‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

12/20/2021

#JP034: La oss snakke om Sustainable Business Strategy med Tore Hillestad

Denne episoden av "Bærekraftseventyr" handler om Executive Master i Ledelse på NHH Executive, spesielt om mastermodulen "Sustainable Business Strategy." Programmet er et ettårig deltidskurs som er fleksibelt og tilbyr livslang læring for ledere og mellomledere. Gjennom fem moduler, som inkluderer erkjennelse, utforskning, testing, og til slutt en riggfase, får deltakerne kunnskap og verktøy for å integrere bærekraft i sine forretningsmodeller. Den spesielle miksen av deltagere med bakgrunn fra ulike bransjer og roller skaper en unik dynamikk og gir verdifulle innsikter. Programmet er rettet mot de som ønsker å utvikle seg i karrieren og skape en bærekraftig fremtid for sine virksomheter.

00:00

I denne episoden diskuterer vi den nye Executive Master i Sustainable Business Strategy og dens fleksible oppbygning for ledere og fagfolk.

11:32

Mange bedrifter sliter med å forene bærekraft og lønnsomhet, men tar initiativ for å gjøre forretningsmodellene mer bærekraftige.

14:46

Bærekraft kan skape synergier med lønnsomhet gjennom innovasjon og samarbeid, men krever arbeid for å oppdage løsninger.

22:03

Podcasten diskuterer betydningen av samarbeid og bærekraftstrategier i lederutvikling, med fokus på deltakeres erfaringer og dynamikk.

Transkript

Musikk

Denne episoden av Bærekraftseventyr, Sveinung, det blir en slags Bærekraftseventyr-spesial. For vi har fått mange litter spørsmål, og også spørsmål fra utenfor podcast-universet, av folk som har lyst til å høre mer om eksempelvis

executive mastermodulen vår som heter Sustainable Business Strategy som har gått første gjennomkjøring i et år og vi skal på den igjen til våren med kull nummer to og i denne episoden så skal vi snakke om Sustainable Business Strategy og vi skal også snakke om muligheten til å bygge seg en executive master i ledelse på NOH Executive hvor denne mastermodulen vår hører hjemme og gjør det har vi selvfølgelig invitert med oss direktøren for det hele

Tore Hillestad, som er direktør på NOH Executive. Velkommen til oss, Tore. Tusen takk for det, Lars-Jakob. Jeg blir litt sånn, jeg kjenner meg glad når jeg hører det.

Lars Jakob snakker om denne Executive Master i ledelse. For det er jo en nyvinning vi har, som vi har kommet i gang med nå i høst, der deres modul, Settel med Business, har vært veldig viktig som en del av dette, og som vi veldig har tro på fremover. Og det er rett og slett fordi vi ønsker å tilby en mulighet for ledere, fagfolk,

og andre til å bygge seg kompetanse på et område som er viktig der samfunnet er nå, der virksomheten er nå, og der er det i aller høyeste grad offentlig sektor. Så jeg har jobbet med mange programmer, og nå er det litt interessant å snøle sekken gjennom denne executive masterledelsen, for det er egentlig akkurat det vi gjør. Vi tar mange av de byggeklossene vi har jobbet med over lang tid,

Programmer knyttet til ledelse, programmer knyttet til innovasjon, programmer knyttet til omstilling og endring, og ikke minst nå da, programmer knyttet til bærekraft.

og tilbyr det oss en mulighet for å få seg en grad. Det er jo mange av disse studentene, mange av disse grupperne, mange kurs som har hatt enkelstående, det vi kaller moduler her, på et gitt antall studiepoeng. Og så er ideen her at man kan sette sammen disse modulene, som er en tredjedel, en fjerdedel, skal det være fire moduler, er det tre moduler, hva er det som skal til for å bygge en mastergrad ut av disse enkelstående modulene?

Nei, det er jo sånn at, og bare for å følge opp litt den tilhøringen din, så er det jo klart, jeg vil jo si at den eksekutive masteren i ledelse faktisk er litt babyen min da.

Og den har hatt en trang fødsel. Men nå er vi der. Og poenget er at, som du da spør om nå, Svein, er jo at vi må sette sammen totalt 90 studiepoeng. Og det som dette er bygget opp rundt er jo moduler på 30 studiepoeng, 15 studiepoeng, eller da også noen enkeltmoduler på 7,5 studiepoeng.

Så det man må ha, det er i bunn kan vi si, 60 studiepoeng. Der for eksempel så steder vi Business Strategy, kan være en av tilnærmingene. Og så må man da komplementere det med andre moduler, slik at det totalt blir 60 studiepoeng. Og så må man til slutt

ha en påbygging på en 30 studieoppoeng der man fordyper seg gjennom en oppgave og der man skriver om et tema, et fenomen. Gjerne ved å gå ut og undersøke i et marked eller i et bedrift eller i en bransje for å forstå hvordan ting henger sammen på ulike måter. Så det er liksom totaliteten, altså 90 studieoppoeng i hele dette løpet.

Og det er kanskje verdt å presisere her for lyttere som kanskje ikke er kjent med eksekutivutdanning av sine mange...

bells and whistles, som jeg har sagt, at her snakker vi jo da om både den fulle graden for dem som skulle ønske seg en executive master, men selvfølgelig så er det jo veldig mange som tar disse ulike modulene, altså delene av den graden, som stand-alone opplegg. Altså det er folk som for eksempel følger vårt program i Sustainable Business Strategy et år, og tar den og kun den, og går videre lykkelig i livet, og på samme måten som følger ditt

program i innovasjonsledelse i et år og tar den og bærer den og går videre. Så dette her er jo da altså med andre ord en oppsjon og ikke et krav at den tar heilegrad. Veldig viktig du sier det og jeg tror kanskje at noe av det vi er aller mest fornøyde med når det gjelder denne nye graden er jo akkurat den fleksibiliteten din.

Vi tenker at man kan ha ulike ambisjoner og ulike behov på ulike tidspunkt, både som en potensiell deltaker og ikke minst som en bedrift. Det vi har prøvd å få til her er et mest flexibelt opplegg som er i kontinuerlig utvikling også i forhold til forskningen som utvikles. Det er en viktig del av forskningsprosjekten vi har på NHH.

Og det betyr også det at man kan tilpasse seg i veldig forskjellige behov. Man har også en ganske stor grad av fleksibilitet når det gjelder tidsaspekter. Noen vil gjerne gjøre dette, stupe inn i det, gjøre det under på to eller tre år. Andre kan ha et helt annet tidsperspektiv i forhold til hvordan man skal jobbe med dette. Så nøkkel her er vel litt som jeg...

Mange av oss er opptatt av at i møtekommet kommer vi med livslang læring.

er noe som er høyt på agendaen politisk og internasjonalt og nasjonalt, nemlig å være et tilbud som er mest mulig relevant, som er mest mulig fleksibelt, og som også har respekt for praksisfeltet, nemlig at her skal det komme deltaker til NHH, vi skal kunne få et tilpasset opplegg som gir faginsikt, som hjelper dem til å løse ganske komplekse og krevende oppgaver i

i virksomheter og i bransjer og i sektorer. Og der man også skal bli inspirert av i hverdagen.

Vi er jo heldige da som får lov til å jobbe med eksekutiv også. Vi er jo glad i oppholdsvis dagstudentene våre, enten det er bachelor eller master og phd. Men dette etter- og videreutdanningsmarkedet og disse mastergradene og kursene vi snakker om her, Tor og Lars Jakob, det er jo da deltidskurs.

så det er jo en deltidsmaser som gjerne, så vårt program for eksempel på 30 studiepoeng, det er da bygd opp med fem samlinger av et par dager, og så er en av samlingene litt lengre. Vi skulle jo dratt til utlandet og utsatt av en Berlintur nå, tror jeg tre ganger, og håper jo at det skal kunne gå til slutt, men vi har jo hatt

litt sånn korona motbakke når det gjelder det å komme seg ut av landet. Det vi har fått til er flere fysiske samlinger til tross for korona, og det er vi veldig glad for. Men alle disse utdanningene du og vi snakker om her er jo

deltidsutdanninger for voksne studenter som har tatt en bachelorgrad eller lignende, og som har noen år med jobberfaring, men som ønsker det som du sier, å få livslang læring. Og som jeg sier, vi er fryktelig heldige som får lov til å jobbe med den gruppa. Her sitter vi da med ledere og mellomledere i små og store virksomheter, både norske og internasjonale, som

har erfaring fra skolebenken, har erfaring fra arbeidslivet, og som ønsker da å bygge videre på det. Og for vår del, jeg tror ikke vi får så mange vanskelige og gode spørsmål, og så mye gode diskusjoner i så mange andre fora som vi får lov til å være med i, som disse kursene her. Nei, jeg er veldig enig. Du er jo inne på noen flere viktige ting der, Svein. En er jo at

Dette er et studie som er lagt til rette for folk som er i 100% jobb, og de fleste av de som er ledere og mellomledere har travle liv for øvrig. Og så tenker vi at det er viktig å få frem det du sier, Svein, om at her i disse læringsprosessene, i disse programmene, så er jo deltakerne og deres erfaringer en veldig, veldig viktig input til læringsprosessen.

Og det er jo det som gjør det spennende og inspirerende for sånne som dere og sånne som meg å jobbe med denne type deltakere. Masse erfaring som er fremoverlent og veldig sultne på å lære og utvikle både seg selv, men ikke minst i virksomheten. Og for så vidt også i de bransjene de endeler. Og det tror jeg er kanskje litt spesielt med deres program, som på noen områder nok

Jeg ser alltid på bedriften, men også opptatt av å ta dette bransjeperspektivet og se på hvordan man kan tenke grunnleggende nytt, både internt i en bransje, og kanskje ikke minst på tvers av de bransjene som er representert. Det er også noe som jeg tenker er veldig bra med disse programmene, at vi får, som ofte i veldig stor grad av

læring på tvers av bransjer det at folk kommer inn med ulike faglige innfallsvinkler vi er vant til det at de tillegg har veldig ulike forretningsmessige virksomhetsmessige ståsted gir oss en ekstra dimensjon inni disse programmen. Er ikke dere enige i det?

Absolutt, og vi skal jo snart komme inn på selve denne mastermodulen Sustainable Business Strategy og hva den inneholder og hvordan den er lagt opp. Men rett på det som du snakket om nå, noe av det som vi ble så veldig positivt overrasket på, for vi hadde jo forventet at det skulle være en veldig god gruppe, det er det jo alltid på NOH Executive sine program og moduler i.

i alle retninger. Men det som er så spesielt med dette kullet vi har på Sustainable Business Strategy nå, er at du har for det første et veldig stort spenn med folk som, noen som sitter i konservledelsen i noen av de største bedriftene i Norge. Vi har folk som er partnere i investeringsselskap. Vi har også unge direktører

driftige fremadstormende folk som er tidligere i karrieren, så hvis vi har et stort spenn aldersmessig, vi har et stort spenn på type stillinger folk har. Det er noen som jobber som bærekraftsjefer for eksempel hver dag. Det er andre som jobber i helt andre områder, mens hvor bærekraft kommer inn under deres ansvarsområde. Eller noen som har lyst til å gå i den retningen. Så her er jo et mangfold her, Sveinung, både hva angår

folk, type fagbakgrunn, for her er det alt fra økonomer til fysikere til folk med mastergrad i miljøvitenskap og i det hele tatt. Men også da fra et sett av ulike bransjer som likevel har overraskende mye til felles.

en overordnet utfordring her, fordi aller fleste bedrifter er jo det å prøve å forene bærekraft og lønnsomhet. Det er jo veldig, veldig, veldig få bedrifter om noen, men kanskje en og annen sånn restaurant hvor alle matene er veganske og hvor man kan spise opp tallerken etterpå, som kanskje kan virkelig kalle seg for den bærekraftige forretningsmodellen. Men så har vi jo

Alt det vi omgir oss med av alle arbeidsplassene våre, alt det vi jobber med, alt det vi spiser og det vi kler oss i og teknologien vi bruker og hva vi reiser i. Dette er jo ledere i

den type virksomheten, alle typer virksomheter og felles for dem er jo at de har et utgangspunkt som ikke nødvendigvis er bærekraftig for å referere til episode 33 altså ubærekraftige forretningsmodeller som vi har lagt ut nå så er de fleste der altså NOH sin forretningsmodell den kan vi diskutere, er den virkelig bærekraftig med hensyn til miljø og mennesker og samfunn

internt, og så hva vi lærer bort, og hvilke konsekvenser det har for eksempel hvordan næringslivet drives. En hver forretningsmodell kan vi stikke inn i og gjøre en analyse av, og så er jo neste utfordring hvordan man skal bevege seg videre. Og det er det som er spennende med den gjengen her, vi sitter i virksomheter som har, jeg kaller det et fotavtrykk,

og som ønsker å gjøre noe med dette fotavtrykket internt, som ønsker å se på muligheter for å løse problemer der ute for andre aktører. Da kommer jo innovasjonen inn, sånn som du er glad i, Tore, og du har også vært inne på programmet og hatt en dag med kultur og innovasjon og bærekraft. Det er å begynne å knap på disse forretningsmodellene og gjøre dem opp til bærekraftseventyrer, disse lederne, og gi dem mot og kunnskap og et språk, ikke minst,

til å begynne å bevege seg ned og si hvilke muligheter finnes der for å gjøre business på en annen måte? Det er helt rett, jeg fikk lov å være med dere i høst og det var utrolig spennende og det tror jeg egentlig var tre grunner til det ene er jo å treffe kull og dere menneskene som er i gang med et nytt prosjekt og utvikler noe som er en førstehåndsgjennomførelse alltid veldig spennende

Og det andre som jeg tenker er veldig interessant, det er jo selvfølgelig tematikken som gjennomsyrer samfunnet globalt og på alle mulige bransjer man er veldig opptatt av, og stupe inn i det. Men det som jeg tror, hvis jeg skal tenke hjem, hva var det som gjorde at det var veldig spennende å være hos dere? Det er faktisk, det handler også om noen ting mer om tverrfagligheten og et fag i utvikling. Jeg tenker at det som er veldig

artig med det dere driver med, og det dere har skapt å gjøre, er jo at dere er på en måte i fronten av et helt nytt fagområde, som også vel opererer litt på tvers av ulike tradisjonelle ståsteder. Og det kjente jeg at når jeg skulle forberede meg å være der, så må du tenke litt nytt rundt innfallsvinkel og finne en posisjonering innen som er spennende. Og det som jeg tenker hvis jeg skal

liksom spille opp det dere litt i forhold til program og tema, så er det vel det at det dere har gjort, det er å ta tak i en sånn klassisk

oppfatning om at bærekraft og profit, det er noe som står i motsetning til mann. Det er en sånn trade-off, enten eller, men det dere har gjort er å stupe rett inn i det og ta på alvor at her er det mulig å finne synergier heller enn trade-offs. Ikke det er rett forstått. I hvert fall et utgangspunkt som jeg skal hive meg frem på før deg, Lars Jakob, at

Vi prøver å se det i hvite øyene, at det ikke nødvendigvis er sånn at bærekraft lønner seg. Det er ikke nødvendigvis sånn at det å bygge en høyere pipe med rensesystem ikke koster deg penger, og at kunder eller investorer og andre er mer interessert i å kjøpe varen din, eller jobbe hos deg, eller investere hos deg, eller låne deg penger for billigere penger. Så det er litt av problemet i bånd, at det ikke nødvendigvis

går opp, men neste spørsmål, ja, hvordan skal vi da jobbe sånn at det kan gå opp? At man kan gjøre tiltak i verdikjeden sin, de som plukker druene dine til vinen, eller hvordan den er fraktet, hvor mye CO2 er det som slippes ut underveis, eller må den undervis være på tunge glassvinflasker,

kan det endres emballasje, kan ting gjøres smartere og alle de endringene som skal gjøres der i enhver bransje reiseliv, akademia

fast moving consumer goods, alt det vi snakket om i forrige episode, alle bedrifter har et problem der i utgangspunktet, selvfølgelig er det noen lavt hengende frukter, vi har jo allerede operert på en sånn og sånn måte, så vi er jo relativt bærekraftige, vi kan bare kommunisere det på en litt bedre måte, så skal vi kunne høste lønnsomhetsgevinster ut av det, mens de aller aller fleste

hvis målsetningen er der hvor du sier det, Tore, målsetningen er å finne bærekraftige og lønnsomme løsninger, så er ikke de, de ligger ikke nødvendigvis oppe i dagen hvis du ikke har kompetansen og språket og kan gjøre de innovasjonsprosessene, men

Vi håper hele tiden at det skal være mulig, og vi strekker og strekker og strekker både oss og de vi jobber med, og studentene her mot oss. Hva skal til da hvis du jobber med fiskeopptrett, og du har et høyt CO2-avtrykk på maten fiskerne spiser, basert på soya kanskje sendt fra Sør-Amerika? Hvilke andre alternativer finnes da, hvis du virkelig skal begynne å håndtere den type ekstraliteter eller negative sideberikninger da?

Og det er ikke nødvendig å skru på en knapp og så finne den lønnsomme muligheten der, men det er da å jobbe og jobbe og jobbe og finne på en måte bakdører inni det, og være litt sånn entreprenører i disse bedriftene, være litt sånn entreprenører, være litt sånn endringsagenter og sette i gang prosesser, sette i gang samarbeidsprosesser.

både internt i virksomheten, men på tvers av virksomheter, kanskje til og med med konkurrenter, for å på ulike måter løse de problemer som man etter hvert lærer seg at dette her har vi nok et ansvar for å ta oss av.

Da har vi kanskje kommet til et punkt hvor det kan være naturlig å si litt om strukturen i din modul. Nå beveger vi oss farlig nær et sånt content marketing dimensjon i vår egen podcast-vei. Jeg vet ikke om det blir til at jeg betaler deg for dette, eller du betaler deg, eller hvordan det får vi finne ut av etterpå. Men din mastermodul, som altså heter Sustainable Business Strategy og er et redd ved studiepoeng, som det har vært sagt her, den er jo da delt inn i fem moduler.

som går over et år. Og denne er jo nominellt en internasjonal modul dette her. Alt det er i utgangspunktet på engelsk. Nå viste det seg i første kull at vi hadde både deltakere fra bedrifter utenfor Norge, vi hadde også deltakere som

som i utgangspunktet kommer fra andre land enn Norge, men det ville seg slik at de var så flinke til å snakke norsk, at nå har jo arbeidsspråket likevel vært norsk på den første kulla her, men det ryktes fra oppdagskontoret at i neste kull så kan det komme til å gå mot engelsk, men ikke sitere meg på det. Men hvis du i alle fall går inn på NOH-eksekutivs nettside og leser om dine moduler, så vil du se at her er fem

hvor den første heter The What, Why, How and So What of Sustainable Business Strategies. Så det betyr at vi møter oss i den første samlingen, hvor vi strekker ut lærheten, tegner opp veikartet og putter inn den metaforen du vil, setter retninger for hva programmet skal handle om. Og så er det jo, Sveinung, og du kan jo plukke opp hvis du har lyst,

fire samlinger til, og de følger jo de fire fasene i denne prosessmodellen vår som vi kaller for restarteren, altså jeg mener at vi behandler en av de første episoderne av denne podcastserien, hvis jeg ikke husker feil, men det blir et år siden så vi hviler oss på din hukommelse.

Jeg husker ikke akkurat hvilken episode det var i så fall, men at det er fire faser her som begynner med en erkjennelse. Erkjennelse av forretningsmodellen, disse eksternalitetene som jeg snakket om i sted, altså hva er fotavtrykket vårt, og hvilke problemer er det vi løser i dag for andre? Hva er det for type reguleringer

Er det som er på vei inn her? Hva tenker kunder? Hva tenker ansatte og potensielle ansatte? Hva tenker andre interessenter rundt dette her? Så den erkjennelsesfasen er å forstå egen forretningspodell og strategi, og så beveger vi oss over i neste fase som vi kaller utforsk.

Hvor vi ser på om det kan finnes sirkulære løsninger avhengig av hva slags type virksomhet dette er. Og med sirkulær økonomi så tenker vi ikke bare på resirkulering, vi tenker på gjenbruk, vi tenker på tjenestemodeller hvor man kan leie ut fremfor, altså gi folk tilgang kontra eierskap.

vi jobber med ulike former for allianser for å se hvordan man kan jobbe på tvers med nye og eksisterende interessenter og så bygger vi opp gjennom hele denne fasen, kaller det sånne business hypoteser, altså enkelt

antakelse på et vis. Altså hvis vi gjør sånn eller slik, så vil det kunne føre til ditt eller datt. Og så beveger vi oss da over i den neste fasen, denne utforskfasen, eller testfasen som vi kaller det. Fra utforsk til test. Så fra erkjennelse til utforsk til test, hvor vi jobber med å eksperimentere oss fram og se, er det noen av disse hypotesene som henger på greit?

Nye kunder, nye tjenester, andre måter å jobbe med verdikjeden, nevnte vin her i stad, hvordan har de som plukker vinene det, hvordan blir ting frakta, hvordan blir ting håndtert hjemme hos folk, altså drikker de for mye, hva er det for helsekonsekvenser er det, hvordan kan vi jobbe med det, hva skjer med flaskene

etterpå, hvordan kan vi tenke nytt omkring hvordan vi driver dette her det er bare en bransje, og så har du byggbransjen og så har du shippingbransjen og så har du oppdrettsbransjen og så har du investorbransjen og bankbransjen, altså alle typer bransjer gjennom å se på seg selv, utforske nye muligheter teste, gjerne billig gjerne sviger inne forskning først, altså løfte opp telefonen og prate med dine nærmeste

og se, har jeg en hønsk her, kan dette her kanskje være en mulighet, og så grave seg lenger ned og lære gjennom dette her. Og når man begynner å skjønne hvor man kan ende opp, så nærmer vi oss en riggfase, hvordan skal vi organisere oss for å endre oss på en sånn måte som vi har lagt opp til her i denne prosessen. Og det var jo den siste fasen, eller jeg unnskyld, den siste samlingen som skulle ha funnet sted i Berlin om noen uker, men så kom det en lumsk liten luring som heter Omikron.

og satt kjeppa hjula for den, men der skulle vi jo ha vært på ESCP, Europas eldste handelshøyskole, som har et campus i Berlin, hvor vi skulle ha hatt denne siste samlingen av RIG, og sånn sett samlet rådene for disse fem øktene som vi har hatt med dette kullet. Og det, Tore, kan vi jo kanskje dra over i det litt praktiske, for der er vi jo i godt selskap på NOH-exekutiv, i at vi har disse samlingene på ulike sted, både på NOH-exekutiv sine samlinger,

sine lokale her i Bergen, også i Oslo, og i dette tilfellet da, det er jo andre byer på de andre programma, men vi skulle jo da til Berlin til en av disse samarbeidsskolene våre. Men det er jo alltid interessant for lytterne å høre litt, som en kjære på sånne ting, høre litt om de praktiske sidene ved en sånn program også, det er jo mange ting her, de dypeste

faglige dimensjoner, og så er det selvfølgelig litt mer sånn som du er inne på her. Hvordan er det liksom en typisk samling er organisert? Hva er det som møter en deltaker når de kommer på en av disse samlingene i løpet av programmet?

Der har vi jo hatt litt ulik set-up på de ulike samlingene. Det er klart at den første samlingen vil jo alltid handle om å, når sagt, både etablere kullet som en liten familie, det er jo sånn det blir etterhvert, sette retninger, bli enige om arbeidsformen, sette folk inn i gruppe. Det skal jo skrives en prosjektoppgave her. Vi har jo et eventyr av noen...

spennende tema som det skrives om her. Vi har folk fra Bank og Finans som skriver om hva EU sin taksonomi vil bety for SMB-kundene til bank for eksempel. Vi har folk som skriver om bærekraft i styrerommet. Vi har en lang rekke med veldig spennende prosjektoppgaver som de da skriver om i gruppe. Så de danner jo sånne kjernegrupper fra tre til fire deltaker. De fleste er vel tre.

og dermed så handler det først om å sette kursen. Så er jo da andre samlingene her, da er jo da, som Sveinung var inne på, litt sånn tematisk orienterte, så vi jobber jo oss på en måte analytisk gjennom en sånn hvordan utvikle og iverksette en bærekraftstrategi. Det er jo veldig overordnet hvordan dette her gjøres. Så det betyr at noen ganger så

Så har vi for eksempel den samling nummer fire som handler om testing og eksperimentering. Den er sånn bootcamp-orientert. Da møttes vi på NO-exekutiv sine lokale i Drammensveien og hadde en to-dagers bootcamp hvor disse deltakerne skulle jobbe intenst over to dager med å sette opp mulige piloter eller mulige tester eller eksperimenter de kunne kjøre i felten med egen virksomhet. Andre ganger så jobbet vi med sånn

tematisk rundt, for eksempel litt som Sveinung var inne på med å gjennomføre interessant analyser og vesentlighetsanalyser, sånne kjærne komponenter i å bygge en bærekraftstrategi. Og da har vi jo også luksusen av å kunne trekke på noen av de fremste fagpersonene på

hva det tilstøtende felt som kommer inn. Som Sveinung sa, så har jo du vært inne og snakket om hvordan bygge en innovasjonskultur for bærekraft. Det vil jeg benytte sjansen nå på å få deg på tape til at du også vil komme tilbake igjen til denne podcast-serien og snakke om det temaet en annen gang. Hålinn?

Ja, veldig bra. Vi har hatt Therese Svardrup som er ekspert på team og teamledelse med hvordan sette opp et godt bærekraftsteam, var hennes gjestøkt på en av de tidlige samlingene. Vi har hatt vår gode kollega Siv Skar som er en gjengang her i denne podcastserien som snakket om grønn kundadferd og nudging-strategier eller dultingsstrategier for grønn kundadferd.

Så vi har jo da luksusen av å kunne hente inn folk med spisskompetanse som kan supplere det som jeg og Sveinung snakket om med perspektiv og stoff fra tilstøttende fagområder. Så bra, da. Hvis jeg får lov å følge opp denne tilgjengeligheten, fordi jeg spør Sveinung, fordi nå har vi vært inne på alle de viktigste perspektivene og folkpersoner, så var vi inne på tidligere i dag at vi

Vi er opptatt av deltakerne, og vet jo, det har dere sagt på veldig mange måter, at de tilfører selvfølgelig erfaringen sin, problemstillingen sin, virksomhetsperspektivet. Men hvis jeg spør deg, Svein, nå når vi ser fremover mot det neste kullet, hva vil være en drømmedeltaker? Det er

vil være en, altså jeg sa mellomleder i sted, og det kan jo være så mangt, men en type mellomleder som aspirerer mot leder enten på en datter i et konsern eller på konsernnivå. Det kan være folk som jobber

med bærekraft allerede i dag, altså som kanskje er chief sustainable officers for eksempel, eller har en sånn formell stilling, og som ønsker mer ballast rundt det, men det kan også være og det har vi sett i år, denne mixen av alt fra aktive investorer til folk i finans, til folk som jobber med bærekraft

bærekraft, eller som har som jobber med innkjøp for eksempel, og i større virksomheter. Så vi har en mix der av bærekraftskompetanse og ikke-bærekraftskompetanse. Så jeg, min drøm er ikke den enkelte nødvendigvis, men den mixen av en sånn, kaller det forskjellighet, både hensyn til hvilke type bransjer og hva slags type stilling og rolle de har. Det har vært spennende å ha fått

Til neste år også, folk som har styrekompetanse og som sitter i styret, og det har vi i år. Så det med, når vi har styre, vi har bankene, vi har investorene, vi har alle folk som jobber der, vi har folk som har kundekontakt på ulike måter. Jeg satt og tenkte på noe her i stad. Da vi la opp programmet, når Lars-Jakob snakket om

så tenkte jeg på at når vi la programmet, så tenkte vi nok at vi skulle ha flere bedriftscase inn. Nå har jeg jo, Lars-Jokob, vi jobber jo med veldig mange ulike typer virksomheter som vi forteller om, men alle disse her bedriftene, altså deltakerne har jo beriket kurset da gjennom å fortelle og dele og spørre og diskutere med hverandre de ulike erfaringene og utfordringene de står i, og så ser vi oss underveis. Vi har bare vært sammen nå et...

nærmer seg et år, så ser vi allerede underveis hva slags type prosesser, hva slags type bærekraftsinnovasjoner som skjer i disse selskapene. Folk som skifter stilling og som plutselig blir inspirert og har lyst til å gå ned en annen vei internt i selskapet eller på tvers av selskapene. Så det er jo en sånn dynamikk her. Så den dynamikken er jo drømmen å få til neste gang, og det er jeg ganske trygg på at vi skal få til. Jeg har lyst til å komme med en replikk her, fordi at vi...

Jeg tror vi holder på å gjøre ikke en tabbe, det er ikke poenget, men når vi først lanserte dette programmet, så husker jeg vi hadde en sånn tagline som vi skulle bruke både på nettsida og i litt sånn reklame som skulle gå ut for dette her på sosiale medier og sånt. Så var det omtrent noe sånt som, er du bare kraftsdirektør eller ønsker å bli det?

som en slags personan for programmet, men heldigvis så gikk ikke vi ut med den, fordi at det som vi endte opp med å få, var jo så ekstremt mye mer mangfoldig og rikere enn vi kanskje først hadde sett for oss når vi begynte å utforme dette opplegget her fordi at vi ble jo da sittende igjen med som jeg var inne på i sted, både et

et veldig stort spenn i alder. Vi har folk med veldig lang erfaring fra veldig høyt nivå i næringslivet som ikke nødvendigvis vil hoppe på kroken er du lyst til å bli bærekraftsdirektør. Jeg tror på en måte når vi begynte med det her, så var det ikke sånn at vi tenkte litt på sneverk. Fordi akkurat som Sveinung er inne på mellom linjene her,

I dag er det jo en kjempe stor etterspørsel etter å få folk med bærekraftskompetanse inn i norske styre. Der er flere og flere store norske virksomheter, og for den del mindre også, som ønsker å få bærekraftsrollen inn i toppledelse eller konsernledelse. Vi har jo flere slike deltaker i forholdene.

i programmet. Så jeg tror på en måte at noe av den der miksen der, den, jeg var jo inne på det i sted, den nesten overrasket oss litt, at vi fikk et så vanvittig, rikt og mangfoldig sett av deltaker med ulike typer rolle, ulike typer på en måte begrunnelser eller behov for å være der. Og det har skapt en helt unik miks. Så flott da, men jeg tenker tilbake til Sveinungs sitt innspill, sånn at drømmende deltakerne er kanskje den som bidrar til å skape et mangfold, da.

Og det er jo veldig gjenkjennelig for det jeg tenkte og snakket om innledningsvis, som jeg også gjenkjente fra når jeg fikk være inne og treffe dere og deltakerne.

Kan jeg stille deg et spørsmål, Tore? Du har lang erfaring fra NOH-exekutiv, både som en som har undervist her lenge, vært programdirektør lenge, og nå også direktør for hele virksomheten. Det er jo en ganske god track record her, når jeg tenker på hvordan det har gått med deg som har tatt

tatt videreutdanning på NOH Executive. Og det er klart, veldig lenge så var jo det MBA'ene som på en måte stod alene som hovedprogrammer, om du vil. Og en vet jo at MBA'en veldig ofte er et springbrett for folk til å ta det der siste spranget opp på høyeste nivå i virksomheten. Men kan du si litt om deg som kommer inn og går ut igjen fra NOH Executive, hvordan disse programmene

er med på å ruste deg for videre. Både klatring, og klatring er ikke noe av de stegneste poenget, det er jo mer enn sånn rent... Nei, men jeg tror, jeg synes selvfølgelig vil jeg det, og jeg synes du angriper det på en måte som jeg gjenkjenner, nemlig at det er jo flere dimensjoner i en sånn læring som man begir seg ut på. Jeg tror kanskje jeg vil si tre ting, da.

Og det første handler jo om selvfølgelig at når folk gjør noe sånt, så er det jo en del av en karriereutvikling. Det må vi erkjenne. Det ser vi jo også at gir effekt på ulike nivåer. Så jeg tenker at når du begynner på et sånt program som det, så kan du forvente at det skal hjelpe deg i forhold til en karriereutvikling. Så kan det gå litt ulike retninger, kanskje litt tilbake til Sveinung og sånt, at det ikke er sikkert det...

rett inn i deres tilfelle i en bærekraftsdirektørstilling. Det kan det være, men det kan også være at du bidrar til å skape en viktigere bærekraftsdimensjon inni det styret du sitter i, og så videre. Men ja, at det skal bidra til det, hvis vi kan kalle det for substansiell karriereutvikling, det er noe som en naturlig forventning, og det ser vi også.

Det andre som er viktig, som også er det vi har fått frem, tenker jeg, det er jo at disse programmene handler om å skape nettverk. Og så her treffer man folk, og man treffer ofte nok av folk fra egen bransje, men det man kanskje har mest behov for generelt, og spesielt innenfor når vi skal snakke om forretningsmål og innovasjon, treffer folk på tvers av bransjer og på tvers av geografi, og noen ganger også internasjonale dimensjoner.

Så den har betydning for folk, og vi ser at de nettverkene som skapes, de relasjoner som bygges og sånne programmer, består og gir en verdi for deltakerne i virksomheten og bransjen. Og det andre, nei, jeg synes det er det siste, det tre som jeg har lyst til å holde høyt da nå i denne sammenhengen her, det er at det sånne program gjør med folk, det gir de sult og nysgjerrighet til å lære mer.

Og det kan være gjennom noe å gjøre til programmer, man får diplomer og man får studiepoeng og alle disse tingene som er for så vidt viktige. Men grunnleggende sett gir det folk og virksomhetene en nysgjerrighet og en sult til å lære mer. Og da pleier jeg å sitere en som jeg synes er en utrolig dyktig fagperson fra organisasjonsfaget som heter Chris Argyrus.

Han har skrevet en artikkel for mange år tilbake som i dagens livslange læringperspektiv virkelig synes er god. Og det han da sier, og som jeg tror er reelt for de fleste ledere og organisasjoner i dag, det vi må prøve å få til, det er det som han kaller for teaching smart people how to learn.

Vi får deltaker som er stinne i erfaring og kompetanse og de er profesjonelle til fingerspissene. Men de må også finne nye måter å få til læring og noen ganger også utfordre den profesjonen de er en del av og den bransjen de er i. Og der tror jeg dere faktisk er best i klassen. Både gjennom fagetilleggning i dette programmet og i forhold til medarbeid.

måten dere jobber med å tenke nytt, grunnleggende nytt. Så altså da, karriereutvikling, nettverk og rett og slett gode forutsetninger for å lære fremover.

Helt avslutningsvis så vil jeg bare kommentere på en ting, og det er knyttet til det du sier der, Tore, for det er et spørsmål vi ofte får som er like vanskelig å svare på hver gang, så jeg angrer jo litt på at jeg har satt i gang nå med resten av mange, men det er jo mange som spør i forkant hvor mye tid tar det? Og vi pleier å ha et svar, men det kan vi gjerne snakke om, men det vi ofte ser da, er at

at folk kanskje velger å bruke mer tid på det enn det de tenkte. Nettopp fordi de blir nysgjerrige, nettopp fordi de ser at det jeg en gang gjorde på skolen og ikke helt skjønte verdiene, det begynner plutselig å vokse frem på en helt annen måte. Bare et begrep kaller det kommunikasjon.

Altså, man kan plutselig bruke en hel dag på å diskutere kommunikasjon, ulike aspekter ved det. Hva er det egentlig? Mottaker, sender? Det er jo ikke en del av vårt kurs, altså. Vi kan jo snakke om kommunikasjon, vi også har kommunikasjon av et bærekraftsbudskap, men likevel, det vi merker er at de blir fryktelig nysgjerrige, og de har jo så mange knagger, både teoretisk faglig, fra utdanning og gjennom et arbeidsliv, pluss all den

erfaringen de har, og når de begynner å sette seg inn i det, så begynner de å etterspørre ja, flere artikler har podcaster å anbefale, er det noen bøker? så begynner de å anbefale hverandre ting, og så begynner de med disse oppgavene sine å skrive på dem og der skal de begynne å utforske ting og da går de jo langt utenfor pensum men det er jo selvvalgt, ikke sant?

og de har en veldig stolthet på det å levere en god prosjektoppgave på slutten, de gleder seg å presentere det for de andre, de har lyst til å møtes fysisk for å gjøre det, og de skal gå ut etterpå og spise sammen og diskutere videre så jeg tror det også trigger den nysgjerrigheten og gleden over å lære som kanskje er litt annerledes enn den de opplevde i sin tid på skolebenken hvor de ble satt der og du måtte det, og du visste ikke helt hva du skulle bruke det til så ser du nå en

Hvis man klarer å trykke på de riktige knappene, det er jo ikke gitt at man klarer det i enhver etter- og videreutdanningssituasjon, men hvis man klarer å vekke den i skjærheten, så opplever vi som sagt ofte at folk bruker mer tid enn de planer, men vårt korte svar er jo ofte at det er.

Det er veldig avhengig av hvor mye tid du har lyst til å bruke på det. En ting er samlingene, det og de dagene, det kan du lese om på nettsiden. Og så er det noen forberedelser knyttet til å lese, lytte på litt podcaster, se på litt filmer kanskje, gjøre seg klar. Så er det jo arbeid i mellom med oppgaver, og så er det også et par eksamener som tar et par dager, og du må lese det opp og gjennomføre det. Så selvfølgelig

tar det litt tid, men noen som er med på vårt kurs sier jo at disse papirene og studiepoengene og karakterene er ikke så viktig, det er kunnskapen og det å være en del av dette fellesskapet som er viktigst, og da legger jo de ned kanskje litt mindre tid, i hvert fall tenkte de det før de startet, mens andre er liksom ok, nå vil jeg virkelig bruke mer tid på å studere og skrive og bygge meg opp som en fagperson her, eller en

fagperson innenfor et tema og bruker mer tid. Jeg synes du sier noe viktig der, så vi skal ta litt på alvor fordi vi er enige om at her er det folk i travle, og det er jo sånn, jeg regner med vi er enige om at det tar noe tid etter men det som er poenget da, er at det er jo fakta vi ser jo at hva som kjennetegner på alle våre programmer er travle folk, ambisjøse folk

Men det er et veldig høyt gjennomføringsemne. Det vil si at folk lander på beina. Og jeg tror det handler om to ting. Det ene det handler om, det er at vi har en struktur, et rigg på disse programmene, en erfaring som gjør at vi legger til rette på en sånn måte at de faktisk klarer det. Og vi hjelper dem til å bli bedre innenfor de ramene de har. Tenk om modellet vår, du var litt enig på det, Svein.

Det andre er at det som er gull i sånne programmer, det er når vi klarer å gjøre dette ikke til et tillegg til jobben, men til en del av jobben.

Det er noen ganger så får du den opplevelsen av at nå skal dette i tillegg til jobben. Til viss grad er det jo det. Men klarer vi å legge til rette for at programmet blir noe som så stor grad som mulig integreres i arbeidsoppgaver, prosesser, alt det man gjør. Man får det ikke til 100%, men så mye som mulig. Det gjør programmet bedre. Det gjør det gøyere for vi som jobber med programmene. Og det gjør også læringen bedre.

Og det er jo det som skjer her, ikke sant? Som dere begge to er inne på, at det blir jo skapt en kultur

et litt sånn community rundt dette her. Vi har jo en Facebook-gruppe som deltaker, og vi har sammen en sånn loka-gruppe hvor det deles ting, hvor en ber om tilbakemelding på ting en jobber med. Vi hadde senest en leder som tar programmet nå forrige uke, som la ut et spørsmål knyttet til egen virksomhet. Kanskje dere andre kommenterer på dette her, for her står jeg nå. Og så setter det i gang en diskusjon. Så akkurat det der med å koble det på der du er og det du jobber med, det er jo noe av det som

som jeg synes vi har fått godt til her. Og så er det en siste lille formelle ting som vi kanskje må ta helt til slutt, for jeg mistenker at det sitter mer enn bare en nå å fylle ut søknadsskjemaet as we speak, og dere var jo inne på dette med

inntakskriterier her i sted, og alt dette finnes jo på nettsidene til NOH-executive, hvor en finner all informasjon om Sustainable Business Strategy. Men det er jo noe med bakgrunnen her. Vi har jo folk på dette kurset i dag som både har mastert NOH før. Vi har jo også dette som du var inne på, Tore, nemlig folk som har begynt på executive-

moduler eller hele program tidligere. Vi har en som har tatt hele MBA inn i strategisk ledelse på NOH før, og likevel fortsatt her på Rinde. Vi har flere som også har tatt de andre modulene her, henholdsvis brytningstid, innovasjonsledelse, og så videre. Så det er jo mange her som er liksom innrullert i denne verden allerede. Men kanskje du kan si helt kort

Kortet, tror du, nok om opptakskravene her, både hva angår utdanningsbakgrunn og dette kravet til arbeidserfaring? For det første så er det jo sånn at man har en...

grunnnivå her, dette er jo et program som går på masternivå som jeg har vært inne på, det betyr at du kan utvide dette til en fullverdig eksektiv master det betyr at for at du kan gå inn i dette programmet så må du ha en minst, en bachelor eller en sånn gammel kranmag og en treårig grad på høyskolenivå egentlig da

som er grunnlaget for å komme inn. Så der er det viktig at dere har klart for dere eventuelle søkere der ute at det må være på plass, så det får komme inn. I tillegg til det som har kommet frem i dialogene her, så er vi veldig opptatt av at folk har erfaring, og da har vi satt et krav til tre års arbeidserfaring.

treårsrelevant arbeidserfaring. Det er det man må ha som grunnlag for å komme inn i dette løpet. Men så er det jo sånn at er du usikker på hvordan dette er, så er det bare å ta kontakt med NOH og programkoordinator som er Lone Haugsberg. Så kan vi hjelpe deg å veilere folk i forståelsen av disse tingene. Men det er altså noe utgangspunkt.

Vi skal legge en e-postadresse til Lone Haugsvær i det såkalte show notes til denne episoden, så kan de som har lyst til å ta kontakt med henne gjøre det, så vil dere få all den informasjonen dere måtte trenge.

Da har vi snakket oss igjen om både Sustainable Business Strategy, denne mastermodulen som Sveinung og jeg har ansvaret for, og hvor vi gleder oss til å sette i gang kuldenummer 2 nå ute på våren i 2022. Så har vi også kommet inn på dette utvidet Executive Master i ledelse, som da er et nytt

tilbud på NOH-exekutiv, og det finner en også informasjon om for deg som er interessert i å se på mulighetene for å modulært bygge seg en eksekutiv mastergrad over tid, som Tore understreker, så er det både fokus på at det er fleksibelt, og at en skal kunne ta det både i sitt eget tempo og sin egen rytme, og den informasjonen finner dere også på nettsidene til NOH-eksekutiv, og med det, mine herrer, så vil jeg bare si takk for praten. Tusen takk skal dere ha.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.

Nemnt i episoden

Executive Master i Ledelse

Et nytt tilbud på NHH Executive som er et ettårig deltidskurs for ledere og mellomledere.

Sustainable Business Strategy

En mastermodul som er en del av Executive Master i Ledelse på NHH Executive, fokus på bærekraft i forretningsmodeller.

NHH Executive

Institusjonen som tilbyr Executive Master i Ledelse og Sustainable Business Strategy.

Bærekraftseventyr

Podcastserien der episoden er en del av, snakker om bærekraft i ulike perspektiver.

Tore Hillestad

Direktør for NHH Executive, gjest i episoden og en ekspert på bærekraft i forretningsmodeller.

Lars-Jakob

Host av podcasten "Bærekraftseventyr" og en ekspert på bærekraft i forretningsmodeller.

Sveinung

Host av podcasten "Bærekraftseventyr" og en ekspert på bærekraft i forretningsmodeller.

ESCP

Europas eldste handelshøyskole, campus i Berlin, vertskap for en samling i Sustainable Business Strategy.

Omikron

En variant av Covid-19 som forstyrret den planlagte Berlin-samlingen i Sustainable Business Strategy.

Therese Svardrup

Ekspert på team og teamledelse, gjesteforeleser i Sustainable Business Strategy.

Siv Skar

Ekspert på grønn kundeadferd, gjesteforeleser i Sustainable Business Strategy og gjenganger i podcasten "Bærekraftseventyr."

Facebook

Sosiale medier-plattform der deltakerne i Sustainable Business Strategy har en gruppe for å dele erfaringer.

MBA

Master of Business Administration, et tradisjonelt program på NHH Executive som ofte er et springbrett for ledere.

Chris Argyris

En dyktig fagperson fra organisasjonsfaget, sitert av Tore Hillestad om å lære smarte personer å lære.

Lone Haugsberg

Programkoordinator for Sustainable Business Strategy på NHH Executive, kontaktperson for spørsmål.

EU's taksonomi

Et klassifikasjonssystem for bærekraftige investeringer som er relevant for SMB-kunder i banksektoren.

Den europeiske union, relevant for taksonomien som påvirker bærekraft i banksektoren.

SMB

Små og mellomstore bedrifter, relevant for taksonomien og bærekraft i banksektoren.

CO2-avtrykk

Menneskeskapt utslipp av karbondioksid, et viktig tema i Sustainable Business Strategy.

Soya

En type belgfrukt som ofte brukes som fôr for fisk, men som har et høyt CO2-avtrykk.

Sør-Amerika

Et kontinent hvor soya ofte dyrkes, relevant for CO2-avtrykk i fiskeoppdrett.

Sirkulær økonomi

En økonomisk modell som fokuserer på å gjenbruke og resirkulere ressurser, viktig for bærekraftig forretningsdrift.

Verdikjede

Alle trinnene i produksjonen av et produkt eller en tjeneste, relevant for bærekraft i forretningsmodeller.

Innovasjon

Nye løsninger og ideer, et viktig tema i Sustainable Business Strategy for å skape bærekraftige forretningsmodeller.

Bærekraftsdirektør

En lederrolle som fokuserer på bærekraft i en virksomhet.

Chief Sustainable Officer

En lederrolle som fokuserer på bærekraft i en virksomhet.

Styre

Et styrende organ i et selskap, viktig for å integrere bærekraft i forretningsmodeller.

Bærekraftsinnovasjoner

Nye løsninger og ideer som tar hensyn til bærekraft.

Nudging

En metode for å påvirke folks atferd gjennom små endringer i valgmuligheter.

Dulting

En metode for å påvirke folks atferd gjennom små endringer i valgmuligheter.

Grønn kundeadferd

Kundeadferd som er positiv for miljøet.

Reiseliv

En bransje som er relevant for bærekraft i Sustainable Business Strategy.

Akademia

En bransje som er relevant for bærekraft i Sustainable Business Strategy.

Fast Moving Consumer Goods

En bransje som er relevant for bærekraft i Sustainable Business Strategy.

Deltakarar

Guest

Tore Hillestad

Host

Lars-Jakob

Host

Sveinung

Lignende

7/23/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP147: Bærekraftsledelse og bærekraftsstrategi

En LinkedIn-artikkel av Christoffer Ringnes Klyve, hvor han diskuterer bærekraftsledelse i lys av denne podcastserien, trigger en samtale om hva som må være sant for at bærekraftsforbedringer skal skje. Christoffers artikkel reiser spørsmålet om de ledelsesmessige utfordringene knyttet til bærekraftig business har mindre med strategi og forretningsmodeller å gjøre, og mer med praktisk-operative ledelsesutfordringer. Vi starter samtalen med en ekskursjon inn i Adam Grants "Hidden Potential", hvilket bringer oss til Hellerudsletta og hva vi kan lære av stuping. Vi minnes Andy MacAfees "More from Less" og innrømmer at det ikke alltid er hyggelige ting som skrives om oss på nett. Lars Jacob innrømmer at å avbryte Sveinung er som en religion for ham, mens Sveinung snakker om verdien i å lære av kritikk. Vi snakker om forsmådde bærekraftssjefer og hvilke utfordringer de møter i hverdagen. Vi snakker reguleringer på ene siden og driven i å bli begeistret av endring på andre siden. Vi snakker om vår gode venn Erlend Aas Gulbrandsens forskning på såkalt "issue selling" og spør oss om hva som må til for å overbevise andre i virksomheten om å sette bærekraft på agendaen. Vi snakker druer og tomater, Lars Jacob trekker opp i overkant karikerte eksempler, men tar selvkritikk for det - akkurat som Sveinung har oppfordret til. Vi svinger raskt tilbake til Baskerland for en tennisrapport, som leder inn i en diskusjon av hvem som skal gjøre hvilke bærekraftsforbedringer og hvordan. Lars Jacob prøver å bryte opp samtalen i to spor og siterer "Hotel California", mens Sveinung selverklærer seg som "tenntrovert". Vi svinger innom tennisballer og fiskekaker, Lars Jacob jobber hardt for å fortsette å anonymisere CEOen som ringte ham for 15 år siden, og bruker det for å se på bærekraftsledelse fra topplederens perspektiv. Vi blir enige i om at "what happens in Vegas..." selv om Sveinung dulter i Lars Jacob for å være ganske indiskret. Vi snakker om strategisk organisering, beslutningsmyndighet og påvirkningsmulighet, og hvor vondt det kan gjøre å faktisk gi dette til en bærekraftsleder. Det blir stillasprat og vi vender tilbake til Adam Grant, Sveinung lover å spise mer tomater (eventuelt mindre, av etiske grunner), Lars Jacob argumenterer for arbeidsdeling og to eller flere tanker i hodet på en gang, og Sveinung stiller Lars Jacob det samme spørsmålet flere ganger uten å vente et svar. Vi avslutter med en cliffhanger, med Sveinungs fremover-nikk til "The Golden Thirteen", som kanskje dukker opp i en senere episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/4/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP140: Et bærekraftig helsevesen?

Hvor godt ville Sveinung taklet å ha en moderat krevende helseutfordring? Ikke særlig bra, ifølge ham selv, men det er jo bare en digresjon på vei inn i en samtale om hva som skal til for å lage et bærekraftig helsevesen. Triggeren er vårt keynote-foredrag på DigitalHelse 2024-konferansen tidligere denne måneden, hvor vi skulle snakke om hvorvidt et bærekraftig helsevesen kan bli en realitet eller om det bare er et eventyr. I konferansen trakk vi sammenhengen mellom å få til bærekraft på et sykehus og på en fotballstadion. Og det er jo ikke så ulikt: Ikke bare er begge steder kjennetegnet av at tusenvis av besøkende som går hvileløst rundt i korridorer og sitter på plaststoler mens de krysser fingrene for at alt skal gå bra. Begge steder produseres også tjenester som har et fotavtrykk – som berører alt fra innkjøpsfunksjonen til energimiksen og transportvalgene, forbruket av engangsmateriell, tilberedingen av mat og forsøket på å unngå matsvinn og alle andre typer avfall. Vi snakker om Helsedirektoratets veikart for bærekraftige, lavutslipps helse- og omsorgstjenester, og de ulike fasettene av denne utfordringen. Det går fra hjemmesykepleie til sykehjem og tilbake til Sveinungs utfordringer med hælen. Vi snakker om engangsavfallet fra en enkelt operasjon, spør oss om forsvaret kan leve med tanks drevne av el-kraft og resirkulerte patroner, og trekker paralleller mellom OBOS-ligaen og forbruket av engangshansker i helsevesenet. Sveinung inviterer Lars Jacob til å ligge i skje på rom 405 (!), men det er heldigvis ennå litt opp og frem til den tid kommer. Vi hilser til våre Executive-studenter i bærekraft for det offentlige, hvorpå vi erklærer hvor økende kjærlighet til offentlig sektor. Vi ønsker helsevesenet lykke til, diskuterer Sveinungs behov for krisepsykologer, snakker om engangssakser fra Japan og konkluderer mer eller mindre med at det ikke finnes noe sted å gjemme seg lengre, selv for tilbydere av samfunnskritiske tjenester som helse og forsvar. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

3/18/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP020: Fremtidens næringsliv spesial med Kim Gabrielli og Øystein Søreide

I denne spesialepisoden av Bærekraftseventyr, er vi glade for å reposte en episode fra da vi gjestet podcastserien "Fremtidens næringsliv" i regi av UN Global Compact Norge og Abelia. Vi møtte direktørene for de to organisasjonene, Kim Gabrielli og Øystein E. Søreide, for en samtale om hvordan lykkes med nye, bærekraftige forretningsmodeller. Vi snakker om hvorfor samarbeid mellom akademia og næringsliv er en avansert type dating, børsraketten VOW, hvorfor det er grunn til optimisme når nåtidens studenter blir fremtidens ledere, og om hvorvidt vi burde skaffe oss stasjonsvogn og hund. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

12/13/2021

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP033: Ubærekraftige forretningsmodeller

Vi går oss rett inn i navnetrøbbel i starten av episoden, for hva er det motsatte av bærekraftige forretningsmodeller? Ikke-bærekraftige? Bare kraftige? Eller ubærekraftige forretningsmodeller? Vi går for sistnevnte, og med bakgrunn i en studie av vår gode kollega Nancy Bocken, utforsker vi ulike bransjers ubærekraftighet og hva som kan gjøres med den. Inspirert av et spørsmål fra Anne Hasselgreen i Bouvet tar vi en svingom inn i en nylig Harvard-studie som viser at brune selskaper er overrepresentert i statistikken over grønne patenter. Kanskje vil de brune selskapene bli overraskende motorer i det grønne skiftet? Ellers er vi innom alt fra bygg og anlegg, fast-moving consumer goods, finans, klesbransjen og mer enn vi trodde vi skulle rekke på drøye 45 minutter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

3/7/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP046: Fortsatt vesentlig forvirring?

Vi fortsetter ryddearbeidet i bærekraftig business og plukker opp igjen et tema fra en av de første episodene i serien - "Vesentlig forvirring". Det handler om vurderinger av vesentlighet i bærekraftsrapportering, og forvirringen som ofte oppstår mellom bærekraftsforhold som er vesentlige fordi de har betydning for impact på samfunn og miljø, og bærekraftsforhold som er vesentlige fordi de har konsekvenser for bedriftens økonomiske resultater. Utgangspunktet for samtalen er vår nypubliserte artikkel "Sustainability reporting and approaches to materiality: tensions and potential resolutions", som vi har skrevet sammen med vår gode kollega Aksel Mjøs. Studien gir innsikt i perspektiver på vesentlighet fra norske finansanalytikere, porteføljeforvaltere og andre interessenter i finansmarkedene. Vi diskuterer viktige innsikter fra studien, samt den bredere diskusjonen om vesentlighet i strategi, styring og rapportering. Dessuten snakker vi om superheltfilmer og Ole Brumm, den gamle klassikeren "The Materiality Report", og Sveinung lurer på hva som er forskjellen på snørr og bart. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

1/2/2024

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP118: Nye bærekraftseventyr

Vi sparker i gang det nye året med en prat om nye bærekraftseventyr. Lars Jacob starter ved å avsløre sin grenseløse selvopptatthet da han proklamerer at 2023 har vært et godt år, mens Sveinung raskt hjelper ham til å huske at i det større bildet har det vært et jævlig år. Likevel går vi inn i 2024 med betydelig optimisme og snakker oss gjennom en rekke nye eventyr under oppseiling. Vi starter med det nye Executive-programmet i bærekraft for ledere i offentlig sektor, hvor vi skal bryne oss på ledere fra departementene. Sveinung benytter sjansen til å minne om at vi samtidig forbereder kull 4 av Executive-programmet "Sustainable Business Strategy", som nå skifter navn til "Bærekraftig business" og primært tilbys på norsk. Sveinung deler den hyggelige nyheten at vi - sammen med kollega Siv Skard - ble tildelt NHHs "Pris for fremragende formidling", som deles ut hvert tredje år, og hvor denne podcastserien var et av momentene som ble løftet frem i begrunnelsen. Gode nyheter står på rekke og rad, og vi forteller om den nylige tildelingen fra Handelens Miljøfond (og fra UEFA) til å finansiere en andre sesong med eksperimenter på Brann Stadion. Men de gode forskningsnyhetene stopper ikke der, for vi fikk også en tidlig julegave fra Norges Forskningsråds Grønn Plattform-program, som går inn med finansiering i 171 millioners-prosjektet (!) "Oppsirkulering av maritimt metall", hvor vi skal forske på sirkulære forretningsmodeller for stål i et konsortium bestående av en rekke store og små bedrifter fra maritim sektor, olje og gass, bygg og eiendom, offentlig sektor og verftsindustri. Til sist hilser vi til vårt nye kull med masterstudenter i kurset "Sustainable Business Models", og konkluderer med at 2024 blir nok både et godt år og et jævlig år det også. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

5/15/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP091: Bærekraftige bygg og livslang læring med Lars Erik Lund

Vi huket tak i vår gamle venn, Lars Erik Lund - konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke, for en prat om bærekraftige bygg. Dette er en oppfølger til sist han besøkte oss, i episode #062 om mangfold, inkludering og verdiskaping. Vi snakker om Veidekkes arbeid med bærekraft over mange år, hvilke business case de ser i bærekraft og hvordan dette har endret seg over tid. Vi snakker om bærekraftige byggeplasser, det nye selskapet Veidekke Sirkulær og ulike modeller for salg av spunt (!). Sveinung reflekterer over å ha observert ombyggingen av det gamle Merino-bygget som pleide å huse NHH-lesesaler og -auditorier, og spør seg om vi noensinne kan få en ekte bærekraftig byggebransje. Lars Erik løfter blikket mot 2050, Lars Jacob drømmer om å treffe Lars Erik i en bar, vi snakker innovasjon og eksperimentering, og Lars Erik forteller om de flinke folkene på byggeplassen som impromptu eksperimenterer med grønnere løsninger. Mot slutten av samtalen kommer vi inn på Lars Eriks erfaringer som deltaker på Executive-programmet vårt "Sustainable Business Strategy". Vi spør oss hvordan siviløkonomutdanningen bør endres, Lars Erik forteller om gledene ved å være del av et Executive-program-fellesskap i bærekraftig business, Lars Jacob spør seg hva han egentlig drev med da han studerte til å bli siv.øk, og Sveinung har et svar på det spørsmålet. I samtalen om livslang læring kommer vi også inn på Lars Eriks andre roller i næringslivet, for eksempel i hans nye rolle som styreleder i UN Global Compact Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

6/19/2023

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP096: Hvordan kommunisere bærekraft med Anna Eitrem

Vi får besøk av vår utmerkede Centre for Sustainable Business-kollega Anna Eitrem for en prat om bærekraftskommunikasjon. Anna tar doktorgrad på bærekraft i økonomisk styring, men har bakgrunn fra kommunikasjonsbransjen, og som gründer av magasinet Stoff, og har tenkt mer på bærekraftskommunikasjon enn de fleste. Vi snakker om Thon Hotels-bråket rundt pride-flagging og graver oss ned i problemene knyttet til rosavasking. Vi snakker grønnvasking og grønnhysjing, og de ulike kreftene som gjør det krevende å vite når man bør snakke høyt om bærekraft og når tiden er inne for å holde munn. Lars Jacob lanserer "den mest Centre for Sustainable Business-aktige måten å dø på", og Anna forteller om sine nylige erfaringer med el-fly. Sveinung lurer på hvordan best kommunisere rundt el-fly-satsing for å redusere folks frykt for teknologien. Vi snakker om CEOens rolle som bærekraftskommunikatør og diskutere oppsider og nedsider ved frittalende toppledere. Vi snuser på woke-begrepet, drar atter en gang til sørstats-USA, diskuterer utviklingstrekk i rammebetingelsene som påvirker hva man kan og ikke kan si om bærekraft, og er enige om at vi er heldige som kan stikke ned i korridoren og hente Anna for å undervise masterstudentene våre i bærekraftskommunikasjon. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjå mer

Lastar