8/30/2019

20: Forbruksliste

Pengesnakk-episoden "Forbruksliste" oppfordrer lytterne til å registrere alle utgifter i september for å bli mer bevisst på pengebruken. Lise, programlederen, foreslår å føre en liste over alle kjøp, inkludert nettbanktransaksjoner, for å få en bedre forståelse av hvor pengene går. Dette kan bidra til å ta mer bevisste økonomiske valg og identifisere potensielle områder for å spare penger.

Transkript

Lyreko

Hallo, så gøy at du har valgt å høre på akkurat denne episoden av Pengesnakk. Jeg heter Lise, og i dag har jeg faktisk en oppgave til deg. Det er en oppgave til egentlig til alle, spesielt til deg som har lyst på at man blir litt bedre kjent med deg selv og ditt eget forbruk. Det tror jeg mange har veldig bruk for. Hva er det denne episoden handler om? Hvorfor heter den «Forbruksliste»?

Hva er det egentlig? Jo, det er den oppgaven jeg skal gi deg. Ikke bare deg, jeg skal gjøre det selv også. Det er ikke noe komplisert oppgave, men det er noe som jeg tenker kan gi deg litt å tenke på. Kanskje du får noen sånne aha-opplevelser. Kanskje du får følelsen av kontroll.

Kanskje du får noen følelser du egentlig ikke liker så godt. Kanskje du får dårlig samvittighet eller litt retsel. Eller kanskje du faktisk ser muligheter og håp. Oppgaven er, det er en veldig enkel oppgave, nå hører det seg som jeg bygger det opp her. Det er en oppgave som er til deg som har på følelsene av at pengene bare flyr. For det snakker jeg med mange som sier til meg at pengene flyr. Men de gjør jo ikke det. Jeg har aldri sett penger flyr.

Penger blir brukt på noe, og av og til når vi ikke har oversikt, så kan det føles ut som de flyr. Og det er det vi skal gjøre noe med nå, og faktisk kartlegge hvor det blir av pengene våre. Og det vi skal gjøre er å ha en forbruksliste, som rett og slett er en liste over ditt forbruk. Ikke noe mer komplisert enn det. Den lista handler ikke om hva du tenker du skal bruke, altså som et budsjett som du setter opp før måneden,

Her skal du bare skrive det du faktisk bruker. Og du skal skrive den så med en gang etter du har kjøpt noe, skriv det opp. Altså så nært live som mulig. Du kan skrive opp på kvelden hva som har gått ut i løpet av dagen, men det aller beste er å bare gjøre det med en gang.

Jeg tenkte vi skulle drive med det her i hele september for å få en måned. Og oppgaven er rett og slett, skriv opp alt du bruker penger på i september. Så vi starter på søndag. Skriv opp alt underveis. Ikke vent til slutten av måneden, fordi da mister vi litt av poenget.

Du skal skrive opp alle summer som både det som går ut av kontoen din, av nettbanken, og noen har jo også flere nettbanker, flere regningskontor. Noen er regninger som betales, andre er regninger som bare trekkes. Så det er alt dette som vi må følge med på. Hva gikk ut av kontoene mine i dag? Hva brukte du ut av kort? Da kan det jo både være kort som er knyttet til kontoen, eller diverse kreditkort. Også det som hvis du har brukt noen kontanter, eller andre ting.

Skriv opp alt sammen, dag for dag. Og denne oppgaven, i motsetning til sånne andre oppgaver jeg har gitt dere, som det å selge hundre ting og de spareballongene, dette skal jeg ikke be dere om å dele i sosiale medier, sånn som jeg har gjort med de andre. Dette er for deg og din egen del. Jeg tror faktisk at veldig mange, og kanskje til og med jeg, får mye ut av denne oversikten.

Det er flere måter å gjøre det på, som praktisk. Du kan ha et notat på mobilen, for den har jo de fleste av oss med oss hele tiden. Du kan lage et Excel-ark på PC-en din, eller du kan skrive det opp i en liten notatbok, eller på et ark. Jeg er jo veldig glad i penne og papir, og føler at når jeg skriver ned noe fysisk med hånda, så er hjernen enda mer koblet på og registrerer det her.

Men det kan gå til enn at jeg er bare gammeldags, og at det er mer ryddig og oversiktlig å faktisk ha det i et ekselark eller i et notat på mobilen. Du gjør det på den måten som passer deg. Det viktigste er å faktisk gjøre det. Fullføre en hel måned med forbruksliste. For dere som er sånn som meg, glad i pennepapir, så har jeg laget et lite oppsett du kan printe ut.

Det er veldig enkelt, vi skal bare skrive opp datoen, hva vi brukte penger på, og hvor mye det kostet. Men jeg vet at dere liker når jeg lager noe dere kan printe ut og skrive på. Så det har jeg gjort, du finner det helt gratis på pengesnakk.no. Hvis du hører på denne podcastepisoden en eller annen gang i fremtiden, så søk bare på pengesnakk og forbruksliste, så finner du helt sikkert disse arkene.

For det kan jo bli flere enn ett ark. Du printer ut så mange du trenger. Men jeg må kanskje fortelle litt om hvorfor. Nå har jeg jo fortalt dere hvordan. Du skriver bare ned i løpet av måneden alt du bruker penger på. Hvorfor vi skal gjøre det. Hva er poenget? Poenget er at du skal føle ditt eget forbruk mer på kroppen enn det du kanskje gjør i dag. En måte som vi kunne ha gjort det på var jo om vi tok ut lønna vår i kontanter.

og brukte kontanter en hel måned. Fordi når vi overrekker en 200-lapp eller en 500-lapp, noe vi har i hånda, eller mynter, så føler vi at vi gir fra oss penger i mye større grad enn når vi bruker kort. I hvert fall er det sånn for meg. Og jeg tenkte sånn, når jeg bruker kort, så er det jo ofte man får ikke engang med seg totalsummen på butikken. De sier jo kanskje ikke heller, ja, det blir 378. De sier, skal du betale med kort?

Eller kanskje ikke de sier det en gang, de bare plutselig er terminalen klar. Og det står et beløp på en skjerm, men du er jo også opptatt av å taste inn fire siffer, så de tallene på skjermen blir også litt sånn siffer. Og så tar vi ikke med oss kritering, og så vet vi egentlig ikke hva kostet det her.

Det er sikkert ikke alle som kjenner seg igjen i denne følelsen. Noen er opptatt av det, og dere er kanskje ikke de som trenger en sånn forbruksliste mest. Men de som meg som kan kjenne seg litt igjen i at vi betaler, og så vet vi egentlig ikke hvor mye vi har betalt. For vi rekker ikke helt å tenke over det der og da. Vi skal jo kanskje pakke varene i posene våre. Hadde man brukt kontanter, så hadde man merket det mye mer. Hva er det som forsvinner?

Og samme skjer når vi skriver det opp i forbrukslista vår. For det første så må vi jo merke oss den summen, hva var det jeg betalte her, og så skal vi skrive det opp, enten da rett etterpå eller samme kveld, og da merker vi det mer enn om vi bare hadde betalt med kort, og så ikke tenkt noe mer på det. Men i tillegg, det med å bruke kontanter er litt sånn upraktisk. Det er veldig mange steder de vil ha det helt kontantløst.

Det hadde blitt mye gebyrer om vi skulle betalt fakturaene våre. For her på forbrukslista skal vi også skrive opp hva som blir trekt fra nettbanken og alle regninger vi betaler. Så jeg tenker at det er mer gjennomførbart dette med å skrive opp. Det gir noe av den samme effekten, at vi føler mer på de summene vi har brukt i løpet av september, og så sitter vi igjen med en oversikt på slutten av måneden. Det hadde vi ikke gjort hvis vi hadde tatt det kontanter-eksperimentet.

Vi sitter igjen med en oversikt. Så når måneden er over, så kan vi gjøre en del ting med den forbrukslista, men det kan vi kanskje snakke om etterpå. Hvorfor vil jeg at vi skal kjenne mer på disse summene? Jeg vil at vi skal legge merke til mye mer når vi betaler, og så at vi da registrerer det på nytt når vi skriver det opp. Og grunnen til det er for at vi skal ta mer bevisste valg i økonomien vår.

Vi skal vite, altså lære oss mer hva ting koster, og på den måten også tenke mer gjennom hva vi synes at ting er verdt. Altså hvilke kjøp ble dyrere enn du egentlig likte? Hva var det du betalte som var verdt prisen? At du tenker mer av disse tankene, og generelt bare være mer til stede i egen pengebruk.

Jeg sa jo at det er enkelt, du bare skriver opp alt du bruker i løpet av måneden, men det kan bli en litt sånn stor jobb. Hvertfall hvis du som meg har flere kreditkort, flere kontor, noe går her og noe går der. Du må skrive opp alt. Allerhelst umiddelbart, men det går også an å fint å ta hver kveld og se opp, og har jeg skrevet opp alt? Hvis det var en dag du brukte mye penger, eller mange transaksjoner, også inni nettbanken, har jeg fått med alt her.

Jeg vil ikke at du skal vente helt til slutten av måneden og så registrere alt. For da mister du litt følelsen av hvilke beløper det var. Hvis du gjør det daglig, så er det mye lettere å kjenne på de tingene som jeg har håp om at du skal kjenne på når du driver med denne forbrukslista. Det er jo også noen dager du ikke bruker penger. Det legger du ikke merke til hvis du fører alt på slutten av måneden. Fører inn alt, og så der hadde jeg forbrukslista mi. Ferdig med det.

Når du fører underveis så merker du også at i dag brukte jeg ikke noen penger. Hvordan føles det? Hvordan føles det sammenlignet med de dagene du bruker mest? Dere og jeg kommer til å få mye interessant å tenke på og kjenne på i løpet av september. Men som jeg var inne på, det er en jobb. Det er noe du må gjøre. Kanskje du må ta med kvitteringer, du må gå inn i mobilbanken på sengkanten hver kveld.

Hvis du som meg bruker masse forskjellige kort, du må ha tunga rett i munnen, finne alle summene, og det skal kanskje også sorteres litt. Det kommer jeg tilbake til. Skriv opp alt som går ut av kontoen. Boliglåne, forsikringer, strøm, andre regninger, alt det som er inne i nettbanken. Det er mange som ikke vet hvor mye de betaler for de ulike tingene.

Så da er jo dette en super mulighet til å finne ut hvor mye kost det egentlig strøm. Nå har det jo vært sommermåned, så strømmen er ikke veldig dyr nå, kontra hva det kommer til å bli i vinter. Men sånne ting som lån og forsikringer er jo det samme hele året. Spørsmålet er hvordan avtaler du har satt opp da? Noen betaler jo årlig, kvartalsvis. Jeg har forsikring i minnesen at jeg betaler hver måned. Det er deilig å finne ut hva du bruker penger på,

Og jeg vil at du skal ha det forholdet til din egen økonomi, at det er du som styrer. Det er du som bestemmer hvor pengene skal gå, og det er du som vet hvilke penger som har gått, hvilke summer og hvor de har gått. For det er mange som har inntrykk av at økonomien er noe som foregår litt sånn på siden. Det går noen penger hit og dit. Jeg vil at du skal ha et aktivt forhold til hva som går ut. Så

Hva som går inn, det er ikke fokus i denne oppgaven. Nå skal vi kun konsentrere oss om forbruket, det er det vi skal registrere. Og som jeg sa, så er ikke dette noe budsjett. Vi skal ikke tenke noen tanker på forhånd om hvor mye vi skal bruke på hva. Hadde vi gjort det, så hadde vi tenkt sånn, ja, hvor mye skal jeg bruke på mat? 4 000 kanskje, strøm, tusen, lån, 10 000.

Det kan vi kanskje gjøre senere i høst. Det er uansett et kjempebra utgangspunkt å ha skrevet opp en sånn forbruksliste for en hel måned, for da ser du hva du brukte i september. Og kan kanskje da tenke, er det det samme jeg skal bruke i oktober, eller var det mye på mat her, burde jeg bruke mindre? Det blir nok av tid til refleksjoner etter vi har drevet en måned med å registrere vårt eget forbruk i en liste.

Ja, kanskje jeg skulle... Hvis du er interessert i at jeg skal snakke om å sette opp budsjett, for det kan du jo passe faktisk å gjøre etter vi er ferdige med denne forbrukslisten, så kan jeg snakke om det i oktober. Send meg en mail hvis du er interessert i hvordan man setter opp et budsjett, eller send meg en melding på Instagram. For hvis det er interesse for det, så kan jeg lage en podcastepisode om budsjett også.

Men ikke tenk at vi begynner med et budsjett. Det er mye smartere å begynne med denne forbrukslista, fordi da har du et utgangspunkt når du skal sette opp budsjettet. Men jeg vet ikke om jeg kom til poenget mitt med at det var en jobb. Det kan være et ork å skrive opp alt, og det er også litt av poenget. Poenget med denne oppgaven er at du skal bli mer bevisst i ditt eget forbruk,

Men det som skjer med at det faktisk er et ork, det første som skjer er at du faktisk kommer til å droppe noen kjøp, bare fordi du vet at du må skrive det opp, og du gidder ikke. Det er jo ikke så dumt. Eller så kan det være at det er et kjøp du ikke har så lyst til å se svart på hvit, noe du pleier å kjøpe eller har tenkt å kjøpe en gang, som du nå blir mye mer ansvarlig gjort av, fordi du vet at du må skrive det opp, du må ha det med på forbrukslista di,

Så kanskje en sånn enkel ting som at du må skrive det opp gjør at du faktisk vil ha vær å kjøpe noe, og heller spare pengene. Det andre er at du lager deg selv noen bedre vaner. Eller det ville i hvert fall jeg gjort. Fordi hvis du som en gjennomsnittsnorman er på matbutikken, jeg tror det er fem ganger i uka jeg,

Noen er jo på butikken ti ganger i uka, for de er der hver dag, og så er det kanskje et par, og så er begge innom, og så skal man kjøpe litt lunsj. Det blir veldig mange summer å skrive opp. 30 dager er jo ganske lenge. Men hvis du bruker denne muligheten til å samtidig implementere en god vane som heter planlegging, og kanskje til og med ukeshandling,

Så blir det færre summer å skrive opp, og en mye mer oversiktlig forbruksliste enn om det stadig er småkjøp på butikken. Så jeg skal ikke be dere om å endre alt på en gang. Det viktigste denne måneden er å føre denne forbrukslisten. Og hvis du da kanskje ser over at vi er på matbutikken hele tiden, så kan det kanskje bli et insentiv til at du begynner i oktober med

og handle en gang i uken, eller i hvert fall for tre-fire dager av gangen, og ikke hver eneste dag, som faktisk veldig mange gjør. Hvis man handler ofte og ikke har det planlagt, så blir det ofte sånn at vi kjøper for mye, og at vi kaster mat. Så det er faktisk en kjempegod økonomisk vane å handle for flere dager av gangen.

Jeg kan jo legge en link til hvordan jeg planlegger våre matuker. For jeg synes det for eksempel er viktig å vite hva vi skal gjøre. Ikke bare skrive om fem gode retter, og så er det det som er middagsplanen vår. Men hvis vi skal bort en dag, så trenger jeg jo ikke ha planlagt noe middag. Men hvis vi skal bort litt senere, så må vi jo kanskje ha en rask middag. Og da er det jo dumt hvis jeg har planlagt en ordentlig søndagsmiddag. Så litt sånne ting. Ta utgangspunkt i hva uka deres inneholder.

når du skal planlegge maten. Yes! Så jeg håper dere er klar for å skrive en sånn forbruksliste. 1. september er på søndag. Da skal vi starte med å tracke hvor alle pengene våre går. Det spiller ikke noen rolle når du får lønn. Noen ville kanskje tenkt at det er lurt å gjøre dette før jeg får lønn. Det kunne vi også gjort, men jeg tenker at en måned er fint. Og da er det kanskje interessant å se. For du kan jo se på hvordan pengebruken fordeler seg utover i måneden, fordi du skriver jo også opp datoene.

om du da bruker veldig mye penger rett etter lønn, eller om ukene dine er ganske like. For det er egentlig ikke noe som sier at du må bruke mest rett etter lønn. Hvis ukene er ganske like i hva du driver med, så kan jo også ukene være ganske like i pengebruk. Yes.

Det vi skal gjøre, vi skal se hvor pengene går. Vi skal bli eksponert for vårt eget forbruk. Vi skal kanskje redusere noen kjøp. Det må du ikke gjøre. Det eneste du må gjøre er å skrive en liste. Men bare det å tenke at man må skrive det ned, det gjør kanskje noe med den lysten vår til å kjøpe. Og så skal vi sette oss mer...

Liksom i driver's seat. Vi skal sette oss mer i føresete når det gjelder våre egne penger. Det er vi som bestemmer hvor pengene skal bli av. Og det tenker jeg vi gjør mer ved å få et forhold til vårt eget forbruk. Jeg leste en bok som handlet om hvordan vi får nye vaner. Og det er ikke alltid så lett. I følgende enn tar det 30 dager å implementere en ny vane. Og september er jo bare 30 dager.

Så dette kommer til å være like vanskelig gjennom hele måneden. Men jeg håper at dere er klare for å gjøre det, fordi det kommer til å gi dere verdifull innsikt i deres eget forbruk, og muligheten til å kanskje ikke spare penger i september, selv om jeg tror dere kommer til å gjøre det også, men forover også. Ved å ha tenkt gjennom forbruket sånn som vi skal gjøre nå en hel måned, så får vi kanskje noen ideer og noen tanker og noen planer for hvordan vi kan gjennomføre

Gjøre ting enda smartere i tiden som kommer. Hvis du er flere enn én i din husholdning, så blir det litt annerledes enn hvis du er én. For det første så må alle være med på dette, sånn at du vet hvilke penger de andre i husholdningen din også bruker. Eller du kan føre bare for deg selv, hvis dere har et veldig fullstendig adskilt økonomi. Hvis dere har helt felles økonomi, så går det an å ha én fellesliste.

Hvis dere har noe mer delt, så kan dere gjøre det jeg har tenkt å gjøre. Jeg skal ha et ark for mitt forbruk, og et ark for felles forbruk, og så skal jeg ha et ark for Tom. Jeg må få han med meg på dette her også. Og så har jeg et eget ark for pengesnakk, slik at de utgiftene som er firmautgifter står på et helt eget ark. Så det er jo typisk togbilletter når jeg skal holde foredrag og så videre.

Når måneden har gått, når vi har disse arkene, det kan gå til henne, det blir mer enn ett ark på fellesutgiftene hos oss, og det første vi kan gjøre da er å gruppere. Hva var mat? Hva var boligutgifter? Det er egentlig fint å ha så få grupperinger som mulig. Det er kanskje litt smak og behag, men det er bedre, tenker jeg, å ha det litt større grupperinger, for da er det mer representativt for hva man vil gjøre sammen.

Det er ikke sikkert, for eksempel hvis du lager en gruppe som heter is, så er det ikke sikkert du skal spise like mye is utover høsten som du har gjort nå i sommermånedene. Sånne ting. Men lag det litt mer generelt. Hva var mat? Hva var bolig? Hva var kos? Fritid? Sånne ting. Dette trenger du ikke å gjøre. Nå tenker jeg bare litt lenger hva vi skal gjøre når vi har hele denne forbrukslista for en hel måned. For da er det noen...

Noen litt spennende ting vi kan gjøre for å bevisstgjøre oss selv enda mer. Men hovedhensikten er faktisk bare føringen, og å se hvor pengene våre går fra dag til dag. Men en annen ting som jeg liker å gjøre når man skal se på sitt eget forbruk, og det kan dere gjerne gjøre en måned tilbake, for da er det jo ikke så viktig det der med hver eneste dag, men det er å finne fram to tusjer, eller fargestifter, en rød og en grønn.

Og så kan dere gå over alle punktene i forbudslista og markere. Og da betyr det at de grønne kjøpene, det er de du liker og vil gjerne gjort igjen. Mens de røde, det er penger du gjerne skulle beholdt selv. Og sånne kjøp som ikke ga deg noe av verdi. For det er ofte lettere å se i ettertid hva som faktisk var vel anvendte penger, og hva som egentlig ikke var så viktig, og som heller burde vært en mulighet til å spare.

Nettbanken din har jo mange sånne fine funksjoner hvor du kan se måneden under et, og til og med mange nettbanker har sånn at det grupperes inn i ting som bolig og klær og mat og så videre. Men det her med å skrive opp selv, følge med underveis i måneden, det vil være mye mer bevisstgjørende.

Så jeg håper du vil gjennomføre dette her sammen med meg. Gå til pengesnakk.no nå og skriv ned oppsettet mitt gratis, eller bare lag det et ekselark. Det er som sagt ikke noe komplisert. Dato, butikken eller hva du kjøpte, og så beløpet. Så kommer du kanskje til å oppdage noen mønstre som du ikke var helt klar over i ditt eget forbruk.

Eller kanskje du ser enkelkjøp som du ikke er så nøye med, som du ser nå når du skriver forbruksliste, at «Oi, det kjøper jeg ofte», og det blir store summer til sammen. Noen av de kjøpene er jo helt bevisste, ting som du blir glad av, og det er ikke sånn at selv om du kjøper det ofte og det blir mye til sammen, så betyr det at du ikke skal gjøre det. Men det er bare med på å bevisstgjøre, og for at du skal finne ut om det faktisk har en verdi for deg. Husk på da at alt som trengs fra nettbanken også skal med.

Og der kan du jo finne noen trekk på ting som du ikke bruker. Altså abonnemanger, streamingting og sånt, som du kan rett og slett avbestille. Og heller føre pengene over til sparekonto. For det synes jeg er veldig stas med sånne måntlige utgifter. Altså hvis du kutter en måntlig utgift, så sparer du ikke det beløpet bare en gang. Du sparer det igjen og igjen og igjen og igjen hver måned.

Yes, det tror jeg var det om forbrukslista. Veldig gøy å høre om noen av dere er med. Så send meg gjerne en melding hvis du har lyst til å føre forbruksliste for september. Vi starter på søndag. Jeg er tilbake neste fredag klokka tre som alltid kommer podcasten.

Og i mellomtiden så snakkes vi på Instagram. Pengesnakk heter det der. Kommer til å mindre på den forbrukslisten 1. september. Det er vel nå på søndag. Gjør klart et ark, en notatbok eller et dokument på PC eller mobil allerede nå, så er du klar første gang det går en sum penger ut fra kontoen din eller kortet ditt eller lommeboka di i september. Lykke til med forbrukslistene og god helg!

Teksting av Nicolai Winther

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nemnt i episoden

Pengesnakk

Podcasten denne episoden er en del av.

Lise

Programleder for Pengesnakk-podcasten.

Forbruksliste

En liste over alle utgifter i en måned, en oppgave som lytterne og Lise selv skal gjennomføre.

September

Måneden der lytterne skal føre forbruksliste.

Excel-ark

Et verktøy for å føre forbrukslisten.

Pengesnakk.no

Nettstedet til Pengesnakk-podcasten, der man kan finne et gratis oppsett for forbrukslisten.

Kontanter

En metode for å bli mer bevisst på pengebruk, men upraktisk i dagens samfunn.

Mobilbank

Et verktøy for å følge med på utgifter.

Kredittkort

En måte å betale med som kan føre til at man ikke er bevisst på hva man bruker.

Sparekonto

En konto for å spare penger, for eksempel ved å avbestille abonnementer man ikke bruker.

Instagram

En plattform for å kommunisere med Lise om budsjettering.

Budsjett

En plan for hvordan man skal bruke pengene sine.

Ukeshandling

En god vane for å redusere pengebruk og matavfall.

Tom

Lises ektefelle, som også skal være med på å føre forbruksliste.

Nicolai Winther

Tekster for Pengesnakk-podcasten.

Lyreko

En sponsor for Pengesnakk-podcasten, som selger skoleutstyr.

Skolestart

Lyreko selger produkter for skolestart.

Sekk