Lyreko
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og nå håper jeg du nyter julen. Jeg bestemte meg for å gi deg en liten julebonus her i podcasten, i stedet for å ta ferie. Det jeg har gjort er å spille inn en episode som er fem år gammel på nytt. Fordi det er et gøy tema, og fordi dette er den tredje episoden jeg lagde, så det er mye pusting og pesing som ble spilt inn i boden min.
Så her kommer den ganske orett på nytt, men med noen oppdateringer. Har du hørt om FIRE-bevegelsen? FIRE står for Financial Independence Retire Early. Altså økonomisk uavhengighet og det å kunne pensjonere seg tidlig. Da snakker man ikke om førtidspensionering var 60 eller 62, men 40 eller kanskje til og med 30 år.
og ikke være avhengig av lønnet arbeid for å finansiere livet. Er det i det hele tatt mulig? Før vi går inn på regnestykker og ser på ja, det er faktisk mulig, så må vi snakke litt om hvorfor.
å pensjonere seg i ung alder er egentlig ikke helt det det er. De fleste som blir økonomisk uavhengige, som jeg vet om i alle fall, de slutter ikke å bidra i samfunnet, eller til og med i arbeidslivet.
Det er mange andre ting en stort forbruk verden trenger i dag. For meg personlig så kommer økonomisk uavhengighet nesten mer som en konsekvens av livsstilen min enn som et mål jeg drømmer om.
Men jeg vet at det å kunne si opp jobben er en drøm mange har. Det trenger ikke å handle om at jobben ikke er given en gang. Det kan være det at hverdagen ikke går opp. Tidsklemmer. Barn som skal leveres i barnehagen, eldre barn som er ferdige tidlig på skolen, mye tidligere enn vi er ferdige på jobb hvis vi jobber åtte til fire. Rett og slett, hverdagen går opp med fritidsaktiviteter, pendling og stress. Stress er ikke sunt. Ikke mye stress over tiden.
Hverken for enkeltpersoner eller for samfunnet vårt. Og det merker du sikkert når du er stresset selv. Stresset folk er ikke like produktive, like kreative, og man blir faktisk syk av det.
Andre igjen drømmer om økonomisk uavhengighet for å tørre å satse på gründerdrømmen. Kanskje gründerdrømmen er noe du egentlig vet ikke lønner seg, men med økonomisk uavhengighet i bunn, så har du muligheten til å jobbe med hva du vil. Eller reise. Kanskje drive med frivillig arbeid. Selv tenker jeg det er en enorm trygghet i å ha nok penger. I tillegg til trygghet er jeg opptatt av muligheter.
Når jeg fyller 40, og har spart opp så mye jeg har regnet ut at jeg trenger for å kunne kalle meg økonomisk uavhengig, så har jeg plutselig mange muligheter. Mange flere enn å kunne pensjonere meg og spille golf. Jeg aner ikke hva jeg er opptatt av når jeg fyller 40. Nå sa jeg jo dette for det begynner å bli ti år siden, nå nærmer jeg meg 40, så nå kan jeg kanskje ane det litt mer enn da, før jeg hadde barn. Og jeg har en spennende jobb, det hadde jeg også da. Det kan endre seg, ikke sant?
Kanskje blir jeg så lei av å jobbe at jeg slutter. Eller er det kanskje sånn at det er enda mer givende å jobbe når jeg ikke må. Men uansett grunn for å ønske seg totalt, eller i hvert fall en større økonomisk uavhengighet, om det er en evig ferietur du vil reise på, eller starte opp et eget firma, økonomisk uavhengighet er mulig.
Og også innenfor relativt kort tid for de fleste av oss. De av oss som vil bruke mindre penger og leve mer. Og da må vi begynne å tenke på penger på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Så nå skal jeg ta deg med inn i et regnestykke som jeg først hørte om på en podcast som heter Radical Personal Finance. Og det handler om, og la oss si at du vil ha en måned fri fra jobben.
En måned med ferie, men ikke i ferien, altså en ubetalt ferie. Du vil leve samme liv, eller kanskje dra på hytta, lese bøker, lage middag til familien, leve det vanlige livet, altså ikke en kjempedyr ferie. Hvor lenge må vi spare for å få råd til en sånn måned? Da må jeg først få introdusere begrepet sparerate. Sparerate er hvor mange prosent av lønna vi sparer.
Hvis vi sparer 10%, så er spareraten vår 10. Så enkelt er det. Og hvis vi har en sparerate på 10, vi sparer 10% av månedlig utbetaling til den måneden med fri. Da må vi spare i 9 måneder for å få råd til 1 måned fri. Det er lett å tenke litt kjapt at vi må spare i 10 måneder for å komme opp i 100%, men vi trenger jo bare 90%.
Fordi vi har jo bevist at når vi sparer 10% hver måned, så lever vi kun på de resterende 90%. Vi trenger bare 90%, også den måneden vi skal ha fri. Så hvis vi sparer at den er 10%, vil det ta oss ni måneder å nå målet. Øker vi sparingen vår til 20%, og samtidig da senker forbruket til 80% av utbetalt lønn, da må vi spare i fire måneder.
Altså har vi mer enn halvert tiden det tar å spare for å få råd til en måned fri ved å øke sparingen fra 10 til 20 prosent. Og det er jo fordi det er to faktorer som spiller inn her. Når andelen sparing går opp, vi sparer mer, så går det månedlige forbruket ned. Vi trenger mindre også til den måneden vi er fri. Så drar vi det enda lenger og sparer 50 prosent av forbruket vårt.
Hvor lenge må du spare da for å finansiere en måned ubetalt ferie? Svaret er 1. Sparer du 50%, bruker du bare 50%, og en måned til lønn holder da til to måneder forbruk. Siste eksempel jeg skal dra med er å spare 75% av lønna. 75% av den månedlige utbetalingen din sparer du,
Da har vi snudd hele regnestykket og ser at en måned jobb kan finansiere tre måneder ferie. En sparerate på 75 prosent gjør at du kun trenger å jobbe tre måneder i året og kan finne på hva du vil de resterende ni månedene i året.
Det å kunne pensjonere seg i ung alder, det er ikke noe jeg har funnet på selv. Det er faktisk sånn at det kalles en bevegelse. Kanskje først og fremst i USA. Det finnes mange eksempler på folk som har gjort dette og lever sine drømmeliv. Min første inspirasjonskilde, eller hvordan jeg kom inn på dette, var en blogger som kaller seg Mr. Money Mustache.
Det er nok av eksempler på folk som har gjort det, men det betyr jo ikke at det er helt lett, eller at det passer for alle. Men la oss se på. Hvor mange penger trenger du, og hvor lenge må du spare før du faktisk kan si opp jobben og leve et liv som økonomisk uavhengig? Den aller viktigste faktoren, det tror jeg du skjønte i eksempelet, er spareraten din.
Altså hvor stor andel av det du tjener, du sparer. Og grunnen til at spareraten er så bestemmende for hvor lang tid det vil ta for deg å bli økonomisk uavhengig, er fordi den forteller oss to ting. Både hvor mye av utbetalingene dine du trenger, altså den delen du ikke sparer, og hvor mye du sparer. Og jo større differansen mellom hva du tjener og hva du bruker er, jo nærmere er du å kunne pensjonere deg.
Hvis det ikke er noe differanse der, altså du bruker 100% eller mer, vil du aldri få spart nok til å bli økonomisk uavhengig. Altså hvis du ikke sparer noen ting.
Mr. Money Masters, eller Pete Adney som han egentlig heter, er en av gurune innen dette feltet, og han beskriver på sin blogg det jeg snakker om nå. Han har satt opp en enkel tabell hvor man i den ene kolonnen har sparerate, og i den andre antall år til du kan pensjonere deg. Jeg kan linke til den i episodebeskrivelsen. Og der kan man se at 10% sparerate, det gir 51 år til økonomisk uavhengig.
Jeg skal fortelle litt mer etterpå hva du skal gjøre med disse pengene du sparer. Men øker vi til 20% sparerate, kortes tiden ned med 14 år. Altså kan du bli økonomisk uavhengig om 37 år. Fortsatt en stund til da. Så la oss se på to tall til for å se på hvor mye vi må spare for å kunne oppnå økonomisk uavhengighet litt raskere. En sparerate på 50%.
Du sparer halvparten, bruker den andre halvparten, da er det 17 år til du kan pensjonere deg. Øker vi til 75 prosent sparerate, trenger vi kun å spare i syv år.
Vanligvis når jeg definerer sparing så tar jeg med alt mulig. Sparing til bil, sparing i aksjefond, feriesparing til neste sommer, nedbetaling av lån, alt er sparing. Men når vi snakker om spareratte i denne sammenhengen så kan jeg ikke ta med lånenedbetaling for eksempel.
Det er kun den langsiktige sparingen som kan regnes med. For sparing til sommerferie blir jo brukt opp til sommerferien, så det kan jeg ikke ha med i det regnestykket. Det er jo ikke spart til den dagen jeg er økonomisk uavhengig. Ikke engang nedbetaling av gjeld eller oppgradering av bolig teller med
med mindre det er en investering. Hadde jeg visst for eksempel, når jeg blir økonomisk uavhengig, da skal jeg flytte til et billigere sted, da kunne jeg regne med noen av pengene som er låst i bolig. Så når vi bor dyrt, da må jeg spare enda mer for å kunne oppnå dette målet. For å bli økonomisk uavhengig, så må vi uansett bruke lite og spare mye.
Og det som spares, skal ikke spares i en madrass eller på en bankkonto med lave renter. Det skal investeres. For det skal godt gjøres å spare opp så mye penger man trenger resten av livet. Man vet jo heller ikke hvor lenge resten av livet er, og hvor mye man da trenger å spare.
Så det som er planen er å ikke bruke så mye av sparepengene i seg selv, men å investere dem i noe som gir så stor avkastning at man kan leve på den avkastningen. Det kan være utleiebolig,
Da må det være en stor utleiebolig, kanskje et flerfamiliehus, eller flere små, som til sammen vil kunne dekke mine utgifter og forbruk. Så da er det det jeg sparer til. Jeg sparer ikke for å en gang bruke de oppsparte midlene, men for å kunne investere dem i noe som finansierer mitt liv. Et alternativ til utleiebolig er aksjer. Selv investerer jeg i fond som er brede,
Jeg baserer regnstykket mitt på å kunne ta ut 4 prosent hvert år. Det er et tall som er godt dokumentert og også godt diskutert. Så godt at man snakker om det som 4 prosent-regelen.
Regelen ble etablert på slutten av 90-tallet, da tre professorer i finans ved Trinity University publiserte en studie der de så tilbake på børsutviklingen tilbake til 20-tallet, 1925, og så på perioder på opp til 30 år, for de ville vite når man pensjonerer seg, hvor mye man må ha investert for å da ikke gå tom på 30 år. Hvor mye kan man ta ut? Også
om man pensjonerte seg rett før en børsnedgang. Svaret var 4%. Vil du vite mer om dette, så kan jeg anbefale podcasten til min kompis Fredrik Størle, eller Fire Fredrik, som vi kan kalle han. Hør episode 5 av hans podcast, Ferdin til Fire, for et ordentlig dypdykk i denne 4%-regelen.
Men la oss bare ta utgangspunkt her i at den regelen gjelder. Vi kan ta ut 4 prosent hvert år fra aksjefondene våre, inflasjonsjustert. For selv om børsen svinger, så svinger den oppover, og vi kan regne med at avkastningen er over 4-5 prosent over tid. Avkastningen er en viktig faktor i regnestykket, fordi...
100 000 kroner investert i år blir da, hvis det er 5% avkastning på børsen, 105 000 kroner neste år. Pengene du har investert mens du jobber for å tjene og investere flere, vokser.
Pengebingen din vokser av to grunner. Det ene er innskuddene du gjør hver måned, eller oftere, eller litt sjeldent mer, og avkastningen i markedet. Så vi er ikke bare opptatt av avkastningen fra man pensjonerer seg og fremover, men også den hjelpen vi får i spareperioden. I hvert fall oss som ikke gjør dette her på fem år.
Hvis du vil ha en litt mer detaljert spareplan enn den som tar utgangspunkt i spareraten din, som den tabellen fra Mr. Money Mustard, for en negativ ting med den er jo at den tar ikke hensyn til hvor mye penger du vil bruke etter du er pensjonert. Den tar jo utgangspunkt i at du skal bruke akkurat samme beløp hver måned, hvert år, etter du er økonomisk uavhengig som før.
Men 4%-regelen, da må du jo først vite hvor mye penger vil jeg ta ut av aksjemarkedet hvert år for å dekke mitt forbruk i årene etter jeg har blitt økonomisk uavhengig. I 2015, da jeg begynte denne reisen, sparingen, så kalkulerte jeg med at jeg vil ha 150 000 kroner til forbruk. For da brukte jeg 10 000 kroner i måneden, og så la jeg på litt ekstra, så fikk jeg 150 000 kroner.
Og det er jo en litt, veldig utdatert sum for det luksuslivet jeg lever nå, i en større bolig, med barn, inflasjon som har vært siden da, min økte levestandard, vaner. Men for å demonstrere regnestykket, så kan vi fortsatt bruke det tallet. 150 000 kroner, altså mitt årlige beløp som jeg ville ha ut, det er 4 prosent av 3 750 000 kroner.
Sparemålet mitt, mitt fire-tall, som vi kan kalle det, ble dermed 3.750.000 kroner. Jeg skal fortelle deg hvordan jeg ligger an veldig snart, men først fire punkter jeg satt opp i 2018. Hvordan finner du en vei til økonomisk uavhengighet? Steg 1. Finn ut hvor mye du vil ha å leve for hvert år. Hvor mye koster ditt drømmeliv? Det kan hende ditt drømmeliv er akkurat det du lever nå,
Eller er det å flytte til en sydhavsøy? Da koster det sikkert mye mindre. Eller er ditt drømmeliv å bruke mer penger enn du bruker i dag? Steg 2. Gang dette årsforbruket med 25, så får du ditt litt forenklede fire-tal. Steg 3.
Se på hvor mye du kan spare i året, og regn med avkastning på dine investerte penger for å finne ut hvor lang din reise mot økonomisk uavhengighet er. Steg 4. Nyt reisen, ikke bare målet. Dette er så viktig, og det snakket jeg masse om i episode 190. Det er bare noen uker siden. Så hør på den, og mer om veien til økonomisk uavhengighet og de tre tingene du må kunne for å klare det.
Grunnen til at jeg kunne spare så mye til økonomisk uavhengighet som jeg gjorde og gjør, mest gjorde hvis vi skal ta utgangspunkt i år i hvert fall, jeg hadde betalt ned boliglånet. Dette var jo for fem år siden. Nå har jeg jo igjen boliglån på over to millioner. Men det at jeg ikke hadde boliglån over noen år, det gjorde jo at jeg kunne investere mye penger hver måned.
Nå betaler jeg, hvis jeg tar min halvdel av boliglånet, over 10 000 i boliglån hver måned. Når jeg ikke hadde det, så kunne jeg jo investere den summen i stedet. Rett inn i aksjebånd med alt sammen. Jeg bruker kun penger på det som gjør meg lykkelig. Jeg er miljøbevisst.
Det har vi jo snakket om mange ganger, hvordan disse andre faktorene, sammen med minimalisme-greiene, det er egentlig ikke for å spare penger, men så er de så like, eller de fører til det samme. Er man veldig opptatt av klima, ja da flyr du mindre, shopper mindre, forbruker mindre, og med det sparer du penger som en bieffekt. Jobber ekstra for høy inntekt.
Det skrev jeg da, fordi jeg hadde ekstra jobber ved siden av fulltidsjobb. Nå jobber jeg mye for høy inntekt, men det meste dreier seg jo om pengesnakk. Ingen dyre hobbyer, det gjelder fortsatt, hvis vi ikke regner ungene mine som hobbyer, for de koster litt. Ok, så en liten update på min reise. Punkt 1 er, om det er kjedelig eller nei,
Jeg er ikke så opptatt av økonomisk uavhengighet lenger. Eller, jeg er opptatt av å eie min egen tid, ha råd til det jeg vil, men det er ikke et mål som er så viktig for meg at den sparingen er viktigere enn alt annet. Livet her og nå er ganske dyrt i min livssituasjon, og det er kodord for at Tom bruker millioner på å gjøre kjelleren vår om til boareal.
Det koster ikke bare å gjøre det. Etterpå så koster det å møblere det. Det koster meg i velikehold å ha et større hus. Strøm? Nei, kanskje ikke strøm, siden vi installerte noen jordvarme ting til varmekabler i to av tre etasjer og varmestanken. Noen vil jo si at det er en investering. Og huset vårt er mer verdt etter denne endringen, uten tvil. Eller jeg håper i hvert fall det. Ja, det må det være. Men huset mitt er ikke investert
på børsen. Huset mitt skal ikke selges, sånn at jeg ser den avkastningen før min FIRE-dato, som jo er 40-årsdagen min. Huset mitt er ikke en inntektskilde, det er en utgift. Så sånn sett, omvendt av det som er lurt når man tenker FIRE, tradisjonelt sett, så er jo vi nordmenn glad i å investere i vår egen bolig og tenker at det er lurt
Og i lykke og livskvalitet så får vi det kanskje bedre her. Det er i hvert fall fint og behagelig. Men ja, pengene går inn i huset. Den andre grunnen til at jeg ikke er så opptatt av fire datoen, fire tallet, økonomisk uavhengighet, det er jo fordi jeg allerede eier min egen tid.
Ja, jeg må jobbe. Som sagt, livet mitt er blitt dyrt. Jeg trenger penger inn. Men jobben min er så fleksibel og lystbetont at det er ikke sånn at jeg drømmer om å kunne skrive en avskedsøknad. Nei, en sånn jeg-sier-opp. Jeg drømmer ikke om å si opp, fordi jeg har veldig stor råderett over mine egne timer, sånn som det er i dag. Men pengene...
Penger spart på min aksjesparekonto, som er økonomisk uavhengighetspengene mine, frihetsfondet, det er per i dag. Og hvorfor sier jeg per i dag? Det høres så rart ut. Det er jo fordi børsen svinger. Så det tallet, det er ikke statisk eller økelinjært. Det øker ikke engang likt med hva jeg putter inn. I år har jeg puttet inn lite på børsen,
Men fondet mitt har allikevel vokst med over 400 000 kroner. Et annet år kan det jo være omvendt at jeg driver og jobber og putter inn masse penger, men så går børsen nedover slik at saldoen per den dagen er lavere. Men i år har aksjemarkedet gått oppover, og jeg har totalt 2,2 millioner investert i aksjemarkedet. Så har jeg 100 000 i andre ting, så 2,3 millioner.
Hvis du husker mitt FIRE-tall, 3.750.000, så mangler jeg halvannen million, og det er fortsatt over tre år til jeg er 40. Det blir 500.000 kroner i sparing i året. Vi spør som hverken synker eller øker på tre år. Det vet vi jo ikke. Det er for kort tid til at vi kan anta noe om det.
Så om vi pusser opp litt mindre, og jeg tjener litt mer, så er jo det faktisk mulig. Jeg har spart over 500 000 kroner i året før, men som sagt, det er ikke like viktig for meg. Og sjansen for at jeg ikke har lyst til å jobbe når jeg fyller 40, den er ikke så stor.
Og så kommer vi til punkt tre, og det er jo rett og slett at selv om ikke jeg skal pensjoneres, så må firetallet mitt pensjoneres. Fordi 150 000 kroner i året, det er jo ikke lenger mitt forbruk. Med huslån og barn og det luksuslivet jeg lever, så må det dobles. Så nå tenker jeg kanskje mer på en sånn halveis variant, så lenge jeg liker det jeg driver med.
Og det jeg driver med er jo denne podcasten, skriving av blogg og bøker, holder nettkurs, holder foredrag, deler økonomiting på Instagram, YouTube og TikTok. Jeg brenner for at vi alle skal snakke mer om penger, og jeg ser ikke for meg at det bare går over den dagen jeg fyller 40. Og så tjener jeg jo penger på dette. Så så lenge det er sånn, så fortsetter jeg å spare på min økonomisk uavhengighetskonto, mitt frihetsfondt,
Og om jeg ikke kan tjene penger på pengesnakk lenger, eller jeg ikke vil jobbe like mye som jeg gjør nå, så vet jeg jo at jeg kan tjene mye mindre. Hvis jeg trenger 300 000 i årslønn etter skatt for å leve mitt drømmeliv, og tjener jeg under det, så kan jeg jo også hente penger ut fra frihetsfonden mitt. Selv om jeg aldri når 25 ganger års inntekt, eller hvor mye penger jeg vil ha i året.
Det er det jeg tenker om det nå. Jeg legger også i episodebeskrivelsen en link til en YouTube-video som jeg har laget med tidligere nevnte Fire Fredrik, som regner ut hvor mye jeg må spare om jeg tar i betraktning
Mitt nye høyreforbruk, skatt på avkastning, og så videre, og så videre. Så se den videoen hvis du liker tall og beregninger. Hør episode 190 av denne podcasten om du vil høre mer om hvordan livsstilen din avgjør om du kan oppnå økonomisk uavhengighet. Det var noen tanker fra slutten av 2023, og noen tanker fra slutten av 2018. Godt nytt år, ønsker jeg deg.
Podcastepisoden neste uke handler om økonomiske nyttårsforsetter. Så sørg for at du er abonnent av podcasten. Legg gjerne igjen en stjernemarkering i Spotify eller Apple Podcast, om du liker det jeg deler. Da blir jeg glad, og podcasten blir synlig for flere. Følg meg på Instagram for små oppdateringer underveis i ukene. Ellers er det mandag morgen jeg venter på deg her inne.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.