#JP079: Kan teknologi løse matsvinnproblemet? med Charlotte Aschim

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I denne episoden av Bærekrafts eventyrsveien, så skal vi tilbake igjen til et stort bærekraftsproblem som vi har snakket om tidligere, nemlig matavfall. Drevne lyttere vil huske at vi blant annet har hatt Mette Nygaard Havre i en tidligere episode til oss for å snakke om Spis opp maten-prosjektet. Også i andre sammenhenger har vi vært inne på dette store problemet som matsvinn utgjør. Men i dag skal vi gå inn i det fra en business-ingang, fra en gründering-ingang. Og vi skal snakke om et veldig spennende selskap og med en veldig spennende leder som jobber med dette problemet hver dag og forsøker å finne løsninger, teknologiske sånn. for å få dette her til å skje. Og alle er flinke, så det er quiz litt hverandre der ute, kanskje allerede forstått at det dreier seg om selskapet Total Control. Og det betyr at gjesten vi har i dag er grunnen der, og CEO Charlotte Aschim. Velkommen til oss, Charlotte. Takk skal du ha. Veldig trivelig å være her. Jeg er jo livredd hver gang vi har matsvinn på agendaen. Jeg tar det jo så seriøst dette med matsvinn at jeg har jo spist meg gjennom alle buffeter og spist opp maten til hele familien i mange år. Jeg er litt sånn lett påvirkbar, så jeg er jo livredd for å komme ut av dette programmet og spise enda mer enn jeg gjorde i går, Charlotte. Men du, hva synes du? Ta oss med litt inn i dette matproblemet da? Hva er egentlig problemet? Nei, det er bra at du tar ansvar altså til å spise opp maten, det er veldig godt å høre. Nei, altså det er jo veldig enkelt i forhold til at en tredjedel av all maten som vi faktisk produserer, det kastes hvert eneste år. Og det er jo egentlig helt ulogisk og ganske forferdelig når vi tenker på det. Og matsvinn er jo en av de største årsakerne til at vi har så mye CO2-utslipp og metan- og gassutslipp som vi har. Så hvis vi faktisk tar grep på å eliminere matsvinn, spise opp maten vår og slutt å kaste den, så vil vi jo bidra til å få redusert CO2-utslipp og virkelig ta litt bukt med klimakrisen. Så mat må jo spises når det først produseres, og brukes så mye energi og arbeidskraft og tid og penger på det, så tenker jeg at det Vi kan gjøre mye for å hjelpe der. Vet vi noe om, helt røftelig, hvor problemet er størst på et vis? Jeg har hørt et uttrykk, «from farm to fork», som en snakker om heilen i kjeden fra gården til maten ligger på fatet mitt, og kanskje enda være etterpå når den blir dyttet fra fatet og ned i søppelbøtta, sammen med restavfallet til og med. i verste fall. Det betyr jo at det er ganske mange steder matsvinnet kan skje. Det kan skje på gården, det kan skje under transporten, det kan skje i kvalitet grossistledd, det kan skje i butikken, det kan skje selvfølgelig også i hotell og restaurant. Alle de som serverer maten her ute. Og det kan skje hjemme, og det kan være det som ligger i i kjøleskapet vårt, og nei, den laksen gikk ut for fire dager siden, rett i sapla. Vet vi på en måte hvor problemet er størst, hvor har vi blitt flinkest til å håndtere dette, og hvor er det største problemet hjemstår, som du ser det? Ja, altså mat som du nevner, matsvinn skjer jo i hele verdikjeden fra bonde og opptatt forbruker, og siden dere også allerede har snakket med Mette, så har dere nok fått litt innsikt i hvor det oppstår også. Men det er jo mye mørketall i forhold til matsvinn. Det lite som er målet, for eksempel hvis du ser på restaurant- og hotellbransjen, så er det fortsatt veldig mange gode målinger om hvor mye mat som faktisk kastes. Og så er det jo gjerne sånn at matsvinnet som har blitt målt, og kanskje største synderen til matsvinn sier seg å være forbrukeren. Men det er jo gjerne også fordi forbrukeren er sistelig det føler havnet på dynga eller blir grisefor. Så det er nok en skjev fordeling i forhold til de målingene som er gjort da, hvor er det egentlig matsvinn oppstår og hvor er skyldene i det. Fordi hele bransjen og hele verdiskjeden må jo ta grep Nå ser vi jo at når vi ser på de tallene som kom ut i år for eksempel, at vi har redusert matsvinn i matindustrien, så har vi jo for å balansere det opp igjen, så har vi jo også økt matsvinn, eller det som har blitt distribuert mot matsentralene, eller i Too Good To Go, og i andre løsninger. Så vi har jo ikke redusert mengden mat som vi kaster. Vi har bare flyttet problemet lenger ned i verdiskjeden. Så det er litt mørketall i forhold til hvem som har skylda, For brukeren sier det er mest skyld hvis du ser på de rapporter som er. Men globalt og i Norge er det også forskjellig hvem som har skylda. Charlotte, har du alltid vært interessert i mat? Begynte du med mat? Ikke i det hele tatt. Jeg er skikkelig dårlig på å lage mat. Og jeg har egentlig ikke introdusert meg for mat. Matinteressen kom når jeg har jobbet siden jeg var 12 år, og begynte å vaske, var i oppvasken, var på Burger King, var på lagret på bara og hjalp til å rydde der. Så jeg har jo jobbet i matindustrien siden 12-årsalderen. Men egentlig ikke vært noe interessert i det faglig. Det var vel mer for å kjenne litt ekstra penger mens jeg gikk på skole og spilte fotball. Og så var det jo utført i 2017, når det var litt mer fokus på FNs bærekraftsmål og matsvinn, at jeg først fikk interessen for å løse matsvinnproblematikken. Det betyr at du kom rett ut fra lagret og begynte å løse møter. Har du gjort noe i mellomtid? Gjort ganske mye i mellomtid, ja. Jeg har alltid hatt to til tre jobber ved siden av skole og aktivt spilt fotball. Åh, det må vi prate mer om. Vi kan tenne oss å alltid branche inn i fotball. Vi skal liksom sitte her og prate om bærekraft egentlig, så ender vi alltid opp med fotball. Men i tillegg, Charlotte, så mener jeg jeg har lest at du også er jordskiftekandidat utdannet fra NBU. La meg snu på deg til et spørsmål. Hvordan heter den? Kaller du den? faglige bakgrunner vært med på å forme måten du har sett dette problemet på, og løsningene og så videre? Nei, altså det er et godt spørsmål for den mategraden og den jordskiftetittelen som jeg har. Den var jo egentlig en tilfeldighet og når jeg følte på en måte det standard det her er det du må gjøre det her er det folk venter av deg ta en god utdanning, få en godt betalt jobb og gjøre den rekka Så utdanningen min har vel egentlig, vi var jo mye ute i skogen. Jeg kan jo verdsette en skog for eksempel. Jeg jobber mye som landmåler og måler opp hvor for eksempel veien skal bygges, hvor bruerne skal bygges. Jeg kan jo 3D-modellere bruer. Jeg kan fly drone. Så jeg har vært mye ut, vært mye aktiv i de jobbene som jeg har. Og der har jeg også skjedd påvirkninger kanskje av det at jeg kjørte dieselbil det at vi var vi forurenset ganske mye i anleggsmansjonen når jeg jobbet der så jeg tror nok jeg har skjedd utdanningen min har nok å påvirke meg uten at jeg visste, tenkte jeg. Vi kunne egentlig tenkt oss å leie deg inn, fordi Sveinung, hvis du kan å kjøre drone, og du kjenner sko, for jeg har sett Sveinung fly en drone inn i et tre, så det kan godt hende at den kombinerte kunnskapen har kunnet være til hjelp, men det skal du få slippe å vente på nå. Det du ikke har sett, Lars Jakob, jeg har jo kombinert dette med mat og drone, for jeg skulle jo filme datteren min, og hun fisket, og så fløy jeg dronen alt for nær for henne, stakkars, hun tok jo fiskekrukken rett i dronen og druknet den, stakkard. Det har jeg altså på video i tillegg, liksom. Så min dronekarriere, den er fryktelig dårlig. Jeg kan hjelpe deg også. Ute av dette her, Charlotte, så endte du likevel opp med å grunne et selskap som heter Total Control. Og det er jo et selskap som en kan tenke på som et foodtech eller wastetech selskap, kanskje. Og det vil si at dere forsøker altså å komme med en teknologisk løsning, eller flere teknologiske løsninger, på dette matsvinnproblemet. Og jeg og Sveinung er jo sånn forretningsmodellentusiaster, så vi kan være garantert til å og kose oss med det, den delen av historien. Men kan ikke du først fortelle hva er løsningen til tolkontroll, og hva er det dere gjør for å bidra til å løse dette store problemet vi nå er litt kjent med? Ja, i korte trekk så er det at vi jobber mye med forebygging av matsvinn. Så vi jobber jo med hvordan vi kan sikre at maten faktisk blir spist eller brukt opp før den havner så langt som at den blir kaldt matsvinn. Bakgrunnen til at vi startet med dette var at jeg og medgrunnerne jobbet i dagligvarer, bensinstasjoner, burgekling og fikk se matsvinn tett på kroppen. Brukte en halvtime hver eneste kveld og letet etter mat som gikk ut på dato, og så endte jeg opp med å kaste to fulle vogne hver eneste dag. Når vi startet selskapet, startet vi med at hvis vi har kontroll på holdbarhetsdatoen og varsler før ting går ut på dato, da får vi faktisk fremme av de varene og solgte dem ut for full verdi eller eventuelt nedpriste hvis det var for nære holdbarheten. Så det var jo det vi gjorde når vi jobbet i butikk, men det var jo 2017 når derikraftsmålene og fokuset på matvinn var at jeg lærte meg kode og laget en digital databok da, som var egentlig første løsningen våre. Så det prinsippet med at dato og informasjon om holdbarhetsdato er en stor bidragsutgjørt til å forebygge matvinn har vel følt i teknologien våres. Så nå jobber vi jo primært med hotellskjeder og restauranskjeder, hvor vi hjelper dem å få kontroll over varelageret sitt, basert på holdbarhetsdato. Så de varsles jo før ting går ut, i tillegg til at vi digitaliserer den kjøkkendriften, og det manuelle papirarbeidet som de her nå har i drift. Dette er veldig interessant. Vi satt med noen hotellkjøkken, hoteller før denne uka her og snakket nettopp om matsvinn. Hoteller som jobber i konferanse-sektoren som opplever at de er avhengige av å ha bufféer. Det er liksom en del av den pakka folk kjøper og med bufféen så følger den føler det svinn. Så helt konkret, hvordan vil det på en måte kjøkkenet sette ut der hvor dere har gått inn og hjulpet dem når du sier at du har blitt av holdbarhet på varer som ellers ikke hvor det ikke står en holdbarhet på, eller måler dere holdbarheten på en ny måte, eller hvordan er det dere gjør det helt sånn konkret for dem? Hvis du er en kunde av ofte og før du bruker løsningen våre så bestiller du mat via en innkjøpsplattform eller direkte via leverandørene dine. Og så får du maten levert inn på hotellet eller restauranten. Og når maten kommer inn, så stoler du på leverandørene og stoler på at de har levert riktig mengde mat, med riktig holdbarhet på maten, at det ikke er noe brakkasje og så videre. Så bare tar du maten på lagret og så blir den der. Og så en gang i måten tar du varetelling med penn og papir for å kontrollere og rapportere til regnskap. Det er før vi kommer inn i bildet. Det vil si at du har en veldig dårlig oversikt over lagret ditt i Sanchi, og du får et avdekket feil ved leveranse eller underveis i drift. Matindustrien er litt veksling av ansatte. Det er høy turnover på ansatte, det er en del svinn, stjerning, det er litt andre typer svinn også. Så det at man ikke har kontroll på maten og drikken, som er den mest verdifulle og dyrebare ressursen til et serveringssted, er jo ikke bra. Så det som vi gjør, og hvordan vi forandrer rutinen av dem, er at når de bestiller maten fra leverandørene sine, så vil bestillingsinformasjonen overføres i våres løsning. og så bruke de ansatte, kokkene og lederene, hotell og restauranter, løsningen vår i drift. Når maten kommer inn på lager fra leverandøren, så bruker de løsningen vår til å rapportere hvis det er noe avvik, hvis det er noe med kort holdbarhet, så varsles det, og så blir det rapportert igjen til leverandørene, slik at de kan bli bedre på å levere. Og så bruker de løsningen vår til å registrere hvis det har oppstått noen matsvinn. Så får de varslinger før ting går ut på dato. I bakgrunnen har vi bygd en teoretisk holdbarhetsdatabase som følger standardene i bransjen. Det vil si at hvis du får en melk levert på lagret, så skal den for eksempel ha 14 dager når den kommer hos restauranten eller hotellet. Det er standarden og det man skal oppfylle som leverandør, men problemet er at i de fleste tilfellene blir det ikke oppfylt. Da får du kanskje melk med fem dager før den går ut. Da får våre skunder kortere tid til å få brukt den og få full verdi ut av den. Så nå med at vi varsler og vi har kontroll på holdbarheten og leveringene og avvik og sånn gjør at vi kan gi kundene våre total kontroll over bærelagret sitt og holdbarheten og matsvinn slik at de også kan bruke den dataen til reforhandlinger med leverandørene eller bare gjøre leverandørene bedre og kvaliteten på maten enda bedre. Sikre at de får kjøpt egentlig bestilt og brukt maten på en bedre måte. Så kundene våre bruker løsningen for å ta varumottak, ta varetelling, registrere matsvinn og få de analysene og bestyringsverktøy de trenger for å bestille mat bedre, bruke mat bedre og bli mer bærekraftig og lønnsom. Og dette kommer da også så nært deg som skal skal bruke maten på kjøkkenet. Fordi det som du beskriver er jo blant annet en del av det handler jo om å fjerne manuelle oppgaver som kanskje ofte ikke vil bli gjort. Fordi at folk har ikke tid til å gå rundt og sjekke om den melka er fem eller 14 dager, og så videre. Men er han også på en måte så tett på på den som skal bruke maten, at en kokk vil kunne få vite på et hotell, for eksempel, eller en restaurant, og skal lage en buffet, så skulle vi ha drøkelaks her, men den drøkelaksen, den har jo lang holdbarhet, men her er det nok en egg her, som skulle ha hatt lengre holdbarhet, men da jeg går ut i morgen, og en egg, Egge er gjerne gode lenger etter det. Så derfor kjører vi på å lage masse eggerør i dag i stedet for. Er det helt ned på det finpona-nivået at det kan på en måte brukes i beslutningsøye med et av de som skal bruke maten? Ja, absolutt. Vi har jo utviklet den teknologien sammen med kokka, med ledere innenfor hotell og restaurant og ansatte. Så den er jo spesialbygd for å være... et driftsverktøy. Så det skal være enkelt å bruke, ekstremt enkelt å bruke i drift, og så skal den gi den informasjonen som den trenger for bedre beslutningstaging. Så den brukes nå, hvis du, noen eksempel, for eksempel hvor vi har redusert tid på det som gjøres med penne og papper, er jo at den brukes ca. 25-30 timer hver måned på varetelling. og det når de gjør det med pennevåder med våres løsning så bruker du maks 8-10 timer så du reduserer jo om 50-70% bare etter en måned i bruk og så har vi sett at den beste resultaten på matvinn med hjelp av hvert i våre så har det vært en 40% reduksjon av matvinn etter en måned i bruk og det er fordi at vi forebygger og det ligger så mye makt og kraft i å forebygge og det er så lite som skal til Er det noen som ser på dere som en trussel når dere kommer inn? Altså er det noen aktører i bransjen, eller bransjen selv, eller er det noen med en annen type fagkunnskap som har regjert lenge? Eller er det sånn at alle står med åpne armer og sier «Åh, tusen takk, endelig!» Det var jo, jeg tenker du har noen tanker rundt det selv. Ikke det helt, det er helt seriøst, men alle sånne der, vi sitter jo og koser oss om dagen på Netflix og ser på Spotify, ikke sant, når vi skal inn og digitalisere musikken. Og så er det jo noen som har tjent veldig gode penger på en praksis som har vært tidligere, og mange er jo veldig glad i dette her fysiske ikke minst, liksom, selv på musikken disse her LP-platene eller CD-ene og sånne ting, så skal man jo digitalisere ting, så tenker jeg jeg kan jo ikke kjøkken godt nok, eller leverandørkjeden godt nok, liksom, men jeg antar jo at det er noen her også som har tjent gode penger på at folk ikke har hatt så god kontroll at man kanskje kunne, nå bare spekulerer jeg altså, sånn at man kan ha sendt ut en parti med melk og egg da, som nesten er på vei til å gå ut uten at det blir informert om så godt. I alle sånne grønne reiser er det noen som sier «Hurra, endelig!», og så er det en del som antar det er motstand hos, og du trenger ikke navngi den enkelte. Det går kjempefint. Nysgjerrig på dynamikken i det markedet dere går inn i. Og du har helt rett. Hvis vi bare ser på hva som skjedde i covid, det var mange av våre skunder som fikk mat levert med for kort holdbarhet. Og veldig dårlig mat. Og leverandørene tok jo seg betalt for det. Fullpris. Så det er jo litt motstand fra leverandørleddet og fra dagligvarerbransjen som også styrer mye av hele verdikjeden. Så det er nok mye motstand i forhold til åpenhet om data. Åpenhet i drift. Men vi ser jo helt klart en positiv endring nå, hvor folk blir litt mer mottagelige mot at teknologi faktisk hjelper dem å bli mer effektiv, lønnsom og bærekraftig. Men vi har hatt mye motstand mot folk som ikke ønsker den endringen, fordi det er en veldig ekstremt tradisjonell bransje vi jobber innenfor. Med masse forskjellige avtaler. Med masse avtaler, ja. Og det er mange som har hatt det bra. Selv om matsvinnet har vært høyt, så har man hatt det bra. Og så kommer dere og peker på hvor problemene er i kjeden, og viser at her er det faktisk mulig å løse det. Og så er det noen dinosaurer som setter frem klørene. Nå skal jeg si at all respekt for dem som har gjort det bra innenfor matindustrien. All respekt for det, og så tror jeg nok at matsvinn ikke har vært et fokus, fordi man har ikke tapt penger på matsvinntiller. Eller ikke fått den økonomiske konsekvensen rett i ansiktet. og det presset fra lov og regler som vi ser nå, som vil hjelpe å få fokus rundt matsvinn. Når folk ser økonomien i å redde seg matsvinn, da ser jo folk gevinsten og ønsker å bidra til at det endres seg. Det har jo vært lite fokus på matsvinntiller. Så det at det løftes fokus på det nå gjør jo at hele bransjen, hele verdikjeden tar større grep rundt det. Noen bruker det for å skrytte ferdig markedsføringen sin og få konkurransefortrydende på sånne ting. Forhåpentligvis nå vil vi se at det som er grønnmasking og det vi snakker om også må bevises med bruk av teknologi og virkelige tiltak, ikke bare Det ser fint ut på hjemmesiden. Så vi ser en endring. Vi ser at folk ønsker å ta grep. Vi vet at bærekraft er et stort tema, så folk vet ikke hvor de skal begynne. De tror det er for vanskelig å begynne med matsvinn. Det er masse måling, det er sånne ting. Men det er ikke det som er tilfelle lenger. Nå er det teknologi ute som kan hjelpe med å bidra med en gang, hvor det vil både skje en kostnadsreduksjon, og det vil skje en matsvinnreduksjon, og det vil skje et tidsreduksjon. Så det begynner å bli både teknologi og ressurser tilgjengelig for bransjen til å ta bedre grep rundt problematikken der. Du beskriver jo en del drivere her, Charlotte, som ... beredet grunn for en løsning av den typen dere har. Og der er liksom av ulike karakterer du er inne på mange av deg. Der er det nok en rent økonomisk motiv for å kaste mindre mat, for du har jo betalt for dine mat, og hvis du kan selge dem, så er jo det bedre. Eller i alle fall ikke kaste dem. Du Du nevnte i forbifarten litt med det regulatoriske, og nå begynner det å komme matkastingslover og sånt her og der, og vi må vel regne med at den regulatoriske tvinga blir liksom bare vridd til og vridd til her over tid. Og så er det selvfølgelig også sånn at mange virksomheter kan ha miljømessige begrunnelser for å gjøre dette, enten fordi at det er virkelig tøffelig, tenker på det er horribelt å kaste all dine maten, eller fordi de har for eksempel eiere som stiller krav til at de skal kutte matsvinnet med x prosent per år, eller hva det måtte være. Og så går jeg ut ifra at i det kunde grunnlaget dere har å sikte dere inn mot, så kan det være en blanding av motiv her. Og sånn er det jo på vei inn i en mer sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi har jo den der kinderegg-greia ved seg, at det handler om å få mer ut av ressursene som er miljømessig fordelaktig, men samtidig økonomisk fordelaktig. Og dette vil jo så annerledes utgå deg utifra hvis du går til styren i en barnehage som har lyst til å få mer ut av den maten de kjøper inn, og de har typisk ikke kjempeøkonomi, så det er bra for deg hvis de slipper å tømme ut melka. Kontra hvis du snakker med en hotelldirektør som har to store konferanse- og kongresshotell og har liksom masse penger inn i det der, men også typisk ganske aggressive eier som følger nøye med på indikatorer, som for eksempel matsvinn. Så det var en long and winding innledning til, kanskje du beskriver litt grann disse forskjellige kundegruppene som dere skal betjene der ute, og hvordan du ser disse, eller hvor er det skoen trykker for deg, og hvilke problemer er det deg forsøker å få løst først og fremst, om du skjønner spørsmålet? Det vi har sett som er likhetene, sånn som du har vært borti nå, så har vi jo jobbet og hatt teknologien vår brukes på internett av barnehager, sykehjem, hoteller, restauranter. Vi har også jobbet med online dagligvare tidligere og andre aktører og matsentraler. Så vi har bygd mye teknologi med samme base i grunn hvor holdbarhet og kontroll på varelager har vært grunnpilarene. Men det som vi ser hos alt vi har jobbet med, er jo at øverst på pyramiden er det jo økonomi. Det må bidra positivt på økonomien. Enten så må kunderne tjene penger på det, eller spare penger på det. Og så har du tid og effektivitet, som jeg har ikke nede for, hvor de må bli mer effektive. De må se at de sparer tid, eller får mer tid, eller frigjør tid da. Jobber vi med barnehager og sykehjem, så er de stort belastet og har ikke tid til å fokusere på matvarelager. Det er jo ikke deres primære oppgave. De jobber ut med mat, de er ikke opplært på mat. De er jo pedagoger og skal passe på barn og eldre. Så der er prioriteringen av matsvinn og matvarelager veldig langt ned på lista. Så du har penger og økonomi, så har du tid og effektivitet, og så har du nederst bare kraft. Så det er vanskelig for oss å selge oss inn på bærekraft, selv om alle kundene våre har i strategien sin at de skal redusere matsvinnet med x antall prosent innlada, eller andre ting. Fordi det er veldig enkelt å... Å tulle med tallene på matsvinn. Å lage tall som passer til at de når måloppnåelsen sin uten at det faktisk er noen reelle data bak. Det er synd, men det er hvor vi er akkurat nå i den bærekraftsreisen på matsvinnproblematikken. Så det er noe at det settes lover og regler hvor du må ha tiltak, du må spore datene og bevise at nedgangen er reell, er veldig bra. Og vi ser at EU setter mer press, regjeringen her i Norge setter mer press, matkasteloven kommer, de forskjellige bedriftene og kommunene setter egne store ambisjoner. Vi jobber med Halvdelen kommune som skal være verdens beste på digital matsvinnhåndtering. Vi jobber med hotell og restauranter som skal bli verdens beste og bruke bærekraft og matsvinn som er i konkurranse for seg. Så du ser jo at lovene og det at man blir presset til å ta med grep, Det er jo pisk, og ikke gullerot, men det må til da, fordi det går alt for tregt hvis vi ikke får reguleringene på plass, og kanskje den bøteren som må til for at folk skal våkne litt og si at her må vi ta grep. Så alt for at det skal komme egentlig flere lover. Helst vil vi jo ha... Det er ikke inisentiver som gjør at det er gangene seg å ikke kaste mat, at man blir litt belønnet for det, i stedet for at du får den gulle rota, men det er litt av det som er lagt rette for ditt tilopp. Disse brukerne, en ting er å se for seg det store hotellet, proffehotellet med alt det de driver med. Så nevnte du nå barnehager og sykehjem og sånne ting. Jeg tenker inn på mitt eget kjøkken. Jeg vet ikke om det er verdens beste løsting, men siden vi har sånne vegetarianere her i huset, så å ikke ha noe sånt. Jeg har i hvert fall ikke noe bakgrunn som vegetarkokk. For meg er det ikke bare å bytte ut med noen grønnsaksfarse produkter og bytte ut kjøttkaker. Kjøttkaker i Brunnshaus er jo egentlig ikke så veldig godt. Det er kjøttkakene for meg som gjør det godt. Å bytte ut det med noe som liksom skal smake, det riber ikke av skinnet på pølse for meg. Så det jeg trenger å ha trengt er jo matkasser. Så vi får matkasser nå, ikke for hver dag, men for en god del dager i uka. Og da får jeg oppskrifter, og jeg står der og finkutter litt og datt og putter det opp i eddik, samtidig som jeg gjør andre ting. Og så plutselig ut av det så kommer det mat som smaker jo rett og slett godt. og som ikke er sånne typiske farseprodukter som på en måte skal byttes ut. Det er god mat, og da bryr ikke jeg meg hva som er på tallerkenen. Bare det smaker godt, så er jeg fornøyd. Sånn sett så får jeg litt totalkontroll på hva jeg får inn, hva jeg får bruker og hva jeg lager. Så jeg lager noe som er godt og får hjelp til det. Jeg handler bare inn det jeg bruker og så kan jeg ha litt dårlig samvittighet på alle disse små kryddeposen og sånne ting. Så det er en litt annen type diskusjon. Men jeg ser jo at for meg så er det til stor hjelp og jeg er jo ikke noen fagperson langt ifra verken på et ikke-vegetarisk eller et vegetarisk kjøkken. Men for dere hjelper dere også da disse sykepleierne, disse pedagogene pedagogene, en kokk uten fagbrev, for det finnes jo mange av dem rundt forbi. Hjelper dere dem også til å få den type oppside, tenker jeg ikke i vegetarretning, men på kjøkkenretning, at dere hjelper dem også til å kunne bruke de ressursene man har, de råvarer man har, til å lage ting som faktisk smaker godt? Ja, og her kommer du jo veldig inn på hvordan vi forebygger at matfinnet oppstår. Og litt sånn som du sa, sånn som du er inn på her, at kreativiteten rundt mat er jo kanskje forskjellig fra husholdning til husholdning og bedrift til bedrift. Et eksempel er jo at når kundene våre får bedre oversikt over det de har, og når ting går ut på dato, er jo at de også blir mer kreative på hvordan de skal bruke maten sin. et enkelt eksempel er jo for eksempel en barnehage som har kanskje en god del brune bananer som de tidligere ville ha kastet men som vi hjelper dem med å gi dem litt kompetanseheving i forhold til hvordan de kan bruke bananene altså, de unge elsker jo å lage bananbrød nå, de elsker når bananene er brun og så har du jo liksom bare gjemmer dem i barnehagen ja, oi Se her! Her er vi jo med ham! Og så er det så enkelt at det som er artig med barnehager og barn er jo at de har en veldig god stor kapasitet til å lære seg teknologi og interesse for mat. så de elsker jo å bruke løsningen og teste og se i fryseren og gå inn på lagret og de er veldig interessert og når det gjelder bedrifter som hoteller og restauranter så er det jo det med at Det er jo overraskende hvor man kokker som faktisk bugler for å finne oppskrifter. Og kreativiteten, jo lenger man er i yrket, forsvinner litt kanskje. Fordi man blir satt i sine gamle vaner. Så det vi har gjort mye er jo hvordan man kan lage menyer og oppskrifter basert på det man har oppskrevet. i lagret. Vi har fokus på bedriften, men vi har for eksempel en forbrukeløsning som heter Toll Control Home, som du kan bruke hjem. Og der, hvis vi legger inn ting på løsningen, skrenner varene og legger inn produktene våre hjem, så får vi automatisk generert oppskrifter basert på det vi har. Så vi jobber jo hele tiden med hvordan vi kan bruke snu på fjellet, altså ikke google, men bruke det vi har. Ikke kjøpe og gå i butikken for å kjøpe etter en oppskrift, men heller omvendt hvordan få kjøp det man mangler basert på det man har da. Det er jo litt spennende her, fordi vi er ikke bare litt spennende, det er veldig spennende. Så ender vi opp der og sier, det er litt spennende. Det tok bare 31 minutter før jeg... Nei, det som jeg tenker på, det er at, og dette ser vi jo på mange, mange, hva er det, bærekraftsløsninger for store problemer, og jeg synes det kommer veldig godt fram på matsvinnproblemer, fordi, som vi var inne på i sted, så liksom, er alle steder i kjeden fra gården via hele kjeden frem til etter at jeg har vært på tallerkenen min og ned i søkva, ikke sant? Og så popper du da opp forretningsmodeller langs hele den problemkjeden som prøver å løse det, og så kan en tenke på det som konkurrent da, jeg tenker i aller høyeste grad på det som komplementært du har vel, er det hvis jeg husker rett og slett, er det Farmforce eller Kessler eller i alle fall noen som jobber med den der trackingen langt bak i systemet, ikke sant og så jobber dere i et forebyggings, altså mellom kaller det produsentene, leverandørene og de som skal bruke maten og så nevnte du Too Good To Go som forsøker å si at, ok, dette her er på vei til å bli søppel, men vi kan forhindre at det blir søppel ved å selge det akkurat i tide. Og så kan vi ta et eksempel til Inverta Pro, en av oss oppe på Voss, som vi snakket om i denne serien før, som i det maten faktisk har blitt søppel, så prøver de å si «ja, men ok, la oss få en lang loop tilbake da, og få det så larvært at de spiser det, slik at de kan bli mat for ny mat», for å si det på den måten, «at fisken kan spise». oppkværne larve, og så blir det mat igjen. Og alle disse løsningene trenger vi vel antageligvis, fordi vi er så langt fra å ha løst matsvinnsproblemet at liksom alle måneder drar her på et envis forstand. Men hvordan tenker du om dette økosystemet? Et spørsmål er sånn, har dere en sånn hemmelig klubb med hemmelige handshakes der dere møtes hver torsdag i en kjeller i Oslo og diskuterer problemer og løsninger? Oppfatter dere noen som intense konkurrenter som kjemper om det? og eier problemet, minn meg deg. Eller, ja, hvordan ser du på dette, på heilheten av løsninger av forretningsmodeller og liksom økosystem av løsninger rundt det? Nei, det går, det begynner jo i at hvis du skal få til sirkulær økonomi på mat, så må du samarbeide. Og alt kan ikke ha kontroll på alt, fordi verdikjeden er så stor, den er så kompleks, det er så mye som må fikses. Så et selskap kan på en måte ikke ei hele hele verdiskjeden så du må samarbeide og til spørsmålet ditt om hemmelig nettverk, ja vi har et kult matsvinn-nettverk hvor for eksempel matsentralene er to good to go, matvett Mette Havre så vi er jo matsvinn-nerder som samles Og så er jo vi blant annet med et relativt stort EU-prosjekt som jobber med sporing av mat fra bonde til forbruker, hvor våres løsning da brukes på ett prosjekt. fokusområde i verdiskjeden som er fra leverandør og opp til gjesten og barna. Så det er veldig viktig å samarbeide med andre aktører som for eksempel jobber med bønder. Der skal vi ikke jobbe for eksempel, men vi kan koble oss opp mot teknologi eller bedrifter som jobber med bønder for å høste opp mer kompetanse og data som er viktig at overføres fra nivå til nivå. Litt av utfordringen i matindustrien er jo at det er masse data, men ekstremt mye data som ikke snakkes sammen eller føres fra ledd til ledd. Så den brukes jo ikke, 99% av dataen brukes jo ikke. til det formålet som vil ha gangen av matindustrien ekstremt, både på bærekraftig ståsted og økonomi. Jeg er Ola Sjakopp, vi har noen venner av oss i Nederland, Konjenski og Co, som har laget en liten modell som vi bruker ofte. Og der er det tre begreper som vi er glad i, det er å slanke, bremse og lukke en sirkulær økonomien. Og så er det to begreper til som vi ikke alltid gir like mye oppmerksomhet. Det ene er å regenerere og oppnå. bruke rene råstoffer, og så er det den femte er å informere. Altså få data i disse verdikjedene. Og det er jo helt tydelig at det er her dere kan koble dere på, altså koble ikke bare kan, men kobler dere på og gir data om disse strømmene. Ikke bare du, men hele denne gjengen av nerder og entusiaster her på hvor er disse råvarene til en hver tid, og hvordan kan man bruke dem mest mulig fornuftig. Snakker dere mye sirkulær økonomi i disse her kretsene? Ja, det er helt klart. Så Og det er jo litt mye av det som jeg har vært en forskjøper for i forhold til hvordan jeg bygde selskapet, og at Nå er det ikke snakk om konkurranse lenger, nå er det snakk om å samarbeide. Vi har samme mål. Våre mål er å eliminere matsvinn i hele verdikjeden fra A til Å. Vi kan ikke ta for oss alt alene, vi må bygge sammen med partnere. Og vi må også bygge sammen med partnere som ikke har noe med matsvinn å gjøre, men kanskje er mer inn på plast for eksempel, for det har noe med hvordan holdbarheten på maten er, som har noe med infrastrukturen i verdikjeden, logistikk, grossisten. Og så må vi være inne om de forskjellige leddene og snakke sammen både på hvordan man kan flytte data bedre øke kompetansen på de forskjellige områdene det at vi er matsvinneeksperter er ikke sikkert at alle bønderne har samme ekspertis innenfor matsvinn som vi har hvordan kan vi føre den kompetansen videre Så det å få både sirkularitet i forhold til det økonomiske, men også kunnskapen og datan og teknologien, det henger jo veldig sammen. Ja. Vi har andre områder i samfunnet hvor det offentlige har gått inn, og vi i fellesskap har investert i infrastruktur. Hvis vi ikke hadde hatt veier, så hadde det vært veldig upraktisk å forflytte seg i bil sammen med togskinner og så videre. Det er jo en slags infrastruktur det snakker om her også, og det er vel ikke så lett å få den enkelte bilist til å betale for veistubben sin. Jeg tenker rundt forretningsmodellen her, disse ulike partene som skal samarbeide, og til syvende og sist da, når du tropper opp på kontoret med salgskoforten, setter deg ned med et sykehjem eller en kommune for den saks skyld, eller setter deg ned med et hotell. Hva er på en måte salgsplitsen nå, og hvordan er det dere tar dere betalt her i dag? Nå er det jo, når vi snakker med for eksempel hotell- og restauranskjeder med privatsektor, så er det veldig fokus på å kostnadsbespare økonomien rundt hvordan løsningen vår vil hjelpe dem. Så det at vi kan slå i bordet med å si at etter en måned i bruk så reduserer dere matsvinnet med 40%. Det er fakta liksom. Er dere enda dyktigere brukere av løsningen, så blir det enda raskere reduksjon. I tillegg til det kan vi redusere tidsbruken som deres ansatte per nå bruker på varetelling og andre rutiner og registrering av matsvinn med 50-70% etter den første måneden. Det er å beregne i forhold til om dere skal beholde ansatte, skal dere slutte å ha så høyt turnover, skal dere nå lønnsomhetsmålene deres og beikraftsmålene deres og compliance-målene. så er vi rett til løsningen for dere, fordi det er det her vi har brukt Nå er selskapet fem år. Fire år av de fem årene har vi brukt på pure R&D. Altså ren utvikling, ren direkte utvikling sammen med kunder. 43 priser har vi fått på løsningen vår, så den er syretestet så det holder. Når vi har gått mer kommersielt ut og selvt, så er det veldig enkelt for oss å si at denne løsningen funker. og den er tilpasset til deres bransje. Her sparer dere penger, her sparer dere tid, og dere kutter matsvinn. Kom igjen. Men da er det ofte på enkeltkunder. Har dere begynt å tenke, og det er ikke sikkert dere har lyst til å diskutere det åpent på lufta, men jeg tenker noe om NHO-service. ved å være medlem i NOH Service, hvis det er det det heter de som driver med hotell og sånt innenfor NOH for eksempel, som medlem så får du tilgang til denne tjenesten. Hvordan er det dere jobber nå? Når det er litt sånn infrastruktur, jeg skjønner at en enkelt kunde kan spare mye, altså matsvinn ja, og veldig mange andre positive fordeler. Men er det sånn, har dere diskusjoner der på enkeltkunde kontra ulike typer koalisjoner hvor kunder møtes? Vi snakker jo en god del med de medlemsorganisasjonene, NO og andre som er på en måte nordøst og Gress og andre som har medlemsavtaler og gjerne gir sine medlemmer bedre bedringer på både teknologi og andre ting. Så målet våre er å sikre at de har oss i katalogen sin til sine medlemmer, sånn at de har muligheten til å og vite at de finnes og benytte seg av løsningen og at de får god pris på løsningen. Fordi våres mål, vi er jo en bedrift som vi må jo holde oss bærekraftig i forhold til økonomien og hvordan vi drifter vi også. men vi har jo et overordnet mål om å få rask reduksjon i matsfjell. Vi skal eliminere matsfjell, og vi vet jo at en god skalering sammen med samarbeidspartner som NO og andre vil gi en stor, stor effekt. Så det er den utrullingen og den Kaller det den ketchup-effekten som vi også forventer da nå når det kommer mer press og lov av reglene, den legger jo vi til rette for nå ved å innlede den samarbeidet med sånne store medlemsbedrifter. Sier vi nå mot siste fase av samtalen, Charlotte, begynner å kikke litt i spåkula. Nå fant Sveinung frem forretningsmodell spåkula si. Alternativ betalingsmodell, alternativ den delen der. Jeg tenker litt på de fleste tech-bedrifter jeg kjenner til, de har også en teknologisk spåkula som de kikker inn i og har planer om, og det er ikke sikkert at de har lyst til eller mulighet til å snakke om en sånn når dere ser på veien videre for andre tjenester og løsninger som kan legges på toppen, og det kan jo du se for deg at andre gjør, men du kan også se for deg at det er dere som gjør det. Hva er det som du tror kunne turbocharge dere til neste nivå? Er det liksom... en slags kombinasjon av AI og AR som gjør at du kan gå inn på et matlager og så ser du at her borte ligger noen pære som i hvert fall må bli myk og her borte ligger det sånn, og hvis du slår deg sammen så kan du lage en slik dessert eller er det et eller annet som er løsninger som gjør det mulig som vi var inne på i stedet med det sirkulære økonomiske at denne slik kan være koblet sammen med ulike aktører at her er det noen som sitter på alt for masse egg, og her borte er det noen som trenger disse eggene. Du skjønner hvor jeg vil hen. Hvordan kunne du sett for deg å pakketere flere tjenester og løsninger på toppen av den grunnpakka som dere har som allerede løser store problemer? Jeg mistenker at du alltid tenker på sånne ting når du går og rusler i skogen som du en gang målte opp. Jeg har et såkalt popcorn-hode, så jeg får ekstremt mye i det hele tiden. Sånn som du har vært inn på, jeg tror mye av det som ligger fremover for oss nå er jo mer bruk av AI og blokksjedeteknologi. Det blir mer og mer sporing og det er behov for sporing. Nå sporer vi og løsningen vår maten fra leverandør eller fra innkjøp og ut til helteforbruker. Så vi har allerede på en måte laget en halv blokkskjede, mer enn privat blokkskjede. Og det å knytte data tror jeg blir ekstremt viktig, å få åpenhet om data, og få ut korrupsjonen av industrien her, fordi her er det mye korrupsjon i matindustrien. Det tror jeg blir ekstremt viktig, og da er en av hovedtingene der åpnet om data. Og sånn som du har vært inn på, vi har jo partnere som Ducky som kalkulerer CO2, sånn at vi får kalkulert CO2 på ordrene som våre skunder gjør, på svinnet de har, på matvarelagret, sånn at du får din kalkulasjon på CO2. Vi er koblet opp mot Kytro, som er et målingssystem for matsvinn på gjestesvinnet. Vi Vi har jo relasjon mot Tugudegov og matsentralene, så vi kan jo sette opp en varsling fra våre skunder, hvor når de har svinn, så trykker de på den knappen, og så sendes det ut et varsel til matsentralene eller ved ledigheten om at nå er det dette som ligger på dette hotellet. Dere kan først og fremst komme hen til å bare varsle her. Du har alltid forhold til mer projeksjoner, hvordan du bruker din markedsføring. Det er så mye data som vi har som kan personifiseres og bidra til at våre kunder og forbrukere og andre aktører i verdisiden blir mer effektive, mer bærekraftige. Bare det at vi Har avviktsrapportering på leverandørene for eksempel, vil jo hjelpe dem få et bedre transportrutennettverk. Hvis vi kan si til dem at det er kanskje smartere å levere færre ganger og større kolder enn at dere kommer fem ganger i løpet av en dag. Så det er litt mer optimalisering av eksisterende infrastruktur og bruk av data på en helt ny måte. Så det er masse som kan skje her. Vi snakker jo om robotikkselskapet, og vi har samarbeid med Avery Dennison i forhold til RFID-teknologi, som skal fullautomatisere varelagerstyring, målingene av matsving. Så det er masse som kan gjøres her. Kjempespennende. Jeg innleder med at vi hadde pratet en uke her med hotellsjefer som så klødde seg hud rundt matsvinn. Og mange av de tingene som de etterlyst, har vi allerede pratet om. Og en ting de tok opp, jeg vet ikke om det er innenfor deres forretningsmodell i det hele tatt, enten nå eller i fremtiden. Når du skulle få hundre stykker på en konferanse over et par dager, så snakket de om matsvinn, for de var veldig opptatt av dette. Dette her var det viktigste de ville ta tak i når det gjaldt bærekraft hos dem. Og de følte et behov for å opprettholde buffeten, gikk vekk fra buffeten under covid, og prøvde seg på sånne treretter og fikk lov til det en periode. Men når covid var over, så hang jeg i pønnen på gjestning. Enten så hang jeg i panelen, så kom de ikke, hvis ikke de fikk buffeten sin. Men det der møte mellom kundene og kjøkkenet, det klødde de seg ordentlig i hodet på. Og selv om man da leverte tre rettere, med dagens forbrukere som har forventninger og allergier og tilpassninger og sånne ting, det å vite, å ha data om... de kundene som kom, og så ble de utfordret litt i salen da, for de som ikke jobbet i bransjen da, det er alltid sånne oppåsitt nyttidioter, ikke sant, som rekker opp hånda og sånn, ja, men kunne dere ikke gjort sånn og sånn, og så sier motelsjefen, ja, det er vanskelig nok å sende ut dette her skjema og få, ja, hundre stykker, hvor mange er det som i det hele tatt kommer, og bare får på plass litt om allergiene. Altså bare vi får til noe, så er vi fornøyde, ikke sant? Men det virket som et veldig stort avvik i kunnskapen og informasjonen, data, om de som kom, og det som skulle serveres. Og de opplevde at de måtte lage mye, mye, mye mer mat, og være forberedt i mange, mange flere situasjoner. Også når det var helt klare vegetarting, så opplevde jeg at mange sånne laktoseintoleranter som meg, liksom mot desseren, så bare, ah, nei! jeg tror jeg tar en sjans på Panna Kottan i stedet for den der 17. gangen den måneden her at jeg får en sånn sorbet-variant med jordbær på, så jeg tror jeg tar sjans på hvertfall litt Rampanna Kottan du skjønner hvor jeg vil den, og finnes det noen muligheter til å lukke de gapene der? Ja, og vi har hørt det samme vi og i forhold til kundene våre som har kommet med den bekymringen og der tror jeg jo litt i forhold til fremtiden på bransjen her og teknologi er jo gamification altså du må incentivisere folk til å gjøre noe og få noe altså du må nudge på riktig måte hvis du får 10% på en restaurant eller du får 100 kroner, eller du får en etlea for å fylle ut dette skjemaet, eller du får en straff på 50 kroner hvis du ikke gjør det, så gjør du det. Sånn at du kan finne måter hvor det blir artig å bidra til å gi informasjon, eller en straff hvis du ikke gjør det. Det er jo helt forferdelig at folk ikke varsler fra at de ikke kommer til en konferanse. Og det bør straffes egentlig. Fordi det er så mye tid fra ansatte som brukes på å lage mat som må kastes. Og det er så mye ressurser, både penger og mat, som går til spillet. Og det at folk ikke har respekt for maten for ansatte, for pengene som brukes og tida som brukes, er veldig synd. Vi er jo... Vi er ekstremt bortkjent. Det er et fakta som vi må bare ta til oss. Vi har alt for mye penger. Vi er for godt vant. Så vi må jo ta litt ansvar på at vi må få litt respekt for andre bransjer og hvem som produserer. Og vi ser jo nå at Folk forventer jo at du skal komme inn i en restaurant, for eksempel, det skal være varmt, du skal ha best kvalitet på råvarer, du skal ha beste servicen, du skal ha billig, og alt dette skal være billig. Så det er jo en manko på også respekt for yrket til dem som lager maten og dem som serverer maten, fordi lønningene i serveringsbransjen er lave. arbeidstiden er ekstremt høy. De jobber ferie i helgen, de jobber overtid som det hele etter, og så får de null betalt for det nesten. Så det er litt sånn å få komme seg litt ut av sin egen egoisme, tenkte jeg å si, og så få litt forståelse for at selv om firmaet ditt betaler for konfiguransen, hvis du blir syk eller ikke kan gå, varsle hvertfall ifra da, fordi det er en respekt overfor dem som faktisk produserer og setter tid og penger på det. Så jeg tror det insentiviserer til belønninger hvis du gjør bra, og straffe hvis du gjør dårlig. Det er litt sånn barneoppdragelse, tenkte jeg. Mitt og Sveinons favorittspørsmål, Charlotte, det er hva er problemet? I så stor grad faktisk at det var også tittelen på Sveinungs doktorgrad på engelsk, what's the problem? Og du har hjulpet oss i denne samtalen til å se problemer, til å se veldig mange fasetter av problemer. For jeg synes det er en fantastisk oppsummering du gir her på slutten, knyttet til, eller ikke oppsummering, men du utdyper det ytterligere. Altså at det er så mange problemer i problemet. fra personen som ikke møter opp til lunsjen på konferansen, og helt tilbake igjen til manglende data på gården og alt imellom. Men enda viktigere så har du hjulpet oss å forstå en del av løsningene som både dere og andre samarbeidspartnere har sett i sving, og for sånne som meg og Sveinung som som driver med dette på bærekraftsproblem på full tid, så er det både inspirerende og spennende å høre om. Og vi sitter jo her og klør i fingrene begge to, for det som vi driver mye med er å kjøre eksperiment ute i felten med bedrifter, så kanskje må vi ta en kopp kaffe en dag for å diskutere ytterligere muligheten for å kunne konvertere noe av dette her til både forsknings- og innovasjons- samarbeid. Men jeg vil si tusen takk til deg Charlotte for at du har vært med på dette bare kanskje eventyret, og vi heier på dere i Total Control på veien videre. Takk for meg. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther