#JP128: Å være ung i bærekraft med Julie Elisabeth Smith-Syvertsen og Sarah Haugvad Andresen fra Ung i bærekraft

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Vi hadde fant oss jo en tidsvei når du var ung i bærekraft. Fy faen, det gjorde det. Og vi lever jo fremdeles i en tidligere sjøkopp hvor vi blir kalt for gutta. Og jeg må jo innrømme at... Jeg er litt redd for at det begynner å svinde her. Det er noe med det der. En juniorrolle har en tendens til å gå ut på dato. Det har den, ja. Men jeg har jo et lite fortid der. Jeg har fått muligheten til å Du bare kuttet ut svein og så bare være ung, på en måte. Men jeg har jo hørt det siden jeg var tre år gammel. Nå er det du skal bli sveingammelt, så det kan jo ligge noe i kortene der på et eller annet tidspunkt. Men i dag har vi besøk av ung i bærekraft. Jeg tror det har et større potensiale enn foreningen Sveinung i bærekraft. Men den der jokken der kan du kanskje bare la ligge. Det kunne blitt en lengre krets. Og jeg kjenner jo faktisk noen ulike sveinunger i bærekraft, så det er en ting. Fine folk alle sammen, men det får bli for en annen gang. Men som du sier, vi skal snakke om ung i bærekraft med stor U, altså organisasjonen Ung i bærekraft. Men ikke minst så skal vi i denne samtalen snakke om det å være ung i bærekraft, eller det å være ung på bærekraftsfeltet, og være en ung leder på vei inn i bærekraftsfeltet. Og der er det takk og lov mange av. Og her har vi jo en... En liten fortjærlighetsveien om, fordi en ganske stor del av vår hverdag går jo med på å utdanne folk som er unge, og som veldig mange av deg endret med å gå inn på den ene eller andre måten inn i bærekraft. For det er jo noe av det interessante å diskutere her også. Hva vil det egentlig si å være i bærekraft? for den paletten er jo ganske bra men det er jo noe som vi brenner over gjennomsnittlig for det her med unge folk som har lyst til å gå inn og gjøre ting på smartere og bedre måter En fordel med å begynne å dra på året er at har jo en liten historie av å ha sett en utvikling over tid. Og vi har jo pratet om det før på denne podcasten og i mange andre sammenhenger, at bærekraft er jo ikke det det en gang var i vår spede ungdom, han har sagt. Når vi begynte å jobbe med dette her for 20 år siden, så var det et annet fokus enn det er i dag. Og det er jo ikke mange episoder siden vi dro opp nye EU-direktiver og så på hvordan det kommer nå en sånn flodbølge av direktiver og regler og forventninger til bedrifter som gjør at det er veldig mye som har forandret seg fra en sånn happy-go-lucky, kom igjen folkens bærekraft er viktig, dette her er noe vi er nødt til å gjøre, og nei da det er ikke lett å tjene penger på det, men ok la oss prøve å finne en annen måte da å kombinere ansvarlighet og lønnsomhet på eller jobbe med nye forretningsmodeller. Men vi opplever jo i dag at det er et helt annet press på bedrifter, og derfor er vi jo fryktelig nysgjerrig på å få disse unge i bærekraft, hvordan dette føles i dag. Og nettopp derfor har vi altså invitert inn i bærekraftsstudio to av de tre styremedlemmerne og grunnleggerne i Bærekraftstudiet, organisasjonen Ung i Bærekraft, det er henholdsvis Julie Elisabeth Smits-Juversen og Sara Haugard Andresen som sammen med tredje mann i kløveret Martin Bogar altså står bak dette nettverket som er et voldsomt vind i Seina og som Vi har arrangement så langt i hovedsak i Oslo, men omsider kommer til Bergen for å kjøre tidens første Ung i Bergkraft-nettverksmøte der i forbindelse med klimafestivalen Varmere, våtere, villere. Og selv om vi ikke er så unge lenger, så er vi likevel fått lov til å komme til dette nettverksstreppet Ung i Bergkraft, og det gleder vi oss veldig til. Men nå aller først gleder vi oss entret med Sara og Julie. Velkommen til oss. Tusen takk. Veldig stas og hyggelig å få komme her. Vi kjører gjerne en joint venture med Svein Ung. Jeg må betale Lars-Jakob ganske mye for å klippe ut dette her av opptaket. Dette skal jeg om noe tvære ut litt lenger. Så dårlig. Men jeg klarte ikke å dyre meg. La oss begynne med et litt sånn fingerpål. Fingeren på pulsen spørsmålet, Julie og Sara. Dere står med begge beina planta. Dere jobber jo henholdsvis i konsulentbransjen og i advokatbransjen, og dere står med begge beina planta midt i det som vi kan tenke på som det unge bærekraftsfeltet. Med det mener jeg unge folk som jobber i næringslivet på ulike måter, i ulike roller. Noen helt sikkert som bærekraftsjef eller tilsvarende, andre som Julie for eksempel, som jobber som konsulent, men med bærekraft. Og dere treffer jo veldig mange av disse menneskene som ønsker å pushe næringslivet i denne retningen her. Hvis dere skulle ta litt sånn, her blir det ikke fuleperspektiv, for dere er jo rett og slett nede på bakken sammen med disse folkene, men hvordan ser det ut rundt dere? Det virker jo som at det er fryktelig god trøkk rundt det unge bærekraftfeltet. Jeg pleier å si at å jobbe med bærekraft nå er som å jobbe med IT på 90-tallet. At det er litt sånn det er her det skjer, det er dette som beveger seg nå. Så det er veldig kult å kunne være i et felt som er i sånn konstant endring. Det skjer så mye, og man får lov til å være innovativ og være med å egentlig skape feltet selv også. Absolutt, veien går jo veldig til mens man går her. Det er jo mange som får en rask karriereutvikling, ser vi i sammenlignet med mange andre felt, rett og slett fordi man kommer inn som nyutdannet eller uten utdannelse innenfor bærekraft i det hele tatt og får mye ansvar ganske fort. Det gjør jo at det er et veldig spennende område å være i. Er det flest unge som jobber i bærekraft? Det er nok et felt hvor, sett i forhold til andre felt, så er det flere unge, vil jeg si. Hos oss i Deloitte er det ganske god spredning i alder, men jeg tror nok det er flere unge, spesielt ledere i bærekraft, at man får tidligere mye ansvar. Det er jo de yngre som har tatt dette på studiene gjerne. De som har vært i game en stund hadde jo ikke muligheten til å studere bærekraftspesifikt. Sånn at man kommer kanskje med en kompetanse... som veier litt tyngre enn det de som har vært i game en stund har. Og i bedrifter som vår, både Ernst & De Beers advokathus og Deloitte konsulenthus, så er det jo mange... Felt som er ganske historiske og har vært lenge. Det er finans, det er revisjon. Det er felt hvor det er vanskelig å hevde seg tidlig, fordi erfaring er viktig. Så bærekraft er jo det feltet man kanskje kan hevde seg litt tidligere. Check it out! Det er jo en dobbelt kompetanse som en trenger, ikke sant? Og jeg går ut ifra at dere gjerne har bakgrunn fra henholdsvis just studier og økonomistudier, og da er jo sånn bærekraften sånn Det blir på en måte som jeg sa, ikke tilleggskompetanse, det blir feil å si, for det skal jo være fullt ut integrert. Det er noe av det som vi har prøvd å gi en del av livet vårt, og sørge for at bærekraft ikke blir en sånn sidevogn på motorskikken som hektes på tampene av masterstudiet, men noe som skal bakes inn i i grunnperspektivet til det som en jobber med. Og det er jo sånn sett interessant, du trekker parallellen til, eller kanskje til og med kontrasten til, stikkerfagområdet som for eksempel finans og revisjon, som har en veldig lang track record for å på en måte være det det er, om du skjønner hva jeg mener. Men så er jo selvfølgelig finans hele tiden i konteksten, kontinuerlig utvikling, og nå finnes det noe som heter bærekraftig finans. Revisjon er i kontinuerlig utvikling, og nå ser vi at hundrevis av revisorer sendes på revisorforeningen sitt bærekraftsakademi og sitter og får voksen opplæring i hvordan bærekraft og revisjon berøres på et vis. Og der er jo bærekraft som dere er inne på en litt sånn Kanskje i sånn barneåra på en måte. Altså, hva er det for noe på en vis? Er det liksom et felt i seg selv, eller er det noe som skal være en del av for eksempel strategisk, strategic consulting for eksempel, at når du skal legge en strategi, så må bærekraftshensyn tas med i betraktning, og så videre. Og her har vi jo sett over tid at bærekraftsfeltet har på en måte vært gått gjennom mange sånne ulike faser. Og inntrykket vårt nå i veldig stor grad, og det er bare å lytte på de siste fem episoderne av denne podcastserien, så vi får en feeling av hvor vi opplever at pulsen er litt om dagen, så er det en veldig stor grad på måling, rapportering, vesentlighet, CSRD og så videre. Så en føler at for det første er blås, en veldig sånn compliance-vindu over en rapporteringsvindu over feltet. Nå begynner jeg nærmere med et spørsmål her altså. når dere kikker på deg som er rundt dere som nettopp har disse typerne med dobbeltkompetanse, det er jurister som kan bærekraft det er økonomer som kan bærekraft, det kan være ingeniører som kan bærekraft eller helt andre fagområder som jobber med bærekraft merker dere at det er en dreining om dagen som er preget av alt dette, vi ser at det er og rapporteringsstandardene og rapporteringskrav og åpenhetslov og alle disse nye. Det er samtalerne som preger hva folk er opptatt av, hva folk fordyper seg i og hva dere jobber med på jobben hver eneste dag. I aller høyeste grad. Jeg synes det er kjempeinteressant å si med den rene bærekraftsbistanden som vi har, samtidig som det blir mer og mer integrert i alle fagområdene våre. Ja, vi har jo, som du også er inne på, da åpenhetsloven kom og man begynte å si at kanskje det er noen klienter som kommer til å stille spørsmål om dette en eller annen gang, ikke sant? Og så leste man seg opp på det, kanskje litt mer på en hobbybasis, fordi jeg var veldig interessert i den biten også. og så eksploderte det samtidig som man hadde den ene bærekraftsrådgivningen som også ligner litt på konsulentarbeid, ikke sant? Man hjelper dem å sette strategi og hjelpe til med rapportering og undersøkelser, så det ser vi nå, det har vi jo sett en stund, men det har jo også akselerert veldig nå, dette med hvordan det kommer inn på entrepiser, det kommer inn særlig offentlige anskaffelser med regelverk der, med vekking av klima og miljø, så nå er det på en måte over hele alle fagområdene bare jobber med det og det tror jeg er ganske likt i konsulentbransjen også at det er klashensyn det blir integrert overalt Når dere får en ny medlemmer nå da, i Unge Bergkraft, Sara, og da tenker jeg spesielt på just studiet da, er det noen som har begynt å komme på pensum og i forelesningssalene også i studiet? Ja, og det synes jeg er veldig spennende, for jeg hadde jo en litt sånn todelt to delt interessefelt da jeg studerte og tenkte jo som ny idealistisk just student at jeg skal redde verden og bruke justen til det og tok fag innenfor menneskerettigheter og corporate governance og den biten der samtidig som jeg hadde jo lyst til å bli god advokat jeg ville gå i retten og så trodde jeg at de to områdene ikke ville la seg kombinere Og det viste seg jo at jeg begynte å jobbe med tvisteløsning og gå i retten, og så kommer dette feltet, og nå ser vi at det er ikke lenge bare rapportering, nå begynner man å trenge juridisk bistand til, for eksempel følge opp leverandører, hvilke rettslige rammer har man, hvis man taper en anbudskonkurranse, så går det tilbake kanskje til vekning av klima og miljø, og av de to feltene vi skal møte, så hadde jeg aldri sett for meg, og det når jeg snakker med studenter nå, og holder foredrag om åpenhetsloven for eksempel, så så er det fortsatt mange som blir veldig overrasket av at du ikke trenger å gå inn i typisk kallet organisasjonsarbeid for å jobbe med menneskerettigheter og miljø. Du kan faktisk gjøre det også i de store forretningsjustfirmaene. Og det er jo noe som jeg ønsker å understreke for just denne tørn. Fordi det er et kjempespennende felt, og som vi var inne på i stedet, det er en raskere vei til toppen, rett og slett. Fordi dette er nytt for advokater, og det er en stor kompetansebehov som må fylles. Og jeg tror det er noe viktig der over det her, at for det som... som vi har jobbet veldig for i våre settinger på NOH for eksempel og liksom sånn hvis du snur på det og ser på det vi er redd for da, så er det sånn vi jo alltid fraråder denne greia med å gjøre bærekraft til en sånn stor greie i seg selv, la oss lage en mastergrad i bærekraft er det egentlig det du ønsker eller ønsker en å utdanne siviløkonomer som er kjempegode på å integrere bærekraftshemsyn i strategier i regnskap og revisjon via finans til ledelse og organisasjons beslutninger design, hva det måtte være og det der synes jeg jo er en sånn Det er jo en fare når det blåser en sånn bærekraftsvind over verden som det har gjort de siste årene, at en overforelsker seg kun i B-ordet. Jeg misforstår mer at bærekraft er bærekraftens skyld. Bærekraft er viktig i seg selv, det er et overordnet mål, men hvordan kommer seg dit? Så jeg synes jo at noe av det som er på mange måter aller mest oppløften om dagen er jo nettopp at en helt unnskyld uttrykket, en helt vanlig forretningsadvokat har lyst til å lære seg om hvordan bærekraft griper inn i forretningsjussen heller enn at en person som hadde tenkt å bli forretningsjurist jurist, i stedet for å valgte å ta en sånn tverrfaglig master i bærekraft og just. Fordi jeg tror på mange måter ikke det ville vært veien å gå. Altså, det var altså at vi har mange ulike fasonger av folk som jobber med bærekraft. Det synes jeg er superheltig, og vi trenger også de som fordyper seg i Ja, bærekraft for bærekraftens skyld for å bruke den litt elendige frasen der da. Men det gjør meg litt nysgjerrig på sånn, når dere ser på medlemsmassen, for dere har jo hundrevis av medlemmer nå i unge i bærekraft, og så er det, jeg liker den litt sånn James Bond-aktig, litt sånn hemmelige greier her da, det er jo umulig å hitte, hvem er disse folka egentlig, jeg vet ikke hvem vi skal dreffe neste uke. Men kanskje dere kan fortelle litt om hvordan det ser ut, den gjengen som utgjør nettverket. Og så er det jo alltid sånn at du får en første bølge med folk som kanskje ligner med på hverandre og så etter hvert så kommer det, altså det er tusen blomstre av blomstre av, det blir andre typer folk og alt sånt, så ta oss gjerne litt mer inn i det for det er jo et sånn interessant innblikk og bare for å legge til spørsmålet legge til det allerede lange spørsmålet så jeg kan gjøre det lenger, og stegge litt på bakgrunnen også, fordi ja, det er unge folk, ja, det er muligheter her ja, man kan nå toppen hvis man jobber godt, men hvilket problem var det dere også så i egen praksis og rundt dere som gjorde at dere startet dette her i utgangspunktet? For det kan jo ikke bare være positive sider med å være ung og få såpass mye ansvar. Så en kombinasjon her da, en nysgjerrig på sammenheng, eller Jacob sier, medlemsmassen, hvem er disse, og hvorfor startet dere? Og hva ønsker dere å oppnå gjennom det? Du nevnte innledningsvis at jeg er konsulent. Jeg jobber i Deloitte en in-house med bærekraft i vårt eget hus. Der har jeg den luksusen i Deloitte at jeg jobber i en internasjonal stor organisasjon med masse kompetanse. som jeg og mitt team får lov til å bruke for å sørge for at Deloitte er en ansvarlig aktør og at vi rapporterer riktig. Vi har fagpersoner som kan hjelpe oss, men det er krealiteten for alle. Så man står i så enormt komplekse, store spørsmål, og man skal bruke masse tid på å rapportere på dette her. Sånn at den lille tiden man har, hvis man jobber i en industribedrift eller annen type bedrift og har fått dette ansvaret, så er det litt sånn at den lille tiden man har må man ofte dessverre bruke på rapportering, som det ser ut nå. Og da får man ikke gjort de kule, viktige tiltakene som trengs. Og derfor var det jo egentlig ideen til Unge Værkraft kom som et sånt nettverk, som en møteplass, en arena, hvor vi som brenner for dette, og som jobber med dette, og som har valgt en karriere med et eller annet værkraftpreg, kan treffes og diskutere og hjelpe hverandre, og også så skal det være en arena hvor Ikke bare tradisjonell nettverking, men vi har faktisk lyst til at folk skal bli venner. Det finnes masse ung i nettverk, ung i finans, ung i næringseiendom, youngship. som nok helt sikkert snakker om bærekraft innenfor sin bransje, men her skal det treffes på tvers av frivillig sektor, og det skal være offentlig sektor, privat sektor, og hjelpe hverandre med spørsmålene og jobbe på tvers, bryte de silene litt. Og så vil vi også møtes og drikke champagne. Ikke bare de i finansbransjen på en måte. Eller kortreist økologisk sider da, selvfølgelig. Men at man også gjør på en måte bærekraft litt kult da. Make bærekraft great again. Yes. Absolutt. Og Det var jo litt tanken det også å hjelpe alle de som sitter og har fått denne rollen, enten veldig mye ansvar fordi at man har en relevant utdannelse, eller at man rett og slett har fått bærekraftsrapportering i fanget, selv om man kanskje egentlig jobber i HR og ikke har noen bedre forutsetninger enn noen andre i firma, og så ble det litt tilfeldig at det ble akkurat deg fordi du fikser ting. Det er det jo mange vi snakker med av medlemmerne som har fått litt i fanget, og da er det jo veldig lett å se hen til alle andre, og det ser ut som alle andre får til dette så bra, og har shiny bærekraftsrapporter, og det ser ut som at det er en lek andre steder, og så er kanskje realiteten ikke helt sånn. Det er, man sitter med de samme tingene, og Og det er vanskelig. Det er vanskelig regelverk, og så er det enda vanskeligere å faktisk gjøre noe i praksis, og hvordan skal det gå ned også under leverandører og fikse opp da? Det er kjempeutfordrende, og det å kunne møtes og få bekreftelse på at dette er vanskelig, vi må snakke sammen, vi kan ikke holde kortene for tett i brystet, og vi må samarbeide hvis vi skal få løst disse problemene. Og der opplever jeg at mange er veldig takknemlige for å ha fått venner, noen du kan ringe, og det er lav terskel for å ta kontakt og spørre hvis du sitter med en konkret utfordring. Jeg tenker jo fra sidelinjen her, så kan jeg tenke på at det er mye folk som får mye ansvar, ja. Men jeg er jo nysgjerrig på om de folkene også føler at de får noe særlig myndighet. Ligger et budsjett sammen med det ansvaret, eller er det liksom at man sitter i den gjengen og føler mest på ansvaret? mye frustrasjon, tror jeg. Kommer inn og skal overbevise et styre om å sette av penger til bærekraftsarbeid, så man ikke ser noen sånn umiddelbar gevinst på, for dette er jo langsiktige investeringer, og det å Når noe til syne latene, i hvert fall på kort sikt, ser ut til å være i strid med kallet selskapsinteressen eller den middelbare gevinsten, så kan det være vanskelig en å få overbevist styre eller ledegruppen til å ta de valgene som trengs, og i tillegg det å skulle slå i bordet med regelverk som er så skjønnsmessige, for eksempel åpenhetsloven, det gir et slags nære, i hvert fall til synelaten, slingringsmål på hvordan man kan prioritere og hva man egentlig må gjøre. Det tror jeg mange sliker litt med, at de slå hardt i bordet med noe som er så kjønnsmessig. Jeg vil fortsette ned denne veien her, selv om det er på en måte en vond vei, så er det en realistisk vei, og jeg tror på en måte at dette er jo noe av deg Da er barrieren ennå til å klare å klatre over, enten en er unge i bærekraft, eller er faren i bærekraft, eller en er en slags besteforeldrenes klimaoperør, eller hva det måtte være. Jeg husker den første gangen jeg møtte en, det heter jo ikke bærekraftsansvarlig den gangen, jeg tror han var direktør for samfunnsansvaret, en av de større norske virksomhetene, dette må ha vært. enten i 2000 eller 2001, tror jeg. Og det var jo en tid hvor det virkelig, tror jeg, gjorde vondt å ha disse typerne av roller. Det var alt annet enn en ung leder. Han var langt kommet i karrieren sin. Og det var en veldig fascinerende skue, fordi han var på NOH for å holde en... en gjesteforelesning om samfunnsansvarsstrategi, som jeg kalte det en gang igjen. Men så ville tilfeldigheten at han hadde slik at han hadde akkurat sagt opp jobben sin, like før han kom, men fordi han hadde lov til å komme, så kom han likevel. Og da fikk han et veldig interessant innblikk inn i, for han var jo profesjonell nok til ikke å kaste sin arbeidsgiver under bussen, samtidig så kunne du veldig, veldig tydelig høre undertonen av på en måte skuffelse og avmakt over litt det som Sveinung var inne på at han var satt til å ha ansvaret for samfunnsansvaret den store, tunge norske virksomheten men han hadde egentlig ikke den myndigheten som skulle til han opplevde ikke at han fikk gehør for de greper han mente at denne bedriften måtte ta og det oste av han den følelsen av at dette her gikk ikke og nå pakka i ryggsekken min og drar et annet sted og prøver å påvirke ting der. Og så kan vi spole fram det. over 20 år frem til i dag. Og så tror jeg at mange kjenner, både av deg som har vært leder på feltet lenger, og deg som er ny, at disse frustrasjonene fortsatt er der. Og du setter ord på noen av disse frustrasjonene, Sara. Når det er så sjønsmessig, og det er vanskelig å argumentere, og når kanskje ikke budsjettene er der, som Sveinung var inne på, Når dere møtes i nettverket og treffer andre folk, og sikkert noen av dere som føler at «Å, shit, jeg har fått skikkelig vind i siden av den jobben jeg har. Her får jeg masse handlingsrom, og jeg opplever at lederne hører på meg». Så er det sikkert andre i nettverket som føler at «Å, jeg skulle ønske at jeg at jeg hadde en tydeligere kanal opp til lederen over meg, eller jeg skulle ønske at jeg kunne påvirke mer. Jeg går ut i prat, at hvis vi hadde fått to minutter alene med hver av deltakerne i nettverket, så ville historiene vært ganske ulike, men jeg vil likevel anta at de fleste kjenner på ulike typer kaller det frustrasjoner da, i møte med, og det går jo an å ha to tanker i hodet på en gang, en kan ha den entusiasmen som du satt ord på i stedet for det, at jo ditt et felt har du faktisk ganske rast kommet inn i kuleoppgave, klatret i hierarkiet, vært med på å se at ting skjer, og så samtidig så er det noe vi alle sammen kjenner på når vi går og legger oss om kvelden, at jeg skulle ønske at prikk, prikk, prikk. Kanskje kanskje vi kan ta oss mer videre inn i disse typerne frustrasjoner, disse typerne bekymringer som folk i nettverket nok har kjent på i forsøket på å skulle pushe bærekraftsagendaen videre. Jo, jeg synes en spennende diskusjon som jeg har hatt på et av treffene var med en gruppe som satt og snakket om faktisk såpass neddraget forskning som har blitt gjort på utbrenthet blant folk som jobber med bærekraft både i klima og miljø og sosial bærekraft. Og at man ser at det faktisk er en mye høyere prosentandel som blir utbrent innenfor det feltet, og det kalles vel aktivistutmattelse, tror jeg. At man på en måte jobber med disse store spørsmålene. Det er veldig lange tidshorisonter. Per definisjon handler bærekraft om å sørge for at vi ikke ødelegger for oss selv langt fram i tid. Sånn at de tingene man gjør nå, de ser man kanskje ikke så store resultater av akkurat her og nå. I tillegg er det jo litt sånn at vi som jobber med det gjerne har et veldig stort engasjement, ganske stor omsorg for de menneskene man jobber med, om man jobber med sosial bærekraft eller miljø og klima, og at man oppi det glemmer seg selv litt. Så jeg synes det er en veldig interessant... interessant diskusjon å ha, og også ganske viktig for oss nå, nå som vi har 750 medlemmer i Ungerbærekraft, å være vårt ansvar litt bevisst for at vi må sørge for at dette er gøy også, at det finnes arenaer hvor man nettopp kan treffes og diskutere og merke at det finnes like sinne det, og at man ikke trenger å ikke noe galt med aktivisme, men at man ikke trenger å være aktivist for å brenne for dette her. Du kan ha det som en integrert del av din arbeidshverdag og likevel treffe andre som er like synlige med det og ha disse spennende, interessante diskusjonene og spise god mat og ha hyggelige kvelder på en måte. Så prøve å favne hele den gruppa der som har et enormt engasjement på forskjellige felt. Det tror jeg er fellesnæringen, og det gjør jo også at det er frustrerende de gangene man er i diskusjoner med andre som kanskje ikke ser samme problemene og de samme store diskusjonene at man kommer inn med en sånn, men hallo, dette her er jo det som er viktig nå. Når det er sagt, så er jo også roten til den samme frustrasjonen det som gjør dette spennende. Fordi alt skal jo på en måte endres nå. Og jeg husker ikke akkurat hvordan Klimautvalget skrev i sin rapport, men de anbefalte jo at alle beslutninger som tas nå, tas med hensyn til at alt utslipp skal være borte innen 2050. Så det vil si at I løpet av de første to tredjedelene av min karriere, så må vi begynne å gjøre ting på en helt annen måte. Det krever mye innovasjon og nytenkning, og det opplever jeg at ledere, for eksempel der hvor jeg jobber, er veldig med på. Det er ikke noen vits å vente med omstillingen, for det skal gjøres uansett. Og det kan være veldig god business i det, ikke minst. Så man kan kanskje trekke det litt tilbake til det innledende spørsmålet også om hvordan det er å være ung i bærekraft i dag. Det er deilig å bli tatt mer og mer på alvor, og man Man vet jo selv at man har en veldig god case. Så det handler mye om å kommunisere det på en fornuftig måte til det publikum man til en hvert tid har. Og så ligger det veldig mange muligheter i det for den enkelte. Det å kunne starte nye prosjekter, nye forretningsmodeller. Veldig mange start-ups i dag handler om å løse bærekraftsutfordringer på en eller annen måte. Og de har jo ofte ganske unge entreprenører. Unge bærekraft har vokst mye raskere enn det vi noensinne turte å håpe på. Vi jobber i en periode med mye storm, men jeg vil si at man har mye medvinn også når man starter karrieren sin i den perioden vi er inne i nå. Og så føler jeg at vi legger til rette for, det er hvertfall noe jeg tar med fra disse treffene, er at når man har møtt så mange engasjerte folk som har viktige roller, så gir det en selvtillit og en boost når man går tilbake på arbeidsplassen sin og skal gjøre denne jobben, og man føler at man har flere folk i ryggen. Jeg tror det er mange som opplever rollen som bæreklasseansvarlig, for eksempel, som ganske ensom. Både fordi at man ikke nødvendigvis har så mange å sparre med på egen arbeidsplass, men også nettopp den der at du føler at du stanger hulet litt i veggen. Du blir hele tiden nødt til å si «er dette nødvendig? Må vi det? Må vi sånn?» Og det å komme fra en samling hvor du ser her er det folk fra de største selskapene i Norge som blir tatt på alvor. Da fortjener jeg altså å bli tatt på alvor i min rolle. Det tror jeg er kjempeviktig. Og også bare få litt inputt på hva er det som rører seg, hva er det de største selskapene oppdaterer. Kanskje vi skal lære litt av den da. Hvordan opplever medlemmene det å diskutere dette her med kollegaer på tvers av bransjer, men også med bedrifter eller virksomheter de kanskje er i en konkurransesituasjon med? Hvordan har dere lagt rette for å få disse samtalene åpne innenfor et sånt forum? Ja, det der er kjempeinteressant, og det har vi også diskutert mye. Og til og med konkurranserettsavdelingen vår jobber jo med dette, for nå er jo det kjempespørsmål, for det er jo avveining, ikke sant? Vi trenger jo en viss grad av konkurranse på dette feltet for at bærekraftsarbeidet kan drives frem. Og det må være et konkurransefortsyn. Vi har jo innsett at det må ligge noen økonomiske insentiver der for å få selskaper til å satse på dette. Ja. Så det ser vi jo forbundet med for eksempel landskaffelser, det er et godt eksempel, offentlige landskaffelser. Samtidig er det jo veldig synd hvis man ikke skal kunne dele tips og trikk om hvordan man jobber med det, og hva man har gjort for å få til gode bærekraftstrategier og få til godt arbeid. Og der føler jeg at våre medlemmer oppfører opplever det som en trygg arena å dele mer generelle tips på hvordan man har løst vanskelige utfordringer, konkrete utfordringer. Det er også store, viktige aktører som kommer og snakker på treffene våre om hvordan de jobber med dette internt, og deler veldig åpent og ærlig om det. Og der tenker jeg at vi har lært ganske mye også av skift, der hvor jeg og Julie og Martin ble kjent. Og man også kommer og føler det er en arena hvor, i motsetning kanskje til mange andre felt, at folk har innsett at her må vi snakke sammen. For det er ingen som klarer å løse dette alene, og vi sitter med de samme utfordringene. Alle kjøper inn IT-utstyr, mange bruker transport, som er noen av de største risikoområdene, og Og da er vi tjent med å kunne stille litt felles krav. Men det er klart at akkurat det der er jo en utfordring. Det er også en grunn. Jeg tenker sånn, dette her er nok et felt, en bærekraft generelt, hvor man samarbeider mer sammen. Og det er jo en grunn til at FNs bærekraftsmål er strukturelt sånn som det er. Det er 16 kjempe store, komplekse utfordringer som vi skal løse, som skal utrydde fattigdom og bekjempe klimaendringer, og vi skal gjøre det samtidig som vi skal ha befred og beholde de gode institusjonene. Det er nesten umulig. Og så kommer bærekraftsmålet nummer 17, sånn at vi må i hvert fall samarbeide. Sånn at det ligger på en måte... Ja, det er jo en del av målene med samarbeid, som at det er bærekraft i seg selv. Og det tror jeg folk faktisk begynner i veldig stor grad å innse. Så tror jeg jo at det ligger en kraft i å samle troppen, og ikke minst noe av det som skjer da når bærekraft går fra hver sånn nisje som det har vært i næringslivssammenhengen til å bli såpass mainstream som det er nå at folk nesten blir utmattet av åpne dagens næringsliv, så finner du et eller annet på hver side. Jeg tenker litt tilbake igjen på gjennom mange år som Som litt mer sånn sjeldne fugler på et vis. Hvis jeg hadde fått en femmer for hver gang jeg fikk en eller annen sånn vits av typen. Ja, her kommer jeg til kirken i partavangen. Her står de i buffeten og skal spise mat. Ser at du også spiser skjøtt. eller jeg lurer på hvordan du kom deg hit til Bergen i dag tok du eser eller gikk og jeg er jo ikke en veldig sånn utbregget tålmodig type men jeg har bitt meg i en del ting over tid men det vanker jo også noen ørefiker jeg må innrømme det er dette kjenner dere det rent? Kanskje ikke i jobbsammenheng, men på privaten føler jeg at man har mange samme diskusjoner med familie og slektinger. Det kan bli litt sure når man sier at man bare jobber med bærekraft. At du blir møtt med, for eksempel, at du jobber med bærekraft. Ja, men jeg har nettopp kjøpt meg to store dieselbiler. så er det sånn, ok, du gjør din greie. Når jeg hører at du jobber med bærekraft, så skal jeg kjøpe en til. Det har jeg aldri prøvd å få. Det som jeg peiker mot, er jo på et vis sånn at Som du sa i sted, vi som drikker sjampanje er også sånn som finansfolk. Det er et eller annet som har vært med Bergass felt. Det er ikke bare de som jobber med Bergass, men det er hele fenomenet som har vært... det har heftet ved noe sånt fundamentalt usett, i hvert fall. Altså i den forstand at det har vært personer som ikke har påvirkning, ikke har ressurser, det er typisk hvert en eller annen langt nede på rangstigen, og det har vært veldig få. Og da er folka, jeg har brukt ord her flere ganger nå av typen, jeg vet ikke om ordaktivisme ble brukt, eller om jeg bare drømte dette med engasjement. Så det er på en måte noe sånn som som vi på en måte sjelden hører folk på andre felt snakke om. Alle disse engasjerte HR-aktivisterne som jobber med å få til bedre HR, det er jo ikke slik en snakker om det tidligere. Og jeg mener at det er helt fair at den snakker om bærekraft på den måten, for det er jo også sant at feltet tiltrekker seg massevis av folk som virkelig ønsker å skape en bedre verden og takke og lov for at de menneskene finnes. Så det mener jeg sånn 100%, men samtidig så mener jeg på en vis at det er en veldig, veldig sunn ting for, ja i en felte vi bruker et ord igjen og igjen, men la oss fortsette å kalle det felte da for, kaller det agendaen for bærekraft at det også blir normalisert da at det bare er en gjeng med flinke jurister og økonomer og andre som bare happen to work with bærekraft fordi det er viktig noe også kan den gjerne ha et engasjement for det men plutselig er det så veldig mange jeg så en annons her, vi refererte først var en av de fire store som hadde en sånn annons ut at vi ansetter 230 bærekraftsrådgiverer Jeg tenker at denne annonsen har stått i 2010. Du måtte jo ha rekruttert over hele verden for å fylle de stillingene. Men nå finnes jo de mennesker som du kan ansette, og det er på en måte et sunnhetstegn, at dette blir normalisert, sånn at kanskje etter hvert så trenger ikke vi å presisere at behørklassfolkene også har lyst på et glass sjampanje. For selvfølgelig skal det være det akkurat som finansfolkene skal. Skjønner dere hvor jeg vil den? At vi befinner oss midt oppi en slags, kanskje litt sånn sunn normaliseringsprosess, som gjør at en kanskje slipper å svare for onkel Trygve sin nye dieselbil og er nødt til å velge brokkoli i bufferen fordi at noen ser på deg rett etter du har holdt foredraget ditt og må være et slåvend. Jeg tror det er kjempeviktig, som du sier, å normalisere det og opp i alt champagne-referansene. Så det er jo ganske sånn alvorlig bakteppe. Ikke bare fordi klimaendringen er et faktum, og vi er ferdig med å bruke opp naturressursene våre, og sosiale ulikheter blir større og større, men folk bryr seg også mindre, dessverre. Jeg ser jo for eksempel nå til kommunevalget som var, så tror jeg det var noe sånn som 22 prosent av velgerne er under 30 år, som sa at klima var deres viktigste sak. Det samme tallet var 40 prosent i stortingsvalget to år tidligere. Jeg tror det er litt sånn fatig. Folk begynner kanskje å bli litt lei. Til skolevalget har det jo de borgerlige partiene som vant frem, og han i Høyrelederen sa vel at Greta Thunberg-generasjonen er høy. Man kan legge litt av det, men jeg tror kanskje det er noe i det også, at det er en litt sånn tidsånden, er at man bryr seg litt mot høyre, mot mer borgerlige partier. De unge ønsker å høre på Pimp Lotion og få tips til helse av ham. Det er en endring. De unge er ikke reddiser lenger. Sånn at Man må gjøre bærekraften mer til en integrert del av det å jobbe i næringslivet, slik at man treffer den tidsånden bedre enn å si at hvis du er kjempeengasjert, så kan du melde deg inn i grønn ungdom og kjempeflott med de som gjør det. Men jeg tror det blir dessverre færre og færre. Og der tenkte jeg at det er... helt avgjørende dette med å gjøre bærekraft lønnsomt. For da driver man jo denne utviklingen videre i riktig retning, for det må ligge noen økonomiske insentiver der. Og det har vi jo vært ganske opptatt av også. Vi samler jo en ganske naturligvis en ganske engasjert gruppemenneske, og jeg har aldri sett så mye matpreferanser på påmeldingslister tidligere. Og kudos til det. Det er jo veldig... Vi ser jo at samtidig som det er en veldig engasjert gruppe mennesker, så ønsker vi at det skal være åpent. Vi ønsker at alle stemmer skal bli hørt. Vi vil invitere opp på scenen de vi er enige med og de vi er kanskje uenige med. Og det skal være i hele spektret, for vi vil ikke at det skal være et sånn snevelt område for spesielt interesserte, fordi det passer ikke lenger da, med de nye regelverkene som kommer. Så vi får jo også mye tilbakemeldinger som på hva vi gjør på treffene fra medlemmer, med hvordan vi kan gjøre treffene mer miljøvennlige for eksempel. Og der hvor noen kanskje ville tatt imot det med en sånn her jeg er ikke del av heller da, som man ofte møter, så har vi valgt å be om tilbakemeldinger på det, fordi Julie og jeg er jo ikke noen eksperter på hva som alltid er det beste valget, og vi har heller ikke prøvd å fremstå som om vi er der. Da blir falleriden veldig stor da. Vi ber om tilbakemeldinger, så blir hvert treff litt bedre. For eksempel fikk vi tips om hva man kan gi i gave til foredragsholdere. Så bruker vi en sånn «gi gaven videre» til et veldig rettig formål. Sånne små ting hvor medlemmene våre er flinke på å gi feedback, men hvor vi fremdeles også tenker at her skal det være lov å komme, rett og slett fordi man synes at bærekraft er et... økonomisk, strategisk godt grep hele fløyen. Jeg tilåter meg å fortelle om ørefikene, altså det er mer sånn verbale ørefiker da, som jeg kan lange ut innimellom, som for eksempel nå har jeg jobbet med et stort norsk selskap som lager fast moving consumer gunster for eksempel, og som jobber med i form av forsample. så får du alltid den hånda, så noen som rekker opp hånda og sier at vi trenger ikke sjampo, det eneste vi trenger er sitron og eddik så har vi løst det der problemet og så sier jeg, da drar jeg meg av capsen hvis jeg har på den, og så viser jeg et skadet hud og så sier jeg ja, jeg har jo tatt en for lage så hvis alle hadde klippet seg sånn som meg så hadde hvertfall ingen tenkt sjampo i det hele tatt det er jo den type verbalet, så ting jeg må bare bite i meg eventuelt så drar jeg gjerne på best hadde jeg sikkert hatt noen gravdøtt høl ute i hagen, og så hadde vi gjort fra oss der da hadde vi liksom spart spart mye, men jeg kjenner jo kanskje den aggresjonen min at det ligger litt sånn dårlig samvittighet der også, jeg kjenner at jeg er jo et hele tid et spenn her mellom liksom jeg kanskje hadde vært helt riktig da, og levd mye, mye enklere, reist mindre kutta ut champagne som jeg er glad i, vi driver en vinbar i Bergen for å si det sånn eller er på eiersiden der, så vi kan gjerne slå et slag for mange typer vin, eller hva? Men likevel, jeg må innrømme at jeg lever jo i et sånt spenn, så skulle jeg ønske at fotavtrykket mitt var mye mindre, jeg skulle ønske at jeg hadde hatt mye, mye større impact. Ja, dere skjønner hvor jeg begynner. Jeg tenker litt på dere her, rundt å starte en sånn forening, noen vedtaksarbeid, hva skal være verdiene deres, mer enn sånne glossy trepunktsliste med sånne fine ord, men hvordan skal dere håndtere dette over tid, for dere vil jo få dette spennende, man kan ikke gå inn i dette bærekraftfeltet så tørt Som man kanskje skulle ønske at det var, for er det jo verdier som står i spenn mot hverandre? Det er dårlig samvittighet, det er ulike politiske ideologier som ligger til grunn for ulike syn her. Hvordan er verden her? Er det noe jeg har tenkt å håndtere over tid? Veldig godt spørsmål. Jeg tenker at som vi gjør med alle veivalgene vi tar underveis, da vi startet dette så tenkte vi kanskje 30-40 stykker hadde lyst til å bli med. Så det har jo vokst raskere enn vi har klart å henge med i svinga. Da blir det litt til at vi må ta noen veivalg underveis. Målet vårt er at dette skal være av og for medlemmene. Ja. Så vi prøver å ta tempen hos mennene våre på hvem vi vil være, hva vi vil representere, hvordan vi skal legge opp dette videre. Nå har vi jo rekruttert nye styremedlemmer også, så da får vi høre hva slags stemme de vil bringe inn i dette. Men det er kjempe... kjempevanskelig å vite, og det er jo en måte et veldig rart felt, fordi at det på en måte er ganske snevert, men nå så blir det veldig det fanger jo om alt. Jeg tror at Vi har også diskutert mye rundt hvorfor det har blitt en så stor suksess. Vi bare startet å hoppe til tid. Men jeg tror nettopp det også har vært suksessfaktoren. At vi bare hoppet litt i det. Vi har tillatt oss å ta med hele vår personlighet inn i dette. Vi gjør det fordi vi synes det er gøy. Og vi stoppet ikke opp og tenkte så mye på forhånd. Jeg tror på en måte hvis vi hadde begynt å lese masse teori og skulle virkelig sette opp en full liste med våre kjerneverdier og sånn, så hadde det begrenset kreativiteten litt også. Så ja, suksessfaktoren er egentlig bare sånn, bare bynn, og så blir det litt til mens man går, og ikke være redd for litt kritikk underveis, for det vil alltid komme når man er i jobb med bærekraft, og det må man bare Det må man bare stå i. Jeg håper dere har en sånn successionplan i den forstand at semi-autoritære presidenter, de begynner jo alltid når de blir valgt å planlegge for hvordan de skal fjerne den term limit-greia, sånn at de kan få en tredje runde og en fjerde runde. Så jeg går ut i for at dere allerede har en plan for å heve aldersgrensen for hva som betyr å være ung i bærekraft, men dere har heldigvis nok en år på dere enda til å legge og gjennomføre den planen. plan. Men kanskje avslutningsvis før vi nå gleder oss til å se dere i levende livet på unge bærekrafttreffe i Bergen neste uke, for folk som sitter der ute og hører på, og nettopp er unge folk som jobber med bærekraft eller kanskje ønsker å gjøre det og snart skal begynne å gjøre det, som kunne tenke seg å bli med i nettverket. Er det fritt framgående? Går folk frem for å komme i kontakt for å bli en del av dette og for å være med og pushe dine skruter i riktig retning? Vi skal alltid gi medlemmer velkommen, så vi håper jo at folk også fra andre steder enn Oslo og Bergen vil være med etter hvert. At det kan bli et sånn langsomt spennende nettverk, for det er så mye kult vi kan få til sammen da. Hvis man har lyst til å melde seg inn, så har vi laget en nettside. Det har også vært en bratt læringskurve, kan man si. Det er ingen av oss som er noen webdesignere, men vi har klart å skrape sammen en nettside som heter uidk.no. Der er det et enkelt skjema som man kan melde seg inn. De eneste kravene er at man er 35 år eller yngre. At man er ferdig å studere, det er rett og slett fordi det skal være relevanskrav, sånn at folk har begynt å jobbe og kan ha de gode diskusjonene fra arbeidslivet. Og at man jobber med bærekraft på et eller annet vis, og der er vi ganske åpne rundt hva vi definerer som bærekraft. Så er det gratis om ølseveien. Da oppfordrer vi unge rytter, som vi vet at det er mange, til å gjøre seg bedre kjent med unge i bærekraft, som dere finner på uibk.no. Der kan dere lære mer om nettverket og hva de driver med. Tusen takk, Sara og Julie, for at dere besøkte oss i Bærekrafts-eventyrstudio i dag. Så gleder vi oss til å se dere i Solrike, Bergen neste uke. Tusen takk for at vi fikk komme, og takk for hyggelig samtale. Tusen takk. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther