Lyrereko.no
Velkommen til Pengestang podcast. Jeg heter Lise, og i dag skal jeg starte med å svare på et spørsmål fra en av dere som ba meg oppsummere sparemålene mine fra år til år siden jeg startet å blogge, og da hvordan det gikk.
Mest av alt vil jeg fokusere på fjoråret og gjøre sånn som jeg pleier å gjøre. Fortelle hvordan det gikk med sparingen i fjor, og komme med litt grunner til at det ble sånn, eller at jeg klarte å spare. Og som da kanskje blir noe du kan la deg inspirere av å gjøre noe av det samme for å få til noe av det samme. Hvorfor er jeg så åpen om mine summer for inntekt og sparing og forbruk? Jeg tenker jo at man får mer ut av å ha informasjon enn å ikke ha informasjon.
For eksempel på en arbeidsplass, hvis du aldri får vite noe hva de andre tjener, så vet du kanskje ikke at kollegaene dine tjener over 100 000 kroner mer enn deg. Det som er dumt med å tjene mindre enn kollegaer på samme nivå, er at når dere har lønnsjusteringer på 2-3%, så er de prosentene mindre penger for deg som tjener mindre.
Så det er ikke sånn at det jevner seg ut på sikt, det blir bare skjevere og skjevere. Så kunnskap er makt, ikke all kunnskap er makt, det gir deg ikke spesielt god makt til å se hva jeg har tjent og spart, men jeg ser ikke hvordan det er negativt, og hvis noen kan få noe ut av å høre på de summene, så for meg handler det også mye om at jeg er opptatt av at penger og økonomi ikke skal være så tabu og vanskelig å snakke om,
Så selv om tittelen på denne podcasten ikke er så ydmyk og kanskje ikke bidrar til sammenligning, så er det ikke sammenligningen jeg er ute etter, men bare å vise at det skader ikke å dele noen summer. Når jeg delte på TikTok hvor mye jeg hadde tjent i fjor, så fikk jeg høre at det var vel snikskryt.
Men innlegget handlet jo bare om hva jeg hadde tjent i fjor, så det var i hvert fall ikke snik hvis det var noe skryt med det innlegget. Men tilbakemeldingen var også at så klart vil jeg dele når jeg tjener så mye som jeg gjør. Eller gjorde, for dette handlet jo om i fjor. Og til mitt forsvar. Jeg har jo alltid delt, aldri tenkt at det er så hemmelig, men også, jeg kan jo ikke dele annet enn de faktiske summene.
Og så har jeg bare en person, så jeg kan ikke dele hele rangen av inntekt, jeg kan bare dele mine tall. Og så kommer jeg heller aldri til å unnskylde at jeg tjente mye penger i fjor. Det velger jeg heller å være stolt av, fordi det skjer kanskje aldri igjen. Og derfor sammenligner jeg heller ikke min innsats i år, 2022, med hvor mye penger jeg tjente i fjor.
Og jeg vil heller ikke at du skal sammenligne deg for mye med hverken meg eller med andre. Husk på at hvor mye verdier du eier, det sier ikke noe om hvor verdifull du er. Men la oss starte med å spole tilbake til 2015, året der jeg først hørte om at man kan bli økonomisk uavhengig.
Da jeg hørte om det, begynte jeg å spare til det. Det er første året jeg investerer i aksjefond, og satt meg ganske tidlig i 2015 målet om å spare 100 000 kroner i fond. Det var ved siden av å betale ned på boliglån, studielån og fylle opp buffekontoen. Da hadde jeg et mål på buffekontoen at den skulle være 50 000 kroner. Som veldig mange andre i en sparereise, eller i starten av å bli opptatt av penger og økonomi,
Bufferkonto er jo et sånn yppelig sted å starte. Har du en liten bufferkonto, så har du en begynende trygghet, så det er et bra første sted å starte. Det året som da for meg var 2015, sparte jeg 80 000 i fond, så litt mindre enn planlagt, men så ble det litt mer på noen av de andre postene. For på den tiden her, så synes jeg fortsatt det var litt skummelt å investere, og så ble jeg giret av å betale inn ekstra på både studielån og boliglån.
Og alle dere som kan regne, eller som har innsikt i hva som lønner seg økonomisk, så var jo det helt klart en feil prioritering. Betyr det at jeg angrer på det? Nei, fordi jeg hadde kanskje ikke turt å spare så mye mer i fonden enn de 80 000, som jo også er mye penger, uansett. Og derfor var det bedre at jeg heller betalte ned på lån.
Og så gjorde jeg jo det jeg hadde lyst til. Det som ga meg en mening da, og det jeg hadde lyst til å gjøre med mine penger og min økonomi. Og så har jeg lært underveis. Jeg har lært mye mer underveis, og derfor prioriterer jeg annerledes nå. Året etter, 2016, så var målet mitt å investere 50 000 kroner i fond. Skulle betale ned boliglånet med over 100 000 kroner. Betale ned studielånet med over 20 000 kroner. Og så skulle jeg spare nesten 100 000 til et loftprosjekt. 95 000 skulle jeg spare til det.
Nå ble jo ikke det loftprosjektet noe av, så selv om jeg endte opp med å spare 310 000 kroner det året, så var jeg ikke fordelt helt etter planen. Jeg sparte mer enn planlagt på boliglån og studielån, eller betalte ned mer enn planlagt, men også noen tusen for mye i fonden.
Det jeg prioriterte ned var jo den opphusningen som ikke ble noe av. Jeg kan jo først si også hvorfor jeg på den tiden her så regnet jo jeg studielånsnedbetaling som sparing. Og det var fordi jeg så på sparing like mye som mitt sparepotensial. Og jeg følte at det at jeg måtte betale ned på studielånet det tok jo fra meg muligheten til å spare mer.
Og når jeg valgte å prioritere å bli kvitt studielånet, betal ned mer på det, så ville jeg at det skulle telle på sparingen min, ikke at det bare ble sett på som forbruk, sånn som jeg regner det nå.
Så derfor gjorde jeg det sånn. Det er jo, skulle jeg si at det ikke er noen regler når det gjelder økonomi, det er jo masse regler når det gjelder skatt og sånn, men når det gjelder hva du følger med på, hvilke tall du fokuserer på, hva som motiverer deg, hva du plusser sammen og får til å gi mening, så bestemmer jo du det selv. Hva du regner som sparing, for eksempel. Mitt sparemål i 2017, det var å spare 300 000 kroner,
Og da slutta jeg å blogge, så jeg har ikke helt sånn track på hvordan, men jeg ser at det året etter, når jeg satte opp svaremålet mitt for 2018, så skrev jeg at det gikk helt greit å spare 300 000 i 2017. Og det overrasker kanskje noen av dere at jeg ikke har helt oversikt over hvor mye jeg har spart, men fordi når jeg snakker med dere og det, hva er viktig i en god økonomi? Så lander vi jo på de samme tingene, at det er viktig å ha oversikt, det er viktig å ha kontroll,
Så kommer man faktisk til et punkt der kanskje det viktigste er å heller fokusere på å øke inntekter og øke sparing, men å ha den oversikten ned på krona.
nå vet jeg ikke helt hva jeg roter meg inn i, fordi jeg er jo veldig opptatt av å ha oversikt på kroner på visse ting. Men sparte penger er jo spart, og om jeg ikke har kontroll på akkurat hvilke måneder jeg har satt inn, hvor mye i hvilke fond og sånn, så trenger jeg tydeligvis ikke det.
Jeg sparte masse, og jeg fortsetter å spare masse, og den nytidige føringen av alt mulig innen økonomien er kanskje ikke det som er viktigst for meg. Som jo hadde vært annerledes hvis jeg var i en annen økonomisk situasjon, eller det var sånne ting som trigget meg mest til å spare mer. Og for meg er det ikke det, og det kommer litt tilbake til hva som gjør at jeg sparer mye.
Så året etter, i 2018, så var sparemålet mitt 320 000. Noe av det skulle spares til bil. Så her kommer vi tilbake til hva er det vi regner som sparing og ikke. Det virker kanskje rart å kalle det sparing noe som skulle brukes på slutten av året. Men egentlig så er jo all sparing bare å utsette forbruk. Og det å spare til bil gjorde jo at vi ikke måtte ta bilån. Og det føltes jo absolutt som sparing. Jeg klarte det sparemålet.
Og ved siden av så var det jo fondsparing og betalende på boliglånet, så 327 000 kroner sparte jeg i 2018. Så i 2019 så måtte jeg jo øke det sparemålet igjen da. Gikk jeg fra 300 000, 320 000 til 350 000. Og det nådde jeg ikke. Dette var jo året jeg sa opp jobben for å snakke om penger på fulltid.
Og jeg ser at jeg har skrevet i et blogginnlegg at fondsparing er det beste jeg vet. Det er gøy å se pengene vokse, både fordi jeg setter inn nye beløp, og fordi de gir avkastning. Og det er jo litt morsomt å tenke tilbake til bare noen par år før det, så var jeg, jeg skal ikke si livredd, for det var ikke på liv eller død, men jeg var veldig redd for å skulle investere pengene mine. Så går det bare et par år, og så er det det beste jeg vet. Det året endte jeg med å spare 307 000 kroner,
Jeg mistet jo inntekten min halveis, eller mistet, jeg sa opp jobben halveis i året, så den faste sparingen kunne jo ikke fortsette som den var. Så ja, jeg nådde ikke det målet på 350 000, det ble 307 000. I 2020 så hadde jeg ikke noe mål, fordi jeg ante ikke hvordan jeg skulle få den businessen min til å generere penger, og hvor mye det eventuelt skulle være. Så jeg hadde ikke noe mål, men sparte allikevel over 200 000 kroner.
Så kom 2021, kunne heller ikke klare å sette meg et mål for det året med så uforutsigbar inntekt, men sparte 701 785 kroner. Mer enn jeg tidligere hadde i årslønn. Så la oss komme med en forklaring, eller mange forklaringer på det. Vi kan jo si kort forklart, jeg tjente veldig mange penger i fjor. Lett å bli irritert på det, det vet jeg. Lett for deg som tjener så mye, er det jeg hører.
Og det var det. Det kan jeg si. Det var lett. Men det hadde også vært lett å bruke mer penger. Det hadde nesten vært lettere. For jeg hadde jo råd til å bruke veldig mye mer penger på veldig mange ting. Jeg kunne kastet mine sparevaner ombord og kjøpt fine ting. Spist mer mat på farta. Det handler jo mye om vaner. Og jeg valgte å beholde mine vaner.
Men den inntekten, hvis vi skal snakke om det, firmaet mitt, pengesnakk, da var inntekten på 1.560.000. Fikk også foreldrepenge, for jeg var delvis i permisjon, så det var over 200.000. Og fikk også noen, hva var det, 37.000 tilbake på investeringer jeg har gjort. Så jeg tjente i fjor, alt dette her er jo før skatt da, 1.822.959 kroner.
Og så etterskatt da, cirka en million igjen da. Når jeg tjener mye, så tenker ikke jeg, hva skal jeg kjøpe nå? Hva skal jeg finne på å bruke alle disse pengene til? Wow, nå er jeg rik. Hva skal jeg kjøpe? Hva skal jeg gjøre? Jeg har like lyst til å spare, og er like fornøyd med lavt forbruk, sammen med hva høy inntekten er. Inntekt og forbruk har mindre og mindre med hverandre å gjøre, for meg. Eller det har de kanskje nesten aldri hatt så mye med hverandre å gjøre.
Hvis jeg skal lage en liste fra nå og gå gjennom punktvis, jeg kan legge det ut på pengesnakk.no så du slipper å huske eller notere hvis du vil ha med deg det her. Det første punktet er å koble inntekt og forbruk fra hverandre. Det går an å bruke lite selv om man tjener mye.
Og så får punkt to bli å tjene mye. For det kan vi jo ikke si at det ikke har noe med dette å gjøre. Jeg liker å tjene penger. Jeg blir motivert av å tjene penger. Jeg synes det er interessant å se hva man kan tjene penger på, finne nye ting å fakturere for. Mitt firma er jo meg, som lager innhold i forskjellige kanaler, holder foredrag, skriver litt, finner bedrifter, samarbeidspartnere som jeg enten kan jobbe for og med, eller rett og slett reklamere for.
Jeg har alltid hatt en god arbeidsmoral. Men stort sett har jeg alltid hatt jobber som gir timelønn, eller etter hvert som jeg ble voksen, eller hadde faste jobber, månedslønn. Men jeg har alltid hatt jobber ved siden av jobben. Og til og med jobber ved siden av deltidsjobber. Jeg har hatt tre jobber på en gang. Hadde jeg alltid gått etter mest mulig penger, så hadde jeg kanskje valgt litt annerledes, eller litt andre jobber.
Jeg har for eksempel jobbet mye i butikk. Det har jeg alltid trives godt med. Jeg har vært mye barnevakt, både privat og gjennom barnevernet etter hvert. Når en professor på universitetet spurte hvem i klassen som kunne hjelpe til med å være forskningsassistent, så var det jeg som klart sa ja. Sommejobb i fabrikker og andre ting. Og foreløpig kun timesbaserte jobber.
Helt til jeg startet min lille modellkarriere. Og det var den første type jobb hvor jeg måtte tenke helt annerledes på penger og inntekt. For der var det ikke sånn lønn for oppmøte. Man visste kanskje om, hvis det var en motvisning da, hvor lang tid det skulle ta. Ofte hele dagen eller hele kvelden. Men det var aldri sånn at timelønnen min, at jeg var verdt et visst beløp. Og så når jeg var på det eller det showet, så tjente jeg det beløpet.
Nei, da var det sånn på forespørsel, vil du være brudemodell en hel dag for 2000 kroner? Ja eller nei? Vil du vise frem for denne designeren for 5000 kroner? Det tar bare to timer. Et bilde, et bilde til denne kampanjen, 7000 kroner. Nå virket det kanskje veldig lykkerativt. Det var mest lange dager for lite penger, for min del hvertfall, for den type modell jeg var, som var mye hårmodell, brudeshow,
Kjøpesentevisninger. Men for eksempel bildet til en kampanje da, så var det en gitt sum, og så kunne det senere vise seg at de hadde brukt bildene mer enn det vi først avtalte, og så fikk jeg mer penger. Uten å gjøre noe mer. Null timers innsats ga meg en ny lønnsslipp.
Dette er sikkert selvfølgelig for mange av dere, og det er det for meg nå, men å forstå seg på prising og lønn når det ikke er betaling av timelønn per time, rart. Men en god erfaring for meg, nå som jeg priser meg selv hele tiden. Jeg kan jo for eksempel ikke prise et halvtimmes foredrag med prisen for en halvtimmes jobb i den jobben jeg hadde da det var 37,5 timmes arbeidsuke.
Så nå er jeg helt utenom timelønn, og det gir en fordel. Og den fordelen er jo, eller de mange fordeler, og noen ulemper, men den største fordelen er jo at jeg kan tjene uendelig mye. Uendelig mye. Jeg trenger ikke å gjøre noe mer. Når jeg for eksempel har gitt ut en bok, ja, jeg lagde hele greia, brukte masse tid på å lage den uten å tjene en eneste krone, men så tjener jeg litt og litt og litt hver gang du, eller en annen som hører på her, kjøper en.
Samme med YouTube. Nå betaler jeg foreløpig ti ganger mer for å få den filmen redigert. De fineste filmene, jeg tenker du ser forskjellen på de filmene jeg lager selv og de jeg får profhjelp med, men jeg liker å lære ting, så kommer det nok til å bli noen hjemmesnekker av filmer innimellom fremover også. Jo, så jeg betaler foreløpig ti ganger mer per film enn jeg har tjent på dem, men de kan jo ligge der i årevis og kanskje gi en avkastning på sikt.
Når jeg er så heldig å få holde foredrag, møte dere på ekte, så er det jo så mye mer jeg må regne inn i prisen, enn at jeg står foran dere i en time. For eksempel tiden det tar å lage foredraget, inneholde, presentasjonen, øve, reise. Jeg må tenke hva slags verdi det har for dem å ha meg på scenen. For det er slik som når noen forteller at det er så dyrt å ha en elektriker på besøk. Han brukte jo bare to minutter.
Og så er det sånn, ja, hvorfor brukte han to minutter? Det er jo fordi han vet akkurat hvor han skal klippe og hva han skal gjøre på den jobben. Og samme er det når man priser inn egne tjenester. Prisen øker med økt erfaring, økt kunnskap. Og så hvis man velger å fortsette å prise seg på timeslønn, så klart kan man gå masse opp i lønn per time, men et eller annet sted er det et tak. Så hvis man frigjør seg fra den tenkingen om
tidsbruk, at man er lønn per tidsbruk, men hva er verdien for de som trenger det jeg har å tilby? Og også sånn, hva kan jeg gjøre en gang, men også tjene penger på fremover i tid? Hvor mange ulike ting kan jeg tjene penger på uten at tiden min er bunnet opp? Ok, nok om det punktet. Tjene mye og bruke lite er jo kort oppsummert det som gjør det mulig å spare mye, men la oss se på et par punkter til.
Og da er det jo å finne en glede i å spare penger. Jeg har jo skjønt at mange finner en glede i forbruk. Den samme gleden kanskje som jeg finner i sparing. En tilfredsstillelse. I stedet for å kjøpe masse ting, så liker jeg å vite at jeg kan kjøpe masse ting. Jeg liker å vite at jeg kan jobbe mindre om jeg må eller trenger.
Jeg liker å se pengene på konto øke. Det er jo min trygghet og min frihet, den ser jeg. Jeg ser ikke penger og summer som jeg kanskje aldri kommer til å bruke, men jeg ser trygghet og frihet, og at jeg kan slappe litt av og vite at ting kan skje, og jeg trenger ikke å bekymre meg.
For deg kan det være så enkelt som et sparmål også. Noe mye mer konkret kan være hus, bil, ferie. Et eller annet du ønsker deg så mye at sparingen blir lett. Fordi sparing er måten du kan virkelig gjøre dine drømmer. Og sparingen er jo ikke gjort på en dag. Det er litt pluss litt, pluss litt, pluss litt, pluss litt. Så du må ha en motivasjon, en lyst eller en glede
Et eller annet som gjør det lettere for deg. Og hvis du ikke har den motivasjonen, så kan vi jo gå videre på neste punkt. Gjør sparingen automatisk. Sett da noe til sparing med en gang. Nå får ikke jeg inn en lønn en gang i måneden lenger, men jeg har et fast trekk til sparing. Til fondsinvesteringen min har jeg nå satt det ned fra fjorårets 25 000 til årets 1 000 kroner.
Så lite nedlag der, men det er jo fordi jeg heller prioriterer å spare til andre ting, og jeg ikke vet hvor mye jeg skal tjene i år. Å gjøre sparingen automatisk, det gjør at du ikke er avhengig av å være toppmotivert til enhver tid. Sett det trekket i nettbanken din på lønningsdag, eller dagen etter lønningsdag, så går det penger, rusler inn på sparekontoen din, uten at du trenger å offre det en tanke.
og plutselig har det gått et år eller to, og sparekontoen din er full uten at du har merket det. Neste punktet må bli å prioritere vekk noe. Helt bevisst, og det er mange som tenker at jeg kan ikke prioritere vekk noe, nå har jeg en dårlig økonomi, og jeg må ha det jeg har, og det er ikke noe jeg kan jobbe med her.
Og den holdningen, så klart er det helt sant for noen at de ikke har råd til å spare, og de kan ikke spare. Det er helt sant for noen, men er det virkelig sant for deg? En øvelse du kan gjøre er å printe ut, eller laste ned som en fil på datan din eller nettbrettet ditt, kontoutskriftene fra forrige måneder.
tusjer i to farger, og så stryker du med en turs de kjøpene du absolutt vil ha gjort igjen, og det du må bruke penger på, og det som skal brukes penger på. Og så har du en annen tursfarge til ting som
kanskje vannsløsing, ting du ikke ville kjøpt igjen, som kan faktisk prioritere deg bort. Ha heller den holdningen med «hva kan jeg gjøre for å spare mer?», enn å være så bastent på at «jeg har ikke noe jeg kan prioritere annerledes, jeg kan ikke spare».
Så må vi jo ha med et punkt om å selge unna ting. Jeg solgte unna ting i fjor for 45 000 kroner. Nå var det sammen med mannen min, Tom, og de to dyreste tingene var hans sine. Men likevel at vi hadde så mye småting som ble en så stor sum bare hjemme her i huset.
Ja, mye penger, men også den mentaliteten man får av å drive og selge unna ting hjemmefra. Jeg skal ikke ha masse ting rundt meg som jeg ikke liker. Og når jeg tar jobben med å kvitte meg med ting, da er det så bakvendt å samtidig sitte på ulike nettsider og bestille flere ting og fylle husene.
Flere punkter, da kan vi ta et punkt om de store tingene og et punkt om de små tingene. Ta de små tingene først. Jeg vet at noen av dere synes det er kjedelig å høre, men ha fokuset på de små tingene. Det er så mange økonomiske avgjørelser vi tar, og de fleste av dem gjelder små ting.
Har du fokus på at alle måneder drar, tenk bare med strømmen da. Nå er strømmen dyr uansett, men da lønner det seg mer å være bevisst på alle disse små strømsparetipsene. Og der kan man jo si at ja, det er små summer her og der og her og der, men når vi ser strømregningen vi får nå, så ser vi jo at små summer blir store summer. Så igjen et argument for å også spare små penger.
Men for eksempel å ikke kjøpe klær, eller kjøpe færre klær. Jeg har jo gjort dette så lenge at det er så naturlig for meg å ha disse sparsomme vanene. Jeg merket det nå når jeg var med sønnen min på hockey-skole. Han hadde begynt å gå på skøyter, som forresten var mye billigere enn fotballskolen han gikk på før.
Så var det jo litt ting som vi måtte gi orden av. Utstyr. Vi kjøpte jo skøyter til han til jul, 100 kroner på fin. Slipte de, kostet også 100 kroner. Masse forskjellige beskyttelsesutstyr som vi også kjøpte brukt. Men da han skulle begynne så trengte han jo også en hockeykølle og en drikkeflaske med så lang tut at man kan drikke med det gittere foran hjelmen, hvis du ser på det.
Og de to tingene kjøpte vi bare i hockeyshoppen der han går på hockeyskole. Og det merket jeg var egentlig en så...
fjerne ting for meg å gjøre? Altså vanligvis ville jeg jo tenkt, ok, hva slags kølle trenger han? Hvor høy skal den være? Må vi kanskje gå og finne ut det på enten på hockeyskolen eller på en butikk? Og så skal jeg finne ut hvor er det billigst å kjøpe det her? Nytt skal jeg se, hvor kan jeg finne det her brukt? Skal jeg søke etter det i en spesiell Facebook-gruppe? Eller er det på Finn.no? Jeg skal søke etter en hockeykølle av
Jeg bare gikk og kjøpte det, og da tenkte jeg, åja, det er sånn her kanskje andre folk gjør det. Men jeg er jo fornøyd med mine sparsomme vaner, og jeg har tid til mye av det også, sånn gjør jeg det vanligvis. Mat, det er litt sånn som strømmen. Det er en stor utgift totalt, men utgiften består av mange små utgifter, så det lønner seg å ha fokus der, selv om det virker meningsløst å spare 2 kroner og 5 kroner.
Så det er jo litt sånn glidende overgang mellom små tingene og store tingene, men store prioriteringer er jo ting som man bevisst prioriterer bort som utgjør masse. For eksempel bil. Velger du å ikke ha bil, så er det et stort økonomisk valg. Velger du å ha bil, velger du å ha dyr bil, så har det store økonomiske konsekvenser. Men negativt da.
Nå sier jeg jo ikke at det alltid er et valg å ha bil eller ikke ha bil. Veldig mange i Norge må ha bil, så du merker hva som er relevant for deg og ikke. Reise på ferie, dyre ferier, spise mye ute, det kunne jo gått under matbudsjettet også, men store prioriteringer og små prioriteringer. Ha fokuset på begge deler.
Finn ut med avtaler. Har du avtaler som ikke lønner seg for deg? Har du dyre telefonabonnement? Er det lenge siden du har gått gjennom forsikringer? Sånne ting følger jeg med på, fordi jeg synes det er innmari irriterende å betale for mye for ting. Om jeg kan betale strøm fra en annen leverandør, så merker jeg ikke forskjell inn i min leverandør.
lysestakke, alt jeg betyr, min lampe, hvor mye jeg betaler for den strømmen, så å betale så lite som mulig for sånne ting. Boliglåne, der har jeg veldig fokus, for jeg har mye boliglån, og kunne betale en litt lavere rente, som virker så minimalt på papiret, men når man regner ut hvor mye du utgjør, så er det absolutt et viktig sted å ha fokus.
Og så kommer jeg til et lite punkt med en slags ekstra inntekt, hvis du er litt på å leie ut ting, og investere også. Skaffe deg inntekter ved å leie ut denne bilen, hvis du har en dyr og fin bil, eller en billig bil. Vi har leidet ut bilen bare to-tre ganger i fjor, tror jeg. Men en fin ting å gjøre, en fin ting merke jeg nå å lære barna mine er at
Ja, nå trengte ikke vi bilen, så kan noen andre låne bilen. Og de synes jo det er rart først, hvorfor skal de få bilen vår? Nei, de skal ikke få bilen vår, de skal låne bilen vår. Så kommer de tilbake med den, og i tillegg gir de oss litt penger for å få låne den. Samme med hytta, som vi også leirer ut av og til.
Investeringer jeg har som gir inntekt, det er crowdfunding og utbytte aksjer. Så det er også noe du kan se på hvis du vil bruke pengene dine til å gi deg mer penger. Vi kunne laget mange punkter om hvordan jeg har spart mye og hva du kan gjøre. På en side kan man si det handler om disiplin. Hvis det er noe som du bruker mye penger på, eller som du egentlig vil bruke mye penger på, men klarer å holde deg unna, så er det jo disiplin.
Det kan også handle om kreativitet. Vær kreativ både med å finne måter å tjene penger på, men også finne måter å ha det bra uten å bruke masse penger. En ting som også lønner seg økonomisk for meg er at jeg er opptatt av miljø og bærekraft og også minimalisme.
Det er jo ting som gjør sammen med sparsommelig fokus. Alt går over i hverandre. Hvis du er opptatt av miljø, så kjøper du ikke masse fast fashion og flyr jorda rundt så ofte som mulig. Er man opptatt av minimalisme, så sitter man ikke og bestiller ting på nettet hele tiden. Så alt det går sammen og gjør det veldig lett for meg å kjøpe mindre ting.
Mye av dette handler om vaner som kan være vanskelig hvis man skal bryte ut av et mønster og lage seg et nytt, mens man da blir lettere etterhvert. Og enda lettere hvis du husker på grunnen din. Altså din personlige grunn til å ville spare mer, tjene mye og bruke lite. Hvis det er det du også er ute etter.
Jeg legger en link i episodebeskrivelsen til en YouTube-film jeg har laget med 16 sparetips, som er litt større enn ha med matpakke, selv om å ha med matpakke er et kjempebra tips for deg som vil reflektere litt og se hva du kan spare penger på. Forresten, hvis du vil vite hvordan jeg sparte de 701 000, eller hva jeg regner som sparing nå, så sparte jeg mesteparten av det i aksjefondet.
567 000 kroner i globale indeksfond. Jeg kjøpte også litt i en enkelt aksje. Det var 8889. Det var mest fordi jeg skulle lage en film til deg på YouTube om hvor enkelt det er å investere i enkelt aksjer. Ikke fordi det er en stor del av min portfølje.
Crowdfunding investerte jeg 55.300 kroner i. Kryptovaluta kjøpte jeg for 5.000 kroner, og det var kanskje litt ulikt meg. Jeg vet ikke nok om kryptovaluta til å anbefale det, til å spekulere. Dette er rett og slett en test eller en læring. Jeg synes det er interessant å tenke på
lære om dette, blokkkjedeteknologi, høre mer om hvilke bransjer det her skal revolusjonere, og prøve å forstå hvorfor lages det valutaer innen det her, og kommer det noen gang til å være sånn at vi gjør transaksjoner i kryptovaluta for å, altså interessant, men ikke en del heller av min investeringsstrategi, som er en sånn liten, hva skal vi kalle det, læring eller test.
Sparing regner jeg også nedbetaling av boliglån. Når du betaler ned på boliglån ditt, hvis du har boliglån, så får du jo hver måned, betaler du renter, gebyrer og faktiske avdrag. Og det er jo de faktiske avdragene som gjør at jeg eier mer av huset, og at
gjelder å synke, så det er det jeg regner som sparing. Jeg regner ikke rentene eller gebyret, det blir kostnader, men de faktiske avdragene. Og faktiske avdrag hadde jeg i fjor på 65.596, så sammen med litt kryptovaluta, enkeltaksjer, crowdfunding, 55.000 og fond, 567.000, så ble dette totalt 701.785 kroner spart og investert.
Så skjønner jeg at det er irriterende at jeg har tjent mye, og at det derfor har vært enkelt for meg å spare såpass mye år. Jeg håper likevel at du kan ta med deg et tips, eller en tanke, eller la den irritasjonen du kjenner bli til noe positivt. Hvorfor er du irritert? Er det noe du synes er urettferdig? Er det noe du kan gjøre med det? Er det noe du kan gjøre noe med? Eller er det noe annet du kan gjøre noe med? Altså, hva er du ute etter? Er du ute etter det samme som meg?
eller noe helt annet. Vi høres igjen på podcasten neste mandag. Jeg legger som sagt link til YouTube-kanalen min i episodebeskrivelsen til deg som vil ha mer pengesnakk med en.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko.