Lyreko
God morgen, kjære deg. Før jeg starter dagens episode vil jeg gi deg et lite tips som ikke handler om dagens tema i det hele tatt. Og det er å trekke pusten, og mens du puster ut minner du deg selv på at du allerede er bra nok. For det er du. Verdifull.
Velkommen til Pengesnakk podcast. Dagens tema er et tveegget sverd. Det betyr noe som kan ha både heldige og uheldige følger. Det er en god beskrivelse av kreditkort. Et tveegget sverd. Denne episoden er både til deg som har kreditkortgjeld og lurer litt på hvor du skal starte eller hva du skal gjøre nå,
Og også for deg som lurer på å ta i bruk kreditkort. Hvilket kort er best? Og mer. Så velkommen! Jeg heter Lise, og jeg er så glad for at du vil tilbringe denne stunden sammen med meg. Et kreditkort, altså for å forklare først forskjellen mellom et debitkort og et kreditkort, det handler om at et debitkort, et bankkort, er koblet opp mot en bankkonto.
Så med en gang det er tomt på konto, så er også kortet tomt. Mens et kreditkort, det er koblet opp mot banken direkte. Så der er det jo i prinsippet evig med penger, men alle kreditkort har en grense. Så de pengene du bruker når du bruker et kreditkort, det er ikke dine penger, det er et lån. Men la meg starte med de positive sidene ved kreditkortbruk. Og det er...
Det er faktisk mange fordeler med kreditkort, og en av dem er dette med cashbacks og sånne rabatter. Cashbacks betyr at når du bruker kortet, så får du penger tilbake. Og den er jo et litt tvegets verd i seg selv, fordi man får kanskje lyst til å bruke mer når man får noe tilbake for det. Det blir lettere å kjøpe ting man ikke trenger når det er sånne rabatter og supertilbud og disse tingene.
Men cashbacks er jo absolutt en fordel med kreditkort, å få penger for å bruke penger. Og så er det det at et kreditkort er et rentefritt lån i starten. De fleste kreditkort er sånn at det vil alltid være mellom 15 og 45 dager som det ikke løper renter på beløpet du har lånt. Og grunnen til at det er så stort spenn fra 15 til 45 dager, det er jo fordi at hvis du betaler kreditkortregningen din den første hver måned,
så er det for det du har brukt kortet på fra den 15. til 15. måned før. Altså fra 15. mai til 15. juni, det må du betale 1. juli. Så de første kjøpene du gjorde, da har det faktisk gått 45 dager, mens den siste transaksjonen på den samme regningen, det er kanskje bare 15 dager gammelt.
Og dette med rentefritt lån, det hadde du kanskje mer å si tidligere, da det var høyere rente på konto, at du fikk beholde dine egne penger lenger enn å bruke dem med en gang. Eller hvis du trenger å låne penger i en kort periode, så er det rentefritt. Og
Disse kortene har en øvre grense, men den kan dyttes på mange ganger. Jeg vet ikke hva maksbeløpet på et sånt kort er, men du kan i hvert fall låne 100 000. Kreditkort er sikrere enn debitkort. Det er sikrere på den måten at det er enklere å få tilbake pengene hvis du blir svindlet, eller ikke får levert den varen du har bestilt, eller noe sånt skjer.
Det er fordi det ikke er du som har betalt for varen, det er jo banken. Så det er de som er ansvarlige. Så du kontakter kreditkortfirma eller banken om det er noen reklamasjoner, ikke de du har kjøpt av direkte. Så det er mye enklere å få beløp refundert. En forskjell til er forsikringer. I mange kreditkort ligger det forsikringer inne når du betaler med kortet.
Det pleier å være at du må ha betalt minst 50 prosent av en reise med det kreditkortet, så har du en reiseforsikring. Men det lønner seg jo så klart å sjekke opp betingelsene for at forsikringen skal gjelde, og hva den gjelder for. Og så synes jo jeg med kreditkort at det er praktisk å bruke kreditkortet. Vi er jo gift, og vi har ikke noe felles konto.
Vi har felles kreditkort, som vi da kan betale det samme av til felles utgifter og mat. Når det kommer til hva som er negativt med kreditkort, så handler det om skyhøy rente. Så alle fordelene jeg har nevnt, de forsvinner helt om du ikke betaler hele regningen ved forfall.
Og tidligere var det enda mer sånn sniker, fordi når du fikk en regning fra kreditkortselskapet, så står det jo da hvor mye du har brukt, og hvor mye som du har kanskje vært fra tidligere måneder, men de foreslo at du betalte bare bittelitt. Og det var jo lurt for dem, fordi da var det jo større sannsynlighet for at du betalte bare minstebeløpet, og lot det bygge seg opp et beløp som du betalte renter på.
Nå er ikke det lov lenger, så nå er det sånn at hele beløpet ligger til forfall i nettbanken når kreditkortregningen har kommet. Men du kan fortsatt bestemme om du skal betale hele, eller bare litt, eller det du har råd til å lyse til. Hva betyr egentlig når det står at kreditkortet har 25% rente? Er det 25% nominell, så er det jo kanskje 28 eller 29% effektiv rente.
For å prøve å sette dette i et eksempel, hvis du har et kort med en grense på 80 000 kroner, og det har du makset ut. Så du har altså lånt de 80 000 kronene. Så har du kanskje et annet kort som du greier å betale ned igjen hver eneste måned, men det gjør at du ikke har nok til å betale det så mye ned på det store. Blir det stående i årevis, jeg tastet inn i en kalkulator jeg fant på nettet, hvis det blir stående i seks år, så har du betalt det dobbelte.
Da har du altså betalt 80 000 kroner i bare renter. Og det er jo som om du gikk inn i en butikk, og så sto det sånne skilt som vi liker, minus 30 prosent, eller halvpris minus 50 prosent. Her står det pluss 100 prosent. Du ville jo aldri gått på det tilbudet der. Betalt dobbelt så mye som varen koster. Og om du ikke skal låne deg i årevis tekst, og hvis du skal låne deg i ett år, betal 25 prosent mer.
Kom og kjøp, betal 28% mer. Da jeg fylte 18 år, så fikk jeg et kreditkort i posten. Det tror jeg ikke bankene har lov til å bare sende ut lenger. Men heldigvis så visste jeg at det ikke var mine penger. Men det var et dyrt lån jeg kunne ta. Eller et kort å bruke på reise hvis jeg hadde pengene jeg brukte. Men mange 18-åringer visste jo ikke det. Og syntes det var helt fett å få et kort med så mye penger på. Og det er veldig skummelt.
Så det beste kreditkorttipset jeg har til deg, det er å aldri bruke kreditkort dersom du ikke har pengene på konto. Og nå er det akkurat som jeg hører stemmene deres. Men hva hvis, jo, men det er jo poenget med kreditkort. Aldri bruk kreditkort dersom du ikke har pengene på konto. Og så tenker man gjerne, hvis man har råd når regningen forfaller, så går det jo bra. For det viktigste er jo at det ikke påløper renter. Nei, egentlig ikke.
Jeg er ikke en av dem som tenker at det er smart kreditkortbruk så lenge du klarer å betale hele regningen når den forfaller. Ja, så klart er det bedre enn å lage en kreditkortregning du ikke kan betale, men du lever i fortiden, min venn. Hvis du ikke har råd den dagen du bruker pengene, men det rekker å få lønn før det forfaller, så ja, du får betalt det, men du vil alltid bli liggende en måned på etterskudd.
Og hvis du bruker kreditkortet som en nødbuffer og har en strategi og en plan A og B og C på det, hvis du for eksempel har spart penger eller investert den måneden, og så mot slutten rett før lønn så kommer det en veterinærutgift, ja, bruk kreditkortet, og så får du spare litt mindre neste måned bare, så går det greit igjen. Det jeg snakker om er å gjøre det hver måned. Bruk kreditkortet, og så betaler du det når du får lønn.
Du må bruke deler, kanskje store deler av lønnen din på kreditkortregningen fra forrige måned, eller helt fra 45 dager tilbake. Og så må du da bruke kreditkortet igjen den måneden, fordi det er jo ikke nok av lønnen til å dekke månedsutgifter, fordi du har jo betalt gamle saker. Men så er ikke det noe problem, for det betaler du med neste lønn igjen. Og når skal du da få rom til å spare? Hvordan skal du få bygget opp en buffer?
Nå sier jeg du, det er ikke sikkert dette er akkurat deg, men noen av dere er det. Hva gjør du når du får en veterinærutgift, tannlege eller hvis du blir permittert? Da får du problemet i fange med en gang. Så hvis det er deg, ha som første mål å kunne betale kreditkortregningen dagen før lønning. Slik at en ny lønning kan brukes til neste månedes forbruk. Og etter hvert kan du også legge litt til side.
For det er et bedre liv. Det kan jeg love. Men ok, du er en som vil bruke kreditkort. Det er fordele ved det, som sagt. Selv så bruker vi kreditkort av to grunner. Det første er bonusen, og det andre er at det er enkelt og praktisk. Som sagt, da har ikke vi noe felles konto. Vi bruker heller felles kreditkort. Og i starten så gjorde vi det sånn at når regninga kom, så betalte vi halvparten hver.
Nå har vi et litt mer komplisert system for å gjøre det enklere for oss. Det var litt selvmotsigende. Men nå har vi et sånt at jeg betaler kreditkarteregninger hver måned. Tom betaler barnehage og en del andre faste regninger. Jeg betaler strømmen. Men ja, det pleier å bli ganske likt. Men to ganger i året så regner vi over sånn at det skal bli 50-50.
Betaler vi med kreditkort når vi handler mat, så får vi 1,5 prosent, og handler vi andre ting med det kortet, så får vi 1,5 prosent i bonus. Og det er ikke den høyeste bonusen du kan få. Men det viktigste for oss er å få bonus på mat, da vi helst jo ikke shopper så mye, og så er det jo også sånn at jeg kan bli...
Oi, nå er det 20% akkurat denne uka, eller måneden, eller helga, i denne butikken hvis jeg bruker det riktige mastercardet. Er det noe vi trenger, eller? Som om jeg plutselig har glemt at om jeg kjøper ingenting, så sparer jeg 100%. Så ja, det er litt sånn vi har valgt kort, et enkelt og greit, og vi får cashback på et par tusen kroner hvert år. Og det gjør at jeg synes det er verdt å bruke det kortet.
Fremfor å opprette en matkonto som vi skyter inn penger på på forskud, eller at vi skulle brukt forskjellige typer kreditkort og alltid jakta ulike bonuser. Og så har du jo litt med hva vi kjøper og hva vi ønsker oss. Hvis jeg hadde vært glad i å reise, spesielt reise med fly, nå prøver jeg jo ikke fly, men hadde jeg vel et fly så mye som mulig, så ville jeg definitivt valgt et annet kort enn det vi har valgt.
Fordi flere kort finnes for å samle poeng til reiser. Det finnes så mange ulike kort at jeg skal ikke begynne å beskrive forskjellen engang. Les på betingelsene før du bestemmer deg. Mine tips vil være å ikke legge for mye vekt på renta. Den varierer mye, men den skal jo ikke du betale uansett. For du skal jo aldri bruke kreditkortet om du ikke har pengene på konto. Så tenk på både hva du bruker mest og hva du vil ha.
Hvis du kjører mye bil med fossil drivstoff, sjekk ut hvilket kort som gir drivstoffrabatt. Kanskje det er der det er mest å hente for deg. Alle måneder drar, men med en gang du ikke betaler en regning og rentene begynner å løpe, så er de månedene ingenting fordi renta er så dyr. Så kreditkort er for deg som har god kontroll på økonomien,
ikke for deg som stadig trenger et lite lån her og der. Det er alt for enkelt å låne alt for mye penger til en alt for dyr rente. Så hvis du sitter nå og tenker, jeg lurer jo ikke på hvilket kort som er best, jeg lurer på hva jeg skal gjøre nå. For jeg har allerede flere kort, og saldene er høyere enn jeg kan betale ned på en måned. Kanskje har du også noen forbrukslån, ubetalte regninger, inkassosaker. Du er overveldet.
Så det første jeg vil si til deg er det jeg sa innledningsvis. Du er bra nok. Og du er like verdifull som en som vil ha flest mulig miles ut av kreditkortbruken sin. Vi begynner ikke å sammenligne oss. Nå er vi her. Og det jeg vil råde deg til er å gjøre små ting hver dag nå. Kanskje dagens oppgave er å tilgi deg selv. Du har sikkert en grunn, en god eller dårlig grunn,
For at de pengene er brukt, og brukt er brukt, spist er spist. Så står det opp frisk og rask i morgen med ett mål for øyet. Få oversikt. Hvilke summer er det snakk om? Hvor er disse summene? Hva haster mest? Og mange vil tenke, samle alt i et forbrukslov. Og jeg skal ikke si at jeg er 100% uenig i det. Det jeg vil du skal tenke på da er at det er ikke en løsning på problemet.
Du har ikke løst det at du skylder penger til en dyr rente ved å mikse og trikse sånn at du skylder pengene, men til en litt lavere rente. Du har kanskje spart noen rentekroner, men ikke hvis du lar dette nye lånet løpe og gå siden du nå har fiksa det og kan gå videre i livet. Hvis du skal samle kreditkort og anegjel i et lån, så tenker jeg at det lånet skal behandles med samme følelse av at det haster.
Og det sier jo jeg fordi jeg ønsker deg en god økonomi, ikke fordi jeg vil stresse deg. Første steg er jo å komme i null, og så starter vi å bygge på den positive siden. Uansett om du skal samle smålån, kreditkort i et forbrukslån eller ikke, har du noen penger? Er det noe vi kan kvitte oss med med en gang her? Det kan gi mestringsfølelse, og det lønner seg å bli kvitt litt. En regning, et lite krav.
Mindre stress, ferdig med noe og mer oversiktlig. Du har kanskje hørt om snøballmetoden, som ikke går på hva som matematisk lønner seg hvis du har flere krav, flere kort, flere lån. Det handler mer om hva vi kan få til med tanke på å holde motivasjonen oppe.
Og det er Dave Ramsey sin foretrukne metode, en amerikansk pengeguru som det virker som færre og færre er enige med mye av det han sier og mener, men ingen kan ta fra han at han har hjulpet utallige mennesker ut av gjeld og er fremdeles kjempepopulær med sitt daglige to timers radioshow.
Han hater gjeld så mye at da selskapet hans skulle bygge nytt hovedkontor, han har vel tusen ansatte, og så skulle vi bygge konferansesenter og kontor, han betalte cash. Tok ikke opp lån. Så han lever virkelig som han lærer, og har som sagt hjulpet hundre tusenvis sikkert personer ut av gjeld. Og da handler det om å betale de minste kravene først.
Få unna små regninger i kassosaker. Her er jeg enig. Og fortsett hele tiden med det minste kreditkortet, det minste forbrukslånet. Betalt kun minimum hver måned på de større. Og det vil føles veldig bra da, å bli kvitt noen krav. Og etter hvert som flere månedlige betalinger er helt ferdige, du har kvitt lånet, så vil du ha større summer å rette mot de store kravene.
Og det gjør jo at du da får tatt biter av litt stølelse av de. Så det er den metoden. Har du ikke penger, så har du kanskje noe å selge. Det har de fleste. Og har du energi til det, så er det en jobb jeg anbefaler deg å ta. Rydde og selge, dette blir en fin prosess på flere planer. For jeg vil ikke at du skal sitte med dette samme, de samme følelsene, om fem år.
At det er mer som må betales enn det du har penger til. At så mye av pengene dine går til renter, det er bortkastet. Du er verdt mer enn det. Og når det gjelder forbrukslån, så er det i mine øyne noe veldig negativt. Men sammenlignet med å ha kreditkort gjeld, så er forbrukslån i det minste bedre. Og det er fordi rentene er lavere, og det kan være enklere å forholde seg til ett lån enn mange små krav om man blir overveldet.
Men som jeg sa også, dette er ikke et lån du skal ha og ha og la det gå og løpe. Det er en midlertidig greie. Og det som er viktig når du skal velge forebrukslån, det er totalkostnaden. Altså hvor mye koster dette lånet deg i løpet av den tiden du skal ha det? Så det er ikke bare akkurat tallet på renta. Si det er to tilbydere da, og den ene sier ja, her kan du få 14% rente, og i løpet av tre år kan du ha betalt ned alt.
Også er det en annen bank eller tilbyder som gir deg 12 prosent rente, altså lavere, men de synes godt at du kan bruke 6 år på tilbakebetalingen. Hvilket lån er det som lønner seg da? 14 prosent rente over 3 år, eller 12 prosent rente over 6 år? Svaret er, ta lånet med den laveste renten du kan oppdrive, men betal det ned på 3 år, eller enda raskere om du kan.
Totalkostnaden blir lavest med lavest mulig rente, og ha lånet over kortest mulig tid. Så ikke tenk på bare det de presenterer med tanke på løpetid på lånet. Det viktigste for deg er heller ikke lavest rente hvis de lar det gå alt for lang tid. Så du må ha begge tankene i hodet. Lav rente, og hvor rast kan du betale dette ned med din økonomi?
så finnes det jo også andre løsninger. Noen vil ha mest motivasjon av å kanskje ha alle disse kravene og gå på ett og ett hvis du har inntekt, hvis du har mulighet til å jobbe ekstra mye. Hvis det er en kortsiktig greie, så trenger du ikke å gå den runden om og gjøre det om til et forbrukslån. Det er hvis du skal ha det litt over flere måneder og år. Hvis du har boliglån,
så er det noen som har muligheten, altså hvis lånet ditt er lavt nok i forhold til hva boligen er verdt, så kan du søke om et par måneders avdragsfrihet for å heller forte deg og betale ned de dyre lånene, og så konsentrere deg om boliglån igjen, enn å betale ned masse på et billig boliglån, og så da ikke klare å betale de dyre lånene dine.
Det er også mulig å stramme inn, som vi snakket om da Lene Drange var på besøk her. Ta en frostenfebruar i oktober. Altså bare gå for å bruke så lite penger som mulig for å lage denne følgefeilen, det at du henger litt etter i pengebruken. La oss lage den så liten som mulig, så fort som mulig.
Og så er det sånn at et skritt av gangen, det er ikke for lite når alle skrittene går i riktig retning. Det er viktigere at du har oversikt, plan, at du betaler ned litt og litt, enn at du går på med så stor giver at det går utover mental helse, det går utover stressnivået, og det blir sånn at
Du bruker penger du ikke skulle ha brukt fordi alt ble litt for vanskelig. Ta heller små skritt i riktig retning. Da kan du holde på motivasjonen lenger og det går riktig veien.
enn at du skal betale ned mer enn du klarer. Kanskje må du da ta opp et nytt lån igjen, fordi det ble for mye og du hadde ikke råd til å dekke de utgiftene du også har, fordi livet slutter ikke å skje, selv om du er i en fase med å betale ned kreditkort. Et typisk spørsmål jeg får er, skal jeg spare til buffer først, eller skal jeg kun fokusere på å betale ned kreditkortene? Det gjelder uansett om du får samlet alt i et forbrukslån.
Jeg anbefaler å starte med nedbetaling av kreditkortdjela med en gang, og det handler om at det er så dyrt. Så betal det ned så raskt som mulig. Legg en plan for raskere nedbetaling enn hva kreditkortselskapene foreslår, hvis det lar seg gjøre for deg i din økonomi og ditt liv. Og når den kreditkortdelen er nedbetalt, så kan du sette av kreditkortet.
det samme som du betalte hver måned på kreditkortet til å bygge din bufferkonto. Og når den er full, så kan du bare gå på med neste drøm, og dette kan bli en så bra start på resten av ditt økonomiske liv. Når det gjelder å ikke spare til en buffer først, så vet jeg at mange er uenige med meg. Mange sier at du uansett skal betale, altså spare opp til en buffer først, og så gå løs på kreditkortene.
Og det er da jeg mener, finn ut hva som er riktig for deg. Mange synes jo det er mye mer motiverende å se penger vokse, enn at lånene blir mindre. Men for meg så gjør det litt vondt at penger skal stå og ikke gi deg noe rente, mens kreditkortene koster deg så mye penger hver eneste måned.
Argumentet for å spare opp en buffer, det handler jo både om motivasjon, og den motivasjonen kan du greie å få på kreditkort også. Altså i stedet for at vi fargelegger ballonger for hvor mye bufferkontoen vokser, fargelegger en ballong per tusenlapp, så kan du lage akkurat det samme skjema på gjeldsnedbetaling. Så mye var lånet, nå betaler jeg ned, fargelegger samtidig, har en motivasjon på å komme i null. Det tror jeg du klarer å snu.
Og det andre argumentet er at, hva hvis det skjer noe? Hva hvis det dukker opp denne veterinærregningen, eller tannlege, eller vaskmaskinen ryker? Plutselig skjer det noe, en uforutsett uvgift. Det kommer jo det når vi ikke vil ha dem. Hva gjør du da, hvis du bare har fokusert på kreditkortgjelder og ikke har bygd buffer? Det verste som kan skje, er jo at du må bruke kreditkort igjen. Og det tenker jeg, ja, det er jo ikke det vi vil skal skje.
Men sjansen er jo kanskje større for at det ikke skjer noe, og at du da har bygd opp bufferen tidligere enn du trenger den, og kunne da bruke kreditkortet når du allerede har startet å betale ned kreditkortet du jobber med gjelder. Det synes jeg er en smarte måte å gjøre det på. Men nå har jeg lagt frem argumentene for begge sider, så du kan jo velge hva som blir viktig for deg i din reise.
Lykke til med det, og til deg som lurer på hvilket kreditkort du skal bruke, så finnes det veldig mange steder online som du kan lese om det. Bare vær klar over at det er jo selgere eller noen som får provisjon for å anbefale de ulike kreditkortene. Så les nøye hva som faktisk gjelder, hvordan det er, om det er noen maksgrenser på den bonusen,
Lykke til med å finne det riktige kreditkortet som passer både ditt forbruk, altså shopper du mye, så er jo det med cashback lurt, og hva du skal ha ut av det. Er det flyreiser? Er det penger i hånda? Er det, ja, ikke sant? Lykke til, og ha en fin uke.
Moderne medier.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!