‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

7/16/2024

#JP146: Et postkort fra Baskerland og Real Sociedad

Jørgensen & Pedersen besøker Baskerland, spesielt San Sebastian, for New Business Models-konferansen og deres forskningsprosjekt om sirkulære fotballstadioner. De møter Real Sociedad, en klubb med sterk lokal forankring og fokus på sosial bærekraft. Klubben har et prosjekt kalt Sariak, hvor de resirkulerer fiskenett til fotballmål, og skaper arbeidsplasser for lokale kvinner. De diskuterer også Real Sociedades holdning til miljømessige bærekraft og sammenligner det med andre klubber som Arsenal. Jørgensen & Pedersen er imponert over Real Sociedades fokus på sosial bærekraft og hvordan det gjennomsyrer alle aspekter av klubben.

00:01

Podcasten diskuterer bærekraftige forretningsmodeller, med fokus på erfaringer fra konferansen i San Sebastian og Real Sociedad.

07:41

Podcasten diskuterer hvordan kvinnenes arbeidskraft brukes til å reparere fiskegarn og omdanne dem til fotballmål i et bærekraftig prosjekt.

14:21

Podcasten diskuterer hvordan de baskiske fotballklubbene, spesielt Real Sociedad og Atletic Bilbao, bevarer sin kulturelle identitet og tilknytning til lokalsamfunnet.

22:44

Klubben Reals Sociedad fokuserer på sosialt ansvar og bærekraft gjennom samarbeid med lokalsamfunnet og innovative miljøinitiativer.

38:10

Klubben har mange prosjekter på gang, men det skjuler seg kanskje også en bærekraftig utfordring under overflaten.

Transkript

Nemnt i episoden

New Business Models Conference 2024

En forskningskonferanse for nye og mer bærekraftige forretningsmodeller

Handelens Miljøfond

Et fond som støtter forskningsprosjektet til Jørgensen & Pedersen

UEFA

En organisasjon som støtter forskningsprosjektet til Jørgensen & Pedersen

Mondragon Universitet

Universitetet hvor podcasten ble spilt inn

San Sebastian

En by i Baskerland, Spania, kjent for sin kultur og vakre omgivelser

Baskerland

En region i Spania med sterk kultur og identitet

Real Sociedad

En fotballklubb i San Sebastian, kjent for sin lokale forankring og sosiale bærekraft

Sariak

Et prosjekt som resirkulerer fiskenett til fotballmål og skaper arbeidsplasser for lokale kvinner

Biskaja-bukta

En bukt i Baskerland, hvor fiskenett ofte blir kastet

Atlantravet

En del av Atlanterhavet, hvor fiskenett ofte blir kastet

Reale Arena

Fotballstadionet til Real Sociedad

Arsenal

En engelsk fotballklubb, som Jørgensen & Pedersen sammenligner Real Sociedad med

Emirates Stadium

Fotballstadionet til Arsenal

Camp Nou

Fotballstadionet til FC Barcelona

Foundation

Stiftelsen til Real Sociedad, som er ansvarlig for bærekraftsarbeidet

Social Impact

Et fokusområde for Real Sociedades stiftelse

Egersund Nett

Et norsk selskap som reparerer fiskeoppdrettsnøter

Aqua Group

Et norsk selskap som leverer produkter og tjenester til fiskeoppdrettsnæringen

Donostia-køppen

En internasjonal fotballturnering for unge spillere

Einar Amoga

En kontaktperson i Real Sociedades stiftelse

GIP

En region i Baskerland, hvor Real Sociedad er lokalisert

Gipuskoa

En region i Baskerland, hvor Real Sociedad er lokalisert

Esad Business School

En handelseskole i Barcelona, hvor Jørgensen & Pedersen har undervist

David Murillo

En professor ved Esad Business School i Barcelona

FC Barcelona

En fotballklubb i Barcelona, som Jørgensen & Pedersen sammenligner Real Sociedad med

Atletic Bilbao

En fotballklubb i Bilbao, som Jørgensen & Pedersen besøker

Estadio de San Mames

Fotballstadionet til Atletic Bilbao

Nico Williams

En fotballspiller for Atletic Bilbao, som er av ganesiske foreldre

Pelota

En baskisk ballsport

Mikael Arteta

Fotballtrener for Arsenal, som tidligere spilte tennis med Einar Amoga

Bahia de la Concha

En strand i San Sebastian, hvor tennisbanene er lokalisert

CycloGreen

En app som gir supportere poeng for bærekraftig transport til stadion

La Liga

Den spanske toppligaen i fotball

Deltakarar

Host

Jørgensen

Host

Pedersen

Guest

Ainara

Guest

Lars Jakob

Lignende

Lastar

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Det er fristen å si noen æskerik asko for at du tok meg inn på dette rommet her. Du er så språkmektig. Når folk kan mate meg med t-skjei, så klarer jeg til og med å si takk. Tusen takk på baskisk.

Takk for at du fant dette rommet til oss hvor vi sitter nå på det mobile live-arketeventyrstudiet

på Mondragon Universitet utenfor San Sebastian i Baska landet i Spania. Her har vi vedtatt, du og jeg, at alle konferanser vi skal til i resten av vår levetid skal legges til San Sebastian for å make den til plass. Ja, det er fristende å si at all aktivitet forresten er de vi burde legge oss til til stede her i august.

Litt av en by og litt av en region å bli glad i her. De som kjenner oss vet at vi har en liten eierandel i vinbarn, vin og pinchos i Bergen. Der serverer vi, ikke overraskende, vin. Og da denne lokale tapas-varianten som heter pinchos. Jeg vet ikke hva som kom først, det er pinchos eller tapas. Jagger godt begge deler. Ja, det blir greit med begge deler. Nå har vi jo spist oss gjennom denne byen i et par dager.

Og vi har også lyttet oss gjennom en første dag med det som vi fortalte om i den tidligere episode som vi er her for, eller det ene grunnen til at vi er her. Den såkalte New Business Models-konferansen, som da er en forskningskonferanse for nye og mer bærekraftige forretningsmodeller. Og det kommer vi til å følge opp litt i en episode som kommer etter denne. Men i denne episoden skal vi...

Ikke overraskende å gå på trynet inn i et tema som vi snakker mye om i dag, men vi snakker mye om det om dagen ikke bare fordi det interesserer oss, men også fordi vi har et stort forskningsprosjekt på det. Det var den andre grunnen til at vi dro til først Bilbao og så San Sebastian, for det gjorde vi jo selvfølgelig i fotballforskningens tegn.

Når vi da skal peke fremover mot konferansen, men de ulike presentasjonene vi har hørt, så er det noen som går inn i sol og solceller og livet og life cycle analysis, og hvordan man kan jobbe på tvers for å lage økosystemer for dette. Det er andre som ser på elektriske biler, det er...

Folk som på ulike måter, altså forskere som går inn i ulike fenomener, ikke nødvendigvis for at de er brenner for solcellepaneler, eller bildeleringer, eller andre former for forretningsmodeller, eller praksiser, som er mer bærekraftig på samme måte. Når vi vender tilbake til fotballen, så ja, vi er jo glad i det som skjer ut på banen der, men som i går da, når vi får lov til å sette oss ned med Real Sociedad.

hvis jeg uttaler det sånn noenlunde riktig, og hører hvordan de jobber, så er jo selve spillet på banen, det er jo ganske en liten del av det, dette er jo et stort megabrand lokalt da, det er jo ikke et sånt internasjonalt brand som Arsenal, jeg måtte si det til deg, disse store klubbene, sånn som du har sagt, men altså det er jo allikevel store brand lokalt der, også i Spania, og også globalt bevares de

Men samtidig så har de jo en lokal identitet, og de er jo representative for andre typer virksomheter som leverer et eller annet til noen. Og det er jo store eller små relativt til et eller annet. Vi har jo tidligere snakket om forskningsprosjektene våre innenfor fotballen, og hvordan det hele leder oss til både større klubber og mindre klubber, og veldig store klubber. Og det er klart at

Når du snakker med Branda, som vi jobber veldig mye med, så vil du jo da si at det er en ganske liten klubb, og på veldig mange måter så er det jo det. Samtidig er det jo veldig mye større enn det er fleste klubber i. Og på samme måte da vi i går kom til Reale Arena, som ligger rett i norddelen av San Sebastian sentrum,

Han ligger jo egentlig inne i byen i bunn og grunn. Så er jo det en mindre stadion enn Arsenal sin Emirates Stadium, en mindre stadion enn Barcelona sin Camp Nou, men det er jo samtidig en stadion som tar 40 000 mennesker, og det er en organisasjon som kanskje ikke er mer enn 60 ansatte, men det er jo likevel et globalt megabrand, Real Sociedad, som fotballsupporter av hele verden gløtter til som et spennende lag og et...

et veldig kjent lag, og det er jo en sånn interessant spenn hvis vi tenker på det i et forretningsmodell eller et businessperspektiv fordi det er jo litt sånn at

De er på en måte både store og små på en gang. Og når vi kom der i går og meldte vår ankomst ved inngang tre, det var ikke kamp her i dag, selv om det var den såkalte Donostia-køppen som det kom av lag fra hele verden, unge sånn, spilte jo den i dagen, så kom Einar Amuga som jobbet for Realsos i dag, ja, men hun jobbet egentlig for Foundation, det heter på godt norsk stiftelsetak,

og jobbet for stiftelsen som, ikke sånn som i mange sammenhenger eier klubben, men stiftelsen som er tilknyttet klubben, og som vi lærte ganske raskt, veldig spesifikt. Altså for det første, så i et sånt governance-perspektiv, så er altså bærekraftsarbeidet i klubben lagt til stiftelsen. Det var den ene siden av det, så bærekraftsjefen til klubben jobbet i stiftelsen, ikke i klubben som sånn, selv om det sitter jo helt sammen lokalisert, så det var ikke...

noe skott mellom de to, men det andre som vi veldig raskt lærte var jo at det er en stiftelse som heter veldig, veldig stert Social Impact, og

perspektiv. Så da vi kom til et arsenal som vi har fortalt om tidligere i verdklasseventyrserien og møtte en klubb som i veldig stor grad var opptatt av disse store miljømessige utfordringene knyttet til det som vi forsker på, nemlig avfallet på stadion, men også dette med CO2-utslippet knyttet til transporten av ikke minst av disse 60 000

til skuerne, så oppdager vi jo her ganske raskt at her var en klubb som gjorde, har massevis av miljømessige bærekraftsinitiativ, men hvor den sosiale bærekraften kanskje stod enda sterkere. Og en dimensjon til, og det er jo den påståelsen at de var den eneste fotballklubben i hele verden som hadde en undervannsdivisjon. For det vi ser her da, og der jeg begynte i sted, eller Jacob, var jo å se på

For de som da lytter til dette her og ikke er interessert i fotball, så kunne vi vel så gjerne hatt enda en episode for eksempel om solcellepaneler, eller Coca-Cola, eller andre av den type produkter, eller en tjenesteleverandør. Det vi er interessert i er jo forretningsmodeller, mer overflødende, og samarbeid mellom forretninger og andre typer virksomheter, enten det er offentlig, eller frivillige, eller private.

Så det å skjønne økosystemene, det å skjønne forretningsmodellene, det å skjønne hva er det som er skyggesidene til en sånn type klubb, og hva er det som er lyssidene, og hvordan kan disse lyssidene gjøres enda større, og hvordan kan skyggesidene gjøres mindre. Det er du til felles med en kommune, hvis man jobber i en kommune.

eller det har man til felles med et stort land, eller det har man til felles med en ideell organisasjon, type Røde Kors, eller noen av den regnspikka, profittmaximerende produsenter av sjokolade et eller annet sted i verden. Så alle sammen har jo en eller annen form for forretningsmodell, pleier vi å si, noe som er overordnet.

noe som gjør at de kan beskrive organisasjonen, og hvordan man kan beskrive dette økosystemet man er en del av, eller bør være en del av. Når vi ser på at denne typen organisasjoner kommer ned hit og snakker med denne stiftelsen som ledere, så tar de med oss ut til havet. Ja, det sosiale, men det sosiale er ofte knyttet med det miljømessige. De drar opp en film i bakgrunnen der og viser hvordan

kapteinene på fiskebåtene deres koner i all tid var de som reparerte gardenet som man fisket med. Det gjorde de uten betaling, det var forventet at de gjorde. Og over lang tid så bygde de opp en kompetanse og gjorde da arbeidsoppgaver enten isolert sett i sitt

deg hjem, eller sammen med andre kvinner som ikke var på sjøen, så organiserte de reparasjon av fiskegarnene. Men denne industrien, den har jo ligget med bruketrygg, og så er det veldig stor andel av de garnene som blir brukt i fiske, også her ute i Biskaja-bukta, ute i Atlantravet, så er det mye som faller av, som kapper seg av, og som blir liggende. 6% tror jeg det er, 6% av alle fiskenett som brukes i fiske her ute i

på den baskiske kysten, enda oppe i havet. Og da hadde da denne fotballklubben, apropos et økosystem, apropos samarbeid med helt andre type organisasjoner, samarbeidet da med folk som kan havet, forskere som kan havet, organisasjoner som kan dykke og hente opp garn, og også da ta tak i kvinnene og lagde arbeidsplasser.

plasser igjen i et sosialt fellesskap, hvor de da reparerte garn, absolutt, men hvor de også tok garn og lagde nett til fotballmål. Og dette her jobbet de nå med å skalere opp, sånn at de kunne få flere i arbeid, altså den sosiale dimensjonen, kunne ta ut enda mer garn fra, sier jeg, garn? Det er det man fisker med, ikke sant? I garnmål, og jeg tenker, altså vi ville jo sagt nøter, du synes jeg er glad i norsk... Jeg bytter plutselig til å tenke garn og strikking, men det er jo...

Ja, men dette har jo jeg rota meg før, fordi

Jeg skulle jo prøve å finne ut hvilken form for håndarbeid det er jeg gjør. Jeg har en parallell her, jeg har snakket om på mange episoder siden, så tror jeg vi fortalte om vi var ute hos Egersund Nett, en del av Aqua Group i det norske, den delen av oppdrettsnæringen som leverer produkt og tjenester til fiskeoppretterne, og ute på Austervold så besøkte vi en gigantisk hall som Egersund Nett har, hvor de nettopp sitter på samme måten

både kvinner og menn som er flinke i håndarbeid for å bruke den generiske termen som sitter der og bøter på disse nøtene for å tette igjen hullene hvor fisken i okterettsanleggene kan rømme ut. Og det var jo akkurat den samme i dette prosjektet som du henviser til her nedi i San Sebastian som heter Sarek og det betydde

Husker du hva det betyr? Nei, jeg vil si på det for at du husker hva det heter. Du kan jo google det i mellomtiden her. Sariak, er det noe med det betydde det rett og slett? Garn?

Det er ikke så farlig. Vi er for lengst tråkket langt utenfor grensene av hva det baskiske språk-evnen vår kan få oss til å levere. Men dette prosjektet heter i alle fall Sarjak, og det handler om disse garnene. Og der satt jo disse...

disse kvinnene som da var som du sa, konene til kapteinerne og fiskerne i bransjen her, med akkurat den samme typen manuelt håndarbeider som jeg vil kalle det, som de driver med ut hos Eikersundet. For det var jo det som jeg synes var så slående den gangen at du har det

disse fiskeopptrettsnøtene som altså er på størrelse med omtrent en liten skyskrap her, ikke sant? Og så sitter de der for hånd, kvadratsentimeter for kvadratsentimeter, og bøter på hullene i disse garnene her, og disse nøtene, og på akkurat samme måte satt de der med det som ser ut nesten som en liten type sånne plast

ikke strikke pinna, det blir feil, fordi de på en måte fester på en slags tråd inni deg, nesten mer som en stor synål på en vis, med et sånt åløye på og tau, og så sitter de da og jobber med det så her. Men det er jo den delen av det som er

fiskegarna som skal brukes igjen. Så det er jo en slags form for reparasjonsmodell a la sirkulær økonomi. Men det som Sariak-prosjektet spesifikt handler om, det er jo da de garna eller garndelene som er

som har kommet til et punkt hvor det ikke lenger kan brukes det fiskeformålet, og det er jo nettopp disse der oppsirkulerer til å bli noe så elegant som netta til fotballmål som brukes rundt omkring på fotballbanene her i Vaskerna. Vi skal for å nærme oss bittelitt på fotballen. Når Real Sociedad ble dannet på tidligere 1900-tallet, så leste jeg opp i forkant av besøket vårt,

at det var studenter som hadde vært i England som tok med seg dette her hjem omtrent da Norge ble kristnet, da Norge ble frigjort fra svenskene, sånn på ordentlig, 1905-ish. Når svenskene er kristne, Norge på, vi er så gode i historien. Og nede på stranda som vi også så på i går i San Sebastian, når det er

lavand der, så er det ekstremt flatt og på strandene da brettet strandene seg langt ut i bukta og da de begynte å spille, så spilte de faktisk der nede på strandene i begynnelsen for de hadde jo ikke fotballbaner og den dag i dag da, når det er turneringer for barn og sånn, og de bruker noen av disse nettene også til å vise fram arbeidet sitt

så spiller de også fotballkamper nede på stranda i noen sånne sølepytter, sleipt underlag, og så binder de sammen historien fra den første tida med i dag. Så det er jo et av de prosjektene Lars Jakob som de trakk frem, altså dette Underwater Life, og så knyttet til SDG nummer 14 hadde de plukket ut og jobbet da. Og en annen ting, Lars Jakob,

det er jo denne her nærheten, den sosiale dimensjonen, nærheten til dette området. Vi fikk litt sånn historiefortelling i går, altså historien om på Baskerland, hva det var for noe, disse tre hovedområdene, et rundt Bilbao, et rundt San Sebastian, og et tredje, som jeg ikke skal ta sjansen på å si hvor var. Men da dette området... Vitoria, tror jeg byen heter. Men det er dette området vi er i nå, som kalles GIP,

Gipuskoa, tror jeg. Det er det jeg burde sagt. Gipuskoa, jeg tror jeg. Du ser det overalt på skilt her. Altså denne tilknytningen til, og hvordan de gjorde for å opprettholde tilknytningen til klubben. Og en av de tingene de jobbet med her, i en sosial dimensjon, det var at de valgte å ikke ha et eget fotballakademi. De ønsket ikke å støvsuge lokale

for talentet, men de samarbeidet tett med disse klubbene, lot ungene og ungdommene være der, samtidig som de la til rette for at de beste kunne da komme over mot A-laget, men de var veldig opptatt av å gi luft tilbake til de som ga luft til dem, altså vi

i en sånn pustemetafor som de brukte, så vi er nødt til å gi oksygen tilbake til det området vi er en del av, og det området som også gir oss oksygen.

Her er det flere paralleller. Vi må antageligvis ha nevnt en gang vår gode venn David Murillo i Barcelona, som er professor på Esad Business School i Barcelona, hvor vi hadde gleden av å undervise en hel uke for noen år siden.

selv om jeg skal innrømme at jeg husker uka mer for de andre tingene enn undervisninger, selv om undervisninger som sånn var jo hyggelig. Flinke studenter på SAD og en god handelseskole. Men David, han er jo også tett på fotballklubben Barcelona, som er jo et betydelig større klubb, men hvor du også har denne katalanske kulturen

veldig tett knyttet til klubben. Og det minner jo, for deg som kjenner kanskje FC Barcelona bedre enn Real Sociedad og naboklubben her da, Atletic Bilbao, så er det jo noe felles her i det katalanske kontra det baskiske. Uten at jeg skal prøve meg på noen dypkulturelle analyser, for det er langt over mitt kompetansenivå. Men vi nevnte jo ikke det, Sveinung, at på vei hit til San Sebastian, så tilbrakte vi jo en dag i Bilbao

og dessverre så kunne bærekraftsteamet til Atletic Bilbao ikke ha en ledning til å treffe oss den dagen slik som vi fikk treffe Real Sociedad sitt men vi fikk lov til å besøke stadion og kikke oss rundt på Estadio de San Mames som han heter hjemmebana til Atletic Bilbao og her er noe interessant, grunnen til at jeg nevner dette er jo dette kulturelle forankringen som du er inne på at disse klubbene føler seg i så stor grad altså, ikke

men de er så sterkt forankret i det baskiske, og Atletic Bilbao har jo en nær sagt enda et nivå opp av en sånn type commitment, fordi Atletic Bilbao har jo fortsatt denne regelen som Real Sociedad hadde, lærte du meg til, frem til det som vel må ha vært tidlig 90-tall, eller kanskje sent 80-tall, når den gamle Liverpool-spilleren John Aldridge var den første ikke-baskiske spilleren på Real Sociedad, og hvis du kikker på Sociedad i dag, der har jo Martin Ødegård vært

og Alexander Isak og både Skandinava og andre, og for den del folk fra resten av Spania. Mens Atletic Bilbao, de har jo holdt på denne kulturelle forankringen at skal du spille for Atletic Bilbao, så må du være baskisk. Og den dagen vi kom til Bilbao, så skåret jo Nico Williams et fantastisk mål for Spania i EM. Og han var jo sånn sett en interessant

karakter i det baskiske han er jo nå den store stjerna der men det spesielle med Nico Williams er jo at han kommer jo i utgangspunktet altså familien hans innvandret til Baskaland fra nå må jeg jukse litt på hvilket land han kom fra jeg tror ikke jeg finner det her i farten men poenget er at det var jo en diskusjonssak

var Nico Williams og broren som også spiller for Bilbao, baskisk nok og takk og lov vil jeg si, så konkluderte det jo med ja, og han er vel kanskje nå den aller mest elsket spilleren i dette laget men det der er jo den kulturelle gana hva landet er i leita, det beklager jeg

sånn her, altså en ganesiske foreldre, men blir da av byen Bilbao ansett som en basker, og det var jo da en to sider av den innen der, ikke sant? Er det ting du kan like ved den kulturelle forankringen til en klubb, og så er det åpenbart problematiske sider ved, i det øyeblikket du begynner å stille sånne spørsmål, er du baskisk nok, er du spansk nok, er du, og så videre, da er det lett å komme inn i gromsettet

gromsette farveren, men det er jo liksom det du får i disse typerne sånn sterkt forankret kulturelle kontekster som dette her og det kjente vi jo så veldig på, og nå er jeg tilbake det poenget da, også når vi møtte de altså siden da, det har fortalt oss om regelen som de har

at i akademiet, altså med andre ord ungdomsfotballen, så skal det være en 80-20 fordeling, altså minst 80 prosent av akademispillere skal være baskiske, mens i A- og B-troppen, da voksen troppen kan du si, første lag og andre laget, så skal det være minst 20 prosent baskiske spillere. Så det er jo på en måte...

beholdt en del av dette prinsippet som Atletic Bilbao er mye mer knallhare på, nemlig at det skal være kalt reinbyrka baskisk i en eller annen forstand. Og det er sånn som jeg vil tro at folk der ute kan ha varierende grader av sans for på en vis, men du kjenner jo det veldig når du kommer hit og snakker med folk at det veldig, veldig vilt sagt er en sterk baskisk bevissthet rundt skolbærene. Samtidig så lever vi jo i en verden hvor

Ja, du er ikke nødt til å finne opp sparken for å få litt blod i en bygd i Gubblandstaden. Nytt blod inne i bygden, så det er ikke bare på grunn av at noen er veldig ivrige på å ta sparken. Nico William, som du forteller om her, dro jo da, leste jeg nå, med sine foreldre fra Ghana gjennom Sahara og endte da opp i den spanske enklaven.

som heter så mye som med lilla i Nordafrika. Og de var egentlig på vei til England. Men de endte opp her oppe langs denne vakre kysten i Baskeland og lærte seg baskisk og ble da en del av Bilbao. Så i bærekraftens tegner, når vi skal diskutere disse her tingene og forstå disse tingene, så må du også forstå en dynamisk verden i endring.

Og klubben her, når de brøt med dette her prinsippet, så gjør jo det også det, man kan jo si at man gjør det, kaller det på en bærekraftig måte, i det at de åpner opp armene og inviterer andre generasjoner, eller kanskje til og med første generasjons innvandrere, asylsøkere, til å være med på laget, og senere også på det spanske nasjonallaget. Men denne tilknytningen, disse klubbene, har jo spurt oss

om det fører seg opp, hva er en fotballklubb? Apropos min innledning her med disse ulike forretningsmodellene. For å forstå en organisasjon, om den organisasjonen

gir bort helsetjenester, og det er det offentlig som betaler dette som en tredjepart, eller om den leverer servertjenester til store dataselskaper, eller hva noe end dette selskapet gjør, og så skaper det jo verdi for noen, enten en bruker eller en kunde, eller andre rundt her, og dette skal leveres, og så skal man prøve å opprettholde i hvert fall en balanse i regnskapet, at det går i null, helst at det går litt i pluss.

Enten det er en overskudd som blir fordelt til noen eiere, eller at det blir reinvestert inn i virksomheten. Disse forretningsmodellene, fotballklubber, det er jo veldig forskjellig. Du har jo en skitten overskudd.

brun del av det. Sånn er jo klubber som er under etterforskning fordi at de har omgått regler på spillekjøp og økonomi. At det er knyttet til regimer som man helst kanskje ikke vil bli knyttet til, altså oljepenger som blir dyttet inn i deler av dette universet.

Men her har man da større klubber som denne som ikke har noen eiere. De har vel regler av realsociedad. De kan ikke ha eiere som har mer enn 10%. Så de har mange små eiere, og de er bare nødt til å samarbeide med omgivelsene, både for å få fansen til å komme, for å få sponsorer til virksomheten, men også da å være med å skape

en rik oppretthold og skape en rik kultur i det området de er en del av. Og her er det noen eksempler. Miljø under hav, det er en sosial dimensjon, det å lage arbeidsplasser rundt dette her. Spillerekruttering, altså at de ikke da støvsuger nærområdet, men samarbeider med dem på ulike måter. Så er det også andre typer aktiviteter de gjør, knyttet til energien, knyttet til mobilitet, et forhold

Vi kan jo komme inn på noen av disse ulike tingene som de gjør langs ulike dimensjoner. For som du sa, de har jo forankret dette her i fire miljømessige SDG-er. Det er nummer 7 som går på regnenergi, det er nummer 12 som går på ansvarlig produksjon og konsum, det er nummer 13 som går på klimahandling, og nummer 14 som går på livet under vann, nettopp på grunn av denne nærheten til havet som du var inne på her.

Men det som jeg synes var slående med det, det var når jeg nevnte hvordan den sosiale impacten var front and center for alt som de driver med her. Det var så veldig tydelig. Og selv når de snakket om sine miljømessige initiativ, så dro de det inn i det sosiale på et vis. Og det er veldig slående. Vi har jo truffet mange, både større og mindre fotballklubber, etter vi startet dette forskningsprosjektet vårt på nudging av folks resirkuleringsadferd på stadionet.

på Brandstadion. Og for eksempel når vi kom til Arsenal, så reiste de seg opp i stolen. Dette er et stort problem for oss på denne megastadionen vår, og vi ønsker å lære mer om hvordan vi kan få våre folk på tribunene til å sortere bedre.

Det var en slående greie her at jo, det var noe der jeg drev, men det var ikke noe som hvis vi tenker på det i en sånn vesentlighetsanalyseperspektiv da, det var åpenbart ikke en prioritert aktivitet hos deg, ikke dermed sagt at ikke deg hadde sorteringssystem, det hadde deg og er relativt velfungerende til synløpende sånn. De

Det viste oss jo hvordan dette her så ut på stadion. Men det hadde jo en veldig spesiell fraksjon som var spesifikk her, som kanskje vi ikke er så vant til andre steder. Og det var jo såkalt, på engelsk kaller det det for pipshells. Altså på norsk er det vel noe i nærheten av sesamfrøskjell. Eller er det ikke sesam? Jeg vet ikke, men det er noen form for frø. Ja, og dette er da så utbrett skjønnsomt.

som snacks på stadion i Baskaland at du får utdelt din egen papirpose når du kommer inn for da sitter folk altså og gnager på disse frøene eller disse her som har noen skall rundt og hun Aynara som var bærkanskjefen mente jo at dette her var et uttrykk for nervositet han talte til tårer og gikk i sigaretten og håpte at de alle skulle vinne kampen

Og da fikk du med deg til setet ditt på stadion en papirpose som du puttet disse skallene oppi. Og så sto det en egen oransje avfallsband ved siden av det andre restpapir og plast. Det er det samme som vi har på brannstadion. Hvor de samlet opp disse skallene som var en egen fraksjon. Og det blir da brukt av lokale...

i Gipuskoa-regionen til Jøssen. Så det må jo være et omfang her som er noe å snakke om, for det var jo store spandet der som sto overalt rundt på stadiet. Vi så litt skrått på oss, vi kommer jo fra norsk fotball og har Brandt som samarbeidspartner der og ser på avfallsortering under og etter kamp, og

Da vi dro til Arsenal og England, så kjente de seg veldig godt igjen i det. Men her så skakket han litt på huet, når vi begynte å snakke om og spørre dem om avfallsortering. For det var sånn, nei, det gjorde jo kommunen for dem og folk i dette området her. De var veldig oppdratt og la ting der de skulle være. De hadde et prosjekt på å ta toppene på sånne...

gjenbruksflasker, altså engangsflasker, skal prøve igjen plastflasker, altså korkene på det tok de ut og lagde de møbler og sånn, også da i samarbeid, det var et annet sosialt prosjekt for folk som ikke fikk jobb men akkurat på avfallsorteringen så hadde så de ikke det som et stort problem, bortsett fra disse frøene, for at etter kamper så pleide tribunene å være full av disse skallene og så da måtte de løse det problemet og det hadde de gjort. Absolutt

Og det er jo sånn, apropos det som du sa da med disse plastkorkene da, som det er tydeligvis ikke kommet dit hen enda at plastkorkene er festet her, sånn som

Det er flest andre steder i Europa jeg vil komme til, men når du kjøper en flaske med drikke her, så kan du fortsatt ta av korka. Og disse samlere da inn og lage en slags form for møbler, av ikke ulikt det som Veste driver med i Norge. Men det som var veldig slående, rett det som jeg sa innledningsvis med, at her hadde alt en sånn social impact-svong på et vis, det var jo at de hadde en handlingsregel i denne stiftelsen til realsosiedad hvor

selv om ting var bra, så skulle ikke de gjøre noen ting som ikke hadde en positiv sosial ringvirkning. Så for eksempel, når de da hadde kommet til dette selskapet, som jeg har glemt hva det heter, men som da gjorde denne oppsirkuleringen av disse plastkorkene, og det blir ganske mange plastkorker på en 40 000 personers stadion i en stadion,

i en varm region og det blir også oppsirkulert til utemøbler av et selskap, og der er den første dimensjonen av den sosiale impacten, et selskap som da er en slags form for sånn inkluderingsbedrift med mennesker som har ulike typer

det kunne være kognitive utfordringer, det kunne være ulike typer tilstander av psykologisk eller psykiatrisk karakter som jobber i dette selskapet. Men så hadde de en tilleggsbeskrankning, for ikke bare skulle det selskapet gjøre jobben med å oppsirkulere denne plasten og lage disse møblene, men de skulle også gi nødvendighet

møblerne til, eventuelt selge møblerne til aktører som da ville bruke de i sammenheng av hvor det hadde et sosialt impakt. Sånn at det var som hun sa, Ainaran, det var ikke godt nok at den fikk tatt disse plastkorkene, laget møbler av det, og så kunne de sette det inne på stadion. Det skulle brukes et sted hvor det var positive sosiale ringvirkninger av

at dette ble gjort. Så jeg synes det var en veldig slående, vi snakket jo ofte i denne serien om litt med den miljømessige bærekraften og den sosiale bærekraften, vesentlighetsspørsmålet rundt ulike typer trade-offs, og her var det så tydelig at denne trade-offen har hele tiden tiltet i

sosialretning på et sånt overordnet nivå da, at det var så front and center for alt det er drive med, at det er sosial impact, sosial impact, sosial impact. Også var de oppsatt av hvordan de hadde de som var på tribunen, hvordan de kunne legge til rette for dem, og nytt av året, eventuelt fjoråret, var jo at de hadde tatt bort seksjonen og glasset dem inn, altså det var plexiglass rundt hele området, og det var etter at de hadde besøk av Roma i en

Europa-Køpa et eller annet slag, jeg husker ikke hvilken det var, men bortesupporterne der, de hadde jo kastet alt mulig rart, og den var på familietribunen, så de var nødt til å putte glass rundt hele den for å unngå dette problemet. Så når vi spørte dem, er det noe særlig ultra, så ble de, nei, vi driver ikke med det omtrent, vi har noen ultra, men vi ser jo på det som veldig positivt.

Brandbataljonen hadde vært greit nok, Brand spiller god fotball innimellom, og det gjør også gjestene en gang iblant, men er det ikke den stendingen på en sånn type stadion med

synging med lys. Hjelp meg. Pyro. Ja, han heter noe annet enn det også. Men ja, det er jo pyro-effekter. Rett og rett ordet. Du kommer på det snart. Vi er jo glad for det. Vi er jo glad for det livet. Også når vi får bort...

bortesupportere på besøk på Brandstadion, om det er Rosenborg som er på besøk, eller Lillestrøm, eller i gamle dager når Bålrengen var i Eliteserien. Jo, jo, men det er jo et skikkelig helsikker trøkk da når de kommer. Men jeg har jo vært på Barcelona og sett på Barcelona i glansdagene når Messi spilte der, og jeg reagerte egentlig på at det var såpass stille på

tribunnen, og det var så få som egentlig sang og som hadde noe sånn aktivitet bak det ene målet, husker jeg. Men jeg tror også her at dette er en mye mer familieopplevelse å gå på disse kampene. Det virker mye regnere. Det virker mye mer litt sånn rolig. Og de var også veldig stolte av det at de ikke hadde ultras på den måten der. Men du er jo en av de jeg kjenner som tror du var mest glad for sånn innglasset bortsupporter. For du er jo faktisk den eneste jeg kjenner som en litt

truffet av et prosjektil fra bortesupporteren. Det var jo Mind-supporteren på Olympiastadion i Berlin, når vi var der sammen med eksekutivturentene våre. Du ble truffet av et prosjektil. De hadde jo stengt inn et sånt område med ingen som satt rundt der i det hele tatt, for det var god plass på Olympiastadion i Berlin. Men jeg gikk forbi der, så ble jeg skutt av et

Jeg aner ikke hva han er for noe. Jeg fikk ikke hul. Jeg begynte ikke å gråte. Til å bekymre deg litt, så kan jeg si at Sveinung Jørgensen har det bra. Han er her og lever videre. Men i denne verdenen her, på Reale Arena som vi besøkte her, så er det altså sirkulære prosesser. Ting vi ikke har nevnt her, de samler opp regnevannet ditt, det er jo vi tidligere.

I en tidligere episode hvor vi fortalte om at vi skulle ned hit, så fortalte vi jo at Baskerland hadde blitt omtalt her for det som «the Scotland of Spain», Spania og Skottland. Vi satt og snakket om det på en pinchos-restaurant her, at kanskje er Baskerland på mange måter Spanias Bergen. Det er noe som føles, eller San Sebastian føles litt som Bergen, altså jeg mener i aller mest kalde positive...

Altså her er ting som Sebastian har som Bergen ikke har da, det kan vi vel kunne si, men det er noe som minner meg om det likevel, men regn har det, selv om vi ikke har fått så fryktelig mye av det nå, og regn på reale arenaer blir jo fanget opp og så blir det samlet og brukt til å vanne gressbanene i de periodene hvor det ikke har regn. Vi kjørte en avstemming i fjor på vårt eksperiment på Brandstadion.

der hvor forresten supporterne bruker bluss. Det var bluss jeg lette etter i stedet for den spesielle pyro-pyro-varianten. Da vi spørte, og folk kunne stemme med koppene sine, om Bergen skulle melde seg ut av Norge. Og det var det jo stor stemning for å gjøre, og Baskerland har jo også en ganske rik tradisjon der på å skulle melde seg ut av Norge.

Spania, så sånn sett så kanskje det er litt sånn Bergens blod, eller om det er baskisk blod som renner opp i Bergen skal jeg ikke si.

Men i tillegg så er det noen andre, og vi begynner jo å komme litt full circle, at alle sirkulære prosesser, men du var inne på inneningsvis at her er jo prosjekter også rundt innerstadion som både går på energifronten, der har solcellerpanelen på taket, sånn som mange stadioner etter hvert har, der har varme oppsamlingssystem som gjenbruker varme.

og det er regnene som samles opp som jeg var enig på. I tillegg jobber de med dette Arsenal-problemet. Det var jo det Mike, verkantsdirektøren i Arsenal, var så opptatt av. Hvordan i all verden skal vi løse det CO2-problemet vårt?

knyttet til reising. Og så kan jo du si at i en by som Sebastian, det er kanskje litt enklere, du gikk jo til stadion. Det er jo en kort vei for veldig mange, selv om det er en klubb for hele regionen som de er inne på, så de har satt opp busser fra alle kriker og kroker av regionen. I tillegg hadde de faktisk en app som heter CycloGreen, som gir

supporterne poeng i et system hvor de kan hente ut sånne rewards hvis de da kunne dokumentere at de enten hadde drevet bildeling, altså at flere supporterne dro i samme bil, da fikk du x antall poeng eller at de hadde tatt bussen eller enda bedre at de hadde kommet til fotsen eller på sparkesykkel eller noe i den duren. Så det var en sånn app hvor du registrerte bevegelsene dine og hvordan du kom deg til stadion i et forsøk på å dulte

Disse 40 000, og det er jo tross alt en del mennesker det som skal transporteres dels lokalt og dels regionalt, og selvfølgelig også dels internasjonalt, det blir en litt annen greie da.

av deg som kommer til reisene som turister og liknende. Så dette mobilitetsspørsmålet her, later det jo til å i alle fall ha iverksatt noen type grep for, uten at vi noen sider kom inn på hvordan laget håndterer det her, knyttet til det å reise på bortekamper rundt i det ganske Spania og Europakamper rundt i det ganske Europa. Men det er selvfølgelig også en side ved mobilitetsproblemet. Når du ser tilbake nå, det er snakk om et døgn etter

Er det noen skyggesider som de har, som de da ikke må gå inn på? Eller krever det at vi går dypere inn i materien for å se om det er noen ting de burde ha jobbet med, som de ikke jobber med per i dag? Det er farlig for å være sånn biased i favor av våre egne kjæledegger.

Så jeg er jo ikke overbevist om at det er helt sant at disse 40 000 mennesker her er kjempeflinke til å sortere avfallet sitt i disse fire fraksjonene, og at det bare liksom er håndtert. Det hørtes kanskje litt ut for meg som at det var et problem der jeg bare hadde valgt å eksternalisere, og si at dette her er noe som kommunens avfallshåndteringsselskap dealer med, og det er ikke vårt i hermed tegnet problem. Det er en liten gjettning, for jeg fikk feelingen av at det kanskje ikke helt var...

nødvendigvis løst, selv om det liksom hørtes og så pent ut rundt oss der vi var. Jeg tror jo også at en klubb av dette formatet her som både spiller i La Liga rundt omkring i Spania, det er stort sett, om ikke alltid, så i hvert fall veldig ofte i Europa, så det er klart at de paketerer seg i en litt sånn lokal slash regional

Vi er en ganske liten klubb, innpakning, men det er klart at det er jo en stor klubb. Det er jo en stor operasjon. Jeg reiste rundt, jeg hadde akkurat kommet tilbake hjem fra Japan på en turné hvor de hadde åpnet det første japanske realsociedadeakademiet der nede. Så det er klart at her er

skyggeside her og ringvirkning av operasjonene der, og så går jeg et godt stykke utover det positive baskisk forankret og disse positive ringvirkningene som de flinke til å fortelle gode historier rundt og som jeg synes var overbevisende altså det var tydelig at dette var en klubb som hadde massevis av

prosjekt på gang som fungerte, så ville det overraske meg om ikke det skjuler seg et eller annet bærekraftskjelett også nedgravd under midtsirkelen på Real Arena. Hadde vi hatt sånn quiz i denne podcastserien hvor folk kunne ha ringt inn live

å svare på spørsmål så hadde det vært gøy å spørre dem om de visste hva sporten pelota var for noe det

Jeg tror vi skal komme tilbake til pelota i en senere episode. Jeg har jo sett en pelota på Hane, og jeg har sett en liten film som viser det, men jeg klarer nesten ikke å forklare det likevel. Men det er som å stå i en digerindustrihall med vegg på siden av deg og vegg foran. Som en hallskårshall på en måte.

En halv skårsal, ja. Men det er dritsvært. Det er jo så høyt og langt, og så slår man da med hånda, kanskje en rekke på en måte, som er festet i hånda, en veldig, veldig hard ball mot veggen. Så skal man prøve da nesten som en kjempeskvars, men omtrent uten rekke, mest med hånd. Og vi kom inn på dette her, for det viser seg jo da at vår kontakt i stiftelsen Einar Amoga,

Hun pleide å spille tennis i sin ungdom sammen med din helt fotballtrener nå i Arsenal Arteta, som kommer fra det samme området. De pleide å spille tennis sammen. Nå spilte hun da både pelota og folkehjulsporten her nede, som også har kommet til Norge. Paddle, men i morgen, Lars Jakob, den dag, så skal jeg og

vår kontakt her. Aynara, vi skal spille den eneste sporten man egentlig burde drømme, og det er jo da tennis. Så vi skal møtes i morgen, og så skal vi daske litt tennis, og så tror jeg at vi skal få Aynara og Coet til Bergen på en liten festival etter hvert, og fortelle om den sosiale dimensjonen av bærekraft når vi skal snakke sirkularitet og fotballtidning. Definitivt, og jeg løper jo ned til...

ned for Antigua bydelen i San Sebastian, hvor disse tennisbanene er, som Ainara i sin tid spilte tennis med Mikael Arteta den gangen han holdt til her. Og tenk, Svein, hvis det er sånn at hans fotballgeni kom fra å ha spilt tennis med Ainara, og så nå kommer du tilbake igjen, så kan du ta av deg først lillehavn RfK, og så kan du jobbe deg oppover som manager i det norske systemet ditt. Gleder jeg meg til?

Så du får dra ned på Bahia de la Concha i morgen og kose deg med tannesen. Det skal jeg absolutt gjøre, og så har jeg følelsen at vi skal tilbake til Real Sociedad og San Sebastian senere. Mild Jesus, dette har vært litt av noen dager. Det er hyggelig å se deg, Edru.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Takk for at du så på!