8/28/2023

177: 26 ting du kan gjøre når rentene øker

Podcasten Pengesnakk diskuterer 26 tips for å håndtere økte renter på boliglån. Lise Vermelie Kristoffersen, podcastverten, forklarer konsekvensene av økte styringsrenter og tilbyr råd som å spare mindre, bytte bank, øke lånets løpetid, selge en bil, tjene mer, planlegge måltider, lage et budsjett, finne billig luksus, fokusere på gratis aktiviteter, prioritere dyr gjeld, rydde opp og selge, kjøpe mindre, bli opptatt av miljø, ikke sammenligne seg med andre, og huske på at inflasjon kan føre til negativ realrente.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie Kristoffersen, og jeg har jo lovet deg en podcast om hytteøkonomi, men den får komme litt senere, for dagens tema er veldig mange som er interesserte i, og det er denne styringsrenta som settes opp og opp og opp, og enda mer opp for så vidt. Men hva vil det si for boliglånene våre, og er det noe vi kan gjøre?

Vi hadde jo en styringsrente på 0% for bare to år siden, starten av høsten 2021. Og hva er styringsrenta? La meg begynne der. Styringsrenta er jo den renta som banken din forholder seg til hos Norges Bank. Så de låner ut penger til en litt høyere rente hos oss, fordi banken har jo også utgifter og skal tjene penger og sånn.

Norges Bank, det er de som bestemmer styringsrenta og har kontroll på pengene, de har møte hver sjette uke for å se på om denne styringsrenta bør endres. Og når Norges Bank endrer styringsrenta, så skjer det ting. Og det gjør endring av styringsrenta til et bra verktøy for å styre styringsrenta.

Blant annet inflasjon, det er jo veldig tema nå. Arbeidsledigheten, kronekursen påverkes vel typisk litt. Hvordan det skal gå med økonomien. Vil vi ha mer vekst, eller bremse ned? Er det høy rente, så er det ikke så gøy å låne penger, fordi det koster mer.

Er det lav rente derimot, så er det attraktivt å låne penger, og både privatpersoner og bedrifter tar opp mer lån, og hjulet ruller videre. Og nå vil vi jo ikke. Jeg tror vi er enige med sentralbankene alle sammen at vi ikke ønsker at det hjulet skal rulle noe fortere. Vi vil få ned inflasjonen.

For den prisveksten som er nå, vi merker det alle sammen i vanlige butikker uansett hva vi skal handle, prisene har økt, og de øker for fort, raskere enn at vi kan følge helt med. Så derfor settes renta opp og opp og opp, for når vi bruker mer penger på renter, og det gjør vi virkelig nå, så bruker vi mindre på andre ting, i teorien i alle fall.

Vi har mye lån i Norge, og så er det ikke så mange som har fast rente. Så når sentralbanken øker renta, bankene våre øker renta, så merker vi det ganske fort.

Og så må jeg bare si da dere at jeg er ikke noe økonom, og jeg er ikke ekspert på disse tingene, så det kan hende jeg sier noe som er feil. Dere er vant til å ta meg med en krypehatsalt, så det er for dere å gjøre i dag også. Nå hørte jeg at jeg snakket litt som om jeg hadde veldig god innsikt i absolutt alt. Men jeg bare lærer meg ting, og så lærer jeg det videre til dere. Så hvis du skal påstå noe, så får du dobbelt sjekke de opplysningene jeg kommer med her.

Men for to år siden var renta null, som jeg sa, og så begynte den å settes opp. 0,25 prosent var renta, så 0,5 og 0,75. Og det er de typiske en kvart prosentpoengene som renta settes opp med når den settes opp. Men for halvandet år siden så kom det en dobbelt rentehevning. Så da gikk vi fra 0,75 til 1,25. Da var det to kvartprosentere renta.

på samme rentemøte. Og på neste rentemøte så kom det en ny dobbelt til 1,75 og så en tredje dobbelt til 2,25. Og det var i fjor på denne tiden da hadde vi den renta på 2,25 i styringsrente. Og så har det vært enkle rentehevninger igjen på hvert eneste rentemøte etter det. Bortsett fra i desember da ble renta stående på stede vil i 12 uker.

Så med alle disse rentenehevningene til sammen, så er styringsrenta oppe på 4%. Og det som er bra med disse rentemøtene, jeg er kanskje litt nærmere til å sitte og se på det og lese de der pengepolitiske rapportene, men det er lett å bare få med seg en artikkel på nettavisen også, for de kommer med litt uttaleser om hva som skjer etterpå.

Hva tror de skjer på neste rentemøte? Hva tror de om det som heter rentebanen? Altså de tror noe. De tror kanskje ikke bare, de gjør vel noen regnstykker også. Men hva blir renta fremover? Sånn at vi sitter ikke og sånn, oi, sjokk, oi, sjokk. Det kan gå opp eller ned neste gang. Nei, vi har fått ganske tydelige beskjed om at det skal videre opp.

Det sier de nå også, det skal nok opp. Hvis det ikke skjer veldig mye i økonomien eller ting ellers, så skal renta opp på neste rentemøte i september også. Da vet vi det, og kan ta det litt inn i beregningen, at det er ingen som regner med at plutselig skal renta halvere seg. Da er vi på vei mot en styringsrente på 4,25 %.

Så boliglånsrenta, din og min, den nærmer seg, eller kanskje til og med ser, 6-tallet. 6 prosent rente. Og så har jo sentralbanken sagt at dette går ganske bra, fordi nordmenn sparte opp så mye penger under pandemien, at vi har råd til høye renter.

Og det ser man også at vi har fortsatt brukt en del penger. Ikke nok innstramning hos bevoldningen til at inflasjonen har skjenket seg sånn masse. Og så kommer jo også den inflasjonen av mange ting. Det er ikke bare av at vi er helt shoppinggale. Det er jo ting med pandemi og krig og vareflyt. Så det er ikke fordi du har kjøpt mye på netthandel at inflasjonen fortsatt er høy. Men det er en av faktorene.

Og så er det jo sånn at vi kjenner oss ikke igjen i alle sammen at vi har spart opp så innmari masse under pandemiene. Så hva gjør vi når nå ikke reservene ligger klare og vi har masse ekstra til å betale dyre boliglånsregninger?

Det er jo ikke noen poeng å være ett på klok. Det er det jo ikke, men så er det mange av dere som har spart mye penger over lang tid.

Jeg ble spurt på TV2-nyhetene om hva er det lytterne mine sier nå? Og da måtte jeg jo si som sant er at mange av dere, dere har et veldig godt utgangspunkt nå, fordi dere har kuttet ned på forbruket for en stund siden, eller har aktivt jobbet mot livsstilsinflasjon, sånn at forbruket, altså hva dere får inn og hva dere bruker, der er det et solidt mellomrom.

Det har ikke bare ført til at dere har en del sparepenger, som nå kan brukes på renter om dere vil, men også at dere har en romsligere hverdagsøkonomi, slik at det eneste tiltaket dere kanskje må gjøre ... Jeg har jo sagt at jeg skal gi 26 ting her i dag, så dette blir nummer 1 av 26. Hvis dette er det eneste tiltaket du må gjøre, så ...

er du i en heldig situasjon. Så nummer en, spare og investere mindre. Og det kan jo være kjedelig nok det, hvis man har et sparemål, eller har tenkt, å i år skal jeg få investert 150 000, og så er ikke det mulig, fordi de daglige utgiftene har økt, og spesielt boliglånet. Og jo mer du har i boliglån, jo mer merker du jo disse renteøkningene da.

Så selv om det er kjedelig når man har lyst til å spare og investere mer og mer, så er det en veldig god situasjon å være i. Så husk på det. Selv har jeg måttet kutte kraftig i min sparing og investering. Jeg er nå nede i 1000 kroner i måneden til investering. Jeg skulle jo gjerne tidoblet den, men nå er det...

Det jeg kaller kortsiktig sparing, som nå egentlig ikke er sparing engang. Pengene jeg sparer til å bygge på huset mitt, rekker jeg ikke engang å spare så lenge før de brukes. Fordi det er opphusning tingene mine går til. Og økte renter, pluss økte utgifter ellers. Min rente har økt til 4,8 nominell, 4,9 effektiv. Jeg har ikke fått noe brev etter sist økning.

For det som er bra, det er to ting som er bra. En, det er ikke sånn at når sentralbanken øker renta, så betaler du mer allerede neste dag. Først så må din lokalbank eller storbank bestemme seg om de skal sette opp renta nå,

For det kan hende at de øket satt opp renta de litt mye forrige gang, sånn at de tenker ok, da venter vi til septemberøkningen og så øker vi med kanskje en halv prosent. For de kan også bestemme akkurat hvilken rente de skal tilby deg. Skal de sette den opp, men kanskje ikke like mye? Eller skal de sette den opp litt mer enn sentralbanken gjorde, fordi de ikke satt opp sist og ser på sine tall at her må vi øke rentene til våre kunder litt.

For styringsrenta er ikke det eneste bankene setter sin utlånsrente på bakgrunnen. Så de kan jo når som helst sette opp med 0,2, 0,3 eller hva som helst, når som helst. Men typisk, og det ser vi nå, boliglånsrenta settes opp tilsvarende styringsrenta.

Men banken bruker kanskje en uke eller to til å lande saken, og så ser de kanskje på hva konkurrerende banker gjør, og så sender de deg et brev. Ok, nå ble lånet ditt 0,25 prosentpoeng dyrere. Da er det seks uker til med gammel rente for din del, før den kan settes opp. Så da går det jo seks, sju, åtte uker kanskje fra rentemøte til din rente er økt.

Og for oss med flytende rente, som er de fleste i Norge, jeg skal ikke si så mye om å binde renta. Fasterente. Historisk har ikke det lønt seg å binde renta. Sånn i kroner å høre, kanskje i nattesøvn. For da har man ikke disse svingningene. Og nå hadde det jo vært veldig kult om vi hadde bunnet renta for fem eller ti år, når den var på sitt laveste. Jeg skal ikke si noe annet enn det.

Men den andre tingen jeg var inne på, en er den der forsinkelsen i når renteøkningen gjelder for deg. Og den tror jeg ikke gjelder andre veien. Hvis vi skal sette ned renta, så har de ikke den varslingsfristen som det heter. Da kan det skje på dagen. Da er det ikke disse seks ukene. Men jo, annuitetslån, det har de fleste av oss i Norge. Og det er et lån hvor vi betaler samme sum hver eneste måned. Om renta hadde holdt seg stabil da.

Jeg personlig betaler 27 000 kroner i måneden, og da er det den summen hver måned hele lånets løpetid, som sikkert er 23 år igjen. Man kan velge serielån, og da er avdragene dine like hele lånets løpetid, og så betaler du renter i tillegg.

Så da vil beløpet variere gjennom årene, og du begynner med de første årene med lån har du en veldig stor renteutgift, fordi det koster jo mer å låne mer, og så når det er mindre igjen på lånet på slutt, så er den månedlige rentekostnaden lavere.

De færreste har denne lånetypen fordi det passer litt dårlig med hvordan en typisk økonomi er. Med en gang du har kjøpt bolig og etablert deg, så har du ikke veldig masse penger til å betale masse renter. Mens senere i livet, du har kanskje lønnsøkninger, du har det mer romslig og stabilt, da har du muligheten til å betale høyere avdrag. Så derfor har man annuitetslån.

Så hvis du har som meg annuitetslån og regner på hvor mye har en renteoppgang å si for meg, så kan vi jo si 1 million i lån. La oss ta utgangspunkt i det. Vi har 1 million i lån. 1% av 1 million, det er 10 000 kroner. Så er renta på millionen din 4% nå, så er det 40 000 kroner i renteutgift i året.

40 000 kroner på 1 million med 4% rente. Har du 4 millioner i lån, så blir det 4 ganger 40 000, altså 160 000 kroner i renter i året. Koster det å låne 4 millioner. Og øker renta fra 4 til 5, så blir det jo 10 000 kroner ekstra per million av de 4, altså 40 000, og 200 000 kroner til sammen.

Så da kan du tenke 200 000 deler på 12, og så får du et tall. Nå har jeg ikke regnet det ut, men det tallet du ser da når du gjør dette regnstykket, det er ikke det samme du ser i nedbetalingsplanen at lånet ditt har økt. Kanskje øker prisen vår bare med 150 000 kroner i året. Og det er fordi når banken setter opp ditt månedlig beløp når de skal sette det opp for å justere for ny økt rente,

så setter de opp ikke bare året og neste år, de setter igjen for alle de 20 årene du har igjen på lånet, eller 10 år eller 25 år.

Så poenget er at den nye økte utgiften blir smurt utover så mange år at vi ikke merker hele renteøkningen i dag på de økte beløpene. Men så merker vi det med året totalt sett. Koster det deg 200 000 kroner til sammen? Regnestykket er ikke feil. Nå er det også før rentefradraget som du ser i skattemeldingen, men det skal vi også komme til nærmere.

Så det er ikke en ting som senker prisen på lånet ditt, men som kan gjøre det litt mer håndterbart her og nå. Men vi må ha et tips nummer to. Sjekk dagens rente. Ja, rentene øker, og det kan virke meningsløst å sette seg inn i sin egen rente, for den endrer seg jo hele tiden uansett.

Vel, nei. Eller jo, det gjør den. Men det har en verdi i å vite hvilken rente du har akkurat nå, synes jeg i hvert fall. Hvis du vet hva din rente er, så kan du selv regne ut hva avdragningen din vil bli etter neste renteøkning, for eksempel. Og du må også ha den informasjonen om du skal gjøre det neste punktet på lista her, som er punkt tre, bytte bank.

Det er ikke bare din bank som har satt opp rentene på utlån. Det har de gjort alle sammen. Men det betyr ikke at det ikke er en forskjell. Så her må man nå holde tunga rett i munnen, eller fokusere på de riktige tingene. For det høres ikke ut som en kjempeforskjell om renta er 5% eller 5,3%. Men når renta var 2,1%, og du hadde fått et tilbud på «bytt denne banken så får du 1,9%»,

Det er 0,2 prosent forskjell, prosentpoeng. Fra 5 til 5,3, så er det jo 0,3. Så det virker mindre og mindre jo høyere renta er, men det som er viktig er jo differansen mellom dagens og den du vurderer å bytte til. Alt hvordan man bytter bank, eller hvordan man regner ut om det lønner seg, det har jeg en film på YouTube om.

Og jeg har skrevet et blogginnlegg til dagens episode, sånn at du får disse 26 tipsene på rekke og rad, og kan ta i bruk de du vil. Og der under punkt 3, blir det da, så ligger det en film-

Og blogginnlegget finner du link til i episodbeskrivelsen til denne episoden. Men kort fortalt, finn billigste rente. Hør kanskje med banken du har i dag om de kan matches, så du slipper dette bankbyttet. Eller så bytter du. Jeg holder på med dette selv om dagen, så får vi se hvor jeg havner. Og så skal vi regne litt. Sette opp et regnestykke. Det er oppgave eller tiltak nummer fire.

Nå vet vi jo at renten fortsetter opp, og jeg tenker med den forrige og den neste 0,5 prosent. Hva koster lånet ditt deg i måneden om et par måneder? Dette tenker jeg er verdifullt å vite. Fordi samtidig kan man tenke at jeg bare gjemmer meg, for jeg ser det blir dyrere og dyrere, og jeg vet ikke...

Men kunnskap er makt. Så se på disse tallene, regn ut og sjekk hva kommer boliglånsrenta di til å være om et par måneder, og se, har du fortsatt råd til å betale det uten å gjøre noen tiltak? For det kan jo hende.

Ellers kan det hende du må gjøre masse tiltak, og da er det jo også verdifullt å vite om dette så tidlig som mulig, sånn at du har litt bedre tid på å justere forbruk og egentlig alle disse tingene jeg skal gå gjennom i dag. Så kommer tips nummer fem, som var noe jeg delte en del før vi fikk alle disse rentehevningene. La det som om lånet ditt allerede er dyrere.

Nå har jo du gjort dette regnestykket, jeg vet hva det koster om et par måneder. Er det noen tusenlapper ekstra, er det noen hundrelapper ekstra?

Det kan du, nå vil jeg ikke anbefale deg å betale det ekstra inn på lånet kanskje, men spar det opp på en sparekonto som er din boliglånsbuffer, som du da om renta øker enda mer igjen, så kan du bruke de pengene til å betale boliglånsrenter. Fordi jo mer du gjør nå, kanskje du slipper å ta avdragsfrihet på lånet.

Skal vi snakke litt om avdragsfrihet? Det er kanskje ikke så lenge siden vi snakket om det i en episode, men det som jeg tenker er viktig for meg å formidle, er at avdragsfrihet er ikke noe du skal ta opp for å opprettholde dagens levestandard. Tørr å gå ned på luksus.

Se hvilke andre ting du kan gjøre for å få råd til boliglånet ditt hver måned før du går til det skrittet og ber om avdragsfrihet.

Og så er det litt sånn i begge ender, altså har du virkelig null kroner på konto, så er avdragsfrihet et verktøy for å få tiden litt til å gå. Du kan betale fortsatt rentene, og så begynner du å betale avdrag igjen når rentene er lavere, eller du har fått høyere inntekt, eller et eller annet har ordnet seg en gang første gang.

Også i andre enden, ta for all del avdragsfrihet hvis du har en kjempegod plan om å investere pengene dine i noe som gir deg mer til overs enn boliglandsrenta koster. Men for alle oss i midten, avdragsfrihet er ikke en kjempe lur idé. Og ikke gjør det for å kunne fortsette å bruke. Da er det bedre å bruke pengene dine på å betale ned på lånet,

Uansett hvilken vei rentene utvikler seg. Skal det bli dyrere og dyrere og dyrere, som jeg bare innpasta, det koster jo mer å ha et stort lån enn et lite lån. Og hver gang du betaler avdrag, så blir lånet ditt bittelitt mindre. Og det er jo det vi vil på sikt. Ikke ha så mye boliglån. De fleste av oss.

Ja, tips syv. Der har jeg skrevet å øke lånets løpetid. Så det er litt som en mellomting, eller kanskje en sånn første etape for deg som tenker, nei, jeg vil søke om avdragsfrihet. Jeg har ikke råd til både høye renter og avdrag. Da er det en sånn mellomting å øke lånets løpetid. La oss si du har hatt lånet ditt en stund, betalt med en del avdrag,

så kan du skru opp løpetiden til kanskje 25 år igjen. For da går jo hver måned beløpet litt ned. Det koster mer totalt sett, for det koster jo mer i renter fordi du beholder lånet lengre, men det kan gjøre at hver måned blir rimeligere. Men i motsetning til avdragsfrihet betaler du fortsatt litt avdrag.

Nummer åtte, selg en av to biler. Mange familier i Norge har to biler. Noen er til og med tre. Noen trenger virkelig to, så det er ikke deg jeg snakker til. Men ta en vurdering på om det er deg. Selv holder vi på med dette nå. Vi har jo en bil, den røde bilen som vi har hatt i fem år.

Og så bytta Svigemor bil i januar, og da havna hennes bil hos oss. Jeg tror egentlig fordi mannen min, Tom, skulle selge den for henne. Men han har i stedet tatt den i bruk, for han synes det er så kjekt med det hengefeste som hun har, som vi mangler på vår bil. Og her på byggeplassen, vi driver jo og renoverer huset, det er mye trafikk med henger. Tom kaster søppel, henter materialer,

Og det er ikke sånn at det er snart slutt. Jeg ser ikke noe ende på det, sånn som jeg tenkte, ja, den kvitter vi oss med når vi er ferdige med å pusse opp. For det er nok en stund siden. Men jeg hater å ha to biler.

For det er to forsikringer, det tar mye plass, det er to biler som skal, altså skal du bytte til vinteregg, du må bytte åtte dekk da, i stedet for fire. Det er to biler som kan gå i stykker. Så nå har jeg lagt ut vår bil for salg, og så får vi heller se hva vi gjør etterhvert, fordi

Det er ikke drømmebilen min, den gamle bilen til Svigmor heller. Så vi får se hva vi ender opp med. Men i hvert fall ikke to biler. Det er helt uaktuelt. Og tenk på deg selv. Har dere et reelt behov for to biler? Eller kan sykkel, kanskje en transportsykkel som jeg har, kassesykkel, buss, samkjøring gjøre at du klarer deg med én bil? Eller null?

Det er så mange kostnader forbundet med bil. Så en fordel med å selge bilen er at du får en sum som du kan bruke på disse boliglånsrentene i løpet av den neste tiden. Men så er det disse løpende kostnadene hele tiden. Og så er det verditapet som ruller og går. Som gjør at når du selger den om tre, fire, fem år, så er den enda mindre verdt. Ok, det var bilen.

Neste er å tjene mer. Noen ekstra insektskilder kanskje. Og det kan jeg egentlig dele inn i fem jeg har skrevet opp her. Å bytte jobb er den ene. Vet du at du kan tjene mer et annet sted, så er dette kanskje tiden. Du trenger mer penger. Å bytte jobb er jo en stor sak, men det er en ting å vurdere.

Og så kan man bytte stilling i den bedriften du er, eller bare bytte lønn. Og når jeg sier bytte lønn, så mener jeg å øke lønn. Har du gjort en ekstraordinært bra jobb?

så går det an å snakke om å øke lønn. Og så vet jeg at dette er helt forskjellig. I noen steder er det sånne trapper, og du må ha gjort sånn og sånn før du er oppe på neste nivå. Noe er helt sånn tariffstyrt. Jeg kan ikke alt om lønnsforhandlinger heller. Men se på din situasjon. Er det noe som kan gjøres med lønn?

Så har vi ulike jobber. Noen har inkludert overtid. Det hadde jeg da jeg jobbet før. Det var ikke noe sånn at jeg fikk mer penger om jeg satt utover kvelden. Mens andre kan jobbe overtid. Ta en ekstravakt, kanskje. Eller skaffe en deltidsjobb ved siden av din vanlige jobb. Og der igjen har vi to muligheter. Det kan være en fast deltidsjobb. Jobber i klesbutikken hver tirsdag eller andre lørdag eller en gang i måneden.

Eller det kan være sånn gig-economy-greier, at du leier deg ut. At det er en og en, et og et oppdrag. Det kan være alt fra snømåking til hundepassing, eller alle disse små tingene, men som er et engangs oppdrag.

Eller så kan du finne på noe helt selv, som gjør at du kan selge tiden din i bytte mot å gjøre dette her, eller selge kunnskapen din, eller på en eller annen måte, altså som jeg gjorde med pengesnakk. Jeg fant på pengesnakk, og det er nå, ja, nå er det ikke ekstra inntekt min, det er hele inntekten min av med pengesnakk å gjøre. Men det går faktisk an å finne på noe selv, og tjene penger på det.

Eller du kan leie ut noe. Det har jeg som et eget punkt. Leie ut noe. Som dere vet, jeg leier ut hytta mi, jeg har leiet ut bilen min, har aldri leiet ut et rom hjemme. Det spørs jo litt hvordan du bor, hvilken aldri hva situasjonen din er, hvordan alt er. Leie ut hele boligen din. Eller det kan være småting.

sofa-renser, reisebarnemogner, det er det jeg har leidet mest, leie ut verktøy, kapp og gjæresag, hvor ofte bruker du det? Finkjoler kan du leie ut, turutstyr, mye som kan leies ut. Det er jo bare så bra, både den som leier det, som ikke trenger de tingene hele tiden, som slipper å ha tingene i sin bod, mens du som har det i din bod, du kan også få litt igjen for å dele det med andre.

Og så kommer vi på mat. For det er mange som har mye å gå på når det gjelder mat. Kanskje også deg.

Kanskje det er noe om det passer helt perfekt å kutte ut Pepsi Maxen. Nei, jeg skal ikke gå på det. Men kanskje en eller annen ting som det nå passer perfekt å kutte ut, fordi nå har du en ekstra grunn. Før handlet det kanskje om sunnhet, eller at du tenkte at det var en dårlig vane med den snusinga, eller at du alltid må ha litt smågått. Nå har du også økonomien som en ny grunn til å slutte. Så det kanskje gir deg en ekstra push.

Det jeg egentlig hadde tenkt å si om mat her var å begynne å planlegge måltider. Hvis du kan spare 500 kroner i måneden på matinnkjøp ved å ha en plan for hele uka, som gjør at du kan handle sjeldnere, eller du kan være mer smart med hva du kjøper, at du ikke blir restret av en ting, osv.,

Hvis du kan spare 500 kroner i måneden på matinnkjøp, så gjør dette tiltaket alene at du kan betjene et lån på 130 000 kroner. Da tror jeg jeg regnet med 5% rente eller 6%. Nå har du kanskje mer enn 130 000 kroner i lån, jeg regner med det, men da er det bare å velge flere av tiltakene her. Eller spare inn mer enn 500 kroner på matinnkjøp.

Så har jeg budsjett på lista mi her, ikke fordi du må føre et sånn i tidlig regnskap fra måned til måned, men fordi jeg vil at du skal ha en oversikt over hvor pengene går, fordi den oversikt, hvis du bare gjør det så enkelt som mulig, du skriver opp hvor mye kommer inn, alt det vi snakket om i forrige episode, hvor mye bruker du på, og da ser du hvor du kan prioritere hardere.

Det er kanskje så tydelig at du bare ser, åja, en stor ting, jeg må kutte ut golfmedlemskapet, eller det kan være mange små ting. Men du får et tydeligere bilde på hvor pengene går, og også da hva du kan kutte ut, eller gjøre mindre av. Og så er jeg litt opptatt av å gjøre hele sparegreia lystbetont.

I stedet for å bare fokusere på «Åh, det kan jeg ikke gjøre, jeg må slutte med det, og det er kjedelig, og jeg får ikke gjort det jeg vil», tenk på hva er det som er billig og luksus. Lag en liste. Det gjorde jeg for litt siden. Hva er det som jeg synes er luksus? Og da handlet det ikke så mye om å kjøpe seg gull og sånn. Det handlet om

Å ta en kaffe på trappa hvis det er litt solkinn. Jeg synes det er luksus nå å kunne høste mine egne tomater som jeg har sådd. Jeg synes det er luksus når jeg har lakket neglene og har helt sånn nylakert negler. Helt opp til deg, hva er din billig luksusliste? Jo mer du gjør av det, kanskje du gjør noe mindre av noen dyre ting og sparer penger på den måten, men med et litt mer positivt fortegn.

Og det gjelder også aktiviteter. Lag en liste over gratis aktiviteter som du synes er morsomt. Og det kan være enten alene ting, eller venneting, familieting. Og vær litt rast til å foreslå. Skal vi dra og tenne bål i helgen? Skal vi grille ute i skogen? Skal vi lage pinnebrøddei? Skal vi teste ut den prosjektorninjen? Skal vi ha et kino på veggen ute før det blir for kaldt?

Er du litt rask med å foreslå gratis aktiviteter, så blir det mindre av de dyre tingene som man typisk foreslår. Skal vi spise utendag? Skal vi dra på kino? Og så er det et viktig punkt her. Nå høres det ut som at boliglånet haster veldig, og er alt for dyrt, og skal prioriteres. Men som vi snakket om i forrige uke, det er den dyre gjelda du skal prioritere først.

For ja, vi snakker om at boliglån er dyrt nå, 5% rente. Har du noe med 28% rente, så er det veldig tydelig. Det er der. Men det er jo samme tiltakene du kan gjøre for å finne pengene til å finansiere ekstra nedbetalinger. Men det er ikke boliglånet det lønner seg mest å betale ekstra inn på nå, om du har noe annet. Prioriter den dyre gjelda, og jobb kanskje ekstra hardt med å få den unna nå, slik at du også kan

hvis du har et boliglån også da få råd til å betale det uten at det trenger å stresse deg hold deg våken om natta og så, mens du kanskje har lyst til å bruke mindre penger på festivaler og ting ute så må du kanskje være mer hjemme og da er tipset mitt å ta en opprydning gå rom for rom, skap for skap ta et skikkelig sjau ene økonomiske fordelen med det

Hvis jeg tar med det, da er du hjemme og ikke bruker penger. Den andre økonomiske fordelen med det er at du finner noe du kan selge unna. Jeg tenker at folk vil fortsette å kjøpe brukt nå som tingene i butikken blir dyrere og dyrere. En tredje ting er at når du driver og rydder gjennom tingene dine, så ser du så tydelig

fordelen av å kjøpe mindre. Du får ikke lyst til å drasse med deg mye nye impulskjøp når du har fått rydda så fint. Og så gjelder det å bli litt opptatt av miljø. Det tenker jeg er en fin ting. For hvis alle hadde vært opptatt av klima, så hadde vi

kjøpt mindre tull. Vi hadde vært mindre opptatt av å ha de nydingsene og fast fashion. Klær er jo en veldig fin ting der. Er du opptatt av hvordan det er på de fabrikkene der klærne dine blir sydd, arbeiderettigheter? Er du opptatt av vannforbruk i deler av verden som det er tørt?

Er du opptatt av klima? Ja, da vil du automatisk få mindre lyst til å kjøpe nye klær. Og med det, da blir bare det at du sparer penger en bieffekt. Vi har kommet helt til punkt nummer 18, og der har jeg skrevet «Velg å ikke sammenligne deg med alle som har alt».

Er det ikke noen som har sagt at den beste måten å føle seg dårlig på er å begynne å sammenligne seg? Fordi vi sammenligner oss nok sjeldent med det andre mangler, eller ikke har, eller ikke er. Vi sammenligner oss jo med glansbildet av alle vi kjenner, og ikke kjenner, for den saks vil, alle vi ser på TV og sosiale medier.

Noen reiser masse. Noen har veldig stilig interiør. Noen har kule hus. De har stilige biler. Hvis vi sammenligner oss med alle, så begynner vi å tenke at jeg må også oppgradere garderoben. Vi må dra på lengre reiser. Vi må kjøpe ting. Kjøpe masse ting. For å føle at vi er like bra. Men hva...

Altså sammenligne deg med den personen du drømmer om å være. Og da kan du ikke se utover på de du ser på TV, sosiale medier, på jobb, kanskje skole, naboer. Lukk øynene heller og se hvem er det jeg vil være. Er jeg en friluftslivsperson? Er jeg stalljente? Nei.

Vi har mange av oss fortsatt muligheten til å bruke penger på det vi bryr oss om. Og ingenting er forbudt, sier jeg, selv ikke å kjøpe klær. Men da håper jeg jo at du er opptatt nok av det til at du kjøper ting du tar vare på.

Men er det det som er din greie, så er kanskje ikke reising, restaurant, ny bil. Du kan ikke sammenligne deg med alle på alle områder. Tenk på deg selv. Og så finner du kanskje ut at du trenger ingenting for å være deg selv. Nå skal jeg ikke prøve å bli dyp her. Jeg hopper til punkt nummer 19. Og det er noe som kanskje noen av dere har lurt på, for jeg har ikke tatt tidligere her. Og det handler om at

Den høye prisveksten som vi nå har, altså inflasjon, det gir negativ realrente, som gjør at boliglånet ditt blir mindre verdt og faktisk betales ned av seg selv. Det er en tanke du kan kose deg med når du synes at dette er noe voldsomt dyrt å betale ned boliglånet. Så boliglånet ditt blir ikke betalt ned i kroner og øre, men i pengenes verdi.

Dette er litt sånn komplisert. Jeg har jo som sagt laget et blogginnlegg med disse tipsene, så under punkt nummer 19 som jeg er på nå, så finner du to linker. En til en podcast, og en til en artikkel, som forteller deg dette bedre enn jeg kan.

Men det er absolutt ingen grunn til å ta opp masse i lån, fordi inflasjonen er så høy, og kanskje lønningene fortsetter å øke, boligprisene øker, så boliglånet mitt blir jo relativt sett bare lavere og lavere. Ok, punkt 20. Gi deg selv en utfordring.

Kommer jo litt inn på det når du gjaldt maten der. Er det noe, ikke sant? Er det noe du skal kutte ut den potetkullposen som du har litt for ofte? Er det noe med intervjuer? Kan du bytte til å kjøpe brukte ting i stedet for nye? Kjøre mindre bil? Kjøpe mindre av et eller annet? Ellers så kan du gå på en sum. Ellers så kan du gå på antall.

Og sum, det kan jo for eksempel være, hvis du gir regnestykket så at nå øker boliglånet mitt med 2300 kroner i måneden, hvor kan jeg finne disse pengene? Se på det som en utfordring, og at det er det tallet du skal matche. Da lager du et regnestykke med tingene du kan kutte i, og så legger du til småinntekter og ser hva er det jeg må oppi for å dekke akkurat den summen.

Jeg sier ikke at det er kjempegøy at boliglånet nå er høyere, men prøv å ta det imot med godt mot og konkurranseinstinkt, i stedet for å bare gråte. Og så er det jo det med å betale ekstra ned på lånet. Har du stående en halv million på en eller annen konto som du ikke bruker til noe som helst,

så vil jo det å betale ned lånet ditt med en halv million redusere den totale rentekostnaden. Da vil det hver måned bli billigere å være deg, og så må man jo da se det opp mot investeringer. Er det noe enda bedre jeg kunne gjort med de pengene?

Og nå begynner jo også renta på sparekonto å øke. Så se om den, i hvert fall hvis du har den halve millionen, det har jeg kanskje ikke det, men hvis du har den, står den på riktig sted i forhold til å gi deg mest mulig tilbake for dine hardt tjente og oppsparte kroner. Men en mulighet er jo å betale ned på lånet.

Nå er jo ingen av disse punktene en anbefaling fra meg. Jeg tar ikke ansvaret for hva du gjør med dine penger. Jeg bare kommer med noen forslag her. Neste forslag er ganske stort. Det handler om å flytte. Er det for dyrt, og du ser at dette er ikke midlertidig, at det er vanskelig å betale ned på lånet, så kan det være...

den helt riktige tingen å gjøre, og flytte til en billigere bolig, eller gå over til å leie, da ser du hva, dette kan du tenke på selv, men det å flytte hvis du bor i en fordyr bolig, må vi også ha med på lista.

Og for å få mer oversikt i hverdagen, så har jeg tenkt, skal vi revurdere å bruke kreditkort, og heller bare bruke debitkort, altså vanlig visakortet, fordi det gir større kontroll. Vi har jo kontroll fordi når det er tomt, så er det tomt. Men også at det er ett kort, det er ikke flere kort, og så kommer det regninger i ettertid, og så har man ikke helt oversikt. Kanskje dette er tiden for å gjøre det,

Og for andre av dere, kanskje det er kreditkortet du skal bruke nå som du bruker mer penger, og hvis du har noen sånne cashbacksløsninger, eller du har lyst på en billigere ferie til neste år, så du skal spare opp noen flypoeng. Så enten eller, men i hvert fall revurder eller vurder kreditkort som betalingskort.

Så på skattekortet, der har jo skatteetaten sett på hvor mye du har i gjeld, og sikkert skrudd opp gjelds renter. Hvis nå renta jo ikke mer enn de har tenkt, som det kanskje ser ut, så kan du gå inn og ordne litt på skattekortet ditt for å forhindre at du får trekt for mye skatt fra måned til måned.

Så det du gjør er å gå inn på skattetaten.no, logger inn med BankID, og så trykker du på Min skatt, heter det. Se og endre skattekort. Og der inne i de opplysningene så står det gjeldsrenter. Og der står det et beløp allerede. Og så må du jo sjekke da det beløpet opp imot hvor mye renter du faktisk kommer til å betale. Og den ene delen av det er jo det du allerede har betalt. Renter altså. Ikke beløpet du har betalt hver måned, men renten.

Altså ikke avdrag, ikke gebyrer, bare renter. For her får man i Norge 22% av de rentene betaler staten for deg, så det er derfor rentenivået har noe å si på skatten din.

Se på de månedene hittil, hvor mye du har betalt i renter. Så må du plusse på de neste fire månedene med renter. Sjekk ditt nyeste rentebrev i nettbanken, for der står det hvor mye som skal betales inn hver måned. Da får du en betalingsplan fremover, og da har du beløpet. Er det stor forskjell på de to, altså hva som står i skattekortet nå, og hva du faktisk kommer til å betale i renter i år, så endrer du beløpet inni skatteetaten, slik at du ikke blir trukket for mye i skattet.

Så har jeg med et punkt om forsikring her, for det er jo litt sånn, når man går gjennom alt, så må man også se på forsikringene, og det er en kjempestor felle, som jeg bare vil advare litt mot. Det kan være veldig

Det kan fungere helt mot sin hensikt. Hvis du kutter ut en forsikring, og så skjer den tingen du egentlig har vært lenge forsikret mot, men som du droppa nå, så er jo det økonomisk veldig, veldig dumt. Men jeg sier ikke at du ikke skal se på forsikringene dine. Er du dobbelt forsikret, for eksempel? Er du forsikret noe gjennom jobb?

så trenger du ikke de samme forsikringene privat, kanskje. Litt sånn vanskelig ting å sette seg inn i, forsikring, men det er kanskje enklere enn du tror når du først begynner å lese. Og i hvert fall lage en liste. Har du noen forsikringer gjennom jobb? Hvilke har du privat? Er du gift? Har mannen din noen forsikringer? Har du noen forsikringer? Eller dama di? Og så ser du på avtalene du har. Du ser på selskapet.

Er du med i en fagforening, så kan det være mye å spare på å bruke dem sine avtale. Så da kutter du ikke ut noen forsikringer, men du kan fortsatt få billigere forsikring. Og så, som det siste tipset mitt i dag, dropp abonnemanger. Gå aller først på de du ikke bruker i det hele tatt, mens du bare har tenkt at det er litt styret av hvordan du bestiller det.

gjør den lille jobben og gå inn, finne ut din login og avbestill det abonnementet. Jeg tror ikke man kan ha en liste med pengetips fra meg uten dette punktet. Det jeg elsker så hardt med å droppe noen abonnementer er, ja, summen er liten, men når du har droppet det, så sparer du det ikke bare en gang, du sparer det samme beløpet 12 ganger i året.

Da kan du også regne ut hvilke TV-kanaler, blader og forskjellige internett-tinger og apper må jeg kutte ut for å kunne betale for en 0,25 prosentpoengs renteøkning på lånet ditt.

Kanskje ikke den kuleste utfordringen, men da har du et regnestykke og en jobb å gjøre, eller mange jobber å gjøre. Send meg gjerne en mail hvis du har noe jeg ikke har tenkt på, eller du ble inspirert til å gjøre noe av dette her, eller har tatt noen andre grep. Eller så er det på sosiale medier. Vi snakkes i løpet av ukene. Facebook-gruppa vår, hvis du ikke er med i pengesnakkerne. Nå må du legge inn...

Du må svare på at du kommer til å være grei og sånn når du er inne i gruppa. Du må legge en e-post din, så du kommer på nyhetsbrevet mitt. Da får du vite om nå er det en ny podcast, eller nå er det en ny video. Og hva var det siste? Det er en ting du må vite, at du kjenner til pengesnakkuniverset. Og det gjør du jo, siden du hører på her. Men bare husk å krysse av på det, for nå slipper jeg ikke lenger inn hvem som helst i den gruppa.

Eller kjør det på Instagram. Navnet mitt er pengesnakk. Legg meg til der, så får du litt pengesnakk i fiden din i løpet av uka. Ha en god uke.

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!

Nemnt i episoden

Pengesnakk

Podcastens navn, som diskuterer personlig økonomi.

Lise Vermelie Kristoffersen

Podcastens vert, som gir råd om å håndtere økte renter.

Norges Bank

Den sentrale banken som setter styringsrenten.

Styringsrente

Rentenivået som bankene bruker som referanse for å sette sine egne renter.

Boliglån

Lån som brukes til å kjøpe bolig, som blir dyrere når renten øker.

TV2-nyhetene

Nyhetskanal som spurte Lise Vermelie Kristoffersen om hva lytterne hennes sier om renter.

YouTube

Videoplattform der Lise Vermelie Kristoffersen har en film om å bytte bank.

Annuitetslån

En type lån der du betaler samme beløp hver måned, uavhengig av rentenivået.

Serielån

En type lån der avdragene er like store hver måned, men renteutgiften varierer.

Rentefradrag

Skattereduksjon som du kan få på renter du betaler.

Flytende rente

En type rente som endres i takt med styringsrenten.

Fast rente

En type rente som er fast for en viss periode, uavhengig av styringsrenten.

Sparekonto

En konto for å spare penger.

Boliglånsbuffer

En sparekonto for å håndtere økte renter på boliglån.

Avdragsfrihet

En periode der du ikke betaler avdrag på lånet ditt, men bare renter.

Inflasjon

Prisvekst, noe som påvirker verdien av penger og gjør at boliglånet ditt blir mindre verdt i realiteten.

Pepsi Max

En type brus som Lise Vermelie Kristoffersen antyder at man kan kutte ut for å spare penger.

Skatteetaten

Etaten som håndterer skatter og avgifter i Norge.

BankID

Et digitalt identifikasjonsmiddel som brukes for å logge inn på offentlige tjenester og nettbanker.

Min skatt

En tjeneste på skatteetaten.no for å se og endre skattekort.

Gjeldsrenter

Renter du betaler på gjeld, som kan påvirke skattefradraget ditt.

Kredittkort

Et betalingskort som gir deg kreditt, som kan være lurt å revurdere bruk av når renten er høy.

Debitkort

Et betalingskort som trekker penger direkte fra kontoen din.

Cashback

En ordning der du får tilbake en viss prosentandel av pengene du bruker på kredittkortet.

Flypoeng

Poeng du kan samle opp ved bruk av kredittkort, som kan brukes til å kjøpe flybilletter.

Skattekort

Et dokument som viser hvor mye skatt du skal betale.

Forsikring

En avtale som gir deg økonomisk beskyttelse mot uforutsette hendelser.

Fagforening

En organisasjon som jobber for å ivareta medlemmenes rettigheter og interesser.

Abonnement

En avtale der du betaler en fast sum for å få tilgang til en tjeneste eller et produkt.

Pengesnakkerne

Facebook-gruppa til podcasten Pengesnakk.

Instagram

En sosial medieplattform der Lise Vermelie Kristoffersen har en profil.

Lyreko

En sponsor for podcasten, som selger skoleutstyr.

Deltakarar

Host

Lise Vermelie Kristoffersen

Sponsorar

Lyreko

Lignende

6/8/2020

Pengesnakk

61: Hva er det smart å gjøre med boliglånet?

Hva er egentlig forskjellen på serielån og annuitetslån? Er det lurt å velge fast eller flytende rente? Er rammelån det beste lånet for alle? Hvordan kan vi bruke pengene vi sparer på lavere boliglånsrente på best mulig måte? Og er det sånn at det lønner seg å ha lån nå? Kan vi tjene penger på å låne mer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

4/11/2022

Pengesnakk

123: Få oversikt og ta grep!

Stømmen er fortsatt dyr, drivstoff er rekorddyrt, rentene øker ogprisene bli høyere. Hva skal vi gjøre nå da?Print ut skjema for oversikt:https://www.pengesnakk.no/blog/oversiktGrep du kan ta:https://www.pengesnakk.no/blog/bedre-økonomi-grepene-du-kan-ta-nåSpar penger på matbutikken:https://youtu.be/Y-DrLPFQvv0Jeg går i minus:https://youtu.be/KMIoshn8zzISee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

8/22/2022

Pengesnakk

135: 13 tips for en økonomisk høst

Vi har høye priser på strøm, dagligvarer, drivstoff og boliglånsrenteneøker. I denne episoden snakker jeg om grep du kan ta nå for å ikke gå iminus i høst.Les bloggen her: https://www.pengesnakk.no/blogMeld deg på nyhetsbrev her: https://www.pengesnakk.no/bli-medSe film om inntektskilder her:https://youtu.be/6RFcCV40DlMSlik klipper håret selv (film): https://youtu.be/y1CWRsH-tuUTips til airbnb-utleie(film): https://youtu.be/F3-w0M_WZEsSe film med strømsparetips her: https://youtu.be/ipHhaHBQAdYSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

4/17/2023

Pengesnakk

167: Småpenger, boliglån og luksus

Ja da, jeg snakker fortsatt om verdien av småpenger selv om boliglånetkrever større og større summer av økonomien vår hver måned. Men hva harluksus med alt dette å gjøre?I dagens episode får du også en liste med 15 sparetiltak - laget av eninternettrobot.Meld deg på nyhetsbrev: https://www.pengesnakk.no/bli-medFølg meg på instagram: https://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

11/7/2022

Pengesnakk

146: Økonomigrepene du kan ta nå

Har du kontroll på disse 10 punktene, har du et godt utgangspunkt fordet som nå kalles "dyrtid". Temaene i dag strekker seg fra kredittkorttil planlagt mat, strømavtale og spareballonger.Få sjekklisten her: https://www.pengesnakk.no/grepSkriv ut dine spareballonger her:https://www.pengesnakk.no/spareballongerSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Sjå mer

10/13/2021

Dine Penger - Pengerådet

#263 Dette skjer med renten din nå

Norges Bank har hevet renten med 0,25 prosentpoeng, og ny renteøkning er ventet i desember. Hvorfor går renten opp og hva har det å si for din økonomi? Hallgeir Kvadsheim forklarer renteøkningen og forteller hva du bør være oppmerksom på fremover. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Sjå mer

3/31/2021

Dine Penger - Pengerådet

#241 Hallgeirs beste rentetips

Renta skal opp, men Hallgeir Kvadsheim har 9 forslag til hvordan du takler at lånet blir dyrere. Stikkordene er verdivurdering, topplån, avdragsfrihet og pruting. Med Andreas W. Fredriksen. Teknisk produsent Magne Antonsen.

Sjå mer

9/21/2022

Dine Penger - Pengerådet

#306 Rentene går opp, men Hallgeir Kvadsheim har tips til hva du kan gjøre

Rentene skal opp opp og opp, så hva gjør du med det? Hallgeir Kvadsheim forteller hva det betyr og hva du kan gjøre for å bedre situasjonen for din økonomi. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Magne Antonsen. Ansvarlig redaktør Gard Steiro. Nye episoder hver dag i VG-appen med VG+ og i Podme med premium, og hver onsdag i alle podkast-apper. Hallgeir Kvadsheim er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her: https://www.vg.no/informasjon/redaksjonelle-bindinger

Sjå mer

Lastar