‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

9/16/2024

225: Studentøkonomi og gode pengevaner

Miriam Faranzo, som driver Instagram-kontoen Økonomistudenten, gir råd om studentøkonomi og gode pengevaner i Pengesnakk-podcasten. Hun anbefaler å sette opp budsjett, bruke SIFO sitt referansebudsjett, ha en bufferkonto, og betale regninger med en gang. Hun advarer mot kredittkortbruk og legger vekt på å være prisbevisst. Miriam deler også tips om matøkonomi, pensumbøker, og boligvalg. Hun forklarer hvordan hun håndterte sin egen økonomi som student og hvordan hun har overført noen av sine vaner til sin forlovede.

00:11

Planlegg raske middager med HelloFresh for travle dager, og hør episode 215 av Pengesnakk for investeringsråd.

03:55

Deltidsjobb gir verdifull erfaring og bedre økonomi for studenter, og anbefales for å forberede seg på arbeidslivet.

08:52

Studenter bør lage budsjett og være bevisste på utgifter for å håndtere økonomien bedre og unngå å bli blakke.

22:54

Studentens økonomi: bygg en bufferkonto, planlegg matutgifter og vurder nødvendige forsikringer for å oppnå økonomisk trygghet.

33:02

Nøkkelen til gode økonomiske vaner er å betale regninger umiddelbart og ikke bruke penger man ikke har.

Transkript

Nemnt i episoden

Økonomistudenten

Miriam Faranzos Instagram-konto med økonomitips

Pengesnakk

Podcasten der episoden er fra

HelloFresh

Sponsor for episoden, en matkasse-tjeneste

Kron

En investeringsapp, sponsor for episoden

Sparebanken Sør

En bank der Miriam jobbet under studiet

BSU

Boligsparing for ungdom, en spareordning Miriam anbefaler

Kredittkort

Miriam er kritisk til kredittkortbruk, spesielt for unge

SIFO

Statens institutt for forbruksforskning, tilbyr referansebudsjett

Fin.no

En nettside for kjøp og salg av brukte ting, herunder pensumbøker

BigPock

En bank Miriam jobbet i før Sparebanken Sør

Levisbukser

Miriam bruker dette som et eksempel på en unødvendig dyr vare

Prima

Et merke for grønnsaker

Bama

Et merke for grønnsaker

Boiling Bag

En type ferdigpakket ris

Bikk på Gratrik

En klesbutikk

Hens Maurits

En klesbutikk

Made in China

Miriam nevner dette som et tegn på at et klesplagg kanskje ikke er av god kvalitet

Parkeringsbot

Miriam nevner dette som et eksempel på en uforutsett utgift

Innboforsikring

En forsikring Miriam anbefaler studenter å sjekke om de trenger

Reiseforsikring

En forsikring Miriam anbefaler studenter å ha

Mastercard

Et kredittkort

Norvega

Et merke for kyllingfilet

SIFO sitt referansebudsjett

En tjeneste Miriam bruker for å estimere matutgifter

Matkonto

En egen konto Miriam anbefaler for matutgifter

Fadder

En eldre student som hjelper nye studenter

Campus

Et universitetsområde

Finansieringbevis

Et dokument som viser at du kan få lån til bolig

Studentbolig

Bolig for studenter

AvtaleGiro

En tjeneste for automatisk betaling av regninger

E-faktura

En elektronisk faktura

Purring

En påminnelse om at du må betale en regning

Forsinkelsesgebyr

En avgift du må betale når du betaler en regning for sent

Boligsparing

Miriam sparer til bolig

Bryllupssparing

Miriam sparer til bryllup

Deltakarar

Host

Lise Vermelie

Guest

Miriam Faranzo

Sponsorar

HelloFresh

Kron

Lignende

Lastar

Teksting av Nicolai Winther

Nå som hverdagen er i full gang igjen for de fleste av oss med jobb, skole, barnehage og fritidsaktiviteter, så tenkte jeg å gi deg et tips. For når du velger ukens middager blant de 28 forskjellige i appen eller på hellofresh.no, så kan du allerede der se tilbredningstiden på de ulike valgene.

Den varierer fra 15 minutters retter til 45 minutter. Planlegg raske retter de dagene det er trening, eller av andre grunner er det viktig å få maten raskt på bordet. Så kan dere spise varierte gode retter med mye grønnsaker, også på travle dager.

Bruk rabattkoden min sparing på hellofresh.no og få opp til 1779 kroner i avslag og gratis levering på dine første 6 matkasser. Du kan også bruke koden hvis det er mer enn 12 måneder siden sist du brukte HelloFresh.

Denne ukens annonsør er Kron, Storeblands investeringsapp, og vi vil minne deg på å høre episode 215 av Pengesnakk podcast. Den er til deg som har lurt på om du skal endre noe på investeringene dine, til deg som skal begynne med fondsinvestering og lure på hvor og hvordan og hva du skal gjøre, og til deg som vil forstå mer av hva du egentlig driver med når du investerer i fond.

I episode 215 så hadde jeg besøk av Joar Hagatun, som er investeringssjef i Kron. Det er jo den investeringsappen jeg selv bruker til mine fondsinvesteringer, så jeg fikk stille alle mine spørsmål, og så har jeg hentet inn lytterspørsmål, så Joar svarer også på masse spørsmål fra dere podcastlystere. Så gå inn og hør på episode 215 etter du er ferdig med denne.

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie, og i dag har jeg med meg Miriam Faranzo. Velkommen hit. Tusen takk. Vi skal snakke litt om hvordan det er å være student. For jeg må jo innse at det begynner å bli en stund siden jeg var student, men det er ikke fullt så lenge siden du studerte. Stemmer det. Det er cirka to år siden. Og mens du var student, så begynte du å legge ut økonomitips på Instagram. Hvorfor det?

Det var egentlig mest fordi jeg var veldig interessert i privatøktomi selv, og så fikk jeg ofte meldinger av venner om jeg kunne hjelpe dem å fikse skattekort, eller hvordan man burde spare penger. Og så tenkte jeg, ok, i stedet for å sende så mange meldinger til alle, hvorfor ikke ha en konto og bare legge ut generell informasjon der? Og så har jeg alltid vært veldig interessert i penger, eller sparing da.

og hvordan man kan få mest mulig ut av pengene sine. Og jeg husker da jeg hadde min første jobb, skulle bestille skattekort første gang nå. Det var litt komplisert. Så jeg tenkte en sånn type konto da, er veldig fin for å nå ut til mange som var i min posisjon som yngre, og som sitter med mange spørsmål rundt privatekonomi.

Så det var ikke fordi du studerte økonomi at vennene dine kom til deg og spurte? Det var fordi de visste at du har kontroll på alt og har vært interessert i dette her? Kanskje en god blanding, vil jeg si. For du studerte økonomi? Ja, økonomi og administrasjon. Fem år. Og er ferdig siviløkonom, er det det heter da? Ja, det stemmer. Og var det stor overgang da, når du var ferdig student og nå har hatt full jobb i to år? Ja, veldig. Er du rik nå? Dessverre er jeg.

Altså, forbruket økes i takt med lønna, så man føler seg ikke sånn kjemperik, men det er deilig å ha mye bedre råd til å gjøre ting man synes er gøy, og spise litt bedre mat. Så ja, det var en ganske stor overgang. Hva var det under studiene som du holdt tilbake på som du tenkte at det er litt kjedelig å leve på studentøkonomi?

Holde tilbake på å ikke gå ut og spise så mye, eller kjøpe mye klær som jeg nå har bedre råd til. Du hadde også deltidsjobb. Vil du si at det er noe alle studenter burde ha, eller må ha?

Ikke må, men burde. Absolutt. Du anbefaler det. Jeg har også lest noen nye undersøkelser på at de aller fleste klarer seg ikke med bare stipend. Kanskje litt avhengig av hvor man bor, men en deltidsjobb er jo veldig fint for å få den erfaringen med jobblivet, bli litt kjent med

Hvordan ting fungerer, og det å på en måte vente på en lønning, og håndtere de lønningene. Det er en veldig fin trening. Og tenker du også at det hadde noe å si da du skulle søke jobber etter studiet? At du hadde jobbet hele tiden? Ja, absolutt. Jeg husker midt i 20-tallet med nåværende arbeidsgiver, så var en av de spørsmålene om hva jeg hadde lært tidligere i jobber, og hvilke ting jeg kunne bli bedre på, og hva jeg allerede var god på.

Og så lærer man veldig mye om ting som man ikke kan lese om. Hvilken type arbeidskultur man trives med, hvilken type kollega man har lyst til å være.

Så jeg lærte utrolig mye. Jeg ville ikke vært for uten å ha hatt en deltidsjobb. Og du var jo heldig først med å få en veldig relevant deltidsjobb for studiet ditt. Veldig. Hvordan klarte du å lande den? For du jobbet jo i bank under studiet. Ja, stemmer. Jeg gjorde egentlig litt undersøkelser på hvilke banker som var interessert i å ha et sønter.

Og så, det her er litt morsomt da, men jeg sa det egentlig høyt under en pause etter en forelesning, at nei, nå må jeg bare skynde meg og sende inn denne søknaden til Sparebanken Sør. Og da var det en venn av meg som sa, åja, skal du søke der? Men der jobber jo jeg egentlig. Og så sier han at han jobbet på kundesenteret, og at de var ute etter nye folk.

Og at han kunne legge inn et kvotto til sjefen. Og så sendte jeg søknaden, og så hadde jo han samtidig sagt det her til sjefen sin. Og så ble jeg kalt inn til intervju og...

Så gikk det greit. Og når man jobber på et sånt kundesenter, fikk du da større innblikk i hva er det folk lurer på? For hva ringer de inn om? Er det mye sånne tekniske ting jeg får ikke logget inn i nettbanken? Eller var det faktisk et økonomispørsmål at de trengte veiledning på nå? Det var mest teknisk. Bankide, kodebrikke. Jeg kommer meg ikke inn i nettbanken. Og så synes jeg kanskje de gøyeste spørsmålene var da 18-åringene ringte inn da.

Hvordan kan jeg sette opp en BSU? Eller hvordan oppretter jeg fast sparetrekk? Det var veldig interessant. Nå er jeg redd å si hvor kan jeg få kreditkort? Det var noe av det jo. Jeg har kommet til en litt kritisk jente da, når de begynte å spørre om kreditkort. For du er veldig kritisk til kreditkort. Kan du fortelle meg hvorfor?

Jeg har jo sett mye på luksusferden, og jeg føler ofte at det starter med at man skaper litt dårlige vaner, enten med å bruke penger man ikke har, eller ikke ha helt oversikt. Og så husker jeg at jeg hadde et fag på bacheloren som handlet om forbruket ferd.

Og da var det en undersøkelse jeg leste som handlet om at når du bruker kredittkort, så dempes den delen av hjernen din som er relatert til ansvar. At ansvarsfølelsen minker når du bruker kredittkort. Og jeg føler ofte at det er en kultur for å tenke at, men det ordner seg. Kan jeg bare bruke kredittkorten nå, og så får jeg lønnen en gang senere, og så går det greit.

Så jeg er veldig kritisk til at unge folk som er 18 år skal ringe inn for et kreditkort, og så er det ingen prat om hva de egentlig holder på med, eller hvorfor man ønsker å ha et kreditkort. Det er jo ofte en grunn til det. Det er jo ofte fordi man ikke har penger. Ellers er det jo litt positivt å bruke kreditkort hvis man skal betale reiser, eller handle på nett. Hvorfor det?

Det er jo mye bedre i forhold til erstatninger, hvis du faktisk handler på en nettside som er skam, eller du betaler for flybletter, og så går selskapet konkurs, eller du ikke mottar varene du har betalt for. Da er det litt lettere å få tilbake de pengene. Men det føler jeg er en helt annen skade av det å bruke kredittkort, og det er ikke derfor folk ringte inn. Nei, de ville jo ikke få bruke sitt uten å ha råd til det. Viktig.

Og kunne du gi dem noen personlige tips å komme med litt pekefinger, eller var det bare å sende ut en kreditkort? Nei, jeg kom gjerne med tips da, og fortalte om konsekvensene av å ikke betale, hva en betalingsanmerkning har å si, og jeg følte jeg genuint brydde meg. Jeg ville ikke bare sende ut en kreditkort i hit og pinne, og det var jo ikke mitt ansvar å vurdere de søknadene.

Men jeg følte at jeg måtte være ansvarlig ansatt.

For når man begynner å studere, tenker jeg denne episoden skal være mest til de som er ny, kanskje ny på et studiested, de skal begynne å studere, men hva skal man gjøre med økonomien? Kanskje har man bodd hjemme og ikke hatt noe sånn veldig forhold til penger. Hva må man tenke på nå da? Man må tenke på at det stipendiet du får skal strekke ut en hel måned, ikke bare to uker, og så leve på nuller de resterende to ukene.

Og så er det veldig viktig å tenke på hva ting koster. Hvor mye koster det faktisk for å bo? Eller strøm? Mat? Det er veldig mange ting man plutselig skal betale for. Så det å gjøre kanskje litt research da. Bruke SIFO, sitt referansebudsjett, for å se hva er man egentlig bruker på ting og tang. Og hvor mye har jeg igjen hver måned? Vil det være behov for å jobbe ved siden av?

Så gjøre seg en sånn liten undersøkelse da. Vil du anbefale å sette opp et budsjett? Ja. Du elsker budsjett. Jeg synes det er en veldig fin måte å få oversikt på. Og så ofte tenker man kanskje, åh, budsjett. Herregud, var jeg en nerd eller ...

Så kjedelig, men budsjett er en veldig fin måte å få oversikt på, og få litt råd til å gjøre tingene du er glad i å gjøre, og egentlig minimere kjøp som ikke tilfører noen verdi i livet ditt.

Og så er det jo en ting hvis man er, i min situasjon da, voksen med barn, og det er huslån, og det er veldig mange forskjellige type utgifter med barn og sine aktiviteter. Når man er student, så er det fortsatt så begrenset at det å sette opp den oversikten, budsjettet og også regnskapet, det er ikke så overveldende. Så det er egentlig en fin øvelse. Ja, for jeg husker jeg la ut på Instagram at jeg hadde en mal for budsjett, og at folk måtte bare sende inn sin e-postadresse.

Jeg ble overrasket av hvor mange studenter som faktisk var interessert i å sette opp et budsjett, men bare visste ikke helt hvordan det burde se ut, eller hvordan man skulle dele det inn. Så det gir deg en veldig fin måte å få oversikt på.

og samtidig kunne bruke penger uten å ha på en måte dårlig samvittighet. Eller tenke at nå har jeg ikke noen kontroll. Og så er det en annen assoziasjon med budsjett. Føler jeg ofte at folk tror at når du har budsjett, så kan du ikke kose deg. Det er ikke det det handler om. Det handler bare om å kunne faktisk få råd til å kjøpe den dyre kaffelatten hver fredag, hvis det betyr mye for deg. Men heller si opp abonnementer du aldri bruker.

For de postene du velger å ha med i budsjettet, det velger du å gjøre selv. Så det er jo lov å ha en klespost og si at jeg skal bruke 1000 kroner i måneden på klær, hvis du ser at det går fortsatt opp, og det er din interesse. Jeg tror jeg hadde en post som gikk ut på litt meningsløse ting, på noen hundrelapper til å gå innom normal og slå deg løs. Hva med sparing mens man er student?

Der tenker jeg det viktigste er å tenke over, er det noe du ser frem til? Er det en ferie du ser frem til å ha? Kanskje gjøre seg noen tanker om, vil jeg med sparingen min ha noen konkrete sparetips? For meg var det uten tvil BSU som var det viktigste. Jeg hadde som mål å fylle opp BSU hvert år da jeg var student.

Så da var det mye lettere å spare til det også, for da satte jeg av et automatisk strekk, eller sparte ekstra mye når jeg jobbet 100% om sommeren. Ja, så du hadde ikke jevnt delt på 12 måneder, men du sparte mer til BSU de månedene du jobbet. Riktig.

Du sa at når man får stipendiet første gangen, så skal det holde hele måneden. Men det aller første stipendiet man får, er jo faktisk mye større enn det. Kan du gi oss noen tips? Eller ikke oss, men de studentene som nå har dette stipendiet nettopp fått inn, eller er det på veien?

Og tenker at nå har jeg råd til å reise på ferie, jeg har råd til å reise på byen, jeg har råd til alle bøkene. Kanskje jeg burde ha valgt en litt dyrere leilighet, for man føler seg jo rik når det første storstipendet kommer inn. Absolutt, jeg husker jeg jobbet jo på BigPock før banken, og da var det veldig mange som kom inn som hadde fått storstipend, og da har det bare slått seg løs. Kjøper masse klær fordi man hadde så mye penger, og de pengene kunne aldri gå tomt.

Jeg tenker her er det veldig lurt å være fornuftig. Man kan gjøre litt av begge deler. Man kan se seg litt løs, men samtidig ha kontroll over om man skal bruke det stipendiet på. Det er jo veldig mye penger, men samtidig tar man gjerne over en ny leilighet, skal betale litt postum. Kanskje har man ikke alle møblene på plass. Man har ikke pensumbøker. Det er ganske dyre utgifter den første måneden.

Så det å se litt over, ok, hvor mye får jeg inn nå? Hva er det som faktisk må ut? Er det et depostum? Er det leie? Strøm? Er det noen møbler jeg må kjøpe? Og så regne litt over, hva har jeg igjen etter disse her utgiftene er ut av kontoen? Og så tenke litt over, det kan jo være veldig mange uforutsette utgifter som oppstår gjennom det å være student. Enten du

Enten så ryker vaskemaskinen, eller så må du til tannlegen og betale litt dyre summer. Så det å ha et sikkerhetsnett, det tror jeg vil gange alle støntene mye mer da, enn å kjøpe noen dyre levisbukser. Sikkert kan bli stjert. Så jeg tenker også, hvis du

Så begynner du da den første måneden med det storstipendiet, og så legger du opp det budsjettet ditt etter det. Så er det jo litt feil ut å kjøre. At du heller må se, og hva er det, for det ser man jo i lånekassa, hva som kommer de neste månedene, september, oktober, november, desember. Og at det er der du må legge forbruket.

også i august. Og så heller ha så mye som mulig av de pengene, hvis du ikke må ha møbler eller masse bøker og sånn, til en buffer. Riktig. Sikkerhetsnett. Og jeg hadde noen venner også som satt en del av de pengene til side, og så ga de seg selv på en måte en lønn da, hver måned. Så hadde de litt mer penger hver eneste måned, i stedet for å bruke opp på alt i august. Det høres lurt ut. Mhm.

Hvordan er det da, husker du tilbake som student, den følelsen av å ikke ha råd til ting? At det går tomt på konto? Det er så kjipt!

Jeg tror fortsatt at i dag er det veldig mange som kjenner på det, selv de som ikke er studenter. Det å være blakk, det er veldig kjipt og kjedelig. Når du først får stipendiet, og så begynner å bruke, og så ser du at du kommer til å bli blakk de siste tre-fire dagene, så tenker man at det ikke er så lenge, det går helt fint.

Men plutselig føles de 3-4 dagene så sykt lange.

For det er typisk da du blir bedt med på noe gøy, eller ja, skulle vi ikke ha spist ute, eller skal vi lytte, eller skal vi ta? Nei. Jeg tror det er en veldig fin ting å kjenne på det å være blakk også, som student. For da innser du at det er ganske dyrt å kjøpe lunsj til 150 kroner hver dag. Det hadde jeg egentlig ikke trengt å gjøre. Så man får en sånn liten reality-check på hvor mye ting egentlig koster når man er blakk.

Du er jo veldig prisbevist, Miriam, det kan vi vel si. Hva legger du i det å være prisbevist, og hvilke tips kan du gi til oss andre, enten om vi er studenter eller ikke? Det å være prisbevist handler jo litt mer om å tenke på hva er det jeg egentlig betaler for? Hva får jeg for pengene mine? Det er jo tross alt penger man har jobbet hardt for, eller et stipend man måtte bakbetale en gang senere.

Så det å tenke utover hva får jeg for pengene? Hva betaler jeg for? Uavhengig om du kjøper mat eller klær. På butikken og skal handle mat tenker jeg ofte over kilopris versus stykkpris. Betaler jeg egentlig dyrere for en helt lik vare som er bare penere pakket inn? Betaler jeg for en merkevare som er dyrere? Altså gullrøtter fra Prima eller fra Bama. Det er jo ikke så stor forskjell egentlig.

Og det å tenke over mengde mat man også kjøper, det er ikke alltid man må se på kilo og stykkpris egentlig heller. Skal du kun ha en yoghurt som varer i to dager, og du vet du ikke skal spise den yoghurt igjen, så hadde jeg nok kjøpt en mindre boks da, enn å kjøpe en kilo eller en liter, og så enda opp med å kaste den.

Og så kanskje de tingene man bruker mye av, hvis man spiser mye ris for eksempel, så lønner det seg jo veldig å tenke på det. Men hvis man spiser ris et par ganger i halvåret, så er det ikke så farlig å velge den boiling bag. Som hvis du ser på kiloprisene, så er det jo helt sinnssykt kanskje. Og spiser du ris flere ganger i uka, så ikke ta den. Riktig å være på en måte, hva er det man bruker penger på da? Bruker du mye penger på grønnsaker? Si det som et eksempel. Hvor kan du få tak i litt billigere grønnsaker?

Kanskje gå innom en utenlandske matbutikk, der er det ganske mye billigere. Og når man kjøper klær, hva betaler du for? Betaler du kun for et merke, en designer? Eller betaler du for noe som skal vare ganske mye lenger? Så jeg tenker egentlig veldig over hva jeg får igjen på pengene mine. Om det er noe som betyr noe for meg, eller ikke. Det er det jeg legger i, å være prisbevisst.

Hvis vi snakker om klær, du var jo inne på merkeklær, og du har jo jobbet i klesbutikk, som du sa. Hvor bevisst er du på hva du skal kjøpe? Litt formelvis. Fordi det er en merke som er kult eller populært, eller fordi det handler om materialer og

Klær du skal ha lenge? Klær jeg skal ha lenge, uten tvil. Da jeg var yngre så kjøpte jeg veldig mye på litt billigere butikker, sånn som Bikk på Gratrik og Hens Maurits. Jeg tenkte ikke noe over det, jeg tenkte bare, oi, hvorfor koster det sånn? Så kan jeg betale 1000 kroner for en genser, da vil jeg heller kjøpe noe til 200 kroner.

Så begynte jeg å jobbe i en klesbutikk, var der i fire år, og lærte veldig mye om materialer. Hvorfor noen klær ikke var lenge, for å bli noen ting nuppete og kastes nesten etter to gangs bruk. Så jeg tenker veldig mye over materialer, og hvor mange ganger jeg bruker de tingene. Jeg tror jeg aldri har kjøpt

et klesplagg uten å sjekke den vaskelappen hvor det står hva materialene er og så har jeg vært innom på litt dyre klesbutikker og så har jeg kanskje si en bluse til 4000 kroner sjekker jeg lappen så er det made in china 100% på leser

Det var det jeg skulle spørre deg om nå, for om du har sett at de dyrere plaggene alltid er bedre i kvalitet, eller om det faktisk ikke er en hel korrelasjon? Det er ikke en helt korrelasjon, det vil jeg ikke si. Jeg har gått inn på litt billigere kleseputikker nå, og funnet noen dressbokser eller ulgenser som ikke har kostet veldig mye, men som har hatt mye bedre materialer enn merkeklar. Ja.

Godt å vite. Så sjekk lappen, folkens, når dere er ute og handler klær. Veldig viktig. Denne bufferkontoen, vi var jo litt inne på det, at det bør man ha selv om man er student og ikke har så mange forpliktelser, men hvor stor skal den være da?

Det er veldig mange lurer på, så da spør jeg deg. Den skal vel egentlig tilsvare cirka, altså man skal ta hensyn til hvor mye man eier. Så hvis du er student, eier egentlig ingenting. Så må man kanskje ha et sted rundt, si 5000 kroner da, for å kunne dekke uforutsette regning, tallene i besøk, disse type tingene.

Men eier du for eksempel en leilighet, så bør du ha en større buffer.

Så jeg tror selv, altså som student selv, så hadde jeg en bufferkonto på rundt 5-6 tusen kroner. Ja, og det høres jo ikke så avskrekende ut. For noen blir litt sånn redd for bufferkonto. Skal jeg begynne å sparte en bufferkonto, det har jeg ikke råd til, og da får jeg ikke gjort noe gøy. Men det er jo en veldig stor trygghet i å ha den der. Absolutt. Jeg husker jeg fikk en parkeringsbote en gang, og tenkte ja, det går greit, fordi jeg har en bufferkonto. Ikke et problem å betale den regningen.

Hva med forsikringer? Veldig viktig. Hvilke trenger man som student? Det kommer et an på hvor gammel man er. For noen av de forsikringene, sånn som innbofforsikring, får man jo dekket med sine foreldre. Hvis man er vel ikke under 21 år,

Jeg tror det er under 21 år. Men jeg anbefaler absolutt reiseforsikring, for eksempel. Hvis man skal ut og farte en del. Innboforsikring. Det er lurt. Men husk å sjekke om man får dekket via sine foreldre. Det er de to forsikringene jeg tenker på med en gang. Du er født i Norge. Ja.

Nei. Nei? Jeg skulle si foreldrene dine er ikke født nå, men du er heller ikke det. Hvor er du født? I Jordan. I Jordan. Og det spørsmålet mitt skulle være, var om hva foreldrene dine da, som kommer fra en helt annen bakgrunn, har lært deg om økonomi og penger, som vi kanskje ikke tenker på her i Norge.

Det jeg har lært meg å ikke bruke penger man ikke har. Ikke noen lån? Ikke noen lån, ikke noen kreditkort. Jeg mener å huske på at jeg tror pappa pratet om mastercard, eller kreditkort. Han fikk dette på en måte bli fremstilt så skummelt at jeg har bare vokst opp med å tenke at det skal man ikke bruke.

Det må være prisevis, det har mamma alltid vært. Hun har alltid gått frem som et godt eksempel på å prøve å ikke sløse penger, hvor får man mest verdi for pengene sine, det å være fornuftig, og samtidig kunne kose seg og være røs med andre. Det er veldig viktig.

Når du flytta for deg selv og skulle ha ansvar for din egen mat, det er jo en sånn utgift man legger mat, det er jo ikke så dyrt. Men så har man ansvar for det selv, så merker man at det kan gå noe voldsomt med penger på mat. Hvordan styrte du din matøkonomi som student? Altså, det er jo så dyrt. Jeg fikk helt sjokk over hvor dyr en Norvega er, eller kyllingfilet. Er det så dyrt?

Nå skjønner du hvorfor mamma kikket på prisene. Ja. Jeg tenkte, hvor skal jeg begynne? Hva er normalt å bruke? Jeg mener på at jeg ringte min bestvenne og diskuterte litt med henne, hvor mye bruker du egentlig? Eller, hva er normalt å bruke?

Og så kom jeg på at man kan gå inn på SIFO sitt referansebudsjett og legge inn hvor mye man tjener, hvor mange man bor sammen med, og fikk et estimat på forbruk på mat. Og så prøvde jeg å leve etter det. Men så blir det litt dyrere noen ganger hvis man skal regne med å spise, eller plutselig er det noe sosialt da.

Og så fikk jeg et tips av en venninne om å opprette en matkonto, og så ha et eget matkort. Fordi mat er jo utrolig dyrt, og så er det kanskje en av de største postene man har, med tanke på utgifter. Når man først får kontroll over det, da har man på veldig god vei, egentlig.

Ja, så til alle som vil få bedre kontroll på økonomien, så anbefaler du å starte med maten. Ja, faktisk. Opprett en egen matkonto, sett inn en sum der, og så ha et eget matkort også.

så ser du hvor mye du bruker på mat. Dra på en mandag eller en torsdag, gjør en litt storhandel, slipper alle de her turer innom butikken etter trening eller etter skolen, når man er skrubbesulten. Men lagde du ukesplaner på hva du skulle spise?

Det gikk mye i det samme, at jeg enten byttet ut en proteinkilde eller karbohydrater. Så det var typisk...

Ris, pasta, koskos. Og så kjøpte jeg inn noen proteinkilder og bare byttet på. Så jeg hadde ikke en fast ukesplan. For det husker jeg at jeg leste veldig mye da jeg var yngre. At en fast matplan er veldig lurt. Og det er det jo. Men hva jeg vil spise er et avhengig av humør. Så du kjøpte inn dine basis ting og så ble det middager og mat fra det. Mye lettere.

Bøker. Det er jo den første utgiften som treffer deg i ansiktet når du skal begynne å studere. Har du noen tips til oss, Miriam? Det har jeg, for jeg har gått på den spennende selv. Når man begynner å studere, så kommer man kanskje til første forelesning, og så sier foreleser at det er veldig viktig at dere har den nyeste utgaven av denne boka, eller egentlig alle bøkene. Kjøp den pensumpakken her.

Fordi prisen er egentlig 4000, men nå får den for 2500. Og så er det veldig mange som tenker... Ja, jeg tenkte det også. Ble egentlig bare skammet.

Og så løper man og kjøper en pensumpakke, og så viser det seg at man har ikke brukt for alle bøkene, egentlig. At den prisen der er jo mye dyrere enn å kjøpe de pensumbøkene brukt. Så et godt tips er kanskje, for man får jo ofte fadder når man begynner å større, gjerne en person som går i samme studie som deg, som er ett år eldre. Snakk med personen, kjøp deres bøker, eller gå inn på fin.no.

Det er mye penger å spare på de bøkene, for de er ganske dyre. Man må jo bo et sted. Og hvis man ikke bor hos foreldrene sine, hvor skal man bo da for å være en økonomisk student? Det kommer an på hvem du er, vil jeg si. Er det en person som liker å bruke byen mye, eller trener på et treingssenter som er nærme byen,

Så må man kanskje tenke utover sånn, ok, bor jeg langt unna campus og byen og betaler litt mindre leie, så må du faktisk komme deg til campus og byen på et vis. Da må du kanskje være avhengig av busskort eller kollektivtransport, som igjen koster penger.

Så hvor du skal bo avhenger kanskje litt av hva du gjør på fritiden, og hvor ofte du tenker å være på campus. Fordi ofte tenker man sånn, ok, men bo bare litt lenger unna byen, så betaler du mindre. Det gjør du absolutt, men igjen så går vinninga i spinninga når du plutselig må være avhengig av enten en bil eller en buss. Ikke sant? Så...

Nærme campus og byen, hvis du er der ofte. Studerte du både i Oslo og i Kristiansand? Nei, alle årene var i Kristiansand. Du hadde jo lyst til å kjøpe leilighet. Stemmer det. Og fant ut at alene så ble det litt tøft. Hvordan løste du det, eller hva tenkte du?

Først så jeg på muligheten for å kjøpe alene i Oslo, og det er jo alt for dyrt. Og så var jeg så heldig da å ha en lillesøster som også bor i Oslo. Så da gikk vi inn sammen for å kjøpe, og så tenkte vi at det her burde gå greit. Vi fikk jo et finansieringsbevis og dro på mange visninger.

Men så var det jo kjempedyrt. Altså, folk bydde jo på de leilighetene langt over prissamtidning, så å si hver eneste gang. Så vi ble jo slått ut i de fleste budrunder.

Og i motsetning til et kjærestepar, så trengte dere to soverom. Riktig. Det er akkurat det. Og det var det som gjorde det ganske dyrt da, å ha to soverom. Så det har vært litt en tøff prosess det med leilighet. Ja. Bli danket ut i budrunder, investere masse følelser hver gang du drar på en visning, og så plutselig tenker du, her vil jeg bo. Men så er det kanskje tre andre som tenker det samme.

Og så var det ganske mange som kom der på de vise tingene med sine forendre. Du skjønte åpenbart at de fikk hjelp hjemmefra. Ja, da mistet jeg litt mot det. Eller det praktisk bare gikk ikke. Og nå da, når du er ute og leter etter bolig igjen, hva har endret seg? Nå skal jeg kjøpe med min forlovede. Så lillesøster er danket ut? Ja.

Åh, det høres så slemt ut. Men da kan dere faktisk finne noe mindre med et soverom. Vi kan finne noe med et soverom, og så vet vi at vi kommer til å ha den leiligheten i kanskje mange flere år da. Så kjøper jeg jo med en som ikke er student, og det gir jo en viss trygghet for meg. Ja, for lillesøsteren din var student, og dere hadde... Og så var det i den tiden hvor det var veldig mange rentehopp,

Og så innså vi at det ble jobba dyrere og dyrere og dyrere. Jeg regnet ut på hvor mye vi måtte ut på hver måned. Og da ble det sånn at hun var veldig avhengig av å jobbe ganske mye. Mye mer siden studiet enn første antatt. Så det ble jo veldig skummelt. Så hun bor nå på studentbolig? Nei, vi bor faktisk for å sammen, for vi leier. Ja, dere leier sammen. Ja.

Når man skal gå fra å ha ingen økonomiske vaner, eller dårlige økonomiske vaner, til å få gode økonomiske vaner. Du sa du ville starte med matbudsjett, men hvilke andre ting er det man skal tenke over eller gjøre? Nummer en vil jeg si er å betale alle regninger med en gang man får stipend eller lønn. Sette opp et fast strekk i nettbanken, enten i form av avtale-skyro eller e-faktura.

Og så setter de datene slik at de regningene går ut med en gang du får inn penger på konto. Hvorfor er det gjort? For det er da man har penger, da. Og så får du en veldig fin oversikt over dette er det jeg har igjen. Etter at det viktigste er betalt.

Så slipper du å havne i en sånn dårlig rutine der hvor du tenker at ja, men den betaler jeg bare senere. Og så plutselig så har i hvert fall staten gått over, man får mange purringer, ikke sant? Sånn forsinkelsebyr er noe av det verste jeg vet. Det er liksom å bruke penger på ingenting. Akkurat det, det er ingenting. Så irriterende. Og det er jo så dyrt. Det er en veldig fin vane vil jeg si, det å betale med en gang man får lønn eller stipendium.

For jeg tenker, når jeg får en regning, og så er det kanskje 12.8. på den, som er forfallsdato, da legger jeg inn 12.8. Men du ville tatt 1.8. hvis lønningen kom først? Ja, det gjør jeg fortsatt. Jeg får jo regninger på trening. I fjor fikk jeg den, var det kanskje 25. i måneden, så får jeg lønn den 20. måneden.

Så hver gang den kom i nettbanken, så gikk jeg inn og bare, nei, den 20. Det kan ikke gå ut senere. Jeg endte opp å sende de en mail da. Kan det få betalt den så fort som mulig? Ja, kan det få betalt den her hver 20. i måneden? For da har jeg fått lønn. Ja, for da når den 20. kommer, da går...

regningene dine? Riktig. Sparingen din? Riktig. Er det boligsparing som er hovedprioritering nå? Ja, fortsatt boligsparing. Bryllupssparing da? Ja, det også. Det har du også. Så, med en gang jeg får inn pengene, da er det bare skjump ut med alle regninger, og jeg vil ikke ha de. Altså, jeg liker å gjøre opp for meg, egentlig.

Og så setter jeg over hvor mye jeg har igjen etter at dette har betalt. Hva skal jeg spare? Hvor mye har jeg råd til å spare for å kunne leve et behagelig liv? For jeg har ikke lyst til å gå rundt og ikke være med på sosiale ting. Spare på de aller minste tingene som kanskje ikke utgjør så stor forskjell.

Så jeg liker å bruke litt penger på å si ut og spise, eller gjøre hyggelige ting med venner, være til raus, delta på arrangementer, konserter. Så da gjør jeg en beregning på hvor mye jeg må inn på BSU, inn på bryllupskontoen, og hva jeg kan bruke hver uke. Ja, du deler det på uke? Ja, faktisk. Hvorfor det? Det er en vane fra da jeg var student,

Da hadde jeg to brukskontor, og da delte jeg det i... Si jeg hadde 10 000 igjen, da. Jeg hadde ikke så mye penger selv. Jeg tenkte på at det var et høyt eksempel. Ja, det var et veldig høyt eksempel. La oss si at du hadde 4 000 høner. Ja, egentlig. Det er kanskje litt lettere. Ja.

Og så er det fire uker i måneden, sånn cirka. Ikke sant? Da overførte jeg 3000 inn på brukskonto nummer to. Som ikke hadde kort, eller? Som ikke hadde kort. Og så ga jeg meg selv en ukelønn hver mandag. Og hva gjorde det med forbruket ditt? Eller ditt forhold til penger? Mye mer avslappet, egentlig. Følte at jeg hadde innebygd en sånn vane.

Hadde veldig god kontroll. Ble på en måte ikke skremt av å bruke litt penger på mat i kantinen, hvis jeg hadde glemt lunsj. For jeg visste at det gikk fint. Eller hvis jeg skulle være med på noe sosialt, så visste jeg at jeg hadde råd til dette her. For en ny ukelønn til mannlag. Og nå som du har kjæreste, har du overført noen av dine økonomiske vaner til han?

Ja. Hva synes han om det? Var det positivt, eller synes han at du er streng på pengebruken? Nei, ikke så streng. Han synes egentlig at jeg virker litt mer streng på Instagram enn i virkeligheten. Han har tullet litt med «Åja, men er jeg ikke sammen med økonomisk studenten?»

Så jeg vil si at han har blitt litt inspirert av noen av de vanlige jeg har. Vi studerte jo sammen. Han er økonomistudent, han da. Han er spileøkonom, han da. Ok.

Og hva skal vi si til slutt da, hvis du skal gi en god leveregel, eller pengetips, eller noe du vil si til de som hører på, som er det aller viktigste med økonomi? Det første jeg tenker på er, ikke bruk penger du ikke har. Det føler jeg er grunnen til at mange havner i dårlige økonomiske feller. Og det er en fin måte å skape en uvanne på.

Det blir en ond sirkel. Det kan starte med at du har begynt å studere, det går noen måneder, plutselig har du dårlig råd, du har kanskje litt flere for å spørre om å låne penger hjemmefra, og den enkleste, virkelig den enkleste måten er å få et kreditkort på. Alt for enkelt. Det er ulovlig enkelt, dette er min mening. Og så tenker man at ja, ja, men nå skal jeg bare bruke bittelitt, og så kan jeg gjøre opp for meg når jeg får stipend.

Så kommer stipendiet, så forsvinner halvparten da, inn på en kreditkortregning. Da har du begynt. Ja, for da skal du betale husleie, strømmen, internett, telefon, og så begynner du å handle mat, og da er det tomt. Ja, det er utrolig skipt å sitte der og føle på at jeg kommer meg ikke ut av den sirkelen her. Men kanskje det ordner seg når jeg begynner å jobbe til sommeren da. Men igjen så er det veldig skipt.

jobbe masse, skal stor sum gå inn på en regning for ting du gjorde for mange måneder siden.