‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

12/24/2024

#JP169: Fra fiskeslam til forretningsmodell med Ole Arthur Vaage

Ole Arthur Vaage, daglig leder i Rangsells havbruk, diskuterer en innovativ forretningsmodell som omdanner fiskeslam til biogass og gjødsel. Samarbeidet, kalt Aral, involverer flere aktører, inkludert AquaPro, Amofjell og LiftUp, og adresserer både miljøutfordringer og ressursutnyttelse i havbruksnæringen. Prosjektet, støttet av EU-midler, fokuserer på bærekraftig matproduksjon og sirkulær økonomi.

00:03

Podcasten utforsker bærekraftige forretningsmodeller som omformer avfall til verdifulle ressurser i en sirkulær økonomi.

03:39

Ole Arthur snakker om hvordan oppsirkulering av fiskeslam kan bidra til bærekraftig matproduksjon og løse miljøutfordringer i havbruk.

12:03

I denne episoden diskuteres hvordan effektiv slamoppbevaring i merder kan bidra til energiproduksjon og redusere miljøpåvirkning fra fiskeoppdrett.

27:12

Samarbeid mellom ulike virksomheter skaper innovative løsninger for bærekraftig håndtering av slam og avfall i havbruk.

38:05

Diskusjonen fokuserer på bærekraftig laksoppdrett gjennom kombinasjoner av åpne merder og lukkede tanker for redusert energibruk.

Transkript

Nemnt i episoden

Ole Arthur Vaage

Daglig leder i Rangsells havbruk, og sentral i utviklingen av fiskeslam-prosjektet.

Rangsells havbruk

Havbruksbedrift som er en sentral aktør i fiskeslam-prosjektet.

AquaPro

Datterselskap av Rangsells havbruk, involvert i slam-oppsamling.

Amofjell

Partner i Aral-nettverket, bidrar med teknologi for avvanning og tørking av slam.

LiftUp

Partner i Aral-nettverket, har erfaring med oppsamling av død fisk og slam.

Aral

Samarbeidsnettverk bestående av AquaPro, Rangsells, Amofjell og LiftUp, fokusert på å nyttiggjøre fiskeslam.

Biogass

Et produkt laget av fiskeslam, brukt som energikilde.

Gjødsel

Et annet produkt laget av fiskeslam, brukt i landbruket.

Fosfor

Viktig næringsstoff som finnes i fiskeslam, og som er en mangelvare.

Nitrogen

Viktig næringsstoff som finnes i fiskeslam.

Fiskeslam

Avfallsprodukt fra havbruk, men som i prosjektet blir sett på som en ressurs.

Sirkulær økonomi

Konseptet med å gjenbruke og nyttiggjøre avfallsprodukter.

EU

EU har støttet prosjektet økonomisk.

Akvafonix

EU-prosjekt som viderefører Aral-samarbeidet, med fokus på forskning og totalløsning

HMI (Havforskningsinstituttet)

Forskningsinstitutt involvert i Akvafonix-prosjektet.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Forskningsinstitutt involvert i Akvafonix-prosjektet.

SR1 Biokraft

Hovedsamarbeidspartner for biogassproduksjon.

Lerøy Seafood Group

Tidlig samarbeidspartner i prosjektet

NCE Seafood Innovation

Klynge som har bidratt til utviklingen og spredningen av kunnskap om sirkulær økonomi i havbruksnæringen.

Østervågen

Sted hvor et møte fant sted mellom podcast-vertene og Ole Arthur Vaage.

Sotra

Sted hvor fiskeslam samles inn.

Karmøy

Sted hvor fiskeslam samles inn.

Trøndelag

Region hvor biogassanlegg mottar fiskeslam.

Pøndelag

Sted hvor fiskeslam transporteres til biogassanlegg.

Danmark

Land hvor en liten del av fiskeslam transporteres.

Vestlandet

Region hvor fiskeslam samles inn.

Stodd International

Selskap som tidligere hadde teknologi for avvanning av slam.

Deltakarar

host

Jørgensen

host

Pedersen

guest

Ole Arthur Vaage

Lignende

Lastar

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Nå har du noe avfall hjemme som du føler har noe verdi? Har jeg noe annet enn avfall hjemme? Eller har du noe av verdi hjemme? Her kan vi, du skal få slippe å brette dette ut for hele verden, men det er jo vi er jo på vei inn i en verden en mer sirkulær verden forhåpentligvis, hvor, eller kanskje det er litt sånn tilbake til en verden, hvor jeg prøver å bli kvitt

konseptet avfall, og en av de bedriftsøkonomisk fornuftige måtene å gjøre det på er jo gjennom forretningsmodeller som det begynner å bli mange av etter hvert i den såkalte value from waste-kategorien altså forretningsmodeller hvor grunnen, ideen er at du tar noe som vi tidligere og kanskje fortsatt ser på som avfall, og så anriker du det på en eller annen måte slik at det kan selges til noen som en innsatsfaktor Fellesvalg disse er jo at de ser fryktelig fine ut på papiret Nei

og så er det et håp rikk, rikk, rikk, rikk å få til i praksis. Ja, det vi kjenner mange folk vi som har forsøkt å lykkes med slike forretningsmodeller, og noen har gjort det og lykkes fortsatt noen har fått det til en stund og så funnet det at det er vanskelig og noen får det aldri til, fordi

Som du sa, det er jo en grunn til at vi begynner å kalle noe for avfall. Og så er det nok riktig at vi da er kommet til en verden hvor vi har vært litt for råflott, vi har blitt litt for glad i å sløse, så litt for mange ting har fått lov til å falle ned i avfallsbøtta, både fysisk og billedlig sagt, fordi vi innser jo at ganske mye av det som blir kastet, eller ganske mye av de ressursene som

nær sagt strømmer ut av produksjonsprosesser, ut av alt mulig, de kunne jo ha vært brukt til noe smartere. Og det er jo der dette begrepet oppsirkulering som vi er glad i også å

høre hjemme, altså det her med å ta et eller annet som har lav verdi og så gi det høyere verdi for dermed å kunne tjene penger på det. Så har vi forsøkt oss på en sånn one-liner her da, og det er kanskje ikke vår beste sånn one-liner, men nå prøver jeg når det er vanskelig å komme på den, men man er ikke mer sirkulær enn

det minst sirkulære leddet. Det er det vi prøvde å si her og skrive tidligere i høst. Altså, det virker greit på papiret, det virker kanskje greit internt i en virksomhet, men skal man få til veldig

value from waste, så må man ofte samarbeide på tvers i en kjede og kanskje få konkurrenter til å samarbeide, kanskje bryte ut av det private og begynne å samarbeide med det offentlige. Man trenger nye støtteordninger, man er avhengig av nye reguleringer. Det er nok av problemer å ta tak i, og derfor har vi invitert en gjest i dag som sitter midt i denne

og forsøker å få til dette i praksis. Og smørja er kanskje det rette ordet her, fordi hvis du skulle velge deg en ressursstrøm, eller avfallstrøm, eller kall det hva du vil, som behøres litt sånn krevende ut og skaper verdier, så kunne kanskje slamm langt under havets overflate være et sånt eksempel. Men det er nettopp det vi skal snakke om i dag, og vi skal snakke om et fascinerende...

Jeg vil nesten kalle det forretningsmodelløkosystem. Altså mange aktører som du sa som har gått sammen for å lykkes med å gjøre omslam til omsettbare ressurser. Altså med andre ord forsøke å løse et problem i havet for å produsere noe som kan selges på land. Og gjesten vår som er kommet inn i Berggavs Eventyrstudio, det er Ole Artur.

Og han har jo mange hatter her i livet, men en av dem er at han er daglig leder og ansvarlig for bærekraft, som seg hører og bør for en daglig leder, i Rangsells havbruk. Han er også mann bak AquaPro, som er et datterselskap av Rangsells havbruk. Og han har en betydelig finger med i spillet på dette slagprosjektet som vi skal ha inn i i dag. Velkommen til Bærekraftseventyr, Ole Arthur.

Takk skal du ha. Slam. Er det egentlig en litt sånn pen måte å si noe helt annet på? Nei, vi har jo prøvd å lette til et bedre navn, en slam. Når fisk skiter bedre, så sier jeg litt om ordbruken. Det er jo litt bedre på din dialekt da, fiskersk. Jeg klarte ikke å si det, men vi snakker jo her om avføring fra fisk, ikke sant? Ja, vi snakker om avføring fra fisk og litt forester. Gratulerer med dagen.

Og da innebar jo det, Olartur, at vi her altså befinner oss midt oppi virksomheten til havbruksnæringen. Det er jo der vi finner fisken, og det er der vi finner dette slammet. Og kanskje du rett og slett bare setter oss litt inn i konteksten her, for vi sitter jo på kysten av...

av et langstrakt land her, og der det er ganske mange oppdrettsanlegg rundt omkring, og noen av dem er i litt sånn øppne landskap ute på havet, og andre av dem er i litt sånn trangere fjorarmer, og dette med livet under vann, som FNs Berka Smålville formulerte, det er jo en utfordring for den bransjen, og en

Et av problemerne knyttet til det handler jo nettopp om dette slammet som kan være et problem for fjorden. Kan ikke du bare sette oss litt inn i konteksten slik at lytterne våre som kanskje ikke nødvendigvis kjenner denne bransjen godt forstår både settingen og utfordringen? Nei, det er jo... Liv under vatten er jo en hel av vannkvalitet for fremtidig matproduksjon er jo ekstremt viktig for matproduksjon og bærekraften i den.

Og så kan du se at vi har satt i gang et prosjekt med å samle opp slamm i åpne mæra i havbruket. Dette startet egentlig med å kunne ta slamm fra disse utviklingskonstruksjonene, som for så vidt var lukket og semilukket annerledes. Men det ventet på seg, det kommer ikke så snart. Vi snakker tilbake til 2016.

Vi fant ut at vi måtte se hva vi kunne gjøre på de eksisterende åpningene. Noe som var mer krevende, selvfølgelig, men vi fikk det til i et samarbeid som vi kalte Aral den gangen, og den lever fortsatt egentlig. Men det vi snakker om her er ikke et miljøproblem sånn direkte. Det er mer at vi har ressurser som er på avveie.

Og da er vi nærmere, hvis jeg skal forklare noe, så er det jo bønde, altså landbruket, som har vært resirkulert i tusenvis av år. Så jeg tror jo da at havbruk må bli resirkulert de neste tusen årene. Altså rett og slett bruke ressursene på nytt igjen, og skape mer matproduksjon av de ressursene som vi da slipper ut. Det er jo krevende i seg selv å ta...

Avfall er den nederste på rangstigen, det er det siste du tenker på, til å oppsirkulere igjen til en verdi.

Når vi startet arbeidet med å ta opp slamm i åpne mera, der vi lagde en finmaskanot og gjorde et samarbeid med Lift Up, som hadde konstatert at det finnes masse fiskeskip nede i der, som kom opp når vi pumpet død fisk. Da visste vi at det her går an å fange et eller annet.

Og fant ut at det måtte være ressurser. Vi visste forholdsvis litt om det før vi klarte å ta det til høyeflaten og studere litt på det. Bruket det som gjødsel i noen forsøk og fant ut at det her er faktisk noe som du kan bruke. Så kommer vi videre til hva skal du bruke det til og hvordan skal du videreforedle dine råstoffer. Det er et godt råstoff med

fullt i fosfori, som vi vet er en mangelvare. Det er også et problem, fordi når vi slipper dette sjøen til havet, så kveler vi havet med fosfor og nitrogen, og så vet vi også at de neste årene, eller innen 2050, så blir vi

Det er ti milliarder mennesker vi blir i verden, og alle skal ha mat. Vi kan diskutere oss grønn om det er menneskepåvirket, utviklingen, eller hva det er for noe vi foregår. Men vi må i hvert fall skaffe mat til dobbelt så mye mennesker i verden innen de neste 25 årene.

Og den maten kan ikke komme fra landjord, altså markens grøde. Vi må ta i bruk havet. Og da er det viktig at vi ikke forsurer havet med nitrogen- og fosfotilførsel som vi anmester på slik at vi kan lage mat av ressursene som kommer fra havet. Da er det litt sånn problemer, sant? Det er en miljøpåvirkning, et utslipp, men

motivasjonen må være at vi tar opp igjen disse tingene og bruker det til nye, nye fôringredienser, rett og slett. Det virker jo litt abstrakt for en som ikke er vokst opp ut på en sånn

merd ute i havgapet. Men de som har sett det, det er jo det digre garn på en måte, hvor det er oppdrettsfisk som svømmer i, og de blir matet, som du sier, og så er det jo avføring inn i bildet, og per i dag, så er det noen som kan argumentere for at det er å gjette

fjordene, at det er veldig positivt at det der er jo næring som går ut i fjordene, men som du sier hvis det blir for mye av det, så kveler det også fjorden og vi

gå glipp av viktige råstoffer som vi kan bruke i matproduksjonen igjen, men hvordan er det at verden, i et sånt garn da, hvor det svømmer noen ti tusener av fisk rundt i en periode, hvordan forestiller dere, eller hvordan tenker dere å faktisk samle opp igjen den avføringen som går ut i vannet? Det synes jeg er ganske vanskelig å forestille meg. Nei, det er jo stor mengde vi snakker om, sant? Det er jo

Hvis jeg bare kan si noe om sammenlikningen, så jeg bor i en kommune der det er med 20 000 innbyggere, her i Vestihavet, nesten i hvert fall, utløpet av halvdagen av jorden. Og så har jeg nærmest en avgjord i Sunde ut forbi her, så er det vel en fem eller seks oppdrettsanlegg som ligger, bare på et lite Sund. Og det er et sånt anlegg, et av de anleggene slipper ut like mye slamm som den kommune jeg bor i, altså med 20 000 innbyggere.

Så det er store mengder slamm, men som sagt, motivasjonen for å ta opp i en slamm trenger ikke å være i miljøpåvirkningen, men å da bruke tingene på nytt igjen, og skape verdier av dem. Måten vi har gjort det på er jo å samle

Slame, lage litt mindre maskestørrelse på de nederste delene av mæren. Pass på at vi ikke tar de mest strømutsatte lokalitetene med start. Og så ikke minst det å gå i et samarbeid med de som allerede er på bunn av en mær på landet.

26-30 meter nede, og har erfaring med å pumpe dødfisk, som dessverre er en del av, fortsatt. De har erfaring med at det finnes slamm her, og hvor det skal bli mer slamm, sånn at vi unngår å få litt der ute. Da visste det seg at når vi satte samtidig løsningene,

Hvis vi gjør det uten å gjøre noe med nettet, så samler vi bare 28% av de løse partiklene. Nå blir det litt teknisk, men 28% av de tingene som du kan ta i kjøen og sile ut, det er klart du må samle opp uten å gjøre noen tiltak i merden.

Det var Lerøy Kjøthold som var vår første konditor, og var veldig fremme i skoene for å få disse tingene til. De var villige til å sette litt mindre maske på den nederste delen av mer, så de kunne samle mer slamm. Da gikk vi for 28% til nærmere 60% i oppsamlingsgrad.

Da var det plutselig spennende å se på hva vi kan gjøre med så mye ressurser og avfall. Så det vi har gjort etterpå er å kjøre direkte til biogassanlegg som lager energi.

Det som var så gøy da vi begynte å se på disse tingene her, var at inne i fjorden der i Osterfjorden som vi holdt på, det var ca 50 hus. Hvis vi rekner om dette med å ta ut dette slammet i meren gjennom et biogasanlegg, så rekner vi tilbake til at det fiskeanlegget som lå rett ut forbi stuegårdøra deres, som vi så hver dag, det ga strøm i huset deres via et biogasanlegg. Altså tilsvarende energi.

Altså et avpasset produkt som på en måte var med å i dag tilfelle kombinertiserte sykstoffnivået i fjorden, tar vekter, bedre sykstoffnivået og lagt ny energi som de hadde lys i husene sine. 50 hus, tilsvarende ett anledning.

veldig spennende, veldig gøy å kommunisere, veldig greit egentlig, og synlig, sånn sirkulær modell. For å få litt sånn, når jeg har sagt praktisk, fortsette litt med det sporet til Sveinong, for deg av oss som ikke holder på med dette her i det daglige, sånn,

omfanget av, du sa jo noe om omfanget av slammengden her når du hentet det opp, men sånn, når du da først har, innen jeg har sagt, tømt en tank for slamm her da, hvor lenge er det til du må gjøre det igjen neste gang? Altså jeg tenker på sånn tilførsel, det er jo noe av det som er interessant i sånn

value from waste forretningsmodell at du må ha et tilstrekkelig tilfang av det råstoffet du skal bruke, ikke sant? Og nå er det jo nok av sånne mer rundt omkring som du kunne tømt men kan du liksom sette oss litt inn i det praktiske rundt hvor stor er slammproduksjonen om du vil og hva betyr dette for? Det er en praktisk utfordring å knytte til å gå ut der og hente inn dette råstoffet hvis du skal bygge en varig forretningsmodell rundt det.

Hvis vi tar utgangspunkt i et anlegg som produserer 4000 tonn fisk i år, da har vi en 200 kubikks tank liggende der, og så henter vi en gang hver ninedag, henter vi dette slammet, så ligger den tanken der ute.

Da må vi ut med en tankbåt. Vi pumper opp fra disse filterne, eller pumpen i bunnen av mer, og så opp på et filter. Vi filtrerer der, og så tar vi vekk en stor mengde vann, og så sitter vi igjen med et slam som har ca. 10% TS, og da vil jeg si det er sånn

smoothie-greier. Det er litt seikt og litt sånt, og med det er det fullt pumpbart, og lukter friskt og godt, lukter fôr egentlig, men etter noen få dager, så blir det jo da mer ildukkete her, og vi utvikler H2S-gass, som er farlig gass, som vi må håndtere, og den utlufter vi gjennom filtreringen med kjø, men

Så kommer tankbåten vår og henter den da når vi er i full produksjon. Det er veldig avhengig av hvor mye vi forer. Men under full produksjon så henter vi den ca. en gang i uka. Viktig å hente hyppig for å holde kvaliteten oppe på slammen slik at det blir god utnyttelse i biogassystemene som han sitter på. Men i alle fall så

Så henter vi det der, og så bringer vi det til et mellomlager for å se at vi har samlet opp nok slamm til å ta det på en enda større tankbåt og frakte det over litt lengre avstand. Vi fraktet det fra Sotra, Karmøyområdet, altså her nede på Sjøvestlandet, og til Pøndelag.

Og så er det noe, veldig lite i dag, som går til Danmark, men det er stort sett trøndelaget vårt til Vittesland i dag. Så blir det til biogass der oppe. Men det er ikke noen så store utfordringer annet enn hva

gassutvikling. Det er da som er den store risikoen i dag. Da er det faktisk HMS og håndteringen av denne H2S-gassen som er jo da farligere når man ikke lukter den. Eller når man lukter, så lukter man svårvel, britt, rett og slett. Så

da vil du oppdage det, men når det er farlig så er det ikke så lett å oppdage det. Derfor er det verslingssystem nå. Vi begynte i 2018-2019 etter, vi hadde vel forholdsvis lav kompetanse, men har jo da klart å bygge opp denne HMS-systemet rundt håndteringene, slik at han har gassalarmer både på selve anleggene og på hver enkelt person som går

i nedretten av på disse anleggene som har dette installert, de har da egne versler på redningsvesten som de går om. Nå skal jeg snart slutte med praktisk oppfølgingsspørsmål av mine, men det er litt sånn for å sette oss inn i hvordan dette her ser ut, men du kommer jo inn på en annen viktig beskrankning her som er at noen må stå der parat for å ta imot det og kunne behandle dette. Og nå vet vi jo at

norsk biogasbransje er i utvikling, og det planlegges og utvikles nye anlegg rundt omkring i landet. Er dette her på en vis generisk råstoff på en sånn måte at en hvilket som helst biogasaktør vil kunne ta imot det, eller er det noe spesielt ved en sånn aktør i Trøndelag som har en spisskompetanse på å ta imot akkurat denne typen råstoff? Det er sånn at det

Det er mange biogassanlegg som klarer mixen. Hvis du har en andel total av biogassen som kommer inn i biogassanlegg, salt, brann og slamm spesielt,

Er 10% av den massen, så går det greit for de aller fleste. Men grunnen til at vi sendte til Trøndelag er at SR1 Biokraft er vår hovedsamarbeidspartner på utvikling av en partner som skal utvikle det vi kaller monostream biogassproduksjon på fiskeskidt.

For fordelen med å gjøre det er at du putter et råstoff inn som er homogent, som er likt sådant som kommer ut igjen. Og da vet du nøyaktig hvor du skal behandle den bioressen som kommer ut fra bioressene dine. Så det er litt av årsaken til at vi har et utviklingsprogram med deg som partner. Det er vel stort sett bare de i dag og noen få andre som tar inn

De andre tar bare en mindre mengde, mens biokraft tar en stor mengde mer på et løp her, som er veldig interessant for oss og for deg. Men det er utfordringer med å håndtere slamm gjennom BOS. Jeg kan ikke si så mye om det enda da,

Vi får de første resultatene i midten av januar nå, men det er stort sett bare liggeringsutfordringer. Det vil si saltvannet, terapeuta, eller eier for eier, systemet, rørene, tankene osv. i viruset.

Det er en veldig spennende reise vi er med på der. Men den reisen må vi ta fordi vi ser for oss at det kommer store, store mengder med slamm i fremtiden. Det er tilgjengelig hvis vi hadde samlet opp alt så snakker vi om 336 000 tonn med tørka slamm. Så de store ressursene jeg ser på AVE er.

Jeg skjønner jo godt at dere velger å kalle dette for slam. Jeg tror nok det er lurt å kalle det for slam i fremtiden. Nå, La Jacob, åpnet du deg med å spørre meg om jeg hadde noen ressurser hjemme, noen avfall hjemme som hadde noen verdi. Og hvis jeg kommer til å snakke veldig sånn abstrakt og konseptuelt om det, så er det jo noe slam som går fra norske husholdninger også.

som vi ikke klarer å fange opp og skape noe verdi ut av. Det er jo et generelt problem dette her, at vi klarer jo ikke å ta en sånn viktig ressurs her, og ikke klarer å lage biogass av dette slammet generelt sett. Det er jo ikke bare fisker som lager slamm.

Og så er det jo mange næringsstoffer også, som er et... Jeg husker når vi møtte deg første gangene, og du snakket om dette her, så var du... Det er vel det mennesket jeg har møtt i mitt liv til nå, som har vært mest giret på fosfor og nitrogen. Ja, det har sin naturlige forklaring. Det har også, men ja...

Oslofjorden er et godt eksempel på det du er inne på nå. Det med husholdningslamm og det er klart at den teknologien som Ransels har, Easy Mining, som i dette selskapet av Ransels, underbordet deg, det har jeg nok sett av Ørstefoss, der vi ekstraherer alle mineralene, alle tungmetallene, gjennom et dødt karbon, som da vi utnytter alt sammen, separert det, og kan tilbakeføre

alle ressursene i både avbrukslandet, men også husholdningslandet. Altså vi har nå fått i EU så kaller de for ressursverk og ikke avfallsverk det som foregår. Så det er ting i endring og det å må gjøre å være entusiastisk rundt fosfor og nitrogen, for det er jo de tingene som

største utfordringer for liv i hav. Når vi møtte deg første gang, sa Sveinung, og det, Olartur, det var ute på Austervål. Og nå er det ikke før Sveinung drar på i full hals med Austervål. Austervål. By. By.

min favorittdel av den fleste episoden var det en av Sveinom bryter ut i det skal vi legge ut i en sånn egen betalingsordning for premiumlytt men ute på Østervål i alle fall der møttes vi i forbindelse med et kompetansprogram

for havbruksnæringen på sirkulær økonomi i regi av NCE Seafood Innovation Klingen. Og der satt dere jo da en gjeng og slo hodet dere sammen i barn på gjestgiveriet der ute. Og du var jo inne på dette Aral-nettverket som Aral det er jo et

et akronym som representerer de fire partnerene i dette nettverket, AquaPro, Ragnsells, Amofjell og LiftUp, i riktig rekkefølge for å stave disse

Dette ordet Aral, som jeg har lært, er en by i Kazakstan, men det var en degrasjon. Men dette nettverket har alltid vært for meg et godt bilde på noen av de sirkulære økonomiske løsningene. Vi snakket en del om dette i nylige episoder, med å lykkes med å lage sirkulære økosystem, altså aktører som sammen går inn og

og på ulike måter legge til rette for, for eksempel da i dette tilfellet at en kan ta avfall og gjøre det om til nye ressurser, fordi at det der vil være fryktelig vanskelig å få til alene. Og så brukte du kundebegrepet i stedet her om lerøy da i dette tilfellet som sitter på råstoff i utgangspunktet. Du kunne jo også sett på deg som en, eller deg er jo en part i økosystemet deg også, men klart der er det en slags kallet transaksjonsrelasjon da, og så er det disse fire partnere som går sammen for å levere ulike ressurser

deler av den praktiske, teknologiske løsningen som må til for å få litt til å skje, og så må det være en slags mottaket på andre sider, som er et biogassanlegg som er i stand til å håndtere dette. Og dette er jo nok av grunnen til det som jeg og Sveinung var inne på helt i starten, at å få til disse typerne forretningsmodeller er jo krevende, fordi at du må få mange til å danse i samme takt til Øysteinvoldssangen eller andre sanger, og du må finne disse

modellene som både gjør det attraktivt for alle å være med, og det skal helst lønne seg for alle å være med, og en skal til og med lykkes med noe så krevende som å få folk fra ulike virksomheter til å gå i takt og levere på løsninger som et økosystem. Og det er jo krevende nok å drive innovasjon internt i en virksomhet, men her gjør en det altså på tvers av flere ulike virksomheter som da sammen bygger pusslespillet som blir til en

value from waste forretningsmodell. Kanskje du tar oss litt mer inn i den dansen med å få disse virksomhetene, disse aktørene til å jobbe sammen for å lage gode løsninger på dette problemet? Da kan jeg prøve på. Det er jo, hvordan skal jeg begynne? Det begynte jo egentlig med Akvapo, da

Da selskapet jeg etablerte i 2016 i forhold til å ta opp slam, eller jeg hadde en forretningsidé som var egentlig idé, altså det var en vilt... Jeg hadde ikke visst hvor gale det der var da.

som jeg vet nå, så hadde jeg sannsynligvis aldri tørt å nevne det for noen. Men i alle fall så vil jeg ta inn oppslam fra Havhusnæringen og fra disse merene og begynne å skrive på en forretningsplan eller en forretningsidé om hvordan vi gjør det. Og hadde heldigvis et nettverk fra før som

som jeg kunne snakke litt med. Og blant de så var jo Lift Up, sant? De første jeg

Jeg tenkte på det da jeg satt og gjorde disse tingene. De bekreftet jo når jeg tok kontakt med dem at dette kunne være interessant for dem også. De hadde tenkt den samme tanken, men når jeg krafted dem så sa de at denne tanken gav meg opp for to år siden, 2014.

Da vi gjorde det, vi skapte jo bare et problem. Da vi tok opp slamm på oppdateringen, så skapte vi et nytt problem for ham. Det var ingen som kunne traktittet vekk, men så kom jeg seilende på et fjøl eller en båt og hadde planer om å lage en båt som skulle ta opp til der, ta det videre. Så da fant vi at her kunne det være et

et samarbeid. Det var jo også langt fremme i skoene, sant, og var en grundevedrift. Det hadde begynt å bli godt etablert på dødfiskkumping og kverning, som vi sier. Og

ville være med på et samarbeid. Så hadde jeg tidligere vært involvert i noen virksomheter som drev med skupresse, altså da vil jeg si at vi avvandet den gangen husholdningsslam, og andre ting, som da gjorde at vi kunne ha en teknologi som kunne fordytte slammet til å være i den

konsistensen at vi kunne behandle det, pumpe det og håndtere det på en tank og et skip. Og da fant jeg jo Amorfjell som hadde overtatt en del teknologi og jobbet videre med en teknologi som Stodd International hadde tidligere. Jeg kom fra Stodd og kjente jo deg fra før. Så satte vi sammen de tre teknologiene.

oppsamling i mer, transport av slamm og ikke minst avvandring og tørking av slamm. Det er treet vi satte sammen. Og så hadde jo Rangsells en båt som gikk tangskip, som gikk og hentet død fisk. Så da satte vi sammen det konsortiumet som hadde hver sin fot i ulike forretningsområder innenfor en totalitet.

Sånn ble det egentlig til dette Aral-prosjektet vårt. Som må selvfølgelig måtte koble på andre, det vi kaller kunde nedstrømstår, altså det vil si energi, altså biogass og den type ting. Det var sånn vi egentlig kom fram til det. Også har dette

vokst og vokst, men det har ikke vært uten problemer. Vi var hele tiden fire stykker inne der og det er veldig krevende å la være å ta en forretningsmulighet som du har lovd deg til en annen part. Fordi at når du jobber aktivt inne i den type firestjernes middag, så dukker det opp

tilstøtende virksomhet som du gjerne vil ha lyst til å ta forretningen på. Men vi har gjort en avtale at den parten som driver med opphenting og pumping av slamm og død fisk, det skal gjøre det og det tingene i vårt samarbeid. Så du må holde deg veldig lojal til disse skottene som vi setter opp. Og hvis du begynner å tølle med dem, så ryker jo hele samarbeidet og hele verditjenen.

Derfor måtte vi ha nærmest månedlige møter med å sjå på andre øyne, at sånn og sånn gjør vi det, og ingen blir på en måte sagt bakgjest i bussen. Så da er det krevende med et sånt samarbeid. Så går jo tiden, så finner man ut av alle tingene, og så har vi jo da etter hvert

Dette Aral-prosjektet kumulerer i en større EU-søknad som da heter Akrafønix i dag og blir honorert fra EU med 120 millioner norske.

for å sette sammen en totalløsning på både industriell forskning, det vil si sette på forskere, her i dette prosjektet er jo HMI, altså Hafnus-instituttet, og Norsk som forskere, som

forsker på vannshøyde og påvirkningen på når vi setter ut oppsandlingsanlegg så skal det forske på hva virkning har dette på vannkvaliteten. Så nå er det blitt et konsortium

som er alltid fra forskning til oss gamle kameraterne, slammekameraterne, kanskje det er det som er spesifikt for oss fire aktører, som på en måte gjør det praktisk her ute. Og så har vi koblet på Østersjøen, med tre oppdater i Østersjøen, som også skal gjøre det samme, for Østersjøen er jo et basseng som har dårlig vannkvalitet,

Også er det forskning fra Belgien og Nederland som også har med dette med resirkulering og gjødsling å gjøre. Det er jo Nederland de er gode på jordbruk i Europa. Så samarbeidet har akkumulert i ganske omfattende og store samarbeidsformer nå. Det er et akvaflønningsprosjekt som begynner i fire år.

Og så må vi jo tilvise hva vi har klart å skape i løpet av de fire årene i samarbeidet vårt. Men i et sånt samarbeid er det viktig at man ikke trør på noen for hardt. Og så må man lytte på når man blir utvidet, hvilke muligheter det finnes for medier til å være med i et sånt forretningssamarbeid.

Det er gøy. Det er ikke krevende. Det er gøy. Hvis jeg ser inn i fremtiden, så du sa jo at her er et nettverk som har slått seg sammen for å få dette til.

Og så har en lykkes med å tiltrekke seg forskningsmidler og forskningspartnere, og det illustrerer jo at dette på et vis er tidlig fase. Og så kommer vi oss forhåpentligvis til en fremtid hvor enhver marked langs kysten har oppsamling av og nytt.

utegjøring av slamm, men hva er det da som må være sant? Er det da Aral som har flyttbare installasjoner som gjør dette her? Er det sikkert at de må installere en installasjon per sted? Er dette noe hvor de ser for seg at mange ulike aktører vil komme med mange ulike løsninger? Kanskje du tas med inn i en fremtid hvor de har lykkes med å få dette her til

skalert, slik at alt slammet der ute kan nær sagt lyse opp alle husene der ute, ikke bare i Sunde der du bor, men i alle andre Sundt langs kysten? Vi tror vel, det er ikke vitsig å samle opp slammet bare for å samle opp slammen. Hvis den påviser at slammet ikke har en negativ miljømessig konsekvens for

for vannkvaliteten rundt i fjorden eller ute ved kysten, så er det ikke nødvendig å ta opp slammene. Men annet enn det, må man produsere mer fôr for å produsere mer fisk. Mer mat til befolkningen. Og det eneste måten å få til på uten å ta fossilt fosfor i bruk,

som er en begrenset ressurs, så er det å resirkulere litt av slammet til fosfor, som vi vil gjøre i dag. Og i en viss grad gjøre en i og med at vi lager gjødselover, så lager vi også fosfor. Men jeg tror jo da at

Det blir slammoppsamling. I alle lukker som kommer, er det allerede tilrettelagt for slammoppsamling. Opptretterne er opptatt av å ha god valgkvalitet på området de opererer på. Jo lettere det blir å ta opp slamm, jo flere løsninger kommer på plass.

Men om en skal gå i lokka mer i sjø overalt, da er jeg ikke sikker på. På grunn av at da øker jo energibruken. Altså da bruker vi mer energi på produksjonen av per kilo laks.

hvis det går i å lukke tankene. Så det blir noen kombinasjoner av åpne mer, lukke tanker med en viss avstand i en fjord, sånn at det blir et miljø rundt disse tingene. Og samle oppslag der det er nødvendig, og samle oppslag.

I Vestkanada er det nå innført oppsamling på fiskeproduksjon på vestkysten av Kanada med en overgangsordning på to år. Vi håper ikke på dagen, vi håper at det skal bli en

som gjør at oppretterne i Norge kan produsere mer laks på en verdekraftig måte. Vi var fryktelig spent da Solvei Holm i NCE Seafood Innovation spurte om vi kunne lage et kurs i sirkulær økonomi for sjømatbransjen. Det begynner å bli noen år siden vi reiste første gang ut på Bekjervik, og når du drar oss inn i detaljene her, både tekniske detaljer, men også i hele samarbeidsutviklingen,

prosjektet og utfordringen her så er jeg dypt inne i de gode diskusjonene vi har fått lov til å være med på der ute, ikke minst vi har fått lov til å være med ut og se på en not og lære at det heter en not, flere nøter jeg trodde det var flere noter men jeg lærte mye av den tiden der, og det er jo fryktelig morsomt å høre på, og vi har jo lært

mer enn jeg trodde vi skulle være av de turene ut på Bekjavik, og jeg lukter jo da lukter av de der middagsmaten ute hos superkokken der ute, og Lars Jakob er jo allerede på vei inn i barn for å fortsette diskusjonen der, men Olake

Vi føler at vi har en bitte, bitte liten aksje i dette her, og jeg vet at Solvei og Co. er fryktelig stolte av det. Det er for lov til å møtes på tvers, sånn som du gir uttrykk for her, og diskutere disse tingene. Den ene parten, den andre parten, er det en ressurs, er det avfall, hva skal til, hvordan kan vi tenke annerledes, hvordan kan vi bygge da sirkulære forretningsmodeller, eller sånn som vi kaller det, sirkulære økosystemer, og du setter jo ord på det.

helt ned på krona og ørene og kulturen og samarbeidet og hva er mitt og hva er ditt og hva skal bli vårt. Og det er jo fryktelig spennende å høre hvordan det har gått siden vi møttes for noen år siden der ute. Så med det så vil vi få lov til å si tusen takk for at du tok deg tid til å fortelle om dette her prosjektet og lykke til videre.

Takk for det, og vi spiller noe fremover. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette