260: Skriv testamente, samboeravtale og fremtidsfullmakt m/Eva Barrow
Podkasten Pengesnakk diskuterer viktigheten av juridiske dokumenter som testamenter, samboeravtaler og fremtidsfullmakter. Advokat Eva Barrow forklarer konsekvensene av å ikke ha disse på plass ved samlivsbrudd eller dødsfall, og gir råd om hvordan man kan lage slike avtaler. Hun understreker viktigheten av åpen kommunikasjon og bevissthet rundt økonomiske forhold i parforhold.
00:01
Diskusjonen om juridiske aspekter ved samliv, brudd og arv, og viktigheten av dokumenter som testament og samboeravtale.
12:06
Det er viktig å planlegge arv og ektepakter for å unngå konflikter og sikre økonomisk stabilitet ved dødsfall eller skilsmisse.
15:47
Ektepakten kan klargjøre økonomiske forhold ved skilsmisse og unngå komplikasjoner med skjevdeling og bevisbyrde.
Transkript
Nemnt i episoden
Eva Barrow
Advokat som er gjest i podkasten, ekspert på arv og samlivsbrudd.
Pengesnakk
Podcastens navn
Telenor
Sponsor for podkasten, nevnt i reklame.
Lærum
Advokatfirmaet der Eva Barrow jobber.
FIKEN
Sponsor for podkasten, et regnskapsprogram for bedrifter.
Testamente
Juridisk dokument som bestemmer arv.
Samboeravtale
Juridisk dokument som regulerer økonomiske forhold mellom samboere.
Fremtidsfullmakt
Juridisk dokument som gir fullmakt til å handle på vegne av en person som ikke lenger kan ivareta sine egne interesser.
Ektepakt
Juridisk dokument som regulerer økonomiske forhold mellom ektefeller.
Norge
Landet der podkasten finner sted og de juridiske forholdene er gjeldende.
NAV
Norsk folketrygd, nevnt i sammenheng med fremtidsfullmakt.
Barnevernet
Nevnt i sammenheng med viljeserklæring og omsorg for barn.
Tingretten
Nevnt i sammenheng med viljeserklæring og oppbevaring av testament.
Statsforvalteren
Nevnt i sammenheng med fremtidsfullmakt og arv.
Deltakarar
Host
Lise
Host
Petter
Guest
Eva Barrow
Sponsorar
Telenor
FIKEN
Poeng
De fleste vet for lite om jussen rundt samliv, brudd og arv.
Manglende kunnskap kan føre til uforutsette økonomiske konsekvenser.
Det er viktigere med en samboeravtale enn en ektepakt.
Samboere har ikke samme lovfestede rettigheter som ektefeller.
Hvis man blander penger, blir det for komplisert å finne ut hvem som eier hva.
Det er viktig å holde orden på økonomien for å unngå konflikter ved samlivsbrudd eller dødsfall.
Man kan kreve husleie for sin halvpart av boligen ved samlivsbrudd, men det gjelder bare fra man sier det fra.
Tidlig varsling er avgjørnde for å sikre rettigheter.
Mange lurer på om ektepakten må tinglyses for å være gyldig, men det må den ikke.
Det er viktig å vite hva som gjelder for å unngå misforståelser.
Påstandar
Uten samboeravtale, arver samboere ingenting hvis de ikke har barn.
Dette sjokkerer mange, og understreker viktigheten av å ha en samboeravtale.
Ved dødsfall uten testament, arver barna alt hvis det ikke er ektefelle eller samboer.
Dette er en viktig opplysning for å vite.
Man kan ikke gjøre barn arveløse, men man kan bestemme at noen skal få mindre arv.
Det finnes grenser for hvor mye man kan favorisere enkelte arvinger.
Fremtidsfullmakt er viktig for alle, uansett alder.
Man vet aldri hva som kan skje, og en fremtidsfullmakt sikrer at dine ønsker blir ivaretatt.
Lignende
Lastar
Hei, det er Petter. Hei du, vi er klare til å sende pakken du bestilte, men det er noe feil her, så vi trenger kreditkortnummer og bankide på nytt. På den ene siden anser Petter seg selv som en ganske skjerpet type. Skal du ha den, eller? Ja, sorry, jeg er på vei til barnehagen. På den andre siden... Hva sa du med bankide? Kreditkortnummer og bankide på nytt. Telefonsvindel er dessverre et økende problem. Derfor inkluderer Telenor svindelvarsel i nye mobilabonnement. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett. Se Telenor.no
Hei og velkommen til Pengesnakk. Jeg heter Lise og i dag skal vi snakke om noe mange utsetter, men som kan ha stor økonomisk betydning, nemlig jussen rundt samliv, brudd og arv. Hva skjer egentlig med økonomien hvis man går fra hverandre? Hva bør man ha på plass før man flytter sammen eller gifter seg?
Hvorfor bør alle, uansett alder, vurdere å skrive et testament og fremtidsfull makt? Dagens gjest er advokat Eva Barrow. Hun jobber med nettopp disse temaene til daglig, ofte med mennesker som er i krevende livssituasjoner, og hun brenner for at vi skal være litt mer førevar.
Velkommen hit. Takk for det. Hvorfor valgte du som advokat å jobbe med disse sakene? Det er ganske spennende saker, og så er det noe som treffer nesten alle på et eller annet tidspunkt i livet. Enten man, de fleste opplever jo et samlehusbrudd, eller at man er vittnet til det ved at man skal arve noe. Og så er det også da deling av samarbeid.
mellom ektefellene i forbindelse med arv. Så de fleste støter på dette på et eller annet tidspunkt i livet. Og så vet ganske mange litt om det, men de fleste vet for lite. Og så tror jeg at det påvirker veldig livet, hvis man har valgt å leve på en måte ut fra de reglene som man har tenkt. Og så oppdager man plutselig at man har misforstått
Og så er det litt for sent å gjøre noe med det da. Så målet er på en måte å få litt bedre kunnskap om det, og så kan man bestemme hva man ønsker ut fra det. Ja. For er det sånn at de fleste som kommer til deg, da står de allerede i situasjonen at det handler om arv eller deling av bo, eller...
De fleste kommer jo etter at dødsfallet har skjedd, eller at man skal gå fra hverandre. Og så er det noen som kommer rett før. Men hvis man kommer bare en måned før, så er det også for sent å redde pengene. Ja, hvorfor det? Det er for eksempel mange som ønsker å redde sparekontoen sin, at de innser i siste liten at den skal faktisk deles.
Og da er det for sent å skrive en ekte pakt, hvis man ikke får med den andre på det. Ja, for da må den andre være enig at det kan holdes utenfor. Og det synes de gjerne ikke. Det er kanskje ikke tiden å ta det opp da, når man står på en måte på trappa til et brudd. Men det kan man jo gjøre, det er ikke noe som stopper deg fra det. Men det er ikke sikkert at man får med den andre personen på det da. Nei.
Og er det høyt på en måte konfliktnivå i de sakene? Eller tenker vi dødsfall også, det er jo så mye følelser. Ja, det er det som er problemet kanskje, at det er så mye følelser involvert. Så man vet jo aldri helt hvordan den andre personen vil reagere i forbindelse med oppgjør etter...
etter foreldre eller andre og i forbindelse med samlingsbrudd at det kan ha skjedd mye så jeg tror de fleste tenker og sier til meg at man trenger ikke de dokumentene fordi man har valgt seg en partner som ikke kommer til å gjøre noe dumt i oppgjøret at man vil unne hverandre det beste og det kan jo gå til henne når man er venner men det er så mye som skjer i et brudd eller sånn sånn at man vet ikke helt hvordan ståa er når ting skal deles ja
Da kan jeg jo kjenne meg igjen at da jeg gifta meg for ti år siden, så tenkte ikke vi på å lage noe ekte pakt på særeie. Men i praksis så har vi hatt vår egne konto. Vi har aldri hatt en eneste felles konto. Så når vi da ble skilt i fjor,
Så var det jo veldig naturlig for oss å ikke begynne da å blande pengene våre, så fordele dem etter loven. Men hvis en av oss hadde bestemt seg for at «Nei, jeg vil det», så hadde vi jo måttet gjort det. Og alt som jeg har investert i fond, skulle vi jo ha delt på to. Ja.
Og det er jo ikke noen veien for å gjøre opp på andre måter enn loven hvis man er venner og ene om det, men det vet man jo bare ikke. Nei, det er kanskje heller litt sjeldent. Ja, det er jo mange som klarer seg uten da. Men når man først kommer til oss så kommer vi jo på en måte inn i konflikten stort sett da. Det er ikke så veldig mange som oppsøker oss som venner, men man kan gjøre det. Hvis man er samboer,
Så må man tenke mer på dette enn om man er gift? Ja, altså man har jo ikke noe ekteskapslov for samboere da. Nei, så hva sier den ekteskapsloven? Ekteskapsloven sier at man har et økonomisk fellesskap, sånn at man har ansvar for å ta vare på hverandre underveis i ekteskapet, og når man går fra hverandre så skal jo da ting deles rikt da. Mens for samboere så har man jo bare hvert sitt, man har ikke noe ansvar for hverandre,
Så da bare deler man hvert sitt. Man finner ut hvem som eier hva, og så tar man med det og går. Det er jo så enkelt å gjøre i praksis, men det kan jo bli like komplisert uansett. Så hvis jeg vil skrive en samboeravtale, hvilke ting er det jeg må tenke på å ha med i den? Det viktigste for samboer er jo hvem som eier hva, fordi det er den som tar det med seg. Så det er mye viktigere enn for ektefeller.
Så det er viktig å skrive det av en som eier hva. Hvordan blir det når man kjøper ting sammen? Er det det samme man har gått inn med, eller eier man det likt uavhengig av en som har betalt for det? Det er jo for eksempel mange som organiserer seg sånn at en betaler for mange av de tingene som blir i verdi, for eksempel bolig eller bil og sånne ting, mens den andre kanskje betaler mer forbruksutgifter og sånn. Men det er ikke sikkert at det er meningen at man skal eie ulikt likevel.
Men det kan jo være meningen også. Det er jo vanskelig å vite når man ikke har skrevet noe ned. Så det er lurt. De fleste samboer og taler man finner på nett, man kan jo gjerne opprette en selv.
De tar ikke høyde for alle de tingene man krangler om, så det kan være lurt å bare tilføye de tingene i tillegg. Hva er det man krangler om i hva? I tillegg til hvem som eier hva, så er det for eksempel hvordan man skal dele ting når man går fra hverandre, og det er det ikke så mange som tar høyde for. For eksempel hvordan skal man bestemme hvem som skal ha hvilken ting av det man eier sammen.
Liksom praktiske ting, sofaen og bilder og sånt? Eller puse, eller bilen, eller hytta, eller ja, alle tingene. Og kjære dyr? Ja, hunden også. Og så kan det være krangling da, når man har bestemt hvem som skal ha hva, så er det jo dette med pris da. For eksempel, da vil jo den som skal ha tingene ha det billigste mulig stort sett, og den som skal selge tingene vil jo ha mest mulig for å komme seg videre da.
Så da kan man også være enig om hvordan det skal løses. For eksempel at man tar en verdivurdering hver av boligen, og så tar man snitt av den, og så blir det prisen. Ja, og det kan man skrive allerede inn i denne kontrakten? Ja, det kan man avstale. Ja, det var lurt. Og for eksempel hvis man ikke blir enig, skal man si at hvis man ikke blir enig om hva man skal gjøre innen to måneder, så skal vi selge det. Da har man fått en sånn prosess der videre.
Og hvis man ikke klarer å bli enig om hva som skal stå i den samboerkontrakten, så er det kanskje et tegn på at man ikke vil bli samboer. Kanskje det. Sånn test. Og så hvis man da vil ha barn og ikke er gift. Hvis en av foreldrene dør, hva må man tenke på her? For da er det vel besteforeldrene til barnet som arver samboer.
Nei, ikke hvis begge. Det er barna som har det, hvis man har barn. Ja. Så hvis jeg dør, får barna mine halvparten vær? Jeg har to barn. Ja. Uten samboer. Hvis man er alene, og bare har barn, så får barna alt. Og så hvis jeg gifter meg på nytt? Da vil ektefellet din få en fjerdedel av arven, og så får barna resten.
Det vi sier nå er jo det som er loven, ikke sant? Så kan man jo justere. 25 prosent til ektefølge, og så deler barna resten. Og de som vil endre på det, hva gjør de? Da kan man opprette testament. Og der kan man jo bestemme for eksempel at ektefølgen ikke skal få noe, hvis man ønsker det. Det som er å tenke på når man har den konstellasjonen der, med en ny ektefølge, kanskje den personen har andre barn igjen, og så har man sine egne barn.
Da kan det jo bli sånn at ektefellen får en fjerde, og så får de barna 75 prosent. Men da får jo egentlig den ektefellen sine barn de 25 prosentene til slutt. Fordi at da får jo ektefellen de 25 prosentene, og når den dør, så får jo hans barn da. Min livsvarv, eller en tjene av det. Og det er ikke alle som ønsker det, men det er ikke så mange som tenker ut hele tanken.
Men da kan man ordne det sånn at enten så kan ektefellen ikke få arv, hvis man ønsker det. Men hvis man er ung spesielt, så ønsker man kanskje at ektefellen skal få arv for å kunne beholde hus eller andre ting. At det er bedre for barna. Ja, at den personen beholder det. Men da kan man godt skrive et testament hvor de 25 prosentene går tilbake til barna når den siste dør da.
Altså at den nye ektefellene gir bort 25% tilbake til dine barn. Ja. Så mine barn har en arverett på denne nye mannen. Ja, sånn at de får tilbake de 25%-ene. For det var kanskje ikke meningen at de andre barna skulle få ekstra mye arv da. Det kan oppleves litt sånn urettferdig. Det gir veldig mening det du sier, og jeg har aldri tenkt på det. Nei, det er ikke så mange som har tenkt på det. Men de fleste vil, når de kommer til oss og vi sier det, så vil nesten alle ordne det sånn da. Ja.
At man gir noe tilbake. Og hva hvis vi kompliserer enda mer og lager noen barn sammen i denne nye familien, og så dør jeg? Ja, det får jo likevel barna det samme. Men da blir det jo sånn at de nye barna, kan du si, de erver jo fra begge to. Mens de andre barna, de erver jo bare fra denne foreldrene som er sin foreldre. Men da kan man jo opprette et testament, og så fordeler man det jevnt utover.
Men hvis jeg dør, må jeg prøve å tenke, det der tredje barnet som er felles, det får jo ikke mors arven sin da...
den nye ektefellene, altså pappaen til dette barnet, også dør? Det kan man bestemme selv. Utgangspunktet er at arven går sin gang. Men man kan jo bestemme at man sitter i uskiftet, og det er det veldig mange som gjør. Ja. Da gjør man ikke, altså uskift betyr bare at man ikke gjør opp arven der og da. Man gjør det senere, for eksempel når man dør. Men det kan også være senere når man ønsker det selv, eller hvis man gifter seg på nytt, sånne ting. Og
Men utskiftet kan man ikke bestemme overfor særkullsbarna. Særkull er de man har fra før. Sånn at du kan sitte i utskiftet med fellesbarn, men hvis de nye ektfelle har andre barn, så kan ikke du sitte i utskiftet med dems arv, med mindre de sier at det er greit. De må samtrykke. Og det kan de gjøre på forhånd.
Man kan godt bestemme det laget skjema med forhåndssamt ikke før dødsfallet, slik at man vet at dette er sånn det blir. Da er man jo sikker etter. Fordi når man dør, spesielt hvis man dør ung, så kan det være ganske voldsomt å betale ut hele arven med en gang. At man ikke har råd til det. Det betyr kanskje at man må selge bolig. Ja, fordi de mest av verdien er i huset, for eksempel. Men føles det...
Ja, nei, det her er komplisert. Ja, og så føles det riktig. Det er jo veldig forskjellig. Det er jo veldig ulikt hvordan relasjonen man har også. Og det er jo veldig ulikt hvordan det er med alderen til barna, hva de har bo for. Ja, så det er forskjellig hva man trenger da. Ja.
La oss snakke om ektepakt. Er det vanlig å ha det i Norge? Jeg tror ikke det er så veldig vanlig. Jeg har ikke noe tall på det, men inntrykket mitt er at veldig få har det. Jeg tenkte ikke på det en gang jeg giftet meg. Så hvem bør ha en ektepakt?
Det er egentlig de som ønsker en annen løsning enn loven. Fordi at man har jo loven, så det er viktigere med en samboeravtale enn en ekte pakt, egentlig. Fordi at man har jo da de reglene om en lik fordeling av oppgjøret når man skiller seg, hvis man ikke har avtalt noe annet. Så hvis du ønsker en annen løsning enn å dele alt du har med den andre parten, da må du ha en ekte pakt.
Og den ekte bakten, det er da man har dette med særeie da, man kan bestemme. Men man trenger ikke ha særeie på alt man eier, man kan ha sånn delvis særeie. For eksempel at man bare har kontor da, for seg selv. Og så deler man resten. Ja, så hus og andre... Ja, alt andre man har. Det er en mulighet. Og...
Hva heter det? Ekskapsloven sier jo at det som du tar med deg inn, det er også ditt til å ta ut. Ja, det er noe som heter skjevdeling. Det er mange som blander det med skjevdeling også, her er jeg. Skjevdeling, det betyr at du kan beholde verdiene du hadde med deg inn, ut igjen. Men du må bevise deg at du hadde det. Og det kan være ganske komplisert. Jeg tror dette er kanskje det mest folk krangler om da. Fordi det blir så vanskelig å bevise etterpå.
Og så er det mange som misforstår reglene, fordi man tror man kan beholde hele tingene man hadde med inn, uavhengig av hva den var verdt. For eksempel hvis man hadde en leilighet fra før, man hadde en leilighet til en million, men de færreste har jo da den gjeldsfri. Så hvis du har et lån på 500 000, så hadde du egentlig bare med deg verdier til 500 000 inn. Men mange tror da at man kan ha hele millionen ut, men det kan man altså ikke.
Hva hvis den leiligheten ble kjøpt for en million på 80-tallet, så skal man skille som ti år, og så er den da verdt ti millioner. Hvis det var jeg som eier den, er den fortsatt min da, hvis den var gjeldfri, selv om den har vært veldig, veldig mye mer? Ja, hvis du tok den inn gjeldfri, så får du hele da med avkastningen. Ja, ok.
Så da har du ti millioner. Men det som ofte blir komplisert i de sakene er jo at man kanskje hadde den leiligheten, og så var den litt liten, og så kjøper man seg en ny, og så tar man med den de pengene inn, men man blander de også klart sammen med de andre pengene. Man har spart opp under ekteskap og sånn, så blir det ganske vanskelig å bevise. Så det er bedre at man oppretter da, enten man kan ha delvis herrei på boligen, får den delen man hadde med inn,
Man kan også skrive i ektepakken at dette er det som skjevdeles, dette er det man hadde min, sånn at det blir litt tydeligere. Og man kan avtale at man ikke skal skjevdele, fordi at det kanskje er andre grunner til at man ikke ønsker det på grunn av at det blir veldig komplisert, det kan være en grunn, men også at man for eksempel tenker at det blir mer rettferdig at man har tatt med litt vær, og så nuller man det ut, og så skal man ikke skjevdele. Ja.
Men veldig ofte er det sånn at man tenker at man har en viss oversikt, men banken har jo bare ti års arkiveringsplikt, så det blir utrolig vanskelig å finne tilbake hvis man har vært gift lenger enn det. Og så er det også veldig mye direktdiktiv arbeid. Det er ganske dyktig hvis man skal bruke advokater eller noe sånt. Det går gjennom kontohetsskrifter de siste ti årene. Nei.
Det må jo være noen årer i båten. På den ene siden er det dessverre ingen båtmotorekspert ombord. Prøv å trykke på den svarte der. Hei, husk! Nå har jeg farfar på videosamtaler. Hva sa du, farfar? Kan du filme ned mot motoren? På den andre siden har Telenor et mobilnett i verdensklasse, så farfar kan hjelpe til, selv om han er milevis unna. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett.
Ja, for hva gjør du i praksis når noen skal skille seg, og så har de ikke noen avtaler, og så ber de deg om å finne ut hvem som skal ha hva? Det jeg gjør er at jeg får full oversikt over økonomien. Og det retteste er å hente inn skattemeldingene. Det er mange som ikke vet at man kan gjøre det, for ektefellen. Og der står det hvor man har kontor her og der. Og så kan man da kontakte hver enkelt bank.
Og så sier man at man ønsker salg på skjæringstidspunktet. Det er jo da man skal dele pengene. Den dagen det blir slutt, eller sånn. Og da vet man jo hvilke verdier som er. Hent inn verdivurderinger på de gjenstandene som det er bo for, som bolig og båt og de tingene der. Og så skal man sette opp et regnstykke.
Hvis man skal prøve å skjevdele, så må man gå tilbake og finne de pengene. Finne hele den røde tråden fra start, hvor de pengene kom inn, og så til slutt, hvor man viser at disse fortsatt er i behold. Fordi hvis de er brukt opp, så får man jo ikke de. La oss si at man får arv, som også kan skjevdeles. Så er det jo mange som for eksempel får 500 000. Putter man kanskje det på en sparkonto,
Men man putter det sammen med andre penger, da er de liksom blandet sammen. Og så bruker man kanskje litt av de pengene. Så er jo spørsmålet, har man brukt av arven, eller har man brukt av de felles pengene som skal deles? Altså hvis det er veldig mye transaksjoner inn og ut, det må jeg jo gå inn og se på kontoutskriftene, da kan det være vanskelig å bevise at det er disse samme kronøyene som fortsatt er i behold. Ja, det er jo helt umulig. Det er nesten umulig, men...
Da mister man ofte det, da. Ja, fordi det er den som vil ha det som har bevisburden. Ja. Ikke sant? Og det er jo sånn, hvis man fikk arv for over ti år siden, for eksempel, så vil man jo ikke se en gang at de pengene har kommet inn på kontoen, da. Så det er lurt å få det inn i en ektepakt, hvis det er sånn at man ønsker å faktisk beholde de pengene. Og så kan det være lurt å dele opp, da.
Altså at du ikke putter for eksempel de pengene på et eget fond eller en egen konto, hvis det er viktig for deg å beholde det da. Ja, jeg kan jo til og med i nettbanken kalle den kontoen for min egen arv. Ja, det kan du da. Og så ser man at det er de pengene, og så har man ikke puttet inn masse andre penger etterpå. For da blir det veldig vanskelig å bevise. Hva slags tabber er det vi pleier å gjøre?
Det er kanskje den store tabben. Altså man blander ting. Det blir for komplisert å finne det tilbake. I tillegg så er det jo dette med når man går fra hverandre, så er det mange som på en måte, altså de flytter ut, ene flytter ut, andre blir boende i boligen, og da kan man kreve husleie. Det er det ikke mange som vet. At man kan få husleie for sin halvpart, men det gjelder bare fra man sier det fra.
Så mange kommer til meg et halvt år etterpå, kanskje, og prøver å finne ut av det selv, og da er de pengene tapt. Og noen organiserer seg da sånn at en betaler for lånet, det som blir bondet, for lån og for utgifter til boligen, som forsikring og kommunale avgifter og sånn. Og så tenker man kanskje at det er husleie.
Men det er jo ikke sikkert man har laget den avtalen på det. Og da kan jo den andre personen kreve tilbake for lån og alle de påløpte utgiftene. Fra den som har flyttet ut? Ja, og det kan man gjøre hele tiden. Det trenger man ikke varsle om. For det er jo bare ditt ansvar som huseier. Så da får mange et sjokk. De har betalt for egen husleie kanskje et annet sted. Og så har de trodd at de hadde en slags husleieavtale, men det hadde man ikke.
Og så er det for sent å kreve husleie selv. Så det gjelder frem til man har gjort opp da? Ja. Og så er det lurt å skrive ned en endelig avtale da, når man har gjort opp. Så det ikke blir noe tvil etterpå om man faktisk har gjort opp, eller var det noe man ikke gjorde opp. Man kan jo komme tilbake senere, ikke sant? Og si at nei, de kontoene gjorde vi ikke opp. Det var bare boligen som var gjort opp tidligere.
utbetaling eller sånn da. Så dette bør egentlig jeg gjøre nå? Ja, hvis du ikke har gjort det nå, så må du gjøre det. Altså vi har hatt mange oppgjør, men vi har ikke skrevet ned at det var siste oppgjøret. Nei, det bør man gjøre da. Og hvis man skal gjøre opp litt og litt eller sånne ting, så er det lurt å bare ha noen frister da. For når ulike ting skal være oppgjort.
En tabbe som faktisk mange gjør, er at man gir et sånt uendelig lån uten å mende, rentefritt. Fordi kanskje man ønsker at den ene parten skal beholde boligen, og den har ikke råd til å betale helt med en gang. Og det tenker man kanskje er greit på grunn av at barna kan bli boende og sånn. Men da sitter man altså og betaler på sitt eget lån. Kanskje jeg må låne opp ekstra penger da, en million, for å betjene eget lån.
Og så betaler man 5-6 prosent i rente på det. Og den andre parten har man lånt bort da. Den med lånen uten renter. Og så står det ikke engang når man skal betale. Så det er egentlig et livslangt lån, rentfritt, som man ikke kan kreve inn igjen. Fordi man ikke har skrevet ned en avtale. Og så er det jo sånn at mange lurer på, da kan man komme seg ut av avtalen etterpå. Og det kan man jo egentlig ikke. For den avtalen er jo bindende. Mhm.
Sånn at man må vite hva man avtaler, putte inn fristene, så man passer på at man får pengene, ikke la det bli et livslangt rentefritt lån til den andre parten. Oi, oi, oi. Det er mange feller å gå i. Det er jo det. Hvis man...
Skiller seg enten man er gift eller samboer, så er det jo ingenting med barna på det tidspunktet? Eller er det noe man må tenke på hvis man ikke dør? Nei, det er jo utgangspunktet ikke det. Det er jo ikke noen andre regler om man har barn eller ikke har barn. Det er jo sånn at det kanskje skylder barna å være litt ekstra reise. At man kanskje kan sverge noen flere kameler, for det er viktig at barna har det bra begge steder. De vil jo lide av et konfliktnivå. Skilspesiopiør kan jo egentlig pågå i mange år.
Så det er ikke så veldig lett å være barn oppi det da. Så det er vel mer det at man må være litt rausere med hverandre, og mange gjør en sånn løsning da, hvis man liksom er uenig om de siste hundre tusen da, og sier ok, da kan barna få de på sparkontoen sin, pengene oss får de, pengene oss er vi ferdig. Det var lurt.
Hvis vi går over til det med dødsfall. Hvis man ikke har et testament, hva er arvereglene da? Ja, da arver man bare det som går etter loven. Så vil jeg si at man har barn, da. Så vil jo barna få alt, hvis man ikke er gift eller har samboer. Og hvis man har en ektefelle i tillegg, så får da den ektefellen en fjerdedel, og barna får da resten.
Hvis man bytter ut ektefellen med samboer, altså man har barn og samboer, så vil den samboeren få fire ganger grunnen beløpet. Det er ganske mye mindre. Grunnen beløpet endrer seg hvert år. Nå er det rundt 500 000, så vil det bli litt høyere neste år. Men det kan jo da bli høyere enn den 25 prosenten? Det kan det, men de fleste har kanskje mer enn det i arv. Men det kan bli høyere.
Når vet man at en kjæreste blir en samboer? Når man bytter adresse ditt? Ja, man må ikke ha byttet adresse ditt, men det er jo en måte man bor på da. Altså at man bor i sånn ekteskapslignende forhold. Ja. Er det alltid lett å si med sikkerhet? Det er ikke så ofte man opplever sånn vanskel med det. Å finne ut av det. Man vet om man er samboer. Ja, det er det.
Ok, hvis man ikke har barn da? Hvis man ikke har barn, så arver samboere ingenting. Absolutt ikke. Og det sjokkerer veldig mange. Fordi at da tenker man at vi har bodd sammen lenge. Ikke sant? Ekteskap, lignende samboerskap. Men uten barn, da får man ingenting. Så da må man ha testamentet.
Hvis man har ektefelle uten barn, så får de halvparten. Det er også et sjokk for mange. At de ikke får alt, ja. At de ikke får alt. Fordi den andre halvparten går jo da til foreldrene dine, eventuelt søskene, hvis foreldre er døde. Ja, fordi da gjelder loven sånn at hvis foreldrene er døde når de får arven sin etter deg, så går det til dems livsarvinger. Ja, med søskene da. Ja.
Ok, da går det opp et lys for mange hvorfor man bør ha testament, for da kanskje du risikerer å eie halve boligen din med sykeforeldrene dine. Ja, toppopplegg. Ja, og det er ikke sikkert at man ønsker, kanskje man ønsker å sikre at samboeren har mulighet til å fortsette å bo i boligen, elektrifellen i boligen, selv om man dør da. Så det er grunn til å ha testament selv om man er ung og vannløs.
Ikke bare for de gamle. Kan jeg skrive testament på en serviett, eller må jeg ha en advokat? Hva må jeg ha? Du kan skrive det på en serviett, så det er greit, og du trenger ikke advokat, men du må ha vittner. Du må være over 18 år, og de må være over 18 år. Det er ikke noen vei for å opprette det selv.
Men det er ofte en del ting å tenke på. Så det kan være lurt å gå til advokat bare for å få noen innspill. Jeg opplever stort sett at selv om folk har tenkt gjennom hva de ønsker, og de har planen klar, så går det gjerne fra meg med noen spørsmål som de skal tenke på til senere. Og hva slags ting kan det være? Det er for eksempel dette med særeie, som ikke alle har tenkt på. At man kan bestemme at arven skal være særeie.
til andre. Altså det betyr jo at hvis jeg for eksempel sier at mine barn skal få arv, det skal være særere, da skal jo det være unntatt fra deling. Ja, sånn at ikke de sviger seg og skiller seg da. Ja, det kan jeg forhåndsbestemme, så slipper jeg å tenke på at de ikke kommer til å opprette ektfakt. Det var lurt. Og så kan det være om man ønsker at noen skal motta bestemte eiendeler, fordi når man arver så er det jo sånn at man bare arver verdien.
Egentlig, man arver jo ikke på en måte hvem som skal ha, altså man bestemmer ikke hvem som skal ha hva i arv da. Hvem skal ha hytte eller bunad eller sånne ting. Så hvis man ønsker å bestemme det, så kan man gjøre det. Men hvis jeg skriver i mitt testament at den ungen skal ha bunaden, den ungen skal ha hytta, den ungen, kan jeg fordele sånn selv om noe har vært mer og noe har vært mindre? Ja, men de skal jo ha like mye da. Ja, så da får han med bunaden mer penger. Ja.
Og man kan også bestemme at noen skal få penger. Det kan jo være at man ønsker det, at man ønsker at samboeren for eksempel skal få bolig, og at barna skal få sin arv i penger. Det kan man jo avgjøre. Og hvor mye har jeg lov å favorisere et barn?
Det kommer an på hvor mye penger du har. Men du kan jo ikke gjøre barn arveløse. Det er det mange som lurer på. Ja, for det er jo en trussel. Ja, ikke sant? Hvis du gjør det, så gjør jeg det arveløst. Men det går ikke. Det går ikke. Som hovedregel i hvert fall. Det er noen veldig få unntak som vi ikke trenger å... Som ikke aktualiserer seg for så veldig mange. Men man kan bestemme at noen skal få mindre arv. Det er minste arv, som er to tredjedeler av arven.
for alle barna. Men hvis man har en del ekstra penger, så kan man bestemme at det ikke skal være mer enn 15 ganger grunnen beløpet. Det er rundt 1,9 millioner vil det være. Per person da. Så det kommer an på hvor mye penger man har, hvor mye man kan på en måte begrense de da. Ja.
Hva annet må jeg skrive i testamentet? Hvis man har barn som er unge, så kan man for eksempel bestemme at noen andre skal passe på pengene før de blir 18 år.
For eksempel så vil det jo bli sånn at statsforvalteren da, passer på pengene hvis ikke man har lagt inn det. Og det er ikke sikkert man ønsker det, for det blir mer satt på en konto da. Men hvis man ønsker at de skal forvaltes på en annen måte, så kan det være lurt å bestemme at en spesifikk person da, som man stoler på, skal passe på pengene.
Og så kommer vi til dette med fremtidsfull makt. Kan du først si hva er det? Ja, det handler om å bestemme hva som skal skje med deg og dine interesser, hvis du ikke lenger kan ivareta egne interesser. For eksempel, hvis du blir dement eller får en sykdom, det er jo det vanligste for de eldre. Men for de unge er det mer hvis det blir en ulykke eller sånn da.
Altså at det skjer noe med deg som gjør at du ikke kan ta vare på deg selv lenger. Så derfor er fremtidsfull makt viktig for alle, for du vet aldri om du blir påkjørt av en bil i morgen og overlever. Men ikke lenger er det sant til å ivareta deg selv da.
Og hva slags interesser gjelder det? La oss si jeg blir påkjørt i morgen. Hva kan jeg da angre på at jeg ikke hadde skrevet i en fremtidsfull makt? Ja, det er for eksempel at man kan få tilgang til alle kontoene dine. Ja, så hva skjer hvis jeg ikke har gitt det til noen? Statsforvalteren vil på et eller annet tidspunkt oppnå en fullmektig.
Det vil ofte være en ektefelle eller samboer eller annet sånn nærstående. Det kan også være barn. Det kan havne der likevel. Ja, men det er flere begrensninger på en måte i fleksibiliteten. Hva man har mulighet til å bestemme, mye mer må via statsforvalteren. Så det beste er å opprette en fremtidsundvakt, så får du det akkurat som du selv vil da. Men jeg vet jo ikke hva jeg vil da.
Eller hvilket? Nei, man vet kanskje ikke det, men det er mye å tenke på. Det er jo dette med konto for eksempel, at hvis noe skjer i dag, så vil jo alle kontoene dine på en måte være stengt frem til statsforholdsregjeringen eventuelt oppnevner en verge.
Men med fremtidsfull makt så får man jo det umiddelbart fra det tidspunktet. Så da kan man jo gå inn i banken og betale lånet og alle andre regninger som er i ferd med å forfalle det. Ja, ikke sant? For alt kan jo gå. Og så er det jo andre sånne ting med for eksempel gaver, at man kan gi bort gaver, at man ønsker å gi bort konfirmasjonsgaver eller bryllupsgaver til barna sine, hvor mye skal det være?
Hva skal skje med alle pengene dine hvis du havner på en institusjon? Det er jo sånn at det koster jo mer penger å bo på sykehjem hvis du har mye penger. Det er ulik pris på en måte, for dette handler jo om hvor mye penger man har. Så hvis du velger da å gi bort arven din, det du ikke trenger, så har du da mindre penger. Ja, så da sikrer jeg at barna mine får mer arv? Ja.
Og de kan få det kanskje når du ikke trenger det selv da. For du trenger jo kanskje ikke å sitte på et sykehjem med boligen din, som bare står tom og som forfaller, og en konto med masse penger på som de ikke får brukt. Så da kan de gi fullmakt til å selge unna boligen din, og da kanskje man kan selge den til seg selv, hvis man er en samboerelektfelle. Og man kan gi bort penger i arv. Mhm.
Er det noen ikke-økonomiske ting jeg skal skrive inn i der? Ja, alt som handler om ting med NAV og FETAK og sånne ting, som man kan søke, altså fullmakt til å få tjenester her og der, og også fullmakt til å få tilgjengelig helseopplysninger og sånn, sånn at man kan hente ut resepter og hjelpe til med ulike valg- og behandlingstilbud og sånn. I tillegg så kan man putte inn dette med frisør og fotpleie og reise på ferier og sånne ting. Hvorfor må jeg skrive det inn i der?
Det er bare sånn at da vet jo man at man vil bruke penger på den typen ting for deg da. Ja. Hva som er viktig for deg. Og så velger man jo også hvem som skal være fullmektig selv. Du peker ut noen du stoler på. Og de må vite om det, eller? Det er greit å nevne det, men det er ikke sånn at du kan ikke få plikt noen til å være din fullmektig. Du skriver ned hvem du ønsker.
Og så er det opp til den personen å påta seg det oppdraget når den tid kommer. Og da er det lurt å ha en reserve, til og med at det skulle vært sånn at den hovedpersonen ikke kan være der i noen grunn. Det er kanskje vi var i samme ulykke, hvis jeg velger en ekte felle. Ja, for eksempel. Sånn at ikke den kan ivareta dine interesser da.
Og mange velger to personer. Kanskje man har to barn, for eksempel, som man har lyst til at begge skal være. Men det man må tenke på da er jo at man har to personer med lik stemmerett. Og hva skjer hvis man er uenig da? Da bør man ha en eller annen mekanisme til å løse det da. For eksempel at den ene blir den som får siste ord, eller en annen måte man kan løse at de blir uenige på da. Ja. Ja.
Hvis man har en verge fra statsforholdet, så har det sånn at man får den kompensasjonen økonomisk for arbeidet man gjør. Men det trenger man jo ikke å ha hvis man velger noen i nærstående. Men man kan velge å gi kompensasjon til de også. Det velger man helt selv. Så fremtidsforlagt er det veldig fritt. Det er ikke så mye regler rundt det. Man står egentlig ganske fritt til å velge hvordan man vil gjøre det.
Det er noe man kan endre på hvis man ønsker å putte inn noe etterpå, eller ting endrer seg etterhvert. Så har man mulighet til å justere på det, helt frem til den inntre. Da gjelder det noe. Og den inntre når jeg enten blir for syk eller blir skadet, hva bestemmer når den? Det vi pleier å skrive er at en lege må si stadfeste. At man ikke er i stand til å ivareta sine interesser.
og da gjelder det kan jeg skrive ting der om hva slags helsehjelp jeg ønsker eller ikke ønsker? ja, man kan for eksempel skrive at man ikke at man ikke ønsker noe mer livsforlengende behandling da hvis det ikke er noe opp for videre fremtidsutsikter
Og det kan jo kanskje være litt fint for barna, så de slipper å ta det valget? Ja, det er jo de som tar det valget, på en måte. Du gir jo fullmakt til at de skal bestemme det, men da vet jo de hva du ønsker. Ok, kan vi gå gjennom den fremtidsfullmakten en gang til? La oss si at jeg skal lage den i morgen. Da starter du med å velge personer da. Hvem er det som skal være? Ja.
Og så etter man har bestemt det, så velger man jo hva man har lyst til å sette inn. Man kan jo velge en veldig begrenset fremtidsformat, at man bare skal ha mulighet til å holde på med økonomien for eksempel, med kontor og sånn. Eller om det skal gjelde alt, alt mulig i hele livet. Men å kunne stenge Facebook-kontoen din, og ha kontakt med offentlige myndigheter, med NAV og
forskjellig selge under alt du eier og har hvis du havner på institusjon du forvalter eiendommen din forvalter firmaer hvis man har det legget ned eller har stemmerett i aksjeselskap eller forskjellige
Ja, så hvis jeg ikke lager fremtidsfullmakten, så havner alt dette hos statsforvalteren? Ja. Som oppretter en verge som jeg ikke kjenner? Eller, altså man kan melde seg som verge som ektefelle, eller samboer og barn også, men det er statsforvalteren da som velger den personen. Du får jo ikke mulighet til å velge det selv, for da er du på en måte kommet forbi det stedet hvor du har mulighet til å velge. Ja. Ja.
Så du bestemmer jo ikke lenger hvem som skal ivareta deg og hva den personen skal ivareta da. Man kan jo tenke at ja, den personen vet kanskje hva jeg vil og ikke, men det er jo ikke sikkert at den personen har tenkt gjennom å vite hva du ønsker. Det er jo ikke alle som har tenkt gjennom hva man selv ønsker en gang. Nei, og det er kanskje ikke den vanligste samtalen å ha heller. Nei.
Og må jeg ha advokat for det her da? Det trenger man ikke advokat for. Men det kan jo bare være lurt for å huske på alle tingene man ikke vet at man ønsker å tenke på da. Så er det det. Og det er jo veldig stor forskjellig pris. Det er jo egentlig et ganske standarddokument, så det kommer nok ikke til å koste så mye å opprette det noen steder. Andre steder kan det koste ganske mye.
Ja, så da blir jeg sjekket med litt forskjellige advokater. Ja, det er lurt. Og så har dere en slags sjekkliste sånn at dette dokumentet gjelder for mest mulig. Ja, og hvertfall sjekke inn med deg da. Ønsker du å ha med det eller ikke? Og så tar man inn det man ønsker. Og så må man ha da vittner til å skrive ned.
Hvis man har en eller annen sykdom, hvis man for eksempel har, man kommer til oss hvis de har fått kreft eller andre ting, som de vet på en måte at på et eller annet tidspunkt vil det kunne skje noe, enten dødsfall eller at man den fremtidsfull makten vil inntreffe, da er det lurt å bare få en stadfestelse fra legen at man faktisk var frisk der og da. Ja, så ingen kan si etterpå at den ble skrevet i... Ja, i sykdom, men hvor den hadde kommet veldig langt da. Mhm.
Ok, jeg har fått inn litt spørsmål fra lytterne. Hvordan testamenterer man bort egne barn hvis begge foreldrene dør i en ulykke? Kan man gjøre det? Ja, at begge barna skal få alt, da.
Jeg tror jeg mener, hvor blir barna av hvis de er små og foreldrene dør? Ja, ikke sant? Hvem skal ta vare på barna? Hvem skal ta vare på barna når begge foreldrene dør? Det er mange som tror at det er fadder eller kuttforeldre og sånn, men det er det ikke. Så det er faktisk at da står de utenomsorgspersoner, og barnevernet har man jo da på en måte, som skal ta vare på de som ikke har noen. Men da er det sånn at man kan melde seg til tingretten da, noen. For eksempel onkler og sånn? Ja.
og si at man ønsker å ta vare på barna. Men man kan da skrive noe som heter viljeserklæring. Viljesserklæring. Viljeserklæring. Det er en erklæring om min vilje, egentlig, om hva som skal skje med barna. Men det er ikke noe bindende. Man kan ikke skrive sånn som et testament, på en måte at dette skal skje.
Nei, så jeg kan ikke skrive i vilseerklæringen «Bente, få pass på mine barn hvis jeg dør». Du kan skrive det, men det er ikke sikkert at det skjer. Altså, du må vite at det er ikke som et testament at det blir sånn. Du kan ikke bestemme det. Det er domstolen som bestemmer det. Men du kan skrive at «Bente, skal pass på dine barn», og så må du skrive hvorfor. Du kan også skrive at «Nils, skal ikke pass på mine barn». Ja, ikke sant? Det er kanskje viktigere å legge bort. Og skrive hvorfor det er viktig. Ja.
Så det er lurt å skrive på en måte hvem man ønsker, og det er jo noe som kan bli en sånn konflikt da. At flere personer i familien tenker at nei, du ønsket, Lise ønsket at det var Nils som skulle passe på barna mine. Men nei, jeg hørte at det var Bente, og så blir det en konflikt med det da. Ja. Nå har vi mange dokumenter vi må lage her etterpå. Og så er det jo sånn at barna kan jo bestemme litt selv også.
De har jo mulighet til å si hva de mener. Desto eldre de er, desto mer betydning får deres mening. Men det er jo heller ikke de som bestemmer.
Nei, men det er noen aldersgrenser der. Hvis de er seks år så har de... Ja, hvis de er syv år så skal man legge vekt på hva de mener. Men det handler ikke bare om aldersgrensen, for det handler også om hvor utviklet de er. Noen syvåringer kan jo være veldig modne, andre kan være veldig umodne. De klarer ikke på en måte å skjønne helt hva de spørres om da.
Og for at man er 12 så skal man jo legge mye vekt på hva de mener. Noen tror da at man kan på en måte bestemme, men det kan man faktisk ikke før man er 18. Nei. Men desto nærmere man er 18, desto mer er man jo i stand til å forstå og bestemme selv da. Ja. Mhm.
Hva er lurt å tenke på i forhold til arv og ny bonusfamilie uten særkullsbarn? Da må jeg bare først tenke hva slags barn. De har ikke noen fellesbarn, men de har kanskje hver sine barn. Og så flytter man sammen. Og da er det jo sånn at hvis man bare er samboere, så arver jo ikke samboerne av hverandre. Så da har man jo hver sine barn, og så arver de sammen.
Og det er jo enkelt og greit. Men det som kan bli vanskelig da er jo den manglende samboeravtalen. Fordi at det først, når man skal gjøre opp arv, så må man først finne ut hva er arven. Og det er jo bare den andelen som hører til den avdøde samboeren. Så man må på en måte gjøre hele det skilsmissoppgjøret eller samboeroppgjøret. Så må man gå fra hverandre først, og så skal man da gjøre opp arven etterpå.
Og så har man kanskje tenkt, ja, samboeren min vet at jeg eier den, vi trenger ikke skrive noe avtale om det, men det er ikke sikkert at barna har full oversikt over hele den samboerøkonomien og hvem som eier hva og sånn. Så hvis man har den samboeravtalen da, så ser man bare på den først, gjør opp mellom samboerne, og så gjør man opp da mellom arvingene etterpå. Ja.
Så alle som hører på og ikke har skrevet samboeravtale, hvis de i tillegg har barn, det er en ny grunn til å ... Nye grunn til å opprette det. Spesielt hvis man har sånne konstellasjoner hvor man har ikke bare felles barn, men hver sine barn. Så mange tenker at ... Mange veger seg for å skrive samboeravtale. De tenker at ...
Det er ubehagelig at man tenker på brudde og sånne ting, men det kan jo også være nyttig i forbindelse med dødsfallet. Hvis du står der og skal fordele samboeroppgjøret mellom deg og svigeforeldrene dine, da kan det være lurt å ha skrevet det ned, og ikke bare ha det muntlig. For det er ikke sikkert at alle er innforslått med det samme. Et spørsmål om fremtidsfull makt. Kan jeg på forhånd samtykke til GPS-sporing?
Ja, det kan man gjøre da. Så jeg kan si at hvis jeg blir dement, så har dere lov til å? Til å spore meg, ja. Hvor vanskelig er det for et barnløst par å sette opp et testament for å arve hverandre? Det er egentlig ganske enkelt. Da skriver man bare at hvis den ene dør, så arver den alt, og hvis den andre dør, så arver den alt.
Ja, og da har man lov til å si alt. Da har det ikke noe sånn pliktdelsarv. Nei, for da er det jo egentlig foreldrene som skal arbeide, eller søsken, og de har ikke noe sånn pliktdelsarv. Barna har pliktdelsarv. Så da kan man bare skrive en linje om det, og så putte inn vittnene. Enda mer om fremtidsfullmakt. Må det være en advokat som skriver den for at den er gyldig? Nei, det trenger vi ikke. Hvor oppbevares den?
den oppbevares hjemme eller der du ønsker det det er ikke noe eget system for oppbevaring av fremtidsfullmakter for testament så kan man oppbevare det i tingeretten man kan deponere det der man trenger ikke å gjøre det
Man kan også ha den hjemme. Men det er bare en sikkerhet. Vi har jo ofte testamentene, men vi får ikke noe dødsfallsmelding. Vi aner ikke når folk dør. Men tingretten får det. Så da får de beskjed om at noen har død, så ser de at de har et testament, og så kontakter de arvingen i testamentet, og så vet de om det. Fordi det som kan skje er at man har fremtidsfull makt,
og så er man sur ut av det, og vet ikke hvor den er. Og ingen vet at den finnes, kanskje? Nei, så finner ingen den. Og det er jo risikoen da. Det samme med testament. Det er jo ikke sikkert at arvingene finner testamentet når man er død. Og det kan jeg bare si om ektpakt også. Mange lurer på om den må tinglyses for at den skal være gyldig, men det må den ikke. Man kan også bare oppbevare den hjemme. Og den må også ha to vitner. Ja.
Men for ektepakk så er det sånn at og for tredjeparter, så som kreditorer, så må den være tinglist for å gjelde. Så hvis det er andre forhold, altså hvis man eier ting på en annen måte i ekteskapet enn det som fremgår ut av, for eksempel at det står...
I grunnboka at man eier boligen 50-50, men så er det andre ting som gjelder mellom vektfellene, så kan jo kreditorene forholde seg til det som står i grunnboka, hvis ikke det er tyngdligst noe annet. Hvordan får man en fullmakt godkjent ved behov? Egentlig så trenger man ikke å få den fremtidsfullmakten godkjent,
Men i forbindelse med boligselg, så må man vel da få statfestet den fra statsforholdene for å få såkt akkurat. Ja, når noen arvinger eller den vergen selger på vegne av deg. Kan jeg samtykke til åpning av telefon ved dødsfall eller ulykke? Ja, altså det beste er vel kanskje at man gir koden eller sånt da.
Ellers så blir det jo at man kan bruke statvesteåpningen. Ja. Man samtykker til det. Ja.
Ok, så nå har vi en rekke dokumenter her. Samboeravtale, ektepakt, fremtidsfullmakt, testamentet og en viljeserklæring. Ja. Hvilke av de må jeg ha advokat for å lage? Du trenger ikke advokat for noen av de. Nei. Egentlig. Det er ikke sånn at det blir mer gyldig eller sånn. Nei. Det er kanskje mer det at man da virkelig tenker på alt. Ja. Og hva trenger jeg vittner på? Må jeg ha vittner på den viljeserklæringen også? Ja.
Det er lurt å ha det. Det er ikke noen regler om det sånn sett, men det kan være lurt å bare ha det. Man trenger ikke ha vittner på samboeravtaler. Man trenger heller ikke ha vittner når man lager en avtale for det man har gjort opp. Altså ved et samlingsbrudd, når man lager en avtale hvor man skriver at det er en person som får det og den andre får det, så trenger man heller ikke noe vittne på det da. Men på ektepakt og testament og fremtidsfullmakt, da må man ha vittner. Ja.
Er det noen siste ting vi må dele med lytterne som de må huske på å gjøre, eller tenke på før ting skjer, om man lager disse?
Jeg tror egentlig vi har dekket alt nå. Det viktigste er jo bare å snakke om ting og tenke over hvilke valg man ønsker for seg selv. Og så har man i hvert fall husket på at sånn blir det. Det er det viktigste. Det viktigste er jo ikke hvordan man velger å organisere økonomien, for det kan jo ha det kan være mange grunner til at man velger å ha særrei eller ikke særrei og sånne ting, så det er ikke noe riktig og galt svar i det. Men man må ta et bevisst valg.
og så lage de dokumentene man trenger når man er venner. Og det jeg tror mange gruer seg til å ta opp disse tingene, spesielt med sambordavtale eller ektepakt,
Hvordan skal vi ta opp dette med noen på en måte sånn at de ikke blir fornærmet? Kanskje man kan si det man har hørt på denne podcasten og fått at lyset har gått opp. Ja, at det må vi få gjøre. Ellers så er det jo dette med å tenke på hva ønsker man selv? Dette med arv og sånne ting.
at det kan være en like viktig grunn til å ha samboeravtal og disse tingene som dette med samlivsbrud da ønsker du å eie halvparten av leiligheten med mine foreldre eller ønsker du at vi lager et dokument hvor du får ikke sant at det er en bedre inngang enn når jeg skal gå fra deg i morgen lurt Eva, tusen takk for all kunnskapen du har delt med oss det var veldig hyggelig, takk for at jeg fikk komme
Moderne media. FIKEN er et superenkelt regnskapsprogram for bedrifter. Men visste du at du også kan starte din egen bedrift med FIKEN? Gjør som tusenvis andre og registrer AS og enkelpersonforetak trygt og enkelt ved å fylle et skjema på FIKEN.no. Vi hjelper deg hele veien til ferdig registrert bedrift.