‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

1/24/2021

#JP012: Sirkulære løsninger på plastproblemet med Runa Haug Khoury

Denne episoden av Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen fokuserer på sirkulære løsninger for plastproblemet med Runa Haug Khoury, CEO i AION by Aker BioMarine. De diskuterer hvordan AION bruker resirkulert marint plastavfall, som fiskenett og trål, for å lage nye produkter, inkludert McDonalds brett i Norge. De diskuterer også utfordringene med å skalere opp denne forretningsmodellen og hvordan de planlegger å utvikle en «circularity as a service» tjeneste.

00:01

Plastikk er utbredt, men bare 14% resirkuleres globalt; bærekraftige forretningsmodeller er avgjørende for sirkulær økonomi.

07:42

Aker utvikler seg mot bærekraftig innovasjon gjennom industrikompetanse og strategisk posisjonering i nye markeder.

19:44

ION jobber for å integrere resirkulert marint plastavfall i verdikjeder, med mål om sirkularitet innen 2030.

36:10

Fokus på sirkulær økonomi og avfallshåndtering er essensielt for å redusere CO2-utslipp og forbedre marine ressurser.

41:04

Markedet mangler insentiver for resirkulert plast, men fremtidige forretningsmodeller kan skape sirkulære løsninger og bærekraftige alternativer.

Transkript

Nemnt i episoden

AION by Aker BioMarine

Et selskap som oppsirkulerer marint plastavfall

AION

Et spin-off selskap fra Aker BioMarine som fokuserer på sirkulære løsninger for plastproblemet

Aker BioMarine

Et selskap som driver med krillfiske og har en satsing på bærekraft

McDonalds

En stor kjede av hurtigmatrestauranter som bruker brett laget av resirkulert marint plastavfall

Good Store

Et selskap som eies av Lasse Johansen, leder for regnskapsavdelingen i Aker BioMarine, som driver med end-to-end management av marint plastavfall

Aker Horizons

En del av Aker-systemet som fokuserer på fornybar energi og grønn teknologi

Aker Carbon Capture

Et selskap i Aker Horizons som driver med karbonfangst og -lagring

Aker Offshore Wind

Et selskap i Aker Horizons som driver med havvindkraft

Cognite

Et selskap i Aker-systemet som driver med industriell programvare

Hanseskolen

En skole i Bergen, også kjent som NHH, som har et senter for bærekraftig næringsliv

London School of Economics

En skole i London hvor Runa Haug Khoury studerte miljøpolitikk og regulering

EU One Energy Act

En lov i EU som åpnet for konkurranse i kraftmarkedet

Stern-rapporten

En rapport fra Sir Nicholas Stern som kvantifiserte miljøproblemet for første gang

EUs taksonomi

En regulatorisk utvikling som skal klassifisere selskaper basert på deres miljømål

Belona

En miljøorganisasjon som opererer i skjæringspunktet mellom marked, politikk og media

Vinmonopolet

Et statlig monopol på salg av vin og brennevin i Norge

Hansa Bryggerier

Et bryggeri i Bergen som bruker plastflasker for øl

Snøhetta

Et norsk arkitektur- og designstudio som samarbeider med AION

Havplast

En type resirkulert plast som brukes i stolen som ble designet av Stian Rossi

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Podcasten som denne episoden er en del av

Jørgensen & Pedersen

Vertene for podcasten Bærekraftseventyr

Beyond Petroleum

Det tidligere navnet på BP, som indikerer en endring i selskapets fokus mot bærekraft

Deltakarar

Guest

Runa Haug Khoury

Host

Sveinung

Host

Lars Jakob

Lignende

Lastar

Plastikk er versatile materialer, men måten vi bruker dem er utrolig vanskelig. 95% av materialet er gammelt etter en enkelt bruk. Da vi bruker plastikk i flere og flere måter, skaper vi også flere. Men vet du at bare 14% av den globale plastpakkingen er reksyklert?

I et tidligere bærekraftseventyr, Sveinung, så tok vi for oss sirkulærekonomin, og vi tok for oss de tre prosessene som kan lede oss mot en mer sirkulær økonomi, nemlig det å slanke, bremse og lukke ressursstrømmene. Så det dreier seg altså om mer ressurseffektiv, eller effektiv utnyttelse av ressurser, om du vil. Og sirkulærekonomin er jo et så stort tema at vi kan være helt sikre på at

Det blir ikke med bare en eller etter i dag bare to episoder hvor dette kommer til å stå på agendaen. For det er klart at hvis vi skal lykkes med å få til en sirkulær økonomi, så vil vi trenge at det utvikles og implementeres veldig mange sirkulære forretningsmodeller i ulike steder i en verdikjede.

i ulike bransjer, og ikke minst for alle disse ressursstrømmene, alle disse ressursfraksjonene, så trengs det sirkulære forretningskodeller for hver av dem. Og i dag skal vi zoome inn på en slik ressursstrøm,

Og den som kanskje får aller mest oppmerksomhet i offentligheten i dag, nemlig plast. Og dette temaet med sirkulære forretningsmodeller i plast eller for plast, det er jo et spennende innovasjonsområde.

I tillegg så trenger vi jo flere bærekraftseventyrere. Her i Bærekraftseventyr, som er jo navnet på podcasten vår, så ønsker vi også å sette søkelys på andre som forsøker å gå opp disse ukjente veiene hvor bærekraft og lønnsomhet kan møtes i disse nye forretningsmodellene som du her snakker om, Lars Jakob. Og i dag så har vi en gjest som absolutt har vært med på et bærekraftsforretningsprojekt

eventyr og står midt i et spennende bærekraftseventyr. Definitivt, og så må vi lure på om det kanskje var noe i vannet på NOH på tidlig 2000-tall, fordi at dagens gjest, Runa Haugori som er CEO i det nystartet selskapet ION som foreløpig ligger under Aka Biomarin, hvor hun kom fra

kom jo ut av NOH i samme kull som oss, Sveinung. Skal vi kalle det selve gullalderen til NOH? Velkommen til oss, Rune. Tusen takk. Og du gikk altså ut fra NOH i 2004, men du ga ikke deg med utdanninger der, og du har hatt mange små eventyr på veien til dit du er. Kan du fortelle litt om hva som har...

Hva som har vært din reise frem til dit du er i dag? Ja, det har jo vært en reise i parallell med en ganske rivende samfunnsutvikling. Jeg gikk jo, la meg døkker, på NHH. Var ferdig der i 2004. Og fortsatte da rett på den skolen som heter London School of Economics, hvor jeg studerte miljøpolitikk og regulering og den slags. Dette var jo i en tid da miljøfeltet foreløpig var...

var et område av engasjement for kanskje de visse delene av samfunnet, og et langt smalere segment. Det var jo...

Det har jo vært en revolusjon de siste årene å se utviklingen. Jeg synes jo det er helt utrolig spennende å se, må jeg jo bare få gi dere litt skryt. Den satsningen som gjøres ut fra Hanseskolen nå, gjennom det her senteret for sustainable business, og at man virkelig på en måte setter seg som en sånn toneangivende premissleverandør innenfor dette feltet ut fra NHH, synes jeg er utrolig kult og spennende. Når jeg gikk på LSI, som sagt, da var det fortsatt for...

Det er bare visse deler av sangfunnet som er veldig engasjert i denne tematikken, men det har jo vært noen viktige milepæler, og jeg har opplevd at kanskje en av de viktigste før, sånn som Austria, den skjedde allerede året etter jeg var ferdig på LSD. Da kom Sir Nicholas Stern og lanserte sin Stern-rapport,

På, eller si. Og den gjorde jo nettopp det som gjorde at miljøtematikken og de her eksternalitetene ble litt mer håndgripelige, både for næringsliv og for politikere og beslutningstagere. Nemlig at de klarte å kvantifisere miljøproblemet for første gang, på en måte gjorde en virkelig grunnig jobb på det.

Så har det jo vært en del mileperler som på en måte har endret kursene og breddet ut fokuset og løftet agendaen etter hvert. Men da må jeg si at de første årene jeg begynte å jobbe rett i fornybar industri. Begynte å jobbe i London innenfor markedsdesign på Kraft Markedsdesign.

Det var kanskje det første markedet i Europa som virkelig begynte å åpne for konkurranse etter det som heter EU One Energy Act. Og man begynte å se nye selskaper eller flere selskaper og mer konkurranse og et snev av innovasjon.

så var det jo ikke alle som hadde hatt denne gode gamle vannkraften i hundrevis av år, skal jeg si, som Norge hadde. Men det vi så i Storbritannia var at det begynte å lefte litt med fornybar energi, og jeg tror kanskje egentlig at energisikkerhet var den største motivasjonen for Storbritannia da.

Jeg fikk forhandlet meg inn til å jobbe med forretningsutvikling innenfor fornybar energi. Det var en litt sånn holdning. Det ble kanskje noe solkraft i Afrika hvis det var subsidier involvert. Den reisen var å jobbe med fornybar energi de ti årene. Både fra teknologisiden og fra rammevilkår og politikk.

Først i London, så i DMEG, og så i Ekon. Jeg bruker å like det der Gandhi-sitatet. «First they ignore you, then they laugh at you, then they fight you, then you win.» Det skal overhovedet ikke ta noen posisjon av hovedmål, for det er absolutt ikke det det handler om. Det handler om litt den utviklingen det har vært.

og se fornybare markeder og teknologier vinne frem i marked etter marked, og stadig få flere drivere i ryggen. Og så var du via Belona, det var vel din siste stopp på veien før du kom til rolle som bærekraftdirektør i Aka Biomarin, var det ikke slik? Hvordan var den overgangen fra å komme fra NGO-siden, miljøbevegelsen,

og inn i Aker-konsernet, som riktig nok i et selskap som allerede hadde satt bærekraft veldig tydelig på agendaen lenge. Men hvordan var den overgangen? Den var spennende. Jeg vil jo kanskje si at den største overgangen var å gå fra distriktenæringslivet og inn i Belona. Jeg ble jo kjent med Fredrik Haugald allerede da jeg jobbet i London, og han så jo liksom mulighetene her. Og det gjorde jo jeg også. Og jeg beundret virkelig Belona for det der litt mote og på en måte...

Men det gikk jo mange år før jeg torte å ta det steg over. Men det var utrolig lærerikt tid å være i Belona. Belona var jo en organisasjon som veldig opererte i den skjæringen mellom marked, politikk og for så vidt media som et strategisk virkemiddel. Og det er jo en skjæring der mye av det som Hvitrøy og Brennefør egentlig skjer da.

Det skjer jo i det spillerommet mellom markedet mer og mer heldigvis. Jeg mener jo at det er en vanvittig viktig driver der man klarer å skalere gjennom næringslivet. Men det trenger også veldig å interagere med det som skjer på politikk og samfunn. Hvorfor så vi et liksom, heller hvis man kaller det media der representerer litt sånn samfunnet for øvrig?

Så det var veldig, veldig spennende tid, og det her med å jobbe på å lete på teknologiske løsninger på miljøproblemer, litt sånn systematisk, og ofte kanskje tenke og våge å tenke litt på tvers av sektorer, og i hvert fall på tvers av verdikjeder. Det var en veldig spennende læring, og så var det jo det å komme over i Aker-systemet, og Aker, for det første var det jo

veldig godt å komme inn i en faktisk verdiskapens bedrift, kjenne at man driver det her liksom fra innsida. Og så er jo Aker et system, et industrielt system som jeg opplever virkelig prøver å forstå de her nye markedene, prøver å forstå handlingsrommet, og som har en enorm satsningsvilje. Så

Det har vært enormt spennende å jobbe i et system som akkurat over de siste par årene, hvor det har kommet en helt ny driver, det er en som jeg er sikker på vi blir å snakke litt om nå, men det er jo vanskelig å ikke nevne det som kommer fra finanssida nå kanskje, som virkelig skrur til

prioriteringet løfte på en måte hele denne forståelsen av bærekraftstematikken rett inn i kjerne av strategiske prioritering oppi styrerommene

opp i på en måte langsiktig planlegging på en helt annen måte. Vi har jo virkelig gått fra sånn compliance-tankegang til at det her handler om strategisk posisjonering. Det kan handle om til og med hvordan man strukturerer opp egne selskaper. Det har jo tatt en helt ny form, og det er veldig spennende å sitte i midten av det her, og i hvert fall såpass kraftfullt og samtidig egentlig lett på en system som Aker er da.

Jeg sitter her med en magmaartikkel hvor du er intervjuet fra mai dette året, og overskriften der står det fra fiskekoboy, det står på utenlandsk, fishingkoboy, til verdens eneste A i bærekraftig fiskeri. Fiskekoboy, Aker, Aker er et system, kanskje et konsern vil noen kalle det, men

hva er egentlig Aker? Hvis vi ser litt fra denne Fishing Cowboy gjennom utviklingen til det du beskriver nå som er en utvikling i en annen retning, hvordan vil du beskrive Aker sånn at jeg forstår? Aker er jo et stort system, men det er jo mer enn noe kanskje et

en virkelig grunnig og profesjonell industribygger, så har man jo alltid sentrert seg rundt havet, egentlig. Så har det jo vært litt ulike strømninger inn her, men jeg vil si Aker i dag er jo et veldig solidt system som står med bein i litt flere leire. Og den delen som jeg er så heldig å få lov til å jobbe mye med, er jo både det beinet som står innenfor

fiskeri er jo en del av Akebi og Marini sin verdikjede, men vel så mye er jo det å være en del av fremtidens bærekraftige matforsyning fra havet.

Mat og ernæring fra havet. Så har vi også innenfor Aker det som heter Aker Horizon, som har blitt vokst frem gjennom de siste årene, som jo veldig systematisk tar denne industrielle kompetansen, erfaringen med seg inn i nye fremoverlente segmenter.

Så det er også, vil jeg jo si, en veldig viktig del av det her industrimastodonten Aker, sin kjerne. Og Aker-universet

Rune, det dekker jo mange ting, altså fra Akar BP og Akar Solutions via Horizons, som du nevnte nå, Biomarin, som du har vært en del av, og så er dere vel også inne i den digitale verden med Cognite og så videre. Og så føles jo det litt sånn sett fra utsida for den, når jeg har sagt, utkyndige observatørene, at det blåser en slags grønn vind over hele Akar-konsernet om dagen. Er det slik at

opplever du det slik at det er en bevegelse i en systematisk retning i konsernet som sånn? Er det slik at Aker er i ferd med å nær sagt gjenskape seg selv?

Ja, det synes jeg egentlig. Jeg synes du olegger det veldig godt. Aker bringer jo en 180 år gammel industriell track record. I bunn koblet med finansielle muskler som gir handlingsrom. Jeg synes absolutt at Aker setter beina litt på nytt med seg den bagasjen som man har. Men man også på en måte...

posisjonere porteføljen for å investere inn i de globale megatrendene som man ser da.

med det her industrielle DNA veldig i ryggen. Det er jo det her med å forstå behovet for fornybar energi og grønn teknologi. Det har jo vært en spennende utvikling som mange sikkert har lest mye om i avisen gjennom de siste årene, gjennom de satsinger som Aker Horizons har lansert. Det har vært Aker Carbon Capture, det har vært Aker Offshore Wind. Aker har jo også jobbet systematisk mot denne digitaliserings

på en måte rivende utvikling. Vi vet jo at 90% av verdens data har blitt skapt bare gjennom de siste to årene. Dette er jo en sånn daunting figure som vi stadig får nye oppdateringer på, som vi tenker at dette kan jo ikke stemme, men det er så mye å ta inn. Og der har vi jo bare Cognite, som er en aktør som er en veldig fremoverlent industriell software-selskap, som på en måte jobber for å

frigjøre verdien i data i assetunge industrier. Så det er jo liksom assetunge industrier er jo liksom kjernen i den historiske ake. Så er det den der helse og på en måte

helseaspekt og det her med globale matsystemer og det at vi kanskje trenger å tenke nytt om på en måte denne 20-50-dieten den skal både mette langt flere munner globalt, den skal både være helsemessig god men den skal også på en måte bygges frem på et ressursbilde som verden faktisk klarer å bære for en rask voksende befolkning

Samtidig så har vi jo en sånn mastodont som AKBP, som på en måte er en gjørende stensbedrift i akersystemet og vil fortsette å være det. Og ut av dette så har altså ION, ION kan du lære meg å uttale dette riktig? ION, og det spiller på greiene med evighet. Og evighet er jo et viktig prinsipp her i ION, altså disse sirkulære løsningene på plastproblemer, kjøkkenet.

Hvis du skulle sette ord på dette plastproblemet, hva er problemet? Plast er jo, som dere åpner med å si, kanskje et av de ressurs- og avfallssegmentene som har fått mest oppmerksomhet. Jeg tenker at verden står overfor en del miljøutfordringer, og det her er jo dere godt kjent med. Så snakker man jo veldig mye om klimaet,

klimaendringer, og det er jo veldig bra at det har et stort fokus. Vi ser at det er særlig fremst i pannebrasken hos veldig mange selskap, fordi finans endelig har klart å prise risikoen på klimaendring, og det begynner å komme på plass der.

Men så er det jo utrolig viktig å ikke glemme at vi har en del andre store utfordringer som handler om ressursøkonomi og som handler om avfallshåndtering. Plastavfallshåndteringstematikken er jo utrolig viktig. Et globalt problem, men kanskje ofte med lokale løsninger.

Det er jo sånn at 260 millioner megaton av plast genereres, altså plastavfall genereres på tvers av kloden vår hvert år. Så har vi drevet og gravd oss ned i denne

sirkulariteten, eller kanskje heller mangel på sirkularitet i disse strømmene. Det vi ser med Kynse er et byrå som har jobbet mye på makrobilder av dette, og de anslår at bare 16 prosent av globalt plastikk avfall resirkuleres i dag. Så ser vi at det er på en måte både en

et sluttbrukerfokus på det her med plast. Vi ser at selskaper, kanskje i hvert fall en del modne selskaper i enkelte sektorer, begynner å ta posisjoner på at de kanskje ønsker å ha mål på sirkularitet. Da er plast typisk noe som fort havner på den lista, både fordi det er et materiale som utrolig mange selskaper har i løpende spruk,

Men også fordi det er et mye omtalt i allmennhet av problem. Og så ser vi ikke minst at det vi kaller for regulatory tightening, altså regulatoriske driverer, begynner å skru seg til innenfor dette området. Jeg vet dere har allerede hatt en episode på EUs taksonomi.

som er en regulatorisk utvikling som vi her fra Aker har fulgt veldig tett de siste årene eller to, og som vi tror vil sette veldig konkrete føringer. Dette skal jo tas gjennom kapitalmarkedene, men det er jo sånn at det er seks miljømål som da skal klassifiseres litt for å klare å skille snør og barta på hvem som virkelig jobber godt og systematisk med å adressere de her miljømålene, og hvordan selskapene kanskje ikke er ordentlig der ennå.

Og der er det jo et mål på sirkularitet som skal klasses, og som vi er veldig spent på hvordan kommer til å skje.

Nå er det jo interessant da, i lyset av innrammingen til denne episoden, som handler om sirkulære forretningsmodeller for å løse plastproblemer, så er det jo interessant å se hvordan ION da kalles spinnes ut av Aka Biomarin, og det var vel en grunn til blant annet at grunnleggeren, eller ideeskaperen for dette selskapet, er en ansatt i Aka Biomarin, sånn jeg har forstått det, og som da fortsatt er med på denne reisen, selvfølgelig. Men jeg er jo litt interessert i

økosystemperspektivet her da, altså forretningsmodell økosystemet, for er det

er det riktig å forstå dette her til dels som en slags løsning for Aka BioMarin på at dere opererer jo i havet. Dere har sagt noe hvordan fiskeavkrill foregår i praksis, om det er minne om fiske av andre typer arter, om det vil være et plastavfall knyttet til det, enten det er netting eller fiskenett, det kan jeg nøyaktig null og niks om, så derfor spør jeg helt åpent. Er det slik at

at det kalde marina avfallet knyttet til Aka Biomarin sin virksomhet, til dels kan løses ved forretningsmodell til Aion, eller er disse tomma her

skal vi si, frittstående fra hverandre med hensyn til hva slags type plastavfall det er ION ønsker å håndtere. Altså nå skjønner jeg at en kan gjøre begge deler, men hva er, i hvor stor grad er det disse to pusslespillbrikka som passer sammen da, for å si det på den måten? Du er helt i kjern av hvordan ION ble skapt her i

Fordi det var akkurat som du sier, riktig at ION er en av de ansatte. Lasse Johansen, som er leder i regnskapsavdelingen Akkeby og Marine, som hadde bygd opp et litt selskap som heter Good Store. Som nettopp hadde en forretningsmodell, hvor han på en måte gjorde end-to-end management av marint plastavfall, helt ut i sluttprodukter i retail med sporbart plast, resirkulert plastavfall.

Parallelt er det slik at Akerbi og Marine skal lansere sine 2030-målsettinger i disse tider. Der er det satt 2030-mål på ulike aspekter av driften, både positivt impakt, men også selvfølgelig å redusere eget fotavtrykk.

Et av de fotavtrykkene man ønsker å redusere er de mest sentrale avfallsstrømmene. I Akerbiomarinen når det kommer til den avfallsstrømmen som heter plast, så har man faktisk et mål om å ha den fullsirkulært inn i nye verdikjeder allerede i 2023.

Det er akkurat den type plast som du peker på der. Det handler om både not og trål, det kan handle om tøverk, og det kan handle om de her melsekene som frakter krillmele, som er av en veldig høy plastkvalitet.

Så der er jo nettopp tanken det å sluse den inn, den her marine plasten, det spor bare, vi vet hvor det kommer fra, vi kjenner fraksjonene på plasten, vi vet at det fungerer veldig godt inn i på en måte at man hagger det opp, man granulerer det inn i sånne små pellets, og så tar man det videre inn i en produksjon hvor det støypes om inn i rett form til det sluttproduktet som det skal bli. For noen på den andre siden av verdikjeden, som da

å ønske av å faktisk være en pådriver for å litt slanke hele denne ressursøkonomien rundt plast ved å ta i bruk resirkulert plast i stedet for å bare kjøpe inn ny jomfrulig plast. Og ikke bare det at de da bidrar positivt til det, de får på en måte også en sporbar plast, fordi det er jo sånn at det er mange fraksjoner og ulike kvaliteter i plasten

Og man ønsker jo å vite at du faktisk anvender inn en plastkvalitet som er robust nok til det formålet du skal ha den til. Så Ion har jo den koblingen mot typisk retail-kunder. Det er sluttprodukter som

Det er en grunn til at man har produsert i plast. Plast er ikke et dårlig materiale, det er på en måte egentlig ressursekonomien rundt plast man trenger å ettergå. Men denne her er plast gode, robuste produkter som uansett ville blitt produsert, som like gjerne kan produseres i resirkulert materiale. Vi kommer sikkert til å snakke litt om McDonalds her for eksempel, fordi McDonalds har jo i alle sine restauranter i Norge allerede Ion sine brett i bruk, produsert fra marin

plast som da har gått gjennom denne, de 100% er sirkulert. Og jeg og dere er jo liksom tankeledere på dette feltet, og jeg synes det er fornøyelig å lese og følge med på det dere skriver og sier. Og denne ideen om at vi skal ta dette plastmaterialet og

på en måte oppskalere det, sånn at vi faktisk ser at det kan forbli i bruk, og ikke bare brukes en gang også. Og det vi har skjedd med de her McDonalds-pratene er at akkurat samme materialmasse kan vi gjenvinne fire gang før vi trenger å tilsette noe mer annet resirkulert materiale en gang.

Sånn at dette er på en måte robuste fraksjoner vi opererer innfør, og vi ser et veldig potensiale på å være en aktør som setter beina på ende til ende mellom disse industrien i forhold til å skape en sirkularitet i industrien.

i de verdikjedene. Har dere planer om å bruke andres plastavfall i tillegg, eller har dere nok plastavfall selv, og hvor er det dette skal produsere seg? Fokus er først og fremst på å sluse Akebiomarines plastavfall.

Det ser vi kommer til å gå veldig fort, sånn at ja, vi sluser jo allerede på en måte gjennom de underleverandørene vi bruker, også andre marine plastavfallskilder. Oppdragsnæringen er jo en opplagt kandidat i Norge. De har mye plast av samme fraksjoner som fiskeri stående i havet.

De også, som Akebi og Marine, så vet vi at det er flere av de norske oppdragsselskapene som har ambisjoner innenfor dette området, som kanskje ønsker å kunne vise til at de vet faktisk hvor den plassen deres går videre. Den hamner A, ikke i havet. Selvfølgelig, det er jo det aller viktigste. Så her er vi jo litt på en måte å lukke den industrielle lupen før vi en gang får det der avfall i havet-problemet.

Fordi ION kommer ikke til å plukke strender og på en måte legge seg på den modellen der. Vi jobber veldig sånn B2B-industrielt, så vi ønsker å være med å ta den lupen allerede fra avfallspunktet, det industrielle avfangspunktet.

og sluse det gjennom. Vi ser at vi også ønsker å ta på oss andre avfallstrammer enn bare Akerbi og Marinesyn. Så spør du litt om leddene underveis. Der gikk vi ganske tydelig ut i lanseringen og sa at vi ønsker å være en teknologiagnostiker.

vi har ingen plan om å gå inn i egne assets og kjøpe oss inn i eksempelvis egne resirkuleringsanlegg eller sånne ting, og det er jo også en litt sånn uvant forretningsmodell for et Aker-selskap, egentlig. For Aker er jo ofte veldig god på nettopp å

og eie og utvikle infrastruktur. Men i dette tilfellet så tror vi det at en litt sånn partnerskapsforretningsmodell er veldig god, fordi vi ser at det skjer veldig mye teknologiutvikling innenfor det å klare å resirkulere godt på nye fraksjoner, og på en måte hele dette plassmarkedet globalt er jo et

voldsomt fragmentert og litt kaotisk marked, og det var jo også egentlig litt når Akebi og Marine sto der med denne avfallsstrømmen, vi visste det var god kvalitet på plassen, men det å bare komme til markedet og si, jeg har denne plassfraksjonen er det noen som ønsker å kjøpe? Det er på en måte, det markedet det finnes ikke. Så vi sa, ok, da må vi selv jobbe alle de leddene til en strategisk kunde som McDonalds, som står der på andre siden og ønsker å være og bruke sin innkjøpsmakt til å faktisk

få mer resirkulert plast i omløp. Men la oss snakke litt om dette kundeleddet, for du har nevnt McDonalds her, og jeg skjønte at både Norges gruppen og, er det Varn her, er det riktig, som er blant kunderne her, er jo litt, eller vi er interessert i dette med plast, som du var inne på, som er jo et, på et vis et kontroversielt, en kontroversiell ressurs på et vis. Altså, plasten blir brukt veldig, veldig mye, og får veldig mange

jobber vi trenger å få gjort i livet vårt, så er plasten veldig, veldig nyttig. Samtidig er jo plasten som du var inne på, fått et fryktelig dårlig rykte. Og jeg husker jo selv når Vinmonopolet, som jeg sitter i styret for, begynte å putte vin på plastflaske, så ble det storm hos mange av miljø- NGO-ene på det, for hvorfor i all verden går en til plast? Den bør jo gå fra plast. Og på samme måten når

Hansa Bryggerier her i Bergen som i alle fall er en lojal kund av når de bestemte seg for å gå fra papp emballasje til plast emballasje på ølboksene sine når alle andre gikk motsatt vei og da gjorde vi den eksplisite begrunnelsen at CO2-avtrykket til

Plasten er så mye bedre enn til pappen, så derfor vil jeg gå dit. For å stille spørsmål åpnere, hva er responsen fra både eksisterende og prospektive kunder for dere her på det at dere nettopp skal selge produkt av plast? Så langt har det vært bare positiv respons. Det har vært veldig stor interesse. Når vi gikk ut fra hoppkanten i

Så var det mye positiv respons i kjølvannet. Bare for å snakke litt om økonomispråket så så vi for eksempel at Akebi og Marine sin aksje steg med 6,7 prosent den dagen. Til sånn de lagde 750 millioner i faktiske verdier. Så ble den jo ikke liggende der. Men vi opplever at det gir et signal om at markedet mottar en sånn type forretningsmodell veldig godt.

Og så er jeg helt enig i det du sier, Lars Jakob, i forhold til at plast er jo, altså, det krever materialforståelse, og det krever på en måte en litt sånn systemforståelse å sette de her forretningsmodellene, og så må man liksom bygge de resonemangene godt, men jeg tror at

Den veien må man våge å gå, og så må man heller ta de diskusjonene underveis. Plast er et materiale som av en grunn har fått den posisjonen i samfunnet, for det handler også om å møte en del funksjonelle krav og behovet her.

Vi er jo veldig opptatt av å være en aktør som evner og driver frem tankelederskap, forståelse, opptak av modeller som på en måte klarer å mer slanke ressursøkonomien rundt plass. Og ikke minst prøve å sette på plass modeller som gjør at plassen ikke havner som et avfall i naturen.

For der er det jo ingen tvil, og da er det jo særlig ikke sånn at marinplass i Norge har det vært mye fokus på det her med. Og det er jo helt reelt det her, men en sysselmann i Tromsø tror jeg det var som gjorde en sånn kartlegging på hvor mye mengde av avfall langs de tre nordligste fylkene som rak i land som var plass fra marine næring, og det var mellom 80 og 90 prosent, sånn at det er jo

helt klart et tema som man skal jobbe på fra mange hold, og det er jo nettopp det her, ikke sant, at det brytes ned i sånne her mikropigmenter som er noe som er utrolig viktig, så det her å close den der lupen før det blir til avfall på avveie, er jo utrolig viktig. Så

Når vi da har lagd plast basert på resirkulert materialer, som er kjempeviktig, og vi får det ut igjen, har dere tenkt litt på hvordan dere skal få det tilbake, eventuelt sikre at disse plastbrettene blir resirkulert fire ganger, som du sa, når de er utslitt? Ligger det innenfor deres forretningspodell, eller har dere noen alliansepartnere for å gjøre det, eller er det den enkelte kundes måte

problem som man må løse? Har dere diskutert det også? Vi har det egentlig. Vi er litt opptatt av å på en måte både drive frem sirkulær, altså øke sirkulærandelen i de produktene ut mot kunder, og helst opp til 100% der det går, som det har gjort i McDonalds-tilfellet.

Men vi ønsker også å utvikle tjenestebiten. Her driver vi å sette ramme rundt helt nye konsepter. Vi ser for eksempel for oss, vi har kalt det for circularity as a service. Vi har software as a service innenfor IT-aspekter, hvor du på en måte leier det utstyret, du liser utstyret. Vi ser helt klart for oss at vi kunne gå inn og «aid».

porteføljen av produkten selv, og dermed ha helt kontroll på den. Vi ser jo også et veldig godt verdiforslag for en eksempelvis retail-kunde, om det hadde vært handel i kurva, for eksempel. At vi faktisk eide hele den pullen selv, at vi hadde full kontroll på sporbarhet. Så det har vi tenkt på. Vi kommer til å utforske nye typer forretningsmodeller som igjen bidrar til sporbarhet og kontroll.

men som også bidrar til ressursoptimalisering. Så vi leter jo helt klart løsninger i grensensnittet mellom ressursoptimalisering og lønnsomhet.

Jeg har allerede avsluttet at jeg er skikkelig dårlig i gresk, Aion, som betyr da evighet, som jeg har lært i dag. Når jeg leste Aion først, tenkte jeg Aion, tenkte jeg. Så jeg tenkte at det var noe med artificial intelligence på. Og det var før jeg satt meg inn i det og skjønte at det var ikke direkte det, men jeg må bare spørre igjen, jeg har jo diskutert det også, for vi jobber jo med andre selskaper på å forlenge levetiden til enkle ting som emballasje til såpe, for eksempel.

Hvordan får det tilbake igjen? Det er alltid en som rekker opp hånda i et auditorium hvis vi presenterer det, som sier «hva med panterløsning?» Ja, det kan vi jo teste, men likevel, hvordan får det tilbake? Hvordan sorterer det ut? Og hvordan skal vi begynne å blande det som har vært mat og drikke på med det som har vært såpe på og det som har vært annen type av emballasje?

Og så prøver vi å jobbe oss inn, som du sier, med ulike forretningsmodeller der. Og så begynner du å snakke om eierskap, kanskje, til disse brettene

eller handlekurvene. Kan det være noe AI og sensorik og andre ting knyttet opp mot andre selskap dere har i porteføljen til Aker, som vi snakket om i sted? Er dere rulle å leke litt med noen ideer der også? Det gjør vi. Absolutt. Og de ideene begynte vi å leke med allerede før vi tok AI-en ut først ut på å lansere det. Vi har hatt veldig gode diskusjoner med Cognite. Vi er også heldige å ha de ideene som et

et annet akerselskap, så her ser vi egentlig inn i, skal vi si, sirkulær forretningsutvikling, så ser vi jo at det er på en måte ...

kjernekompetanse i både det vi tar med ut fra Akebi og Marina, men også fra Cognite, som vi tror vi kan få gode synergier på her. Bare en sånn ting som på en måte det å ha sikre sporbarhet, kanskje klare å jobbe frem databasert monitorering og visualisering av de viktigste KPI-ene. For jeg tenker litt på

hvis du tenker en sånn forretningsmodell som det vi bringer som kanskje er da en liksom premium forståelse av hva er ordentlig sirkulær på en måte hvordan setter du deg virkelig i spissen på å kunne si at du jobber godt sirkulært så treffer du på en måte kanskje

litt den der hvis vi tenker det litt i den her bobla som vi ofte opererer litt den der scope 3 ikke sant, det er anskaffelsene deres, det er kanskje noe av de noe som de de kjøper inn eksempelvis de her handlekurvene da og så må de føre plutselig noe så må de liksom drive og rapportere på klimagassutslipp, ikke bare fra drift og fra energien i bygget, men jammen også på hvordan de her handlekurvene er produsert

Så det å klare å forstå på en måte, få de rette KPI-ene på plass for enkel rapportering, på en måte ha en forståelse for ja, det her er den impakten det vil ha på dere utenfor,

så mye vil dere klare å redusere deres CO2-utslipp hvis dere faktisk holder de her sirkulært i omløp, i tillegg til at dere kan ta en posisjon på hele det ressursøkonomiperspektivet som jeg er helt sikker på kommer som en av de store neste. Også fra de der stadig mer plagsomme investorerne og bankene som driver og ber om all slags kvantifiserte krav. Nå er ikke det sikkert at disse investorerne først og fremst

setter seg i, jeg skulle som jeg har sagt skoet til en pingvin, men en pingvin bruker veldig ikke sko, men la oss si at det var en pingvin eller en makrell som svømte rundt utenfor kysten av Uruguay eller et eller annet hvor dere opererer i disse farvannene som var du inne på, for det som vi snakket om nå, og som vi snakket om også tidligere er jo nettopp dette presset som kommer, ikke bare på dere, men også på de kundene som dere sender til, gjennom for eksempel EUs intaksonomi, og du nevnte disse sekt

kallet delmåler i den taksonomien, og at den da skal bidra positivt til vinstett, og så skal den ikke ha nevneverdig negativt fotavtrykk på en av de fem andre, altså på et eller annet rimelig nivå. Og da er det jo interessant å spørre seg, fordi at nå har dere tatt utgangspunkt i en, altså et type viktig fotavtrykk i det marine avfallet, nemlig plast.

Men hvis jeg var denne pinguinen eller denne makrelen og svømte rundt, hvilke andre typer marint avfall er det jeg ville ha blitt plaget av? Så spørsmålet mitt er da egentlig, la oss si at dere klarte noe i løpet av x antall år å løse det her marine plastproblemet knyttet til Aka Biomariner sin virksomhet. Er det andre fraksjoner? Er det andre forurensnings- eller ressurslekkasjeproblem i havet som dere...

teoretisk sett også kunne ta tak i? Teoretisk sett så er det definitivt det, ja. Og det her er jo et stort og mangehodet dyr som i veldig stor grad egentlig handler om bedre avfallshåndtering. Og jeg tenker at, og det er jo også mange initiativer, sågar en del forretningsmodeller, som rett og slett bygger på på en måte det å

hente opp det som allerede er havnet i havet, eller det som løpende er havnet i havet. Og jeg tenker at det er utrolig viktig at man også har de forretningsmodellene. Fordi vi bygger vår forretningsmodell i så veldig stor grad på sporbarhet, så kommer vi faktisk til å være litt sånn laserfokusert på å gå på industrielle avfallskjeder hvor vi

tar ting før de havner på avveie. Og der tenker vi er litt sånn i, da er vi litt over i det bildet her av at vi ser at det kommer stadig flere forretningsmodeller som egentlig prøver å bygge en industriell løsning, eller i hvert fall et verdiforslag på å ta tak i et problem. Og det er en utrolig positiv og en helt nødvendig strømning. Hvis jeg kunne stille et spørsmål om der dere står, nå er dere selvsagt i en

Altså relativt sett i en oppstartsfase, da ser du at dere vokser jo selvfølgelig ut av et eksisterende foretak med både nær sagt finansielle muskler, kompetansemuskler og massevis av ressurser. Men dere er jo likevel i en slags oppstartsvirkelighet for dine forretningsmodellene og dette beinet av Aka Biomarine.

Hva er det som er de store utfordringene som dere ser foran dere nå for å virkelig gjøre din forretningsmodell? Hva er det som må løses for at dette her skal lykkes ordentlig og bli, akkurat som du sa, industrielt skalerbart, at dere kan betjene massevis av kunder, at dere kan håndtere store mengder plast både fra det marine og

avfallet og for den del fra andre kilder til plastavfall. Hva er det som er puslespillbrykkene som du som sier nå framover må føle deg trygg på at dere får lagt ut på brettet?

Jeg tror det er selvfølgelig flere dimensjoner, og det er absolutt oppstartsfase og arm og bein. Ekstremt takknemlig å få drive denne fasen for å innse at sånn her system. Men likevel, det er mye vi setter beina på. Jeg tror kanskje en av de største usikkerhetene, det er rett og slett å spå litt i hvordan dette markedet blir å utvikle seg. Fordi det skjer så mye utvikling. Vi opererer jo innenfor to segmenter,

PE og PP for de innvide, og vi opererer innenfor det vi kaller for mekanisk resirkulering. For de som følger dette området så skjer det utrolig mye nå, også innenfor pyrolyse, man utforsker muligheten til å kunne ta mye mer fraksjoner, på en måte å kunne bryte det kjemisk ned og resirkule på en helt annen måte. Allerede, eller ikke allerede, jeg vil for å si fortsatt,

Er vi jo i en situasjon, selv med de regulatoriske innstremmene vi ser som kommer, så mangler jo insentivene i markedet til å prioritere å faktisk kjøpe inn resirkulert fremfor jomfrulig plast. Og dette handler jo litt om oljepris og alle sånne ting. Men det er fortsatt mye billigere å velge jomfrulig plast.

Vi tror at det kommer til å skje utrolig mye i dette markedet de neste par årene, hvis ikke hadde vi heller ikke lansert Aion ut av et sånt system som er vant til å spå godt i store markeder. Men det er det å sette, sånn som nå jobber vi veldig på å meisle femårsplan og i hvert fall en-to-årsplan, verdiforslag ut i ulike markedsegmenter,

Og man må tåle å spå litt i et litt usikkert landskap. Vi ønsker jo å bringe noe helt nytt her, og vi tror virkelig på det vi bringer. Vi ser at når vi går i møte med kvinner, så blir det veldig positivt mottatt. Men jeg tenker jo litt sånn, du spørte overgang fra det å komme fra Belona inn her. Jeg tenker jo at du må tåle å stå og tro på noe som du bare må bevise før de andre tror på det på en måte litt. Ja.

og det tenker jeg for mange som opererer innenfor dette spesiet, man må våge å spå litt i fremtiden og sette en løsning og så gå opp det løpet og stå i det og så syr det på jeg sitter og tenker litt vi trenger plast plast er jo et fantastisk produkt som er hygienisk det kan brukes flere ganger det oppfyller mange, mange krav og så

tenker jeg at plasten må gjenbrukes på et eller annet vis. Gjenbruket, og så må vi sørge for å resirkulere den, og passe på at det ikke kommer på avveie. Så vi trenger noen forretningsmodeller her som kan sørge for å gjenbruke, resirkulere, få dette ut til kundene og få det tilbake igjen. For å få til disse sirkulære løpene. Og så sitter jeg og hører og tenker at den der oljen, vi bruker mye olje til å produsere ny plast. Jeg bare lurer på om dere har peilinger.

Har vi produsert nok plast nå, bare vi klarer å resirkulere den? Eller trenger vi i fremtiden også...

til å lage den. Og bare for å dra det litt lenger ut på vindene, denne tankerekken her, vi ble spurt her forleden av studentene på kurset vårt på NHH, kan egentlig et oljeselskap bli bærekraftig og produsere olje? Så vi prøvde å utfordre litt og si jo, hvis vi bare brenner den oljen på suvene våre når vi skal på hytta, da blir det vanskelig for et oljeselskap å bli bærekraftig.

Men hvis vi kan anvende den oljen til å lage noe annet smart, for eksempel plast som vi trenger og som må gå i loop for alltid, og hvis vi klarer å lage gode forretningsmodeller rundt det, så vil det hjelpe et oljeselskap mye. Jeg vet jo ikke hva annet som kan produseres av olje, men hvis man plutselig kunne produsere noen medisiner som var veldig viktige, eller ta ut andre komponenter i oljen og bruke det på en måte som ikke brant det,

Jeg skulle ønske at dette klarte å munne ut i et spørsmål, men jeg klarer det ikke helt. Men jeg er nok litt inne i at dette er BP-verden, oljeselskap, plast. Litt tankene dine og deres rundt, Runa, selv om det er et sånn dårlig definert spørsmål. Så om du klarer å følge opp den, ta pinnen videre. Jeg synes i hvert fall det er veldig gode refleksjoner. BP er jo litt morsomt at du nevner, jeg husker da det gikk på LSI i London, så skiftet de navnet til Beyond Petroleum.

fra British til Beyond Petroleum. Og det... Ja, jeg tror at vi kommer til å se absolutt den type tankerekke inn hos mange av de her selskapene. Det tror jeg. Og det er jo absolutt

spennende refleksjoner. Og vi var jo inne på i stad, Rune, denne veien til markedet og det å få produkter attraktive for kunderne, og da var vi jo inne på å kalle det kontroversiellt i plast, men en annen

Aspekt ved det her er jo hvordan produkten ser ut, og jeg ble litt mer i merke når pressemeldingen kom ut, eller meldingen om at dette selskapet hadde startet, at en av samarbeidspartnerne var Snøhetta. Det ble jeg litt nysgjerrig på, og vil gjerne høre litt mer om, fordi jeg og Sveinung har sagt i veldig mange forer og i veldig mange år at sirkulære økonomien er et designproblem.

Problemet er at vi aldri har designet ting for å være gjenbrukbare og resirkulerebare på den ene siden, men så kan du legge til, som våre venner på Institutt for markedsføring ville sagt, at

Det skal jo også være attraktivt for kunden. Så fortell gjerne litt om den alliansen her, for en sånn allianse kan jo være viktig for å låse opp døra til dette markedet. Og det der attraktivt for kunden, der tror jeg du er i kjern. Fordi helt klart, vi skal bringe på en måte forståelsen, verdikjeden, en premium, litt raffinert forståelse av hva er et reell

reelt sirkulær verdighet, og hvordan kan vi reelt få til de produktene. Men selvfølgelig må det gå kunden i møte på

kravspøkken til produkten. Og det å evne å designe brukere, sirkulerte fraksjoner til å designe et funksjonelt produkt, og ikke minst designe det for at det faktisk kan gjenbrukes sirkulert igjen og igjen og igjen. Og vi er jo utrolig giret på det prosjektet som vi starter med snøhetta neste uke.

på det første produktet jeg lager. Jeg skal ikke si så mye om akkurat hva. Det blir vi nok å fortelle masse om om noen uker, tipper jeg. Både vi og dem. Men det å få jobbe med for de som har vært litt operert i dette

sirkulære og på en måte produktdesign space så er det jo Stian Rossi og den gjengen der som da har jobbet frem eksempelvis den her stolen som fikk utrolig mye oppmerksomhet nasjonalt i fjor hvor både materialet var lokalt hadde en lokal verdikjede det var 100% resirkulert på Havplast men de også gikk inn og designet det ihop med resirkulert materiale i stolbein og det var jo da jeg tror det var stål eller om det var aluminium så

Og jeg tror at det, for oss hvertfall, så er det en veldig viktig del av hele, på en måte, produkt- eller verdiforslaget som Aion bringer med til bordet, og vi gleder oss til å jobbe med snøhetta på det her. Jeg tror jo det er litt sånn som vi tørte seg innom tidligere, da Lars-Jakob, det her med at materialforståelse, altså

Det er en del fraksjoner og kvalitetsføringer å sette seg inn i, og det skal være funksjonelle produkter. Og som alle der nevnte en gang, så ser vi det at nå når vi har testet oss, både pilotkunder og i de her mye omtalte brettene som jeg danser, det å bruke resirkulert materiale

Når design er god, så fungerer det vel så bra. Det er like robust som jomfrulig plast. Og det er utrolig viktig læring som man blir til å gjøre seg tenke produkt for produkt. Og så må man liksom da bare jobbe seg frem og spise denne elefanten litt sånn bit for bit.

Og det å få lov å kunne trekke mer kompetanse som snøhetta inn i den tenkingen, det tror jeg er en veldig viktig del av verdiforslaget vårt. Da jeg og Lars Jakob skrev ansvarlig og lønnsom 2012-2013, da...

Da lette vi ferd til etter eksempler, Lars Jakob. Det var ikke så lett å finne gode eksempler på bedrifter som forsøkte å gjøre dette her i praksis. Vi hadde jo noen, selvfølgelig Boka har jo flere eksempler, og det er jo flere gode eksempler også, og vi har blitt utfordret mange ganger. Finnes det egentlig bærekraftige forretningsmodeller? Finnes det virkelige bedrifter som er både bærekraftige og lønnsomme? Og så har vi prøvd da å si at vi må være litt tålmodige. Vi må skynde oss

Men vi må gjøre det litt langsomt, og vi må gi bedrifter tid til, og kanskje også amnesti til å gå ut og si at jo, vi har vært et problem, en del av en utfordring. Og så må vi få kunnskap om den type forretningsmodellet, vi må få kunnskap om hvordan vi skal tenke nytt om miljø, nytt om dette sosiale, nytt om økonomi.

og så har vi sagt at la nå dette her springe ut på etter hvert som vi får mer kunnskap og endrer reguleringene og bedriftene våger og skjønner at her er det lønnsomme muligheter

Så er det jo spennende da, hvis vi skulle begynne på en bok nå, Lars Jakob, og det skal vi jo også, med nye eksempler. Altså vi skal skrive en bok som heter Innføring i bærekraftig forretningsutvikling i neste år eller to. Og eksempler som dette da, selskapet og den type reisen som vi har fått til å være med på i dag, hvor et selskap med et industrikonsern da har sett at, ok, vi har et problem internt, vi har en del plast internt, og det er et

problem der ute som vi må løse. Og så hører vi, og vi har fått høre i dag et selskap som går inn og begynner å teste. Til og med en intern person, som jeg skjønte, som satt på regnskap, altså som Lasse Johansen, som starter noe internt for å se at her er det jo en del ting som vi kan ta tak i. Og så ser vi nå i dag en historie hvor dette her skaleres opp

Man får industrielle kunder, man hører ord som McDonalds, og vi har vært innom andre bedrifter som også skal kjøpe produkter her. Og så ser vi da utviklingen av den type forretningsmodell hvor sirkularitet skal kunne kjøpes som en tjeneste. Jeg har hatt en fryktelig spennende forklaring

Det har vært veldig spennende å høre på dette her i dag, Runa, med deg, hvor vi begynte med ditt bærekraftseventyr ut av NOH, over på London School of Economics, inn i regulering og sånne ting, og så har du vært frem og tilbake fra Kraft til Bellona og inn i Akebi og Marine, og nå da inn i Ion. Ion, sorry, jeg er så dårlig til å uttale. Jeg skal bli mye flinkere når jeg blir eldre.

som da utforsker dette her og skal gjøre det i praksis. Og da tenker jeg tilbake der jeg startet dette avslutningsresonemanget, at her er vi jo nedover på den, vi er jo i den bevegelsen av hvor selskaper nå

identifiserer disse problemene og lager forretningsmodeller og jobber på ulike måter for å gjøre de både lønnsomme og bærekraftige over tid. Så tusen, tusen, tusen takk, Rune, for at du tok deg tid til å være med oss i dag, og lykke til med dine fremtidige bærekraftseventyr. Tusen takk. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.