53: Familieøkonomi

Lyrereko.no Velkommen til Pengesnakk med Tom og Lise. Jeg har vært på internett og funnet en artikkel på Wikihow som heter «How to manage family finances». Og det er jo det vi skal snakke om i dag, så jeg lurte på om du ble med på å gå gjennom disse punktene. Og så kan vi diskutere om vi er enige i det de sier og hvordan vi har det. Det er jo ikke sikkert det vi har er en slags fasit. Nei, la oss gjøre det, så ser vi om det er bra eller ikke. Og hvordan vi styrer våre penger har jo faktisk ikke endret seg så mye siden vi traff hverandre. Nei, forskjellen er vel bare at nå er det felles kostnader. Før hadde man jo alle kostnadene selv. Bortsett fra det så føler jeg at ting er ganske likt for meg. Ja, men da vi møtte hverandre, eller flyttet sammen, så begynte vi å ha et felles kreditkort. Mhm. Og det systemet er jo det vi driver med fortsatt. Ja, det er ikke mye som har endret seg på veien. Det er jeg enig i. Fra vi fikk felles utgifter. I hvert fall det første punktet her da. Talk openly about your finances. Ja, det gjør vi jo. Kanskje mer enn andre. Ja, jeg deler alt med deg i forhold til inntekter og kostnader, hva jeg bruker penger på, hva jeg ikke bruker penger på. Ja, det meste. Og jeg deler jo ikke bare med deg, men med alle som er interessert i hele Norge, med inntekter og utgifter og hva jeg bruker penger på og hva jeg ikke bruker penger på. Det blir ganske vanskelig for deg å skjule noe på meg i hvert fall. Du har nødt til å være ærlig, jeg kan jo late sånn. Ja, men den åpenheten, jeg er jo enig med de på denne artikken at det er viktig. Det er det, ja. Og så er det punkt to, det er snakk om å møtes ofte for å snakke om penger, og det handler jo litt om det samme. Vi har jo... Skal vi forklare litt systemet vårt med det kortet, og hvordan vi avregner og hvordan vi egentlig deler på ting? Ja, det kan vi gjøre. Vi møtes jo ikke så ofte da. Vi tar det jo kvartalsvis. Det er vel kanskje ikke helt den frekvensen de snakker om i denne artikken. Halvålet har vi også hatt, men nå har vi kvartalsvis. Men det holder jo for oss det. Det er jo ganske transparent hvordan vår økonomiske situasjon er, begge to, og spesielt hvordan din er. Ja, vi møtes da kvartalsvis eller noen ganger halvåret, hvor vi går gjennom hva vi har brukt penger på. Vi har jo felles kort som... Ja, det er vel det jeg stort sett nesten bare bruker. For da satser jeg på at alt jeg bruker blir delt på to. Ja, ikke sant? Så nesten alt jeg kjøper også er jo på felleskortet. Så der tar vi en gjennomgang, og så kategoriserer vi litt, sånn at vi kan se hva vi har brukt på mat, hva vi har brukt på andre ting. Opplysting, for eksempel. Og så fordeler vi. Fordi de kortene, det er jo to kort. Vi har et Coop Mastercard og et Romf Visa-kort. Og jeg betaler regningene. Du betaler alle regningene når det gjelder de to kortene, og så betaler jeg noen andre regninger sånn at det ikke skal bli helt skjevt i løpet av det kvartalet. Det er det som er tanken vår. Ja, ikke sant? Så du betaler barnehagen? Strøm. Interneten? Kommunale avgifter? Ja, hva annet. Forsikringene står også på meg etter vi har flyttet. De betalte du før. Så hadde du internett. Jeg sa internett. Kostnadene ved hytte betaler jeg. De betaler du, ja. Og den har jo endret seg, disse store. Det har endret seg både på kostnadssiden i negativ retning og inntektssiden i negativ retning. Vi kjøpte jo en hytte på Holmsby. som var underlagt et hotell, og i år, hytten var jo leid ut ni måneder i året tidligere, og så hadde vi da bruksrett de siste tre månedene. Men det hotellet gikk jo konkurs, så nå er vi så heldige at vi kan bruke den hytten tolv måneder i året. Ikke akkurat nå da. Bortsett fra nå, selvfølgelig. Men så er vi også uveldig at nå har vi alle kostnadene, og så har vi ingen inntekt lenger. Ja. Og det var jo ikke noen kjempeinntekter på den hytta i løpet av vinteren av halvåret. Jeg tror i fjor fikk vi 10 000 inn, kan det ha vært det? I halvåret? Ja, det var ikke mye i hvert fall. Ja, nei, det var ikke mye, men inntekten er jo en ting, men vi hadde jo ikke noen utgifter, ikke sant? Det er det som var fordelen der. Så var det vaktmester som passet på og fikset ting. Så differansen blir jo større når man bare ser på inntektene. Mye større. Men jeg gleder meg til vi kan dra ned dit nå. Åh, var det 20. april? Ja, da er det snakk om en delvis åpning av hytteforbudet. Jeg har ikke helt sett på det. Man skal vel fortsatt unngå unødvendige fritidsreiser. Men hytta vår er jo faktisk innenfor samma. Det er jo Vestreviken, altså sykehuset. Hvis vi skulle havne på sykehuset, så er det uansett samma. Så da er det kanskje greit. Vi forsøker litt opp. Ja. Ja, var det mer med det korte? Ja, så da sjekker vi jo om jeg eller du har brukt mest, fordi vi vil jo dele alt 50-50. Da er det en avregning. Så ser vi hvem som da eventuelt skylder den andre med penger etter et kvartal av godt. Det er ganske kjedelig å være den som skylder penger. Ja. Da får man jo tenke sånn at hvis jeg for eksempel skylder deg penger, så har jo jeg tempo det å kunne ha mer penger inne på banken i en eller annen måned kanskje i en eller annen måned, høyere, bedre avkast nå tror jeg det er 0% rente på brukskonto faktisk jeg har endret det nå yes punkt nummer tre her, nå har vi vært på talk openly about your finances meet regularly møtes jævlig for å snakke om penger regularly Den er viktig. Den er viktig. Har du egentlig litt lyst til å være det? Jeg er jo veldig opptatt av ting, og jeg liker jo å ha kontroll på det ekstraarket vårt, og det er jo jeg som tar initiativ til de pratene, og det er jeg som vil sjekke hvordan er den strømmeavtalen vår, er den egentlig god? Så jeg er jo mer interessert i de pengetingene enn kanskje det du er. Men det er jo en positiv managing. Altså det du snakker om der er jo å Ha kontroll og undersøke slik at vi får så lave kostnader som mulig. Og det er jo positivt for meg også. Og jeg tror det som er viktig er jo den snakken om at det er oversikten. Altså ikke hvem som kanskje har ansvar, men at begge har god oversikt over den økonomiske situasjonen til familien. Og sånn er det i alle par. Altså jeg vet jo om noen som når de skiller seg, så... Jeg skal ikke si sånn hun eller han, men jeg tror det er en vei dette ofte går. Så er det en av partene som for eksempel aldri har vært i nettbanken og betalt en regning. Ja, jeg tror det blir mindre, eller sjeldnere og sjeldnere. Før var det veldig tydelige roller, så da tror jeg de er ferdige med å vaske seg litt ut. Men jeg skjønner hva du mener. Noen får seg en overraskelse den dagen, tror jeg. Ja, og hvor mye lån som egentlig er tatt opp. Noen synes jo det er veldig deilig å slippe å ta del i økonomien og ordne med disse tallgreiene, sende inn skattemelding. Men det er jo så viktig å være en del av det. Hvordan skal du da vite hva du skal spare inn på, om du har råd til den ferien du ønsker deg? Hvordan vet du det hvis du ikke er en del av familieøkonomien? Nei, jeg synes det har vært ubehagelig og ikke visst å prøve å bli... Jeg liker jo ikke uvisshet. Så hvis du bare lente deg tilbake og håpet at partneren hadde såpass god kontroll at det var penger til å overslempere eksempelvis, jeg hadde ikke likt en sånn situasjon. Nei, ikke gjerne. Og ikke visst hvor mye hus er nedbetalt, har vi avdragsfrihet, noen har jo bare det, og så... Når de da pensjonerer seg og går ned i inntekt, så har de masse gjeld som den ene parten ikke var klar over, og så blir det plutselig trangt når du da ikke har muligheten til å jobbe og endre din finansielle situasjon. Men hva er årsakene til at det er sånn? Hvorfor er det den ene som er så dominant i forhold til å ha oversikt og ansvar? Jeg tror det er mange som synes det er deilig å slippe. Fordi at du tar tid, eller fordi at du synes det er vanskelig, eller ... Så er det jo litt sånn kjønnsroller kanskje også. Jeg synes det er deilig å slippe å være ansvarlig for å skifte dekk og vite når det er service på bilen, og det har jeg på en måte meldt meg ut av. Så jeg kan jo skjønne at noen andre kan melde seg ut av økonomi for eksempel. Ja, jeg skjønner hva du mener, men samtidig så det å skifte dekk er ikke like viktig som det å ha en oversikt over en økonomi, men ja. Bil er viktig for noen. Ja, bil er en del av økonomien. Faktisk. Den kan være en ganske stor del, og en alt for stor del. Punkt nummer fire fra WikiHow nå. Decide on an account setup. Og det jeg alltid ser da, hvis man snakker om hva skal vi gjøre når vi blir samboer, eller gifter oss, så er det denne felleskontoen. Man må ha en felles regningskonto. Og det har jo ikke vi. Nei, vi har jo de kvartalsrapporteringene. Hvorfor synes vi det er bedre? Jeg tror jeg tenkte litt sånn i starten av den felleskontoen. Hvor mye skulle vi sette inn der? Vi drev jo med mye opphusning i vår forrige leilighet, og måltidsbudsjettet kunne jo gå fra at vi hadde 10 000 i kostnader eller under det, til at vi hadde 70 000 en måned da, hvis vi hadde kjøpt noe gul eller noe annet. Så den felleskontoen, hvor mye skulle man putte inn? Jeg tror det var det som var så vanskelig, synes jeg da. Hvor mye skulle vi bruke på mat, ting og tang? Ja, og så var det jo det at du... Ingen av oss var sløsere. Det tror jeg er et viktig moment akkurat der. Hvis en av oss hadde følt at den ene var veldig sløsere enn den andre var sparsomlig, så tror jeg den som hadde vært sparsomlig hadde hatt veldig behov for å sette tak på hva man kunne bruke hver måned. Men siden vi er ganske like, så tror jeg ikke det taket er så viktig. For det er ingen av oss som har noe spesielt behov for å bruke så mye penger på noe. Nei. Og så vet jeg jo noen av oss som har et sånt felleskort da, en felleskonto, et felleskort, som da føler at de pengene ikke er på en måte like mye verdt som de egne pengene. Så hvis det er sånn, kan vi ta det på felleskortet, så gjør man på en måte en bedre deal. Utifra det at man får et litt mer distansert forhold til. For det er jo faktisk dine egne penger som er på felleskortet også. Ja, da lurer du deg selv. Og det kortet blir jo også tomt, og så må man kanskje fylle på, eller hva gjør man da? Mhm. Så jeg sier ikke at det er en dårlig løsning med den felles regningskontoen, men jeg er fornøyd med hvordan vi har det, at vi har de handelkortene, og så betaler vi noen regninger der, og så ser vi gjenlig om noen skylder noen penger. Men det viktigste her virker som egentlig ikke er setupen, det er jo mer tankesettet. Decide on an account setup. Og jeg er veldig opptatt av det å spare med en gang pengene kommer inn. Ja. I litt forståelig grad, kanskje. Hvordan da? Jeg tenker noe annet. Inntekten har jo gått litt ned. Ja, veldig ned. Og enda mer ned. Og hvis du da opprettholder sparebeløpet ditt, så har du jo utgått med ikke råd til å være med å dekke felleskostnadene lenger. Nei, men det har aldri skjedd da. Jeg har aldri trengt å bruke deg som en buffer. Og jeg sparer mye mindre nå enn jeg gjorde i fjor. Jeg er nede på en fjerdel. Men jeg er i hvert fall glad at jeg klarer å fortsette å spare, selv om jeg kanskje må over på buffekontoen min etterhvert. Jeg skal i hvert fall ikke over på å leve på deg, som det så alltid kommer når det står om meg i aviser, så er det den rike mannen da. Det står aldri at det er en mann som er rik. Jeg lever jo ikke på deg, vi deler 50-50. Det er helt sikkert. Du spenderer ikke noe så spesielt mye. Her er det likstilling hele veien. Og neste punkt det går på build up individual credit. Og det tror jeg er litt sånn amerikansk med den credit score som de må passe på at den er bra. Men å ha egne penger det synes vi egentlig er viktig. Ja, fordi nå har vi jo snakket så langt om felles kostnader, men vi har jo definert noe som individuelle kostnader, og da er det viktig for meg å ha en konto da, som det står litt penger på, altså en bufferkonto, sånn at jeg kan... Bruke penger på det som er mine individuelle kostnader. Et eksempel på det er at jeg har jo hobbyer, altså trening, for eksempel. Treningsavgifter, cage, alle sånne ting. Det er jo ikke sånn megadyr ting. Nei. Og jeg synes jo også det er veldig deilig at du har dine egne penger, fordi hvis vi hadde hatt alt felles da, som vi jo egentlig har på papiret, vi er jo gift. Så hvis vi ikke hadde hatt et system med mine, dine og våre penger, så hadde jo jeg kunne tenkt å, skal du til trussel på guttetur? Hvor mye penger har du tenkt å bruke der da? Blir det mindre igjen sånn at jeg ikke får spart mitt? Hvor mye skal du egentlig kjøpe i kantina? Nå legger jo ikke jeg meg borti dine penger, og det er jo mye deiligere. Nei, akkurat den økonomiske friheten der, den setter jeg også veldig trist på, for jeg hadde ikke orket at noen hadde mast på meg ut. Eller blitt sur fordi jeg brukte penger på noe som ga meg glede, eller gjorde meg lykkelig. Litt på noe sjokoladrykk. Eller hvis jeg plutselig, jeg bruker ikke mye penger på klær nå, jeg brukte veldig mye penger før, men hvis jeg plutselig fikk lyst til å kjøpe meg en ny, fin, dyr jakke, så hadde jeg bare gjort det, uten at jeg... Har du spurt deg om kostene, mer om stilen, eller om en bakover fin eller ikke? Ikke utenfor hva den koster. Ja, jeg vet jo at ditt forbruk ikke går ut over mine planer. Ja, planer er neste punkt her. Decide on long-term goals together. Der er du mye flinkere enn meg. Men du har jo også vært sånn, vi sparer til hus, eller vi drømmer om et større hus. Altså før vi flyttet hit, da drøm vi ikke om et større hus. Nå har vi jo... Det vi lenge drømte om, da. Ja, men likevel hvordan du sparer i fond og tenker langsiktig, i mye større grad enn det jeg gjør. Jeg tenker langsiktig innenfor noen områder, eksempelvis at jeg vil ønske meg en fin bolig. Men jeg er jo ti år eldre enn deg, men jeg har jo enda ikke begynt å tenke på pensjon, eksempelvis. Sånne type ting. Ja, jeg vet det. Men fordelen din da, er jo at du har et lavt forbruk, og da må jo ikke du tenke like mye på pensjon som de som hver måned bruker opp hele lønnen sin. De må jo enten spare masterpensjon, eller belage seg på en plutselig dropp i forbruk. Det kommer jo ikke til å skje med deg, fordi du bruker jo under Ja, og det jeg kjøper inn, for eksempel, jeg har null behov for en dyr bil, men jeg synes det er jo gøy med en dyr bolig. Men det er jo verdier. De fleste nordmenn i dag har jo nesten alle verdiene sine i bolig. Så jeg har på en måte ikke noe jeg bruker penger på som vil straffe meg når jeg blir eldre, i stor grad. Så jeg vil ha sannsynligvis en god del av eiendeler i det jeg blir pensjonist allikevel, så får man se da. Har jeg noen kontantstrøm da, eller må jeg kanskje selge et land? Må jeg selge en leilighet eller et land? Det vet jeg ikke, men jeg vet i hvert fall at jeg vil ikke ha det veldig trangt allikevel i det jeg pensjonerer meg. Med selge en leilighet, mener du den du bor i, eller har du tenkt å bygge deg opp som en sånn bolighai? Bolighai? Ja, siden du... Da har du kanskje noen long time goals allikevel, ja. Ja da, altså jeg har jo investert noe i bolig ved siden av den jeg bor i, så jeg tenker jo at det er en slags pensjon, kan være. Men jeg har ikke lagt meg noe langsiktig mål der om at når jeg går an på pensjon, så skal jeg ha tre leiligheter som er nedbetalt, eller en leilighet som er nedbetalt. Jeg har ikke satt meg sånn i langsiktet med. Så da har vi noe å prate om. For det står her at man skal decide on long term goals together. Og vi har ikke gjort det så mye faktisk, men jeg er jo enig at det er et fint punkt. Fordi det også har for mange mye å si på det daglige forbruket. Hvis de har sånn, ja om 7 år vil vi reise jorda rundt i en seierbåt, eller vi drømmer om den hytta på fjellet. Så må man jo spare, og da er jo det en åpning for å begynne å snakke om hvordan man bruker penger måned til måned. For sånne long time goals må jo finansieres. Ja, men da sitter jeg egentlig her i bast og lurer på, har jeg noen long time goals på noe jeg skal kjøpe? Jeg har jo ikke det. Men det er fordi du... har vært målrettet å skaffe deg det du vil ha. Ja, så det kan jo være det dukker opp et eller annet om noen år, som jeg har lyst på, da er jo jeg strukturert og flynt til å sette en målsetning der og da. Jeg synes det er vanskelig akkurat nå å sette meg et langsiktig mål for hva jeg skal ha spart opp når jeg blir pensjonist. Jeg setter meg opp mål hvis det er noe jeg drømmer om, men da er det kanskje mer kortsiktige mål, eller mål som jeg setter der og da, og det er egentlig helt uavhengig av pensjonsalderen min. Ja, og jeg... Jeg hadde jo lenge et mål om å bo fint. Det er viktig for meg. Jeg må bo et sted jeg føler meg vel. Jeg er mye hjemme, og det var liksom det, å bo fint. Men en gang jeg flyttet til Oslo, eller egentlig den leiligheten jeg hadde i Ås og så, så bodde jeg jo fint. Jeg synes jeg hadde det helt perfekt. Da hadde jeg mål om å eie mer og mer av den fine boligen. Så da nærmet meg å være gjeldsfri. Da var jeg litt sånn, hva skal jeg spare til nå? Hva slags mål skal jeg sette meg? Og det var jo da jeg kom over det med økonomisk uavhengighet og fant ut at det er jo et veldig bra mål. Fordi uansett om jeg når det, uansett om jeg vil pensjonere meg tidlig eller hva jeg nå vil, så er det aldri en dum situasjon å være i da. Å bruke lite, spare mye. Fordi hvis drømmene endrer seg, så har jeg allerede lært meg å leve på lite. Jeg har... spart opp ja du har da gode vaner og du har en sikkerhet til bond som gjør at du faktisk kan være med på pensjon eller hva det kalles og den drømmen endrer jo faktisk ikke så mye på det daglige fordi jeg var jo en sparer hele tiden jeg var jo opptatt av de økonomiske vanene og sånn men jeg synes det er et kult mål men nå er jeg langt unna da etter vi nådde målet om enebolig ja Ja, nå har vi jo et større lån. Det er vel det største lånet vi har hatt. Ja, vi har fem millioner i lån. Ja, men det er jo et lån vi fint klarer å betjene. Det blir jo en rente enda lavere også. Og vi er jo prosentvis lavt i forhold til verdien på boligen vår også. Så det er ikke noe problem. Det er kanskje ikke helt sånn du hadde sett for deg det da? Nei. Nei, men samtidig så var det det jeg sa om at drømmene kan endre seg, og det med at vi har vår egen hage, og at vi bor her vi bor, dette fine huset, og den fleksibiliteten vi har her. Det er viktigere for meg å bo her enn å ha masse penger i fond sånn at jeg kan pensjonere meg, da. Ja. Ja, det gir jo meg også masse livskvalitet at vi har flyttet et hus og fått haget spesielt etter at man fikk barn. Ja, det var vel det som startet den drømmen. Jeg tror ikke jeg hadde flyttet til hus med deg hvis vi ikke hadde barn. Nei, det hadde ikke vært noe poeng. Nei, ikke sant? Men du sier jo den husdrømmen at du alltid har hatt den, men det er jo en familieidylldrøm på en måte da. Ja, det er det. Men når vi først er inne på huset, skal vi snakke litt om huset og eierandeler og sånn, hvordan vi har gjort det der? Ja, jeg trodde du skulle si når vi først snakker om familieidil. Ja, sånn, ja, vet du hva, det tenker jo ikke jeg på. Ja, vi skal jo ha en til. Og det tenker du ikke på, at jeg er gravid? Det er ikke når jeg sitter og spiller inn en podcast så tenker jeg på det. Men jeg tenker jo på det. Jeg har jo en sønn som minner meg på det hver morgen. Han kommer jo inn til oss om morgenen og spør og vil helst kose litt på magen din. Og han er jo den som er mest opptatt av det. En treåring. Kan jeg kose på babyen? Ja, hver dag. Ja, nei. Vi skal ha en til. Blir det dyrt? Vi får holde oss til det med her i podcasten. Jeg lovte at dette ikke skulle bli en sånn fløte-podd når du skulle være med mer. Om det blir dyrt? Jeg synes jo vi har hatt veldig lite kostnader med Emil, sånn sett. Han er jo en veldig takknemlig gutt, og du verden, hvis man er litt flink til å gjøre research og planlegge og sånn der også, så... Er det faktisk ikke så dyrt å få barn som det man skulle tro? Jeg lurer på det man hører. Alle sa jo til meg at det med barn kommer til å ødelegge hele regnestykket ditt. Og kanskje en ungdom er dyr, men en baby og et småbarn? Overraskende billigst på det her. Ja, det han synes er mest gøy, det er ikke da vi bruker mest penger. Det er jo han som har det mest gøy. Det er jo når vi tuller og leker, og han får lov å bruke fantasien sin, eller sparke litt fotball i hagen. Så er det det du sier med research, man finner jo ting, altså babyutstyr og sånn trampoline han fikk i bursdaggave, den hentet vi for null kroner hos en familie som hadde oppgradert trampoline. Ikke sant? Ja, det kostet oss ingenting. Han er jo så fornøyd. Han hadde ikke blitt mer fornøyd om den trampolinen hadde vært ny. Nei, nei. Og sammen med klær, og han er jo fornøyd med Arve i klær. Ja, vi har jo et vennepar som har gitt oss veldig mye klær. Han er jo så stolt når han får vite at den har den andre gutten i den familien brukt. Det er jo ikke noe som gjør han mer stolt enn det. Da er det de kuleste skoene eller den kuleste buksa han har på seg. Og alt vi har funnet på Finn og med sko og regntøy. Han har ikke vært dyr. Nei. Mens neste mann, tenker jeg, det blir jo faktisk enda billigere. For da har vi jo Alt som vi har hatt til Emrik. Ja. Skal bruke samme bleine til og med. Det kan til og med bruke samme bleine. Og det er jo... Vi er ikke så opptatt av... Hva blir motsatt av kjønnsnøytrale klær? Hva mener du med motsatt av kjønnsnøytrale klær? Nei, altså hvis vi får en jente nå, så er vi ikke opptatt av... Hun skal bare ha rosa ting, for eksempel. Da kan vi jo bruke mye av det Emrik... har han hatt så langt? kroppen er jo lik liksom ja helt unnkommer i en sånn Elsa og Anna arbeid det er ikke sikkert like gøy med de arbeidklærne etter to tidligere gutter med biler og byggmester og bladmann men det er mer man skal ikke forme de for mye nei Ja, det var det. En ny post i budsjettet, men som vi tenker blir ganske liten. Ja. Nå skal vi fortsette på det med eierandeler. Ja, kjør på. Ja, for vi har jo litt forskjell. Jeg er jo ti år eldre enn deg. 11 faktisk. Oi, er det 11? Så jeg tar ti år eller 11 år lenger å opparbeide meg i enkapital. Så vi har jo litt forskjellig enkapital forløpig. Du er flinkere enn meg til å spare, så det... Det er ikke så lenge det var før du hadde tatt med. Så vi har jo en skjev fordeling i huset gjennom eierandel. Og det hadde vi i leiligheten også. Og som vi tenkte da vi kjøpte leiligheten, var at hvis vi skulle eie den 50-50, så hadde jeg hatt masse lån, og du ikke hadde noe lån. Og da hadde jo hverdagen vår blitt veldig ulik, i og med at vi på det tidspunktet tjente vi jo det samme. Da hadde vi cirka 30 000 inn hver, og så hvis jeg måtte bruke 15 000 på mitt lån, og du brukte kanskje bare 2 000 eller 0 på lån, så hadde du hatt veldig mye mer penger å bruke i hverdagen, og alt hadde blitt litt noe skjevt. Så da bestemte vi oss for at det lånet vi tok opp, skulle vi dele likt, sånn at vi hadde like store utgifter til lån, sånn cirka. Og at vi da hadde mye likere forbruk i hverdagen. Ja, og det har vi jo fortsatt med nå etter at vi kjøpte hus. Så nå har vi akkurat like stort lån. Nå har vi bare ett felleslån, og så har jeg fast trekk hver måned før jeg får penger til deg. Så betaler du huslånet. På leiligheten så eier du 65 prosent, og jeg 35 prosent. Her i huset så eier jeg nå 40 prosent, og du 60. Ja. Så da er lånet delt i to, det var i 2,5 millioner der da, selv om vi har nå et felleslån, som du sier. Og der, de som følger meg på Instagram vet jo hvordan vi gjorde det med oppsettet der, at den blir trukket fra min konto, og at du liksom skal huske på å føre over 10 000 kroner hver måned, det funker ikke. Nei, du måtte sette på et fast strekk inn i min nettbank. Du gjorde det faktisk selv, men jeg måtte binde deg på det. Ja. Ja. Så det er det med fordeling. Er det noe vi kan anbefale til andre? Nei, folk får finne selv hva som fungerer best, men jeg synes det fungerer veldig fint. Nå er det sånn at vi har et mer langsiktig perspektiv på oss, og vi Hadde jo samme fordeling når vi drev med opppussing i leiligheten, men nå har vi jo mer lik fordeling når det gjelder opppussing. For her skal vi jo bo de neste 20 årene, ikke sant? Så hvis vi puster opp et bad, så har jeg en levetid på 20 år. Så det vil jo si at det vi puster opp nå er jo egentlig mer til egen velvære, i mye større grad enn at vi driver å bygge verdier i huset vårt, sånn sett. Ja, men vi delte jo mye 50-50 på opplysning av den andre leiligheten også. Det var jo faktisk bare to litt større prosjekter, den nye trappa og den nye bade, som vi fordelte etter eierbrøken. Ja, men det var litt samme tankene at en del av det andre vi gjorde var jo sånn estetisk, som da begge hadde bare gledet av for det ble litt flottere, uten at vi bygde verdier i leiligheten. Ja, vi bygde kanskje litt verdier, men så er det jo også sånn at du gikk inn med veldig mange flere timer. Ja. Fordi vi hadde jo ikke bodd der så lenge før jeg ble gravid, da bidro jeg ikke så mye. Jeg husker jeg stod og maskerte med den grønne øynene. Og etter at det med Rik ble sett, så var ikke jeg så ivrig på den opplysningen som det du var da. Nei. Så du har jo lagt inn mange flere timer. Mm. Og det forventer jeg vel at det kommer til å bli i det huset her også. Det er jo en av dine store interesser. Så det er vel det greit? Jeg synes det er veldig greit, ja. Jeg koser meg når jeg pusser opp. Jeg synes det er gøy. Det er jo din meditasjon. Ja, det er det. Det er veldig deilig. trolig nok at noen skulle tro det at stå og male eller sparkele eller legge gulvet jo, men du skaper noe og du er jo flink til det da det er vel en slags mestring ja, hadde jeg stått og sett på etterpå og tenkt hva er dette her for et makkeverk så hadde jo den interessen blitt fort borte sånn er det med alle interesser hvis du ikke er god til det så er det mye vanskeligere å holde interessen oppe neste steg hvis vi ser tilbake til denne liste her det er «create an emergency fund» Er det buffer, eller? Ja, det har vi jo begge to. Ja, men vi har ikke noe felles. Det har kanskje de som har en felles konto, at de som ikke skraper hver måned, de klarer å bygge opp en buffer der til regninger. Det har ikke vi. Vi har verv og buffer. Og så har jeg min firmakonto, som jo også er privat, fordi det jeg har er et enkeltpersonsforetak. Og der bygde jeg jo opp litt buffer I høst, fordi jeg har bare tatt ut hver måned 20 000 kroner. 10 000 til lånet og 10 000 til forbruk. Mens nå er jo den nede på null, så hvis jeg snart trenger buffer, så må jeg gå på min ekte buffer. Og da er det jo fint at den er min egen, at det ikke er en familiebuffer, at jeg da begynner å ta av felles midler. Men de som har helt felles økonomi, de må ha en felles buffer. Og hva anbefaler man da? At man bygger en buffer på den felles kontoen man setter inn penger, eller bør man ha en egen konto ved siden av sånn at det ikke plutselig sklir ut? Det kommer an på personlighet igjen, men jeg vil ha den på en egen bank. En bank som har litt høyere rente kanskje, og hvor det er litt større terskel for å ta fra. Så kommer det jo an på hvor glad du er i å bruke penger. Hvis du har bestemt at det riktige beløpet for meg, hvor stor den bufferen er, det snakker jeg om i en av de første episodene av Pengesnakk podcast, kanskje nummer 7 eller 5, som heter et eller annet bufferkonto. Fordi det er jo ganske mange måter å tenke når man skal finne ut hvor stor bufferkontoen skal være. Jeg ville lenge ha en bufferkonto som var 50 000 kroner. Nå vil jeg ha en mye større bufferkonto, både fordi vi har lån og større kostnader. Ting kan skje, men i en bolig som ikke kunne skje i leiligheten. Og kanskje mest av alt den usikre inntekten min. Men nå snakker jeg meg litt bort. Hva var det jeg egentlig skulle si? Jo, hvordan man skal ha den bufferkontoen. Hvis man da har bestemt at i denne familien må vi ha en bufferkonto på 100 000 kroner, Så kan det være fristende for mange når man har 100 000 kroner på konto, å tenke at det ser ut som en bra ferie, eller skulle vi oppgradere bilen, eller bygge på noe i hagen. For mange kan det være lurt å ha flere bufferkonto. Eller dele det opp i at dette er en egen bilkonto for verkstedregninger og ting sånn. Dette er en til gaver og bryllup, hvis man... Jeg er vant på å bruke opp mesteparten av pengene sine hver måned, så blir det plutselig en kostnad når vi... Vi har jo bedt i to bryllup i år som vi må reise til Sverige over natten. Kanskje. Hvis vi fortsatt, ja. Så er jo det en stor kostnad hvis det til og med havner i samme måned, da. To sånne bryllup. Så man kan ha en egen buffegonto for gaver. Baby shower, utviklingslag, 60-årslag, 30-årslag, alt det der. Og hvis man da har delt opp sånn og ser at du har litt på kjæredyrkontoen, litt på bilkontoen, litt på ting som kan skje, så er det kanskje mindre fristende å bruke av det, fordi du ser at det er penger som er satt av til spesifikke ting. Det er ikke bare en konto med 100 000 fristende kroner. Ja, det er en god poeng det du sier der, for det er synliggjør du hva pengene egentlig er til. Og hvis du har da mindre beløp på flere konter, så ser du ikke så mye ut heller. Nei, ikke sant? Og da skjønner du at det trenger jeg jo, for en grunn. Og det er en grunn til at jeg har satt den summen 100 000. Men det er ikke alle som trenger 100 000 som buffekonto. Det var bare et eksempel. Her er et punkt. Reduce your debt. Redusere gjelden. Ja, det gjør vi månedlig, for vi betaler både renter og avdrag. Ja. Vi reduserer jo ikke gjeld av våre... noe mer enn det? som er en 20-25 års nedbetalingsplan eller sånn vi tok det maks man kunne ta fordi vi tenkte at nå vil vi bruke litt penger på opphusing det er ikke sikkert jeg tjener så mye det neste året vi vil liksom se igjen hvordan økonomien går før vi setter opp de avdraget noe mer og fra å ha 0 kroner vi måtte betale i renter og avdrag til nå som det er 20 000 eller nå er det vel nede på 18 etter rentene har gått ned Så var det uansett en stor overgang i økonomien. Så hvis vi skulle begynt med at vi slenger inn 30 000 hver måned, jeg er glad vi ikke gjorde det. Selv om jeg ikke er så himla glad i gjeld. Men der må man vel gi forskjellig råd ut fra hvor stor belåningsgrad man har også. At kanskje hvis du har en 80 prosent belåningsgrad, så bør du kanskje betale ned litt raskere lån. Men der vi ligger så er det jo egentlig ikke det behovet, da er det mer hvordan vi føler med å ha 5 millioner i lån. Ja, og så er det jo noe med gjeld her, det trenger jo ikke bare være husgjeld. Og det er jo mye gjeld som haster mye mer enn husgjeld. Så hvis det er dyr gjeld, så det er en hastesak, det sier alltid. Det er så dyrt, og det er så ulønnsomt at det... Jeg er enig. Jeg tror aldri jeg har hatt noe annet enn huslån. Har du aldri hatt en saldo på kreditkortet ditt, for eksempel, som har gått i noen måneder med 20 prosent rente? Nei. Nei? Nei, jeg har alltid bare hatt boliglån. Havbetaling? Billån? Nei, alltid lagt bilkjøp inn i huslån. Ikke de bilene vi har kjøpt sammen. Da har vi kjøpt kerskondant. Før meg. Før deg. Ja, men det er fordi bilen vår har kostet noe særlig. Har det kostet en månedslengd? 30 000? Nei, det har vært dyre, synes jeg. Bil er dyrt uansett. Ja, at du har tatt opp billån, og da har du hatt lavt nok boliglån til å kunne gjøre det som et samlet lån, og få boliglånsrente på bilånet. Ja, det tror jeg. Men som sagt, min første bil kostet vel 15 000. Til og med 2 000 nå. så kjøpte jeg meg bil da. Den kostet 18.000 kroner. Jeg kjøpte en brukt ny bil. Jeg kjøpte en gammel Opel Vectra, da spilte jeg fotball. Var prof. Og jeg husker det hadde lo av meg da jeg kom med den der 88-modell Opel Vectra min. Den hadde nesten ikke gått. Den hadde gått 18.000 kilometer eller noe sånt. Det var noen pensjonister som hadde hatt den. Det var helt sånn latt. Perfekt. Og de andre flir jeg av. Folk var jo litt opptatt av bilen. Jeg kunne ikke brydde meg mindre. Status er dyrt. Status er dyrt. Så for meg ble det en sport å gå andre veien. Ja, men har du alltid vært så selvsikker at du ikke har tenkt at nei, jeg må også ha det de andre har? Jeg har ikke barnsmenn en gang. Jeg kjøpte meg en Mercedes 2-setter. Som kunne ta taket? Å, yes. Den hadde jeg en periode, det skal jeg innrømme. Men da hadde jeg solgt en leilighet i Oslo. Og tenkte at nå er jeg rik, så da kjøpte jeg meg en Mercedes 2-setter. Men jeg har ikke noe angrer på det. Men du følte deg ikke kul nok til at du skjønte at jeg må alltid ha kul bil for å ha opprettholdet en slags? Jeg følte meg kul i 14 år, og så glemte jeg hva slags bil jeg kjørte. Så fort gikk det over. Og da var det som om jeg ikke som helst hadde en bil. Bortsett fra på de tre-fire varme sommerdagene i året du kunne ha kjørmekabler. Tre dager i året. Men du fikk ikke mye gjeld av den bilen heller? Nei. Og så kommer noe vi har vært inne på her. Save for retirement. Spar til pensjon. Eller i hvert fall undersøk om du må spare, eller hvor mye du må spare, og hvor tidlig du må begynne å spare for å få det til. Det var det. Det var de punktene. Vi har jo vært igjennom mye. Hva er det vi mangler? Fellesinntekter? Har vi noen fellesinntekter? I fjor, når vi solgte mye ting, så hadde vi noe litt felles på det Selle 100-prosjektet. Og de gangene vi fikk en sånn utbetaling fra hytta, det er det vi har sluttet på. Fellesinntekter? Nei. Vi blir jo ikke styrtrykket av NRK. Barntrygden? Nei, men den har jeg et eget fond. Jeg investerer i alt. For han? For deg eller for han? For han. 1054 kroner i måneden investerer han i fond. Yes, han har blitt en supersparer. Han er så supersparer som han kan få blitt som treårig. Ja, så vår økonomi er jo spesiell, den er felles på papiret, vi er gift uten særregel, men vi har den friheten, synes vi, med å ha det delt i hverdagen, som egentlig ikke er noe poeng. Altså at vi sitter hver tredje måned og regner på hvor mye vi har brukt. Det er jo egentlig ikke noe poeng, siden hvis en av oss dør, eller vi skilles, så er vi jo felles her. Ja, men jeg tror begge vi har såpass mye rettferdighet, så sier jeg at vi hadde gått fra hverandre, så tror jeg... At vi da hadde hatt en veldig grei fordeling. Jeg tror aldri jeg hadde tenkt at jeg skal ha halvparten av det Lisa sparte i fond. Det kunne ikke falle meg. Og jeg skulle ha hatt leiligheten din på Gjessheim. Da hadde jeg tenkt, bare glem det. Men en ting jeg har lurt på da, skal vi starte med budsjett? Kan jeg velge? Du kan velge, eller vi får diskutere da. Fordi jeg har jo alltid vært fan av sånn antibudgett. At jeg sparer det jeg skal, og så kan jeg bruke det når jeg vil. Og det funker jo bra. Men nå som jeg har det litt trangere, og får det jo enda trangere, siden jeg ikke får lov å holde foredrag i disse koronatider, som det heter, så tenker jeg at jeg må vite mer hva jeg må ut med, men samtidig det eneste variable vi har, er jo nesten maten. Ja, alt andre er jo, du kan si at strømmen er en variabel kostnad, men det er i veldig liten grad. Ja, det er mat som er en variabel kostnad for oss. Og der har vi jo hatt matbudsjett i år. I januar hadde vi matbudsjett på 3000, for da hadde vi så mye ting og tang fra jula. Jeg vet ikke hvor mye vi handlet for i desember, men det var ikke bra. Så da hadde vi matbudsjett på 3000, og handlet for 3049 kroner. I februar hadde vi matbudsjett på 4000. Da havnet vi også litt over 4001 eller 4002. Det er pent det her, ikke sant? Jo, men så kom mars. Ja, så kom korona og... I starten av mars så fant jeg ut at jeg var gravid. Nei, det hadde jeg visst nesten. Jeg var i hvert fall veldig kvarm. Og jeg hadde lyst på veldig rare ting. Jeg hadde lyst på sånn pommes frites. Jeg hadde lyst på... Jeg hadde ofte lyst på noe nytt, så vi var på butikken mer og tenkte ikke så mye på kostnadene. og så kom korona og da føltes det også veldig rart at skulle vi spare inn på mat da var det jo heller viktig å få seg mat ikke at vi hamstret men jeg føler at jeg har fått meg en bussekonto den ligger rundt midjen nå det er ikke bare jeg som har nei, men vi koser vi brukte like mye penger på mat i mars som januar og februar til sammen pluss litt Plus at mamma kom på bursdagen min med litt dotteri, og da hadde hun også kjøpt sånn pie og fiskesuppe om middagen, så egentlig enda mer. Ja, det er skremende. Men som sagt, man ser det jo på seg selv at man har overskrevet matbudsjettet. Så nå i april er vi på budsjett igjen da? Ja, av den grunnen så blir jeg med på matbudsjettet. Jeg må skjønne meg. Så jeg føler at matprosjektet hjelper meg veldig, fordi da blir jeg mye mer fokusert, for det blir liksom konkurransepregg. Kan, ikke sant, i januar kunne det gå med 3000? Det gikk jo nesten da, 50 kroner over. Men jeg lurer på, på lang sikt, om det er 4000 eller 5000 som er det riktige beløpet for vår familie. Eller kanskje noe mellom det, 4500? Ja, jeg tror det er en litt spesiell situasjon nå. Ja. Man har jo hjemmekontor og sånn, så man sitter jo fryktelig nærmere kjøleskapet til hver tid. Ja, ikke sant. Som gjør at du spiser for to, så kanskje vi må øke det litt. Men jeg er veldig med på å ha et prosjekt. Det er på mat... For det er det som er den største variablekostnaden. Det er der det er noe å hente for oss også. Altså hytta, hytteregninger og sånn er jo variablekostnader, men det er jo ikke noe mye forstyrt. Det er stort sett det vi bruker penger på. Det er ikke så mye annet. Barnehagen er det samme. Kommunalutgifter er det samme. Hvis vi trenger noen gaver til noen, eller vi skal shoppe noen til oss selv, det er liksom så lite at... Og da kommer det når det kommer. Mhm. Det er jo mer å ha en buffer da, som du snakker om å få til. Så jeg tror for vårdøy så passer det bra å ha et budsjett på mat, og så er det jo mye enklere da å... Det er litt sånn du snakker om da, når du snakker om å begynne å spare 1% av landet, disse og 2%. Det er veldig greit hvis du har lyst til å prøve budsjett, da. Starte med kun matbudsjett. Ikke ha et stort, overveldende budsjett på alle typer variabler, og så blir du litt sånn lei og sliten av det. Så ja, vi kan begynne med å starte med en matbudsjett, og se om vi trives godt med det. Nå har vi begynt litt grann med det. Vi hadde det i januar og februar. Vi hadde det jo egentlig i mars også. Men jeg bare gjentet det veldig godt. Og det der er jo litt skremmende. Altså, i det du budsjetter riker, så... Så spyrer det ikke noen rolle om midlertid. Så spyrer det ikke noen rolle plutselig, og der er det viktig å beida det, enn det nesten er viktig å begynne å spare, når du ser at, oi, her går vi over prosjekt. Men jeg tror mange, eller jeg håper da, eller jeg håper egentlig ikke, men jeg tror kanskje at mange av de som hører på kjenner seg igjen i at når den krisen kom, og vi skulle være inne, og alt var så rart, og man skulle ha hjemmekontoret, men man visste ikke hvor lenge det skulle vare. Altså det å tenke smart om penger, Det virker rart å tenke på penger når folk blir syke og dør over hele verden. Du ser jo det i amerikanske filmer når det er noen som har et tøft brudd, så kjøper de sånn fire liters isbøtt og står og graver ned der. Det var litt sånn jeg følte at det var for oss ungers. Åh, for vi trøste spiser litt noe alt annet så dritt. Men det å begynne å bruke mye penger samtidig som man mister inntekt er jo egentlig det dumste man burde. Nei, det må jo bare få alle kameraet opp på hestene og stramme inn. Men jeg merker det på Instagram for eksempel at jeg mister mye følgende. Jeg tror ikke folk orker å tenke på penger og sparing. Jeg tror alle må på en måte få lov å utagere litt i grannet, reagere på den situasjonen vi har nå i, og så må man begynne å komme inn i gode vaner og rutiner igjen. Det er viktig. Og spesielt med tanke på at fremtiden er veldig uvisst. fremtiden er uvis og alle som er i en familie eller ikke i en familie og som har hørt på her kanskje fått med seg noen tips eller i hvert fall kanskje de har hørt hva vi gjør som de absolutt ikke vil gjøre det er uansett bra fordi det er å reflektere rundt penger og økonomi og det tenker jeg at man skal gjøre mer både snakke og tenke litt mer på penger yes takk for meg takk for deg Tom ha det bra Teksting av Nicolai Winther Moderne medier. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!