‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

7/8/2024

223: Sommer Q&A

Denne episoden av Pengesnakk-podcasten er en Q&A-episode der Lise Wermli svarer på lytterspørsmål om sommeren, blant annet om overtid, bufferkonto, pensjonssparing og hvordan investere. Hun gir råd om hvordan man kan bli fornøyd med det man har og snakker om viktigheten av å ha en økonomisk plan.

00:00

Podcasten diskuterer økonomiske temaer som overtid, kredittkort, forsikringer og sparekonti i ulike banker for bedre økonomisk styring.

13:45

Øk bufferen din gradualt ved å sette av fast sparebeløp hver måned, og lag klare regler for bruk av midlene.

19:25

Matkasser fra HelloFresh kan hjelpe deg med å få et variert kosthold for familien og spare penger.

28:25

Å sammenligne seg med de som har mindre kan øke takknemlighet og tilfredshet, samt lage en klar ønskeliste for fremtiden.

34:33

Å finne det perfekte inngangstidspunktet i markedet kan være utfordrende, ta hensyn til nattesøvnen din og gå gradvis inn. Betal ned boliglånet smart for å spare renter. Kommuniser med kjæresten om pengebruk med nysgjerrighet og respekt.

Transkript

Nemnt i episoden

Pengesnakk

Pengesnakk er en podcast om økonomi som Lise Wermli driver.

Lise Wermli

Hun er vert for Pengesnakk-podcasten og svarer på lytterspørsmål.

Facebook-gruppa vår, pengesnakkerne

En Facebook-gruppe for fans av Pengesnakk-podcasten.

HelloFresh

En matkasse-tjeneste som er sponsor for denne podcast-episoden.

FRESHPENGE

Rabattkode for HelloFresh, nevnt av Lise Wermli.

hellofresh.no

Hjemmesiden til HelloFresh.

Lauset Nytt Kjøkken

Et eksempel på et produkt som man kan spare til over lengre tid.

Finansportalen.no

En nettside hvor man kan sammenligne renter og andre banktjenester.

IPS

En type innskuddspensjonsordning som har skattefordeler.

BSU-kontoen

En type sparekonto for boligkjøp.

Folketrygden

En del av pensjonssystemet i Norge som gir pensjon basert på inntekt.

Airbnb

En plattform for utleie av overnattingssteder.

Christine

En Airbnb-superhost som Lise Wermli besøkte i en YouTube-video.

Housewives of Beverly Hills

Et reality-TV-program som Lise Wermli bruker som eksempel på å sammenligne seg oppover.

Holmsbu

Et sted i Norge hvor Lise Wermli har en hytte.

la ga ga

Et eksempel på å sammenligne seg nedover.

Hormspu

Et eksempel på å sammenligne seg nedover.

Laga jeg ensomhet

En YouTube-kanal eller podcast som Lise Wermli nevner for ekstra inntektsmuligheter.

YouTube

En plattform for å dele videoer.

Moderne medier

En setning som Lise Wermli sier for å avslutte podcasten.

Deltakarar

Host

Lise Wermli

Sponsorar

HelloFresh

Lignende

Lastar

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Wermli og gleder meg til å ta fatt på deres spørsmål i dag. Nå er det jo snart på sitt tide å si god sommer. Eller kanskje har du allerede ferie når du hører på denne. Temene varierer mye i denne episoden fordi den er basert på deres innsendte spørsmål. Tusen takk til dere som har sendt inn spørsmål. Er du ny her så skal du vite at jeg er jo ikke noe ekspert.

Når det gjelder din økonomi og store valg du tar i forbindelse med det, så bruk flere kilder. Så kan du ta mine svar som innspill og ting å tenke over, ikke som noe fasit. Vi begynner med å tjene penger. Spørsmål nummer 1. Jeg jobber 100%, men vil tjene ekstra for å nå sparemål fortere. Er det lurt å jobbe overtid?

Ok, overtid er lurt, kan vi si, som en hovedregel. Det som er fint om du har en arbeidsplass som ber deg om å jobbe på overtid, er at det er smidig. Du er allerede på jobb, bruker ikke reisetid som er ubetalt om du trenger å jobbe et annet sted. Du trenger ikke søke om en jobb til.

Det er overtidsbetalt, altså at du får mer enn 100%. Sett deg inn i hvordan det fungerer på akkurat din arbeidsplass og i forhold til regelverk. Også sånn at du får registrert denne ekstra arbeidstiden riktig. Noen steder kan du velge om du skal ha kompensasjon for overtid i form av avspasering, eller penger, eller en mellomting.

Du er jo ute etter penger her. Er det overtidsbetaling i din stilling i det hele tatt? Mine fulltidsjobber som jeg har hatt, har aldri hatt det. Så det har ikke overtid vært en mulighet for meg til å tjene ekstra. Hva kan man gjøre da, hvis man heller ikke vil finne på sin egen jobb? Det aller beste er jo om du kan tjene mer på jobb.

det du allerede gjør. Altså finnes det en måte å øke din faste timeslønn eller årslønn på, så finn de mulighetene.

Hvis du jobber et sted hvor det er lønnstrinn, hva er kravene for å gå opp et lønnstrinn? Kan du gjøre noe aktivt, som å gå på et kurs, eller bare få registrert at du har mer erfaring og ansenitet enn det det ser ut som? Altså ikke mer enn du faktisk har, men si at du jobber på et sykehus, og så har du jobbet på sykehjem under studiet,

Er det noe som skulle ha vært med i vurderingen av ditt lønnstrinn, men ikke har vært det? Jeg vet ikke. Sjekk opp det. Og så er det lønnssamtale da. Når hadde du sist en lønnssamtale, og hva var det som ble sagt da? Har du tatt tak i de tingene din leder mente skulle til for at du skal gå opp i lønn? Så la det være punkt 1. Sørg for at timene du allerede jobber bringer inn så mye som mulig.

Punkt to, det har å være overtid eller ekstra vakter, om du jobber på et sånt sted. Punkt tre, da er det å skaffe seg en jobb ved siden av jobben, fast eller flytende, enten en fast deltidsjobb, eller en jobb som du kan jobbe på av og til. Digitale ekstra inntekter har vi hatt flere episoder om, så blad litt tilbake hvis du er interessert i det.

Spørsmål nummer to. Anbefaler du å ha alt i en bank, eller bruker du ulike tjenester fra ulike banker? Anbefale skal jeg være forsiktig med, men du spør hva jeg gjør. Det er få fordeler med å samle alt, vil jeg si. Men når det gjelder å ha oversikt over egen økonomi, og liksom minimering av...

og minimalismen i det hele, så er det jo noe som taler for å ha alt samlet. Men ikke mye. Men det kan være for eksempel forsikringer. Ikke nødvendigvis, men det kan være gunstig å samle forsikringer og ha de knyttet til din dagligbank. Så sjekk opp det.

Og jeg vet at det er en litt stor ting, så ikke mist mot det. Det er verdt å sjekke det ordentlig. Kanskje er det faktisk mye rimeligere å ha innbo- og boligforsikring via banken din, mens reise- og bilforsikring for eksempel er det bedre å ha et annet sted, gjennom fagforening eller bare i et selskap som er mer spesialisert på reise eller bil. Så gjør den sjekken litt grunnig,

Det er verdt å undersøke om pengene du bruker på forsikring gir deg best mulig forsikringer. Hvis ikke, så kan du jo betale mindre for deg. Og hvis du betaler månedlig for forsikringene dine, det er jo lett å tenke sånn at, ja, jeg betalte 2002, og hvis jeg skal bytte og gjøre alt dette styret, så blir det kanskje 1800 kroner i måneden. Det virker jo ikke som en stor forhold.

ting, det er ca. 2000 i måneden er det verdt å bruke fire timer på å sette seg inn i alt og se hva jeg skal flytte og gjøre det tenker jeg at det er det absolutt det er jo nesten 5000 kroner i året

Over 20 år er det nesten 100 000 kroner, og da er jo de fire små timene verdt det. Da setter du deg også bedre inn i hvilke forsikringer du har, hvilke betingelser som gjelder, slik at når det skjer noe, så bruker du de forsikringene du har, og du finner kanskje ut at du burde ha forsikret deg mer.

Men andre banktjenester og ting som ikke er knyttet sammen, ser jeg er liten grunn til å ha samme sted. Vi er jo ulike på hva vi trenger og ønsker oss, men sånn, du vil jo ha en konto som lønn kommer inn, en brukskonto med et kort tilknyttet. Det har ikke så mye å si. Skal du bruke bankens kreditkort? Et kort som gir deg bedre fordeler, kanskje, vil være å foretrekke. Jeg heller jo mot det siste, å bruke et annet kreditkort.

Og der er det jo også en jungel, så finne ut hvilket som passer i forhold til hva du kjøper, og hva du vil ha igjen for det. Altså, er det stort sett dagligvarer, velg et kort med cashback eller bonus på dagligvarer. Fyller du mye drivstoff, velg et som gir avslag i pumpeprisen hver gang du fyller. Og på den andre siden av det, reiser du mye, så vil du jo bruke et kreditkort som gir deg miles, er det det de kaller det, flypoeng.

Er du som meg, som ikke reiser så mye, så gikk det ikke helt mening. Da bruker jeg et kort som gir bonus i faktiske kroner. Så jeg får noen tusenlapper hvert år for å bruke kreditkort, i stedet for å bruke debitkort.

Og nå, dere som pleier å høre på meg vet akkurat hva jeg skal si nå. Kreditkort er jo et tveegget sverd. Det har noen fordeler. I tillegg til disse bonusgreiene så er det lettere å få tilbake penger om du blir svindlet. Eller hvis du for eksempel er på en restaurant i utlandet som har trukket deg to ganger. Og det er innebygget reiseforsikring om du betaler reisen med riktig kort. Det er det også forskjell på.

Så en grunn til å ha flere ulike kreditkort, hvis du ikke blir overveldet og begynner å miste oversikten over hva som skal betales når og sånn, det er når du skal bruke penger i utlandet. Sjekk det om du skal utenlands nå, hvilket kort vil det lønne seg å bruke? Altså hvordan veksler de valuta? Hva er påslaget? Da går du inn på hjemmesiden til de du har bestilt kort fra, eller i nettbanken,

Har du et kort med et stort påslag og et annet med et mindre, så bruker du det med mindre når du er i utlandet. Så enkelt er det. Men det negative med kreditkort er jo at hver gang du bruker det, så tar du opp et lån. Og det glemmer vi noen ganger å tenke på. Regel nummer en når det gjelder økonomi. Jeg var hos frisøren i dag, og hun fortalte meg denne regelen. Ikke bruk penger du ikke har.

En god oppsummering av mange kloke pengeråd der. Jeg er helt enig. Unntakene er jo, for min del i hvert fall, boliglån og studielån. Bilån, kanskje OK for noen. Hvis du tenker at

Forbrukslån er det verste som finnes. Så skal du vite at kreditkort er veldig mye verre. Typisk to til tre ganger verre, for å være eksakt. Og da snakker jeg om renter. Forbrukslån kan du få til rundt 10% rente nå, kanskje. Mens saldoen på kreditkortet, den vokser med mellom 20 og 30% rente. Det gidder vi ikke å bruke penger på.

Så skal du bruke kreditkort, gjør det på grunn av fordeler, ikke for å bruke penger du ikke har. Og vet du at du alltid har råd til å betale kreditkortregningen når den forfaller? Bra, da skal vi gå opp enda et level. Bestem deg for å kun bruke kreditkortet når saldoen din tilsier at du kunne ha brukt debitkortet. Altså det kortet som er koblet til brukskontoen din. Så ligger du ikke alltid en måned til.

Spore er jeg av nå? Nei. Forsikringer? Brukskonto? Sparekonto er neste på lista. Skal du ha sparekontoen din i samme bank som du har brukskontoen? Det ser jeg er liten grunn til at du skal ha. Bortsett fra de tidligere nevnte minimalistfordelene. For når det gjelder oversikt, så er sparekontoen for mange av dere en konto vi egentlig ikke vil ha så god oversikt over. Den kan helst være hjemport litt, sånn at vi ikke ser overskriftene.

Hvor mye vi har spart hver gang vi er innom nettbanken og tenker, jeg er jo ganske rik, hva skal jeg kjøpe nå? Så da er det jo smart å gjemme den bort i en helt egen bank. Da kan du velge en bank med høyere renter enn dagligbanken din kan tilby. Og det er jo fint om disse pengene som skal stå en liten stund, at de får litt renter. Da sjekker du på finansportalen.no hvor høyest innskuddrente er akkurat nå, og om du må binde pengene.

Det vil du jo ikke gjøre med en bufferkonto, om det er det sparekontoen din primært brukes til. Det kommer et spørsmål om bufferkonto senere. Men om du må binde pengene dine i 1-3 år for å få en høyere rente, det vil jo si at du har ikke tilgang til det. Dumt hvis det er en bufferkonto. Helt topp om du sparer til Lauset Nytt Kjøkken om 3 år.

Men ikke som bufferkonto. Trenger du penger til en tannleggeregning, en bilreprasjon, eller et eller annet uforutsett, så vil du ikke ha dem låst. Da må du ha det sånn at du kan ta de ut med en gang. Så ta en ordentlig runde med deg selv, før du låser sparepengene dine.

Det finnes også noen kontor som har 30 dager eller 1-3 måneders binding. Så ganske tilgjengelig, men ikke helt. Og det gir en bedre rente enn om du kunne ta ut og inn penger når som helst. Så sparekontor og bufferkontor gjerne i en annen bank, vil jeg si. Samme med investeringer. Der er det stor forskjell i hva bankene har av muligheter for aksje- og fondskjøp.

Sjekk også prisene for forvaltning, plattformhonorar, sammenlign litt. Gir det mening for deg å ha dine investeringer i egen bank? Eller skal de være i en ren investeringsbank, eller hvor det er da økonomisk og praktisk for deg å ha dem? Hvilke andre banktjenester har vi? Lån, boliglån. Boliglån har man jo ofte i hovedbanken sin, eller bankene krever at du har lønnsingang og betaler litt regninger og sånn for å ha boliglån hos dem.

Men det finnes banker som kun tilbyr boliglån, som er eksperter på boliglån. Så igjen, start på finansportalen for å se hva slags rentebetingelser du kan få. Og i motsetning til sparekontoene, så vil du her ha så lav rente som mulig. Så må du gjerne snakke konkret med banken eller finansinstitusjonen som kan gi gode betingelser, om det også er tilfelle for akkurat deg og ditt lån.

For eksempel for meg, selvstendig næringsdrivende med usikker inntekt, det er ikke bankenes favorittkunde. Så det var et langt svar for å si nei, du skal ikke nødvendigvis ha alt i en bank. Spørsmål tre. Vet ikke om det kan kalles et spørsmål, men lurer kanskje mer på dine tanker rundt dette med buffer. Tingen er at jeg blir helt superstresset om jeg må røre den bufferen som jeg har kjempet så hardt for å oppnå.

Aller helst vil jeg bare ha 50 000 sittende på en konto som jeg aldri rører utenom krise. Men oppstår en krise eller buffersituasjon, så går jo bufferen ned. Og jeg har ikke noe i bakhånd for å håndtere en ny buffersituasjon. Ting har en tendens til å ryke samtidig, og i det siste har jeg måttet bruke en del av bufferen på bil og hus. Jeg er super takknemlig for at jeg har hatt disse oppspartemidlene som har gjort at jeg har kunnet kasse ut store beløp

I en gang, på en gang, men hva nå liksom? Har du tips til å få opp bufferen, eller hvordan man skal håndtere om det oppstår noe uforutsett, men man ikke lenger har den oppsparte bufferen? Anonym hvis du deler. La meg først adressere anonymiteten. Kan ikke vi bli enige om at det å tenke på, planlegge og bry seg om sin økonomiske helse, ikke er noe skjule at man driver med?

Jeg vet jo at mange av dere er skuffet over at det ikke lenger er mulig å stille anonyme spørsmål i Facebook-gruppa vår, pengesnakkerne. Det er 50 000 medlemmer der, så jeg kan skjønne at man ikke vil brette ut om alt mulig. Eller jeg personlig kan jo ikke skjønne det, som deler mye av mitt økonomiske liv, i alle fall, på internett. Men hele greia med pengesnakk-prosjektet mitt er at vi må snakke mer åpent om penger.

Så takk for at du sender inn din bufferbekymring. For det første er du beviset på at mange, nesten alle, trenger en buffer. I en situasjon der du ikke har muligheten til å ringe mamma eller bare jonglere litt mellom kontor, slik en del av oss faktisk har. Jo vanskeligere det er for deg å lage en bufferkonto av denne størrelsen, jo viktigere er det at du gjør det. Du er sårbar om ting skulle skje,

Og som du sier, ting skjer samtidig veldig ofte. Så buffer, som er et annet ord for en vanlig sparekonto med penger til uforutsette utgifter, eller et økonomisk sikkerhetsnett, som man kan tenke på det som, det er en lur ting.

Og det høres ut som du har funnet en størrelse på buffer som passer for dine behov med disse 50 000 kroner. Der er vi jo veldig ulike, og det kommer an på mange ting. Ikke bare hva vi føler gir oss en trygghetsfølelse, men hvilke ting er det som kan skje? Snakker vi om en parkeringsbot, eller snakker vi om at her kan begge voksne i husholdningen miste jobben når som helst, og vi har...

Åtte unger og et lite småbruk og gamle biler. Altså, jo mer ting som kan gå skjeis på en gang, jo større må jo den bufferkontoen være. En ting alle med buffer må bestemme seg for, uansett størrelse, er jo hvor krisete krisen må være for at jeg skal kunne bruke fra bufferen. Har du bestilt frisørtime, men hadde ikke nok på bankkortet, er det en krise verdt å bruke fra bufferen til?

Eller om du bestilte ferien tidlig, tenkte noe skal være litt smart, bestille tidlig, har jo ikke råd til det fra brukskontoen, så da tar vi fra bufferen, lager et sparetrekk for å få summen opp til 50 000 igjen, frem til november når vi faktisk reiser på tur. Er det lov? Hvis vaskmaskinen ryker, klassiske bufferkonto-eksempelet, men du har faktisk råd til å betale en ny vaskmaskin fra brukskontoen, fordi du fikk feriepenger og valgte å kjøpe en pentbruk den i stedet for, skal du da ta fra buffer? Om du egentlig ikke trenger det?

Still deg selv noen spørsmål, og lag tydelige regler for den kontoen. Det er også viktig om du har en buffer sammen med noen, altså en sambor eller en kjæreste. Når er det vi skal bruke fra denne kontoen? Hvor stor vil vi at den skal være? Og hva gjør vi når vi har brukt noe fra den kontoen? Og det var jo det Anonym Incentive lurte på, hvordan få opp bufferen igjen?

Og et fint tidspunkt, jeg vet jeg er litt sent ute når du hører det her, men et fint tidspunkt er for eksempel om noe som mange av dere har fått tilbake på skatten, og så er det feriepenger samtidig. Da kan man mange sette penger rett inn på buffer, for de pengene er jo faktisk dine sparepenger og din lønn. Ikke behandle de pengene som en tilfeldig lotterigvinst som du ønsker å bruke opp fort.

Er det ikke noen penger inn for deg nå å sette av som større engangsummer, så må vi starte i den andre enden. Altså å redusere forbruk. Jeg anbefaler at du begynner først med å sette opp et fast sparetrekk til bufferkontoen din, at det går automatisk hver måned en sum,

Kanskje i noen måneder, hvis du har noe fondsparing eller andre ting som blir trukket, kan du sette det ned til null i noen måneder for å kunne få opp denne bufferen så fort som mulig. Denne ukens annonsør er HelloFresh, som gir deg opp til 1779 kroner rabatt på de første seks matkassene dine, om du bruker koden FRESHPENGE på hellofresh.no.

Jeg elsker når det er mandag. Ny uke, nye muligheter og middagene for uka kommer levert på døra. Jeg har ikke trengt å sette meg ned og planlegge noe som helst, ikke gå på butikken eller få med meg alt hjem på sykkelen. Og vet du at du kan få kassen levert et annet sted om du er på feriebesøk i sommer? Du kan også hoppe over en uke hvis du ikke trenger middag i ren periode.

Å få et variert kosthold for hele familien uten å måtte være kreativ er noe av det jeg setter mest pris på med disse matkassene. Nå kan du gå inn på hellofresh.no, bruke koden FRESHPENGE og få opp til 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser og gratis levering på den første kassa hvis du ikke har prøvd HelloFresh tidligere. Rabatten kan du også bruke hvis du har vært kunde hos HelloFresh for mer enn 12 måneder siden.

Hvis vi tar utgangspunkt i at det er 20 000 kroner du har brukt, kan du dele det på fem måneder, og må da spare 4 000 i måneden? Er det mulig for deg å gjøre en kort periode? Eller hva må du kutte på for å få til det? Og så må du jo tenke, må det skje så fort da?

Du skrev jo så fort som mulig, og at du blir superstresset, så da tenker jeg at du ønsker at det skal gå så fort som mulig. En fordel med å gjøre det så fort som mulig, er jo at det er lettere å kutte på ting som ...

Å si for eksempel at nå er det ikke noe takeaway og restaurant på fire måneder, ikke noe shopping av klær, eller bestilling av interiørting på nett, eller noe dingser, sånn vet ikke jeg hva slags hobbyer og interesser du har. Poenget var, å kutte noe i fire-fem måneder er noe ganske annet enn å kutte på ting i årevis, så du kan ta på en måte mer ekstreme grep. Og det virker som motivasjonen din for å gjøre det er ganske høy, du vil ha den bufferen.

Er det lite å kutte i, så er vi over på å få inn penger. Det finnes det podcaster på. Laga jeg ensomhet, 88 måter å få inn ekstra penger på. Jeg legger link til den i episodebeskrivelsen. Mulig det var en YouTube-film. Kan legge link uansett. Noen spør, hvordan gjør du det med pensjonssparingen din?

Jeg har jo hatt en pensjonssparing gjennom firmaet mitt, selv om jeg har et enkeltpersonsforetak og ikke et AS, så går det an å sette opp en sånn ordentlig pensjonssparing, selv om det virkelig drar til at jeg er avstender og mottaker av den kontoen. Det har jeg kuttet.

Jeg har jo min store sparing, altså min fondsparing, som er 2,5 millioner kroner. Det er jo ikke tiltenkt noe, så jeg tenker at det er min pensjonssparing og at det faktisk begynner å holde. I alle fall så holder det om da de antall år som er mellom nå og da jeg skal bli pensjonist. Bør jeg spare i IPS eller spare pensjon i egne fond? Hilsen 31 år.

Og 31 år IPS. IPS, den har jo blitt litt mindre aktuell, vil jeg si, fordi det har gått fra at man kunne sette inn 40 000, investere for 40 000 kroner hvert år, til 15 000.

Men det er jo ikke noen grunn til å ikke bruke IPS, for det har noen skattefordeler. Ulempen man skal være klar over med IPS er at du har ikke tilgang til de pengene før du er 62. Men den ulempen er jo for andre en veldig stor fordel. Du får ikke tatt det ut før du er i pensjonsalder, og det er jo det som er hensikten med penger nå. Spare det til pensjonsalder. Så jeg har ikke noe negativt å si om IPS, men kanskje at

Ikke bare kanskje. Det beløpet er jo litt lavt. Så man må ikke gå i den tanken som mange har om BSU-kontoen, at har jeg fylt opp den, så er jeg så godt på vei mot drømmeboligen. Summene er rett og slett for lave. Så du må ha noen egne kontor, eller en vanlig fondskonto i tillegg. Uten at jeg skal gå helt inn på pensjonen, vi kan jo snakke litt om pensjonen.

Pansjonen din kommer jo fra tre steder. Det ene er folketrygden, som du blir spart av alt det du tjener fra du er 13 år.

Og så har vi jo arbeidsgiver, og da er det jo stor forskjell på offentlig og privat. Privat er jo det jeg har mest kjennskap til. I privat sektor så kan arbeidsgiver velge om det er 2% av inntekten din eller opp til 7%, og da vil du jo ha veldig mye å si over mange år om du har en arbeidsgiver som sparer 7% til deg eller 2% til deg.

Det avgjør jo også hvor mye du må ha av del 3 av pensjonssystemet i Norge, som er egensparing. Det du må spare helt selv, fordi du har lyst til å leve en bedre pensjonstilværelse enn det kanskje ser ut som. Hvis du har lavt lønna yrker, så har du også en lav pensjon fra Folketrygden.

Og hvis det er liten prosent fra arbeidsgiver, så er jo det heller ikke. Altså det blir ikke nok til den pensjonstilværelsen du drømmer om. Og det som er fint med å være 31 år og tenke på pensjon, er jo at din pensjonisttilværelse mest sannsynlig er ganske langt unna. Og det gir jo to fordeler. Det ene er at du har veldig mange måneder å fordele den pensjonssparingen utover.

Se for deg at du er 60 år og skal pensjonere deg når du er 65. Da har du fem år. Fem ganger tolv er jo det antallet måneder du kan spare. Du har jo over 30 år på deg, så det er mange måneder, og du kan derfor spare et lite beløp. Så lite at du kanskje ikke merker det i hverdagen, men det vil ha mye å si om 35 år at du har spart 500 kroner i måneden til pensjonen.

Den andre fordelen med at du har så lang tidshorisont, er jo at de pengene du sparer til pensjon, de investerer du. Håper jeg i hvert fall. Ikke la det ligge i madrassen. Gjør sånn at de vokser med inflasjon eller enda mer, sånn at de har kjøpskraft også når du er gammel. Og det som vi har lært om pensjon,

Fondsinvesteringer er jo at det svinger, men det svinger oppover, og det blir sikrere og sikrere jo lengre tid det er utover. Så...

Ja, det var poenget. Det er veldig bra å tenke på dette allerede som 31-åring. Det betyr at du ikke må spare så mye i måneden, men det kommer til å lønne seg veldig mye å legge en ordentlig plan for det, og bare sette opp en sparing som du kan glemme, og så plutselig er du, ikke plutselig da, men når du da er i pensjonsalder, så har du råd til den tilværelsen du drømmer om.

Min tante på 59 år er enke og bruker mye penger ukritisk. Har mye gjeld? Noen råd? Det eneste jeg tenker på er hvorfor... Høres kanskje litt stygt ut. Hvorfor bryr du deg? Men jeg skjønner ikke hvorfor du da som nevø eller niese har noe med hennes pengebruk å gjøre. Jeg tar et sted og hopper over det spørsmålet.

Jeg som lurer på alt om utleie med Airbnb, tips og triks. Nå er ikke jeg Airbnb-ekspert, men har jo leid ut både hel leilighet mens jeg har vært på ferie. Nå er det jo hytta jeg driver og leir ut. Jeg kan legge link til deg i episodebeskrivelsen, for her har jeg noen YouTube-videoer. Den ene er jeg på besøk hos Christine, som er superhost, leir ut leiligheten sin i Oslo.

Da får du høre hennes tips, og så er det også en video med jeg som forteller om vår hyttutleie. Hva vi tenker på, og alle tips og triks rundt det. For det kan jeg snakke lenge om, og det har jeg allerede gjort, så bruk de ressursene som allerede finnes. Så er det en som lurer på hvordan være fornøyd med det man har.

Og det her er jo sånne mine favorittting å tenke på, så jeg skal prøve å holde meg kort. Jeg har skrevet opp tre punkter som jeg vil svare på det her. Og det første er å sammenligne nedover. Fordi en måte å bli veldig misfornøyd med det man har, eller kanskje fokusere for mye på det man ikke har, er jo om man sammenligner seg oppover. Når jeg snakker om nedover og oppover, så tenker jeg på...

hvis du sammenligner deg med noen rikinger du ser på TV, altså Housewives of Beverly Hills for eksempel, og tenker at det interiøret deres, det regime de har for skjønnhetspleie og alt mulig, så er det jo lett å se at

og føle at jeg er jo ikke fornøyd med det jeg har, når det finnes noen som har så mye, eller gjør så mye, eller har råd til å dra overalt, og de har sånne klær, og de kan gjøre hvilke hobbyer de vil, og det er privat fly hvis man skal på en reise, og der er alt bare luksus, så virker det jo litt kjipt da, å ha en hytte på Holmsbu. Så hvis man heller velger å sammenligne seg nedover, altså du kan gå helt sammenlignet med noen som bor i en hytte,

i et veldig varmt land og ikke har drikkevann uten å gå flere kilometer, så blir jo det å ha en hytte på Hormspu, som jo jeg har, og derfor jeg tok det eksempelet, det er jo som en enorm luksus å regne. Så da blir man ikke bare fornøyd med det man har, man innser jo hva slags lykkelodd man har trukket i livet bare ved å

Bare født der vi er født, og kunne gjøre de tingene vi gjør. Så det er det første. Sammenligne deg med... Og det trenger ikke være så ekstremt heller, nedover og oppover. Men hvis man alltid går og tenker på de som har mer enn seg, så er det jo ikke rart at man blir misfornøyd. Så...

Sammenlign kanskje med deg selv tidligere i livet. Hva hadde du tenkt at når jeg er der, da kommer jeg til å være fornøyd? Skjedde det? Eller glemte du det og bare lagde en ny normal og tenkte at litt mer er jo bedre? Har jeg bare enda høyere lønn, litt større hus, litt flere? Det er veldig lett å havne i ...

Den greia der, ikke gjør det. Husk på hvordan du kanskje hadde det tidligere, eller hva du ville vært fornøyd med, og mange av de tingene vi har, har jo vært tidligere drømmer. Ha en daglig takknemlighetspraksis. Velg deg om du skal gjøre dette på morgenen eller kvelden. Jeg liker å skrive ting ned. Skal det gå enda fortere? Unnskyld.

Så kan du bare tenke på det. Hva er tre ting du satt pris på i dag, eller tre ting du er takknemlig for i dag, eller tre positive ting som skjedde i dag?

Det som er fint med å merke seg de tingene, er ikke bare at du blir klar over dem på nytt, når du tar dem opp på kvelden, men også at du litt ubevisst begynner å tenke gjennom dagen. «Åh, dette kommer til å være en av mine tre ting i kveld». For da også i nuet blir du mer sånn «Dette er jo faktisk noe kjempefint». «Her sitter jeg, og denne kaffepausen kan ta så lang tid den bare vil ta».

Jeg tar av litt når jeg skal drive med min takknemlighet, men det er også en av de tingene som gjør at jeg føler meg så heldig og lykkelig i livet, fordi jeg faktisk tar meg tid til å tenke over det. Punkt nummer tre, lag deg en ønskeliste for fremover. Det kommer jo opp tanker ofte, eller sjeldent, vi er jo ulike, men

At vi ikke er fornøyde med det vi har. Ja, hva er det egentlig du vil ha da? Er det en klar drøm eller ønske? Eller er det en sånn generell missunnelse, er det riktig ord? At vi ser, oi, de gjør det. Den familien reiser dit. Hvorfor har ikke jeg råd til, eller hvorfor kunne ikke jeg...

Hvis du heller tenker på hva det er du drømmer om, fordi alle de som får til ting, eller gjør ting, som du kanskje kunne ønske, eller i hvert fall ikke skjønner hvordan du skulle ha gjort, de har jo planlagt dette her. I nesten alle tilfeller. Det er jo ikke sånn at noen plutselig havner. Åh, det skjer jo faktisk det. Jeg skal ikke si det at det ikke handler om

Flaks eller hell, men veldig ofte så er jo det som de andre har å gjøre en planlagt ting. Så i stedet for å fokusere på andres oppnådde mål, fokusere på dine drømmer. Finn ut hva du har lyst til å ha eller oppnå. Og jo klarere du er på det, jo mer motivasjon har du til å jobbe mot det.

Og på den andre siden av det så får du da grunner til å skrote alle vaner som ikke fører deg mot det målet, men som kanskje fører deg i en helt annen retning. Jeg går videre til neste spørsmål, for jeg merker at jeg ikke har snakket veldig lenge om hvordan være fornøyd med det man har. Hvordan skal jeg investere et større pengebeløp? Bør jeg sette inn alt på en gang, eller litt og litt?

Jeg tar utgangspunkt at vi snakker om aksjefond her, og skal man investere i brede fond, la oss si globale indexfond, de har jo gått opp på sikt, eller over tid.

Fordelen med å investere litt og litt, som mange av oss gjør med en månedlig spareavtale, er jo at vi da noen ganger, noen måneder, så investerer vi når det koster litt mindre, mens andre ganger investerer vi når det koster litt mer. Men det tidspunktet for investeringen har mindre og mindre å si, fordi du investerer jo alltid litt og litt. Men er det sånn at du allerede har en stor sum penger, fordi vi vet at

Nå skal ikke jeg være helt sikker på den forskningen her. Er det to tredjedeler? Det er mest sannsynlig at aksjefondene går opp. Så det vil jo si at sitter du og venter med å putte inn, så øker jo sannsynligheten for at det blir dyrere og dyrere å få kjøpt seg inn. Så det kan føles veldig risikabelt å putte inn alt på en gang.

Men ser man på faktisk de som har sett på inngangstidspunkter i markedet, så er det det som er det smarteste. I flest av tilfellene. Men det vil jo ikke si at det er det du må gjøre. Du må også ta hensyn til din nattesøvn og hvordan dette føles. Så du kan gå inn med noe, og så når du blir tryggere, eller hvis det faktisk kommer en dipp i markedet, det er vel det vi alle håper på, finne et perfekt inngangstidspunkt,

Det som er vanskelig med det, er at selv om det har gått ned, så vet vi ikke om det er starten på en nedgang, eller om det er en dipp og at det skal opp i morgen. Så jeg analyserer ikke aksjemarkedet, men går for litt og litt. Hadde jeg hatt et større pengebeløp, hadde jeg satt inn på en gang. Hvordan betale smart ned på boliglånet? Det var en som sa at man måtte sette ned tiden først, og så betale inn ekstra.

Det jeg tror den som sa at man måtte sette ned tiden først, mener er at hvis du betaler ned ekstra på boliglånet, som en engangs innbetaling, så kan det hende at banken din tenker at nå betalte du inn litt ekstra. Vi har samme løpetid på lånet, men setter ned alle fremtidige avdrag.

Og da merker du hver eneste måned at fakturaen fra banken er litt lavere, mens det du egentlig vil er å spare renter over tid, så du vil jo betale ned de siste avdragene, på en måte, altså du vil forkorte rentene.

Og det kan du jo gjøre som en ny avtale med banken, at «Ja, jeg har boliglån over 24 år her, nå vil jeg sette den til 20 år», som jo betyr at alle avdragene blir litt høyere, men du blir ferdig med lånet raskere og sparer renter totalt sett.

Det som du skal tenke over før du gjør det, er jo at når avdragene blir høyere, er du sikker på at du klarer det hver eneste måned fremover. Der er det jo en fordel i å kunne gjøre det når du har ekstra penger, men ikke lage det til utfordringer.

en fast avtale. Og noen banker har det sånn at når du gjør det, så får du valget om du skal betale for korte tiden, eller det går an å ringe banken også. Dette er litt forskjellig i ulike banker, hva som er det som blir gjort automatisk hvis du bare betaler inn en sum.

Betaler du inn veldig nærme tidspunktet for forfall på boliglån nå, så går det bare som det. Så sjekk med din egen bank hvordan det blir mest smidig å betale inn ekstra, for jeg vet heller ikke om du mener at du har en sum nå som du vil betale inn som et engangsbeløp, eller om du vil betale mer ned hver eneste måned. Hvordan får kjæresten til å tenke mer fornuftig rundt pengebruk? Han sparer ingenting.

Jeg blir litt som den tante i sted, men ikke helt. Med den tante tenkte jeg jo, hvorfor bryr du deg? Når det er en kjæreste eller en potensiell livspartner, så blir det litt annerledes. Men samtidig ikke helt. Her er det jo kjæresten dine sine penger, ikke dine. Jeg ville ikke hatt en tilnærming om at

Du skal bestemme hva din kjæreste skal bruke penger på, at nå skal det spares, nå må du begynne å tenke mer fornuftig. Dere er jo ikke foreldrene til hverandre, dere er jo partnere. Så i stedet for å tenke at du sitter på en fasit, her må vi tenke mer fornuftig rundt pengebruk, her må vi spare, så vil jeg godt heller inn i den dialogen med en nysgjerrighet. Hvorfor gjør han som foreldre

Jeg tror det var en jente som sendte inn dette. Hvorfor gjør han som han gjør? Hvorfor tenker han ikke på sparing? Har han aldri tenkt at det er lurt å ha et sparemål? Har han ikke noen sparemål? Er han så sikker på at han kommer til å tjene mer og mer og penger aldri kommer til å bli et problem? Er det...

Jeg liker jo alltid å ha sånne drømmer i disse samtalene. Hva er det dere drømmer om som par? Skal dere en eller annen gang kjøpe en bolig, så blir det jo naturlig at dere må legge en plan for det boligkjøpet, og i den planen så inkluderer det sparing. Det eneste jeg tenker er viktig her, er at du går inn i det med en nysgjerrighet. Kanskje tenker han,

Hvorfor sparer hun alt og ikke lever noe som helst? Så man er jo forskjellig, man er forskjellige mennesker, og ikke tenk at du er fasiten før du går inn i denne samtalen. Jeg tror det kommer til å bli veldig lite konstruktivt. Men jeg er også sikker på at du har noen tanker som er verdifullt for han å høre. Men det må jo være når han er åpen for det. Så det å begynne med hva dere, nå vet jeg ikke alder på dere eller noe, er det snakk om en felles ferie, eller et bryst?

bryllup eller et boligkjøp eller noen større ting, så er man plutselig inne på pengepraten. Skal det være et sambordskap, så bør man jo snakke om hvordan skal det håndteres, pengemessig. Jeg tenker, snakk så mye som mulig om penger, men ikke fra et ovenfra og ned ståsted, hvis du skjønner det.

Hvorfor blir alle spørsmål rundt kryptovaluta behandlet så ømtålig og avfeid? Her vet jeg ikke om du mener i mine kanaler eller generelt. Jeg kan jo svare på mine kanaler, og det har jo rett og slett med lavt kunnskapsnivå åpnet.

å gjøre. Nå hører jeg på litt krypto- og bitcoin-podcaster, så jeg holder på å finne en gjest som kan snakke om dette på norsk i min podcast. Det finnes en krypto-podcast for en del, det begynner å bli noen år siden, men det kommer mer om kryptovaluta generelt, eller spesielt bitcoin kanskje, hvis jeg finner den rette å prate med om det. Yes! God sommer, alle pengesnakklittere,

Nyt alle disse gratis gledene du finner i sommer, og nyt de gjennomtenkte, dyrere sakene du kjøper eller gjør. Ikke skru opp forbruket til et nivå det blir vanskelig å gjekke ned igjen, fordi jeg unner deg en høst uten økonomiske bekymringer. Gjennom sommeren følger du meg på Instagram, heter pengesnakk der også. God sommer!

Moderne medier.