Lyreko
Hallo og velkommen til Pengesnakk podcast. I dag skal vi ha en litt annerledes episode. For vi skal snakke om det å drive eget firma, som jo jeg gjør. Og jeg har fått besøk av en gjest, Ingrid Bergtjøen. Velkommen. Ja, tusen takk.
Grunnen til at Ingrid er her er fordi hun og jeg er i samme situasjon som meg. Jeg har gledet meg til å snakke med Ingrid om det her med å drive firma helt selv. Jeg håper det er til litt inspirasjon for noen av dere som har vurdert å starte noe eget, men som ikke helt tørr.
Mange kjenner Ingrid fra Instagram. Der heter du Ingrid Bergtun Syr. YouTube-kanalen din, vet du det? Der heter jeg også Ingrid Bergtun Syr. Og mange kjenner deg også fra Sy-mesterskapet på NRK.
Og i fjor var du deltaker, og i år så jobber du der. Ja, sosiale medieansvarlig, ja. Lagde litt innhold og sånn. Ja, for du er jo en sy-influencer. Ja, eller liksom influenser i en bærekraft, eller bare influenser. Bytt litt på, det er litt vanskelig å se den situasjonen litt. Ja, for dette med influenser, mange synes jo at influenser er et negativt lada ord, og man forbinder det kanskje med
noen som ber deg om å kjøpe masse unødvendige ting, litt helt omvendt av det du og jeg snakker om. Men du er ikke redd for å bruke ordet «influencer» om det selv? Nei, det var et intervju jeg gjorde en gang, så var det hun som intervjuet meg, hun spurte «hva kan jeg skrive om deg? Hva kan jeg si at du er?» Og så sa jeg bare «jeg driver jo med syring og reddsegn og bærekraft». Så hadde jeg masse ord, og så sa jeg «men «influencer» er kanskje den måten jeg tjener penger på, for jeg driver jo med markedsføring i sosiale medier, bare at det jeg markedsfører er bærekraftig».
og hun bare, kan du ikke bare eie det ordet ditt da? og jeg bare, skitt det skal jeg gjøre fra meg nå veldig bra, jeg har blitt inspirert av det selv det er jo å påvirke og hvis man påvirker i positiv retning så bør man jo ikke egentlig sky det nei, også tenker jeg at det er kanskje noen som har tatt det begrepet i en retning som vi ikke ønsker å assosiere oss med, men likevel så er vi jo influensere ja, så det finnes mange forskjellige influensere ja
Så lurer jeg på, når du startet for deg selv, eller har du alltid visst fra du var liten, Ingrid, at du skulle bli en gründer og eie din egen bedrift? Nei, jeg har vel egentlig ikke det. Men jeg tenker meg, for jeg har egentlig tenkt at jeg skal bli lærer, eller at jeg har hatt lyst til å bli lærer. Men jeg har liksom drevet litt sånn små businesser siden jeg var liten. Har du det? Ja, for eksempel så solgte jeg ørkenrotter.
på Finn.no da ørkeråtene mine fikk barn. Og det liksom gjorde jeg helt selv. Jeg bare la ut annonser og gikk sikkert den syvende klasse eller noe. Så bare...
Jeg har aldri vært redd for å... Men det var på en måte ikke en bedrift, men en liten orkenrotte farm på rommet. Så stilig. Men når begynte du å sy? Jeg begynte å sy for tre år siden. Så kort siden? Og nå er du en av Norges største syer. Hvordan startet det? Det startet egentlig med at jeg følte at jeg trengte en hobby ved siden av. Jeg var ferdig uten å lære, og så...
Jeg ble kastet inn i en voksen hverdag, uten å ha hjemmejobb og se på TV. Jeg følte det var en kjedelig hverdag, så jeg tenkte at jeg må ha en hobby. Så derfor begynte jeg på et volleyballag. Så det kunne endte opp med noe helt annet? Ja, noe helt annet. Men jeg har alltid vært glad i alt mulig kreativt. Maling, tegning, jeg tror jeg hadde rødt meg alt. Så fikk jeg en symaskine av farmor.
Så tenkte jeg, ok, det her, det skal jeg gjøre. Jeg synes det var dødske å sy på barneskolen. Og prøvde å lære alt, og prøvde å bli ferdig først. Det var sånn. Hva var det første du sydde da, når du fikk den symaskinen? Jeg tror jeg prøvde meg på et eller annet mønster, eller et eller annet klær til meg selv. Ja.
Og det gikk jeg med på jobben, de klærne, selv om de var helt skjeve i sømmene. Jeg var så stolt. For det meste av det du sier, sier du jo til deg selv. Ja. Egentlig er det businessen min basert på. For å inspirere andre til å si ja. Og mange blir jo inspirert. Jeg ser jo at du deler igjen at folk har laget dine... Det er kjempegøy. Det er helt rått å se at man kan påvirke og få folk til å tørre å prøve det. Fordi det er mye lettere enn man tror å si det.
og redd seg ned. Jeg tror mange tenker at nei, det har ikke jeg gjort siden barneskolen, så det får jeg ikke til, men så får jeg det til da. Men bare å tre i undertråen til syremaskinen, der stopper det for meg da. Ja, men det finnes det masse YouTube-videoer på.
Men når visste du at du skulle gå fra å bare sy noen ting til deg selv hjemme, til at dette skulle være businessen din? Var det liksom en dag hvor du tenkte, dette skal jeg satse på? Ja, det var egentlig det. Var det? Ja, fordi jeg fikk sånn vanvittig mestringsfølelse av singingen, og jeg tenkte sånn, det her er jo dritgøy, tenk hvis det kunne blitt noe mer, og så...
Et halvt år etter at jeg hadde begynt å si, da hadde jeg sittet hver dag etter jobb. Det var skikkelig dille. Ja, det var skikkelig ekte. Så kom det opp en annonse på Facebook, hvor det var sånn «Er du glad i å si? Er du en amatør? Har du lyst til å lære mer? Meld deg på Sivmesterskapet».
og jeg bare, ja, jeg kan sjekke opp alle de punktene så ingenting om at man måtte være god eller jeg bare kunne sjekke opp alle og så meldte jeg meg på da, litt sånn bolsig jeg spurte samme barn min, tror du det er det her kriset kommer folk til å synes det er helt kriset, han bare, nei, nei, det blir jo kult
Og så var det to intervjuerunder og en sy-test. En sy-test? Hva måtte du si da? Jeg måtte si et kjørt på tid, akkurat som man gjør på sy-mesterskapet, mens de filmet. Så det gikk tydeligvis bra. Ja, du kom jo gjennom. Så ble jeg med der, og så etter innspillingen, så bare hadde jeg sånn, det her er det gøyste jeg har vært med på. Gøyere enn å være mattelærer. Gøyere enn å være mattelærer, og veldig sånn...
jeg vil ha mer sånne opplevelser i livet mitt tror jeg jeg satte inn en følelse av og den eneste måten jeg så at jeg kunne få flere sånne opplevelser var ved å bruke sosiale medier til å dele synsspirasjon så nå nå lever jeg av det
Men det startet med Instagram, eller begynte du først på YouTube? Nei, det begynte med Instagram. Og så er det en del konkurranser fra utlandet, det er en ganske stort syk community på Instagram. Så det ble litt skjedd med dem først, og så Norge etter hvert. Fordi i Norge er det jo ikke så mange, eller det var i hvert fall ikke det da. Nei, det begynner å bli nå. Det var på en måte bare et parr.
Men tenkte du når du startet at hva skal bedriften min hete? Ingrid Bergtun Syr. Ja, Ingrid Bergtun Syr. Du ville ha med navnet ditt. Ja, ellers tror jeg bare lagde en ekstra Instagram-konto for å si ingen, og så bare Ingrid Bergtun Syr. Ingrid Bergtun var tatt. Nei, men jeg tror det var det. Hvem er jeg, og hva gjør jeg? Ja, enkelt og greit. Jeg husker ikke at jeg tenkte så mye på det. Men...
jo, i starten så heter jeg By Ingrid F faktisk fordi mamma heter Finstrud og så bare tenkte jeg sånn jeg er jo ingen som vet By Ingrid F, hvem er det liksom så jeg tenkte sånn Ingrid Berg som sier det er litt lettere å finne hvis man søker deg opp etter å ha sett syvmesterskapet, for du begynte jo litt på sosiale medier før dette hadde gått på TV. Jeg startet
med engangenspillingen var så var jeg bare toppmotivert og så begynte jeg å legge ut sykeinspirasjon og så var det sånn flaut i starten så jeg lagde meg en ny konto du syntes det var flaut? ja, jeg syntes det var litt sånn ekkelt å gå fra å være sånn vanlig Instagram bruker som poster en gang i jula og en gang i sommerferien til å bli sånn aktiv influencer type liksom så jeg lagde en ny konto på grunn mest på grunn av det faktisk
Jeg gjorde det samme faktisk. Jeg begynte ikke å spre spareglede blant mine friends and family. Vi hadde jo egentlig kunnet hatt en konto med tusen følgere og en base, men det bare gikk ikke. Du begynte heller på null. Men hva var de første pengene du tjente? Det var faktisk...
som er en nettbutikk som spurte om jeg hadde lyst til å lage scrunchies til dem for jeg startet businessen min ja, sånne hårstykker jeg startet med at jeg hadde mye restesoffie enn etter sykprojektene mine så jeg tenkte hva er det man kan lage av det og så var liksom scrunchies akkurat begynt å bli hot da, det var to år siden og så bare tenkte jeg det, jeg har jo kjempe lett å lage og så lagde jeg oppskrift på det på bloggen min sånn at andre kunne lage lik og så bare begynte jeg å selge det også så jeg tror scrunchiesalg var liksom det første og så
Jeg har noen venner som driver Storefjellhotell, og der snakket jeg med dem bare, «Kan ikke jeg selge scrunchiene mine i deres butikk?» Og de var «Ja, herregud, gjør det!» Og så solgte jeg 30 scrunchies til dem som de kunne ha ved kassa. Det er ikke sånn 20 kroner per scrunchie, eller noe sånt helt krisepris. Men da tenkte du at «Yes, dette er businessen min, dette skal jeg leve av!» Ja, det var planen. Eller det var liksom en start. Ja.
etter det så la jeg ut en post på Instagram bare Ingrid har vært en syr i butikk superstolt av det og så tok faktisk B&K shop kontakt og bare, ser du selger scrunchies kan du levere til oss også men syr du fortsatt scrunchies? ja, til dem men jeg har bestemt meg etter hvert at jeg kan ikke være leverandør for flere fordi det tar jo tid
så nede, liksom innemellom store bestillinger til dem som jeg styrer opp
Men hva er det du fokuserer mest på nå? Er det dine egne mønster? Er det kursene dine? Det er kanskje en blanding av kurs, markedsføring av bærekraftige ting, eller at jeg redesigner noe for noen, og mønster. Og mønster, ja. Men jeg kan jo ikke lage mønster selv, så der må vi ha noen til å lage det da. Ja, så da gjør du det i samarbeid med noen? Eller kjøper du det? Gjør det i samarbeid, ja.
Du sa jo at du hadde jobbet på skole. Ja. Men det gjør du ikke lenger. Nei, det gjør jeg ikke. Du hadde ikke tid til det? Nei. Det første året kombinerte jeg det helt. Så gikk jeg ned til 60 prosent stilling etter hvert, og så fulltid. Og hva gjorde at du tørte å ta det skrittet? Nå har du ikke så lenge sted. Jeg sto akkurat der selv. Hva skal jeg gjøre nå? Begge deler er jo gøy, men jeg måtte velge. Nei, det var det jeg tenkte sånn.
For det var jo 200% jobber jeg hadde i det første halvåret, og da var jeg toppmotivert, så gjorde det meg egentlig ingenting å jobbe alltid helger, alltid kvelder. Men så merket jeg etter hvert at det begynte å tære litt, så det gikk jeg ned til 60% stilling, og så tenkte jeg at nå er det to dager i uka til å jobbe med C-businessen. Og da begynte det å komme litt sånn forespørsler på kurs, foredrag, som gjorde at jeg trengte dagtiden også. Og så...
Jeg bestemte meg for å spare alle pengene jeg tjente. Ja, for det er akkurat det jeg vil inn på. Hvor mye hadde pengene med den avgjørelsen å gjøre? Man kan jo ikke slutte jobben uten å ha noe. Og så kuttet jeg alt abonnenter, alt sånt som unødvendig ting man bruker penger på. Jeg tror jeg hadde
støttemedlemskapet satt, så jeg hadde aftenposten og litt noen unødvendige ting som egentlig ikke trenger å være en utgift. Så jeg bare kutta alt av det, sånn at jeg hadde minimalt med utgifter. Men var samboeren din med på det her også? Ja, han var liksom veldig positiv. Men jeg hadde ikke planer om å klare det selv. Ja, men jeg tenkte på sånn, hvis du begynte å si nei, jeg skal aldri være med ut og spise mer, jeg skal bare tenke på sats på meg selv, og om det blir kjedelig for han, liksom. Åja, sånn ja, nei. Det tror jeg ikke...
Du satt bare og sydde uansett. Ja, jeg har 100% fokus på business. Det har han vært veldig sammodig og grei på. Han har veldig forståelse for
Ja, at det er sånn. Noen ganger har jeg spurt han når jeg har kommet hjem klokka ni på kvelden etter å ha jobbet hele dagen, og så bare, er det egentlig greit? For han har jo litt tål som utgitt det noen ganger. Han bare, ja, men det er nå vi satser. Å, så hyggelig. Vi satser. Men du sier komme hjem, fordi du jobber ikke hjemmefra med dette her? Nei, jeg gjorde det i starten. Men så fikk jeg meg, nå har jeg fått meg et kontor slash atelier, hvor jeg syr og har alle syremaskinene og stoffene og
Alle symaskiner? Hvor mange symaskiner? Det var to symaskiner. Alt av syutstyr. Det er ikke sant for deg å stoffe og... Det tar mye plass, og det er mye støv. Så det var... Vi hadde en periode med 15 søppelsekker med forskjellige stoffer inne på soverommet. Jeg hadde null kontroll. For folk begynte å gi meg ting også. Når de ser at man... Du, jeg har noen kasser med klær som jeg skal ut til Fredtex. Har du lyst på det? Og jeg bare, ja, det var kult. Du kan si om alt. Takk imot alt. Så...
Men det med å også leie seg inn et sted, det må jo også ha vært en økonomisk beslutning. Ja, så det gjorde jeg ikke før jeg fikk kontoret i februar i år. Så jeg hadde sluttet jobben i august i fjor. Jeg hadde lønn, for jeg jobbet som lærer, så du har jo lønn i sommerferien. Så jeg hadde lønn frem til august, men jeg hadde to måneder fri med lønn. Så da bygde du opp...
Dette til å bli din eneste inntekt? Ja, og jeg sparte sånn at jeg hadde tre måneder med bøffe, på en måte. Jeg tenkte at det kan gå tre måneder uten at jeg tjener noen ting. Men du hadde jo scrunchiesene. Ja, scrunchiesene. Man finner alltid måter.
Og det jeg følte når jeg skulle ta steget, var jo at hvis jeg bare hadde hatt én ting på en måte, hvis det bare var podcasten, og jeg måtte tjene penger på den, så hadde jeg ikke kunnet gjort det. Men jeg har begynt å holde foredrag, jeg gjør forskjellige ting innenfor det samme, så klart. Men jeg var ikke avhengig av at bloggen skulle ha masse reklame, eller at det var flere ting som kunne... Det er jo kanskje det vanskeligste i starten, før man får folk med på det. Så nei, det skjønner jeg. Det var lurt.
Det var lurt. Fordi hvis man skal tjene penger på noe, så tar det jo tid. Å bygge opp noe tar tid. Det gjør det. Man leser jo alltid at man må bare kaste seg ut i gründertilværelsen. Er du enig i det? Jeg gjorde jo ikke det, egentlig. Jeg bygde jo opp, mens jeg jobbet fulltid samtidig. Jeg tror heller på at man må jobbe beinhardt og mye, og dedikere veldig mye tid.
til businessen heller enn å bare kaste seg ut i. Jeg er jo helt lik til deg at jeg heller jobber alt for mye en stund, men da så jeg i hvert fall at folk er interessert i sparinga mi og syinga di, sånn at man vet at... Men det er liksom på et eller annet tidspunkt så må man jo kaste seg ut i, men ja...
Men du bestemte deg at du skulle ha tre måneders sparing, og så... Nei, det var egentlig bare at det var det jeg hadde. Fordi det gikk jo mot sommerferien. Jeg måtte liksom søke. Jeg husker jeg groet meg veldig til å si opp
for det var i april da, jeg måtte jo si opp lenge før august, for jeg måtte jo si opp tre måneder før, og så tenkte jeg at jeg hadde sommerferien, og så jeg bare sa opp, eller gikk inn på kunder og liksom tøffet meg opp for å si opp, og så bare sa underrektoren min bare, men Ingrid, det vil ikke, bare ha et års permisjon i stedet for da, så kan du ha litt trygghet liksom, og det kommer tilbake til oss. Så det sa jeg til, men i praksis er det egentlig ikke så stor forskjell på permisjon og si opp, for hvis ikke du fullfører året, du har ikke jobben før til sommeren igjen noensinne,
Fordi at de må jo finne noen andre til å erstatte. Men det ga meg i hvert fall en liten trygghet. Skulle fortsatt bruke hjem, jobb, hjem og alle de tjenestene. Billig buss og sånn.
Vi har jo diskutert det her med prising før. Vi er jo Instagram-venner. Ja, vi er Instagram-venner. Det var jo litt sånn vi fant ut at vi skulle spille inn en episode her. For det synes jeg er så vanskelig. Og første gang noen ringte meg og sa «Du, vil du holde foredrag om sparing? Hva tar du i honorar?»
og jeg visste jo ikke hva koster et foredrag har du stått i noen av de samme? ja, absolutt, og snakket masse med mange forskjellige om det og prøvde å finne liksom jeg gikk inn på talerlisten for å se hva folk tar som jeg tenker kanskje at jeg kan bli som en dag og jeg har fortsatt egentlig ikke helt klok på det
Men jeg føler at jeg tar liksom jeg ligger nærmere den verdien jeg har nå kanskje enn i starten hvertfall. Ja, for hva tok du i starten? Det første sykurset som jeg hadde det var et kjøpesenter i Stavanger og
Der tok jeg 5000 for to dager med kurs, og alt utstyr skulle vi gjøre. Det var sammen med Ingrid faktisk, hun Ingrid Vikk-Listene, som jeg har aller syk kurs-turné med nå. Så det var den prisen, og så tenkte jeg sånn,
Jeg bare, det her er jo helt sykt, vi var 5000. Det var på en måte skikkelig hype. Den savner jeg, den følelsen, den kommer ikke så ofte lenger. Og alt var liksom, wow, nå tenker jeg meg på hvor mye arbeid det er rundt.
Fordi det er jo sjelden sånn, i hvert fall med de samarbeidene jeg gjør, så er det sjelden noen som sier, har du lyst til å gjøre det? Det er prisen. De spør, har du lyst til å gjøre det? Hva tar du for det? Ja, for det var samme den gangen, da var det vel vi som foreslo 5000. De skjønte hvor god del de hadde gjort. Jeg vet ikke om, men verdien har økt da, med antall følger og med erfaring og med liksom, så jeg vet ikke, det føltes riktig der og da, og det var liksom helt sykt at vi fikk betalt for å komme og holde kurs på et senter. Ja.
Og det var på en måte med marksføring og med alt. Ja, og jeg tenker også sånn, hvis jeg hadde startet mitt første foredrag med å ta på en måte makspris, så hadde jeg vært enda mer nervøs også. Men siden jeg visste på en måte at dette var en lav pris, her er de heldige, da kan de ikke være så streng med meg hvis jeg driser ut, eller det blir helt fiasko. Og så tenker jeg også at hvis man på en måte er bedre å gjøre de jobbene man... Så jeg tenkte at jeg hadde lyst til å holde kurs. Og da...
Ved å få mulighet til å vise frem at man holdt kurs, kom det jo mange flere forespørsler på kurs også. Så at man liksom...
gjør kanskje ting litt gratis eller gjør ting for en lav pris i starten med mål om å liksom jeg snakker med fotografer om det her også som for eksempel hvis man har lyst til å bli bryllupsfotograf da men ikke har noen bilder av bryllup på Instagram profilen sin så kan man liksom lage en skikkelig god deal med et bryllup og bare får du for 3000 denne gangen her men min vanlige pris er 12 000 for eksempel for bryllup og så har man bilder å vise og de har fått en god deal og
Jeg tror det er litt lurt å tenke litt sånn. Ja, det er et veldig godt tips. Og som du sa, du vil holde kurs og foredrag, men hvis ingen har sett deg holde kurs eller foredrag før, så kommer jo ikke de på at du er en utenriktet foredragsholder, eller om du helt er interessert i det. Nei, ikke sant? Så jeg har tenkt mye sånn faktisk på...
Men hva med å stille opp helt gratis på ting? Fordi mange av de tingene du gjør er jo også sånn, for en bra sak kan du ha med bærekraft å gjøre. Ja, det synes jeg er vanskelig. Jeg har gjort veldig mye gratis, og jeg har fått veldig mye igjen for oss, så det er litt sånn blandet hvis jeg ser verdiene i det, og tenker at penger er ikke alltid det viktigste man kan få ut av ting. Man kan jo få eksponering, eller nye relasjoner, eller
Men jeg prøver å tenke at de beste dealene er godt betalt, det er veldig gøy å gjøre, og det ser bra ut på Instagram eller CV-en. Det er en gull kombinasjon av et oppdrag. Hvis jeg ikke har noen av tingene, da sliter jeg litt med å stille opp gratis. Så det må enten være at mange kan se deg gjøre det, eller at du tjener bra på det.
Og hva var det siste? Hva var det da? At det er gøy å gjøre. Ja, at det er gøy. Ja, at det er noe jeg har lyst til å gjøre. Og så er det også en del kriterier som kommer til bærekraft da. Ja. For jeg reklamerer jo blant annet ikke for nye klær for eksempel med mindre det er bærekraft produsert eller
Så jeg har jo laget meg en veldig rar influencer-business-modell, og det har du også. Det er jo veldig lite jeg kan reklamere for, fordi jeg snakker jo om at folk skal bruke mindre penger og ikke kjøpe unødvendige ting. Så derfor kan ikke jeg be dem om å gå og kjøpe noe. Nei, man legger jo begrensninger, men jeg tror det også er en faktor som gjør at det har funket for begge to. Ja, at det er en del av verdien også. At hvis man da skal snakke om noe, så vet man jo at man har den tilliten. Mm.
Men prising er dødsvanskelig. Det er...
Og det er jo først kanskje i ettertid man ser at man har solgt seg for billig før da. Eller hvertfall sånn som jeg gjør det med foredragene. Jeg sier litt mer og litt mer og litt mer. Helt til noen sier hei stopp. Og så hvis man får alt for mye av så tror jeg det ligger man på litt feil pris kanskje. Da ligger man for lavt. Jeg har begynt litt å tenke for jeg lager jo YouTube-filmer eller Instagram-filmer. Hva vil et produksjonsselskap tatt for denne jobben? For det er jo det man gjør. Man er jo hele produksjonsselskapet. Ja.
Ja, det er vanskelig da. Men hva med sånn arbeidsdagen din? Du driver jo og syr, og så driver du med markedføring, men så er du jo også din egen sjef. Det er jo du som snakker på mail med, eller telefon med de som skal, altså annonsører og andre ting.
men også regnskapet, du fører deg selv ja, jeg gjør det jeg har en som hjelper meg med å administrere kurs så hvis jeg blir bukket til kurs så spør jeg om jeg har kapasitet til å organisere det og så tar hun 20% køtt så det har vært veldig avlastning
Fordi du bruker tiden din bedre på å faktisk si eller være på sosiale medier. Ja, for jeg har kunnet synse mye tid på mailer og prate med folk og avtaler og det er jo ikke noe gøy for folk å se på sosiale medier. Her sitter jeg og sender en mail til. Ja, sant. Det er liksom ikke den delen av jeg har ikke engang merket en styr det.
Men er det ikke vanskelig å føle seg til eget regnskap? Nei, det synes jeg ikke. Det var litt tricky i starten. Mye ord og fremmede ord og ting å sette seg inn i. Men nå synes jeg det går greit. Jeg bruker fiken. Jeg bruker også fiken. Det var kanskje litt vanskelig før jeg begynte med det. Jeg tenkte, skal jeg sende faktura? Hvordan gjør man egentlig det her? Så får man et program som hjelper deg med det. Så føler jeg sånn.
Ja, eller sånn friste for moms, og hvis man bare har vært på en kurs med næringsoppgaven for å vite at jeg gjorde det riktig. Og så, ja, jeg har blitt flinkere til å føre utgifter, for det var jeg ikke så god på i starten, så jeg har sikkert mye...
kunne betalt mye mindre skatt for i fjor, for eksempel. Men jeg har ikke gått på noen snuppestore som heller foreløpig. Nei, for det er jo en fordel med både din bedrift og min bedrift, at når vi startet for oss selv, så trengte vi ikke å investere en voldsom sum i et varelager, eller vi åpnet jo ikke noen butikk, eller hadde noen sånne fysiske ting som kostet. Så det merker jeg i hvert fall for meg, at det var lettere. Altså, jeg måtte ikke ta en kjempestor risiko. Nei, det samme er egentlig. Også...
Jeg har jo egentlig veldig få utgifter, annet enn kanskje litt reising her og der. Liksom sånne ting som for å komme meg til et sted, eller stoff til syk-prosjektene. For du syr ikke bare med hjembrukstoff, eller kjøper du hjembrukstoff også? Ja, jeg kjøper hjembrukstoff også. Men det er jo ganske rimelig da, så det er ikke det verste utgiftene. Nei.
Tilbake litt til det med gratis jobbing og eksponering og sånn som intervjuer. Sier du alltid ja til alle intervjuer? Ja, det prøver jeg. Det prioriterer jeg høyt. Ja. Takk for at du kom. Nei, nei, nei. Men her var det kanskje jeg som innskjavde på denne podcast-innspillingen der. Det er så spennende å snakke om. Men ja, det prøver jeg faktisk å si. Studenter og ja, det er en del sånn
Denne uka var det en studentpodcast i Bø. Måtte du reise dit? Nei, det var telefonintervju. Og så var det en som spurte om jeg kunne svare på noen spørsmål på min eksamensoppgave. Hun hadde marksføring. Jeg synes det er veldig kjekt det her.
Så det tar jo ikke så lang tid heller. Nei, noen ganger tar det jo litt i det, jeg har liksom lurt på det også, men så tenker jeg at man vet aldri heller hvor stort et intervju høres ut da. Nå skal du på God Morgen Norge eller et eller annet stort, så gir kanskje ikke det så mye nye følgere enn... Eller jeg har i hvert fall tenkt på det sånn at hvis noen
på Instagram, eller at det følger lettere fra medie til medie da. Og hvis det står om meg på en eller annen nettside, så er det mye lettere å klikke seg inn på pengesnakk.no. Og hvis jeg er på en podcast, så merker jeg at det er flere som hører på min podcast etterpå. Men hvis jeg er på TV, men du var jo på TV og fikk mange fax. Så det er kanskje ikke noe jeg vet ikke. Jeg vet ikke. Da jeg var på God Morgen Norge, så viste de liksom Instagram-profilet min. Og da på de som, jeg sjekket mobilen min med fem minutters mellomrom, og så var det liksom 1200 nye folk. Å, ja.
Det her var mitt publikum, tydeligvis. Det var ikke mitt publikum da jeg var på God Morgen Norge, så fikk jeg kanskje 40 nye følgere. Jeg ble helt i sjokk. Og så var det ingen flere utover dagen. Det var de fem minuttene. Og så en gang når de viste det igjen klokka ti. Da kom det på nytt. Det var helt sjukt. Men det visste jeg litt av fra før. Jeg hadde en følelse på at God Morgen Norge-publikumet, kanskje de er litt interessert i å si...
Så det var litt sånn mål for meg faktisk, å komme på God Morgen Norge. Og nå har du oppnådd det? Ja. Kult. Har du noen andre sånne mål for businessen din, eller da du startet, hadde du noen sånne? Ja, jeg hadde ganske sånne konkrete mål som jeg prøvde å jobbe etter. Det ene var faktisk God Morgen Norge, for jeg tenkte at de som ser på God Morgen Norge, de må være interessert i seeing, eller ja...
Men da tenkte du jo mer på God Morgen Norge som et steg i businessen for å få flere følgere, ikke som et mål. Nei, ikke sånn da jeg oppnådde det. Nei, det var på en måte så kanskje målet var på en måte å nå ut folk med Instagram-kontoen, men inspirere nye folk til å leve med bærekraftig eller syre reddsegne. Og så var det egentlig
grunnen til at jeg startet var fordi at jeg synes innspillingen av sykemesterskapet var så sinnssykt gøy. Så jeg hadde lyst på flere sånne opplevelser. Så det er på en måte kanskje hele veien målet å bare gjøre gøye ting. Spille en podcast, det er jo kjempegøy. Yes, det er kjempegøy. Men har du også sånne mål på inntekter? Har du satt deg, ja, nå vet du at du kan leve av det, på en måte, eller er det fortsatt et mål? Nei, altså, jeg er ganske
Det må det, det må det hele veien å tjene penger på en måte. Jeg har jo ikke drevet så lenge for meg selv, så det er fortsatt neste måned og neste måned, og er dette en business eller er det det ikke? Jeg tror aldri man blir kvitt den følelsen av at man ikke vet tre måneder frem i tiden hva man kommer til å tjene, men jeg har begynt å forsone meg litt med at det dukker opp ting, og noen måneder er
Jeg har noen måneder som alltid er skikkelig gode, eller når jeg har holdt på ikke så lenge, som har vært gode begge årene jeg har holdt på. Hvilke måneder er bra for syrebusiness? September er sykt bra for syrebusiness, og september og oktober, og så har det vært sånn mars også, mai, ja.
Og hva er dårlige måneder da, midt i sommerferien? Ja, juni. Det er veldig dårlige måneder for penger midt i sommerferien, men veldig bra måneder for da har folk tid til å sy. Ja, det er sant. For rett før sommerferien så fikk jeg sykt mange meldinger som var sånn, det kribler med eksamen i neste uke. Man glemmer jo litt hva slags hverdag folk har. Folk kan jo ikke bare sy hele tiden. Nei, ikke sant. Og der er det nok litt forskjellig på...
På min og din business er det ikke akkurat i juli de sparer mest. Nei, ikke sant? Men de kanskje har tid til å si. Hva blir du motivert av? Jeg blir motivert når noen sender meg en melding og sier at de ikke trodde at de kunne ta ansvar for sin egen økonomi, eller at jeg trodde ikke jeg kunne spare, og økonomi har alltid vært noe jeg har holdt på avstand. Men når du snakker om penger, så er det motiverende og gøy, og nå har jeg klart å spare og
At se at man er en del av noen viktige endringer i folks liv. Enig, det er skikkelig kult. Og når folk engasjerer seg generelt på Instagram, sender meldinger. Folk er jo kjempeengasjerte. Det er skikkelig gøy. Jeg har jo meldt meg inn i den der pengesnakkerne-gruppa di, og jeg synes det er så gøy hvor åpne folk er der. Hvor mye tjener dere? Ting man lurer på, ting man faktisk lurer på.
Få meg svar på, der inne. Ja, folk svarer der inne, og det er det jeg hele tiden har brent for da, og grunnen til at det heter pengesnakk også.
å snakke om penger, gjøre det ufarlig. Hvis man aldri har spurt noen andre, ja, hva tjener dere? Så merker man kanskje at, oi, jeg er den i kullet mitt som tjener dårlig, hvorfor tjener jeg mindre? Er det en bedrift som jeg har veldig lyst til å jobbe for, og derfor er det verdt å tjene litt mindre? Eller selger jeg meg for under min verdi? Ja, for det er dødsviktig. Jeg har alltid snakket mye med, eller har hatt veldig behov for å snakke med folk i den fasen av, og så merker jeg jo sånn,
For eksempel pappa og mamma, som jeg har snakket en del med om alt mulig annet, de kan ikke sette seg inn i situasjonen min i det hele tatt når det kommer til hvor mye jeg skal ta for et foredrag. Det er jo ikke så mange som kan det. Men det er veldig få som kan det. Ja, og så har det vært kjempedigg å ha sånne Instagram-venner som man blir kjent med og som man kan spørre om. Ja, for det er så få som er i den samme...
Mange holder jo foredrag gjennom jobb, og da stiller man jo opp gratis fordi det er en del av jobben, og også promotere jobben. Men for oss er det jo det som er businessen. Ja, ikke sant? Det er mye prøving og feiling. Det tror jeg bare. Man må ikke være så redd for å
å si et på løpet heller. For jeg føler at jeg bare slenger ut ting. Og så har jeg fått litt mer struktur nå, men man må jo bare ta det høyeste man tror man kan få. Ja, for du har aldri følt at du har sagt for mye, eller at du har sagt feil. Jo, jo, jo. Det har skjedd mange ganger. For jeg er litt bålsig. Jeg tror det er viktig å være litt bålsig. Da har jeg sikkert litt å lære av deg. Nei, men jeg har litt sånn uredd på...
Ja, det var for eksempel, husker du den innlegget jeg la ut da vi begynte å snakke om det her? Det var sikkert da vi begynte å snakke om det, ja. Det var noen jeg samarbeidet med som jeg hadde fått en fast avtale med, hvor jeg skrev et blogginnlegg, og Marks førte det. Og så fikk jeg, det var to ganger i måneden, eller en gang i måneden, og så fikk jeg 5000. Og så var det veldig mye jobb, og så begynte følgerne å øke, og jeg bare tenkte at jeg låste i en sånn 5000 kroner deal, som egentlig er fire dagers jobb da.
Og så tenkte jeg sånn, hva er det med å reforhandle? Så jeg spurte om sånn, endte med å reforhandle det til 25 000 var forslaget mitt ut da. Per blogger? Ja, i måneden da.
Og det her var litt sånn tidlig, og så tenkte jeg, jeg bare sender det og går det. Og da mistet jeg jo hele avtalen, fordi de hadde jo ikke lyst til å gå an på det. Så da på en måte fikk jeg litt sånn, shit, litt å sette litt på forhandlingen igjen, men så har det kommet seg det, ja. Jeg er glad jeg spurte om det, for det er jo kjedelig å sitte inne i sånn 5000 kroners tid, når man har mulighet til å tjene litt mer da. For det frigjør jo det fire dager som jeg kunne brukt til andre ting.
Men det er jo vanskelig å vite sin egen verdi, fordi den også endrer seg hele tiden. Jeg vet. Og basert på hva folk har av budsjett, det er også liksom, ja, og hva de liksom, ja, det er dødt, jeg blir aldri klok på det, men jeg tror det er viktig å være lyk på også. Ja, og jo flere ting man har gjort, jo mer skjønner man jo hva det ligger på, men i starten så er det vanskelig.
Så hvis det er noen som hører på nå som tenker jeg har lyst til å starte for meg selv innen egentlig hvilken som helst bransje, har du noen tips og råd? Ja, altså jeg vil absolutt bruke sosiale medier hvis det er mulig. Hvis det på en eller annen måte går an å bruke sosiale medier. Tror du ikke det går i alle bransjer? Jo, jeg tror det altså. Og hvis det ikke er noen andre der som har begynt å bruke sosiale medier til det, så betyr det jo bare kanskje at det akkurat er et kjempepotensial for din anleggsbransje eller hva du...
Så det føler jeg er en måte man kan bygge ut vår type business, hvor det er lite kostnader og det er mye arbeid som ligger bak. Det er på en måte det eneste kostnadene. Men det at det er mye arbeid sier jo også noe om, er dette noe du virkelig har lyst til å jobbe med? Hvis du tenker, det er noe slit med den nye side-businessen min, så er det kanskje ikke riktig at det er det du skal drive med. Det er viktig å være top-motivert, for du kommer ikke noe vei med halvveis...
Nei, jeg tror heller ikke det. Ja, det tror jeg. Men så tror jeg også at det er veldig få som tørr. Mange sitter sikkert med en tanke eller idé om å starte et eller annet, men så er det ikke så mange som faktisk gjør det. Så det gir jo et sånt... Jeg tror det var Petter Stoladen som sa det her i en podcast eller noe sånn. Det gir jo et stort fortrynn til de som faktisk gjør det, for da er det ikke så mange konkurrenter. Jeg tenker hvis alle som hadde hatt en idé hadde bare kastet seg ut og gunnet på...
Men hvis man da har begynt å bruke sosiale medier og ser at det vokser, når skal man tørre å ta steget til å gjøre det til en fulltidsjobb? Eller må ikke det nødvendigvis være målet, kanskje, for alle? Nei, men det tar jo mye tid, så det er jo greit å tjene penger på. Det har man ikke skikkelig mye tid på. Så jeg tenker at
Hvis man har mulighet til å gjøre litt jobb på si, mens man har en trygghet eller en jobb, og så bare spare. For jeg kunne jo brukt alle pengene jeg tjente de første gangene jeg tjente penger på tulleting. Og da ikke hatt noe buffer og ikke hatt noe trygghet som gjorde at jeg ikke kunne. Da ville jeg spart litt. Og så kanskje kastet jeg ut til det.
Jeg tenker at hvis du kan ha et litt lavere forbruk, nå har jo jeg det, og det gjør jo at jeg ikke trenger å tjene super masse penger hver eneste måned. At jeg har litt buffer som jeg kan ta hvis det går dårlig, og jeg har et lavt forbruk, så jeg er ikke avhengig av å få inn alle oppdraget hver eneste måned. Jeg prøvde å finne ut hvor mye jeg må tjene hver måned, og det var ikke mer enn 12 000, tror jeg.
Så det var liksom det jeg måtte ha inn, og så har jeg fortsatt den bufferen, aldri trengt å bruke den bufferen, men det var deilig å vite bare. For da kutta jeg jo Netflix, og jeg hadde ingenting, og bare jobbet i hodet mitt. Men nå har du Netflix igjen? Nå unner du deg noen ting. Nå er det faktisk pappa som sponsorer Netflix, så jeg har fortsatt ikke Netflix. Men ja, man unner seg, og jeg har aldri klart å...
bare bruke 12 000, men det var det som var liksom Hvis det går dårlig noen måneder så er det det som var den, ja. Nå begynner jeg å tenke på leilighet og prøver liksom å leve vanlig liv igjen og prøver å begrense arbeidstiden etter sånn 9 til 6. Der har jeg litt igjen. Det er helg og kveld i dag. Og så kommer man liksom til et punkt hvor man begynner å bli litt sliten fordi at, ja. Man får lyst til å gi plass til andre ting igjen da.
Så er det litt vanskelig å vite skille, i hvert fall hvis man gjør sånn som oss, at man har kombinert. Og så er det jo mest hobby, og så er det noe av det som er jobb, og så er det jo fortsatt hobby. Når jeg er på Instagram, så tenker jeg ikke at nå er jeg på jobb. Nei, ikke gjerne, men jeg tror det er viktig å tenke det litt. Prøve liksom å bare, i hvert fall tenke det sånn i arbeidsteamene.
og legge det inn som en sånn for jeg hadde litt sånn dårlig samvittighet for å hele tiden være på Instagram for eksempel i sommerferien jeg var med familien og så bare sitter jeg jo på Instagram jeg er jo helt avhengig men på vegne av følgere dine da så synes vi det var veldig gøy å følge med på broderingen din i sommerferien ja for det og jeg synes jo det er det gøyeste med jobben så hvis ikke det hadde vært gøy så hadde jeg nok slitt meg på en måte å bygge opp den businessen som
Men det prøver jeg faktisk å se på. Og så tenker jeg litt sånn at noen skal betale for at jeg syr helt gratis på atelieret mitt, tenker jeg. Så det betyr at jeg må legge inn den prisen i kommersiell samarbeid, sånn at jeg på en måte får lønn for... For jeg gjør jo veldig mye av det jeg gjør, jeg er jo ikke i reklame. Men det er jo syrprosjekter som... For det er jo det jeg synes er gøyst. Men det må jo komme penger inn et sted. Så jeg prøver å tenke litt sånn at...
Jeg vet ikke om det går mening, men selv om jeg mener at det er ting som... Jo, jeg så også at når du skal ha et samarbeid med noen, eller holde et foredrag, så tror jeg det er veldig viktig å komme seg vekk fra det der med timelønn. Ja, det er jeg enig i. Hvis jeg skulle sagt, ja, jeg tar det og det i timen, kanskje ut fra hva jeg tjente på jobben min før, da. Men når jeg står en halvtime og holder foredrag, så er det jo ganske mye forberedelse, jeg har kanskje reist dit,
Og det er jo mye jobb som ligger bak at jeg nå er der, at jeg kan snakke for hverandre. Så man må prise inn flere ting enn tiden sin. Og når du skriver et blogginnlegg som er kjempenyttig, men som ikke har noen kommersielle ting rundt seg, så skal jo på en måte tiden dekkes inn også av...
det tenker jeg da, prøver å tenke sånn hvertfall og det ble litt skiftet for meg siden jeg har jo drevet med dette her lenger eller hvertfall bloggen og podcasten også jeg har jo gitt veldig mye gratis og det har jo vært greit så lenge det var hobbyen min og jeg hadde en annen jobb mens nå som det er jobben min så må jeg tenke litt annerledes men jeg vil jo fortsatt gi og gi og det er det som er gøy å bygge opp det communityet av sparere rundt om i landet ja
Det er veldig gøy. Man må ha mulighet å ønske og gjøre litt ting man ikke tjener penger på, men så kan man høste frukt av det etter hvert. Tenker jeg når man har et publikum. Tenker du at du har drømmejobben? Ja, jeg gjør det. Men jeg tenker at jeg må finne en måte å få det til å bli litt mer sånn
Det flyter litt. Sånn som den uka som var nå, så sitter jeg en ganske rønn jakke. Og ingenting av det var liksom... Jeg hadde ikke planlagt det før samme dagen. Så jeg må liksom lage litt sånn... Du ønsker litt mer struktur? Ja, jeg er ganske spontan. Men så tror jeg det blir litt når man er en person, liksom, og man driver...
Ja, det merket jeg veldig når jeg fikk inn henne som hjalp meg med kurs og sånn. Alt er jo inne i hodet mitt av hva jeg vet om prising og hva jeg husker på en måte hva jeg har sagt til den og den kommersielle aktøren. Og sånn funker det jo ikke egentlig hvis det går to år da og så tar noen kontakt igjen og så bare ja, hva var det jeg tok egentlig for scrunchies? Det husker jeg ikke lenger. Ja, ting må inn i litt system, men det begynner å komme seg litt nå.
Men vi har i hvert fall lært veldig mye av å starte for oss selv. Det har vi. Og vi kan anfalle det til andre, men gjør gjerne som oss og start litt parallelt. Ikke hopp inn i noe hvis du ikke har noe egenkapital, ikke noe buffer, for da kan du lande litt på trynet. Ja, og så er det viktig å man føler seg aldri helt klar.
Man føler seg aldri sånn, nå har jeg... Jeg var dødsredd. Og de første to ukene hvor jeg ikke hadde jobb, så hadde jeg ingenting. Ingen samarbeid, ingen... Jeg tenkte, shit, hvordan skal det gå? Nå sitter jeg i lærligheten min to uker. Jeg hadde ikke kontor heller. Så gikk samarbeiden min på jobb, og så sto jeg opp og prøvde å spise frokost sammen med han. Tenkte sånn, ok, hva skal jeg gjøre i dag? Etter hvert så kom det litt kommersielle samarbeid. Og da fikk jeg vel sånn, ok, det her går.
Men hva gjorde du i starten da? Tok du kontakt med mange, eller har du... Jeg hadde en del sånne, jeg hadde for eksempel Design By Me, som er en messe i Oslo, som kom ganske sånn i september. Det første, for jeg sluttet jo jobben i august, eller hadde ikke lønn mer fra august. Og så var de ukene frem mot Design By Me, som jeg bare syntes var helt tomme. Men så begynte det å komme ting, og så kom det forespørseler etter hvert, og så begynte jeg å pitche litt ideer, og så...
Den blanding av pitching og... Og at du blir etterspurt. Veldig inspirerende å prate med deg. Det var kjempebra. Jeg har lært noen ting. Jeg skal bli litt tøffere på prising, og kan kanskje ta litt mer initiativ selv til ting. Sånn som foredragene mine, så sitter jeg og venter på at noen skal spørre meg. Ja.
Ja, men du blir jo slik da. Men så lenge de gjør det, så har det funket til nå. Men jeg synes det er viktig for å kunne forme hvor man vil hen. Fordi da vi la ut den kursjourneren som jeg hadde det på meg nå, så har jeg fått over 15 våre spørsmål på kurs. Om å holde nye kurs? Ja, nye kurs. Andre typer som klubber eller foreninger. Litt sånn små kurs rundt omkring i Norge da.
Og så sa jeg først ja til alt, og så tenkte jeg, herregud, jeg skal ikke bare holde kurs, jeg skal gjøre andre. Så bestemte jeg meg for nå, jeg er fullboka ut i desember, og så må man liksom sette litt tid til, for eksempel, jeg har noen timer i uka som jeg har satt til ny idéer og pitching, bare fordi jeg vil forme businessen min selv, jeg vil ikke bli dratt i alle retninger av forespørsler. Jeg tror det er det.
Jeg tror det er viktig. Du kan si nei til ting, du kan forme seg. Jeg føler jo at jeg former mye av det jeg gjør selv, men når det gjelder de tingene jeg tjener penger på, så former jeg jo ikke så mye. Men hvis du hadde fått en forespørsel av en eller annen kommersiell aktør som ønsket at du skulle
Befølgerne dine om å kjøpe noe nytt. Ja, det får jeg jo ofte, men det sier jeg nei til. Ja, du får det jo, du gjør jo det. Jeg tror du bare glemmer det. Kanskje det, men det er så klart for meg at jeg skal si nei til det. Men det tror jeg er viktig. Det tror jeg man glemmer litt.
det er en viktig del av det og det som jeg synes var deilig med at jeg hadde spart opp litt på forhånd og jeg hadde noen oppdrag jeg visste kom da jeg sa opp at jeg ikke var så ivrig eller at jeg måtte tjene at jeg faktisk måtte si ja til ting som egentlig ikke kunne stå innenfor det er sant, ja, det er viktig tusen takk for praten jeg ble veldig inspirert av å ha besøk av Ingrid i studio hun har laget sin drømmejobb helt selv
Hvis du ble inspirert til å sy, redesigner eller bare vil ha mer av Ingrid i tiden din, gå og følg Ingrid Bergtun Syr på Instagram. Moderne media.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!