Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Er du en festbrems, Lars Jakob? Sammenlignet med den gamle Lars Jakob, så vil sikkert enkelte si det. Jeg var nok mindre av en festbrems før enn jeg er nå. Men jeg vil nok likevel ikke si...
Nei, jeg skal gå så langt som å si at nei, jeg er ingen festbrems. Jeg er en brandfakkel. Burning torch. Det er du absolutt ikke. Du er av de jeg kjenner. Jeg kjenner jo ikke så mange, men av de jeg kjenner. Du er av de som er kjappeste til å ta en tur på byen hvis du har mulighet, men i overført betydning. Og det er jo overført betydning. Vi har skrevet en kommentar i teknisk ukeplad.
Lars Jakob, om at bærekraft må være mer enn en festbrems. Og der kan jeg jo stille deg spørsmålet på nytt. Føler du at du er en festbrems i næringslivssammenheng? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Jeg nesten føler av og til mer på at jeg blir sett på som en festbrems i
i en sånn akademisk økonomisk sammenheng. Jeg husker veldig godt når vi begynte å jobbe med disse tingene her for fryktelig mange år siden, så fikk en jo
veldig mye sånn, altså hvordan skal jeg ta det? Når en da fortalte om at en jobber med bærekraft og bærekraftig business og sånn, så tror jeg på en måte du kunne forme deg i ordet med munnen din, og det var den lyden som kom ut av munnen din. Men jeg tror det som kom inn i ørene til andre var liksom moral og etikk. Så jeg tror på en måte sånn, du har gått og strugglet i en del år med den der litt sånn weird oppfatningen om at det vi holder på med er en slags form for sånn
moralgreie, på en vis. Selv om vi er jo i veldig stor grad bedriftsøkonomer, og det er jo helt sikkert mange som synes at vi er for mye av det gode bedriftsøkonomer. Så jeg tror nok at sånn sett, kanskje kjent mer på de der kretsene der enn i næringslivet, da tror jeg rett og slett imot at måten jeg og du har
interageret med næringslivet på enten det er som forskere sammen med næringslivet, som deltaker i innovasjonsprosjekt i næringslivet, som styrer medlemmer i ulike virksomheter, rådgiver for virksomheter og til og med grunner i nye øyne, så tror jeg vel kanskje heller at vi oppfatter det som litt sånn
til bærekraftsfolk å være litt sånn pro-business, om du vil. Jeg tror også det, og jeg barer jo litt med det, for i bærekraftens natur så ligger det jo å ha en liten fot på bremsen. Bærekraften er jo en slags festbrems, by definition. Ja, og når vi da skriver en kronikk som sier at bærekraft må være mer enn en festbrems,
hvor vi bruker bildet at det å jobbe med bærekraft ofte kan føles som å være de kjipe foreldrene som nekter ungene å ha hjemmealenefest. Og
Ungene her er jo næringslivet på mange måter, og i en verden som er skrudd sammen for å oppnå økonomisk vekst, og i bedrifter som er designet for å skape profitt.
så er det jo ikke nødvendigvis noe likhetstegn mellom det å snakke om bærekraft og det å snakke om lønnsomhet. Derfor skrev vi også den første boka vår, Ansvarlig og lønnsom, senere når vi oversatte den til engelsk, så ble det Sustainable and Profitable.
og senere også sa vi jo, bar da med disse spørsmålene i lang tid, for vi ønsker jo å finne muligheter til at bærekraft kan bli, ja, kan hjelpe
til å oppnå lønnsomhet. Samtidig så vet vi jo indelig vel at det å gjøre tiltak for å redusere sine skyggesider primært, at det kan ha en kostnadside både på kort sikt og potensielt også på lengre sikt. Det er jo mange typer fest, og kanskje noen typer fest burde bremses, og noen typer fest er
Det er litt sånn mer all right at det finnes. Og det er jo en sånn diskusjon om, jeg skal komme tilbake til denne litt sånn halvtygde metaforen litt grann senere, men det er jo litt sånn parallellen til vekst, som du sier. Det er noen type av vekst som er ønskelig, og det er noen type av vekst som ikke er ønskelig. Så hva er det som skal bremses? Men det ble litt en liten sånn meta-refleksjon på vei inn. Du delte dine kronikker som vi...
for noen dager siden i snakkende stund. I Teknisk Ukeblad så delte du den på LinkedIn, og det sjelden det hagla sånn inn med notifications i så høy fart. Og
og skal jeg være forsiktig i selvevalueringen, men veldig mye av den tilbakemeldingen som kom på LinkedIn, og det er kanskje en refleksjon av hva slags type community som i hovedsak beveget seg der inne, men var veldig positiv, og det var veldig mange som delte videre, og en viss forstand heia på perspektiv, og vi skal utlede litt mer også hva vi mener, altså hva det er vi egentlig sier i denne kronikken, og hva det er vi mener med det, fordi jeg vil bare nevne at
så har det jo også kommet noen direkte meldinger fra folk vi kjenner og er glad i, som er bare sånn, hva mener dere her egentlig? Skal vi bare fortsette festen litt sånn? Vi lever i tid. Det er ikke nettopp poenget med bærekraft at det skal legge noen føringer for, og noen rammer rundt, og noen beskrankninger for økonomisk virksomhet. Det er ikke det som er hele poenget. Så dette tenkte vi at vi skulle snakke oss litt igjennom, for det er jo alltid gøy
når det er litt, om ikke akkurat uenighet, så er det i hvert fall at det er sunn meningsbrytning rundt ting. Det er gøy. Og du liksom får masse tilbakemeldinger fra folk både
som er enige, og folk som er litt uenige, og folk som kanskje er veldig uenige. Og her er det jo litt farlig da, når du velger å beskrive store, komplekse ting ved enkle metaforer av denne typen. Så derfor la oss snakke litt om hva det er vi egentlig mener når vi sier at bærekraft må være mer enn en festkreps. ...
I samfunnet så skal vi være glad vi har moral. Det hjelper jo. I samfunnet så er det jo ingen av oss som liker folk som er moraliserende.
altså sånne her prakker på egne verdier på andre, gjerne på en litt sånn nedsettende måte. Og jeg tror litt av det du snakket om i sted, Lars-Jakob, hvis jeg skjønner det riktig, allerede før vi går inn i rommet, vel vitende med at vi jobber med bærekraft, så har vi vel følt på, og det kan jo være paranoide trekker det, men følt på,
følt på og også blitt møtt i ulike sammenhenger med at vi kommer med pekefingeren. Og ikke minst de som har jobbet med dette her lenge, du skal ikke stå mange ganger i en buffet før du får gjerne en kar over skulderen som påpeker at ja, du spiser
kjøtt, ja, men som å spørre på en litt lettere humoristisk måte, ja, hvordan var det du kom deg hit i dag da? Du gikk vel, du tok vel ikke fly hit du i dag? Dette er en passiv-aggressiv måte, var det det du sa? Ja, men samtidig så jeg irriterer meg jo over det, samtidig som jeg skjønner det, for jeg skjønner jo at det er en verden som er rigget for, som bør rigges for vekst, altså sånn på, du kan, ja,
i hvert fall positiv, sunn vekst på et vis, så kommer bærekraften med en
moralsk begrensende pekefinger og sier at app, app, app, ikke så fort, ikke så hardt. Her må vi passe på naturen, vi må ta ansvar for det sosiale, og en bedrift og et samfunns økonomisk vekst bør ikke gå utover andres økonomiske vekst, og i det minste så bør det være en fordeling her. Så budskapet i bærekraft
har jo i seg selv noen beskrankninger på utøvelsen av denne økonomien. Da kan jeg også skjønne at de som i sitt vanlige virke jobber med å øke lønnsomheten rundt en pizza-produksjon i et mat
varehus, eller de som skal bygge bygg til en billigst mulig penge, de som skal sørge for å planlegge logistikk utifra når er det kunden skal få varene sine, ikke nødvendigvis skal man vente med å sende lastebilen til den er helt full, og at den er full begge veier. Altså det er jo sånn...
hele verdikjedeproblematikken rundt hvor er det tingene våre blir produsert av hvem under hvilke sosiale forhold. Det er jo i seg selv noe begrensende her. Din kronikke, den ble jo skrevet jeg skal ikke si affekt, for det hørtes jo veldig sånn voldsomt ut, men den ble skrevet litt sånn på...
fra ryggmargen på et vis da, kjapt. Og det startet, som det ofte gjør, med en drink. Vi tok en drink her forleden med Elise Sæledale, som nylig var gjest i denne podcast-serien. Og vi satt og diskuterte litt etter tema her, og så fortsatte jeg og du å drolle over de dagene
som kom. Vi nikker litt tilbake til den episode vi spilte inn for sikkert et års tidssida som heter noe sånt som «Bærekraft trenger mer populisme». Men hvis jeg skal forsøke meg på en diagnos av hva det var vi forsøkte å hekte oss på her med denne kommentaren, så var det jo denne kjennelsen av at
bærekraft var litt gøyere før, skulle jeg snakke. Og med det mener jeg at nå har jo jeg og du holdt på med dette lenge nok til at mesteparten av den tiden vi har jobbet med bærekraft så har det vært veldig upopulært. Og det at det begynner å bli litt mer upopulært igjen er jo sånn sett ikke noen uvant følelse for oss. Men det er nok sånn interessant som har skjedd de siste årene. Hvis vi går sånn, jeg vet ikke, fem år tilbake igjen kanskje, altså sånn
2019-ish, sånn der omkring, så hadde du en sånn bølge av, det var en ESG-bølge, det var en sånn Green Tech-bølge, det var veldig mye interesse for og entusiasme for liksom det grønne skiftet fra finanshold, som var viktig. Så
Green Deal, som nå driver å manifestere seg i disse dager, og det er jo kjempebra ting, den var litt i støpeskjen, og der kom en bølge av policygrep som gjorde at det skapte ganske mye optimisme. I næringslivet opplever jeg at det var en appetitt for grønn innovasjon, og denne trua på
de grønne innovasjonene, de sirkulære innovasjonene den der samtalen om bærekraft og forretningsmodeller og innovasjon var liksom veldig levende og ble veldig sånn det var en veldig sånn nå hører jeg seg litt trist ut her, for det er jo ikke at det ikke er gøy nå men det var bare at det var en forventningsfullhet og energi rundt disse tingene
Og så husker jeg veldig godt, det var i eksekutivprogrammet vårt sitt forrige kull, tror jeg. Vi hadde en samling i eksekutivprogrammet Bærekraftig Business i Oslo, og da var det en av deltakerne, en bærekraftsdirektør i en stor norsk virksomhet, som når vi tok en liten refleksjonsrunde, så sa han at jeg merket at det er en liten backlash på ESG og bærekraftomdagen. Og så var det mange andre i rommet, både store og små virksomheter i landet, som hekta seg på og sa ja,
Men sant, han er ikke da den der appetitten fra toppledelsen helt på samme måte som han var. Kunstintelligens er kommet inn og blitt en sånn stor greie. Geopolitiske temaer har begynt å ta litt over. Og dette med bærekraft, han hadde liksom akkurat falt litt nedover i hierarkiet.
var en av disse som og dette har ledes inn i en samtale der og det som jeg beskriver her er jo på en måte et litt sånn for det første er det et snapshot, ikke sant og det er alt for grovkornet til å tjene som noen faktisk analyser, noe som helst men så tenk på dette litt mer som vibes da at liksom her er en endring i vibes rundt bærekraft, og nå skal du snart få slippe til for jeg ser at du sitter og deler jeg skal bare si en ting til, og det er at
hvis vi spoler frem igjen til 2024, så har vi alle disse tingene som vi har snakket en del om i denne serien i det siste. Dine følelsene av at det er kjempebra med CSR, det gjør disse greiene her, men det blir veldig mye compliance på bekostning av fokus på kjærneforretning. Ja, det er veldig...
mye som skjer som kan gi optimisme, men i møte med Russland og Ukraina og Trumps Amerika og you name it, er det en fare for at disse tingene ikke får noe effekt likevel, og så videre og så videre. Så i store bilder er her en fare for at energien og gnisten som var der rundt bærekraftig business driver og dør litt hen, og hvis vi da blander inn i det i miksen,
en god porsjon moralisme i tillegg, som du var inne på i sted, da kan det hende at det blir tømt litt vel mye sirup i den grønne innovasjonsmotoren.
Når jeg satt og ristet, så var det nettopp for disse reguleringene som du kom inn på tampen der. Jeg trakk frem dette med moraliserende, at man kan få følelsen av at nå kommer det noen inn i rommet som har en motsatt agenda enn alle oss andre.
Så den moraliserende delen, den andre delen som jeg har satt og tenkt på, det er jo dette her med CSRD og rapporteringskrav og sånne ting, og i det ligger det også en bevegelse vekk fra det som er litt gøy, det å jobbe med piloter, det å samarbeide med andre typer virksomheter om å få til mer sirkulære tiltak,
det å gå inn i verdikjedene sine, gå inn i forretningsmodellene sine, jobbe med nye produkter, tjenester, nye måter å levere det på. Og i en periode så var det kanskje litt sånn fritt frem og litt sånn ufarlig, og nå måtte vi gå fra grønnvaskning og at vi bare lista opp noen bærekraftsmål som vi presenterte på nettsidene våre i rapportene. Vi måtte gjøre noe.
Så du sa den der backlashen som du nevnte da i eksektiv klasserommet der, hvor man pekte på AI for eksempel, at nå i bedriftene så kommer et sånt type AI-sjokk omtrent midt under det kullet. 22 gikk inn i
23, jeg vet ikke om det er like sterkt nå eller man begynner å bli vant til det og så begynner å skjønne at alle andre vet ikke helt hva dette her betyr det er ikke noe at alle andre nå klarer å utnytte AI til sin fordel med en gang at det vil ta litt tid i de fleste bransjer å få det til så jeg tror akkurat da det kom inn døra der så var det liksom oi shit, nå legger vi alt til side men som kom etter det
Det var jo CSID og rapporteringskravet og dette andre engelske ordet, altså compliance, at det ble en sånn greie man var nødt til å gjøre, og man var nødt til å bruke mye penger på det, man var nødt til å ansette folk, man var nødt til å samarbeide med konsulentselskaper, og man måtte begynne å sette seg inn i hundrevis av sider forholdsvis.
med regelverk og direktiver, og så begynne med dette nyttidige dobbeltvesentlighetsarbeidet, som før kanskje ble gjort litt mer uformelt og litt mer basert på hva man følte det var behov for selv. Så jeg tror moralismen er der, og så er jo kompromissen
compliance, og så nevnte du andre viktige ting der i tillegg, altså, men tilsammen da, så har dette tatt ut litt, hva skal jeg si, bassen
ut av bærekraft. Det må tilbake, altså. Jo, jo, altså sånn bassen og festen, som når vi etterlyser en fest der og sier at, avslutningsvis i kronikken, så sier vi at det er noen nye husregler nå, da. Det er noen nye husregler som er satt der, og da etterlyser vi og vi inviterer til
enn til fest igjen da. Altså sånn er det gitt disse, så som du sier, geopolitiske endringene som skjer og har skjedd, og som vil skje fremover. Gitt at vi føler at vi har satt oss fast i ikke bare en halvannen grad spor eller to grad spor, men at vi setter
oss mer og mer fast i et tregraderspor og at vel så mye av bærekraft og dette arbeidet fremover handler om å tilpasse seg disse endringene kanskje vel så mye som å forsøke å endre dem det er så mange ting der som setter en sånn der en sånn gledestreper over festen men hvordan kan vi likevel fortsette festen det er jo det vi etterlyser her
Du spurte meg innledningsvis om jeg er en festbrems, og det står jeg støtt i at det ikke er. Men det jeg kan ta meg av og til når jeg sitter ute på en bar eller en nattklubb, det er sånn at jeg kan høre meg selv si til noen andre av min egen omtrent samme årgang at det er jo ikke helt sånn som det var den gangen. Og det er vel...
Den fella der går vi vel alle i. Og liksom, det var en gullalder der for noen år tilbake igjen, vil jo alle si om de årene der de selv var midt oppi regnet. Men viktig for meg å presisere det her, at når vi snakker om dette her nå, så jeg og du har jo aldri hatt det gøyere enn akkurat nå med bærekraft. Altså med de prosjektene vi har gått enn det nå.
på alle mulige fronter, så er jo bærekraftig business kjempegøy. Så dine bekymringer her, det er jo ikke en sånn, åh, vi har ikke det gøy med bærekraft lenger, for vi har jo det gøyere enn noen sine. Men det er en bekymring, hvis jeg skal prøve meg da, på at hvis vi skal mobilisere
folk der ute, altså den jevne mann, hvis vi skal mobilisere bedriftene, ikke minst, til å tenke innovativt og nytt, hvis vi skal motivere politikere til å være villige til å gjøre noe så uattraktivt som å pushe på med nye miljølover eller reguleringer, ting som fremmer bærekraftig utfall,
Så må denne gnisten litt tilbake. Vi må, som du har sagt til meg, vi må kunne tørre å tro på en fremtid som er spennende. En fremtid som ikke bare er mindre av alt. Det er noe annet, helt klart. Men vi må tenke at her er et handlingsrom som faktisk kan være appetittvekkende for folk. Jeg brukte...
Jeg tror ikke det endte opp i kronikken, jeg tror det bare endte opp i samtalen med meg og deg imellom, så jeg henviste deg til den såkalt theory of change, ikke sant?
denne begrepet som ofte blir brukt om, en slags teori om hvorfor og hvordan endringer skjer, og spesifikt rundt, hvis du skal iverksette en policy, eller du skal innovere, hva er det som får ting til å bli bedre? Og jeg tror at vi nå driver litt sånn kollektivt, og går oss fast i en uinspirerende theory of change, der folk er sånn, ja, men denne fremtiden som jeg blir
på en måte forelagt her, dette er ikke noe som jeg har lyst til å være med på. Og hvis jeg peker tilbake til cirka fem år siden i næringslivet, den litt sånn gnisten som var der med bedrifter som hadde lyst til å eksperimentere med sirkulære
prosesser og sånn, og det er jo ikke det at det ikke fortsatt skjer, det kan godt hende til og med snakker jeg litt mot meg selv her kan til og med hende at det totale omfanget av bedrifter som tester ut sirkulære prosesser faktisk er større enn noe men at narrativet rundt det og ordskiftet rundt det i en viss forstand er mindre gnistrende på et vis da
Og dette er jo en sånn interessant, hvis vi tenker på en theory of change-greie, så er det på alle nivåer. Det er fra velgeren som skal stemme, kunden som skal kjøpe noe, den ansatte som skal jobbe et sted, politikeren som skal utforme et politisk program, næringslivslederne som skal ta
bedriften sin i den ene eller andre retningen, investoren som skal velge om å investere slik eller sånn, alle disse her små og store valgene som til sammen kan skape et systemskifte. Diskusjon på akademiske bærekraftsfeltet om såkalt system level change, hva er det som skal til for å få til disse systemnivåskiftene som det grønne skiftet og om du vil det rettferdige skiftet.
Skal handle om det. Hvordan gjør den historien for dere? Du sier at vi aldri har hatt det mer gøy enn nå. Stålprosjektet vårt, fotballprosjektet vårt, vindprosjektet vårt, altså på akkurat det vi forsker på nå, det å se hvordan det går med tidligere partner i Orkla, som nå jobber ut påfyll og drar det videre, det er jo...
Det er godt og gøy å holde på med, og det er inspirerende. Samtidig så skriver vi i kronikken, og vi har sagt i andre sammenheng, vi vet egentlig vel i det øyeblikket vi setter oss i bilen og reiser ut på vakre Finnøy.
fra Ålesund og utover i Havgap der, og man skal møte et knippe med ledere fra bransjer, det er både mennesker man ikke kjenner, og bransjer som man ser frem til å bli bedre kjent med, men som man har kunnskap om, men vi vet ikke akkurat hvor er det skoen trykker i alle bransjer, eller ikke i hver enkelt bedrift. Det er jo folk som har meldt seg på et kurs, men det er jo ikke fritt for det når vi reiser inn der.
for å, vi vet jo det at vi ofte da må bruke litt tid til å ta vekk eventuelle misforståelser for å si det sånn at dette her er ikke et kurs i compliance, det er ikke sånn knebøy øvelser for det nei, her skal vi ikke fremme pekefingeren og rakke ned på alt det de har gjort og alt det de har bygget opp over flere ti år og inn i fremtiden men
Men vi ønsker å arbeide med dem, altså kjennelsesarbeide, og se hvor er det de står enn, hvor er dette her går enn. Og vi vet vi skal ha dem inn til å utfordre egne sannheter i sin virksomhet. Og det er jo alltid en viss spenning knyttet til det, og det ...
Mener jeg at det var for fem år siden, du drekk frem som et eksempel, Lars Jacob. Det var jo også en spenning knyttet til det. Noen år før det reise ned på en oljekonferanse i Stavanger, rett etter at det hadde vært et oljeprisfall, og da blir visket til omtrent når vi går opp på scenen at det er en litt spesiell oljekonferanse,
stemning her akkurat nå. Da vi ringte dere for noen måneder siden og inviterte dere hit, så var det jo en annen intern drivkraft her, og man så både hos underleverandører og i disse ulike oljeselskapene, energiselskapene, så så man nok mer lystig på å
investeringer i fornybar energi. Man så mer lystig på mulighetene til å investere i bærekraftige tiltak og prosesser i virksomhetene. Blodet renner i Stavangers gate igjen, husker jeg velkommen til. Og det har de gjort mange ganger før. Altså går man tilbake til den historien der, så er det jo...
det var en hermetikkperiode hvor det gikk som en kule det var vel en periode med seilskip som gikk veldig, veldig bra så har det vært perioder der og alle andre steder hvor det man har satset på og drevet med og måten man har gjort det på det har fått seg en real utfordring da har vi sett i etterkant at oljen
Den var jo ikke borte for godt. Her skulle det jo bygges opp, og det skulle letes mer, og det er jo mer aktivitet i de bransjene enn de var redde for akkurat da. Og så ser vi også i den bransjen nå at det er diskusjoner i de store selskapene hvor fornybar de skal være, hvor mye fornybarhet de skal satse på i kjernevirksomheten sin, og eventuelt om det skal gjøres investeringer av dem innført.
inn i andre, kallet grønnere oppstartselskaper, som skal få lov til å jobbe med de pilotene, og at de tar det vekk fra kjernevirksomheten sin. Så dette her går jo i bølger hele tiden, og det er ikke akkurat noe som skjer akkurat nå, at vi har fått en sånn antimoralsk oppvåkning, eller at det akkurat nå...
er det compliance, og det var det ikke for litt siden, eller at man stod helt fritt for geopolitiske strømninger og bølger for fem år siden, ti år siden, femten år siden. Men vi tør allikevel, Lars Jakob, å si at bærekraft må bli mer enn en festbrems, samtidig som vi vet at dette her
er en krevende øvelse fordi det ligger i bærekraftens natur at den skal jo dempe dempe profittkjøret, dempe økonomisk vekstkjøret, samtidig som vi hele tiden håper for og jobber for å se eksempler på at det går an å få økt lønnsomhet, det går an å få økt vekst i et samfunn hvis man klarer å integrere bærekraft på en riktig måte.
Det er sikkert folk som har lastet seg selv opp som vedlegg til en e-post som de sender til eventyretjørgensenpedersen.no bare for å gi oss en knyttneve midt i planeten. Det er jo klart som du sa, det ligger jo i bærekraftens natur. At når en velger og synes at bærekraft er viktig, så har det noen implikasjoner for hvordan du skal
På et vis er det nødt til å tenke om ting. Du blir ikke nødvendigvis... Du velger kanskje ikke å bli ernæringsfysiolog eller tannlege hvis popularitet er det viktigste i livet ditt. Budskapet du har er enten spis smartere, ta mer vitaminer og tren mer. Bruk litt mer tanntråd, ikke litt mindre. Og bærekraften har jo en sånn side ved seg. Det er jo nettopp meint å...
dreier seg om det er som en slags korreksjon til den frie økonomiske tanken på et vis da at er det du for å ta denne festmetaforen på alvor igjen da så er det jo noen norsk spill som det er bra at du ikke går på det er
De illegale substansene blir lagt ut på bordet, politiet har rasset, en eller annen person blir drept på badet, og alle sammen havner i fengsel. Bra du ikke gikk dit. Så er det kanskje andre fester som du legger deg for at du ikke møtte opp på. Så skal jeg slutte den metaforen der med en gang. Men poenget mitt er at dette er en parallell til hele denne ideen om at
Jeg mener for eksempel at å si at en ikke ønsker økonomisk vekst, det blir veldig...
Det blir veldig svart hvitt for meg. At det er mange typer økonomisk vekst den ikke ønsker, altså at det er ting den ikke ønsker vekst i, det mener jeg er helt trivielt. Selvfølgelig er det ting vi ønsker oss mindre av, og at et grønt skifte og at en bærekraftsinnovasjon i veldig stor utstrekning vil handle om å gjøre mer av de tingene som er sosialt og miljømessig smart, og mindre av de tingene som ikke er det. Men ut av det må det vokse noe som er
fordelaktig både for bærekraften har tre dimensjoner fordelaktig for alle tre dimensjonene økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig, ikke sant? På samme måten som at en ernæringsfysiolog eller personlig trener eller hva det måtte være
kan få deg til å begynne å trene, som du fikk meg til å gjøre for noen år siden, så oppdaget jeg at det er jo egentlig veldig digg å trene når du først er kommet i gang. Det var noe jeg fortalte meg selv at ikke det var. Så plutselig begynner du å føle deg bedre, så spiser du bedre, så sover du bedre. Det var noe jeg ønsket meg. Men det var du veldig flink til å fortelle meg den gangen. Du sa at du kommer til å føle deg. Du kommer til å føle at en dag du ikke trener, så er det litt sånn at det er et eller annet som ikke stemmer her. Det hørtes jo ut som en helt
i en sånn theory of change perspektiv for meg den gangen hørte jeg synes det var en dårlig vits selvfølgelig vil jeg aldri ha det sånn som Sveinung har det inntil jeg gjorde det som Sveinung gjorde og så plutselig så følte jeg det sånn som Sveinung følte det, så du hadde jo rett og du klarte å motivere meg til å gjøre et grep som faktisk forhøyer livskvaliteten i mitt liv hør du kjærligheten renne ut gjennom
studi og erfaring. Men jeg mener liksom helt seriøst det er at det er jo det dette da også handler om i en økonomisk forstand at der er jo måter å drive forretning på som er mer ressurseffektivt for eksempel. Som er da helt i tråd med
kalles sirkulære forretningsideal, lag ting som varer lengre, lag ting som lar seg oppgradere, reparere, fikse og som har kvalitet gjennom hele fjøla. Og det kan være bedriftsøkonomisk veldig fordelaktig. Viser det seg for deg bedriftene som får det der til? Og det er jo attraktivt for en bedriftsleder å få lov til. Men det er jo nettopp en av
de typerne grunn av en innovasjon som vi må ha mer av. Men da må vi klare å vise frem det idealet at hvis du går den veien her, så finnes der noen sånne gullspann med gullmynter der borte ved enden av den regnbuen. Og det er ikke lett å komme seg dit, og du kommer til å måtte innovere og feile og prøve og teste og gå på trynet og opp igjen og en gang til, men det går an å gå bort dit og drive business på en enda smartere måte enn det du gjør, som forbruker mindre ressurser og som er mer ressurseffektivt. Så det er sånn
Disse positive narrativer da, som må til. Så kan det jo hevdes da, eller sjøkopp, at festen er over. At bærekraft må bli en større festbrems. Altså at vi nå har, at vi fyrer så hardt
på alle kjeler, at den motoren er snart i ferd med å sprenge. Og at vi er for optimistiske når vi sier at en teknologisk tro, at dette kan ordnes teknologisk, at vi er for optimistiske når vi sier at en fremtid som vil være annerledes enn nå, den vil vi kunne tilpasse oss til. Og så videre og så videre. Det er mange, mange ting som vi sikkert kan ordne
for å ta for lett på. At det krever det. Lise Sære-Dale skriver her på LinkedIn i en kommentar, så skriver hun at det jeg nå beskriver her, det kan lett bli selvfølgelig
blir sett på som pietistisk. Og hun argumenterer da i sitt innlegg på LinkedIn, hvis jeg skjønner henne riktig, at dette er en form for pietisme som vi må bort ifra, for det skaper ikke nødvendig endring for folk som da ikke er religiøst overbevist på et eller annet vis, eller på en eller annen grunn for en overbevisning. De vil ikke...
gi fra seg de fordelene de har i dag. Så hun snakker ikke varmt om empirisme, så som jeg forstår det, men...
Og det gjør i hvert fall ikke vi. Men vi kan jo kritiseres for det at vi er sånn sett for optimistiske i en teknologisk forstand, optimistiske i en sosial forstand, at vi er optimistiske når det gjelder at vi skal kunne klare å tilpasse oss. Det vi trenger å gjøre nå, det er å trekke i håndbruksmessighet
brekke skikkelig, tåle en langt svakere økonomisk vekst, lavere velferd i den måten vi har målt det på nå, at vi trenger radikale skift i en helt annen retning. Men så er jo min holdning da, det er på en måte sånn at
at disse problemer her er jo for komplekse for enkle svar på en vis, ikke sant? Jeg brukte uttrykket vimes sist da. Og vi er jo i den litt sånn heldige situasjonen som akademikere og mye annet, vi har jo mange hatter på oss, vi på dette feltet her, men vi er jo blant annet akademiske stemmer da. Og da mener jeg at noe av det som vi både kan og skal gjøre, det er jo å være litt sånn
kontra vibes. Og med det mener jeg at noen ganger så opplever jo jeg og du at det er for mye fart på motoren. Og så tar vi på oss en strengere stemme på et vis. Vi er jo til og med av alle...
Alle ting på oss, på samvittigheten vår, og en gang har skrevet et innlegg i DN, som heter noe i retning bedriftene må rydde opp etterskjer, jeg husker ikke hvordan det var formulert, så nok en gang er jo tiden der for å si, vent litt, nå går motoren litt varm her, hvor er bremsklossene? Mens akkurat nå så føler jeg at i en sånn vibes-perspektiv da, så går skuta veldig langt andre veien, og at det er litt sånn,
Lag på lag på lag med mange ting som dytter bærekraftsfeltet i en tyngre, seigere, mer negativt ladet retning som får meg til å bekymre meg litt for hvor blir det av gøyene i bærekraft, hvor blir det av festene i bærekraft, velviten om.
at bærekraft er jo ikke gøy. Det er jo egentlig horribelt at vi trenger å ha et fag som heter bærekraft i business eller kall fagområdet hva du vil. Det er jo fordi at vi er på ville veier, og vi er nødt til å korrigere de ville veiene. Men så kan en fortsatt ha massevis av saklige uenigheter om
I hvilken grad, ved hjelp av hvilke virkemiddel og hvilke verktøy, hvor raskt må endringer skje, hva er den beste måten å få endringer til å skje på? Skal problemet løses ved tjøkkenbanken, eller skal det løses på finansinstitusjonsnivå, eller skal det løses politisk? Hvordan får 8 milliarder mennesker til å snu skuta?
der er det rom for mye saklig uenighet. Og derfor er jeg så glad for at du begynte å få fart på å fylle pennen din og skrive din saken. Pannet inntendet, fylle pennen faktisk. Men også at så mange har plukket opp teksten og gitt oss tilbakemeldinger i alle mulige retninger, for det er veldig gøy. For det betyr jo at her er det masse synspunkter rundt dette, både deg som sier «ah, ja».
Vi trenger en injeksjon av positiv energi her nå rundt disse tingene her. Og de som sier hold kjeft, her trenger vi enda mer kalde bremsing. Vi trenger enda mer å få beskjed om at denne festen her er over. Nå må du finne en eller annen måte å bruke fredagskvelden min på. Hvor effektivt er et festen er over budskap for å skape endring? Jeg har ikke noe tro på at
det alene da man snakker jo om at jo da må man noen hedder at hvis vi bare klarer å lage noen sånne positive narrativer av det å ha færre ting reise mindre forbruke mindre tjene mindre
kortere arbeidsdager, kortere arbeidsuker, ha mer tid til hverandre. At det er problemet, at vi har få få sånne positive narrativer om hvor festlig alternativet er og vil være. Så det går jo an å angripe denne problemstillingen fra den siden, uten å bli pietistisk heller, men at man da klarer å male
noen bilder av en fremtid som ikke er så vekstdrevet som nå, men som likevel kan være god. Vi holder en knappløsjøk opp på at vi trenger litt mer bass i bærekraften. At vi trenger mer omf og bass og...
hva heter det andre begrepet som vi brukte i den der populisme-episoden vår? Trotspa. Trotspa. Jeg tenker mer trotspa i Beierkraft, og det står vi for, Lars-Jokob. Vi har sagt lenge at vi har et ansvar for å ha det gøy, men det kan jo ikke bare gjelde deg og meg. Vi
vi har et ansvar deres for at andre skal kunne kjenne litt på en optimisme og fremtidstro og jeg synes de som jobber med bærekraft og bærekraft i business eller bærekraft inni det offentlige at de fortjener å kjenne på en ja, kjenne på en bass i den
at det er noe de gleder seg over, og at de også får hjelp til å lage narrativer om noe som også er vekstdrevet. Førststemning til alle. Ja, en bærekraft som også er forenlig med lønnsomhet da.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jørgensen-pedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensen-pedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.