‹ Tilbage til podcasts ‹ Ukrainapodden

8/25/2025

Ukrainapodden live med Espen Barth Eide, Ine Eriksen Søreide, Erika Fatland med flere!

Ukrainapodden hadde en livesending med fremtredende gjester som diskuterte Norges støtte til Ukraina. Erlend Bollmann Bjørthedt presenterte en fempunktsplan for økt militær og sivil støtte, inkludert luftvern og støtte til ukrainsk forsvarsindustri. Utenriksminister Espen Barth Eide og Ine Eriksen Søreide diskuterte viktigheten av vestlig samhold og behovet for å opprettholde et høyt støttenivå. Erika Fatland delte sine erfaringer fra en nylig reise til Ukraina.

01:53

Norsk Ukrainisk Vennforening presenterer en fempunktsplan for å styrke Norges støtte til Ukraina i krigen mot Russland.

06:39

Norge må øke militærstøtten til Ukraina og støtte sivilsamfunnet for å møte omfattende behov i krigen mot Russland.

20:16

Norge har et høyt nivå av støtte til Ukraina, men vi må også sikre europeisk enhet og håndtere fremtidige utfordringer effektivt.

28:30

Europa må kjøpe våpen til Ukraina, da USA ikke donerer lenger, og det krever økt samarbeid og forståelse i forhandlingene.

34:02

Det er avgjørende å holde USA engasjert i konflikten for å kunne presse Russland og støtte Ukraina effektivt.

Transkript

Nævnt i episoden

TripleTex

Sponsor for Ukrainapodden. Et fleksibelt regnskapsprogram.

Ukraina

Hovedtema for podcasten. Landet som er i krig med Russland.

Russland

Aggressor i krigen mot Ukraina. Flere negative handlinger blir nevnt.

Espen Barth Eide

Utenriksminister, deltok i diskusjonen om Norges støtte til Ukraina.

Ine Eriksen Søreide

Tidligere utenriksminister, deltok i diskusjonen om Norges støtte til Ukraina.

Erika Fatland

Forfatter, delte sine erfaringer fra en nylig reise til Ukraina.

Norsk ukrainsk-venneforening

Samarbeidet med Ukrainapodden om livesendingen. Fremmet en fempunktsplan.

Ukrainian Freedom Convoys (UFC)

Samarbeidet med Ukrainapodden om livesendingen. Leverer kjøretøy til Ukraina.

Erlend Bollmann Bjørthedt

Styremedlem i Norsk Ukrainsk Vennforening, presenterte fempunktsplanen.

Jan Ottesen

Viktig person i Norsk Ukrainsk Vennforening, mobiliserte til innsats for Ukraina.

Ole Kvåle

Leder for Ukrainian Freedom Convoys, beskriver arbeidet med å levere biler til Ukraina.

NATO

Nevnt i forbindelse med luftvern og vestlig samarbeid.

EU

Nevnt i forbindelse med sanksjoner mot Russland og samarbeid om støtte til Ukraina.

USA

Viktig aktør i støtten til Ukraina, men bekymring for usikkerhet i politikken.

Kina

Nevnt som støttespiller for Russland.

Iran

Nevnt som støttespiller for Russland.

Nord-Korea

Nevnt som støttespiller for Russland.

Zelenskyj

Ukrainas president, nevnt i forbindelse med demonstrasjoner og politisk situasjon.

Putin

Russlands president, nevnt som hovedaktør i krigen.

Stortinget

Nevnt i forbindelse med beslutninger om støtte til Ukraina.

Norge

Landet podcasten kommer fra, diskuterer landets rolle i støtten til Ukraina.

Shamrock (Oslo)

Sted for livesendingen av Ukrainapodden.

Donbass

Område i Ukraina, nevnt i konteksten av Putins målsettinger.

Lviv

By i Vest-Ukraina, besøkt av Erika Fatland.

Truskavets

By i Vest-Ukraina, besøkt av Erika Fatland.

Ivano-Frankivsk

By i Vest-Ukraina, besøkt av Erika Fatland.

Tjernivtsi

By i Vest-Ukraina, besøkt av Erika Fatland.

Melitopol

By i Ukraina, nevnt i forbindelse med Irina og hennes historie.

Odessa

By i Ukraina, nevnt i forbindelse med Erika Fatlands tidligere besøk.

Kolahalvøya

Område i Russland, nevnt i forbindelse med russiske militære kapabiliteter.

Deltagere

Guest

Espen Barth Eide

Guest

Ine Eriksen Søreide

Guest

Erika Fatland

Guest

Erlend Bollmann Bjørthedt

Guest

Ole Kvåle

Host

Ukrainas frontlinjeoppdatering

Sponsorer

TripleTex

Point

Denne situasjonen hvor vi hjelper Ukraina, dette er en slags ny normal.

Et viktig poeng om behovet for langsiktig støtte til Ukraina.

Forsvaret av Ukraina er et forsvar av Europa og et forsvar av Norge.

Understreker den strategiske betydningen av å støtte Ukraina.

Hvis Russland vinner krigen i Ukraina, ja, da fortsetter Putin, og da er neste krig straks nærmere våre områder.

Et skremmende, men viktig poeng om konsekvensene av et russisk tap.

Ukraina trenger betydelig militær støtte. De trenger tunge våpen, de trenger langtrekkende våpen, men de trenger altså også luftvern.

En klar beskrivelse av Ukrainas militære behov.

Det å støtte Ukraina, det er egentlig ikke en støtte til Ukraina. Det er en støtte til oss selv, til Europa og til Norge.

Et viktig perspektiv på støtten til Ukraina.

Påstande

Det er et privilegiert arbeid. Man kan mistenke noe for å tenke at hvis vi nå bare har sånn uavgjort situasjon i Ukraina, hvis Ukraina liksom holder russerne litt sånn i sjakk, men fronten ikke beveger seg så mye, ja, da er russerne der. Og da holder vi på en måte de stangen der, og så slipper vi på en måte at de kaster seg over kanskje neste Estland, Litauen eller hvor det måtte være.

En påstand om en potensielt farlig tankegang blant europeiske politikere.

Putins største mål er ikke et par kvadratmeter til i Donbass. Det er å splitte undergravet styresettet i Ukraina, men også å splitte Europa fra USA.

En analyse av Putins langsiktige mål i Ukraina-krigen.

Hvis Putin vinner frem i Ukraina, hvis han opplever at han belønnes for å bruke militærmakt, så har vi alle i Europa et betydelig større problem.

En advarsel om konsekvensene av et russisk tap.

Jeg ble mer bekymret da jeg så bildene fra Alaska.

En reaksjon på møtet mellom Trump og Putin i Alaska.

Det er ingen tvil om at der vi står nå, så har Putin fått alle sjakkbrikkene akkurat dit han vil på brettet.

En vurdering av den strategiske situasjonen i Ukraina-krigen.

Lignende

Loader

TripleTex er et fleksibelt regnskapsprogram som passer perfekt for IT-selskaper. Ja, og restauranger. Og hundefrisører. Ja, kom da. Og alpinanlegg. Og barnehager. Og klesbutikker. TripleTex er veldig bra for nettbutikker. Og urmakere. Der er det.

Og kaffe bare. Ja, det var en dobbel latte på soya. Og selvfølgelig bilforhandlere. Ja, du har sikkert skjønt det nå, at alle slags små og store bedrifter får det de trenger hos TripleTex. Hele Norges regnskapsprogram. Prøv gratis på TripleTex.no

Jeg kan allerede snakke og forstå, men jeg foretrekker engelsk hvis jeg må fortelle noe veldig viktig. Jeg vil at dere vet tre basale fakta om tre store eventer i Ukraina som er relatert til utenlandsbehandling.

Først i august 1991, har Ukrainsk parlament, parlamentet av den svenske Ukrainske republiken, bestemt seg for utenlandsbehandling. Tre måneder senere, den 1. desember 1991, ble referandumet holdt, i hvilket 90% av ukrainskene valgte ja, så utenlandsbehandlingen ble bestemt. Og da, fem år senere, i 1996, hadde vi vårt konstitusjon oppnådd.

Ikke å blande ting, for i dag har en god fransk-nervigjøn kommet og feiret med meg på konstitusjonsdagen i Ukraina. Jeg må si: "Skyld, det er utenlandsdagen, ikke konstitusjonsdagen." Jeg vet at i Norge har du grunnlaget dagen. I vårt fall er det utenlandsdagen i august, som var første og viktigste steg. Vi sier alltid at det er en forberedelse av utenlandsdagen.

- har prøvd å brekke denne sammenhengen med Moskva i år. Regrettelig var de forsøkene ufattelige. Nå gjør vi det igjen. Vi kjemper fordi vi vet hva som kommer når vi forstår å forstå.

Jeg tror det er alt vi har tid til nå. En kort introduksjon til Euronet-dagen. Vær så god med en stor applaus for Ivar Halovchenko. Og vi velkommer Erlend.

Erl Bollmann Bjørthedt, du er styremedlem i Norsk Ukrainsk Vennforening og også daglig leder i Korisk. Du er økonom, du ble omtalt som tidligere Telenortopp, blant annet. Men dere i Vennforeningen har nå utarbeidet en fempunktsplan som går ut på hvordan Norge bør støtte Ukraina fremover. Hva går det her ut på?

Takk. La meg kanskje bruke et halvt minutt til å si litt om bakgrunnen for Venneforeningen, for jeg tror det forklarer også litt av hvorfor og hvordan vi har kommet fram til dette forslaget til våre politiske myndigheter som er med oss her i dag, og hva de bør gjøre fremover for Ukraina.

I februar 2022 fikk man det man gjerne kaller det andre angrepet på Ukraina. Ifølge en ukrainsk historiker er det det 24. russiske angrepet på Ukraina. Det er ikke så lett å vite hvor mange ganger Russland har kastet seg over dette landet og dette folket. Men det som skjedde i 2022 var at en masse mennesker som er her i dag,

Her er butikkarbeidere, her er sykepleiere, her er revisorer, her er håndverkere. De forstod at her må noe gjøres. Her er det et lite europeisk land, et av mange europeiske brødrefolk som har blitt angrepet, okkupert, angrepet av Russland.

Og dette er ikke første gang. Vi så det i Tskhenia, vi så det i Georgia i 2008, vi så det i Ukraina i 2014 og igjen i 2014. Og jeg tror det engasjementet man så, her er folk som kjører biler ned, her er til og med folk som sender hundemat til Ukraina, her er folk som jobber humanitært som sykepleiere.

Her er det en masse mennesker som, i likhet med sivilsamfunnet i Ukraina selv, som på en måte så det i 2022 at nå må jeg også gjøre noe. Og vi i Vendeforeningen, vi bestemte oss for, det var Jan Ottesen som mobiliserte oss alle sammen. Jan er her i dag. Jan er en helt. Jan...

Og Jan har ukrainsk kone, hennes familie bor fortsatt i Sumer, det er ikke så veldig langt fra frontlinjene. Samme dag som Russland angrep Ukraina så ringte Jan meg, han ringte oss og andre, han sa «Erland, vi må gjøre noe, vi må gjøre noe for Ukraina».

Og det vi har som vår virksomhet i Venneforeningen, det er å jobbe overfor politikere i Norge, særlig politisk system, og gjøre to ting overfor politikerne. Det første er å formidle hva som er Ukrainas behov.

Og det vet vi at dere også får fra ukrainske myndigheter, men vi har en direkte dialog med organisasjoner, med sivilsamfunn i Ukraina. Vi samarbeider nært med frivillige organisasjoner, og vi formidler dette her hjemme. Og så er det det andre. Det som vi har som et hovedbudskap på politisk i Norge og på våre politiske ledere er at

Denne situasjonen hvor vi hjelper Ukraina, dette er en slags ny normal. Det er veldig viktig å forstå. Dette er ikke noe som vi skal ta opp i statsbudsjettet, og så skal vi kanskje gjøre det neste år også. Grunnen til at dette er en ny normal, uansett hvordan det nå måtte gå på slagmarkene i Ukraina,

Så er dette en ny normal, for vi har sett Russland angrepe europeiske land ca. hvert 6-7-8 år. Og dette stopper ikke, og den ekspansjonstrangen som Russland har, den stopper ikke. Så vi må se på dette forsvaret av Ukraina som et forsvar av Europa og et forsvar av Norge. Og det er der vår start kommer.

Så vi i Venneforeningen, halve styret var så heldige å kunne kjøre bil og ned sammen med Ole Kvåles organisasjon, UFC, i sommer. Og da møtte vi også ukrainske militære, parlamentarikere, vi møtte finanspartementet, vi møtte økonomer, forskere og ikke minst sivilsamfunnet. Og vi spurte dem hva de trenger. Og det er dette vi nå legger frem.

For norske politikere, Ukraina trenger betydelig militær støtte. De trenger tunge våpen, de trenger langtrekkende våpen, men de trenger altså også luftvern. Så i tillegg til bakkevåpen så trenger de at for at ukrainske samfunnet skal fungere, for at flyktning også etter hvert skal kunne komme tilbake,

så må det være trygg luft over Vestlige Ukraina. Så vi foreslår en betydelig økning av militærstøtten, og vi foreslår at Norge går inn på det som heter Sky Shield, og støtter at vestlige land, europeiske land, er med og tar ansvar for å sikre luftrommet over det Vestlige Ukraina. Dette er et forslag som en rekke politikere og generaler i NATO har tatt ord for, og som vi også gir vår støtte.

Så ønsker vi at Norge skal gjøre litt mer av det som Danmark har gjort, nemlig gå inn med en del statlige penger og garantere for de mange i næringslivet som har lyst til å gå inn med droneprodusenter, utviklere, innovatører i den skogen av ukrainsk militærindustri. Når vi tenker militærindustri, så tenker du kanskje Kongsberg Åpenfabrikker, nærmere store bedrifter.

Vi møtte unge jenter i Kiev som hvert år samler inn penger og kjøper våpen til herren sin for opp til 1-2 milliarder kroner i året. Dette er frivillig organisasjonskjøttet. Dette er et voldsomt stort apparat.

Og den skoga industri som vi kan støtte, og som vi gjør, også ved å støtte danske program, men vi også som land kan ta et mye større ansvar med å hjelpe opp disse nye innovatørene, disse nye bedriftene, som er helt avgjørende for utviklingen også på frontlinja. Så er det selvfølgelig også å støtte sivilsamfunnet. Ukraina har jo nå, de bruker veldig mye av sine offentlige ressurser på krig.

Men det store, udekka, sivile behov, det er alt på skole, det er helse, det er humanitært, det er trygg, det er alle disse tingene. De har et stort, økende behov for budsjettstøtte.

og ikke minst rundt i regionene, så er det stort rom for Norge å være med å avlaste det sivile ressursbehovet når behoven for militære ressurser øker. Det siste, det ligger mitt hjerte nært, siden jeg jobber som sanksjonsekspert og jobber med å tette til sanksjoner mot Russland,

Og det er jo at sanksjonene fortsetter, får USA med på å fortsatt sanksjonere banker og det finansielle, men at også Norge stenger havnene for russiske skip. Slik vi skulle gjort for lenge siden.

Vi kunne snakket lenge, for vi hadde 20 møter i juli, og vi har vært mange ganger i Ukraina, og selv jeg er såpass gammel, jeg har vært i Russland, men jeg har også vært i Sovjetunionen. Bare for å si det, og sett det samfunnet Ukraina nå, det de nå kjemper mot. For hvis man har vært i Russland og reist i Russland,

så har man jo sett et samfunn, ikke bare ufrie mennesker, men man har sett et samfunn, et nesten slags slavesamfunn, hvor folk lever helt ufrie, helt uverdige liv, hvor en oligark eller en stat eller en lokal politimann egentlig har hel makt over livet deres.

Og det er dette Ukrainaen kjemper mot. De vil rett og slett ikke bo i denne type samfunn som Putin ønsker å få det inn i. Hvis du skulle gitt politikeren, vi har jo det som er høy sannsynlighet for at vi har Norges utenriksminister i neste periode sittende et sted i salen her. Sjansen er vel over 50% for at en av de to blir det, vil jeg tro.

Hva mener du er det viktigste? Hvor brenner det best, og hvor kan Norge gjøre noe som er mest effektivt? Det er på mange områder, men jeg tror vi bare må se at dette er en ny normal. Det å støtte Ukraina, det er egentlig ikke en støtte til Ukraina. Det er en støtte til oss selv, til Europa og til Norge. Hvis Russland vinner krigen i Ukraina,

Ja, da fortsetter Putin, og da er neste krig straks nærmere våre områder. Og det tror jeg på en måte er noe av det viktige. Vi var i Stortinget, vi har hatt flere ganger Stortinget-møte, både i Ine her og mange andre. Og det de av og til har spurt, det husker vi var for et år siden, da gav Norge 15 milliarder i år, og så foreslår vi å tre dobbelt til 45 milliarder kroner. Og så fikk vi spørsmål fra ledende politikere, men

Vi kan ikke bare øke tallet. Vi må være noe i den andre enden som vi gir disse penger til. Hva skal vi bruke disse penger på? Det som vi har sett etterpå, hvor vi ikke bare tre dobler til 45 milliarder, vi dobler nesten det igjen og gir nå 80 milliarder kroner i året i Norge. Det er veldig bra. Vi foreslår å øke det til 130, men jeg kan bare si at behovene er helt enorme. De er ikke uendelige, men de er store.

og det er både på det sivile og det er på luftvernet ikke minst og det er egentlig både militære og sivile behov som må dekkes

Det er nesten som du sier at vi burde ha gjort mer tidligere. Er det en viktig linje nå, eller er det en lærdom vi må ta med oss og kanskje ta litt ekstra når vi planlegger neste års budsjett? Det som vi må unngå er noe som man kanskje kan mistenke noen europeiske politikere for å tenke. Jeg jobber jævnlig med EU-kommisjonen om en mengde regjeringer i Europa om sanksjoner. Det er et privilegiert arbeid.

Man kan mistenke noe for å tenke at hvis vi nå bare har sånn uavgjort situasjon i Ukraina, hvis Ukraina liksom holder russerne litt sånn i sjakk, men fronten ikke beveger seg så mye, ja, da er russerne der.

Og da holder vi på en måte de stangen der, og så slipper vi på en måte at de kaster seg over kanskje neste Estland, Litauen eller hvor det måtte være. Og det er en veldig farlig tanke å tenke på at Ukraina skal på en måte bare være en slags vaktbygd som skal holde Russland stangen.

for å slippe at de kommer til oss. For den krigen på Ukrainas egne premisser, så må den krigen vinnes. Og så må Ukraina bestemme hva det betyr, men betyr til syvende og sist at de presser russene tilbake og presser dem gjennom forhandlinger til å gi opp dette. Med de ordene der så tror jeg vi takker deg av scenen, Erlend Bollemann Bjørtvett. Gi en stor applaus, og så er det bare å ønske velkommen til Ine Eriksen Søreide og Espen Bartheide.

Tusen, tusen takk for at dere kom. For de som ikke vet det, det regner med de fleste vet, Ine Eriksen Søreide fra Høyre, tidligere utenriks- og forsvarsminister. Espen Porteide, nå være utenriksminister, også tidligere forsvarsminister. Vi har vår egen klubb. Vi er få, men vi synes vi er gode.

Jeg glemte å si det, men for de som heller ikke vet det, så er det Espen fra Arbeiderpartiet. Men jeg tenker vi kan spinne litt videre på det Erlend fra Venneforeningen sa om målet til...

Norge, skal det være at Russland er bunnet opp i Ukraina og har henne fulle der og derfor ikke får plagget andre? Eller hva slags støtte må til for at Ukraina skal komme seg videre? Og hvorfor er det en dårlig løsning det ellers viserte der?

Vi kan begynne med deg, Espen. Vårt mål er akkurat det samme som Ukraina sitt mål. Det er at Ukraina skal komme ut av denne krigen med sin fulle suverenitet i behold, som et fritt land. Og at det skal være en varig fred, altså at det ikke bare skal være en pause. Derfor trenger man også sikkerhetsgarantier bak den freden. Så nå jobber vi veldig tett med ukrainske myndigheter, som siden vi har en del erfaring med slike prosesser...

Hvordan skal de posisjonere seg nå for samtale frem mot våpenvill, eventuell fred? Og hvordan kan vi sikre at dette ikke blir en lettvint våpenville som så bryter sammen, men også kan bli en ekte fred? Og inntil vi er i nærheten av det, så må både støttene opprettholdes på et veldig høyt nivå, og det politiske og økonomiske presset på Russland økes.

Jeg er helt enig i det, og nøkkelen her er jo at Europa kan gjøre veldig mye, og som Espen sier, støtten må være høy. Jeg forventer jo at det som kommer i budsjettforslaget fra regjeringen nå er minst på samme nivå som det ligger nå. Men jeg tror vi ikke må underspille at det politiske presset og en del av det militære presset må komme også fra USA.

Hvis USA ikke legger presse på Russland, men fortsetter å legge det på Ukraina, så kommer vi rett og slett ingen vei. Og det er det som er mye av dramatikken i det som skjedde i Alaska også, at Putin har kommet med en serie med krav. Han har fått innflytt alt og vel så det uten å gi noe som helst.

Og det er jo ingen tvil om at der vi står nå, så har Putin fått alle sjakkbrikkene akkurat dit han vil på brettet. Og han blir jo da i tillegg behandlet som på like fot med USA, og det er jo egentlig det største ønsket som ligger bak her. Det å både få gjenreise en slags stormangstatus og forholde seg direkte til USA. Og det vil jo også føre til en splittelse mellom USA og Europa. Det er jo også et mål for han.

Og som jeg sa i appellen min på Heidsfossplass i dag, altså ingen må lures til å tro at dette er en diskusjon som egentlig dreier seg om territorier øst i Ukraina, dreier seg om Ukrainas eksistens, hverken mer eller mindre. Og det er ingen grunn til å tro at Putin kommer til å stoppe ved Ukraina, fordi hans målsetninger er fortsatt ikke oppfylt.

Bare som spoiler alert så kommer nok inn og jeg til å være mye enig i dag, og det tenker jeg egentlig er bra om denne saken, fordi det er faktisk veldig bred enighet i norsk politikk om viktigheten av dette. Det er ekstremt viktig, jeg er helt enig med Ine, at Putin har fått nesten alle sjakkbrekkene på riktig sted, unntatt en, nemlig han fikk ikke splittet Europa.

Han prøver fortsatt å splitte Europa fra USA. Det skal vi jobbe hardt for at han ikke lykkes med. Men det har vært en veldig oppvåkning blant de aller fleste europeiske land. Det betyr EU minus en eller to. Men pluss Storbritannia og Tyrkia faktisk. Ta med Kanada i denne klubben. Island. Så har du altså en bred...

Coalition of the Willing, som nå jobber veldig systematisk både med stadig mer militær støtte, jobber for mer press på Russland, og så jobber strategisk opp mot den amerikanske administrasjonen for at ikke de skal drive og gi innrømmelser, konstitusjoner på Ukrainas vegne som ikke Ukraina er redde til å gi. Og det er kanskje det

aller viktigste nå. At vi passer på at det vestlige samholdet består. For som Ine helt riktig sier, Putins største mål er ikke et par kvadratmeter til i Donbass. Det er å splitte undergravet styresettet i Ukraina, men også å splitte Europa fra USA.

Det er jo veldig bra at det er såpass bred enighet i norsk politikk at det ikke er noen splittelse mellom dere to. For at, som Tormod sa, det skal være et veldig overraskende valgresultat hvis ikke en av dere er i posisjon og den andre er den viktigste opposisjonen når det gjelder utenrikspolitikk. Ja, den er kanskje ikke helt på.

Vi hadde livepodcast med forsvarssjefen på Arndalsuka, og han sa at en av de tingene som var viktigast for han, det var å vite så tidlig som mulig hvilken nivå den norske støtten var neste år, sånn at de kunne planlegge og være klar for å fasilitere den støtten. Ine har en forventning om at den skal være minst på samme nivå. Er det...

Må vi vente til oktober, eller er det mulig å få en slags stadfesting av hvor vi vil være innen den tiden, sånn at forsvarssjefen kan begynne å planlegge? Altså, forsvarssjefen er jo en del av statsapparatet, så vi skal nok passe på at han vet. Og når det gjelder, det er jo slik det er i Norge at det budsjettet legges frem når det legges frem, og jeg tror ikke jeg skal annonsere...

et bestemt nivå, men at vi skal ha et veldig høyt nivå, det tror jeg ikke det er noen tvil om. Og la meg bare si at jeg er utrolig glad for at det er bred enighet om det nivået. Det ble sagt her at det er helt riktig at ser man akkumulert så har Sverige og Finland gjort en kjempejobb. Men i 2025

så er vi større enn Sverige og Danmark, mente jeg å si. Sverige og Danmark til sammen. Norge ligger nå på et nivå som er høyere enn Storbritannia, høyere enn Frankrike, og nesten på Tysklands nivå. Så vi har et veldig høyt nivå. Og det er riktig. Det er bra. Det kan vi gjøre. Og vi er altså en av de virkelig bærerne av dette. Og jeg er også veldig opptatt av at vi skal videreføre, ikke bare norsk, men også fortsatt høy nordisk støtte. Men vi må ikke...

men det er en del bekymring for at det ebber litt ut lenger større i Europa. Så det er både viktig å sørge for at vårt støttenivå er høyt, men også at vi jobber for at det samlede europeiske støttenivået er høyt, spesielt i en tid hvor det er risiko for at det blir mindre penger fra USA, selv om vi håper på at det blir andre ting fra USA fremover.

I tillegg til det er også min bekymring at USA bruker den knappen å skru på som heter ja og nei til ulik form for våpenstøtte. Det kom jo nyheter nå bare for et par dager siden om at amerikanerne sier nei til at ukrainerne kan bruke en del av våpensystemene. Det er en veldig stor bekymring, for de er helt avhengig av både vestlig våpenstøtte, men også selvfølgelig...

en aksept fra de som produserer våpnene ofte til å bruke dem. Det er jo det som har vært utfordringen med F-16 også, med donasjoner. Og jeg tror at vi ikke på noen måte skal undervurdere viktigheten at vi nå har den enigheten vi har om Nansen-programmet. Og jeg tror de aller fleste som sitter i det rommet her også kan være rimelig trygge på at uansett om det er den ene eller den andre som sitter med regjeringsmakt etter valget, så kommer den støtten til å være der.

Men vi må nok jobbe stadig hardere for å få mange av, ikke alle, men mange av våre europeiske alliertet til å forstå at dette er eksistensielt for Europa. Etterretningstjenesten synes jeg sier det veldig bra i sin åpne vurdering for 2025. Hun sier at hvis Putin vinner frem i Ukraina, hvis han opplever at han belønnes for å bruke militærmakt, så har vi alle i Europa et betydelig større problem.

Og jeg tror ikke vi skal...

Jeg er litt bekymret for de som hele tiden driver og regner ut sånn at vi har så så mange år på byggeopp, vi har så så mange, vi har så så god tid. Vi har ikke det. Putin bruker ikke bare direkte militære virkemidler mot oss alle. Han bruker hybride virkemidler. De er i full gang. Og det er ingenting å ta lett på. Vi er ikke imunemot det. Det treffer oss, og det treffer samfunnet vårt. Så jeg er veldig glad for den enheten vår, og så er jeg også glad for at Høyre og andre partier har bidratt til å få den støtten opp.

Men det som skjer i dag, hvor statsministeren annonserer 7 milliarder mer sammen med Tyskland til luftvern, kjempeviktig. Og jeg mener at det er det at vi har den romslige, at Stortinget har vedtatt denne romslige nansenpakka, som gjør at fleksibiliteten er der til å si, nå kan vi bruke 7 milliarder på det. Man trenger ikke gå tilbake til Stortinget for å få det, det ligger der.

og det gjør det også raskere og mye mer effektivt for ukrainerne det er bra dette er veldig viktig å understreke fordi vi har svært opptatt av at vi gjør det ukraina ber om fordi mer enn mange tror så får ukraina ikke alltid akkurat det de ba om de får noe utstyr man hadde fra før som er kjekt å ha, men du får en liten serie og så må du lære deg å kjøre det kjøretøy eller den flymaskinen, og så får du noe annet vi har vært ekstremt opptatt av at dette skal ikke

dette skal ha et eneste formål, vi skal bruke de veldig mange pengene, 85 milliarder, på en sånn måte at det skal være i tråd med ukrainske behov. Så det at de nå prioriterte luftvern, da leverer vi luftvern sammen med Tyskland, 7 milliarder fra Norge, til som det er fra Tyskland, det er flere Patriot-systemer med masse missiler. For to uker siden, litt før det, så spurte Zelensky om å få støttet i gasskjøp,

både for å fylle lagrene foran en kald vinter, også for det er smart å kjøpe gass om sommeren, for gass er billigere om sommeren enn vinteren. Da kunne vi komme med penger til det, fordi vi har den fleksibiliteten som vi har blitt enige om i Stortinget. Da kan vi handle fort. Og så gjør vi ikke... Nå skal jeg ikke nevne noen av...

land, for det er ikke min jobb, men en del land prøver å putte en litt sånn egen industripolitikk og næringspolitikk inn i Ukraines støtten. Der har vi også vært veldig opptatt av at det er ikke poenget. Vi heier på norsk industri, vi heier på investeringer og samarbeid, men det er ikke det som er formålet med landspråket. Det er å hjelpe Ukraina ferdig snakka. Og det merkes veldig i Ukraina, og det får vi mye god tilbakemelding på.

Ine du nevnte hybridkrigføring, og vi ser jo at russene har allerede gjennomført sabotasjeaksjoner hos våre allierte i Europa. De har også hatt attentatplaner som heldigvis ble stupulert. Hvis vi opplever en situasjon der norsk sikkerhet står på spill på en sånn måte at vi opplever

Det blir rasjonelt for oss å eskalere raskt vår støtte til Ukraina. Har vi et apparat som klarer å håndtere det? En av dere sitter i stolen etter september. Hvis vi virkelig skal snu oss rundt, vi er gode på langsiktig planlegging i Norge. Er vi gode på kortsiktig, akutt planlegging?

håndtering. Det som er viktig å huske på er at selv i krig og selv i den ekstremt dramatiske situasjonen som er nå, så skal vi jo vite hva pengene går til. Og det er også fordi at hvis det skulle bli en slags større korrupsjonsskandale for eksempel, så ville det undergrave sympatien og støtten

for disse pengene, så vi må ha kontrollmekanismer og derfor er vi opptatt av å bruke store profesjonelle flergiverfond gjennom verdensbanken gjennom samarbeid med EU vi har flere sånne, altså UNDP fra FN nettopp for å sørge for at vi har kontrollmekanismer for bruken av pengene

For det er selvfølgelig en utfordring i en situasjon hvor veldig mye penger nå strømmer inn i Ukraina med den historien landet tross alt har. Og det blir vi flinkere til. Så gjennom læring blir vi flinkere til å gjøre dette på en god og profesjonell måte. Men jeg vil bare undersøke det med at skikkelighet i omgangen med enormt mye av skattepetalende penger er viktig også her.

Det er klart, men gitt at mottaksapparatet er i orden, klarer vi å snu oss rundt raskt i norsk statsapparat? Ja, altså, Ine sa det egentlig veldig godt, altså med den fleksibiliteten vi nå har, slik at veldig mye penger er til hjemmelig, så kan vi også slå til med meningsfylt innsats der det trenger når det er slått fast, ikke sant? Ukraina sier vi trenger penger til gass, ja, vær så god, her er penger til gass.

Vi trenger nå satsing på luftvern. Det problemet vi og alle står overfor er at det er egentlig mer penger og vilje enn det er våpen å få kjøpt. Det er et alvorlig problem i markedene. Og derfor er det så viktig også at vi nå går inn og investerer i Ukrains forsvarsindustri. Jeg har i alle minne besøkt Ukraina, besøkt dronefabrikanter, missilfabrikanter og ser hvor...

bra det har begynt å bli i Ukraina nesten like bra som vestlige systemer, mye billigere per enhet, og ofte er det smartere å ha noe som er nesten like bra og mye, enn noe som er kjemperad og dyrt og lite, ikke sant? Så det er også en del av svaret på det, for du skal også ha noe å bruke pengene på. Men jeg tror vi er blitt stadig flinkere til det, og gjør dette stadig mer profesjonelt, og så må vi passe på at det får bli profesjonelt.

Da vi fra høyresiden i desember i fjor la frem det første ønsket om å øke bevilgningene fra 15 til 45 milliarder, så var jo veldig mye av poenget akkurat det som Espen sier, at investeringene i ukrainsk forsvarsindustri måtte opp. De etablerer jo nå produksjonslinjer som både er deres egne, men også der norsk industri har gitt teknologilesenser. Det er kjempeviktig.

Fordi det er ingen tvil om at det går mye, mye raskere og er mye mer effektivt å produsere nært frontlinjer. Og jeg tror ikke vi skal undervurdere kombinasjonen av hastighet og volym i denne krigen her. Det går med vanvittig mye ammunition fra russisk side. For at ukrainere skal ha sjans til å forsvare seg, så må de ha både veldig effektivt luftvern, men også mulighet til å slå tilbake. Det er helt legitimt når man forsvarer seg.

Og jeg tror at det at vi var samstemte i Stortinget også om at den klare majoriteten av de pengene skulle gå til forsvarsindustri, det

Det var viktig. Og det er det som nå har gjort at vi også kan oppskalere det som både gjelder produksjonen i Ukraina, men også kjøpene fra andre. Og der er det jo en litt ny situasjon, hvor USA ikke lenger sier nei til våpen, men det er bare det at Europa må kjøpe dem til Ukraina.

Så det er ikke noen donasjoner fra USA lenger i noen stor skala. Men akkurat nå så tenker jeg at det viktigste faktisk er at Ukraina får de våpnene å forsvare seg med. Og så får man heller ta den andre diskusjonen etterpå. Og da må vi ha penger tilgjengelig.

Det har jo vært nevnt flere ganger, både USA og dette møte i Alaska. Vi må litt innom det også. Er dere mer eller mindre bekymret etter at Trump og Putin møttes i Alaska på den røde løperen?

Du kan begynne med deg, Alaska. Jeg ble mer bekymret da jeg så bildene fra Alaska. Så ble jeg litt mindre bekymret da jeg så møte noen dager etterpå hvor mange europeiske ledere dro og snakket med Trump. Jeg tror det er en ekte, genuin vilje hos Donald Trump til å få til fred i Ukraina. Og jeg tror det er mer enn eventuelle ønsker om

Jeg tror det faktisk han mener det. Men det jeg tror han trenger er litt god råd og veiledning fra europæerne om hvordan man skal komme dit på en måte som gjør at dette blir en varig og rettferdig fred. Og det at man da omtrent på dagen klarte å mobilisere svært viktige europæiske ledere. Det var jo både de som dro dit, men også alle oss andre som var med i forberedende møter. Jenta, både Støre og jeg var der.

tungt inne i forberedelse til dette her. Det er en veldig sterk signal fra Ukrainas aller beste venner, som er de europeiske landene, om hvordan vi nå skal komme videre. Så vi prøver å kanalisere den energien i noe. Men det må sies at vi har ikke sett et eneste tegn fra Putin om noen form for innrømmelse om at han også skal gi noe. For det vi hørte i Alaska var jo at han gjentok gamle kjente posisjoner.

Og det går ikke, for da har man for eksempel helt utenkelig at man skulle begynne eventuelle forhandlinger vest for den kontaktlinjen man nå har, at Ukraina skulle akseptere tap av territorier de holder i dag, hvor tusenvis på tusenvis av soldater har kjempet og falt. Altså det er jo ikke mulig. Og den type ting må på en måte også amerikanerne forstå, at det er rett og slett uaktuelt for Ukraina og alle oss europæere.

Jeg deler denne vurderingen fullt ut, og det er jo veldig... Det var en veldig merkelig seans å se på hele både opptakten til og gjennomføringen av dette møtet. Det ene er jo dette med røde løper og alle de tingene der som jo også er vanvittig å se på. Men det som bekymrer meg enda mer enn den røde løperen er jo på mange måter at det er for lite kunnskap på amerikansk side nå, selv om jeg tror fredsviljen er reell, som Espen sier.

til å forstå det russiske spillet. Og det viser seg jo at mange av møtene som har vært hittil, der har man egentlig misforstått utfallet. Alle som har sittet i møter med russere vet veldig godt at et hvert premiss som kommer på bordet, og det kommer mange i løpet av et møte, det må slås tilbake med en gang. Hvis ikke så tas det som en aksept, og så forhandler man videre derfra.

Det er jo en livsfarlig situasjon spesielt nå hvor det hele tiden legges på bordet krav som er klassisk russisk Du krever noe som aldri har vært ditt og så begynner du å forhandle derfra

Og det at Putin jo er en så erfaren både etterretningsoffiser og både statsminister og president, og nå opplever at det er han som egentlig får en belønning for å ikke gjøre det han skulle gjøre. Det skulle bli en umiddelbar våpenmilde, belønningen for å ikke gjøre det, at han får et direkte møte med Trump. Så dette er ganske ille.

Jeg håper og tror at det som skjedde da Zelenski var i det hvite huset sammen med europeiske ledere kan berede grunnen for noe som er annerledes og bedre. Men jeg blir også bekymret når jeg ser pressekonferansen etter møtet, hvor jeg tror både Espen og jeg kan underskrive på at det er høyst uvanlig at ikke verten får møte og snakke først på en pressekonferanse.

Og spesielt at han da får komme med sitt falske narrativ om krigen, uimotsagt. Det styrker jo Putins tro på at han sitter med de upper hand her.

Og vi må være oppmerksom på at det er en god del innenfor MAGA-landskapet som har sympati for Russland, og ikke bare Russland i Ukraina, men man ser at det er en del med anti-vålke og alle disse mer reaksjonære motkulturtingene.

Alt dette som nå har å gjøre med å fremme et slags yttre høyre agenda, som jo Russland driver med i veldig stor skala, at det har en viss appell, så det er viktig å passe på. Men vi opplever jo at Trump personlig og toppen av det hvite hus er faktisk mer pragmatisk og mer påvirkelig. Så det er den dialogen som må være konstant og intens og pågående og ærlig for at dette skal kanaliseres i riktig retning. Dette er virkelig en skjevnetime.

Fordi at hvis vi mister USA, en ting er pengene, der kan europæerne bla opp mer og kjøpe, men hvis man mister USA etterretningsstøtter, i det hele tatt at USA skulle innta en slags mellomposisjon, det var jo, vi var begge i München, altså denne store sikkerhetskonferansen i februar, da fikk man jo nesten inntrykk av at de så som et land som lå litt sånn midt i mellom Ukraina og Russland, og skulle finne en slags mellomposisjon. Der kan det jo ikke være, så vi jobbet med det,

Men det er work in progress. Det er helt avgjørende å holde USA engasjert i konflikten. Som jeg sier, det er ikke først og fremst et pengespørsmål, men det er et spørsmål om hvem som har kraft nok til å kunne legge nødvendig press på Russland. Og det er det i prinsippet bare USA som har, så lenge Kina har bestemt seg for å ta Russlands side i konflikten og hjelpe dem med å kjøpe olje, tilby kjøkken,

tilby selvfølgelig kjøretøy, deler alt de trenger for å holde krigsøkonomien og krigen i gang, da er det bare USA igjen. Og derfor så må de være ombord og være engasjert.

Tilbake til den norske valgkampen. Du nevnte magabevegelsen at det er en del her som er prorussisk og kontrær og sånn. Vi hadde markering nede foran Stortinget i dag, og så gikk vi i tog, og da går vi forbi Spikerskjupa, og der er det i hvert fall tre, kanskje fire valgboda med mini-parti som er aktivt prorussisk.

og har tilhør, la oss si et annet slags informasjonsunivers enn de fleste andre av oss gjør. Og andre på partimålingen ligger opp under 6% nå på meningsmålingen. Er dere bekymret for at i neste stortingsperiode så har vi ikke lenger et enstemmelig storting bak Ukraina-støttet?

Nei, altså sånn som det politiske landskapet ser ut nå, så er jeg helt sikker på at vi kommer til å ha det. Det betyr jo ikke at det ikke kommer til å være stemmer som for eksempel dette berømte Fred- og Rettferdighetspartiet, som kommer til å ytre seg, som kommer til å få støtte fra enkelte, og økonomisk støtte til å drive parti og kampanje. Men det er så stert rotfestet i alle partier som sitter på Stortinget,

Både hvilket ansvar vi har og hvilken interesse vi selv har av å støtte Ukraina. Og jeg tror alle føler veldig sterkt på, i alle generasjoner egentlig, at når det er krig i Europa, på vårt eget kontinent,

så gjør det noe med både tankegangen, enigheten, diskusjonen, som jeg ikke tror du klarer å vippe av pinnen. Ja, det kommer til å være røster her og der, men det kommer ikke til å være noe som endrer Stortingets veldig tydelige politiske, militære og økonomiske støtte til Ukraina.

Jeg skal skyte inn kjapt før på det jeg innesa nå, og også om er dere bekymret for denne 6%-en, at den varierer fra mellom 2-6%, men det er jo en økende andel som stemmer på det, og andre som kanskje føler at de nåværende partiene på Stortinget ikke har en løsning for deres verdenssyn.

Ino, jeg tenker vel at det er partier nok på Stortinget. Men jeg må først si at vi må bare tenke på hvor ekstremt bra det er at nå stiller alt fra Rødt til Fremskrittspartiet og alle oss imellom stiller og sier omtrent det samme på Eidsvollsplass. Det har en

enorm kapital. Og det er ikke 98 prosent avslutning, det er 100 prosent avslutning, både om forsvarsløftet, som jo har med dette å gjøre, og om Ukraina støtter. Det er ganske unikt, og det er viktig å ta vare på. Men dere har jo rett, jeg tror ikke det er noe fare for at det blir et flertall for noe annet, eller ikke nærheten en gang. Men det er klart at vi må også si tydelig fra om de stemmene som jo

både er litt hjemmegenererter, men som også har fått hjelp utenfra i dette alternativet informasjonsuniverset. Vi har også potensielle offre for russisk hybridkrigføring og påvikningsoperasjoner. Vi vet at det skjer i stor skala. Og så tror jeg det skjer mer i land hvor dette er mer sårbart.

Hvor det er mer å hente Men det er også en grunn til å få bli ganske robust Om de store linjene Og det at vi er nabo med Russland De aller fleste skjønner at Russland er på feil side av historien Og det er en veldig dårlig idé Å ende opp med et Russland som er på feil side I historien som lykkes i Ukraina Hvis man er nabo Det tror jeg gir ganske mye robusthet inn i det norske Vil du svare kort, eller skal vi gå videre?

Nei, altså, jeg føler at vi til sammen har sagt det vi sikkert vil si. Bra. Vi begynner å nærme oss slutten, men jeg vil gå tilbake til april 2022, for jeg jobber i Rassensjonalisten ettervisen, intervjuet noen eksperter da, som var bekymret for at nå vil Russland snart gå tom for ammunition. Det vil gå da tom for presisjonstyrt ammunition, altså disse

avanserte missilene sine. Det vet du i dag, det gjorde de ikke. De har fortsatt massevis av munisjon, nok mindre lager enn de hadde i februar 2022.

Men hvordan ser dere på Russlands robusthet i dag som en krigsnasjon? Det har jo blitt spått hele tiden at Russland kan ikke holde oppe dette trykket de gjør nå. Og i oppfølging av det, er dere redde for en russisk kollaps? Hvis dette skulle føre til at det blir et ustabilt Russland, hvor farlig er det i forhold til gevinsten av at vi får fred i Ukraina?

Det siste først. Jeg tror ingen skal ha noen illusioner om at en kollaps av Putins regime nå fører frem demokrati i Russland. Det kommer til å bli en voldsom maktkamp mellom såkalt sterke menn. Det kan potensielt gjøre situasjonen for Ukraina enda verre.

Så det er bare greit for det er jo noen som av og til tenker at hvis man nå bare ble kvitt Putin så ville dette løse seg. Det har jeg ingen tro på i det hele tatt. Og det er jo fordi han systematisk gjennom over 20 år har enten drept, tatt til fange eller sendt i eksil en hver politisk kraft som kunne samles om noe annet. Så det kommer til å ta tid. Til det første spørsmålet om robusthet.

Jeg er blant de som advarer veldig mot å tro at Russland til enhver tid har et lager som nå er brukt opp. Det var jo mye tankegang på det i begynnelsen. De har skrudd om til krigsøkonomi. De har ingen skruppler med å bruke 40% av økonomien sin på forsvar.

Og de har ingen problemer med å regenerere verken våpen, ammunisjon eller soldater. Og de metodene som brukes for det er jo helt fryktelige, særlig med det å regenerere soldater som bare sendes til frontlinjene for å dø. Men det er sånn det samfunnet nå fungerer. Og det er klart at hvis på toppen av det hele han ser, altså Putin ser,

at denne måten å drive på på ulike måter belønnes med at han da får tilbake en slags stormaksstatus, får snakke med USA på like fot, så er det egentlig bare en oppmuntring til å fortsette. Da har det ingen kostnad. Og derfor så tror jeg vi skal være veldig forsiktige med å tenke at lagrene liksom går tomme hvert øyeblikk. Husk også på at

noen av de viktigste kapasitetene til russerne i undervannsdomene og ikke minst strategiske bombefly på Kola-Alleøya er jo ikke spesielt mye brukt i krigen. Det er veldig potente kapabiliteter som er en reell strategisk trussel for hele NATO. Ja, nei altså det er...

Det sliter på russisk økonomi. Det er veldig høye renter. Det er mye som ikke går bra. Men den konstruksjonen om krigsøkonomi som kanaliserer både penger, ressurser og arbeidskraft den veien, det gjør at den økonomien flyter enn så lenge. Og så har jo Putin gjort noe smart. At han har sørget for at

rekrutterer jo da ikke soldater fra St. Petersburg og Moskva, sånn at middelklassens sønner er uberørt, men fra langt øst og fra Kaukasus og fra gjerne etniske minoriteter, og tvinger, delvis lokker folk inn, noen med veldig høye lønninger, noen med å slippe ut av livstidsfengsel hvis de slåss og overlever et halvt år. Så det er et stort tilsigg av soldater da.

selv om kvaliteten er lav, og det er jo, jeg tror det er ganske, en del ukrainere snakker med, sier at de er ganske sjokkert over

hvor dårlig russerne kjemper det er bare så voldsomt volym det er så mye amnesjon og så mye folk og bare pøser på med veldig liten bekymring for å ta på egne liv så derfor er det fryktelig mange ukraineske soldater som dør men det er mange flere ruske soldater som dør fordi de presser på mot etter hvert ganske godt etablerte frontlinjer og det kan dessverre holde på en god stund til

Og det er også grunnen til at det er så viktig nå å ha et tydelig press på økonomien. Vi heier jo da på denne 18. sanksjonsbakken fra EU, men det som virkelig betyr noe er å få oss amerikanerne til å trappe opp sine sanksjoner mot Russland.

Bare et lite tillegg. Jeg tror ikke vi skal undervurdere verdien det har for Putin av at både Iran, Kina og Nordkorea nå er så tydelig inne med ulike former for støtte, enten det gjelder økonomisk, militær eller politisk. Det betyr nok antageligvis veldig mye mer enn man kanskje skulle tro, og det bidrar til å holde krigsmaskineri i gang.

Med de ordene der så tror jeg vi skal runde av det panelet her. Tusen hjertelig takk til Ine Eriksen Søreide fra Høyre og Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet. Dere som pleier å høre på Krinepodden vet jo at vi starter med en frontlinjeoppdatering. I dag så tar vi det midtveis. Kjapt, ja.

Det har skjedd voldsomt mye langs fronten i Ukraina de siste par ukene. Vi starter oppe i Sumy og Blast og Kursk. Og hva er siste nytt der i åren etter at Russland har hatt en offensiv der inn som startet i april-mai, var det vel?

Ja, etter at våre frontopplateringer har vært preget av forsiktig russisk fremgang med store tap, så vil dere høre litt andre ting i dag, og det begynner vi med i Sumi. Der har ukrainske styrker presset russene litt tilbake. Det er ikke snakk om noen form for gjennombrudd, det er en...

De har gjennomført et taktisk motangrep og tatt en del territorium. Ved Sumi presset ukrainerne og russerne tilbake. Blant russiske mildbloggere er det særlig rundt Sumi-området veldig mye misnøye med hvordan situasjonen er. De føler at...

har rett og slett tømt seg og er sårbar for det ukrainske motangrepet. Sånn har det vært lenge, men nå ser vi mer og mer ukrainsk fremgang. I løpet av den siste måten, spesielt de siste uka, så har det vært mer og mer kritisk. Det er noe som de russiske styrkene har vært under hardt press veldig, veldig lenge. Jeg tenker vi går videre til Vovchansk, som er en av disse to løsningene.

som Russland åpna i mai i fjor, som skulle være en slags våreffansiv fra deres del, som de kom seg vel kanskje en mil eller to inn. Nord for arkiv. Nord for arkiv, ja. Der har også Ukraina hatt framgang, og det er spesielt interessant, fordi at dette er en front, og det er hyggelig for dere helt bakerst, som har fine samtaler, men det er litt forstyrrende for oss, så hvis dere tar det litt ned, så er det fint.

Men i Vovchansk så har frontlinja stått i ro veldig lenge. Og dess lenger en frontlinje står i ro, dess mer etablert blir frontlinjen, dess mer utbygd blir forsvarslinjen. Så det at Ukraina nå presser Russland tilbake i Vovchansk er spesielt interessant. Og når det skjer flere plasser langs frontlinja, så er det...

større grad av spekulasjon er det her fordi russene har tømt seg og Ukraina bare utnyttet mulighetene? Eller ser vi konturen av en litt sånn større gjennomtenkt ukrainsk offensiv? Hvis vi går videre nå ned til på Krosk, tenker jeg, så er det jo da vi var i Arendal for to uker siden nå, så hadde Russland et

et lite gjennombrudd de rykket over en mil fram gått over en mil fram på veldig, veldig kort tid det gjennombrudd der ser ut til å være stoppet flere av de russiske styrkene som fikk rykket fremover der er nå til siden av omringa av ukrainske styrker som har flyttet en stor stort antall soldater inn i området så akkurat det

ene gjennombruddet ser ut til at Ukraina har, de har klart å slå til helt tilbake, men de har klart å stoppe det relativt effektivt. Ja, og her er det problemet med å se for mye på kart, for at kart er todimensionalt, og du får ikke mer informasjon enn det du får gjennom kartet. Og når flere av de her kartene, sånn som Deep State, lager den her russiske tammen, som visst en slags gjennombrud, så er det viktig å huske på at måten

russene driver angrep på nå er helt annerledes enn det var for et år siden eller to år siden. Da var det større mekaniserte angrep, så hvis du fikk et gjennombrudd ved fronten for et år siden, så kunne man anta at det var det store russiske styrka som bret gjennom med hastighet, med panser og kjøretøy, og

og skapt store problemer. Men det som har skjedd i det siste, og som vi har beskrevet i podcasten en del, det er at russerne vet at kjøretøyene deres er enormt sårbare for den ukrainske dronemulen, så de har angripet med enkelsoldater. Og det var det som skjedde her. Det var enkelsoldater som brøt gjennom, og så fikk de åpning, og så pøste de på med flere soldater. Men det var bare lett infanteri.

som kom seg gjennom der. Det var ikke snakk om enorme styrker heller, så det er heller ikke enorme russiske styrker som er omringet der i dag. Men, altså, de skapte en litt hårdere situasjon, men vi merket jo på ukrainsk sida at

De var ikke like stresset over dette som vestlige medier var. Og nå har de etablert kontroll. Og hvis man ser først i kartet nå, så vises denne russiske tarmen nordover fortsatt. Og der presset Ukraina på. Samtidig i bunnen av fronten, som går litt øst-vest, så presset fortsatt Russland nordover. Og her er et av de områdene der Russland fortsatt presset nordover.

mens litt lengre sør-vest så presser ukrainerne på ved Pokrovsk og også nordfør Pokrovsk og også enda lengre nord med Liman så er det enda et sted der ukrainerne presser på

Så er det skjedd et skifte her. Vi vet jo at Russland er som en makrell. De klarer ikke å stå i ro. De fortsetter å angripe helt til de ikke har noen å angripe med. Det rasjonelle for Russland i den situasjonen nå vil jo være å slutte å angripe og bevare de styrkene de har for å holde på det territoriet de har. Men det er ikke de i stand til. De fortsetter å angripe. Hvis de har noen soldater, så angriper de. Og nå har de kanskje strekt seg for langt og virkelig kulminert.

Så hvis vi skal oppsummere fronten, så har det vært månedsvis med sakte russisk framgang, men har det månedsvis med sakte framgang, så blir det ganske mye etterhvert. Og det siste uka, så har vi sett flere ukrainske motangrep, spesielt i området rundt Pokrovsk. Ja, og så får vi se om det her er bare at de utnytter at Russland står svagt for at de har angrepet med for mye styrke, eller om det er en del av en større trend, så vi får...

endret narrativet om hvordan det går i denne her krigen. Det blir veldig interessant å se fremover, men det vi vet, det er at

Ukraina har brukt mye tid på det. Den siste tiden har de ikke skapt nye enheter, men de har forsterket de enheter de allerede har. Så det kan godt være at de klarer å forsterke noen av de områdene med mer fulloppsatte enheter. Vi vet blant annet i Sumy, der har russerne forsterket med enheter som i utgangspunktet ble tatt fra fronten for at de hadde 60-70 prosent tapp.

Skulle de rekonstitueres i Russland Men på grunn av at det går så dårlig i Sumi Så har de blitt sendt til fronten igjen Selv om de har bare 30-40% Av den styrken de opprinnelig skal ha Så ja, vi har vært her før Vi skal ikke bli for optimistisk Men det er veldig mange svakhetstegn På russisk side akkurat nå Det ser veldig mye mindre mørkt ut For Ukrainas del nå enn det gjorde for en måned siden

Eller bare fra jukesiden Skal vi også ha med oss Saporitsia Der ser situasjonen Egentlig generelt mørk ut For Ukraina Det er ikke noe russisk gjennombrud der Men der har det vært en svak russisk framgang Som ikke ser ut til å være helt stoppet opp Enda i hvert fall

En som gjør det beste han kan for å stanse russisk fremgang med mange gode hjelpere er Ole Kvåle i Ukrainian Freedom Convoice, en av medarrangørene i kveld. Gi han en stor applaus.

Dere, som navnet kanskje tilsier, så er det da kjøretøy dere har spesialisert dere på. Bare for å si noe litt om dimensjonene av det dere har levert. Altså, hvor mange biler har dere levert nå? Ja, nå i sommer så passerte vi 336 biler som har levert til de ukrainske soldaterne. Og det som har vært å reflektere litt over er jo all den innsatsen som ligger bak hver bil. Det er både i kostnader, men også dugnadsinnsats, så der.

Jeg ble veldig privilegiert av at det er veldig mange som vil bidra, både med penger og praktisk. Hvordan startet det her? Hva var det som gjorde at du tenkte, og gjengen din tenkte at det her må vi gjøre? Og i det hele tatt satt det i gang? Det var rett etter fullskala-invasjonen, da jeg kjente på en sterk urettferdighet. Så det var egentlig det som trigget det, og så fikk jeg med noen kamerater som kjørte de første hjelpesendingene med.

Og så ble jeg etter hvert klar over det at det som gir kanskje mest effekt, det er jo å støtte det militære. For det er jo de som håndterer rotårsaken til alle de problemene som Ukraina står i. Så ifra den sped start i 2022, så økte det på ute ved 2023. Og da startet vi å fokusere mye mer kun på biler. Så i alle hovedsaker biler. Så jeg da pickuppet og suvva.

Det er firehullstrekker, dieseldrevne, og de er veldig ettertraktet. Hva slags arbeidsoppgaver er det disse norske gamle sliterne får i Ukraina? Ja, det er veldig stort spenn. Bilerne er jo kjempesentrale i logistikk. Ukraina er et veldig stort land. Frontlinjene er veldig lange, og de trenger bilerne til å transportere personell, materiell, alt fra mat, medisiner, ammunition.

Bilerne blir også brukt til evakuering av skadde. Vi har også levert en del varebiler som er bygget om i Ukraina til lettere ambulanse. Og det er dronepiloter som har budd i bilerne over tid. Så det er et veldig stort og anvendelig område for disse bilerne. Jeg vil

Jeg vil bare gi et eksempel på hvor stort det behovet på biler og kjøretøy er. Da jeg var nede i Sumi i januar i år, så skulle vi få lov til å være med nesten helt utenfor rømten.

Vi skulle bli sluppet av en kilometer fra denne droneenhetens base, og da så jeg for meg, og kollegaen min så for oss at jeg skulle sikkert bli fraktet ut i en eller annen form for panser av kjøretøy, en CV90 eller i hvert fall en hummer av noe slag.

Det vi ble frakt ut med var en såkalt Luff, en sånn, er det Bohanka det heter? En sovjetprodusert kassebil Og det var det de brukte til å kjøre helt ut i fronten Og der er karosseriet såpass tynt at hvis det kommer en steinsprutt så er jeg ganske sikker på at det går tvers igjennom

Jeg tenker det er et viktig perspektiv på å vise at det er ikke sånn at selv om Ukraina har fått ekstremt mange milliarder, både fra Norge og resten av Vesten, at de kan kruse rundt i stridsvogner overalt. Du var inne på det at behovet er stort, men...

Hva er planen deres videre fremover? Hvordan skal dere leve opp til den etterspørselen som det faktisk er? Vi må fri til dere som lytter av Ukraina-podden og donere mer midler til UFC, slik at dere kan kjøpe flere biler. Så vi jobber jo nå parallelt med å klargjøre biler som skal gå i konvoier nå utover høsten. Så vi har mange konvoier å legne opp, og biler kjøpes hele tiden og klargjøres for avmarsj.

Vet du noe om levetiden på disse bilene? Jeg tror det varierer ganske mye. Men hva er det typiske som tar livet av en UFC-bil?

Det som gjør meg at ved frontlinjen så er det enten mangler det vega, eller det er veldig dårlig vega. Og så er det den store trusselen for mange av bilene er jo droner. Så det må kjøre fort. Og kjøre fort på manglende eller dårlige vega, det går veldig utover bilerne. Og så er det jo dessverre mange av bilerne som blir nettopp truffet av FPV-droner. Så det får vi innimellom tilbakemelding om at bil er ødelagt og at soldater er skadet.

Så det kan være Det er en veldig krevende situasjon Som de ukrainske soldaterne står i Og vi håper å kunne hjelpe flest mulig Hva er det som er drømmebilen Til de ukrainske soldaterne? Er det Nissan Navara som alle vil ha? Eller er det bare noe med fire hjul, fire sjekker og diesel? Det er Mitsubishi L200 Fire dørs

Og så må vi da forklare deg om det norske avgiftssystemet som gjør det slik at fire dørs pick-up'er er det blitt kjøpt veldig få av. Det er stort sett, pick-up'er er veldig ettertraktet, men også litt mer robuste SUV'er som rammebil, Mitsubishi, Pajero, Suzuki, Gran Vitara, XL7, som jeg nå har lært meg gjennom de prosessene, at det er veldig ettertraktet og gode biler.

For du er jo egentlig ikke noe bil Du er jo adukat egentlig Du er ikke noe, er du bil Var det Da fullskalig nasjon startet tenkte jeg at biler Det kan jeg, så det er det jeg skal bidra med

Det er det som er fint når det blir et stort lag. Bilsjefen vår, Marius Mørklarsen, han har jo noen bilpodcaster. Han er bilentusiast og har med seg Gard Setsås, og de bor inne på Finn.no og semfarer for biler. Jeg jobber som advokat og har ikke noe særlig peiling på biler. Men hvis du har en av de bilerne som du nevnte stående i garasjen, så kan du jo vurdere å selge den til dere billig.

Ja, eller donere den bilen Det funker også, vi får donert en god del biler Og det er de som Selger oss biler Men ja, doner bil eller doner penger Fordi at det er biltimet vårt Det er super effektivt i København Jeg lurer på om vi skal Ønske neste gjest velkommen da Hvis ikke det er noe du brenner inne med Eller noe der Jeg brenner inne med at hvis alle Lytterne våre sier 100 kroner Så blir det en del biler av det

Det blir det. Eller noen veldig dyre og veldig få. Tusen takk for at du kom, Ole Kåle. Da skal vi ønske hjertelig velkommen til Erika Fatland. Yes, Erika Fatland, velkommen til Ukrinapodden. Takk, takk. Du skal...

Du er veldig akkurat nå med sjøfaren, men du har jo også skrevet andre bøker som er relevant for å forstå Russland og Ukraina og alle de landene som lever i rannsonen rundt. Bøker jeg anbefaler. Men du har nylig vært i Ukraina. Kan du fortelle litt om din reise i Ukraina som du akkurat kom hjem fra? Ja, da var det jo...

veldig lenge siden siste hadde vært i Ukraina. Jeg har snakket kontinuerlig om Ukraina siden 2022, men jeg hadde faktisk ikke vært der siden jeg gjorde research til grensen i 2016. Det var jo også et land i krig, men det har jo dessverre skjedd veldig mye siden 2016. Så da fikk jeg endelig tid til å dra dit, og jeg tror da... Altså, jeg besøkte steder hvor jeg aldri har vært før i Ukraina, som var hovedsakelig i Veste-Ukraina. Jeg

Veldig langt fra fronten Først i Lviv Og så reiser jeg inn i en sanatorieby Truskavets Og Ivano-Frankivsk, Tjernivtsi Veldig pene steder Også er det underlig å være på så pene steder Og være omtrent den eneste utlendingen

Men hvordan er typen av stemning i de her byene? Tenker du at nå er du i et hvilket som helst europeisk by? Eller merker du at det er et land i krig? Hvordan er befolkningen? Vi snakker jo veldig mye om krigstretthet i Vesten, og at vi er redde for at vi ikke opprettholder støtten. Men hvordan opplever du stemningen og moralen i det ukrainske folket? Jeg hadde jo forlest meg på...

Nå skal vi se.

Selv om det er veldig få som tror på en snarlig seier, eller en snarlig fred, eller en snarlig våpenhvile. Og mange har innskyldt at denne krigen kommer til å vare i mange år enda, eller liksom i verste fall. Men likevel, jeg så ikke noe tegn til at de har gitt opp. Og så var jeg der jo også, og det var veldig sterkt. Jeg var der under disse demonstrasjonene mot Zelenskyy.

Første dagen var det ikke så mange som var ute og demonstrerte. Den andre dagen var det veldig store demonstrasjoner i Lviv. Det var hovedsakelig veldig unge mennesker som var og demonstrerte. 17- og 18-åringer som er for unge til å ha demonstrert under de tidligere revolusjonene.

Og jeg tenker som bare det at de har den kapasiteten til å ta opp kampen mot egne myndigheter og korrupsjon mens de er i krig, er dypt, dypt imponerende. Og det var også en sånn god stemning under demonstrasjonene, altså folk hadde, det var en optimisme der. De jeg snakket med, de trodde Zelenski kom til oss nå, og det gjorde han jo også nesten med en gang.

Og i Arnholdsuka så hadde vi besøk av en ukrainsk kaptein, Gihar Sobolev, som var aktiv under Maidan-revolusjonen. Han var også en av forfatterne bak denne antikorrupsjonsloven da han satt i parlamentet. Og han hadde et litt...

friskt syn på disse demonstrasjonene for han var egentlig veldig fornøyd med at det ble som det ble for da fikk Ukraina engasjert den unge generasjonen som du er inne på de som aldri fikk oppleve Maidan eller slik fikk tatt del

Så han sa at hans egne barn var nå ute og demonstrerte for første gang i sitt liv, og de landet på beinet til slutt. De fikk rette opp denne antikorrupsjonsloven, og han mente at det var egentlig en slags styrkelse av sivilsamfunnet og demokrativiljen til Ukraina. Men merker du noen forskjell på det Ukraina du besøkte sist i 2016 og det du besøkte nå?

Ja, definitivt. Så jeg besøkte Ukraina i tre lange besøk. Så første besøket var i 2007. Da var jeg i Odessa og studerte russisk. Og da opplevde jeg Ukraina som et nok så delt land, så delt mellom øst og vest. Og Odessa var jo den russisk språkelige byen.

Og folk kjørte rundt med klistermerker hvor det sto «Jeg er avaruparusski», altså «Jeg snakker russisk». Og helt tydelig at veldig mange av dem jeg snakket med da fikk nyhetene primært fra russiske kilder. Så kom jeg tilbake igjen i 2016.

Odessa var en helt annen by, mye nærmere fronten. Jeg kom tilbake til et land som var i krig. Det var et mye mer samlet land, mye mer samlet rundt Kiev. Men jo lenger vest jeg reiste den gangen, jo fjernere ble jo fronten. Fronten var jo da noe som foregikk veldig langt øst mot grenser til Russland.

Men nå, den store forskjellen nå er jo at krigen er over alt. Luftalarmene går daglig på det verste. Første natten i Lviv så gikk luftalarmene fem ganger. Jeg gikk i bomberommet hver gang. Tredje gangen så gikk også veldig mange av de lokale. Det er fordi jeg har sånne apper og er jo nå blitt eksperter på alt av flyvende våpen.

Jeg møtte også veldig mange flyktninger. Det er jo veldig mange interne flyktninger i Ukraina. Jeg snublet over historier overalt hvor jeg var. En historie som gjorde veldig inntrykk på meg, det var i den rare sanatoribyen Truskavets, hvor de har noe sånn veldig vondt, men veldig sunt vann, som folk kommer dit for å drikke.

Og der møtte jeg, eller det var ingenting å se der, men de hadde et museum over en lokal kunstner. Og da fikk jeg beskjed om å begynne i tredje etasje og jobbe med nedover. Og i tredje etasje, der var det ingen besøkende der, men det var masse kvinner som drev å lage et kamuflasjenett som de sendte til fronten. Og de hadde laget mange tusen.

Og den ene, Irina, hun var opprinnelig fra Melitopol, og hadde vært viserektor ved en stor skole der, og hadde da måttet flykte sammen med alle kollegene sine da de ble med en gang okkupert av Russland. Og hun hadde kjempet mot Russland under russiske okkupasjonen siden 2014. Og det er jo også en sånn...

Det var en påminnelse om Ukrainas historie og den lange motstanden mot Sovjetunionen og mot Russland. For hun fikk vite i 1991, etter at Sovjetunionen falt, så fortalte plutselig bestemoren henne at hun var jo fra Vestukraina, hun var opprinnelig fra Truskavets. Og hennes familie hadde sittet i ti år i Stalins leire, og mange av familiemedlemmene var blitt drepte.

under kampen mot de sovjetiske styrkene så denne motstandskampen går jo langt tilbake og hun sa hun måtte ha historien gjenta seg og jeg spurte hva gjør du nå da nå som du ikke lenger er ved skolen i Melitopol nei hun underviste fremdeles elevene sine da i et fag som heter forsvar av Ukraina og

Via nett, da elever som er i utlandet, elever som er andre steder i Ukraina, men så var det også en liten håndfull elever som er igjen i Melitopol, og som da på dagtid går på russisk skole. For det må de, for de russerne går og banker på dørene og leter etter ukeinske barn, og de barna som da ikke går på russisk skole blir jo kidnappet og sendt til barnehjem i Russland. Ja.

Men så, etter at de var ferdige på den russiske skolen, så hadde de hemmelige iPad-er, som de brukte da til denne hemmelige, patriotiske, ukrainske undervisningen. Ja.

Og det er jo en enorm sjanse de tar, de som gjør det. Og det er også noe Russland er klar over. Nå har jo Russland utviklet sin egen kommunikasjonsapp, som jeg ikke helt husker hva heter, jeg lurer på om det er noe Max, eller noe sånt, som gjør at russiske myndigheter nå er i ferd med å blokkere WhatsApp, Signal, Telegram og andre mer eller mindre trygge meldingsapper i okkuperte områder. Veldig likt Nordkorea.

det er dine ord, og det er vel vanskelig å argumentere imot, og vil tvinge alle som er påkoblet russisk nettverk å bare kommunisere med denne statlig godkjente appen som myndighetene har kontroll på. Så det er, man kan

Det er litt uskyldig å drive med litt iPad-undervisning til barn i Melitopol, men de barnene og hele familien utsetter seg for en enorm fare når de gjør det. Er de heldige, så blir de bare kidnappet. Er de uheldige, så vet vi ikke helt. Da er det ikke sikkert de foreldrene blir så gamle. Absolutt, men det er jo også en påminnelse om at det lever mennesker i de okkuperte områdene som sitter der og venter på å bli befridt.

Så det er ikke bare å gi opp territorier, det bor mennesker der, og det bor barn der. Så er det en veldig åpenbar parallell til de som tok risikoen med å ha en radio under krigen i Norge og lytte på BBC. Så denne manglenes...

Det frustrerer meg den her manglende solidariteten og sympatien for de som er under okkupasjon. Vi glemmer på en måte dem når Trump og Putin møtes i Alaska. Og vi tenker at nå må det jo være litt fornuft for å få slutt på denne krigen og bytte litt territorium og sånt. Men det er jo folk det handler om. Er det...

Merker du noe om det? Hva tenker de her i vest i Ukraina om folkene som er under okkupasjon? Er det en del av dagligetalene? Er det noe de er opptatt av?

litt vanskelig å si. Det jeg kan si er at krigen er overalt, og det som gjorde veldig inntrykk på meg da jeg kjørte rundt nå i Karpat, altså gjennom veldig små landsbyer på bygget i Ukraina, hvor de som ikke er direkte berørt av krigen er ikke farlige der. Men de er jo berørt allikevel. De er berørt økonomisk, og ikke minst gjennom at krigen spiser menn.

hver eneste bitte lille landsby er det nå krigsgravelinner med disse blå og gule og røde og sorte flaggene og det er fem, seks graver minst i hver minste lille landsby, så alle har mistet noen, og alle kjenner noen som har mistet noen, så ingen er uberørt og det var også spesielt å snakke med de unge mennene som jeg møtte underveis for Ukraina har jo veldig høy mobiliseringsalder

selv om den har senket nå til 25 år så du møter jo veldig, veldig få menn mellom 25 og pensjonsalder men jeg møtte jo en del menn under 25 og de går jo og teller ned at nå har jeg tre år igjen nå har jeg to år igjen og jeg spurte hva gjør du da og noen var helt ydlig på nei, da gjør jeg min plikt der forsvarer jeg mitt land men det var jo også andre som var ganske åpne om at nei, da tror jeg kanskje at jeg drar gjennom skogen

Og det kan man jo også på en måte forstå. Fikk du snakket med andre ukrainere om det? For det er jo noe som er et ganske betent tema i Ukraina. De som av forskjellige grunner velger å ikke slåss.

Jeg vet ikke hvor dypt du borrer inn i det, men det er jo et sårt tema. Ja, det er et splittende tema, for jeg snakket jo også med soldater som hadde mistet et bein og som gjerne skulle ha fortsatt å kjempe og slåss, men som ikke kunne slåss lenger. Og så møtte jeg disse unge mennene som gjerne var villige til å betale tusenvis av euro for å komme seg ut. Og så er det jo da jeg var i Tjernivtsi-området, som er et grensområde mot Romania.

Før fullskala-invasjonen så levde de godt der av smuggling av sigaretter Nå lever de enda mye bedre av smuggling av unge menn Og det var mye fine flotte hus i det området Så det er jo klart at det er et problem Men det finnes ikke noen tall Jeg prøvde å finne ut hvor mange gjelder dette Det vet man ikke

Jeg lurer på om vi nærmer oss slutten av den delen her, men jeg vet ikke om det er noe du brenner inne med etter turen din som du gjerne ville snakke om i dag, som du ikke har fått kommet inn på, eller om du føler du har fått... Du har kjent for å skrive langt, så jeg er spent på om du vil snakke like lenge, eller om du på en måte er nå...

Hvordan kom du til å gjennom Ukraina-turen din? Det jeg kan si er at jeg egentlig dro til Ukraina fordi jeg hadde bestemt meg for å gi opp og skrive en bok om Ukraina. Jeg tenkte at jeg får det ikke til, det skrives så mye om Ukraina hele tiden. Og så var jeg der nå, og det var så spesielt å være der, og så sterkt å være der. Og jeg følte at jeg ble tatt så godt imot, og folk ville gjerne fortelle sine historier. Så nå har jeg endret mening, så det blir en bok om Ukraina likevel.

Den boka gleder jeg meg masse til å lese. Så da venter jeg i spenning. Tusen, tusen takk for at du kom til Ukrinepodden her på Skjermlokk, Erika Fatteland. Tusen, tusen takk for at dere har lyttet til Ukrinepodden, både her på Skjermlokk og hjemme i de tusen ørepropper rundt omkring i landet. Skjermlokk

Ugraina, ni slava, ni volja, skje namn, brate, ukrainsi, usmiknet seg tolja.

Sgyndet våre venner, som rød på søvn, vi begynner å stå på våre sider.

Slava Ukraina!