Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no
Velkommen til høstens store eventyr, Vokteren. Følg 14 kjente deltakere på deres dramatiske ferd opp til Stetin. Det blir bål, svette og tårer. Og Vokteren, ja, han ser alt.
Hvor langt er du villig til å gå for å vinne? Utrolig mye penger. Vokteren. Se nå på TV2 Play. I dag så skal vi hylle kvinnen. Og kvinner, de kan lage vin i. Ha ha ha! Følg med. Ha ha ha!
Hei og hjertelukkommende til Kjellsvinjer, vinkjeller og ikke minst Drink Feed med Mr. Tom og Rart Love Us. I dag, Tom, så skal vi snakke om noe som fascinerer oss veldig, nemlig kvinnfolk.
Jeg trodde du skulle si vin igjen da. Ja, men det vi lurer fælt på, hvordan disse damene også, det er mye rare varianter der ute som ikke alltid er like lett å forstå seg på, men noen ganger så imponerer de, og andre ganger så forundrer de. I dag så skal vi ikke gå på forundringen, vi skal gå på imponeringen. Ja, som er keistring. Jeg har alltid syntes det er idiotisk at vin liksom er forbeholdt menn, altså det er alltid menn som står bak vinproduksjon, vingård og alt mulig rart. Det har jeg aldri skjønt, for det skal ikke være noe
Det er ikke noen grunn til at jenter ikke kan lage vin. Nei, men altså, vi mener at de kjører bil. Ja, ikke sant? Prøv det. Tar jeg sammen. Jeg synes jeg var morsom der. Du har falt helt igjen. Men du, jeg har tatt med en vin til deg nå. Det er jo ikke et ukjent hus i Norge.
Nei, dette her er jo noe som veldig mange nordmenn kjenner til. Og jeg tror også veldig mange nordmenn liker. Det vet du, de selger jo stadig mer, får vi høre fra importøren. Ja, og det som jeg synes er litt fint med dagens importør, er at stort sett alle vinene har høy kvalitet. Jeg har ikke blitt skuffet av noen av de. Jeg har smakt, tror jeg, flere...
Ja, kanskje ikke alle, skal jeg ikke skryte meg det, men jeg har smakt veldig mange, og jeg har smakt de flere åreganger. Det kommer et poeng her nå, gjør det ikke det? Jo, det vil si at det er generelt alltid bra. Ja, det er en veldig høy kvalitet på vinene, vi kan da si det. Vi snakker jo om Georg Brøyers vinhus. Burde jo hette Teresa Brøyer. Ja, dette blir en liten familiehistorie som dere skal få høre nå. Oi, da setter jeg meg rolig tilbake og slapper av. Ja, altså det begynte jo med at Bernhard Brøyer
Ja, sånn på 80-tallet, og overtok denne videngården, og tenkte at nå kan jeg gjøre noe nytt her i verden, tilføre jordkloden noe spesielt. Fordi alle som husker Riesling, spesielt fra 60-70-tallet, så var det noen søte affærer som var sånn medium populært. Ja, ja.
Det ble drukket. Det ble drukket, men det var ikke den hypen som vi fortsatt har. Altså på 70-tallet var jeg så liten at det husker ikke jeg, Tom, men du var jo i de meste alder på den tiden. Jeg var kjempedreven. Men han hadde jo vinmarker som da i dag er ganske kjent. Sånn type Berge-Schlossberg, Berge-Rottland, Berge-Rosen-Snek for å si noen. Det er jo i dag vinmarker som vi som bryr oss litt om vin vet om. Og kan...
forhold oss til. Og han skjønte at druene som ble dykket der, de kunne han lage noe annet av enn disse søte, halvtørre greiene som hadde vært laget til da. Så han var ganske banebryten, så tidlig på 80-tallet så satt han i gang med å lage tørre utgaver. Det som nå heter rislingtrocken, som en egen stilart, og som ingen egentlig tenker på at burde vært søtt eller halvtørt.
Nei. Ikke nå lenger, i hvert fall. Det kan nesten være litt sånn rart å tenke på, men han var såpass banebryten at folk lurte på om han hadde slått seg i hodet, eller blitt badet av litt kaldt vann som barn, eller noe sånt. Fordi det var litt sånn ordentlig kjæring av oss, men det lykkes. Han slo igjennom. Begynte å lede an i stil.
Han var jo ikke alene. Nei, og nå er jo på en måte det blitt den ledende stilen. Vi har jo for eksempel hele falsregionen som ført etter. Men Breuer, han gikk ganske langt i bresjen for...
den tørre stilen. Vi er da i Rheingau, for de som lurer på det. Ja, det er vi jo. Og alle disse vindmarkene, akkurat Ramsetopp, ligger jo veldig godt til. Det er jo litt sånn intriphylen i det området hvor han bor. Ja, Rheinga er på en måte en litt stor sving i Rhinen. Ja.
Enten en høyre eller en venstre sving, alt ettersom ikke med du kommer, men det er en sving. Det er en kurve, og der ligger det bratte skråninger, stupende ned mot rinnen,
som da driver med, de har bare ett formål, ett eneste formål i Rheingau, det er å lage viden. Så kan de lage noe annet. Kanskje de har en liten grønnsakshåker med noen gullerøtter, ellers bare viden. Ja, men det er du jo god på. Hvorfor slutter du med det? Dessverre slutter jo Bernhard Breuer alt for tidlig. Han var 57 da han gikk bort.
Og Rack egentlig aldri får se, det var en fin lyd du, Rack aldri får se hvordan vingården utviklet seg videre. Fordi heldigvis for konsernet Brøyer og for oss, så hadde han en datter som heter Therese. Therese Brøyer, hun var bare 20 år da faren gikk bort, og hun fikk hele vingården i fanget.
Hun hadde tenkt å begynne med vin. Jeg snakket med henne en del ganger, og det sønneste i fjortiden var her. Hun hadde fortalt at hun hadde jo tenkt å gå i farens fotspore, eller i hvert fall drive med det samme. Men at hun skulle overta hele Gøybroier-konsernet, det hadde hun ikke regnet med i en alder av 20. Hun hadde vært på Trondheim på en vinesmaker-sagsrunde. Da fikk vi vite at faren hadde...
Hun fortalte meg at hun ikke ante hva hun skulle gjøre. Hun hadde ikke noe plan. Men det hun fant ut var at nå har jeg sjansen. Der har du to sånne far og datter som har visjoner. Hun sa at nå har jeg sjansen til å utvide reportoaret til fatteren. Nå drar vi på, og nå skal jeg sette mitt prek på det. Jeg skal lage jentevin. Hun har alltid vært tydelig på at den vinen hun lager skal være fra unge damer til jentevin.
Alle damer. Det er ikke noe alderssegment her. Og så tenker jeg,
For en driftig dame, og så flink hun er. Det er jo lov å skryte av flinke damer. Det synes jeg vi gjør alt for sjelden, så det må vi helt klart gjøre. Jeg synes at vi skal begynne å grave frem litt flere viner som kommer fra unge, litt sånn visionære vinmakere. Det kan vi gjøre. Jeg tror i Drinkfeed så skal vi kjøre en liten sak på det, for de som følger meg, eller Drinkfeed, så kan dere grave litt i hva vi legger ut, og jeg er helt sikker på at selv Gabriel du kommer til å snakke om
Du snakker om dameshofter og kander, så det går jo greit. Ja, selvfølgelig. Skal vi smake på denne varianten som jeg har tatt med til deg nå, som heter Estate Lork 2020, skal være et godt eksempel på visjonen til Teresa. Ja, og her med en gang så kjenner man litt sødmyden, men ikke sånn... Det er en fruktighet i denne båden. Ja, man har vært litt på fatt.
Greit. Jeg kjenner i hvert fall den florale greia. Jeg kjenner citrusen. Men frøken Teresa, har hun barn? Vet vi om det? Nei, vi vet ikke.
Så vi kan ikke kalle henne moder Teresa. Å, kjære all verden, hvor er dere? Nei, jeg måtte bare. Teresa, hun driver, når hun lager disse vinene, så driver hun, når de gjerer ut, så gjerer de i veldig kalde lokaler. Så gjør at gjeringen stopper tidligere enn det vi har gjort hvis det hadde vært veldig varmt.
Og det er... Ja, det blir jo for å bevare noe av den rest, altså den litt sånn fyldigheten, for det er jo en fyldig ristling dette her. Den er ikke på noen måte tyktflytende eller fete eller noe sånt, det er bare det at den er veldig aromatisk, veldig fruktig, og hun har klart å bevare den syre som de som har hørt på Drinkfeed og deg noen ganger tidligere, Kjell Gabbel, vet jo at jeg er jo en stor sucker for syre.
Og her er det jo, den lukter søtere enn den her, for den har veldig mye fin frysksyre. Ja, så du får en veldig bra, altså duften utfyller smaken om en, og det er noe sånn vi vil ha. Og det som jeg liker litt med rysling, eller gode ryslinger, er at
når de kommer da, så er det ikke sånn der pang, det er ikke noe sånn der eksplosjon i munnen, det er et sånn elegant, fin... Ja, den bare kommer, den er bare god. Den kommer liksom ikke og overtar hele munnen din. Ja, for noen ganger så får jeg en på trynet rett og slett, det er sånn der flaff-flaff, hvem er du? Men her er det sånn, ja, hei, hei, god dag, dette skal jeg gi deg nå. Ja.
Og det synes jeg er helt toppers. En annen ting med hun, Teresa, er at hun liker å eksperimentere med nye retninger. Og resultatet er at det er mye rart som kommer ut fra Georg Braugjør. Mesteparten blir lagt ut på andre markeder som normalt ikke går i Europa, for eksempel, eller bare enkeltområder eller noe. Men
Hun er en morgesvenn, hvis jeg skal bruke det utrolig slitne og litt type uttrykket. Hun liker å være her. Hun har et stappert. Ja, du måtte dra inn hånden kødden der, men uansett. Therese er jo mye hyggeligere og har en mye bedre bakgrunnshistorie enn det hårstappert hadde, men...
Det at hun har et så godt forhold til Norge og det norske markedet gjør at vi har tilgang på veldig mange som hun sier er rare viner, som egentlig ikke er forboldt noen, men som hun tør å slippe i Norge. Så jeg vil jo si til dere der ute at
Begynn med den her. Og så kan dere leke litt med hva Teresa egentlig vil med vinretningen sin. Da kan du kjøpe en 3-4 stykker av forskjellig klasse og pris. Og så kan dere leke litt og tenke på hva hun har tenkt her. Hva er verden? Hva er det som skjedde oppe i hupa akkurat her? Og som regel er det gode ting. Ja, enig.
Og du kommer med visdomstors på visdomstors her, Sol. Ja, det ble en liten sånn monolog fra meg her denne gangen. Du skal få lov å skynde. Her skal du få lov å skynde. Det er tross alt halvparten av lytterne er jo på din egen podcast, så du skal få lov å skynde tidligere. Tusen takk. Bra for det, altså. Vi må fortelle at hvis du har lyst på Georg Breuer Estate Lodge 2021, som det heter i Tyskland,
så må du ut med 240 kroner, eller 239,90. Og det synes jeg funker, det er ikke utryst det. Nei, det er det du må betale for. Nå snakker vi om første divisjon, eller eliteserien, eller whatever. Vi begynner å leke med de store, gode produsentene her. Dere ser ikke noen småpike i den sammenhengen her under oss.
Vi sier tusen takk til Teresa. Takk til deg også, Kjell Gabriel, fordi du kom med så mye dårlige vitser på denne episoden. Det var godt gjort. Jeg har flere på lager, så det er bare å lytte på flere episoder, for dårlige vitser, det er jeg god på. Jeg heter Kjell Gabriel Hennings. Tusen takk for oss. Tom Amirati Løvås. Hør på Drinkfeed og Kjells vindkjeller så ofte du kan.