‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

5/25/2026

292: Hva er penger, og hva er galt med dagens system? m/Andreas Harding

Pengesnakk med Andreas Harding utforsker hva penger er og kritiserer dagens fiat-system for konstant verditap. Harding, en bitcoiner, hevder Bitcoin, med sin faste mengde, er en overlegen forsikring mot inflasjon og en apolitisk, desentralisert valuta. Han oppfordrer til å forstå Bitcoin som en protokoll og et alternativ til "svake" fiat-penger.

02:55

Mannen deler sin reise fra frustrasjon som rørlegger til å utforske bitcoin og økonomiske systemer.

10:23

Penger er en menneskelig teknologi som løser bytteproblemer i økonomien, men vårt nåværende system har viktige problemer.

14:56

Kunnskapshull om penger og monetære egenskaper er et stort problem i dag, selv blant økonomer.

20:33

Delbarhet er en essensiell monetær egenskap, men fiat-systemet skaper skjevfordeling av rikdom og gjør enkeltpersoner mer sårbare for inflasjon.

34:27

Bitcoin er en uforanderlig protokoll som gir verdi gjennom desentralisering og frivillighet, i motsetning til svingende fiat-valutaer.

Transkript

Nemnt i episoden

Lise Wermli

Verten for Pengesnakk podcasten.

Andreas Harding

Gjesten, rørlegger, bitcoiner, vert for podcasten "En og tyve tanker", og styremedlem i Bitcoin Politisk Institutt Norge.

Folio

Banktjenester for firmaer, nevnt som ukens annonsør.

TV2 Play

Strømmetjeneste for filmer og serier, inkludert Disney Plus, nevnt som annonsør.

Goxta Akademie

Tilbyr fleksible utdanninger støttet av Lånekassen, nevnt som annonsør.

Pengesnakk

Tittelen på podcasten.

En og tyve tanker (21 tanker)

Andreas Hardings podcast, navngitt etter Bitcoins maksimale antall enheter.

Bitcoin Politisk Institutt Norge

Organisasjon hvor Andreas Harding er styremedlem.

Bitcoin

Digital valuta med fast mengde, presentert som et alternativ til fiat-penger og en forsikring mot inflasjon.

Norge

Landet hvor podcasten finner sted, og eksempler på økonomiske forhold er hentet fra.

Joe Rogan

Podcastvert, nevnt som den Andreas Harding hørte snakke om Bitcoin hos.

Andreas Antonopoulos

Ekspert på Bitcoin, forklarte Bitcoin på Joe Rogans podcast og hevdet det ville bli større enn internett.

Internett

Teknologi, brukt som sammenligning for Bitcoins revolusjonerende potensial og tidligere debatt om forbud.

Fiat-penger

Penger skapt uten reell tilknytning til et motstykke (som gull), kritiseres for å miste verdi over tid.

Norske kroner

Norges valuta, brukt som eksempel på fiat-penger som taper verdi og er politisk kontrollert.

Dollar

Verdens reservevaluta, knyttet til gull frem til 1971, taper nå verdi.

Gull

Historisk harde penger med holdbare monetære egenskaper, brukt som referansepunkt for fiat-valutaers verditap.

Bretton Woods-avtalen

Avtale fra 1946 som bandt dollaren til gull, oppløst i 1971.

John Maynard Keynes

Økonom, nevnt som grunnlegger av Keynesiansk økonomi som benytter fiat-penger.

Cantillon-effekten

Økonomisk teori som forklarer hvordan de som er nærmest pengetrykkingen drar størst fordel.

Thomas Selse

Dokumentarskaper, lagde dokumentaren 'Fattig Norge'.

Mona Lisa

Kunstverk, brukt som eksempel på et sjeldent objekt som holder verdi.

El Salvador

Første land som innførte Bitcoin som lovlig betalingsmiddel i 2021.

Schweiz

Land som har åpnet for Bitcoin i byer som Lucerne og Lugano, og behandler alle penger nøytralt.

Bhutan

Fjellnasjon i Himalaya med betydelig Bitcoin-aktivitet og statlig mining.

Satoshi Nakamoto

Ukjent skaper av Bitcoin, forlot prosjektet for å sikre desentralisering og apolitisk natur.

Ethereum

Kryptovaluta, kritisert for å være et 'selskap' med sentralisert kontroll og foranderlig protokoll.

Vitalik Buterin

Grunnlegger av Ethereum, kritisert for å endre protokollen og ha sentralisert kontroll.

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister, nevnt i hypotetiske eksempler om forbud mot Bitcoin/norsk språk.

Laszlo Hanyecz

Kjøpte to pizza for 10 000 Bitcoin i den første faktiske Bitcoin-transaksjonen.

Deltakarar

Host

Lise Wermli

Guest

Andreas Harding

Sponsorar

Folio

TV2 Play

Goxta Akademie

Poeng

Alle pengene vi håndterer stort sett til daglig i livene våre, de taper konstant verdien sin over tid.

En grunnleggende påstand om fiat-penger og inflasjon.

Bitcoin kommer til å bli en større revolusjon enn internett.

Et sitat fra Andreas Antonopoulos som fanget Andreas Hardings oppmerksomhet og drev hans interesse for bitcoin.

Vi har så store kunnskapshull. Og et kunnskapshull er et tilfelle hvor du ikke er klar over at du ikke vet. Du tror at du vet hva penger er, alle tror at de vet hva penger er, men problemet er at vi vet jo ikke.

Reflekterer over mangelen på grunnleggende forståelse av penger i samfunnet.

Nordmenn spesielt er jo veldig glad i å se på boligen sin som sparing. Veldig happy når boligen stiger i verdi. Men i realiteten så er det bare pengene som mister verdi.

En kontroversiell tolkning av boligprisvekst og inflasjon.

I et fiat-system er det det dummeste du gjør [å spare penger på konto i lang tid].

Påstand om dårlig sparing i et inflasjonært system.

Jeg ser på bitcoin som forsikring.

En personlig tilnærming til bitcoin som en beskyttelse mot inflasjon.

Påstandar

Det finnes noe grunnleggende galt med måten vi tenker på penger, og at de fleste av oss går rundt med en falsk trygghet.

Hovedtesen for Hardings engasjement og podcast.

Fiat-penger [...] er penger man skaper uten en sånn reell tilknytning til et motstykke i den virkelige verden. Det er ikke knyttet til gull lenger, eller det er ikke noe hardt som penger er knyttet til.

Beskrivelse av fiat-penger og bruddet med gullstandarden.

Når denne gullstandarden, at fiatpengene var koblet til gull, ble oppløst, mistet vi en gedigen vaktbikke på politikere.

Påstand om konsekvensene av å forlate gullstandarden, spesielt med tanke på politisk kontroll over pengemengden.

Deflasjon er naturloven i en hvilket som helst økonomi, eller altså prisnedgang. Så hvorfor har vi inflasjonsmål da? Fordi vi ønsker å gi arbeidere lønnsøkning, samtidig som vi ønsker å få mer penger til politiske og statlige prosjekter og drive dette med pengestyring.

En kritisk tolkning av inflasjonsmål og deres underliggende motivasjoner.

I et fiatpengesystem [...] vil du alltid få en større og større skjevfordeling, fordi at har du mye, så er det en tryggere betaler også.

Påstand basert på Cantillon-effekten om at fiat-systemer naturlig fører til økt økonomisk ulikhet.

Alle andre [kryptovalutaer] som kom etter bitcoin [...] er et selskap.

Sterkt skille mellom Bitcoin som en desentralisert protokoll og andre kryptovalutaer som sentraliserte selskaper, som et argument for Bitcoins unike posisjon.

Bitcoin er uforandrelig, og det gir funksjonell verdi.

Påstand om Bitcoins iboende verdi basert på dens uforanderlige natur og faste pengepolitikk.

Jeg mener at bitcoin er det med laveste risiko.

En kontroversiell påstand gitt Bitcoins volatilitet, forklart med dens lave politiske og sikkerhetsrisiko sammenlignet med andre aktiva.

Lignende

Lastar

Denne ukens annonsør er Folio, banktjenester for deg med eget firma. På folio.no kan du stifte ditt AS og få en bankkonto hos Folio, som i samarbeid med Sparebanken Norge gir deg banktjenestene du trenger.

Velger du Folio blir det enklere å få regnskapet riktig, og bankhverdagen er enkel, så du kan fokusere på å drive bedrift. Fritjof fra Folio var på besøk i episode 291, så hør den episoden for lærdommer fra en som har startet flere bedrifter og nå jobber i Folio. Denne dagen trenger ikke å bli som alle andre dager. Det kan bli dagen du velger å åpne deg for noe nytt. En dag det kan hende du husker for alltid.

Fordi du har funnet en ny favorittserie på TV2 Play. Kanskje oppdager du til og med at Disney Plus er inkludert i abonnementet. Der du finner kompani Lauritsen finner du også tusenvis av gode filmer og serier. For med TV2 Play er det enda mer å se på samme sted. Kjenner du at noe må endres, men vet ikke helt hvor du skal begynne?

Å vurdere omskolering er ikke et lite valg, men det er aldri for sent å bytte retning. Omskolering handler ikke om å starte på nytt. Det handler om å ta styring over neste kapittel. Hos Goxta Akademie får du fleksible utdanninger støttet av lånekassen, bygget tett på næringslivet, så du vet at mulighetene er reelle når du er ferdig.

Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Wermli, og i dag skal vi lære litt nye ting.

Han er utdannet rødlegger, han driver podcast, han mener at pengene dine sakte men sikkert mister verdi, og at de fleste av oss ikke skjønner hvorfor. Andreas Harding er styremedlem i Bitcoin Politisk Institutt Norge, og er verten for podcasten 21 tanker. Han er her fordi han mener det finnes noe grunnleggende galt med måten vi tenker på penger, og at de fleste av oss går rundt med en falsk trygghet.

Skremmende åpning, men velkommen hit Andreas! Ja, det var det jeg tenkte på, så det hørtes veldig skremmende ut. Du får ro og sinn igjen! Det hørtes ut som dette blir en veldig dyster episode, men det tror jeg vi skal klare å snu ganske greit da. Først og fremst vil jeg si tusen hjertelig takk for å få lov å komme hit, og pengesnakk hadde den titelen vært ledig for podcast, så hadde jeg stjert den. Det er en veldig, veldig bra titel altså, så hjertelig takk!

Vi som tenker at fiat er en bil, og alle kryptovaluta er like risikable, hva er risikoen ved at vi lever i norske kroner?

Oi, det er et stort spørsmål, men jeg skal prøve. Jeg har tenkt litt på hva jeg ønsker å få formidle her i dag hos deg. Da tenkte jeg at vi må bryte ned til disse grunnprinsippene, men for å svare veldig kort på det du startet på der, så vil jeg si at det er et stort problem i seg selv at alle pengene vi håndterer stort sett til daglig i livene våre, de taper konstant verdien sin over tid av.

Og så vil jeg vite litt om deg. Du er jo rødlegger av yrket. Hvordan endte du opp med å snakke om bitcoin? Ja, det skjedde utifra frustrasjon. Jeg har jo vært rødlegger og drevet for meg selv siden 2008. Og så har jeg hatt veldig mange forskjellige kunder, og noen veldig velstående kunder.

Og så er det vel kanskje en 13-14 år siden hvor jeg var på en jobb på et stort gods, ikke så alt for langt unna her hvor vi sitter i dag faktisk.

Og da hadde jeg noen spørsmål hvor jeg skulle plassere en toalett og en servant. Men da fikk jeg ikke tilgang til å prate med kunden min, som egentlig skulle bestemme hvor dette her skulle stå. Så jeg måtte kun forholde meg til bøttleren eller håndtlangeren hans, nei, høyrehånden hans, som jobbet på dette godset her. Fordi han var så busy og tjente så mye penger at han hadde ikke tid til å prate med meg. Jeg fikk jo vite at han tjente 3 millioner kroner i timen.

Dette var i Norge? Ja, dette var i Norge. Og jeg tjente 230 kroner i timen. Og da begynte jeg å tenke, oi, dæven!

Hvordan i all verden kan et menneske tjene 3 millioner kroner i timen, og så føler jeg at jeg sliter i helsa ved å være håndverker, og så har jeg 230 kroner i timen. Og det var ganske ok betalt. Jeg forteller om dette her i første episoden på podcasten min, fordi etter jeg hadde vært på den jobben, så skulle jeg opp til Hospice på Dalsbæstien, og der har du folk som ikke har penger i det helt tatt.

Og da begynte jeg å tenke på hva er det de har skjønt, disse rike menneskene, som ikke jeg har skjønt da. Og da var det naturlig å begynne å prøve å se på inflasjon blant annet, hvordan man kan få inflasjon til å jobbe for seg da.

Og hvordan har du forholdt deg til penger som barn og ungdom? Har du fått med deg mye lærdom hjemmefra? Jeg husker jo... Det at du tørte å starte eget firma, var det en stor greie? Jeg har aldri vært noe spesielt ambisjøs på det området der. Jeg hadde ikke noen stor drive til å gjøre det. Det ble egentlig litt tilfeldig, så snublet jeg inn i det. Dette ved å starte for meg selv og sånn. Fordi jeg jobbet i et annet selskap, men det gikk konkurs.

Og da spurte de om jeg kunne tenke meg å ta over en del av kundeporteføljen der. Og så tenkte jeg, ja, men jeg klarer jo sikkert det. Så ble det bare sånn, men jeg hadde ikke noen store ambisjoner om å drive for meg selv. Og det med penger fra barnstid og sånn, så husker jeg at jeg sparte på sparebøsset, og så gikk vi og satte det inn i banken, så fikk vi med saldo-boka hjem. Litt sånn som alle unge dreier med på denne tiden der, da. Mhm.

Og hva endret seg da etter de opplevelsene med at du først følte at du hadde lavt timelønn der, og så kanskje heldig som i det hele tatt har en jobb og en inntekt? Hvordan endret synet ditt på penger seg? Ja, det var vel den perioden der hvor smarttelefonen kom, hvor podcasting...

Det var vel i gang? Jo, det var det, fordi da hørte jeg en episode med Joe Rogan, hvor du har en veldig kyndig person innenfor bitcoin som heter Andreas Antonopoulos, som skulle da forklare Joe Rogan hva er bitcoin.

Og da snakket det jo mye om disse tingene som er inflasjon og at man skaper penger ut av ingenting og at bitcoin er harde penger og at det er noe feil med pengesystemet. Men jeg hadde ikke sjans til å forstå så veldig mye. Jeg bare hørte ordene liksom. Men det var en ting jeg beit meg veldig merke i, for det var så veldig sånn bastant påstand. Og det var det Andreas Antonopoulos sa som var «Bitcoin kommer til å bli en større revolusjon enn internett».

Og det er en helt sinnssyk påstand å komme med. Og derfor tenkte jeg bare, ok, da skal jeg liksom prøve å ta det opp litt og prøve å finne ut hva er dette her, og hva er greia her da.

Og så blir det jo kanskje litt sånn typisk klisjeaktig reise i kunnskap. Jeg kjenner jo mange bitcoinere. Jeg anser meg selv for å være bitcoinere. Det er en identitet man tar på seg. Det har blitt en identitet. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er veldig gøy å se hvor, uansett hvilken bakgrunn mange av oss har, så har vi veldig ofte ganske like reiser inn i forståelse og inn i kunnskap, da.

Og for min del så har jeg alltid vært glad i å formidle, og prøve å forenkle ting. Så etter hvert som jeg har følt meg trygg på at det er noe som ikke stemmer her, dette her bør flere få kunnskap om, så var det viktig å prate om det. Så jeg har jo vært en ganske masete kompis, og ødelagt mange familieselskaper med å komme med sånne

krasse påstander om at pengesystemet vårt fungerer ikke bra for menneskene i landet vårt, eller hele verden for den saks skyld, og masse greier, men jeg har blitt litt bedre til å være litt diplomatisk. Men podcasten din heter 21 tanker, og hva er de 21 tankene?

Det springer ut ifra det absolutt taket på tilgjengelige bitcoin som noen gang kan eksistere. Det vil aldri kunne eksistere mer enn 21 millioner bitcoin. Det er ikke så lenge siden vi fant bitcoin nummer 20 millioner. Det er jo en par måneders tid siden.

Nå skal vi da bruke 113 år på å finne de resterende millionen bitcoiner. Så det er egentlig bitcoins pengepolitikk, noe som igjen betyr at vi har en absolutt knapp pengemengde.

Og det endrer alt da. Det snur alt på hodet. Ja, fordi i motsetning til et vanlig pengesystem så kan vi ikke trykke mer bitcoin. Nei, vi kan ikke det. Og selv om vi prøver å skape mer bitcoin raskere og sånne ting, så er ikke det mulig fordi bitcoin ...

utvinnes i tid. Så hvis mange flere prøver å utvinne bitcoin, så går det bare saktere. Tenk hvis alle i Norge skal begynne å grave gull i elvene i Tana, eller i noen gruver, så finner man mer gull. Sånn funker det ikke i bitcoin. Så bitcoin på en måte frigjøres bare med tiden.

Så dette er jo litt abstrakt, men sånn er det det fungerer. Og det betyr at vi kjenner pengepolitikken til bitcoin. Og så skiller vi veldig på bitcoin og all annen krypto. Det er også alt veldig strengt på. Det skal vi snakke mer om, men hvis vi begynner litt i andre enden først. Lat som jeg er ti år og lurer på hva er egentlig penger? Kan du forklare meg det? Ja.

penger er, og det er verdens beste spørsmål da, og verdens vanskeligste spørsmål, det er så mange svar på det spørsmålet, men jeg må si at penger er nummer en en menneskelig teknologi det er mennesker som bruker penger fordi at vi skaper noe som forenkler det økonomiske språket vårt i stedet for å kjøpe et hotell i Bjørvika med kur så er det enklere å bruke noe annet da

Og så er det en annen veldig viktig ting, at det løser den tilfeldige problemstillingen med like behov. Fordi hvis du produserer epler, og så produserer jeg mel, så kanskje du trenger mel, men jeg trenger ikke epler. Så det at to mennesker møtes, og så har de tilfeldigvis det begge to trenger, det skjer veldig sjelden.

Stort sett trenger jeg noe helt annet enn det du lager eller det du produserer. Derfor er det fint å bruke penger som et symbol som vi kan bruke som byttemiddel i stedet. Det fyller en veldig viktig rolle som løser dette problemet med at stort sett trenger vi ikke akkurat det du og jeg trenger å bytte. Når begynte man å ha penger som et nøytralt byttemiddel?

Ja, sånn som jeg har brukt mye tid på å lese pengeteori og veldig mye østerriksøkonomi og praksologi, veldig mange forskjellige typer kilder i kunnskap for å forstå penger og når begynte penger. Og man kan jo ikke si det med sikkerhet, men man antar at så raskt et samfunn begynner å få litt størrelse, hvor det er vanskelig å holde styr på hvem som skylder hvem hvor mye til enhver tid.

så skaper mennesker penger. Og hvis ikke jeg husker feil, så skaper man alltid penger hvis man går over 150 personer. Så penger starter flere ulike steder. Ja, ja, ja, absolutt. Og ofte så starter det til og med uten at vi egentlig, eller vi trenger ikke politikere og banker for at prosessen med penger starter. Den starter i barnehagen. Der kan de bytte kongler mot barn,

blader, eller liksom kjøpe en lastebil med steiner. Så unger, de begynner fort å liksom bytte til seg ting, og så finner de symboler som tar hånden som penger, da. Så det er litt sånn det inn i boende ting vi har, tror jeg, da. Mhm.

Men i dag så er det problematisk. Eller hva er problematisk med vårt pengesystem? Ja, det er... Du får bare store spørsmål her i dag. Skal vi ha den hyggelige, pene, eller skal vi ha den usminket, ferdige realiteten?

Det er veldig, veldig problematisk. Jeg føler jo ofte at jeg snakker veldig mot alt som man har tenkt, og alt vi er oppvokst med og kjenner til. Når jeg snakker med gjester på podden min, så tror jeg de ser på meg at jeg beskriver en virkelighet som ikke er helt virkelig.

Men jeg har en veldig sterk følelse at det er jeg som prøver å vifte med hendene og si at dette her er den faktiske virkeligheten. Ja, fordi vi tenker at dette fungerer jo greit. Ja, men så vet jeg ikke hvor sant det er heller, for jeg kjenner så mange som tenker at det her fungerer litt mindre greit nå enn i fjor, eller for fem år siden, eller for ti år siden.

Og så er det så mye vi har glemt. Vi har bare tenkt at det å betjene en husholdning med en inntekt, det er bare noe vi kan glemme. Men det har blitt helt normalt. Før så kunne man jo det. Man kunne ha en inntekt i en husholdning, og du kunne dra på ferie og leve et ok liv. Så det har skjedd veldig, veldig mye på egentlig ganske kort tid.

Fiat-penger som vi skal snakke om i dag, Lise, det er jo penger man skaper uten en sånn reell tilknytning til et motstykke i den virkelige verden. Det er ikke knyttet til gull lenger, eller det er ikke noe hardt som penger er knyttet til. Nei, kan du fortelle, du skiller jo veldig mellom penger og valuta, og også fortelle oss om den gullstandarden som jeg tror mange fortsatt tenker er noe som brukes. Ja.

Jeg tror at et stort problem i dag er at vi har så store kunnskapshull. Og et kunnskapshull er et tilfelle hvor du ikke er klar over at du ikke vet. Du tror at du vet hva penger er, alle tror at de vet hva penger er, men problemet er at vi vet jo ikke. Vi vet hva valuta er. Valuta er utstett av sentrale myndigheter eller institusjoner.

Det er tvungne betalingsmidler, det er norske kroner, det er dollar, det er euro, det er yen. Alle disse tingene her, det er valuta. Det er det mennesker i Norge vet hva er. Men vi vet ikke nødvendigvis hva penger er. Og det overrasker meg også når jeg sitter og snakker med noen av de største økonomene i Norge, så kan de ikke ramse opp 6-7 monetære egenskaper. Det er litt rart.

Så hva er penger da? Penger, det må ha en del monetære egenskaper for å kunne ta rollen som penger. Blader på trær vil være dårlige penger, fordi hvis du putter dem i lomma og holder dem over tid, så råtner de bort når du kanskje trenger dem litt senere. Så de er ikke durable. Penger, det må være durabelt, og det betyr at de må være holdbart. Her har jo gull vært veldig gode penger, fordi atomet gull,

Selv om du smelter det, eller fryser det, eller sprenger det, eller deler det, så er det fortsatt gull. Det forvitter det ikke, så det er durabelt. Penger må være portable. Det betyr at vi skal kunne flytte pengene. Hvis du bruker hus som penger, så er det veldig vanskelig å kjøpe noe, fordi huset er så stort at det er vanskelig å flytte på. Så gode penger er portable, enkle å flytte penger,

Her har jo gull vært ganske knotete. Jeg tenkte at det er nasjoner som skal gjøre opp seg imellom med tonnevis av gull. Det er ganske mye som må til for å gjøre en transaksjon fra A til B. Men portabilitet er en veldig viktig monetær egenskap. Norske kroner er jo ganske portable. Jeg kan jo gi deg en seddel eller mynt, eller vi kan sende dem på internett. Og så må de være fungible.

Det betyr ombyttbar eller gjenkjennbar. Fungibilitet er, hvis noen har funnet gull i en gruve i Kina, og vi har funnet gull i elva i Tana, så er det samme. Det er samme atom med gull. Så det har ikke noe å si hvor opprinnelsen kommer fra.

Det er en viktig monetær egenskap, sånn at folk som kommer med penger fra Trondheim kan bruke de pengene i Oslo. Selv om jeg bytter enhet, så gjør ikke det noe forskjell. Det er fungibilitet. Så må vi ha sikkerhet. De bør være vanskelig å få falske.

Det første som skjer dessverre når penger skapes, er at noen angriper pengene. Det skjer alltid, fordi det er så mye å tjene på å enten styre pengene, bestemme hvor mye man skal lage av pengene, eller forfalske pengene.

Det er jo veldig lite kontanter i samfunnet vårt i dag, men det er ikke så mange år siden det var et stort problem hvor man hadde falske tusenlapper i omløp som er trykket med blikk og papir. Man prøver å få falske pengene. Så fort penger starter i et samfunn, så vil noen prøve å manipulere, korrumpere og ødelegge eller få falske pengene.

Så dette med sikkerhet er veldig viktig. Her også er gull veldig bra, fordi vi klarer ikke å lage gull. Vi kan jo prøve å lage falsk gull, mens du smelter det og sjekker, så finner du at dette er falsk. Så sikkerhet er veldig viktig, og så skal det være mulig å lagre verdi i det. Det skal være en verdibærer.

Vi har jo en tusenlapp, der har vi jo enighet om at den representerer så mye kjøpekraft akkurat nå. En gullklump, selv om Xi, Ping og Trump ikke liker hverandre, så er begge enige om at dette har verdi. Så det bærer verdi over tid, da. Og hvis vi snakker om gull, hvis vi går tilbake 100 år med gull, og måler verdien av dollar mot gull, så har dollar mistet 99 prosent av verdien sin mot gull, da.

Fordi det er veldig mye vanskeligere å skape gull, eller finne gull, enn å skape dollar, som er fiatpenger. Og så må vi ha...

Så må vi ha noe, dette er nesten litt av her, for det er en del monetære egenskaper. Jo, du må bruke det som en regneenhet. Det må være enkelt å bruke det som måler av verdi, fordi hvis vi ikke hadde hatt, hvis vi ikke kunne skille på disse gjenstandene vi ønsker å kjøpe, så er det vanskelig å vite hvor mange enheter av pengene vi skal betale for ting. Så ting må være mulig å bruke som et måleinstrument eller en regneenhet da.

Så i gull så er det gram? I gull så er det gram, ikke sant? Og så er det unser, og så er det kilo, og så er det tonn. Med norske kroner så har vi jo kroner og øre. I bitcoin så har vi bitcoin og sats, eller satoshis. I en bitcoin så er det 100 millioner satoshi, eller kalde øre.

Så den er veldig delbar. Og ja, jeg husker ikke om jeg sa det, men delbarhet er en veldig viktig monetær egenskap. Det skal være mulig å dele den opp i mindre eller større biter. Ja, så man kan få kjøpt noe lite. Ja, ellers må du bruke hele beholdningen du har på enten en liten is eller et stort hus. Så det må liksom være mulig å dele det opp da. Så

Så dette er en del monetære egenskaper. Det finnes flere også. Nå føler jeg at jeg bare babler i vei. Du må bare stoppe meg og avbryte meg. Men fundamentale monetære egenskaper vil alltid vise verden hva som får lov å bli penger, helt uavhengig av politikk. Men når denne gullstandarden, at fiatpengene var koblet til gull, ble oppløst, mistet vi noe da?

Ja, da mistet vi en gedigen vaktbikke på politikere. Det mistet vi. I 1971 gikk vi vekk fra at dollaren var backet av gull, frem til 1971 fra 1946, Bretton Woods-avtalen, hvor etter 2. verdenskrig ble enig om at

Vi bruker dollaren som verdens reservevaluta, og så er gullbeholdningen backet dollar som vi skaper, så vi kan ikke skape mer dollar enn vi har i velvene våre i sentralbankene.

Det var en enighet som oppstod. Men da fra 1971 gikk de vekk fra dette her. Før den tiden sto det at det representerer gull på sedlene. Da kunne du bytte. Da var dollar i større grad kvittering på metaller. Men etter 1971 gikk USA vekk fra peggen mot gull. Hvis du ser på historien frem til nå ...

så ser du en eksplosiv eksponensiell vekst i pengemengden. Noe som ikke det ser veldig rart ut, den grafen går bare rett opp i taket. For før så stolte vi på dollar fordi det var koblet mot gull, men etter så mange år så ble dollar så stert i seg selv at vi stole på bare papiret. Egentlig så ville problemet der med å pegge den vekk fra gull var at

Da er det frislipp på hvor mye penger vi kan skape. Og i realiteten betyr det at sentralbanken kunne da skape milliarder av dollar, og så kunne de kjøpe virkelige ressurser. Så de kunne egentlig legge beslag på fremtidig varer og tjenester som de trengte. De kunne velge å stimulere økonomier, fordi at de kunne bare skape penger. Og bare handlingen

hele verden måtte trade olje i dollar, og at USA kunne skape dollar og kjøpe ekte olje, det er helt sinnssykt.

At ikke verden har satt ned foten, det overrasker meg. Men det er jo sikkert ganske mange grunner til det. Men dette gjelder egentlig alle nasjoner i dag som selv er suverene over sine egne penger, som selv bestemmer utstelsen av pengene sine. Norge har jo en egen valuta, ikke sant? Vi bestemmer da hvor mye vi vil skape av disse pengene. Men det har veldig, veldig store konsekvenser da.

Så når man skal skape mer norske penger, så blir jo ikke det trykket nødvendigvis, det er jo bare tall inni en data. Hva gjør det med valuta? Ja, hvis vi ser på det glasset som er foran meg her, og du hadde én krone, og jeg hadde én krone,

Da kunne denne her kostet maks 2 kroner. Hvis jeg hadde klart å få en krone fra deg, og jeg hadde 2 kroner, så kunne jeg bytt 2 kroner på dette glasset. Hvis du da hadde funnet opp en pengemaskin, og gitt deg selv 4 kroner, da plutselig skjer det noe med dette glasset her, som vi før kun kunne kjøpe for enten 1 eller 2 kroner. Nå kan det glasset der bli...

det er mulig at den kan koste 6 kroner, totalt. Så det er veldig, veldig enkelt egentlig. Jeg tror det er så enkelt at det blir banalt for folk. Men hvis vi bare ser på alle varer og tjenester vi har mulighet til å kjøpe i samfunnet vårt, og så øker vi pengemengden bak ryggen vår, det skapes penger, da har vi mer penger å by på ting på da.

Og derfor er det sånn, jeg føler vi ser veldig feil på verdier og penger. Nordmenn spesielt er jo veldig glad i å se på boligen sin som sparing. Veldig happy når boligen stiger i verdi. Men i realiteten så er det bare pengene som mister verdi. Det er sånn det faktisk er da. Du får mindre for pengene. Ja, så huset ser dyrere ut, men jeg har ikke noe bedre råd. Nei, du har faktisk dårligere råd.

Og jeg mener jo at alt dette her krasjer så ufattelig mye, men det jeg har så mange eksempler på er realiteten at deflasjon er naturloven i en hvilket som helst økonomi, eller altså prisnedgang. Så hvorfor har vi inflasjonsmål da? Fordi vi ønsker å gi arbeidere lønnsøkning,

samtidig som vi ønsker å få mer penger til politiske og statlige prosjekter og drive dette med pengestyring. John Maynard Keynes, en gammel økonom, vi lever i det som heter en Keynesiansk økonomi,

Den benytter fiatpenger, penger man skaper ut av ingenting. Det er de pengene vi bruker, og han forstod veldig, veldig godt, og han var veldig god til å forklare til politikere viktigheten av det han hadde forstått. Det var at hvis vi trykker mer penger, så kan vi gi arbeidere lønnsøkning, samtidig som vi gir oss selv en del av disse nyskapte pengene til å bruke på politikk.

Fordi hvis vi krever at vi skal skattefinansiere nytt sykehus, veier, hva noe enn, og folk ikke er villige til å betale skatten, at de må betale mer av sin lønn, da blir det opprør. Så Keynes skjønte veldig godt at dersom vi baserer hele økonomien vår og styrer økonomien, vi tar kontroll over pengene, vi innfører tvunget betalingsmiddel,

Da kan vi holde arbeiderne rolig, og så kan vi bli ufattelig rike, vi som er nærme pengetrykkingen. Og dette er problematisk. Det er så problematisk på så mange måter. Du har også noe som heter kantilon-effekten.

Du må bare stoppe meg hvis jeg prater for mye. Fortell. Du har noe som heter Cantillon-effekten. Det var en økonom på 1600-tallet, fransk økonom, som så det at de som sitter nærme pengetrykkingen, de kan handle til rabatterte priser før markedet oppdager at det har kommet flere penger ut i samfunnet. Veldig kort fortalt der er at

Det er veldig mye mer fornuftig for en bank å låne ut 100 millioner til en som har 1 milliard, fordi den trygg betaler, han har mye fra før. Og så er det veldig usikkert og mye risiko å låne ut 500 000 til en sykepleier som tjener 600 000.

størrelsesforholdet der er veldig annerledes. Derfor vil du alltid få i et fiatpengesystem en større og større skjevfordeling, fordi at har du mye, så er det en tryggere betaler også. Og derfor får vi, vi kommer til å se dessverre at i et fiatsystem, og de norske kronene vi lever i, også her til lands,

Der vil vi se større og større forskjell på fattig og rik. Nå ser vi, se på Thomas Selse, lagde dokumentar Fattig Norge, og så reiser han til en familie hvor begge foreldre er i 100% jobb, men de er under fattigdomsgrensa. Vi skulle vært helt den andre og motsatte veien. Vi skulle akkumulert rikdom, generasjon for generasjon for generasjon,

Jeg skulle ha arvet fra mine foreldre, som skulle ha arvet fra sine besteforeldre. Jeg skulle kunne videreført enda mer rikdom til barna mine, og barnebarna skulle hatt enda større rikdom. Men er ikke det også et sårbart system? Hva med de som ikke har en arv? Ja, men likevel så er det i dag så ufattelig mye mer...

Det gir ikke rom for å drive verdiskapning, og faktisk at hvis du da klarer å få noe verdi, karre til deg noe, så vil til og med det inflateres ut. Jeg husker når jeg gikk Karl Johans gate fra jeg var liten, så satt det tiggere på gata da også. Hva hadde de i håndene, eller krukka over de tiggere da? Det var tiøringer og femtiøringer og sånt.

Det finnes ikke lenger i dag. Hvis du til og med på de aller fattigste, de har fått mer penger i krukka si. Nå ligger det femre, tiere, tjue kroninger, femte lapper. Så selv de fattigste, der drypper høyere pengevaluta til syvende og siste.

For vi faser jo ut disse pengene som blir så verdiløse at det blir bare hassle å ha det, ikke sant? Så hadde vi da

Noe som jeg vil oppdate, og jeg synes vi burde ha gjort, vi burde hatt harde penger, som ikke man kan skape ut av ingenting, helst da med et absolutt tak på pengemengden, så vil vi, da vil du se disse her, til og med de fattige som klarer å få litt, da vil til og med deres verdier øke.

Dette her er jo langt fra på en måte hverdagen hvordan vi folk flest tenker på pengene sine. Og de som hører på pengesnakk, de sparer i indeksfond og BSU og betaler ned på boliglånet. Hva tenker du om det?

Jeg synes det er veldig, veldig trist. Jeg synes det er kjempetrist. Jeg var på Arnadsuka i fjor, og så var jeg på mange foredrag, og flere av de foredragene var det unge mennesker som kom med sparetips, spareråd, hvordan skal du forberede deg til tøffere tider, hva er lurt å gjøre. Så det betyr at...

Fiat-pengene våre, de siver inn i alle kriker og kroker i livene våre, fordi at penger er så viktig, uansett av hvilken legning, religion, kjønn, whatever, så har alle vi mennesker med penger å gjøre. Og det endrer da insentivene til hvordan vi lever livene våre. Så når penger konstant taper verdi, så er det veldig ufornuftig å holde pengene på konto i lang tid.

Holder du pengene med den takt vi trykker penger i Norge på ti år, så halverer du kjøpekraften din. Se på barn. Det er de som holder penger over lang tid. Mine barn, bestefar og bestefarer har jo spart for de barna. Så skal de få lov til å disponere konto når de blir 18 år.

I et fiat-system er det det dummeste du gjør. Sitte 18 år på penger som bare taper kjøpekraften. Det vi fram til da, Lisa, er at det endrer adferden våres. Derfor blir man nødt til å bli investor. Jeg tror ikke hver eneste nordmann hadde som ambisjon at «jeg skal bli investor når jeg skal bli stor».

Men vi er nødt til å gjøre noe annerledes, og derfor ser vi i større og større grad at vi får spareråd, vi får tips, hva burde man gjøre, hva vil gi deg mer tilbake for pengene. Alle som driver i en økonomi, og spesielt i finans, jobber mot å slå inflasjonen. Det er deres mål. Og jo mer suksessrik du er, jo mer har du slått pengetrykkingen. Ja.

Og hva gjør du selv med dine penger? Har du bolig, pensjonssparing, aksjer, eller er det bare bitcoin? Vi har bolig fordi at jeg har jo ikke tenkt på dette her da, når jeg først kjøpte bolig. Men bolig har jo blitt noe annet for meg etterhvert. Vi var litt inn i eiendom og prøvde med noe leilighet og litt sånn. Da brant vi oss litt fordi at det plutselig så snumarkede seg. Det er ikke noe vi kontrollerer.

Men ja, vi har bolig, så det er jo en funksjon at vi kan bo der, og så kan det jo late som det blir mer verdt, men hvis du kjøper og selger i samme marked, så er det litt sånn, det spiller ikke noen rolle hvis vi skal selge boligen vår nå, og så har jo alt det andre blitt dyrere også, så det står litt stille.

Men jeg har jo da landet på at det jeg ønsker er jo å finne en forsikring. Og for meg så er jo bitcoin den forsikringen. Så jeg tar norske kroner og så kjøper jeg bitcoins fordi jeg tenker på bitcoin som forsikring da. Og så kan vi snakke tusen timer om hvorfor det. Men ja, og så har jeg noen aksjer, men jeg er også da i aksjemarkedet eksponert mot bitcoin.

Jeg er bitcoin, skjønner du? Ja, fordi mange ville tenkt at det er risikofullt å gå inn i kryptovaluta med dine hard-earned norske penger. Ja, og da må jeg si bitcoin, ikke krypto da, for jeg skiller på alt det. Fordi bitcoin er jo en protokoll. Bitcoin er, det er veldig mye det også, det er et nettverk. Hva er verdien av Facebook? Det er nettverket, liksom.

Hva er verdien av internett? Hva er verdien av norske språk i vårt? Det er en protokoll. Jeg former ord ut av lyder gjennom en munn. Det skaper verdi. Vi er enige om at hei betyr hei. Det er en protokoll. Så jeg prøvde å forstå siden 2017, hva er verdien av en protokoll ingen klarer å ødelegge?

Og da slår det litt hardt, eller slo det litt hardt, når det er sånn, wow, hvis denne protokollen her fortsetter å holde seg desentralisert og sikkert, Kina klarer ikke å stoppe det, Russland klarer ikke å stoppe det, USA klarer ikke å stoppe det, da er dette veldig, veldig underprisa. Det var den innsikten av å prøve å forstå verdi av nettverk og protokoller, og ha penger i seg selv, som...

Jeg skjønner ikke hvordan noe som svinger i verdi kan regnes som harepenger. Veldig bra spørsmål.

Problemet er at du måler det i noe som er helt elendig måleenhet. Jeg klarer ikke å tenke at penger ikke er verdifulle. Det skjønner jeg. Og du har helt rett. Vi kan ikke i dag kjøpe et brød på Kiwi med bitcoin, så derfor klarer vi ikke heller å tenke at det er penger da.

Men prosessen Gull hadde fra, la oss si, en hulebor snublet over en gul klump i en elv, til at det plutselig ble verdenspenger, hvor herskere og keisere brukte gull, det var en lang, lang, lang prosess. Bitcoin er uforandrelig, og det gir funksjonell verdi.

Hvis jeg hadde klart å stå stille og tåle masse belastning i 100 år, så hadde det funket som en stolpe i et hus. Men det klarer jeg ikke. Men hvis noe har noen egenskaper, så gir det muligheter. Og derfor er det sånn at

Bitcoin for meg vil måtte vokse seg frem fordi at det hare penger tromfer svake penger over tid. Og da vil jeg si at bitcoin er hare penger fordi at de er uforandrelige. Selv om Jonas Gahr Støre hadde forbudt bitcoin i Norge, eller straffeskattet alle som holder det, så hadde ikke det gjort noe forskjell for bitcoin. Så når du sier at bitcoin svinger,

så ser jeg på det helt motsatt. Det er fiat som svinger. Det er norske kroner som svinger målt mot bitcoin, for bitcoin er helt slavisk uforandrelig og har fungert i alle år uten nedetid. Men verdien var jo mindre når få var interessert. Og jo flere som anerkjenner verdien, jo mer verdifullt. Helt riktig. Fordi verdi er kun en subjektiv ting.

Det vil jo Østerriks økonomi forklare veldig, veldig godt, at det finnes ikke noe som heter objektiv verdi. Hvis jeg går i en ørken og er tørst, så trenger jeg ikke en gullbarre, da trenger jeg vann. Så vann er da mer verdifullt enn gull. Men det er kun en idé. Og så er det veldig forskjell på denne ideen bitcoin kontra kroner, fordi kroner forholder seg utelukkende til tvang.

Jeg kan ikke betale skatt i noe annet enn kroner. Jeg må forholde meg til kroner som et tvungesbetalingsmiddel, mens bitcoin forholder seg utelukkende til frivillighet. Så det er to sider som er ganske motsatte. Hvordan har det gått steder hvor man kan betale med bitcoin? Over tid har det gått veldig hyggelig, fordi bitcoin ...

går jo opp og ned som berg og dalbane hvis vi måler det i dollar eller norske kroner akkurat i dag så er jo bitcoin ekstremt verdifullt i Iran de ønsker jo nå å få 12 avgifter i hormus 3 det betalt i bitcoin

Så litt avhengig av hvordan samfunnet interagerer med bitcoin, så vil det være veldig annerledes forskjellige steder. Men bitcoin er helt uforandrelig. Det kommer nye bitcoin til markedet, som jeg sa det skal fortsette i 113 år til. Hvert tiende minutt så kommer det litt nye bitcoin tilgjengelig til markedet. Og hvordan folk interagerer med dette her, det er

Det er jo helt umulig å si. Men over tid så har bitcoin gått fra totalt verdiløst til nå i dag på 750 000 for en. Og hadde du sagt det til meg i 2017 så hadde jeg detttet av stolen, liksom. Når var første gang noen kjøpte noe med bitcoin? Det var en pizza, ikke sant? Mm-hm.

Det er veldig gøy, for det er bare tre dager til. Det er 22. mai, så feirer vi Bitcoin Pizza Day. Det var verdens første faktiske handel med bitcoin. Da hadde du en kar som het Laszlo Hajnerc, som kjøpte to pizza på Papa John's i New York for 10.000 bitcoin.

Og det betyr 7,5 milliarder for to pizza i dag. Og det høres tullet ut, men det er helt sant. Og sånne historier her kommer vi til å ha i evig tid, fordi

La oss si kaffe jeg har kjøpt for fem år siden, hadde kjøpt en fin sykkel i dag, og i det fem nye år så hadde jeg kjøpt en brukt bil. Det blir veldig banalt, men det oppfører seg veldig som gull som ikke er lett å skape av. Dollaren har tapt 99 prosent mot gull,

vil være med bitcoin. Og det sjekket jeg faktisk, Lise, før jeg kom hit i dag. Hva har norske kroner tapt mot bitcoin siden 2010? Det var da 99,99994 nital mot bitcoin. Så det er helt tullet, og det er helt banalt. Men sånn praktisk, hva skal jeg med bitcoin, og hvor skal jeg ha det, og hvorfor?

Ja, jeg synes jo at det er fornuftig å tenke på hva er det banker og politikere ikke kan skape masse, masse av.

Det vil stort sett holde godt tritt eller slå inflasjonen. Kunstverk Mona Lisa har jo holdt seg bra, det er ikke mange av de. Skrik og dyre klokker, masse ting man ikke kan skape ut av ingenting, vil være gode assets å holde over tid. Bitcoin har jo slått det meste, bortsett fra to år, de siste ti årene.

Så jeg synes jo at man bør nummer en studere bitcoin, prøve å forstå hva er dette her, og så må man gå steg for steg, lære seg hvordan man ønsker å allokere, hvilken posisjon du ønsker å ha. Jeg synes jo, Halger Kvaltsheim som var på min podd, han sa jo et sted mellom 1 og 5 prosent er jo antageligvis noe folk kan tåle litt kraftig drawdowns og sånt på.

poenget er at ikke legg ting i bitcoin som du ikke har råd til å klare det uten en god stund eller i det verste fall tape det er viktig så hvis du går med 1% inn i bitcoin så er det ikke sikkert du må gjøre om livet ditt hvis 1% gikk til null så det har jeg tenkt det er lav risiko for meg men hvordan kan det være så risikofullt og samtidig så viktig?

Jeg mener at bitcoin er det med laveste risiko. Hvis du skal sette opp en hvilket som helst asset i en tabell hvor du fører oversikt over hvilke risikoer jeg har å forholde meg til,

Da kan vi jo starte med hus, for eksempel. Hvilke risiko kan være forbundet med en husinvestering? Det kan være naturkatastrofer, det kan være brann, det kan være tyveri, det kan være inflasjon, at det du måler den i blir vannet ut, og det påvirker boligmarkedet. Det er politisk risiko, det kan bli innført eiendomsskatt og formudskatt på sekundærbolig og sånne ting. Så

Det er en del risikoaspekter ved alle mulige ting. For eksempel Mona Lisa, den kan du ikke få vann på. Den tåler ikke det. Så jeg har prøvd å sette opp en del assets, og så har jeg prøvd å forstå hvor havner bitcoin her da. Og bitcoin, der kan ikke staten stenge bitcoin. Så politisk risiko er veldig, veldig lavt.

De klarer ikke å hacke bitcoin, så det er veldig, veldig sikkert. Så utenfor disse risikomomentene, så plasserer jeg bitcoin til å være noe av det mest sikre som finnes. Men jeg baserer verdien av bitcoin på at noen andre vil ha det i fremtiden. Ja, det skjønner jeg også. Jeg baserer bitcoin på at jeg ønsker at vi ...

ambisjonene våre i dette samfunnet vårt, og at vi begynner å bruke bitcoin som penger. Og jeg skjønner det, og det har provosert mange, også mange av mine nærmeste, det at det er mot norske kroner, fordi vi har en litt sånn nostalgisk følelse til pengene våre, ikke sant? Det er sånn torsken på pengesedderen, og det er en sånn nasjonalfølelse.

Men jeg har ikke det, for jeg synes at vi bør ha større ambisjoner enn som så. Alle er veldig fornøyde med at internett eksisterer. Det har visket ganske mange flaskehalser og grenser verden over. Vi kan sende informasjon, vi kan sende penger, og så videre. Men Fiat skalerte aldri for internett. Så vi trenger penger som er like lynrask som internett.

som ingen kontrollerer, og at vi faktisk begynner å ta disse i bruk. Derfor kjøper jeg ting med bitcoin. Derfor kjøper jeg alltid kjøttkasse av bitcoinbonden. Eivind Lier på Øvre Lier gård, verdens beste økologiske gård. Kjøper jeg kjøttkasse før jul med bitcoin. Og så popper det opp flere og flere steder som ønsker å ta betalt i bitcoin. Fordi når pengene er hare,

så er det veldig vanskelig å skille disse pengene fra eierne sine. Da har eierne lyst til å holde litt hardt på disse, de sløser ikke med penger som de har store forventninger til. Så da må produsenter skape noe av veldig høy kvalitet.

Også i en rake motsatt av fiat, som bare forringer, og vi har dårligere og dårligere kvalitet, og vi har krymfrasjon, det er mange, mange ting. Så hadde vi bygget økonomien vår, hverdagsøkonomien på bitcoin, så hadde vi virkelig hatt et spennende samfunn som jeg tror alle hadde gangna på da.

Men når sentralbanker, stater, de er jo ikke interessert i det her, så hvordan vil du noen gang... Og så er det jo litt sånn, ikke pirataktig, men det virker litt sånn konspirasjonsteori, og vi out-smarter verden her. Ja, det er helt sant, og

Nå er det jo sånn da en gang at bitcoin eksisterer, akkurat som internett. Hvis du går litt tilbake i tid, så vil du se noen avisklipp hvor regjeringen prøvde å, eller de stod og snakket på Stortinget om at de vurderte å forby internett. Det var en ganske het debatt.

Fordi at, oi, hva skal vi gjøre med frislipp av all informasjon her? Så det var en diskusjon på Stortinget om vi skulle forby internett. Og det kan man søke og finne artikler på, liksom. Men jeg skal love deg at samfunnet var veldig tjent med at, ok, vi ga for oss den kontrollen her, vi tillot og vi aksepterte internett. Det har gangnet samfunnet vårt.

Det samme er det med bitcoin, men for at noen, og også politikere, skal ønske bitcoin, så må verdiforslaget være så ufattelig mye bedre enn fiat. Det holder ikke med dobbelt så bra eller tre ganger så bra. Det må være så størrelsesordent mye bedre at det er sånn åpenbart fornuftig å gjøre det.

fordi fallhøyden er så utrolig stor, hvis du driter deg ut og tillater, så var det ikke bra. Så man må være veldig sikker på at dette her vil være for the greater good på en sånn ordentlig, skikkelig måte.

Og når tenker du at det kan skje? Jeg har jo tenkt hele tiden at det skjer om fem år, og så gjør du ikke det, ikke sant? Men jeg må si at jeg ble veldig overrasket da El Salvador i 2021 innførte bitcoin som legal tender. Da var det lov å betale skatt, og du kunne bruke bitcoin som penger.

Hvordan har det fungert? Det har fungert at det ble en veldig hype rundt det. Det er veldig lite brukt, så vidt jeg har fått med meg. Men likevel, El Salvador var jo verdens drapshovedstad tidligere.

Det var forferdelige tilstander i El Salvador, så mye bra har skjedd der. Men det blir spennende å se hva det blir. Bitcoin bryr seg ikke. Hvis du ser på Schweiz for eksempel, Lucerne og Lugano har åpnet veldig for bitcoin. Det har Schweizene alltid gjort veldig fornuftig i, at de har alltid behandlet penger som penger. Alle penger er velkommen, enten det er kroner, dollar, Schweiz, franc,

metaller. Så det har alltid vært veldig sånn der, det er nøytrale tilpenger, og det har vært veldig fornuftig. Så hvis flere kunne ha... Er det ikke til og med litt skattepositivt? Jo, det er så mye spennende som skjer der, det er klinemulig å få med seg alt, men jeg har snakket med Sander Andersen på podden også, han bor jo i Lugano. Der betaler de for kaffe med bitcoin, og Lugano har sin egen kryptovaluta, som du får rabatt hvis du bruker.

Så det er masse spennende man kan gjøre for å prøve å tiltrekke seg økonomisk aktivitet. Så det blir spennende å se hva det blir. Du har jo en fjellnasjon i Himalaya og nå husker jeg ikke hvilken. Bhutan, helt riktig. Der er det ordentlig bitcoin-aktivitet. De miner på statlig nivå og har fått skikkelig god økonomi i statskassa, så de skal bygge noen store biblioteker og skoler og sånt.

Men så vil jo potensielt folk vi ikke liker tryne på også kunne gjøre det samme, dra nytte av bitcoin. Nå er jeg egentlig på spørsmål 21 her, men jeg skal snikke inn etter 20,5. Hvorfor skal jeg ikke kjøpe noen andre kryptovalutter? Hvorfor er det bare bitcoin du har så tro på? Fordi at

Satoshi Nakamoto, som har skapt Bitcoin, en ukjent skaper og utvikler av Bitcoin, han forlot prosjektet, og vi oppdaget aldri hvem det var. Det var en veldig viktig ting, fordi Bitcoin var veldig kjørt i det, og ikke bare det, men også ren fysisk infrastruktur i starten.

Men det var veldig viktig at han bare slapp det ut på markedet, og så fikk markedet lov å avgjøre hva er dette her. Så alle andre som kom etter bitcoin, der visste vi jo da hvem er utviklerne,

Og så baserte de seg ofte på det som heter pre-mine. De skapte en del av disse kryptopengene til seg selv. Så solgte de ut en del til markedet. Og så har du stort sett et versjon at et versjon vil få hype opp denne krypto, den nye kryptoen. Så selger de eierne ut, og så faller jo hele verdien, men det beriker eierne. Så det er veldig forskjell på en protokoll og et selskap.

Så alle andre kryptovalutaer er et selskap. Se på den nest største, Ethereum. Der har du Vitalik Bytterind, som er grunnleggeren av Ethereum. Han har gjort om protokollen mange ganger og endret alt.

Og hvordan i all verden, når dette selskapet er basert i USA, skal det være upolitiske penger mellom USA, Russland, Kina? Det vil ikke de gå med på. Så verden har behov for en penge som er apolitisk. At ingen kan si at vi rår over pengepolitikken i denne pengen. Så ideen ble sluppet, og det var det essensielle. Og ideen er så godt beskyttet, der

Det er som jeg sa, at norsk språk er en protokoll. Hvis Jonas Gass Støre sier i morgen at norsk språk er forbudt, ja, ok, jeg kommer fortsatt til å prate norsk. Og bitkom blir litt det samme. Det finner veier. Det er som vannet flyter rundt alt mulig rart. Men det er veldig banalt, jeg forstår det. Da, spørsmål 21. Ja, herlig, herlig. Hva er det første konkrete steg du vil anbefale noen å ta?

Da vil jeg si, hvis jeg får lov, så vil jeg si hør på de første episodene på podden min, for da prøver jeg å forklare veldig konkret hva dette sprungt ut fra, hva er bitcoin?

Og så synes jeg, som jeg også nevnte, at man skal være nøkteren. Man må lære seg mye om bitcoin og prøve å forstå en del ting, og så allokere deretter. Jeg, som sagt, ser på bitcoin som forsikring, og jeg betaler masse forsikring i fiat, i norske kroner, hver måned. Husforsikring, bilforsikring. Jeg har lyst til å forsikre noen av arbeidsteamene mine også.

Så jeg kan godt jobbe en uke, så kan jeg flippe om en arbeidstime til Bitcoin for eksempel. Jeg er råd til å tape en time hvis det skulle skje. Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan det skal skje, men jeg ser på Bitcoin som forsikring, men jeg har alltid vært veldig nøkteren. Jeg har aldri gamblet, ikke spilt nettpoker og casino, alltid veldig risikoavers. Og derfor har det vært viktig for meg å finne noe som jeg opplever er trygt. Så man må...

kjenne sin investering. Det er en veldig god ting. Folk som er suksessfulle i finans, de kjenner sin investering, bruker tid på å sette seg inn i hva er dette her, og så kan du da allokere deretter. Hvor lang tid tok det for deg fra du hørte om bitcoin, eller ble interessert til du gjorde ditt første kjøp? Ja, det er et godt spørsmål. Det var faktisk fire år siden

Og første kjøpet satt jeg på DAS, liksom, og kjøpte på en engelsk børs. Da var du klar. Det var skikkelig hassle. Men som jeg sa, jeg er veldig risikoavers, og derfor investerte jeg mye mer kunnskap før jeg investerte i bitcoin, så hadde jeg vært litt mer sånn

tørt å gjøre noen store penger inn i bitcoin i 2017 så hadde jeg kanskje ikke skrudd rør i dag, men jeg investerte kunnskap først, og det er en sånn god og fornuftig tilnærming til det, synes jeg da Tusen takk for besøket og kunnskapen du har delt med oss i dag Veldig hyggelig å få være her Moderne media