Russland med rekordhøye tapstall, bilbombe i St. Petersburg og marerittdag for det russiske flyvåpenet
Tormod og Jørn analyserer Russlands rekordhøye tapstall, bilbombe i St. Petersburg, russisk luftvern som skjøt ned egne fly, ukrainske Neptun-missiler, korrupsjonsskandale i Ukraina, Rostat-lekkasjen, Atlantic Future Forum i Oslo og avbrutte fredsforhandlinger i Abu Dhabi.
00:00
Podcasten diskuterer historiske paralleller til Ukraina-krigen før en kort gjennomgang av utviklingen ved fronten.
04:34
Fronten står nesten stille, mens Russland påføres enorme tap og Ukraina sliter med missilforsvar og korrupsjon.
26:12
Samtalen handler om Ukrainas våpenproduksjon, hybride trusler og tettere forsvarssamarbeid mellom Norge og Storbritannia.
Transkript
Nemnt i episoden
Ukraina
Landet som forsvarer seg mot Russland; påfører russiske styrker store tap med dronesjokk og Neptun-missiler.
Russland
Angriper med enorme tapstall, over 2000 daglig i november; produserer mange ballistiske missiler.
Tormod Malvin Sæther
Journalist og programleder i Nettavisen, podcastens vert.
Jørn Sund-Henriksen
Nettavisens Baltikkum-ekspert og fast medvert som analyserer krigen.
Nettavisen
Utgiver av Ukrainapodden.
St. Petersburg
Russisk by der en oberst i flyvåpenet ble drept av bilbombe.
Chasiv Yar
Ukrainsk by Russland rykker marginalt frem mot; Jørn har spådd fall i tre år.
Dobropillja
Område der de fleste russiske tap skjer under ukrainsk forsvar.
Pokrovsk
Ukrainsk by nevnt i frontutviklingen.
Molotov
Sovjetisk utenriksminister; ga navn til Molotov-cocktail etter løgn om brøddropp over Finland.
Finland
Historisk innledning om vinterkrigen mot Sovjetunionen og Molotov-cocktailens opprinnelse.
Morten Jentoft
Forfatter anbefalt for bøker om Finland og Kolyma.
Rostat
Russisk statistikkbyrå hacket av hackere; lekkasje viser 450 000 bekreftede drepte soldater.
rostatleaks.com
Nettside publisert av hackerne med lekkede tapstall.
The Economist
Tidskrift med gode krigsdekninger; estimerer 1,4–2,1 millioner russiske tap.
NABU/SAP
Ukrainske antikorrupsjonsbyråer som avslørte skandale med manglende beskyttelse av kritisk infrastruktur.
Donald Trump
Nevnt i sammenligning med det gullbelagte hvite hus når luksuspalasset til den siktede beskrives.
Neptun-missilet
Ukrainsk missil som senket Moskva i 2022; nå brukt mot russiske flybaser med klusterstridshode.
Flamingo
Ukrainsk missilprosjekt omtalt som mindre vellykket så langt.
Storm Shadow/Scalp EG
Britisk-franske missiler Ukraina nå får regelmessige leveranser av.
Patriot PAC-3
Luftvernsmissil; Ukraina får bare 5–10 per måned mot mange ballistiske missiler.
MiG-31
Russisk jagerfly skutt ned av eget luftvern, uvridelig tap for Russland.
Ka-52 og Mi-8
Russisk helikoptre skutt ned av eget luftvern nær St. Petersburg; syv drepte.
Atlantic Future Forum
Konferanse i Oslo om bord på HMS Prince of Wales; temaer: Ukraina, hybridkrig.
HMS Prince of Wales
Britisk hangarskip i Oslo som signal om norsk-britisk forsvarssamarbeid.
Valerii Zaluzjnyj
Ukrainsk tidligere sjef som holdt innlegg på sjøkonferansen i Oslo.
Lord Wood
Britisk Europa- og Nordamerikaminister intervjuet av Tormod; Liverpool-fan.
Bjørn Arild Gram
Norsk forsvarsminister; kjent for å foretrekke hyllevare i forsvarsinnkjøp.
Abu Dhabi
Sted for russisk-ukrainske fredsforhandlinger som ble avsluttet uten resultat, kun fangeutveksling.
USS Midway
Museumsskip i San Diego Jørn har besøkt, i spørsmål om hangarskip.
Deltakarar
host
Tormod Malvin Sæther
host
Jørn Sund-Henriksen
Poeng
Det var ukrainske soldater under polsk flagg som kjempet sammen med Norge i Narvik, mens Sovjetunionen var Tysklands nærmeste allierte.
Viktig motargument mot russisk minnepolitikk om frigjøringen av Finnmark.
Utenriksminister Molotov sa til pressen at de eneste sovjetiske fly slapp over Finland var brød. Så finnene lagde en drink til brødet deres – Molotov-cocktailen.
Historisk anekdote med kraftig politisk ironi.
Russland sender utrolig mange folk fremover som bare blir slaktet på en industriell skala.
Om de ekstreme russiske tapstallene rundt Dobropilja og i Donbass.
Det som virkelig vil avgjøre krigen er ressursene i bakkant, ikke fronten, som beveger seg marginalt.
Sentral analytisk poeng om krigens økonomiske og industrielle logikk.
Generelle angrep mot større byer og sivilbefolkning har veldig lite innvirkning på krigen – nesten tvert imot, befolkningen blir mer provosert.
Historisk erfaring fra moderne kriger, inkludert Ukraina.
Det som er veldig bra er at korrupsjonen blir avslørt og kommer opp i dagslys.
Om NABU-avsløringen – problemet er at korrupsjon finnes, men verdien av at det avsløres og etterforskes.
Vi har på en måte gitt Russland et eskaleringsmonopol.
Om hybridkrig og mangelen på svar under nivået for krig.
Det vi kaller trusler under nivået for krig, kaller russene krig.
Russisk doktrine ser hybride angrep som del av bredskala krig.
Hvis Russland har 450 000 drepte, er det langt mer enn USA mistet i andre verdenskrig.
Illustrerer størrelsen på de russiske tapene.
Påstandar
Podcasten ble spilt inn 12. november, to dager før 1722 dager siden fullskala-invasjonen startet (tallet oppgitt med usikkerhet fra Google-søk).
Verten sier det er tallet man får ved Googling og at det må antas å være riktig.
Sovjetunionen invaderte Polen sammen med Tyskland i 1939 og invaderte Finland senere.
Historisk referanse til Molotov-Ribbentrop-pakten og vinterkrigen.
Ukrainske soldater under polsk flagg kjempet sammen med Norge i Narvik.
Historisk påstand i programmet.
Molotov var Sovjetunionens utenriksminister, og Molotov-cocktailen fikk navn etter ham fordi han hevdet sovjetiske fly bare slapp brød over Finland.
Forklaring av navnets opprinnelse.
Morten Jentoft har skrevet en bok om Finlands historie, mest moderne historie hovedsakelig om andre verdenskrig, og en tidligere bok om hvordan Stalin fjernet kolonormen (kolonistene på Kolahalvøya).
Bokanbefalinger i programmet.
Russland har rykket marginalt frem øst for området mellom Slovjansk og Kramatorsk, rundt Kostjantynivka, rundt Tjassiv Jar, rundt Dobropilja nord for Pokrovsk, og sør for Huljajpole i Zaporizjzja.
Frontutvikling beskrevet som marginale fremskritt.
Tidligere i krigen var det ifølge programlederen (på huskeløft) en dag med 2240 drepte og skadde russiske soldater, og nå er tallene over 2000 daglig og nærmere 3000.
Tall oppgitt på huskeløft/med usikkerhet.
November ser ut til å bli den dødeligste måneden så langt for russiske soldater.
Basert på tall som ligger stabilt på over 2000 daglig.
De fleste russiske tapene skjer i området rundt Dobropilja og i Donbass.
Skjønnsbedømmelse basert på det verten leser og ekspertene han følger.
Ukraina får mellom 5 og 10 PAC-3-missiler i måneden (oppgitt med usikkerhet: «eller noe sånt»).
Mengde avskjæringsmissiler tilgjengelig for Ukraina.
Det produseres rundt 600–700 Patriot PAC-3-missiler per år på verdensbasis (oppgitt med usikkerhet).
Produksjonstall nevnt på live-podcastsending.
Russland produserer godt over 1000, kanskje nærmere 1500, ballistiske missiler i året (oppgitt på huskeløft).
Verten markerer selv usikkerhet.
For å være helt sikker på å skyte ned et ballistisk missil trenger man tre avskjæringsraketter.
Nevnt i programmet.
En ny korrupsjonsskandale er rullet opp i Ukraina der et selskap som fikk ansvar for å bygge beskyttelse mot kritisk infrastruktur brukte pengene på helt andre ting, inkludert luksus som statuer, en krokodille i akvarium og en luksusbil.
Avsløring publisert av NABU (antikorrupsjonsbyråene).
Den tidligere energiministeren måtte gå av i en tidligere tilknyttet skandale om beskyttelse av kraftinfrastruktur.
Verten er usikker på om det er direkte sammenheng, men samme opplegget.
En hackergruppe har hacket Rostat, Russlands statistikkbyrå, og lekkasjen viser minst 450 000 (450 100) bekreftede drepte russiske soldater siden 2022 i Ukraina.
Det er laget en nettside kalt rostatleaks.com.
Rostat-lekkasjens tall på 450 000 drepte er cirka 1,1 millioner lavere enn det ukrainske siden påstår Russland har tapt (tapstall totalt).
Verten forklarer at tallene måles ulikt: Rostat teller bare bekreftede drepte, Ukraina teller drepte, skadde og krigsfanger.
Lekkasjen viser en økende forsinkelse mellom dødsdato og bekreftet dødsdato, som gjør at tallene for 2025 og 2026 er lavere enn de reelle tallene.
Ifølge de som har analysert tallene.
Ukrainske tapstall kan røfflig være rundt 150 000 drepte, oppgitt med usikkerhet.
Verten markerer at det er skummelt å ta sånn presisjon, men tallene er enormt uansett.
The Economist estimater at Russland har tapt mellom 1 429 000 og 2,1 millioner menn (og noen få kvinner), inkludert fremmedkrigere.
Tall gjelder casualties, altså drepte og skadde.
En oberst i russiske flyvåpen ble drept i en bilbombe i St. Petersburg-området (Leningrad oblast) tidlig torsdag morgen.
Obersten var knyttet til den sjette luftarmé; angrepet var tydeligvis målrettet.
Russisk luftvern skjøt ned tre egne fartøy: en Ka-52 Alligator angrepshelikopter, et Mi-8 helikopter og et MiG-31 jagerfly, og syv besetningsmedlemmer ble drept.
Skjedde over Leningrad oblast da luftvernet ikke skilte mellom ukrainske droner og egne luftressurser.
Russland har problemer med å erstatte tapte MiG-31-fly, som bærer viktige store missiler.
Nevnt i programmet.
Ukraina har i større grad de siste ukene brukt Neptun-missiler på å angripe russiske flybaser.
Neptun var missilet som senket krysseren Moskva i 2022.
Neptun-missilet er et ukrainskutviklet sjømålsmissil som nå er utviklet til å kunne angripe mål på land.
Nevnt i programmet.
I ett angrep mot et russisk marineflyvåpen-anlegg ble tre fly ødelagt og tre skadet, noe som kan tyde på et klasestridshode på Neptun-missilet.
Verten spekulerer i klasestridshode.
Ukraina har begynt å få mer regelmessige leveranser av Storm Shadow og det franske Scalp EG-missilet, etter at produksjonen var lagt ned og så startet opp igjen.
Nevnt i programmet.
Ukrainske stålindustri er for alle praktiske formål ikke lenger en stålindustri og var en stor del av det ukrainske bruttonasjonalproduktet.
Nevnt i programmet.
Ukrainske Neptun-missiler og Flamingo-missiler og moderne luft-til-luft-missiler er blant prosjektene Ukraine har utviklet under krigen.
Ukrainsk missilindustri på fjerde året av fullskala-invasjonen.
Norge bygde Penguin-missilet, et veldig moderne sjømålsmissil på den tiden, og norske komponenter er del av AMRAAM-missil-produksjonen.
Norsk missilkompetanse nevnt i programmet.
Programlederen intervjuet The Lord Wood of Alfield (Storbritannias Europa- og Nordamerika-minister) på broen til HMS Prince of Wales i Oslo under Atlantic Future Forum, og fikk sittet i kapteinstolen.
Personlig opplevelse beskrevet i programmet.
HMS Prince of Wales, en av kronjuvelene i den britiske marinen, er i Oslo for Atlantic Future Forum.
Sjøkonferanse på tirsdag og Atlantic Future Forum på torsdag.
Valerij Zaluzjnyj holdt innlegg på sjøkonferansen på tirsdag.
Verten korrigerer seg fra onsdag til tirsdag.
Det har vært hacking av fryselagere i Europa og av vannkraftdemninger i Norge, og et dronangrep på flyplassen i Leipzig i sommer.
Eksempler på hybridangrep nevnt i programmet.
Norge samarbeider med Storbritannia om å produsere fregatter, og Norge har fått lov til å plassere seg i den britiske produksjonskøen.
Nevnt i programmet; kanadiske og australske fregatter nevnes som mulige.
Bjørn Arild Gram som forsvarsminister var i en samtale i Vilnius (2023 eller 2024) veldig tydelig på at Norge skulle kjøpe hyllevare fremover, uten norske tilpasninger.
Verten avslører dette fra bakgrunnssamtaler; Gram har også sagt det i intervjuer.
Samtalene i Abu Dhabi ble avsluttet på dag to etter to timer på onsdag, og partene ble kun enige om å få til en fangeutveksling.
Nevnt i programmet.
USA har nå en mer pro-russisk president, slik at USA kanskje ikke er den sikkerhetsgarantisten det var.
Subjektiv vurdering fra programmet, men gjengir helningen.
Lastar
Du lytter til Ukrinapodden, en podcast fra Nettavisen. Mitt navn er Tormod Malvin Seter, og jeg er journalist og programleder. Med meg i studio har jeg min faste podcast-makker. Velkommen tilbake til deg, Nettavisens baltist, Jørn Sundhendriksen. Takk for det. I dag er det 12. november, og det er 1722.
to dager siden fullskala-invasjonen startet. Det er hvertfall det tallet du får når man googler det, så det må vi bare anta er riktig. Nå begynner vi å nærme oss at
fullskalig invasjon mot Ukraina har vært like lenge som andre verdenskrig gjorde for Norges del. Vi har allerede passert lengden på andre verdenskrig for Sovjetunions del, for de startet jo med et relativt godt forhold til hit-trystene. Ikke sant, det er jo alt etter hva de må tenke at andre verdenskrig startet for Sovjetunionen, for at vi som er litt sånn der picky når det gjelder history og mener at vi skal få med oss alle elementene, så
Det var jo Sovjetunionen med på start 2. verdenskrig da de sammen med Tyskland invaderte Polen i 1939, og så invaderte de også Finland litt senere. Og så kan det jo være viktig å huske på når særlig Russland driver sin minnepolitikk om frigjøring av Finnmark og sånne ting.
Det er viktig å huske på at når det var ukrainske soldater under polsk flagg som kjempet sammen med Norge i Narvik, så var Sovjetunionen og Tyskland sin nærmeste alliert.
Det er rart hvordan allianser kan skifte, er det ikke det, Jørn? Og hvordan man da kan skrive om historien etterpå, for sjekker du i sovjetiske og nå også russiske historiebøker, så finner du ikke veldig mye skriverier om Molotov-Ribbentopp-pakten. Vet du hvorfor det heter Molotov-kokteil?
Fordi Molotov var Sovjetunions utenriksminister, og Finland var jo militært underlegende Sovjetunion. De hadde blant annet ikke like mange panser av kjøretøy og stridsvogner. De hadde vel noen veldig, veldig få. Mange hadde også panservern, våpen.
Og da lagde de Molotov-koktel, som var da rett og slett den brembomben vi kjenner igjen i dag. Det er helt rett, men vet du hvorfor de ga det det navnet? Nei. Fordi at, lov og behold, så var sovjetene på den tiden like glad i sannheter som russene er i dag. Så utenriksminister Molotov sa til internasjonalt press at det eneste sovjetiske fly slapp over Finland var brød.
Så da tok finnene og sa at vi har laget en drink til brødet deres. Det er sterkt. Det er fryktelig sterkt. Nå er vi inne om finnene. Vi kan avslutte kapittlet nå, men da vil jeg også anbefale å lese boka til Morten Jentoft, som har skrevet en veldig, veldig god bok.
om Finland og deres historie. Egentlig mest moderne historie handler stort sett om 2. verdenskrig, men det ga meg en veldig underholdende bok og gjorde at jeg lærte veldig, veldig mye mer om vårt kjære nabland.
Absolutt, og når vi er inne på Morten Gentoft så er jeg veldig glad i å lese ikke bare nye historiebøker, men også gamle historiebøker og mye tidligere i sin karriere så skrev han en bok om kolanormen og hvordan Stalin fjernet av de, og det er en litt sånn klemt kapittel i Sovjetunions historie, og
Og jeg vet ikke om den er mulig å finne i en bokhandel, men for oss som er glad i loppemarked og bokmarked og sånn, så er det en bok som ofte dukker opp på det. Så det er en god bok som jeg vil ha sett etter hvis man frekventerer sånne ting. Det vil jeg absolutt anbefale. Vi drar til frumten. Vi nå har snakket nok om gamle kriger. La oss snakke om den som faktisk herjer i Europa. Her skal vi ha det.
Ferskvare. Det har jo vært frontutvikling siden forrige episode vi hadde med Peter Frølik, men ikke all verden. Det er ganske kjapt å gå gjennom det. Russland har rykket bittelitt fram øst for midt mellom Sloviansk og Kramma Torsk. Det har det tatt noen musesteg. De har også rykket fram rundt Kostjan Tynivka, og det vil la seg si rundt
rundt Chassiv Yar. Så etter å snakke om Chassiv Yar i snart tre år, så kommer spåd... Jeg får rett til slutt, for jeg har spådd jo for snart tre år siden at Chassiv Yar kommer nok til å falle. Om ikke så lenge, sier jeg. Det kommer følelsen til å falle, men det spørs om det er...
Fordi at Russland tar det, eller for at sola på et eller annet tidspunkt begår en supernova og slukker de indre planetene? Jeg er ikke sikker på hvilke av de to som kommer først, men akkurat nå så ser det ut som at Russland har ikke nærmere en supernova, men den som lever får se. De har også rykket frem rundt Dobro Pilja, som ligger litt nordfor Pokrovsk, og også et godt stykke sør for Huljepole i Sapritsja, men det er snakk om marginale fremskritt.
Og så har Russland hatt noen helt synsyke tapstall de siste ukene.
Vi hadde jo en episode om det da Thomas og jeg var i Ukraina, da spilte vi en podcast i en park der, og da tror jeg det var den dødeligste dagen hittil i krigen på den tiden. Hvis jeg husker riktig nå, tar jeg på husken, 2240 drepte og skadde og tilfangetatte russere på en dag. Og nå ser vi tall som er enda høyere enn det. Nærmere 3000 liksom. Ja, og det ligger stabilt på over 2000.
jeg tror det er hver eneste dag hit til november så november ser ut til å bli den dødeligste måneden så langt og så er det store spørsmålet hvor nøyaktige er disse ukrainske tallene
De er helt sikkert ikke helt nøyaktige, men jeg tror, ut fra det jeg leser, ut fra de ekspertene jeg ser, og hvordan vi vet Ukraina jobber med å dokumentere tapstallene, så gir de en veldig precis indikasjon på hvor blodig det er langs fronten. Og sånn som jeg leser det, de fleste av disse russiske kersheltinn, skadd og drepte,
skjer i området rundt Dobropilja og i Donbass, spesielt Dobropilja hvor de virkelig prøver å storme. Så det er, Russland yrker marginalt frem. Forrige episode da vi hadde med Peter så snakket vi om at Russland brukte cirka tre soldater på å ta en norsk bolig tomt på et
mål. Jeg vil tro at det tallet er vesentlig mye høyere hvis du zoomer inn og ser på akkurat obrepillige områder. Det er en massakre utenlike. Helt grusomt og vanskelig å forstå at det skjer. Men jeg har sluttet å bli overrasket etter fem år med denne fullskalige invasjonen. Da kan man se at russene har hatt store tapstall før. For eksempel slag om Bakmot eller slag om Avdivka.
Men det værtske som den store forskjellen nå er at Ukraina klarer å påføre de her store tapstallene uten å ha, ikke tilsvarende store, men ha veldig store tap selv.
Så det er nok denne her skiftet til dronekrig som har en effekt. Og så tror jeg også at Ukraina nå pumper ekstra på gasspedalen og kanskje på en måte bruker ekstra mye ressurser i en kort periode nå på å påføre Russland ekstra store tap under samtalen i Abu Dhabi for å understreke et poeng at
hvis dere vil fortsette denne krigen, så kommer dere til å blø mye for det. Samtidig er det på en måte ikke ukraine som kontrollerer hvor mange de skal ta ut heller, fordi de tar jo... Ukraine kan ta ut folk i baklinjer, men de som er lettest å ta ut er jo de som...
går fremover langs fronten. Så det er også det Russland som sender utrolig mange folk fremover, som bare blir slakta på en industriell skala. For Russland ønsker jo også å ta territorium før og under de her forhandlingene, hvis det skal ende med at det er der fronten går i dag som utgangspunktet for en eller annen form for fredsslutning. Men det er jo helt tydelig nå at
Russland klarer på veldig marginalt nivå å ta mer territorium. De har enorme tap. Også har Ukraina klart å finne måter å ta tilbake territorium samtidig uten alt for store tap. Så
Fronten ligger i det store og det hele fast, men går omtrent netto i null med ukrainsk og russisk fremgang og gigantiske tap for Russland. Det er ikke helt feil å si at det som skjer langs fronten nå er på en måte mindre viktig, når det beveger seg så lite. Det som virker
vil på en måte avgjøre den krigen her, er ressursene i bakkant. Og der går det ganske mye dårligere for Ukraina. De har ingenting å stille opp med mot russiske ballistiske missiler. De får mellom 5 og 10 PAK-3-missiler i måneden eller noe sånt. Og
Hvor mye var det på livepodcasten som snakket om det her på Karls? Tusen, tusen takk til dere som kom dit. Alt utrolig hyggelig å treffe dere som lytter eller ser på. Men da var vi inne på produksjonstallene til Russland når det kommer til ballistiske missiler, og
Jeg tror det er 600-700 Patriot-pack 3-missiler som produseres i året på verdensbasis. Og Russland produserer godt over 1000, jeg lurer på om det er nærmere 1500, nå tar jeg det på husken, men ballistiske missiler i året. Og skal du være helt sikker på skytene etter ballistiske missiler, så trenger du tre avskjæringsraketter.
Så da, matten sier seg selv at det er klinemulig å forsvare seg imot, selv om Ukraina har midler som, altså, de har luftvern som kan skyte ned kryssemissiler og de fleste dronene, selv om det også er vrient da. Og der går det ganske dårlig. Den sann palistiske missilen er et helt annet ballgame på grunn av banen de har. De går nærmest opp i verdensrommet og så kommer de ned med en helt ekstrem hastighet. Det sagt, så har
Alle tidligere moderne kriger, inkludert 2. verdenskrig, visste at generelle angrep mot større byer og sivilbefolkning har veldig lite innvirkning på krigen. Det er makabert og en krigsforbrytelse. Men vi ser i Ukraina, og vi har sett i andre kriger tidligere, at
at du klarer ikke å drepe kampvinneligen til folket gjennom å angripe sivilbefolkningen. Nesten tvert imot, de blir mer provosert. Så ballistiske missiler er et enormt problem for Ukraina, på grunn av at du, akkurat som du sier, trenger de her veldig spesialiserte og dyre missiler. Så vi håper at samarbeidet med Norge og andre gjør at man klarer å produsere et ukrainsk versjon som er kanskje litt billigere og har litt økt produksjonskapasitet. Men vi ser jo også at
Evnen til Ukraina til å ramme produksjonslokaler langt inne på russisk territorium blir jo bedre og bedre, og nå har vi sett noen eksempler på at de angriper ulike fabrikker som er viktige under leverandøra for å produsere sprengstoff eller rakattdrivstoff og sånn ting i Russland.
Så håpet er jo at de på en eller annen måte klarer å strupe litt produksjonsraten av ballistiske missiler inne i Russland. Hvis det faller 20-30 prosent, så har jo det også mye å si. Og så er det også ukrainere som saboterer arbeidet her. Rett og slett rulles opp en ny korrupsjonsskandale i Ukraina, som er utrolig stygg. Ukrainerne er rasende, og det skjønner jeg godt.
Det er veldig kort forlart, så er det et selskap som fikk ansvaret for å bygge blant annet beskyttelse mot kritisk infrastruktur. Så har de brukt de pengene på helt andre ting. Det er publisert bilder av nabo-sapo, det er jo antikorrupsjonsbyråene i Ukraina, publisert bilder av helt synssyk luksus, kallet slott, og så det sett hvordan Donald Trump
har gjort det hvite hus gullbelagt inn, som det var i alle kontoret. Det ser litt sånn ut, bare at alt er hvitt og ser ut som marmor. Det ser ut som en eller annen...
dårlig Hollywood-film som skal vise en elve-luksus. Og det er til og med et... Som du skjønner, han har hatt en krokodille i et akvarium og posert bilder av seg selv. Han er stor og muskulæs og veltrent og har en kropp som jeg kan holde på å missunne. Bare for å danne et bilde av hvordan han ser ut. I tatueringer, hvor han sitter og poserer på denne pulten hvor han er...
Det er så mye luksus overalt. Og han er noen av sikta for å ha snekt unna ganske store summer som skulle gått til å beskytte kritisk infrastruktur, og så brukt det på helt andre ting. For eksempel la litt...
Men luksuriøse statuer, en alligator, og om det var en Rolls Royce eller Bentley som sto i garasjen, det husker jeg ikke. Men dette er utrolig skadelig for Ukraina. Både rent faktisk ved at beskyttelsestiltakene ikke bygges, og også ved at det at Ukraina er et korrupt land, som man må være litt forsiktig med når man gir penger til, det inntrykker bare, det får man bekreftet.
De tingene du beskriver, det er litt sånn at du har en ekstremt teft som korrupsjonsjæger når du finner ut at denne fyren skal vi se litt nærmere på. Han har en krokodil i hodet. Nærmest laget av verdens største skilt i hagen der det står korrupsjon right here. Men er dette den samme skandalen som har vært tidligere med å beslutte
kraftig infrastruktur? Ja, det er han her, han her, han var skjenkeholdet, han heter, han gamle energiministeren måtte gå av.
overrasker meg ikke hvis det har en forbindelse, det er i hvert fall... Der var du nå lenge, hvis de skulle bruke penger på å beskytte kraft... Jeg har ikke lest at det har en direkte sammenheng, men det kan han ha. Usikker på om det har forbindelser, utover at det virker som det samme opplegget, som også er...
veldig dumt for Ukrainas del, og som vi har sagt mange ganger før på Ukrainepodden, skal ikke rose malestasjonen, men det som er veldig bra er at det blir avslørt, og at det kommer opp i dagslys, så man får avsluttet det. Absolutt, for det at hvis vi hadde vært i en situasjon der vi hadde sagt, ja, nå er det ikke noe korrupsjon lenger i Ukraina, så hadde det vært helt klart at det hadde vært feil. Det er korrupsjon i Ukraina, så
Så med tanke på at det dessverre er sånn, så får vi i alle fall glede oss over at det avsløres, etterforskes og tas til retten. Har du to faktor autentisering, Jørn?
Ja, på en del ting, men sikkert ikke på alt som jeg burde. Det burde du ha, og det svaret der tror jeg også er sikkerhetsavdelingen i Rostat, som er Russlands svar på SSB. De har tofaktorautisering på en del, men ikke på alt. Det er en hackergruppe som har hacka Rostat. Jeg lurer på om det er blant annet belarusiske hackere som står bak. Belarus var ikke død.
Helt riktig. Men det som er dødt er minst 450 000... Er det podcastkunst? 450 000 russiske soldater som ifølge denne hekkelekkasjen er bekreftet drept siden 2022 i Ukraina.
De har laget en egen nettside som heter rostatleaks.com Gå gjerne inn og sjekke det. Og 450.100 er jo cirka 1,1 millioner under det Ukrainsiden påstår at Russland har tapt. Så hvordan kan jeg sitte her
å si at de ukrainske tappsalene er relativt precise. Og det er flere grunner til det. De ukrainske tappsalene, det er drepte, skadde og krigsvanger.
De rostetallene er bare bekreftet drepte. Det inneholder, det har heller ikke de som bare er mist in action, som man ikke har funnet like på. Og det er snakk om en betydelig andel. Det er sant, og det viser vi jo også på de ukrainske tapstallene, at det er en betydelig, de gangene vi har fått tall på hvor mange ukrainere som er drept, så er det veldig tydelig at
et lavt tall, for det er veldig mange missing in action som de ikke har en klar skjebne på, som sannsynligvis også er drept. Ja, alle vet at de er drept, men de er ikke erklært drept enda. Og en annen grunn til at det russiske tallet bare er på 450 000 er at det er en forsinkelse der. Vi ser, de som har analysert disse tallene, sier at det
Det har tatt lengre og lengre tid mellom dødsdato og bekreftet død dato. For det står vi også i lekkasjen, som gjør at tallene for 2026 er veldig mye lavere enn de reelle tallene. Så der har du også store mørkedal, og det gjelder antallet også for 2025. Også er det jo sånn at det er nok mange som har fått
som havner i det casualty-tapet til Ukraina for at de har fått en drone imot seg, som kan ha overlevd, men som aldri kommer tilbake til slagfeltet for at de mangler en arm og en fot, for eksempel. Så svært snart skal det en betydelig del av det tale på halvandet million. Uten tvil. Og så har vi også Ukraina, der vet vi mindre om tapstallene. De har også høye sett estimater på... Det er skummelt å ta sånn pysken, men...
150 000 drepte som røffelig, som også er telt enormt antall. Enormt tal. Og så skal jeg huske at hvis det stemmer at Russland har 450 000 drepte, så er det langt mer enn USA mistet i 2. verdenskrig. Og de var med på å storme Normandi og storma...
i Italia og i Nordafrika liksom så det er et avsynlig tal
Det er det. Og The Economist har veldig god dekning av krigen i Ukraina, og de har også sine egne estimater på tapstallene. Og deres estimat er at Russland har tapt mellom 1.429.000 til 2.1 millioner menn og noen få kvinner. Og det er da også inkludert fremgående.
fremmedkrigere, det er heller ikke i det Rostat-databasen. Og igjen, casualties, her igjen, killed and wounded, eller drept og skadde, så et høyere antall enn det som er i, gjelder flere kategorier da, enn det som er i Rostat-lekkasjen.
Skal vi ta en tur til St. Petersburg? Vil du snakke om bakkekrigen eller luftkrigen i St. Petersburg? Det kan vi. Alt har litt med luft å gjøre, men vi ser at det er en oberste i flyvåpnet som har drept en bilbombe der.
Han er knyttet til den sjette luftarméen, eller hvordan man skal oversette det der. Jeg har ikke klart å finne ut hvorfor han er et mål. Jeg vil jo anta at han har gjort en eller annen form for krigsforbrytelse, bomba et barnesykehus eller noe sånt i Ukraina. Det får vi som regel vite etter hvert.
Men det er tydeligvis et målrettet angrep mot han. Ja, for det skjedde i natt, eller tidlig torsdag morgen. Så da må vi justere opp de russiske tapestallene til minst 450.101. Men vi skal høyere opp, for det har... Ukraina fortsetter angrepene dypt inn i Russland, og har fått rett og slett uventet hjelp. Er det riktig å si? Ja.
Og det er jo noe som dessverre har skjedd på ukrainsk side i krigen også, ikke like omfattende som på russisk side, men her har vi en situasjon med ukrainsk kontor mot Leningrad og Blast, som er det fylket som St. Petersburg ligger i.
Også har russerne hatt luftkapasitet oppe for å skyte ned dronene, og så har ikke russisk luftvern klart å skille mellom ukrainske dronene og egne luftressurser. Så russisk luftvern har skutt ned tre fartøy, en K-52 Alligator angrepshelikopter, et Mi-8 Utility helikopter og en MiG-31 helikopter.
Og det er jo store tap. Det var syv crewmembers som ble drept. Alle ombord ble drept. Ja, ikke sant. Og da er det vel en Mi-8 som har tre ombord, og de andre to har to.
Og MiG-31 er jo et svært gammelt jagerfly, men det er stort å skyte en del større missiler som er viktige for russerne, og de er ikke i stand til å erstatte de her MiG-31-tapene. Så det er noe som også er interessant å følge med på. Det er det. Så som du sier, Ukraina har gjort det samme, de har skuttet sine egne fly de også, og Kuwait skyter vel i hvert fall et til sikkert to amerikanske kampfly-
tidligere i år. Ikke sant. Så det her skjer i alle kriger. Så vi skal ikke si at de russiske luftvernoperatørene er verdens dårligste. Fordi det her er vanskelig. Men det er i hvert fall gode nyheter for Ukraina, og
Vi ser også at Ukraina i mye større grad de siste ukene har brukt Neptun-missiler på å angripe russiske flybaser. Jeg visste av tellinga på hvor mange russiske fly som har blitt sprengt på grunn av disse angrepene, men jeg synes det er fryktelig interessant, fordi Neptun-missiler er et ukrainsk utviklet missil. Det var det som senket kryssene i Moskva i 2022.
Det er egentlig et sjømålemissil, men som nå Ukraina har utviklet til å kunne angripe mål på land. Og vi har hørt relativt, vi har hørt liksom, Neptun har på en måte gått litt i bølger ved å ha veldig mye oppmerksomhet rundt det da Moskva sank, og så har vi sett det blitt brukt et par ganger, altså mer enn et par ganger, men vi har sett det blitt brukt nå da, men de siste ukene så har virkelig bruken av Neptun-missilet skutt i været og påført Russland store taps. Det ser ut som om Ukraina har klart å få
oppe produksjonskapasiteten og også treffsikkerheten der. Flamingomissile er jo litt, det er jo også, det virker ikke som det var noen kjempesuksess, men Neptunmissile, det virker veldig lovende å påføre Russland en stor etap for tiden. Ikke sant. Og Neptun, det har vi jo hørt at de skulle utvikle lang Neptun, og at de skulle kunne ha forskjellige stridshoder på det. Det at det har vært et angrep mot det økende
Russiske marineflyvåpne der de hadde ødelagt tre fly og skatt tre fly i ett angrep. Det tyder på at de kanskje har en kløsterstridshode på den Neptun som har truffet der.
Så det er veldig positivt, for når flyene står langs fra hverandre, så kan du ha et angrep på en flybase, der du dessverre bare får tatt ett fly. Når du tar tre til seks om gangen, da begynner det virkelig å lønne seg. Så kan det jo være at grunnen til at vi hører mer om Neptun er jo at nå
I løpet av denne fullskalige innovasjonen som nå er på fjerde året, så har de pøsa veldig mye ressurser inn i missilproduksjon. Da øker jo kompetansen deres i alle mulige nivåer. Du har Neptun, du har Flamingo, som du ser de har de her prosjektene med luftmålsmissil. De har også kommet i gang med luft-til-luft, litt mer moderne versjoner av sovjetutviklet luft-til-luft-missiler og sånn. Og det er klart...
Da bygde du en kompetanse som gjør at du blir bedre på det her. I Norge så har vi hadde missilkompetanse fra vi bygde Penguin i Norge, som var et veldig moderne sjømålsmissil på den tiden. Og nå er det sånn at når det skal bygges AMRAAM-missiler hvor som helst, så er det komponenter fra Norge som er en del av den produksjonen, for at vi har en spesialisert kompetanse her i Norge.
Og det får jo Ukraina også, nå når de står i en krig der, missiler avgjørenes for deres overlevelse. Det er det. Og Ukraina, som jeg forstår det, har også begynt å få mye mer regelmessige leveranser av Storm Shadow og det franske søskenbarn, eller halvbroren, Skalp i G. Det er jo da for alle praktiske formålene sammen med missiler. Produksjonen der var jo lagt ned, og så har den startet opp igjen, og nå virker det som Ukraina får en mer...
større leveranser av det, som også vil legge press på Russland fremover. Så det er vel på en måte de gode nyheterne for Ukrainas del. Ja, absolutt. Og også det at de utvikler egne kompetanser og lager egne mellomdistanse drone og mellomdistanse krysselmissiler, sånn at de i stadig større grad kan spesialisere hvert angrep, alt etter hvilken missil de har tilgjengelig. Sånn at før brukte de skalp og stormskjerm til alt,
og nå kan de bruke de til de oppdragene som passer perfekt for akkurat de missilene, og så har de andre løsninger for andre type mål og oppdrag. Så det er mellom distanse og lang distanse kapasitet blir bedre og bedre for hver uke. Den blir det, og så er det det store spørsmålet hvordan den ukrainske industrien skal klare å holde produksjonen oppe. Vi vet jo at ukrainske stålindustrien for alle praktiske formål ikke eksisterer lenger som var en stålindustri,
veldig viktig stor del av det ukrainske bruttonasjonalproduktet. Men det her snakker vi mer om i podcasten som vi hadde på Kals. Jeg tror første episode ble publisert onsdag kveld. Nå spiller vi inn det her torsdag formiddag. Jeg kommer til å publisere episoden torsdag kveld, bare for å la den live-episoden leve litt til. Og så vil jeg publisere del 2 av live-episoden annars.
antageligvis på fredag eller lørdag. Jeg synes det ble en veldig interessant prat, i hvert fall. Og igjen takk til dere som dukket opp der. Har du noe mer du vil si før vi runder av? Ja, jeg tror ikke den ukrainske stålproduksjonen er ordentlig oppe og går enda før kanskje
god stund, eller det trenger litt investering og sånn, etter at Asov har tatt tilbake Mariupol. Ja, det har de. Og det tror jeg vi skal holde pusten mens vi venter på at det skjer. Jeg vil helt til slutt et siste spørsmål til deg, Bjørn. Har du vært ombord på Tangarskip noen gang? Ja, det har jeg. Har du sittet i kapteinstolen? Det husker jeg ikke, for jeg var på USS Midway i San Diego, som er et museumskip
Det er jo Atlantic Future Forum foregår jo i Oslo i disse dager, og jeg fikk da gjøre et intervju oppå broen og intervjuet The Lord Wood of Alfield som er Britens Europa og Nordamerika minister
Hvis du lurer, han er altså en EU-gassupporter av Liverpool. Det måtte jeg jo spørre han om. Det var kanskje det viktigste spørsmålet jeg hadde. Og mens jeg var oppe på broa der, så spurte jeg pjent igjen offiseren om ikke han kunne tatt bildet av meg. Ikke det mest profesjonelle jeg har gjort, men et personlig høydepunkt. Og da spurte han, vil du ikke sitte i kapteinstoren nå? Og da ble Tormond plutselig, ok da. Da ble jeg ti år gammel, og satte meg der og gliste inn i kamera. Så det var en morsom dag for meg, og jeg tenker også det har vært å ha
vært å ha med at det at Storbritannia velger å kjøre HMS Prince of Wales, som er en av kronjuvelene i den britiske marinen til Oslo, å ha disse konferansene. På tirsdag hadde vi en sjøkonferanse, og om så torsdag har vi Atlantic Future Forum. Det er et veldig viktig signal om dette samarbeidet mellom Britene og Norge. Det er ikke bare noe man sier, det tror jeg er høyst reelt. Og
Ukraina har vært en av de store temaene på konferansen selvfølgelig. Valeriy Salushny var innom der på onsdag. Nei, tirsdag. Beklager, han var der på tirsdag på sjøkonferansekonferansen.
holdt en innlegg der som var interessant, og det som jeg kanskje synes har vært det mest interessante hittil er hvor man har snakket litt om at man har på en måte gitt Russland et eskaleringsmonopol hvor
Russland og for så vidt andre aktører, Iran kan stå bak, det kan være Nordkorea, det er ikke alt her vi klarer å plassere, men land og på en måte grupperinger som ikke ønsker Europa godt, er gode på hybridkrig, du har hackingen av fryselagere, du har
Så det har vært vannkraftdemninger som har blitt hacket og åpnet opp i Norge. Du har selvfølgelig dronangrepet på flyplassen i Leipzig i sommer. NATO har jo artikkel 5. Vi har planene klare hvis det ruller russiske stridsvogner over grensen til NATO, eller begynner det å regne missiler nedover oss, så har vi planene klare for hvordan vi skal svare. Men hvordan svarer du på disse hybride angrepene? Som Espen Bartheide sa til meg, nå sitter jeg her og er ikke helt ordrett,
men han sa at det nytter ikke å bare si at hvis du gjør det en gang til, så kommer jeg til å uttrykke deep concerns, eller strongly worded statement. Altså det er, vi har på en måte forbi det, og vi kan ikke, det er ikke noe sånn talt ord for enda at vi skal begynne å da, hver gang et fryslager i Europa går til helvete, så skal vi hacke et russisk, eller iransk, eller nordkoreansk fryslager, men
Nei, for vi burde heller senke Nordflåten. Men det synes jeg er en veldig interessant diskusjon, så får vi se. Jeg driver og jobber med en artikkel om det som kommer i løpet av løpet. Ja, for det her er jo interessant, for vi kaller det her på en måte truslerhandlinger som er under nivået for krig. Men så burde vi merke oss at det russene kaller det her, det er krig. For det er en del av dem med slags bedre
bredskala krig som før inversjonen av Ukraina, Solution New Agra, som på en måte snakket mye om at det bare frykter oss for at når vi driver krig så gjør vi det på veldig mange nivåer samtidig. Og dette er jo på en måte et av nivåene som de selv definerer
Men som du sier, veldig hyggelig at HMS Prince of Wales er her i Oslo. Vi har snakket tidligere om viktigheten av at USA kjørte hangarskip inn i Oslofjorden for å vise tydelig av at de er en sikkerhetsgarantist. Vi snakket tidligere om at alliansen har skiftet. Nå har vi en mer prorussisk president i USA, sånn at USA er kanskje ikke den sikkerhetsgarantisten de var, men et sikkerhetshopp.
Da er samarbeidet i Europa mye viktigere enn det var tidligere. Da kan vi være veldig glad for at Britannien kommer med sitt hangarskip. Det her marinesamarbeidet mellom Norge og Storbritannia er veldig bra. Jeg synes det er et veldig bra grep at vi produserer fregatter sammen med Storbritannia. De helt lik får ned kostnaderne på utstyr og velikehold og mulighetene til at Norge kan være med og utvikle utstyr til de fregatterne. Så får vi det både norske og britiske og kanskje kanadiske og australienske også.
Få ned kostnadene, få gjenkjøpsavtaler og et bedre forsvar og at vi får fregatta tidligere enn ellers fordi vi har fått lov i denne avtalen å snike produksjonskøen hos Britann. Ja, og jeg skal være forsiktig med å avsløre alt for mye som journalist fra bakgrunnssamtaler, men det hender jo av og til at vi setter oss ned med
med kilder eller beslutningstakere som var ganske høyt på strå. Og det gjorde jeg i Vilnius i, hva var det, i 2023 eller 2024 må det ha vært, da det var nattet oppmøte der. Da var Bjørn Areld Gram forsvarsminister, og så dro både norske politikere og norsk presse, dro ut og spiste middag og tok et par pils. Og det...
Gram var veldig tydelig på der, det var hyllevare. Han skulle bare kjøpe hyllevare fremover, og jeg tror han lever fint med at jeg avslører at det var noe han var fryktelig opptatt av, for det har han også sagt i flere intervjuer, men det var noe som han satt og pratet mye om, hvor glad han var i hyllevare. Han skulle ikke ha noe som helst som var på en måte...
skrudde på for å tilpasse spesielt norske forhold, fordi det gjør ting utrolig mye dyrere, utrolig mye vanskeligere, og det kunne vi hatt en helt egen podcast episode om. Helt til slutt så vil jeg bare nevne samtalene i Abu Dhabi. De ble avsluttet på dag to etter to timer på onsdag.
Og man ble ikke enige om noe mer enn at man er enige om at man skal få til en fangutveksling. Så til alle skeptikerne som mente at disse samtalene tar oss ikke noe nærmere krigens slutt med en gang i hvert fall. Dere hadde rett. Og jeg skal ikke avsløre hvor jeg sto der, men jeg tok ikke feil. Ja, nei. Det er ikke et sjokk som jeg svimer av.
Med de ordene der så runder vi av. Tusen takk for at du lytter eller ser på Ukraina-podden, og så er vi plutselig tilbake med nye episoder.