Hva er det vi skal oppnå? Vi må tørre å begynne å si ukrainsk seier. Og gjerne delseier som vi bruker der da. Det bruker vi full frigjøring, men det var noe av det vi var inne på da. At Ukraina får nok ressurser til å ikke bare stanse russerne, men kunne ha en viss oppfangsrik kapasitet til å binde opp russiske styrker. Og mer i luftvann og slike ting.

Og hvis du har en plan, så kan du sette en prislapp på den planen. Og nå er det bare sånn, ja, hvor mye gir vi forhold til Danmark, men det er helt frikoblet hva som skal til. Og det aller verste er den der per capita-beregningen, hvor irrelevant er det? Det viser bare hvor vi er så gode, vi nordmenn gir så mye penger per capita, tull og tøys. Det har ingenting med effektene på bakken å gjøre. Så

Så det er det vi prøver å bidra til. Hva det koster å gi Ukraina den boosten, et skippertakk for Ukraina.

Og det koster mye penger. På kort sikt, men det blir veldig billig om noen år, for hvis man vinner da, så får du jo flyktningerretur, økonomisk vekst, valg, EU-integrasjon og alt sånt. Alternativvis, bare fortsetter som i dag, så går vi mot det scenario som Putin ønsker seg, som er en slags Belarus, eller en slags sort hull, fade state, mafiestat, hvor de får aldri holdt valg, økonomien går dass, folk flykter i millioner av flyktninger, og

Når Russland føler seg inspirert til å provosere de baltiske landene, så det tvinger oss til å forskjere opp rustningen der. Kort fortalt, det er dobbelt så dyrt å la Russland vinne, fremfor det det koster å investere i ukrainsk seier. Når dere var på Stortinget og presenterte deg for beslutningstakere, hva slags respons opplever du at dere får?

Jeg får veldig positiv respons. Nå har vi vært hos tre eller fire partier. Vi har ikke vært hos alle, og det er vel kanskje de som i utgangspunktet er mest positive. Alle på Stortinget støtter jo Nansen-pakken. Men klart noen vil øke den enda mer, og noen vil ikke det. Men uansett, vi får hyggelige tilbakemeldinger, og

Og fordi det bidrar til å spisse debatten og konkretisere debatten. Men så er det nok ærlig på at det er mer krevende å selge inn behov for Ukraina-støtte i dag enn det var for noen år siden. Det feider litt bort i nyhetene. Det er litt sånn nerdetesmos som følger med på dette daglig. Så det er politisk mer krevende, og særlig fordi vi ikke får resultater.

som bare kaster penger, som er så oppfødt som en sort hull, det skjer ingenting, så blir det fort litt mer skjønnelig av med skoler og barnehager. Selv i Norge, hvor ikke det går utover skoler og barnehager. Hvor det er faktisk bare en liten bit av alt ekstra vi har tjent på krigen. Men i Europa er det også dette her, alt det vi begynte med i dag, diskusjonen om å ta opp lån og slike ting, klart det er mer krevende å støtte ukrainer indefinetelig.

Men igjen, det er stort viktig å ha en plan da, og vise at ok, da tar vi skippet tak, og dette koster like mye som det man brukte på å redde ut Hellas fra finanskrisen for ti år tilbake, de som husker det, omtrent sammen 0,9% av Europas BNP.

Det er ikke noe krigsøkonomi som kreves. Det er ikke så lite skippertak. Det kreves litt ekstraordinære tiltak. Mye mindre enn det vi brukte med covid. Dette er mye billigere enn covid. Så igjen, hvis det er så viktig, som jeg mener det er for europeisk sikkerhet, at USA ikke vinner, så er det ganske billig investering som må til for å

for å oppnå det, og det er kalt investering, det er ikke bistand. Det er investering i et land som kan bli en viktig økonomisk partner i Europa, og ikke minst en viktig sikkerhetspartner. 800 000 soldater, hvis amerikanerne trekker ned ut sine herrslyrker, så kan det være veldig fint for Europa å ha 800 000, kanskje litt færre da, 600 000 etter antall ukrainske soldater som er på vår side i fremtiden.

det enn på motsatt side, som blant annet er vel det Carlo Massala skriver om i den boka «Hvis Russland vinner», at det er noen sånn fare for at ikke mange, men i hvert fall noen av de ukrainske soldatene vil

i verste fall skifte side, som man vel har sett på tidligere konflikter. Og så kommer det nye til, allerede nå involveres ukrainske 19-åringer fra de okkuperte områdene inn i russiske hern. Det skjer allerede i dag, det. Ja, og det har skjedd i mange år. Det er viktig å ha med seg. Og det var også i starten i 2022 så hadde man jo disse

Folkeherrene for Luhansk og Donetsk fylkene, de hadde jo sine egne herreavdelinger som vel er lagt ned etter de, eller hvertfall litt regulære husesker. Ja, men det var jo de avdelinger som tok

ikke de største tapene i starten, fordi det var ikke ekte russere på en måte. Det ble sett på som mindre verdt enn en vanlig russisk soldat, og etter å ha sett fullt den krigen her i fire år, så vet vi at en vanlig russisk soldat er jo ikke mye verdt i utgangspunktet, sett fra kommandantenes ståsted. Men hvis vi...

Vi har snakket om fredsforandringer og disse europeiske pengene, og den rapporten du var med å skrive som viser hva det vil koste for å få en ukrainsk delseier, eller et russisk nedlag. Men ser du noen håp da? Går verden i riktig eller feil retning?

Vi får se over helgen. Jeg tenker hvis vi får disse løsningspriserne her i frosnemidlene, eller på den måten så er det liksom lakmustesten for Europa. Hvis ikke man klarer det en gang, så vittner det over meg at Europa ikke klarer å

være en sikkerhetspolitisk aktør i fremtiden. Så det tror jeg blir veldig avgjørende. Så det håpet er at man klarer det. For får man mobilisert disse pengene, så kan det brukes på god del våpen som amerikanerne ikke gir mer enn 400 millioner dollar skal de gi neste år. Det er halvparten det Norge gir.

Og totalt til Ukraina. Og det er... Så når amerikanerne er vekk, så er det viktig at Ukraina kan få kjøpe andre våpen og få boostet egen industri og slike ting. Så hvis han får til det, så kan det bidra. Men det er ikke nok, da. Vi må fortsatt støtte og gi. Og det vi prøver på er å skape forståelse for at, ok, nå...

Nå gjør vi dette. Dette gjør vi, dette er planen, nå gjør vi dette etter to år, det koster mye, men så skal det bli bedre etterpå. Det tror jeg europeiske velgere, hvis politiske ledere kommuniserer det, så tror jeg de vil skjønne det og være med på det. Litt sånn som man gjorde tidligere, medan det var covid da, at nå må vi gjøre noe ekstraordinært. Vi må bruke mer enn handlingsreglene i en periode, men handlingsreglene er ikke år til år, den er jo en lengre periode. Vi må buse litt, og så bruker vi mindre senere. En investering.

Det er håp. Ja, jeg vil ikke skreie til rapporten. Bra. Det er bra, og så får vi se om hvilken vei det går i helgen. Jeg kan tenke jeg kan bruke kjapt et minutt på bare hva som har skjedd på fronten siden sist vi sendte. Det har ikke vært relativt rolig der. Det har vært russisk fremgang ved Siversk, den lommen i Myrna og Radd som ligger rett øst for Pokrovsk. Den blir mindre og mindre, og det har også vært

russisk fremgang vest for Pokrovsk, så det har vært relativt stille på fronten. Det har vært mange som har blitt drept, harde kamper, men rent bevegelsesmessig så ser det ut til å ha vært relativt stille de siste dagene. Og

Og så fortsetter Ukraina angrepene på russiske oljetankere i Svarte Havet. Så ser jeg i Staten Enko som er en ukrainsk aktivist. Han driver en type organisasjon, a la Fritt Ukraina eller Veteran Aids Ukraine i Ukraina. Han er jo den aller største der. Han skriver at oljetankeren Valery Gorchakov ble truffet av droner i menslottet Kaj Rostov-Ondon i dag tidlig. To av mannskapet skal være drept og tre skadd. Og det er vel så mye

så vidt meg bekjent, første gang vi ser at mannskapen bor på disse angrepene og littankerne blir rammet, tror jeg.

Jeg kan heller ikke huske at det har skjedd noe. Og det er jo også et litt kanskje et sjansespill for Ukraina å angripe i sålige tanker. Fordi jeg så var det NRK som hadde sagt om at det fort kan være et brudd på internasjonale lover og regler å angripe disse tross alt sivile skipene, selv om de er en del av skyggeflotten, så er jo de vel i utgangspunktet ikke militære mål, selv om hverken du eller jeg har doktorgrad i akkurat JUS-

Nei, men jeg tror det er riktig. Jeg tror det var Strømmen på Sjøkilskolen som påpekte det, og klart Ukraina har en fortsatt krig.

Men det handler om Gud vil at de skal da angripe militære mål. Det har de jo full rett til. Men klart, sivile mål, det er jo da ikke bra for deres image. Man mener om at Russland bryter folkeretten mange tusen ganger per dag i Ukraina, for eneste skudd de avfører inn i Ukraina er et bryt på folkeretten. Men det gir jo ikke Ukraina rett til å gjøre det samme, sånn at det er nok en gråzone her som de skal ha litt forsiktig med å gå for langt inn i, tenker jeg.

Det tror jeg også, og med de ordene der så lurer jeg på om vi er ferdige, hvis ikke du brenner inn med noe, Karsten. Nei. Takk for en god og interessant prat som vanlig, og så sender vi varme tanker til Bjørn, som sikkert sitter på dette toget og venter fortsatt. Tusen takk for at du kom tilbake til Ukrinapodden, Karsten Fris, og tusen takk til deg som lytter eller ser på YouTube eller andre plattformer.

Lignende

9/19/2025

Ukrainapodden

Russiske offiserer massakrert, slaget om Pokrovsk og hva er Russlands militære kapasitet? Gjest: Tor Bukkvoll

I denne episoden av Ukrainapodden dykker programleder Tormod Malvin Sæther og Nettavisens Ukraina-spaltist Jørn Sund-Henriksen ned i de siste utviklingene i krigen, sammen med sjefsforsker Tor Bukkvoll fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Bukkvoll, ekspert på russisk og ukrainsk militære, gir en unik innsikt i den komplekse situasjonen. Vi tar pulsen på fronten; fra den stillestående offensiven i Sumy til de intense gatekampene i Kupjansk, og Russlands vedvarende press i Donbas-regionen. Hvor prekær er situasjonen rundt Pokrovsk, der Russland angivelig bygger opp massive styrker? Bukkvoll analyserer Russlands kapasitet for pansrede kjøretøy og Ukrainas strategier for å motvirke presset, inkludert bruken av luftmakt og spesialiserte droneenheter. Episoden utforsker også de bredere geopolitiske implikasjonene, med fokus på usikkerheten rundt et potensielt Trump-presidentskap og konsekvensene for USAs støtte til Ukraina og Europa. Vi diskuterer Putins motiver og hvorfor den ukrainske befolkningen, til tross for krigstretthet, er overbevist om at Russland vil angripe på nytt uansett fredsavtale. Videre belyses den økende effekten av Ukrainas angrep på russisk oljeinfrastruktur og hva dette betyr for den russiske opinionen. Til slutt går vi i dybden på Bukkvolls ekspertise om spesialstyrker. Hvilken rolle spiller Russlands beryktede Spetsnaz i dagens konflikt, og hvordan står de i kontrast til den nye, effektive droneenheten Rubicon? Få en unik forståelse av krigens dynamikk, militære strategier og de politiske strømningene som former fremtiden for Ukraina og Europa.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/28/2023

Ukrainapodden

Russlands blodigste måned og Lavrov hadde «ingen erobringsplaner»

Ifølge ukrainske tall har russerne hatt sin blodigste måned så langt i krigen nå i november. Også pro-russiske kilder melder om store tap. Avdijivka holder foreløpig stand, og vi går nærmere inn på utenriksminister Lavrov sine uttalelser, rykter om krigstretthet og Kherson-fremgang, for å nevne noe. Send inn lytterspørsmål til ukrainapodden@nettavisen.noSee omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/7/2024

Ukrainapodden

Ukraina får franske kampfly, Russlands offensiv har stagnert og deler av AP vil gi mer penger til Ukraina. Gjest: Dag Mossige

I dagens episode går vi gjennom situasjonen langs fronten, og hva nyheten om at franske kampfly snart kan sees i himmelen over Ukraina betyr. Dagens gjest er gruppeleder i Stavanger Arbeiderparti, Dag Mossige. Han mener regjeringen må øke støtten til Ukraina, og har dratt til Oslo for å ha Ukraina-møte med statsminister Jonas Gahr Støre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/15/2023

Ukrainapodden

Skjebneuke for Ukraina, og ble Putin både overrasket og sint på torsdag? Gjest: Karen-Anna Eggen

I fredagens episode tar vi for oss siste nytt fra fronten, der er Russland på fremmarsj. Zelenskyj har vært både i USA og Norge denne uken, og hva skjedde egentlig i EU på torsdag? Vi er også innom Putins gjennomregisserte pressekonferanse, eller ble faktisk Putin både overrasket og sint der? Send lytterspørsmål til ukrainapodden@nettavisen.no.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/27/2025

Ukrainapodden

Putin frykter fred og Tormods absurde Trump-møte

I denne episoden av Ukrainapodden gir Tormod, Jørn og Anders en oppdatering fra frontlinjene i Ukraina. Russlands våroffensiv går mot slutten, og har ikke vært en suksess. Vi får også høre hvorfor Tormod er glad han unngikk de fremste radene under Trumps pressekonferanse i Haag og gjengen i studio går i detalj på hvorfor Putin trolig frykter en fred i Ukraina.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/25/2025

Ukrainapodden

EKSTRASENDING: Ukraina har gått med på fredsavtale, er Putin lurt opp i et hjørne?

Har Ukraina faktisk gått med på en fredsavtale? I denne ekstrasendingen av Ukrainapodden dykker vi ned i rapportene om en enighet mellom USA og Ukraina. Er dette slutten på krigen, eller et høyt spill fra Zelenskyj for å syne Putins bløff?Jørn Sund-Henriksen er skeptisk og advarer: En fredsavtale nå kan bety russisk seier og krever umiddelbar beredskap i Europa. I mellomtiden fortsetter missilene å hagle over begge landene. Ballen ligger nå hos Putin. Timestamps: 00:00:23 Er fred i Europa nærmere? Zelenskyj ser Putins bløff00:01:54 Den store avsløringen: Russland er IKKE med i avtalen!00:03:14 Er Putin finta ut og lurt opp i et hjørne?00:03:47 Eksperter: Putin tåler kanskje ikke en fredsavtale00:05:20 Soldatens knusende dom: "To gamle, ambisiøse galninger"00:07:16 Trumps aggressive press og tidsfrist mot Ukraina00:09:03 Frykten: Russland ser fredsavtale som svakhet og vil kreve mer00:09:25 Kremls umiddelbare svar: Nye missilbølger inn i Ukraina00:11:30 Hvis det blir fred: En russisk seier og økt risiko for Europa!00:12:07 Ukraina slår tilbake: To russiske krigsfly ødelagt av droner See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/3/2024

Ukrainapodden

Putins «nemesis» mener Kreml skjelver i buksene. Gjest: Bill Browder

Bill Browder blir ofte omtalt som Putins nemesis. I 2005 ble han erklært som en trussel mot Russlands sikkerhet, og siden har han kjempet en utrettelig kamp mot Vladimir Putin og hans regime. På 90-tallet bygde Browder opp Hermitage Capital Management, som til slutt ble det største utenlandske investeringsfondet i Russland. Browder er kanskje mest kjent for å være mannen bak Magnitskij-loven, en lov han fikk kjempet gjennom etter at en av hans nærmeste medarbeidere, Sergej Magnitskij ble drept mens han satt fengslet i Russland. I dag kjemper Browder for at beslaglagte russiske penger i vestlige banker skal overføres til Ukraina, og det er dette samtalen vår dreier seg om.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/21/2025

Ukrainapodden

Anders Romarheim om Trumps fredsplan: – En katastrofe

Tormod og Jørn har førstemanuensis ved Institutt for forsvarsstudier Anders Romarheim i studio for å snakke om Donald Trumps kontroversielle «fredsplan» for Ukraina. Planen, som har lekket til mediene, vekker sterke reaksjoner og beskrives som en «katastrofe». Ekspertene analyserer planens innhold, dens tilblivelse og de potensielle, vidtrekkende konsekvensene for Ukraina, Europa og den internasjonale regelbaserte orden. Episoden utforsker: 00:00:40 – Trumps «fredsplan»: Kremls ønskeliste i forkledning? Hva innebærer egentlig Trumps forslag, og hvorfor beskrives den som «knappest en fredsplan»? Romarheim og Henriksen peker på «store likheter med Kremls ønskeliste» og en tydelig russisk innflytelse på amerikanske posisjoner rundt Ukraina-krigen. 00:01:43 – Trumps diplomati og strategiske lekkasjer. Diskusjonen belyser hvordan planen kan være et klassisk Trump-grep for å «kaste ut noe hårete og utrert» for å styre forventningene og etablere en «benchmark for hvor ille det kan gå». 00:03:30 – Naivitet eller kalkulert strategi? Trumps syn på makt. Er Trump naiv overfor russiske interesser, eller er hans forestilling om at «de små må tekkes de store» en bevisst tilnærming? Podkasten diskuterer Trumps overdrevne tro på sin egen forhandlerrolle overfor et mer langsiktig Russland. 00:06:18 – Hvorfor planen er en «katastrofe» for Europa. En sentral del av planen foreslår en kraftig reduksjon av Ukrainas væpnede styrker. Dette analyseres som en eksistensiell trussel mot Europas sikkerhet, da det «gjør det lettere for Putin» å ta «neste jafs av ukrainsk territorium». 00:11:11 – En «post-Nato»-virkelighet og Europas sårbarhet. Episoden utforsker hvordan Trumps plan kan signalisere en fremtid der USA inngår avtaler om Europa «uten Europa». Dette reiser spørsmål om USAs rolle som sikkerhetsgarantist og en potensiell omtegning av europeisk sikkerhet, der «Trump og Putin blir enige om hvordan Europa skal deles opp». 00:14:30 – Katastrofale utfall: Hva står på spill? Gjestene diskuterer hvorfor planen, om den blir gjennomført, vil være en «katastrofe for europeisk sikkerhet, for Vestens samhold, og først og fremst for Ukrainas territorielle integritet og suverenitet». De vurderer også om det er en mindre katastrofe om USA forlater bordet, og Europa tvinges til å «ta seg sammen». 00:22:55 – Planens tilblivelse: Manglende diplomati og internasjonalt perspektiv. Det gis innsikt i hvordan planen angivelig er utarbeidet av Trumps personlige krets, som eiendomsinvestor Steve Witkoff og Trumps svigersønn Jared Kushner, uten den tradisjonelle diplomatiske prosessen. 00:34:23 – Amnesti for krigsforbrytelser: Slutten på den regelstyrte verdensorden? Planens forslag om fullt amnesti for handlinger under krigen og straffrihet for krigsforbrytelser diskuteres kritisk. Dette reiser alvorlige spørsmål om internasjonale lover og konsekvensene for land som Norge, som er avhengig av en regelstyrt orden. 00:37:13 – Den økonomiske dimensjonen: Trumps forretningssans i geopolitikken. Analysen viser hvordan planen er preget av Trumps «businessman»-tankegang, med forslag om at USA skal «cashe inn» på frosne russiske midler, og økonomiske avtaler rundt gass og petroleum. Det fremstilles som et «invertert liberalistisk prosjekt» der «alle skal bli rikere» mot å akseptere Kremls betingelser. 00:41:13 – Norsk krysspress: Behovet for en «Plan B» og manglende kriseforståelse. Episoden avsluttes med en diskusjon om Norges sårbare posisjon som et lite naboland av Russland, avhengig av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det stilles spørsmål ved om USA fortsatt er vår allierte, og det argumenteres for at Norge må utvikle en «Plan B» for sin sikkerhet, samt en kritikk av manglende EU-debatt og kriseforståelse i norsk offentlighet. Trumps fredsplan for Ukraina på 28 punkter fra Axios: 1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 2. En omfattende ikkeangrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal betraktes som løst. 3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at NATO ikke utvider seg ytterligere. 4. En dialog skal finne sted mellom Russland og NATO, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for nedtrapping, for å sikre global sikkerhet og øke muligheter for samarbeid og fremtidig økonomisk utvikling. 5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier. Akkurat hva dette innebærer, er ikke klart, men en amerikansk tjenestemann fortalte Axios at dette ville være en eksplisitt sikkerhetsgaranti fra USA. 6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrker skal begrenses til 600 000 personell, ned fra dagens 800 000–850 000. Før krigen var antallet rundt 250 000. 7. Ukraina godtar å forankre i sin grunnlov at landet ikke skal bli medlem av NATO, og NATO godtar å inkludere en bestemmelse i sine vedtekter som fastslår at Ukraina ikke skal bli medlem i fremtiden. 8. NATO godtar å ikke stasjonere tropper i Ukraina. 9. Europeiske jagerfly skal stasjoneres i Polen. 10. Den amerikanske garantien: USA får kompensasjon for garantien. Hvis Ukraina invaderer Russland, mister de garantien. Hvis Russland invaderer Ukraina, vil det – i tillegg til et avgjørende koordinert militært svar – bli gjeninnført globale sanksjoner, anerkjennelse av nytt territorium og alle andre fordeler fra avtalen vil bli tilbakekalt. Hvis Ukraina avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg uten grunn, vil sikkerhetsgarantien anses som ugyldig. 11. Ukraina kvalifiserer for EU-medlemskap og får kortsiktig preferanseadgang til det europeiske markedet mens denne saken behandles. 12. En omfattende global tiltakspakke for å gjenoppbygge Ukraina, inkludert, men ikke begrenset til: Opprettelse av et utviklingsfond for Ukraina for å investere i raskt voksende industrier, inklusive teknologi, datasentre og kunstig intelligens. USA vil samarbeide med Ukraina for å gjenoppbygge, utvikle, modernisere og drive Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg. Felles innsats for rehabilitering av krigsrammede områder for restaurering, gjenoppbygging og modernisering av byer og boligområder. Infrastrukturutvikling. Utvinning av mineraler og naturressurser. Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å akselerere disse innsatsene. 13. Russland skal reintegreres i den globale økonomien: Oppheving av sanksjoner skal diskuteres og godkjennes trinnvis og fra tilfelle til tilfelle. USA vil inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, prosjekter for utvinning av sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter. Russland vil bli invitert til å gjenoppta medlemskap i G8. 14. Frosne midler skal brukes som følger: 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler skal investeres i USA-ledet innsats for å gjenoppbygge og investere i Ukraina. USA skal motta 50 % av overskuddet fra dette prosjektet. Europa skal legge til ytterligere 100 milliarder dollar for å øke investeringsnivået for Ukrainas gjenoppbygging. Frosne europeiske midler vil bli frigjort. De gjenværende frosne russiske midlene vil bli investert i et separat amerikansk-russisk investeringsfond for å gjennomføre felles prosjekter innen spesifikke områder. Dette fondet skal bidra til å styrke relasjoner og øke felles interesser for å skape sterke incentiver mot ny konflikt. 15. En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal opprettes for å fremme og sikre etterlevelse av alle bestemmelsene i avtalen. 16. Russland skal lovfeste sin politikk om ikke-aggressivitet overfor Europa og Ukraina. 17. USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I-traktaten. 18. Ukraina samtykker i å forbli en ikke-atomvåpenstat i henhold til Traktaten om ikke-spredning av atomvåpen. 19. Zaporizjzja kjernekraftverk skal settes i drift under overvåkning av IAEA, og den elektriske kraften skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina – 50:50. 20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre undervisningsprogrammer i skoler og samfunnet med mål om å fremme forståelse og toleranse for ulike kulturer og å eliminere rasisme og fordommer: Ukraina skal innføre EU-regler om religionsfrihet og beskyttelse av språklige minoriteter. Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak, og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. All nazistisk ideologi og virksomhet må avvises og forbys. 21. Territorier: Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, også av USA. Kherson og Zaporizjzja skal «fryses» langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse langs kontaktlinjen. Russland skal gi avkall på øvrige kontrollerte territorier utenom de fem regionene. Ukrainske styrker skal trekke seg ut fra den delen av Donetsk oblast de i dag kontrollerer. Dette området vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Russland. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne demilitariserte sonen. 22. Etter enighet om fremtidige territorielle ordninger forplikter både Den russiske føderasjonen og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene med makt. Eventuelle sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde ved brudd på denne forpliktelsen. 23. Russland skal ikke hindre Ukraina fra å bruke Dnipro-elven til kommersiell virksomhet, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet. 24. En humanitær komité skal opprettes for å løse gjenværende saker: Alle gjenværende fanger og døde skal utveksles på «alle mot alle»-basis. Alle sivile fanger og gisler, inkludert barn, skal returneres. Et program for gjenforening av familier skal gjennomføres. Tiltak skal iverksettes for å lindre lidelsen til ofrene for konflikten. 25. Ukraina skal gjennomføre valg innen 100 dager. 26. Alle parter i konflikten skal innvilges fullt amnesti for sine handlinger under krigen og er enige om å ikke fremme krav eller klager i fremtiden. 27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Implementeringen skal overvåkes og garanteres av Fredsrådet ledet av president Donald J. Trump. Sanksjoner vil ilegges ved brudd. 28. Når alle parter har godkjent dette memorandumet, vil en våpenhvile tre i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte punkter for å iverksette avtalen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Laster