‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

6/18/2024

#JP142: En million nedlastinger - RESTART på RESTART

Jørgensen & Pedersen diskuterer sin bok "Restart: 7 veier til bærekraftig business" som nylig har passert 1 million nedlastninger. De reflekterer over bokas utvikling fra en norsk utgave til en internasjonal open access-utgave, og hvordan rammeverket i boka fremdeles er relevant i en verden som er i stadig endring. De diskuterer også hvordan compliance-krav i bærekraftsfeltet skaper et økt behov for innovasjon i forretningsmodeller.

00:01

Podcasten diskuterer felles dårlige livsvalg, akademiske utfordringer, og hvordan deres bøker om bærekraft har fått betydelig oppmerksomhet og nedlastinger.

13:18

Podcasten diskuterer hvordan å utvikle bærekraftige forretningsmodeller i lyset av endringer i markedet og ny forskning.

20:06

Rammeverket Restart for bærekraftig innovasjon kombinerer forretningsmodell og utviklingstrekk som vil bli viktige fremover.

23:30

Både offentlig og privat sektor må gjennomgå betydelige endringer for å fremme en sirkulær økonomi og bærekraftige forretningsmodeller.

30:05

Taleren diskuterer overgangen fra innovasjon til compliance i sirkulær økonomi, og viktigheten av bærekraftige løsninger i næringslivet.

Transkript

Nemnt i episoden

Restart: 7 veier til bærekraftig business

Boken som forfatterne diskuterer i episoden, som har passert 1 million nedlastninger.

Restart Sustainable Business Model Innovation

Den engelske versjonen av Restart-boka, som er utgitt open access.

Paul Grave Macmillan

Forlaget som publiserte den engelske versjonen av Restart.

ESG

En forkortelse for miljø, samfunn og styresett, som brukes for å beskrive bærekraftige investeringer og rapportering.

CSRD

En forkortelse for Corporate Sustainability Reporting Directive, en EU-direktiv om bærekraftsrapportering for selskaper.

ESRS

En forkortelse for European Sustainability Reporting Standards, en standard for bærekraftsrapportering i EU.

Fit for 55

En pakke med EU-tiltak for å redusere utslippene av klimagasser med 55% innen 2030.

Design Space Targets

Mål for å redusere utslippene av klimagasser i ulike sektorer.

Åpenhetsloven

En norsk lov som krever at virksomheter rapporterer om sin bærekraftsprestasjon.

Philips

Et nederlandsk selskap som produserer forbrukerelektronikk, inkludert lys.

Signify

Et belysningsselskap som er et datterselskap av Philips.

Elon Musk

En entreprenør og gründer som er kjent for sine selskaper Tesla og SpaceX, som ble brukt som et eksempel i Restart-boka.

Journal of Cleaner Production

Et vitenskapelig tidsskrift som publiserer artikler om bærekraftig produksjon.

Ostevalder

En forsker som er kjent for sin bok "Business Model Generation".

Business Model Generation

En bok av Ostevalder som beskriver en ramme for å utvikle forretningsmodeller.

Razor and Blade

En forretningsmodell der et billig produkt (høvelen) selges for å tjene penger på et dyrt forbruksvare (bladet).

Gillette

Et selskap som produserer barberutstyr, som ble brukt som et eksempel på en Razor and Blade-modell.

Bricks and Mortar

En forretningsmodell der virksomheten har en fysisk butikk eller et lager.

Bricks and Clicks

En forretningsmodell der virksomheten har både en fysisk butikk og en nettbutikk.

Nancy Bokken

En forsker som har skrevet en bok om bærekraftige forretningsmodeller.

Samuel Shorten

En forsker som har skrevet en bok om bærekraftige forretningsmodeller.

Einar

En person som er nevnt i episoden, som er involvert i bærekraft.

Odd

Et norsk fotballag som er nevnt i episoden, som er involvert i bærekraft.

Vartal Plast

Et selskap som produserer isoporkasser, som er nevnt i episoden.

Roger Hofset

En person som er nevnt i episoden, som jobber med frakt av laks.

Hofset

Et selskap som er nevnt i episoden, som jobber med frakt av laks.

Ice Fresh

En ny forretningsmodell for frakt av laks, som er nevnt i episoden.

Florian Ludeke-Freund

En person som er nevnt i episoden, som er involvert i et online-kurs om bærekraft.

ESCP Berlin

En handelshøyskole i Berlin, som er nevnt i episoden.

Coursera

En plattform for online-kurs, som er nevnt i episoden.

Janis Janå

En person som er nevnt i episoden, som jobber med bærekraft.

London Business School

En handelshøyskole i London, som er nevnt i episoden.

Erlendås Gullbrandsen

En person som er nevnt i episoden, som er involvert i en ny bok.

Matthew Coffey

En person som er nevnt i episoden, som er involvert i en ny bok.

Deltakarar

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Lignende

Lastar

Musikk

Av tingene vi har til felles, Veinong, jeg og du, så er det blant annet at vi tar ganske mange dårlige livsvalg. Det er rart det, når vi ofte tar de samme valgene, så slår det like dårlig ut for oss begge. Ja, det er sant.

vi hiver egga våre i samme kurve, og så kaster vi kurva utenfor et stup etterpå. Et dårlig livsfall jeg har tatt, når jeg nå sitter og kikker på CV-en min og pusler med en opprykkssøknad for å gå fra førsteavannsvis til å bli professor, det er jo et par vitenskapelige monografier som vi skrev i 2010-tallet. Og det er jo konkret noe som belønnes nødvendigvis så høyt i dagens akademi.

Det fantes en tid hvor en ikke skrev bøkene, den hadde ikke kommet så langt enda, som å begynne å skrive ned, kanskje en skriblet litt på en pargamentrull eller et kalveskinn her og der. Og så på et tidspunkt så begynte disse bøkene å få veldig høy verdi, inntil disse bøkene kom til et punkt hvor de ikke hadde verdi lenger, i hvert fall innenpå Akademias fire sprøvegger. Det er jo noe av det første du hører når du blir ansatt ved en vitenskapelig institusjon i

i moderne tidsregning guttskyld ikke skrive en bok. Og vi skrev jo mange artikler i avhandlingen vår, altså i doktoratsavhandlingen vår. Jeg husker du gjorde om din i siste liten fra en artikkelbasert...

avhandling til en monografi, så du trakte jo sammen, og så satt du og hamret ut noen artikler i etterkant. Jeg skrev jo en artikkel basert, altså jeg skrev et knippartiklet med en sånn kappe rundt min doktoratsavhandling, sluttende av 2000-tallet, inn i 9-10-11, da vi forsvarte våre doktoratsavhandlinger. Men vi følte jo det, Lars Jacob, på grunn til at vi først satt oss ned og skrev ansvarlig og lønnsom, og

og senere da restart, er jo nettopp at vi følte behovet for å samle noe mellom to permer, altså å dra noen litt lengre linjer og prøve å trekke sammen strategifaget, bedriftsøkonomifaget, etikkfaget, samfunnsansvar, dette nye bærekraftsfaget, sirkularitet, alle disse tingene som vi har

Mange i dag tar for gitt, det var jo ikke akkurat daglig tale da vi begynte å skrive disse monografiene eller bøkene. Absolutt, og på den tiden der så var det noe av det som vi forsøkte å få til

å være med og bidra på å bygge opp dette fagfeltet som i dag kanskje kalles noe i retning av bærekraftige forretningsmodeller her til land, så jeg tror fortsatt noen får ivrige lesehester etter meg hvis jeg tar feil, men jeg tror vår første bok ansvarlig å lønne som var den første boka på norskspråklig sånn som brukte

dine termen i skriftlig form, og vi har hatt gleden av sammen med mange andre flinke fagfolker i landet på å være med på å pushe det feltet videre, og ikke minst også etter hvert veldig mange praktikere som er med på å bidra til det samme. Og det var jo ut av dette her da at vi

Jeg husker veldig godt vi hadde skrevet en ansvarlig lønn som har publisert den. Den opprinnelige utgaven har en nydelig coverdesign av Bergensdesigneren Ranvay Lone som ellers ofte beskjeftet seg med, eller på den tiden i alle fall, med platecover og liksom...

festivalplakater, mye sånn i den mer esoteriske enden av designverdenen, og så skulle du designe dine vitenskapelige boker på vår bestilling. Noe av det første vi la merke til var jo at i Ivern, etter å lage en veldig vakker bok, så hadde vi laget en bok med veldig liten font.

Så den første, det stod en eldre kar på bokslippet og prøvde å lese i boka. Og det gikk sånn passe. Men boka var også lang, den var tung, det var mye greier der. Så når vi bestemte oss noen år etterpå for å skrive en oppfølger, som da fikk titelen Restart og kom ut på norsk i 2017,

15? 17? 16? 16-17, tenker jeg. Gudene må vite. Han ble gitt ut i bokform på et eller annet tidspunkt før skrivene stund. Og da hadde vi jo denne ideen som du liker å si om å skrive ei bok som

ledere kunne ha under hodeputa uten å få kink i nakken, og kanskje de til og med kunne ta med seg på et fly og lese den ferdig før de hadde kommet frem til destinasjonen. Det var jo liksom tanken når vi skrev denne norske utgaven av Restart, men så kjente vi jo på det vitenskapelige suget i magens veien når

Det begynte å nærme seg i 2018, så tok vi på bakgrunn av denne kortere, mer praktisk retta norske boka, så skrev vi en såkalt vitenskapelig monografi på det internasjonale forlaget Paul Grave Macmillan, borte i London, som er våre internasjonale forleggere. Og den boka, den ga vi ut i 2018, og vi bestemte oss for å gi den ut under den...

undervurderte forretningsmodellen gratis det som på forlagsspråk kalles for open access så den boka ble utgitt i 2018 open access

Den gjorde det, og det var da en, som du sier, videreføring av den norske restartboka, en bok som fremdeles er til salg og som selger godt i Norge den, og vi bruker den i mange ulike sammenhenger, den norske boka, og den blir brukt som pensum mange steder, men så var det da en mulighet til å få gitt

ut på en sånn serie på Powergrave Lars Jakob, hvor vi kjente noen av redaktørene, og etter at vi skrev ansvarlig og lønnsom, og begynte å forske og skrive artikler, så så vi der ute et relativt stort og voksende forskerfellesskap som jobbet med bærekraftige forretningspodeller, ofte i tett samarbeid med

praktikere for å tenke ut sirkulære løsninger, mer sosiale løsninger, tenke på hybridorganisasjoner som både var for profit og non-profit. Det var jo mye forskning som rørte seg der, og i den serien på PowerGram, hvor denne boka etter hvert inngikk, der var det jo flere bøker i ulike typer retninger rundt bærekraft, ansvarlighet, forretningsmodeller, sirkularitet, og vårt

skrevet sånn at det kunne passe inn i den serien, og jeg husker veldig, veldig godt etter noen uker ute, så var det stor baluba, for da husker jeg det var hele 6000 nedlastninger, og da gikk jo kollegaer og venner og flere andre litt sånn lettere banan, for det var jo et veldig, veldig stort

og høyt tall, det å komme ut i 6000 mennesker med en sånn type bok, det er ikke vanlig, for vi skriver jo ofte ting vi i vår bransje, hvor vi kan gå og se på antall nedlastninger, antall siteringer i andre vitenskapelige arbeidere og sånn, men det er jo ikke mange tittal, hundretall

nødvendigvis, og et tall som 6000 nedlasinger på kort tid, det husker jeg, det var veldig jevt, vi var fryktelig stolte av det, og tenkte liksom, tenk om vi kan nå 50 000 en gang, tenk på det, det hadde vært helt vilt.

det var jo nok en andre sånn tidlig signal på at dette her med open access var gøy. Fordi dette førte jo til at du kunne sprede over en lav sko og sende det ut i verden på ulike måter og forsøke å få folk til å bli opps på denne boka.

Vi gjorde det vi kunne for å prøve å få denne vitenskapelige monografien til å gå viralt. Og det er vel omtrent så mye av en indre motsetning som du kan tenke deg. Men det var det vi prøvde på. Og etter noen uker husker jeg også at vi litt sånn yre åpnet en e-post fra en professor i Tjernobyl.

Chile som hadde lest boka og satt den opp på pensum på en handelshøyskole i Chile, og det var jo igjen en sånn tidlig indikasjon på at ok, vi kaster disse tingene ut her, vi slenger ut noen annen, og det ser ut til at det blir plukket opp både her og der. Det var også en... Det var et eller annet med...

avfallskonferanse i det var enten en stor japansk by eller en stor kinesisk by, hvor også en av de tidlige responsene vi fikk at dette restart-rammerverket som Boka bygges rundt var blitt løftet frem til inspirasjon for avfallshåndtering i Asia. Musikk

Og den boka også, Lars-Jakob, går ned denne minneveien, down the memory lane, som de sier utlandet, så var det jo også en sånn tidlig mokk-variant av noen videoer.

som vi fikk lov til å være med på sammen med kollegaer i København og Sade, Barcelona, hvor vi lagde et knippe filmer sammen og laget disse filmene gratis. Filmer vi den dag i dag bruker inn i undervisning, og som vi vet blir brukt mange andre steder også.

Men langs denne veien fra denne restart-boka på både norsk og senere engelsk, så ble det også laget en såkalt «massive open online course» på Coursera.

og der ble Florian Ludeke-Freund i ESCP Berlin, ble også knyttet til det prosjektet, det ble laget enda flere filmer rundt det, men der blir jo denne restartboka brukt i en sånn

verdensomspennende gratis et gratis kurs som alle kan ta og da får du ikke papiret på det hvis ikke du da i tillegg betaler inn og tar en slags eksamen på tampen men der også er det jo veldig mange som har tatt dette kurset over tid og det er jo en del av grunnen til at den har fått spredning langt utover de første fantastiske 6000 Ja

Det er rart med det gratis fungerer. Det er bare å stille seg opp på torgalmenningen på en lørdag og dele ut et eller annet produkt så kommer folk stramme det til. Kanskje er det den effekten vi har sett her. Forrige uke fikk vi, eller vi fikk ikke beskjed, vi oppdaget det selv i forbindelse med at vi gikk inn på

nettsida som Paul Grave deler disse open access-bøkene sine på. Det er jo som del av forlaget Suse Springer, så det skal vi selvfølgelig linke til i show notes. Så denne boka, Restart Sustainable Business Model Innovation, den bikket altså forrige uke en million nedlastinger.

Så det gikk altså han å komme seg forbi 6000. At vi skulle komme til en million, det trodde vel Neppe verken ei eller du. Eller forlaget, og selv forlaget i dag når vi var i London og snakket med Palgrave, og redaktøren var der. Vi driver og diskuterer en ny bok nå som skal gis ut på... Er det du skal skrive en bok til? Ja, det er...

Det er jo litt ironisk om man sitter og sier ja, det var behov for det den gang da, og så begynte man å skrive artikler og artikler som da blir verdsatt høyere i vårt akademiske liv på mange måter. Det er jo tunet inn mot

samtidig så ser vi jo hele tiden bok for å løfte dette videre og ta nye skritt. Det skal ikke være en restart-aktig bok, det skal jo være en mer lærebok. Så dette er som vi skriver sammen med Erlendås Gullbrandsen og Matthew Coffey, som har vært gjest her tidligere. Men da satt vi oss ned i London og pratet med forleggeren som sier at dette er jo en av eventuelt

den boka hos dem, altså Open Access, som har fått aller flest nedlastning. Det er fett, og du sier jo at det gratis fungerer, det er jo jævla mye ting der ute som er gratis, som ikke blir lastet ned. Det er sant, og det er klart at hvis vi skal se på dette i et mer sånn problemmøte-løsning-aktig perspektiv, så er det i alle fall en indikasjon på mengden av folk som sitter der ute og klør seg i skjegget, eller håret, eller

Hvordan noen klør seg. Jeg forsøker på å forstå hvordan forene bærekraftavdømsomhet, hvordan utvikle og virkelig gjøre forretningsmodeller som er mer bærekraftige samtidig som en operator i konkurransekraften sin i markedet. Og det var jo det dine boka og ditt rammeverk er.

var tiltenkt å forsøke å informere på et vis da. Og det startet jo som vi var inne på i den norske boka som en veldig praksisnær bok. Og så skrev vi altså den oppfølgeren, for det er jo ikke den samme boka. Han er basert på det samme konseptuelle rammeverket, men han er betydelig utvidet av den engelske boka

Restart Sustainable Business Model Innovation er jo veldig mye lengre og mer omfattende enn den norske. Han har en serie med case-studier som ikke er med i den norske, og mer generelt er en større pakke. Men det var jo disse problemer vi søkte å belyse, og i denne episoden her så var det noe som en liten markering av

millionmerke, så tenkte vi at vi kunne ta et, ikke tilbakeblikk, det høres så statisk og kjedelig ut, men snarere en slags oppdatert blikk på dette rammeverket. Hva er det rammeverket forsøker å gjøre? Hva er det ved det som vi har sagt

utviklet der i perioden 2015-18 som har stått seg, hva er det som har mindre stått seg, i mindre grad stått seg hvordan vil restartramverket sett ut hvis vi hadde drømt det frem i 2024 heller enn i 2015 og så videre og så videre og så videre altså med andre ord, dette er jo et sånn altså grunnleggende faglig spørsmål egentlig, altså men faglig med praktisk relevans

hvordan tenker rundt blikket og perspektivet på et felt som er så dramatisk i endring som Bergkampsfeltet har vært i disse årene her, for det er ganske mange ting ved 2024 du ikke hadde trodd på når du satt deg ned med fjærpenen din i 2015.

Altså 2015, 2020, 2021, altså 2023, hva som skjedde på tampen og gjennom 2023, som vi har vært inne på i tidligere episoder her med europeisk lovgivning for eksempel.

Hvem i all verden skulle trodde? Sitter vi i forrige uke på en konferanse i Ålesund før vi skal på scenen og hører folk i sjømat, i plastproduksjon, i skipsproduksjon som står på scenen og snakker sirkulær økonomi.

mer eller mindre flytende, og ikke for at de har landet alt og funnet treet som vokser opp i himmelen, men fordi de driver og utforsker og eksperimenterer og jobber med å redesign disse forretningsmodellene sine for å finne bedre måter å drive business på, som også da er sirkulære, mer bærekraftige og lønnsomme.

Nå går vi tilbake, Lars Jakob. Jeg satt og kikket litt på CV-en her fra 2009-2010, mine første publikasjoner, ofte sammen med deg, så gikk jo det på «The why and how of corporate social responsibility», for eksempel. Den første artiklen jeg publiserte heter noe sånn som «Business as usual».

«And the barriers to sustainable innovations». Og på den tiden her så brukte jo ikke vi forretningsmodellbegrepet, og det vokste jo fram rundt 2000 års skifte, blant annet da med forskeren Ostevalder som sammen med sin veileder

Han skrev da en business model generation som var basert på hans doktorats av handling. En rimelig tørr, kontekstfri, veldig ned til å prøve å skjønne hva er de viktigste byggeklossene i en virksomhet.

Han var ikke alene om det, det var flere rundt både i praksisfeltet og forskningsfeltet som begynte med dette forretningsperspektivet. Jeg underviste i strategi parallelt, tok jo en mastergrad i strategi på NO, og i min undervisning og arbeid, og også inn i doktoraten, så jobbet jeg jo med strategi og innovasjon og kreativitet.

men brukte jo ikke dette forretningsmodellbegrepet, og inn i Ansvarlig og lønnsom, når vi skrev den, så var det jo forretningsmodeller for, og da hadde de jo begynt å boble frem en litteratur, for eksempel i Journal of Cleaner Production, og andre tidsskrifter, hvor forskere begynte å bruke disse begrepene, ikke bare som forretningsmodellinnovasjoner, hvordan er det man kan bruke sånn

Barber, Høvel og Skaft, altså Razor og Blade-type forretningspodeller. Andre steder enn hos Gillette og de som lager printer, eller hvordan man kan gå fra bricks and mortar, altså disse tradisjonelle forretningsmodellene, hvor man hadde butikker og man hadde et lager, og folk gikk inn og handlet og fikk hjelp av fysiske personer som var mer eller mindre utdannet og gode på det de skulle selge, til at man også fikk bricks and clicks-modeller.

For det skjedde jo ting her hvor også disse mer fysiske butikkene, og så skapte seg nettbutikker og begynte å selge på nett i tillegg. Alt dette er jo forretningsmodeller og forretningsmodellinnovasjon, men det begynte som sagt også å pipple frem en...

En forskning og en praksis hvor man begynner å tenke hvordan man kan gjøre forretningsmodeller mer bærekraftige og sirkulære. Hvordan man kan tenke at man driver med utleie av tepper, slik at teppeprodusenten får dem tilbake igjen og kan resirkulere dem og gjenbruke dem til nye tepper, framfor at en teppeprodusent...

gjerne av olje og ikke fornybare ressurser. Skyssere mot de markedet, de er hos kundene en viss tid, og så rives de av og legges på dynga, fordi at man ikke hadde noe annet man kunne gjøre med dem. Og her drev man og tenkte, ok, hvordan kan man bruke bærekraft i

inn i innovasjonsarbeidet, inn i strategien, og hvordan vi kan tenke forretningsmodeller, altså ulike felles strukturer for hvordan man skaper, leverer og kaprer verdi, og hvordan man kan videreutvikle disse her og gjøre dem mer sirkulære og bærekraftige. Og der gikk vi inn i den første ansvarlig og lønnsom. Da brukte vi ikke bærekraft en gang som begrep, det var jo samfunnsansvar og lønnsomhet gjennom disse forretningsmodellene.

hvor vi da begynte å spekulere og hente eksempler, intervjue folk og engasjere oss også da tettere på næringslivet for å se hva var det som rørte seg der ute men det var jo ikke enkelt å finne gode case

I dag, hvis du drar på en konferanse med flinke næringslivsfolk og flinke forskerkollegaer, så kan du jo sitte og notere litt og dra med en del spennende ting hjem. Ikke som er perfekte, men det er jo mye spennende der ute som skjer, men på den tiden der, så var det jo litt tørt. Det krevde litt graving.

Inni dette her da, så forsøkte vi altså å utvikle dette rammeverket

Restart. Og det er jo livsfarlig, altså en ting er at det er livsfarlig å skrive case inn i bøker fordi at verden endrer seg. Vi kommer tilbake igjen til det i den engelske Restart-boka så fikk vi jo den strålende ideen i et kapittel om ledelse av bærekraftige transformasjoner og løfte fram menneskehetens ledestjerne Elon Musk som bildet på

på en sånn type leder, og det var vel sånn, når en sitter med fasit i hånden, kanskje ikke det beste valgte case, men det der er jo litt virkeligheten der du er nødt til å skrive noe ned, og noen ting står seg, og noen ting gjør seg, som jeg sa innledningsvis, og det som jeg synes er litt artig da, når vi ser tilbake igjen på Restart nå, det er at du kan lese den på mange måter. Altså, jeg leser jo dette rammeverket som et slags konseptuell, som en slags konseptuell inngang til å tenke på bærekrafts

innovasjon, eller bærekraftsrelatert innovasjon, og forsøke på å forene bærekraft og den som er til forretningsmodellet. Så det er på en måte sånn du trekker opp et slags lærrett med noen fremtredende fasetter, og sju av disse sju bokstavene, det er jo et akronym restart som vi skal komme til, og som vi har en hel episode om, så vi trenger ikke gå i detalj på det, men vi kan bare minne om hva disse sju bokstavene står for. Men det er jo litt sånn

Ja, det er nok en sånn, altså det er en måte å lese boka på, en annen måte å lese den på, sånn noe alle så rettet på, er jo nesten som en slags, ikke prediksjon, men vi hevda jo i boka helt eksplisitt at disse sju utviklingstrekkene, som de sju bokstavene representerer, kommer til å

å være viktige for forretningsmodellene fremover. Og der tror jeg det er bra. Jeg begynte å si at det har stått seg ganske bra. Det er liksom ingen av disse sju tingene vi trekker frem der, hvor jeg vil si at tenk at vi bommet sånn, tenk at vi trodde at det skulle bli viktig. Så i et slikt perspektiv synes jeg jo at han står seg. En ting som...

Jeg synes det er veldig slående med forskjellen på, hvis vi igjen tar dette startpunktet når den norske boken kom da, og akkurat ny med restart vokste frem i 2015 til 2024, er liksom i hvor stor grad

Den gangen innovasjon og forretningsmodell, akkurat det som du nettopp snakket oss gjennom, var så utrolig fremtredende av front and center og litt sånn motoren i kofferbærekraft plutselig ble satt på den strategiske agendaen til ledere og til bedrifter rundt omkring. Mens i 2024 så føles det i mye større grad som at den innovasjonspulsen har blitt erstatt av en compliant puls.

Og det er vel kanskje det som er det aller tydeligste når du leser boka, at han ikke føles som om han ble skrevet i 2024, er jo nettopp at

ordet taksonomi forekommer ikke. Der er det nesten ingen akronym som ESG og CSRD og ESRS og velg ditt favorittakronym. Så det var jo akkurat som at dine boka var skrevet i en tid før den governance-fiseringen av hverklassfeltet. Det er jo en sånn veldig tydelig

som har skjedd i knappe ti år som er gått siden vi begynte å skrive disse bøkene. Når jeg ikke har lyst til å skrive en ny restart, så er det jo også litt for jeg tenker at det trengs fremdeles restarter. Det er

Jo, vi har vel skrevet i den engelske utgangen om Philips og Signify, om hvordan de da selger lys som en tjeneste. Og du kan finne eksempler i Norge på virksomheter, offentlige virksomheter, private virksomheter, som da har kjøpt seg lys som en tjeneste, hvor det da er Philips, sitt selskap Signify, som eier installasjonene,

du betaler per lumen, og de tar tilbake, reparerer, kan gjenbruke, og da gir seg selv et insentiv for å lage produkter som kan vare, kall det evig, og leies ut igjen og igjen og igjen og igjen. Men det er jo ikke sånn at det offentlige Norge

har omfavnet dette her i så stor grad at en type utleietjeneste av lys da har tatt over totalt. Man kunne gått inn i bransje til bransje til bransje den er jo stort sett ikke fornybar energi som driver som er energikilden vår men

Det er en lang vei å gå før vi har fått integrert en resirkuleringsøkonomi. Vi snakker jo ofte om oppsirkuleringsøkonomi, og har oppsirkprosjekter for å gjenbruke komponenter fra stål og borrerigger, som vi driver og spekulerer og leker med inn i nye Old Trafford. Det er en lang, lang vei å gå. Den ene bransjen etter den andre trenger jo en restart. Det er ikke lenge siden...

Vi hadde Nancy Bokken på besøk, så jeg måtte skjorte at hun skrev den unsustainable business modelen om behovet for å forstå

de ikke bærekraftige eller ubærekraftige elementene i en eksisterende forretningsmodell, og hvor store endringer som er nødt til å skje i finans, i varehandel, i fast moving consumer goods, i turisme i den ene bransjen etter den andre. Og det er bare den private sektoren, og så har du hele den offentlige sektoren i tillegg. Det trengs jo, kall det restartet, restartet, restart her, og den boka står seg. Så kan den første eller andre, siden du lo litt av Ellen Møsk der, som fenomen da.

så står det jo seg faglig, men at det står seg at i en ledelsessammenheng så trenger man folk og ledere som går foran og viser vei og får med seg andre, så er det ikke alltid at den type ledere gjør de riktige tingene. Og der fortjener vi ris på rumpen, for det var jo ikke akkurat noe sånn der, og over tid så har du vel

Det har vært dokumentert at det er en del av de tingene som han har gjort tidligere og underveis her, som ikke nødvendigvis har ført til mer bærekraft eller mer sirkularitet. Samtidig har han jo vært en foregangsmann og et foregangsselskap på en elektrifisering av bilbransjen, for eksempel, som kanskje ellers ikke hadde skjedd. Her var det store mester av domter som har hatt kontroll

på hele verdikjeden, inklusive reparasjon, salg, som er dypt inne i lobbyvirksomhet, inn mot myndigheter og sånne ting, og holdt igjen på en gammel...

og som ikke tok spranget. Vi har jo sett etter at han gikk foran at det er mange, mange, mange andre som har utfordret dette hegemoniet til de etablerte store virksomhetene med elektriske biler i stedet for eksempel. Men samtidig den ideen om at noen må gå foran, vise vei og få andre til å strekke seg etter, så er det ikke bare mor Teresa som kan gjøre den jobben. Vi trenger kanskje litt den type næringslivs

ledere og ledere i det offentlige som går foran og viser at det går an å gjøre ting på andre måter så trenger man ikke alltid like alt med disse menneskene og jeg kjenner jo en viss missunnelse i meg at det finnes et menneske der ute som klarer å forhandle seg frem til en lønns-opsjonsbakke på 500 milliarder kroner, er det det? Ja jeg skulle klart å finne på noe å bruke de pengene til

Tennis, antageligvis. Vi snakket altså om dette revtattramverket, bare sånn for eventuelle lyttere som ikke er kjent med det. Så er det altså et akronym på stående av sju ord. Redesign, eksperimentering, sirkulær økonomi, tjeneste logikk, da må det være allianser som er neste, resultater og tredimensionalitet. Dette er jo altså et sett av

kaller det fasetter av hvordan disse nye og mer bærekraftige forretningsmodellene ser ut. Vi snakket om det i episoden som tar for seg etter andre verker, at kanskje kan man best lese et baklengst, tratt seg i en tredimensional verden hvor økonomi, samfunn og miljø skal forenes i målfunksjonene til disse bedriftene, så må vi sikte mot noen nye resultater, så vi må sette oss noen mål langs alle disse dimensjonene.

For å få til det så kan du banne på at du er nødt til å jobbe i allianser eller kanskje til og med økosystem. Det er sannsynlig at en vil omfavne en tjenestelogikk, altså med andre ord at selv fysiske produkt omsettes som tjenester for å øke ressursutnyttelsen i deg, hvilket er kjernen i en sirkulær økonomi.

Skal vi få til det, så må vi eksperimentere med forretningsmodeller før de til slutt kan redesignes. Og så gjorde vi jo vondt verre for oss selv når vi var ille nok å lage det akronymet der i forbindelse med norske boka, men så måtte vi oversette det også. Og jeg husker den lille workshopen med mye riving i hår over noen dager der vi til slutt...

lyktes med å snu rundt på det sånn at ved å gjøre sirkulære økonomien om til the circular economy, så fikk vi en D. Og heldigvis så jeg tjeneste på engelsk services. Da jeg tog bytte plass, så tappte vi vel ikke for mye, men vi vant det at vi kunne la akronymer overleve på engelsk. Og en hører jo her, jeg sa i statsveien noen at

det er gått fra innovasjon til compliance i stor grad på Bergers feltet de siste årene. Det ligger jo en compliance-dimensjon her, og som er ganske godt dekket i de to kapitlene som heter henholdsvis resultater og dimensionalitet. Men klart, ikke løftet frem med den voldsomme kraften han har hatt i de senere årene, men vi rakker jo, husker jeg, i aller siste liten, dette var jo allerede 2015, tror jeg, å snike inn en

vesentlighetsanalyse. Enkel så det, han er ikke dobbelt, for det var jo det han drev med den gangen der. Så i et av disse kapitlene, det er vel det som heter resultatet, tror jeg, der er det jo i det minste en vesentlighetsanalyse. Så det var jo et frampeik der til noe av den

governansifiseringer og kompliansifiseringer som vi har sett skje på feltet, og ikke minst å dreve frem av en finansbransje som jo også figurerte litt i rinneboka den gangen på litt ulike måter. Jeg vet ikke helt hva som har skjedd med Alar Jacob, og jeg har nok vært litt enig i dette her komplianssporet en stund, og

og se at det er en enorm kraft der og en motor og at det er noe som går tapt samtidig da igjen med referanse jeg kunne tatt mange, mange varianter men altså tilbake i Ålesund hvor Vartal plastet som blant annet laget isoporkasser til å transportere laks og så kan man si at nei, vi burde ikke spise laks i det hele tatt og isoporkasser burde vi i hvert fall ikke ha men så snur det jo

opp ned på etterhvert, og så har de et slagord som er 100%. Altså, vi skal få tilbake 100% av den isoporen, sånn at vi kan bruke det på nytt. Og det er jo et håretemål, og det er jo ikke sikkert at de får det til, og ja, det kan være compliance-drevet, og det er jo nødt til dette, for de kan ikke holde på å dytte

ut isoporkasser herfra til månen uten å ta det tilbake så ja, det er jo compliance og ja, det er noen som ser dem i kortet denne bransjen og dem og så må de gjøre noe med det men de setter seg det er jo ganske sånn umulig mål og så bruker de da denne preakademiske optimismen og sier ok, hvordan er det vi kan gjøre dette her mulig hverdags må man på plass av avtaler man må på plass av avtaler

Hva må på plass av innhenting? Hva må på plass av teknologi for å få brukt dette her igjen og igjen og igjen? Og så hører vi også et annet selskap på samme konferanse, hvor det står en som driver med frakt av laks, og som da er...

helt ærlig, og tegner opp et bilde på slidene bak oss som sier at når vi frakter den laksen med fly, fersk, da øker jo CO2-avtrykket per kilo laks, eller den...

Det vokser enormt, ikke sant? Det var Roger Hofset fra Hofset som sa det. Herlig rampete fyr, godt fremme i skoene. Det var spennende å ta han inn i studio en dag. Men da står jo han og snakker om at

alverdens navn og rike, hvorfor har vi brukt tittals millioner kroner og bygget opp en hel industri rundt det å sende etter ferskt hva vi kan gjøre alternativt så er det jo compliance bak der, man kan ikke lenger ha det CO2 utslippet, og det er sånn nei, vi skal jo ned i netto null vi skal jo kutte så og så mange prosent

Klarer vi ikke det, så har vi heller ikke livets rett som virksomhet. Så det er jo compliance, men det er jo sammen med behovet for en redesign av forretningsmodellen. Hvordan kan vi jobbe med å eksperimentere med mer sirkulære løsninger? Hvordan kan vi gjøre isoporkasser til en tjeneste? Og hvordan er det vi kan utvikle en helt annen type forretningsmodell rundt da å ta ice fresh, har han kalt det? Nå har vi investert sammen med andre i en fabrikk hvor det er 150 millioner

jobbe med frakt til USA primært, og også drive med opplæringsarbeid knyttet til kundene og deres forventning, og prøve å vri den fra fersk fisk til frossen fisk, som da også kan være vel så bra, eller også mye bedre kvalitet, hvis dette her gjøres på riktig måte.

Så ligger jo compliance der, men det ligger jo da som en pådriver for innovasjon, og her er det jo mange bets, det er mange vettemål som tas, det er jo ikke gitt at alt dette her er riktig, at det er en riktig måte å bruke ressurser på, at man får de nødvendigvis de beste resultatene, men jeg ser jo da en virksomhet, virksomheter, som tenker da redesign, eksperimentering, innovasjon,

Og det er jo en dimensjon til i denne boka der. Lars Jakob, kanskje vel så viktig som disse syv bokstavene og dette rammeverket Restart, så introduserte vi også i den engelske utgaven en bok som vi har hatt veldig, veldig glede av, som vi bruker i undervisningen vår på eksekutiv kurs, både offentlig sektor og privat sektor, og i sirkulære økonomikurs for ulike typer bransjer og på scener, og i eget forskningsarbeid, altså denne fire-

den restarteren, kalte vi det, fra erkjennelse til utforsk, til testing, eksperimentering, og hvordan rigge seg for å implementere en ny forretningsmodell, eventuelt i forkant, hvordan rigge seg til å begynne sånne typer erkjennelsesprosesser i det hele tatt. Så jeg tenker den der restart sammen med restarteren, disse syv veiene sammen med den innovasjonsmodellen, det tenker jeg er

kraftpakka, selve bulljongterningen i den boka, og som gjør at den faktisk overlever, og selv om det har gått noen år, og selv om det har skjedd store for eksempel compliance-endringer som ikke vi dekker så godt i boka, for det hadde jo ikke skjedd ennå, så hele den der innovasjonsperspektivet, hvordan få til bærekraft og sirkularitet, hvordan...

få til det samtidig som man opprettholder eller øker lønnsomheten, det kreves restarter etter restarter etter restarter. Så jeg tenker liksom at jeg tør å påstå at den står seg, og at det fremdeles er behov for den boka. Det er innsalget av en helt gratis bok.

Det er viktig for meg å presisere at for jeg er helt på linje med deg at jeg mener ikke at det er noe sånn det er jo veldig mange som er veldig negative til compliance-vendinger på bærekraftsfeltet og jeg har jo som jeg tror jeg nevnte tidligere i denne serien stått for åpnet og sier at jeg har forsvart den compliance-vendingen, altså at

Jo, det blir veldig mye rapportering, og det går veldig mye ressurser med på den delen av bildet, men i ordet til vår gode venn Janis Janå på London Business School, det ESG-presset som ligger i den compliance-vendingen, det skaper jo nettopp ditt innovasjonsbehovet som du er inne på. Men det skaper jo da en interessant utfordring for bedrifter, som er en litt sånn ressursallokeringsutfordring, som er litt sånn,

hvordan skal vi da sørge for at vi klarer å ta alle disse greper som skal til governance-messig for å kunne levere på alt som vi må med henblikk på regulatoriske krav og rapporteringskrav og you name it, men samtidig ha nok penger, tid, ressurser, oppmerksomhet, energi, lyst til

til å opprettholde den innovasjonsdriven, fordi at der er jo det mange som er bekymret for at den kalde forretningsutviklingsbeinet tilbake har steltet da.

Jeg har kanskje tapt litt i oppmerksomhetskampen de siste årene, men jeg er helt enig med deg at om noe blir behovet for innovasjon i forretningsmodeller ikke mindre av dine compliance-endinger. Tvert imot, det blir jo større. I det øyeblikket du plutselig skal levere enten det er Fit for 55 eller Design Space Targets, eller simpelt enn bare det å bli compliant med sånne ting som CSRD, ESRS-rapportering,

åpenhetsloven og så videre, det fordrer at bedrifter lykkes med den typen innovasjon og omstilling som sånn sett Restart-boka handler om. Jeg sa dette her i et møte jeg hadde med en leder forleden dag i et konsulentselskap som

Vi snakket om det som vi snakket om, og så sa jeg at jeg er litt redd for at det kan bli en sånn fatigue-greie som du brukte parallellen til en barneskoleklasse, hvor det er mye trøbbel med mobbing og ekskludering. Så er det litt sånn at du kan ha en serie med foreldremøter om det, og så kan den ha litt sånn info-

infosamlinger der det kommer en eller annen psykolog og holder et innlegg eller hva det måtte være. Men så over tid ser det akkurat som at energien i det går vekk, for nå har de jo hatt alle disse møtene. Altså betyr ikke det nødvendigvis at mobbeproblemet er løst, eller at ekskluderingsproblemet er løst, men jeg kan i hvert fall si at vi har hatt en del sånne samlinger og prøvd å gjøre noe med problemet. Og det er jo en fare for det, det som du var inne på i sted, at vi lurer oss til å tenke det på Bergersfeltet også. At disse innovasjonsgreiene, det er kanskje

Nå er vi jo compliant med CSR, men som du sa, da burde vi gå tilbake igjen til kjernen. Vi burde gå tilbake igjen til hvordan vi kan omstille oss for å bryte ned disse ubærekraftige forretningsmodellmønstrene som Nancy Bokken og Samuel Shorten har avdekket for oss i sitt viktige verk. Husker du episoden med Einar og hjelpen av metternavnet i Farta?

Håndlykken? Håndlykken, ja, i Odd, som gikk fra Cero til Odd, og så bestemte seg for å lage Norges mest bærekraftige eliteserielag, og så la han lakonisk til at det tok han cirka et kvarter.

Og konkurransen var jo ytterst svak om ikke eksisterende. I dag så er den konkurransen mer eksisterende, og det er en helt annen type forventning, også gjennom compliance. Så de som var først ute,

de hadde det litt lettere enn de som skal overleve i dag. Og her skal du også overleve samtidig som renta er høy, krona er lav. Det er greit hvis du eksporterer. Men her skal du også i en verden med mer usikkerhet. Vi går inn i en sommersesong nå, hvor vi ser allerede i mai og juni at det er såpass varmt i Norge

sydligere strøk i Europa at folk kommer til Norge på cold occasion i stedet for å være der de er det er ulike krigssituasjoner det er en verden på valg hvor det er krefter i Europa det er krefter i USA og det er krefter i hele verden så å

Og midt oppi det hele, så er det ikke lenge siden AI, kunstig intelligens, ble allemannseie her, som rokker med måten man jobber på, måten man leverer produkter og tjenester på, som gjør at enda flere, nesten sånn demokratisk, kan få tilgang til mye mer kunnskap om hvordan...

man skal kunne gå frem, så hvis man da skal konkurrere her, og ikke bare konkurrere for å stikke fram huet og være den første, men virkelig da treffe og oppnå disse yttre compliance forventningene, disse ESG-pressene som er der ute, så

men samtidig skal gjøre det på en konkurransedyktig måte og skape lønnsomhet i tillegg. Det tror jeg bare er vanskeligere og vanskeligere og vanskeligere, og samtidig som vi får mer kunnskap om reguleringene og rapporteringen og alt det formelle som må ligge på plass, så tror jeg også ...

behovet for kunnskap om hvordan gjøre dette her i praksis, hvordan tenke sirkularitet langt utover det som handler om resirkulering, langt inn i reparasjon og gjenbruk og digitalisering av tidligere fysiske produkter, knytte AI til det. Altså her er det så mange, mange, mange ting som skjer nå, som gjør at ledere trenger enda mer kunnskap om hvordan leder å forstå den type bærekraftig forretningsmodell

innovasjonsprosesser, med et fryktelangt ord. Viktigere enn da vi skrev boka, faktisk. Vi trenger veldig mange flere restart-er der ute. Enten du velger å kalle det restart eller ikke. For deg, det er jo milliarder av folk som ikke har lastet ned boka enda, så de må jo bare kaste seg rundt. Den skal vi linke til i show notes for deg som kunne tenke seg å laste ned din engelske utgaven av restart i digital form.

Den ligger på Paul Grave Macmillan sin nettside, og vi går mot... Det føles litt sånn slapp da, så vi går mot to millioner nå, så jeg tror vi må si at nå går vi mot ti millioner som neste milepæl.

Så det er jo nordmenn heldige som har en liten kort variant som heter Restart, som ja, koster noen kroner, men vi har lest den som lydbok, vil jeg si, den finnes digitalt og i fysisk utgave, og vi møter mange folk på vår vei vi som sier at de har lest den, og som ser på næringslivet, arbeidslivet og sin egen jobb på en litt annen måte, og det

Gleder vi oss over, og så gleder vi oss til å møte enda flere som har lest enten engelsk bok eller norsk bok, og som har prøvd dette her i praksis. Gjerne også boma på veien, så vil vi gjerne høre fra dere, så vi kan lære mer vi også.

Definitivt. Og så avslutningsvis så skal vi takke Sveinungs mor Tove Johanne som har lastet ned restart 794.322 ganger ifølge IP-adressene som vi ser her. Min mor Mare tog bare lastet ned 144.361 ganger. Men det betyr jo at du er avtalt resten. Gratulerer med dagen.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Takk for at du så på!