3/10/2025

249: Slik kjøpte jeg bolig til 10 millioner

Lise Wermli fra Pengesnakk-podcasten beskriver kjøpet av sin nye bolig til 10 millioner kroner. Hun forklarer finansieringsprosessen, inkludert å redusere kredittkortgjeld og forhandlinger med banken. Hun deler også erfaringer fra skilsmissen og hvordan hun samlet midler fra ulike kilder, inkludert skilsmisseoppgjør og aksjesparekonto.

00:19

Lise Wermli deler sin prosess med å kjøpe et nytt hjem og gir innsikt i boliglån og økonomisk planlegging etter skilsmisse.

07:20

Lær hvordan du forbereder deg på boliglån ved å bestemme ditt eget lånebeløp før du kontakter banken.

12:04

For å få boliglån kreves solid betalingsevne, lav belåningsgrad og en grense på 500% av inntekten.

Transkript

Denne ukas annonsør er Storebrand, som jeg er stolt av å samarbeide med i år. Deres pensjonsekspert Erik Karlan var på besøk i Pengesnakk-podcast episode 231. Der lærte vi hvilke tre deler pensjonen din kommer til å bestå av, eventuelt bare to, om du ikke tar grep,

Hva du kan gjøre med de tre ulike delene, og når og hvordan det lønner seg mest å spare til pensjon, fikk vi vite i den episoden. Så etter du har hørt denne du har satt på nå, trykk på episode 231. Det vil lønne seg for deg, om du ikke allerede har en helt klar formening om og plan på hvordan du kan ende opp med den pensjonen du ønsker deg, når det blir din tur til å pensjoneres.

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli, og i dag skal det handle om hvordan jeg kjøpte min nye bolig, som jeg enda ikke har flyttet inn i, men en bolig til 10 millioner. For jeg har kjøpt meg hus, eller leilighet. Det er et halvt hus, men det har egen hage og garasje, så jeg velger å kalle det hus. En halvdel av en tomansbolig.

Jeg hadde en plan når jeg skulle nå kjøpe meg bolig igjen, som jeg ikke fulgte. Så derfor har jeg lyst til å ta deg med gjennom hele denne boligkjøperprosessen. Min eksmann og jeg har det siste året delt på det huset vi tidligere eide sammen, og så har vi delt en leilighet som vi har leid det siste året.

Og da gjorde de sånn at den som hadde barna denne uka hadde også huset og også bilen. Og så har vi også delt på hytta. Så hus, leilighet, bil, hytte. På tide å ta et steg videre vekk fra den familien vi var. Det har vært for oss en perfekt overgangsordning. Alle har liksom rukket å lande i det nye landet.

Og jeg hadde heller ikke vært klar på noen som helst måte til å kjøpe det jeg kjøpte nå for over et år siden. Så vi kunne jo egentlig ha fortsatt med denne ordningen, men fordi vi bestemte at Tom skal beholde huset, jeg skal beholde hytta, og boligen er fem ganger så dyr som hytta, så fikk jo jeg ganske mye penger til overs.

så er vår yngste sønn bare fire. Så en eller annen gang måtte jeg ha kjøpt ny bolig i Bærum allikevel. Så hvorfor vente? Jeg begynte å kikke litt på eiendommer som lå ute i november, og tenkte at rundt 6 millioner er det beløpet jeg vil bruke på bolig. For jeg har jo også hytta, som er verdt fire. Og så må jeg ha bil etter hvert.

Og så vil jeg ikke ha noe stress rundt økonomi. Dere kjenner jo meg, det er min greie. Jeg vil ikke ha noe stress rundt økonomi. Men så var det et rekkehus som jeg likte kjempegodt. Det var liksom perfekt. Ikke helt perfekt beliggenhet, men perfekt inne i huset. Det lå ute til 8,290. Men det hadde ligget ute en stund, så jeg tenkte «Det rekkehuset kjøper jeg for 8.»

Da begynte jeg på regnestykkene. De skal jeg ta deg med gjennom etterpå, for det var ikke dette rekkehuset jeg endte opp med å by på. Men det var utenfor dette rekkehuset jeg tok kontakt med banken om finansieringsbevis. Det er jo første steg i en boligkjøperprosess. Finansieringsbevis er rett og slett et papir, eller en digital fil, hvor banken skriver et tall. Det tallet er det du kan kjøpe bolig for.

Så jeg tok en takk med banken, sa at jeg lurte på om jeg kunne låne 4.375.000 alene. Den summen er jo veldig lik den summen på det lånet vi hadde på huset. Forskjellen er jo at da var vi to om det.

Men så har vi jo det siste året leid denne leiligheten i tillegg til 21.600 i måneden, pluss strøm og internett. Så halvparten av lånet og halvparten av leien gjorde at boutgiftene mine har vært nesten 30.000 i måneden det siste året. Veldig høyt. Samtidig da jeg var med på all renovering og opppussing i huset, spesielt i 2023, da var det høye utgifter hver måned på renovering.

Vi brukte over 4 millioner på renovering, påbygg og det når jeg. Samme det nå, nå er det not my house anymore. Men greia er at jeg så at et lån på 4,375 gjorde at jeg fikk råd til det rekkehuset uten å ta ut alt fra fonden, og jeg kunne klare å betjene både lån og avdrag alene.

Jeg var, jeg skal ikke si redd, men jeg lurte på om det ville bli lett for meg å få finansieringsbevis eller ikke. Og det er ikke fordi jeg ikke er flink med penger, men fordi jeg driver mitt eget firma, pengesnakk, som et enkeltpersonsforetak. Det er jo en diskusjon. Dette skal man drive som et AS eller et enkeltpersonsforetak. Jeg har valgt enkeltpersonsforetak rett og slett fordi

Jeg ser ingen av de store fordelene med å ha et AS, snarere tvertimot, og det skal vi komme tilbake til. En av de tingene som er veldig sånn AS er best, AS er best, det handler om sykemeldning, for eksempel. Hvis du har hørt på podcasten, så vet du jo at jeg har vært sykemeldt, og det er derfor det har vært en del...

repriser det siste halvåret av podcasten. Nå er det cirka hver tredje episode, det var anvær, og til sommeren tenker jeg vi skal klare å være på nye episoder hver måned.

Uansett, den kommer en episode nå snart, en repriseepisode med Ida Jackson, forfatter og gründer. Hun er på besøk hos meg for å snakke opp nettopp dette med AS og enkeltpersonsforetak. Målet hennes var å omvende meg til å bli en AS-er, men jeg ser fortsatt ikke fordelen på meg.

Jo, men akkurat her, når det gjelder det å låne penger til bolig alene, var jeg usikker på om de kunne gi lån til en som meg. Men det var ikke noe problem. Det var problemer, men det var ikke det problemet. Dama i banken sa at nå har du drevet så mange år med så lik resultat at de tør regne det inntektene fremover også.

Så eneste min bankdamme trengte å se var årets regnskap i firma og næringsspesifikasjon fra i fjor, altså det man sender inn med skattemeldingen når man driver selv. Og så kom problemet. Jeg er en kreditkort-junkie. Jeg har så mange kreditkort med så store kreditrammer at hvis jeg vil, så kan jeg gå ut og bruke over 300 000 kroner på en dag.

Når banken skal se på hvor stort lån man kan ta, så ser de på totalen. Studielån, forbrukslån, billån, alt sammen. Når det kommer til kreditkort, så tar de ikke utgangspunkt i saldoen du har nå, men hele kreditrammen. For min del var det 318.333 kroner. Det var min første jobb på veien mot finansieringsbevis.

eller egentlig tredje da, hvis vi skal ta det her i regfølge. Min første jobb var å finne ut hva slags beløp man ønsker å låne. Og det er jeg litt opptatt av at du som er i en boligkjøperprosess, i stedet for at du skal spørre banken hvor mye kan jeg låne, så vil jeg at du skal ta utgangspunkt og se på dette selv. Hvor stort lån er du bekvem, skal jeg kanskje bruke det ordet,

Hvor stort lån føler du at du kan håndtere fra måned til måned? Finn ditt eget tall før du spør banken, er det jeg sier. Det er du som bestemmer. Og så blir punkt nummer to å ta kontakt med banken og høre om de er enige. Og så var jo da punkt tre for meg å sende inn papiret på lønn.

Da ble oppgaven nummer fire å redusere kreditrammen. Jeg tok alle mine fem kort ned til en kreditgrense på 20 000 kroner, sånn at det ble totalt 100 000 i stedet for over 300 000. Fortsatt mer enn nok for meg, jeg bruker ikke så mye penger. Men jeg valgte å slette et av kortene helt, fordi fordelene med det kortet hadde blitt mindre.

nettbanken der var dårlig, så da tok jeg heller og økte en av de andre til 40 000 igjen. Så jeg har fortsatt 100 000 jeg kan bruke. Og grunnen til at jeg ville ha et kort med litt høyere kreditramme er jo hvis jeg skal kjøpe kjempedyrferie eller badrumsinredning, eller hvis det er et eller annet høyt beløp, så er det bedre å ha det på et kort. For jeg kan ikke dele det på

Så ville bankdama se på månedlig forbruk, og de blåser jo egentlig i hva du faktisk gjør, i hvert fall i første omgang. De ser på standardtall, og så vil de gjøre det så nøyaktig som mulig. Hun spurte for eksempel om bil, og jeg sa «jeg har ikke bil», og hun sa «men du kommer jo til å trenge bil».

Og det har hun egentlig rett i, så da måtte vi også legge til bilutgifter i mitt månedssbudsjett. Hun vil også ha det nøyaktige beløpet for barnetrygd, for det går jo på inntektssiden. Og det, dette var jo et litt i styr, for å bli skilt så må man flytte fra hverandre. Det er liksom den separasjonen som må skje først.

Og vi bodde jo i hus og leilighet 50-50, men da var det jeg som valgte å flytte bostedsadresse til leiligheten, mens Tom ble boende i huset. Og da fikk jeg...

avslag på flyttesøknaden. Altså sånne skjemaer tar mote fra meg noen ganger. Vi har nettopp drevet å faktisk få huset over på Tom og faktisk få hytta over på meg. Og den kommunen hytta lå i da vi kjøpte, den finnes ikke lenger. Så derfor fikk vi avslag på eierskiftet fordi eiendommen finnes ikke. Så

Så styret jeg, men vi ordnet det. Grunnen til at jeg fikk avslag på flyttemeldingen var at jeg har to barn boende på en annen adresse i en annen kommune, og man har ikke lov til å flytte fra barn man har omsorgsansvar for. Så jeg søkte på nytt med et av barna for å se om det var bedre.

Samtidig hadde Tom ringt NAV om noe annet skilsmissegreier, og de sa registrer et barn på hver, selv om dere deler på begge. Fordi når man står registrert alene med et barn, så får man en barnetrygd mer enn antallet barn man har. Så hadde vi hatt fire barn, og et sto på meg, så hadde jeg fått to barnetrygder, og Tom hadde fått fire. Men vi har jo bare to barn, så da får vi begge dobbelt.

Og det ville bankdama ha inn i regnstykket sitt, også for Tom, fordi hun måtte se på om han hadde råd til å betale hele vårt tidligere felles lån alene, og betale meg mine kroner, altså det store skilsmissoppgjøret.

Vi kommer tilbake til det. For å beregne størrelsen på et lån, så er det fire ting. Det er noe som heter utlånsforskriften, som handler om disse fire. Altså er det ikke opp til banken og din personlighet, det er lov. Banken kan flekse noe, men maks på 10% av kundene. Så for de aller fleste, så må bankene følge det her regelverket slavisk, og de resterende ti kan nok ikke avvike for mye på alle disse fire, og fortsatt få det lånet de vil ha.

Men la oss gå gjennom de en og en. Kanskje du er i vei mot en boligkjøpeprosess, da kan du lære dette før, jo senere, jo før, jo heller. Ok, vi har jo vært gjennom noen av de allerede, men vi tar de fire. Den første er betjeningsevne. Altså, kan du betjene lånet du tar opp? Da ser de på inntekt og forbruk.

Og du må ikke bare kunne betjene lånet med den renten du har i dag, men du må også tåle en rente som er 3% høyere enn det rentenivået som er i dag. Så la oss si min rente i dag er 5,5. Så må bankdama få regnestykkene mine til å gå opp med 8,5% rente. Klarer jeg også med en rente på 8,5 og betjene gjelden min alene, da har jeg den betjeningsevnen som må til. Så er det i tillegg sånn at

Ønsker jeg, eller du, la oss ta det generelt her. Vil du låne mer enn 60% av det boligen er verdt?

Altså om boligen koster 5 millioner og du vil låne 4 millioner, så er det 80 prosent belåningsgrad. Er prisen 5 millioner og du vil låne 2,5 millioner, så er det 50 prosent belåningsgrad. Og så er det en grense her i denne forskriften på 60 prosent, at hvis du har lånt mer enn 60 prosent, så må du betale avdrag. Det skal også være en stølelse på de avdragene. Er du under 60 prosent, så kan du starte med avdragsfrihet.

Ting nummer tre er boliglåne i forhold til inntekt. Der er reglene i utlandsforskriften sier at bankene ikke kan låne deg mer enn 500 prosent av inntekten din. Så tjener du 1 million i året, så kan man låne 5 millioner.

så frem til ingen av de andre tre punktene gjør at lånet blir mindre, tjener du 500 000 i året, så kan du låne maks 2,5 millioner. Og det er her, som jeg nevnte tidligere med disse kreditkortene, det nye boliglånet pluss alle andre gjeld du har.

Har du 500 000 i inntekt, men 400 000 gjelder i lånekassen og en kreditramme på kreditkortene dine på 100 000, så er du nede på et maks boliglån 2 millioner. Altså du kan fortsatt låne 2,5 totalt, men du har brukt opp de 500 000 på andre lån du har, så boliglånet blir da maks 2 millioner. Så dette er altså det gjelder totalt i forhold til inntekt.

Vil du lære mer om strøm og det å betale mindre for strøm, så gå til episode 241 av Pengesnakk podcast, der jeg intervjuer Joachim fra Slipper. Det er jo så mange ting som er gøyere å bruke penger på enn strøm, så bruk Slipper for å redusere kostnadene til strøm, så får du heller investere pengene dine eller bruke dem på noe gøy.

Så kommer det fjerde tingen, og det handler om stølelsen på egenkapital. Som egentlig er et litt rart ord, stølelse på eget kapital, det betyr hvor mange penger har du til å bruke på bolig. Pengene du har skal ses opp imot prisen for boligen. Og inntil nylig var regelen at du maks kunne låne 85 prosent av prisen, og derfor måtte ha minst 15 prosent av kjøpesummen selv. Fra 1. januar i år ble det egenkapitalkravet senket til 10 prosent,

Så det betyr at du kan faktisk låne 90 prosent av banken, om de tre andre punktene er i orden for deg også. Det finnes til og med noen unntak der du kan låne mer enn 90 prosent, om du tør og ønsker det. Hva handler det om? Du kan stille med annen sikkerhet hvis du er ung, du har noen kausjonist, medelåntager eller sikkerhet i en annen bolig enn din egen.

La oss teste dette på mine tall, mine regnstykker, og vi begynner med gjeldsgrad. Det som går på samlet gjeld mot inntekt. Jeg vil låne 4,375 og har en års inntekt på 1,1. Da er min gjeldsgrad, og her må vi forresten huske på min kreditkort, så derfor bruker jeg tallet 4,475, ikke 4,375.

deler det på 1,1 og får en gjeldsgrad på 4,0. Er det ok? Ja, det er det. For den grensen var jo på 5. Tallet skal ikke overstige 5. Så far, så good. Så er det det regnestykket med belåningsgrad. Her handler det om lånet opp mot boligverdien, altså ikke din egenkapital eller inntekt. Så regnestykket er lånet mitt igjen. Denne gangen trenger vi ikke å ta med kreditrammen på kreditkort, men det vi lurer på er jo, er det nok sikkerhet i boligen for belåning?

dette lånet jeg er på vei til å ta opp. Så da kunne jeg ta 4,375,000 over boligens verdi, 8 millioner, gir en belåningsgrad på 0,55, altså 55 prosent. Og det er godt innenfor de 90 prosentene man kan låne, og til og med de 60 prosentene som sier at jeg trenger ikke å betale avdrag hvis det ikke passer for meg. Så da var alt greit, og jeg fikk et finansieringsbevis som sa at jeg kunne kjøpe for maks

8.270.000 inkludert fellesgjeld. Hvor da 4.375.000 skulle være lån. Og da resten av pengene har jeg forklart bankdammen hvor jeg skulle hente fra. Så finner jeg en tomansbolig rett ved en T-banestasjon som lå ute til 6,5 millioner. Og jeg tenkte, jeg er jo egentlig ikke ute etter noe drømmehjem her jeg nå. Jeg skal bare ha et sted å bo med barna mine. Jeg la inn et lavt bud.

Dette hadde også ligget ute lenge, og ble ikke solgt denne runden heller. Tom var med meg på visning og sa «Her er ikke noe bod, ikke noe garasje, liten gang. Dette huset er for langt fra mitt hus, det er for langt fra barnas fritidsaktiviteter». Og jeg hadde jo allerede bydd, men det var noen ting jeg likte der også. Det hadde en hage med drivhus, og så hadde den jo en lav pris, som jeg tenkte passet meg godt. Og så sa Tom «Men»

Hvis du bare selger hytta, så kan du kjøpe deg en bolig som faktisk er fin. Da tenkte jeg litt på det. Ja, jeg elsker hytta, men antall døgn i hytta og antall døgn hjemme er det jo en veldig stor forskjell på. Skal det virkelig gå ned så mye i livskvalitet for å kunne beholde hytta? Jeg har faktisk ikke landet den helt enda, men den kommentaren fra han gjorde at jeg utvidet søket mitt litt.

På den boligen til 6 millioner og noe, så var det to veldig fine bad, men bare to ordentlige soverom. Og jeg vil heller ha ett bad og tre soverom. Jeg synes det kan bli styr med to bad. Eller nå har jeg jo to bad i huset, ett bad i leiligheten, og er en del hos kjæresten min, der jeg har liksom hårbørste og krem og du vet. Hvor er maskaraen?

Når jeg har fire baderomskoffer i livet mitt. Så jeg søkte da etter boliger med et bad, tre soverom. Måtte ha bod eller garasje, fordi jeg orker ikke å ikke ha steder å legge bort vinterklær, eller et sted å sette støvsugeren. Sykkelen min må ha et sted. Og det dukker altså opp et kjempefint hus.

Et halvt hus, midt imellom skolen barna går på, og tom sitt hus, rett ved en buss til Oslo som tar kvarter. Stort kjøkken, lyst, fin, store vinduer, masse skaplass, et loft som er delvis innredet og delvis perfekt lagringssystem. Både garasje, terrasse, stor hage. Så det eneste negative med dette huset er jo prisen.

9,725 med omkostninger 9,988. Så helt rett under 10. Jeg kjøper huset. Etter det jeg tenkte skulle bli en bra pris uka før jul, fordi dette huset ligger ute siden sommeren. Men da jeg begynner å by, så var det jammen meg noen andre som satt klare, og jeg kjente bare «Nei, nei, nei, nei. Dette er vårt nye hus». Jeg hadde manifestert i en uke. Ingen andre skulle kjøpe det.

Så det ble en liten runde der, men jeg hadde heldigvis startet lavt, så endte med å kjøpe for prisantydning. Sellerne ville uansett ikke selge for under det, så det var på en måte det «take it or leave it». Så da er boligen min. Det er bare et problem. Jeg har finansieringsbevis som sa maks 8,270, og har lagt et bindende bud på 9,725, og trengte da med omkostninger 9,9%.

Så her kommer en liste jeg har skrevet opp. Hvordan fikk jeg råd til et hus til 10 millioner? Del 1 får kanskje være litt sånn bakgrunn. Jeg begynte å spare til bolig da jeg var 14-15 år, gjorde det i alle år, også etter at jeg kjøpte min første bolig som 21-åring. Den hadde jeg i fem år før jeg kjøpte neste bolig i Oslo, 2013 må det ha vært.

Den første boligen min som var der jeg studerte, den kostet 1,1. Den andre kostet 3,2. Og den solgte vi altså noen år senere for 4,7. Det var en helt syk periode i boligmarkedet.

Men allerede et år eller noe sånt før det, så hadde jeg kjøpt et nytt sted med Tom, som det var så viktig for meg å eie en del av, at vi gjorde en avtale om at han eide halvparten av denne leiligheten som vi måtte vente med å selge på grunn av en forsikringssak og bla bla bla. Så all den høye salgsummen, det måtte jeg jo dele med han, var det som var på vei. Og så kjøper vi hus etter hvert, og da er min egenkapital 3,3 millioner.

Og så ble vi skilt, og denne prosessen er jo faktisk ganske fersk fortsatt. Vi delte ikke pengene våre, eller vi har alltid delt pengene, men vi tok ikke det oppgjøret da vi ble separert, vi tok det nå et år etter da vi ble skilt.

Vi fant ut at ingen megler eller kalkulator ville kunne gi oss en pris på dette huset som vi bor i, fordi det er delvis opphusset, delvis nybygd under. De romene som er fine, er veldig fine. Det som er stygt, er stygt. Altså virkelig under opphussing, halvveis revet. Vi ble enige om å si at dette huset er verdt det vi betalte for det i 2019, pluss de pengene vi har brukt på opphussing.

Vi tok ikke med noe verdiøkning, selv om det har vært en generell verdiøkning på bolig her i de årene, men fordi det er ikke all opphøysingen vi har gjort som øker boligverdien med like mye som det har kostet. Vi har to nye bad og en ekstra etasje, det øker jo, nytt inngangsparti, men så har jo noe vært på en måte maling og nye lister. Så vi ble bare enige med at dette huset er verdt 20 millioner, hytta er verdt 4 millioner,

Jeg eide 40 prosent av huset, og ikke 50, så min del er verdt 8 millioner. Minus da min del av lånet, 2,2, minus tre fjerde av hytta, for jeg eide bare en kvarte av hytta. Vi hadde også en annen familie med peiersiden der, og ikke bare peiersiden, på brukssiden også. Men nå skal hytta bare være min. Så vi hadde noe regnskap å gå gjennom, fordi i stedet for å ta skilsmisseoppgjøret sånn man skal...

gjøre det, dele pengene som man hadde da man kom inn man tar med ut det man tok med seg inn og det vi har opparbeidet i ekteskapet skal deles likt vi har jo alltid hatt mine penger og dine penger så for oss var det veldig unaturlig å begynne å regne på hvilke penger som kom fra hvor jeg beholder mine penger han beholder hans penger

Så de regnestykkene som vi måtte gå gjennom, det handler jo om, jeg har jo alltid ført regnskap for familien vår i alle år, hvor vi ser hvor mye vi som familie har brukt på mat, hvor mye vi som familie har brukt på alt mulig. Men det som ikke kommer frem i denne oversikten jeg har holdt på med, er jo hvem som faktisk har betalt for tingene. Er det meg, eller er det han? Så der tidligere, altså jeg visste jo dette, så tidligere hadde vi en halvårlig gjennomgang,

Men etter vi fikk barn nummer to, så har vi ikke gjort det. Så det var mange kreditkort. Jeg snakket jo nettopp om hvor mange kreditkort jeg har. Han har også noen kreditkort. Bankkontor. Vi måtte gjennomgå alt det for de siste fem årene for å finne på

finne svaret på, og det hadde regnet jeg av Arkevort også. Hvem skylder hvem? En spennende og faktisk litt hyggelig prosess, som vi først fikk gjort nå etter at jeg kjøpte huset, fordi jeg har hatt for vondt i hodet til å se på skjerm så mye, uansett. Jeg endte opp med å være den som skylder, så pengene, altså selve skilsmissoppgjøret, endte med å bli 1,9 millioner. Så nesten to millioner der,

Hvordan fikk jeg råd? Det husk på hva vi prøver å finne ut her. Hvordan fikk jeg 10 millioner til hus? Så det var da de første to millionene. Da mangler vi bare åtte. Neste steg, finne alle penger jeg kan finne, fordi jeg vil ikke spørre om høyere lån enn banken allerede hadde innvilget meg.

Lånet, som det står i finansieringsbeviset, 4,375. Skilsmissoppgjøret på 1,9 og 1,099. Og så to millioner fra aksjesparekontoen min. Aksjesparekontoen min er på tre millioner kroner, der to millioner er innskudd, og den siste millionen er avkastning.

Jeg tok ut de to millionene som da er omtrent det jeg har satt inn, og ville egentlig beholde den siste millionen i markedet, fordi hvis jeg tar ut den også, så må jeg betale skatt, og det er jo da på over 300 000 kroner, og jeg ønsker ikke å ha det, og ha brukt opp de pengene på bolig, og så har jeg et inntjeningspress på meg selv, at jeg må tjene nok til å ha råd til å skatte av penger jeg allerede har brukt. Skjønner du? I hvert fall ikke så mye.

Så etter å låne skilsmissoppgjøret og aksjesparekontoen, så er vi på 8.276.000, så jeg mangler fortsatt over 1.500.000.

Så, jeg hadde en sparekonto, egentlig buffekontoen min da. Der står det 174 285 kroner, og så veldig god timing på forskudd på arv. Andre arvinger har fått når det har passet for dem, og jeg har aldri trengt min del før nå, og det var god timing. Det var ikke jeg som spurte om pengene, den som jeg skulle arve fra ville også gi de. Det var over 600 000 kroner, som kommer veldig godt med.

Men jeg er fortsatt ikke i mål. Så jeg leter alle steder etter penger. Altså hør her, jeg tømte trumfkontoen min, jeg tømte Coop-kontoen, crowdfunding-kontoen min, altså ting som stod uinvestert der, en sparekonto i en annen bank, beløpet som stod ubrukt på aksjehandelskontoen min, kroner her, kroner der, men det ble bare 30 463 kroner til sammen. Men det gjør da at jeg er oppe i 9 993 000 kroner,

Og da måtte jeg bite i det, skal ikke si at det var så fryktelig surt, men litt sure eple, og tok ut 300 000 til fra aksjesparekontoen, og spurte i banken om jeg kunne låne 375 000 mer enn det jeg egentlig hadde bedt om. Og jeg sa sånn, jeg kan klare det, for jeg følte meg jo veldig, her har jeg kjøpt en bolig høyere enn finansieringsbeviset mitt. Jeg visste jo at på en eller annen måte så får jeg det her til, men ja, så...

Spurte jeg pent om det? Ikke at det har spilt noen rolle hvor pent jeg spurte sikkert, fordi jeg har jo den økonomien jeg har. I tillegg så er jo da hytta helt unbelånt, ikke sant?

Så tømte jeg nesten hele jobbkontoen min. Her er faktisk det eksempelet jeg sa tidligere at skulle komme senere, at det er digg med enkeltpersonsforetak. Fordi jeg kunne bare ta 200 000 fra den kontoen jeg har i nettbanken min som heter pengesnakk, fordi når man har enkeltpersonsforetak så er bedriftens penger dine penger.

Hadde jeg hatt AS, så måtte jeg vel hatt et styrmøte, vedtatt at jeg kunne ta ut et ekstra utbytte, de skulle skattes, og så videre og så videre. Her var det bare å ta. Jeg håpet jo også at frossenfebruar skulle gjøre at jeg kunne ta noen tusen fra brukskontoen. Jeg håpet på fem tusen, men det ble bare to tusen og noe.

Så i mars må det også spares for at jeg skal kunne betale de litt over 5,2 millionene jeg må ha. Og så låner jeg da disse 4,750, fordi jeg fikk innvilget det høyre lånet. Og da kom jeg endelig til denne totalsummen 9,99 millioner kroner. For deg som ble litt bekymret nå over at jeg tømte både jobbkonto og bufferkonto, «I hear you, I feel you»,

Jeg har akkurat 100 000 kroner på pengesnakkontoen min nå, som da er nok til å lønne meg selv i mars og i april. Og jeg vet jo også at jeg har inntekter som kommer inn i løpet av de to månedene, sånn at jeg også kan gi meg selv lønn i mai, juni og så videre. Jeg vet ikke alt om og så videre, men dere vet det.

Og bufferkontoen, den tømte jeg jo, men dagen etter jeg flytter inn i det nye huset, så får jeg jo tilgang til depositumskontoen jeg hadde opprettet for leiligheten Tom og jeg leide. Der står det 65 000 kroner.

Så jeg vil kunne ikke bruke de til boligkjøpet, men da er de starten på min buffer. Jeg liker å ha buffer, og spesielt i en sånn situasjon, pluss det er man i en ny bolig, kanskje det kommer noe uforutsett, da har jeg de 65 000. Så, for å ta noen lærdommer fra det her, kanskje ikke spør om finansieringsbevis på det første objektet du er interessert i, men et mer generelt som faktisk har høyde for at du kjøper noe dyrere. Det får være lærdom nummer én.

Og som jeg sa, grunnen til at jeg turte å kjøpe bolig med et for lavt finansieringsbevis, nå ble jeg sånn, ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier. Det var jo at jeg trengte ikke større lån enn de allerede hadde innvilget. Og det er jo det viktigste for banken, lånet de har innvilget. Jeg kunne jo tatt alt fra aksjesparekonto. Sett ned kreditgrense på kreditkort før du søker om lån.

Ja, det var vel de lærdomene. Så var det det med tema hytta. Jeg er fortsatt ikke sikker. Jeg er veldig glad for at jeg kunne kjøpe et så dyrt hus uten at jeg må selge hytta. For det er ikke sikkert at det er lett å selge den når jeg vil selge den. Men hvis jeg gjør det, så er jeg faktisk gjeldfri med en bolig til 10 millioner kroner helt alene. Det er litt sykt faktisk, og deilig.

Så har dere sendt inn noen spørsmål angående dette boligkjøpet. Det begynner med budrundetaktikk, og da må jeg bare si ikke spørre meg. Jeg svetter som en annen i budrunde. Og så føler jeg at det er en helt ny, hvert objekt er en ny greie. Dette er jo den sjette budrunden jeg har vært i,

som har endt med kjøp. Vi har også vært i budrunde med ting jeg ikke har kjøpt. Og tre fra sellersiden. Men det er vanskelig, jeg er ikke ekspert, så der har jeg ingen tips, faktisk. Så er det noen som lurer på hvorfor jeg velger høy eller lav gjeldsgrad.

Jeg er jo nå alene om dette lånet. Jeg har en høy lønn på 50 000 kroner i måneden etter skatt. Men med mine andre utgifter, sånn som det ser ut nå, jeg har jo ikke alt på plass på nyttsted enda, og vet ikke 100 prosent, men mine antatte månedlige utgifter gjør at jeg har igjen 23 300 kroner til å betale lån. Hadde jeg hatt høyere lån enn det jeg tok, hadde det blitt for dyrt for meg sånn måned til måned.

Hadde jeg hatt lavere lån, så betyr jo det at jeg hadde hatt 0 kroner i fond, vært skyldig mye skatt, og så mindre lån er heller ikke noe alternativ. Høyere kan jeg ikke ha. Med rente, hvis vi får den renta vi har nå, nå sier jeg vi, ja, vi har nå, hvis jeg får fortsette med den renta vi har nå, så må jeg betale 26 857 kroner i måneden med avdrag og nedbetaling.

Og det er jo litt mer enn det jeg kan. Hvis jeg gjør lånet avdragsfritt, så er månedsbeløpet 21.500 som er innenfor. Jeg tror ikke, dette har jeg i hvert fall opplevd før, at når man tar opp et nytt lån, så er det først måneden etter det begynner å betales ned. Så ikke sant, jeg får lånet 1. april, da får jeg ikke samtidig en regning på månedsbeløp før 1.

i mai. Så det vil jo da si at jeg har en runde med 23 000 kroner som da kan brukes resten av året til å hjelpe meg med å klare de høye låneavdragene mine. Håper det ga mening. Lov å håpe på en rentenegang snart også, kanskje. Men ja, det er i hvert fall begrunnelsen for gjeldsgrad. Noen spør om det er utleiebolig. Det er det ikke. Jeg bor oppe og noen andre bor nede, men de som bor nede eier nede. Det er altså en tomannsbolig.

Noen spør om opppussing, og mitt svar er nei. Jeg er ferdig med det kostnadsreset der. Heldigvis har jeg det meste av møbler og sånt som trengs også. Jeg mangler spisebord og stoler, men det får jeg finne brukt. Jeg har ikke penger til noen spisebord nå i ei. Flere som vil ha en house tour, som det heter på norsk, og det skal jeg ordne når jeg har flyttet inn. Noen spør hvordan ordnet dere det økonomisk når Tom eier huset du bodde i 50% av tida?

Jeg betalte ikke noe leie til han. Vi betalte rett og slett utgiftene på leieboligen og utgiftene på huset 50-50 hver av oss. Hvordan gjør dere det nå med barna og tingene? Tingene har jeg begynt å pakke. Jeg venter med alt som jeg må bli enig med Tom om. Men det som er mitt, det er mitt, og det pakker jeg ennå. Tom hadde veldig mye møbler da vi møttes, som han da beholder.

Og huset hans er jo mye større enn min Thomas-bolig. Jeg har 100 kvadratmeter, cirka.

I budrunden så ba jeg selger om å la køyesenga stå igjen, så barna har senger. Og så var det jeg som betalte for senga i den leiligheten vi har delt, så den tar jeg med meg. Sofaen fra leiligheten tar han, fordi jeg ville ha en sofa for to år siden som står i kjelleren. Den tar jeg med meg. Og alt fra kontoret, ja, egentlig så er det ikke så mye å fordele utifra det. Vi skal ta en runde i alle rom og se på sånn, hva med vaskmaskin? Det er en vaskmaskin der jeg flytter, så kanskje jeg tar tørketrommeren da?

Når det gjelder barna, de skal gå fra å kun bo i huset hele tiden til å bo anverd uke hos Tom og hos meg. De er klare for det nå. Jeg føler det har vært veldig praktisk for oss voksne, som vi har hatt det nå, at barna og tingledde barna har vært i huset. Men det har også vært fint for barna, tenker jeg, å vende seg til det følelsesmessige aspektet ved en skilsmisse. Mamma og pappa er ikke kjæreste mer, men den faktiske flyttingen skjer på et annet tidspunkt enn nå, fordi

Vende seg til det. Jeg tror de er klare. Vi er klare, og dette blir fint, tenker jeg. Noen spør om mellomfinansiering, og nei, det har jeg ikke hatt, fordi jeg har jo ikke solgt noe objekt i den prosessen her. Den lille leiligheten, den leide vi jo, og jeg sa opp med en gang jeg kjøpte, så det blir ingen måneder med dobbelt utgifter heller. Heldigvis. Noen spør hvor denne drømmelærheten vi leide med spømmebasseng, bastur og treningsrom lå. Den ligger på Skøyen i Oslo.

Det var det. Det blir garantert litt boligprat fremover også, etter den faktiske flyttinga. Så følg med på Instagram for å få bli med på den reisen. Kaller kanskje ikke et flytt på 900 centimeter for en reise, men det blir jo det. Lise i nytt hus. Jeg gleder meg. Jeg kjenner at timingen er riktig, og jeg er veldig klar.

Takk for at du hører på Pengesnakk podcast. Kom som alltid gjerne med dine tilbakemeldinger på innhold jeg deler og hva du vil vite mer om. Uten dere så hadde jeg ikke hatt den jobben jeg har i dag, så vit at du er en del av dette. Vi høres igjen i Pengesnakk podcast neste mandag. Da skal det handle om investering i indexfond 1.

Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Da er du sikkert lei av å høre meg snakke om hvor enkelt det er å sende faktura med fiken. Så vi gir oss her, fordi vi liker enkelt. Fiken. Superenkelt regnskap. Prøv gratis på fiken.no

Nevnt i episoden

Storebrand

Podcastens annonsør, nevnt i introduksjonen.

Erik Karlan

Pensjonsekspert fra Storebrand, gjest i en tidligere episode.

Pengesnakk

Tittel på podcasten.

Lise Wermli

Programleder for Pengesnakk.

Bærum

Sted hvor Lise kjøpte sin nye bolig.

Tom

Lises eksmann, nevnt i kontekst av boligkjøp og skilsmisse.

Ida Jackson

Forfatter og gründer, gjest i en kommende episode.

Aksjeselskap, diskutert som alternativ for bedriftsstruktur.

Enkeltpersonsforetak

Lises bedriftsstruktur for Pengesnakk.

Slipper

Selskap nevnt i sammenheng med strømbesparelse, intervjuet i episode 241.

Joachim

Person fra Slipper, intervjuet i episode 241.

Fiken

Sponsor for podcasten, regnskapsprogramvare.

Aksjesparekonto

Brukt som finansieringskilde for boligkjøpet.

Sparekonto

Brukt som finansieringskilde for boligkjøpet.

Arv

Forskudd på arv som bidro til finansiering.

Coop-konto

Brukt som finansieringskilde for boligkjøpet.

Crowdfunding-konto

Brukt som finansieringskilde for boligkjøpet.

Skøyen

Sted hvor Lise og Tom leide en leilighet med basseng, badstue og treningsrom.

Deltakere

Host

Lise Wermli

Sponsorer

Storebrand

Fiken

Poeng

Finn ditt eget tall før du spør banken hvor mye du kan låne.

Lise Wermli understreker viktigheten av å bestemme din egen komfortable lånesum før du kontakter banken.

Å drive som enkeltpersonsforetak vs. AS: En diskusjon.

Lise diskuterer fordeler og ulemper ved å drive virksomhet som enkeltpersonsforetak eller AS.

Jeg er en kredittkort-junkie.

Lise innrømmer å ha mange kredittkort med store kredittrammen, noe som påvirker lånemulighetene.

Jeg kjøpte et hus til 10 millioner kroner.

Lise kjøpte et hus for en betydelig sum, og deler hvordan hun finansierte det.

Påstander

Banken ser på total kredittramme, ikke saldo, når de vurderer lånesøknad.

Dette poenget understreker viktigheten av å redusere kredittrammer på kredittkort før en søker om boliglån.

Egenkapitalkravet for boliglån ble senket til 10% fra 1. januar i år.

En oppdatering på regelverket rundt boliglån.

Man får ikke alltid barnetrygd tilsvarende antall barn man har omsorg for.

Dette poenget viser kompleksiteten i NAV-systemet og skilsmisse.

Lignende

8/2/2019

Pengesnakk

16: Felles utgifter og mellomfinansiering

Hvordan bør man fordele utgifter i forholdet, og hva synes jeg om fellesøkonomi? Jeg svarer på spørsmål fra dere! Parøkonomi, mine fond og aksjer, hvorfor jeg endret fra å ha en anonym blogg til å vise både ansikt og navn er temaer. Svarer også på om jeg nå er mer avhenging av mannen min når det gjelder penger. Så snakker jeg om mellomfinansieringen vår, som ble dyrere enn nødvendig fordi jeg ikke hadde tenkt nok på saken før vi var i banken. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/11/2024

Pengesnakk

233: Økonomi etter skilsmisse

Ukas episode handler om endringene i min privatøkonomi etter jeg ogmannen min gikk fra hverandre. Går blant annet gjennom hvor mye pengerjeg nå bruker hver måned. Svarer også på en del spørsmål dere har sendtinn om skilsmisse og deres tips til meg, så flere kan benytte dem.Frem til neste episode kan du følge meg påhttps://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/3/2024

Pengesnakk

218: Slik ble jeg rik

I denne episoden deler jeg min pengehistorie, og hvilke faktorer som hargjort at jeg er rik i dag. For mer pengesnakk, meld deg på nyhetsbrevher: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/22/2024

Pengesnakk

198: 3 små boliger og sparetips m/Stig Sypriansen Baanerud

Jeg snakker med Stig om hvor mye enklere det er å ta valg når man erbevisst på sine egne verdier. Istedenfor å ha et bosted, har Stig tre,så han etter humøret kan velge hvor han overnatter. Han har en litenleilighet i byen, en liten gammel hytte i skogen og et mikrohus med hagehvor han dyrker masse egen mat. Tilsammen 70m2 Han har byttet utreiselyst med ro, minimalisme og kontakt med naturen, og er merinteressert tid enn karrierejag og mest mulig jobb. Han deler masse avsine sparetips og hvordan han forholder seg til FIRE (økonomiskuavhengighet - som vi begge er opptatt av).Annonse/rabattkode hellofresh.no: FRESHPENGEMeld deg på pengesnakk nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

7/19/2019

Pengesnakk

15: Hvorfor har vi kjøpt et så dyrt hus?

Denne gangen har jeg fått med meg mannen min Tom i studio. Vi snakker om huskjøpet, lånet vi skal ta opp og diskuterer hvordan vi skal eie sammen denne gangen. Er det et nederlag for meg og sparingen min å måtte ta opp lån eller er jeg 100 % fornøyd med denne avgjørelsen? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/23/2020

Dine Penger - Pengerådet

#214 Slik blir høstens boligmarked

Hvordan står det til i boligmarkedet nå, og hvordan blir det fremover? Hallgeir Kvadsheim og Andreas Fredriksen har fått besøk av Christian Frengstad Bjerknes, sjeføkonom i NBBL i studio. Produsent er Kristine Masdal Aadne.

Se mer

2/17/2021

Dine Penger - Pengerådet

#235 Slik kjøper du bolig

Kjøpe først eller selge først? Mellomfinansiering, kausjon og medeier. Budrunde og overtakelse. Hallgeir Kvadsheim går gjennom alt du må tenke på når du skal kjøpe bolig. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen.

Se mer

3/31/2025

Pengesnakk

252: Blakk? Faste kostnader er ikke faste!

I denne episoden deler jeg noe som egentlig føles litt skamfullt, hvajeg gjør i min privatøkonomi fremover, tenker høyt om faste kostnader oggir deg en oppgave jeg har gjort selv!See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster