Teksting av Nicolai Winther
I denne episoden av Bærekraftig Ventures, skal vi starte med å ønske hverandre godt nytt år. Fordi vi lever jo heldigvis i en akademisk verden hvor året begynner 1. august. Så du er vel fortsatt i bakgrunnen, så går jeg ut fra deg.
en evig bakgrunn, sånn sett da, med to skolenyttår og nyttår og mye annet som skal feire, så det er jo mye å feire om dagen da, så Jakob, det skjer mye spennende. Det gjør det, og så skjer det mye nær sagt som ikke er til å feire, også når vi kikker på verden rundt oss, enten det er energikrise, det er flomma i Pakistan, det er stadig rekorder på klimaområdet, og det vet vi jo at her er veldig mange ting som i en viss forstand dytter
på et vis dytter oss i en gal retning, på en annen side vil det kanskje bli impulset til at vi begynner å bevege oss i riktig retning så vi lever jo virkelig i en spennende brytningstid for bærekraft og bærekraftig business Vi blir jo ofte spurt når var det dette begynte å ta fart og så er det jo lett å si at det er jo enda ikke tatt skikkelig fart fart i dag med tanke på når var det bedriftene virkelig begynte å jobbe med dette her
Og ja, det jobbes jo nå i dag mye, mye, mye mer. Det forskes på i mye større grad, det har vi gleden av å være med på. Det er mye mer etterspørsel etter kunnskap der, etter og videre utdanningsprogrammer. Du sa et nytt semester, vi har over 300 studenter nå på Sustainable Business Follows på NOH.
Så etterspørselen er, og den har jo kommet med de reelle grepene, altså de reelle globale grepene, ned på organisasjonsnivå, ned på oss som forbruker sitt nivå, inn i myndighetene. Jeg kunne ramse opp alle de stedene hvor det trengs mer. Men ja, det skjedde jo, kall det for noen år siden, en 4-5 år siden, men det vi har sett nå det siste halvåret til året, det er jo at det
virkelig har gått fra å være sånn hypotetisk fremtidsscenarier til å bli en realitet man nå skjønner at man må gjøre noe med. Samtidig så skjønner man at dette grønne skiftet for eksempel, for å ta den miljødimensjonen av det, den er lettere å prate om enn å gjøre noe med i praksis. Men du?
Nå er det jo litt sånn sesongstart for alle mulige reality-serier. Du har jo sikkert lagt deg opp i appen din, enten det er jakten på kjærligheten, eller Paradise Hotel, eller velg din favoritt. Og vi opererer jo ikke med sesonger i Verkals Eventyr. Det er jo bare en evig sesong. Men det føles jo litt som en oppstartsperiode vi er inne i nå. Og Onkel Dreyfusen er meg
bildet som vi bruker som ledestjern for denne serien. Vi er jo ute på mange eventyr om dagen og fyller opp ryggsekken vår med postkort som vi skal sende ut over høsten. Vi har veldig mange spennende gjester line-up som vi har invitert til å prate med fremover, og du og jeg har også tema som
som vi gleder oss til å snakke om. Men denne episoden skal absolutt ikke være noe sånn trailer. Det kommer snart på Bergen Kino. Men vi kommer vel til i denne episoden her å fortelle litt om hva som rører seg om dagen. Spennende ting som vi er med på, spennende ting som skjer rundt oss, og som påvirker både bedriftene, påvirker bærekraftsutsiktene til både
Norge og hele verden. Og skal vi begynne i en liten ende med noe som skjedde siden sist, da er jo Jage kommet en ny lov i en aksjon siden sist. Jeg tror jeg sa det før, jeg tror begrepet jeg brukte sist var at han skulle gå live. Så nå er altså denne loven gått live. Endelig har loven gått live. Du har levd med den loven lenger, jeg sier sånn.
Nei, jeg har det. Dette er altså åpenhetsloven som vi snakket om, eller lov om åpenhet i leverandørskjeder, det er det som er formelle tittelen. Den gikk jo live 1. juli i 2022, og det er en hel del bedrifter nå som er truffet av den. Dette er jo sånn sett S-en i ESG, og det er jo et av temaene vi kommer til å snakke mye om framover, fordi S-en i ESG driver jo for en...
en virkelig sånn vind i ryggen eller i seilen, eller hva vi måtte si. Og vi hadde en episode for lenge siden, som heter La oss snakke om S-en, eller la oss snakke om det sosiale bærekraften, eller et eller annet, i den duren. Cirka episoden om V15, eller noe sånt. Og det er på tide å snakke om det igjen, fordi vi lever nå i en tid hvor det begynner å bli satt
veldig kraft bak det sosiale, og det er jo det åpenhetsloven er en indikasjon på, en regulatorisk indikasjon på. Og det er veldig slående at i de mange henvendelsene som vi får fra lytterne våre på e-postadressen eventyr.joelgensen.no der du kan sende inn mail og foreslå tema til fremtidige episoder,
Men også når vi snakker med folk rundt omkring som er lytter av podcastserien, så er jo akkurat dette med åpenhetsloven noe av det som det er etterspurt. Fortell mer om det og gå dypere inn i hva det er for noe og hva det vil bety for norsk næringsliv. Hva vil det bety for norsk næringsliv, tenker du? Ikke for å dra de tolv episodene fremover som vi skal dykke ned i det etter hvert, om det er tolv eller tre eller to, det får vi se. Men hva er kjernen i dette her?
Jeg tror at det som du umiddelbart vil komme til å gjøre er å aktualisere hele leverandørskjeden-prognematikken. Da tenker jeg spesielt på de bedriftene som er vant til å drive supply chain management i vi forstander og ha kontroll på leverandørskjedene sine, men kanskje alle de andre som ikke har vært så vant til å tenke på det?
Og vi ser jo til og med at det er en oppvåkning blant offentlige aktører som også er store innkjøpere, enten det er kommune eller statlige etater eller hva det måtte være, at oi, plutselig så er her en styrende lovgivning for hvordan vi skal tenke rundt produkter og tjenester som vi...
kjøpe inn, så det tror jeg jo at for det første så kommer det en det blir lagt en kniv på bordet her er en lov som har tennene og som kan vite det
Men det som loven først og fremst gjør er jo å kreve at den har due diligence-prosesser på plass, altså sånne aktsomhetsvurderinger er vel den norske termen. Og det er klart at det vil kreve at det både investeres i kompetanse, at det settes opp ordentlige prosedyrer for å jobbe med dette her, og at det vil bli en helt annen bevissthet om å arbeide med å sikre
at grunnleggende menneskerettigheter og arbeiderrettigheter er i hva det tar i leverandørskjedene til både større og mindre norske virksomheter.
Dette gleder meg til å dykke dypere i utover høsten. Og så er det jo spennende å se nærmere på denne essen. Vi var så heldige å bli invitert til frokostmøte, Veidekkets frokostmøte på Amsterdam Café i Oslo i forrige uke. Og møtte da representanter fra Veidekke, men også veldig, veldig mange andre aktører som de jobber sammen med. Både kunder og leverandører og andre.
og noe av det som slo meg på de foredragene vi hadde noen sånne små, vi hadde postkort derfra og fra ulike aktører enten det var Verd eller Obos eller andre, Nordr hvis jeg klarer å uttale det riktig og de vektet av
en ting som er helt åpenbart på miljøsiden for bygg, stål og betong. Altså det har en miljømessig skyggeside, og som noen sa med et lurt smil, vi hadde jo løst hele dette problemet om vi bare hadde kuttet ut stål og betong. Men så skal det jo bygges da.
Og så er det de å finne alternativer, og de viste oss sirkulære alternativer på hvordan de tenkte å jobbe med betong, for eksempel. Ja, der må vi jo skyte inn. Vi må jo gratulere Veidekke med etableringen av et nytt AS i Veidekke-konsernet, som faktisk heter Veidekke Sirkulær Betong. Nei, Veidekke Sirkulær heter det, som skal jobbe med sirkulære løsninger for betong, som er jo et av de virkelig, virkelig store CO2-kildene til CO2-avtrykk i virksomheten til bygg og anlegg og endom.
Men i tillegg til den miljømessige dimensjonen, så var det jo flere der som snakket om de S-en, med tanke på det sosiale, det med gode bomiljøer, det å skaffe boliger til folk som ellers faller utenfor, hvordan tenke nytt omkring...
oppå å si blokka, fellesområder, det gode liv, med tilgang på de tingene man trenger, framfor kanskje å eie det selv, på ulike måter bidra til sosial bærekraft i tillegg, og den sosiale dimensjonen som selvfølgelig også har en...
et kontaktpunkt med verdikjeden og åpenhetsloven, men at de likevel er forskjellige. Så en ting er liksom, hvor er det da materialet kommer fra, hvordan har folk hatt det, de som har lagd disse tingene, som byggene består av, og alle de andre tingene våre. Men hvordan er det det også bygges, og hvordan er det det legges rett, sånn at folk
Folk rent finansielt også har råd til å bo der, og ikke minst hvordan det kan legges til rette sånn at folk kan leve gode liv der. Og dette er jo artig å tenke tilbake igjen til episode 15 i serien, den bærekraftige og sirkulære byen med vår gode venn Fredrik Barth, arkitekten Fredrik Barth, som vi blant annet jobbet med i Nordic Circles-prosjektet.
Vi skal jo den gangen vi så for oss at vi skulle sette oss ned og snakke om på et vis den grønne byen, altså hvordan bygge mer bærekraftige bygg og mer skolære bygg og hjembruk. Men det eneste Fredrik snakket om var jo egentlig den gode byen, det gode livet, den gode mobiliteten, altså det sosiale S-en i byen på et vis da. Og der er jo, vi har jo en egen SDG på det her med Sustainable Cities and Communities, eller det er klart som målet
Og det er jo like kraftfullt en S som en E, og disse tingene henger selvfølgelig også sammen. Så det skjer ting der. Og så har vi vært til sjøss, Sveinung, eller sånn omtrent til sjøss. Ute i havgapet i alle fall. Det har vært veldig spennende. Vi ble invitert til å holde et kurs over fire akter med store og mellomstore og små aktører i sjømat-
næringen. Og der trodde vi at vi kunne ganske mye før vi begynte, men der har vi lært mye løsjakk. Ja, du kunne jo for eksempel, visste du seg, ikke flertals ord for entals ord not? En not, flere nøter, er det ikke det vi har lært? Vi visste jo veldig lite om hvordan bedrift
lagde disse nøtene, hvordan de tok vare på dem, hvordan de impregnerte dem, hvilke utfordringer de har der. Vi visste lite om hvordan det sto til med å hente slamm inn fra disse nøtene. Vi visste lite, vi har jo vært borte
borti det, men hvordan aktører som Inverta Pro jobber med å lage alternativer til sojabasert og langveis fra frakta, hvis det er et ord som heter det. Soja
for å se på insekter og hvordan man kan drive med oppdrett av insekter. Hvis det er veldig litt om ensilage, eller hvordan man bruker enzymer og blander dem i fiskehoder, og hva som skjer med proteinene, og hvordan ulike deler av fisken kan brukes på ulike måter. Så vi møtte en næring som var
nysgjerrig som var åpne om hvilke utfordringer de hadde i dag, for eksempel knyttet til fôr, for eksempel knyttet til å frakte fersk laks jorda rundt. De har brukt veldig, veldig mye penger og tid på å overbevise folk om at den ferske fisken, en ferske som ikke har vært flossen, er det beste. Men hvor man nå ser at jammen kan den også være
Vel så bra hvis den da blir frosset, og ved å fryse den så kan man da redusere i stort mån CO2-utslippet til fisken. Vi har jo vært innom lakselhus og så videre, og vi skal komme tilbake her og snakke med aktører i denne bransjen om hva de driver med, hvilke utfordringer de har, og hva de forestiller seg fremover.
Jeg og du har jo alltid sagt at vi er glad i å jobbe med virksomheter og med næringer som har stort fotavtrykk. Vi har jo hatt gleden av å jobbe som erfarne lytterarbeid med store aktører i Consumer Goods. Vi har tidligere jobbet med store aktører i Fast Food og store banker. Og nærmest ulike typer virksomheter som har store fotavtrykk. Og det er jo blant annet fordi vi tror veldig på at det kan måne med
soliddesignet og skalerbare bærekraftstiltak for disse store aktørene at når de først begynner å ta grep så kan det virkelig måne og det samme er jo sant her for dine næringer men det som jeg synes er en interessant tilleggsdimensjon med sjømatnæringen
det er jo at han er mildt sagt kontroversiell. Og det hører vi jo når vi snakker med gode venner innenfor bærekraftsfeltet, for mange har lavet bedre uttrykk, at det er en del sånn rynking i panna og tendenser til kritiske spørsmål når vi forteller at ja, ok, nå sitter vi her ute på en øy langt ute i havet sammen med ledere. Og det er jo ledere helt fra CEO-nivå og ned på forretningsutviklernivå som har, når
nær sagt tatt ansvar i sine virksomheter med å ta disse bedriftene i en mer bærekraftretning, ja, men mer spesifikt handler det der om en mer sirkulær retning. Og dette er jo noe vi tror på, Sveinung, at hvis disse aktørene
kan omfavne reelle forbedringer som er skalerbare for disse områdene her. Knyttet til å kutte CO2 i de ulike fasettene av driften som du var inne på, knyttet til å ta grep som i mindre grad har skadelig påvirkning på naturmangfold lokalt der produksjon skjer og så videre, så kan det virkelig måne. Men det er klart, denne bransjen her
som mange andre bransjer har en veldig lang vei over. Det vi har sett igjen i møte med disse folka, det er jo sånn som vi har diskutert i tidligere episoder, som for eksempel, du kan ikke stave ESG uten I. Og vi har også diskutert gjennom hele denne podcasten, så diskuterer vi dette med innovasjon og kunnskap.
Og det å sette seg sammen, det å bygge opp et fellesspråk, det å forstå noen grunnleggende modeller for sirkulære forretningsmodeller, det å kunne se hvordan en sirkulær forretningsmodell er helt avhengig av samarbeid med andre bedrifter, men også andre typer aktører. At det kreves innovasjon og investeringer, og at man er nødt til å jobbe sammen for å lage, ikke bare én sirkel, men mange, mange, mange, mange sirkler.
og hvordan dette knytter seg an til den sosiale dimensjonen, det å skape arbeidsplasser, det å ha trygghet der, hvordan det sirkulære også knytter seg an til andre miljøaspekter som ikke har direkte noe med sirkulære eller linjære å gjøre, men som har med måten vi forvalter fjorene våre, hva som skjer med hvis man bruker for mye fôr, hvor det hamner ren, hva er det man kan gjøre rundt disse her
Og hva kan man gjøre inni det? Hvor høyt opp i...
Hva vannet bør de fores til hvilken tid? Den der kunnskapen, det å dele på dette, men også kunne se hva er innsatsfaktorer, hvordan kan vi produsere på en bedre måte, hva kan vi gjøre i ettertid hvis man skal gå på land med deler av produksjonen, hvilke effekter har det på for eksempel ressursbruk, behov for strøm i våre dager, hvor det er en såkalt energikrise. Det er ikke en såkalt en gang, det er jo en energikrise.
hvordan er det man skal håndtere dette her, men det å sette seg ned sammen, apropos ESG og I, denne innovasjonsdelen som kan komme ut da, ved at folk på tvers av slike aktører setter seg ned, diskuterer, ser på ulike løsninger, og finner ut, ok, her står vi nå, her
er veien vi kan gå sammen, og ikke bare det, hvordan er det vi kan gå langt utenfor vår bransje også. For eksempel neste ledd, varehandel, helt avhengig av samarbeid med varehandel, helt avhengig av det å kommunisere ut i oss som sluttbrukere, og så avhengig av reguleringene, avhengig av ulike selskaper som kan hente inn biologiske ressurser, gjenbruke dette her, finne alternativer til fôr, og så videre og så videre.
Apropos innovasjonsveien, for å ta en liten segway her, så har det skjedd noe annet spennende denne uka. Det var frist på onsdag, i dag er det altså mandag 19. september, og på onsdag var det veldig mange grønne innovasjonsmiljøer rundt i det ganske land.
som pustet veldig dypt ut og antageligvis tok seg en veldig stor drink etter å ha levert inn sine respektive grønn plattformsøknader til Folkehøysrådet sin grønn plattform-
kallet pengesekk, som er jo den største pengesekken, tror jeg, forskningsrådet opererer med om dagen, til disse spisse grønne innovasjonsprosjektene, hvor noe av kongstanken er at de skal være av særlig stor og hva skal vi si,
Det skal være store konsortier av bedrifter og forskningsmiljø som skal ha store, ambisjøse prosjekt i forsknings- og innovasjonssamarbeid som skal løse noen av de største grønne utfordringene vi står i. Og der er det jo selvfølgelig ting knyttet til hav, det er knyttet til karbonfangst, det er knyttet til energiproduksjon, det er knyttet til arvskap.
alle mulige ting, og her var vi med på en søknad vi også, som knyttes etter et tema vi har vært inne på før i denne serien. Absolutt, sammen med partnere i Sintef, sammen med Nordic Circle, sammen med aktører i regndomsbransjen, og flere andre, så har vi da en god søknad inne, en stor søknad inne, for et prosjekt over flere år, hvor vi skal jobbe med
oppsirkulering av stål. Vi har snakket om det før, om å utnytte stål, gullstandard, sånn, i skip og borrerigger. Det å lage arbeidsplasser, det å finne ut hvordan man kan ta det stålet som allerede er laget og gjenbruke det i eiendomsbransjen og andre bransjer.
helt konkret, ned i spunten, altså alt det som man banker ned av stål ned i byggeplasser for å lage en armering under. Der blir ofte brukt jomfrul i stål, og det er en veldig, veldig stor del av CO2-fotavtrykket til bygget. Så hvordan skal man klare å løse dette her? Apropos innovasjon, apropos dette med klinger og samarbeid over tid, ja, så må jo disse aktørene sette seg ned sammen og se, ok, hva gjør vi i dag å
Hvilke reguleringer styres vi i dag, og hvordan er verdikjedene her per i dag? Hvordan kan vi tenke oss alternative verdikjeder? Hvilke aktører må da på plass? Hva slags rammeavtaler må på plass, og reguleringer må på plass?
Det er mange, mange, mange ting som må jobbes frem, både på organisasjonsnivå, men også på tvers av virksomheter, for å kunne lage en mer sirkulær fremtid. Her skal vi være med og sjekke opp et prosjekt sammen med gode venner og samarbeidspartnere, og se på i praksis hvordan dette kan fungere.
gjøres både for de selskapene som er involvert her, men hvordan vi kan lage kunnskap som går langt utover prosjektet som andre aktører også kan ha glede av. Og deg som har lyst til å gå tilbake igjen, og kanskje ikke har hørt denne episoden, så er det i episode 25 av denne serien, så snakker vi med Jon Jakobsen og igjen Fredrik Bart, arkitekten, om dette prosjektet Nordic Circles, som er et av disse selskapene som skal forsøke å oppsirkulere dette stående. Og i dette konsortiet her, som er helt nytt,
sammensatt her, så går det altså hele veien fra de som har det gamle stålet, altså de som eier skipa og riggene, via de dekommisjoneringsverkene som kan plukke dette fra hverandre igjen, til aktørene som kan behandle dette stålet for å kunne oppsirkulere det og bruke det igjen, eiendomsaktørene som skal ha det på sine...
på siden av kajfronta og promenade og hva det måtte være, og andre aktører som da må til for å få denne alliansen, denne sirkulære verdikjeden til å fungere. Så da krysser vi fingrene for at grønn plattform prosjektet blir nok av, uansett så går jo dette her ufortrødent fremover.
Du nevnte varehandelen, Lars Jakob, og vi fikk jo gleden av å møte varehandelen for litt siden. Et stort seminar om bærekraftig varehandel. Og det synes jeg også er spennende. Du nevnte det apropos...
fisken her, noen skal selge dette her til noen der ute avhengig av at de kommuniserer på en god måte og vi hadde et spennende møte i forrige uke også med aktører der som så på seg selv, som selger sportsutstyr, eller som selger matvarer, eller som selger alt det andre vi bruker i livet vårt i enhver tid og
Og når de ser seg selv i speilet, så ser de at vi også har et stort fotavtrykk. Vi også har økonomiske utfordringer, altså hvordan er det vi skal drive lønnsomt over tid, og hvordan er det vi skal da innovere sånn at vi både kan drive bærekraftig og kraftig.
lønnsomt der hvor vi er? Hvordan kan vi bidra til større grad av reparasjon? Hvordan kan vi bidra til en tilgangsøkonomi sånn at folk ikke bare kjøper og har hjemme og kaster, men hvordan kan vi gi tilgang til de tingene folk trenger i livet sitt? Det er også en spennende del av den store paletten her som må til for å male et mer bærekraftig bilde.
Så absolutt, og det er jo, vi har nevnt et par ganger en ny favorittartikkel for oss, Unsustainable Business Models av vår gode venn Nancy Bokken, som vi hadde jo med i en tidligere episode og snakket nettopp om den studien, og det som du gjør i den studien er jo å bryte ned, ja hva er det som er deg som utgjør
fundamentalt ubærekraftige mønstre i ulike bransjer, og varehandelen er jo en av de ni bransjene som har tatt på seg i denne artikkel. Og det er jo der som i mange andre bransjer, enten det er consumer goods eller det er tekstil og klær,
så er det jo et sånt mønster som går igjen da, denne her ideen om det som er kallet volume over value, altså at forretningsmodellene i så stor grad har vært basert på volym som driver en for verdiskaping, heller enn verdi. Og det er jo der jeg opplever at varehandel nå står i en litt sånn, nei, jeg skal ikke gå så langt som å si eksklusiv,
eksistensiell krise, men i alle fall så tenker de over sin eksistens. Så dette spørsmålet om hvordan er det vi skal tjene like mye penger og skape like mye verdi for kundene våre, hvis det er sånn at vi kanskje skal selge færre ting, at vi skal legge til...
rette for andre typer konsum, enten det er delingsbasert konsum eller det er reparasjon som kommer med sånne right to repair direktiver og alt det her. Her er det liksom så veldig mange ting som treffer varehandelen og som stikker fingeren sin dypt inn der det gjør vondt i denne volume over value problemet da, som hele den kalde klassen av forretningsmodeller som varehandelen representerer
i alle år har vært basert på, og så plutselig så får de liksom både eksplisitt og implisitt pålinjene og mellomlinjene beskjed om at det her må endre seg. Men hvordan? Men hvordan? Ja, det som gjør dette her vondt på en måte, men så er det jo også fryktelig spennende for oss om forlåtte å være en del av denne bevegelsen.
Og en del av den bevegelsen, da, Jakob, er en ting som har skjedd i det siste. Hvis du kan fortelle litt om den siste samlingen med NHO-eksekutivstudentene våre på Sustainable Business Strategy. For det er for oss en sånn viktig
møtepunkt med mange bransjer hvor vi har tid til å diskutere med deltakerne. Det kommer opp spørsmål. Hvis du skulle satt ord på det, hva er kjernen av den samlingen? Hvis du skulle ta pulsen på hvordan den gjengen har det akkurat nå?
Dette er tydeligvis den dagen hvor jeg skal peike tilbake til gamle episoder, for jeg må nevne episode 34 i denne serien, La oss snakke om Sustainable Business Strategy med Tore Hillestad som er direktør på NOA Eksekutiv. Grunnen til at jeg nevner det, er at vi nå er godt i gang med KUL 2.
på dette eksekutivprogrammet Sustainable Business Strategy. Og det som er treffende her, er jo at her er deltakerne med på dette kullet, akkurat som det var i fjor, som først traff oss, Sveinung i Helmetegn, i denne podcastserien. Altså da jeg ble kjent med oss gjennom podcastserien, der har vi fått vite
om det vi driver med, og så blitt med på dette ettårige eksekutivprogrammet. Og kanskje sitter det noen lyttere her nå som er aktuelle for neste årskull som starter opp i, hjelp meg så en gang jeg er der, i august, september 2023? Absolutt. Det starter en gang i året dette programmet, enten rett før eller rett etter sommeren, og vi er nå da to av fem samlinger inn i
Den overværende kullet som er en fantastisk gjeng med ledere fra aller høyeste nivå til godt oppe i virksomheten og jobber i ulike bransjer fra energi til retail til konsulent og bank og finans og maritim sektor og forskning og så videre. Så en virkelig mangfoldig gjeng med toppkompetanse som kommer inn her og
forsøke å få enda spesiere kompetanse på bærekraftige forretningsstrategier og forretningsmodeller. Vi har jo hatt to samlinger så langt vi har gravd oss godt ned i det som på vårt språk er kjennelsesdelen av bærekraftige forretningsstrategier, altså virkelig analysere og forstå
nåværende forretningsmodeller og strategier og utfordringene knyttet til den. Der er vesentlighetsanalys og hele den delen av pakka også viktige. Og så beveger vi oss nå inn i innovasjonsdelen, i utforskdelen og testingsdelen av dette her. Og neste samling den skal vi jo faktisk tilbringe en hel uke i Berlin på
Prestige Handelseskolen ESCP Business School i Berlin, hvor vi både skal treffe forskere der nede, inkludert sirkulær økonomistjern Florian Lideke-Froen, og også mange både store bedrifter og små sirkulære aktører som er gryende stjerner på Berlins start-up-teamet.
Jeg har lyst til å legge til en ting der, for i slutten av oktober, 27. og 28. oktober 2022, så tilbyr NHO-eksekutiv, altså etter- og videreutdanningsavdelingen på NHO, et kurs som heter bærekraftig og sirkulær business. Bærekraftig og sirkulær business, ta en titt inne på nhh.no, eksekutiv.no.
utdanningen der, se på kurset og meld deg på hvis du er interessert, eventuelt si fra til andre som er rundt deg som kan være interessert og være med på et par sånne dager. Du Sveinu, i andre podcaster som jeg liker å høre på, så er det jo ulike sånne
faste innslag som... Vi har ikke så mange faste innslag i Barkas eventyr. Vi ramler med på fjesene her, og så blir det sånn som det blir. Men noen podcastserier har jo sånn mailback, at du stiller spørsmål som du har fått i posten de siste uka, og vi får jo noen sånne. Og så er en av favoritt...
podcastseriene våre, When We Were Kings, som jeg tror vi har nevnt før, denne svenske fotballpodcasten som er fantastisk, som har to dyktige programledere. De er flinke til å stille hverandre vanskelige spørsmål på direkten.
Hvem var egentlig de tre første svenske spillere som spilte for den italienske fotballklubben Palermo? Eller så må du forsøke å svare. Det var Mats Johansson. Mats Johansson var jo kjent. Han hadde både venstrebein og høyrebein. Han ble bare kalt for Mattis, blant venner. Etter han så var det jo en...
Jeg vil ikke ha noen vanskelige spørsmål. Nei, du er nødt. Hvordan kom du på denne idiotiske greiene? Ja, det er forferdelig. Men nå er jeg jo på en måte handskenkast. Nå ber jeg jo bare om trøbbel i kommende uke, men jeg skal prøve å være med på å svare på spørsmålene, altså.
Men jeg skal dra en kombinasjon her, for det er ikke første gangen vi kaster opp noe fra mailbag, for de som nevnt så har vi jo i nedpostadressen eventyr1jorgensenpeder som blant annet, og der skjønner ofte lyttere av spørsmål, og noen av dem tar vi rett og slett og lager episoder av, fordi det er et spørsmål som er så precis og godt stilt at det egner seg for å
nesten kalle en episode det, og det har vi gjort mange ganger, og ellers har vi også noen ganger tatt opp som del av en breier tematisk orientert episode, noe som gjør relevans for den episoden, så vi henstiller og oppfordrer alle der ute som har spørsmål dere brenner inne med om å sende deg inn til eventyretjordgjens.no, og det har vi en lytter som heter Linn som har gjort, og hun jobber innenfor et felt som handler om
industriellt håndverk. Og hun spør om spørsmålet knyttet til bærekraft i den sammenhengen. Altså, i hva er det tradisjonelle håndverksbedrifter? Det har vi jo mye av i Norge. Og vi skal ikke late som hverken jeg eller du, Svein, at vi er eksperter på tradisjonell håndverk. Hvis ikke du vil kontre og ta den posisjonen. Men det som hun spør, det er jo hvordan nær sagt tenke forretningsmodell, hvordan tenke
Vi har forsøkt å tenke business i disse typerne små håndverksbedrifter og kunne konkurrere økonomisk uten å miste kjerneverdiene som både handler om kulturelle dimensjoner, knyttet til det med å ivareta gamle håndverkstradisjoner på den ene siden, men også å ta opp i seg teknologisk utviklingsstrekk og andre typer ting knyttet til disse typerne verdiskaping.
og jeg forventer at det nå skal rulle ut en forelesning fra deg som svarer perfekt til spørsmålet men får du noen umiddelbare reaksjoner vi har jo vært inne på små og mellomstore bedrifter mer generelt før men her er det spisset mer på en spesiell grein av de små og mellomstore bedriftene nemlig de som driver med ulike typer tradisjonellt håndverk som også selvfølgelig har en veldig kulturell overbygning, RFS-en i SG
Her på Lillehammer har vi en fantastisk gullsmed som heter Frisenberg. De har holdt på en 150 års tid i Lillehammer og er absolutt håndverk i den bransjen. Det er jo fagfolk som driver en relativt liten butikk, men med mange...
altså egenproduksjon, også andres merkevarer. Det som er interessant med dem, blant annet, er jo at de har laget en egen webbutikk, altså en nettbutikk, i tillegg til butikken sin i byen. Og på den måten her, apropos det å kunne konkurrere med kvalitet mot...
Det er jo kjedeuavhengig å ha valgt å være det, men se hva vi kan gjøre ved siden av. Så Friisenberg har startet egen nettbutikk, samtidig som opprettholder den kvaliteten som de har hatt over lang tid med fagarbeidere som kan gjøre arbeid for kunder. Og de
De produktene som de selger, altså gull og sølv og diamanter, de har jo en veldig lang levetid, så kan man begynne å gå tilbake, apropos åpenhetsloven, å gå tilbake og se på hvor er det diamantene kommer fra, hvor er det gullet kommer fra, og sånne ting. Så det er jo noe de jobber med, absolutt. Men så er det også det å opprettholde verdien i de tingene som allerede er laget. Og hos gullsmenn kan du jo komme tilbake med å få smeltet om og lage på nytt.
Så det å jobbe med forretningsmodellen, forretningsmodell innovasjon, det å kunne tenke, ok, er vi bare en butikk, eller kan vi tenke andre forretningsmodeller rundt de produktene og tjenestene vi har? Det å tenke da
mest mulig kvalitet og holdbarhet, for det er en ganske stor og tung pedagogisk utfordring opp mot kunder, og skjønne at man skal betale mer, men at man også da har muligheten til å få reparert ting lokalt. Man kan gå dit og få det reparert, få ting tilpasset, få ting til å gå i arv,
på tvers av generasjoner. Så jeg synes jo sånn, hvis jeg skulle tatt en, nå dro jeg et eksempel som svar, men jeg synes jo den butikken på Lillehammer, og den er jo absolutt mulig å gå inn på for andre også, og se på nettbutikken, og se på hvordan de jobber der. Og et eksempel på hvordan tater seg disse bærekraftsutfordringene, samtidig som man tar disse kommersielle utfordringene og baker det inn i nyforretningsmodeller.
Og du har jo, hvis jeg husker rett, det er kanskje dine guldsmedende gjeld at du har
tatt til ordet for en forretningsmodellinnovasjon som gikk på utleie av gifteringer, hvis jeg ikke husker feil, men inkludert gamification på toppen. Ja, det synes jeg var helt fantastisk. Jeg har utfordret Friisendberg på dette her. Altså, hvordan er det man kunne da hatt en sånn grunnparti hvor du fikk en ring, og så betalte man en slags abonnementsordning på det. Og så kunne man jo oppgradert med steiner etter hvert som man har vært gift over tid, sånn at den ringen ble mer og mer verdt.
og så kunne du ligget i en sånn liten fallgrube der. Hvis dette her ryker da, dette ekteskapet, så er du nødt til å levere tilbake, og så mister du kanskje noe av det du har investert i ringen da. Men jeg har ikke dratt denne her fullt ut altså. Men jeg synes likevel at svaret ditt tar oss jo inn i det landskapet som er viktig her, som er spørsmålet om forretningsmodellen, ja, men så kanskje spesielt da den, hvis vi ser den visuelle forretningsmodellen, som vi har den i vår illustrasjon i boka vår, det er start som
noen kan sikkert kikke på, så er på toppen av forretningsmodellen, så er det verdierklaring av value proposition, hva er det du tilbyr og til hvem, hvilke typer produkter
eller tjeneste, eller kombinasjon av de to tilbyr du til hvilke typer kunder og til hvilken pris? Og da er jo et spørsmål der, ja, hva er det du tilbyr? For noe av det som lytteren vår, Linn, påpeker i den e-posten som hun sender til oss, med en veldig interessant beskrivelse av en kontekst, er jo nettopp den økende graden av konkurranse da med
med aktører som benytter seg av lav kostnadsarbeidskraft i markedet, langt vekk med lave HMS-standarder og så videre. Og så er det noen spørsmål som reiser seg, hvordan kan en konkurrere med det? For det er vanskelig å konkurrere med det kostnadsnivået, men da blir det kanskje spørsmålet heller, kan en konkurrere på hva det kaller verditilfellet?
økningsnivå. Og jeg tenker tilbake igjen på, vi nevnte Nancy Bokken sin Unsustainable Business Models artikkel i sted, men i den tidligere artikkelen til Nancy, klassiker på feltet Sustainable Business Model Archetypes så er en av kategoriene som de diskuterer som overordner bærekraftige forretningsmodeller er jo den kategorien som heter Encourage Sufficiency. Altså forretningsmodeller som legger til rett
for at folk skal benytte bare den nødvendige mengden ressurser og ikke mer. Og en av underkategoriene der går jo på dette med product longevity, altså lage produkt som kan vare lenge, enten fordi det er veldig durable, eller fordi det er varige, eller at det kan oppgraderes, utvikles og så videre. Som du er inne på at disse typerne av produkt
jo nettopp har de karakteristikene der. Og så er det jo en ting som henger sammen med det som vel ligger under kategorien premium branding, limited availability, tror jeg, i Nancy sitt rammeverk for disse bærekraftige forretningsmodell-arketypene. Og det handler jo da om å nærmest infusere produkter med disse typene
På utenlandske vil jeg kalle det for intangible value, altså sånne verdier knyttet til at her er en spesiell kulturell overbygning, det er en spesiell historikk, det er knyttet til et sted hvor du har kjøpt det, det er knyttet til en spesiell lokal håndverkstradisjon og så videre. Og vi vet jo det, og alle som prøver å lykkes med den typen, kaller det premium branding, som skal...
skal føre til et ideelt sett et prispremium også da, at det er veldig krevende men så klart sånne place of origin, altså hvor ting er produsert, hvor det kan være ting som er associert med kvalitet, det å få fram de typene egenskaper og gjøre de, hva jeg kaller det
aktiverte og aktuelle for kunden i kjøpsøkeblikket, det er jo helt essensielt for å lykkes med den typen skaping og kapring, tenker jeg. I sommer har du stått i avisen her i mitt distrikt om problemer knyttet til laft og hytter.
hvor man har vært litt kjappe på lattinga, og man har brukt produkter på det som gjør at det skal fremstå fint, men hvor man da har lukket inn treverket. I stedet for at det skal få puste, så har man lukket, og så blir det råttent, og så må man gjøre noe med det.
Så jeg tenker håndverkene her på ulike måter om de er inne i bygget, apropos veidekke. Hvem skal finne alternativene til betongen? Hvem skal forstå hva kvalitet er i byggene? Hvem er det som skal bidra til at man kan bygge på en sånn måte at det er lettere å demontere og ta det ned enn at man er nødt til å rive det?
Hvem er det som skal ha kunnskapen om hvordan man bearbeider materialer? Apropos laftehyttene, hvor vi har lafteverk her oppe på, hvis det heter det, lafteverk oppe på Myhaven, som har stått der i tusen år, ikke sant? Og som fremdeles står der og ikke råtner. Hvem skal opprettholde kunnskapen og skape den nye kunnskapen som er tilpasset av vår tid, da?
Så jeg tenker at her er jo den fagkunnskapen der på så veldig mange ulike nivåer, helt ned, og ikke ned, men helt konkret da, de som vasker.
Vi ser jo det nå, og ser det rundt oss flere steder, at man får fagbrev også i det faget, for å skjønne hva slags type såpe skal man bruke på hva slags type materialer, sånn at det varer lenge. En ting er at det skal bli regnt, men også hvordan får det til å vare. Så denne fagkunnskapen helt konkret, innenfor...
elektronikk og innenfor bygg, innenfor biler, innenfor guldsmer, innenfor all den type fagkunnskapen er jo helt essensiell for å lage ting av høy kvalitet som folk setter pris på. Det å kunne formidle den type kunnskapen om at ting skal vare, det å må utfordre på en måte «the kitchen of the spring».
som noen nevnte her, har du sett vårens nye kjøkken? Men hvordan er det man da kan lage ting som er delikate, fine, og som oppleves som varige over tid, slik at man ikke er nødt til å skifte det? Og mister vi den fagkunnskapen?
jeg vil ikke gå nedover det er bortover, eller eventuelt oppover det handler jo også om både oppsirkuleringen men generelt sirkuleringen for som du sa så er det jo en sirkulær økonomisk
Prioritet knyttet til det å få ting til å vare, bremsing av det i dette språket med slanke bremser og lukker, det å bremse og få levetider til alle produktkomponenter og materialer til å bli så langt som mulig, og det er en spesifikk bakkompetanse som trengs for å lykkes med det.
Men du tilbake til den der venstre bøkken til Palermo. Vi skal gå inn for landing, for vi har jo dekket mye landskap i denne episoden her, og det som vi også har gjort er å virvel opp en del støv, kaste en del baller opp i lufta som vi må plukke ned igjen, og vi lover at både åpenhetsloven, at sirkulært havbruk og mye av det andre vi har vært inne på her skal tas opp
i episoder i denne nye, tør vi si det, sesongen av Bærekrafts-eventyr. Nå skal vi danse! Og det gleder jeg meg veldig til, sverre om takk for å sette i gang en samtale. I like måte.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther