Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Har du fått noen spennende jobbtilbud i det siste sveien også?
Nei, altså det var jo en periode jeg ble kontaktet av headhunter, det høres jo litt dramatisk ut. For å ta på meg jobber jeg ikke min villeste fantasi kunne tenke meg å ha, og da har jeg ofte sagt at hvis det betaler meg alt for godt, da får jeg lov til å gjøre hva som helst.
så kan jeg kanskje være interessert i det men det skal jo mye til å lempe meg ut av den jobben jeg får lov til å ha. Jeg er glad for at du ble der du er. Jeg ble for mange år siden eller mange, det er noen år siden nå så ble jeg kontaktet av et rekrutteringsbyrå av et eller annet slag som sonderte hvorvidt jeg var interessert i et professorat på, dette er en sann historie på universitetet i Limerick
Og nå sitter antageligvis eksekutivstudentene våre på Sustainable Business Strategy-programmet, KUL 2, og det går opp et lys for deg. For deg vet jo at det som jeg liker aller best å bruke chat-GPT til, det er jo å lage dårlige limericks om ting som skjer underveis i eksekutivsamlingene våre. Så kanskje er det derfor det stemmer, men jeg endte ikke opp i limerick heller, selv om jeg har lyst til å dra litt en gang.
Men jeg tror du kanskje lurer dem, men du lurer jo ikke meg. Jeg vet at det er du som skriver de limerikene og bare limer det inn i chatket. Du kan skylle på noen andre. Men det er jo kanskje ikke noe jeg skal løpe.
Du, vi skal jo ikke søke jobb hverken her eller der, for det har ikke vi tid til. Men vi får heldigvis av og til lov til å snakke med folk som er gode på ting vi ikke er gode på. Deribland rekruttering. Og dette er jo en såkalt spesialepisode vi nå befinner oss midt inne i. Eller vi befinner oss i alle fall i innledningen til den, for vi driver jo her og bygger opp til repostinger av en sånn
Spesialepisode, altså vi var invitert her forleden til å være med i podcasten Rekrutteringsrådet. Og det er en podcast som du kanskje allerede har gjettet om rekruttering, som blir spilt inn av rekrutteringsrådgivningsselskapet Meyerhaugen. Og det var jo faktisk noe så trivelig som en tidligere student av deg som inviterte oss til å komme dit.
Og det var i sin tid studenten Ida Charlotte Fehn, som da er manager i Meier Haugen, dette rekrutteringsbyrået. Men i sin tid var hun da en student på Lillame Høyskolen i Inlandet, knyttet til...
organisasjon og ledelse. Og i den gjengen som gikk ut der, der er det mange som jobber i denne bransjen. Men i den bransjen så har jo ikke dette spørsmålet om bærekraft vært veldig fremtredende. Todel sånn, en ting er sånn bærekraft i
hvem de ansetter i hvilke type jobber, altså det å finne bærekraftsfolk til å gjøre relevante jobber, og andre folk som kan gå inn og ta ulike type roller for å løse bærekraftsproblemer og andre problemer. Men
Men så er det jo det som kommer opp i samtalen, og det vi skal dele med dere nå, er jo den dimensjonen hvordan drive rekruttering i seg selv på en bærekraftig måte. Og i denne samtalen, som faktisk var Ida sin aller første episode som medvertinne for podcasten sammen med Sverre Haugen, som er partner i selskapet og som varehandler,
vanligvis er verdt for disse samtalene, så kom vi inn på massevis av spennende spørsmål som jeg og du ikke tenker på i det daglige, selv om vi jobber jo med kunnskapsutvikling og utdanning av folk som skal for eksempel ha kompetanse på bærekraft i møte med et arbeidsliv som etterspårende. Så det var jo det gikk jo opp mange lys for meg og deg underveis her rundt
Vi satte oss veldig, det skal vi være veldig ærlige om, og ikke var helt sikre på hva vi skulle snakke om, men det endte jo opp med å bli en samtale som kunne vært veldig mye lengre enn han gjorde, for dette var jo fryktelig moro å prate med disse flinke folkene om. Absolutt. Så med det, så setter vi over denne slakken til episode. Check it out!
Ida Charlotte Fed, velkommen til rekrutingsrådet. Tusen takk. Sammen med meg. Du skal jo nå være min medprogramleder, og jeg har gledet meg så veldig til denne episoden som er første episode med deg sammen med meg i studio.
Takk, det har jeg også gjort, Sverre. Og da vet jeg at vi skal snakke om et tema som jeg bare har så mye spørsmål rundt. Ja, og det er jo du som har dratt inn gjestene våre i dag også, for vi skal snakke om noe så, jeg vet ikke om vi skal kalle det luftig, eller hva vi skal kalle det, men spennende er det i hvert fall, altså bærekraftig rekruttering.
Og da har vi diskutert litt, hva legger vi i det? Hva er ditt forhold til det, Ida? Bærekraftig rekruttering. Det jeg tenker er at man har så utrolig fokus på bærekraft som ellers, men bærekraft på mennesker, forretning og hvordan man bruker ressurser. Bare sånn hvordan man skal ta vare på kandidater, hvordan man skal inkludere alle inn i jobb og i prosesser. Hvordan skal man legge strategien rundt det for å finne ut
Hvordan man skal få til å ha bærekraftig rekruttering, det er mye å tenke på.
Og så er det jo veldig spennende, fordi det er så mange ting ved rekruttering som jeg mener ikke funker optimalt. Og da er det både at man brenner seg ut når man jobber med rekruttering, eller at man brenner ut kandidatmarkedet fordi man jobber feil med kandidatene. Så det er mange perspektiver som handler om rett rekrutteringsfeltet, hvor jeg tror bærekraftige perspektiver er veldig spennende å diskutere. Og da har vi jo fått med oss noen gjester, som vi kan snakke med deg om samfunnet,
Hvem er det du synes er det du hadde rett til i studio i dag? I dag har jeg tatt med en gammelt kjent fjes tilbake. Den begynner å bli noen år siden da, da jeg satt på studiebenken. Men jeg hadde en veldig flink foreleser også som heter Sveino Jørgensen.
Så han har uttatt meg, og så Vendal. Jeg bare lurte på hvor gammel jeg har blitt. Jeg bare synes at jeg er sånn som jeg er selv. Du har vært veldig gammel. Jeg ble litt redd for å tenke på det selv. Han er rett ut av helsehuset for å være med oss i dag. Men det er jo bærekraftig. Ja, det er bærekraftig. Men så er det ikke bare Sveinung vi har fått med oss i dag. Vi har også fått med oss en kar til.
Ja, og det er jo Lars Jakob da, som jeg vet er en god kollega av Sveinung, og så jeg tror kanskje begge brenner like mye for bærekraft. Ja, takk for å være her.
Velkommen også. Jeg må si til dere to at dere skal få lov til å si noen ord om dere selv, fordi jeg må være ærlig og si at jeg er innmari spønt på nå hvor det her tar veien. For jeg vet at dere er jo nestorer innenfor akademia og dyktige på dette som handler om bærekraft. Kan ikke dere si litt mer? Dere jobber sammen, eller hva gjør dere?
Veldig kort fortalt, så sitter vi nå på Norges Andersøkskole i Bergen, hvor vi leder sammen et senter som heter Center for Sustainable Business. Og der driver vi med forskning og undervisning og formidling i tett samarbeid med næringslivet på problemstillinger knyttet til bedrifter som prøver å bli både bærekraftige og lønnsomme samtidig. Og som alle som har vært i nærheten av en bedrift vet, så er det krevende nok bare å bli lønnsom. Men om du nå i tillegg skal være bærekraftig, så møter du jo en del nye typer utfordringer, og det får vel implikasjoner for rekruteringen også.
Det høres utrolig spennende ut, og veldig passende til noe podcast der. Hva er deres perspektiv? For nå har vi drådda litt høyt ved innledningen her, fordi man kan jo angripe dette på så mange måter. Når dere ble invitert av Ida, hva tenkte dere? Hvorfor sa dere ja til dette?
Jeg er jo glad i det da, det hjelper med en start. Og så har vi jo en podcast selv som heter Bærekraftseventyr. Jeg tror det er en 85 episoder som ligger ute og som vi har laget over et par år. Og så popper det ut en podcast i uka der også, hvor vi får lov til å snakke med spennende folk om ting vi ikke kan, for å si det sånn.
Jo, jo, men sånn er det. Man lærer jo gjennom dette her. Og blir invitert av å tenke litt sånn rekruttering inn i virksomheten. Jeg vet ikke om Lars Jakob sa det, men vi jobber jo veldig med forretningsmodellen og forretningsmodell innovasjon. Vi jobber jo tett med bedrifter og start av bedrifter selv, og sitter i styrer og har litt sånn investorposisjon gjennom ulike settinger, så vi får jo lov til å være med inn og leike den der næringslivssandkassa på ulike måter. Og for oss så er jo bærekraft noe som på
gjennomsyrer, eller kan eller bør gjennomsyre forretningsmodellen i gamle dager da vi begynte med dette her, så var jo kanskje bærekraft, samfunnsansvar hvis jeg skal få lov til å være litt spydig, så kunne du lage klasebomber med ene hånda, og så drev du et par skoler nede i Afrika med den andre, og så veide de trent opp, ikke sant? Men over disse 20 årene vi har holdt på med dette her, så har vi sett at
kravetid og forventninger, at det skal ligge tett i kjernen av det virksomheten gjør, skal du da lage klasebomber som i hvert fall sørger for at det er resirkulert materiale, og du bør kanskje ikke lage klasematerialer, ikke sant? Fordi at det sprenger av føtter og bein og hoder og armer på en måte som ikke ganger, som på en måte ikke står i stil med oppdraget da.
Så selv våpenbedrifter i dag har jo en eller annen form for bærekraftskrav til seg, og en forventning utenifra, fra folk som har lyst til å jobbe der, apropos rekruttering, fra investorer, fra myndigheter, og blir sett i kortet på en annen måte, og må begynne å innovere på, ja, alt fra en type resirkulering i materialene som brukes, og plutselig krav om å ikke bruke bly i
i ammunition for eksempel og helt ned til hvordan er dette brukes og hvordan er dette her påvirker de områdene hvor ammunitionen blir brukt jeg bruker et grelt eksempel men det griper jo inn i alt fra fotballklubber som vi studerer nøye til sjømatindustrien som vi jobber veldig tett med så ser vi at dette her går inn i kjernen av hva de holder på med det er jo ikke mange års i dag er det jo helt naturlig å snakke om hva man skal bruke fiskehoder til
som før var avkapp og kanskje ble kastet. Jo, da kan man pytte noen enzymer i, så kan du få noen proteiner ut av dette her, og så kan det brukes i ente fiskepor eller i næringsmidler og så videre. Det betyr at du må knytte
bærekraftselementene inn i kjernen av det den enkelte virksomheten gjør. Og det er jo vårt perspektiv på dette. Hvordan kan man da innovere forretninger sånn at man blir bærekraftig gjennom alt sammen, samtidig som Lars Jakob sier at man er lønnsom. Så dette har jo selvfølgelig konsekvenser for rekrutteringen. I alle dimensjoner er ikke lenger bare bærekraft ansvarlig, men det griper jo inn i så mange jobber i virksomheten.
Ja, og så er det sånn, hvis jeg hørte deg rett og slett, så jobber jeg da i noe som heter Center for Sustainable Businesses, og da vil jeg jo tro at, altså, når man snakker om sustainable business, da må man jo ha folk, da, for de fleste businesser har jo folk, og det må jo være noen perspektiver inn der også hvor dette kommer inn som relevant, tenker jeg.
Absolutt, og det er jo skjedd utrolig mye på deg i ca. 20 år vi har jobbet sammen på disse problemstillingene her. Jeg pleier ofte å dra inn en eklote og anonymisere den, fordi vedkommende skal få lov til å være anonym. Men det er 15 år siden jeg fikk en telefon fra direktøren i et kjent og kjart norsk telskap som fortalte at
at han hadde bestemt seg for å lyse ut stilling som, jeg lurer på om det den gangen fortsatt heter samfunnsansvarsansvarlig jeg tror det var før jeg begynte å snakke om bærekraftsansvarlig og så sa han, men du jeg må være helt ærlig, jeg ringer deg for å spørre hva er det dine personer skal gjøre? Hva er det de skal gjøre? Og
Men det synes jeg illustrerer noe som er helt fair, nemlig at i en periode så var det sånn at bedriftene begynte å skjønne vi trenger noen som tar seg av disse greiene her, og vi vet ikke helt hva det er, og vi vet ikke helt hva stillingsbeskrivelsen en gang skal beskrive av type oppgaver, og langt mindre hvordan dette her skal puttes inn som et pusslespill i det som er vår organisasjon. Og så er jo
Hvis jeg spoler frem deg to-ti år siden, eller fem år siden, så har dette endret seg dramatisk. Nå finnes disse stillingerne, det finnes mange av dem, og bedriftene har klart å putte deg inn i puslespillet på en veldig god måte. De som nå har for eksempel en bærekraftsansvarsstilling, sitter...
tett på kjernefunksjoner i virksomheten, og det har blitt noe som funker. Men det er jo en helt fair greie vi har gått gjennom. Det er en prosess hvor en visste at disse kravene kom, en visste at den trengte noen til å ha et slags ansvar for det, men en visste ikke helt hvordan dette her kom til å se ut. Så det har jo vært en sånn dramatisk voksen opplæringsprosess som kanskje kan minne litt om det som vi har sett på digitalisering over tid. Hvor noe dette her er
Ikke bare en selvsagt del av jobben for deg som har dette ansvaret, men det begynner jo også å bli en selvsagt del av jobben for veldig mange andre i virksomheten som kan ha ledelse sammen, så hvertfall helt andre områder, men hvor bærekraft du også griper inn i det du skal drive med.
Da må jeg spørre deg, fordi nå var vi jo veldig kjappe. Vi hoppet rett over og innledde å snakke om deg. Folk får gå på mer heilige som nettsider og lese om deg for å bli kjent med deg. Det som i hvert fall er tilfellet er at du har studert ved Sveinog, og så har du jobbet med rekruttering i mange år. Har du sett den endringen som de snakker om? Har du merket at det er et forskjellig perspektiv på ting nå?
Nå versus før? Man begynner jo å merke at det kommer en del nye stillinger da. Hvis man ser på trender blant unge for eksempel, så tror jeg type roller med bærekraft står utrolig høyt. Jeg tror også, opplever jeg også, at høyskole og universiteter har enda mer fokus på det i utdannelsen sin. Så det virker jo som at det kommer litt nye roller da. Akkurat som eksempel hvis man tenker inn mot IT som jeg har jobbet mye med da.
hvor det plutselig dukker opp nye roller, nye teknologier, skyreiser og så videre. Så føler jeg også at kanskje det samme skjer innenfor bærekraft, at det kanskje kommer flere stillinger der som vi ikke helt vet om enda. Ja, men la oss spørre disse to nå, som er tross alt akademikere, de er sikkert gode på definisjoner. Jeg ser de smiler her nå, så da gleder de seg. Hvis vi skal prøve å dra på en definisjon på begrepet bærekraft, hva betyr det?
Jeg kunne tenkt meg å ta det et takk videre. Vi kan jo begynne med bærekraft, som handler om et eller annet sånn bruntland-aktig med å møte dagens behov uten å frate folk i fremtiden muligheten til å møte sine behov uten bærekraft i det breie. Men også naturlig å ta det videre til bærekraftig verdiskaping, altså det som bedrifter skal håndtere på med. Hvordan skal vi ha en verdi på en måte som er forenlig med bærekraft? Hvordan?
Da er det en definisjon, jeg husker ikke om det er ord for ord, men jeg kan si det røftelig. Det handler jo om å ivareta både risikoer og muligheter knyttet til...
økonomiske, samfunnsmessige og miljømessige dimensjoner av bedriftene sin virksomhet. Så du skal altså gå fra en verden hvor det var mer enn nok å bare tenke på denne finansielle bunnlinjen til at vi kom til en tredelt bunnlinje. Men så ikke bare det, men vi har også kommet til en verden hvor vi både skal tenke på dette her i et risikoperspektiv som vi kanskje har gjort lenge. Det kan være omdømmerisiko, det kan være brytvinnetilliten vår,
blir kundene våre sint og boykottes for de ser at det jobber barn i leverandørskjeden til klærne vi produserer langt vekk fra der vi selger dem. Det risikoperspektivet har vært der ganske lenge, helt tilbake til den samfunnsansvarsepoken. Men i tillegg, da ser du at andre ordet jeg brukte, det med muligheter. Og i et forretningsutviklingsperspektiv og et innovasjonsperspektiv, så er jo det blitt veldig, veldig viktig. Altså det med å også tenke ok, hvordan kan vi
rigger vår forretningsmodell i dag, enten det handler om små kursendringer eller større radikale kursendringer, for å utnytte muligheten som ligger i å være med på å løse disse bærekraftsutfordringene som for eksempel de 17 bærekraftsmålene at FN representerer. For det er jo klart at på en måte kan du tenke på det som en av de største forretningsmulighetene i vår tid, å være med å løse disse presserende utfordringene enten det er knyttet til grønn energi
eller det er knyttet til å kvitte oss med slaveri og barnearbeid i laverdørtid, eller hva noen slags sosial eller miljømessig problemstilling du er opptatt av, så ligger det også store forretningsmuligheter der. Men for å gå tilbake til utgangspunktet på samtalen, det vil da kreve kompetanse hos folka som skal gjøre disse kursendringene, for å forstå hvordan vi skal endre oss, hva slags fotavtrykk vi skal forbedre, hva dette vil bety for måten forretningsmodellen vår vil måtte endre seg fremover.
Ja, jeg ser du kanskje hadde lyst til å si noe, men jeg må bare spørre. Du nevnte nå den triple bunnlinjen, eller det var kanskje ikke det ordet du brukte, men vi jobber med en triple bunnlinjen i vårt selskap i hvert fall. Vi har stjerten, stolen with pride fra andre, people plant profit. Så har vi våre vinklinger på hva det er, men for oss handler det om at vi må tjene penger som en bedrift for å overleve som bedrift.
Og så har vi også lyst til å gjøre verden litt bedre. Der kommer planet-dimensjonen inn. Og det kan være gjennom pro bono-prosjekter eller innovasjon som gjør at andre også lettere får til å jobbe bra med rekruttering.
Og så tror vi veldig stert på at hvis vi lykkes med å ta vare på folka, så vil dette gå rundt av seg selv. Men vi trenger penger for å kunne drive innovasjon, vi trenger penger for å kunne drive pro bono, så disse tre henger veldig tett sammen. Er det den trippelbunden du snakket om, når du snakket om at det ikke bare er pengelegging?
Absolutt. Hvis vi tar dere sitt perspektiv, det er jo et interessant utgangspunkt. Dere skal hjelpe virksomheten å få rett folk inn. Og da kan det være en sosial eller samfunnsmessig bundlinje der som kan være knyttet til for eksempel inkludering. Kanskje dere kan hjelpe det å få
Enten det er underrepresenterte grupper, eller det er personer som på ulike måter er dårligere stilt, kanskje kan få til en god match der. Det vil være et eksempel på et positivt sosialt motavtrykk dere vil ha. Og hvis dere kan hjelpe, dere har jo en interessant indirekt
miljømessig fotavtrykk. Hvis dere kan hjelpe de bedriftene som her i dag er brune til å bli grannnære ved å hjelpe deg å ansette folk som kan vri deres forretningsmodell i en grannnære retning, så vil jeg tenke på det som en rekrutteringsaktørs indirekte positive miljømessige fotavtrykk. På samme måte som vi som en handelshøyskole antageligvis har vårt største fotavtrykk
indirekte gjennom hva er det folk av vi utdannet går ut og gjør i læringslivet etterpå. Det er vårt største fotavtrykk. Ikke hvorvidt vi kildesorterer inne på lunsjromet eller kutter en flyreise i året. Det er ikke der det primære fotavtrykket til en handelshøyskole er. Og jeg vil tenke på det på samme måte at det primære fotavtrykket både miljømessig og samfunnsmessig for en aktør som jobber med rekruttering
ikke gå på hva som skjer på kontoret, men hva som skjer i det fotavtrykket dere legger på kundene dere ved å hjelpe deg å finne de rette folkene som kan snu deres skute i en grønnære og mer rettverdig retning. Ja,
I dag hadde du et spørsmål eller kommentar i stedet. Jeg synes jo dette er veldig spennende, så det er vanskelig å sitte tilbake i stolen. Men jeg tenkte på, for dere er jo mye på innsiden hos større selskaper og ulike bransjer. For når dere snakker om det med bærekraft og innovasjon og veien fremover, hvor ofte blir rekruttering nevnt da? Når legger man vekt og trykk på kompetanse og nye ressurser og hvordan man skal legge en plan der?
Man kan jo drømme om at i den triple bunnlinjen til en bedrift, så vil man med en gang man ser at man begynner å selge et bærekraftig produkt, så vil flere kunder kjøpe dette produktet til en høyere pris. Så det er jo drømmen. Men så er det mange bedrifter som ser at den drømmen er ikke så lett å realisere. Det er ikke nødvendigvis sånn at kunder kjøper dyrere ting selv om de er produsert mer ansvarlig i verdikjenene. Klær for eksempel.
Så da begynner vi ofte å lete etter andre typer ressurser som kan gjøre dem bedre, redusere kostnader eller øke inntekter, redusere risiko, forbedre omdømme på andre måter. Og da er jo det å hente inn...
kompetanse, få tak i folk som ellers du ikke ville fått tak i. Og jeg tror det er en del bedrifter, og vi har jo et kurs, et masteremnet på NOA, som er et av de største kursene nå. Det begynte jo som en litt sånn sær greie med noen i et lite klasserom, og i dag så har vi 500 studenter i året, og vi har delt i to fordi at det er så populært. Og vi har en kø på døra her, og vi kunne sitte og veilede masteroppgaver på dette hele tiden, for det er jo dette her folk har lyst til å jobbe med etterpå.
Hva heter kurset? Det heter Sustainable Business Models, altså bærekraftige forretningsmodeller, og det er knyttet til innovasjon, det er knyttet til sirkulær økonomi, vi har begynt etter hvert å snakke mer om rapportering, fordi at det har kommet frem, vi ser mer og mer på hva som rører seg av regelendringer, EUs taksonomi,
i Norge åpenhetsloven. Dette her kommer inn på så mange vis, og våre studenter etterpå, de kommer jo og sier, vet du hva, dette er å endre perspektivet vårt på hva økonomi er, hva bedriftsøkonomi er, og så skriver de mailer tilbake, eller er med på vår, vi har en stor Facebook-lukka gruppe med 1500 medlemmer der, for de vil ikke gå ut etter at de er ferdige på kurset, hvor de da legger inn meldinger om at, jo, forresten, jeg antok at jeg skulle ende opp
i Italia for et skomerke med å jobbe med sånn og sånn og slik og slikt knyttet til det og det. Så jeg tenker dere der inne i rekruttering, ja, for å spare direkte på spørsmålet ditt, ja, det kommer oftere og oftere opp. For det å få tak i kompetente unge folk og ikke kunne på en måte vise at vår virkelighet jobber i det minste for å bevege oss i mer bærekraftig retning, enten det handler om ansvarssiden, som Lars-Jakob var inne på,
eller mulighetssiden. Det å kunne jobbe innovativt med produktene, med prosessene, med samarbeidspartnere, med livet både før og etter for et produkt. Hvordan vi kan tenke sirkulære løsninger på deling av produkter i business-to-business-markedet, på shipping, sånn at en kran på et skip ikke bare blir bruk og kast, men at denne kanskje kan til og med
lises ut til redderiselskapet og man kan pakke inn ekstra tjenester rundt dette her, sånn at man sånn at man sånn at man sånn at. Så dette her er så kjernen av virksomheten og det å få tak i disse menneskene i konkurranse med andre, det er noe som blir veldig viktig, og det er en måte da å
om ikke redusere kostnadene på virksomheten. Det kan jo være dyre folk å få tak i dette her også, men da får tak i de folk som forplikter seg til virksomheten over tid, som er villige til å ta videreutdanning, som er villige til å være med på innovasjonsreiser i selskapet. Så dette er kjempeviktig.
Da må jeg spørre, for dere sitter jo på så mye kunnskap, så vi må bruke tiden godt her nå til å knage ut mest mulig. Dere brukte et begrep i sted, eller jeg tror det var deg, Lars Jakob, som snakket om at du brukte begrepet brun og grønn. Du snakket om å bli mer grønn, være mer brun, og så videre. Og da blir mitt spørsmål til dere, og så er jeg ikke sikkert du kan svare på sparket, men det har jeg lyst til å prøve. Rekrutteringsmarkedet i dag, er det brunt eller er det grønt?
Det var veldig interessant. Jeg tror vi spørs litt hva er en rett av blikken. Jeg tror i alle fall at her blåser en grønn vind over rekrutteringsmarkedet i den forstand at, for Sveinung var inne på noe litt sånn tilbudssida, hvis vi tenker på arbeidstakere og spesifikt fremtidens arbeidstakere, de som kommer ut av våre type institusjoner. Det er det vi har, som Sveinung sa,
et veldig uttalt ønske om å jobbe for virksomheter som gjør mer av disse greiene her. Og når vi snakker, vi er jo i kontakt med bedriften som kommer her og har sånne presentasjoner og sånne karrieredager og greier, og flere og flere av deg, og kanskje spesielt for det vi vil tenke på, som kaller litt brunere industrier, da gir det jo uttrykk for det som Sveinung sier, at oi, for å
For å tiltrekke oss til disse folkene her, så må vi markedsføre oss på en litt annen måte enn før. Det er ikke det samme spørsmålet jeg stiller, det er ikke det samme jeg heter før. Men så er det en side til ved dette, og det er jo det med hva med virksomheten som ser at vi enten må gjøre noe med vår eksisterende arbeidstokk, altså oppgradere kompetansehevet der,
eller en kombinasjon av det og det å tiltrekke seg i virksomheten. Og vi er jo også tungt inne i executive undervisningsmarkedet, for vi har blant annet en executive masterprogram som heter Sustainable Business Strategy. Og der får vi sendt tilbake folk som har ledererfaring, det er helt opp på CEO- og CFO-nivå. Altså ledere i norsk næringsliv som kommer tilbake igjen til skolebanken, fordi de ser at vi trenger
vi trenger mer av denne innsikten i hvordan vi jobber med å gjøre vår virksomhet grønnere. Og på den måten tror jeg jo at det blåser en litt sånn grønn vind over hele rekrutteringsområdet på den måten at
bedriftene sine egne selvopplevde kompetansebehov går mer i den retningen av at de da dels holder på med en fornying av den stallen en allerede har, kompetansehever deg, og da blanda med, som Sveinung var inne på, å finne disse unge, friske folkene som skal komme inn og være med på å endre virksomheten og rustene for fremtiden. Kristian?
Jeg noterer. Jeg synes jo det er veldig snilt da, Lars, at du kan kalle det litt sånn frisk bris da, over rekrutteringsmarkedet. Men det vi har snakket litt om er liksom, for det er jo viktig at rekrutterere ikke blir for pushy. Det er viktig at kandidatene er litt på, og det er viktig at selskapene på en måte forankrer og bygger strategier da, for det
Vi opplever innenfor noen typer stillinger at man nesten kaller at kandidatene «ghoster» seg selv vekk fra LinkedIn, sånn at man nesten får tap av kompetanse. Hvordan tenker dere at det ligger litt opp til alle, både tenkeutdanningsteater, selskaper og folk flest på en måte?
Kan jeg bare kommentere på det du sier, Ida, når du sier at man "ghoster" seg selv vekk? For da er vi litt over på det med å si om vi er brune eller grønne i måten vi jobber på. Så tror jeg at tradisjonelt sett, hvis du ser på noen av de delene av markedet som Ida jobber masse med, og jeg har jobbet masse med, så er det et marked hvor, hvis vi svartmaler det litt, rekrutteringsselskapene har drevet råvedrift på kandidatene.
Alle vil ha de samme hodene, det er alt for å få dem. Da er løsningen enten å markedsføre hardere, mer, rope høyere, eller å bruke sånn som oss til å kontakte flest mulig og pushe, pushe, pushe og prøve å tilby. Sånn IT-kandidat får masse henvendelser hver dag som vil ha ny jobb, ny lønn, mer penger, og så videre. Og så ender det opp med at, som Ida sier, at de ghoster oss for å slippe støyen i markedet. Ja.
Så dere forhandler ofte litt for populære fotballspillere? Det kan du godt si, kanskje. Hvor mange agenter orker du å ha på tribunen til hver tid, og hvor mange henvendelser? Når dere stiller disse spørsmålene rundt deres rolle oppi dette her, og kaller en bærekraftig aktør, så handler det også om å ikke være for...
pushy, det å gi folk respekt i de stillingene de har, ikke føre til at folk hopper fra tue til tue, altså fra jobb til jobb, men at de også finner de riktige stedene, er på de riktige stedene. Skjønner jeg det riktige da? Ja, helt riktig. Og litt av utfordringen har jo vært hvis du ser på rekrutteringsmarkedet, og det er egentlig grunnlaget for vårt selskap som helhet, det er det at vi har hatt et marked hvor det har vært en enorm skjevhet, hvor arbeidsgiver har sittet i ballmakten, og
og får all informasjon om kandidaten, kan selektere ut, kan teste, kan måle, kan veie, kan finne ut er du god nok eller ikke, og så skal jeg bestemme om det er riktig. Mens realiteten er at det bør være riktig for begge parter. Det bør være en balansert avgjørelse som en datingprosess hvor man velger å bli kjæreste for begge parter, ikke sant? Men i stedet så blir datingprosessen her at vi skal date, men jeg skal få all infoen og jeg skal ta valget. Så det er veldig skjevt da, og det
Og det er bare en måte vi har jobbet på å prege det, og det mener vi trengs å utfordres. Jeg tror det er to sider ved dette her, bare på stående fot. Jeg har ikke tenkt så mye over før, men jeg og Sveinung liker så ofte referanse for våre tidligere studenter, som ofte jobber i musikkreglene her, og de er unge og flinke og ambisjøse. Og på dette området her, nettopp fordi at dette spørsmålet er så stort nå, at det er de folkene som er gode på bærekraft,
så ser vi jo at det er ganske hyppig å få agenter på tribunene for å fortsette fotballmetabolen. Det kommer selskap og ønsker å plukke deg. Vi har jo diskutert litt om det, er det noen av disse... Ja, og de spør oss også når de ringer oss. Både til de flere studenter som sier at de har fått et tilbud om å bli bærekraftsjef i selskap X, og nå har de jo jobbet her i denne stillingen med bærekraft i selskap Y i et og et halvt år. Er det for tidlig å skifte? Burde jeg skifte nå eller ikke? Burde jeg vente? Og det er jo et veldig...
viktig spørsmål både for kandidaten sin del, altså når er det viktig å endre, men et annet spørsmål er jo sånn fra bedriftene sitt ståsted, når jeg nå skal forsøke å bygge opp bærekraftsmuskelen da, så tror jeg det er mange bedrifter som opplever at, oi shit, mange av disse unge, flinke folkene som kommer inn og jobber i bærekraftsavdelingene våre, de går raskt videre, og de
og de blir kjapt headhunter, big four konsulentselskaper mange av dem blir jo konsulenter det er en liten sånn det blir feil ord, men vi er litt bekymret for at mange går inn i disse typerne bærekraftsansvarsstillinger
og så ser du at shit, dette greiene her er ganske vanskelig, det er ganske krevende, du møter ganske mye motstand av etablerte ledere i virksomheten som er redde for at det skal koste for mye, at det ikke skal føre til noe og alt sånt, og da kan det nok for mange være fristen av å heller bare hoppe av og bli, ikke at det er noe galt å hoppe av og bli konsulent, det er ikke poenget, men en
ønsker meg at ikke alle sammen gjør det, men at en del av deg blir der i disse store virksomhetene i industri, i logistikk, mobilitet. Det er store bedriftene som trenger å vri seg mot grønnere forretningsmodeller, og da trenger at noen orker å stå i denne tøffe jobben med å skulle lede deg gjennom det. Jeg hiver meg på, fordi jeg tenker litt på deres forretningsmodell, ja.
For det er jo det vi begynte samtalen med, altså den enkelte bedriftsforretningsmodellen, og utenfor det så er det noen skyggesider, noen negative konsekvenser, og så er det noen solsider, noen positive konsekvenser. Og for dere da, å analysere dere selv, hva er det dere tilbyr til hvem?
til bedriftene dere jobber med og til de kandidatene som dere jobber med. Og hvordan er det dere da leverer på det verdiløftet? Og ut fra det, er det noen positive eller negative sidevirkninger per i dag? Og hvordan kan det vri stå både for dere som bedrift og for dere som bransje? Hvilke type innovative grep, for eksempel et sånt relasjonsgrep? Hvordan blir...
tettere på de bedriftene dere jobber med, så dere har mer relasjoner der. Hvordan finne måter å bli tettere på og lage gode liv for de som skal være arbeidstakere i den ene eller den andre bedriften. Og på den måten øke den solsiden deres. Hvordan kan dere være en god partner? Vi har snakket mye, jeg og Lars Jakob, og vi tenner jo rask på det å tenke bærekraftig
inn i disse bedriftene der de jobber, mens jeg hører på dere at dere tenker litt rundt deres egen virksomhet og egen bransje, og hvordan er det dere kan da gjøre det? Og der, vi har jo øvelser om å hive opp karlsberg på veggen til studenter, og så, ok, hva er de negative sidevirkningene her per i dag? Hva er de positive? Og det er mange positive, og det er flere negative. Ok, gitt det, hvordan kan disse ta...
Kan vi da massere forretningsmodellen og tenke hvordan vi kan redusere alkoholforbruk blant de som er under 18 år? Eller hvordan man kan jobbe med litt bedre verdikjeder, sånn at når man kanskje produserer en alkohol som drikkes i et kontinent langt unna, at ressursene hentes fra det området, arbeidsplasser lages der for eksempel.
bare for å drolle litt rundt og for dere så blir det jo litt samme øvelse hvem skal dere være hva skal være deres verdiløfte til deres kunder, bedrifter deres kunder som er da de dere skal rekruttere og det breier laget av samfunnet hvis dere har lyst til å ta på dere en rolle der knyttet til til diverse
diversifisering og gjøre at flere med ulike typer kulturelle og faglige bakgrunner får arbeid i virksomheter hvor det har vært blendet litt frem til nå, for eksempel.
Og det var et av de perspektivene du hadde med inn også i det, dette som handlet om å være bedre på mangfold og den biten der. Jeg tenker jo blant annet at man snakker jo veldig mye om inkludering og mangfold og minoritetsgrupper og hvordan man skal få alle inn i næringslivet, men
Er bærekraftig rekrutering en fellesnevner eller en paraply for alle disse ulike utfordringene vi har i hovedet? Det kan være at vi må bruke de gutta til å definere om dette er definisjonen av bærekraftig rekrutering. For det trengs kanskje. Det er mange ting man kan bakke inn i den definisjonen. Det tror jeg.
Jeg ser også litt på klokka nå og tenker at vi er nødt til å gå inn for en anledning. Det kan godt hende at vi er nødt til å spørre pent om dere har lyst til å komme tilbake og ta en ny prat når vi har begynt å dråle med noen nye tanker rundt bærekraft og rekrutteringsfeltet. Men før vi runder helt over nå, Ida, vi har noen faste spørsmål som vi pleier å ta på tampen.
Det har vi jo ettersverre, og jeg er litt spent på å høre, da. Jeg vet ikke hvordan dere har kjent på rekrutteringsprosesser og så videre, Sveinum og Lars-Jakob, men har dere en type rekrutteringsopplevelse som kanskje er noe som kjenner at det er noe av det verste dere har vært med på?
Jeg må innrømme at jeg har ghosta en del oppe gjennom meg. Jeg blir alltid overrasket hvis folk prøver å få meg inn i en ordentlig jobb. Selv om vi driver med mye ordentlige ting også. Men det hender jo at sånne stakkars rekrutteringsbyråer skal ha meg til å ha ledende akademiske stillinger på større intervjuer.
og jeg bare spør vet du hva jeg gjør til hverdags vet du hvor bra jeg har det med den forskning og undervisningen og de prosjektene jeg har liksom stakkars folk vi trenger jo dekaner vi trenger folk som kan ta rektorjobbene dekanjobbene og jeg er veldig glad for å ha kollegaer der men jeg tenker på den rekruttereren som ringer meg og prøver å få meg inn i en sånn stilling og kjenner meg fryktelig dårlig da spør jeg tilbake ja, får jeg 5 millioner kroner i året for det spør jeg da og
Og kan jeg få 5 millioner kroner i året og gjøre hva jeg vil? For det er jo sikkert. Og det er jo alltid svaret nei, og da sier jeg nei, men da tror jeg fortsetter der jeg er, for der har jeg det så jækla bra. At det er for og mer kult. Og du svarer da, sier noen. Ja, jeg svarer, men etter hvert så ghost det noen. Hvis det er noen der som trenger en spiss,
i et fotballag, da ghost jeg ikke altså da er jeg veldig åpen for alle lager? vi snakket om fotball i sted, jeg ghoster ingen fotballagente for å si det sånn det er god å få noen forespørsler men sikter du på England eller sikter du på Norge da? jeg er fornøyd med fjerde division opp jeg bare betaler godt hva?
Hva er det med Lars Jakob? Det er nok ganske likt den begredelige fotballkarrieren. Jeg måtte nok sitte lavere enn fjerde uke. Men jeg er nok enda verre på ghosting enn Sveinung. Jeg vet ikke engang om jeg tar meg rett eller feil. Men jeg prøver å unngå de samme stillingene som Sveinung prøver å unngå. Lars Jakob ble i sin tid rekruttert til å sitte i styret i Vinmonopolet.
Og det er veldig større enn ordning at hvis du har vært årets kunde på rad, så får du den posisjonen, og den posisjonen holder han godt på. Men Sverre, da skjønner jeg at jeg hadde ganske flaks da, når vi fikk med begge to i hvert fall et møte med Tore Kruteril i dag. Ja, det var veldig godt jobba. Det er jo et skjult spill for å få det inn i det jobbet, det vet jeg ikke enda om. Men vi har jo et spørsmål til Sverre.
Hvis dere skulle tenkt på et tema som vi burde tatt på oss videre til en ny podcast, har dere noen tips eller tanker om hva vi burde tatt opp der?
Nå kan det hende at det ikke er så åpenbart at dere allerede har en episode om det, og da må dere tilgi meg, eller kanskje dere allerede har planlagt å spille inn en. Men det skjer jo veldig mye på den kunstig intelligensfronten om dagen, og jeg føler det med veldig stor interesse. Og vi er jo som folk som driver med både utdanning og opptatt av hvordan det vil endre,
jobbene våre i fremtiden. Hvordan det vil endre kravet til kompetanse. Hva er det jeg skal fortelle mine døtre på 11.14 at jeg bør sørge for å bli ekstra flinke på? Og hvilke ting er det disse her rødhøyene vil ordne for deg, så du ikke trenger å bli så flinke på? Jeg tror den veldig, veldig kjappe utviklingen vi har sett på enten chat-GPT eller den andre, bare det er kristne måneden. Det er åpenbart ting i veldig høy hastighet og i veldig stor grad.
Det er 2023 året hvor AI blir allmannseie. Så det ligger faktisk på planen. Vi driver og ser på hvem vi skal ha med inn i en episode for å diskutere nettopp den tematikken. Så det synes vi også er fryktelig spennende.
og har allerede begynt å bruke det egne prosessen og det skal jeg love dere at jeg har kandidaten deres begynt å gjøre også som skal levere eksamen der og vi som skal sitte på andre siden og prøve å gi karakter på det vi gleder oss til A-ene kan ta over den jobben også nei, men jeg mener det hørte jeg på påskefjellet faktisk
Dette tenker jeg er jo en kjempeutfordring for utdanningssektoren som krever noe mer enn bare å finne ut hvordan man kan avsløre en svindler. Du trenger å tenke helt nytt om hvordan man skal tilegne seg kunnskap og teste og verifisere kunnskap. Det er jo det det handler om. For en år siden regnet man at det var en del kollegaer som reagerte når man begynte å beregne nåverdiene av virksomheter. Kontantstrøm-analyser med Excel-analyser.
ble jo mye bedre da de satt med papir og fylte. For det var så mye tettere, og jeg regner med at de var mye tettere på bedriftene. De kjente på tallene på en helt annen måte, og de kjente analysene på en helt annen måte. Men i dag så bruker man jo da selvfølgelig Excel, de har gjort det lenge, og kan lage vissetninger og på en måte programmere og få ut veldig mye mer
på veldig mye kortere tid, så det er også etter hvert for oss å lære oss dette som verktøy. Men vi er jo ikke der enda, vi skjønner jo ikke helt hva dette her betyr, hvordan i verden kan man legge opp en eksamen, hvordan skal man vurdere kvalitet på det som leveres, hva blir kunnskap, hva er kunnskap i dag, og hva blir det fremover, og hvordan bruker disse verktøyene inn? Så det tenker jeg ikke bare tema for en episode, det er jo tema for rekrutteringsrådet. Det er et veldig spennende tema, faktisk.
Tusen, tusen takk både Sveinung og Lars Jakob for at dere stilte opp til denne praten. Ida, vi skal gå ut for en landing. Hvis du tenker over samtalen vi har hatt med disse to smarte herremennene fra NHH, har du noen takeaways som du tenker du tar med deg videre?
Jeg tenker, Sveinong nevnte jo det med at man kanskje må bygge de gode relasjonene for å kanskje bli enda bedre kjent med kundene i forhold til rekruttering. Og kanskje det da blir lettere å utfordre det også med tanke på mangfold og inkludering av ulike typer kandidater. Kjempespennende. Og så tenker jeg også at det er noe som må defineres videre. Jeg tror det er et viktig tema, men som er litt løst og fast i forhold til hva vi jobber med.
Jeg er helt, helt enig. Jeg synes det er superspennende. Og det er også interessant å se på... Jeg tror det er veldig mange andre ting man kan ta og lære fra dette feltet, hvis du ser på sånn som sirkulær økonomi, som jeg egentlig ikke helt tror jeg har forstått eller vet hva er, men det å tenke i retning av gjenbruk av kandidater i forhold til bruk av kast. Det er mange, mange spennende ting som vi kan utforske videre. Og ikke minst,
å finne en definisjon på hva er egentlig bærekraftig rekruttering. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier.
Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.