Podkasten Pengesnakk diskuterer inflasjonens effekt på lån, strategier for avdragsfrihet, bufferkontoer, livsstilsinflasjon og parøkonomi. Lise Wermelie svarer på lytterspørsmål om hvordan inflasjon påvirker lån, hvor stor en bufferkonto bør være, og hvordan man kan unngå livsstilsinflasjon. Hun diskuterer også rettferdig parøkonomi og hvordan man kan forberede seg økonomisk på skilsmisse.
00:17
Bør vi investere i kryptovaluta, hvilke risikoer finnes, og hva er deres bruksområder? Hør episode 235 for mer!
04:20
Valget mellom å bruke penger på livsnytelser eller betale ned lån kan påvirke økonomisk velvære og framtidig gjeld betydelig.
08:53
Investering fremfor rask gjeldsnedbetaling kan gi større økonomisk vekst over tid, mens en bufferkonto er viktig for økonomisk trygghet.
14:02
Bygg opp en bufferkonto gradvis for økonomisk trygghet, og vær oppmerksom på livsstilsinflasjon.
19:01
I denne episoden diskuteres viktigheten av åpenhet i økonomiske samtaler innen parforhold og personlig økonomisk ansvar.
Transkript
Nemnt i episoden
Firi
Kryptovalutabørsen Firi er ukens annonsør, nevnt i sammenheng med en tidligere podcastepisode om kryptovaluta.
Telefonsvindel
Nevnt som et økende problem, og Telenor nevnes som en aktør som jobber mot dette.
Telenor
Telenor nevnes i sammenheng med svindelvarsel i nye mobilabonnement og mobilnett.
Silent Art
Nevnt i en anekdote om billetter.
Lise Wermelie
Programleder for Pengesnakk-podcasten.
Bufferkonto
Diskutert som et økonomisk sikkerhetsnett.
Inflasjon
Hovedtema i episoden, diskutert i sammenheng med boliglån og livsstil.
Boliglån
Diskutert i sammenheng med inflasjon og strategier for avdragsfrihet.
Livsstilsinflasjon
Diskutert som en økning i forbruk i takt med økt inntekt.
Parøkonomi
Diskutert i sammenheng med rettferdig fordeling av ressurser i et parforhold.
Aksjer
Nevnt som en investeringsmulighet.
Finn.no
Nevnt som en plattform for å selge brukte varer.
FIRE
Nevnt som en økonomisk strategi (Financial Independence, Retire Early).
Ektepakt
Nevnt som en mulighet for å beskytte egen økonomi ved skilsmisse.
Sambordavtale
Nevnt som et juridisk dokument.
Testamente
Nevnt som et juridisk dokument.
Fremtidsfullmakt
Nevnt som et juridisk dokument.
Viljeserklæring
Nevnt som et juridisk dokument.
Instagram
Nevnt som en plattform for å dele informasjon om hyttesalget.
Facebook
Nevnt som en plattform for å samhandle med lytterne.
FIKEN
Sponsor for podkasten, tilbyr tjenester for å stifte eller registrere bedrift.
Tine
Lise Wermelies tidligere arbeidsgiver.
Deltakarar
Host
Lise Wermelie
Sponsorar
Firi
FIKEN
Poeng
Inflasjon kan 'spise opp' et boliglån over tid, men det avhenger av hvordan du bruker pengene du sparer på å ikke betale ned.
Viktig å vurdere avkastning på investeringer i forhold til lånerenter.
En bufferkonto bør stå på en sparekonto med rente og ingen risiko, og pengene må være lett tilgjengelige.
Viktig å balansere tilgjengelighet med potensiell avkastning.
Livsstilsinflasjon skjer når du bruker mer penger i takt med at du tjener mer, uten å øke sparingen.
Viktig å være bevisst på forbruksvaner og sette mål for sparing.
Åpenhet og kommunikasjon er viktig i parøkonomi. Hva som er rettferdig avhenger av hva begge parter synes er rettferdig.
Viktig å ha samtaler om økonomi og finne løsninger som fungerer for begge.
Smart sparing handler om å lage enkle, lønnsomme vaner, ikke kompliserte strategier.
Fokus på oversikt, bufferkonto, sparemål, automatisering og investering.
Påstandar
Det er ikke sånn at inflasjonen er noe som spiser lånet ditt fysisk, og at kronebeløpet blir lavere, men lånet blir lettere å betale en gang i fremtiden, sammenlignet med verdien du har i dag.
Inflasjonens effekt på lånet er indirekte, gjennom økt verdi på boligen.
Å jobbe 80% kan være en fantastisk investering i livet ditt, men krever et gjennomtenkt regnestykke og en testperiode.
Viktig å vurdere både økonomiske og ikke-økonomiske konsekvenser.
Å ha god oversikt over økonomien og mye penger oppspart er gull verdt, uavhengig av om man planlegger skilsmisse eller ikke.
God økonomisk situasjon gir trygghet og frihet.
Smart sparing handler ikke bare om å kutte utgifter, men også om å øke inntekter.
Viktig å se på hele bildet og finne balanse mellom inntekt og utgifter.
Lignende
Lastar
Denne ukens annonsør er kryptovalutabørsen Firi. Firi var på besøk i podcastepisode nummer 235 og forklarte hva er egentlig dette med blokkskjeder, hvordan fungerer kursene på bitcoin, hvilke
Bør vi investere i cryptovaluta? Hvor risikabelt er det? Hvordan skal vi gå frem? Og har de egentlig noen bruksområder, disse forskjellige cryptovalutene? Hvis du er nysgjerrig på temaet, så gå til episode 235.
Hei! Hei, det var akkurat en fyr som ringte og sa at jeg hadde vunnet billetter til Silent Art. På den ene siden skjønner du sikkert at Thea er mega fan. Er det sant? Ja! Jeg har akkurat gitt han pass og kortnummeret mitt, og nå skal jeg på femstjerne, så å si. På den andre siden... Men Thea, det kan ikke være skammen, da. Telefonsvindel er dessverre et økende problem. Derfor inkluderer Telenor svindelvarsel i nye mobilabonnement. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett. Se Telenor.no.
Åja, eller vi slutter på cheerleading. Blitt gott hun nå. Det du ikke må gjøre, er å legge alle cheerleading-greiene på loftet. Legg dem på Finn. Tipper du er kvitt det, før du rekker å si fiks ferdig? Velkommen til Pengesnakk-podcast. Jeg heter Lise Wermelie, og for et par uker siden hadde jeg en spørsmålsrunde jeg ikke kom i mål med. Så her er del 2. Det skal handle om bufferkonto, inflasjon som spiser opp boliglån,
En annen type inflasjon, livsstilsinflasjon og parøkonomi. Hvis du vil høre del 1 først, så er det episode 255, så bare scroll litt tilbake, så kan du starte med den. Men det er ikke noe sammenheng mellom episodene, annet enn at spørsmålene er hentet inn i samme omgang. Den forrige episoden ble mer av det private slaget, med skilsmisse og ny kjærlighet og
Også litt penger og økonomi, så klart. I dag skal jeg starte med et spørsmål jeg har fått om avdragsfrihet på boliglån. Og ikke av den typen «Nå har jeg virkelig ikke råd til å betale avdrag akkurat nå»,
Det er jo meg. Min økonomi skal vi snakke mer om senere, men jeg leser opp spørsmålet. Hei! Veldig gøy å følge deg, og jeg lærer stadig noe nytt. Spørsmål. Dersom man har noen millioner i lån, og man ikke betaler ned gjelda, men velger å investere i stedet, kan du forklare hvordan inflasjonen vil spise opp disse millionene? Jeg hører flere som gjør dette, men jeg skjønner ikke regnestykket. Vil gjerne lære mer. Ja!
Dette er en for mange velkjent strategi, om en noe misforstått, vil jeg si. Det hender jeg møter menn, altså sorry, stereotopien, men jeg elsker menn av mange grunner, men dette her, det er aldri damer. Altid menn som skryter av hvor smarte de er som kun betaler renter på lånet. Og gjerne sånn, jeg snakket med en økonom som sa det var skikkelig smart det jeg gjør.
Og så er det litt sånn, det kan være smart, og det kan være bare dumt, uøkonomisk. Så la oss se på det. Når du har et lån som er under en viss størrelse, så kan du jo ha det avdragsfritt. Altså, du betaler inn penger til banken hver måned, men lånet blir ikke noe mindre. Det eneste du betaler er renter. La oss si at du i år 1980 kjøpte en leilighet til 1 million kroner. Lånet ditt var på halvparten, en halv million.
Du velger denne strategien og betaler ned absolutt ingenting. Så nå har det gått 45 år med renter. Lånet ditt er fortsatt på en halv million. Du har ikke betalt ned en eneste krone på det. Men når du nå skal selge denne leiligheten, så viser det seg at den er verdt 13 millioner i 2025 penger. Så de 500 000 du har i lån er plutselig for småpenger å regne.
Så spørsmålet er jo da, hva har du brukt de 500 000 på i stedet for å betale ned på lånet? I realiteten litt mer enn 500 000, fordi når lånet ditt aldri har sunket i verdi, så betaler du hele tiden renter på et lån på 500 000. Og 5% av 500 000 er jo mer enn 5% av 100 000, eller enda mindre. Ikke sant?
Hadde du hele veien brukt pengene på røvin og p-nøtter, LP-plater og flere joggesko enn du trenger, så er det helt opp til deg om du i etterkant synes at det var verdt det eller ikke verdt det. For det er dette som blir spørsmålet. Hva gjorde du med de pengene i løpet av disse årene hvor du ikke betalte ned på lånet?
Hvis de tusenappene har blitt investert og vokst seg store, så er det jo lett å se hvor bra denne strategien har vært i kroner å øre. Eller hvis dette grepet har gjort at du har levd det som for deg er et råkult liv uten bekymringer, enten du liker sydenturer eller skosamlinger, er verdt det. Eller er det sånn som jeg mistenker i en del av disse tilfellene,
at pengene har bare gått i et sluk. Ingen kloke avveininger, ingen investeringer, ingen forhøyet livsglede kunne. Kanskje jeg skal si burte. Du da heller betalt ned på lånet? Jeg tenker jo ja. For selv om 500 000 er lite, når leiligheten er verdt 13 millioner nå, så er det faktisk en helt ny bil, ja, hvertfall nesten, et helt friår, et nytt kjøkken,
Altså på grunn av inflasjon. Inflasjon er jo det at alt blir dyrere. Jeg vet ikke om en ting som koster mindre kroner i 2025 enn i 1980. Fordi alt har blitt dyrere, så har lånet ditt på denne leiligheten prosentvis blitt en mindre og mindre del av leiligheten. Og det er derfor vi sier spistopp av inflasjon.
Og så må du huske å regne inn det jeg sa i sted, at siden dette lånet aldri ble mindre på 45 år, så har du hele tiden betalt renter på 500 000. Så hadde du betalt ned, så hadde jo rentebeløpene blitt lavere og lavere med årene, hvis renta hadde vært igjen. Og uansett, selv om renta svinger, så koster det jo mer å ha et større lån. Hadde du betalt avdrag, så hadde det kostet deg mindre og mindre.
Når vi ser på dette ene stykket bakover i tid, fra 1980 til nå i år, kjempebra strategi hvis du har brukt pengene smartere, eller du har hatt råkult i livet ditt på grunn av disse pengene. Også har det vært en dårlig strategi om pengene bare har gått i sluke, og du egentlig kunne ha betalt ned det lånet også, uten å merke så stor forskjell. Men hva med fremover? Hvis du tar mitt boliglån som eksempel, det er 4.750.000 kroner i lån,
Terminbeløpene mine er nå i starten 21 000 kroner uten avdrag. Så kun renter. 5,0 i rente. Skal jeg nå gå for at dette lånet blir spist opp av inflasjon med tiden, så må jeg jo ta høyde for, eller det betyr at jeg tar høyde for at A. Husprisen øker mer enn lånerentene.
Og hvis jeg skal investere pengene jeg sparer på å ikke betale ned, så må det jo investeres i noe som gir høyere avkastning enn de 5% i renter jeg sparer fremover ved å betale ned på lånet. Så det er altså oppsummert en god strategi når boliglånsrenten er lav og avkastningen andre steder er høy og boligprisene øker. Mer risikofylt når renter er høyere.
om inflasjonen og dermed også boligpriser er tregere, og om investeringene er usikre. Står det om jeg setter 5 000 kroner hver måned i en aksje som taper seg i verdi, da hadde det vært bedre å betale ned 5 000 kroner på lånet, så må man også ta i betraktning hvordan dette passer for økonomien og risikoviljen din.
Kort oppsummert, tanken bak å ikke betale ned gjeld rast, men heller investere, handler om at pengene kan vokse mer i investeringer enn du sparer i renter på lånet. Og at mange år frem i tid, når du tjener mer penger i antall kroner, og boligen koster mer, blir lånet du har igjen for småpenger å regne. Som jeg sa, 500 000 er aldri småpenger, men...
Dere skjønner hvor jeg kommer fra. Så det er ikke sånn at inflasjonen er noe som spiser lånet ditt fysisk, og at kronebeløpet blir lavere, men lånet blir lettere å betale en gang i fremtiden, sammenlignet med verdien du har i dag. Fordi du da i år 2050 tjener mer, boligen er mer verdt, og sånn. Det er det du da må regne med for å gå for denne strategien.
Spørsmål 2. Hvilken konto passer best å plassere bufferkonto i, og hvor stor bør en sånn buffer være? Godt spørsmål. Jeg synes det er fint at dere tenker på bufferkonto. Det er et økonomisk sikkerhetsnett, trygghet på bok. Hvor skal den bufferen stå? Den bør stå på en helt vanlig sparekonto, med rente og ingen risiko.
Kan gjerne velge en bank som har litt bedre rente enn storbankene. En annen pluss ved det er jo at om du har en annen bank, så føles det litt mer. Du henter ikke penger derfra bare fordi du har lyst. Det er en litt større terskel for å hente penger fra buffkontoen enn om de sto i dagligbanken din, synes mange.
Det er samtidig viktig at pengene må være lett tilgjengelige når du trenger det. Det kan være fristende hvis du skal ha 50, 100 eller 200 000 kroner stående, enten å investere dem for at de skal vokse seg store, eller at du har dem låst i en konto fordi da får du høyere rente. Men da har du jo glemt hele poenget med denne kontoen, det er at pengene skal være tilgjengelige når du trenger dem.
Altså ikke å få penger til å vokse. Det kan du ha det gøy med etter at bufferen er fylt opp. Hvor stor bør denne bufferkontoen være? Det kommer an på en hel del faktorer, og for å se litt stort på det, så kan vi si at det kommer an på livssituasjonen din. Et utgangspunkt kan være en hel månedslønn, eller begynn med en månedes forbruk, og så øker du det etter hvert til en månedslønn.
Og det kan holde, hvis det er sånn at du har fast jobb, ingen barn, ingen dyr, liten eller leid bolig. Det bør være mer penger på den kontoen, om du har barn, du har dyr, kanskje kjøretøy, bolig eller boliger, som du plutselig kan inntreffe noe på. Altså jo mer som kan skje samtidig, og som er dyrt, jo større må bufferkontoen være. Så er det også sånn at vi har ulikt behov for trygghet, og så...
Må arbeidssituasjon og måntlig overskudd tas med i betraktningen? Med måntlig overskudd så mener jeg at hver måned, la oss si du får 30 000 i lønn og bruker 22 000, så har du 8 000 i overskudd. Da har du et ganske stort overskudd fra måned til måned, sånn at du faktisk har råd til å kjøpe et helt eller i hvert fall et halvt kjøleskap, og så kan du ta resten neste måned. Da trenger du ikke like stor buffer som de som har 30 000 i lønn og bruker 29 000 lønn.
Da har du bare en tusenapp i frie penger, så da er det viktigere å ha en sånn buffer. Hvis du har høy inntekt og lave utgifter, så kan du klare mange uforutsette utgifter helt uten bufferkonto. Men har du lav inntekt og høye utgifter, så har du ikke mulighet i hverdagsøkonomien din til å takle større utventet utgifter. Og du trenger en bufferkonto.
Når det gjelder arbeidssituasjon så handler det ikke bare om trygg og utrygg, men også har du flere inntektskilder, er det flere ting du tjener penger på enn your day job, så er du faktisk bedre rustet enn om du tjener alle pengene dine hos én arbeidsgiver.
Og så er det jo så klart grenser for deg. Hvis du tjener 100 kroner her og 100 kroner der, så hjelper det ikke hvor mange du har. Da er det bedre å ha én jobb med en ordentlig stor lønn. Men denne diversifiseringen av inntektsstrømmer, det gir en trygghet. Når vi snakker om trygghet, så er det jo også sånn at vi er bygd litt ulikt. Noen er sånn «det ordner seg».
Hvor mye penger trenger du å ha på en bufferkonto for å føle at du er godt rustet til uforutsette utgifter? Har du andre økonomiske sikkerhetsnett enn bufferkontoen? Har du en rik ektefelle eller foreldre som er bare et VIP-skrav unna, så trenger du ikke like stor bufferkonto. Du har andre muligheter. Ikke at jeg sier at det er en strategi du skal gå for, men det er faktisk helt annerledes å være mer
alene i verden, da trenger du eller ønsker å skape din egen trygghet, da er bufferkontoen nettopp det. Trygghet på konto. Så om du nå tenker at du trenger sånn 100 000 på en bufferkonto, men det virker veldig uoverkommelig, så husk at 1000 lapp er bedre enn null. 1500 kroner er bedre enn 1000.
Du må starte å bygge det her et sted. Det er ikke sånn at det plutselig ramler inn 100 000 kroner fra et sted. Start small, og så bygg opp, og bygg opp, og bygg opp. Og så pleier sånne spareting å gå raskere enn vi tenker. Og hvis Ueli skulle være ute da, det er jo det som gjerne skjer når man holder på å samle sammen til en bufferkonto, så skjer det noe. Og så må du ta. Og så skjer det noe. Og så driver vi med denne bufferkontoen kjempelenge.
Og da er jo det egentlig bare et bevis på at denne bufferkontoen virkelig er noe du trenger. Og så mye deiligere det var å ha 3000 kroner der når du fikk den parkeringsboten, enn å trekke en visdomstann samme måneden. Hvor skal du hente disse pengene fra? Og alt er bedre enn ingenting, men å ha en god bufferkonto, det er deilig.
Så har noen spurt meg om livsstilssituasjon, livsstilsinflasjon. Merker du noe mer til det nå? For å si først kort da, hva er livsstilsinflasjon? Det er det som skjer når du begynner å bruke mer penger i takt med at du tjener mer. Helt sånn umerkelig, du merker ikke at du får det veldig mye bedre, men så bruker du mer penger.
Og det skjer da, i stedet for at du øker sparingen eller bygger din vei mot økonomisk frihet, så oppgraderer du hele vanene dine. Litt dyrere klær, litt større bolig, litt flere restaurantbesøk, ny bil, alt fordi du har råd. Men det betyr nødvendigvis ikke at du får det bedre. Det er jo bare at du bruker mer penger.
Hvis dette høres kjent ut for deg, når lønnen din har økt med årene, men kontene dine vokser aldri, da skyldes dette livsstilsinflasjonen som har flyttet din. Så hvordan ser mitt nye liv ut i livsstilsinflasjonssammenheng? Bra. Jeg vil si bra. Nå har jeg ikke mai-regnskapet ferdig, men i april brukte jeg 6000 kroner på bolig.
Jeg flyttet hit i april, så jeg hadde ikke noe avdrag på boliglånet før nå i mai, så derfor er det boligbeløpet lavt. Det er nødvendigheter som jeg trengte. 10 000 kroner har jeg brukt på hytta, 4 500 kroner på mat, 8 750 kroner på barn. De var høye den måten på grunn av fritidsaktiviteter for hele semesteret som skulle betales. Og hvis det er en livsstilsinflasjon jeg er OK med, så er det barnets fritidsaktiviteter. Hmm...
Siste posten i mitt regnskap, diverse, 3500 kroner. Og det er kanskje den posten jeg ville sett livsstilsinflasjonen mest om den hadde skjedd, for der er transport inne for eksempel, men jeg har brukt ingen penger på bil, jeg har ikke bil, ingen penger på sykkel, den funker og går, lite penger på kollektivtransport, jeg har kjøpt én bussbrett hele måneden, ingen taksipenger.
Nå i det siste så har jeg brukt mer buss, så det får dere se i mai-regnskapet. Får begynne å sykle, bare sykle i juni skal jeg ha det som challenge. Ja, men altså den diverse posten er alt av helseting, all shopping og så videre. Nå har det ikke vært noe shopping utenom de nødvendighetene til huset. Lamper, madrasser og spisebord. Sist nevnte jeg kjøpt på Finn fra noen i nabelaget. Så nei, ikke noe ny livsstilsinflasjon her.
Å ha noe som har gått fra å være skilt, og så separert, og så nå har jeg min helt egen økonomi, i stedet for å dele den med den andre, så gir det meg faktisk mer en følelse av kontroll. Og jeg kjenner at selv om jeg nå har kjøpt nytt hus, hverdagen har endret seg etter samlingsbruddet, så har det også følt til at jeg har fått enda tydeligere eierskap til min egen økonomi. Jeg bare må tenke meg om det gir mening, for jeg har jo hatt et veldig tydelig eierskap til min egen økonomi, men det er færre
Færre kompromisser, færre småkjøp som skjer uten at jeg er bevisst på dem, og en sterkere følelse av at jeg styrer retningen her selv. Akkurat nå, frem til hytta er solgt, er det en relativt sparsom retning. Når hytta er solgt har jeg ikke utgifter på den veien måned. Det er ca. 5000 kroner i måneden. Pluss at da kan jeg redusere lånet mitt fra nesten 5 millioner til ca. 1 millioner.
Som jo fører til mye lavere renteutgifter og en mye mer romslig økonomi all over. Og den romsligere økonomien fra måned til måned, den senker også presset jeg har på å tjene mer, så det blir topp. Og jeg er faktisk, hvis du ser borti fra, ja, trenger ikke å se bort fra noe egentlig, men jeg mener at jeg er faktisk glad for å ha en litt trang periode nå i denne overgangen.
Fordi hvis jeg nå hadde hatt evig med penger, så hadde det sikkert vært lett å bruke masse akkurat nå. Jeg ville kjøpt meg en bil, jeg ville kjøpt diverse innredninger, kanskje vente meg til noen nye luksusvaner jeg egentlig ikke trenger. Så jeg starter heller på minimumforbruk akkurat nå, og så kan jeg øke det etter hvert der jeg ser at jeg ønsker det. Så jeg går for en sånn sakte og kontrollert livsstilsinflasjon.
Så er det en som spør, hva er dine tanker om rettferdig parøkonomi? Den ene parten tjener en del mer. Parøkonomi er et veldig godt tema. Svaret er rett og slett at hva jeg synes er rettferdig, spiller ingen rolle for ditt parforhold. Hva synes du er rettferdig? Hva synes din partner er rettferdig? Hva ville du tenkt er rettferdig om du var den andre? Den er fin å tenke gjennom før du plutselig sitter og prater.
Ved forhandlingsbordet. Forhandlingsbordet kanskje da, ja. Hvis du tenker sånn, samboer skal flytte inn til meg, eller jeg tjener mest, eller jeg tjener minst. Jeg mener dette her er fair. Ta deg den øvelsen og tenk, hvis jeg var den andre, hvordan ville jeg tenkt før denne samtalen da? Hva ville jeg tenkt var rettferdig, hvis jeg var den andre? Sånn får du testet om du mener det du mener uansett, eller om du mener det du mener fordi det lønner seg for deg.
Da jeg og en jeg elsker skulle ha vår første pengesamtale, kos meg, vet du. Så det viste seg at vi hadde forestilt oss helt ulike ting. Det ordet pengesamtale, vi skal snakke om penger. Jeg tenkte da han sa vi bør snakke om penger, at vi skulle snakke om sånn, hvordan tenker vi på penger? Hvordan bruker vi penger? Skal vi ha noen felles mål? Skal vi ha noen felles penger?
Hvor villig er du til å forsørge meg når jeg er lei av å jobbe? Men jo, sånne temaer. Hvem betaler for hva? Hvor høyt forbruk har vi lyst til å ha? Er vi enige om at vi er sånn anti-overforbruk? Eller er du en sånn «du vil kjøpe ting»?
Hva kjennes rettferdig ut for deg og meg? Det er så viktig å ha åpenhet rundt økonomi, og også være litt åpen i det man går inn i det med. At det jeg tenker er rettferdig, er kanskje ikke det andre synes er rettferdig. Men jo, denne pengesamtalen, mens jeg tenkte det, så hadde han tenkt en slags innsiktsrapport.
Han hadde laget for å vise meg frem så mye tjener jeg nå. Her er mine fremtidsutsikter hva gjelder inntjening. Disse kontene er for sånn og sånn. Dette er det her jeg føler jeg bør ha litt mer der. Dette er investerte penger. Så det var en helt annen samtale enn jeg trodde vi skulle inn og bli enige om ting. Ikke bare at jeg skulle se på hans penger. Så det ga jo meg også en litt sånn innsikt i at ja, det er ikke sånn at det er én samtale om penger.
Og så har man satt et system som funker for evigheten. Mange samtaler om penger. Jeg lurer for eksempel på hvordan føles det for min mann at jeg eier huset 100%? Er det greit på kort sikt? Er det like greit på lang sikt? På den ene siden bor vi i et land som er kaldt og forblåst. Nei, det er forsvann hele teltet! Høyt. Ja, ja, ja!
Mamma, se, tærne mine er helt skrukte. Furet, værbit og ganske øde. På den andre siden. Ja, får du se meg på kartet nå, eller? Er det nettopp derfor Telenor har et mobilnett i verdensklasse? Slik at vi kan bo og ferdes der vi vil. For vi skal være hele Norges sikkerhetsnett.
Med tre uker fri i juli føles jo den siste uka noe inneklemt, eller? Kanskje du skal ta deg en squeeze week? Det er sikkert ingen som er på jobb uansett. Så bare... Om han flytter inn her, så hadde det føltes feil for meg å kreve leie, fordi han bor jo her som en ressurs og en glede, ikke en som...
Hva skal jeg si? Tapper dette systemet. Hva kan vi gjøre for at det føles rettferdig? Skal huset alltid være min formue og også mitt ansvar økonomisk? Og hva gjør det med vår dynamikk som ektepar når man kommer så langt? Havner han i det vi typisk kaller kvinnefella ved å ikke eie noe her når han ikke er så opptatt av å eie selv uansett? Hva om han...
Skal bruke pengene han sparer på leie på parforholdet vårt, altså reiser, middager ute, fancy ting som dere vet at jeg ikke egentlig prioriterer selv, men setter nok pris på til å være takknemlig for å bli spandert på? Er det rettferdig og fint på kort sikt, dette med boligen og forebruket? Og med lang sikt, blir det annerledes da? Når det gjelder parforhold, så er økonomisamtaler kjempeviktige.
Så inviter partneren din på en liten samtale om penger, og husk å ha den åpenheten som jeg litt glemte å ha, for jeg trodde jeg visste hva vi skulle prate om, og så hadde han andre planer. Still uansett med åpen sinn, og jeg vet det kan være vanskelig når det gjelder penger, fordi det er så mye følelse vi har rundt penger, hvordan vi er oppvokst med det. Ikke tenk at sånn din familie alltid har gjort det, er det rette. Åpen sinn.
Hvis du kommer inn i den samtalen med noe du synes er en fasit, og skal overbevise den andre om din fasit, så mener jeg at du er på helt feil vei. Lytt, reflekter, undre dere sammen. Finn en løsning som trenger ikke å passe for noen andre, men som passer for dere to. Og tenk på at den skal passe for dere to, A, om dere holder sammen for livet, B, om det en gang skulle bli slutt.
Neste uke har vi besøk av en advokat i podcasten. Så trykk på abonner, sånn at den kommer opp hos deg neste uke, og du får orden på, vi snakker om fem ting. Sambordavtale, ektepakt, testamentet, fremtidsfullmakt, viljeserklæring. Alt det skal vi få orden på en gang for alle i neste ukes pengesnakk-podcast. Så er det noen som lurer på hva jeg er mest fornøyd med i det nye huset mitt. Og det er mye.
Jeg elsker hvor glad jeg er i å være alene her. For det er faktisk ganske ekstremt fra meg som tidligere måtte møte mennesker hver eneste dag. Jeg skaffet meg en gang en leiebord bare for å slippe å spise middag alene. Men her i huset så koser jeg meg veldig mye. Litt synd for kjæresten min som jeg har sluttet å besøke, men sånn er det her. Jeg elsker å være hjemme.
Jeg er fornøyd med beliggenheten. Veldig praktisk i hverdagen med skole og barnehage. Det har så mye å si i den livsfasen jeg er i nå. I nærhet til eksmannen min sitt hus, treninger, vennebesøk. Det er rast inn til Oslo for meg, enten jeg sykler eller tar bussen. Buss rett utenfor døra. Jeg liker det at jeg har en garasje her som jeg kan parkere sykkelen min i. Jeg har haget.
Kjøkkenet mitt er jeg glad i. Tre store soverom pluss et loftsrom som også har plass til masse greier og en ekstra soveplass. Jeg er egentlig veldig fornøyd med alt. Akkurat nå sitter jeg på kontoret mitt og merker at jeg ikke er veldig fornøyd med alt. Akkurat her på kontoret har jeg en hvit pult og en hvit kommode. Alt her er hvit. Veggene er hvite, hvit dør, hvit skyvedørskalderobbe. Så her må jeg inn med noen farger for å trives litt bedre.
Men ellers enn det, kanskje litt samme på soverom, der er det litt grått. Men jeg har sagt at jeg skal ikke starte med noen prosjekter her før hytta er solgt. Inntil da er det prosjekt hytte først. Så er det noen som har spurt, hva ville du gjort nå om du arvet 1,5 millioner? Da tenker sikkert den som har spurt at de vil vite noe smart å gjøre hvis de arver 1,5 millioner.
Og det er et interessant beløp å spørre seg om. Dette gjelder alle dere som hører på. Fordi ofte når man har sånne helt teoretiske ting, hvis du hadde vunnet 100 000 milliarder, hva hadde du gjort da? Men 1,5 million, det er ikke så mye. Det er kjempemasse. Men det er ikke sånn, nå kan jeg gjøre alt jeg vil resten av livet type masse.
Men jeg skal ikke si hva som generelt er smart, for det kommer helt an på deg og dine interesser og sånn. Jeg hadde kjøpt meg en bil og beholdt hytta. Det tror jeg hadde vært mine to ting jeg hadde gjort om jeg har arvet 1,5 million akkurat nå. Hvordan forberedte du deg økonomisk på å være alene ved skilsmisse?
Jeg forberedte meg ikke spesielt. Jeg gjorde det jeg synes alle bør gjøre uansett. Jeg hadde god oversikt, og jeg hadde mye penger oppspart. Det var en kjempefordel. Ikke bare da vi faktisk ble skilt, men også da vi begynte å snakke om «kanskje du og jeg skal skille oss».
At da var det ingen instinkter som sa sånn, nei, men på grunn av økonomi så kan vi jo ikke det. Og nei, jeg har ikke råd til å beholde huset der inne, nei, jeg har ikke råd til å flytte ut, ikke sant? Økonomi var ikke et tema i den skilsmissen i det hele tatt, og det syntes jeg var så utrolig deilig. Så uansett om du planlegger å skilles eller ikke, å ha god oversikt over økonomien, å ha litt penger oppspart, det er gull verdt.
Skulle jeg forberedt meg mer mot skilsmisse, så hadde jeg nok laget en ekte pakt om særeie. Nå har jeg og Tom i de 9-10 årene vi var gift oppført oss som om vi har vært våre økonomier. Det ble helt naturlig for begge av oss å holde på det da vi ble skilt, at vi ikke skulle begynne å dele pengene våre for første gang etter vi ble separert.
Men reglene, siden vi var gift uten ekte pakt, så sier jo reglene noe om at alt det vi har, har vi jo sammen nå som vi er gift. Altså ikke det vi tok med oss inn, men det vi har opptjent oss i løpet av de 90 årene. Men det gjorde ikke vi. Det brydde vi oss ikke om, fordi jeg hadde mine kontor med mine penger, han hadde sine kontor med sine penger, så blandet vi ingenting. Vi gjorde bare opp de siste årene regnskap, og tok våre penger, og så var det greit.
Så det vil jeg gjøre når jeg gifter meg igjen, ha en bedre plan og tørre å tenke at man ikke er rar hvis man vil ha en særheie. For det handler ikke bare om hva som lønner seg, om jeg har minst eller mest, men det jeg føler eierskap til, og det føler jeg er rett og riktig. Ok, sånn.
Hvordan går det med hyttesalget, er det noen som spør. Når dere hører denne episoden, så var det fellesvisning i går, så det vet jeg ikke enda. Forhåpentligvis sitter jeg og selger den hytta akkurat nå. Se på Instagram, der kommer jeg til å dele det. Ellers så blir det kanskje en siste sommer på hytta som vi skal nyte ekstra mye. Jeg har lyst til å jobbe 80 prosent en stund, men er redd for økonomiske konsekvenser på sikt. Har du noen anbefalinger? Ja.
Jeg skjønner veldig godt den lysten til å jobbe litt mindre. Det er mange som drømmer om mer tid, og så kommer de økonomiske bekymringene litt snikende. Veldig lurt å tenke gjennom på forhånd. En annen ting jeg vil du skal tenke gjennom på forhånd er, hvis du har en typisk kontorjobb, hvordan sørge for at du faktisk jobber 80% og ikke 100%, men får lønn for 80%.
Får du faktisk færre arbeidsoppgaver, eller har du bare færre timer å gjøre like mange arbeidsoppgaver på? Og så må vi tenke litt utover økonomi. Å jobbe redusert kan være en fantastisk investering, ikke i kroner å høre, men i livet ditt, hvis økonomien tåler det. Så jeg ville begynt med å sette opp et konkret regnestykke. Hva betyr 80 prosent lønn for deg?
Hvor mye får du utbetalt hver måned, og hvordan passer det inn? Klarer du deg fint på 80%? Eller må du justere noen av dine månedlige utgifter? Eller kan det kanskje være 90% du må jobbe? Da går det fint. Så ville jeg kjørt en liten kjøretur, eller hva heter det, testrun. Fordi du kan jo teste det økonomiske før du faktisk sier opp en del av stillingen din.
Lag et budsjett som tar utgangspunkt i pengene du tjener om du allerede jobber 80%. Og det du gjør med de 20% i disse to-tre månedene hvor du tester det, spar dem. Spar differensen mellom din nåværende lønn og den nye lønnen. Og hvis det er sånn at du klarer det i to-tre måneder, da har du jo både testet det, bevist at du klarer det, og du har bygget deg en liten ekstra buffer.
Så er det det med langsiktighet som vi ikke kommer fra, og som du også sikkert tenker på når du tenker på å gå fra 100 til 80 prosent, så er det ikke bare måned til måned, det er noen langsiktige ting. Tjener du mindre, så har det konsekvenser for pensjon, det har konsekvenser hvis du skal ut i permisjon eller sykemelding, du får ikke kanskje spart like mye, og kanskje blir du også hengende litt bak i lønnsutvikling. Så regn på de tingene, finn ut av det, se på tallene,
Men hvis dette er en fase du trenger for å få det bedre, akkurat nå, så kan det være verdt det. Alt handler ikke om maksøkonomisk uttelling på lang sikt. Og så må du vite hva hvis du ombestemmer deg. Er det sånn at hvis det går fra 100 til 80, så kan du norskmere si «Sorry sjef, jeg har lyst til å jobbe 100% igjen». Eller er det en litt større prosess?
Men uansett så er det jo ikke et livslangt valg du tar. Altså du setter deg ikke fast. Så det er faktisk mulig å ta gode, bærekraftige økonomiske valg, også med litt mindre lønn. De jeg vet om som jobber 80 prosent har gjerne
Nå skal jeg generalisere litt igjen. De som jobber i en mindre stillingsprosent har gjerne et mer aktivt forhold til lønn og inntekt og forbruk enn de mange av oss som jobber 100% og får den lønnen vi får og tenker ikke noe mer på det. De som har tatt denne bevisste avveiningen er gjerne ordentlig bevisste og vet at dette går fint og det er et gjennomtenkt valg. Så tenk gjennom alle disse tingene, og så er det ikke noe
Jeg skulle si ingen skam hos NU, men det er ingen skam å jobbe mindre enn periode. Hvordan startet jeg å spare smart? Det var et spørsmål jeg fikk inn som jeg har tenkt litt gjennom, så jeg har satt opp noen punkter. For jeg likte spørsmålet. Og intensjonen bak spørsmålet. Nå har du lyst til å gjøre noe med økonomien din, og det er jo et veldig godt utgangspunkt når man skal gjøre endringer.
Når du sier smart, spare smart, så tenker jeg at det handler om både enkelt og lønnsomt. Vi skal gjøre noen bevisste ting, men vi skal ikke gjøre det veldig komplisert. Det jeg ville gjort var å begynne med punkt 1, lag en oversikt over økonomien din. Før du begynner å spare, så må du vite hva du har å spare med. Hvor mange penger tjener du? Hvor mye bruker du? Og hvor mye kan du bruke om du går inn for det?
Altså å bruke lite. Hvis du går inn for å bruke lite, hvor mye bruker du da? Ikke gå inn for å bruke mye, det tror jeg vi alle kunne klart, og bruke masse. Så vit hva som kommer inn, og vit hva som går ut nå, og så tar du en litt mer tenkt øvelse. Hva kan gå ut om jeg gjør noe endelig? Andre punktet er å starte med det som er litt kjedelig, å spare opp en buffer. Det er kjedelig å spare sammen til en buffer, fordi du sparer sammen til noe helt teoretisk, som du egentlig håper at ikke skal skje.
Men det må du ha før du får lov av meg til å spare til ferie, fond og andre gøy ting i fremtiden. Lag deg denne lille tryggheten først. En bufferkonto med penger til uforutsett utgifter gir deg ro og gjør det lettere å spare mer etter hvert. Så får du velge deg et sparemål du bryr deg om. Om du skal spare til å pensjonere deg før du fyller 40, eller noe du vil kjøpe, noe sted du vil reise, har du en gjeld som skal nedbetales,
Alle de hverdagsvalgene som må tas for å spare penger blir enklere når det er koblet til noe du ønsker deg. Fordi da kan du alltid tenke, skal jeg kjøpe litt ekstra potetskull og solo, eller skal jeg fortsette å spare til den bilen? Ikke sant?
Så kommer noe vi egentlig kunne sagt litt høyere om, men automatiser. Sett opp faste trekk rett etter lønning, slik at sparingen går til buffer, fondssparingen går, pengene forsvinner før du rekker å bruke dem, og du trenger ikke å huske på det hver eneste måned. Så er det punkt nummer fem, og det er nå kommer det smarte.
Når buffer er satt på plass, når den vanesparingen, det som bare går av seg selv, er på plass, da kan du begynne å investere. Men ikke før du føler deg trygg på at det passer for deg. Du har bufferen, du har vanene, du vet du har råd til det, langsiktigheten. Men det som er så gøy med å investere, er at investerte penger tjener mer penger til deg. Og det er da det begynner å bli ordentlig gøy. Så smart sparing er ikke nødvendigvis...
høy risikosparing eller tidkrevende eller kompliserte valg du må ta. Det er disse små, gode hverdagsbanene, så bare gjør du det igjen og igjen og igjen, og det er da det lønner seg. Hva har det kostet deg å skille deg rent økonomisk? Egentlig så koster det jo ikke noe å skille seg. Man må til en megling på familievernkontoret for å finne ut det med barnefordeling og sånn, det koster ingenting.
Og så overførte vi jo hytta og huset til hverandre, og da var det noe sånn, jeg tror det kostet 500 kroner i kartverket å få det i orden. Det som har kostet er jo at vi leide en leilighet sammen et år, og at jeg nå har kjøpt min egen bolig. Så det blir jo dyrere å bo når man skal ha to husstander i stedet for en. Ellers enn det så har det ikke kostet noe å skille seg.
Hva jobbet du med før? Jeg har en mastergrad i matvitenskap, så jeg har jobbet på sjokoladefabrikk på laboratoriet, jeg har jobbet på bryggeri, og jeg jobbet i Tine. Det var min siste jobb, først som tryggmatavdelingen, og så som emballasjeutvikler. Så jeg jobbet med plastbeger og sånt, og nå jobber jeg med penger.
Hvor ønsker du å være om fem til ti år? Er FIRE-drømmen pauset? Det kan vi kanskje ha en egen episode om. Jeg strykker det spørsmålet og tar det litt større om disse langsiktige målene og FIRE, for det er lenge siden vi har snakket om det. Hvis du skulle gitt et råd som hva som helst, hva ville rådet ditt vært? Det har jeg tenkt på i dag. Jeg ville rådet hvis det skulle være noe utenom økonomi, og kanskje faktisk økonomi også.
Å starte en takknemlighetsdagbok. Jeg vet det høres veldig sånn hoho ut, men å skrive ned en ting, eller tre, eller fem, hver kveld som du er takknemlig for, det setter et fokus på livet som for meg har gitt meg veldig mye. Jeg stilte dere spørsmålet i dag tidlig på Instagram også, og dere har jo kjempe masse å være takknemlige for. Det er god helse og godt driv i eksamenstida og
forskjellige ting som dere er takknemlige for, og bare å huske å stille seg det spørsmålet, har jeg noe å være takknemlig for i dag? Så er det kjempe lett å finne noe, og så blir man mer oppmerksom når man går gjennom livet. Jeg vet jo at jeg skal skrive det hver kveld, så jeg legger merke til ting, det kan jeg skrive i kveld, og så gir det meg mer,
Jeg ville kanskje ikke lagt merke til at nå blomstrer det fine treet. Så det gir meg mer mindfulness og tilstedeværelse, og en takknemlighet over livet og alt i livet, som jeg ikke hadde like stort fokus på før. Så det vil jeg råde deg til også. Skal vi ta økonomispørsmål før jeg gir meg? Ja.
Hva er ditt absolutt beste råd til noen som vil få orden i økonomien? Å få orden i økonomien, og mye av det fokuset jeg har i mine kanaler, det går på hvordan spare penger. Men det handler ikke bare om å kutte forbruk, det handler om hele bildet. La oss dele det opp i tre. Den første er da, ta kontroll over forbruket ditt. Og gjør det på en måte som...
At du ikke går og straffer deg selv for pengene du har brukt. Men finne ut hvor pengene faktisk går. For det er først når du vet det, du kan begynne å styre de litt annerledes. Begynne å bruke mer penger på det du liker bedre, og mindre penger på det som ikke bryr deg om. Så det får være nummer en. Ta kontroll over forbruket. Ha en liten oversikt. Ikke bruk penger på ting du ikke savner eller trenger.
Nummer to, spar og invester penger selv om det er bare litt. For en ting er jo å lage det her overskuddet, forskjellen mellom inntekt og forbruk. Men så er det når du begynner å bruke det overskuddet på din egen fremtid, at det virkelig begynner å skje ting. Start med denne bufferen som jeg har vært inne om flere ganger i dag, og så litt sparing eller investering. Jevn sparing over tid.
Det er det som er hele suksessformelen. Og så kommer vi på det vi også kunne hatt som nummer en, men som jeg velger å ha som nummer tre. Inntekt. Mange starter med å kutte utgifter, og det synes jeg de gjør med rette. Men vi må heller ikke glemme å se på inntektene. Er det sånn at du kan skaffe deg en høyere lønn, til og med uten å bytte jobb eller bytte jobb? Kan du selge de tingene du har hjemme som du ikke bruker? Kan du starte noe eget ved siden av, eller ha en fast deltitt jobb ved siden av?
For mange er det lettere å øke inntektene enn å senke utgiftene.
Da runder jeg av for i dag. Hvis du liker å høre på pengesnakk, så trykk på de fem stjerne, eller legg igjen den type rating som finnes der du hører på. Abonner, og send gjerne denne episoden til en venn, kjæreste, søsken, sønn, mor, kollega, hvem som helst som vil ha bedre økonomi. Og til neste episode med advokatbesøket, før det så snakkes vi i Facebook-gruppen vår, Pengesnakkerne. Moderne media.
Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Vent, sa du nei? Hos FIKEN kan du stifte, starte eller registrere din egen bedrift. Mange ord som betyr det samme. Men du kan altså starte AS eller enkeltpersonforetak på FIKEN.no. FIKEN. Start bedrift. Superenkelt.