‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

2/21/2022

#JP043: Fra ubærekraftige til bærekraftige forretningsmodeller med Nancy Bocken

I denne episoden av Bærekraftseventyr snakker Sveinung og Lars Jacob med Nancy Bocken, en verdensledende forsker på bærekraftig business og sirkulære forretningsmodeller. De diskuterer hennes arbeid om 'unsustainable business models' og hvordan man kan skape mer bærekraftige alternativer, og Bocken deler innsikt fra hennes forskningsprosjekt Circular X, som fokuserer på eksperimentering med sirkulære service-forretningsmodeller. Samtalen berører også temaer som frugale innovasjoner og den regenerative økonomien, og Bocken argumenterer for en endring i vår forståelse av hva en økonomisk modell bør være.

00:00

I denne spesialepisoden diskuterer Jørgensen og Pedersen bærekraftige forretningsmodeller med den anerkjente forskeren Nancy Bokken.

04:14

Møtet med usannsynlige forretningsmodeller i ulike sektorer utfordrer bærekraft og krever innovative tilnærminger for forbedring.

15:43

HOMI utforsker pay-per-use-modellen for hvitevarer, med fokus på eksperimentering og bærekraftige løsninger i hjemmet.

23:07

Podkasten diskuterer hvordan energibruk i husholdninger kan optimaliseres gjennom konkurranser og modeller for bedre tilgjengelighet.

27:08

Circular X-prosjektet fokuserer på eksperimentering med sirkulære forretningsmodeller for å fremme bærekraftige løsninger i ulike sektorer.

Transkript

Nemnt i episoden

Nancy Bocken

En verdensledende forsker på bærekraftig business og sirkulære forretningsmodeller, gjest på podcasten

Unsustainable Business Models

Bockens forskning om bærekraftige forretningsmodeller, peker på problemer med tradisjonelle modeller

Sustainable Business Models

En bærekraftig forretningsmodell, et alternativ til de 'unsustainable' modellene

Circular Business Models

En sirkulær forretningsmodell, fokus på gjenbruk og reduksjon av avfall

Oatly

Et svensk merke som Bocken bruker som eksempel på en bærekraftig forretningsmodell

Instagram

Bocken bruker dette som et eksempel på en plattform som kan føre til uønskede effekter

Klædeproduksjon

Bocken peker på problemer med klærproduksjonen, som et eksempel på en unsustainabl business model

HOMI

Et selskap grunnlagt av Bocken, som eksperimenterer med Pay-Per-Use-modeller for hvide produkter

Circular X

Et forskningsprosjekt ledet av Bocken, som fokuserer på eksperimentering med sirkulære service-forretningsmodeller

TU Delft

Et universitet hvor Bocken tidligere var ansatt, kjent for sitt fokus på sirkulær økonomi

Swapfeet

Et nederlandsk selskap som jobber med å gjøre sine bysjeks-modeller mer bærekraftige

H&M

Et svensk selskap som Bocken har studert, som eksperimenterer med bærekraftige løsninger

Philips

Et nederlandsk selskap som Bocken har studert, som eksperimenterer med bærekraftige løsninger

Polestar

Et svensk bilmerke som Bocken har jobbet med, som eksperimenterer med bærekraftige løsninger

Recips.eu

Et prosjekt som Bocken er involvert i, som fokuserer på å remanufaktere vaskemaskiner

Patagonia

Et amerikansk selskap som Bocken bruker som eksempel på et selskap som jobber med bærekraftige løsninger

Lean Start-Up

En metode Bocken nevner, som brukes av bedrifter for å utvikle og teste nye forretningsmodeller

Net Zero

Et mål om å redusere karbonutslipp til null, Bocken bruker dette som et eksempel på en bærekraftig forretningsmodell

Donut Economics

En teori om bærekraftig økonomi, som Bocken nevner

Kate Raworth

En økonom som har utviklet Donut Economics

John Ehrenfeldt

En forsker som har skrevet om den regenerative økonomien

Aaron Fels

En forsker som har skrevet om den regenerative økonomien

Ankita Das

En PhD-forsker som jobber med Bocken, som fokuserer på å måle effekten av bærekraftige initiativer

Laura Nissen

En forsker som jobber med Bocken, som utvikler en database over bærekraftige business-tjenester

Arnald Tucker

En forsker som har skrevet om bærekraftige forretningsmodeller, Bocken bruker hans arbeid som inspirasjon

ERC (European Research Council)

En europeisk forskningsorganisasjon som finansierer Circular X

Maastricht University

Bockens arbeidsplass, et universitet som er aktivt involvert i sirkulær økonomi

Cambridge Institute for Sustainability Leadership

En organisasjon som Bocken er tilknyttet

Adventures in Sustainable Business

Den internasjonale versjonen av Bærekraftseventyr

Sveinung

En av programlederne på Bærekraftseventyr

Lars Jacob

En av programlederne på Bærekraftseventyr

Samuel Short

En medforfatter av Bockens artikkel om 'Unsustainable Business Models'

Deltakarar

Host

Sveinung

Host

Lars Jacob

Guest

Nancy Bocken

Lignende

Lastar

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ok.

Denne episoden av Bærekraftseventyr, Sveinung, det er en vaske ekte spesialepisode. Ikke bare det, det er en real god bit. Det er det virkelig. For vi har jo hatt spesialepisoder før hvor vi har repostet podkaster.

opptredene vi har hatt fra andre podcastserier. Men i dag begynner vi med noe nytt, og det er at vi skal kryssposte litt. For siden sist har vi jo startet vår internasjonale versjon av podcasten, Adventures in Sustainable Business. Og i episoden som nettopp er ute der, så har vi en så strålende gjest at vi bare må putte han inn i denne serien også.

Det er jo litt dumt, men mange av våre kollegaer og venner i bærekraftsfeltet, de snakker dessverre altså ikke norsk. Så vi har nødt til å gjøre en del ting på utenlandske også. Og vår utenlandske gjest her, Nancy Bokken, er jo en god venn av oss, og en vi har referert til tidligere, da vi hadde episoden om U-bærekraft.

bærekraftige forretningsmodeller. Men nå går vi til kilden i denne episoden og snakker med forfatteren selv. Rett og slett. Og Nancy Bokken, hun er jo verdensledende forsker på tema knyttet til bærekraftig business generelt og bærekraftige forretningsmodeller og sirkulære forretningsmodeller spesielt. Og i denne episoden så får vi anledning til å diskutere

alle disse tingene og enda mer med. Og ikke bare er hun en verdensledende forsker, Lars Jacob, hun er jo også grunner. Hun begynte jo tidlig å se seg ut et mål om å gjøre dette i praksis. Altså ikke bare skrive om det, forske på det, jobbe tett med bedrifter som forsøkte å endre sin praksis, men også faktisk å gjøre noe selv. Så det er jo også en del av den samtalen som kommer nå, og den gleder jeg meg veldig til å dele med lytterne over.

Her er det bare å sette på seg deg engelskspråklige ørene og nyte samtalen med Nancy Bakken. Nancy Bakken, som er professor i Sustainable Business at Maastricht University, også affiliatet med Cambridge Institute for Sustainability Leadership, co-founder av en kompani som heter HOMI, projektleder av forskningsprosjektet Circular X og mange andre ting. Velkommen, Nancy.

Takk. Vi må spørre deg, som hver podcast, hvor finner du denne podcasten?

Jeg er nå i Nederland, i Maastricht, hvor det er veldig fuktig. Jeg kan ikke se veldig langt, så det er bra å koncentrere meg på denne podcasten. Mange av våre lyttere, Nancy, vil være nødvendige med ditt arbeid både på forståelige businessmodeller og på cirkulære businessmodeller. Du har skrevet mange kjærlighetsspørsmål om disse spørsmålene og temaene.

Men tidligere var vi glad i å se ditt nye papir med Samuel Short, som heter Unsustainable Business Models. Så det er noe i denne titelen som viser at dette vil fortelle oss noe om hva problemet er. Hvorfor trenger vi denne løsningen som kalles Sustainable Business Models, eller for det å gjøre det, Cirkulære Business Models? Så hva er det om alle disse businessmodellene som er unsustainable?

Ja, det vi begynte å se på, fordi jeg er en veldig positiv person i naturen, så tenkte jeg at, kanskje naivt, da jeg skrev et papir med flere co-autorer i 2014 om håndteringsmål, så tenkte jeg at hvis man bare gir folk de rette eksemplene av hva håndteringsmål er, så går de med det og de kommer til å innleve.

Det er en del som er sant, men det er også en del som er helt untrolig. Vi har tittet på ulike sektorer, og vi har sett at mange av de utståelige businessmodellene er overraskende businessmodeller. Det er derfor vi kaller dem institusjonale, utståelige businessmodeller.

Vi er en del av det hver dag. Det er innført i hvordan vi beveger oss, hvordan businesser beveger seg, hvordan politikk reagerer på det, og vi prøver ikke å forhindre det. Dette er for hvordan dette med unsannsynlige businessmodeller er innmærket. Vi så mange sektorer. Jeg vet ikke om jeg kan forbedre litt på det. -Vær så god. -Vær så god. I mange sektorer så vi uansannsynlige businessmodeller.

For eksempel i energisektoren er det fokusert på å bruke fossile kjøler, det er det mest offentlige. Men vi ser også det i sosiale medier som prøver å få deg opptatt av det, leder til uforståelige behandlinger som gjør folk ufagligere. Jeg tror Instagram er den plattformen på sosiale medier som gjør folk ufagligere.

So even the people who launched some of these platforms are now backing out of them and saying maybe we shouldn't do these unstable business models focused on maybe addictive behavior to the platform or creating an image that is too perfect to really be true. So this is more the social media parts, energy sector, but also things that we wear everyday like clothing, like we see that

klødeproduksjonen har stengt over årene, mens klødeproduksjonen har stengt over samme tid. Så vi ser at vi kanskje kjøper mer og mer, og ja, det er kanskje ikke veldig bra om vi ikke kjøper alle disse klærne. Og jeg ble også triggert av dette gjennom en podcast i Nederland, faktisk, organiseret av en norsk nyse, som fokuserer på business. Og jeg ble også utfordret på semenlig sustainable businessmodeller.

Så vi kan kjenne andre plattformer som vintage eller andre andre kløverplattformer som er forståelig å være veldig sannsynlige. Men noen av de journalisterne noterer at folk faktisk kan kjøpe mer fordi de tenker at det er andre plattformer. Så jeg kjøper mer og mer. Så egentlig må også noen av disse sannsynlige plattformene være designet med intents for å forvandle dem fra

- fra å bli usustainable business models. Det er noe vi jobber på i forskningsagendaet. Å forhindre at sustainable business models blir unsustainable. -Jeg håper du fortsetter med dette. -Absolutt. Det var interessant å lese. Vi startet vår nye...

A new course yesterday, a course that we've been running for many years, but we started out with the first lecture yesterday, and we used this paper as a starting point. What is the problem? Why do we need... Because the title of the course is Sustainable Business Models, but then, why do we need it? And as you said, going back to 2014, 2016, we, as you, might have had that idea that if we just kind of

Hva var målet? Da kunne vi begynne å begynne å bruke de her. Men hva er egentlig problemet her? Når jeg lytter til deg, og så

As always, think about myself, my own life. This is woven into my life. It's the clothes that I wear, the food that I eat, the way I transport myself. And you have here, you dig into nine sectors, if I remember it correctly, and look at each of them, and what do they bring of good, and what are the problems that they are

- vi utvikler nå, og hva vi må ta med disse menneskene fra det uavhengige til det utviklige. Hvis du tar oss til 2014, da du skrev om arketypene for utviklingsmodellene, hva tenkte du da? Fortell oss litt om det du forventet i de kommende årene.

Først og fremst var dette etter en periode av å ha komplettert en PZ mer på miljøforskning, en del av innovasjon og håndteringsinnovasjon. Og innenfor det fokuserte jeg mye mer på produktinnovasjon, men jeg har notert at produktinnovasjoner i seg selv ofte ikke er nok til å skabe håndteringsimpakter, og at du virkelig må ha et godt businessmodell for å støtte det.

Så hva betyr det? For eksempel, hvis du har noe som er recyklerbart, må du forstå at kjøpere må forstå at det er recyklet gjennom et tak- og tilbake-system. Det høres ganske enkelt ut. Eller hvis du gjør et dyrt produkt, gjør det så at folk vet at det er dyrt, og at det lurer for året, og gi dem en varen. Så det er et par ting som du kan gjøre.

med business model dynamics, og det var egentlig begynnelsen av denne overveien. Og det vi også noterte i 2014, er at mange av disse forskningene var eksplosive i ulike områder, så vi hadde enten mennesker som jobbet på "cleantech", som

Det var å bruke denne "kleine" og "renewable" energi som var deres ting, og også investererne så på det sammen. Og så hadde man hele sosialtidensjonen. Sosialt entreprenører, ofte som løp problemer i utviklingsområder, og det var en veldig annen område. Vi tenkte at det var mange ting man kunne gjøre sammen, og vi prøvde å lage en komprehensiv plattform eller overvei av fornøyende businessmodeller.

Vi så at det var alle i ulike steder. Så dette er hvordan vi kom opp med denne overveien om håndteringsmodell for håndteringsmodell. Men vi ser virkelig på hva som skjer i litteratur og i praktikk, og bringer dette sammen i en komprehensiv overvei av håndteringsmodell for håndteringsmodell.

Så selv da vi så på hva industrien gjør, hva akademien gjør, hvordan kan vi bringe det sammen i en konkret overvegning som kan hjelpe businessene frem?

Jeg liker dette konseptet du brukte om business model dynamics. Hvordan kan en aspekt av en business model i noen måter vise seg mot eller betale noe annet? Som du sier, hvis du har en veldig dyrt produkt, så bør det informere prispunktet du setter og andre karakteristikker som varenter, hvordan du kommunikerer rundt produkten og så videre.

Hvis vi ser på dine arketyper, så har du alle disse ulike karakteristikker for mer håndtere businessmodeller. Hvis vi snakker om noe som tilgjengelig tilgjengelighet til produkter, i stedet for å kjøpe dem. Det kan være ting som takback, som du nevnte, og så videre. Jeg spør om, nå at du har gjort denne analysen av disse 9 ulike sektorerne i forhold til "unsustainability",

You said something about how this unsustainability is institutionalized in some form. And are you seeing, how should I phrase it, sort of shared characteristics of these business models? Are there some root causes, if you know what I mean, that you see as being similar across different domains? Because here we're talking about everything from, like you said, energy to textiles to media to finance. But are there some characteristics of business models that,

som de er rundt oss, som er gråteforskninger som du synes er viktig å forandre for å forandre disse businessmodellene fra å være fundamentalt uavhengige til å bli uavhengige? Ja, jeg tror dette er en veldig god spørsmål. Jeg tror en av tingene som har blitt en vanskelighet for meg, og som er veldig vanskelig å løfte, er businessmodellen rundt kvantitet over kvalitet. Hvordan løfter du dette? Som en business vil du ha noen sammenheng, selvsagt.

Men hvordan gjør man denne kontinuiteten tilgjengelig? For eksempel Oatly, en svensk markant, vi gjorde et studie med dem et par år siden, og vi hadde en diskusjon om hva som er tilgjengelig forvandling. Og det var sikkert at de også hadde intern diskusjoner om hvilke produkter som er virkelig nødvendige og hvilke som ikke er. Er iskrem nødvendig eller ikke?

Slinong tror at skjerm er nødvendig. Ja, det er veldig nødvendig. Jeg tror at de fleste tenker at det er nødvendig. Men det er noen ting som kjører over alle arketypene, og jeg tror at det er kvantitet over kvalitet. Så hvordan løser vi det? Kan vi tenke på bedre business models som...

- og forlange produktlivet. Med mat kan man tenke på bedre kvalitet, men kanskje ha mindre mat og fisk. Men med bedre kvalitet.

Jeg tror det er mye som er innhærende i mange av de nye businessmodellene. En annen er denne kompleks, OPEC-global valgetjenestmodell. Jeg tror at selv de beste i klassen, som Patagonia, har funnet problemer med deres tredje og fjerde tirs supplier. Med våre globale valgetjenester er dette mye som er innført i noe som må bli lagt til å løse.

For noen, tror noen at de ikke gjør det, som miljø- og miljøutbyggelse. Men når man går til 2. og 3. eller 4. tirs forbrukere, finner man noe av det. Noe av det er også akseptet, som å kjøpe av trær, klare land, mine, etc. Det må også endres. Det er initiativer.

Jeg tror det er 30/30. Vi må bygge 30% av landet og øynene i år 2030. Jeg tror også at Biden-administrasjonen har søkt på det. Jeg tror at det kan være en av løsningene til å bevare denne dekredasjonen.

Nancy, når vi ser på ditt arbeid de siste årene, ikke så mange år, men alle dine arbeid i disse fjerde årene, fordi du har vært veldig produktiv, i midten her, mellom 2014 og 2021, en ting som skjønner for meg er ditt arbeid om eksperimentasjon for sustainable business model innovation. Vi kan snakke mer om dette i mange ulike måter, men du har engasjert

- som har vært veldig aktiv med forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til

og prøve å styrke eller inspirere andre til å gjøre det også. Da jeg var på TU Delft var jeg i et eksperimentalt område, som jeg skulle si. Lærer som har et eksperimentalt måte å gjøre forskning. Det var også der jeg begynte med ideen om HOMI. Som forsker ble vi inspirert til å tenke på

en demonstratør av vår forskning. Jeg tenkte: "Hvordan kan man gjøre det?" Den eneste mannen må gjøre det er å begynne et business. Den frustrasjonen av å være akademiker og gjøre konseptuelle jobb, samtidig med å være i rett sted på rett tid, og å ha denne ideen, spurte meg til å tenke på eksperimentasjon. I et projekt i Ukraina var det en stor internasjonal bestiller for kjøkken og fisk.

Det var en stor retail som ville bli cirkulær, og det var også veldig interessant, for man kan ikke endre en business over natten.

Og der kan eksperimentasjon også være en måte å gradvis forandre noen av dine business-operasjoner til å bli mer cirkulert. Og det var en veldig utrolig eksperimentasjon med ulike partnerer, å komme opp med nye proposisjoner, se hvordan de arbeider i praktikk, kanskje først begynne i retail-skjermen og så utenfor det. Så for meg ble eksperimentasjon virkelig et tema som...

put research also into action for me. Tell us more about HOMI, because I want you to tell us more about the cases in Circular X, the project that Lars-Jakob mentioned, because you have many projects there now with small and large companies from all around the world. So please take us into that landscape later, but tell us about HOMI. What does it do?

Ja, så HOMI er egentlig om alle appliseringer i hjemmet. Så det er utenfor HOMI-papereutbyggning, faktisk. Det er også veldig inspirert av arbeidet av Arnold Tucker om produkt- og servicessystemer, og hvordan de kan drive forståelse. Han skrev en veldig fin papir om det i 2004. Og i papirettene sa han at man kan forstå 100%-produkt, som jeg har snakket om, men man kan også kombinere et produkt med en servis.

Den beste måten kunne være de mest servetiserte modellene, og de kunne være de mest sannsynlige. Men det var en konseptuell del, det var ingen empiriske data bakpå. Men en av modellene jeg synes var veldig kraftig var dette "på bruk"-modellet. For jeg trodde at det fungerer for biler, for eksempel. For andre produkter, når du "på bruk" blir du veldig uansett over hvor mye du bør bruke.

Så vi begynte å tenke på hva som skulle være det ikoniske produktet for Pay-Per-Use. Hva trenger alle? Hva er det som ikke er noe folk føler seg veldig... ...emotiske om? Så vi landet på... ...basert på hvide produkter og spesifikt på vaskemaskiner.

Jeg begynte med tre vaskemaskiner som var kjøpt i Rotterdam og Delft i Norge. Så jeg tenkte, "Gjør teknologien egentlig fungerende?" Vi hadde en Arduino som var programmet for å se på hvordan vaskeprogrammene ble brukt. Vi hadde en kjærlig ingeniør som kunne kode dette. Jeg er ikke så teknisk som kan gjøre det, men jeg valgte vaskemaskiner i Delft.

downstairs to have them basically hacked and this is how we started basically with a website also built by a friend again who sort of built a database so it was very much yeah

eksperimentalt, faktisk. Teknologi, prosess, de som er involvert, en liten start-up, men også kanskje effektivitet av Sara Svati, arbeidet med ressurser og mennesker du har og kjenner, og bygge det opp til en

- til en virkelig business. Vi vil dele linkene her i notene til podcastepisoden. Jeg ser at det heter "homeypayperuse.com". Kan jeg bestille disse servisene i Norge, eller hvor må jeg leve nå?

Ikke enda, men jeg tror at nordiske land er veldig tilgjengelige for det. For eksempel i Sverige, hvor jeg levde før, har du også mange samtidige steder og apartementer og samtidige vaskemaskiner. Så jeg tror at det vil være fremtiden. I Nederland har vi også noen apartementblokker hvor vi har samtidige vaskemaskiner allerede.

For det vil være fremtiden, ikke sant? Det som jeg synes er interessant med Homi-projektet og papiretet du har skrevet, hvor Homi er et fall, og du viser noen av de tidligere empiriske innsatsene fra disse eksperimentene. I noen måter er disse, du kan si, behandlingseksperimenter. Det er en business model på en side, men det er en business model som tilfører en sikkerhet av behandling på delen av konsumentene som skal gjøre deres lager i dette...

I dette området. Jeg synes det er en sånn fin illustrasjon av interplayen mellom businessmodellen på den ene siden og behandlingen den forsøker å tilføye på den andre siden. Jeg tenkte på

Du har mye opplevelse fra å jobbe med enkelte firmaer. Dette er et eksempel hvor du har en egen firma. Hvilken grad ser du de store spillerne du arbeider med?

inspirert av disse mindre eksperimentene og imiterer dem i deres egen businessmodeller. Jeg tenker på Stefan Schalteggers papir om oppskaling versus upgrading, hvor man har denne ideen om de større spillerne, imiterer innovative start-ups som gjør ting på ulike måter. Hvordan ser du utspillet av disse eksperimentene på de større, industrielle spillerne?

Ja, god spørsmål. Først og fremst var det veldig fint å kunne tilby noen av disse akademiske tenkningene, som nudging, som Thaler og Sunstein, og i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det samme sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som i Thaler og Sunstein, som i det sammenhenget som i Thaler og Sunstein, som i det sammen

for meg så var det en superfint eksperiment, en fint ide, men i praktikk fungerer det virkelig, så det gav rett til håndteringsbevegelser. Kompisene finner det veldig attraktivt, så vi har snakket med kløverretaljere, jeg tror alle store lagerutviklingsutviklere,

Vi har også et prosjekt som heter Recips.eu, som handler om å remanufaktere og produstservice-systemer som inneholder en stor manufaktør av vaskemaskiner og hvide bygg. Men det vi ser er at når en stor kompani prøver å implementere noe som ser ut som det, så faller det til de vanlige behandlingene, noe som fungerer, som

Hvordan å gjøre det tilgjengelig, og hvordan man kan gå for det høyeste segmentet, for å gjøre det mer tilgjengelig enn å selge det normale. For oss var det et veldig annet begynnelsespunkt. Begynnelsen var: Hvordan kan vi forbygge noe så sannsynlig, så miljøsannsynlig som mulig?

Så hvordan kan vi få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å for til å for til å for til å for til å for til å for til å for til å for til å for til å for til å for til å for til

Hvordan er det med betalt per bruk? For jeg ser nå at du har mye mer produkter enn da jeg sjekket det, kanskje en år eller to siden. Da startet du med åpne maskiner og så videre. Men nå ser jeg også frysere og vakuumklinere og selv en iron- og ironbord. Betaler du per bruk?

for that as well? If you don't iron your shirt, you pay less. If you don't clean that much, or vacuum that much, you also pay less? Or have you been able to build that into those products as well? Yes, that was the idea initially, but we had a lot of discussions on it. So when we started the fridge experiment, initially we basically started with

å rente ut frysene og gi folk nødvendigheter på hvordan de kan skabe mer håndtående behandling. Det var en slags rente-mål. Vi gjorde konkurranser mellom ulike hushold, og vi fant ut at det var veldig viktige forskjeller i energibruk, og det var veldig fint. Vi jobbet med anbefaling for å drive håndtående behandling, fordi vi trodde at det ikke var et jobbig mål. Hvis man måtte kjenne hvor mye tid noen åpnet frysene,

For noen modeller ble det utfølgelig, kanskje uforskjellig, å sette opp et modell for bruk av papir. Vi gjør det for dryere og for løsningsmaskiner, men for andre...

Ja, man kan ikke fordømme noen for å løse huset, så vi trodde ikke det. Jeg håper det. Jeg har satt så mye penger i forrige år fordi jeg ikke løste huset. Det ville vært fint. Så våre ulike modeller som vi har nå, var faktisk uten at noen modeller ikke var så praktiske, bare på bruk av papir.

og også for å gjøre det mer finansielt tilgjengelig. Jeg tror vi allerede gjør noe som kanskje er kontrabusiness ved å offre noe gratis og ikke betale noen til produkten blir brukt. Så vi begynte for eksempel med å fordøye en minimumnummer av løsninger, som er veldig lågt, men vi måtte implementere noen ting for å gjøre det mer finansielt tilgjengelig som en business.

Dette gjelder en interessant spørsmål, når vi går tilbake til starten med disse uavhengige businessmodellene i alle disse sektorerne.

I din opplevelse nå, både fra et forskningsstandpunkt og i andre rolle med mennesker fra mange ulike industrier, og med å ha analysert alle disse ulike sektorerne i økonomi, som du sier, er det noen slags behandlinger, noen slags konsumtion, som kanskje er lettere å se hvordan vi kan gjøre dem mer tilgjengelige. Det kan være

moving from fossil driven vehicles to electrical vehicles. It could be going from cleaning our clothes on high degree to low degree, or whatever it might be. But have you seen any...

Hvor er du gullig, og hvor er du mindre optimistisk i forhold til hvordan vi kan bevege kjøkkenet i riktig direksjon?

Det som spør folk om å gjøre noe som er mindre nødvendig, blir de mest vanskelige. Jeg har også hatt mange diskusjoner om vegetarianismen, for eksempel. Noen mener at de ikke spiser mat for miljøforskning, og de sier: "Hvorfor betyr en individuels valg?" Det er noe som er veldig viktig. Hvor kan man...

Ja, la folk vite at det betyr noe at individuelt behandling betyr noe. Så jeg tror at dette er der det blir vanskelig og der som en kompani må du ha en diskusjon med kjøkkenet. Og jeg ser at

Men det er også en del av de større kjøpene som prøver å forstyrre folk med å forstyrre mat med noe annet. Jeg tror at det kommer snart, men det er en vanskelig valg. Det har vært en vanskelig valg, fordi folk ønsker komfort, og de ønsker noe som er lett.

Det samme med alt som er elektrifisert. Vi prøver å elektrifisere alt fra løgnmøller til togbøkker og alt. Jeg tror dette er et veldig dårlig utvikling. Det gjør uansett lyd, det bruker uansett elektrisitet. Så kanskje vi også bør begynne mot mer frugle innovasjon. Jeg tror det også blir et veldig kult utvikling.

Vi snakker bare om frugale innovasjoner, kanskje i de utviklende, utviklende landene, men hvorfor skal vi ikke ha mer frugale innovasjon her også? Jeg må spørre deg, og jeg nevnte det litt tidligere, disse tilfellene i Circular X. Og kanskje du kan begynne med å fortelle oss om Circular X-projektet, og så kan vi snakke mer om tilfellene. Og også denne diskusjonen vi har just hatt nå,

om disse innovasjonene i de sammenhengene. Hvordan møter de, hvordan reagerer de på disse ideene, og hvordan fungerer de? Men begynn med å fortelle oss om Circular X-projektet. Ja, så Circular X bestemmer for eksperimentasjon med cirkulære service-businessmodeller.

It was funded by the ERC, the European Research Council. It's a project that will be running for five years, so it's still 2025. We have a couple of researchers, six researchers at the moment, working interdisciplinary on this topic of experimentation. And basically, the very simple idea is how can we spur experimentation with circular service business models

i store business, men også start-ups, SMEs. Basert, alle bedrifter må bli cirkulære bedrifter. Dette er vårt mål. Vi fokuserer også på høye-impakt-sektorer, også influert av, blant annet, Arnald Tucker, som mappet høye-impakt-sektorer fra en miljøperspektiv, slik som fisk, mobilitet, energi, bruke av applikasjoner,

housing, but also we looked into clothing as one of the most unsustainable sectors on earth. So basically that's our starting point, and we have a broad platform, but we have a couple of research questions. First understanding what is this experimentation, looking into the practices of businesses

så utvikler vi mål og metoder, og vi har også gjort laber, og vi har gjort noen virtuelle laber med enkelte mennesker allerede. Og vi vil faktisk, gjennom forskning, støtte denne cirkulære økonomiske transisjonen. Jeg må spørre deg, dette er egentlig en digresjon til spørsmålet, men vi skal komme tilbake til Circular X. Men jeg ble stolt av dette, hvor jeg går,

og snakke om den cirkelige økonomi, om det er her i Norge eller andre land utenfor Nederland. Alle viser seg mot Nederland. Landet som et slags, Amsterdam som en cirkel sted. Og ofte er utsikt fra utenfor annet enn ut fra innenfor. Kan du si noen ord om Nederland som en cirkel hot spot? For det ser ut til å være følelsen

Det er så mye innledning både på grunn av private bedrifter, kommuner og steder, og hvor mye norske forskere er i denne området. Hva skjer der? Først og fremst er vi i etterhånden av sealevelen, så det er det som skjer. Vi er bekymret over det.

Jeg tror at denne ideen om den sirkelige økonomi er en av drivne til å løse klimaendring. Vi har også lagt på denne ideen om den sirkelige økonomi i europeiske kommisjoner.

I generelt er vi en innovativ land, men vi er ikke så ulike fra andre land. Da jeg bodde i Sverige, var jeg overrasket av så mange innovativt land. Når du går til USA eller UK,

I de landene jeg har besøkt, har også forskere kontaktet meg fra utbyggende land, fra Indien, som også ønsker å være mer cirkulære, Australia, der det er sett som en måte å ta hand om klimatforandring i en litt annen måte. Så det er mange land, kontinenter, som jobber på dette temaet. Så jeg tror at fra hver kontinent har jeg satt messages om dette.

eller folk som kanskje ønsker å kopiere eller gjøre noe sammenlignet med dette prosjektet, og også gjøre noe om den cirkelske økonomi. Så ja, de nederlandske kan ha det som en hot spot, kanskje fordi vi er under sealevel, men jeg tror at mye skjer nå i verden, og jeg er positivt overrasket av alle reaksjonene fra folk i verden om dette temaet.

Jeg vil fortsette med en annen spørsmål. Noe som støtter meg... Du nevnte TU Delft. Har du vært sammenlignet med skolen tidligere? Ja.

Jeg har en opplevelse av at du er sikker på akademisk sfer, når det gjelder den cirkelige økonomi i Nederland. Å bygge disse interdisciplinære forholdene mellom business, design og arkitektur. Hvor viktig tror du at dette er?

interdisciplinaritet er, og ikke bare i forskning, jeg tenker også på når du designerer og implementerer business models, du trenger de ulike øynene av ingeniører, arkitekter, designerer, og alle disse ulike disiplinære

Det ser ut til at du er ganske tilgjengelig i å gjøre det, både i akademisk område og fremover. Ja, jeg tror at mange av universitetene er ... Vi er et småland, så mange av universitetene er nær business hubs også. Mange av prosjektene vi gjør på universitetene er ofte med forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til

I Maastricht har vi en sannsynlig business master som ble lansert denne åren. Også cirkulær økonomi er et stort tema. Så jeg tror at universitetene er kanskje fysisk nærme til businessene, og generelt tror jeg det er mye samarbeid også. Vi kaller det transdisciplinaritet også. Det er sort av grunnlagene mellom hva som er

og hva som er forskning, er litt bløtt. Jeg tror denne kollaborasjonskulturen eksisterer. Men jeg synes også at det skjer i Sverige og England. Jeg vil ta oss tilbake til de her fallene. Her har vi muligheten til å snakke om både de globale initiativene og forholdene,

the ones from Netherlands. So you could talk about both, and tell us about some of these examples, and how you work with them.

Ja, så kanskje i Nederland har vi jobbet med Swapfeet for eksempel, så de har allerede en bysjeks-subsidieringsmodell og de vil egentlig være mer cirkulære enn de er og utforske ulike typer eksperimenter med deres businessmodell, så vi gjorde noen virtuale og face-to-face-workshops med dem og også en tidligere undersøkelse.

Jeg gjorde også desk- og intervjuer med en del bedrifter som H&M og Philips. Det var veldig fint, fordi man ser at de eksperimenterer med andre hånd, oppførmning, alle slags ting som er veldig spennende. Jeg var veldig bekymret over hvordan de gjør det, så jeg intervjuet dem om deres praktiser og

their struggles in the process. So those are some of the things that we do as well. Also did a workshop with Polestar on their, yeah, they already have like a renewable electric car, but how can they maybe change their business model and even make it better? So we have done, during the pandemic of course, constraints by

noen av fysiske deler, gjort noen virtuelt jobb, men også mange deskutstyr på hvordan en kompani eksperimenterer med sine businessmodeller. Og også er dette en del av dette databaseet, så vi har dette CircularX-databaseet, og der prøver vi å finne ut spesifikt hva disse praktisene er, og vi prøver også å gjøre intervjuer, veldig korte med de kompaniene, for å utvikle fallene.

Og det å finne ut hva forandringen i miljøet er. Det er ikke alltid lett å finne ut, for det er en blindtidspunkt. Men i noen av de tilfellene så finner vi ut hva forandringen i miljøet er i den eksperimentasjonen. Det er en av forskningskapene, men også en av praktiskekapene.

Jeg vil ønske alle våre lyttere å se på CirkularX.eu-websiten. Det er en så rik database av fall, eksempler og innhold. Det er inspirerende å se. Jeg er utrykket når du sier at dette prosjektet går til 2025.

Så det betyr at det er fortsatt mye arbeid å gjøre og mye innsikt til å utføre fra prosjektet. Du har dette...

- den to-målige eller akademiske perspektivene som du har forstått veldig godt her. Og også den praktiske, sannsynlige perspektivene. Jeg liker denne duale utslipp som jeg synes er veldig klar i dette prosjektet. Jeg ville spørre om begge.

Hva kan vi forventes å se i de kommende årene? Hva er de store spørsmålene som er unnskyldige, som du ser dem med tanke på den cirkelige økonomi? Og hva vil være de neste stegene at disse firmaene som prøver å bli mer cirkelige, hva er de unnskyldige praktiske spørsmålene, om du vil, for disse firmaene som prøver å forstå dette i praktikk?

Ja, en av dem har jeg allerede nevnt, det er den miljøforskjellige effekten av alle disse initiativene. En av mine PhD-forskere, Ankita Das, gjorde en utforskning på til hvilken måte en egen kompani utforsker og anser effekten av noen av sine initiativer.

Og hun fant ut at mange mennesker bruker noe som ser ut som et livscyklerassess, men mange av dem ikke virkelig asserterer effektene av deres fremtidige eller fremtidige businessmodeller. Så det er virkelig en gap. Så hun arbeider med grupper som guider mennesker i dette prosesset. Så når de utvikler en servicemodell, hvordan kan de forhåpe å forhåpe rene effekter, etc. Så dette er en av de områdene som er viktig.

er ganske stor. En annen er at i forhold til tidligere har mange av modellene fokusert på å rejsele, og mange av business-modellene fokuserte på å rejsele, og vi vil fokusere mer på å forbedre løpet. En av forskerne mine, Laura Nissen, som er i Circular X-teamet, utvikler en database av sannsynligvis basert på business-tjenester.

Hva betyr det? Det betyr "slopp konsumtion" som en del av business-modellen. Hun ser på ulike eksempler på ulike industrier. Det blir også veldig spennende å se. Og så er det "tool & methods". Jeg tror at bedrifter liker å bruke deres egen "tool & methods". For eksempel har jeg også jobbet med praktisere forskningsprojekter i forhold til lean start-up. Bedrifter liker å bygge, measjere og lære løp.

Men kan vi kanskje utvide andre tøy som er cirkulærekonomi-spesifikke, og kunne guide dem til mer håndteringsfulde og ikke bare mer finansielt kjørende proposisjoner. Så disse er noen av tingene vi utvikler. Og vi vil ha noen tidligere workshop-

workshop online and tools that we're going to trial within the next year already. So that should be exciting. Deliverables not until 2024, 2025, but we want to lean start-up ourselves into early tools and methods to already support businesses early on and not wait until the end of the project, basically.

Jeg vil ta oss tilbake til begynnelsen. Vi ble inspirert av papiret om usannsynlige businessmodeller. Det er en figur i papiret. Det er figur 1 på 11. For de som har PDF-en foran dem. Det ser ut som en liten øl. Det er en illustrasjon-

av det du skriver om "hierarki" av de sannsynlige business model-arketypene. Du kan lese det som et form av "nivåer for ambisjon", hvis du vil, i sannsynlig business modeling. Det jeg er så stolt av er at ting vi brukte å tenke på som superambisjøse mål, for eksempel å bli "net zero",

Det er ganske langt ned i denne hierarkien. Og hvis vi ser opp i hierarkien, så ser vi ting som du nevnte, denne ekonomisk tilgjengeligheten, å gjøre med mindre, å leve smartere livsstiler, frugale innovasjoner som du brukte som konsept tidligere også. Du nevnte også, jeg tror tidligere, den regenerative ekonomien, eller en av oss nevnte det, jeg minner ikke hvem av oss sa det, og på toppen har du denne flørsjende ekonomien.

Er området begynner så snabbt, og jeg mener i det virkelige verket, bør regjeringene sove kortere nøyder og komme opp tidligere fordi forholdet til de mer ambisjøse typer av forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til forhold til for

Are they coming quickly? Yeah, I think I really like it that you read the paper in so much detail, and for me it was also encouraging to see that efficiencies and what I call narrowing the loop and using less materials per product is becoming more evident because it saves costs while it saves resources at the same time. Net zero I think is now on everyone's business agenda. Circular economy is also becoming the bread and butter of businesses

Men så kommer de mer vanskelige, som du ser også. Som ekonomi av tilgjengelighet, å gjøre det mindre, å være nettpositiv og regenerativ, og til slutt å ha en helt annen syn på hva ekonomi er. Og denne ideen om å flørre, også fra John Ehrenfeldt, men også Kate Raworth,

Da Donut Economics tenker på hvordan den fremtidige økonomi skal se ut. Når jeg har samtaler om dette, sier folk at vi ikke bør snakke om økonomi, fordi det er ingenting utenfor planeten og samfunnet. Det er et artefakt eller noe vi har inntet selv.

Så jeg tror at det vi vil vise med denne figur er at det er en transisjon som er nødvendig. Og jeg tror at på alle nivåer er det bedrifter som allerede tenker sånn, men det er ikke enda en majoritet. Så noen banker, finansiering, mennesker i finanssektoren tenker om å fløyre. Noen mennesker tenker om å

- som gjør mindre. Jeg så folk gjøre eksperimenter med kortere arbeidsmål. "Basisk universale innenhold", dette finnish eksperimentet. Da du sa at folk bør sove mindre, så bør de sove mer og jobbe mindre. Det kan være mye mer om fornøyelsesekonomien. Innenholdet er veldig korrelert med miljøutvikling. Vi bør alle gjøre litt mindre.

Det kunne også være en god måte å konkurrere. Er det sånn du lever din brann, Nancy? Du sover mer og jobber mindre? Vi har snakket i de siste 6-7 årene med alle papirene og denne firmaen du begynte, og også med det prosjektet du driver.

at du bygger teater. Jeg ser det på Circle X, at du er et teater nå. Jeg vet at du jobber mye med forskere også. Men hvis du sover mye, så er jeg bekymret over hvor effektiv du er når du er våk. Jeg er et dårlig eksempel av meg selv. Jeg tror vi må forstå hva

hva denne økonomien eller hva vår fremtidige samfunn ser ut som. Jeg tror at Aaron Fels, Kate Raworth og mange andre tenkere har tenkt på dette. Skal vi even ha en økonomi? Hvis det er en økonomi, så bør det kanskje ikke optimere økonomisk effekt, men mer de bedrifter og helsen av samfunnet og det naturlige miljøet. Det er mye evidens som også sier at hvis

Vi har et fritt miljø, et grønt miljø, men folk er også lykkelige. Jeg tror at alle disse er sammenlignet, og det er mye evidens, men jeg tror at denne forståelsen må vokse opp mer, at vi optimerer det feil at det nødvendig. Jeg tror at det er en enkelt ting at denne figur forteller oss at vi bør jobbe mot å optimere det rette, og det er ikke økonomien, i alle fall.

Vi er glad, Nancy, at du er... Vi ønsker deg en god søndag, men vi er glad at du jobber og skriver disse papirene som virkelig gjør så mye av problemet der vi begynte denne konversasjonen. Men mer viktig, hva sluttene kan være, om de er cirkulære, regenerative eller om de er på det høyeste nivået av ambisjon her, det fløyres.

business models. The truth is we could keep you here and talk until next week or next month, but we have covered a lot of ground in this conversation, Nancy, and we are very grateful that you joined us for this chat about sustainable business models here in Adventures in Sustainable Business. Thank you. It was a pleasure to be with you today. It was really nice.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.