Lyreko
Velkommen høst, sensommer, og velkommen til Pengesnakk. Kult at du er her igjen og hører på etter en lang sommerpause. Jeg heter Lise, og nå er det på tide å sørge for at ting går i riktig retning, og økonomien er jo så klart en del av det. Jeg skal ikke si noe om våre feriekostnader eller noe. Jeg har sikkert lyst til å se på...
ferieforbruk og lage en halvtårs oppsummering på inntekt, sparing og forbruk i min familie, så det kommer. Men akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg har hatt det i sommer en gang, fordi jeg spilte inn denne episoden i juni. Det er tid for del 2 av spørsmål- og svarrunden vi holdt på med før ferien. Det første spørsmålet er litt langt, men la meg lese det.
Grunnet inspirasjon fra deg og andre, klarer familien nå å sette av 8000 kroner per måned grunnet lavere forbruk på mat, bil, klær, selge hundre og så videre. Hva bør man gjøre med de pengene? Vi tenker så langt å investere halvparten i et globalt indeksfond, og den andre halvparten på en god høyrentekonto for buffer og sikker sparing til tenneringene våre som en dag skal inn på boligmarkedet.
Men er det ikke egentlig lurt å i tillegg betale inn noen tusenlapper ekstra per måned på vårt boliglån? Et lån på 3-4 millioner over 20 år vil vel få en del kortere betalingstid ved å betale for eksempel 2 000 kroner ekstra fast per måned i årene fremover. Bra spørsmål, takk for at dere sendte inn det.
Det første jeg må si er, for en deilig situasjon å være i. Å ha ekstra penger, man lurer på hva man skal gjøre med. Dere har vært så flinke, og da mener ikke jeg når jeg sier det at alle som ikke har 8000 til over, skje en familie med to voksne eller 4000 til over som man er en, ikke er flinke. Vi har ulike utgangspunkt.
Men jeg går ikke med på at denne familien bare er heldige med sin situasjon. Det er utrolig enkelt å øke månedlige kostnader med 8000. Det høres mye ut, men tenk så mye som det går an å kjøpe. En ny bil til denne familien og litt ekstra forbruk, så er det hele overskuddet.
Men her er det en familie som har gått ned på forbruk på mange ting. Og det er utrolig bra jobba. Nyt det overskuddet og tryggheten det gir dere å ha stor buffer og sparepenger. Nå er ikke jeg noen rådgiver, men jeg kjenner ikke hele deres situasjon, og jeg kan heller ingenting om økonomistyring på papiret. Og så vet jeg heller ikke hvilken retning verden og økonomien går, men jeg har lyst til å dele noen tanker med dere.
Dere har allerede kommet med gode forslag. Å investere halvparten i et globalt indeksfond, og ha den andre halvparten på en høyrentekonto som buffer og sikker sparing. Indeksfond er en type aksjefond som svinger i verdi. Hvis man ser bakover og over tid, så har det vært veldig lønnsomt å investere i, men man må tåle å se at også formuen synker i noen perioder.
Høyrentekonto er sikker sparing. Du trenger ikke ligge om natta og lure på om formuen har synket, men du kan heller ikke forvente en like høy avkastning. Men på grunn av høyere renter nå, så er det høyere renter der enn det har vært de siste årene.
For å kunne se opp imot, dere lurer jo på om det lønner seg å betale ekstra på boliglånet, og isolert sett så gjør det jo det. Løpetiden blir forkortet, eller innbetalingssummene blir lavere når dere betaler inn ekstra. Så la oss se det opp mot sparekonto og aksjefond, og da er det nærmere en sparekonto enn en aksjefondsinvestering, fordi det er en trygg investering.
Mange tenker at symboliverdien øker eller minsker utenfor økonomien og etterspørsel. Så om dere skulle solgt, så hadde huset deres hatt en eller annen verdi. Men det spiller ikke noen rolle i det regnestykket her.
Fordi den verdinedgangen eller verdiøkningen på boligen deres, den får dere med dere uansett hvor mye dere eier og hvor mye som er lånte penger fra banken. Så derfor er det lånerenta dere må se på her, i tillegg til det følelsesmessige. Penger er penger, men penger er følelser også, og selv om regnestykket,
Om man sammenligner betale ned på lån mot investering i aksjefond, da har det jo pekt veldig i retning aksjefond. Det har lønt seg å være investert i aksjefond, kontra å betale ned ekstra på boliglånet. Men så er det noe. Kjenner du noen som har veldig lavt lån, eller er gjeldsfrie?
Ser du det der smilet de har? Det er en tilfredshet i det å eie sin egen bolig. Vi snakker jo gjerne om at vi eier egen bolig, selv om den er belånt over 80 prosent. Men å faktisk eie sin egen bolig. Og hvis det er det dere også ønsker, så gjør det alt dere vil. Eller ønsker dere å regne på det?
Hvis vi tar utgangspunkt i at halve sparingen deres går til indeksfond, sånn som dere hadde tenkt, og det er den andre halvparten dere er litt usikre på, skal vi spare alt på sparekonto, eller skal vi ta noe ekstra nedbetaling på boliglånet? Så er det dere må gjøre en rentesammenligning. For, som dere sier selv, betaler dere raskere ned på lån, så blir totalkostnaden lavere. Hvis renta på sparekonto er 3%,
og renta på boliglånet er 4,5 prosent for eksempel, så lønner det seg mer å betale ned gjeld enn å spare på sparekonto. Men sparekonto skulle jo være buffer, penger til ungdommene deres etterhvert, så sørg i alle fall for at bufferen er sånn som dere ønsker den, før dere skruer opp innbetalingen på boliglånet. Det som er litt jokeren her da, er jo at vi ikke aner hva slags avkastning aksjemarkedet vil gi.
De fleste regner med at det er over det du betaler i boliglånsrente, for sånn har det vært historisk. Og det taler jo for å heller investere mer enn å betale ned på lånet. Men igjen, betale ned på boliglånet er risikofritt, og det du sparer på å betale ned raskere nå er mer enn du ville spart når renta var 1-2. Så sånn sett lønner det seg mer å tenke over dette nå enn for fem år siden.
Så jeg vet ikke om det gjorde dere noe klokere, men da har det i hvert fall noen innspill på de ulike tingene. Spørsmål 2. Smarte grep for å få lavere rente. Hva lønner seg for lånet i lånekassen versus et boliglån? Lånet i lånekassen, den kan du ikke forhandle lavere rente på. Den renta er lik for alle.
Men den kan bindes. Så noen har bedre betingelser på lånekasselånet sitt, fordi de bandt renta da den var lavere enn den var nå. Så der er det ikke så mye å gjøre, i motsetning til på boliglånet. Og jeg vet at det er lett å tenke, det der boliglånet bare øker og øker uansett hva jeg gjør. Og ja, rentene driver og øker. Men når det er høyere renter, så er det også større forskjell mellom banker.
Jeg anbefaler å gjøre litt research før du tar opp telefonen, ringer banken og sier «gi meg lavere rente». Da må du vite først hva er dagens rente, hva slags rente har du i dag, og så må du finne et argument for at de skal gi deg lavere rente. Det beste argumentet jeg har funnet er «jeg kan få lavere i en annen bank». Da gjelder det i researchfasen din å finne en annen bank som kan gi deg lavere rente.
Så da er det rett inn i finansportalen. Aller først kan du ta en dobbeltsjekk på om du har noen medlemskap, fagforeninger eller noe sånt, som gir deg en egen rente som ikke kommer opp i den listen i finansportalen.
Ellers starter du øverst på lista i finansportalen etter du har lagt inn lånesum og sånn, så ser du om du kvalifiserer for å få det lånet med desidert laveste rente. For det kan være litt ulike krav der. Det kan være noen sånne grønne boligkrav, det kan være på alder eller det kan være på bosted. Eller for min del, noen av de rimeligste lånene gir ikke lån til oss med ujevn inntekt, så de kan jeg ikke velge.
Så skriver du ned den laveste renta du faktisk kan få. Og så er ikke den lista alltid helt oppdatert, så trykk inn på den banken med den laveste renta og se hva setter vi opp til. Står det allerede noen informasjon om hvilken rente som er gjeldende, om du skulle bytte den. Så kan du gjøre deg klar til å ringe eller chatte med banken din. Sier de da at de ikke kan matche denne renta for deg, og det er en ordentlig forskjell, så er det bare å bytte da.
Tredje tema i dag handler om lånekasselån igjen. Innsender skriver. Selv om det er gode vilkår og rente, så er studielån et forbrukslån fra staten som det var befriende å bli kvitt. Endelig nedbetalt kaffe og bøker fra 2010. Tanker? Spørsmålstein. Og der er litt den samme greia som jeg var inne på med de som har nedbetalt boliglånet. Den følelsen. Befriende å bli kvitt.
Og de tankene der har jeg så tenkt selv. Helt i starten av blogginga mi så skrev jeg om denne nedbetalingssiden inne på lånekassen, hvor du kan se hva du sparer på å betale inn mer og sånn, endre nedbetalingsplan. Så jeg har jo snakket om det der, kanskje ikke kaffe og bøker, men øl og bøker fra den tiden.
Jeg skjønner deg utrolig godt, det er en irrasjonell økonomisk avgjørelse som jeg hadde tatt i høst hvis jeg ikke hadde hatt et så dyrt opphusingsprosjekt, så hadde jeg gjort det samme. Ja, jeg tjener nok mer hvis jeg investerer de samme kronene i fond. Og ja, jeg tjener nok, eller sparer da, mer på å betale ned boliglånet.
Men følelsen, vi er tilbake her, og også litt minimalisten i meg, hvor lenge skal jeg drive å inkludere dette lånet når jeg skal se over økonomien min? En ting mindre, ikke sant? Hvis du bruker pengene på noe som er mer lønnsomt, er det økonomisk lurt, ikke bare å beholde lånekasselånet, men å utsette innbetalinger,
for å heller gjøre det som er mer lønnsomt. Og ja, det blir dyrere lånekasselån på sikt, men hvis du da tjener mer på å ha penger på høyrentekonto eller noe sånt, så er det gevinst til deg. Bare husk på før du begynner med de utsettelsene, de kan du jo få behov for senere i livet, og da er det dumt å ha brukt dem opp for å maksimere profiten også. Kanskje.
Jeg har ikke brukt mine utsettelser. Jeg liker følelsen av å betale ned på det lånet. Samme hvor gode argumentene er for å beholde. Men jeg har enda så lenge klart å holde meg unna og betale ned hele. Igjen, livet er ikke bare regnstykker. Det blir deilig å ikke ha det lille lånet en gang. Og du bestemmer om du vil betale ned ditt.
Om så. Altså, man må nesten være litt tøff, vil jeg påstå. Fordi alle sier det lønner seg å beholde dette lånet så lenge som mulig. Og alle som sier det trenger du faktisk ikke å høre på. Det er mer økonomisk å betale ned på et lån enn å kjøpe seg fem par nye sko og dra på spa. Du velger hva du vil bruke dine penger på.
Jeg heier på deg uansett, så lenge det er et bevisst valg du har gjort, at du ikke har tenkt at dette tjener jeg så innmari mye på. Jeg ser jo det på rentene her, uten å tenke på at du kunne fått enda mer overskudd av investering eller betalt ned på boliglån eller noe annet. Å beholde det for å beholde det, det er ikke noe poeng. Så skal jeg si det en siste gang. Det er bare bra å ha dette lånet sammenlignet med alternativer som er mer lønnsomme.
Det er ikke bra i seg selv å ha et lån. Ok, neste spørsmål er interessant. For deg med barn spesielt, Innsender sier Hvordan spare på barneklær? Bruker nå ca. 22 000 per år. Jeg har en gutt på åtte og en jente på seks. Og først når jeg fikk det spørsmålet her, så tenkte jeg Det er ikke mulig å bruke så mye.
Men så satte jeg opp hva barn trenger. Nå regner jeg med at gutten og jenta trenger cirka det samme her. Undertøy, 12 setter,
Sokker og strømper, 12 set. Dette fant jeg på nettet. Jeg vet ikke hvor mange pår sokker og undertøy dere tenker er riktig for et barn, men dette er i hvert fall snittet av alt. 8 bukser, 8 t-skjorter, 6 gensere, 3 jakker, en vinterdress til 1500 kroner, sko,
bare et par sko, ja, sko 550 kroner, støvler 750, joggesko 550, sandaler 250. Ja, nå leste jeg ikke prisene på det øverste, men totalt så blir dette her 15 000 kroner per barn, 30 000 kroner for begge. Så den summen på 22 000, den var ikke noe unikt stor, hvis det er barn som nettopp har vokst og trenger alta i den størrelsen. Så la oss finne på noen ting for å klare å redusere den summen.
For barna trenger jo fortsatt klærne. Eller, jeg tar det som punkt igjen her, går det an å redusere mengden? For det ville vært det første jeg ville sett på. Å kun skaffe ting når det reelle behovet melder seg. Og så kan du glemme alt av butikker på nett og fysisk en stund.
For ved å være med på den miljødugnaden det er å bruke plagg som allerede er kjøpt en gang, ikke bare miljødugnaden, det er også arbeiderettigheter i land som produserer alle de billige klærne våre, i tillegg til det så kan du spare helt vanvittig mye penger. Du kan spare veldig mye vannforbruk også, faktisk. Så mange gode grunner til å ikke kjøpe nye klær til barna dine. Så hva skal vi gjøre da når de trenger klær?
Du kan arrangere din egen arve og byttefest.
Invitere foreldre som har barn i litt ulike aldre og størrelser er lurt, hvis du inviterer barselgruppa til seksåringen. Alle har et barn på cirka en meter og skal gi bort småtøy. Det sier seg selv, det går ikke. Det må være noen der til å ta imot småtøy også. Kanskje noen med en appåklatt som har store klær og kvitser med og vil ha små klær. Det kan bli veldig hyggelig og gøy i tillegg til at dere alle sparer penger på klesinnkjøp.
Så ha en tanke om hvordan det skal gjøres. Er det like mange plagg man må bidra med, eller er det å komme med alt man har som vil gi bort, og så er det førstemann, eller er det trekning? Det er opp til deg på din byttefest, eller du kan delta på arrangementer som andre har, offentlig eller privat regi. Eller så har vi jo fysiske bruktbutikker. Sånne steder der man leier en stand finnes det flere av nå,
Finn.no, Tice, Facebook-grupper, Facebook Marketplace. Det er mange gode steder etter hvert å handle brukte klær. Skal du bruke aller minst penger, så er nok Loppemarked stedet å gå. Husk på at plagg kan også repareres når de går i stykker. Der er det en del å spare.
Og så er det vel noen ting. Vi snakket jo om undertøy og sokker. Det er ikke så stor bruktmarked for det. Da gjelder det å utnytte når det er salg i butikkene. Hvis det er tre for to, er det en tipakning med sokker når det er 30% crazy days, eller hva det heter på de forskjellige butikkene. Det er smart å benytte seg av da.
Så mitt tips til deg blir å omfavne brukkjøp, lære barna dine samtidig om miljø og sparing av penger. Skal kanskje spare penger til noe som er mer verdifullt for dere som familie. Lykke til med klesjakten og redusere klesforbruket fra de 22 000. Og så er jeg spent på hva du lander på, også når du kun kjøper klær når det er et faktisk behov. Spørsmål fem i dag.
Jeg får lønn den 12. Fakturaen jeg får har ulik forfallsdato. Bør jeg betale alt den 12. eller spre utover? Jeg husker jeg lærte når jeg var liten at man aldri skal betale ting før forfallsdatoen. Fordi hvis det var 3% rente på den kontoen, så vil man ha mest penger flest dager på kontoen.
Så når jeg går inn og godkjenner fakturaer, og legger til noen manuelt hvis det er, også i firmaet mitt, så er det alltid forfassdato jeg tar. Men nå ser jeg jo at det er 0% rente på min brukskonto. 0,0. Så det spiller ingen rolle akkurat hvilken dag det trekkes ut. Hvis det gir deg veldig god oversikt om alle betalinger forsvinner ut den 13. og 14. hver måned, så gjør du det. Jeg har ingen argumenter imot det faktisk.
Så er det en som spør om jeg er fornøyd med investeringene mine i fond, etc. Ja, det er jeg. Jeg var jo litt tregg i gang med aksjemarkedet, føler jeg. Fordi hele den greia med risiko, det skremte meg skikkelig. Jeg er trygghetssøkende, og pengene mine, det er ikke noe jeg vil ta risiko med.
Men så har det vært veldig lønnsomt å tørre. Så den tingen jeg kan tenke på når jeg blir spurt hva er det du angrer på, eller mine økonomiske tabber, så er det ikke noe tabbe akkurat, men jeg skulle turt å sette inn en hundrings i måneden i fond fra jeg ble 18 eller konfirmant, kanskje. Og akkurat det, å starte eller å ikke starte, ha en fast overføring om den så er liten, det har så mye mer å si enn hvilket fond du valgte.
Jeg mener at prisen på fondene du velger har veldig mye å si, men ikke så mye å si at du skal utsette investeringene dine, altså utsette å starte sparing i fond et par måneder mens du gjør research. Skjønner du hva jeg mener? Så bare velg ett, og så kan du heller flytte de inn av de aksjesparekontoene. Du utløser ikke skatt eller noen ting, så kom i gang først, og så kan du lære mens du holder på.
Nå har jeg faktisk over to millioner investert i aksjefond, og det hadde jeg aldri hatt hvis jeg ikke hadde begynt den dag. Det er en så vilt stor sum penger. Jeg vet at det har økt mye på grunn av kroneverdien i år. Norske kroner er jo så lav. Men det er jo litt gøy da, å se en så høy saldo. Ok, next. Spørsmål 7. Bør jeg samle alt i en bank, eller bruke ulike banker? Og der tør jeg å si ganske bastant, ulike banker.
Men så aner jeg ikke hva du snakker om å samle, eller hva slags behov du har for en rådgiver å snakke med om ditt totale økonomiske bilde. Det kan faktisk være argumentet for å ha en. Tenker du forsikring, investeringer, høyrentekonto, brukskonto, lån? Men med mindre. Det er en god grunn for deg til å holde det samlet. Og økonomisk så er det sjeldent det, vil jeg tro.
Jeg shopper banktjenester rundt der de er best og billigst. Eller en av de. Enten best eller billigst.
Så er det en som lurer på om regnestykket for FIRE også tar i betraktning norsk formudskap. Da må jeg bare først si hva FIRE er. Jeg regner med mange som hører på pengesnakk-podkast er godt innsatt i økonomisk uavhengighet, og FIRE, som altså står for Financial Independence Retire Early. Hva det handler om, de fleste som gjør det her gjør det gjennom aksjemarkedet, og da handler det om å investere masse penger nå,
Slik at du kan slutte å jobbe, fordi du heller kan ta penger fra investeringene dine til å dekke levekostnader. Så da handler det jo om på den ene siden å få spart og investert mye, og på den andre siden å senke levekostnadene, slik at dette her ikke skjer om 100 år, men om litt kortere tidshorisont. Jo lavere årsforbruk du har, og jo mer du sparer, jo raskere tidshorisonten.
kan du være FIRE, altså kunne retire early på din aksjeportefølje. Om disse regnestykkene for FIRE, da er det jo typisk 4%-regelen vi snakker om. Om de inkluderer norsk formudskatt? Nei, på ingen måte. Her anbefaler jeg deg å høre på Fredrik sin podcast. Han har en podcast som heter «Ferden til FIRE».
Det er vel episode 4 eller 5 som tar for seg 4%-regelen, og der har han også et forslag til hvordan du kan tenke prosent når du inkluderer skatt og flere andre ting. Så hør på det, han er mye mer på regnestikkene, jeg bare sparer i vei og tenker at en dag når jeg fire. Men å regne på dette her, prosenter og formutskatt og alt, hør på Fredrik.
Så har jeg fått spørsmål om hvilke bøker som har påvirket meg mest. Oi. Eller oi. Jeg visste jo at spørsmålet stod her, men påvirket meg mest. Jeg elsker å anbefale Your Money or Your Life. Det er kanskje den boka som sies å være starten på firebevegelsen. Men jeg leste jo den, fordi jeg allerede elsket alt dette med økonomisk frihet og den tankegangen. Så det er absolutt en bok jeg anbefaler. Men påvirket meg...
Den som påvirket mest min økonomiske tankegang, i så måte, er nok bloggen til Mr. Money Mustache. Men bøker, jeg elsker bøker, men hvilken bok har påvirket meg mest? Noen ganger kan det være en roman, som bare, jeg tror jeg bare må melde pass.
dere har jo anbefalt masse bøker til meg også som noen av dere vet så har jeg et lesemål i år jeg skal lese 50 bøker og har fått anbefalt en del titler av dere en stund tilbake så kanskje det kan bli en av de som blir en bok som påvirker meg mest jeg skal uansett gi en liten bokoppsummering og anbefaling av bøker mot slutten av året
La oss ta de siste spørsmålene, det er ikke så mange igjen. Spørsmål 10. Du nevnte aksjefond i din nyeste podcast. Mente du indeksfond, eller er det noe jeg ikke skjønner?
Det er noe du ikke skjønner, så da er det utrolig bra at du spurte. Når man snakker om fond, så mener man ofte aksjefond. Men, det kan også være snakk om rentefond, da sier man gjerne rentefond. Eller det kan være et kombinasjonsfond, som er både aksjer og obligasjoner inne i samme fond. Det finnes et hav av fond, det finnes et hav av aksjefond,
Noen aksjefond er ETF'er som kjøpes og selges som en aksje, så det skal vi ikke gå inn i nå. Men det jeg hører mest om, aksjefond, de kan du dele i to. Aksjefond er enten aktive, det er en aksjemegler som sitter og kjøper og selger aksjer i fondene som du er en del av, som du har kjøpt deg inn av, en stor eller liten andel.
Og målet til disse aksjemeglerne er ganske enkelt. De skal plukke aksjer som øker mer i verdi enn totalen på børsen. Så finnes det passivt forvaltede fond. Og det ligger litt i ordet her, i motsetning til de aktive, så er det ingen som sitter og kjøper og selger. I beste fall er det en robot eller en algoritme, et sett med regler, som avhører hvilke aksjer som går ut av fondet, og om noen skal kjøpes inn.
Disse passive fondene er gjerne mye billigere enn aktive fond, fordi det ikke er noen som har den jobben om å sette seg inn i absolutt alle selskaper, og det er en stor jobb å kunne forutse kurser.
De passive fondene kalles også for indeksfond. Fordi målet til disse fondene er jo ikke å gjøre det bedre enn indeksen de følger. Målet er å følge indeksen de sammenligner seg med. For eksempel verdensindeksen eller Oslo Børs. Da er ikke målet til et indeksfond på Oslo Børs å gjøre det bedre enn Oslo Børs, men å gjøre det helt likt. Selv om det ikke nødvendigvis eier absolutt alle selskapene på Oslo Børs,
Kanskje de eier de 50 største og tenker at det blir representativt. De aktive har som mål å gjøre det bedre enn en indeks. De passive har som mål å følge en indeks. De passive kalles også indeksfond. Så indeksfond er en type aksjefond.
Så når jeg eller noen andre bruker ordet aksjefond, da vet du ikke om vi snakker om et innektsfond, eller for eksempel et aktivt forvaltet fond som kun investerer i teknologiaksjer, helsesektoren, eller en eller annen kan være et geografisk område. Håper det gjorde deg litt mer forvirra nå, men da har du noen nye ord å tenke på og søke opp, og så kan du bli mindre forvirra neste gang du hører om disse begrepene.
Så siste spørsmålet er en som lurer på noe med utleie. Jeg leier jo ut hytta mi nå. Spørsmålet er, hvor mye fjerner du fra leilighet når du leier ut? Nå leier jo ikke jeg ut hjemme lenger. Hos oss er det opphusingskaos, og det har det vært egentlig siden vi flyttet inn. Så det går ikke an å leie ut vår bolig.
Tidligere da vi gjorde det, så hadde vi en bod som vi låste inn det vi var aller mest redde for i. Men så er det jo en del av greia vi leier ut på Airbnb. Da er det jo sånn at du bor hjemme hos noen, så flytter ikke på bilder, soffatepper, bøker i bokhylla. Det står fremme. Så det er kanskje smykker, pass og noen spesielle ting som vi tok bort da.
Nå leier jeg jo ut hytta, som sagt, og der har jeg jo ikke så mye hverken personlig eller verdifullt, så klargjøring til utleie består mest i at jeg vasker, legger på sengetøy, og det er egentlig det. Jeg har en video på YouTube-kanalen min hvor jeg besøker Kristine,
som vanligvis er fotografen min, men i akkurat den videoen så er hun ekspert. Hun er superhost, leier ut leiligheten din i Oslo. Så jeg linker til den YouTube-videoen i episodebeskrivelsen, sammen med påmelding til nyhetsbrevet. Så meld deg på der også, så får du oppdateringer om nye ting. Og vi høres igjen på mandag, for nå er podcasten tilbake som vanlig.
Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.