‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/4/2025

#JP175: Sirkulære bygg med Ingse Galtung Døsvig

I denne episoden av Bærekraftseventyr diskuterer Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen med Ingse Galtung Døsvig, administrerende direktør i Vare Eiendom, bruken av oppsirkulert stål fra skip i et nytt bygg i Bergen, Link-bygget i Kronstadparken. De diskuterer utfordringene og mulighetene ved å bruke gjenbrukte materialer i byggeprosjekter, inkludert kulturelle og praktiske barrierer. Døsvig forklarer Vare Eiendoms tilnærming til bærekraftig byutvikling og hvordan de jobber for å skape et inkluderende og bærekraftig nabolag.

00:03

I denne episoden diskuterer Jørgensen og Pedersen utfordringer og muligheter ved bærekraftig bygging med gjenbrukt stål i Bergen.

06:12

Taleren reflekterer over tid, usikkerhet og bærekraft i eiendomsbransjen, og fremhever kreativ tilnærming som et viktig skille.

10:25

Fokuset bør være på mennesker og samfunnsutvikling i eiendomsbransjen, ikke kun på økonomisk bunnlinje.

13:37

Når du velger bolig, vurderer du både boligen og nabolaget, som er viktig for fellesskapet og mulige sosiale møtearenaer.

16:53

Samarbeidet mellom byggherrer og entreprenører er styrket gjennom samspillsentrepriser, som gir større fleksibilitet og mulighet for endringer.

Transkript

Nemnt i episoden

Vare Eiendom

Ingse Galtung Døsvigs selskap, som leder prosjektet med oppsirkulert stål i Link-bygget.

Link-bygget

Et nytt bygg i Kronstadparken, Bergen, som bruker oppsirkulert stål fra skip.

Kronstadparken

Et område i Bergen hvor Link-bygget ligger, og hvor Vare Eiendom utvikler et helt nabolag.

Bergen

Byen hvor Link-bygget og Kronstadparken ligger.

Oppsirkulert stål

Gjenbrukt stål fra skip, brukt som et bærekraftig materiale i Link-bygget.

Fredrik (Nordic Circles)

En kontaktperson som introduserte Vare Eiendom til ideen om å bruke oppsirkulert stål.

BREEAM Excellent

En bærekraftsertifisering for bygninger, som Link-bygget har.

Konservative holdninger i eiendomsbransjen

En utfordring som Døsvig beskriver, som skaper motstand mot innovative løsninger.

Høye tekniske krav i byggebransjen

En barriere for å bruke oppsirkulert stål, som krever endringer i design og prosesser.

Samspillentreprise

En samarbeidsmodell mellom byggherre og entreprenør, som gir større fleksibilitet.

Deltakarar

Host

Sveinung Jørgensen

Host

Lars Jacob Pedersen

Guest

Ingse Galtung Døsvig

Poeng

Jo flere kokker, jo mer søl.

Et ordtak som illustrerer utfordringene med å koordinere mange aktører i et byggeprosjekt.

Livet er fullt av tilfeldigheter.

En refleksjon over hvordan tilfeldige hendelser kan påvirke utfallet av et prosjekt.

Folk liker ikke endringer.

En observasjon om menneskelig motstand mot endringer, spesielt i etablerte bransjer.

En god rådgiver skal natt og brådgi.

En beskrivelse av hva en god rådgiver bør være.

Eiendomsbransjen er den såkalte 40%-bransjen.

En påpekning av eiendomsbransjens store bidrag til verdens klimautslipp.

Påstandar

Det er mulig å bygge med oppsirkulert stål fra skip.

Dette er et konkret eksempel på innovasjon og bærekraft i byggebransjen.

Mange i eiendomsbransjen undervurderer verdien av det menneskelige fokuset.

En påstand om at det menneskelige aspektet ved byutvikling ofte blir oversett.

Rådgivere i byggebransjen er ofte for lite innovative og risikovillige.

En kritikk av mangelen på innovasjon og vilje til å tenke nytt blant rådgivere.

Myndighetene har et stort ansvar for å forenkle forskriftskrav i byggebransjen.

En påstand om at forenkling av regelverk er nødvendig for å fremme bærekraftig bygging.

Lignende

Lastar

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

er det ikke en hemmelighet at jeg og du drømmer om å bo i en bygård sammen i Bergens sentrum det er jo en drøm for oss, men det kan jo endre et mareritt for mange andre ja, stakkars naboer

Vi har jo diskutert en del, der skal det være en gammel en som man pusser opp, eller skal man prøve å leve ut drømmen om å bygge noe helt nytt, og kanskje i sånn bærekraftsperspektiv så burde alt være gammelt, men Jagu hadde vært fett med noe nytt.

som hadde blitt bygd på en sånn måte at det faktisk forsvarte å være nytt. Oppsirkulert, som sånn. Og fastlyttere av din podcastserie, ja, du trenger ikke være så veldig fastlytt derfor, og ha fått med deg at vi er opptatt av oppsirkulering generelt, men at vi også

mer spesifikt er opptatt av gjenbruk av ulike typer materiale og spesielt stål inn i bygninga, og det har vi jo hatt mange episoder opp gjennom tiden med Sveinom, hvor vi har gravd oss ned i det, både sammen med Jon og Fredrik fra Nordic Circles og flere andre. Og nå har vi et stort prosjekt sammen med Matthew Coffey på NOH en hel haug med partnere dyktige sånn i ulike typer virksomheter, og så prøver vi å grave oss ned i det da.

hvordan er det man skal få gjort dette her i praksis. Så i denne forbindelsen av Sjakkopp så har vi hatt noen intervjuer med noen av disse aktørene, og et intervju vi hadde før jul, da snudde vi oss raskt rundt, og så inviterte vi en gjest som er her i dag for å snakke om noen av de utfordringene som er der, både kulturelle, det kalles psykologisk tilfelle,

barriere for dette her, men også helt sånn rent konkret praktiske. Og den praten hadde vi lyst til å ta med på lufta også. Det hadde vi. Og det er jo som du er inne på, det er jo krevende nok å, eller jeg vet jo egentlig ingenting om hvor krevende det er å sette opp et bygg, men jeg går ut ifra at det er krevende å sette opp et bygg. Og jeg går også ut ifra at det er ikke noe mer

Det er ikke noe enklere når du skal begynne å gjøre ting på helt nye måter. Derfor ble det store oppslag i innovasjonspressen, blant annet i Skifter.no, når det ble kjent at bare eiendom skulle bruke gjenbrukt stål fra skip.

til et byggeprosjekt i Bergen, mer spesifikt et bygg som heter Link i Kronstadparken, like utenfor Bergens sentrum. Og vi har, som du har hintet til, Sveinung, med oss Ingsjø Galtung Døsvik, som er administrerende direktør i Vare Eiendom, og dermed sitter og har det overordnet ansvaret for dette prosjektet her, og vi gleder oss til å høre om alle...

utfordringene som ligger i det, men selvfølgelig også mulighetene som ligger i det, for det er jo noen grunner til at en gjør dette som ikke bare handler om at det er krevende, men også at det har nok en hel del fordelaktige sider ved seg. Så det gleder jeg meg til. Velkommen, Ingseth, til Berkens eventyrstudio. Tusen takk for det. Veldig, veldig hyggelig å få være med. Hvis du skulle fått en sånn drømmestart på dette, hadde du begynt med «Hvorfor det er vanskelig?» eller «Hvorfor det er mulig?»

Det er jo litt lett å hoppe på problemene, så hvorfor er det vanskelig? Det er liksom gjerne det som kommer først, og så ser man mulighetene.

Neida, det er veldig mange grunner til at det er vanskelig med det å bygge er uhyre komplekst og det er blitt egentlig bare mer krevende med årene for jeg skulle til å si i gamle dager så handlet det litt mer om bare det bygningsfysiske mens i dag handler det veldig mye om teknikk og teknologi i tillegg så det er utrolig mange involvert i et byggeprosjekt veldig mange fag, veldig mange mennesker

Og jo flere, det er jo litt sånn kjent, jo flere kokker, jo mer søl. Det er litt sånn det er. Jo flere som er involvert, jo vanskeligere det er for tilendring. Da blir det tungt.

Men at det er mulig, helt klart, men da må vi først og fremst gjøre noe med våre egne holdninger og viljen. Jeg tror veldig mye handler om vilje og holdning. Hvis vi går tilbake igjen til utgangspunktet, Ings, hva var det som gjorde at... Jeg går ut ifra at du ikke bare spratt opp av senga en dag og tenkte at vi er nødt til å finne noe stål fra et skip som vi kan putte inn i dette bygget på Kronestad. Kan du fortelle litt om prosessen fram til at

at det plutselig ville seg slik at dere hadde et prosjekt i Kronstadparken hvor tiden var inne for å putte inn noe gjenbrukt stål. Fordi jeg kan jo, selv for deg som ikke har hørt om dette prosjektet før, kan jo ane at det er noen miljømessige fordeler i å gjenbruke stål heller enn å bruke jomfrulig stål, eller for den del stål som har vært smeltet om. Så jeg kan jo skjønne hvor motivasjonen kommer fra på en sånn måte. Men litt sånn...

hvorfor ble det slik at dere var det selskapet som plutselig satt og skulle gjøre det her? Vi var kanskje litt relativt heldige med timingen, og så er det jo, livet er jo litt fullt av tilfelligheter, og hadde ikke det vært for mitt bekjennskap med Fredrik, så er det jo ikke sikkert at dette hadde skjedd. Så det var jo liksom, det kom jo via Fredrik dette her, og jeg er jo veldig glad i sånne ideer som er litt sånn, jeg kaller det litt sprø, litt banebrytende, og

og tente jo egentlig veldig på prosjektet, og ble jo derfor også involvert i det på flere måter, også på den måten at det er en del av dette konsortiet. Men vi så vel at her, hvis vi tilater oss å ta noen steg tilbake, gjøre litt om prosjektering, så kan vi faktisk få dette til. Og det var jo også mulig å få tak i nokstål,

Så timingen var det, og da tenkte jeg at før en helg, nå må vi bare hoppe når vi har muligheten, selv om jeg følte det var litt bind for øynene for kostnadsmessig i forhold til tid, i forhold til fremdrift, så var det litt sånn uklart om hvilke konsekvenser det kunne bli.

Men vi hever oss rundt og forsøkte å få med teamet. Entreprenøren var nok litt frustrert, for det kom litt inn fra sidelinjen når vi egentlig var klare til å bare kjøre. Men jeg synes det er spennende, fordi som bransje så roter vi litt rundt. Vi er usikre på hvordan vi skal hantere dette med bærekraft.

og vi har ikke klart å finne eller identifisere de virkelig store grepene der det månner. Og dette prosjektet med oppsirkulert stål er jo noe som virkelig månner. Og da synes jeg det er verdt å bruke tiden der, fremfor å bruke for mye energi på mer symbolske tiltak, kan du si. Musikk

På nettsiden deres så står det at bare eiendom er et litt annerledes

annerledes eiendomsselskap kan ikke du ta med oss og de som lytter inn i litt sånn overrødende, hva er et vanlig eiendomsselskap og hva er det som skiller dere fra et hva er liksom forretningsmodellen her jeg er ikke sikker at alle går og vandrer hver dag i eiendomsselskapenes virkelighet. Neida, også kan du si å kalle seg annerledes er jo det er jo kanskje sprekt nei, vi føler oss annerledes og er nok det på mange måter

Men det handler kanskje litt om tankesettet vårt. En ting er at vi er veldig langsiktige, men det er jo det mange som er. Men det handler kanskje litt om min bakgrunn, fordi jeg har en litt annerledes bakgrunn inn i bransjen. Bransjen består jo i stor grad av økonomer og jurister på toppen, mens jeg har en bakgrunn egentlig fra kunsthøyskolen, hvor jeg har en bachelor og master, og det er jo litt spesielt.

nærmere bestemt i interiørarkitektur og møbeldesign. Men det gjør noe med min tilnærming til det å drive meg i en domsutvikling. Så når jeg kom inn i denne bransjen, så overrasket det meg, for det første så overrasket det meg hvor konservativ den var, det var 15 år siden.

utrolig konservativ, lite nytenkende, veldig lite bevisst på at det man holder på med, det er jo liksom ikke bare å bygge noe fysisk, det er jo et produkt egentlig, det er jo produktutvikling. Så det å gå inn i disse prosjektene med en mer kreativ tilnærming, altså mer med fokus på muligheter enn begrensninger, det var vel kanskje noe jeg tok med meg fra studietiden.

Så det har preget oss på mange måter. Vi er en liten gjeng på 14 stykker nå, og så har vi valgt å ansette folk som kommer fra litt andre vansker og har litt andre blikk på ting.

Så der er det et eller annet sånn iboende annerledes sett. Jeg mente ikke å disse annerledes settene, altså jeg var bare nysgjerrig. Ikke utfordre, hvorfor er det så annerledes da? Jeg har bygget 50 år, så det var nok 40-åringen meg som holdt på sånn.

men jeg tenkte mer sånn annerledes sett det er bra, tenker jeg men så lurer jeg litt på standarden også hva er et eiendomsselskap? helt sånn heispitchen nei hva skal jeg si et standardisert

Et tilstand av eiendomselskap, sånn som jeg ser det da, og uten å si det i egen bransje. Jeg tenker at det er noen der ute som har sitt primære mål, det er bunnlinjen.

det gjelder ikke bare eiendomsbransjen, men mange andre bransjer, og så glemmer man litt å tenke at det er alle de grepene man gjør, altså fokuset bør ligge et annet sted, gjør man en god jobb, ja, så blir bunnlinjen god. Du kan ikke først og fremst begynne med bunnlinjen.

Og jeg tror mange i vår bransje undervurderer hvilken, jeg vil nesten si det er litt som magi som ligger i det å utvikle eiendom. For eiendom handler om omgivelser, det handler egentlig bare om mennesker. Vi bygger for mennesker, vi er jo egentlig med å bygge samfunn, bygge byer, bygge nærområder, bygge steder.

Og vi bygger jo for noen, og det er jo folk. Så det menneskelige fokuset tror jeg litt for få har sett hva det verdien av. Så det er liksom...

Gå litt inn i hva som er vår kjerneoppgave da. Og et av disse stedene, det er da Kronstadparken, som for deg som ikke er fra Bergen, er i nærheten av Bergensentrum, vil jeg vel si, og du kanskje begynner Bergensentrum å vokse litt den veien, for det skjedde fryktelig mye i det området. Og dette bygget som jeg sa innledningsvis, det heter altså Link, og kanskje du, jeg har nesten lyst til å

bygge sammen to spørsmål her. Hvis du først kan gi oss et lite innblikk i hva dette bygget og dette prosjektet er for noe. Det konkrete her, hvor dette stålet skal brukes. Og så kanskje kan du dra det mot når dette bygget skal opp. Så var du inne på at da er det mange som plutselig må gjøre ting annerledes, og dere er avhengige av andre. Det er ikke bare eiendom som

som alene skal gjøre dette på en annen måte. Hvis du kunne tatt oss med inn i, hvem er det egentlig når en går fra å bruke jomfrulig stål til å bruke oppsirkulær stål? Hvem i denne kjeden er det som må endre seg, og hva er det disse endringene består i? For de som Sveinung var inne på, helt innledningsvis, så er det jo

enda vanskeligere å gjøre ting på nye måter når du til og med er avhengig av folk utomhus som også skal endre sin adferd. Så kanskje du først tar oss litt mer inn i Kronstadparken og link oss derfra inn i kjeden av aktører som må få dette til å skje. For å begynne litt med Kronstadparken, det er jo et prosjekt som vi har holdt på med faktisk i snart 25 år, hverken mer eller mindre. Det er tidkrevende å drive med eiendomsutvikling, byutvikling.

Men det går som du sier rett sør for Bergens sentrum. Vi kaller det den nye byen, fordi byen vokser sørover.

Og det har skjedd veldig mye i området som du selv er inne på. Så vi bygger jo på mange måter by. Men mange grunner til at vi har på lenge, det handler jo selvfølgelig litt om reguleringstid og sånn, så jeg skal ikke bruke tid på det. Men nå er vi jo, de siste 12 årene så har vi jo egentlig drevet en ganske kontinuerlig utvikling. Og en kontinuerlig bygging der oppe. Og det vi...

Altså ambisjonen det er jo egentlig å bygge et nabolag, skape et nabolag for business som vi kaller det. Og den nabolagsparallelen handler jo mye om de myke verdiene

Når du velger bolig, så velger du gjerne nabolaget like mye som boligen. Har boligen et potensiale, kanskje på noen prosop og så videre, men hvordan er nabolaget? Hvem bor der? Er det noen møteplasser? Veldig interessant spesielt, eller relevant når du har barn, kanskje? Er det en liten lekeplass der? Er det et sted der du kan ta en kaffekopp med og treffe noen? Det handler veldig mye om nabolaget og et mulig fellesskap der.

Og det er det vi forsøker å få til, så vi utvikler egentlig et helhetskonsept der oppe, hvor i stedet for å tenke bygg for bygg, så tenker vi et stort konsept der byggene skal virke sammen da.

Og det betyr at man deler en del fasiliteter på kryssetverset av byggene, blant annet husrestauranter, slik at hver dag kan du velge mellom tre, snart fire forskjellige lunsjesteder, altså husrestauranter, og så kan du gå på kryssetvers mellom byggene. Så bruker vi mye tid og ressurser på å lage en del arrangementer for leietagerne, for dette gjør seg ikke selv. Så vi har arrangert kviss og julemarked og sommerfester og

høstsammenkomster og morgenkvitter som en slags sjanse som går jævnlig med noen frokostmøter hvor man kan dele en del kompetanse. Så vi driver ganske mye med arrangement. Vi driver og fasiliterer for å få disse naboene til å bli kjent.

Så det er på en måte hovedambisjonen. Det skal være det beste stedet å være på jobb, og det skal ta de menneskelige aspektene på alvor. Så det handler mye om folkene, menneskene, like mye som byggene. Så er vi kommet ganske langt. Link er syvende av totalt åtte byggetrinn, så vi begynner nærmere slutten. Det er det største bygget, og blir det største bygget.

Og det ligger midt i Kronstadparken, altså en veldig sentral plassering. Jeg sier det er liksom hjerte i Kronstadparken. Og vil jo på samme måte som en del av de andre byggene få en del viktige fasiliteter. Og blir et litt sånn, ja, kall det et litt sånn pulserende hjerte i det hele da. Har selvfølgelig felles møteromsfasiliteter, kaffebar og husrestaurant og

Og et podcaststudio og en hel del sånne ting. Amfi, ja. Lagt vekk mye på de sosiale zonene og fellesarealer. Har fått mye oppmerksomhet. Skal en sånn analogzone der, sånn mobiltelefonforbøtt. Et billiardbord, litt sånn. Litt sånn, legg fra oss det digitale og la oss tilbringe litt ordentlig tid med hverandre.

Så det blir veldig bra. Og så når det kommer til dette stålet da, som vi har snakket litt om, det som er krevende, nå har vi brukt samme entreprenør faktisk på alle byggetrinene, og det er jo heller ikke så vanlig, for det er veldig mange som konkurranseutsetter dette gang for gang,

Vi har jo da, som sagt, bygget, holdt på med syvende byggetrinn, og har da valgt å fortsette med den samme. Og det er mange gode grunner til det. Det har jo selvfølgelig, det sier seg selv, vært et veldig godt samarbeid gjennom årene. Men så er det jo noe med den relasjonen, tryggheten i det samarbeidet. Man kjenner hverandre veldig godt, man vet hvilke forventninger man har, og det føles på mange måter...

veldig trygt. Og så har vi jobbet etter det som heter en samspilsenterpris her

Det har vi gjort hele veien, og det innebærer egentlig at vi som byggherrer har en helt annen påvirkning i stedet for en ordinær totalenterprise. I en ordinær totalenterprise bestiller du et ferdig bygg, og så får du på en måte overlevert det og får sett det litt på spissen. Men i en samspillsenterprise er det jo samspillet som er det viktige. Så det er blitt mye nærere samarbeid mellom entreprenør og byggherrer.

Og det gir oss en større mulighet til å påvirke det faktiske resultatet, og det gir mye større fleksibilitet i prosess.

Og ikke minst en mulighet til å gjøre endring. Hadde vi hatt en totalentrepise ordinær, så hadde vi ikke kunnet gjøre dette som vi nå gjør. Jeg hadde ikke kunnet si at du, vent litt, vent litt, nå er jeg ombestemt på dette. Sånn ser jeg av og til gjør. Vi må trekke litt i denne nødvendelsen, for nå har det kommet inn noen oppsirkulerte stålfasidlinjer her, og det har jeg veldig lyst til å få inn. Det hadde jo ikke blitt akseptert. Men nå må man på en måte lytte til

og man må ha en litt mer positiv innstilling til alle disse endringene som kan komme underveis.

Men likevel, for å trekke litt linjene tilbake til et intervju vi hadde med dere før jul, så dro dere opp en del problemstillinger, for det virker som alt ligger til rette her. Med denne måten å jobbe på, det er det syvende huset i rekka, dere har en lang historie i utviklingen,

i selskapet fra før, men likevel så sitter dere ned noen ganger fysisk og litt for mange ganger på Teams, men det å sette seg ned sammen på tvers, hvor folk har sine tradisjoner og kjepphester, og man føler seg kanskje stiavhengig, enten det er psykologisk eller på helt sånn

fysisk da så skal man få brandvesene for eksempel til å sette seg ned og skjønne en sånn type en helt annen type måte å bygge på så skal det være ting som skal være trygt og folk skal stole på det og folk må kanskje endre på måten de tegner på og sånne ting, dra oss litt mer inn i det problemkomplekset Nei, den erndringen her var jo sånn

veldig sånn inngripende egentlig, for den handler om bærekonstruksjon. Det er liksom ikke en sånn enkel visuell endring. Og det er jo dessverre litt sånn at folk liker jo ikke endringer. Grunnleggende så er jo det litt sånn stress, ikke sant?

Så det var jo ikke sånn at de ropte hurra når jeg kom med dette greiene. Jeg så de ble litt sånn matt. Måtte konsentrere seg for ikke å puste tungt. Men det er en ting at entreprenøren etter hvert tenker, ja, ok, dette må vi jo forsøke å få til, fordi byggherren vil det.

Men det er så mange fag som skal dra i samme retning. Og det er rart med det. Det er veldig mye rådgivere engasjert i et sånt prosjekt. Og dessverre så er jo litt for mange av disse rådgiverne er jo

vant til å gjøre ting på samme måte, om og om igjen. Det enkleste vi gjør, det er å kopiere gårdagens løsning. Det er minste motstandsvei. De får betalt per time. De får ikke betalt for det faktiske resultatet, om det blir bra eller dårlig. Det er timearbeid, ikke sant? Så det er noe som grunnleggende galt der. For det er faktisk ikke kvaliteten, det er antallet timer.

Og så kan du si at ja, kvalitet på den måten at de kanskje får en ny jobb neste gang. Men det er liksom ikke noen insentiv til å virkelig forsøke å tenke anderledes. Til liksom å vri hodene våre og forsøke å

og utfordre. Det er mest av alt så blir det motsatt i liksom teamet som er litt sånn stein i skoen. Og så må du si ja, ok, så kommer ribben da, og så

byggingeniøren får vi litt på gli også er det liksom brandhjerne brandingeniøren som setter foten litt ned for hvordan er egentlig dette stål i forhold til det og må det isoleres eller annet så forsøker vi å si, ja men dette er jo stål er stål det er oppsirkulert, ja men det er fortsatt stål

Og så begynner man å stille litt spørsmålstegn ved, ja, det er jo godkjent og det er merket, men det er jo ikke sikkert at det er tilstrekkelig merket. Det er merket. Du skal ikke bry deg om prosessen og hva som ligger til grunn for merkingen. Du skal se på dette som nytt stål. Og så skal du konsentrere deg om din del av oppgaven. Så man finner tusen muligheter til å stille litt kritiske spørsmål da.

Fordi man har helst ikke lyst til å røre i det. Så det er litt synd. Jeg kunne jo ønske, og så min oppgave da, har jo på mange måter vært å forsøke å skape litt entusiasme rundt det, sant?

forsøk å få folk til liksom, men dette er jo, hallo, har dere hørt hva vi snakker om her? Det er jo dritkult, hallo? Vi skal ta liksom et skip og vi skal ta stål ut av skutesiden og vi må gjøre det mer visuelt, vi må vise noen bilder for her er det mye menn, og menn synes jo at sånn er kult tenkte jeg, så vi må vise noen bilder. Ja,

Og det virket litt da. Når de begynte å se denne skutesiden, stålet der, begynte de å se det litt sånn hare materialet der. Ja, ok, da skjedde det et eller annet med psykologien i det hele. Dette er kanskje litt gøy å være med på. Men barn som har et problem, fordi at grunnleggende så

Så er man skeptisk til endringer, fordi det betyr egentlig mer arbeid. Det er jo litt sånn menneskelig. Men rådgiveren i mitt hode, en god rådgiver skal jo natt og brådgi. De skal jo være på. De skal jo være fremoverlent. De skal jo stille masse kritiske spørsmål. De skal jo belære meg, ikke sant? Det skal ikke være jeg som byggherrer som skal tvinge gjennom innovasjon i mitt hode. Det skal være motsatt, sant?

Så hvorfor får vi ikke det til? Du trekker jo opp en sånn interessant spenning her, Ings, fordi på den ene siden som du sa, så er liksom hele kjeden her skal jo være lønnsom, og det er ganske sånne stramme rammer rundt det, for kostnader betyr veldig mye, og det er veldig lett at det begynner å banne på seg å gå på marginene løs. Så på

Så på den andre siden, som du også er inne på, det å sette opp et bygg og det å drive byutvikling er jo historiefortelling. Det er jo her folk skal leve det, her folk skal ha livet sine, og derfor også når en går...

så er du inne på hvordan bare kraft kan være en del av en sånn historie. Enten det er fordi at ingeniørene synes det er kult med den der skipssida, eller fordi at de som bor i bygget har lyst til å bo i et bygg som er grannnære. Og når jeg går inn på kronstadparken.no og leser om Link-prosjektet, så er det jo litt sånn...

liksom innledende trekk ved egenskaper ved bygget som er løftet frem, og da er det blant annet sånne ting som jeg begynte å bli vant til, at det er Bream Excellent for eksempel, som er jo en sånn sertifisering som har med bærekraft å gjøre. Og så kommer da dette her med stålet som en sånn

mulig historiefortellingsdimensjon også. Og håpet da er jo, nå går det ut ifra at noen av disse tingene begynner å bli, altså det er selvsagt ikke påkrevet at et bygge blir mer ekscellent, men det er gjerne nok så blir belønnet eller blir etterspurt i markedet. Og så har vi kanskje ikke kommet helt dit enda at markedet har liksom fulgt ut opp

oppsirkulering, men det er jo mange som det finnes mange som håper, men jeg tror kanskje også det er mange som tror at vi vil komme dit. Så kanskje du forteller litt sånn om hvordan dere ser på markedet her rundt, ja, både sånn viljen til å omfavne disse løsningene her, i hvor stor grad er det mulig å bruke det liksom i historiefortellingen om bygget, liksom de mulige fordelene det kan gi sånn sett i et markedsperspektiv. Ja,

Ja, i forhold til dette, som du selv sier, BRIM er jo begynt å bli ganske vanlig, og BRIM handler jo veldig mye om dokumentasjon. Det handler om at bygget blir et bra bygg, men det kunne du jo klart uten all den dokumentasjonen. Men det er et stempel som gir brukerne en trygghet for at dette er bra.

Men det er ikke så lett for man i gaten å forstå hva brim egentlig er, og hva er forskjell på to brimbygg som begge er brimexellent, også veldig vanskelig å se. Men det fine med oppsirkulert stål, tenker jeg, er at det er veldig konkret. Det er lett å forstå, og

Hvertfall hvis du gir noen bilder på det. Det skaper enklere engasjement enn noe som heter brimekselent, som er det som vanskelig å sette til. Det tenker jeg er utrolig positivt, for alt som skaper entusiasme, det er lettere å få mer av noe som skaper entusiasme.

For at folk med det på prosjektet så vil det kunne balle på seg. Sånn at jeg tror det kan bli et prosjekt som blir døråpnet for veldig mye andre ting som handler om oppsirkulering og ombruk og gjenbruk i bygg. Nettopp fordi at historien er så god og den er så lett å forstå. Men forløpig når vi snakker med folk om dette så er det jo ingen som helt skjønner hva oppsirkulering er. Så du må jo forklare. Men folk blir veldig begeistret da.

blir veldig engasjert, synes det er utrolig kult. Og det er i seg selv viktig. Vi gjorde litt sånn tilsvarende, vi gjorde tilsvarende, ikke tilsvarende grep, for det handlet om noe helt annet. Men i forhold til historieformidling så hadde det litt den samme effekten. Og det var for en del år siden da vi valgte å få bygget rundt og lage det som heter et mattak, som handlet om urban dyrking. Å lage mat på et tak som ellers ville vært egentlig litt sånn uinteressant.

som handler om kortreis, det handler om å bli nære til natur. Og det har litt den samme effekten, det treffer folk litt hjertet, det blir nært, det blir enkelt å forstå. Og da blir det mer av det, og siden den gangen har det blitt ganske mange flere mattak for dette selskapet som driver med det. Så det er et potensiale.

i entusiasme. Det skaper mye mer entusiasme da enn et gjenbrukt gulv, for å si det på den måten. Også folk skjønner at det har en virkelig effekt, som jeg sa i sted, at det månner. Det månner, og det er lett å forstå. For folk der ute...

Forstår de egentlig dette her? Forstår de hva som er problemet, hva det bergkatsmessig, både med hensyn til miljø og samfunn, og skjønner de hvorfor vi må endre, og hvorfor man er nødt til å gjøre den harde jobben for å skape noe som er bedre? Ja, de forstår det vel kanskje til en viss grad, men jeg tror ikke folk forstår det.

hvor mye ressurser som går inn i et type moderne kontorbygg, da må det nok sitte litt tettere på for å se det.

Men jeg tror jo at folk flest er jo, veldig, veldig mange i hvert fall, og etter hvert folk flest er jo opptatt av klimasaken, og kjenner selv også personlig på kroppen at man må gjøre noe, ikke sant? Man må bidra, og så tror jeg mange begynner å bli litt lei av mye symbolpolitikk. Alle de tingene som vi driver og diller med, så er det egentlig ikke utgjør noen forskjell, sant?

Jeg tror folk kjenner på en sånn utholdmodighet i forhold til at politikerne og myndighetene om å liksom ta litt ordentlig tak. Og ettersom dette er et sånt tiltak som nettopp er et ordentlig tiltak, ikke en sånn grønnvaskingstiltak, så tror jeg at det gir...

Det gir folk et eller annet håp om at, yes, vi kan jo faktisk få til noe litt ordentlig. Vi kan jo, for min del også personlig, så kjenner jeg at, yes, endelig, nå begynner vi å snakke. Nå kan vi virkelig begynne å bygge annerledes, og bidra til...

til endring. Vår bransje, altså eiendomsbransjen er jo den såkalte 40%-bransjen, ikke sant? Vi er direkte og indirekte med på 40% av verdens klimautslipp, og det er jo helt ekstremt høyt. Så vi er jo en sånn, vi har jo en nøkkelrolle hvis man skal klare å nå klimamålet.

Men da trenger man disse ordentlige tiltakene da. Hvis du ble eiendomsminister for en dag, skal gi deg en uke da, så du får gjort litt, eller for å si det på en annen måte, hva kan andre lære av dette her? Andre som sitter med eiendomsprosjekter, eller andre som i det hele tatt ønsker å gjøre noe som ikke er grønnvaskende, men som er noe reelt. Hva slags type råd er det du vil gi dem? Ja, det var jo et godt spørsmål, men...

Av og til, byggherren er jo, denne verdikjeden er jo som dere har kjent, veldig lang. Fra byggherren som egentlig sitter på toppen og er bestillet, gjennom entreprenøren og gjennom alle disse såkalte underentreprenørene, som jeg velger å kalle samarbeidspartnere. Og så er det helt ute i de utførende, ikke sant? Og så skal man si at du har jo egentlig da i samarbeidet,

i naturens forstand, så sitter du på toppen av denne pyramiden og har egentlig ganske mye makt. Men det føles ofte, fordi at du møter så mye motstand, så kan du ofte bli litt sånn handlingslammelt, til tross for at du sitter på toppen og egentlig skulle kunne bestemme veldig mye. Men det er noe med å tørre å utfordre, tenker jeg. Tørre å ikke tro på alle svarene du får,

og stå litt i det. Tørre å være litt vanskelig som bygger her. Det er ingen som synes det er ok å være vanskelig. Alle vil jo helst bli godt likt. Men det går an å være litt kritisk og samtidig gjøre det på en positiv måte.

Så hvis det er et råd jeg skal gi, så er det å forsøke å bruke den makten, være maktenbevisst, og bruke den på en positiv måte. Og holde ut da, selv om du får 10 nei. Så er det, stå i det. I en bransje med mange godt voksne menn i ledende stillinger, ikke til forklinelse, for noen av deg, du er en

Du er en ganske ung administrerende direktør og skal sikkert være i dine bransjen lenge. Og du sa noe i sted, du sa det er mange store, jeg nå paraplasserer deg litt, men du sa noe i retning av at det er mange store endringer som skal skje fremover. Og nå bor jo både jeg og Sveinung i Sandviken, eller Sveinung bor jo både på Lillehammer og i Sandviken, men hvis vi skulle rusle oss en tur til Kronstadparken om 20 år da, og så treffer vi deg på en av disse kaféene i dine nye byen, og så snakker vi om hva som har skjedd i disse 20 årene,

Så nå ber jeg deg rett og slett å kikke litt inn i spåkula, sett fra ditt perspektiv. Hva tror du er de store tingene som vil ha skjedd hvis vi går 20 år frem og ser tilbake på hvordan denne bransjen har endret seg? Og det ligger jo i spørsmål her, ikke sant? Her er det lov å fritt spekulere, men selvfølgelig med litt sånn...

forankret i den realismen du tror på. Hva tror du vil ha skjedd hvis vi går et par ti år frem? Jeg er jo litt redd for det, men samtidig så er det litt positivt egentlig, for det jeg tror vil ha skjedd, jeg tror vi sitter der og sier hva i Herrens navn var det vi holdt på med. Hva i Herrens navn holdt vi på med? Hvorfor tok det så lang tid å få til endring?

Og jeg tror at mange av de byggene vi har bygget, vil vi innse, er alt for rigide. De er alt for komplekse på det tekniske. Og jeg tror at de byggene vi bygger om 20 år, tror jeg for det første er konstruert på helt annet vis. Og så tror og håper jeg at vi har klart å omfavne det jeg kaller for renkling.

ikke bare kalle forenkling, det er forenkling jeg håper vi er enklere jeg håper vi har tatt noen steg tilbake og har lært av ikke alle gamle dager redefinere, hva er egentlig et bygg altså hvorfor bygger vi hvilken funksjon har bygget

Og hva skal de gi for de folkene som skal være der? Og så håper jeg vi har klart å skrelle bort. Jeg håper vi har skrelt bort masse dildal og dupeditter og greier og greier. Jeg håper vi har klart å redusere tekniske krav. Vi har veldig høye krav til luft, blant annet.

altså mengdeluft og sirkulasjonskallet hastighet, utskiftning av luft, mye, mye høyere enn blant annet Sverige og Danmark, og helt sikkert en høy med andre land. Så jeg håper vi har forenklet. Og du kan si at en ting er at alle disse tingene man putter inn, som man kanskje strengt at ikke trenger, de er jo en følge av mye forskriftskrav og lovkrav. Og vi er på en måte tvunget til å putte inn ting

Så det må ganske mye forskriftsendringer til, og der har myndighetene et veldig stort ansvar å skjære gjennom. Så jeg tror det er ganske tungt å komme seg dit, men det må være fullt mulig.

Hva tror du, Lars Jacob? Kommer vi til å bygge en ny bygård, eller kommer vi til å ta tak i en gammel den, basert på dette her? Vi skal hvertfall ikke bygge, ja du. Men vi havner vi der etter hvert da. Ja, vi har så god vente, vi kan spørre Ings. Ja, det er det vi kan si. Nei, og så håper jeg vi har tenkt å, jeg håper vi å tro også at vi har begynt å tenke byggene i forhold til dette som man har begynt å snakke en del om, at man kan demontere de også.

også i stedet for at man setter seg ned og så tegner man noe helt spesielt og så skal alt skreddes ut at man tenker mer egentlig litt sånn modulbasert og da tenker man kanskje medelbart at det hørte så utrolig kjedelig ut, da kan det ikke bli noen pene bygg men det er helt sikkert på at det kan det bli ja

Veldig ofte kommer de gode prosjektene og produktene i design sammenheng ofte ut av begrensninger. Det å ha ganske strenge begrensninger kan også være ganske frigjørende, men det krever litt kreativitet. Så jeg tror vi har begynt å tenke mer standardisert.

Også at vi har skrelt bort en høy med ting som vi egentlig ikke trenger. Og klarer vi å skrelle bort mye vi ikke trenger, så er det også mye penger igjen, rent sånn i kroner og øre, til bedre arkitektur og til høyere kvaliteter der hvor det faktisk betyr noe.

Jeg gleder meg til fremtidens byer og fremtidens bygging, så jeg er sikker på at det vil bli spennende. Og jeg gleder meg også til desember 2026, når Linkbygget skal stå klart på Kronstadparken, da skal vi rusle oss opp og ta en skjedingsbolle der oppe på Sveinung, og kanskje kan vi til og med spille inn en episode av Barka Sælentyr i podcast-studioet i

det nye Link-bygget, så da møtes vi der igjen, Ings. Men vi gleder oss til å jobbe videre sammen med dere i Bara Eiendom og alle de andre partnere i oppsirk-prosjektet for å virkelig gjøre farten til dette stålet fra gamle skip og inn i dette bygget og alle andre bygger som skal, ikke alle andre bygger, men mange andre bygger som skal bygges fremover, så det gleder vi oss til. Tusen takk for at du var med oss på Berka's eventyr i dag. Hjertelig takk for at jeg kunne være med. Tusen takk.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette.