‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

3/10/2021

#JP019: Den regenerative økonomien

Denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen utforsker begrepet regenerativ business, som er en type virksomhet som ikke bare reduserer negative effekter, men aktivt bygger opp igjen samfunn og miljø. Gjennom diskusjon om ulike eksempler som Interface, New Light Technologies og Wimbledon, undersøker Sveinung og Lars Jakob hva regenerativ business kan bety for ulike sektorer, fra landbruk til produksjon. De stiller spørsmål om hvordan man kan skape forretningsmodeller som er bærekraftige, motstandsdyktige og regenererende i et kapitalistisk system, og om det regenerative begrepet kan tilby et mer håpefullt perspektiv på bærekraftsutfordringene.

00:00

Langt levende regenerasjon innebærer å forbedre forholdene for livet på jorden gjennom bærekraftige og regenerative forretningsmodeller.

08:36

Fokuset er på å gå fra "mindre skade" til "mer godt" i sirkulær økonomi og regenerative forretningsmodeller.

17:25

Fokuset er på å utvikle regenerative forretningssystemer som kan motstå stress og vokse gjennom motgang, uten å bryte miljømessige grenser.

28:56

I denne talen diskuteres viktigheten av regenerative forretningsmodeller for å bygge et mer bærekraftig samfunn og miljø etter katastrofer.

37:50

I denne episoden diskuteres hvordan bærekraftige forretningsmodeller, som New Light Technologies, bidrar til regenerativ økonomi og miljøvennlige produkter.

Transkript

Nemnt i episoden

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Podcasten som denne episoden er fra.

Sveinung

En av podcast-vert, som har vært på ferie og varmet opp til denne episoden med å se på EXIT og lese en artikkel om regenerativ business.

EXIT

En TV-serie som Sveinung så på før han leste artikkelen om regenerativ business.

Strategies for regenerative business

En artikkel skrevet av Tobias Hahn og Maja Tampe, som Sveinung leste om regenerativ business.

Tobias Hahn

En av forfatterne til Strategies for regenerative business, som Sveinung leser.

Maja Tampe

En av forfatterne til Strategies for regenerative business, som Sveinung leser.

Rikke Malmstrøm Hole

En lytter som sendte inn et spørsmål om bærekraft, sirkularitet og regenerativ business.

Society Studio

Et prosjektbyrå i Oslo som Rikke Malmstrøm Hole jobber i.

Ellen MacArthur Foundation

En organisasjon som var tidlig ute med å publisere om sirkulær økonomi.

The Regenerators

En bevegelse startet av Laura Storm, som er fokusert på regenerativ business.

Laura Storm

En som var tidlig ute med å bruke uttrykket regenerativ business i forbindelse med sirkulær økonomi.

The Journal of Industrial Ecology

Et vitenskapelig tidsskrift hvor Piero Morseletto publiserte en artikkel om regenerativ business.

Piero Morseletto

En forsker som publiserte en artikkel om regenerativ business i The Journal of Industrial Ecology.

Collapse, How Societies Choose or Fail to Succeed

En bok skrevet av Jared Diamond om hvorfor samfunn kollapser.

Jared Diamond

Forfatteren av Collapse, How Societies Choose or Fail to Succeed, som Sveinung refererer til.

Påskeøya

En øy som Jared Diamond bruker som et eksempel på hvordan samfunn kan kollapse.

Maya-indianerne

Et eksempel på et samfunn som Jared Diamond beskriver i Collapse.

Grønland

Et eksempel på et samfunn som Jared Diamond beskriver i Collapse.

Stockholm Resilience Center

En forskningsinstitusjon som er kjent for sitt arbeid med planetariske grenser.

Johan Rockstrøm

Tidligere leder av Stockholm Resilience Center.

planetary boundaries

Et konsept som beskriver de planetariske grensene for sikker drift av menneskelig aktivitet.

Food by Randomness

En bok skrevet av Nassim Nicholas Taleb.

Skin in the Game

En bok skrevet av Nassim Nicholas Taleb.

Anti-Fragile Things that Gain from Disorder

En bok skrevet av Nassim Nicholas Taleb som Sveinung refererer til.

Nassim Nicholas Taleb

Forfatter av Anti-Fragile Things that Gain from Disorder, som Sveinung refererer til.

Build Back Better

En bevegelse i forsikringsbransjen som er fokusert på å bygge opp igjen bedre etter katastrofer.

General Mills

Et matvareselskap som er involvert i et prosjekt om regenerativ landbruk.

Danone

Et matvareselskap som er involvert i et prosjekt om regenerativ landbruk.

Interface

En teppeprodusent som har satt seg høye mål for regenerativ business.

Factory As a Forest

Et prosjekt startet av Interface for å gjøre fabrikkene sine mer regenerative.

New Light Technologies

Et selskap som produserer karbonnegativ plast.

Dell Computers

En av New Light Technologies' første store kunder.

Wimbledon

En tennisturnering som har satt seg mål om å bli regenerativ.

CO2-bio

Et selskap som bruker alger for å fange CO2.

Donut Economics

En bok skrevet av Kate Raworth som definerer en regenerativ økonomi.

Kate Raworth

Forfatteren av Donut Economics, som Sveinung refererer til.

Deltakarar

Host

Sveinung

Host

Lars Jakob

Lignende

Lastar

Så langt levende regenerasjon, hva mener jeg? Jeg mener å gjøre steder helse, å skabe steder for folk til å forvandle og oppleve. Langt levende regenerasjon. At vi regenererer denne planeten. For meg betyr det å rekreere og forbedre forholdene for å leve, ikke bare for oss, men for alle spesies, for hele livet. Regenerasjon er mulig. Langt levende regenerasjon.

Da var det bærekraftseventyr igjen, Sveinung. Etter noe så ukarakteristisk som en ferieuke eller pauseuke, skal vi kalle det det, jeg vet at du har lagt med og massert stemmebånda dine med kroppstemperert honning og drukket ingefær til med sitron.

for å gjøre stemmerne klar til en ny uke med bærekraftseventyr. Og det kommer vi til å trenge, for det som har skjedd parallelt med at vi tok denne lille pausen, det var at vi har fått en serie med gode lytterspørsmål sendt inn til e-postadressen eventyr.no.

alfakrølljorgensenpedersen.no som vi selvfølgelig oppfordrer alle til å sende spørsmål og forslag til episodetema. Så vi har en liten meny foran oss da i kommende uker av spennende tema. Og denne episoden er nettopp en slik episode. Og spørsmålet som...

blitt stilt her, det kommer fra Rikke Malmstrøm Hole som er dagligreder i et prosjektbyrå som heter Society Studio i Oslo. Og hun er ikke den eneste som har stilt

skal vi si en versjon av dette spørsmålet, det er flere som er inne på det samme, vi har andre lyttere som har bedt oss utforske spennende mellom bærekraft på den ene siden og sirkularitet på den andre det vi jo gravde oss litt ned i tidligere episoder, men vi kommer til å fortsette men dagens

det er kanskje et enda større trappetrinn på vei oppover i hierarkiet her, fordi det som vi skal diskutere i dag er sammenhengen mellom bærekraft eller sustainability, og dette fenomenet som vi kaller for regenerative business. Og det som...

som ligger i det begrepet skal vi komme inn på, hvordan det henger sammen med en sirkulær økonomi, for det er jo veldig ofte knyttet til nettopp den sirkulære økonomien, men jeg kan nesten si at denne regenerative business perspektivet er nesten et takk, om ikke mer ambisjøst, for det er jo en del av sirkulære økonomien, men det er enda videre inn i løken, om du vil. Nå skal jeg parkere alle disse metaforene og

og gi ordet til deg, Sveinom, fordi at du skulle grave deg litt ned i regenerative business, som vi jo har begge to gjort en stund, og da endte du opp i går kveld med en artig liten kontrast. Jeg gjorde det, for du sendte meg iver i en artikkel, Strategies for regenerative business, av Tobias Hahn og Maja Tampe, og du sa her, her tror jeg de treffer kjernen, dette må du lese.

det du ikke visste, at jeg hadde sittet og binget exit for harde livet i hele gårkveld, så huet mitt var jo fullt av dop og prostituerte og en business som på veldig

liten måte, i liten grad, var bærekraftig, og i hvert fall ikke regenerativ, eller generøs, som noen sier. Så jeg hadde et litt sånn smertefullt møte i går, hoppet ut av den verden med raske biler og raske penger, og greed is good, og inn i den der litt sånn tunge, filosofiske litteraturen, hvor de diskuterer på en måte kjernen i hva business er, hva bærekraft er, og dette er

spranget på en måte fra en bærekraftig business til en regenerativ business, hvor man på en måte skrur til den der bærekraftstvingen enda mer. Og de drar jo opp begrepet her og diskuterer det på en veldig spennende måte, absolutt, men hos meg i går så møtte jo det en sånn liten sånn, oppå å si en sånn moralsk blokkade. Så det var et herlig spennende i går, for jeg føler meg bedre i dag, altså.

Jeg tror vi har sagt en gang før i denne podcast-serien, vi har i hvert fall sagt det mange ganger ellers i livet, at hvis vi skal kikke ned i skattekista av virkelig bærekraftige forretningsmodeller, så er den skattekista fortsatt ganske slunken. Og jeg tror nok at hvis vi skal kikke ned i skattekista for reelt regenerative forretningsmodeller, ja, da er han, jaggu, enda mer slunken. Og du skrev jo til meg i din litt sånn opppumpet frustrasjon da i går kveld i en messenger-tråd, så skrev du at

finnes det et eneste eksempel på det her og jeg tror til og med du brukte caps lock når du skrev det og i det så ligger jo det selvfølgelig det at i sin mest regndyrka form så er jo denne ideen om en regenererende økonomi, altså

altså en økonomi som ikke bryter ned, men som bygger opp. Den er jo mildt sagt ambisjøs, og den henger sammen med noen temaer vi snakket om tidligere, sånn som for eksempel oppsirkulering, og det skal vi da i kontaktpunktet sikkert komme inn på, men dette er jo...

Det er jo ambisjøse greier dette. Og hvor kommer det fra? For det har vi sittet og kikket på nå det siste mens vi har forberedt oss til den podcasten her. Hvor er det begrepet kommer fra? Ideen kommer fra? Og hva er problemet for å si det på den måten her? Jeg kom på en bok som jeg leste for flere år siden, kom ut i 2011.

av Jared Diamond, Collapse, How Societies Choose or Fail to Succeed. Den husker jeg gjorde veldig inntrykk med. Den går jo gjennom Maya-indianerne, ser på Grønland, drar ut på Påskeøya, og bruker jo Påskeøya som et bilde på jorden. Et...

et lukket system, en øy, et lukket system, hvor man får solenergi inn, men utover det så får man jo ikke noe mer inn av nye ressurser, annet enn det som gror på øya. Og så forteller Jared da hvordan de gikk fra noen få som kanskje kom dit i en kano da, som hadde rømt fra en annen øy kanskje, som de hadde klart å ødelegge, eller i hvert fall hadde blitt konflikter eller lignende, så kom de til denne øya, og bygget opp, sånn som han beskriver det, en veldig rik kultur med mye mennesker,

Han beskriver at de bygde fjøs eller gårdsbygninger i stein, hvor de nok hadde drevet med oppdrett av kyllinger, altså i ganske stort månn. De hadde virkelig klart å skalere opp

matproduksjon og sånne ting. Jeg husker ikke hvor mange mennesker det var da, var det 15.000 eller noe sånt på det allermeste. Og så er de jo berømte for disse store statuene sine. Og for å flytte disse steinene på tvers av øya, og disse steinene, disse statuene, det hadde jo en funksjon, det var jo det som skulle sikre dem den neste avlingen og ny rikdom, for å si det sånn. Og de ble satt opp rundt på øya, men de dro dem på...

trær, altså de måtte dra disse steinene på trær, så de kutta ned trærne. Og Jared sin hovedhypotese er at de samfunnet som har klart å ta vare på trærne

Det er de som har overlevd, de som har levd i pakt med det som kan gro. Og på denne lille øya så kutta de ned alle trærne. Og som han sier, etter hvert så begynte de å gå tomme for mat. Alt det som hadde vært av et samfunn, det ble brutt ned, og til slutt så spiste de hverandre. Og så sier han det retoriske spørsmålet, hva tenkte den som sto og hugde ned det siste treet?

Trees before jobs. Nei, omvendt. Jobs before trees, sier han. Hva var tanken da, når de gikk og utfordret kjernen av hele levegrunnlaget? Og hvis man drar dette perspektivet inn i en moderne økonomi, sånn som i dag, hvor vi da lever i en måte lukka verden. Ikke en øy ute i stillhavet, men en lukka verden hvor vi får solenergi, og så kan vi vokse i takt med naturen, men

Det stilles jo spørsmålstegn da, apropos med hva er problemet, om vi da går fortere enn hva bæreevnen til planeten tåler, og hva skal vi gjøre da? Og da må man kneppe igjen, eller kneppe målmøtet.

sikte på et vis da, i en enda mer bærekraftig retning enn det som handler om å redusere skade her ønsker de de som på en måte får effekter etter perspektivet sånn som jeg ser det, de ønsker at vi skal gjøre mer godt

Ikke bare less bad, but more good. Ja, og der er jo du inne på et begrepspar som vi har snakket om før i episoden om sirkulær økonomi, fra Brown, Gart og McDonough sine bøker blant annet, hvor de introduserer litt skille more good og less bad, altså i økonomspråk da, flere positive eksternaliteter og færre negative eksternaliteter, både på samfunn og på miljø.

Og jeg tenker jo tilbake igjen da til, jeg husker da vi startet kurset vårt Sustainable Business Models på NOH, det mener jeg var i 2014, kanskje 2013, og på den tiden så hadde vi litt grann sirkulær økonomi i det kurset, men det var ikke så veldig mye god faglitteratur enda fra vitenskapige journaler, så vi brukte blant annet en rapport fra The Ellen MacArthur Foundation, som var tidlig ute på å publisere, det var ikke interessant om sirkulær økonomi, og de bruket jo nettopp i kurset

definisjonen sin av sirkulær økonomi. It is an economy that is restorative and regenerative by design. Så dette skal vi komme tilbake til snart. På samme tid også så brukte vi, det var jo en uvanlig type faglitteratur, ikke faglitteratur, men pensumlitteratur. Vi hadde en rapport av danske sestania, som var en slags tenketank-aktig

organisasjonen finnes kanskje fortsatt, og han ble startet blant annet av en veldig spennende og flink dame som heter Laura Storm,

som var en av de første jeg hørte bruke dette uttrykket regenerative business og i tilknytning til sirkulær økonomi. Hun startet jo senere etter at hun gikk ut av Sustainia, startet hun en bevegelse som hun kallet The Regenerators. Hun har vel også skrevet, hvis jeg ikke husker feil, en bok som heter Regenerative Leadership Business.

så er det jo noen sånne på en måte tankeledere, sånne greenfluencer som var tidlig ute og dro dine samtalen inn

inn i businessfeltet, og så har det jo kommet langt siden den gang, fordi at i sirkulærekonomi-definisjonene i dag, vi har brukt Geisdorfer et all tidligere i denne brems- eller lukke- og slanke-episoden vår, så sier jo det nettopp det at «Circular economy is a regenerative system in which resource input and waste emissions and energy leakage are minimized by slowing, closing and narrowing».

material and energy loops. Men legg merke til at der snakker de, akkurat som du sa, om minimizing, altså det å minimere utslippet. Så det er noe i sirkulære økonomien som, jo, de sier eksplisitt at den er regenerative, den er restorative, men likevel så er jo det selv der veldig mye fokus på å kutte ressursbrukene inn og maksimere ressursbrukene

effektiviteten gjennom og minimere energi- og ressurslekkasjen ut av systemet. Slik at til og med der i den ganske ambisjøse sirkulære økonomilitteraturen så dreier veldig mye seg om den kalde

mindre destruksjon da, på en vis, selv om det ligger der i det. Og jeg fant en artikkel til i går mens vi satt og forberedte oss litt på hva vi sier om fjellet, som er publisert i The Journal of Industrial Ecology av en fyr som heter Piero Morseletto.

Og den heter Restorative and Regenerative, Exploring the Concepts in the Circular Economy. Og det som han prøver å gjøre er nettopp å ingisere denne regenerative og restorative, hvis det er en god fornorsking, dimensjonen av nettfisklæreplomiene, prøve å biffe opp den delen av det. Og da går han tilbake igjen, apropos din lille historiske reise i sted, til den latinske røtten til de to ordene.

altså restoration som er fra restaurere å reparere, gi tilbake bygge opp igjen mens regeneration kommer fra generere som betyr å føde eller å generere så altså på den ene siden av dette her med å reparere, gi tilbake bygge opp igjen, dette er vi jo på en måte i sirkulærekonomin i våre tidligere episoder snakket om men også dette med å føde og gjenføde

Og da er vi kanskje inne på noe av kjernen i det som er logikken av regeneration, altså at det nye skal fødes av det gamle, det skal ikke brytes ned, det skal bygges opp. Og dette er jo ganske hård ettermål.

i en business-kontekst. Håret til mål, jeg er glad du sier det, fordi Blangardt og McDonough, de går jo mer praktisk til verkstad i disse bøkene sine om sirkulær økonomi, og introduserer naturen, da, reintroduserer naturen som en målestokk, da, hva du kan lære av naturen, ikke sant? Og så

bruker de kirsebærtreet som et eksempel. Det kan gå til det jeg nevnte før i podcasten her også, men de kirsebærtreet som produserer blomster og de slipper jo disse blomstene men det blir ikke til avfall. I systemet så blir det fanget opp som en energi. Så sier de videre at skal vi gjøre det på samme måte da? Apropos hår, skal vi slutte å dusje

For å dusje i seg selv, ikke sant?

Vi lager varmt vann som vi bruker én gang og som går ut i sluket. Og når det kommer i sluket, så går det ut med såpe i seg som renses på et eller annet vis før det kan brukes på nytt. Skal vi slutte å dusje? Eventuelt skal alle se ut som meg, sånn at alle barberer seg på hodet, sånn at ingen trenger å bruke sjampo i det hele tatt. Eller skal vi produsere den dusjen som er regenerativ, altså den dusjen som går på varmere vann med hjelp av solenergi?

hvor det er en pumpe som også går på fornybar energi, hvor vannet renses og brukes på nytt igjen, og sånn at du kan stå og tusje hele dagen. Så hvordan få til disse hårete målene, og det vi har sett på bedriftsnivå nå, er jo at mange av disse store bedriftene går fra at de skal ha null utslipp til at de skal ha positivt bidrag. De setter seg sånn ...

veldig, veldig høye mål, nettopp for å ikke bare tenke at de skal gå i null, men at de skal gå i pluss. Da du sa i Stalagskjøkken at jeg hadde massert stemmebåndene mine, så jeg visste jo ikke hvilken vei dette her skulle gå, så når du sa massert, så tenkte jeg at det jeg har gjort siste uke, det er å sitte og massere ankeren min. Fordi jeg har spilt for mye tennis, for tett opp til hverandre, og når vi trener, kroppen, når vi trener, den blir jo

nedslitt, og så må den få lov til å bygge seg opp igjen, ikke sant? Og hvis man da trener for mye for fort, ja, så klarer ikke kroppen å regenerere eller å vokse. Så det som skjedde med meg da, etter tre-fire dager med intensiv tennisaktivitet, det var at jeg fikk en ankelskade, så jeg satt jo ikke og masserte stemmebåndene mine forrige uke, for jeg satt og masserte veldig hoven ankel, og i det, jeg sitter med en tennisball foran meg, så tenker jeg liksom

Kan man spille tennis regenerativt? Kan du tenke deg hvor mange tennisballer som blir produsert i året? Ja. 360 millioner tennisballer i året. Altså...

360 med 6 nuller etterpå, er ikke det riktig? 360 millioner, og av dem så blir 22 millioner blir resirkulert. Du som er hund da, Hvor mange av deg blir spist opp av hund? Men disse tennisballene da, når vi spiller tennis, de brukes jo ikke så veldig lenge.

Og jeg tenker på det mye, og det er et praktisk eksempel. Og jeg sitter her med en sånn blogg, jo, man kan spille tennis, man kan oppsirkulere disse ballene, husk å få ny luft i dem, send dem tilbake et eller annet sted så de kan lage noe gummimatt.

av dem. Bruk ballene dine lenger, men finnes den dusjen? Finnes den dusjen for tennisen? Finnes den for telefonen min? Finnes den for bilen? Finnes den for oppvaskmaskinen min? Tenk et liv da, uten oppvaskmaskinen liksom. Eller uten bestikk da, at man bare skal spise rett av gryta på en måte. Altså, kan vi

på en måte lage en sånn more good i alle de tingene vi er så glad i, og som gir livet vårt innhold, eller driver vi og tærer akkurat på ankelen min, at vi bruker og bruker og bruker, uten at senere muskler får lov til å gro igjen. Og det er dit vi skal komme, ikke til hverken ankelen eller tennisballene, men vi skal prøve å bevege oss mot noen praktiske business-implikasjoner her, det er jo vår tilbøyelighet.

Men jeg klarer ikke å dy meg, så jeg må be både deg og lytteren om tilgivelse for en aldri så liten digresjon til her inn i begrepsapparatets yrrganger. For det er en ting som jeg kom til å tenke på når jeg leste om regenerative business og regeneration mer generelt i går. Jeg kom til å tenke på...

Nassim Nikolas Taleb, som mange kjenner som forfatter av kjente bøker som Food by Randomness og den her Skin in the Game. Men han har en bok som er veldig interessant som heter Anti-Fragile Things that Gain from Disorder. Og der sier han at vi nærmest ønsker at samfunnet våre, at kroppene våre, at naturen, at alt

skal gå fra å være fragile altså å være sårbart til å være noe som er bedre enn det, som ikke er sårbart og så sier han at veldig ofte så blir det brukt

som en kontrast til det sårbare. Dette begrepet som vi kjenner nettopp fra bærekraftsfeltet, resilient, eller resilience. Det er jo mange av oss som sikkert tenker på Stockholm Resilience Center, som under ledelsen av Johan Rockstrøm tidligere, ble jo en maktfaktor på bærekraftsfeltet med litteraturen om planetary boundaries og så videre. Og dette begrepet, resilience, altså evne til å stå imot bærekraft,

på en måte et yttre press. Nok i den duren er det en mer eller mindre riktig definisjon av resilience. Men så sa jeg til Taleb at det vi egentlig burde ønske oss, er ikke resilient societies, resilient bodies, resilient nature. Han var enig i at det vi burde sikte mot er anti-fragile, anti-sårbarhet. Og da sa han at det er noe

som er ting som nyter godt-

av ekstern sjokk, ekstern press som thrive and grow altså de vokser og blir sterkere og bedre når de utsettes for volatilitet for stress, for trøkk, for risiko og usikkerhet, og han er jo særlig opptatt av fordi han er liksom en finansmann og han er jo statistiker egentlig men han er opptatt av dette her i økonomi og den sammenhengen men han bruker eksempelet med bein det var derfor jeg kom på dette når du nevnte tennis for han sier at bein, altså beina i kroppen, skelettet

har en sånn antifragile egenskap. De blir sterkere av å få et yttre press. Så det vil si at gjennom trening og gjennom at vi når vi har løft av vekt eller hva noe vi gjør, så blir beina våre sterkere. De blir ikke svakere av at vi

at vi bærer ting, det blir sterkere. Og denne anti-fragility, som man kaller det, det er det vi må bevege oss mot. Jeg tenker på litt sånn flåskelaktig, det å bli et bevegelig mål, og det å bli stronger through adversity, det å bygge opp system som blir sterkere av den yttre påvirkningen deres.

Nei, utsettes for. Men dette er jo en hårfin balans, ikke sant? Fordi at alt form for stress, ytre påvirkning, trøkk, det kan bryte deg ned. Det er jo avhengig av typen påvirkning. Så nå er ikke jeg en tydelig vei tilbake igjen her. Jeg bare slo meg inn i parallellen til hva er det som skal til da for å lage et system som er bærekraftig, er det resilient eller er det regenerativt? Her er det så mange parallelle begreper som dels overlater.

En regenerativ, det er jo virkelig krydder til bærekraftslitteraturen og diskusjonen i hvert fall. Det er spice, og det du er inne på her, tilbake til den artikkeren som du sendte meg i går,

med Thomas Hahn og Maya Tampe, altså denne Strategies for Regenerative Business, er det ikke de som også konkluderer med at et regenerativt samfunn ikke kan planlegges på en viss... At det ligger en viss sånn kaos, det ligger en viss sånn demokrati. Altså jeg tenker på dette du sier nå med Taleb der, den der anti-fragilityen, det der stresstestingen og det demokratiske, det som skal vokse fram på en måte av kaos og bli sterkt.

Men hva gjaldt det disse stakkars folka ut på Påskeøya, Lars Jakob? Altså, men klarte de ikke? Altså, et samfunn som bygger seg opp over tid, da. Påskeøya som jorda, ikke sant? Altså, når du ikke klarer å lage en økonomi eller samfunn som går

som er i balanse, eller går i samme takt som naturen. Altså man sprenger de tålegrensene på naturen. Og så trekkes det også inn i den regenerative økonomien og diskusjonen, sånn som Rawworth for eksempel i Donut Economics, som definerer det regenerative business. Som ikke bare ser på tåleven til naturen, men også tåleven til samfunnet. Apropos exit da, hvis du

vi vet at vi trenger på en måte i det kapitalistiske systemet, så vet vi at grådighet til en viss grad det er positivt i dette kaotiske systemet. Det stresser, man får kapital, de som ikke

er klare å produsere produkter, tjenester eller er attraktive arbeidsgivere som bryter med forventningene de går konkurs og det er jo vondt der og da men det gir også mulighet for andre til å

til oppstartsbedrifter, til å få tak i god arbeidskraft. I det øyeblikket en bransje sliter, så kan arbeidskraften og kompetansen bli brukt et annet sted. Så det er noe med dynamikken i dette her som vi har syntes, i hvert fall de samfunnene som har prøvd å planlegge dette her over tid, i de ideologiene som har forsøkt med langtidsplaner for å få til det samme, så har det vist seg å være veldig vanskelig.

Så vil du ikke si at det er perfekt, dette systemet heller, men det er noe med dynamikken og det som skjer der. Så hvordan liksom tåler... Det blir for ekstremt, ikke sant? Det blir sånn stråmann da, se på, åh, sånn er den greediest good verden, ikke sant? Det er derfor jeg sier sånn, en viss...

På en viss måte så er det en veldig dynamikk og energi i det. Samtidig så vet vi at disse eksternalitetene som vi har snakket om da, som disse regningene som ingen plukker opp, de tingene som samfunnet...

De regningene som samfunnet må ta på miljøet og på samfunnet, den sosiale bærekraften, som ikke bedriftene selv plukker opp. Og så snakker jo bedriftene da, og det snakkes i økonomisk teori om å internalisere disse eksternalitetene. Og det er også litt av ideen i denne regenerative økonomien, at man skal være enkelt bedrift.

ta tak i de negative ekstremalitetene som de skaper. Ikke bare skal de nulle det ut, de skal skape positivt. De skal skape den der perfekte dusjen som bare går og går og går og går. De skal lage tennisballene og det systemet hvor de sendes tilbake, man får luft og disse hårene som utenpå tennisballen som blir helt flate sånn at skruen blir borte.

ja, de skal da kanskje klare å skape liv av dem igjen da. Eventuelt så blir de nedcirkulert, som vi har snakket om før, altså de blir recirkulert til ting som etter hvert blir kastet. Så hvordan er det vi skal lage og integrere denne bærekraft 2.0, 3.0, 4.0, eller hva vi skal kalle dette regenerative systemet da? Men det er i hvert fall å ta

å si ordentlig på alvor at det er noen miljømessige begrensninger, og at det er noen sosiale begrensninger, og at næringslivet som vi trenger for produkter, for tjenester, for arbeidsplasser, for å skape verdi, og så videre, og så videre, og så videre, jo, de må operere innenfor noen begrensninger, disse her begrensningene. Men hvordan i huleste, heiteste er det mulig, og hva skal vi si på en måte da? Jo,

hvordan skape disse regenerative bedriftene innenfor et sånn type kapitalistisk system og hvor det også da bygges opp en sånn type anti-fragality klarte jeg nesten å si det altså at gjennom denne dynamikken og dette kaoset og at beina i kroppen for å bruke denne metaforen blir sterke og sånn at vi ikke havner på påskeøya at man etter hvert går tom for de ressursene og så går det utover

samfunnet, det man har trodd på jo, bare vi bygger disse steinene og bygger opp dette her på den måten, så vil det bli evig vekst, og så ser man det er ikke mulig å få evig vekst, det er begrenset hvor mange mennesker det kan være på denne øya, det er begrenset hvor mange sånne steinere kan, og pyramider vi kan, ikke pyramider da, men disse her steinstatunene vi kan bygge og et eller annet sted så er det et sånt, ikke et sweet point da, men et eller annet sted hvor

denne dynamikken da, ikke, i det minste så blir ikke dynamikken god, altså man får en nedadgående spiral som som fører til at disse samfunnene kollapser. Hvis en sitter på jaret og observerer den regenerative business-bevegelsen, så er jo det lett å både på den ene siden applaudere de høye ambisjonene som ligger i det her, men så er jo det samtidig, hvis en skal være litt rynkepanna litt da, så er jo det også lett å

og kall det kritisere det for å være så vidløftig og ambisjonsriktig, ja, men ofte litt lite konkret. Det føles nok for en bedriftsleder av og til litt lite actionable å lese hva de bør gjøre for å bli regenerative. Da tror jeg vi har ganske langt lært etter bleike. Når jeg har sagt gjør dette...

til et slags handlingsrettet rammeverk for innovasjon og forbedring. Og det er nettopp derfor kanskje en grunn til at disse fagregisterne

bidrager på feltet kan handle veldig mye om begrepet og litt lite om de konkrete løsningene hvis en skal være litt kritisk. Men så er det også sånn at vi, det er få ting som er så praktisk som et godt begrep og en god teori som heter, og det er nok disse begrepet som er interessante. Dette skille for eksempel mellom

restaurering og regenerering som vi har mye plass til og hvor restaurering i det ligger jo det her med å komme seg tilbake til altså bygge noe tilbake igjen til sin opprinnelige stand mens vi har regenereret ligger den igjenfødelsen

Og jeg tenker på en sånn ting som denne Build Back Better-bevegelsen som innenfor forsikringsbransjen nå, for eksempel. En forsikringsbransje som skal være med å bygge opp igjen etter flomma, bygge opp igjen etter katastrofer av ulike art, da må vi bygge det tilbake igjen bedre. Altså, med andre ord, vi skal ikke egentlig bare restaurere det slik det var,

og igjen ref, anti-fragility da, vi skal bygge noe som er bedre rustet til å møte, ikke bare det som vi står overfor i dag, men det som vi også står overfor i morgen. Og i det her ligger jo egentlig en innovasjonstanke. Jeg ser jo frem mot, la oss si det her, neste fem til ti år med kanskje mer actionable faglitteratur på dette feltet. Hvordan er det vi skal få til disse regenerative business models innført

i praksis, for det er jo et kjempespennende innovasjonslandskap. Hva er det da som egentlig skal til? Og her er jo nok en eksempel på typer av forretningsmodeller innenfor sirkulære økonomien som vel er nettopp litt sånne regenerative, altså hvis du tenker på sånne value from waste forretningsmodeller som vi har nevnt flere ganger tidligere, altså hvor regnspikk og avfall blir til helt nye ressurser. Jeg tenker på forretningsmodeller innenfor dette fenomenet som jeg kaller for biomimicry, eller biomimic,

altså hvor en har produksjonsprosesser som på en måte spiller, ikke bare på lag med naturen, men som spiller på hva det naturlige prosesser. Tenk blant annet på her i nærheten av der jeg bor, CO2-bio ute på næringsparken på Mongstad, som

som tar CO2 og mater det inn i rør hvor det er alga som blir eksponert for fotosyntesen. Jeg skal ikke prøve meg på en sånn her naturfag 101, men det blir altså fiskefor av det her, for disse algene de vokser og blir til slutt til spiselige fiskefor. Det er jo også en sånn, som jeg har sagt, spiller på lag med naturen, ja, og det gir noe som er et begrep her som...

som blir brukt mye på regenerative business-feltet, nemlig dette med thriving and flourishing. Og nå med fare for å gå enda mer historisk tilverks, så hørte jeg på en podcast i dag tidlig med seg spiste frokost om en filosof på universitetet i Chicago som snakket om Aristoteles sin nærmeste

nikomakisk etikk og hvor logikken med flourishing altså det å leve et rikt og meningsfullt og innholdsrikt liv og dette begrepet flourishing og thriving det flommer jo det over av også på regenerative business feltet og på sirkulære økonomi feltet og da er vi tilbake på dusjen din i sted det skal ikke bli fattigere liv

Det skal bli rike liv, men det må være liv, og det må være økonomisk aktivitet, og det må være forretningsmodeller som spiller på lag med naturen, som bygger opp igjen naturen, og så

i et lite sånn nikk tilbake til den nylige episode vi hadde om sosial bærekraft. Det skal jo jaggu være regenerativt svein og også samfunnsmessig. Så det er ikke bare at du skal gjøre naturen sterkere. Jeg tenkte at det er en forretningsmodell som kommer inn og ikke destruerer naturen, men bygger naturen opp. Og ikke bare det, men en forretningsmodell som ikke bryter viktige samfunnsmessige ressurser som tillit og hva det måtte være, ned, men bygger deg opp.

en forretningsmodell som kommer inn, og når den forretningsmodellen inn har snakket, sniker seg ut igjen, så har han gjort samfunnet bedre, han har gjort miljøet bedre. Det er ikke rart at det er mange av oss som synes at dette her er a tall order, som det heter på godt engelsk. Når vi var unge og fagere, Lars Jakob, så var vi opptatt av problemformulering, og vi skrev litt rundt

artikler og min doktoradsavhandling som heter jo rett og slett What's the problem? Hva er problemet? Det var det jeg begynte med fra min side her i begynnelsen av denne samtalen også. Hva er problemet?

som gjør at man har kommet fram med en sånn type regenerativ løsning, som du har satt mange gode ord på her, som du har bretta ut av hva ligger i dette re, ulike varianter av re, som skal bygges opp igjen, og så er jeg spedd på med dette generøst, som ligger i

generative, den generøse bedriften som gir mer tilbake til samfunnet og miljøet enn den tar ut. Jeg sitter og tenker når du drar denne linjen her, så

For noen år siden var jo bærekraft for mange provoserende. Og det var fluffy, og det var å dra det langt, ikke sant? Altså bare det å begynne å snakke om bærekraft inn i den økonomien som vi har. Men etter hvert så ser vi at vi kanskje trenger disse nyansene i bærekraftsbegrepet. Vi har jo prøvd å snu disse bærekraftsmålene på hodet og si at bak disse målene ligger det noen problemer.

og det er jo ekte problemer som må løses. Og så har man forsøkt å løse det med kalde bærekraft. Begynne med en type definisjon av å dekke dagens behov uten at det skal gå på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Og så har man begynt å kna på det, og prøve å finne ut hva det kan bety i en sånn forretningskontekst. Og så ser man at man kommer et stykke på vei der, og bak fattigdomsproblematikk

Bærekraftsmål nummer en, bak et mål er det tolv som går på bærekraftig produksjon og sånne type ting.

Det er jo noen problemer der. Og så blir jo spørsmålet, er diagnosen riktig? Og er medisin riktig? Har vi på en måte gode nok verktøy i den bærekraftsverktøykassa? Eller trenger man da nye begreper? Så som du sier, disse artiklene skrives rundt, og mitt tunge møte i går med denne artikkelen, og de driver og knar på disse begrepene. Og da har jeg skrevet til dem,

går det å skrive en artikkel på 20 sider uten ett eneste eksempel, så så jeg det kommer jo eksempler her etter hvert det var bedrifter som har gjort

gjort grep for å på en måte gå enda et takk videre. Ikke bare redusere disse negative skadevirkningene, men virkelig gå inn for å skape så mye godt som mulig, og bidra ikke bare nett positive, hva blir det? Neutrale, ikke bare være nøytrale, men også være... Ikke bare net zero, men nett positive. I morges har jeg satt og...

Mens du satt og hørte på Aristoteles, så gikk jeg og kikket litt på Interface. Interface som vi har snakket om før, det er jeg rimelig sikker på, den teppe-produsenten i Georgia, som fikk en ordentlig oppvåkning på 90-tallet og satte seg noen hårette mål mot 2020, og da skulle de gå i null-replikasjon.

men de har dreid mot positivt. Det er ikke nok å bare gå i null, vi må gi noe tilbake. Og for noen år siden så startet de, du nevnte biomimicry her, altså det hos etterlignende naturen, de startet et prosjekt i fabrikkene sine i Australia i første omgang, som heter Factory As a Forest,

sammen med en sånn gjeng med naturvitere som da driver med biomimicry. Og der satte de opp da og prøvde å forstå bedriften som en skog. Og det der var inspirert av den der boka, nå husker jeg ikke forfatteren i farta, men liksom hun som har gått inn og sett på hvordan skogen

har en sånn worldwide web, hvor de da kommuniserer gjennom røttene sine, og hvordan de også fordeler ressurser på tvers av trærne. Så hvis det ene treet har for mye, så kan det gå til et annet tre. Og så driver de å kommunisere med hverandre hva som skjer. Og så har de sett på kroppen, og hvordan hjerte og blodårer og sånne ting, hvordan det er en veldig effektiv måte å varme opp kroppen på.

Og så har de forsøkt å etterligne dette her når de har bygd opp oppvarmingssystemet i fabrikken. Og så har de også tenkt på hvordan er det vi som fabrikk som en skog, for skogen skaper så mye mer enn den tar. Den renser opp lufta vår, den får det til å gro. Det er så mange naturlige prosesser som skjer der, som på ingen måte skjer i en

en ordinær fabrikk, sier de. Så hvordan kan vi ta fabrikken vår med tusen ansatte? Vi snakker ikke om en sånn liten strikkefabrikk et eller annet sted, med noen som sitter og tover sin egen ull fra sauer som tusler ut på tunene. Det er jo fantastisk, men her snakker vi storskala produksjon av industri, tepper til hoteller og

og så videre, ikke sant? Vi har snakket om det før på forretningsmodell, at de driver og leier ut, og de reparerer, og så videre, og så videre, men så prøver det å bygge fabrikken som en skog. Factory as a forest FAF, F-A-A-F, hvis det er noen som har lyst til å søke opp og titte litt nærmere på det. Og det er kanskje et sånt konkret eksempel på noe som virkelig går inn og sier, ja, nå skal vi ta det et tak videre. Bærekraft 1.0 er ikke nok.

Ikke 2-0 eller kanskje, vi må opp på 3-0, eventuelt så må vi opp på et sånt regenerativt tankesett, som både tar vare på det sosiale og tar vare på naturen og opererer innenfor de tålgrensene, men som gir mer tilbake til samfunn og miljø enn det tar ut av disse systemene. Karin sa i poker, jeg ser dine 100 dollar og høyna med...

Jeg skal prøve en til. For Interface har jeg jo du fulgt lenge og med stor interesse, og det er det god grunn for, fordi at det er et spennende selskap, men det var jo allerede et godt voksen selskap når vi begynte å følge deg for ti år siden, eller noe sånt.

Men omtrent på samme tida så oppdaget vi et annet selskap som da var så ferskt at når vi, jeg husker vi tok kontakt med deg, med hovedkontoret der i USA fordi vi ville prøve å få tak i mer informasjon om keisen, for vi skrev om deg i bøkene våre.

Nå sitter du og tenker og tenker og prøver: Hvilket selskap tenker han på nå? Selskapet jeg tenker på heter New Light Technologies. De lager noe som jeg skulle tenke på som så lite regenerativt, som plast.

Det var i alle fall det de begynte med. Det som New Light gjorde da utviklet teknologi den gangen, som var prisvinnende, som du kunne stroppe fast en slags maskin på toppen av en skorstein, så suget han ut CO2, og så produserte han sånne plastpellets av det. Det var en opprinnelig, så nå går jeg tilbake i tid, det var en opprinnelig forretningsmodell. Og logikken der var jo da at de skulle kunne lage karbonnegativ plast, altså med andre ord at forvert

kiloplast New Light produserte, så ble det tilsvarende mindre CO2 i atmosfæren. Det var jo på en måte deres selling point. Og jeg husker den første store kunden til New Light, det var vel Dell Computers. Jeg vet ikke om det fortsatt er sånn, men veldig mange Dell-maskiner var jo laget av, eller var det sånn at maskiner ikke kunne lages, men emballasjen kunne det, jeg husker ikke akkurat hvordan det var, men Dell var i hvert fall den første store kunden.

Men siden den gangen så har New Light kommet langt, og de har både videreutviklet teknologien og produktsettet sitt, og de kaller jo dette for air carbon. De trekker altså karbon ut av lufta, er jo logikken. Men det som er fascinerende med dette produktet som de lager av det her,

og som vi da kan bruke til å lage alle mulige slags ting det er at de har fått til en egenskap til ved det som ikke var tilfelle den gangen jeg og du sist kikket på dette selskapet og det er at disse plastpellets, de er nå ocean degradable

Altså med andre ord, hvis dette her havner i havet, som en jo er redd for at plasten skal gjøre, så løses den faktisk opp og blir til det som på sirkulære økonomispråk kaller for nutrients, eller næringsstoff for havet. Og det er jo da en reelt regenerativ greie, for det betyr at hvis en da skulle være så uheldig at denne plasten havner i sjøen, som vi jo vet skjer med ganske mye plast, så brytes den faktisk ned.

og blir en del av økosystemet igjen. Og der er jo en sånn ekte cradle-to-cradle-logikk. Først tar vi en maskin og stropper den på en skorstein, suger ut CO2 av den og lager et produkt som du kan bruke, og hvis du er så uheldig at det skulle ende opp til kjøss, så er den ocean-degradable. Så her er jo noe med dine forretningsmodellen som jeg synes også går ganske langt i rett

Dette regenerativet, hvis vi nå skal prøve nettopp å hente fram disse praktiske eksemplene på, ja, hva er det dette her egentlig vil komme til å bety? Hva er det egentlig disse virksomhetene enten har produsert? Plast, eller fast food, eller biler, eller mobiltelefoner, eller sparebøsser til barnet, sparebøsser her på...

Min datter er så rom der jeg sitter mens vi spiller inn i denne episoden. Samme hva du produserer, så skal du altså lykkes med å få det regenerativt. Og da gjør du fristen og sier lykke til, men så er det jo fint å kunne slenge på, men kikk litt til deg som da ser ut til å få litt til. Jeg løfter opp tennisballen min her, som du ser i kamera, Lars Jakob. Jeg søkte på tennis og regenerativt.

Det første jeg fikk opp var jo skadebehandling via stabsellebehandling på tennishalvur. Så jeg måtte legge til Sustainability, og da kom jeg inn på Wimbledon, en ikke helt ukjent turnering og anlegg i England. De har faktisk, på sin fane hvor det står Sustainability, så har de faktisk ambisjoner om å bli regenerative.

Og måten de skal gjøre det på, og dette er jo et stadionanlegg, et stort stadionanlegg med en stor turnering. Men de har satt sånne net zero, resource efficiency, biodiversity, den sosiale dimensjonen og den miljømessige dimensjonen, og de har satt seg for det da.

og bli regenerative. Og det er jo ganske interessant, for innenfor den konteksten med disse her ballene, som skiftes i profesjonal tennis, så skiftes ballene hvert sjette game, hvis jeg ikke tar feil. Så etter seks games, og et set er jo førstemann til seks,

Og det kan gå om flere game i et sett. Det kan jo bli 6-5, 6-6, og så videre. Men der skiftes det altså baller, og de ligger i... De er pakket inn, og når du åpner den, så går lufta ut. Hva heter det for noe? Hjelp meg for det her. Å, hva heter det da? Når du har baller i et vakuum. De skal ligge vakuumtett, så når du åpner den, så sier det...

Akkurat som å åpne en øl på en sommerdag, så kommer den der lukta ut som alle tennisspillere elsker, og så kan du nyte noen nye baller. De produseres jo i hopetall, og rundt disse tennisturneringene som de arrangerer, så reiser jo folk jorda rundt.

å drive med dette her. Så hvordan skal man da få til det som du har nevnt to her nå, altså to selskaper konkret som har gått foran og satt det, og så ser man også da hvordan dette her regenerative språket da

går inn i bærekraftsspråket, as we speak, for å si det på utenlandsk. Det er noe som skjer her akkurat nå, hvor kanskje flere har opplevd at dette bærekraftsbegrepet ikke er nok, det er ikke ambisjøst nok, det tøyer ikke strikket nok, skaper ikke nok energi mellom nåsituasjonen og den ønskede situasjonen. Det blir for slappt der, så hvordan setter målene der oppe å være en

en netto positiv bidragsyter til samfunnet og miljøet. Og det skal bli spennende å følge fremover og se hvordan dette språket og nyansene og kravene, og hvordan det manifesterer seg i strategien til disse selskapene, og om det blir noe mer bærekraftig av den grunnen. Det skal bli spennende å følge med på fremover. Og det er jo

mange bransjer her som, nå har vi vært innom vi har vært innom teppe vi har vært innom fra karbon til plast, vi har vært innom tennisballer, kanskje det, den bransjen som jeg ser oftest nevnt i forbindelse med regenerative business er jo regenerative agriculture og det er jo kanskje nettopp fordi, og vi har vært innom dette med

matproduksjon og for den del tekstilproduksjon som har en del til felles i agriculture-leddet i landbruksleddet der er det mange bevegelser i retning disse typerne regenerativt

praksiser, og det er jo lett å se for seg ref Kisselberg treeret hva det blant annet skulle handle om. Men så var du inne på dette med det adaptive i sted, altså dette med tilpassninger, som du sa, det er vanskelig å legge en lang plan for det regenerative, for det må tilpasses

der du er, når du er der, slik det er. Og det er jo noe som vektlegges i regenerative agriculture. Der er blant annet et prosjekt jeg leste om med General Mills, som er jo i matbransjen, og Danone, det er vel en av de danske, jeg vet ikke hva de lager, yoghurt, eller hva er det de lager? Rost, kanskje? Men i alle fall, det er matprodusenter. Og der har jeg jo blant annet et prosjekt

et multinasjonalt prosjekt på regenerativ agriculture, hvor det blant annet handler om å lage en slags skreddersjønn, for det er jo industrielt, det er skalert, og veldig ofte betyr det one size fits all, men her er det altså gått inn for en mye mer skreddersjønn i tilpassninger til lokale forhold, både med hensyn til landstinget,

miljømessige forhold åpenbart, men også med hensyn til det sosioekonomiske forhold for å best mulig tilpasse produksjon, best mulig tilpasse praksisene på disse relativt store industrielle landbruks operasjoner som de holder på med. Jeg tror hvis folk bruker litt tid nå å søke litt, google litt og

På dette begrepet så vil du jo finne veldig mange treff på nettopp agrikultur. Altså, bonden da, det å jobbe regenerativt. Og det har jo ligget kanskje litt sånn intuitivt, eller etter hvert kunnskapsmessig, apropos Jared Diamond og ta vare på trærne da. Altså, hvis du har en jordlapp,

Så hvordan dyrker den best mulig? Hvordan gir den nok tid? Hvordan varierer hva slags type arter som du dyrker? Hvordan gjøtsler på en god måte? Det å skjønne hva tåleven til denne jordlappen er, og hvordan opprettholder den, hvordan forsterker den over tid? Jeg snakket med et forsker for noen år siden på en konferanse,

Jeg sa at jeg jobbet med bærekraft, og hun begynte med en gang, ja, nå jobber du med det regenerative. For det gjorde hun da. Hun hadde gjort studier i Argentina på relativt store gårder, men hvor de da tok kyrne som pleide bare å være på ett område å beite, så de delte opp disse beiteområdene i flere jordlapp

og så lot de da kyrene bevege seg i et fast mønster på disse områdene, og etter hvert som kyrene bevegde seg, så brukte de andre disse områdene til å dyrke ulike ting. Og det hun sa, at dette her ga dem en vekst både i dyre

på dyresiden, altså kyrne hadde det bedre, vokste fortere, formerte seg bedre, mindre sykdom og så videre, men så kunne de også utnytte disse jordområdene mye, mye bedre og helt naturlig, fordi at de spilte på lag med naturen på en helt annen måte enn de hadde gjort de siste tiårene, hundreårene, hvor man hadde tenkt mer og mer industrielt, mer og mer å utnytte, exploite,

jordlappen. Og hun var jo interessert i hvordan dette kunne overføres. En ting er liksom fra landbruken, hvordan dette kan overføres til andre sektorer, andre industrier. Så som sagt, den der

grunnkunnskapen om bonden jordet, eventuelt øya ute i havet. Det er så lett å skjønne intuitivt at det er fryktelig dumt å kutte ned alle trærne. Det er veldig dumt å presse på for hardt med jordbruket og på samfunnet, slik at den strikken tøyes alt for mye og til slutt ryker. Så hvordan leve i pakt?

med naturen, hvordan bygge disse her motstandsdyktige, sterke samfunnene, og samtidig ha et levende næringsliv som kan gi oss de produktene vi har og tjenestene vi har behov for i dag uten, som vi sier igjen og igjen, uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoner for å sin mulighet for å dekke sine behov.

Alle som noensinne har undervist på en universitet eller for denne eller denne handelshøyskolen har kjent på denne følelsen når det dukker opp en slide hvor du klarer å forklare det som står der, men det er noe der som du bare har litt lyst til å haste forbi fordi du synes det er litt krevende å sette ord på det på en måte som

som er egnet til å formidle kunnskapen til noen andre. Det er vanskelig når du får det seks antall timer og ikke av og til kommer til den lille snubletråden. Og for meg hadde det vært en sånn liten snubletråd, og kommer sikkert fortsatt til å være det litt, på dette regenerativet. Fordi når jeg gjør undervisning i sirkulær økonomi, så diskuterer vi disse prinsippene i sirkulær økonomi, som blant annet Ellen MacArthur Foundation har gjort,

har dratt opp med The Regenerative System og i nyere tid har vi begynt å vi bruker Geistdorfer og vi bruker Bokken sine artikler på sirkulære økonomi som vi har referert i tidligere episoden med dette her slanke bremse og lukke som vi har en helt tidligere episode til men vi snakket så mye om slanke bremse og lukke men den fjerde prosessen der er jo regenerate altså med andre ord det er narrowing

Slowing, Closing and Regenerating. Og den hopper vi litt bok over. Men i dag har vi fått lov til å utforske litt mer dette begrepet regenerate. Så kanskje neste gang vi kommer til den sliden så kommer vi til å gå videre. Vi kommer til å bare bli der og vi kommer til å fortelle om tennisballer og jordbruk.

og matproduksjon og factory as a forest og så videre. Fordi at denne regenerative dimensjonen av sirkulærekonomin får tydeligvis både mer og mer oppmerksomhet, og etter hvert så ser vi også at interfacene i verden, new lightene i verden og mange andre bedrifter, også lykkes med å omsette disse tingene.

begrepet, disse ideene, disse visionene, disse håret og ambisjonene om å få til en økonomi som er reelt regenerativ både for samfunn og miljø, og lykkes med å bygge forretningsmodeller

på det. Så det har vært moro å få lov til å utforske dette begrepet sammen med deg i dag, og jeg har lyst avslutningsvis til å igjen takke Rikke Malmstrøm Hole som utfordret oss til å diskutere det her, og samtidig oppfordre andre lyttere til å komme med liknende utfordringer. Så takk for praten. Takk skal du ha.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.