Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.
I denne episoden av Bærekrafts-eventyr, Svein Ong, så skal vi inn i idrettens verden. Og vi skal snakke om idrett og bærekraft. Det er jo et tema som opptar oss mye om dagen, både av forskningsmessige grunner og mer generelt fordi vi er sportsidioter. Og kan kunne være en...
Bedre gjest til å snakke med oss om dette temaet enn Steinar Hohen som har gjort så mye viktig og spennende arbeid på dette området allerede. Steinar er det nok mange som husker som både Norgesmester og Europamester i høyde opp i nyere tid også som daglig leder på Bislett Stadion og stevnedirektør for Bislett Games. Velkommen til bærekampseventet, Jørg Steinar.
Tusen takk. Det er jo ikke gitt at du skulle bli en sånn bærekraftsentusiast, er det det? Nei, det er nok ikke det, men jeg er jo veldig interessert i historie og veldig interessert i politikk og veldig generelt, hva ser man på TV? Jeg ser veldig mye på dokumentarer, jeg leser veldig mye biografier, så det
Det ligger nok litt der, nysgjerrighet og veldig sånn... Jeg aner ikke hvorfor jeg sa det jeg sa der. Det var ikke gitt at du skulle bli, akkurat som jeg hadde noen forutsetninger for å si noe annet. Men du ble jo nå en gang en bærekraftsentusiast, og du har jo vært med på en sånn snuoperasjon, eller i hvert fall en retningsendring rundt Bislett Games, som vi kanskje kjenner mest.
i flest av oss da, mer enn kanskje driften av Bislett Stadion og sånne ting, så er det akkurat rundt Bislett Games og Bislett Alliansen, du har kanskje stått mest på barrikadene og vist
veldig tydelig utad av at dere har gjort mange fundamentale grep i måten dere driver på. Det hadde vært veldig spennende om du hadde satt litt ord på det. Ja, jeg kan jo først svare litt på det du nevnte, bærekraftsentusiast. Jeg vet ikke om jeg kjenner meg så godt igjen i det ordet. Det jeg derimot kjenner meg igjen i, det er at det som nå skjer da,
det er jo det man kaller det grønne skiftet. Det er for meg også den fjerde industrielle revolusjonen. Jeg passer mye bedre inn i huka akkurat den delen. For jeg tror de som kjenner meg ikke ser den personen som tidligere satt i lenker utenfor et atomkastverk og sa at det ikke var atomåpen, eller var ute på sjøen med bellona og skulle stenge...
altså leting i Barentshavet eller i Nordstjern da, så jeg er ikke på en måte på den siden, men jeg er på den andre siden hvor jeg ser denne enorme endringen vi skal inn i fram til vi skal nå null i 2050 jeg har blant annet akkurat lest denne boken til Bill Gates som jeg fikk til julegave hvor han faktisk er positiv at vi kan klare det liksom, at vi kan stoppe oppvarningen på rundt
Han tipper sånn rundt to grader da, som halvgrad mer enn det Parisavtalen satt seg som ambisjon. Og hvorfor? Det er litt interessant det er at det som skjer da i den fjerde industrielle evolusjonen, det er jo at dette som nå er en elektrifisering med elektriske biler, vindmøller, solceller, det er teknologi, og det er sånn at når du produserer teknologi
i mengder, så får du den eksponensielle kraften i det. Den første bilen er dyr å lage, men bilen med en million er billig. Den første solcellen var dyr å lage, men nå er jo solcellenergi den billigste energi man kan produsere, sammen med vind på land. Det er interessant når man ser ...
I det rødeste Texas, hvor absolutt alle som bor i byen er klimafornektere, vi stemmer på Trump, men likevel så kommer det vindparker opp i stedet for det man skulle tro. Nye oljeleting eller oljeparker, så spør man de der nede, hvorfor? Jo, det er jo mye billigere. I USA nå er det billigere å sette opp en ny vindkraft.
vindkraftverk enn det er å likeholde et allerede nedbetalt kullkraftverk. Ser man nå disse tingene opp mot hverandre, så er det ingen tvil at selv om verden ikke hadde blitt varmere, så ville kanskje dette skjedd uansett, sannsynligvis i et litt lavere tempo.
Men det ville skjedd uansett. Jeg må skyte inn her, Steinar, en liten ting. Fordi en ting jeg ikke sa i introen min, og som folk kanskje ikke vet, men som man kan høre veldig mellom linjen i det som du sier,
som du snakker om nå, er at i tillegg til å være, som vi var inne på tidligere, idrettsutøver, så er jo du også økonom og også investor. Og jeg er jo litt interessert i det her, fordi du kommer jo da med en litt unik bagasje i ryggsekken inn i den konteksten som vi snakker om her i dag, nemlig at du på den ene siden kjenner idretten veldig, veldig godt, men i tillegg så kommer du inn i business. Husker jeg riktig at det var i 2007? Så kommer du da også inn med et blikk
nettopp av den typen som du sitter og snakker om nå, med et litt sånn kallet forretningsmodellblikk, eller i alle fall et forretningsblikk. Og det var jo med det bakteppet da du møtte
et Bislett og et Bislett Games med behov for en sånn type grønn omstilling som det som du er inne på her, så kanskje du forteller litt om det fra det blikket du hadde på vei inn og hva du så som var nødvendig å få til og hvordan du gikk fram sammen med andre folk for å få det til Nei, jeg var jo, som du nevnte idrettsmann, jeg var med på Bislett selv i ti år på 90-tallet, og den gangen så het jo Bislett Games, det het Exxon Mobil Bislett Games, ikke sant?
Så det var verdens største oljeselskap som, kan du si, betalte når jeg konkurrerte på Bislett på 90-tallet. Og de var med oss da fra midten av 80-tallet og helt fram til 2016, altså 29 år, het vi Exxon Mobil Bislett Games.
Vi var det største fossile fritidsstemnet i Europa. Bislett Games var et oljeseminar. Det var store middager i forkant med oljeindustrien nede på Sonja Hennesalen på plass. Exxon Mobil hadde kunder fra hele Europa, og også mye av toppsjefene fra Houston var innom her. Så det var veldig mye av de dyre billettene, veldig mye av pengene vi fikk inn, kom fra Exxon og alt rundt.
Dette var en periode hvor jeg gikk fra å jobbe i en investeringsbank som heter First Security Spake Brygge på aksjesiden,
Og jeg begynte da så vidt på bilslett i 2006 som assistent, og tok da over ansvar i 2010. Så jeg fikk på en måte med meg de siste årene av ExxonMobil. Og det var jo sånn der, Little Games er jo et veldig stort kjent arrangement, som også var veldig solid økonomisk med den der tunge titelsponseren i ryggen da.
Exxon betalte mye penger, men de kjøpte også 3000 av de dyreste billettene, så det var litt sånn finansielt ganske enkelt trygt arrangement å ha da.
Det jeg merket da, når jeg kom inn, var at min reise startet også, kanskje like som veldig mange andre, at jeg begynte å interessere meg for hva var framtiden her. Man begynte å høre på disse som snakket om klimaendringer, og vi så de første litt rare elbilene, kom disse Føddy og Tink, og Norge skulle bli brukt til å posere elbiler, og man lo litt av det. Jeg kjørte selv en stor Porsche Cayenne, og før det en annen tøft bil, jeg trodde ikke noe særlig på det.
Men så så jeg den filmen til Al Gore, den aller første filmen, «An Inconvenient Truth», og begynte å liksom, shit, hva er dette? Og begynte å bli litt sånn åpen for, kan det være noe i dette her? Og sakte med sikkert så gikk den prosessen min...
litt sånn ved siden av, og jeg har merket også, jeg følte jo også med på ExxonMobil, både fra de kontaktene vi hadde her, men også sånn internasjonalt, hvor det var jo kanskje det selskapet som lobbet mest mulig mot da, ikke sant? De så det tvil ved det 97% av alle forskere i verden var enige om, nemlig at det
menneskeskapt utslipp av CO2. Det var grunnen til at vi fikk en oppvarming på jorda. Det var liksom 97% av alle forskerne i verden var enige om det. 3% ikke, men så klarte man å så tvil, og de 3% fikk alt for mye gjennomslagskraft i befolkningen enn de 97%
Og jeg kjøpte min første elbil i 2014, en Tesla Model S, og jeg bare tenkte at den bilen var mye bedre enn den jeg hadde før det. Og det var gratis bompengering, og det var no-brainer at dette her kommer til å bli fremtiden. Men når du møtte Exxon da, så måtte du være litt forsiktig, så jeg måtte jo parkere den bilen langt ned i gang. Og det begynte også å bli problematisk for oss på Bislett, ved at Exxon-navnet, ved at det var så mye negativitet
rundt Exxon akkurat den perioden der. Vi hadde blant annet to ganske alvorlige angrep fra Greenpeace. Det ene året var om det var 2015 da kom det litt sånn kjørende ned utenfor Bislett. Da var det også spekulert i forkant at det kom til å aksjonere. Så midt under Bislett Games
så kom det en sånn lastebil med en sånn kran nedover Bislettgata her, under stemnet, og de skulle da snu den kranen over Bislettstadion, hvor de da skulle demonstrere for Exxon sin planlagt leting i Barentshavet da. Og det fikk da politiet stoppet litt sånn rett utenfor her. Det var også en rødledning de skulle ha gjennom et indianereservar i USA som var mye snakk om, og måten de da lobbet mot alt dette her, det påvirket oss på Bislett, og
Og hvorfor jo? De hadde jo veldig mange andre samarbeidspartner også enn Exxon Mobil, men de sluttet helt å bruke oss. De kom på stemne med noen gjester, men de skrev ikke lenger eller annonserte at vi er stolt sponsor av Exxon Mobil, Bislett Games, eller sånn. De gjorde ingenting da. Det er nesten sånn at de gjemte seg litt, og så kom de med noen gjester, så stemne, og så skjedde det ikke noe mer. Så det begynte å bli en belastning for oss også.
Og jeg tror også Exxon, grunnen til at de trakk seg ut av Norge, var at de så ikke dette som et sted å fortsette å investere. Og de solgte bensinstasjonene sine i 2016, SO-stasjonene, og så trakk de seg helt ut av Norge påpørgende høsten 2016 og inn i 2018. Og det gjorde at vi mistet da vår største partner, ikke bare finansielt, men vi mistet også liksom 3000 av de dyreste billettene og alt det Exxon gjorde rundt arrangementet.
Og da fikk vi merke hvor avhengig vi hadde gjort oss av en sånn stor partner, og det var et hull som var umulig å tette. Det var ingen måte vi kunne få inn de kronene, eller erstatte de 3000 som hadde kommet der, ved å finne en ny aktør. For det var ikke noen så store aktører i Norge som Eksom da.
Da måtte vi tenke helt annerledes, og da så jeg muligheten til å være den første å bare bruke alt dette til å snu 180 grader, og gå fra å være det fossile arrangementet i Europa til å bli det mest bærekraftige friluftsarrangementet i Europa. Det sammenfallet veldig med min egen reise også.
Og jeg hadde jobbet en del med miljøorganisasjonen CERO, som jeg følte var den miljøorganisasjonen jeg likte, og kunne føle meg hjemme i. For CERO, de sa ikke det som veldig mange miljøorganisasjoner sier, nemlig at det er din skyld, du må slutte å reise så mye, du må slutte å forbruke så mye, slutt å kjøre bil, slutt med ditt, slutt med datt.
Jeg har ingen tro på at den type retorikk endrer atferd. Altså, jeg heter mot det. Hvis du går tilbake i historien, så er det eneste måten å endre atferd på mennesker, og da snakker vi massene, det er at det må være billigere og bedre. Folk kan si i en spørreundersøkelse at for å hjelpe verden vil du kutte ned forbyggelse, så sier de ja, men når du ser hva de gjør, så gjør de det motsatte. Når du går i butikken, så kjøper du det som er billigst,
uansett hva de svarer på spørsmålførelsen. Det samme gjør det med biler, det samme kommer det til å gjøre med strøm, og så videre. Og det ser jo proklamerte være at her er det teknologier og muligheter hvor vi kan få en omstilling som gjør at det blir bedre.
Og så ble jeg tenkt på det, ok, hva med Bislett Games, hvordan kan vi løse dette? Jo, nå var elbilen kommet. Hvordan kan vi bidra her? Jo, vi må starte med oss selv. Hvordan kan vi kutte våre egne overslipp? Greit, vi transporterer noen 250 mennesker gjennom dette Daimelig-sirkuset inn til Norge.
Vi kjører dem frem og tilbake til treninger, pressekonferanser underveis, og så skal de videre til neste stemne. Hvordan kunne vi fortest mulig kutte våre egne utslipp? Det var å se på at Oslo sitt stemne lå i juni, Stockholm sitt lå i august. Hva med å kontakte Stockholm og kanskje prøve å flytte til samme langhelg? Da ville vi komme unna
Liksom 250 envaisbilletter til Skandinavia ville jo blitt halvert da. Så vi foreslo å flytte vårt arrangement i august, men så endte det med at Stockholm flyttet til juni, så da hadde vi plutselig løst mye av det, at vi lå på torsdag og Stockholm lå på søndag. Og så prøvde jeg å lage en logistikk som vi gjorde sammen med Cero, som skulle ta utgangspunkt i at dette måtte være bedre for utøverne, det måtte være bedre for klima, og vi måtte spare penger på det. Ikke sant?
Da ble det sånn at ved at vi fikk disse to arrangementene sammen i lang helg, så sendte jeg mail til alle agenter og alle dem som skulle reise inn, at nå var det slutt på å betale tur-i-tur-billett. Da ble det kun en enkel billett inn til Oslo, som kunne lande på mandag eller tirsdag. Så fikk vi en ny hotell, så vi hadde et hotell som lå nede på sentralbanestasjonen, en god hotelloperat.
Så når man kom til Gardermoen, så skulle man da ta flytoget, det ble vår første partner, og så flytoget rett ned til Tone til Lopera. Og så, i dagen i forveien, så trengte man å dra på trening på idrettshøyskolen og trasse opp og sånn, og trengte vi en elbilpartner. Først kontaktet jeg Tesla, men de ville ikke høre noen samarbeidsavtaler. Men Hyundai hadde akkurat kommet med sin første elbil, som heter Hyundai Ioniq, i 2017.
Det var den eneste bilen ved siden av Tesla som hadde fire dører og så ut som en bil. Og ved kontakt av dem så sa jo dem liksom sånn at det var jo ingen idrettsarrangement som hadde tenkt dette, og de trengte en ny arena for å promotere og selge nye biler. Og Hyundai hadde stort sett solgt biler til sinte menn over 50 år som bor i distriktet. Nå skulle de plutselig selge bil til urban befolkning som bodde i byene, og da trengte de en ny arena, ikke sant? Så de lurte på sånn, oi, hvor har du vært? Så ble det litt sånn
Partneren bare rant inn, så du var liksom first mover, og de trengte oss, og vi trengte dem. Så fikk vi partner nummer to, og så trengte vi busser som kunne kjøre frem og tilbake til Bislett stadion, eller en trikk, kontakt av ruter.
I stedet for å bestille busser som kjørte i trafikken rundt omkring fra Tone til opp til Bislett, så fikk vi først en trikk som gikk tvers gjennom byen. Det gikk kjappere, det var bedre for utøverne, og vi sparte penger på det. Og etter hvert har vi hatt ruter sine først hydrogenbusser, og så de siste årene de første ruter sine elektriske busser. Og da hadde du plutselig tatt hele transportdelen, og så spørsmålet, ok, hva skulle du gjøre da når Bislett Games var ferdig? Jo, da skulle du over til Stockholm. Ja, da er det normalt å kunne fly over til Stockholm. Det er jo den raskeste måten, for deg og meg. Men?
Men når du skal frakte 250 personer, så er det ikke sånn at du kommer på Gardermoen kvarter før flyet går og går gjennom fast track. Nei, da skal du være to timer på Gardermoen, passe på at alle har kommet. Og i den forstand, og samme er det når du har kommet til Stockholm, så skal du samle alle sammen, ikke sant? Og så skal du ta toget ned, og da er det noe helt annet. Og da går du jo fortere med tog. Da gjorde vi en avtale med svenske jernvangner som da hadde en direkte tog til Stockholm. Jo, det tok fem timer og femte minutter, men...
sammenlignbart med å frakte alle til Gardermoen som jeg sa med å være der to timer før og alt mulig sånn, så gikk det stort sett like fort og mye mer behagelig for utoverne som kunne gå ut av Tone Tøllopera gå 40 meter bort til stasjonen ha en egen vogn med lunsj, sitte der slippe å gå gjennom sikkerhetskontrollen
og så videre. Og hele den pakka der gjorde at vi fikk ned våre egne utslitt med 39 prosent. Det ble bedre for utøverne, og vi sparte jo reisebudsjettet vårt. Vi fikk plutselig halvert flybillettene. Alt transporten ble jo gratis, og vi fikk samarbeidspartner på alt sammen. Vi slapp å leie busser, leie biler og så videre. Og det ble en besparelse på mange, mange hundre tusen. Cirka 40 prosent gikk vårt reisebudsjett ned. Så det var liksom starten. Da hadde vi liksom gjort
gjort det vi kunne på Bishop Games, men disse flybillettene vi tross alt måtte kjøpe, så offsetter vi det ved å kjøpe da kjøpe da karbonfangst på det da. Hvordan opplevde
utøverne dette her, en ting er liksom det med tid og sånne ting men dere lagde jo noen filmer, en film husker jeg, hvor disse idrettsfolkene var helter som skulle komme og redde Bislett fra miljømonstre, var det ikke noe sånt? Og vi gjorde veldig mye rundt på det, for det blir jo todelt først, må det være, når du går ut og selger et sånt konsept da, sånn som vi gjorde sammen med Cero, vi var liksom i dagens næringsreportalt og så må det være noen må kunne regne på det
Man kan ikke bare si at nå sier Stammerøya at det er riktig. Så vi fikk med oss DNVGL som gikk inn og regnet på alt sammen og ga oss rapporter, ISO-rapporter som gikk gjennom og så 2016 kontra 2017 hvor mange flybiletter virker bil og så videre og viste at vi faktisk kuttet våre utslipp med 39%. Så det var den ene siden, det vi reelt gjorde. Det andre var holdningskampanjene og informasjonskampanjene. Da lagde vi masse gøy rundt dette med utøverne våre
som viste på en måte at Bislett nå skulle ta en posisjon. Og vi valgte tidlig at vi skulle være selve spydspisen innen idrett og bærekraft. Og så dro vi dette videre, for at Bislett Games arrangeres på Bislett Stadion. Så det hadde ikke vært så riktig hvis selve arrangementet var det mest bærekraftige friidretsarrangement i verden, men Bislett Stadion ikke var det. Men det lå en del komparative fortinn på Bislett Stadion.
Det hadde tidligere vært negativt. Det at vi ikke har parkeringsplasser i nærheten, det har alltid vært negativt. Men i denne forstand så var det veldig positivt. For våre konkurrenter i utlandet, de ligger jo ofte sånn 20 minutter fra sentrum på sånn svært område med 3000 parkeringsplasser og shoppingcenter ved siden av, ikke sant? Det er konkurrentene våre, mens vi ligger midt i byen.
Og i akkurat denne forstand så er det jo positivt at vi ikke har parkeringsplasser. Vi har derimot masse kollektivtransport i nærheten. Ikke langt fra T-bane, ikke langt fra tål, trikk og buss i vegg i vegg.
og masse parkeringsplasser for sykkel. Eller man kan bare gå. Og vi har fjernvarme på Bislett, som kommer fra forbindingsanlegget på Klemensud, så vi får all fjernvarmen vår derfra. Og det er veldig spennende nå fremover, når havslønnen Oslo-Selsio skal sette i gang karbonfangst på det anlegget, som gjør at fra 2026 til 2027 så får vi det restavfallet som produseres på Bislett. Det går jo da opp.
opp forbrennes på Klemmenstrøm og kommer tilbake som fjernvarm på Bislett, helt uten CO2-utslipp. Så det ligger litt frem i tid, men det lå der i bånd da. Det vi manglet på Bislett, det var liksom fornybar energi, og vi gikk da til kommunen og prøvde å argumentere for at de burde sette opp et solcellanlegg på taket av Bislett stadion. Det gjorde vi allerede i 2017. Det var tidlig, og da synes kommunen at vi var liksom...
Det var litt voldsomt, for hvor skulle de pengene komme fra? Men akkurat da hadde jo Oslo kommune satt seg mål. De hadde sagt at de skulle kutte sine egne ureslut med 50% innen 2020, og 95% innen 2030. De hadde også sagt at det skulle bli Europas Miljøoverstad i 2019. Så lurte jeg på hvordan kunne de sette seg sånne mål når de ikke gjorde noe?
Ja, men de fikk ikke noen gode svar. Det eneste dere gjør er å øke bompengeavgiftene og ta vekk parkeringsplasser rundt i byen. Det er laget helvete for folk. Dere gjør ingenting ellers selv. Dere må få fram noen eksempler her. Dere bør få fram noen fyrtall. Oslo, Bislett, Frognerparken, Holmenkollen. Dere må vise at det går an. Og her er det helt garantert lønnsomt også.
Så hørte de litt på meg, og så argumenterte de sånn, jo, jo, men det er jo samme budsjettet som gjør at hvis du skal få solcellanlegg på tak av Bislett, så blir det ikke varmt på han i svømbassengen på Nordstanbad, og det gikk jeg ikke helt på. Og med litt hjelp av serier og sånn, så fikk vi faktisk støtte til å gjøre en undersøkelse som Asplan-Liak gjorde, og se om det kunne være lønnsomt å sette opp solceller på Bislett.
Og den kom høsten 2017, inn i våren 2018. Og det viste seg at det var veldig langsomt. Selv på et tidspunkt hvor strømmen var omtrent gratis? Exakt! Vi regna på det da, i og med at vi hadde veldig mye bruk av strøm på dagtid. Vi visste da at det brukes som gymsalen for mye av skoene i nærheten der, og det er mye dusjning på dagtid, så vi kunne bruke mye av den strømmen mens den ble produsert. Så vi regna da på det, og så på en nedbetalningstid mellom 12 og 15 år, som ikke hadde vært nok
isolert seg til å gjøre en investering. Hvorfor? Men vi fikk litt midler som lå litt på siden, nettopp med mitt argument at det skulle være et tyvertårn. For 12-15 års levetallningstid, det er for dårlig for en vanlig investering. Selv om levetiden på solcelleneanlegg er sannsynligvis 25-30 år eller lenger, og garantien på solcelleneanlegget er 20 år. Likevel var ikke det rent utenfor
tallmessig så hadde ikke det vært noe. Men det som er morsomt nå er jo at når vi da fikk opp anlegget, og det var oppe og gikk i juli 2018, så var jo det det første idrettsanlegget i Norge med solcelleproduksjon på taket. Så har vi sett hva vi har produsert, hvordan dette har gått, og vi har jo sett at vi har produsert ca. 175 000 kg av timer i året.
Og det er cirka sånn budsjettert, men det som skjedde i 2021 og 2022 er jo at strømprisen har gått rett gjennom taket. Og det vil si at nå i september i år så hadde vi sånn valfart av lokalpolitikere opp på taket av Bislett som skulle blitt tatt bilder av for å vise frem hvor flink de hadde vært.
Og det viser seg da at det anlegget der med dagens strømpriser får en nedbetalningstid på mellom fem og seks år. Så hvis de strømprisene som er i dag holder igjennom 2023, så er anlegget nedbetalt i slutten av 2023, begynnelsen av 2024. Så en nedbetalningstid som da er en tredjedel av det som ble investert i.
Det er litt der jeg føler at jeg har lyst til å snakke litt om i dag. Alt det vi har gjort og alle de foredragene jeg har holdt før pandemien, gjennom 2017, 2018, 2019, og forklart alt det vi har gjort om Bislett og hvorfor man skal gjøre det, jeg føler at det er på en måte ferdig snakket. Nå når jeg skal rundt og prate med folk, så er jeg ferdig med opplysningskampanjen. Nå er det bare ta telefon, ring og bestill.
Det er ikke vi som argumenterer om dette kommer eller ikke kommer. Det er ikke vi som argumenterer om at vi kommer nå til å fortslifte. Selv Equinor er nå liksom i gang og med svære kampanjer. Equinor skal da nå netto null innen 2050. Hvilket er alt for sent, men det har hvertfall tatt standpunktet da. Og hvis man tror på det, hva skal da investeres i neste årene? Det er jo helt sinnssyke investeringer som kommer. Og jeg tror det kommer til å komme fortere enn folk kan fatte da.
Her er minst to ting, Steinar, som jeg tenker på. Da enn er jo, som du sa, så har du drevet en opplysningskampanje. Vi har jo hørt deg flere ganger hvor vi har møttes, og du har fortalt om dette spennende prosjektet, og vi har fortalt videre om det, både til våre studenter og i mange settinger hvor vi jobber, fordi vi synes at dette er et så godt eksempel på det som jeg var inne på i sted, altså det å rigge om en forretningsmodell egentlig for å forbedre
bærekraftsavtrykker, men som da får fordelaktig økonomisk utfall. Og så er dere lagt i forkant av noen utviklingstrekk her som du er inne på. Ikke minst dette med strøm har jo blitt enda mer aktualisert de siste par årene. Og en puslespillbrikke til hvor dere også var tidlig ute på å begynne å tenke på sirkulærøkonomi. Det var jo det som handlet om det vi pleide å tenke på som avfall, men som selvsagt nå skal tenkes på som ressurser.
og der har dere jo gjort en del, og der var det vel norsk gjenvinning, hvis jeg husker rett, som var partneren, og vel er det fortsatt, og der vet jeg at dere også fortsetter nå på å ta de neste skrittene, fordi at det der er jo en krevende greie i alle mulige sammenhenger, enten du er i et næringsbygg, eller for den del i en vanlig husholdning, men ikke minst på en idrettsstadion, hvor det skal tusenvis av mennesker inn og ut, der skal kjøpe ting i en kiosk, der skal kaste ting i riktig...
søppelbrøttet, og så videre og så videre. Der er det jo også noen store krevende utfordringer som dere har jobbet med, og som dere jobber videre med nå. Kanskje du forteller litt om det?
Ja, det er jo veldig aktuelt, for det har jo vært høstens store investeringer og store greier på Bislett. Vi har hatt en sånn soft launch både nå og rett før jul, men vi kommer til å dra til noe voldsomt nå utover våren. Så det vi har gjort da, er at vi startet jo som du sa i 2017, når vi gjorde den dreiningen jeg nevnte, dette med solceller på Bislett stadion. Vi tok også over på
håndteringen av avfall fra Oslo kommune på Bislett stadion. Og måten vi gjorde det på var at vi prøvde å identifisere der vi kunne få størst og først mulig resultater. Det vi hadde på Bislett var en vanlig kommunal søppelkasse som sto midt på banen, og der hev alle alt opp i den samme. Det gjorde at det tøyte ut av den kassa i alle mulige retninger, og alt ble jo da restavfall.
hadde ikke engang mulighet for å hive pamt for seg selv. Så når vi tok over i 2017 så gjorde vi en avtale med Norsk Genering hvor vi utviklet et skredderskyld skildersorteringssystem først og fremst for det idrettslige delen av Bislett. Da snakker vi inndørsløpebanen vår utendørs pluss litt på Lillebislett nedenfor Bislett stadion. Da fikk vi plutselig for oss frem fraksjoner som
som er helt naturlig, som folk er vant til å ha hjemme lenge, nemlig en fordeling mellom matavfall, pant, papppapir og restavfall. Kun de fire personene. Så det gjorde at vi fikk ned volumet på restavfallet og fikk opp skiddesorteringsgraden vår fra 0 til ca. 30%. Det gjorde samtidig at det ble mye enklere og lettere for
for vår maktmester, for at vi la også en del holdningskampanjer rundt dette på Bislett, hvor vi opplyste våre brukere om at her på Bislett så tar vi bærekraft på alvor, og her bør du rydde opp etter denne. Så det ble lettere og penere og renere i alle områdene våre, som var en funksjon av det vi satte i gang. Det viste seg faktisk over natta at alle brukerne våre, de visste eksempelvis
Det var ikke noe nytt for dem at man skulle skildesortere, det var bare at det var ikke tilgjengelig i det offene rom. Så her er spørsmålet.
kommunen pålegger oss å gjøre det hjemme, alle har lært opp til det, men i det offentlige rommet så er det jo ingen muligheter for å gjøre det. Så det var bare det å gjøre det tilgjengelig, og vi valgte da å gjøre det tilgjengelig på en måte som var skreddes ut våre brukere, hvor det var overdimensjonert, både farger på kassene, mat, stor pil ned, så du måtte være blind for ikke skjønne hvor du skulle ha de forskjellige fraksjonene.
store bokstaver, store piler, og alt skulle være overdimensionert, så når det var å løpe rundt Bislett, så kunne du nesten løpe forbi i farta, og så treffe riktig. Så det ga en umiddelbar effekt. Vi hadde litt tanke på å utvikle det videre, men så kom denne pandemien, som på en måte gjorde at det gikk et par år her, hvor alt fokus lå på smittetall, og prøve å få til et arrangement i det hele tatt, og da ble vi forstyrret litt, men...
Vi klarte oss gjennom pandemien med kreative arrangementer som Impossible Games og andre ting. Men når vi kom gjennom denne høsten, så tenkte vi at nå skulle vi ta et skikkelig runde på å prøve å få vår skildkjølstorteringsgrad opp. Men vi visste ikke helt hvordan vi skulle gjøre det. Så da fikk vi inn et analysefirma som da eier seg norsk hendeling som heter Revise, som kom inn og gjorde en skikkelig runde.
og alt vi hadde, for vi hadde jo tallene, ikke sant? Norske ene mine får jo da tallene på hva vi har av restavfall, hva som kommer opp der, hvor mye vi klarer å skyldestortere, og hvilke fraksjoner. Så det viser seg at nå blir du, når du har så store områder som vi har, og så mye aktivitet, som Bislett stadion, så blir du pålagt flere, og skyldestorterer flere fraksjoner. Så det er ikke sånn at hadde vi ikke gjort dette, så hadde vi faktisk blitt pålagt å gjøre det likevel da, bare for at vi er såpass store.
Og med all den aktiviteten som er på Bislett Stadion, vi har da rundt 350 000 treningstimer i året, kanskje i år nærmere 400 000. Vi har masse arrangementer, vi har masse lokaler som leies ut til konfirmasjoner og fester og bursdager og sånt nå, så det genereres fryktelig mye avfall på Bislett Stadion. Og vi har jo sett at det å levere restavfall
Det koster bare mer og mer og mer og mer. Det er så dyrt nå å levere restavfall. Jeg tror folk også som har vært på fyllinga og prøver å levere blandet avfall, tar en container og hiver alt opp i hverandre og så prøver å levere det. Det er så dyrt. I forhold til å kjøre en henge på en kommunal stasjon som er skildesortert. Så dette merker vi også.
Og det er nesten sånn at fra vi startet i 2017 til nå, så har vår kostnad på restavfall nesten doblet seg. Og vi snakker da om mange hundre tusen kroner i året som vi bruker på det avfall som genereres på stadion. Så vi måtte gjøre noe uansett. Og vi tenkte at når vi først gjør noe, så skal vi gjøre det litt sånn enormt da. Så vi fikk et analysselskap til å gå gjennom hele stadion. Og ikke minst, ikke bare i idrettsområdene våre hvor vi hadde startet.
Der trengte vi noen flere fraksjoner, så vi fikk inn to plastfraksjoner som vi har satt opp der nå. En for emballasjeplast og en for fargeplast, som vi har da i publikumsområdene våre. Og så har vi da bygd en sånn, jeg bruker et ord som amerikansk, en sånn disruptive, en sånn miljøstasjon i driftsgården, som bryter med alt det folk kan tenke seg at et kjøplerom skal se ut som. For når du kommer inn i vår driftsgård i,
i oktober i år så så vår driftsgård og søpperommet vårt ut som hvilket som helst annet søpperomm. Det har vært kaos, det har luktet av matavfall og det har tøyt ut i alle bokser og kanter. Selve hjertet i systemet vårt det var ikke like pent som det man så når man kom inn på teningsområdet. Så tenkte jeg, ok, hvordan skal vi løse dette? Nå skal vi bryte helt med det folk anser som et søpperomm.
og så skal vi bygge en sånn helt oversiktlig, totalt rent og pent miljøstasjon som skal være hjertelig i hele systemet vårt. Og der hadde Revise en del ideer, blant annet har de gjort det i noen av to av sine kjøpesenter, hvor søplerommet ditt er like rent som det er på et sykehus, og det lukter ingenting, og gulvet er rent og pent,
Og så har du masse fraksjoner bortover hele, og så styrer du alt via en app, som gjør at tidligere så har vi ikke hatt plass, som gjør at vi har drevet å hente matavfall kontinuerlig, hente elavfall og alt mulig rart, alt for ofte, for vi har ikke hatt lagringsplass da.
Så det vi har gjort nå er at vi har investert i kjølesystemer, slik at vi kan lagre matavfallet vårt både en og to-tre uker i kjølere uten at det lukter. Da får vi jo færre utkjøringer. Den bilen som skal komme og hente vårt matavfall, den trenger ikke komme to ganger i uka, den kan komme kanskje en gang i måneden. Så tenk hva du sparer på det da. Du sparer masse på det. Og restavfallet har jo da blitt stått sånn i kasser.
og tatt mye plass, som har gjort at vi måtte hente det en gang eller to i uka. Men nå har vi fått sånne restavfallspresser som presser restavfallet ned, som gjør at vi kan komme unna med å hente det kanskje en gang i uka. Det samme har vi gjort med papp. Før så tøyte papp overalt. Det er så mye pappbeskrivelse her. Så har vi fått papppresser som presser dette ned. Og så har vi fått alle disse nye fraksjonene som gjør at det er veldig oversiktlig. Og så kan vi bestille henting når det er fullt. Og det gjør vi med en app. I stedet for bare at det er sånn
Man er jo vant til hjemme hos seg selv at søppelbilen kommer hver tirsdag. En uke henter den restavfallet matavfall, og andre uker henter den papp og papir. Sånn hadde vi det. Men nå har vi det helt annerledes. Nå henter den kun når vi trenger det.
Det er så gøy at man sitter her i 2020 og 2023 og snakker om disse tingene som er sånn, wow, ikke sant? Vi har jobbet med avfall mye de siste, vi har fått lov til å jobbe med Carrot på et stort forskningsprosjekt på NHH, som springer ut av BIR, Bergen Interkommunale Renovasjonsselskap. Og Carrot er jo de som har stått bak disse første eksperimentene på disse kjøpesenterne til to, og vi har fått lov til å være med på det ute på vestkanten i Bergen, og sett hvordan de har mart og gjort disse...
vakre disse rommene og gått inn og sett på atferden til oss og folk som jobber på sånne steder, ikke sant? Og det er utrolig interessant det du peker på her. I det offentlige rommet, hva er det vi legger til rette for i det offentlige rommet? Vi er jo veldig interessert i hvem er vi i det offentlige rommet, selv meg da.
Så jeg kan putte bærekraftsenthusiast på merkelapp og tatuere det i panna mi. Så vet jeg at hvis jeg går ut sammen med tusen andre og har dårlig tid, eller ti tusen andre, vi er jo interessert i fotball og vi skal studere og jobbe med dette her i fotballsammenheng, da får folk jeg skuffa.
stressa ungene vi helst hjem, da tatt de alt for lenge på kamp ikke sant, så hva skjer med oss da, hva skjer med atferden vår, og så som du forteller her da hvordan skal vi gjøre det så tydelig som dere gjorde allerede fra begynnelsen av med svære plakater med mat, det skulle ikke være noe spørsmål om det men som du sier, bak i kulissen da, på back office, ja så var det jo akkurat som før egentlig, og det var ikke noe særlig lekkert, og
å tenke at vi sitter her i dag og er nødt til å snakke om dette her. Og opplysningen skjer jo fremdeles der inne. Det er jo ikke ferdig arbeid dette her. Vi er nødt til å gå inn og se hvordan er det vi gjør det? Hvordan er det vi legger til rette for det? Hvordan er det vi oppmuntrer folk til å gjøre det? Gjør vi det lekkert, delikat? Gjør vi det lønnsomt? Eller...
eller gjør vi det bare mer arbeid, dårlig samvittighet, og så videre. Så det er jo gøy nå da, med Revice og dere, og Norsk Genvinning og Norsk Univning, å jobbe med dette lenge bevares, ikke sant? Men nå også i den konteksten deres da, og at du vever det inn i deres fortelling, inn i deres, altså inn i Bislett sin forretningsmodell, det er jo veldig inspirerende å høre på, men det er jo litt trist også,
At vi skal sitte her med entusiasme. Vi vokste jo opp, vi er jo omtrent i samme alderssegment, vi vokste jo opp og dro på fyllinga. Og så sto vi og velta gamle kjøleskap og alt ned, og så gravde man det bare ned. Så det har skjedd noe i løpet av de 40-50 årene der, mot i dag, men fremdeles i dag, så er vi jo ikke der
hvor dette er i mål, og vi trenger jo sånne fyrtårn som du beskriver på solen. Problemet er at det har vært alt for billig å forurense. Det har vært alt for billig. Oljen har vært for billig. Det har vært for billig å forurense, og så har vi liksom ikke tenkt på kostnaden. Det samme har det vært med avfallet vårt. Vi har bare hyppet på fullingen av.
Det har vært gratis å hive ting. Så det må starte med at det koster penger. Når vi ser på de tallene som vi har fått, som vi nå skal jobbe etter, hvor vi skal øke vår skyldighetsavtale fra 20 prosent til 70 prosent,
Det vil si at vi skal få ned restavfallet fra å være 80 prosent ned til 35 prosent. Så sier det seg selv at med alt det andre vi gjør rundt, så ser dette tallene våre, vi har nå investert ca. 250 000 kroner i denne miljøstasjonen, i disse papppressene, i disse kjøleboksene til matavfall, i disse restavfallspressene og alt det andre. 250 000. Slik tallene
tallene våre her, så har vi da hadde vi i fjor cirka kostnader på rundt 190 000 kroner på avpass håndteringen. Slik det ser ut nå, så vil vi spare cirka 90 000 i året. Altså vi vil halvere det. Ta 90 000 ganger 2, da er det på 180. Så 2,5 års nedbetalingstid på da. 2,5 års nedbetalingstid på dette her sånn. Det er
Det må jo være den beste investeringen du kan gjøre. Og da tar jeg dagens tall, men fremover nå så blir det jo da enda dyrere å hente dette avfallet, og du skal ha flere fraksjoner, ikke sant, som er sånne ting som nå blir påkrevet fra store aktører som oss og kjøpesenter som genererer mye avfall. Vi får stadig nye lovforskrifter. Så for det første hadde vi ikke noe valg, og for det andre så viser det seg at
Dette er faktisk en enda bedre investering enn solcelleranlegget vårt på taket. Og da snakker jeg solcelleranlegget på taket etter de nye strømprisene. For da har det jo blitt solcelleranlegget vårt, basert på de strømprisene nå, det skulle vært 12-15 års nedbetalings tid. Det ender nå på 6 år.
Men dette ble gjort på skildesortering, om det stemmer da, får vi se gjennom 2023, så gir det to og et halvt år. Men for at dette skulle bli bra, så har vi også investert ca. 200 000 i en holdningskampanje på Bislett, hvor vi har dekorert hele inngangspartiet på stadion, med Bislett sine ti bud da, når du går inn døra nå, det er til å komme opp rett for jul, så hvis dere er i området, så må dere ta dere en tur og gå inn fra gatenivå i Sofiskato ned på Innerspannen, så ser du liksom hvordan den trappa ned der da,
polstret med alt det som Bislett står for, ikke sant? Gi noen eksempler, er du snill. Følg at det er litt spennende. Ja, det starter jo med at på Bislett bruker vi som bærekraft, og så går det gjennom, på Bislett bruker vi bare fornybar energi, på Bislett skildesorterer vi, på Bislett...
Kan du ta sykkelen, på visselett kan du fylle flaska i springen, vi driver ikke noen forskning som vet. Så hele det som står for det. Når du kommer ned i mingelområdene, så ser du disse nye designene på miljøstasjonene våre, med disse endrede og flere fraksjoner. Du har en storskjerm som viser hvor mye strøm vi har produsert, hvor mange trær vi har plantet basert på CO2 vi har kuttet.
Vi kommer da opp med mer informasjon på den store skjermen som kan vise skildesorteringsgraden vår, og så videre. Så det er masse opplysninger. Vi har to miljøstasjoner, en i mingelområdet, en i sprinthallen, og så får vi to utendørs, en ved målgang 100 meter, og en ved start 1500 meter. Den kommer opp til våren da.
Med helt nytt design. Skikkelig kul design. Og så skal vi forsterke dette med en del kampanjer i sosiale medier og sånt. Men alt er jo allerede nå på plass på Bislett, kan du si. På inndørs da. Og så skal vi se da hvordan dette fungerer. Og ikke minst all den opplæringen vi har gjort med vaktenesteren vår. Hvordan han nå skal henvende seg til Norsk Venning når det gjelder henting. Dette skal gjøres på en app. Du skal gå inn og se om beholderen er fulla. Og du henter det først når det er fullt.
Og pengene du sparer er to ting. Det ene er at vi har delt opp alle fraksjonene våre i tre farger. Rød, det er dyrt. Det er dyrt å levere. Rest avfall faller jo ned i den kategorien. Det koster penger å levere, så minst mulig av det. Så har du gult, det er cirka neutralt. Det kan være keramikk, det kan være tekstiler. Og så har du grønt. Der ligger det hvis du har sortert plass til ditt plassutvikling.
plasten din riktig, så kan det være gratis eller til og med få betalt for. Og der ligger også papir og papp som du sortert riktig kan få levert til gratis, til og med få betalt for. Og pamp selvfølgelig da, som du får betalt for. Og det gjør at jo mer du har delt opp, så blir det jo mindre restavfall som koster, mindre matavfall som koster å levere, pluss at det hentes færre ganger.
Og det grunnen til at du tjener på det, det ene er at du leverer mindre av det som koster å levere, og det andre er at du henter det sjeldnere. Men at det kan utgjøre så mye som halvering per år, det trodde ikke jeg før jeg så tallene, og så gjenstår det å se om det virkelig stemmer da. Men la oss si at vi bomber da, at vi ikke klarer 70 prosent, men bare 50 prosent, så har jeg likevel en nedbetalingsstid på fire år da, i stedet for to og et halvt.
Dette her får selvfølgelig øynbrynet til andre som skal jobbe med dette her til å heve seg, og det blir interessert. Selv deg som ikke hadde oppfattet helt enda at dette presset kommer, for som du sa, dette er jo noe som alle aktører som Bislett skal gjennom, og veldig mange jobber med det. Og jeg mistenker at du har hatt besøk på Bislett også av
av folk som driver andre Diamond League-aktører, på den del norske fotballstadioner, som vi vet mange av deg har begynt å stille seg i kø for å få litt til. Odd og Bode Glimt, det var kanskje fremst i felt, og det er flere andre som følger etter nå. Og du ser ringene i vannet, Einar.
De handler jo også om skalering. Hvis jeg husker rett, så har Bislett ca. 15 000, er det riktig, gjester. Og så kan du dra til en fotballstadion i London, så har han 60 000. Og de ti største idrettsstadionene i verden har vel over 100 000 gjester. Hva tror du når en skal skalere dette her opp til også de større? For det er jo mer enn vanskelig nok for en stadion på den størrelsen som Bislett er.
Tror du at det vil kreve i en viss forstand større kvalitet
design-grep. Du nevnte i stedet dette med å ha kiosk kontra å ikke ha kiosk, for eksempel. Hva kan du få til på en stadion som er 30 000, 60 000, 100 000? Og når må du på en måte si at skal vi få dette her til å være like bærekraftig som bystletta, så må vi faktisk ta noen tøffe valg og for eksempel kutte kiosk eller gjøre et eller annet annet. Skjønner du? Jeg skjønner poenget, men jeg tror det som akkurat dette med...
Da kunne du kanskje ikke hatt det ene av våre tidbud. Du ville kanskje ikke skrevet eller ta med flaskapyllen i springen. Og du ville kanskje ikke sagt...
ta med sykkelen og parkere utenfor, for du hadde parkeringsplass og du hadde kiosk, men alt det andre ville være egentlig enda mer aktuelt, for jo mer avfall, jo dyrere blir det også for dem. Det er ikke sånn at det er noe billigere i Tyskland eller England å hive avfall enn det er i Norge. Det er ikke det at strømprisen er noe billigere i Tyskland eller England enn det er i Norge, så
Så akkurat dette med disse store fotballanleggene som har store takplater, nå vet jeg at veldig mange av disse fotballstadene allerede blir designet nå med solcellanlegg på taket. Jeg vet at flere av de store fotballstadene rundt om ting kommer til å få det. Og det er litt interessant også at nå er det jo ikke noen diskusjon lenger om solcellenergi er lønnsomt. Det som man snakker om nå er, er det nok areal? Og det første arealet man tar er jo tak på industrianlegg.
Jeg vet jo at Asko sitt fryselager oppe på Grorud har til nå vært den største solcelleranlegget på industri. Det har vært superlønnsomt.
Og det er jo sånn at et fryselager kanskje må være det absolutt smarteste og første du putter på. For på sommeren så er det når det er 25 varmegrader ute, så skal det være kaldt inne på fryselageret, og det er da du produserer mest strøm midt på sommeren. Så du kan jo bare ta den strømmen rett ned, ikke sant? Men det samme kan du på hockeyhaller da. Så jeg tenker sånn, hvis du hadde hatt en hockeyhall eller en skjøytehall eller sånn, så er det å ha solstilling på taket, for det skal jo være kaldt på sommeren. Det er en total no-brainer.
Og hvis du da ikke har satt opp solstillingen lenger der, så tror jeg du kommer til å få bedrifter, og det er allerede startet, nå er det faktisk flere selskaper som kontakter bedrifter eller industrianlegg som har store takflater, og spør dem, kan vi leie taket ditt?
Og han karen som driver den industriparken eller den lagerbygningen, han kan være verdens største klimafornekter, og han kan være egentlig hva som helst, men han er sikkert klar til å tjene penger. Og han tenker at «Jeg gidder ikke å sette opp dette, men om han får så mye per måned, for noen har leiet taket ditt og setter opp solsjøen, så vil til og med han si ja».
Og det kommer jo nå, så nå trenger du ikke penger lenger for å investere i et solstrandanlegg. Du trenger ikke å søke kommunen om støtte. Nå er det aktører nå som går inn og finansierer alt sammen, og bare leier taket ditt. Så det finnes jo alle idrettsanleggere i Norge som må jo skjønne dette, og bare ta et telefon. Du trenger ikke noe støtte, du trenger ikke noe penger for å sitte der. Ja, men du trenger ikke det, du kan bare ringe den...
gå inn og google dette selv, og så kan du gå og ringe de aktørene som faktisk driver med dette her. Så det kommer dit da. Jeg gnager på en ting til. Lars-Jakob nevnte det der med 15 000 og
Jeg synes du sa at du hadde 400 000 treningstimer i året, hvis jeg husker riktig, så det betyr at det er stor aktivitet i løpet av året, og det er kjempeviktig med god drift gjennom hele året. Men jeg er litt nysgjerrig på akkurat eventdagen, når dere har veldig, veldig mange folk inne på en gang. Hva slags erfaringer har dere da med
eksplisitt sorteringsdelen der og folksen vilje til å gjøre det og legge til rette for at det blir lett også de dagene hvor det er mye folk og mye trengsel og jeg antar at det er kiosk på en sånn dag som det er og en del programmer og sånne ting har du noen erfaring med det å hjelpe folk til å gjøre dette bedre også på de dagene?
Ja, vi har jo på Bislett Games har vi erfaring med det, men sånn som for eksempel Findingsfestivalen, som er det store største arrangementet som er på Bislett, det er jo 18 000 ungdommer eller unge voksne, både på fredag og lørdag i august. Der har jo Norsk Fjell en eget opplegg, så de kommer jo ned da, men vi har jo da muligheten til å påvirke, eller
Eller si til findings at hvis dere skal leie på Bislett, så er det de og de reglene som gjelder. Så de har jo valgt samme leverandør som oss, og da er norske endringer nede med sitt eget system. En masse beholdere, for da trengs det selvfølgelig mye, mye, mye mer. Og når man er der dagen etter, så ser man at veldig mange av de ungdommene har kanskje ikke gjort alt de skulle gjøre den dagen. Det skyldes sikkert inntak av det ene og det andre, men da rydder man jo opp etterpå, slik at...
Det blir jo veldig mange som er betalt for å komme og gjøre den jobben. Men faktisk, når man så på tallene, så var det ganske gode tall, basert på innkjøpen og hvordan de hadde strukturert dette.
Alle beholderne og plastkoppene sine var av en spesiell sort som gjorde at det kunne gjennomnes og så videre. Bislett Games har vi litt mer kontroll på det, selv om vi også må ha mer kapasitet. Når stemmene er ferdige, så har vi tenkt å gå vekk fra program. Det er litt sånn at vi må ta litt ting i...
Vi kan ikke gjøre alt med en gang. Vi har veldig mange litt eldre som har vært på Bislett helt siden 1966, og mange av dem har ikke smarttelefon, ikke sant? Så det vi gjorde var at vi tok ned programmet vårt fra å være en sånn svær bolk på A4 til å lage en litt mindre versjon med litt færre sider på A5, da. Så vi har hvertfall fått den ned og produsert opp færre. Og så har vi en app-løsning ved siden av, så vi må la dette gå kanskje 5-10 år til før vi kan kutte det helt ut, da.
Men da vil det jo bli en del avfall, men det håndterer vi ganske bra på vår egen kappe etter arrangementet, og så har vi jo veldig mye kapasitet rundt kioskene som folk sitter ute på tribunene når de er ferdige. Så tar man ofte med seg en del av avfallet. Det kan sammenlignes litt med kino da. Når man går på kinoen, så ser man jo etterpå der at
det er ikke alle som tar med seg popcorn og flasker seg og hiver den så man må gjøre en liten ryddejobb i etterkant hvordan skulle man kunne løse det? en morsom ting jeg tenkte på når jeg siste gang var på Kina og jeg synes det var veldig få som gjorde det er at man vet jo hvilken plass du sitter på
Så dette kunne du nesten digitalisert og sagt at hvis du da hadde bare hent popcorn og alt mulig rundt deg på den plassen du satt på, så hadde du blitt fakturert 100 kroner ekstra. Det er jeg sikker på at alle hadde tatt med seg ut når de var ferdige på kinoen. Så litt det samme er det her også. Det var morsomt å se fotball-VM nå, hvor mye som relaterer seg til hvordan du er
hvordan det har vokst opp da, hvilke regler som gjelder i et eget land. Du så liksom når de japanske tilskårene i Katar var på tribunen, og de hadde med seg masse flagg og drikk og alt mulig rart. Men etter kampen var ferdig, så sto disse japanerne igjen og rydda etter seg. Mens veldig mange europæer fra Latinamerika, de bare dro opp
Og dette har jo noe med kultur å gjøre, ikke sant? Så det var litt interessant. Og disse kulturene der vokser jo også fremover tid, og kanskje kan vi, selv om vi ikke kan transplantere den japanske kulturen inn i Norge og Oslo og Bislett, så blir vi vel antageligvis formet av konteksten vi handler innenfor, og når vi kommer på en stadion som legger til rette for at vi skal opptre på denne måten, så blir vi kanskje over tid trent opp til å gjøre det. Jeg tror faktisk
at det går an å gjøre litt bedre enn vi gjør nå. Og det har med hvordan myndighetene og kommunen innretter dette her. Jeg har jo vært en del i Asia, blant annet på Singapore. Så der koster det penger hvis du hiver tyggebyen på bakken i Singapore. Det koster deg en defobot. I Norge skal vi være flinke med parkeringsbøter, men i Singapore får du skikkelig bot hvis du bare hiver den opp på gata.
Men til gjengjeld så er det jo da muligheter, det er søppelkast på alle gater og overalt med forskjellige sorterings fraksjoner, så da har du faktisk mulighet til å gå de ti meterne til høyre og kaste riktig beholder. Men i Norge har vi ikke det, det er jo åpent rom. Så da blir det sånn at folk bare hiver på gata. Så det har litt med litt sånn hjemme hos oss
Så oppfører vi oss i Norge, men i det offentlige blir vi det ikke. Og det gjensper litt det vi opplever på Bislett Staden, at når folk kom hit, så var jo dette liksom det man så som offentlig rom, og da ga de bare faen. Men i det vi lagde svære holdningskampanjer og tilrettela, slik det er liksom hjemme hos deg, så gjorde de det. Bislett er et hjem for deg, rett?
Ja, men det er litt sånn forbander ikke skjerket. Jo, jo, jo. Hvordan få den hjemmefølelsen i det offentlige rom? Og dere har jo fortalt... Du bryr deg om det offentlige rom. Det er som å gå med på en badeplass, ikke sant? Se folk har bare grisa der. Det er jo helt forferdelig at det går an. Eller?
Eller, jeg synes det er litt synd på Holmenkollen, for der er det sånn etter fem milliarder Holmenkollen, så ser jo det er nesten sånn skummelt. Hvis jeg hadde vært sponsor, så hadde det vært litt rent for renommé, for du har da sponsorplakater som er oppe i langstiløpet, og rett bak der dagen etter, så ser det ut som det har vært verdens største fest. Det ligger bare søppel, bare hiv overalt, og så kommer noen og tar bilder av hvordan det ser ut dagen etter fem milliarder, og så er det da
sponsorskiltet til den sponsoren er rett bak verdens største fyldefest. Det er ikke bra det, vet du. Steinar Hohen, fjerde industrielle revolusjonentusiast.
og nå får du ikke ordet etterpå, skal jeg kalle deg bærekraftspioner husk at vi har, og nå får du fremdeles ikke ordet vi har episode bakover i podcasten her om hvorfor bærekraft er så upopulært og alle de følelsene og konnotasjonene som er knyttet til det og det fanger meg ikke lett altså vi tar på oss titlen som bærekraftseventyrere og du har tatt med oss i dag på et fantastisk eventyr en reise fra eksontiden som også var god på mange vis
over dette nye, og peke fremover hvordan det jobber. Lars Jakob og jeg og vårt prosjekt skal prøve å ta tak i noe av dette i vår fremtidige forskning. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å prate senere. Tusen takk for at du tok deg tid, og lykke til med hele 2023 på Byslett. Tusen takk.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther