#JP066: På vei mot den målbare og objektive bærekraften med Erik Færevaag

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I denne episoden av bærekraftseventyr skal vi snakke om noe ambisjøst, nemlig den objektive og målbare bærekraften. For å snakke om det har vi invitert en mann som har satt seg på ordet sammen med sine samarbeidspartnere og forsøkt å dytte oss i retning av dem. Da snakker jeg selvsagt om Erik Fossum Færevåg som var initiativtaker og er styreleder for stiftelsen Terra Vera. Velkommen til oss Erik! Mange takk. Instagram kjenner meg fryktelig godt, ikke sant? Og vet du at jeg knapt har en venn. Har du ha med deg? Ja, har jeg deg. Så du skal slippe å bli vennen min, Erik. Men jeg har fått sånne tips i det med hvordan få flere venner. Og en av dem var sånn, ikke spør folk hva de gjør på jobben. Spør folk hva de ville gjort hvis de hadde hatt en hel dag fri. Og når jeg titter litt på bakgrunnen av hverdagen din, så tror jeg det er litt så stykke mellom disse fridagene, men hvis vi skal ta på herden, hva er den ultimate fridagen for deg? Nei, det er et godt spørsmål. Enten er det bånd, gass og jobber, eller så er det helt av. Så jeg lever regler til å prøve å ta meg helt fri om lørdagen. Og så er det med familie og venner og noe helt annet enn det som hverdagen er full av, som er teravera og disruptive og andre typer. Ja, engasjement. Engasjement. For det er en knagg der, nå skal vi slutte med sånne Instagram-greier og gå på The Real Shit, for det er jo på en måte hverdagen av det som ikke er lørdager. Det er jo derfor du er her i dag. Ja, og det engasjementet da, Erik, det har nå i disse dager primært utløp inn i denne Terra Vera-stiftelsen, og dere har jo en hårette ambisjon som jeg var innleder med her i starten, nemlig det, og det står faktisk formulert, our vision is to define true sustainability, altså ekte bærekraft, og det er et begrep vi hører ofte når vi snakker med folk som jobber med SG i finans, når vi snakker med brennende bærekraftskjeler som er opptatt av bærekraft, så sier de ofte det, den ekte bærekraften, den den virkelige bærekraften. Og hvis du skulle satt ord på det, hva er det vi egentlig mener da, når vi sier true sustainability? Nei, i dag kan det høres flåsete ut å snakke om sann bærekraft, for det er mye som ikke er sann bærekraft. Og så er det også veldig mange gode initiativer der ute, bare for å ta den først. Men det som kjennetegner mye av de initiativene som er, er at det er top-down. Altså det settes mål, det settes fokus på det. Det er Det gjør at bedrifter begynner å fokusere på rapporteringskrav og så videre rundt det. Utfordringen er at disse standardene og den rapporteringen som er, det er ikke alltid de har ordentlig kontakt med virkeligheten. Så det vi gjør på den andre siden er at vi har en bottom-up hvor vi prøver så godt som mulig å modellere, kaller vi det, lage formular, rett og slett formler som vi kan fylle inn data i for å beskrive bærekraft. Et enkelt eksempel er CO2 for et selskap. 90% av CO2-bidraget til et større produktselskap som leverer et produkt, det er gjennom næringskjeden, ikke selskapet selv. Og det å komme til bunns i det er en massiv øvelse. Ikke noe som selskapet selv har kapasitet til å gjøre. De vet kanskje hvem leverandørene sine er, men ikke hvordan de opererer, ikke hvilken energiform de har, ikke hvor de fikk energien fra, og så videre. Ikke hvor disse materialene var utmynnet, ikke hvilken type transportmodus som var brukt. Så det er det Taravære ved. Vi knytter sammen næringskjeden, eller det vi liker å kalle et næringsnettverk, det blir ganske massivt, Og så engasjerer vi akademia til å hjelpe oss med å utvikle modeller eller sammenhenger mellom disse bæreklasseindikatorene. Det er en av de bæreklasseindikatorene som kan være CO2. Og så prøver vi å tallføstre helt opp til observasjonspunktet som kan være En bedrift som faktisk har et bærekraftig produkt, men som er vanskelig å vise uavhengig at faktisk er bærekraftig. Så vi er ikke så opptatt av standardene, målsetningene på toppen. Vi er opptatt av å få sammenhengene mellom data og datene fram og enkelt tilgjengelig. Vi har jo gleden av å diskutere dette her med deg og dere litt over tid, og jeg husker i de første samtalene så sa du at du ønsket å lage et slags Wikipedia for Berglund. Jeg vet ikke om du husker det. Og så kommer du da fra Tech. bransjen, det kan vi snakke mer om siden og der er det enda flere ting jeg ikke kan noen ting om, så det har vært spennende å høre det. Og du setter ord på men er dere fremdeles på denne ambisjonen, dette Wikipedia for der man kan gå inn og søke og få informasjon? Ja, takk for at du bringer opp denne analogien igjen, for jeg synes fortsatt at den er god. Altså, Wikipedia er jo prosa, og det vi gjør er i praksis et formular eller et programmeringsspråk for bærekraft. Men på samme måte som med Wikipedia, så kan man tenke seg at man går inn på en side, den siden har formler som datamaskiner kan bruke over et API, og hente ut denne informasjonen. Så i stedet for at konsulentbyråer og bedriftene selv skal sitte og gjøre akkurat den samme jobben om igjen og om igjen og om igjen, eller finne opp den kunnskapen for alle produkter og alle tjenester over hele verden, og gjøre beregningen real-time gjennom disse massive næringskjedene, Så kan du si at vi er på en måte et slags kjørbart Wikipedia, eller et Wikipedia som kan aksesere seg av datamaskiner, og på den måten få ut fakta. Så lager vi en liten applikasjon på toppen som gjør det enkelt for oss mennesker å se på, men beregningene er utrolig. gjort av datamaskinene bak. Og så er vi bare veldig i en tidlig fase nå, vi fikk akkurat opp plattformen vår i sommer, og har hatt noen spennende prosjekter, men sånn at vi er på et konseptnivå der, men det er i hvert fall mulig nå å gjøre beregninger gjennom næringsledene på et sånt enkelt nivå da. Kan jeg stille et oppfølgingsspørsmål der? Jeg kommer til å gå ut på tynn is med tanke på. Igjen. Det er ikke akkurat tydespedes som går ut på tynn is. Dette er mitt modus operandi. Men jeg tenker på det, altså sånn jeg forstår det, nyere anvendelser av kunstig intelligens, så begynner jeg nå i økende grad å bruke det til å skrive tekst. Jeg har sett noen fine eksempel på det i det siste, der en AI kan gå inn og hente ut informasjon, og på bakgrunn av det, når han trigger skrivetekst. Og da går det ut ifra at, på et eller annet tidspunkt vil Wikipedia, og det kan godt hende dette har skjedd for lengst, men det går ut ifra at på en måte vil slutte å trenge at folk skal være bidragsgittere, altså skrive inn i Wikipedia, men at det er en AI som henter og skraper den informasjonen fra et eller annet sted og skriver det selv, på en vis. Er det også en ambisjon, hvis jeg har forstått dette rett da, vil det også være en ambisjon her i dere sitt system, altså at din informasjon, mye av den vil jo finnes der ute, går jeg ut ifra allerede, etter hvert vil forhåpentligvis bedriften åpne mer og mer opp sine grunnleggende data rundt alt mulig knyttet til produksjon og logistikk og you name it er det liksom endelig ambisjon her at disse dataen i en viss forstand nå hører du at jeg ikke kan dette men skal generere seg selv inn i et sånt system for å kunne muliggjøre den massive datamengden som jeg går ut ifra vil trenges for å kunne dekke hele dette nettverket av bedrifter og næringstjenere og verditjenere som går imellom der Vi har fått mange spørsmål og ideer og tanker om hvordan vi skal eventuelt bruke AI til dette, om det kan brukes. AI er et veldig vitt begrep, kanskje et overdrevet begrep for mange i dag. Men det å generere tekst og bilder som de siste årene forskning har vist, har tatt bruken til et helt nytt nivå. Det som er med Terraveras ambisjon, er at menneskene i utgangspunktet må sette premissene for dette her. Det betyr at formularet og sammenhengene her, det er det menneskene som i utgangspunktet må sette opp, og så kan eventuelt maskiner trenes basert på det etter hvert. Så er det et annet aspekt ved bærekraft også, og det er at det inngår veldig mye informasjon i det. Du har økonomi på den ene siden, eller kapitalismen på den ene siden, som er en fantastisk oppfinnelse, og som i praksis måler human effort ganske objektivt etter hvert. Hvis du ser på et regnskap for et selskap og har drill-down helt ned til de små enhetene, så får du mye kunnskap om selskap og aktiviteter. Det du ikke får kunnskap om, det er konsekvensen av de aktiviteterne for lokalmiljøet og i går som hele. Det er bærekraftsiden. Så det som vi prøver å få til her er å få ut den informasjonen av disse bedriftene, om det er gjennom leverandølet eller intern til bedriften, Men å synliggjøre det på en måte som gjør at ikke nødvendigvis konfidensialitet eller IP, eller noe brudd på det som er en del av bedriftsverdien, eller for så vidt delesleverandører igjen, trenger å bli synlig. Og det betyr at hvis mennesker skal sitte og gjøre denne jobben, eller hvis AI skal sitte og gjøre denne jobben, basert på åpne informasjon, så tror vi at det går på kostning av konkurransekraften i bedriftene. Det en dataplattform eller Terravera kan gjøre, det er å tilgjengeliggjøre de modellene eller den kunnskapen for plattformen selv, men ikke nødvendigvis publisere det utenfor. likevel at informasjonen etter hvert, vi er ikke der enda, men etter hvert kan autentiseres, du vet hvor den kommer fra, og kvalifiseres, du vet i ganske stor grad at den er riktig. Gjennom audit nedi næringskjeden som er satt i systematikk. Vi er langt, langt derfra. Det er en tidlig start, men det er et fantastisk spennende initiativ som har fått mye oppmerksomhet over de siste årene, i akademisk miljø også, fordi de ser at dette er et svar på mye av den frustrasjonen som er for de som ønsker å komme til et fakta i grunnlaget. Du sa du skulle si noe helt konkret, og så begynte du her med CO2. Og det er jo veldig konkret, og det er jo noe som griper inn i livene våre og livet mitt nå. Rett over helgen har jeg en billett med Norwegian, så skal jeg fly til Berlin, og så skal jeg være der en uke med eksektivstudentene våre på Sustainable Business Strategy. Og så skal jeg hjem med samme flyselskap. Og den bærer jeg med meg. Det er jo noe jeg må bære med meg. Reisingen min for å jobbe med bærekraft. Så har jeg plukket opp her at dere har et samarbeid med Norwegian helt konkret på blant annet av CO2. Fra disse formlene og ikke helt Wikipedia-skjønner nå etter hvert, for det er mer prosa, men da over i terravera, disse formlene og beregningene, og det å kunne lære noe av dette her. Når dere nå skal helt konkret jobbe med Norwegian, kan ikke du ta oss med inn i den, oppå si, reisen? Ja, jeg lo litt av min egen blødme, men jeg trekker det tilbake, men spørsmålet står. CO2 har jo blitt kanskje noe av det mer konkrete for folk da, ikke fordi at de seg selv er så konkret, for jeg tror når det kom opp første gang at dette var viktig for kanskje 20 år siden for mange, så tenkte folk CO2, vi puster det ut selv, kan det være skadelig da? Men det viser jo seg at det er. Og Det vi gjør med disse selskapene er at i og med at CO2 og mye informasjon rundt det er tilgjengelig, og mye forskning på det er tilgjengelig, er at vi kan bruke det som et startpunkt med disse selskapene. Norwegian og flyselskaper generelt har den utfordringen at det er veldig... Det er faktisk ganske mye forskning på dette her, men det er en del som er i konflikt med hverandre, og det er også sånn at det er ganske mange variable og avhengigheter for hvilke CO2-salger som kommer ut, utifra hvordan du gjør beregningen og hvor mye data du har. Så hva mener jeg med det? Det er faktisk sånn at det er en debatt om CO2-utslipp avhengig av hvor høyt flyet flyr, hvilke vær det er den dagen, og selvfølgelig type drivstoff, og selvfølgelig type ansatt passasjerer i flyet, og selvfølgelig type ruter. Men så har du også sånne ting som transport av drivstoff, næringskjeden der, og alle disse parametrene henger jo sammen. Så det å på en måte få... ikke langt fra objektivt, men i hvert fall et slags konsensus om hvilken CO2-mål og metode skal man bruke, og hvordan kan vi gjøre dette enkelt for andre å plugg inn i sine beregninger, slik som når du nå, Sveinung, sier at du skal på reise, Hvordan kan du da for eksempel i forbindelse med det prosjektet du har, skrive sin metode i et Excel-ark, eller skrive en formel i Excel-arket, og plutselig så har du full beregning for den ruten med det været i fremtiden for CO2. Og så er det selvfølgelig ikke sånn at hver enkeltperson har så komplegjørelse, men det er datamaskiner som gjør, kanskje i forbindelse med innlevering av data, en reiserapport eller for selskapet som da skal rapportere på dette, slik at disse beregningene kan gå veldig, veldig mye enklere og lettere. Det som er spennende å komme frem, Erik, når du snakker her, det er jo at vi begynner med en konkret og en I en viss forstand et av de tydeligere miljømessige fotavtrykkene som næringslivet har, er dette med CO2-utslipp. Og så viser det jo likevel kompleksiteten i det. Det spørs hva høytflyet er, og det spørs hvilken... Massevis av ting som spiller inn likevel og gjør det mer komplekst. Men så er det jo mange miljømessige... fotavtrykk som er kanskje i utgangspunktet mer kompleks, altså from the get-go. En av bidragsytene til Per Avera stiftelsen er jo vår gode kollega Aksel Mjøs, som i tillegg til å være finansforsker og handelshøyskolemann om dagen sitter og leder dette såkalt naturrisikoutvalget som du sikkert vet. Og der kommer jo en inn i alle disse krevende miljømessige problemstillingene knyttet til biologisk mangfold og så videre. Er det slik at dere ser trappetrinn her i kompleksitetsnivå av ulike typer miljømessig bærekraft som dere skal måle? Og hvordan forholder dere så fall til den kompleksiteten? Ja, igjen et veldig godt spørsmål. Altså dette helt fra starten så måtte vi ta innsyn til det i måten vi bruker plattformen på. Vi har rett og slett angrepet det på samme måte som mye akademisk modellering gjøres på, type fidelity-nivå kaller de, altså hvor mange variable, hvilken nøyaktighetsnivå har du i en formel som etableres. Så det vi er på nå er, bare for å sette forventningen riktig, veldig dårlig rett og slett. Men det er et startpunkt. Og det er veldig mye bedre enn mye annet som er der ute, for å være ærlig. Når vi har gjort det studiet, så er det basert på artikler, hvis vi har det. Og hvis ikke, så står også kjelden til at vi ikke har det. Og de hullene som er, de prøver å fylle med andre engasjement som vi har. Sånn at det som Aksel Mjøs kom til oss og sa, og han er en del av Terra Vera-initiativet også, det er at Dette er jo utrolig nyttig også i forhold til kanskje sensitivitetsanalyser og kanskje enda et steg videre. Marginalinvesteringer for å maksimere bærekraft. Hvis du tar en million kroner og skal minimere CO2 med det over et næringsnettverk, hvor putter du den millionen? Og vi har ikke et mål for oss for å løse det, men applikasjonene på toppen av oss kommer til å komme over de neste ti årene. Og de trenger et sted å hente den kunnskapen fra, eller hente de faktaene fra. Det er sykt viktige ting, men verden tror jeg ikke har blitt klar over behovene. Nå begynner behovet og de forspørsler vi får mer i forhold til hvordan vi kan forenkle rapporteringen vår. Det kommer vi til å hjelpe til på en god måte med etter hvert, men det er så mye mer som må tas tak i på en underliggende måte hvis dette skal kunne gjøres effektivt og med høy kvalitet. Jeg bare sitter og tenker litt på denne kompleksiteten opp mot den ambisjonen deres, og så slår det meg at vi, ja det er flott om vi kan få detaljerne på plass, men jeg opplever jo sånn bærekraftsmessig at vi er ganske langt unna at detaljen er problem. Det er ganske store, grove løfter som må tas. Vi hadde en episode som vi nettopp har sluppet med Rødt og Kors som driver med tekstilinnhenting og klær, som sier at vi selger 80 000 tonn med klær hvert år i Norge, og så leveres det en 35 tonn, og så er det så lite som... Nei, det er ganske mye av det som leveres som faktisk gjenbrukes, men det er så stort gap mellom alt det vi kjøper og alt det... og det som blir levert inn. Og det er et stort, grovt gap, hvis du skjønner. Og så etter hvert så kan man jo si, jo, her må vi lære mer om den skjorta, og hvor mye plast det er i den, kontra hvor mye bomull, om den kan recykles, og fiberne kan brukes med det. Da er vi nede på et veldig fine grain på utenlandske nivå, men så er det jo gudsvære problemer som vi må ta først. Og jeg bare føler litt sånn omsorg for dere, i at dere setter ambisjonen jækla høyt på objektiviteten, og så blir det kanskje tatt litt, litt, jeg vet ikke, på den objektiviteten og på detaljene, og så er det jo egentlig store, grove løft som må tas først, og dere kan vel så mye bidra til de store, grove løftene, og så kan man kanskje konsentrere seg om disse detaljene etter hvert. Jeg bare tenker litt høyt. Det er helt eksakt riktig, og vi pleier å si det at det dere... Det vi gjør nå i begynnelsen, det er unøyaktig, og det er nærmest bare et forsøk på å lage en modell. Men hvis du ikke starter, hvis du ikke først lager en skisse, hvis du ikke først begynner å skape noen rammer for et sånt formular, så kommer du ikke i gang. Og som jeg sier, mye av det er jo også... mye bedre enn det andre som ligger der ute, men vi har en lang, lang, lang vei å gå. Og disse formlene nå, de inneholder kanskje to parametre, eller noen ganger bare en parametre, det kan være sånn som hvor langt dette flyet har flytt, men det er langt ifra alt du trenger for å gjøre en ordentlig beregning. Så et annet eksempel her er jo elbildiskusjonen, ikke sant? Da må du kanskje helst vite hvilken type tørkeprosess som er brukt for tørreanoden i elbatteriet når det batteriet blir bygget i et eller annet land. Og hvis det da er en pultkraftverk, så er det noe helt annet enn hvis det for eksempel hadde vært solkraft eller en eller annen energiform. Eller for så vidt hvis man hadde teknologi som gjorde at man slapp å tørke batteriet helt alt. Og så er det den andre siden, når du kører en hel del, hvor kom strømmen fra? Nå er det selvfølgelig ikke sånn at vi måler strømmen hvor det ene elektronet kom fra, men hvor kom energien som ble produsert fra? Hvor var den opprinnelsesgarantien som gjorde at du fikk strøm på bilen din da, eller hvor hadde du valgt strømmen din fra? Så det er masse, masse sånne avhengigheter som vi må prøve å få nøstet opp igjen. Det har vært også en kommelige høyre nøyaktighet her som du sier, Sveinom. Men målet vårt nå er på en måte bare å begynne med en løs skisse av hva dette kan bli, øke antall parametre og deriblandt fidelitet i nivå, presisjon, og også underliggende data i det. Ja, for det er jo nok interessant med data og adferd, som er jo noe av det vi snakket om her, hvordan kan dataen endre adferden vår? Og vi har jo innrømt før vi på luftas veien om at vi skulle jo egentlig ønske at vi drev en fotballpodcast, men da var det mye vanskeligere å overbevise arbeidsgiveren vår om at det var god velanvendt tid. Så da snakket vi om bare kraftig business, for det var det vi jobbet med. Men nok om det, i fotballen, jeg hørte en podcast der det er jo en interessant datadrevet bevegelse som er pågått lenge. Og en av innsiktene som veldig kom ut av det er jo at det at den har generert så mye data og begynt å raffinere disse dataene og bruke dem for beslutningstakingsformål det har jo endret både hvordan vi forstår spillet, men det har også endret hva fotballagene gjør med hensyn til hvilke kriterier jeg har der for å kjøpe spillere og hvilke kriterier jeg har der for hvordan jeg velger taktisk å spille fordi at jeg har begynt å se på fotballspillet gjennom andre øyne som er informert av data som vi ikke tenkte på før. Så spørsmålet mitt da, Erik, blir jo sånn, tror du at her, kanskje er det allerede i gang, og kanskje vil det bli mer av det jo mer data dere genererer og raffinerer gjennom dette systemet. Tror du at noe av dette gapets veien unge inne på her kan tettes også ved at bedre informasjon får oss til å se på problemet på en annen måte? Ja, det er det vi prøver å få til med Terravera. Det som er, det er mye data der ute i dag, men sammenhengen mellom de dataene og å ta opp det som er av underliggende endringer i næringskjeden som skjer hele tiden, enten fordi at energiformen byttes eller fordi at produkt endres ned i næringsnettverket, Det er vanskelig å få kunnskap om i dag. Det er også vanskelig å kunne selv gjøre endringer og se hva konsekvensen, fordeler og ulemper det er. For eksempel endre på en dataverdi på en energiform nede i næringskjeden og se hva det utgjør på toppen. Nå finnes det noen andre verktøy for sånne ting, men det er gjerne kompliserte forskningsverktøy og ikke tilgjengelig for allmennheten. Det er så vanskelig, eller jeg vil si umulig, for bedrifter å bruke det i sin markedsføring. Så det er det Terravera prøver å få til, og vi tror at denne kunnskapen representert med data er tilgjengelig. Det vil gjøre at bedrifter kan selge mer av bærekraftige produkter, og gjerne ta en høyere pris for de produktene. Sånn at hvis du har et dokumentasjonsgrunnlag eller et beregningsgrunnlag og viser at dette her er faktisk et verkraftig produkt eller tjeneste, så er det noe som du kan vise i plattformen vår og da gjerne sammenligne med et markedsmiddel eller med andre produkter eller tjenester. Kongen lærte oss nettopp det når han holdt tale til Stortinget, så kom det til at kongen sa det at det var best å, jeg tror ikke han brukte diora, men han sa vel noe i den duren, å kødde med seg selv. Det var det tryggeste du kunne gjøre, så jeg skal prøve å bruke et kongelig triks da, og så vil jeg gå tilbake igjen til Norwegian her, for jeg er litt opptatt av meg selv. Og jeg vet jo i dag, hadde jeg satt meg nå på toget fra Lillehammer og Sørover, så kunne jeg brukt å ha hatt en herlig helg på tog og overnattet litt her og der, og så kunne jeg kommet frisk og raskt til Berlin på tog. på mandag, for å håpe det viser meg et lavere CO2-avtrykk, og fått mindre kjeft her hjemme, for at jeg liksom skal snakke om bærekraft, og så lever jeg på den måten jeg gjør. Og derfor er jeg sånn ekstra nysgjerrig, helt ned på liksom, hva skjer når dere setter det med Norwegian? Et flyselskap, ikke sant? Og jeg er jo kjempeglad for at Norwegian finnes, det gjør at jeg kan bruke herdigheten min for andre ting enn til å ha en lørdag, som vi begynte på praten vår med i dag. Jeg skal ha fri i helgen før jeg drar sammen med familien, som jeg da ikke ville fått. Så jeg er litt avhengig av det. Samtidig så er det litt sånn, føler seg et sånn nødvendig onde. Selv på en jobbreise som jeg mener er viktig knyttet til bærekraft, skal jeg tross alt ikke få fylla denne uka med Lars Jakob i Sydsbanen. Så Hva gjør dere helt konkret når dere skal bygge disse formlene og yte en tjeneste for dem? Hva gjør dere? Kan du si litt mer om det? Ja, det kan jeg gjøre. Vi i Terravera kan ingenting om bærekraft selv. Og det utgangspunktet er ganske viktig, for på samme måte som Wikimedia, som er softwaren som kjører Wikipedia, så kan ikke Wikimedia noe om fakta eller kunnskapen i dette leksikonet. Det som Terravera gjør, er at de lager den dataplattformen, og så har vi næringslivet på ene siden, og så har vi akademia på andre siden av den plattformen. Og helt konkret et typisk engasjement er at vi får inn en bedrift som sier til oss at vi har en utfordring med å enten synliggjøre hvor bærekraftig et produkt er, eller greie å få kunnskap om hvor bærekraftig dette produktet er. Kunne vi jobbet med dere for å få gjort et studie på det? Det vi gjør da, er at vi gjør en avklaring med dem rundt hva som er den helt konkrete målsetningen de prøver å få til, og så setter vi i gang et prosjekt med månedlige milepeler, som på hver månedlig milepel trekker oss i retning av måneden. det målet. Og i begynnelsen vil jeg si det vi stort sett starter med, vi har et kick-off-møte for å før på en måte disse milepels-leveringene starter, og det vi stort sett ender med å konkludere med er at vi skriver et enkelt paper få de viktigste indikatorne, hvordan næringsnettverket ser ut rett rundt i, umulige kontaktpersoner, fagmiljøer, og det er gjerne levering mot første milepelt. Så gi bedrittene mulighet for en enkel modell basert på det i plattformen vår, og så prøver vi da i første milepeltmøte å definere et godt neste steg med enda mer unøyaktighet. Det kan for eksempel være at vi ser, ok, det viktigste i forhold til... de indikatorne som er definert, eller bærekraftsposisjonen er, det er å se mer på hvorfor den hundeleverandøren energien sin får, hvorfor den bransjen energien sin får, hva er sammenstillingsprosessen, og det finnes masse... forskning og dokumentasjon på, men dette er jo i dag statisk, så å si, alt sammen i forskningsartikler og publisert. Fantastisk bra mye av det, men det er altså statisk. Det vi gjør at de som vi jobber med på akademisk side, som gjerne i begynnelsen i hvert fall er studenter, De hjelper oss med å dokumentere det, og samle den informasjonen, og så ta det inn som beregningsmodeller i plattformen. Og så overleveres dette til bedriften, og de kan publisere det om de vil, om de føler at dette er noe som gir dem en konkurransekraft. Det viktige for oss er at dette er etterprøvbart og faktabasert, uansett hva som blir resultatet. Det er jo en sånn... Open Access og Open Science-associasjoner, denne her allmennjøringen og offentliggjøringen av informasjon, som er jo en bra ting her. Og det var en interessant parallell her til til utviklingsstrekkene på bærekraftsrapporteringssida, som vi har diskutert i mange episoder i denne serien. Og derfor skjønner jeg at så mange ESG-folk er interessert i det dere holder på med. Og et interessant spørsmål her, da. Vi skal ned til Berlin, som Sveinung sier, og et av selskapene vi skal treffe der er Coca-Cola. Jeg traff inn når vi var her i fjor også, og da mener jeg å huske at jeg sa at det hadde 12.240 leverandører i den ruren. Det skal graves opp noen data der, og det er klart at disse typerne av aktører trenger tilgjengeliggjøring av informasjon, for som jeg sa, de kan følge opp en 2-300 av disse her, men de klarer ikke å følge opp alle 12.000 direkte, så de trenger et eller annet system for å få det til. Og så vet vi at noe av den regulatoriske responsen på det har vært at vi skal få ulike typer obligatorisk verkapsrapportering av ulike art og nå er det CSRD og det er SRS og alle disse akronymer som kastes rundt og et spørsmål da Erik er jo sånn anser dere for å være i Jeg mener ikke konkurranse, men jeg har med den konkurranse med det utviklingsdekket. Eller er det ikke i realiteten en slags FIDR-mekanisme som kan hjelpe bedriftene med å respondere på disse regulatoriske braver på en sånn måte at nå kan vi suge data ut her og enkelt... gjøre deg på det formatet enten det er EUs rapporteringsstandard eller det ene eller andre regimen som er eksponert? Svaret er ja. Svaret er ja. Det er beskrivelsen din. Altså, vi skaper på en måte vi dokumenterer de underliggende dataene og sammenhengene mellom det og gir bedriftene mulighet til selv å beregne på det og selv å bruke det i sin rapportering slik at det blir enklere, mer gjenbrukbart å mer dynamisk, altså mer aktivt at du kan se hva som er konsekvensen etter hvert av ulike endringer Og så kontinuerlig forbedring tror vi er ekstremt viktig i et så massivt felt som bærekraft, som egentlig det er ikke et fag sånn sett i seg selv for oss i hvert fall. Altså dette er jo alle verdens fag, nærmest alle verdens ressurser som er involvert i dette sammen. Så det er jo ingen selskap i verden heller som har stort nok til å kunne skape det faktagrundlaget. Dette er noe en verdensdugnad som må på plass. Og For at det skal brukes begrenset med ressurser på det og ha høy kvalitet, så er kontinuerlig forbedring helt essensielt. Det er det vi prøver å få til. Når man ser unøyaktigheter eller gags i modellene, så vil man antagelig etter hvert trigge studier i den retningen. Gjøre at her ser vi at dette blir veldig... Vi har høy sensitivitet for denne type indikator. Hva kan vi gjøre? Hvilken teknologi må på plass for å forbedre det? Hvilke produkter må vi selge mer av? Hvilke produkter må vi selge mindre av? Coca-Cola som du nevner her som har alle disse 12 000 leverandørene så hvis du skal se på fotavtrykket til en forbruker og komme til et høyt nøyaktighetsnivå så må du få med alle nitty gritty av det som forbruker forbruker også og da er jo bredden av alle produkter og dybden i næringskjeden viktig sånn at Men tilbake til poenget vi hadde tidligere, vi trenger absolutt ikke å være der i dag. Det er det å starte, få på plass et skisse som er i begynnelsen flåset unøyaktig, men vi er hvertfall på veien mot noe som vi kan jobbe med kontinuerlig forbedring, både på modeller og ikke minst på plattformen vår. Nå begynner jeg å få et bild i huet. Jeg har spurt om Norwegian et par ganger, og nå er jeg inne i Coca-Cola, som satt der en tre... tre stykker fra toppledelsen i Europa og The Pacific, som de beskrev det. Og det var kun deres fokusområde, det var kun CO2, så vi snakket ikke med de som jobbet med plast eller de som jobbet med sosialdimensjoner, for det er flere ulike typer grupper, og de har altså forpliktet seg til Parisavtalen på CO2, hvis jeg husker det riktig. Det er snakk om en halvering av CO2-utslippet innen 2030. Det er så enormt stort i utgangspunktet, og de tiltakene som gjøres, selv om de er store, så har det ganske liten innvirkning. En av hovedproblemene de jobbet med var sukkerbeten. Produksjonen av sukker, så det å få flere kunder over til søteningsstoff og begynne å se det ikke søte, altså ikke sukrede produkter, vil ha en veldig, veldig stor. Så de hadde noen av disse her, sånn 150 stykker som de hadde detaljert dialog med, og så var det alle de andre, ikke sant? Men skal de gjøre den jobben da? Apropos dette første møtet med dere som kommer og sier, ok, vi er ikke ekspertene på det dere er eksperter på, men vi kan være opptatt av Joe'en her, som Lars-Jakob dro opp i stedet med fotballen, ikke sant? Vi kan se hva som rører seg hos dere og hos disse i verdikjeden, slik at vi kan hjelpe dere til å ha bedre samtaler med de 150 som dere følger opp, men også da se de nærmere 12 000 andre leverandørene fra en skrue inn i en annen maskin til dekk til en trailer til, ja, bare tenk deg hva som ligger bak der. Så det er ikke bare ambisjon, men det er også praktisk arbeid, det å sette dere ned med disse grupperne og si, ok, vi kan nå hjelpe dere inn til å nå deres mål ved å få mer oversikt over hva som faktisk skjer og hva slags type oppfølging dere kan gjøre med de enkelte interessentene leverandørene og så videre begynner jeg nå på slutten av denne samtalen å skjønne hva dere driver med litt av utfordringen vår er at det høres mer komplisert ut enn det er i hvert fall i bruk, altså jeg pleier å si at det å forklare et operativsystem også på 70-tallet Det var nok en utfordring. For det var ingen som hadde opplevd problemet med å kjøre en applikasjon en gang, eller flere applikasjoner på en PC. De skjønte ikke at man trengte det. Og dette er litt samme type problemstilling. Nå begynner problemet å komme til overflaten med at vi kan ikke ha massivt med konsulenter som gjør den samme jobben om igjen og om igjen. Vi skal ha konsulenter igjen, og vi skal jobbe med dette internt i bedriften, men vi skal jobbe med de nye problemstillingene, vi skal jobbe med kontinuerlig forbedring, og vi skal se dypere og dypere i næringsleden, men vi skal ha større og større nøyaktighet. Og da... må vi ha en eller annen måte, tror vi da, et nivå å samarbeide på. Og det er Terravera-plattformen. Og avslutningsvis, Erik, så må vi jo nevne at når dette spilles inn, så er det cirka to uker til Terravera Der har vi rett og slett sammen med NOH og NOH-alumni skal invitere til en dag i Oslo. ESG fra samtale til handling heter den dagen, og der kan en treffe deg og Aksel Møs, som vi har nevnt, og mange andre flinke folk på Berggasfelt. Det er alle fra tidligere gjester her, Tina Sahlstedt, Lars-Erik Lund, Runa Kori, Jens Hultveit Moe og enda flere. Og der skal dere grave dere ned i dette, og vi er glad for at dere pusher inn agendaet videre. Jeg må spørre deg avslutningsvis, Er det av og til når du sitter på jobben med din håretambisjon som vi gravde oss godt ned i kompleksiteten til i denne samtalen her, er det av og til du savner det enklere livet som grunnen der som skulle lage verdens minste IoT-sensor i disruptive technology? Jo, nå vil jeg si at det har vært et ekstremt tøft løp, det disruptive løpet også. Det er Jeg tror det var en viss ironi i det Lars-Arthur snakket om her. På utsiden så ser det jo ofte typologisk enkelt ut, men det er tøft på innsiden, og sånn er det også i Terra Vera. Vi har kjempet vanskelig å finne ut hvordan vi skal jobbe sammen næringslig, hvordan vi skal jobbe sammen med akademia. Og ja, jeg ønsker jo det innimellom. Men samtidig så synes jeg det er veldig motiverende å få til ting da. Jeg liker liksom det at en eller annen plan som var lagt, at de tingene leveres og blir til noe. Og særlig når man kan jobbe med noe som er framtidsrettet og positivt for miljøet, så er det noe som motiverer meg. Tusen, tusen takk Erik for at du ble med på denne praten. Lykke til videre med alle prosjektene, og måtte du få mange gode lørdager inni mellom slagene. Mange takk dere. Takk for at jeg fikk delt av. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther