5/5/2026

Putin isolerer seg, Russland lærer og skyggeflåten truer. Gjest: Tom Røseth

Ukrainapodden diskuterer Ukrainas langtrekkende angrep mot russiske våpenfabrikker og oljeraffinerier, og effekten på Russlands krigføring. De belyser Ukrainas voksende dronekapasitet og rolle som sikkerhetspartner. Russlands utfordringer med rekruttering og økonomi, samt Putins isolasjon, tas opp. Skyggeflåten og dens potensial for hybridkrigføring, ledet av Nikolai Patrushev, blir også analysert. Zelenskyys våpenhvileforslag nevnes.

00:13

Ukraina intensiverer langtrekkende angrep mot Russland, noe som skaper utfordringer for russisk produksjon og logistikk.

41:53

Diskusjonen fokuserer på Russlands langtrekkende angrep og Ukrainas taktiske respons under pågående krig.

Transkript

Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studio i dag, så har jeg min faste podcastmakker. Velkommen til deg, Bjørn Sund Henriksen. Takk for det. Og det er også en stor glede å ønske deg velkommen tilbake, hovedlærer i etterretning ved Forsvaret Søyskole, Tom Røset. Hyggelig å være tilbake. Du er jo en av de som vel har uttalt deg mest om Ukraina de siste fire årene i norsk presse, så det er veldig stas at du vil komme tilbake hit. Jeg tenker vi kan begynne dagen i dag med å snakke litt om langt direkte angrep inn i Russland fra Ukrainas side i dag tidlig, nå spiller vi inn rett etter klokka 12 på tirsdag, så natt til tirsdag så ble jeg en våpenfabrikk i Tseboksari, ca. 1200 km fra Ukraina angrepet med det man tror er et flamingomissil, som vi har snakket mye om på Ukrinapodden tidligere. Det er første gang vi har sett det gå så langt inn i Russland som det er her. Den fabrikken produserer kritiske komponenter til russiske prestasjonsåpen, blant annet til Skander-missile, som vi tidligere snakket om, så har jo mange russiske krigsbolgere klaget på at det har mistet en del prestasjon, og hvis denne fabrikken nå tas helt ut, så er det Er det spørsmål om det vil påvirke det ytterligere? Hvis vi kan begynne å kommentere det her rent konkret, sånne enkeltangrep og enkeltfabrikker. Hvordan er forsyningskjedene til Russland? Har det mye å si at en fabrikk bombes, eller er det vanskelig å si så mye om det? Det er klart det har noe å si. Det skaper utfordringer på produksjon og logistikk, og så er det ikke slik at de nødvendigvis ikke klarer å erstatte det, men spørsmålet er hvor raskt og om det tar lang tid. Og så er det avhengig av skadene på infrastrukturen som har skjedd og produksjonsmaterielle. Det er ikke bare å... erstatte det heller, så det kan være utfordrende. Så det at man tar den komponentfabriken nå med så... Lange avstand, og så har man tidligere tatt en i nærheten av Bryansk. Det viser jo at dette går ukrainerne måler etter, og det antydes hvertfall at det får en effekt på kort sikt med at Iskander-missile synes å være mindre presist. Så dette er en gode operasjoner, og veldig spennende om Ukraina får ikke bare langtrekkende droner, men også at pelikanene Flamingo-musila. Unnskyld, herregud. Det er jo pelikanen sikkert i versjon 2. Vet du noe som ikke vi vet? Flamingo, vet du. Oi, oi, oi. Hørte det her først. Disse eksotiske fuglene, vi har jo ikke det her hjemme. Det kunne vært måke. Nei, altså, det er veldig, veldig bra at... Flamingo-missile er operativt, om det bekreftes da, og det får nå bare vent å se. Men det har jo ukrainerne savnet, er jo nettopp langtrekkende missiler. Det er veldig begrensninger på de få vestlige de får. Jeg vil ha en shoutout til Norge som har til og med fått pingviner til å fly. Det blir ikke så verst på fugler vi heller. Men det er jo... Jeg har veldig høyt tillit til at ukrainske etterretning vet hvor flaskehalsene i de her produksjonsrekken til Russland er. Så det er ikke tilfeldig hvilken type komponenter de går etter. Og... Ja, det her Fleminge-Mosilen er kanskje litt verre å få til å treffe gang etter gang, men vi ser jo hvordan de herjer med oljerefineriet. Hver gang de har klart å slukke en brann, så setter de i gang en ny igjen. Og det er vel grunn til å tro at Ukraina i stadig større grad har kapasitet til å treffe på nytt og på nytt. Så jeg tror Russland vil slite mer i tida fremover med enkelte våpensystem som der Ukraina vet at det er flasker og halser i produksjonen. Og det siste året så har vi sett en eskalering av langtrekkende ukrainske angrep inn på Russland, og det kan jo være mange årsaker til det. Det kan jo være at det er først og endelig nå Ukraina har stort nok kvantum av våpensystemer som når så langt inn. Det har jo tidligere fått blant annet Storm Shadow og Attackams, men der har det vært noen begrensninger på bruk, også begrensninger på rekkevidde, særlig. De er ikke så mange hundre kilometer, men i april i fjor så skrev jeg en artikkel i Nettavisen, hvor jeg intervjuet deg, Tom, hvor det var en amerikansk journalist som skrev det at jo mer USA trekker seg bort fra Ukraina, og jo mindre de hjelper de, jo mindre påvirkning har det også på hvilke mål Ukraina treffer. For vi vet at Ukraina gjerne vil treffe en del mål inni Russland, men latt være fordi det vil skade dem politisk. Men hvor mye tror du den delen har å si for den kampanjen du har sett nå siden i fjor sommer? Det startet vel en røffel i august i fjor, den langtrekkende kampanjen? Jeg tenker det kan være en av flere faktorer som bidrar til... økt ukrainsk målrettet langtrekkende ill da, uten at det tar så veldig hensyn til hva amerikanerne måtte mene. Det er ikke sånn at amerikanerne ikke fortsatt hensyn tas i Kyiv. Det må de rett og slett på grunn av den litt tidligst skumle forhandlingsledelsen i fredsprosessen som Trump-administrasjonen styrer. Men det er klart jo lenger ... Amerikanerne går jo mer frihet de ukrainerne tenker det generelt liksom fortsatt står også den gangen så var det snakk om raffinerier og det fortsatt jo ukrainerne kanskje med litt mindre opphold men det har de fortsatt tatt en strategi på og den har vært suksessrik Så klarer russerne å bygge opp igjen raffineriproduksjonen tidligere, men her fortsetter ukrainerne å gi en effekt av smurret. Fortsatt på russisk side må man begrense eksporten av raffinerte produkter. Dette øker også... risikoen for mangel i Russland. Så jeg tenker at det er en av flere faktorer, og så vil kanskje den viktigste faktoren for hvorfor Ukraina gjør langtekne målrettet angrep nå dypt inn i Russland, er jo nettopp økning av kapasitet og kapabilitet i den ronde produksjonen spesielt, og veldig kløkt i måte på å unngå russisk luftvern, og uttagning også av russisk luftvern. Så dronedimensjonen er i hvert fall viktig. Og så er det da Pelikan... Hei, gud! Jeg ser for meg en pelikan hver gang. En flamingo er jo... Jeg tenker flamingomissiler vil jo være, hvis det er tilfelle, så vil det jo være ytterligere kapabilitet som gir mer fleksibilitet på ukrainsk side, som vil kunne gjøre en en bidragende faktor for å slå ut mer effektivt mål på russisk territorium, også ganske langt inn på russisk territorium. Så dette er en positiv utvikling, og det er kanskje andre faktorer. Jeg tror en kjerne i dette, og det tror jeg også har Jeg tror det har påvirket det at amerikanene nå har endelig åpnet denne siste 400 millioner dollar pakken som har låget administrativt fast og som nå skal iverksettes. Det tror jeg påvirkes av noe som også påvirker denne greia at Ukraina i større grad i det siste har gitt militær teknologi til USA. Ja. Frem til nå har det vært en enveis hjelp fra USA til Ukraina, men det ser vi også både med USA og andre vestlige land, som for eksempel Danmark, som hadde en dronetrussel mot flyplassene sine nylig, så var ukrainene inne og hjelpet. For når det gjelder antidroner, så er det ingen i verden som har denne typen kapasitet. Med krigen i Midtøsten vet vi i alle fall at Ukraina har bidratt til USA med både teknologi og kompetanse. Og da blir det et mer toveis forhold som sannsynligvis, om ikke hos Donald Trump personlig, men nedover i byråkratiet der mye bestemmelser skjer, gir et annet slingringsmål i en rekke saker. Så jeg tror det også påvirker. Jeg tenker det er veldig viktig å se på... USA som en litt mer kompleks aktør enn Trump-administrasjonen, og at det i praksis er mye støtte som gis, ikke minst et retningsmessig til Ukrains side. Og at ukrainerne har bidratt i Midtøsten, er jo en diplomatisk og strategisk gest som forhåpentligvis gir mer velvilje. Så det er dyktig fra Ukrains side å bidra der, slik at ... Det ikke bare ses på som en byrde. For de har på en måte gått fra å være en sikkerhetsmottaker nå til å bli en slags sikkerhetseksportør. Ja, sikkerhetspartner. Og det ser vi jo også at de har fått på, altså den enorme veksten i ukrainsk forsvarsindustri har jo også ført til at enkelte kapasiteter har de overskudd av. De begynte å eksportere til en del land, Og en aktør som jeg tenker er interessant å følge med på fremover, Israel, har vært ganske kald når det gjelder Ukraina. Det snakket vi om i en tidligere episode. Nå begynte det å dukke opp flere og flere videoer av at Hezbollah bruker FPV-droene for å ødelegge israelsk materiell, der israelerne ikke har noen gode mottiltak. Og da kan det være at de må se seg rundt at det er noen partnere som har den her. Det er jo en liste på en globalt som er god på det her. Og da kan det jo også være at Israels holdning til krigen i Ukraina kanskje dreier seg litt i en annen retning. Og det er en generell trend, og særlig hvor vi europæere kanskje er mer overvåkne for, gitt at vi står i en mer utsatt sikkerhetspolitisk situasjon enn hva man gjør i USA. Selv om de selvfølgelig har Kina som et bakgrunnsspøkelse der, så er det liksom det at vi lærer veldig, vi er veldig bevisst at nå er ukrainerne vi har mer å lære av dem enn vi kan lære de og det er en stund siden det skiftet kommer egentlig så fint at amerikanerne også erfarer det. Geopolitisk så er det en veldig interessant utvikling som jeg synes har fått for lite oppmerksomhet, det at Japan har inngått sånn dronepartnerskap med en ukrainsk produsent to uker etter at Japan endret lovene som eksisterte siden kapitulasjonen i 2. verdenskrig. De har vært en veldig sånn her pasifist grunnlov og alt mulig sånn. Nå har de endret noen av de lovene, åpnet for våpeneksport og inngått partnerskap med Ukraina. De ser rundt seg at verden blir mer og mer ustabil og komplisert, og kanskje det her strenge pasifist-krigen ikke lenger er det mest hensiktsmessige for dem. Og jeg tenker, jeg er ikke så redd for at imperiet til den evige solen skal komme tilbake. Så for oss som er litt nervøse for at USA har gått ut av the arsenal of democracy, så er det jo veldig godt nytt at sånne aktører som Japan trer mer aktivt inn. Og jeg tror en øy som vil være spesielt glad for det er Taiwan. For at... Ja, vi trenger flere demokrati som rustet opp, for vi er ikke så mange igjen. Og et land til som har vært gjennom den samme prosessen er jo Tyskland. Og de har jo nå samproduksjon med ukrainerne inn droner, Og det har ikke gått upåaktig til henne i Moskva, men hvor forsvarsledelse der har kommet med ganske klare trusler om lokasjonen der, potensielt i forbindelse med sabotasje da, ikke... ikke angrep mot et NATO-land. Men det er jo den veien det går, og hvis man ikke tar grep om å støtte Ukraina eller forsvarsgrep for å styrke sitt forsvar, så står vi et dårligere sted snart, og russiske trusler på det, det er Det får noen bare komme. Så tenker jeg, for jeg har sett, nå skal Norge også produsere droner til Ukraina, akkurat som Tyskland gjør, og så har jeg sett noen være veldig bekymret for at nå blir Norge et bombemål, at vi kan få russiske Garan og Shahed og Iskander i hodet her i Oslo, eller hvor den fabrikken ligger. Den ligger vel på Østlandsområdet et sted, har vel blitt sagt. Men er det egentlig noen forskjell på at vi nå produserer produsere droner når vi allerede produserer masse artillerigranater og luftvern som vi sender til Ukraina. For meg sliter jeg litt med å forstå forskjellen på at det å produsere droner skal være et steg på eskaleringstigen når vi allerede produserer annen type sprengstoff som sendes til Ukraina. Eller er jeg for enkelt der? Jeg er helt enig med deg. Ukraina støtter allerede uttrykt som å være et sted Mål for russisk, ja det er et retningstjeneste i hovedsak som utfører sabotasjehandlinger, De prøver også å påvirke oss i forhold til den generelle ukraina-støtten gjennom påvirkningsoperasjoner i sosiale medier og sånt, med botter og forskjellig, men det er klart det er en sånn fysisk angrep mot drodende installasjoner. Jeg tror ikke det er noe høyere enn annen materiell som vi produserer som bidrar oss til Ukraina i deres forsvarskamp. Men et annet angrep mot Norge som NATO-land med missiler og droner, nei, da snakker vi et helt annet scenario, det er ikke sannsynlig. Det er mer det med tanke på sabotasje, hvor det er vanskelig å si hvem som står bak det. Det er jo vurdert som sannsynlig at kan skje av våre etterretnings- og sikkerhetstilser. Det har jo skjedd flere plasser på kontinentet allerede, så at det skal skje i Norge er jo Men det er en risiko vi må være villige til å ta, for hvis du klir inn og tar opp krigen, så er faren for at vi vil oppleve mye verre til en sabotasje på norsk jord stor. Vi skal straks gå videre, men vi nevnte tidligere om disse oljeraffineriene som Russland stort sett klarer å bygge opp igjen. Nå er ingen av dere oljeingeniører eller petroliumsingeniører, men i hodet mitt skulle man tro at det blir vanskeligere og vanskeligere å bygge opp for jo flere raffinerier som blir ødelagt, både fordi man får et mindre og mindre lager av reservedeler, og også fordi ødeleggelsene på de forskjellige raffineriene som bombes igjen og igjen vil bli større og større. Jeg vil tro at vi også vil se det komme i spill etter hvert. Uten at jeg... Nå har ingen av dere bakgrunn for det, ikke noe så vidt jeg vet, men... Nei, også angrep i Russland fra ukrainsk side, det har vært en vellykket strategi, og så er det hvor mye av raffiniproduksjonen er du klarer å slå ut, eller ukrainere klarer å slå ut, og det har vært ganske høy prosentandel, 35 opp i perioder høyere enn det også, men det er klart de klarer jo å reparere noe av det, andre ting blir skader som er mer varige, men du må liksom ta ut en del av det skal du få effekt på. Og det synes ukrainerne å være i stand til. Samtidig som det repareres det, så er det vanskelig å si hvor... Det må fortsette å holde momentum på det skal det få en ønsket effekt. Og tidligere har det vist noe at det får en ønsket effekt. Så det blir stadig bedre på... Det er jo både... Først og fremst har det med treffsikkerhet å gjøre. I begynnelsen av krigen så traff de på et raffineriområde og noe begynte å bregne, så var de fornøyde med det. Men etter hvert som de har blitt mer og mer sofistikert... så har de jo blitt flinkere å treffe de delene av treffeneriet som er mest kostbart eller tar lengst tid å reparere eller delene er vanskelig å få tak i. Jeg har lest særlig kjøletårn, en type greie de liker å angripe, for der er det mye avansert teknologi som er sanksjonert av Vesten og som de sikkert fortsatt får tak i, men som Erlend Bollmann Bjørtvett har forklart i podcastene et par ganger, så tar det lengre tid og er mye dyrere enn det ellers ville vært. Jeg lurer på om vi skal gå fra lufta til bakken. Vi pleier å ha en frontoppdatering hver episode. Det har ikke skjedd mye siden forrige, men jeg har notert meg litt russisk framgang rett nord for Kupjansk, og så har det vært litt russisk framgang vest for Siversk, og videre sørover mot Kostjan Tjernivka og Pokrovsk, på den der buen som går sånn på kartet for de som ser på video. Og rundt Pokrovsk har Ukraina gjennomført to bittesmå motangrep, På kartet er det Deep State i hvert fall. Og så har Russland-Burka bittelitt fram, ikke så langt unna Velika og Novosilka, som ligger da på en måte enda lengre vestover på Krosk. Og ved Hulupole så har det vært helt rolig den siste uka, som vi må kunne si er gode nyheter for Ukraina selv. Det har vært det mest kritiske delen av fronten de siste halve året, tre, fire, fem måneder i hvert fall. Men nå har vi på en måte tatt fronten i mikroperspektiv. Der, hvordan ser du krigen på bakken i dag, Tom, sammenlignet med for eksempel for et år siden? Hvordan går det? Jeg synes det går bedre. Det er mye mer godt nytt. Med tanke på svakheten på russisk side, da mener jeg både... langs frontlinjen, men også mer strategisk i det russiske samfunnet. Så det som synes å være tilfellet nå, er at de sliter mer med å rekruttere nok folk til de 40 tapene de har. Altså fra nyttåret 2006 så har det vært betegnende. Altså de rekrutterer rundt 1000 hver dag og taper rundt 1000 hver dag, og så har det vært spesielt i mars litt høyere tap. Og De sliter nå litt mer med rekrutteringen. Dette er gode strukturelle tegn sett med våre ukrainske øyne. Også vil det være små bevegelser langs frontlinjen, men at Ukraina har holdt stand nå og fått det som synes å være en dronefordel over en nordperiode, og håper den da fortsetter. I hvert fall veldig satsning på det, og med da produksjon sammen med vestlige land, der blant Norge, så kan det være momentum der som gir en fordel, og med en dronefordel så utjevner det på en måte den russiske fordelen I artri, el og glidebomber og sånt, som også er veldig dødebringende langs frontlinjen, men dronene for ukrainerne å ta ut russisider er den viktigste. Ikke minst også med tanke på at det er visse mobiliseringsutfordringer også på ukrainsk side, altså dronene kan reparere for mye av det. Den bekymringen vi hadde om mobiliseringssvikt på ukrainsk side, den synes nå ikke å være så prekær lenger, selv om de absolutt må reformere og forbedre sin mobilisering på ukrainsk side. Det jobber de med. Ja, og så sånn sett så er det høye tatt på russisk side uten at det koster ukrainerne noe tilsvarende i det hele tatt gitt den fordelen de har på dronesiden. Og så vil nå som det kommer blader på trærne og sånt, så kan russerne gjemme seg mer og det her, vi får se hvordan det eventuelt gir en en teuterell vinning på russisk side eventuelt, men men det blir utfordrende og med høye tap. Russiske samfunnet, der har det vært mange rapporter om negativ økonomisk vekst. Du har initiativer på mobilisering som koster så mye at det er ikke bærekraftig. Du har... Gullereserver som går ned, du har statsfond, personsfond som uttømmes, og flere og flere stemmer blir kritiske, samtidig som sikkerhetstjenestene skrur tvinnen harde og harde til for informasjonskontroll og kontroll mot stemmer. Etter skigene var det ISW som i dag meldte eller hvor det går, at Putin nå gjemmer seg mer. Han er redd for langtrekkende droner og også intern sikkerhet. Så at det russiske samfunnet nå begynner å merke at denne slittasjen fra denne krigen, med økt kontroll, med økt tilstramming av denne autoritære tomme samfunnet, så fører dette til økt frustrasjon og usikkerhet. Og det er gunstig, selvfølgelig. Selv om det ikke er gitt at dette får kulminering i noen slags sosialt opprør, så er det i hvert fall at slitasjen merkes på russisk side, at det ikke varer evig, og det er en uslåelig maskin. Det er viktig å få med seg. Når vi ser på den russiske framgangen, hvor sakte den går nå, for det er en trend de siste månedene at den russiske framgangen er mindre og mindre per måned, mens tapene omtrent er konstant. Vi har sagt utallige ganger i denne podcasten over flere år at Ukraina har byttet territorium, de gir opp litt territorium i bøtte med store russiske tap som over tid vil slite ut russene. Nå ser vi en situasjon der Vi har store russiske tap, men der Ukraina omtrent ikke må bytte territorium lenger. De tap så lite territorium at fronten beveger seg nesten ikke. Ja, for den frontoppteringen jeg kom i dag, hvor jeg gikk innom Kupjansk og Siversk og på Kravsvær, det jeg snakker om, vi pleier å fleipe om hvor mange fotballbaner russene har rikket frem, men det har ikke vært mange fotballbaner de siste uka. Du får ikke plass til hele elitserien, tror jeg, på de territoriene. russerne vinner ikke territorium, de har like store tap, og som Tom sier, det er stadig større grad drone som gjør jobben, særlig luftbårende drone, men også landbaserte drone, vi ser også sjøbaserte drone gjøre jobben mot tankskip og sånn, vi har mål lengre inn i Russland, og Mens som Tom helt riktig sier, russene blir stadig mer utarmet økonomisk, og folk flest begynner å merke slittasjen av denne krigen, så har Ukraina fått denne enorme boosten med lån fra EU som det er mulig gjort av at Orbán ikke lenger sperrer. Er det litt sånn skifte på flere nivåer som gjør at kanskje sola skinn litt sterkere i Ukraina nå enn den gjorde for et år siden. Man skal være forsiktig å plukke ut enkeltutdannelser fra enkeltsoldater for å si hvordan det går i krigen generelt, men vi hadde besøk av Da Vinci Wolfs her når han ble sluppet i påskeuka, og da snakket vi litt med dem om mobilisering. Og man skal jo De ville jo selvfølgelig male sitt bilde av situasjonen og prøve å kanskje rosemale litt, men han som var her sa at når det gjelder mobiliseringstilgangen til soldater, så er det mye bedre nå enn det var for et halvt år siden. At ting går bedre, og det er det det virker som. Hvis du ser på rapporten fra fronten nå, det er fortsatt en mannskapsmangel på ukrainsk side. Og i en sånn krig som dette, så vil man jo aldri få nok soldater, uansett hvor mange du pøser inn. Så lenge krigen fortsatt pågår, så mangler du alt, sånn er det en fullskala krig. Men jeg synes selvfølgelig det var interessant å høre hans enkelbetraktning satt sammen med det andre. Vi vet, og så synes jeg også det var veldig interessant det du sa om at Putin gjemmer seg mer, som vi dobbelt ved skrev. For det er jo noe vi har lurt på, og lurer veldig mye på. Hva er det Putin, hva slags informasjon er det han har? hva slags virkelighetsbild, hva slags etterretning får han servert opp til seg? For vi vet jo at de lokale kommandantene i Ukraina på russisk side, de pynter jo veldig på rapportene sine som de sender seg til sin kommandant, som pyntet litt på det bidrappårssystemet. Og når det da kommer helt opp til Kreml, så er vi ikke sikkert at det virkelighetsbildet er så veldig likt det som er på bakken. Men det er interessant at Putin nå virker til å være litt mer bekymret. Ja. Jeg er veldig tillit til at Putin er veldig informert. Har du sett hvor mange knapper han har på den analoge telefonen han har på skrivebordet sitt? Jeg tror til og med han har to telefonrør på den analoge telefonen. Han må virkelig, han kan høre på to samtidig. Jeg tror han er veldig, veldig informert. Han er nok brukbart informert, men det er som du sier, Tormund, de pynte på sannheten, og Kupiansk er et veldig godt eksempel på det. Den skulle jo hatt inntatt for lenge siden, og så har det fortsatt ikke tatt den byen. og det ser ikke ut til å kunne klare heller i fremtiden og der har det jo vært rapportert om både seier og litt av hvert og så har man realitetene liksom bare segget inn og det er noe med at man ønsker å fremstå suksessrik, ikke sant? Oppover og skryte. Og så er virkeligheten en annen. Men når det gjelder Putins krets, da, så har han etterretningstjenesten og sine tillitsfulle folk. Og under koronaen så var han veldig, veldig isolert med en fåtal personer. Og nå synes han han går litt inn i den... gangen igjen, og av sikkerhetshøysyn, trusselen fra ukrainske droner, intern liksom, misnøye som øker hvertfall noe, og sikkerhetstjenesten strammer til, og det er et klima som det synes å være slik at Putin da velger å begrense sin krets igjen, og da er det mulig at han får god informasjon, men sånn som jeg også har sett, så er det litt missnøye og krangel mellom aktører under han, og tjenestene er jo, etterretnings- og sikkerhetstjenestene er jo kjent for å konkurrere om hans kunst, og hvis det også gjelder da for eksempel generalstaben og litt andre høyre militære steder, figurer, så er det ikke sikkert at ja, han får informasjonen, men alt står på han, og det å ta beslutninger når alle venter på den store zar som skal ta beslutningene, så blir det systemet veldig topptungt og kanskje ikke så effektivt å ta raske, fleksible beslutninger. Du delegerer ikke makt så mye, og så videre, så Så det kan jo være en systemisk svakhet på russisk side som kan utnyttes. Jeg synes det er veldig gode nyheter når russiske herskere driver og har veldig få rådgivere tett inn på seg. Kanskje de skal bare ha bare en som de lytter helt og fullt til. La oss kalle den Rasputin. Det synes jeg vil gi meg fremtidshåp. Ja, vi skal ta en rådgiver som vi vet Putin lytter veldig tett til. Det er Nikolai Patrushev, som er leder nå av Russlands maritime råd. Han var tidligere leder av Sikkerhetsrådet, men han måtte vel ut da Sjøyge tok over den stillingen, var det ikke sånn i år? Jo. Og i dag, i det maritime rådet, da den nyheten ble annonsert, så ble det hvertfall sånn som jeg husker det, så ble det på en måte fremst litt som at han skulle ha ansvar for russisk skipsbygning. Så det hørtes litt ut som en tullestilling på en måte, at han ble satt litt ut på fryseboksen, ut av det gode selskapet. Men, som jeg har forstått nå, fordi du har sagt det meg før sendingen, Tom, så er noe av det som ligger i verktøykassen til Patrusjev, er skyggeflåten. Hva vet vi om Patrusjev og skyggeflåten og hans innflytelse på det som gjør at Russland klarer å holde seg sånn nogelunde flyttende, i hvert fall, økonomisk? Ja, det... Det er viktig også å få med at Petrushev er Putins mentor, har vært det lenge i hvert fall, og at han er rådgiver til Putin fortsatt, selv om han ikke leder Sikkerhetsrådet, og så har han vært sjef av FSB i mange, mange år, så han er en hauk og en veldig anseelse i det sikkerhetspolitiske miljøet i Moskva da. Og han fikk denne lederrollen for det maritime rådet i november 2024, og har bygget opp og effektivisert den sivile delen av det maritime, men ser det også i sammenheng med det militære. Og man trekker også inn et retningstjeneste i dette her, slik at dette er potensielt et veldig formidabelt verktøy. Han var intervjuet i Argumenti Fakti, en ukendelig tidsskrift i Russland, hvor han så for seg det å effektivisere hele systemet i en enhetlig organ, hvor disse sivile og militære organene mulighetene kom sammen, og at man også kunne bruke dette til å eskalere, kontrollert eskalering med Vesten. Dette innbefatter skyggeflottene, som du nevner, og derfor er det, i hvert fall i forhold til maritim sikkerhet, viktig å tenke over at disse Skipene, det er jo et stort antall skip, i hvert fall noen tusen tror jeg. Antallet i skyggelslåttene er litt usikkert, men rundt 600 av dem er vel identifisert og saksjonert av Europa og USA. Men det er jo fortsatt mange å spille på, og disse saksjonerte er jo fortsatt, mange av de er jo i bevegelse, så det er et potensielt verktøy for å drive med hybrid virkemidler mot vestlige interesser da. Og nå så vi den tyvende sanksjonspanken fra EU at skyggflotten og energi rettes mer i fokus, og man inkluderer flere, men det er langt fra tilstrekkelig. Dette er mange bevegelige ting som er der ute som kan utgjøre en trussel. Og så er det spørsmålet, velger Russland å gjøre det? Norge velger det å gjøre det? Og har de da personell ombord som har andre oppgaver enn å frakte da olje og gass rundt omkring i verden. Jeg tenker at det er viktig å ha fokus på den trusseren, fordi vi ser at disse skipene mistenkes for enkelte aktiviteter. Det er vanskelig å si at den ankerdragningen var med forsett eller ikke, eller denne dronaktiviteten hørte til dette skyggeflotteskipet eller ikke. Men det er tendenser der på at skyggeflotten også brukes til skjult aktivitet og og kan tenke seg å få mye større rolle i en gitt situasjon. Og hvis vi ikke er forberedt på det, så tenker jeg at man ikke har planlagt godt nok for dette er et verktøy som styres av nettopp en som er vant til å tenke i slike baner, altså på trusjøvet. Og det seiler vel minst et skyggeflotteskip langs kysten av Norge hver eneste dag, statistisk sett. Jeg vil tro at nå som Russland har såpass mange oljeterminaler som har satt ut av spill, så blir Murmansk bare viktigere og viktigere. Du vil se flere og flere skyggeflotteskip langs norske kysten i tiden fremover. Jeg har ikke sett noen statistikk på det. Det har økt de siste månedene, men det vil ikke overraske meg. Og i januar i I år så hadde vi en... Vi prøver å holde oss strengt til verifiserte nyheter på Ukrinapodden, men det var noen... indikasjoner på at det var en russisk, jeg tror det var FSB-offiser som ble drept på tryggeskip utenfor kysten av Libya i Middelhavet. Det har vi aldri snakket om etterpå. Da sa vi to alt usikre. Det har vi fått bekreftet etter at det stemte ikke. Det var fake news for å sitere en kjent statsleder. Men det er vel ikke for uten grunn at disse ryktene om at det er Befinner seg FSB-personalet ombord på disse skyggeflotteskipene? Det er veldig interessant. Jeg har ikke tenkt på det. Jeg har ikke hørt om koblingen du kom med der før, men da begynte jeg å tenke på det angrepet tilbake. Det er ikke usannsynlig at det finnes skyggeflotteskip med FSB eller andre etterretningspersonell ombord. Det er klart de benytter seg av det. Det virkemiddelet ved NRK har jo for lenge siden dokumentert at de russiske trollene som fortsatt får landfisk i Norge, også lander etterretningspersonell. Sånn at det er klart de benytter seg av det. Et skyggflottet skip om dagen langs norske kysten, så vil jeg bare hylle Østersjøen, der det er et mindre skyggflottet skip etter en nylig boring. Så det er jo noe som... Ja, for svenskene har vært veldig hissige på grøten der da. Ja, noe som resten av Vesten kanskje burde lære av. Jeg lurer på om de har beslaglagt en håndfull skip de siste ukene? Ja, det har økt nå. Det har fått bedre og bedre verktøy av sanksjonsregime da, og så er det hvis det er... For eksempel kan ta en skip ved mistanke om at det er... manglende teknisk standard på skip. De mangler ofte forsikring og veldig tvilsom flaggstatsføring. Sist var det et syrisk flagget fartøy med et kinesisk klingende navn. Svenskene er i økende grad gode, og så burde de Ja, andre stater også følge etter da. Og så er det, med skyggeflåten så er det sikkert et dilemma på russisk side. Du vil gjerne at det skal være litt gå under radaren på en måte, samtidig som det er et avnæringshensyn, også oljeinntektene er utrolig viktig for Russland. Olje og gass utgjør liksom 40% av inntektene i statsbudsjettet. Men det er jo... også fristen å bruke det til andre formål. Og der tenker jeg det er knivende interesser i Moskva, og Jeg tror at plassjordskjøf har såpass vekt at om han ønsker å gjøre noe, så tror jeg det kommer til å skje. Han har jo på å si de nødvendige tillatelsene, eller autoriteten til å gjøre det han mener er nødvendig, men utover kabellødleggelser med at man slipper anker etter seg, hvilke andre ting er det disse skyggeflottene kan gjøre? hvilke ulemsketer kan de sette i verk med det? Jeg bør i hvert fall også nevne at disse kabelbrudene er ikke påvisst medforskjedd, og så er det mange av de, så er det lov å stille spørsmålstegn med om noen på fartøy har en ekstra rolle, men det er ikke påvist ennå. Nei, andre aktiviteter, det er vidente drone aktivitet, det kan være, men det kan også være at de kan ha personell ombord som kan skade, og utstyr ombord som kan skade med maritim infrastruktur, eller at de kan utføre andre typer sabotasjehandlinger, men det å spesifisere dette er litt sånn vanskelig, for det er litt avhengig av fantasien man har, men det er klart det er en formidabelt virkemidler som er altsteds nærværende, ikke sant, og som kan brukes det til retningsoperasjoner eller til sabotasje eller andre oppgaver da som Moskva finner formel og stjenelig, så det Skyggeflåten, første oppgave er næringsinntekter til staten, men det er også et fristende verktøy for andre ting som vi bør følge sterk med på. Så får vi se om vi vil se en boring av skyggeflåten utenfor den norske kysten en gang eller ikke. Enn så lenge så får de seile stort sett i fred. Vi kan snakke, vi må begynne å gå inn for landing snart, tror jeg. Jeg har to ting igjen på blokka mi, det er hva Russland har lært av den krigen her, og så må vi snakke bittelitt, kanskje helt mot slutten, om våpenvilen som de nå har krangler om når skal starte. Men kanskje du kan starte med hva Russland har lært av krigen. For vi snakker mye om hva alt Russland gjør feil, og at de tabber seg ut, og at de har den kjøttkvern-taktikken som koster mye, og at ting ikke går så bra. Men de må jo ha lært et eller annet til det på de siste drøye fire årene, Tom. Absolutt, absolutt. De lærer... Dessverre. Samtidig som det er en del iboende systemutfordringer på russisk side. Men det er klart vi skal ikke dømme Russland fra hvordan de førte krigen det første året. Da tar vi en grådig feil. Det er og bør være en kjennskjerning da. Det som de har lært mer strategisk sett er at de kan lene seg på andre autoritære land for å støtte. Men Masse er utrolig viktig. Det å ha mye mengde av materiell og personell, det er en fordel de har. De har lært at de kan ta enorme kostnader med personelltap, og det er noe de andre land kanskje vil ha utfordringer med. Og så er det... Denne omstillingen fra, de har også lært ikke bare ukrainerne med å bevege seg fra pansrede kjøretøy, mekaniserte kolonner til dronebruk og mindre infanterienheter. Og vi liker gjerne å snakke om ukrainerne, at de har delegert myndighet og tillit nedover. Russerne også ser til å gjøre at det er ikke så systemisk og godt som ukrainerne, og det er fortsatt en hovedregel på at det er mye topptung ledelse, men vi ser også at dette skjer da, ute, hvertfall på taktisk nivå da, i landsfronten litt, at de også avgir tillit da. Og så har de jo hatt veldig god erfaring med kompliserte luftangrep, langtrekkende ild og kombinasjoner der og ruter som synes å gi en effekt. Så det å ha en overlegen langtrekkende dronekappa- Det har de hatt i stor del av denne krigen, har gitt effekter, kombinert med mikser av missiler, kustmissiler og ballistiske missiler. Så det er noe de kommer til å fortsette med. De har også hatt en dårlig erfaring med militære, private, halvstatlige selskaper. Og det å satse på det krigen her etter 2023 har det jo ikke gjort prigårdskinsmarsj mot Moskva, før det at dette vil de ha kontroll på. Så det er i hvert fall noen overordnede læringspunkter, men det er selvfølgelig mange flere. Jeg lurer på om vi, for du skal rekke et tolk etter hvert, og på... Fredag så feirer vi i Norge frigjøringsdagen 8. mai i Moskva, så venter et døgn, da feirer den 9. Og det vi har fått vite er at denne tradisjonsrike militærparaden, hvor de har masse utstyr som de paraderer nedover den røde plass i Moskva, som vel du var med å kommentere for nettavisen i 2022 eller 2023, tror jeg da. Mhm. Den er avlyst på grunn av disse, jeg tror de til og med brukte ordet Ukrainas terrorhandlinger, det vil da si faren for dronangrepp fra Ukraina. Putin har prøvd å få til en midlertidig våpenville fra den 8. og 9. april. 8. og 9. mai, takk. Men i går så kom Zelenski ut og sa at han kunne bli inn på det, men da ville han ha at våpensmilen skulle gjelde fra midnatt til natt, altså fra natt til onsdag og til og med ut. 9. mai da, så Putin får denne feiringsdagen sin. Og det jeg ser noen analytikere mener er at det er en veldig bra kontring av Ukraina ved at de i stedet for å gå med på tilbudet så høyner de det og tvinger på en måte Russland til å gå med på deres versjon på en litt lengre våpenvile, så ikke Ukraina blir den parten som virker lite veldig til. til å inngå et slags kompromiss. Hva tenker dere om det spillet her? Det er veldig smart. Jeg liker det godt. Hvis Russland da ikke overholder åpenvilen som skjer da fra natt 5. til 6. mai, så har heller ikke Ukraina noen forpliktelser til å opprettholde det når Russland hopper det fra 8. til 9. mai. Hvis jeg husker riktig, så har også Ukraina begynt å feire liksom 9. mai, 8. mai og det fordi tidsmessig så var det mer riktig fordi også lenger vest politisk og kulturelt også så jeg synes det er kløktig utført for da vil det var opp til russerne om det skal bli noe våpenbillig eller ikke Og med de ordene der, så tror jeg egentlig jeg har gjennomblokka mi. Har dere noe som dere brenner inne med før vi ønsker andre en god dag videre? Nei, skal jeg hjem og se gamle filmer til å se pelikaner på? Jeg har lært forskjell mellom flamingo og pelikan på denne sendingen, så veldig bra. Jeg er faktisk litt usikker på hvordan en palikan ser ut. Flamingo har jeg ganske god kontroll på, så det skal jeg ikke lov å frembytte. De er ganske like. Jeg kan forstå forvirringen. Det er hvertfall hvis det kommer flygene veldig fort imot deg, så kan det være vanskelig å se forskjell på. Da kan det være vanskelig å se forskjell, og da har du nok ikke så mye. Læringsutbytte er vel for sent, hvis du først har en flamingo flyvei. Man lærer hele livet, uansett hvor langt det livet er. Det har du rett i. Noe jeg vil si helt til slutt er at 28. mai så har vi livepodcast på Karls i Oslo. Inngangen, dørene åpner klokka 6. Det er helt gratis. Vi begynner å prate klokka 7. Blant gjestene er forsvarssjefen, og så håper vi å få noen flere navn på plass. Noen vet om en god ornitolog. Bedre enn meg, hvertfall. Tusen takk, Tom Røsøt. Takk for at du kom tilbake til Krinepodden, og så håper jeg vi kan få prate med deg igjen en annen gang. Takk for invitasjonen.

Nemnt i episoden

Flamingo-missil

Nytt langtrekkende ukrainsk missil brukt i angrep dypt inn i Russland.

Iskander-missil

Russisk presisjonsvåpen. Produksjon påvirkes av angrep på komponentfabrikker.

Storm Shadow

Vestlig langtrekkende missil levert til Ukraina, med bruksbegrensninger.

ATACMS

Vestlig langtrekkende missil levert til Ukraina, med bruksbegrensninger.

Ukrainske droner

Viktig kapabilitet for Ukraina, utjevner russisk artillerifordel og brukes mot raffinerier.

Russisk skyggeflåte

Stort antall skip, mange usanksjonerte, frakter russisk olje. Mistenkes for hybrid krigføring og etterretningsaktivitet.

Våpenfabrikk i Tseboksari

Russisk fabrikk som produserer kritiske komponenter til presisjonsvåpen, angrepet av Ukraina.

Russiske oljeraffinerier

Gjentatte mål for ukrainske droneangrep, skaper økonomiske utfordringer og drivstoffmangel for Russland.

USA

Viktig støttespiller for Ukraina, men med skiftende politisk innflytelse over Ukrainas målvalg.

Japan

Inngått dronepartnerskap med Ukraina etter å ha endret sine pasifistiske lover, viktig ny aktør.

Tyskland

Samproduserer droner med Ukraina, viser økt støtte og militært samarbeid.

Den europeiske union (EU)

Gitt store lån til Ukraina, viktig økonomisk støtte.

FSB

Russisk etterretningstjeneste. Mistenkes for sabotasje og etterretningsaktivitet ombord i skyggeflåten.

Ukraina

Forsvarer seg mot russisk aggresjon, utvikler langtrekkende våpen og dronekapasitet, blir sikkerhetspartner.

Russland

Fører krig i Ukraina. Sliter med rekruttering, økonomi, og opplever økt intern misnøye.

Norge

Bidrar med våpenproduksjon og støtte til Ukraina, inkludert droner og luftvern.

Hezbollah

Militant gruppe som bruker FPV-droner mot israelsk materiell, uten gode mottiltak fra Israel.

Israel

Tidligere kald mot Ukraina, men kan endre holdning grunnet utfordringer med FPV-droner og ukrainsk antidronekompetanse.

Kreml

Senteret for russisk makt. Beslutninger tas på topptungt nivå, med potensiell informasjonsforvregning.

Vladimir Putin

Russlands president, isolerer seg og er bekymret for sikkerhetstrusler, mottar potensielt forvrengt informasjon.

Nikolai Patrushev

Putins mentor, leder Russlands maritime råd. Meget innflytelsesrik og antas å kontrollere skyggeflåten for hybridkrigføring.

Volodymyr Zelenskyj

Ukrainas president. Kom med et strategisk motforslag for våpenhvile under russisk frigjøringsdag.

Ukrainsk forsvarsindustri

Enorm vekst som gjør Ukraina til en sikkerhetseksportør, med overskudd av enkelte kapasiteter.

Institute for the Study of War (ISW)

Tenketank som rapporterer om krigens utvikling, sitert angående Putins isolasjon.

Kupjansk

By ved frontlinjen der Russland har hatt framgang, men sliter med å innta den.

Siversk

Område ved frontlinjen der Russland har hatt litt framgang.

Pokrovsk

Område ved frontlinjen der Russland har hatt framgang og Ukraina har gjennomført motangrep.

Huliaipole

Del av fronten som har vært kritisk, men har vært rolig den siste uken, en positiv utvikling for Ukraina.

Carls i Oslo

Sted for Ukrainapodden sin live-podcast 28. mai, med Forsvarssjefen som gjest.

Nettavisen

Mediehus som produserer Ukrainapodden.

Deltakarar

Programleder

Tormod Malvin Seter

Podcastmakker

Bjørn Sund Henriksen

Gjest

Tom Røseth

Poeng

Ukrainsk etterretning vet hvor flaskehalsene i de her produksjonsrekkene til Russland er.

En kommentar om Ukrainas strategiske fokus på russiske svakheter i våpenproduksjonen.

Jo mer USA trekker seg bort fra Ukraina, og jo mindre de hjelper de, jo mindre påvirkning har det også på hvilke mål Ukraina treffer.

En observasjon om sammenhengen mellom amerikansk støtte og Ukrainas autonomi i målvalg.

Ukraina har på en måte gått fra å være en sikkerhetsmottaker nå til å bli en slags sikkerhetseksportør.

En beskrivelse av Ukrainas skiftende rolle på den internasjonale sikkerhetsarenaen.

Vi trenger flere demokrati som rustet opp, for vi er ikke så mange igjen.

En kommentar om behovet for at demokratiske land styrker sitt forsvar i en ustabil verden.

Det er en risiko vi må være villige til å ta, for hvis du klir inn og tar opp krigen, så er faren for at vi vil oppleve mye verre til en sabotasje på norsk jord stor.

En vurdering av risikoen ved å støtte Ukraina og konsekvensene av å ikke gjøre det.

Ukraina har byttet territorium, de gir opp litt territorium i bøtte med store russiske tap som over tid vil slite ut russerne. Nå ser vi en situasjon der vi har store russiske tap, men der Ukraina omtrent ikke må bytte territorium lenger.

En analyse av endringen i frontlinjesituasjonen og Ukrainas evne til å påføre tap uten store tap av eget territorium.

Det russiske samfunnet nå begynner å merke at denne slitasjen fra denne krigen, med økt kontroll, med økt tilstramming av denne autoritære tomme samfunnet, så fører dette til økt frustrasjon og usikkerhet.

En observasjon om de sosiale og politiske konsekvensene av krigen for det russiske samfunnet.

Det er veldig gode nyheter når russiske herskere driver og har veldig få rådgivere tett inn på seg. Kanskje de skal bare ha bare en som de lytter helt og fullt til. La oss kalle den Rasputin.

En satirisk kommentar om Putins isolasjon og beslutningsprosesser, med et historisk nikk.

Man lærer hele livet, uansett hvor langt det livet er.

En aforisme som brukes i en humoristisk kontekst om læring selv under fare.

Påstandar

En våpenfabrikk i Tseboksari, ca. 1200 km fra Ukraina, ble angrepet med det man tror er et 'flamingomissil'. Det er første gang vi har sett det gå så langt inn i Russland som det er her.

En ny og viktig utvikling i Ukrainas langtrekkende angrepskapasitet.

Hvis denne fabrikken nå tas helt ut, så er det spørsmål om det vil påvirke Iskander-missilets presisjon ytterligere.

En hypotese om konsekvensene av angrepet på våpenfabrikken.

Amerikanerne har endelig åpnet denne siste 400 millioner dollar pakken som har ligget administrativt fast og som nå skal iverksettes. Det tror jeg påvirkes av noe som også påvirker denne greia at Ukraina i større grad i det siste har gitt militær teknologi til USA.

En påstand om en kausal sammenheng mellom Ukrainas teknologibidrag og USAs militærhjelp.

Når det gjelder antidroner, så er det ingen i verden som har denne typen kapasitet [som Ukraina].

En sterk påstand om Ukrainas unike ekspertise innen antidroneteknologi.

Nå har Japan endret noen av de lovene [pasifist-lovene], åpnet for våpeneksport og inngått partnerskap med Ukraina.

En bemerkelsesverdig geopolitisk utvikling med Japan som endrer sin forsvarspolitikk.

Det er vurdert som sannsynlig at [sabotasje i Norge] kan skje av våre etterretnings- og sikkerhetstjenester. Det har jo skjedd flere plasser på kontinentet allerede.

En vurdering fra norske etterretnings- og sikkerhetstjenester om en reell trussel.

Russiske krigsbloggere har klaget på at Iskander-missilene har mistet en del presisjon.

En indikasjon fra russiske kilder på problemer med et viktig våpensystem.

Det som synes å være tilfellet nå [for Russland], er at de sliter mer med å rekruttere nok folk til de tapene de har... rekrutterer rundt 1000 hver dag og taper rundt 1000 hver dag.

En påstand om Russlands utfordringer med personell og den høye utmattelsesraten.

Putin nå gjemmer seg mer. Han er redd for langtrekkende droner og også intern sikkerhet.

En påstand om Putins økende isolasjon og sikkerhetsbekymringer.

Patrusjev ... har bygget opp og effektivisert den sivile delen av det maritime, men ser det også i sammenheng med det militære. Og man trekker også inn etterretningstjenester i dette her, slik at dette er potensielt et veldig formidabelt verktøy.

En påstand om Patrusjevs innflytelse og den strategiske betydningen av hans nye rolle.

Skyggeflåten ... er et potensielt verktøy for å drive med hybrid virkemidler mot vestlige interesser da.

En advarsel om skyggeflåtens potensielle bruk utover økonomiske formål.

Militærparaden i Moskva [9. mai] er avlyst på grunn av disse, jeg tror de til og med brukte ordet Ukrainas terrorhandlinger, det vil da si faren for droneangrep fra Ukraina.

En faktisk konsekvens av Ukrainas droneangrep.

Zelenski ... sa at han kunne bli inn på [våpenhvile], men da ville han ha at våpenhvilen skulle gjelde fra midnatt til natt, altså fra natt til onsdag og til og med ut 9. mai.

I dagens episode tar vi et dypdykk ned langs den ukrainske frontlinjen. Hva skjer i Bakhmut, Avdijivka og Kherson? Og hva var det som gikk galt da Ukraina satte i gang sin lenge ventede motoffensiv i sommer? Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole er gjest.See omnystudio.com/listener for privacy information.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

Lastar