Lyrereko.no
Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og jeg er opptatt av å få mest mulig ut av pengene mine. Jeg vil snakke om pengene, både mine og andres penger, for å øke bevisstheten rundt hva en god økonomi faktisk er godt for, og hva penger kan gjøre for oss. De fleste podcast-episodene sitter jeg alene her i studio, og jeg har ikke noe å si.
Og det er fordi jeg vil snakke med deg om et eller annet som jeg har tenkt på, noe jeg nettopp har lært kanskje, som er smart og som jeg vil lære videre til deg. Andre ganger har jeg med gjester, fordi de har spesifikk kunnskap som jeg vil at de skal dele med dere. Og med meg, for jeg er jo så heldig at jeg kan bestemme hva alle disse podcastepisodene skal handle om. Og jeg velger så klart bare temaer som jeg har interesse av selv.
Men fremover så tenkte jeg også at jeg vil ha en annen type samtaler her i podcasten. Når jeg kommer tilbake fra permisjonen min om noen måneder, så vil jeg ha innimellom episoder som er at jeg pengesnakker med ulike mennesker. Kjente og mindre kjente. Men ikke noen som er kjente for hva de gjør med penger. Men jeg vil snakke med dem om penger da. Og jeg tenker at det er litt interessant fordi
Vi som er opptatt av dette med sparing og økonomi, vi har jo kanskje en måte å tenke og snakke om penger. Og så er det her at jeg har snakket med flere på Instagram og Facebook som føler at de håndterer pengene sine på en veldig dårlig måte, fordi de følger veldig mange inspirerende kontor, men at det til sammen virker som om alle er så superbevisste på sin egen pengebruk. Det virker som om alle ...
Føre budsjetter, følge budsjettene sine, at de når sparemål, knuser kreditkortgjelderne si i rekordfart, investerer i ulike spennende ting, og at alt går sånn superbra. Og det ser vi jo ikke hele virkeligheten. Jeg tenker jo sjelden at det er bra å sammenligne seg for mye. Og spesielt kanskje innhente med penger, fordi vi har ulike utgangspunkt, alle sammen.
Og så har vi ulike ønsker om hva vi faktisk vil at pengene våre skal utrette for oss. Og bare det er jo grunn nok til å ikke sammenligne seg med noen andre. Og vi har jo hverken samme antall kroner inn, vi har ikke samme utgifter, og heller ikke samme verdier da, så er det jo ikke godt for noe å sammenligne seg. Men vi gjør det jo allikevel.
Jeg utsetter meg jo veldig for det, i og med at jeg deler minnetallet så åpent. Jeg kommer ikke til å slutte med det, men derfor havner jeg i disse samtalene med dere som ikke synes dere er flinke nok. En grunn til det er jo at de eneste som uttaler seg om penger, det er jo stort sett de som er flinke med penger. Så det er kanskje ikke hele sannheten eller svaret, men det er litt av grunnen til at jeg vil snakke om penger med flere.
Folk som ikke er økonomer, eller sparedronninger, eller investorer, eller et eller annet sånn. For å bryte litt tabuer, for å sjekke hvor åpent kan man egentlig snakke med penger, om penger. Og først ut i denne serien, skal vi kanskje kalle det en serie, som jeg har tenkt å ha en del av i 2021.
Ja, før jeg snakker om dagens gjest, du som hører på må hjelpe meg da å bestemme hvem skal jeg invitere til en pengesnakk her i podcasten. Er det noen du tenker det hadde vært interessant å høre hvordan han eller hun tenker om penger, gjør med penger, så send meg en mail. Det er lise at pengesnakk.no. Så finner vi sammen noen interessante folk og håper at de takker ja til å snakke åpent om pengene sine.
En som takket ja med en gang til å dele både om hva hun gjør på jobb og hva hun gjør hjemme, er Ida Lindtveit Røse. Hun er 27 år gammel og med det tidenes yngste statsråd i Norge. Hun er, når vi spiller i nettet, barne- og familieminister, mens Kjellingolf Ropstad er i pappa-permisjon. Tidligere har Ida vært leder for KRFU. Hun har to små barn hjemme.
Og skal i dag fortelle oss om sparingen sin, hvordan hun og mannen fordeler utgifter, og hvordan hun som barn forhandlet på lommepengene. Velkommen hit, Ida Lindtveit-Røse. Takk for det. Du er barne- og familieminister i Norge akkurat nå. Ja. Spennende jobb. Veldig spennende.
Tenker du at det er dyrt å ha familie i Norge? Ja, jeg tenker det. Det kommer jo veldig an på hva man gjør det til. Men det er...
Både masse utstyr man trenger da når man får et barn, og når barnet vokser opp så er det jo for eksempel en del fritidsaktiviteter og en del forventninger kanskje som barn har og som man også kanskje som foreldre skaper, som gjør at det kan bli dyrt. Du har jo småbarn selv.
Og minstjenta di var ganske liten da du begynte å jobbe i departementet. Det fikk du noen reaksjoner på. Kan du fortelle litt om det? Hun var fire og en halv måned når jeg gikk inn i jobb igjen.
Og ja, det var mange som heide på det, men det var også noen som kom med ganske negative reaksjoner da, synes at jeg svikta barnet mitt, eller at det ikke var sånn det skulle være, og også reaksjoner liksom mot
nå er jo jeg statsråd fra KrF, som jo mange kjenner til å kjempe for stor valgfrihet, også med det å være hjemme med barn, og hvordan kan dere i KrF velge å begynne å jobbe så tidlig? Så mange heier opp, og også en del kritiske kommentarer, som går ganske... Selv om jeg prøver å være god til å ikke ta sånne ting
inn på meg, så når det handler om valgene dine, sånn helt personlig familien din, barnet ditt så blir du en litt mer sårbar situasjon da og det går litt inn på deg, men hun er hjemme med pappaen sin som er i permisjon, og de har jo koset masse, så jeg hadde det fint. Og så var det jo ikke helt planlagt fra din side å ha sånn
Så kort permisjon? Nei, det var ikke det. Jeg skal si at det var planlagt å ha en relativt kort permisjon. Vi hadde delt den 50-50 i utgangspunktet. Men tanken var å ha en litt lang sommerferie sammen. Selv om han skulle tidlig ut i permisjon, så skulle vi ha ferie og sånn. Og så ble det ikke helt det. Det ble rett tilbake jobb og en ganske heftig jobb med liten tid hjemme.
så det har vært litt krevende men det har også gått veldig bra så jeg håper du greier å se forbi kommentarene fra andre jeg er jo litt i samme situasjon nå at jeg skal ha en kortere permisjon enn sist gang ja, hvor lang permisjon skal det være? tre måneder
egentlig skal jeg ha en veldig lang permisjon for jeg skal gradere den ut men at jeg begynner å jobbe litt etter tre måneder og jeg føler egentlig at jeg er ikke så interessert i hva andre tenker om det men det er klart når det kommer kommentarer på hva man velger for ikke bare seg selv, men sine små barn så er det noe som man kommer til å føle på
Så tenker jeg at det er viktig at vi har sånne som deg, som velger å gå til og tilbake i jobb, fordi det viser at man kan ta ulike valg, og at det kan være like bra. Enten det betyr at man går raskt tilbake i jobb, eller at man er lenger hjemme og
Og barna har jo i hvert fall i mange tilfeller en far eller en medmor som kan være hjemme. Ja, og det er jo forskjellig for hver familie hva som passer. Og det som passet for meg forrige gang, så kunne jeg jo ikke tenkt meg å begynne å jobbe så tidlig. Jeg synes det var veldig koselig å være hjemme. Og det kommer jeg jo til nå også, bare at det blir på en annen måte da. Men jeg har en annen jobbsituasjon, og da blir det annerledes. I jobben din på Stortinget så jobber du med barne- og familiepolitikken.
En av de tingene jeg har fått med meg å diskutere nå er noe som heter fritidskortet. Hva er det? Det er en forsøksordning som vi også håper skal lanseres nasjonalt når vi får resultatene av forsøket, som går på at alle barn skal få en visum som skal gå direkte til fritidsaktiviteter. Fordi vi vet at fritidsaktiviteter, for det første er det kjempeviktig for barns deltakelse, inkludering,
Og mestring, altså på en helt annen måte enn det du får til på skolen, det er liksom noe alternativt, en annen arena å være på, som har så utrolig stor betydning for barn.
Og så er det en del familier som synes det er dyrt, og at det gjør at man ikke kan delta. Og for de aller fleste familier, jeg vil si alle, så er dette med fritidsaktiviteter nok kanskje et innhug i økonomien som kan gjøre det krevende. Så det å støtte opp om barns deltakelse i fritidsaktiviteter, det er det dette fritidskortet skal gjøre. Og hvilken forskjell vil det gjøre for familiene? For noen familier så kan det jo bety at man
kan la barnet sitt gå på en fritidsaktivitet, eller kan la barnet sitt fortsette på en fritidsaktivitet. Og jeg har jo hørt historier om barn som faller litt utenfor på skolen, for eksempel, som har en fritidsaktivitet som man virkelig elsker, og der man føler mestring, der man blir inkludert, og det er alt for barnet. Og så står familien kanskje i en vanskelig økonomisk situasjon, og så må man ta valg om man
Kan barnet fortsette eller ikke? Og at et fritidskort har hjulpet til for at barnet kan fortsette. Sånne historier gjør veldig stert inntrykk og gjør at det er verdt å kjempe for. Veldig mye av politikken handler jo om hvor pengene bør brukes. Hvor er det vi får mest igjen for å putte pengene? Men sånn privat, tenker du nøye igjennom hvordan du bruker dine penger?
Både og, må jeg si da. Men ja, jeg har en ganske klar formening om hva jeg har lyst til å bruke penger på. Men så er det klart at det blir en kaffe på hjørnet
og litt sånn type ting hos meg også. Men en av de tingene som jeg har vært veldig fokusert på, egentlig nesten hele tiden jeg var student, altså jeg var student og så var jeg leder i KrFU, og det er ikke så godt betalt, så da måtte man liksom være ganske kritisk på hva man brukte penger på. Så når jeg har fått ny jobb,
og kanskje litt høyere lønn, så har jeg alltid vært veldig bevisst på at jeg ikke naturlig bare skal øke forbruket. Ja, for det er veldig vanlig. Likstilsinflasjon, når man får mer penger inn, så går det mer penger ut nesten uten at man synes man gjør noe. Ikke sant? Og så er det litt sånn, ja, men jeg levde jo helt greit med litt lavere lønn, så hvis jeg bare øker litt på det sparekontotrekket, så merker man det ikke.
I samme grad da. Så det er noe av det jeg personlig har gjort for å sikre at jeg ikke bare bruker penger uten å være bevisst på at jeg faktisk bruker mer penger enn det jeg har gjort tidligere, og øke trekket på sparekontoen, slik at man slipper å forholde seg til at «Åj, nå har jeg jo litt penger på konto, kanskje jeg skal gå innom Sara på veien». Men du sier du har fast trekk, sparer du til noe spesielt, eller har du...
Investerer du noe, eller hvordan sparer du? Vi har jo kjøpt hus, og det er jo et pengeslukk, og ser oss rundt etter at vi må flytte til noe større etterhvert, så det er jo mye det sparingen går på.
Også liker jeg veldig godt å ha spart, sånn at jeg vet at hvis det kommer en krevende situasjon, så har jeg noe å gå på. At jeg ikke skal være helt på barbakke hvis det skulle skje noe. Så det å ha en buffer, det har alltid vært veldig viktig for meg.
Musikkeminner. Hvor er det du har lært om penger? Har du lært om penger i oppveksten, eller har du søkt rundt, eller har du tatt disse smarte valgene? Ja, jeg har nok lært mye gjennom oppveksten. Det har jeg. Men
Vi hadde veldig lyst på ukelønn, for det har jeg ikke hatt hjemme egentlig. Da satte foreldrene mine opp noen oppgaver som jeg måtte gjøre for å få ukelønn, og da fant jeg ganske raskt ut at det ikke var noe særlig.
Men jeg har alltid vært ganske krevende på forhandlingene. For vi hadde en sånn arbeidsuke på hytta en gang. Jeg var ganske liten, sikkert sånn åtte år, hvor vi skulle putte ved i noen sekker.
Og så sa faren min at du får 10 kroner i sekken. Og så hadde jeg fulgt opp nesten halva, så jeg sa nei, jeg skal ha 20 kroner i sekken. Og da endte det faktisk med at jeg heivet all V1, fordi jeg ikke fikk 20 kroner i sekken. Så da var det liksom ikke aktuelt å gå videre. Så vi har hatt noen forhandlinger da, når det gjelder lønninger på ulikt arbeid hjemme. Så politikeren har vært der i deg hele veien. Men i familien din nå, du er jo gift og har to barn.
Har dere et system eller plan for økonomien, altså hvem som styrer hverdagsøkonomien, eller er det mer tilfeldig? Er det en av dere som er økonomisjefen?
For det første så var vi begge to veldig klare på tidlig at økonomi, det skal vi ha ryddig i forholdet. Fordi det er noe som kan være veldig krevende for et forhold hvis det blir ryddighet i. Og derfor så har vi et ganske komplisert system, men vi har faktisk en felles konto som vi betaler inn på hver måned. Og hvor mye vi betaler, det er en andel av lønnen vår.
Ja, en prosentvis. Og så tar vi faktisk også en avregning når ligningen kommer, og ser om vi andelser mens vi har betalt riktig da, inn til den felleskontoen. Og det er rett og slett bare for å ha det helt klart, det høres veldig spesielt ut kanskje for noen. Ikke for meg. Men det er for å ha det helt klart og helt ryddig rundt økonomien, at det ikke skal være noe spørsmål, eller noe vi skal begynne å krangle om på noe vis.
Men i familien så er det mannen min som er økonomichefen, og jeg har kontroll på alt, men det er rett og slett fordi han elsker å
å holde på med Excel og styre på med de greiene. Det er liksom to ting som jeg ikke blander meg inn i hans domene, og det er matlaging, for det digger han, og det hater jeg. Ja, perfekt. Og så er det dette med å styre med forhandlinger rundt banken og sånn. Ja.
Det er egentlig et godt tips, for jeg har blitt ganske overrasket over hvor mye man kan forhandle ned av utgifter til forsikring, TV-abonnement, bilforsikring, bankrenter og så videre.
Og mannen min er jo på fornavn med finansrådgiveren, så når han ser at forskjellen mellom Nibor-renta til banken og vår rente blir litt høy, så tar han telefonen og sier «Nå er det på tide å forhandle med renta».
Og det at han digger å gjøre dette, og har så kontroll på det, det gjør at jeg har sagt at ok, det skal du få lov til å kose deg med. Ja, da er økonomien i gode hender. Det er viktig at man faktisk har, i hvert fall at en liker å ta tak i det, enn at ikke begge tenker at...
Ja, det er kjempeviktig. Og så er det også viktig at begge to har kontroll på hva som skjer. Det er ikke sånn at jeg ikke kunne tatt det ansvaret, men det er ganske naturlig når han synes det er så gøy.
Og du har jo innsyn, og det virker som han informerer deg om hva han driver med. Det er jo også viktig at begge er inkludert. Og så kommer det jo sånn der, vet du hva jeg har fått i nå? Nå har jeg forhandlet med 100 kroner i måneden. Så han er veldig stolt av den jobben som gjøres på det området. Så bra. Jeg elsker å stille litt sånne spørsmål. Hva hadde du gjort om du vant en milliard kroner?
Jeg hadde jo brukt en del til å bare investere, typ i hus og sparing til barn og så videre. Og så håper jeg jo virkelig da at jeg hadde tatt et ansvar og brukt noen penger på andre. Og jeg bare ser virkelig opp til rike sammenlignende.
som velger å bruke så mye av sin formue til å gjøre en stor forandring for andre. Så jeg hadde nok prøvd å gjøre noen gode investeringer for familien og for barna, og så håper jeg virkelig at jeg hadde prøvd å ta et ansvar for andre. Og sånn i hverdagen da, hadde det hatt en innvirkning på livet ditt om du var mye rikere enn du er nå, eller lever du akkurat sånn som du hadde gjort hvis du var mange millionær?
Nei, jeg tror nok det hadde påvirket livet. Det tror jeg. Men det handler jo igjen om å sette de grensene for seg selv. Og skulle det blitt mange billioner nå, det hadde vært en sånn ekstrem overgang. Og den overgangen er jo ikke så stor for de fleste, men de avhengige
Alle fleste opplever noen ganger at man hopper en del på lønnstigen for eksempel, og da tenker jeg det er viktig å være seg selv bevisst på hva du putter de pengene inn i. Enten om det er i sparing eller investering i hus eller bil eller andre ting som familien trenger og som du får noe igjen for.
Men i din omgangskrets, jeg merker at du er komfortabel med å snakke åpent om penger og forbruk. Er det vanlig i din omgangskrets å snakke så åpent om penger, eller merker du at det kan være litt tabu på jentekvelden? Både med mine nærmeste venner, så tror jeg ikke det er så veldig tabu egentlig, men det er mer fordi vi kan snakke om alt, liksom. Men det å snakke om penger generelt, det føler jeg at det er et tabu rundt det.
Og at det ikke er noe man er sånn veldig komfortabel med å snakke om, det tror jeg jeg i hvert fall kjenner meg igjen i, og andre kanskje kjenner seg igjen i. Ja, og så er det litt ulike temaer på en måte, for hva et hus koster, eller hva man ga for leiligheten sin, det er liksom veldig greit å si. Men hva man tjener kanskje, eller hva man har brukt på noe, da er det mer...
Hvorfor skal du vite det? At vi har blitt lært opp til at det er noe mer hemmelig da. Absolutt, og spesielt kanskje hvis man vet at noen tjener mer enn andre, har råd til mer enn andre, så føler man at det kan være vanskelig da fra begge sider kanskje å snakke om.
Jeg tenker det også er litt sånn tabu da, for en del som søker karriere, at man faktisk synes det er en motivasjon i å tjene penger. Det kan jo faktisk være et litt sånn tabu i samfunnet vårt. Og vi er jo helt avhengig av at folk tar på seg lederoppgaver og har ambisjoner.
Men jeg tror ikke du nødvendigvis er så veldig god leder hvis du taper denne lederoppgaven fordi det gir deg et lønnshopp.
da har du kanskje fokus på litt feil sted. En sånn leder er det ikke sikkert at jeg vil ønske meg i hvert fall. Men ambisjonen om å ta på seg oppgaver og risiko, tror jeg motivasjonen bør komme fra et annet sted. Jeg har i hvert fall vært veldig sånn som politiker at i det jeg...
Hvis jeg skulle komme dit at jeg tenker mer på hva slags posisjon kan jeg få, eller hva slags neste karrieresteg er det jeg kan ta, i stedet for hvilke saker er det jeg er opptatt av, hvorfor er det jeg driver med politikk? Jo, nettopp for å kjempe frem noen saker som jeg tror på, gjøre hverdagen bedre for familier og barn i hele landet vårt, og også faktisk det internasjonale ansvaret vi har.
så må man bare slutte, da må man finne seg noe annet å gjøre
For du tror ikke det er noe i det at hvis det hadde vært høyere lønninger til statminister eller toppolitikere i Norge, så hadde interessen vært større og vi hadde fått flere flinke folk inn i politikken? Altså det som kan være en utfordring er jo hvis du for eksempel er i det private næringslivet og har en god lønn, og så blir spurt om å ta en oppgave i politikken hvor det er et lavere lønnsnivå, da er det ikke sikkert at alle har råd til det.
Hvis man har på en måte tilegnet seg et sånt forbruk, at man har et lån å betale på, man har et bilån å betale på, så det må jo være en avgjørelse som den enkelte tar, men de aller fleste kan leve veldig godt på den lønnen som en stortingsrepresentant eller en fylkestingspolitiker har i Norge.
Tusen takk for at du ville være gjest i Pengesnakk podcast. Tusen takk for at jeg fikk være med.
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.