‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

1/21/2025

#JP173: Livssyklusanalyser og EPDer i en CSRD-tid med Trond Edvardsen

I denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen diskuterer Lars Jakob Jørgensen og Sveinung Pedersen livssyklusanalyser (LCA) og miljøproduktdeklarasjoner (EPD) med Trond Edvardsen, CEO i LCA.no. De utforsker betydningen av LCA og EPD i en CSRD-tid, og hvordan datafangst og digitalisering bidrar til forbedret miljødokumentasjon og innovasjon. Samtalen omhandler også utfordringer knyttet til datainnsamling og gjenbruk av ressurser.

00:03

I denne episoden diskuterer vi livssyklusanalyser og deres betydning for bærekraftig forretning og ressursforvaltning.

07:59

Podcasten tar opp viktigheten av datafangst og verifiserte output for å forbedre sammenlignbarhet og strategier i produktlivssykluser.

12:11

Effektiv datainnsamling og deling gjør det lettere å beregne miljøpåvirkning fra råvarer i produksjonsprosesser.

15:36

Det er viktig å ha verifisert dokumentasjon i alle ledd for å standardisere og forbedre klimaregnskap i prosjekter.

18:56

Effektiv bærekraft krever samarbeid i verdikjeden for å forbedre både produksjon og ressursbruk i prosjekter.

Transkript

Nemnt i episoden

Livssyklusanalyse (LCA)

En standardisert metodikk for å beregne miljøpåvirkningen gjennom et produkts hele livssyklus. Viktig i overgangen til sirkulær økonomi og økt rapportering.

Miljøproduktdeklarasjon (EPD)

En executive summary av en LCA, som gir en tredjepartsverifisert dokumentasjon av et produkts miljøpåvirkning. Brukes i økende grad i anbud og beslutningstaking.

CSRD

Corporate Sustainability Reporting Directive, et EU-direktiv som krever økt rapportering av bærekraftsforhold fra bedrifter. Dette øker behovet for LCA og EPD.

Sirkulær økonomi

En økonomisk modell som fokuserer på gjenbruk og resirkulering av ressurser, noe som gjør LCA og EPD enda viktigere.

LCA.no

Et selskap som utvikler verktøy og tjenester for å gjennomføre og kommunisere LCA og EPD.

Trond Edvardsen

CEO i LCA.no, ekspert på LCA og EPD. Gjest i podcasten.

Lars Jakob Jørgensen

En av vertene i podcasten, stiller spørsmål og diskuterer temaet.

Sveinung Pedersen

En av vertene i podcasten, stiller spørsmål og diskuterer temaet.

Anders Våge Nilsen

Tidligere gjest i podcasten, nevnt for sitt sitat om avfall og data.

ESG

Environmental, Social, and Governance, et rammeverk for bærekraftig virksomhet. LCA og EPD er viktige elementer i ESG-rapportering.

TCFD

Task Force on Climate-related Financial Disclosures, et rammeverk for klimarelatert finansiell rapportering.

KPI

Nøkkeltall som brukes til å måle og styre prestasjon, her innenfor bærekraft.

Adidas og Puma

To konkurrerende sportsmerker, brukt som eksempel på potensialet for datadeling og gjenbruk av komponenter i LCA.

OppCirk

Et forskningsprosjekt som ser på hvordan skip og rigger kan omformes til bygningsmaterialer.

Fredrikstad

Sted hvor LCA.no holder til.

Oslo

Nevnt i sammenheng med veistruktur og miljøpåvirkning.

EU

EU-regelverk og direktiver påvirker behovet for LCA og EPD.

USA

Nevnt i sammenheng med ulike tilnærminger til miljørapportering.

NS 15804

Standard for miljødeklarasjoner innen bygningsmateriell.

Deltakarar

Host

Lars Jakob Jørgensen

Host

Sveinung Pedersen

Guest

Trond Edvardsen

Lignende

Lastar

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ja, Lars Jakob, hvor er du i livssyklusen din? Ja.

det er kanskje et spørsmål, nei det er kanskje et svar på det som er realistisk og sett skal vi tenke at det er halvveis?

Jeg bare tenker at mange skulle håpe at jeg var en 9-10-ende deler på vei, eller noe sånt. Good riddance, ikke sant? Men ville du likt å sette data om det livet du har levd til nå? Nei, det der er jo et veldig interessant spørsmål. Altså, en ting er jo data om livet du har levd til nå, men det er jo et sånn klassisk spørsmål, det der, ville du ha likt å vite når du skal stryke med og hvordan, ikke sant? Og ville du sånn?

Og det er jo en del av livet, det er jo liksom avslutningen, men så er du underveis her da. Hva slags type liv er det man lever? Hva slags type fotavtrykk er det man setter? Kaster man så mye lys som man skulle ønske? Tenk om vi hadde hatt et sånt dashboard i livet og så fått sett dette her, liksom hvor er jeg nå? Hva har jeg gjort av...

av ondskap, og veier opp det lille gode jeg har gjort. Det er der jeg lurer på hvor du er i livssyklusen din. Jo, men da må jo håpet være i så fall at dette her var en sirkulær verden. Litt sånn, hva heter det, reinkarnasjon, er det det? Og hvis du da visste at det har gått litt åt skogen så langt, så får jeg en ny sjanse

eller efter februar 2068, for da begynner alt sammen på nytt. Hva er det for noe? Da kommer du tilbake som en sånn bjørkebille, hvis det finnes. Det finnes nok. Gratulerer. Det som i alle fall finnes, det er jo livssyklusanalyse, og det er jo sånn, i den såkalt alfabetsuppa som bærekraftig business er,

med ESG og CSRD og TCFD og fortsatt så mange du vil, så er jo et sånt akronym som du hører bli sagt oftere og oftere, det er jo LCA. Og livssyklusanalyser i sitt...

I sitt fulle ord. Og det er jo en grunn til, altså det er jo ikke noe nytt med livssyklusanalyser, det er jo et fenomen som har funnets lenge, men det er vel kanskje grunn til å tenke at i overgangen mot en forhåpentligvis mer sirkulær økonomi, så blir jo disse livssyklusanalysene også viktigere og viktigere, og ikke minst i utviklingen i retning av mye mer

rapportering som også fordrer at en har data på ting som en kanskje ikke trengte å ha data på før.

Ja, det er en grunn. Siden vi ikke er eksperter på livssyklusanalyser, det er jo et ord vi bruker. Ja, vi har innsikt i det, og så er vi fryktelig nysgjerrig på dataen bak det arbeidet bak det, og hva som rører seg om dagen på dette feltet. Så har vi invitert en gjest, Lars Jakob. Det er det vi har, og det er Trond Edvardsen, som er CEO i nettopp LCA.no.

en aktør som jobber nettopp med verktøy og tjenester for å gjennomføre og kommunisere disse typerne livssyklusanalyser som er en viktig og i økende grad viktig del av miljødokumentasjonen som bedrifter trenger å drive med, men ikke minst og det er jo i vår ånd, Sveinung kan det være et verktøy som kan både informere og kanskje til og med drive innovasjon, og det er jo veldig viktig

Så derfor er det en glede for oss å ønske velkommen inn i Bærekraftseventyrstudio Trond Edvardsen. Velkommen til oss Trond. Tusen takk for det. Jeg synes den introduksjonen der var veldig bra. Det var en fin måte å fortelle om

om livsløpsanalyser inn i et menneskelig perspektiv, og jeg synes den er reinkarnasjon. Det er jo et rett og slett vi bruker. Vi bruker å si det. Cradle to gate, cradle to reincarnation. Det er det vi bruker å si. Så å putte det i en sånn positiv menneskelig perspektiv, det synes jeg jo er kjempeflott.

Også er det jo fantastisk å tenke på at alt kan gjenbrukes, og alt kan resirkuleres. Alt skal kunne brukes på en eller annen form, også vi. Og da skal ikke jeg ta den fra den nå lenger enn det, men jeg synes det var en kjempefin intro. Det var bra. Men jeg har merket at du har brukt et litt annet begrepp, livsløpsanalysen, sa du det?

Ja, men det er litt sånn forskjellig. Det er en livsløpsanalyse. Du analyserer hele livsløpet på det du går inn i og lager som enten produkt, det kan også være en tjeneste hvis du vil se på det. Så det er jo et, nå er det jo et kjent begrep, nå er det jo en standardisert metodikk for å beregne det her. Ja.

Det er bra. Men det har det jo ikke alltid vært, og jeg tenker på et eller annet tidspunkt så kommer jo noen opp med parasetten, og jeg regner med at det var veldig mange som var glad for det. På et eller annet tidspunkt så kommer jo også da LCA opp. Altså, hva skjedde før vi hadde disse begrepene og disse standardene?

Jeg husker jeg begynte i Østfold forskning i 2009, og da var det jo begynt å bli en standard, det å kalle det for LCA. Men før det så har det jo vært mange i forskningsmiljøene som har virkelig kjempet for andre typer måter og metoder for å dokumentere miljøeffekt på det man gjør.

Men heldigvis er jo det her blitt en standard, og en standard er jo, som vi alle vet, ikke en standard før den er tatt i bruk. Og nå er den tatt i bruk. Nå er det ikke noen diskusjon rundt det. Nå er det mye mer en diskusjon om tallene som ligger bak, og hvordan vi, metodene vi bruker for å beregne det på forskjellige produktgrupper og sånne ting. Så det har utviklet seg veldig bra. Vi har en god venn som heter Anders Våge Nilsen, tidligere gjest i denne episoden. Han har drevet med mye i livet, men han jobber jo blant annet i en periode med

datafangst i avfallsbransjen, og da sa han noe en gang som jeg siterer ofte, og det var altså, avfall blir først avfall når vi mister dataen om deg. Og han brukte liksom bildet på, du kan ta denne kaffekoppen min og kaste den i restavfallsbanene, og i de øyeblikkene

faller ned i der, hvis ikke det er noen sensor som fanger på at det ligger en kaffekopp nede her da så har han blitt til avfall nettopp for vi vet ikke hva det er, vi vet ikke hvor det er og vi vet ikke hvordan vi kan

kan få nyttegjøre, og så er det videre. Men så lenge det er data, så lenge du vet hva vi har hvor, var Anders sitt poeng, så kan vi fortsette å tenke på det som ressurser. Og jeg tenker den datafangst-dimensjonen her, og det her er evnen vår til å, ja, både tallfeste, men mer generelt å fange opp

alle disse ressursene som er rundt oss. Det er jo en nøkkel i overgangen til denne mer sirkulære økonomien, og mer generelt en nøkkel i overgangen til en verden hvor vi tar vare på ressursene våre bedre. Det er jo litt sånn jeg tenker på, det er jo mange grunner til at vi gjør livssyklusanalyser, men jeg tenker bare det å begynne å fange data,

Og der har det vel skjedd fryktelig mye siden 2009 var et årstall du brukte her, og en kunne vel spolt lengre bak også. Og det var en av de store game changeren i vår tid, at vi blir flinkere til å både fange opp data og tallfeste hva som finnes der ute. Ja, det er helt klart. Datafangst som vi bruker har jo vært veldig manuelt. Vi har gått ut og spolt, vi hadde skjema, og så har vi fått det tilbake igjen, og så har vi laget...

EPD-ene som da er et resultat, en executive summary av mange av disse analysene, kommer jo ut som en EPD-

Men hele den datafangsbiten har jo vært den tøngste å drive. Vi skal jo ganske langt ned i detaljene for å få alt det man trenger for å få en såkalt verifisert output. Og det ser vi jo spesielt de siste par årene når digitaliseringsbiten har kommet så langt som den er, at dette blir mer og mer automatisert, det er en ting, og så blir den jo mer nøyaktig. Og så vil jo også når da...

dokumentasjon kommer ut, vil den også være mye mer sammenlignbar. Og det er jo litt av det vi er ute etter. Det er jo at vi skal kunne sammenligne ting. Vi skal kunne gjøre det både i kjøp og salg, men vi skal også kunne gjøre det i det vi har på å forbedre ting. Og så er vi jo veldig gode som mennesker der, også som bedrifter. Når du får noen sånne KPI-er har vi jo bestandig hatt, og alle liker KPI-er, for da har vi noen ting å forholde deg til.

og når du da får tall som du kan måle etter, så er det lettere å innføre både strategier og andre ting for hvordan du som bedrift og som menneske også, hvordan du skal styre dette og hvordan du vil forbedre det. EPD-situasjonen

Sier du, og mange lyttere vet hva det er, og apropos denne alfabetsuppen, så er du velkommen til klubben. Det finnes mange av dem, og vi skal komme nærmere inn på dataene bak, men kunne du tatt oss med litt konkret inn i noe du har erfaring med, en sånn konkret produkt?

gjennom denne livsfasen, for en ting er Lars Jakob da fra vugge til jeg tenkte grav først, men han skal jo inn i en ny vugge han skal jo gjenoppstå ut av assen. Nesten versjonen blir bedre, jeg lover. Men har du noen eksempler på, og så da i samme slengen forklar dette EPD-begrepet men ta oss med inn i et konkret produkt som blir produsert, og hvor langt er dette, hvor lang er denne

hvor langt er dette livsløpet, hvor langt graver man bak, hvor får man data, hva kan ikke du ta oss med på en sånn konkret reise? Ja, den kan være veldig lang, livsløpet her kan jo være veldig langt, men det kan jo også være kort. Altså, hvis du tar matvareproduksjon og ferskvaresalg og sporing og tar sånne type ting, så kan jo livsløpet være veldig kort. Men

punktene du skal fange data på kan være veldig mange. Men hvis du tar det inn i et livsløp på et bygg som skal være 60 år, og du har produkter som skal gå inn i det bygget der som har

lavere levetid et vindu som kan ha 20 års levetid eller 30 års levetid da må du jo i en sånn kalkulasjon beregne at det må skiftes to eller tre ganger i løpet av levetiden til hele bygget så det er mye lettere å sette det inn i et sånt byggeklossperspektiv der du ser på hver enkelt av produktene og ser på levetiden på den

Men det er jo mange ting som kan skje underveis. Det er mye lettere på de korte levetiden enn det er med de lengre levetiden. Fordi da skjer det jo ting underveis. Du får service, du skal bytte noe ut, en bil som har 10 års levetid, 15 års levetid eller 20 års levetid, har jo masse ting som skjer underveis også, som påvirker hele livsløpsanalysen til det.

det produktet. Men begynner det helt nedi oljebrønnen, nedi gruvene, inn i bomullsproduksjonen, for en stol på en måte, du nevnte bygget, og det er jo absolutt veldig konkret, men disse EPD-ene, da forklar oss hva det er. Ja, den starter jo helt i utvinningen av det råmateriale som er starten på halvfabrikater, eller starten på et

nesten ferdig produkt som skal videre til en produksjon. Så i prinsippet så går vi helt ned til utvinningen fra naturen. Og så går det gjennom alle de fasene det er. Og det kan jo være mange ting. Når du skal produsere et vindu, så er det jo masse faser det her går igjennom.

Og det er jo ikke alltid man har helt sporingsdata på, men da har du godkjente datakjeller der forskere har lagt inn resultatene sine over lang, lang tid og fortløpende oppdateret med ny kompetanse inn i datasett.

Og så brukes det som grunnlag. Så hvis du kjøper en råvare fra den sydvestlige delen av Kina, for eksempel, så kan vi beregne mye ut av de utslippsfaktorene som er på de råvarene der, som en første ledd. Men det her er jo en kjempe... Nå er du jo inne på det som er litt kluet på det vi har gjort. For det her er jo en utrolig lang prosess å beregne alle de datene her.

Det er jo kjempestore mye tid som brukes til å samle de dataene. Og det er jo det vi har prøvd å effektivisere. Så du skal kunne komme til et punkt der du kan produsere denne dokumentasjonen fortløpende. At det ikke skal være noe lang datainsamling. Du gjør ting underveis. Du gjør endringer på en leverandør. Så endrer du på dataen fra den leverandøren og får en input inn i beregninga di. Og så er alle beregninga er

Resten vil være den samme. Så du kan oppdatere deg selv, du kan forbedre deg selv, men hele den utregningen skjer automatisk i systemet vårt. Men du brukte en byggekloss-metafor her, Trond. Jeg ville tenke meg at i en verden hvor du skal samle inn veldig mye data på

komponentene til det som blir satt sammen til å bli et produkt da, hvis vi tenker på et produkt som kunne vært elektronikk for eksempel, eller for den delen av et bygg. Og da er jo et spørsmål, er det liksom byggklossbasert og på et vis som kalles open source da, i den forstand at

hvis jeg og Sveinung, hva heter disse to brødrene som lager hver sitt skoselskap? Var det Adidas og Puma? Var det de to som i sin tid? Og hvis disse to brødrene skulle source ganske mye fra to ulike, innskyld, prøv å igjen, til to ulike sko,

men fra de samme leverandørene og komponenterne. Ville vi da kunne tenke oss at når Adidas skal lage sin EPD for en ny joggesko og Puma skal gjøre det samme, så kan de hente bygge klossdata fra, ja, sålen kommer herfra og skolissa kommer derfra, og så bruker en kanskje ulike leverandører til noen ting, men at en da på en måte bygger det nedenfra og opp sånn, eller er det slik at disse prosessene skjer når sagt,

fra A til Å for enhver aktør. Altså i hvor stor grad er det datadeling og mulighet til å bygge Lego med hverandre sine klosser, så å si.

Det er kjempegod retorikk for å forstå det. For at de levoklåsene er akkurat det du sier. Jo mer verifisert data vi har i form av en EPD, jo mer gjenbruk får du det. Sånn at hvis du kjøper noe i en råvare du bruker inne hos deg, inne i din EPD, det første du må spørre om når du ber om å få et tilbud på en råvare, det er å spørre om det finnes EPD. Og så type 3 miljødokumentasjon på det. Og hvis det finnes det, med den samme standarden som vi bruker, så er det

bare å ta den inn. Da er den verifisert, da er det den bygger klossen på det råmaterialet, kan du ta rett inn i din resept på ditt produkt. Hvis det da ikke finnes

så må man jo oppfordre til å få sånn her dokumentasjon på plass. For det er jo det som er bærebjelken, det at vi har verifisert dokumentasjon i alle ledd. Men foreløpig så er det veldig mange plass der du ikke har det. Men vi ser jo den her, den er jo ganske eksplosiv, den veksten som er på det her, i alle forskjellige råvarer du får inn, eller transporter, eller energibærere, altså...

Du kan jo se før deg at du har et prosjekt hos statens veivesen for eksempel, som skal ha materiallister på alt som skal brukes. De har transport ut til forskjellige plasser i løpet av anleggsperioden, og så har du et direkte energiforbruk som brukes også på det. Den materiallista der består jo av mange EPD-er under seg før den kommer til det ferdige produktet, plassert ut på en plass der det blir installert.

Alt dette settes sammen i et ganske stort og komplisert regnestøkke, men når alt da begynner å bli standardisert og verifisert, så er det mye lettere å bare si at vi bestiller det inn til prosjektet, vi får dokumentasjon med, og så kan du da kjøre et sånt klimaregnskap på prosjektet som nå er blitt et krav å ha med. Og det må jo da bety at alt annet like, så er det sånne positive nettverkseffekter her på den måten at

Dette vil vel over tid bære, og gjør det sikkert allerede, men i økende grad favorisere leverandører som kan framlegge en EPD. Fordi hvis du da, altså la oss si igjen da, bruker Adidas da som liksom slutt, noe som skal selge et produkt ut da. Og hvis en da velger leverandører som har disse tingene på plass for alle sine komponenter, så vil jo dette bli mer eller mindre automatisk genererbart leverandører.

når den kom frem til endelige produkter, mens hvis det er hull i den kjeden, så vil den jo da måtte jobbe for å ha kostnaden knyttet til å generere den informasjonen selv. Så jeg skulle jo tro at dette her i en markedsforstand hadde en veldig sånn

vridende effekt i retning av de leverandørene som har tatt seg bryet med å fremskaffe disse EPD-ene. Ja, det er helt rett. Og vi ser de som virkelig har tatt det her anotene, både de kravene som er og det å jobbe med det her internt, de når mer og mer igjennom. Det har jo vært sånn at de her EPD-ene som har vært i bruk, for som dere sier, det er jo

Begrepet EPD, eller tredjepartsverifisert dokumentasjon på det du skal levere inn i et prosjekt, har jo vært der i ganske mange år.

Og vi har jo vært i drift med løsninger siden i 2013, og det har jo bare vokst og vokst. Men det som vi ser som en helt klar endring nå, er at de her tallene nå begynner å bli brukt. Tidligere var det bare et dokument du kunne levere, og så si at vi har EPD på det vi gjorde. Her er utslippet på våres produkt inn i prosjektet deres.

Men nå brukes det jo direkte inn i anbudsrutiner. Det brukes for å tildele prosjekter. Det brukes mer og mer til å også faktisk prissette det du får betalt for prosjektet. Så her er det en eksplosiv utvikling av bruk av data. Og det er klart at da begynner du å få en

En effekt som er positiv i den forstanden at du ønsker å bli bedre og bedre fordi du vil vinne frem. Jo bedre fotavtrykk du har, jo mer vinner du frem. Da får du en domino-effekt bakover i verdikjeden. For du som leverandør ute i prosjektene, du ønsker at dine leverandører skal også produsere bedre og bedre.

Og jobber du da bærekraftig riktig i din egen verdikjede, så påvirker du jo både oppover og nedover i verdikjeden for å jobbe riktig. Og det ser vi en kjempe stor effekt på. Det er det vi bruker å si, at det er kun gjennom sånn type samarbeid gjennom verdikjeden at vi virkelig klarer å nå målene. Du må oppfordre dine leverandører og dine kunder til å bruke denne dokumentasjonen som nå er tilgjengelig på å jobbe riktig.

Så for oss er det en kjempestor seier, ikke at vi har fått litensene ut, men vi ser faktisk at dette begynner å komme ordentlig i bruk.

Vi sitter med flere prosjekter. Jeg nevnte at vi trenger å lære mer om LCA, og vi jobber med om dagen sammen med andre flinke folk. Vi har jo et digert prosjekt som heter OppCirk, altså oppsirkulering, apropos det regenerative, hvor vi ser på hvordan vi kan gjøre bård, rigger og skip om til bygningsmaterialer.

og det høres ut som en kjempegod idé for her er det jo stål som burde bli gjenbrukt men så er det jo mange, mange, mange aktører som skal gå sammen om å gjøre ting på nye måter samarbeide, ta ut deler av skip og borgerrigger som ikke ble lagd i utgangspunktet for dette her og så skal man da få sertifisert det sånn at byggherrer da stoler på at dette stålet er like bra som jomfrulig stål eller resirkulert stål og så skal det også inn da i miljø

eller EPD-en til bygget, som du snakket om der i sted. Og vi opplever jo hvor

vanskelig det er å bygge dette økosystemet, og så hvor vanskelig det er å få de ulike aktørene, eller i det hele tatt systemet til å fange opp de faktiske utslippene. Et faktisk utslipp i et bygg, hvis jeg skjønner informantene våre riktig som vi intervjuet her før i dag, det begynner fra første etasje opp, for det som er i kjelleren blir ikke tatt med.

og nede i kjelleren og nedenfor der så er det mye stål som blir banket ned i grunnen, og det er mye sement også som ligger der nede, og så skal man da finne et hus som skal gå i null over tid, så må man da begynne å regne på solceller og på bruken av huset over lang tid for at det skal gå i null. Men dette konsortiet, dette forskningsprosjektet, ser jo da på en alternativ løsning, hvor man da kan...

faktisk også å gå ned i kjelleren da men å få dette her inn i standardene og få dette her inn i systemet og faktisk telle det som teller det virker som det er vanskelig og du skal ikke behøve å uttale om akkurat dette her prosjektet, men jeg tenker på sånn problemstilling her etter hvert som det blir mer og mer data mer og mer brukt, opplever dere da som sitter tettest på at det kan være vanskelig å telle det som faktisk teller her, fremdeles

Ja, det er det helt klart. Det ene er jo at det skal være riktig når du kommer til S, S og S-belt. Nå har vi en dokumentasjon frem til noen ting står ferdig, om det er et skip som vi holder på. Vi har et pilotprosjekt nå på skip, som du nevner, at vi lager EPD på skip.

Og det kan jo da gjøres akkurat på samme måte på et bygg, men det å få med seg både den driftsfasen, men også det potensialet som ligger i gjenbruk. Vi får jo stadig og ekte... Noen har også hatt besøkende som har vært og snakket om det med resirkulering og sirkulær økonomi for å få det her inn i nye kretsløp.

Da er det jo om å gjøre at de som produserer disse stålkonstruksjonene ikke bare tenker på at vi skal kunne få dette inn i et nytt livsløp i form av at det skal bli resirkulert.

Det er jo like viktig at du prøver å snakke om at du skal kanskje kunne demontere det og gjenbruke det sånn som det er, at du prøver å gå oppover i den sirkulære økonomiske skalaen, og at du havner ganske langt opp på den, i stedet for å være på den resirkulære biten der du faktisk kjører en helt ny produksjon. De store konstruksjonene som så stål og så videre, det krever jo mye energi bare for å produsere det på nytt.

Og da må man hele tiden se på nytteeffekten ut fra miljøperspektivet. Er det riktig å gjenbruke det på den måten, eller om du vil resirkulere og produsere noe nytt som har en annen del? Så alle disse perspektivene er viktige. Og så er det denne bruksfasen som jeg synes er viktig.

er veldig lite brukt, men det er et veldig stort potensial i det. Og vi har jo kunder som for eksempel på ventilasjonssystemer som river seg litt i håret for at de ikke får mulighet til å vise at de har en mye bedre energiprofil på 20 års bruk i et bygg, for at de tar ikke det med i anbudsrunden når man er ute og skal ha et anbud på miljøbiten på et bygg.

Og så står det her man har installert, det står å gå i 20 år, og kanskje bruke litt eller mye energi i forhold til en konkurrent som hadde laget det litt bedre i starten, så over hele livsløpet til bygget, så er det ikke bare det at du skal ha vedlikehold på det, men du skal jo ha den driften som er, og det begynner å bli veldig fokus på det nå, energiforbruk for eksempel i bygg over tid.

Det må man ha med, men så er det jo også det at denne miljødokumentasjonen har jo til nå vært statisk. Det har vært som et produktdatabla, og så har du hatt miljødokumentasjon ved siden av. Men så ser vi mer og mer at miljødokumentasjonen er jo nå dynamisk. Den oppdateres hele tiden selv på ting som er installert i bygg, eller som står fast installert en annen plass. Fordi at bruksområdet før det som er der er jo, som jeg var inne på helt i begynnelsen, det er jo en ressurs.

Og anvendelsen av den ressursen der endrer seg jo over de 20 årene det lever tid som den produktet der har. Så dermed må også miljødokumentasjon og potensialet til det produktet også oppdateres fortløpende. Så miljødokumentasjon er dynamisk i den forstand. Samtidig er den dynamisk for at samme produktet som du produserer i en måned,

Det kan ha en helt annen fotavtrykk neste måned fordi at du har gjort forbedringer. Du har sagt at nå skal jeg gjøre noe annet, litt annerledes. Nå skal jeg bytte transportør. Nå skal jeg bytte måten å produsere det på. Og da har du samme produkt, samme produktdatabla, men du har en ny og forbedret miljødokumentasjon. Dette er også på turen ut å komme inn. Du får det på prosjekter, du får det på

på produktgruppe, men du får det også på item-produkter. Vi har en Windows-leverandør, det står på hjemmesiden vår, vi har en Windows-leverandør, den produserer EPD-er på hvert eneste vindu. De har en EPD hvert vindu, de har 8000 vinduer om dagen.

Så det her er virkelig ferdig med å bli en forståelse for at du får en ide på et produkt, og du får også en dokumentasjon på miljøet som er på akkurat det produktet der. Det er flere og flere som bruker sånne...

En ting er sånne treningsklokker, men en annen ting er disse appene som gjør at du kan sammenligne deg med andre. Andre som har løpt samme strekning, der gjorde de raskere, der hadde de lavere pulsen, der hadde de noe annet måtte være. Og vi vet jo at det er en sånn kappløpskonsekvens av åpne data og det å se andres data og

naboen kjøper seg en ny Porsche, så må Sveinung kjøpe seg en større Porsche enn den han har fra før. Sveinung sin Porsche, den er rød, og så har han sånne gulle rails på taket. Men i alle fall, det ligger jo i det her dron at...

her er en sånn et potensial for et sånt kappløp her da, i det du beskriver for jeg liker veldig godt denne beskrivelsen av dette dynamiske at her skjer det jo ting hele tiden nå fant vi en måte å ta ned klimautslippet på dette vinduet som når vi produserte det forrige uke så brukte vi mer energi you name it og da er det liksom et naturlig spørsmål som følger, det er jo sånn

Har bedrifter innsikt i hverandre sine EPD'er, og finnes det plattformer for at de skal ha det? For jeg ville tenke at etter hvert som dette blir mer og mer et konkurranseparameter for bedrifter, å ha det vinduet, eller det bygget, eller den varmepumpa, eller you name it, med best miljøperformance, så vil det på en måte kunne bli selvforsterkende av at den

at den konkurransen blir i en viss forstand åpen, at vi kan se hverandre sine prestasjoner. Er dette noe som per i dag finnes som fungerer som en katalysator for sånn konkurranse, eller hvordan er det det fungerer?

Alt som er publisert er jo per definisjon åpent for alle. Vi har jobbet med AI-løsninger for å hente ut alle typer miljødokumentasjon for at vi skal kunne lage baseline på forskjellige produktlinjer eller en benchmark for hvordan ting bør fungere. Og så kan vi legge det inn i løsningene våre for at vi skal kunne gi et lite varsel til en bedrift at nå er du såpass langt utenfor miljøet

våres automatiske benchmark, at du må sjekke ut hva er det du gjør feil. Gjør du noe feil, så har du kanskje gjort en feil registrering av noen ting. Så det finnes mye data som er transparent og som er greit, men så er det jo ikke noe tvil om at mange kvier seg for å gi for mye informasjon ut, fordi det er jo en IPR som ligger bak en del ting. Og det gjelder jo alt hvor...

Hvor går grensen for hva du skal kunne være åpen på når du endrer konkurransebildet der du er? Dette er jo det som vi tror kommer til å endre seg radikalt når mye av sirkulære økonomien kommer inn. Da skal du i prinsippet få gi vinst likevel.

Gjør du en innovasjon og det som kommer alle til gode, så skal den sirkulære økonomiske biten gjøres slik at du får en gevinst ut av å jobbe riktig og være først ute med noe som andre kan dra nøtt ut av. Så det er jo en veldig fin måte å tenke på, men nå når vi er i denne

I transformasjonen mellom linære og sirkulære økonomi er det veldig mye som går på at man er beskyttet i PR-en sin. Likevel er jo kravet om det å være transparant i en sånn type dokumentasjon, du skal jo kunne regne deg tilbake, om du ikke klarer å regne deg tilbake til eksakt hvor du er hen, så skal du jo være verifisert.

Tredje part har jo vært inne og sjekket at de her prosessene og dataen du bruker og materialene du bruker inn er riktig regnet ut før at du får en dokumentasjon ut. Så strengt tatt så skal du kunne sammenligne det

med en konkurrent, med et marked hvor du er hen. Men det fordrer jo at de som, hvis du skal bruke det for eksempel i anbudsrunda, så må jo de som gjør beslutningen opp til hvem de velger, må jo også være i stand til å kunne gjøre denne vurderingen på hva som er bra og hva som ikke er bra. For husk på at denne dokumentasjonen er i utgangspunktet helt nøytral.

Han skal ikke fortelle om du er god eller dårlig. Den skal fortelle helt nøytralt hva er miljøpåvirkninger på produksjonsdelen, på installasjonsbiten, transport, energiforbruk og potensialet du har i gjenbruk, resirkulering. Også hvis det er krav om det i det her regelverket for det produktet, så skal også deler av bruksfasen være deklarert.

Og da har du så mye informasjon på et produkt i en EPD, men man er jo nødt til å forstå EPD-en. Det er jo forskjellig, det er ikke nødt til å ha samme type EPD på asfalt som skal legges oppi båtsfjord, som asfalten som skal legges ned i på Østlandet.

Det vil en som legger asfalt si at det er to helt forskjellige ting på grunn av både Telehi og andre ting som foregår der oppe. Du er nødt til å ha produktene som er tilpasset dere skal brukes til, fordi at for eksempel vedlikeholdet ikke skal bli alt for stort etterpå. Og her tror jeg det enda er veldig mye å hente, at du klarer å differensiere produktet ditt på en sånn, og får ordentlig dokumentasjon slik at de som tar beslutninger,

gjør det på de riktige vilkårene. Men da må vi også ha innkjøpsbiten i det her, så man gjør det her riktig. I vår sektor så hadde vi en såkalt kvalitetsreform rett før jeg begynte på undervisningssida. Jeg gikk ut som student, og så begynte jeg å undervise og forske, og da var det en kvalitetsreform. Og det er jo mange som mener at den kvalitetsreformen, den leder til flere rapporter.

Så vi har blitt veldig flinke nå etter kurs til å skrive en rapport om hvordan kurset var, men jeg vet ikke om det er noen som leser disse rapportene etterpå. Det sitter kanskje en stakkar eller tre og har det som jobb et eller annet sted, men jeg ser jo ikke helt sammenhengen mellom rapport

rapportene og denne ønskede kvaliteten. Hvordan er det i din verden? Er det sånn at disse rapportene som nå skrives da, i det hvide og det brede, og i ulike kontekster som du sier, blir de faktisk også brukt? Du nevnte AI her, at man er nødt til å klare å hente ut og spore opp informasjon, og så skjønner jeg nesten at man må nesten bruke...

AI kanskje da til å hente ut andres miljødeklarasjoner om man skal gå inn og endre disse her underveis i livsløpet blir det blir det ikke bare et rapporteringshelvete eller klarer man også å gjøre noe godt ut av det så det

også blir bedre kvalitet, sånn at man da, jeg nevnte parasettene i sted, altså hvordan var det før parasetten, altså hodepinnen var der, parasetten hjalp, hvordan var det før disse miljødeklarasjonene i

i første omgang ble lagd, og når det nå blir flere og flere og flere og mot fremtiden, vil vi klare å bruke dette på fornuftig måte. Ja, altså den digitaliseringen som selv skjer nå, den gjør jo sånn at både produksjon av sånne digitale dokumenter som følger produkten og som kan oppdateres gjennom den verdikjeden, og

Det at det er maskin til maskin lesbart, det er ikke lenger et dokument. PDF-dokument er ikke lenger det som skal være det som følger produkter. Det skal være et digitalt system som tar det inn. Da står du i en situasjon der du kan hente ut informasjon fra for eksempel EPD-ene som vi produserer inn i

i verktøy som du selv bruker til å beslutte hvorfor vi tar det produktet i forhold til det produktet, og kjøre det inn i innkjøpssystemet og så videre. Så den digitaliseringsdelen har jo gjort sånn at anvendelsen av EPD er helt annerledes nå enn den var bare for få år siden. Da var jo fortsatt PDF-dokumentet noen ting som du måtte sende med produktet, og så var det veldig få som brukte det etterpå.

Men dette er en del av de tingene som vi har sett som er viktig å få frem. I stedet for at vi skal jobbe opp og levere såkalt ESG-verktøy, eller scope 1, 2, 3 og 4-verktøy, så har vi besluttet strategisk at vi må sørge for at vi prøver å binde

verdikjeden sammen. Altså når det er noen som produserer en EPD og den ikke anvendes noen plass, så må vi finne ut, kan vi gjøre noe, kan vi lage et system, kan vi lage noe for at mottagere av EPDen kan ta det inn hos seg og bruke det videre. Vi ønsker ikke at noen av våre kunder skal produsere noe som ikke kan tas digitalt i bruk.

Det har vært fokuset vårt. Vi ønsker ikke å drive og lage det. Vi vil importere det til ESG-rapportering og til forbedring og sånne ting, men vi ønsker at det skal være tatt i bruk. For da kan det gå beskjed fra for eksempel en stor entreprenør og si at vi må ha forbedringer på de og de produktene, eller den måten å gjøre det på, eller det legge scenarioet der. Det kan gå tilbake til der det hører hjemme i innovasjon av produktene som man bruker.

Og da får du en reell bruk av det, og ikke det her som du er inne på. Da ble det helt klart, du får et dokument, du gjorde det før du fikk et dokument, det kostet deg kanskje 300 000 å få laget dokumentet, EPD-en på det produktet, og så sendte du det med til dine kunder på alle plasser der det var behov for det, og det ble ikke brukt til noe, det ble lagt i en skuff, det ble printet ut bare for å dokumentere hvorfor det har vært noe.

Men nå ser vi at det blir brukt, og det ser vi også på folk som blir ansatt hos oss, at de ønsker å jobbe i dette grensesnittet mellom den akademia som er på forskningsbiten og industrien som produserer det, fordi man vil være med og bidra til at alt som forskere har holdt på med på den ene siden blir faktisk tatt til bruk så tidlig som mulig,

at det er digitalt, så vi kan gjenbruke det uansett om det er rapportering eller om det er at du skal optimalisere noen ting. Du setter fint ord på det dynamiske i stedet, og flere dimensjoner av det dynamiske, Trond. Hvis vi hadde sett for oss at dette spillet seg på vei inn i 2025, og hvis vi så for oss at dette her i stedet for ble spilt inn på vei inn i 1985,

så kan det godt hende at disse EPD-ene da vil handle mye om ozongasser for eksempel, fordi det var et ozonhull. Er det klimaendringer, så har det vært mye snakk om CO2. Du har alle disse dynamiske problemstillingene som dukker opp også. Nå er vi i en tid hvor vi har godt absorbert at det er en klimakrise, og nå er det mer å snakke om en naturkrise og biodiversitet. Det er alle disse ulike dimensjonene av det miljømessige bærekraftsproblemet da.

Og så kunne vi jo sett for oss at her i tillegg til EPD var tilsvarende deklarasjoner på alt som handler om det sosiale, men det skal vi holde ut av for. Men jeg sitter og tenker på både i lys av et endret problembilde, hvor noen problem vokser seg større og blir mer, ja, både at de blir regulerte, at det sånn sett blir viktig for bedriften å levere på deg på den måten, men også at

For eksempel, finansmarkedene kan etterspørre informasjon om

bærekraftsforhold som en tror vil bli mer vesentlig fremover, så kan det drive behovet for mer rapportering og informasjon om påvirkninger på de områdene. Og for å, jeg skal ikke komplisere dette, men jeg sitter og tenker på CSRD her, som veldig mange bedrifter er opptatt av om dagen, og det er jo også på veldig mange måter en game changer rundt hvilket type

av data en trenger, og hvilke ting en må rapportere på. Så du skjønner kanskje hvor jeg er på vei, så vi er litt sånn i retning av det dynamiske i, hva kaller det, tilfanget av, og liksom, som jeg har sagt, domene som en sånn EPD skal ta innover seg, for å si det på den måten. Kan du si litt om det, og litt sånn, EPD-a i CSRD-ens tid? Ja,

Ja, nei, der er det jo nesten litt flau for at jeg ikke kom inn på det i starten når vi begynte å snakke om EPD-a. For det er jo klart at denne nøytrale dokumentasjonen inneholder jo mye mer enn det vi har kjempefokus på nå, nemlig CO2. Det er jo nesten ikke en eneste plass du ikke skal rapportere på CO2. Men ozonlaget er jo et kjempegodt eksempel på at vi har jo utfordringer som vi nå har kontroll på, men utfordringen er jo fortsatt der.

Så ozonlaget er jo noe som vi monitorerer hele tiden, og det er jo også en del av NPD. Så det påvirkningen du gjør på ozonlaget, det du gjør med svevestøv, det du gjør med forskjellige typer ting som påvirker miljøet generelt, skal ligge som en indikator i NPD.

Det er jo forskjell også på det, hva slags ting du er ute etter. For eksempel når du skal gjøre en endring i en veistruktur i Oslo, kontra det at du skal ha en del av E6 gjennom et naturreservat, så er det jo stor forskjell på hva du er ute etter å måle, og ute etter å se, og ute etter å være sikker på at vi varetar.

De tingene der skal jo inn i den type dokumentasjon, og det er også et vesentlig del med det her med at den er dynamisk, fordi at når vi ser nå at for eksempel når vi ser nå at CO2 er et kjempetema, så kan man dele opp CO2en i forskjellige typer av CO2, alt etter om hva den skal brukes til, om den er farlig og så videre, du skal ikke gå inn i detaljer på det.

Men siden det er så stort fokus på det, så har forskerne begynt å dele det opp, fordi man skal få bedre oversikt over hvilken type CO2 det er. Det samme vil skje med andre ting som kommer til å være et kjempefokus i fremtiden, men da har man den metodikken som ligger der, og så kan man utvide dokumentasjonen med å få flere eller splitte opp indikatorer i den type som du kan begynne å måle mer på.

Og så er det jo viktig å holde kontroll på det som faktisk har vært et problem før. At det fortsatt er der. At den er med, så hvis vi ser at ozonlaget på enkelte plasser i jorda plutselig begynner å bli veldig tynt, så må vi prøve å finne ut årsak til det. Hvis du da har en miljødokumentasjon som nøytralt forteller hva er det slags påvirkningskasser vi har hatt som påvirker ozonlaget i våres produkt,

i det området, og det har vi hatt eksempler på. Vi har hatt større fabrikker i en del av verden der man har klart å se på at her er ozonlaget påvirket, og så går man inn og ser på produktene og det som blir i de områdene der, og som produseres der, og hvilken utslippsfaktor de har, og så ser vi at det er en klar relasjon til det. Så vi må monitorere det, og det skal også ligge i en sånn type dokumentasjon. Men så når du er inne på det som er

kallet regulativ, sånn som både tolvbarriere inntil EU og alt det vi trenger å få på plass for å kunne gjøre business to business i et internasjonalt regelverk, så er jo alt dette drevet av to ting. Enten så er det en pengestrøm som regulerer og lager initiativene for å få denne dokumentasjonen på plass, eller så er det et regulativt

I Europa er vi jo kjempeflinke å lage de her regulativene, sånn å si at vi skal ha toll på CO2, vi skal ha kontroll på de store bygningsmaterialene i forskjellige settinger, og så skal vi ha en type dokumentasjon inn på det.

Der er jo de her type 3 miljødokumentasjonen blidd og satt som en standard. Innenfor digitale produktpass for eksempel, så skal alt det her som har med bygningsmateriell være i henhold til en standard som heter NS 15804, som er standarden for hvordan man skal rapportere på det. Så jo mer bruk du gjør deg av miljødokumentasjon, jo mer snevrer du inn

måten du skal gjøre det her på, sånn at det skal bli sammenlignbart. Du utvider spektret, men du snevrer inn de måten du skal gjøre det på, sånn at alt skal bli mer og mer likt, sånn at du skal kunne sammenligne produkter, både hver for seg, konkurrenter og sånne ting, men også for å kunne pålegge for eksempel en skatt, en CO2-skatt, inn til EU.

Så kan man jo diskutere om ting som skjer bort i USA med presidentskift og sånne ting der kan påvirke sånne her type ting. Det kan jo bli interessant å se. Og hvilken type tollbarriere som han skal sette opp der. Men det er

Det er en liten digresjon. Vi har bare hatt en god del med partnerne våre borte i USA og diskutert litt frem og tilbake hvilken effekt det vil ha. For i USA er vi veldig drevet av pengestøtte til industrien for å være i stand til å levere den dokumentasjonen som er påkrevet også inn til EU. Jeg er inne på prof.no og kikket litt på lca.no AS hvis jeg tok selskapsnavnet riktig nå.

og ser at det har hatt en fin vekst over tid, 27 ansatte. Hvor er dere om 5-10 år? Hvilke kundegrupper er det dere kommer til å vokse på fremover? Hvor mange ansatte og hva er det dere kommer til å drive med mest fremover? Som du hører så er jeg jo en beskeden nordlending. Jeg kan ikke si så veldig mye om det, men det er klart vi har

Vi er jo inne i et marked som vi både vil bidra til skal få dokumentasjon, og det gjør jo sånn at når vi får de her større kontraktene og de multinasjonale selskapene som vi nå har begynt å få inn, som går globalt ut,

Som tenker også helt annerledes. De tenker jo på at de skal først ha dokumentasjon inn for å gjøre ting bedre. De vil ha ikke dokumentasjon lenger for å dokumentere ut til sine kunder. I hvert fall ikke bare det. De vil ha det inn for å forbedre seg selv. Har du 3000 fabrikker rundt i verden, så vil du være sikker på at du gjør ting bra over hele pågården, på alle det du representerer.

Så det å kunne gjøre ting bedre, det å ha digitalisering for å gjøre ting bedre, er noe som vi bidrar til. Og så er det dette med automatiseringen, som gjør at du flytter det fokuset for en bedrift fra å bare gjøre seg selv bedre og bedre, over til at du legger det inn i en langsiktig strategi, slik at da skal du ikke lenger bare gjøre ting bedre, da skal du gjøre bedre ting.

Og det er en strategisk endring som de store bedriftene nå er med på å gjøre. Det er jo selvfølgelig positivt for oss, for vi får jo en, og vil ha, gjør vi ting rett, en skikkelig vekst. Vi håper jo at vi skal kunne vokse både i antall folk her i Fredrikstad, og vi håper også at det skal gå opp i løpet av de neste tre årene,

La oss si tre år, så skal vi være mellom 50 og 60 ansatte. Vi skal ha 7-10 ganger det vi har i dag av både omsetning og resultat. Og så kan man godt si at det er litt sånn paradoks å sitte her og snakke om at vi skal ha den veksten, men det her er jo når du snakker om at vi skal gjøre bedre ting, og vi skal få bedriftene til å gjøre bedre ting, og så høres det litt sånn motstridende ut.

Men det tror jeg ikke det er. Jeg tror jo mer vi kan få dette ut i verden, for å si det sånn, og få flere og flere til å bruke det, vi er den som produserer flest dokumentasjonstyper ut i verden og gjør det mer og mer automatisk.

Vi er veldig fokusert på akkurat det vi holder på med, og hvis vi klarer å følge den verdikjeden som vi er inne i nå, så har vi både et potensial til å være et kjempestort samarbeidsfirma med alle de andre rapporteringskravene som kommer inn,

Som for eksempel de store kundene våre ser at vi er datagrundlaget inntil en mengde av typer rapportering som de i dag bruker alt for mye tid på, og som gjør sånn at de ikke får jobbe strategisk riktig med å forbedre det her. Det er det som er hele kule. Men

Men ja, jeg tror vi har potensialet til å ha en kjempevekst. Vi heier på dere på den veien, Trond, og vi er glad for at det finnes aktører som vider seg nettopp til å

og samskapet bedre data på dette feltet her, og som også kan drive voksne opplæringer, sånn som Sveinung og meg, på både LCA og EPD, og også alle lytterne våre der ute. Så vi har blitt litt klokere nå, tror han, på et område som har blitt mye viktigere, og som det kjenner som kommer til å vokse enda mer i viktighet

fremover på veien inn i en mer sirkulær økonomi og på veien inn i mer bærekraftig business. Tusen takk for at du tok turen i Bærekraftseventyrstudio og lykke til med alle dine prosjekt. Hjertelig takk for det. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder.

Send deg post til eventyrkrøllalfa jordensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jordensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette