Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

00:00
I denne podcastsegmentet diskuteres viktigheten av vintemperatur, navnevalg, og personlige preferanser med humor og lettsindighet.
08:48
Diskusjon om unike guttenavn, tradisjonelle jentenavn og hvordan popkultur påvirker navnevalg i dagens samfunn.
14:27
I denne episoden diskuteres viktigheten av lydkvalitet i studio, samt bærekraftig klesvalg og personlig stil.
21:00
Kle deg unikt for oppmerksomhet, men husk at selvrespekt i antrekk kan variere mellom kjønn og sosiale grupper.
26:19
Komikeren diskuterer sitt motstridende forhold til penger, reklame og integritet i underholdningsbransjen.
Transkript

Jeg liker best, det er jo både banne i kjerka sikkert, med en sånn rød vind som har stått i kjøleskapet. Ja, men hvor kald da? Det kan være i bikkjekald. Jeg setter den i kjøleskapet og håper den ligger på 13-14 grader. Er du så nøye på det altså? Nei, men jeg skal ikke ha den 10 grader. Da synes jeg at du mister smaken og smaken og alt.

Og sånn pubbvarm vind, er det verste jeg vet, det er bare å drite i det. Ja, men den her er pubbvarm, garantert. Den har stått i kjøleskapet i ti minutter, liksom. Den her, se da. Pinot Noir. Jeg vet det, faen, det er kvalitetsstøvn for meg. Så mer kan jeg ikke, ass. Jeg gidder ikke å lære meg vind.

- Jeg fikk jo inntrykk av at du var jævla god på vin i og med at det er sånn, er det en ting du skal drikke? Rødvin! Rødvin skal jeg ha. - Ja, men jeg gidder ikke å lære meg vin, så jeg drar på, får noen tips av venner, eller så oppsøker de pole, sier jeg skal ha vin til dette og dette.

Og så da blir de der fordi da lyser de opp, da koser de seg. Så har de den vinmonopol gangen. Som om de går med tøffler. Ja, skal vi se. Er vi i gang? Nei. Ja, ja, ja. Jeg er varsmelt på rekke. Ja, det er fint det. Det er en jævlig rå fyr som jobber på vinmonopol på Skøyen. Skal ha en drikkevin. Så jeg har liksom et eller annet. Det er ikke noe pub-temperatur på denne altså. Hæ? Jeg tenker den holder, skal vi si 15 grader da? 16? Ja.

- Skatt med termometer. Jeg synes det er romtemperatur, er det ikke det? - Jo, men den er ikke forvarm. Den er fin. Og god også. - Hva da? - Nei, jeg har jo hørt på litt, Wolfgang. - Hyggelig. - I og til jeg er med navnet, får vel mye gratulasjon for navnet, selvfølgelig. - Ja, nå er det bare, det eneste spørsmålet jeg får nå er: Hvordan tjener du penger på det greiene? - Åja. - Det er det folk nyrer på nå. - Ja, men jeg tenkte på navnet ditt, bare en...

Wolfgang-navnet? Ja, ja. For mange gratulasjoner for selve navnet. At det er et råst navn til Mære. Det er ikke alle for rundt. Mye press. Ja, er det det? Ja, mye press. Jeg kan tenke meg. Nei, det er for at mannpappa heter Geir Åsa. Ja, gjør det det? Hvor fint. Det er det Mozart, eller hvem er det du har oppkalt etter da? Nei, det er jo...

- At det er tysk navn er fordi pappa bodde i Schweiz da han var ung. Og så heter han Geir, han heter Geir. Og da var det sånn alle greiene inngredet til Geir. Geir, Geir, Geir. På alle mulige språk så er det vanskelig. Hvis han noen gang skulle få en sønn, så skulle han i alle fall ha et internorsk navn, så han kunne fare litt rundt i verden. Og jeg reiser jo faen ikke rundt i verden, så jeg er jo bare i Norge. - Men hvordan kan de spansktalende landene, er Wolfgang ligger det lett i munnehullen deres da?

Internasjonalt, ja, men også veldig kronglet i mange steder. Det er jo et tyskspråklig land. Da er det jo praktisk. Han visste jo om et par regissører og komponister som på en måte het Wolfgang, så det var ganske straightforward. Og så hadde du dobbelt ved etternavnet. Initialen måtte være dobbelt ved dobbelt. Bare det å ha dobbelt ved navnet, det er helt konge. Jeg har jo fått en sønn,

Jeg lekte med tankene i mange år på å bare gå for et skikkelig mektig, tidløst, vilt navn. Noe sånt Valdemar, der har du dobbelt venn. Det er jo helt, det heller litt mot det fjollet igjen. Valdemar? Ja. Hva heter det, Valtersmandler, det er noe annet? Ja, det er noe annet. Valter? Det er enig, det er rått.

- Når du blir voksen? - Du må bære det gjennom barneskolen, ungdomsåret, og se på deg, nå har du klart det. Men det var ikke gitt det.

Det er en sånn corny navn, det er vanskelig når du er liten, ja. Men Wolfgang ble så corny at det var ikke kjellbjørnar, liksom. Sånn type doble, Nord-Norge kom til Østlandet med doble navn, det kan bli litt mobbish. Eller at du har et eller annet erkenorsk navn som ikke har blitt brukt på årtusener, da kan du også få litt juling med til Wolfgang, og så får du fett satt og sånn, ok, ja. Skal vi snakke litt om navn? Det er noen sånne navn som kommer litt tilbake nå, uansett.

- Willi er i vinden. - Med W, det jo. Heisan. W kommer nå ut. - Det er veldig rart hvis du skal gå for Willi, og så går du for Enkelve. - Willi, Willi, Willi. - Snakk om Perle Forsvinn, og Willi, og så skal du gå for Enkelve! - Nei, det er... Hva med Odd da? - Odd? - Odd. Det går vel aldri om moten.

- Kjenner du noen unge? Hvem er den yngste du kjenner som heter Odd da? - Jeg kjenner ikke Odd Magnus, men det var det første jeg kom på. Og så var jeg på fotballaget da jeg var liten. Odd Erik. - Odd ja, men der snakker vi jo om... Jo, ok, kanskje det går så vidt. Jeg tror ikke man blir kalt Odd i dag altså. - Jo, jeg spiller fotballmessig til Odd. Jævlig robust type. Alle liksom Odd er robuste folk. - Ja, det er jeg enig. Det oser robusthet. Otto, søn til Ole So.

Han har vært innom her, han kjenner du til? Ja, ja, ja. Otto So? Otto So, ja. Ikke bare det, det er vallene i nærmere, ellers hadde det blitt for... Det ligger noen forventninger i Otto So. Det er noen kulinariske greier på gangen der. Skal du spise på Otto So? Ja, akkurat det ene, men jeg tenker på bordet og sånt. Om Akase ligger ved siden av Otto So. Det er et strengt navn, et bestemt navn.

Men de måtte ha vallene inn der for å løsne det litt opp, selvfølgelig. Valhalla? Ja, det er vel lov å hete det. Men hete kona valhalla her nå, er det sant? Er det kødden av? Ikke valhalla! Hvor du sa det nå? Valla? Jeg sa bare...

- Åh, Valhalla! - Valhalla! - Jeg synes det var det du sa. - Jeg synes det ble litt raar i bordet på deg. - Jeg skal ikke begynne å le. - Valand. - Valand? - Valand. - Valand. - Valand. - Det har vi hørt før. Er det med dobbelt V da? - Nei, dessverre ikke. Det er bare vanlig V. - Dobbelt V er litt sånn at du har lyst til å pynte på ting. Det var jo sånn midt etter han kommer fra VE, som er et sånn erkegammelt norsk navn fra vikingtiden. - Ja, dobbelt VEE.

Og så er det godt VEE, er det mange på Rogaland som heter det? Og så er det noen som kanskje har vært litt for fin, skal de ha dobbelt VEE? Men de har sikkert kunnet engelsk godt. Jeg har alltid lurt på når dobbelt VEE og X, nå for så vidt gjorde sitt inntog her til lands. Så kommer det på et navn på X. Xander. Det er en podcastlytter.

Jeg hørte om det ble namedropped, var det bare med Beier også nå? - Ja. - Eksander. Om han kødder eller heter det er jeg usikker, men det er jo... Si at han har spansk mor, bare for å ta et scenario.

Så er jo det helt vanlig. Men i Norge så er det ikke det. Er det ekstens dum? Ja, det er vel det. Sander. Sander hopper over en. Jeg tror det er Sander. Men litt mer Sander enn Sander. Men et av de feteste navnene du kan gi barnene dine er jo persiske Serxes. Å fy faen, drømmer på deg. Du har bare ropet på Serxes i barnehagen. Ja, Serxes. Det er noen sånne varianter. Og...

Jeg feiga ut. Det ble for Theodor. Ikke med H engang, uten H. Det er sånn patetisk. Det er søtt et par år, og så er det ikke verdig det hele tatt, for et voksen mann går til å høre Theodor uten H. Men jeg ble nedstemt. Kan enda klare å bære det, selvfølgelig. Nedstemt, så du har færre stemmer enn damer i? Ja, morra mi og familien kom inn i bildet her også. Jeg tror de stemte også, avgav stemmer. Gjorde det?

- Ja, for jeg var litt usikker på bare det, i mel uten H. Kanskje det er bare litt mer unikt uten H også. Jeg har ikke sett så mange Theodor uten H egentlig. - Nei, han kommer til å merke det i barndommen. Theodor uten H, du steller deg her. - Nei, vi ga han ikke de verste kortene, det får han klare. En Theodor uten H får han klare altså.

- Du, gamle sjefen min, han fikk barn for på en måte siden, de fant ikke navn. Så endte de opp med rett før staten kom inn og ga dem navn, unge navn, så gikk de for et navn de ikke hadde hørt før. - Bror. - Ja, det har jeg hørt for mange ganger faktisk. - Er det en sånn trend, en sånn hipster-navn eller noe? - Kanskje det er, jeg vet ikke, jeg har, skal vi se, jeg kjenner, jeg kjenner, ikke kjenner, jeg har bekjent det,

To bekjente, eller folk jeg vet om, fra Oslo, som heter Bror. Og det er det jeg kommer på nå. Og så har jeg hørt det rundt omkring, jeg synes ikke det er så uvanlig faktisk. Jeg har aldri hørt for det. Har du ikke det? Nei. Jøss, det tenkte jeg var ganske at man visste om. Men det er ikke så uvanlig.

Nei, jeg vet ikke, jeg synes Serkses er noe vi burde få på plass igjen. Det er jo helt kongen av. Man har for lite baller når det kommer til navn. Jeg vil ikke få veldig tradisjonelle navn på mine, men hvis det skulle være gutt så tror jeg jeg kunne bestemme. Da hadde det blitt dobbelt ved dobbelt ved, nå ble det jo rimelig roligere. Du hadde gått for en dobbelt ved navn på gutt og unge nå? Du har bare jenter, eller? Ja. Ja.

- Så det ble søvnlig jentenavn. - Vanda? - Vanda Vanya. Vilma. - Ja, Vilma er en klassiker. - Det blir litt sånn OnlyFans-navn på alt sammen liksom. Det er det som er problemet med jentenavn, du får sånn OnlyFans-vibe på veldig mange navn. Isabella. Elektra. Elektra, det er rått navn. - Ja, du må bare unngå de porno-navnene her selvfølgelig.

Ikke legge noe til rette for det. Men jeg skulle si Øyvind Bure, jeg kalte sønnen sin for... Kalte søsteren sin? Sønnen sin. Sønnen sin, ja. Dexter. Dexter? Er du seriøs? Er det sant? Ja, det er sant. Etter TV-serien? Jo, nei, men det er sånn, i seg selv et ganske vilt navn. Du skal ha for ballene på det navnvalget, men det er etter en serie sikkert da.

Seriemordresseren. Ja, jeg digger den. Derfor har alle i vår generasjon litt problematisk forhold til Dexter, kanskje. Jeg så ikke Dexter, men jeg så Dexters laboratorium. Det var liten. Det var tegneserie, Cartoon Network, hele råserie. Om en liten gutt som hadde en hemmelig inngang fra gutterommet og ned i en vill laboratorium med forskergråtte.

antall etasjer med forskningslokaler. Og han var en av verdens aller smarteste guttungen. Da relaterer vi som barn. Vi er like gamle, og han er verdens smarteste. Det er rått. Hvordan går det med Rian Bura? Jeg vet ikke. Jeg hørte at du var veldig close til Rian Bura når du drar opp sønnen hans navn. Nei, bare hvis jeg var inne på navn, så kom jeg alltid redd.

Jeg synes det var et artig eller spesielt navnvalg. Hvordan går man? Nei, jeg vet ikke. Han er ikke i stand-up eller... Jeg skulle si han er ikke i komiker-eliten. Han er ikke i komiker-eliten. Nei, men hva er det da? Men han er ikke i miljøet i det hele tatt. Ikke i det hele tatt, nei. Er det bare full indie-sniper der ute? Ja, det ble jo en litt stygt oppgjør mot han. Han har jo...

Vi har jo hørt mange historier fra litt yngre jenter og sånn som har hatt det jævlig ubehagelig med han opp igjennom. Og så kom det fram noen greier med Tusvik og Tønne hadde noe oppgjør der i media. Det ble ganske støkt eller greier, men det er veldig mye som ikke har kommet ut som vi i miljøet vet om da, som er veldig sånn troverdige greier. I stedet for å

legge seg flat eller bare innrømme det på en måte, så gjorde han jo ikke det i det hele tatt. Så han...

Han sjøver problemer foran seg og sjøver andre ut av bussen og bare skal redde seg selv. Da er det ikke noe vei inn igjen på noen måte. Det hadde kanskje ikke vært uansett. Det er jo ganske knallhardt med sånne. Når Giske kommer tilbake i debatten, da mener jeg på en måte alle, skal vi si, MeToo-prosesser, relaterte prosesser, nå er alt mulig. Ja, det er sant det. Han er for sei, Giske. Giske er sei. Jeg har troa på Giske. Jeg må si det.

Han kom til å redde Arbeiderpartiet, og jeg er ikke en AP-velger. Tror du det? At han kom fra sidelinja nå? Du ser jo det at nå er det på en måte... Du vet sånn at langresløparen legger seg i rygg, og så venter det, så går det ut på siden for å skaffe seg litt fart. Der ligger han bak ryggen til større nå. Var det 18 prosent eller 16 prosent eller noe? Det var mindre, tror jeg. Var det mindre enn det også? Det er jo helt sinnssykt. Det var helt sinnssykt, ja. Jeg tror nesten det var...

Hadde du bikket nesten under 15 altså? Jeg tror det var 14 om åttet eller noe sånt. Det er mulig. Dette hørte jeg jo i en eller annen podcast. Meningsmålingen kom vel i går eller forrige år. Det er

Det var lite, ja. 18 hørtes høyt ut, i hvert fall. Jeg tror kanskje det var 16. Kanskje lavere. Da gir vi benefit of doubt. Så bare legger det litt høyere. Men han kommer seilende forbi. Jeg tror han kan redde partiet, om han får muligheten til det. Jeg tror at norsk parti, intern politikk er skrudd sammen, så tror jeg det er ganske vanskelig å gjøre om på prioriteringen intern. Hvorfor skal han...

Jeg kan ikke se for meg at han skal redde det partiet. Da må han ta et skikkelig oppgjør med både partiet og seg selv. Det er helt åpenbart at det har vært en heksjakt. Det blir jo selvfølgelig blåst opp så mye det kan blåses opp.

Han har jo åpenbart vært ganske forbannet her, men at han har tråkket over streken og levd livet, det er jeg ikke noe tvil om. Så jeg tror mange kan sympatisere med han i dag. Det har man jo sett. Jeg vet ikke om kommentarfeltet er på en måte så... Har du prolapps, siden du har reist opp nå?

Jeg skulle si noe, jeg skal ta jakka. Ja, du tar deg jakka, ja. Jeg er så opptatt av å være på mikrofonen for å få god lyd hele tiden. Det skal ikke være noe borte her i det hele tatt. Jeg elsker jo sånn dynamikk i studio, at man er langt i dynamikken og tett på. Da høres det ekte ut. Mens alle som er på podcast er gjesteris, så er det sånn at alle er veldig forsiktige med å sette ned glassene sine. Det er veldig rolig, ikke noe støy.

Hva er folk så jævlig redde for? Nei, men i studioet der jeg pleier å være, så er det... Det blir veldig fort veldig langt fra, hvis man ikke har den ganske tett på. Men du er jo rimelig rutt da. Du har den jo ganske nærme. Jeg har det. Nei, jeg er egentlig veldig enig i det. Men vi må jo si at du har jo på deg... Du hadde i hvert fall dresskaker på i...

16 minutter her. Jeg kjenner at du koker ganske godt selv her, Aam. Det er jo veldig hyggelig at jeg fikk deg å dra på deg dressjakka. Velkommen til podcasten Stolte gutter. Det nye greia vi har gått med. Jordan Peterson boys.

- Nei, du inviterte meg inn, eller vil du ha på deg dress? For du hadde en slags anti-joggeboksekampanje i går, nå sa du det. - Ja, altså det er kanskje litt mellom linjene da. Det kan jo, hvis du begynner å rakke ned på folks joggeboksebruk, Toro-matvare eller Grandiosa-forbruk, så er du litt kjørt som profil. Da får du mye juling. Men det var mer den der tanken om, kanskje spesielt utenom

eller en tanke som plantet seg litt hos meg under korona, at jeg tok på meg mye stygge klær, jeg startet en joggeshorts, og en lurvete t-skjorte, for å spare de fine klærne. Det gav meg en annen følelse å ta på ordentlig klær, å sitte hjemme og bare litt selvrespekt. Jeg skjønner hva du mener. Det høres jo veldig Jordan Peterson-mål.

fanboy ut. Det sammenfallende. Det sammenfallende. Når du sa jeg vil ha på, vi skal ta på dress, la oss ta på dress for å mot joggebokse, da fikk jeg veldig lyst til å ta på joggebokse, merker jeg. Fordi jeg er, jeg er jo egentlig

Jeg er litt fan av å kle seg støkt, ikke støkt, men så digg som mulig, uten at det ser litt ravøkt ut i hullete bukser, og at du bare så vidt har tatt på deg ting, og bare driter i alt. Det er ikke nødvendigvis noe for meg.

Jeg respekterer det kanskje ikke så mye heller. Men det å med litt stil ha på seg jævla digge klær, og så vil noen i noen kretser vil det komme kritikk. Oi, oi, oi. Jeg er ikke stolt av seg selv. Bryr seg ikke. Se her, joggeboks og en enkel flisjakke. Hva er det her for noe? Men

Hvis man skal bli dømt utifra hva slags type klær man har, det mener jeg er lattelomt. Da blir jeg opprørsk. Jeg mener at komfort skal tromfe alt, og at hvis du kler deg litt anonymt og enkelt og behagelig,

så må du jobbe mer med personligheten din, da må den ta mer plass. Og klær er mer sånn skall, klær, ringer, hatter, jeg liker ikke. Hvor mange ganger har man ikke møtt en hattedud da, med ringer og hatter, som er et tomt skall, helt kjøtthue, men det er ingenting å komme med. Men likevel får en slags status, fordi han har en jævla hatt der.

Oi, råf-type. Faen. Jeg har til gode å stole på en fyr med sixpence. Der har jeg aldri møtt deg, Potte. Det er mye hyggelige menn med sixpence der ute, men gir dere penger, hytte, unge og kona? Nei.

Det er ikke en syvakterplagg å ha. Sixpensen spesielt, eller? Nei, ja. Det kan være litt slei på den sixpensen, men jeg vet ikke om jeg er helt enig med deg i det. Jeg synes at sixpensen kan være en av de hodeplaggene, en av de hattene man kan slippe litt unna med. Den er litt lun og fin. Den kan være litt lunfull. Så jeg har kanskje møtt folk med

Sixpence som jeg har likt da, der har du du er kanskje litt mer såret av dyr du er litt såret av der du. Ja, du har møtt ditt vonde opplevelse der. Det er kanskje for en periode hvor jeg likte å forhåndstømme folk mer enn i disse dager men Sixpence har kanskje alltid irritert meg litt at det blir litt spesielt, du ser den kun i Oslo og Gryta stort sett, så jeg tenker på en måte resten av figuren matcher litt med liksom

med Sixpence. Det kan irritere meg litt, og så legge det frem. Det kan være helt grenseløst irriterende å se folk med Sixpence. Men så har jeg også fått en nyvunnet ikke respekt, men sympati med Sixpence som plagg.

uten at jeg helt klarer å... Jeg vet ikke, kanskje det er fordi jeg har bært en kveld selv. Har du det? Har du Sixpence hjemme hans da? Jeg har en Brixton Sixpence som jeg kjøpte til meg og Beir Olsen i forbindelse med at de skulle dele ut en pris på Petregul. Og så... Jeg vet ikke, det er jo så jævla... Hva skal du gjøre der liksom? Og da hadde vi en periode der vi...

Var inne i en sånn... Har du sett på Kongen og Queens? Ja. Den åpningslåta... My eyes are getting weary. My back is getting tight.

I'm sitting here in traffic, og så videre. At hvis noen hadde Sixpence, eller lignende, så var det en sånn greie at man lånte den, satt den bakfrem, og så begynte å synge den. Sånn byting på byen. Det er en veldig Martin Beier-ting, utenfor det. Det var en som går under kunstnernavnet med Jan Mabro Andersen. Ja vel ja.

Vi er litt usikre på hvem av oss som startet det, men jeg og han var på byen i hvert fall, sammen med en fyr som kalles N-Tol, og en annen dudd. Var det høstet som bitcoinmiljøet der? Ja, om det er bitcoin er jeg usikker på, men det er i hvert fall mye rør. Samme type nicknit liksom? Glad i alkohol.

Det er en fellesnevner, den suppegjengen her. Men det var en kveld vi begynte med det der, så ble det jævlig god stemning. Det ble en Instastory av det, at alle skulle prøve, og du vet hvordan det blir. Alle skulle ta hver skinn med den sigsfødselen bakfra, men så gikk den litt, ikke viralt i det hele tatt, men det ble godt mottatt. God stemning.

Det kan bli sånn sjekke, hvis du stiller med noe i bare en utstede som ingen andre har, i hvert fall husker jeg folk som tok på seg en leopardbokse eller et eller annet sjuk lue, så ble det gjerne mye oppmerksomhet. Det er litt sånn rop om, se på meg, type ting. Helt klart, det er jo det hatt der. Ring, spesielt på menn da, ringer helt enig der, det synes jeg er så ubehagelig, men folk må få gå for en giftring og alt noe sånt. Men det er jo litt sånn,

dessverre på begge kjønn, den smukke kler alt da. Også spesielt på damer kan kle seg så komfortabel de bare vil, de ser jo grisedærlig ut uansett. Og det er sånn typen, de slipper unna. Men vanlige folk kan ikke drive å kle seg. Det er liksom den der selvrespekten jeg tenker litt på da, som man

Jeg synes man kler seg dasset mer, og dasset jo eldre man blir nesten. Jeg tror der er man nok litt forskjellige typer, altså hvordan man ser det der. Er du fra Bærum? Ja, ja. Du har jo kommet fra et veldig velkledt sted.

- Egentlig ikke. - Det er jo oppenbart opptatt av at man skal ikke kle seg som en dass i Bærum i større grad enn andre steder. - Bærum er så mangfoldig. - Jeg vet det. Det er felleskjøp et sted, og så er det Bærumsverk og grilldresser borte der. Det er en vekke mix. Men Oslo Vest, det er jo det jeg tror man...

Mange tenker på Bærum som Oslo Vest, som Montebello, som Ullern og den type ting. Det er vel mer den der, til plagget er det den der

Du sa det jo ikke, når du kom inn her, at det er noe med å ta på dressjakker, eller bleseren, eller på en måte ta på noen klær, så skjer det noe med mannen? Jeg kommer til rosen. Jeg kommer til rosen. Det er ingenting jeg respekterer mer. Ikke når det er bevisst igjen, sånn som jeg leste en sak om hun som kostymedesigner i Succession,

Jeg vet ikke hvem som, hvor det var altså. Jeg bare hørte om det. Og utrolig en av de beste liksom innenfor kostymedesign og sånn. Hun var meget god. Og hun, de snakket om hvordan de aller rikeste går kledd.

Og du har jo Tjerkid der, du har jo han Tom Wagabond, har du sett Susie Kersen? Ja, ja. Tom, han Tom-karakteren, han mannen til datteren. I mitt følelsesvang så sitter karakterene ganske godt for meg. Nei, men han er litt sånn wannabe, han ønsker å liksom... Han er inngiftet, han er strebersk, og du ser det litt, det går litt igjen i klærne også, for han har ikke...

Han prøver litt for hardt, mens de aller rikeste, de som er innen familien og som bare har drit i penger hele livet, de går veldig nøkternt kledd. Men det er også bevisst igjen.

Det er også et bevisst rikemannsgrep at vi skal på ingen måte være flashy. Vi skal ha en helt simpel plagg, men den skal være driter. Den genseren, ja. Selv om den er veldig enkel. Da bykker du over igjen. Men det å kunne bare...

Si en sånn liten sånn, dette er en dude jeg har hatt litt med. Nå angrer jeg på at jeg sa dude forresten, for det sier jeg egentlig ikke. Det synes jeg er hardt, og det kler meg ikke. Jeg pleier ikke å, jeg liker, nei, sier ikke det. Det er bare du og Mathilde Nord-Adena som gjør helt noe med det her. Jeg sier aldri dude, jeg sier aldri bro, jeg sier aldri de tingene der. Jeg gidder ikke. Jeg blir for flau av meg selv når jeg sier det.

Det var en fyr som jeg snakket en del om, for jeg fikk en slags bromance på hele typen. Han satt på Gråbein Café ute der en sommerdag og drakk og koset seg. Jeg og dama satt og...

nappa i en lite glassel og fikk da observere den gjengen, og han ene satt i en slags litt gangster grilldress, litt classy, men en heldekkende joggedress. Litt åpen i brøst og kanskje var det et lite gul kjede der, for alt jeg husker. Og så satt han og leika seg med en sigar. Han var en sigarman, og det var ikke tilgjort i det hele tatt. Han satt og bare fikklet med den sigaren, og han

smelt den litt inn i munnevikken der og koset seg med den. Jeg fikk så lyst til å bli en sigarmann selv. Jeg likte hele greia. Jeg er mye mer fan av den stilen. Jeg kan like litt sånne snatch-aktige... Det er sånne Guy Ritchie-opplygge. Ja, det er campingvogn-folket. Og så gøynerne. Ja, så gøynerstil. Jeg kan like det. Jeg liker den der...

Det er jo noe opporsjonelt, kan man si det? Ja, nå fintet du meg ut her.

Å være litt i opposisjon? Å være litt i opposisjon og litt sånn sparket mot makten. Jeg har litt det i meg. Jeg har mer av det i meg. Du liker ikke å følge gruppa? Nei, ikke det hele tatt. Jeg er på ingen måte en rebell. Jeg føyer meg, men jeg har det veldig i meg. Det ligger der, og jeg

Jeg er ikke så glad i sånn pengestatusting. Penge har jeg alltid ment at det er det verste vi har. Det verste vi har? Det verste vi har. Jeg skjønner at vi ikke kommer utenom det. Hva du gjør med mennesker? Jeg er opptatt av kultur.

klimautfordringene vi står i, men jeg er veldig lite glad i total idealisme. Sånn er det. Hvorfor driver vi med det? Vi må slutte med det. Hva er det du snakker om? Vi må ha nøt til at folk tjener penger på tiltakene som skal gjøres. Det er sånn som Fredrik Hauge også snakker om det.

Det er veldig klokt når man snakker. Man har nødt til å skjønne at kapitalismen, du kan ikke få det til å gå over over natta, som Rødt hadde i partiprogrammet sitt. Vi skal avskaffe kapitalismen. Hva er det du snakker om? Bare piss, jo.

Så det må man bruke det, og på en måte forstå det, og anerkjenne at det er som det er. Men man kan samtidig bare legge alt i side. Hva er det penger gjør med en? Hva er det penger gjør? Det skaper...

Det gir makt, og hva gjør makt over tid? Det ødelegger deg. Det gjør jeg nesten alltid. Det er jo morsomt, det er jo arrestemester som tar feil. Jeg tror ikke jeg gjør det, men er det noe som har et anstrengt forhold til penger, så er det vel komikere.

Jo. Og det tenker jeg spesielt på den måten hvor pengene kommer fra. Jeg kan knappt tenke meg noe som er mer nøyaktig, mer kresende, og at pengene skal komme fra rett sted enn komikere. Altså gjøre reklam eller spons. Nei, vet du hva? Fy faen! Ja.

heller da liksom dra rundt på hundre klubber rundt omkring i Norge, og så halveis dø og bli alkoholiker, og tjene ræva enn å ta den der solvingereklamen liksom. Og jeg har jo gjort litt reklameoppgjennom, så jeg skal ikke si det snakk så høyt. Men er det tabu? Ja, det er litt sånn integritetsgreia. Men det går jo litt på, jeg mener det går litt på litt langsiktig strategi også, ja da.

mer enn sånn kredd, det synes jeg blir litt sånn, det er ikke en kredding å gjøre, jeg bruker meg an om det, men hvis du bruker opp trynet ditt på reklamer,

eller farmen kjendis, og skal være en av de morsomste, så bruker du opp trynet ditt på noe som ikke er i nærheten av noe sånn morsomt som du kan være, og da er det det du blir associert med. Hvis hver gang du stikker trynet ditt frem, og du er jævla funny, da er det det alle associerer deg med.

Og det er jo god merkevarebygging. Ja, men det er også sånne type podcaster som på en måte ikke vil gjøre spons eller reklame i podcasten sin. Det er sånn der Vegard Tryggeseid nekter Ramm å ha sponsere der. Bærum og Beie vil ikke ha noen sponspott og sånn. Jeg mistenker jo at dette her kommer...

at alle dagens komikere kanskje har helter eller mentorer, eller folk de ser opp til som kommer fra en verden hvor komikere ikke trengte å bli sponset, som kom fra NRK eller TV2, hvor de hadde lønn og det livet der. Nå er det andre tider, og så er det sånn, skal vi si sånn, det at Morten Ram tror jeg har vært så aldri stilt opp på noen ting han ikke har lyst til å stille på, for han har vært i økonomisk posisjon til å gjøre det, så er det sånn, da skal ikke de andre, ingen har lyst til å bli mobba eller erta av Morten,

for å drive reklame, for da kommer han og hogger på deg i storyen sin. Det er ingen som vil ta sjansen på, og da holder man seg under reklame. Ja, det har du nok helt rett i. Jeg skal ikke si noe på det. Men jeg...

Nei, det er noe med å respektere, eller ta avstand fra kjendisbegrepet, og den smørja der, at man er stolt av håndverket sitt litt. Det går litt på det også, tror jeg, at man med en gang begynner å gjøre alt mulig dritt, og liksom tar alle sponsorer du får på podcast, eller hvor det skal være på Instagrammen din. Du har fått

noen følgere fordi du er morsom, og så skal du bruke hver eneste mulighet til å tjene litt penger på å selge et eller annet produkt du egentlig ikke står innenfor. Hvis jeg ikke hadde vært komiker, så hadde jeg fortsatt tatt de verdiene, jeg hadde fortsatt stått for de tingene. Jeg har litt reklame på podcasten min.

Men jeg er jævlig, og tro meg, de prøver å få prakka på meg ting. Hvem er det du jobber med? Moderne Media. Ja, du også. Og det er veldig fine folk som jobber der, og de tjener penger på køts av reklame, og det skjønner jeg helt fint. Men jeg jobber jo hele tiden med å si sånn, strategien denne podcasten er litt annerledes enn mange andre. For jeg ønsker, og jeg kan ikke ha noe som jeg ikke står inne for, jeg kan ikke fronte et produkt eller en tjeneste jeg ikke selv bruker eller liker.

Jeg mener virkelig at hvis du hele tiden bruker Instagram-kontoen din eller podcasten din til å fronte

ting som du ikke står innenfor, så mister du altroverdighet ganske fort. Jeg skjønner ikke at det kan gå rundt. Hvis du hører på en influencer eller et eller annet som jeg elsker en burger i restauranten her, så skjønner du, jeg har ikke spist en burger på fem år, du er syk, Jenta mi! Du har ikke sett noen burger! Det er tull!

Men tror du, jeg mistenker jo at generasjonen, hvilken, når er du født? 89. 89, altså de under deg igjen da, jeg er 82. Ja. Jeg tenker de som er født på 90-tallet, 2000-tallet, jeg tipper de har en helt annen aksept for den sponsreklamebyten, at den er på en måte mye mer normalisert.

akkurat som de gir, jeg har følelsen at de gir penger på en annen måte enn min generasjon gjør, for vi var sånn, alt skulle være gratis, vi skulle få piratvare, vi gir faen ikke bort til fem kroner på internett, vi skal aldri ha VG+, vi skal bare, i litt kort, vi skal ikke inn på internett, det vil vi sporte, hvis jeg har opplevd at unge mennesker er mye mer sånn,

Ser de noe de liker, donasjon, abonnement, støtt der. Ja, du har spons. Typisk sånn som Oscar Vesterlin, som var her nettopp, hun våde. De tar jo nesten alt på en måte. De gjør jo ekstremt mye reklame og spons og annonser, og det går liksom i sømmeløst med alt de andre lager. Jeg tror de små unge bare sånn, ja, ja, det er det de driver med å...

Det er godt mulig. Det skader jo ikke dem noe særlig, selv om de er mer entertainede. Nei, men hvis det er noe du føler deg komfortabel med og ønsker å gjøre, og målgruppa er en hel generasjon som ikke tenker over det et sekund, så kjør på. Men jeg vet ikke. Jeg tenker jo...

Jeg tenker at man skal... Ta Bill Burr da. Han gjorde jo humor ut av alle adse han leste opp i perioder. Og da snakker vi. Det er jo helt hysterisk morsomt, mange av de tingene han leste opp der. Da snakker vi. Og det er det jeg tenker også. Hvis jeg...

Hvis jeg skal gjøre noe sånn, så må jeg gjøre det for det første likeproduktet som jeg kunne gjøre det på min måte. Og nå har det vært litt sånn halvveis igjen, fordi jeg er en lat faen. Jeg tenker opp i hodet mitt at nå skal jeg sette meg ned, skal jeg bruke en time på å lage noe jævla gøy ut av Get Around. Det skal bli dritfett. Jeg har vært på tur, jeg har en i stor her, nå gjør vi stand-up-puttet.

Så kommer jeg dit, og så er det litt sånn, selvfølgelig så har jeg litt dårlig tid, fordi gjesten kommer jo snart, og så blir det litt sånn, ja, ok, det er greit, og jeg gjør det på min måte, jeg forteller om en personlig erfaring jeg har, og det er noe greit, men hysterisk Bill Burr som en fullkommen stand-up-bit er du ikke.

Men han er veldig inne på noe der. Ting skal finansieres, og hadde podcasten, eller Instagram for den saks skyld, vært det eneste som kunne gi meg inntekt, sånn at jeg kan leve av å prate av det gøy, som man vil, så hadde jeg nok gjort dette på en annen måte.

For man må leve. Men jeg tjener jo penger på andre ting. Og jeg tjener nok. Jeg har ingen behov for å tjene sånn... Jeg tjener... Hva tjener du? Par millioner, liksom. Men jeg har ikke noe behov... Samme faen! Hva om jeg tjener litt mindre eller litt mer enn det? Og det er sikkert alt for mye også. Og jeg skal... Jeg investerte litt for en periode, en liten stund siden, og så synes jeg...

Hele verdensøkonomien var så skummel at jeg ikke har tørt helt å sette noe mer på noen sted. Men jeg tenker jo at jeg skal... Du holder med bitcoin-investeringer nå, er det du sier? Jeg har satt 40-50 000 i bitcoin. Og så fikk jeg meg sånn kryptonøkkel. Og så overførte jeg alt i krypt.

og sånn her, du vet hva det er, sånn liten minnepinne-aktig greie. Ja, du har det som cold storage, tilfølgelig som alt skal gå til. Ja, og det er sånn, det er ingen, det er ikke en hacker i verden. Hvis verdens beste hacker finner den der, finner den minnebrikken, den kryptonøkkeren i den lille skoboksen jeg har her et sted,

Vet ikke hva han skal gjøre med den. For den er faen meg koda og kryptert i Høyreve. Så hvor var jeg? Du var på millioner av millioner på inntekt. Det var veldig dumt hvis det skal stoppe opp der, for du var jo på eng med det. Skatteøst, heisann. Jo, jo, jeg tjener penger i andre steder. Og så gjør jeg, jeg er stemmen til rikstoto-hesten.

Så jeg gjør ting. Rikstoto-hesten? Ja. Altså den type, det jeg ser for meg nå? Maskotten til Rikstoto. Yes. Det er jo en av de få reklametingene jeg gjør, men de har jo en veldig god avtale med meg, så tenker jeg ikke så mye. Jeg kan jo selvfølgelig ha noen meninger om gambling, og at gambling-reklam ikke er bra, og det har jeg for så vidt også, men nå er det staten som skal regulere. Nå har jo staten gått inn

Staten som er sånn her, det er så annerkest ting å si. Nå har jo staten gått inn. Hvem er det da? Det er jo, ikke konkurranslysen, men et eller annet

noen folk. Moralpolitiet? Noen folk som jobber statlig. Som går inn og regulerer og gir retningslinjer til gambling-reklame. Ja, riktig. Så nå Riksdottir må slappe litt av igjen. Nå må dere roe deg. Det er litt for hisse. Ja, gjør det seg. Riksdottir får smekk på fingrene hvis de blir for hisse på... Alle gjør det.

Jeg trodde Riksdottir var en eldgammel institusjonsmann som var i nivå under norsk tipping, men da tok jeg feil. Nei, det er privat, ja. Det er ikke noe sånn norsk tipping. Det er vel eneste som kanskje er det.

Jeg blir så sur på det greiene her. Jeg får så lyst til å bli som akkurat disse dager kontra her. Jeg har lyst til å bare signe meg som ambassadør på Unibet og Coolbet og bare annonsere at nå skal jeg se alt av Qatar-VM og bare dryle på. Jeg blir så lei. La meg si ferdig da, når jeg snakker om alle pengene jeg tjener her. Jeg tjener helt greit, og det går sikkert opp og ned. Nå er det en liten bølge, det er litt medvind.

Og så er jeg forberedt på at om noen år kan det plutselig bejevne seg helt ut igjen. Og det er sånn for det blir liksom. Men jeg føler at når du sier å dra rundt på klubber og tjene pengene du kunne tjent på reklame,

så er det delvis riktig. Du drar rundt på klubber fordi du synes det er gøy å dra på klubber. Du tjener ikke noe penger på det. Men du drar på firma og jobber. Og eventjobber. De er fine. Og de er fine. Men er de gøye? Det er sell-out, hvis du skal gå den veien. De er sjeldent så morsomme som andre ting. Jeg ser alltid for meg en slags kryss med en X- og Y-akse.

at jo gøyere ting blir, jo lavere betalt er det, og jo kjipere ting blir, jo bedre betalt blir det. Og så er det en slags XY-aks, så går det en linær graf der. Ja, det er helt sikkert riktig. Bare for å si det sånn, den podcasten kunne jeg tjent mye mer penger på, men jeg har sagt til meg selv at jeg skal ha et fristedt

der jeg har en plattform der jeg kan snakke piss, møte folk, prøve ut premisser for vitser, skape en arena jeg kan ha, og det er en greie i podcasten min at jeg sier at den skal ikke være god nå, den skal nesten være dårlig nå, fordi jeg har et 70-80-års perspektiv på den.

Så jeg skal jo ha den siste episoden den dagen begravelsen min. Og du skal snakke deg enig i det der, det har folk noen som har gjort. Er det? Ja, det er en svensk eller norsk podcast, det var en dame som var kreftsyk eller noe annet. Det er ganske stert, altså jeg har blitt gjenført. Jeg fikk fri i gårsød, og hun som fortalte meg, jeg har fortsatt ikke gått inn og hørt på podcastene, men hun snakker, du hører hun liksom sier sine siste ord fra sykesenga i mikrofonen, og så dør hun. Det må være, altså det er jo...

Hun laket podcast. Det var bare en liten tale. Hun snakket i podcasten sin, i det hun døde. Det var det, for det var en dame som hadde podcast. Som døde, ja. Så det var at hun hadde hatt en podcast som skulle følge reisen hennes gjennom kreften eller sykdom. Og så snakket hun seg inn i døden på den siste episoden. Litt sånn som han er... Har du hørt om Christopher Hitchens? Han skrev jo også både denne mortality, den siste boken hans. Der skriver han også...

seg inn i døden. Siste kapittelet er rett før han døver. Og så er det noen notater og skriblerier etter det. Det er ganske skide rått det. Så der skal du. Jeg skal jo spille inn masse innhold og være i forkant her. Om jeg skal være i et slags, jeg har alltid drømt om å være i hologram

Men det er jo ikke, det bryter litt med liksom, og så er det et lydformat da, så det er jo liksom, jeg skal aldri filme podcasten min, jeg ser at du har noen kameraer opp her, men det gidder jeg ikke, for sånn, nå har jeg trynet mitt opp i kamera hele tiden opp av scenen og får masse utløp for det der da, så jeg, gi meg et sted da, der det ikke er masse om penger, og der det ikke skal bli filmet, der,

Der det går an å bare sitte og snakke, og der man makser noe lydopptak da.

Men du tenker jo ikke på kameraene når du er her? Nei, nei. Jeg bare sier at i min podcast skal jeg ikke ha pengesnakk, og jeg skal ikke ha kameraer. Jeg vil bare ha det lydformatet. Så vi har brukt begge tabuene nå i siste 20 minutter? Ja, men det er din podcast. Det går helt fint for meg. Jeg bare sier at det er derfor jeg er så opptatt av at jeg ikke trenger å tjene penger akkurat der. Og jeg trenger ikke å bruke Instagram-kontoen min på å tjene penger på det. Da kommer det til å...

bløs følgere, og da får jeg ikke promotert de tingene jeg vil, eller hatt det bare helt sånn nepp og gøy som jeg vil. Da må jeg ta hensyn til sponsoravtaler og dritt, så må jeg lage masse gøy innhold for å kompensere for reklameinnholdet. Nei, jeg jobber ikke med det. Det er fantastisk. Det er jo helt utrolig at du kom til et sånt sted allerede nå, lenge før du var 40.

at du faktisk kan si nei til ting og faktisk detaljstyre. For det er jo ikke gitt det type...

i 20 årene spesielt, liksom i en komikkerkarriere at man kan cherrypick og sånne ting, for det er jo sånn, jeg har litt samsett det, altså, med podcasten der skal jeg holde på med helt til jeg blir drittlei. Og jeg visste med seg selv at de tre første årene kom ingen til å høre på. Det var ingen som hørte på heller. Men det ga jeg faen i, og det gjorde liksom at jeg ikke så sårbar at jeg kom til å gi opp eller slutte med det. Og så plutselig røster det en dag eller noe annet. Det bare stiger sakten sikkert da. Men det er jo deilig å komme til sted

allerede der du er nå, hvor du faktisk kan si nei til disse tingene her. Og faktisk podcast skal være det, det skal være det, for det er jo ikke så lett å gjøre det når du bor på en liten hybel med litt 10 000 inn i måneden og 20 her. Men du har jo helt rett når du sier at det er veldig lett for Morten Ram å si nei til ting, fordi han har jo vært heller økonomisk, eller dyktig. Han har jo hatt litt aksjer i Norwegianer, og det har vært litt DJ Dan som har kastet...

De Lydan-parikken har hovet inn et par grunker også. Men alle har jo sin og de Lydan. Jeg sier ikke noe om at Morten er kjempedyktig og fin fyr, men jeg tenker jo at nå er det lett å sitte her og si det jeg sier nå. Og jeg innser det, at da jeg var i 20-årene og gjorde mekkern-reklame. Som gikk på linærtv? Ja, jeg gjorde mekkern-reklame. Det ligger ut, eller? Nei, sikkert ikke.

Martin Beier hadde også noen stabber. Alle har vel gjort sin fair share. Det var jo i 20-årene og 10-årene og 20-årene jeg fikk den der. Selvfølgelig kom jeg kanskje fra et hjem og et miljø som har...

dyrka det litt, men at penger ikke er viktig, penger er liksom evil, det kommer jo fra en sånn tanke om at det jeg skal gjøre i livet, kommer mest sannsynlig ikke til å generere stort. Jeg må ta til takke med å ha lite penger, og da skaper du jo en sånn fiendebillade også,

Så jeg har jo dyrket fram noen sånne tanker og verdier ut fra livssituasjon og sånn. Men jeg har gradvis jobbet meg opp til å tjene greit som komiker, men det var jo de fleste av de 10-15 årene jeg har gjort det, så har jeg jo ikke tjent penger på det. Da har det jo vært et helvete kjørt.

- Hva er det det kjører består av? - Det er lett å ta reklamejobber. Jeg har ikke vært noe Bill Hicks. Jeg tror ikke han gjorde så mye reklame. Jeg er sikker på meg. I syv årene, jeg tok masse ting. - Er det ikke noe skam i det? - Jeg måtte leve. - Det er ikke noe skam i det. - Nei, jeg skammer meg ikke for det. Men jeg har alltid tenkt at jeg ville egentlig... Jeg har alltid visst hva jeg ville, og jeg har jobbet...

systematisk målrettet og ligge til sive hele veien, sånn som deg og podcasten din. Det er jo en langsiktig strategi. Du vet, du har sett så mange tilfeller av, eller så mange eksempler på podcaster og andre ting som ikke har vært noe mye bare suksess, men hvis du har staminaen, så blir det bra til slutt. Ta jo Joe Rogan experience som et eksempel, og Mark Maron som et annet.

I hvert fall Mark Maron, han hadde jo satt og bløkket av kraken, og klarte å ta kvelden, og så så han en mikrofon borti hjørnet, og så, nei, det var den ikke. Det var nesten sånn, altså. Og så begynte han å bare intervjue kollegaer og folk, og så holdt han på dritlenge, og den er veldig svær i dag. Men det var litt som...

Rogan også, selv om han hadde masse andre bein å stå på, hadde egentlig klart seg fint. Så den podcasten ble bare sånn side prosjekt. Og så har den blitt verdens største også. Men det gjelder jo business og alt da. Hvis du kjøper en litt sånn morsom aksje da, som det er et noia lenge du setter ganske mye penger i da, for du har jævla tro

på det markedet, eller at det skal opp på sikt være en gulgruve. Så du må jo være smart, du må se litt frem i, du må være litt smart, og du må klare å se litt i krystalkula, og du må ha litt is i magen, og det gjelder jo det meste, gjør du ikke? Jo, det er litt underlig det der med når dødelige mennesker ikke har enormt mye arv, eller ikke har vokst opp med sånn type...

at du har penger mellom hendene hele tiden som du må investere rett og slett for at inflasjonen ikke skal spise det opp og så videre. Det er jo sånn problemstilling som de fleste ikke har før de blir litt eldre og så bare sånn, faen nå har jeg faktisk nå 100 000 på konto, hva i helvete skal jeg gjøre? Skal jeg investere? Skal jeg bruke det på ferie? Eller du begynner å spare av penger og så må du finne ut av de tingene der. Det er jo litt sånn der...

De fleste suller bort på forskjellige ting, eller at den investeringsbiten må man lære seg, men det er jo et eller annet det der med, min opplevelse fra å ha null kroner på konto hele tiden, fra jeg var 20 til sikkert 30, var at når det først begynte å komme seg opp en del penger der, så ble jeg mer og mer gjerrig, fordi jeg ville ikke at de pengene skulle bli borte. Og så begynner du å lete etter shortcuts på hvordan de pengene kan formere seg

- Da blir det sånn, hvor fort går bitcoin, hvor fort går den aksjen der, har du hørt om noe høyrenter greie? Det blir sånn lateskapsgreie, du har brukt lang tid på å tjene de pengene, og så leter du etter short-cash på hvordan de pengene kan formere seg på kort smule tid, det er jævlig fucka. - Ja, det er veldig.

- Veldig mange kjenner seg igjen i det. Når du har hatt dritlite penger, og du ser på konton at det er 200 kroner igjen, og så klarer du det alltid så vidt, men det er et helvete. Du ser på den konton så ofte og bare: "Faen, du er nede og skraper der hele tiden, det gjør noe med deg." Og når du begynner å få så mye penger at det hoper seg litt opp, du har litt å over seg.

Det er jo egentlig en ganske fantastisk følelse. Nå snakker jeg litt imot meg selv, og jeg gir faen i penger, men jeg synes jo det er gøy. Jeg synes jo virkelig det er moro med penger, og jeg vil kjøpe de tingene jeg vil, men jeg vil ikke bli grisk på det heller. Det jeg er kritisk til er jo hva penger gjør med deg.

Og jeg innser at jeg også kan bli spist opp av det. Jeg kan plutselig nå begynne å, hvis jeg begynner å kaste litt rundt, hvis jeg hadde hatt mye mer penger enn jeg har nå da,

Hvis jeg begynner å snakke sånn her, ok, nå tjener jeg såpass mye, du har 10-15 millioner her du nå, som står og roser seg liksom, så begynner man å kjøpe en helt syk fet bil, jeg har fortjent en jævla fet bil nå, og så merker du, det er da det kommer, det er da, og så kjøper du en større leilighet, og så kanskje også, jeg har rått til hus, ja.

Og så begynner du å, å, men holder du med dette huset her da? Tenk å ha, jeg har jo faktisk råd til med svømmebassenga. Og da spiser du det opp da. Det er da det blir farlig. Dritfarlig. Som Obama sa en gang, som er sånn, alt en president sier som er litt... Litt tausmell om ordene. Nei, men en president som sier noe som er litt grannkult, hausmann oppstår til å ta dritskult, det er jo helt sånn. Han bare sa at det er...

at han er jævla glad han ikke sitter mer enn to perioder. Og det er en veldig bra ting, fordi han merker selv hva makten gjør med han. Han merker selv en endring liksom. Se på trynet hans og håret hans, på enhver president som går inn der, og fire år etterpå, eller åtte år etterpå. Altså det er sånn, jeg vet ikke om du ser på norske statsministerer, men det er sikkert en brøkdel av på en måte effekten, bare sånn amerikanske presidenter går inn,

til de går ut. Det er jo som å se Moomin 3. Det grå håret kommer på dagen. Det kommer når de blir vist inn i Area 51 og Alien-parken der. Da er det grått hår rett ut.

Jeg tror ikke de får se det. Jeg tror ikke det finnes. Jeg tror ikke presidenter er så inne på så kort tid. Hvis du og jeg satt langt inni deep state i Norge, og vi visste at politikerne kommer og går til first house, sitter på Stortinget i fire til tolv år, gir ikke å slippe de inn i

i liksom velvene og fjellene i Norge og viser litt ordentlig god sakende hemmelighetsstatshemmelighetene eller militærhemmelighetene. For du vet at du går ut og plapper og er ute. Veldig fint at noe er helt klassifisert der altså. Det tror jeg er viktig. Han Edward Snowden hadde jo ikke funnet noe sånn ufogreier et eller annet, sa han

i det han hadde lett gjennom. Jeg er veldig glad i kosmos, jeg er veldig glad i å leke meg med tanker, men jeg er megeskeptisk til at det er masse, hva heter han da, Bob Lazar, Bob Laser, Bob Lazar. Bob Lazar, ja. Ja, nå har det kommet en ny, nå har det blitt opprettet et eget departement for

- UAP. - UAP, ikke sant? Disse rapportene som ble lekket. Man trodde virkelig, hva faen skjer nå egentlig? Men så har det ikke kommet fram noe spesielt heller. Da tenker jeg, hva sier det jeg da? - Det er bare to muligheter da. Enten er det de her uidentifiserte flyvende objektene. Enten er det noen som har laget de her på jorda, eller det er noen som kommer utenfor jorda. Det er jo bare helt binært. - Ja, også ...

Hvis man ser for seg avstandene, så er det helt absurde avstander. Du kan jo selvfølgelig ha teknologi som vi ikke skjønner bære av. Man skjønte jo ikke en dritt av dagens teknologi på 1300-tallet. Så det er noe greit at...

at vi ikke skjønner noen ting enda, og at det er lett å reise i, at folk driver og lager seg ormehull og er helt vilde der, men sånn,

Hvis vi skal holde oss til dagens naturlover og vitenskap, så er det ikke spesielt troverdig at det er så lett med romfart, at det bare dukker opp et lite skip her og der. De gjør ikke noe spesielt, men de svever rundt der og surrer litt. Jeg vet ikke. Tror du vi er interessante? Jeg synes det er vanskelig å være agnostisk på det, i stedet for å være sånn der...

i forskningsmiljøet, i vitenskapen og akademien, så er det helt tabu å stille seg opp og si, jeg vet ikke, kanskje, whatever, kanskje det er det, kanskje det er det ikke. Hvis du sier det, så er det sånn, helvete, har du rablet helt fra deg? I stedet for å bare si, hva vet vi? Hva vet jeg? Hva vi

Vi vet jo knapt hva som foregår inni kroppen vår. Jo, ja da. Jeg vil nesten kalle meg litt agnostisk på det der. Jeg er selvfølgelig overbevist om at det finnes masse livet der ute. Jeg er veldig teknologipositiv, så jeg tenker helt at det kan være, men akkurat det vi har nå, det vi har å slå i bord med nå, er så tynt.

Hvis det skal være riktig at det er så mange ufer rundt der, og det er et lag med gamle romfartøy ute i ørkenet i USA der, så hadde vi ikke klart å bevise det litt mer. Jeg vet ikke, jeg greier ikke å investere meg så hardt i det, annet enn på en måte...

få meg det som er beoffert. Når du sitter her lille i Norge og sånt også, en ting er at hvis du har en podcast i USA, så kan du virkelig få folk til å komme her og snakke om det, som har insight og alt mulig, fra forsvar og alt mulig, som gir litt kjøtt på beinet. I Norge har vi Hestedalen, det vi har, og noen lysfenomener, og om det er fortsatt noen sånne greier, så tar du ordentlig clear shot video, eller bilder av det her.

- Det er helt underlig. - Vi kan tenke oss at det lett kan være at sivilisasjoner som ligger en milliard år foran oss, de har tid på å lage syke greier. Hvis de ligger en milliard år foran oss i utvikling, tenk hva vi kan klare på en milliard år hvis vi klarer å koordinisere... - Det vi er her med en milliard år. - Det kan hende, men da må vi...

Vi er veldig pessimistiske. Ingen tror at vi kommer ikke til å være her om 100 år. Vi er for dumme. Vi har fuckeret for mye opp. Men si at vi klarer å snu det. Si at vi klarer oss. At vi klarer å komme oss først. Nå skal de lage noen base på månen, og så får de litt utskytningsramper der, og så skal vi til Mars, og så bygger man infrastruktur i solsystemet. Derfra kan det plutselig rulle ganske fort.

til at man får teknologi og infrastrukturen til å komme oss videre. Da er nærmeste solsystemet Proxima Centauri, er det ikke det? Fire lysår unna. Fire lysår unna, det klarer vi ikke. Det er helt utenkelig i dag. Vi har ikke sjans. Det er enorme avstander.

Så det er det nærmeste, men da må vi finne opp noe som vi ikke er i nærheten av å skjønne i dag. Ellers må vi sende robotter til å kolonisere og til å prøve å finne ut hva som skjer. Og så kanskje man finner noe kunnskap på veien, og så plutselig skjer det et eller annet som gjør at vi har blitt interstellare. Og da er vi selvfølgelig om en milliard år da. Ja.

Jeg aner ikke. Jeg elsker å være agnostisk på hele greia. Og se interstellet av Kristoffer Nolan. I og med at det er så jævlig lite vi vet om fremtiden, så blir det for meg, jeg tar ingen av de noen veiene så veldig tungt. Det er et gjennombruddet som skal til før alt snus på hodet. Og det gjennombruddet kommer ikke vidt til å få høre om.

Så hvis vi var mulig å reise raskere enn det vi visste om nå, så hadde vi sannsynligvis kanskje ikke fått vite om det. Det er jo det som er trist. Du er jo litt inne i, jeg vet at du er inne i, du har hatt Marit Koldby mye, og

Hun har jo jobbet med molekylærbiologi og signaler og sånt, ikke sant? Som er mye av det David Sinclair og gjengen jobber med på Harvard. Er det ikke Harvard? - Harvard? - Harvard, ja. Han jobber på. - Venn da, han David Sinclair? - David Sinclair, ja.

- Han der er næringsbiolog? - Nei, han er jo faen meg helt spinnvild type. - Altså hun som har gjort podcast sammen med han?

Nei, Marit ikke. Han er jo den som er mest kjent, han som snakker mest ute i media om...

altså age reversing og... Han som har vært hos Tim Ferriss og Rogan og... Ja, ja, ja. Så han har forsket på hvorfor vi eldes da. Og det er jo så jævlig spennende, og hvordan du kan motvirke de prosessene. Det er jævlig spennende. Biologisk alder da, forsker masse på det. Jobber masse med det. Du ser en 50-åring med...

som har drekt mye og levd det dårlig. 50-åringer med masse rynker og bare, skitter en 80 år eller? Så har du en som har levd veldig sunt som ser ut som 30 liksom, eller som ser frisk som faen ut.

Det går jo, det er helt åpenbart hvorfor det er sånn. Huden og håret, det er celler som dør, som begynner å bli ubrukelige. Og det samme skjer inni kroppen. Det er masse sånne zombiceller og celler, eller på en måte, ja, celler som...

som rett og slett ikke responderer på blusprinten, på hva det skal være, fordi signalene fuckes opp. Det de har bevist er at du kan reparere de signalene, du kan revasjere tap av signaler, slik at budskapet kommer gjennom, og at du klarer å rense unna litt økning.

ødelagte og døde celler og proteiner og sånn. Og det er den forskningen jeg synes er jævlig spennende. Og hvis du tror på at de fortsetter, og at det her kan bli at det kan ta helt av, hva tenker du om å leve mye lenger da? Ja, for det var jo egentlig mitt spørsmål til deg også, hvorfor er vi så jævlig obsessed med å leve lenger enn de tilmålte åtte

Hva er det som er gjennomsnittet? 78-79? Nei, kanskje mye lavere enn det. Ja, men da har vi ikke... Nei, altså leve lengre. Jeg er mer sånn... Leve kortere? I hvert fall leve bra til man stuper på post, på en måte. Det er mye viktigere for meg å være... Jeg skal være en killer 70-åring, som løfter møbler, bæreposer, barnebarn,

er helt klar i toppen. Men det er jo det du går på. Du går ikke på at du skal leve til du er 130, men rev av form. Du skal leve til du er 80, 90, 100 år og være i god form. Og enn så lenge så klarer vi ikke å luke ut kreft og masse annen svineri som gjør at du dør. Men da går det kanskje ofte fort også. Men det er den der, hvis du holder deg biologisk ung,

og sånn som Hans Sinclair og flere hevder, er at de klarer rett og slett å ikke snu, men bremse opp denne biologiske tidsklokka litt, ved å rett og slett gå inn, eller gjøre en del ting som bremser disse prosessene, eller revitaliserer deg innenfra. Dette høres jo helt sånn ut,

- Det er en deilig utsikt her. - Ja, det er fint. Nå er det rett på noe bygnings... Hva skal vi lage her da? - Nå ser du utover Fornebu-landet her. Her er det steinknuseprosessering borte bak konteinerne der. Så er det covid-test-senter her. Og så er det H3 Arena der. Det er jo der alle jeres musikksjåene blir spilt inn, og flytårnet der borte og sånt. Det er kulturhelvete borte her. Og alle de kunstnerne dere holder til.

Så det er det vi ser nå. Nå har vi litt utsikt her. Det var litt deilig. Hvor var vi på Leo Lenge? Jeg må merke at jeg har lest mye om dette her, og så har jeg hørt

kanskje det jeg kan høre av podcaster og... - Men hvorfor er du så opptatt av akkurat dette? - Jeg klarer faen ikke å formidle det ordentlig. Fordi jeg er for dum, og jeg er for dårlig til å huske begreper, tall. Jeg er ikke anlagt sånn at jeg klarer å formidle. Jeg skal ikke formidle dette her! Men jeg klarer ikke å dy meg, så jeg begynner, og så blir det litt sånn halvveis til å høres ut som det er litt sånn svada, kvasi intellektuelt piss egentlig.

Jeg kan kjenne meg veldig igjen i det, men det er så enkelt som at man kan ikke materien godt nok. Det er jo så enkelt som det, og jeg har jo også på en måte hørt nok brillante mennesker sitte og prate og skal prøve å gjenfortelle det. Det er liksom sånn å gjenfortelle en god vits for et stand-up show. Det er akkurat samme greia. Det faller liksom for... Men jeg er egentlig fornøyd. Jeg har lest såpass grundig at jeg forstår det for meg selv med den begrensa kunnskapen jeg har, så jeg klarer å forstå det store bildet.

Og så er det jævlig spennende rett og slett. Så det er grunnen til at jeg gikk inn i fasting og blitt veldig opptatt av mye av de tingene der. Det går jo på, det startet jo med den forskningen til han Sinclair. Det er det som jeg synes er pussy, at folk får sånn der, er du hyppig på å ha det dritbra frem til du er 90? Og på en måte har et spørsmål, du kan bli 90, du kan bli 110, du kan bli 130, hvem vet da? Ja.

Men den finish line illusjonen som jeg bare ser spesielt på sånne type veldig rike mennesker som de fryser seg selv ned, skal dukke opp, og du blir klonet en gang i fremtiden. Det er den finish line greia at du har lyst til å leve fryktelig lenge,

Men du har ikke noen mening eller noen tanke om hva slags kvalitet skal årene fra 110 til 160 være? Skal du være rullestol, grønnsak, sitte og bli pleier bare for å tyne ut 50 år til? Hvem skal betale for det? Det er det ingen som vil det, å være syk og gamle. Alle vet jo at du kommer ikke til å være 25 år gammel.

i 90 år? Nei, men det mener jeg er en sånn gammelaks tankegang på det. Fordi de som jobber med disse tingene, de har jo ingen planer om å gjøre oss mye eldre og en samfunnsøkonomisk helvete. Det er ikke det som er planen. Det som er målet er jo å gjøre oss friske, at vi kan jobbe lenger, at vi kan ta del i samfunnet til vi nærmer oss slutten.

Det som skjer nå, og dette har masse med at ... De som blir gamle nå har jo levd på en annen måte. De har jobba. De har vært borte i litt gasser de kanskje ikke skulle på arbeidsplassen. De har hatt et kosthold som kanskje ikke er helt optimalt.

De har brukt kroppen etter å ha gjort feil. Det er mange grunner til at du ser stygg aldring i dag. Jeg tror...

Det som viser seg å være grunnen til at vi blir gamle og skrøpelige og til slutt dør, er jo at cellene våre dør, eller ikke klarer å fornye seg, eller klarer å vite hva de skal være lenger. Så de blir på en måte, de kommer for en identitetskrise. Er jeg en hjernecelle? Er jeg en levercelle? Er jeg en...

hudceller, hva faen er jeg? De mister identiteten sin, og så skaper de forvirring i dette indre kjøret som jeg ikke skjønner en dritt av, det skal jeg være ærlig på. Nå har du en litt sikler sittering langt her. Ja, men det er sånn jeg plukker opp, ikke sant? Så kjenner du deg enig. Så

Hvis man klarer å gjøre noe med det, signalene som går fra celleskjernet, DNA-ditt, genomet, til resten av kroppen, i hver celle har du plantegningen til resten. Dette er ikke direkte sitering, dette kan Sinclair sitere meg på. Plantegning, hvis han vil. Han har sikkert brukt det, han har sikkert brukt det, blueprint-greier og sånt, men ok.

Så byggeplanen er der, og så fungerer jo alt som det skal veldig lenge, fordi signalene fungerer fint, og kroppen gjør jobben sin som faen, men så begynner det å fungere dårlig, fordi det skurrer i signalene.

Hvis vi sier at det er så enkelt som det, og selvfølgelig er det ikke det enkelt, men sier at man kan gjøre noe med det, og det er jo det de jobber med, og det har de jo hatt fantastiske resultater på, jæresopp og mus og alt mulig, men det er jo et skritt fra å gjøre det til at det fungerer på mennesker, men vi er mye av det samme altså.

Så jeg er ikke veldig negativ til at vi skal få det til det der. Da snakker jeg om det, det er spennende. Det synes jeg er jævlig spennende, rett og slett. Jeg lurer på hvor vi er skrudd. Hvis vi blir fryktelig gamle, så møter vi første problemet, at vi må få flere barn.

til å ta vare på alle de gamle menneskene, for da blir det en skokk med mennesker. Med mindre man greier å strekke på sånn at 40 blir de nye 60-årene. - Nettopp. - At 60-årene blir de nye 80-årene og så videre.

Det blir vanskelig. Jeg kan ikke se for meg at en eller annen gang i fremtiden kommer 80-90-åringer som er som 40-åringer. Jeg vet ikke, men du har sett at folk blir så fryktelig mye eldre. Her er en tanke jeg har hatt lenge. Her er mye jeg sier meg ikke. Nå kribler det og sitter jeg ikke rolig på solen. Fordi den første 100-årige, den første tidsperiode

Vi snakker om folk som skal bli fryktelig, fryktelig gamle, sånn 150-200 år gammel. Jeg har sett gode, og det er ikke noe avanserte mattestykker, at den første 200-åringen sannsynligvis kanskje lever allerede nå. Ja, det sies. Fordi, hva er det vi sier, hva er det eldste menneskene har vært nå? De har vært 120 år eller noe sånt.

Og hvis du da tar 120 år tilbake i tid, ganske enkelt, det er jo 1900-tallet.

Hvis du da tok, hva er det lengste menneskene har levd på den tiden, og sier at nå kommer det til å leve noen som blir 130 år gammel, den personen lever nå, det er så herregud. Jeg vet ikke om på 1900-tallet vi hadde mennesker som ble kanskje litt over 100 år, kanskje 110, jeg vet ikke. Ja, det kan hende. Det er jo unntak, ikke sant? Men det er jo selvfølgelig av alle de milliarder menneskene på jorda, så er det klart at noen...

har fått gull her. De har fått jackpoten. De har dodget det meste av piss. Og så har de kanskje, vi ser jo tendenser til at det du spiser, hvor du lever i verden, og hva du spiser, kan påvirke hvor gammel du blir og hvor frisk du holder deg. Så det passer jo med på en måte.

hypotesene til Sinclair og den ene, jeg sier Sinclair og gutta, det var det gutter og jenter, og det er mange andre som jobber med dette her. Det er så sjukt det som skjer nå, jeg hadde en gjest her i går, som heter Bjørn Hoffman, han er professor, og han skrev en kronikk på NRK som du hadde digget, hvis du hadde lest den allerede. Fremtidens designerbarn. Ja.

Den handler ikke om død, men det er et trolig parallell til det vi snakker om nå, som handler om å designe barn, og genmanipulere barn, og hvordan vi kan bringe fram. Vi har fire revolusjoner. Det er så skuffende for lytterne å høre meg snakke etter professor Hoffmann har vært der og brillert.

- Hvis du er inne i Dressember-episoden her, en time på ti minutter inn, så blir du med videre her, jeg føler seg. Det var ganske fett, for han snakket om prevensjon, det tenker jo ikke vi på, det var sånn 80-talls barn, prevensjon har alltid vært der, kondom og spiraler og så videre.

- De har alltid vært der, tenker vi. Men det har forandret samfunnet så sinnssykt at vi ikke tenker over det som type skjødesløs sex på en måte, at det uten konsekvenser, mindre forpliktelse og hele pakka der. Og så har det vært det at du kan assistere befruktning, at du kan få barn uten sex. Du kan også fryse ned, du kan få et barn i en annen livmor og sånne ting. Men så kommer det nå at du kan få barn

alene med dine egne celler. Du kan på venstre arm av din, kan du lage en sad-celle, på høyre arm av din kan du lage en egg-celle, så kan du få barn med deg selv. Og du kan lage eksterne livmorer, en kasse hvor barnet vokser opp i den kassen her, hvis de greier å emulere alt det som foregår i kroppen. Jeg tror ikke de kommer til å få til det, for det er for mye randomness og ting vi ikke forstår, men det sies at alle disse tingene her vil kunne gjøre at kvinner

Nå tar vi det siste punktet, at kvinner kan fryse ned egene sine i 70 år frem i tid. Så du kan velge selv når du har blitt mor. Og min tanke var da, hvis du kan klone de egene, så kan du da bli mor lenge etter din død. Så du lager deg en haug med søsken. Så jeg bare sa til ham, er det ikke sjukt at vi faktisk kan ende opp med en verden hvor vi faktisk bygger slekstrenene sidelengs, men ikke nedover, sånn som vi gjør nå. Jeg blir helt sprø av å tenke på det, sånn der...

Jeg vil gå motsatt vei. Jeg vil jo, av min livserfaring, vil jeg anbefale alle unge mennesker å få barn tidligere, sånn at de får yngre besteforeldre. De blir yngre når barna flytter ut. Du er bedre helse når det er slutten av 20-årene. Søk for å reise, pul og drikke og fest deg ferdig i 20-årene og 10-årene, og begynn å få barn i 20-årene. Det er min oppfordring. En halv rødvinflaske ned i personer. Det er veldig bra at du... Jeg sa at jeg liker rødvinn.

Du har kjøpt inn flere flasker rødvin, og så skal vi snakke om hvilken vi skal ta. Men tar vi ikke bare en hver, så vi har en på hver side av bordet? Så skal vi drikke Barbera di Asti på din side, og så er det en fin Noir.

på denne siden. Kjempefint. I stedet for delevin så har vi vært med flasker. Jeg synes det var mye mer praktisk, for jeg hadde jo lente meg over bordet her med sånne sjapanneflasker, det er bare styr. Søling og dritt. Kanskje det viser seg at Gud ikke var så jævlig av mektig likevel. Nei. At kanskje vi ikke var skapt i Guds bilde, men

At Gud var skapt i vårt bilde likevel. Jeg bare synes det er interessant. Jeg er ikke religiøs i det hele tatt. Jeg var nok litt mer sånn, ikke militant, men litt sånn opprørskatist da jeg var yngre. Men det sitter jo i meg. Jeg synes jo ideen om Gud og Jesus og de hellige skriftene her, jeg klarer ikke å forstå at man kan tro på det. Men alle gutter går videre med en sånn liten artistperiode. Ja, sikkert.

Men det er bare sånn at når man hører at vi kan ta og lage egg og sædceller av oss selv, og bare... Hvis vi vil, så kan vi bare... Hallo! Vi har laget en unge, liksom. Vi trenger ikke å knulle her. Det sier jo litt om...

Det er så hardt slag mot skapeverket, mener jeg. Ja, det er hardt slag mot alt det vi kjenner, liker og tror på. Familietradisjoner, familie, konstitusjon, hele denne samholdet, mor, far, barn. Det vi også vet ...

ganske sikkert nå, bare sånn bare se hvor er det trøbbel oppstår i samfunnet jo det er gutter uten farsfigurer er sånn gjennomgående narkomane, kriminelle havner tidlig utpå barn med problematiske morforhold sliter å forholde seg til kvinner når de blir vokst, altså det er bare sånn listen er endeløs da, så bare sånn kommer det til sånne ting som bare sånn nei du skal vokse opp med du skal vokse opp med

En far som både er moren og faren din, og du har en haug med søstre fra 50 år tilbake. Det er sånn helt fucka. Og det var en annen ting som var problematisk og kult, var at hvis du fryser ned dine sædceller, og jeg er kvinne, så fryser jeg ned mine eggceller, så dør en av oss i et parrelasjon. Hva skjer med, kan du erverve noen egg fra mitt bo? Og så lever du plutselig videre uten din...

Og spiller det enkelt rolle når du er dau? Det er så mange spennende, og også abort. Hvis du får en ekstern livmor, og det foregår et foster oppi deg, sånn Matrix-style, kan du, som far eller jeg som mor, kreve at den unge skal aborteres? Fordi den er jo ikke i din kropp. Da dreper vi jo en baby som ligger i en boks. Det er mye som dukker opp i.

inni der. Jeg tenker jo det sies jo at som ung så er man jo litt mer radikal, og så sies det at du kommer til å stemme Arbeiderpartiet eller Høyre til slutt. Det er ikke det som sies. Du blir konservativ med årene. Du går fra venstre til høyre. Ja, sånn er det. Jeg skal ikke se borti fra at det gjelder meg, men jeg har i hvert fall merket når jeg har blitt litt eldre at jeg har gått fra å på ingen måte forstå det.

til å forstå og skjønne hvorfor vi trenger det konservative. Disse konservative kreftene som drar oss i andre, sånn at vi ikke slipper helt opp her. Og jeg sier ikke at det vanlige, man skjønner jo, man klarer, vi er opptatt av å sakke ned littfarten på genmonifisering og

og alle disse tingene her. Det er greit, men det å på en måte ha noen som virkelig drar i andre enden, og ikke vil ha abort, selv om du er imot det, kanskje det er fint, kanskje det er viktig, kanskje vi må ha det. Jeg har skjønt verdien av det i hvert fall. Du må ha merket det samme som jeg, for jeg har jobbet i NRK i

- Tenk meg hver gang, 18 år. Herregud, det er flaut å si det, men 18 år NRK da. Det er jo helt åpenbart. De som ikke vet det, så er det sånn,

ganske stor, når det kommer til journalister, ikke når det kommer til administrasjon og tekniske, så er det mye mer jevnere distribusjon av hva politisk stålsted, men når det kommer til programledere, profiler, journalister, redaksjonsledere, sjefer, toppledelse, alt, det er en venstredragning veldig stert i NRK. Det er på en måte hele kultursektoren. Jeg har jobbet i musikk, radio, TV. Kultursektoren er

over all tvil dreid mot venstre, og så kan man si hvordan det ligger i kulturens kraft, og sånn har det vært gjennom alle tider, sånn er det i hele verden, sånn er det at kulturen alltid skal være venstre, sånn på en måte i opposisjon, og stå mot konservative krefter, og bla, bla, bla. Eller er det også på en måte, i Norge er det et spesielt tilfelle også at mediene og ekstremt mye av kulturlivet har så utrolig mye statsstøtte, at du også blir sånn der, du blir...

Du blir bikkjatt til staten, mens i stort sett andre land så er kulturarbeidere helt nederst på rangstegene når det kommer til inntekt og muligheter. For du er en ulv da, du må finne ditt eget arbeid, du må finne maten din og greie deg selv i naturen. Men i Norge er det så staten så sinnssykt inne i kulturlivet. Så det må jo du ha merket på dette. Jeg merker også ekstremt at jeg ble påvirket av å komme inn som en bærumskutt i

INRK, bare kjente sånn, hei, hei. Men jeg likte jo det, fordi jeg fikk bli mer kjent med venstresidens idealer, hvordan de så på ting, sosialisme, den type ting, skjønte mye mer av det. Og det må du også merke, både komiker og kultur, at

definitivt ganske venstrevridd miljø. De som sier ikke er venstrevidd, de er sånn uttalt nøytrale, vil ikke være politiske. Og så blir man eldre, og så blir man kanskje litt mer konservativ. Jeg tror nok det er ganske venstrevidd borti skippstedt-medieavdelingen til skippstedt da. Tror du ikke det? Jeg tror det er det fin default, det er det tryggeste. Du skal ha noen konservative utskudd for mangfold. Det er det du er...

La oss bryte litt ned da. Jeg er helt enig. Og det er ikke noe tvil om det. Jeg har tenkt en del på det de siste, og det er jo litt skummelt at hele... Jeg er på ingen måte... Jeg er ikke så fan av...

Jeg er veldig lite fan av ytterpunkter. Den voldsomme, venstrevridde sympatien når du dekker amerikanske valg og bla bla bla. Når du ikke får noen motstemmer, så synes jeg det er kjempeskummelt. Men samme er jeg veldig skeptisk til reset og ytterpunkter.

der du på en måte, du har to fronter her da, og det er kjempeskummelt, jeg hater det. Personlig, ja, hvis jeg skal kalle meg noe vridd mot noe sted, så er det jo venstre vridd da. Det går liksom på verdier, eller på en måte bare en idé da. Selv om jeg mener at det

Jeg har stemt mye AP, ja, så jeg har det. Men jeg mener jo ikke at det, fordi Høyre heter Høyre eller ligger litt i Høyre, at de er noe annet enn det AP er. Jeg synes det er helt likt det. Og så har du FRP, som jeg også kan være enig med i noen saker, og så synes jeg noen i FRP virker som helt toppfine folk. Og så er det noen jævla brøver,

Men jeg hater når jeg liksom hører sånn, du stemmer FRP, du er rasist, ja. Eller du setter deg på sånn, det er det billige politiske skytset. Jeg hater det. Men ja, ok, kall meg venstrevridd og jeg jobber i media. Ikke journalist, men jeg jobber innenfor mediefeltet. Hvorfor trekker jeg seg mot venstre?

fordi jeg kommer jo fra en familie som... Men jeg føler ikke det har vært noe snakk om politikk der jeg kommer fra, og blant venner og sånn så har det vært...

Vi har alltid snakket om at vi ønsker å være politisk uavhengig. Det har ikke vært noe partipolitisk prat, min vending, noen gang. Det har bare vært sak, enkeltsaker og det store bildet hele veien. Så det er ingen grunn til at jeg skal være så veldig venstrevridd, eller litt venstrevridd. Men jeg har blitt det. Jeg er det. Hvorfor tror du jeg er det? Jeg kan utføre det på deg. Ja, gjør det.

Du er jo i en sektor med komikere, underholdere, hvor nesten de som fasiliterer arrangører, er nesten de som ses på som kapitalister, som har bygningene, som har scenene, som har alle pengene og mulighetene. Det er liksom...

- Det er de konservative kreftene, mens aktørene der ute er rebellene som er mot strid, som kjemper litt mot disse tingene her, og alle kollegaene dine i komikerbransjen. I alle fall jeg som oppfatter norske komikere og underholdere, så er det gjennomgående veldig mye venstervridde komikere, til det er sosialister, eller til det er sitt sentrum, det er veldig få

Om jeg kommer på noen som er konservative. Otto Jespersen er vel kanskje den eneste jeg kan komme på som er av den gamle konservative linja, mens Thomas Gertsen var på en måte mer en åpenbart konservativ type han også, men det skinner ikke så godt hjem på han, for han gjorde en litt annen type humor. Men på en måte med dagens komikere og dagens miljø, så er det mer min oppfatning av de jeg kjenner her inne at det er

Enten har du politisk uttalt venstervid, eller så er du ikke interessert i politikk. Nå er ikke jeg noen kløppe på politiske jargong og begreper. Når du sier konservativ, er det liksom et samlebegrep for høyresiden? Fordi jeg har sett på det litt annet. Jeg tenker at det konservative er en egen fløy på høyresiden. Ja.

Og kanskje spektrums uavhengig av? Ja, det er jo et godt poeng. Det er en aksen som vi har lært opp til å se på, som gjør det veldig enkelt for oss at vi legger FRP der og Rødt der, og alle de andre mellom. Men når jeg tenker konservativ, så tenker jeg jo høyere KrF-situasjoner.

Det er det som på en måte er igjen de konservative, men jeg vil jo si at Høyre nå ikke er noen konservativ partier lenger i det helt tatt. Jeg har jo vært en Høyre-type velger hele veien, helt til... De blir for lite konservative. Helt til siste, midt i jerneperioden, så da var det mer enn nok for meg. Så jeg er på en måte i en slags konservativ limbo. FRP er sånn...

Jeg vet ikke, de sier det som at det er sånn liberalt konservativt, at det er sånn de har konservativt noe, så er det veldig liberalt på noen måter. Du vet hva FRP er på en måte, uten at du kan sette det sånn tydelig merkelig. Du vet hva kjernesaken er, men jeg tenker at det er sånn, du varetar det gamle,

og endringer skal skje veldig sakte. Det er konservative paradigmer, tenker jeg. Og det er det jeg snakket om i sted, at jeg synes konservatisme er viktig. Det der at du

noen står opp for at utviklingen bør gå sakte. At i en tid der ting går jævla fort, og ting er skummelt, og vi skal tukle med gener, og vi tukler, og vi holder på, da er det kanskje viktig at noen

pushe på for at vi skal gå litt sakte. Det er nettopp det. Og så du trenger også de progressive til å pushe limiten så vi ikke henger igjennom i alle gamle tingene vi har gjort feil da. Så jeg tenker på medisinvitenskapen så er det på en måte, der er det for mye håndbremse til min mening da. Der holder man igjen på gamle dogmer, gamle ledestjerner og på en måte gamle lærebøker som man nekker å se bort fra. Der er det på en måte en konservatisme som på en måte er usunn da.

mens de progressive og nye tankene de får jo bli kansillert, de får ikke lov til å forske, de får ikke lov til å være i vitenskapene og akademia, mens i samfunnet så er det sånn populært, og kulturen spesielt, det er sånn at du skal være ultra-progressiv, du skal komme masse nye ideer, og du skal rive ned det gamle, og så er det sånn,

Og det å holde igjen det gamle da blir sånn at du blir en elefant, eller sånn gammel knok da, hvit gammel mann. Det blir sånn uttrykk nå. Alle skyer på en måte å bli den gamle personen som holder igjen i håndbrekket og vil ha det gamle, fordi du henger ikke med på notene. Ja, ja.

Det som sitter i meg og grunnen til at man kan kalle meg venstrevidd, jeg blir så ukomfortabel når jeg sier det, for jeg hater å være i... Jeg er ikke sånn partiavhengig i det hele tatt. Slagside høres mye lekkere ut. Jeg skal ikke være i noen bås. Jeg vil være et menneske som ender standpunktet underveis og kan på en måte...

mening og prøve å ta et skritt bedre

bakover og ser litt stort på ting. Jeg jobber veldig aktivt for å være den personen, men det som brukes, eller det jeg tenker jeg står for, er at et velfungerende samfunn bør være et samfunn som er mye skatt. Jeg er veldig for skatt. For skatt? Veldig for beskattning. Men

Det lille jeg har lest om det, tilsier at det er...

Det er bra. Sånn som FRP som hele tiden skal pushe på lavere skatter og utgifter i populisme, er jeg enormt uenig i det. Men jeg mener også at sannheten alltid finnes et sted imellom der. Når jeg sier masse skatt, masse skatt, masse skatt, så mener jeg ikke det heller. Jeg mener at det skal være fornuftig

Så et sted midt i mellom, så er sikkert AP og Høyre en god politikk på det. Jeg er sikkert helt enig i det meste der. Men så er det dette med likhet da, som er et litt sånn utslitt begrep i politikken nå. Likhet, det blir så svevende nå, men jeg er veldig opptatt av likhet. Jeg er veldig opptatt av...

Men hva legger du det av? At vi er konforme? Konformitet? Ikke muligheter? Likt utbytte? Redd for klasseskiller?

Jeg tror og mener ganske hard nok at klasseskilder kommer til å rive stykker i samfunnet. Hvis vi slipper opp og den utviklingen fortsetter. Fordi det er helt åpenbart at det gjør i Norge. Kan du tolerere at vi har noen

- Jeg sier ikke at vi skal ha et klasseløst samfunn. Jeg er ikke der altså. Klasseskiller og økende klasseskiller er skadelig. - Kan du tolerere at det er noen ekstremt, en gruppe mennesker i Norge fra Finnmark til Lindesnes, fra Nordkapp til Lindesnes som er ganske rike bedriftseiere eller som bare har gjort det veldig godt i næringslivet

Er det partibarometret? Som på en måte har et helt ekstraordinært liv, eller skal vi si, har enormt mye mer penger enn resten av befolkningen. Kan du tolerere det? Absolutt. Jeg er veldig, veldig...

inneforstått med realiteten der at vi må ha folk som er rike også må vi ha folk som er ganske fattige men ekstremt vi må jo ikke ha folk som er ganske fattige må vi det?

Hva mener du? Nei, jeg mener at vi ikke bør ha veldig stor fattigdom i Norge. Kan man heve bunnskikte, men fortsatt ha en gjeng der oppe som er et klasse på et liga hvor vi aldri kommer til å bli invitert på fest eller henge med, hvor du gjør bedriftsjobber, hvor du får lov til å komme inn som en slags...

en liten hofnar, og så får du godt betalt, og så må du dra igjen før festen begynner. Det passer meg helt fint, for jeg har null behov for å henge med denne eliten der. De kan ha pengene sine, og de kan skape arbeidsplasser, og de kan kjøre på. Og så er det veldig bra at vi har en stat som på en måte passer på å ta litt penger fra dem, og gir til de fattigste. Det synes jeg er veldig fint.

Jeg synes det er helt greit at vi har rike folk. Det er ikke det i det hele tatt. Jeg mener at hvis vi får en underklasse, en tydelig underklasse med enorm fattigdom, og en elite som blir rikere og rikere, som man ser...

Det er jo en utvikling man har sett i USA også, som Bernie Sanders, 1% of the 1%, duer av med da. Jeg er veldig enig i det. Det er jo kjempeproblematisk, for i hvert fall der borte, når du blir så rik at du kan gå og endre lovverket, og smette inn små ting som gjør at du blir rikere og får mer makt,

Det er jo kjempefarlig. Da får du jo et dystopisk scenario, der de rikeste bor nærmest i svære konstruksjoner oppe i himmelen, der de ser nedpå.

på slavefolket liksom det er jo og dette er jo selvfølgelig normalt med bred pensler men det er jo hvis man pusher litt og litt i den retningen så får man til slutt en uønsket effekt da

Nå merker jeg at Rødvinden kommer. Men det synes jeg er så pusselig med hele den praten. Hva mener du? Er du enig? Jeg synes det er pusselig at man enten virker spesielt, hvis man stemmer Rødt eller SV, eller kanskje også MDG, hvis du er en venstre Arbeiderparti-velger. Jeg føler Arbeiderpartiet står i en kjempesplitt. Hvis du sogner litt...

mot det konservative og oljeboring og litt sånn god gammels dags Arbeiderpartistemning med sånn som det var før, så er det høyre siden på Arbeiderpartiet, og så er det venstre siden som må dra det mot det som jeg tror på en måte er Arbeiderpartiets dommedag. Så du har Giske der, og så har du Støre der. Hvor skulle jeg med det? Det kløstret der, hvis du har en slagsid i den veien der,

så er det det at man er redd for at det kommer at næringsaktører og milliardærer skal få stå og stå og innflyte politikken, at de greier tweaking på lobbyisme, at de får skrudd systemet i sin favor, at det blir bare verre og verre og verre. Som jo på en måte er problem. Det kan skje. Det er helt klart, hvis man ikke regulerer grådigheten og maktsuget til rike private folk,

så kommer det godt til helvete. Men det jeg er mye, mye mer redd for, personlig, er jo det jeg føler en konservativ stand er mye mer redd for. Jeg føler konservativ stand er mer høyresiden her.

Ok, vi kan godt ha et par klingerne psykopatmillardærer og noen på til CEO som noen direktører som har avsindelønninger og la de holde på. Men det verste som kan skje er at staten bare blir større og større og større. At staten tar over, bestemmer hvilke næringer vi skal ha. Staten bestemmer hvor folk skal jobbe, hvem skal få penger, hvem skal få støtteordninger. Alle mediene er avhengig av støtte. Alle bistandsorganisasjoner er jo nå

går jo over statlig støtte. De skal jo være på en måte sånn independent hubs som jobber utover verden og bare vi hjelper deg, vi tar donasjoner, vi får litt penger fra staten, du støtter deg, du støtter deg. Alle er gått over til på en måte statlige overføringer. De har sluttet med å ta imot penger fra folk. Alt kommer bare over skattesedderen via statlige overføringer. Staten blir bare større og større og større. Folk jobber i staten. Det er

per krone som på en måte flyttes mellom hender i Norge er jo statlige overføringer, folk som jobber i staten blir større og større, det synes jeg er mye mer skremmende verden da. Ja, og det er jo, det tar jo opp noe veldig interessant, og det er jo

der tar du opp noe som har gått river uskans galt, det høres ut som da, jeg vet ikke så mye om dette, jeg er ikke noe så veldig inne i politikk, men hvis du skal beskatte knallhardt for å dekke over dårlig politikk, eller misslykka ideologi, da har du jo gått litt

galt da. Og jeg, du, helt ærlig, jeg skal ikke late som jeg kan som jeg er, men jeg er bare sånn i utgangspunktet, la meg si det sånn da, i utgangspunktet så er jeg veldig opptatt av å hindre økte klasseskiller, at vi klarer å ha relativt likhet, men vi har jo selvfølgelig folk som er rike og folk som er fattigere, det er ikke noe tvil om det, men jeg mener at

Jeg er glad for at noen jobber aktivt for å forhindre økte klasseskiller, og jeg tror det er jævlig viktig, og jeg tror også skatt er å betale skatt og ha velferdssamfunn, og jeg er opptatt av de tingene der. Og så er, jeg mener også at sannheten nesten alltid ligger midt i mellom et sted, at det er nyanser, balanse, de tingene der er jeg opptatt av. Så da blir det jo litt vanskelig da, men jeg, igjen,

Deverine som jeg snakket med Mimir var jo her for et par uker siden og så Deverine er jo igjen jævlig interessant å høre meg snakke om politikk når Mimir hadde satt på du og Mimir jeg hørte jo den nå går jo du i fella som jeg gjorde da jeg startet podcasting

at da gikk jeg og samlinget meg med alle andre podcaster som drev med det samme hvorfor i helvete han eller hun for gidder de høre på det dritte der jeg har jo bra greier på gang her så ble jeg sur da og så drev jeg så ingen hørte på det greiene her hva er det de gjør hvem er det som står på knærne her og får noen blowjobs og noen stories og noen leveringer som gratis promo hva er det jeg gjør feil her

Vet du hva jeg gjør? Det jeg driver med her nå er å prøve å ha en ydmykhet, for det lover jeg meg selv hver gang jeg går inn i en podcast. Hvis jeg går inn i en samtale der jeg vet at dette kan jeg for lite om til å være bestseviser eller lære eller være litt selvsikker på det,

så er det nødt til å huske og bare si klart ifra om dine egne begrensninger her. Det er det jeg driver med egentlig. Det er veldig viktig, fordi jeg hater å høre folk som sitter og belærer og besvisser, og så har de egentlig ikke så peiling. Men det er gøy også. Det er gøy å utfordre seg selv på det. Folk hater skråsikkerhet. Hvor skråsikkerhet på en måte ikke hører hjemme, eller er nødvendig. Hvis man har skråsikkerhet på seg selv, eller på en måte som sånn,

et humoristisk poeng, eller whatever, så er det noe annet, men sånn type skråsikkerhet rundt noen ting hvor det faktisk ikke er noe konsensus. Det tror jeg folk sliter med da, om det er liksom...

til og med klimaet også. Folk irriterer seg gjerne at den ene siden oppfører seg som at dette er konsensus, og så er den andre sånn, ja, men hei, se på hva vi har funnet ut her. Det lager en helvete dårlig debattklima. Sånn er det med krypto, sånn er det med økonomi, inflasjon og skatt. Alt i en side som har skråsikkerhet, så er det noen som utfordrer, stemmer det, fungerer kreft på noen måter, hei.

kreft fungerer på denne måten. Hvis ikke du mener det, så get the fuck out of here. Mens jeg sa til Mimer, du sa jo at likhet og skatter, det er du for. Men det som jeg sa til Mimer, det kommer jo an på defaulten. Der vi er nå, vi vet jo ikke relativt sett, ligger vi kjempehøyt skattemessig, eller ligger vi lavt? Ligger vi ikke lavt da?

- Det kommer an på hvordan du ser på det du spør. - Har ikke Frankrike dobbelt så mye skatter? - Noen i Norge vil si at vi ligger fryktelig høyt på et formueskatt, utbytteskatt, du blir skattet av hu og revva, du har moms, og det er skatter overalt, selger, kjøper, alt mulig. Det er alt for lite skatting, se på de som slipper unna her. Så er det spørsmålet, hvis du da krever høyere skatt,

Hvis du faktisk står i den leieren her, så skal du ha høyere skatt enn det allerede er. Det er jo ikke mulig. Men den nederste delen er sånn, det er masse å gå på her. Her kan du bare skatte inn noe mer. Hvor er defaulten din? Høyt i forhold til Sveits, det kan vi si. Hvor er det?

Du kan jo cherrypick, ikke sant? La oss til Frankrike. Du kan cherrypick, ikke sant? Og Frankrike, er ikke en del av de europeiske, Tyskland og Frankrike, høyere skattere enn i Norge? Det er forskjellig sånt, det er jo inntektsskatt, selskapsskatt. Jeg skjønner ikke hvorfor du gir å snakke med meg om dette her. Jeg bare babler meg. Faen, ja. Men det er en ting jeg vil si. Hva faen var det da? Skålfressen, har vi skålet? Vi skal jo skåle, ja. Det er en flaske vin her. Ja, det er du...

Du er botten, du. Jeg prøver å si det er pinlig lite vin i en flaske vin. Jeg spurte dame hvor mange glass er det i en flaske vin. Hun sa at det var forbausende lite. Det er kjempe lite. Burde du gjette? Det er fem glass. Kan man google det? Det er fem glass. Fem standardglass i en flaske vin. Er det det? For du har jobbet med alkohol? Jobbet og drikket vin. Hvor mange glass? Det var toppen av googlesøket. Fem.

En flaske med vin inneholder fem til seks glass, mens en treliters kartong inneholder ... Tolv. 20 til 24 glass. Ja, ja, ja.

Det er det vi burde hatt der. Jeg drikker ikke så mye kartongsmør. Det er vel sånn at først vi får suksess i livet, så går man bort fra kartongen. Jeg liker å si at jeg har blitt en vinstnob, men jeg er jo ikke det. Jeg har ikke så mye peiling på min. Jeg bare synes rødvin er jævla digg. Men jeg sitter og begynner å drikke rødvin i min egen podcast, hvis anledningen byr seg.

og sitter og smatter litt i starten, og leser hvilken vin det er, og smaker litt. Vi kan være såpass ærlige en og en halv time inn i podden og si at

hvis det hadde vært pappvin på bordet her nå, hadde det vært

- To mennesker som med nok så bra suksess innenfor det de driver med, så er det litt turn off med Pappvinn på bordet. - Ja, det er det. - Kan vi være så ærlige å si det? - Ja, vi kan være så ærlige å si det. Jeg synes jo Pappvinn er et perverst produkt. Det er som traktekaffe eller sånn kontorkaffe. Det er også sånn skikkelig provoserende, norsk bortskjemt drittgreie. Sånn vestlig overflods drittopplegg.

Og selvfølgelig, hvis du skal drikke tre liter vin, om du drikker det fra kartong eller flaske, det er litt det samme. Nå kaster du sjelden så mye vin, men kaffe er et bedre eksempel. All den kaffen vi tyller i oss, alle de halvfulle eller fulle kaffekoppene som står rundt på kontorer,

Det er noe som har tråkket de bønnene til oss, er det ikke det? Jeg vet ikke om de tråkker bønner i dag. Jeg tror ikke frile har sånn. Jeg tror ikke manuelt tråkker kaffebønner i frilepostene, men du skjønner hva jeg mener. Du hisser opp før du vet hvordan det lås. Nei, men kaffebønner er jo kjempe luksusvarer egentlig.

Og vin også. Hvis du skal nyte vin, så mener jeg at det... Nyter vi vin nå, synes du? Nei, det er mellomting egentlig. Men jeg liker å ta med en flaske og virkelig nyse den flasken og vite at dette er en luksusvare som er...

Det er så mye tradisjon og kultur i Wien. - Tenker du det hver gang du går til Wien? - Nei, nå blir du vågal. Når de astene er litt vågal da, litt skarp. - Jeg blir sånn som når jeg spiller poker, det blir sånn ekstremt, hva er ordet heter det, sånn ikke provoserende kontrast, men sånn type kvarulerende. Jeg kan innbyrme at jeg også har en kvarulerende gene, jeg har en veldig kvarulerende gene. - Mitt første soloshow heter

Hva er det du har gjort?

Mamma og pappa spesielt, som kjenner meg godt, de husker jo den typen jeg var da. Jeg blir så skuffet over at de ikke kan si sånn her. Hvor faen så karulant du var før. Du har blitt jævlig mye mer balansert og kul på det, ass. Men det er sånn her, de gangene jeg karulerer med mamma, for vi krangler mye, vi er glad i hverandre, men hun er veldig uenig om hva hun sier så mye.

Hva er det du snakker om nå? Så klarer jeg ikke å la det ligge. Jeg klarer ofte å la det ligge, men med mamma klarer jeg det ikke. Så hver gang jeg er uenig, så bare, ja, men hva mener du med det? Hva er det du mener med det? Det er jo helt lattelig. Og da begynner jeg, du er så jævla farulant. Du skal jo karulere på alt. Så blir det sånn, går i den gamle leksa. Men nei, jeg kommer fra, jeg var syk farulant og star liten gutt.

Selv om jeg visste meg en gang etter at jeg hadde kvarulert at her tar jeg nok feil, så klarte jeg ikke å la det gå. Så jeg måtte fortsette. Jeg måtte forsvare mine egne uttalelser selv om jeg var uenig med meg selv og sånn. Det er ganske vondt. Det er vondt, ja. Jeg har klart å bli mye bedre på det med årene. Men jeg kommer fra det utgangspunktet. Så tør du å kvarulere med damene dine også da?

Ja, det tror jeg kan jeg love deg til å spørre om jeg kan klarulere. Men jeg tror jo den

Hun ble litt sånn sint og skuffet av til før. Nå er hun veldig sånn, nå synes jeg hun, jeg tror hun kjenner meg såpass godt nå at hun synes det er litt charmerende, og det er den jeg er, og jeg tror det er litt sånn da. Men jeg er også flinkere til å møte henne også da. Så jeg vet at vi har hatt våre oppgjør. Så jeg vet at jeg ikke skal gjøre det for mye, men jeg gjør det de gangene jeg vet at det er litt sånn uskyldig moro å

Og så prøver jeg å være flinkere på å si unnskyld etterpå hvis jeg har tatt feil eller vært for mye. Det farligste er når damene gir opp. Hvordan da? Fordi da merker du det ikke. Sånn da var det derfor du sa oi. Ja, for eksempel hvis damene gir opp og sånn, så er det bare sånn, oi faen nå. Jeg tenkte på sånn der, jeg var borte i selv også, sånn type som du ...

du gjør din greie, og så bare sånn, ja, masse motstand tilbake nå, liksom, det er en sånn italiensk stemning her, liksom, og så, så plutselig bare sånn, ja, nå virker det som både, nå har budskapet gått inn, og nå glir det godt, og så er det sånn, det er sånn, tror jeg kan være så mannefelle for at et sånt type, at kanskje kona eller dame har gitt opp, på en måte, og,

å korrigere deg eller styre på en måte sånn som at han går ikke an å forandre. Det her er helt håpløst. Men går ikke det alle veier og begge veier? Jeg har gitt opp ting med dama mi. Men jeg elsker henne selv om hun er håpløs på noe og aldri kan tro

sånn jeg ønsker at hun skulle være på noe. Og omvendt da. Jeg tror ikke kvinner er sånn. Hæ? Jeg tror ikke kvinner er sånn. Tror du ikke det? Nei. Det er sånn jævlig fett video. Jeg vet ikke, det er noen som analyserer det veldig da. Jeg er jo dama, om man kan si det da. Her i Volkan V kan du si det. Jeg er dama.

Det er sikkert mange andre podcaster som har det. Mener du at dame i forholdet er stereotyper, Dirk? Ja, det er jeg. Jeg er dame i forholdet. Jeg rydder, jeg lager mat, jeg ordner og styrer, jeg har systemer på ting, jeg fikser og holder på. Hun er...

lever i nuet. - Det er faktisk ganske vanlig å være mann og gjøre de tingene der. - Ja, er det det? - Jeg tror ikke jeg vet om noen menn som ikke gjør de tingene der. - I din omgangskrets og i gjestene dine, innenfor ring tre-gjestene du har her i podcasten, så er det vanlig. Men drar du litt ut på landet, så er det ikke nødvendigvis tversnyte. - Det kan du ha rett i.

Men jeg har funnet meg i at, vi hadde en del krangel i mange år om

De tingene som virkelig krasja mellom oss. Og fra min side så var det at jeg var litt romantisk, veldig dårlig til å si komplimenter, og si de positive tingene først, og bare se henne, og bare sånn her, først se litt på henne. For det første ser hun vakker ut, hun er god, da skjønner du det. Og for det andre...

Å, her skal jeg være konstruktiv? Det vil hun at jeg skal være da. Og for det andre, det er veldig bra, men går det an å liksom...

fylle en oppvaskmaskin, nå merker jeg at jeg klarer ikke å gjenskape det uten å bli litt sånn skarp på det. Sånn er jeg ikke anlagt, så jeg er sånn, jeg ville helst vært diktator i mitt sosiale liv, og på en måte bare gitt kommandor og bare, ok, Oda!

Nå gjør du det, nå gjør du det, og du gjør det sånn, og du gjør det sånn. Og til kompiser, hei, hei, kom igjen. Gjør det, gjør det, gjør det. Jeg har lyst til å ha kontroll, men jeg er jo på ingen måte sånn, men jeg har jo det i meg at jeg liker å ha ting på min måte.

Men det var stor kritikk mot meg, at jeg ikke klarte å være nok lun i dialogen, og se henne i komplimenter være den varme, romantiske, kjærlige kjæresten. Det er ganske vanskelig. Det er vanskelig, ja. Det er dritvanskelig. Kjempevanskelig. Det er bullshit på mange måter også. Det tar tid. Fordi vi menn føler at vi må faktisk gjøre noe som ikke faller oss 100% naturlig der. Ja.

og vi føler at nå er jeg veldig på makro-kriminalisering her, men det er veldig sant det her, for vi kan også skjønne fra andre siden at det første jeg kan finne på å gjøre, er at hvis du kommer hjem med handlepåsen, så er det ikke bare sånn, tusen takk for at du tok handleturen, og gikk og styrte med det greiene der, og tok de bærepåsene, tok det opp fra bilen selv, og hele pakka, sånn, hvordan har du hatt det i dag? Så først er det bare sånn der,

kyllingkjøttet i. Hva er helvete? Lettmelk? Har du kjøpt økologisk? Vi kjøper jo ikke det på akkurat disse produktene. Og så begynner det å hakke litt. Og da er det den løpekjøl for den dagen her. Jeg gjør også så mye sånt. Jeg blir så...

Hun tenker at nå har jeg gjort en fantastisk greie her. Jeg har bestilt varer fra Fedora Market for en jobb jeg har gjort til grunn. Og så bare plukket opp de tingene og så ...

Det er bra at du har gjort den jobben. Men du er så utrolig litt glad i å ha det litt kjedelig. Så alt går så fort. Bare få det unnagjort. Da blir det litt slurvefeil, og da irriterer jeg meg litt. Jeg er så opptatt av at ting skal være grunnig når du først gjør det.

Det er ikke så veldig ulik andre menn, skjønner du? Nei, vi er nok like der. Og der har det store slaget stått. Jeg ønsker at hun skal gidde å

Jeg vil at hun skal være seg selv, fordi det er utrolig mye positivt med å ha følelser, eller kunne være spontan og ha de ressursene der. Jeg synes hun er fantastisk på det, og det gir meg mye, for jeg er litt mer låst, jeg er ikke så impulsiv nødvendigvis alltid. Med gutten vår vil jeg ha en mor til barnet mitt som er sånn, som gitarer, som...

som tør å gi litt av seg selv og være litt svevende og leken da.

Sånn sett så vi utfyller hverandre nok bra da. Så da tar jeg de tingene da. Og da får jeg bare la ting gå litt. Så jeg føler at vi har klart å finne en forståelse på det. Jeg tror vår menns problem er at liksom som du og meg, vi ser for oss at vi er veldig annerledes enn andre menn. Og så ser vi for oss på at andre menn de sitter der. Nydelig.

Andre menn er sånn som at de sitter og gamer til langt på natt, og de henger med gutta på hyttetur og driver på jakt og bare sånn styrer på og holder på med sitt og er bare sånn ekstremt ekstremt menn i alt det holder på med og kona vasker og styrer på og rydder og kjøper, de gjør ingenting men jeg tror det er sånn litt sånn

Vi ser for oss at andre menn holder på helt fritt, og så kjøper de noen gaver her og der, og så er det på stell og alt mulig sånt. Jeg tror det er litt omvendt, at jeg tror veldig mange småbarnsforeldre-menn, det var et dårlig ord for øvrige, men småbarnsforeldre-menn, er ofte de som måtte

bruker mye, de holder styre på en av de viktigste tingene i husholdningen. Bilen er alltid ship shape, alltid full kontroll på at den er fiksa, alt noe sånt type up to date, og de handler inn. De gjør ofte mye henting, sånn jævlig, man må huske at menn, å hente i barnehagen spesielt, og til del skolen, koster mye, mye mer for menn enn for kvinner, fordi menn hater det. Hater smålåtene.

Hater hele opplevelsen av det, og besvett på ryggen, og være sint, og hele pakka der. Og være sint i samme øyeblikket. Og så er det, nå snakker jeg meg litt bort her, men jeg tror at... Vi har tid til en liten bortsnakking av og til. Ja, vi har det. Jeg bare, jeg tror det er sånn,

at mannfolkene må passe veldig godt på damene sine, sånn mye bedre enn de egentlig gjør. Er du opptatt av å ikke gå inn i en stereotypisk mann- og kvinnesamtale her nå? Ja, for nå skal jeg gå mye dypere. Nå skal vi gjøre det. Jeg skal gå mye dypere enn det, fordi jeg tror det i det...

dame eller kone av dem slutter å korrigere deg eller irritere seg over ting, eller sier noe så det, så er det i mitt hod en kjempe varsellampe. Ja, kanskje er det. Fordi da tror jeg at da har de kanskje gitt opp at de har prøvd så mye, og hvis det faktisk skjer et eller annet negativt uredelse på en måte sånn at de overfor mannen, så kommer de ikke til å si det, for de gidder ikke. Nei.

og da tenker man sånn endelig, nå har vi faktisk funnet tangoen her, nå svinger det nå er på en måte søpplet alltid tømt og det er ikke noe klaging og neging jeg vil mye heller ha den negingen

og på en måte diskusjonen og den temperaturen konstant, enn at det bare sånn er, faen nå har det ikke vært noe oppstyr på lenge, for jeg tror det er sånn der, i det damer gir opp mannen, så legger ikke mannen merke til det. Hvis mannen gir opp dama, så tror jeg damene merker det med en gang. Fordi de blir uinteressert liksom? Ja, de blir uinteressert, og du bør sånn, jeg tror de fanger opp på en helt annen måte enn,

Men tenker sånn type, nå har det gått siden, nå er vi inne i en bra på en måte, stedig familie, kjedelig familierytme. En jævlig morsom video jeg så

Det er litt spennende at du sier det. Jeg er litt enig i det. Jeg tenkte selvfølgelig på det, men samtidig så er det jo et element av hvordan man kjenner hverandre. Hadde jeg klart å spotte det der,

For man ser jo på en måte kjærlighet inni der. Jeg merker at nå er jeg med unge og alt, så det er jo ikke så veldig mye spark akkurat nå om dagen. Og jeg er vel fortsatt ikke veldig god på å si «Fan, så vakker du er i dag, baby».

prøver, og av og til kommer på det, det skal jeg si. Du, faen, da har jeg gått. Da mener jeg da, og da må jeg si, du, jeg ser helt mye til deg. Jeg tror vi tenker sånn type at, vi tenker veldig sånn,

kapitalist, et sånt type pengesystem på det, at komplementen har vært så, vi er veldig gamingstyrt, komplement koster 15 coins, blomster koster 30 coins, så må man få en gave på tax-free 50 coins, det er den der vanskelige, selv om du har en bedritnag, eller er pissesur på en, eller et eller annet som bare sånn,

Det er faktisk det med det første de ser, hvis du smiler, slapper av, hører på musikk på anlegget, står og lager mat og er i din egen verden og bare sånn, chiller han bare sånn. De signalene der, som du egentlig ikke kan feike in the long run, de er på en måte så utrolig mye verdifulle. Hvis førstemøtet er sånn type at de bare sånn, her er det god stemning, han er glad for å se meg. Han er faktisk glad for å se meg.

Det føles for det. Vi elsker jo når vi kommer hjem fra en fylletur, eller på en måte en hyttetur, eller bare hjem fra jobb, at konene og barn kommer og slinger armen rundt oss, bare sånn hengiven. De elsker oss. Vi føler at det var godt å komme hjem. Vi elsker jo det der.

uten at vi sier det høyt. Det er det beste som finnes. Kommer vi løra sliten, så kommer det tre armer. Fy faen, jeg savner det. Jeg er sliten og trenger å legge meg det på. Men vi elsker det jo. Det å gi det motsatt vei, det er vanskelig. Det er vint. Det er vint.

det bør ikke være så vanskelig. Det er jo det der med å gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, som er jo bare så barnslig egentlig, men det er jo fornuft også. Ja, det er det. Hvis man...

Jeg blir glad for å se damer. Men nå er vi på hverandre hele tiden. Med unge. Men før det også. Det har vært pandemi. Og jeg jobber jo ikke 94 for å si sånn. Vi er jo på hverandre hele tiden. Så det er ikke så mye rom til å... Hun prøver å dyrke en sånn der...

Hvis jeg skal ut en time da. Jeg skal et møte en time liksom. Eller det er kanskje ikke sagt engang, men det er det jeg skal. Og så er jeg på vei ut, og jeg er opptatt av å si ha, da stikker jeg sånn. For å ikke bare stikke liksom. Og så sier Oda...

Skal du ikke si ha det? Til Theodor. Han sover, så hun vil at jeg skal kysse på panna. Til hver tid. Nå skal pappa gå. Fordi sånn ser hun verden. Hun vil det. Hun gjør det. Hun vil ikke være fra han i det hele tatt. Hun elsker han så høyt. Og det gjør jeg også. Men jeg er mye mer...

Pragmatisk anlagt på en måte også. Eller er det kanskje ikke pragmatisk som jeg leter etter, men sånn er det. Jeg tror han sover! Hva faen er så... Hun var sånn med bish overhåret liksom, sånn er det.

Hun skjønner ikke helt at jeg ikke til enhver tid vil ha den idylen. Fordi hun har det sånn. - Vet du hva, nå kommer jeg til å gå så djupt ned i det her, så bare... - Spennende seriøs. - Dette bygget er nesten som å ta på en slips her. Men det første jeg tenkte nå, jeg kjenner meg igjen i det der. Jeg tror det er veldig mange som er her, det er dere boys som hører på nå, og dere damer som også vil... - Halla gutta, det er hyggelig at dere hører på Stolte Gutter premiere.

- Det var det ikke vi sa i starten, men resten av resten, det kunne vært en ny podcast med... - Det høres ut som den tredje viktige dramaserien til NRK i år. - Ja, kanskje. - Og at du fikk minst penger, stolte gutter. - Det er jo direkte oversett fra "Proud Boys" som jeg tenkte på. - Ja, da stemmer det.

Jo, det som på en måte er vanskeligste med dette blir sånn ekstremt heitet, alle dere homofile også, som på en måte har ikke noe utbytt av denne heterofile samtalen her. Eller kanskje du synes det er like gøy faktisk. Det tenkte jeg nesten å nevne i sted også. Vi er kjønnscentrale. Nei, men man tenker jo at det er så stor forskjell fordi det er to av samme kjønn. Det er forskjell. Men man ser jo veldig store variasjoner innenfor

heterofile forhold også, når det kommer til de der kjønns... Jeg kommer med en bra faktor. Jeg kaster en Molotov cocktail inn i samtalen her. At lesbiske par ligger nærmere heterofile par enn det to menn gjør. To menn, ja. To menn er... Altså...

Jeg tenker på min egen og menns generelle sex drive og tilbøyelighet for å ha det moro. Det er to sånne krefter sammen. Jeg kjenner homofile gutter, gutterpar, flere. Noen er...

Veldig sånn her er jeg. Fy faen, nå gutta koser seg hver dag! Faen så glad jeg får være til homo, og vi har rått, gutta drikker øl, gutta ser på fotball, og vi knuller når vi vil her borte. Også er det noen som er mye mer, «Åh, herregud Harald!»

"Hva faen?" Så mye følelsesdyrte. Det er jo som alt annet, det er jo ikke noe forskjell på det egentlig. - Ja, men jeg kjenner to homofilepar som har vært sammen for alltid, og som er sånn, som det aldri er noe kødd, men stort sett alle andre homofilevenner og par, er på en slags sånn, "Det er så mye knulling."

Det er så mye festing, og det er sånn ... Det er veldig mye festing. Jeg skjønner jo det. Hvem er det som ikke skjønner det? Skjønner jo det! Men det finner det i heterofile forhold også. Du har de parrene som virkelig fester og kjører på og lever livet og har en sånn ... Det er den ekvivalenten av de få homofile som ikke lever det andre livet. Det er den lille ...

Den lille yttermargien som på en måte kjører på med swingers og ananaslampe i vinduet og sånn. Har du hørt det? Ananaslampe er et swingersymbol. Er det det, ja? Jeg visste ikke det. Det er jævlig morsomt. Det er derfor jeg får så jævla mye folk på døra. Jeg må fjerne ananaslampe. Ananaslamper er jo liksom joggesko over den der... Jeg må jo vifte vekk kuksugere som fluer på kukskugere.

Kukksugende parrer, det er som fluer i døra med en lampa. Det var det som var fluepapiret ditt i nabolaget. Hvor har vi? At homofile gutter er mer like hederville par enn jente. Var det snakket om før det? Nei, vi har jo selvfølgelig... Vi brukte både det som en analogi til et eller annet...

Ja, det er jo det vi gjorde. Dette er din oppgave, føler jeg. Jeg er ikke egentlig på jobb i dag. Dette er din podcast. Det er du som egentlig må holde litt i trådene. Jeg bare babler i vei, ja.

- Det er deilig for en gang siden. Hvor er du i flaska? Det er veldig gøy at vi har... - Jeg har to glass bak deg, og Rikkeværelsen er du som prater mest. Men jeg hadde ikke forventet å drikke deg under bordet. - Jeg tåler relativt mye alkohol, men jeg merker at det...

- Du må holde det like. Jeg har egentlig... Jeg har drekket mye siden jeg var 15-16 år, så jeg har nesten drukket minst en gang i uka hver helg. Og det er en gang i uka ganske lite. Jeg har vært to, tre, en periode sånn fire ganger i uka. Prøverøret på Datteret til Hagen på onsdag.

Josefines stand-up på torsdag, og så er det selvfølgelig fredag lørdag stand-up, eller å henge med gutta, eller være ute liksom. Drakk og drakk og drakk og drakk. Da får hun toleranse, men det går fort over. Nå er det litt roligere tider, og jeg merker at jeg tåler fortsatt en del, men jeg blir jo jævla sliten av det. Men

Det er bare fordi man glemmer å drikke vann førtid. Og det er det eneste, det er så enkelt som det. - Og at man blir eldre da. - Jo, men ta deg et glass vann eller en alkoholfri enhet mellom. Men det er sånn, jeg vet det nå. - Du har ikke rørt faristen? - Nei, min er tom nesten. - Jeg har ikke rørt faristen, og jeg er så... Jeg tørr i kjeft nå, skjønner du?

Jeg tenker sånn, gidder jeg drikke fargis nå? Hvilken snurk skal jeg ta? Skal jeg ta fargis, eller skal jeg ta den deilige rødvin? Det er så barnstig som det er da. Nå kommer jeg på en morsom greie. Jeg må hoppe tilbake til det vi snakket om i sted. Forskjellen på kvinner og menn. Det er jo...

mest utslitte komikertema sikkert, og podcasttema ever, men... Men det er utslitt å påpeke at det er utslitt. Ja, det er utslitt å påpeke, ok, ja, men da gikk jeg jo dobbelt selv der da. Det er sånn jævlig morsom, det var en russisk støntrapportasje av alle ting. Jeg tror ikke den er så utrolig mye mindre relaterbar til andre europeiske land og vest og sånt, men jeg har spurt masse damer, masse eldre damer, bare jenter og damer, og de spurte sånn,

Hvis du fikk valget mellom å dø selv eller at mannen din skal dø, hvem hadde du valgt? Alle damene. Det kan være at jeg klippte den videoen til å bli helt perfekt for humorens del. Alle damene sa sånn, nei, mannen min selvfølgelig. Hvorfor skal jeg dø? Selvfølgelig må han dø. Jeg er usikker. Jeg tror jeg vil ta han dø. Så kjørte det en kavalkada av mennene sine som var rett på. Alle bare sånn.

Nei, jeg vil ha tatt livet mitt. Selvfølgelig vil jeg ha tatt livet mitt. Jeg offrer meg for kona og barna. Men det er jo en liten natursannhet i bunnen av dette her også. Du får ikke det ærlige svaret da. Du får ikke det ærlige svaret. Hvem av barna dine elsker du høyst? Nå vet jeg ikke, for jeg har ikke flere barn. Jeg vil tro at det finnes en fasit på det. Selvfølgelig. Og det eneste måten å finne fasit på er ...

sånn som dramaverden gjør. Drama er jo fantastisk, for de vet jo hvordan å finne sannhet.

Det er å sette press på karakterer. Det er å sette press på mennesker. Hvis det sto mellom deg og en annen person i den brennende bilen, jeg kan redde en av dere. Hvem tar jeg? Er det den unge gutten fordi han har et langt liv foran seg, eller tar jeg Henrik for han kan glede flest mulig mennesker i fremtiden? Det er sånn at du vet ikke hva du vil gjøre under press, men det er den generelle holdningen. Men tror jeg har sånn type at jeg offrer meg

for familie, kone og barn. Det er den holdningen du helst skal ha som en mann. Du er villig til å gi livet ditt for kona di og barna dine, nur tid som helst. Ja, og det er jo selvfølgelig ...

Jeg skulle like å sette et sammendrag fra virkeligheten. Compilation er ikke det det kalles i dag. Med de verste...

mest patetiske dødsfallene gjennom tiden da. Gjennom de siste 10 000 år. Skjønner du? Mest patetiske? Ja, mest patetiske dødsfallene. Sånn der kvert på en... Du skal øve deg på å suge kukk, og så kverdes du av en agurk i kjeften, skjønner du? Husker du han der som... Noe sånt. De aller beste innenfor hver kategori, hvis du får det fra virkeligheten foran deg på en slags YouTube-kanal,

kanal liksom og det samme hvis du får da de mest hvis du får de der løgnene eller de som faktisk blir stilt overfor dilemma og ser hva de velger compilations skjønner du hva jeg mener med det ok, de som blir satt på prøve hvilket barn redder du mm

Hvem skal dø? Deg selv eller kona di? De som faktisk har blitt satt på prøve, for det har jo folk blitt i verdenshistorien. Sikkert vi er oppe i millioner, sikkert. Så da får du se det foran deg. Du får se de beste, eller mest interessante sangene. Og gjerne få se litt forhistorie til det også, og at du har en som sier, jeg ville ti av ti ganger død selv. La meg bygge på ideen din. Fremfor gate.

Og så kommer det til stykket, og så er det noe annet. La meg bygge på ideen din med noe jeg ikke liker å lefle med, nemlig teknologi. La oss si at du kjører videre på dette bildet, man kjører det i VR-verden, men da også på toppen av det hele, hypnotiserer personen til å tro at VR-verden er den ekte verden. Så for å se hvilke valg du gjør under press, der har du fasiten. Det er på den eneste måten vi kan finne ut av det på. Men det er jo en svensk film.

I den der Alpineferien Hva heter den igjen? Med Will Ferrell? Nei, nei, nei Det er han der som resisjerte den der Jon Esbø-filmen som gikk så jævlig til helvete Han lagde jo en sånn svensk familie som var på et sånt alpinsted Så kommer det et snøskred Ja, det er med Will Ferrell Er Will Ferrell med i den filmen der? Ja Er han det? Ja I helvete

Men det visste jeg ikke. Jeg så staten, og så synes jeg var så dårlig. Du, den har fått litt blandede kritikker, ja. Nei, jeg taklet ikke. Jeg ville få en feeling for meg av 30-40 minutter under filmen er mer enn nok for å gi meg mening på. Men jeg elsker plotta. Plotta er genialt. Jeg elsker det. Plotta er nydelig. Jeg er dessverre blitt farget av det jeg leser. Jeg gidder ikke å se filmer. Hva heter den filmen? Den heter Downfall, tror jeg.

- På engelsk, ja. - Da kan du gå og ta en pause mens du først googler der, mens jeg får pisset av. - Det er jo den hitler-filmen, det er jo der undergang. - Hva har du på blokka? - Ingenting. En ting som irriterer meg, den svenske filmen som han der, Alfonso...

- Det heter den. Vi må bare få det opp på bordet. - Ja da. - Jo Nespe Alfonso, det må vel gi noe utslag her. - Søk Snømannen. - Snømannen Direktør. - Det heter jo selvfølgelig ikke Alfonso, han heter Thomas Alfredsson. - Alfonso, når du har en litt uvanlig navn, så skjønner du at du er i jobb i en helt annen liga. - Jesus Christ, det er bra at jeg ikke skal inn i filmverdenen.

Hva heter ens filmen da? The Snowman, var det ikke han?

Ja, men det er ikke så nøye akademi det var. Nei, men det var faktisk en annen resesjør. Jeg helst ikke. Men samme det da. Men Will Ferrell kan jo banne på at han hadde produsentansvar i den filmen. Han har blitt slepphent med året. Ok, cliffhanger på Will Ferrell. Will Ferrell? Will Ferrell, tror jeg er egentlig det. Will Ferrell, riktig uttale det.

kliffheng på den problemet mitt med den der filmen med det snøskredet det kommer, den svenske filmen og det geniale plottet som vi begge er enige om hva gjør en mann i det snøskredet det kommer hvilken unge tar han med seg han tar ikke med noen, han bare løper han feiger ut jeg elsker det det kunne spilt opp til så mye og så ser jeg jo starten

Og starten bruker kjempegod tid på at de står i skiheisten, og det shotet varer sånn ett minutt. Og så tråkker de inn i hotellkorridoren, og da bruker de ett minutt. Det var sånn, ikke noe dialog, jeg var sånn, fy faen, her skal de lage sånn helvetes

halvkunst bryter filmreglene type greie som typisk nordisk bruker kjempegod tid. Det er fett å bruke god tid på en intro, men da må det være noe tension og spenning i det. Det er så simpelt og klokkeklart komisk premiss der. Bare gjør det klassisk. Vi vet når det turning pointet kommer, og hvis du ikke greier å spenne før det, så bare fyller du med masse screen time. Det er sånn

det hater jeg, og det hater jeg aldri. Kan vi ikke bare gjøre som Robert McKee sier, og være økonomiske, og la konfliktene bygge opp til turning pointet? Når ikke det skjedde, så jeg vil se VFX-en, når snøskredet kommer, jeg vil se hvordan han reagerer, og så vil jeg se et par minutter etterpå, så spolte jeg noen film, all den griningen og suttringen. Det som hadde vært klassisk Will Ferrell-

måte å gjøre det på. Var det sånn enkel sånn, selvfølgelig jævla mye idyll i starten, kjempe mye idyll med den familien selvfølgelig. Litt sånn overdreven idyll og det er gått, jeg har det så fint på ferie. Og så har en sånn scene der Will Ferrells karakter sier til ungene, sånn alle sammen, jeg ville...

"Død for dere. Jeg ville død for dere!" Jeg elsker det. Det er umulig å si hvem jeg ville valgt. Jeg kunne ikke valgt, jeg ville heller gått i illen selv. Jeg kunne knide inn hvor mye han spiller helt der. Og så i neste scene feiger han ut og stikker fra hele gjengen.

Og så er det... Men da har det jo gått en litt annen vei der. Det er jo litt sånn... Det er en oppskrift som er litt sånn... Gått litt ut på dato det, og det er jo lenge siden den gjengen har funnet opp krutter på nytt, og sånn blir det vel litt også. Men...

Jeg føler at det er en stor gjeng i amerikansk film og serier som kjenner hverandre godt og som jobber tett og som bytter litt på regi og produsentansvar og spiller rundt omkring. Du har jo Will Ferrell og den gjengen og så har du jo han

som hadde regi på den bilen Dick Cheney i filmen Vice hva heter han igjen? han har jo regi på Anchorman og alt han er jo høyrehånda det er noen Mac der også selvfølgelig ja, MacKay Adam MacKay Vice

Hva tenkte du om Vice? Jeg har ikke sett den. Jeg digger traileren. Jeg elsker Vice. Jeg synes den er helt rå. Og det har veldig mye med at jeg kjenner litt til Dick Cheney, og jeg er litt opptatt av det aspektet ved amerikansk politikk, eller global politikk, den der...

Du har bare assholes av en annen dimensjon inne i deg liksom. De maler jo et veldig sånn troverdig bilde av Dick Cheney, hvor han kommer fra og hvordan han ble sånn og

Jeg var så lærer i film da. Jeg lærte så mye av det, så håper jeg at den er historisk korrekt og at de maler et korrekt bilde der. Fordi det er Dick Cheney for meg nå. Jeg elsker jo trailer-øyeblikket hvor Christian Bale og han andre, han vicepresidenten. Hvem som spiller vicepresidenten? Dick Cheney var vicepresidenten i Bush. Ja, men hvem var det som spilte Dick Cheney?

- Christian Bale, ja. - Hvem var det andre som spilte han? - Bush? Nei, det vet jeg ikke. - Fordi det er øyeblikket hvor de har drevet det, det var en retaliation-greie. Nå har Al-Qaida og Taliban, husker ikke, drept så mange. Nå har vi tatt igjennom, men det døde to-tre hundre sivile. Han bare sånn: "Had to be done, had to be done." Den trailer-øyeblikket der får meg til å knekke sammen hver jævla gang. - Den er helt sykt bra.

Og det er, det setter litt på spissen, men det er på en måte veldig troverdig. Det er ikke liksom Death of Stalin sa på spissen i det hele tatt. Det er veldig sånn, du kjøper, du tror på hele dritten. Adam McKay hadde jo også regi på Big Short, for eksempel. Han har gjort masse bra. Jeg synes jeg er veldig fan av han. Adam McKay er familien med Jeremy Piven? Nei, sier det. Brother-in-law?

Jeremy Piven som spilte Ari Gold. - I Entourage. - I Entourage. - Det var en legende. - Det må jeg innrømme, men da var jeg også ung. - Den serien skal ses på nytt. - Skal den det? Jeg vet ikke om den skal det, men er det en serie som skal ses på nytt? Jeg prøver å få med dame på det, for hun stemler ned hver gang, men hun sier samtidig at hun vil gjerne se den. - Breaking Bad?

Brothers in Arms, holdt jeg på å si. Band of Brothers. Den har jeg sett mange ganger på nytt. Jeg har sett den 15 ganger. Jeg har aldri sett en bedre serie. Har du sett Pacific flere ganger? Hva?

- Nei, ellendig. - Den siste episoden var bra. - Det driter jeg. Jeg kom ikke lenger inn til andre episoder. - Problemet mitt med Vice da, jeg la meg ekstremt farget av, ikke kritikere, men jeg la meg farget av box office og IMDb-score. Det kan holde meg unna en film for å investere to-tre timer i den filmen.

Så Vice, den floppet jo, den tjente 10 millioner dollar. Det er jo en flop, skal vi si, i Hollywood-verden med de skuffene der. Skuffende, hører jeg. Den filmen, det har jo Christian Bale som går inn i noe, han går vel opp, eller er det fett ut? 7,2 score?

Det er ikke så gærent da. Jeg mener at den er helt fantastisk bra, ja. Men ok, det er noe min mening. Jeg synes jo Christian Bale er helt... Jeg er veldig fan av Christian Bale, ja. Men The Big Shot synes jeg var helt sinnssykt rått. Den var så on point, skuespillere, manus. Men der er manuset så jævlig skarpt. Jeg synes jo virkelig... Jeg må si det...

Det lager så bra filmer og serier i dag at det er bare å glemme det. Det lager mye dritt, men det lager veldig mye bra. Nå er det selvfølgelig Successions som har tatt over troden, men jeg synes den er så glittrende. Jeg synes også at sissongen fikk kritikk, men jeg synes den er dritbra. Da går jeg egentlig på...

De lager et univers der, en atmosfære, en troverdighet innenfor relasjoner, som er på et så fort purt skyet nivå. Jeg føler at mange glemmer de aspektene der litt, når de skal vurdere en serie, og blir litt sånn...

personlig, ja, men jeg ville gjerne hatt litt mer. Og sånn i Game of Thrones, eller House of Dragons, synes jeg også er dritbra. Jeg digger det. Jeg synes den er så godt laget. Skuespillerprestasjonene. Slow pace. Slow pace. Relasjonene, de bygger opp, de har en nerve i det, de har laget et image rundt at

De kan snu opp ned på alt hele tiden. De har bygget, de har kommet i posisjon til å lage perfekt drama, egentlig. Succession, litt det samme. De har en sånn

De har lagt et grunnlag for å kunne gjøre alt. De kan egentlig fuck opp noe så jævlig der, mens mange andre serier belager seg litt på en sånn at de må ha en sånn stabilitet og en forutsigbarhet i det. Som på Rings of Power da. Det er jo

Det er så mye svakere håndverk seriemessig og historiefortellingsmessig. Det er ingenting. Og jeg hører intervjuer med skaperne, de vet jo ikke hva som skal skje selv. De visste jo ikke om Gandalf skulle være med. De ville at seerne skal være med å bestemme det.

Det går ikke an. Tror du tolken vrir seg i graven, eller? Han tenkte: "Hva slags glimrende jobb tolken gjorde." "Å lage det universet der." Og så skal du ha noen gyplinger som kommer og bare: "Vi lager en ny serie om Rikard Seire." Og kanskje gammel alfa med. Vi vet ikke. Du får se gjerne bestemme. - Vi er veldig opptatt av at folk vrir seg i graven av hva som skjer i nåtid.

Det ene er jo på en måte, hvis Peter Jackson hadde visst om Peter Jackson sine filmer, så hadde han sannsynligvis ikke gjort det. Så er det jo litt sånn på en måte, hva er det som skjer etter døden vår? Vi er fryktelige. Jeg tenkte på helt i starten av episoden her også, det der med at vi skulle fryse ned egg og vi skulle leve videre for alltid og sånt. Hvorfor er toppen av narcissisme, toppen av...

bevisst narsisisme er folk som snakker om som har lyst til å resersjere sin egen begravelse. Jeg tror Morten gjorde litt sånn nummer ut av det i podcasten, men det finnes ikke noe villere enn

å restrikere og planlegge sin egen begravelse. Det kommer litt an på hvordan du gjør det. Hvis du er en artig type, så mener du at når jeg dør, så vil jeg bli husket for noe annet. Jeg vil ikke at det siste skal være sånn sorgmodig.

Det er jo narsisisme. Du vil styre de etterlattes reaksjonen. De skal bli triste eller glad. Det er jo narsisisme overfor deg. Jeg vil, og jeg kommer til å jobbe ganske hardt,

For at mine barn og den familien jeg ender opp med å ha mot slutten, eller kanskje det er bare noen uker til, for alt det vet man jo ikke. Hvis jeg skal bli en gammel mann, og jeg har da voksne barn, og så har jeg barnebarn, og så er det på en måte min klan og min gjeng.

så vil jeg overføre noen verdier, jeg vil ikke prakke det på, det gjør jeg jo ved å, hvis det skjer en enkelt gravelse, og ha det siste ordet, dette skal dere huske. Så jeg er litt enig, det er jo narkosisme. La oss si at det er narkosisme da. Ja, men du studer dine egne setninger. Jeg er veldig fan av å kunne endre standpunkt, og det er jo bare på en setning. Så det er greit. Jeg vil overføre

noen av mine egne verdier, og noen verdier jeg har, noen tanker jeg har, mener jeg er sklimrende. Jeg ville aldri lagt føring på disse sånne. Du skal ha øye på Manchester United. Nei!

Jeg driter i Hålandspillet! Du skal hei på United. Jeg ville ikke gjort det, men jeg vil overføre en sånn lekenhet i livet, at ting er ikke så alvorlig. Du trenger ikke å gifte deg, du trenger ikke å følge de der normene i samfunnet, hvis du føler at det ikke er helt riktig for deg.

Det er jævla mye mindre seriøst enn sånn så, altså. Du kan gjøre hva du vil, og se på fatteren din nå, i morgen. Men hvorfor kommer ikke denne informasjonen her fram mens du har i livet? Det kommer det etterlatt ut å si, da. Ja, det kommer jo til å komme fram i livet, men jeg vil bare vise som en sånn siste greie at det er så lite seriøst kan man ta det, altså.

Det tror jeg kommer til å gi så mye glede. Så du går for en sånn ordentlig Steve Jobs exit med bare sånn enorm mengde med visdomsord? Nei, jeg skal ha en hologramtale. Det skal jeg ta. Jeg vil ikke ha den sist, for jeg vil ikke ha sånne her. Ok dere, da har dere fått et godt show her. Vi har tullet mye, men jeg vil si en alvorlig ting også. For da legger du veldig føring til hva folk skal være og tro.

Hvis jeg hadde litt pondus som familieoverhodet. - Det er så mye fallgrupe. - Det er sånn der du står og hologrammer bare sånn: "Ja, så dabba jeg da." Men det var vel en grassiøs død. Har du vært 20 år i grønnsaksmodus hvor du sitter på en sånn... De venter på at du skal dø, ikke sant? Så du har klamret deg fast i et eller annet sånt type...

De har koblet deg av til slutt, og så funker ikke joken din. Men da har jeg helgardert meg. Da var den siste sikkerlikluten...

vasket og tørket. Og så var det egentlig at du kjørte inn i et tre, ikke sant? Så jeg bare sånn, ok, men da funker ikke den vitsen der. Nei, ok, det er det ene. Det er derfor jeg ikke skal overlate mye til meg selv, til å dø meg selv i denne begravelsen. Jeg skal ha

Alt det narkotisistiske hører du nå. Det trekker jeg meg på 100%. Alt dette er narkotisistisk. Jeg kommer også til å være den begravesen her. Du har jo vært podcast-gjest her nå, så du er en del av livet mitt. Så jeg kommer til å være en del av begravesen her. Da kommer jeg til å se på sånn ...

her har han tatt høyde for at dette og dette dødsfallet, nå skal han planlagt jokes i forhold til hvordan han trodde han døde. Det sier litt om hvor mye troverdighet du legger i den lille personlig forskningen jeg har gjort om revitalisering og

Longevity-forskningen jeg har lest meg på. Du skal utleve meg, ja. Du tenker faktisk det. Jeg har sju år i handicap her, men det er bare greia. Jeg tror jeg har en hels på den drikkingen din. Ja, du har nok det. Jeg får håpe at farskapet gjør meg godt med drikkingen. Det har gjort det så langt.

Men jeg vet jo, når jeg leser såpass mye om kosthold og hva som er bra og dårlig, at jeg vet jo veldig godt at det aller verste du kan gjøre er å drekke alkohol nesten. Så det er jo, det legger jeg inn som en, jeg husker jeg hadde en god kompis, eller jeg har en god kompis som var veldig tydelig på at grunnen til at han trener, det er at han kan drekke som et helvete. Hahaha!

Ærlig sagt. Jeg trodde du skulle si sånn, det er sånn at jeg skal bli sterk når jeg blir eldre, og løfte barna mine. Det er noe fint med det. Jeg har jo egentlig aldri vært redd for å dø heller. Jeg frykter ikke det helt. Det er ikke det før man holder på å dø. Det er nok det. Man må få den der pistolmunningen opp mot panna, som Claude Van Damme liksom

Her er jo gul for podcasten din. Det blir jo sikkert oppslag også, men jeg har jo vært veldig nær døden. Vært veldig nær døden. Du har vært veldig nær døden? Utrolig nær. Jeg var i en gisselssituasjon.

- Hva har du å si for noe? - Jeg var i gisselsituasjon i Thailand, i Bangkok. - I alle dager. - Da jeg satt på knærne og hadde pistolen mot bakhodet. - Hva har du å si for noe? - Ja, ja. Og da hadde en annen fød meg blitt skutt i hodet. Og så ble jeg spart.

- Jeg har ikke noe glede av å gjøre det mer. Jeg er ikke noe glad i å ha livet. - Vi gikk litt for fort fram der. Jeg vet at du greide å få den gisseren som var sånn der. Der jeg kjente det, det lugget litt. - Det lugget litt i troverdighetsfoten der. - Jeg tenkte sånn, hvilke journalister skal kontakte noen? Dette kan bli bra. Dette kan bli jævla fint.

Nå får jeg en blikk på Lindemå i dag og snakke om depresjonssykdom. Nå får jeg mitt Henrik Fladsett moment her. Har du noen depresjoner eller noe du har lyst til å... Jeg må skuffe igjen. Jeg har ingenting sånt. Men det er sånn der...

Dette er litt interessant som typen av... Kan jeg få lov til å... Skal vi se. Jeg ler av rusen som befinner seg i en flaske rødvin. Jeg ler av den. Det er ingenting. Ja, den biter ikke på. Den biter ikke på. Nei, ikke helt tatt.

- Her er det åpenbart, det er øl, det er rødvin, det er rom, akkehvit, whisky, hva er det eneste? Jo, konjakk. - Jeg vet akkurat hva jeg skal ha. - Skal ha en øl. Eller en lavkarbosider kan også anbefales. Den er Mari Kolby sin for øvrig. - Jeg kan ha noen hilser og si at jeg elsker sider. - Nei, den får Marit ha for seg selv. - Også et lite glass, har du det? - Ølglass? - Nei, det er akkehvit.

Akkurat virkelig, bare ta et av de som står oppe der. Står navnet mitt på der. Mamma har lagd. Ikke det er sexy? Ja, lekent. Du kjører på med, du har merch, du er ikke flau for å ta respons over. Vi har to forskjellige skoler der. Det er det fine med ikke være i den kulturkomikke klikken. Altså,

Jeg kommer inn i det her uten å ha noen kollegaer eller på en måte en sånn her mentor eller rettesetter. For meg er det bare sånn at jeg har noen internasjonale formater jeg liker, stemninger, dette jeg har lyst til å gjøre. Mens når du kommer inn i din verden, eller sånn som Oliver Miskå, som jeg snakket med han om, som kommer inn i skuespilleverdenen, kommer inn i komikerverdenen, så er det sånn at du har mentorer, det er ting som har fungert i ti år etter ti år.

De ser du opp til, de må du alliere deg med. Her må du disse må du god snakke med for å få gode jobben og så videre. Det er et annet på en måte maskineri også som start av podcasten her. Få prøve litt merch da, prøve en hjemmeside, få prøve å snakke tre timer, få prøve å leie et kontor på Fornby. Bare test det ut, null blygsel, og så på en måte ingen hører på uansett. Så det er mye mer ufarlig inngang på det enn å være...

alle de type innsatsene du gjør som stand-up-komiker, alle jobber betyr noe. Alle jobber har en verdi. Om du går til helvete, faen, jobber enda hardere til neste jobb, og blir kjent på folk. For å være litt ærlig på det, det er så gøy at når man er i en snakkepodcast, jeg tar initiativ til å gå litt i dybden og si sånn, som om jeg har fått et spørsmål om det direkte, det har jeg ikke, men jeg gjør det likevel. Øh...

Det der med å, nå er jo en flaske rød i nedi, det skal dere vite, det må alle ute vite. Hvis det skjærer seg, så er jeg også klar for å si at jeg prøvde meg på noe, men jeg klarer liksom ikke å formulere det ordentlig. Men jeg hadde en tanke, og det går på å fylle Wolfgang siste glasset til randen med Asti, Barbedi Asti her. Orket ikke to runder på det, og jeg ble nesten en ren styrkeløfte der.

Det snakkes jo en del om miljø, og det er jo et stand-up-miljø, og du sier at du ikke var en del av det, og det er noe greit. Jeg føler jo at det,

Jo mindre man er farget av de forventningene, jo mindre man er nødt til å jobbe og strebe i et sånt miljø, jo bedre blir man, jo mer genuin blir man, jo mer fri blir man, jo bedre kunstlager man. Og hvor mange eksempler har det ikke vært på komikere, eller kunstnere for øvrig, som

starte frie, og så blir de tynget av forventningspress og bransjen. Steve Martin, for eksempel, som startet som den mest frie, råeste komikeren som noen gang har vært. Han lagde en sånn absurd gren innenfor stand-up-komedi og komedi for øvrig, som

Man ikke har sett makene til, og man kan se på ting han har gjort tidligere, som er en av de få tingene som er litt tidløst innenfor humor. Han fylte stadioner, arener, og etter hvert begynte folk å skrike og rope de catchphrase-ene hans. Ja.

Det er som om, uten noen samling for øvrig, men jeg var med på Ikke lov å være der på hytta. Det er som om jeg plutselig ble en komiker. Fra å være en som gjorde akkurat det jeg ville, til at jeg sto på scenen og at alle i publikum bare

"Hvem er det som er størst hitsere?" Som jeg sa der inne, så ble en av de greiene som jeg har blitt sånn... Folk har ropt etter meg på gata og sånn da. Og da har jeg tenkt på det der. Det er så vondt da, å bare føle at det... Og heldigvis var det bare en sånn periode. Det går jo over, ikke sant? Men tenk om jeg hadde blitt den komikeren som bare...

blir en sånn dukke nærmest. Nå skleier jeg helt ut der, men det jeg ville si ... Tenk litt på Eddie Murphy også. Hvordan eksplosive ... Alle elsker deg. Fra komikere til publikum. Alt glir, og så går du over i en slags ...

Du blir dratt av markedskreftene i alle mulige retninger til å gjøre ting. En norsk eksempel, Annekatt Herland. Godt eksempel, føler jeg. Jeg har opplevd Annekatt Herland litt på nytt de siste årene, for jeg synes hun er en veldig god tenker og den journalistiske tilnærmingen hun har hatt de siste årene. Ja.

Eller, jeg har hørt henne snakke i podcaster, så hun har mange gode ideer. Hun var kjempegod på nytt på nytt. Ja, når hun fikk være fri, og så ble hun vannet ut, og så ble hun en sånn angripende... Hva mener du med vannet ut?

vannet ut av sitt publikum og samtiden. Er det ikke et eget transfer oppi det da? Jo, selvfølgelig. Er det påvirken på at du trekker personen ut av sitt eget kjinn? Jeg kjenner disse mekanismene fra innsiden voldsomt, så jeg vet jo hvordan det er. Den hun er i dag, det er en annen person enn den hun var den gang. Hun har vært ung, usikker, som ofte man er som en ung utøver da.

Og så kommer det en voldsom suksess, fordi hun var litt frittalen og kjørte på nytt og på nytt kjempebra, og så kommer det produksjonsbyråer og store aktører som skal sette deg, dyrke den stilen, og så er hun en stand-up-komiker som selvfølgelig skriver og er med å gjøre det selv. Jeg tror ikke hun nødvendigvis styrer alt det der, og uansett så skal hun ta selvkritikk, men det går an å komme ut litt på andre siden igjen da.

Jeg er ikke så fan av humor som skal bare tråkke nedover, at du skal få latt. Det var en sånn 2000-talls greie, at du skulle drakke ned på Sven og Høyby, og du skulle, Gjertsen og Anne Katt, og det fikk jo veldig mye kritikk for det også. Jeg var aldri fan av det selv, jeg synes ikke det var så gøy. Mange bedre ord er sånn at man på den tiden gikk for mer lavtengende frukt, fordi komik i vinduene var veldig kortere og mer konsistente. Du måtte liksom levere på kort tid. Ja.

Og så har hun også fått en øyesykdom, og man har følt litt at hun har brukt det litt. Jeg husker i starten tenkte jeg, har jeg ikke skal bruke det nå? Fordi jeg kjente den ikke, eller jeg hadde ikke noe inntrykk av hvordan hun var som person, men så har jeg hørt litt podcaster og...

sett noen greier han har gjort han har jo et enormt engasjement for utrolig interesse for kunnskap og politikk og så har jeg på en måte poenget mitt, hva var det vi snakket om da? jeg kan til å fylle med hva du tenkte om det hvorfor skulle du ta andre kategorier som har endret karakter litt da

Det går jævla greit. - Jeg tenkte også mens jeg, det jeg sa med, burde du ikke ta det som eget ansvar, og du brukte ordet selvkritikk, for det er jo litt, da henter jeg ikke til at personen selv burde gjort noe bedre i den gittesituasjonen, men det er mer sånn der,

kreften utenfor drar deg den ene eller annen retningen at de kan fyre deg opp og dra deg ned igjen like fort, og andre krefter kan dra deg inn i det kommersielle, de kan dra deg inn i det mørke, på det stedet du ikke trenger å være, men

I bunn og grunn er det på en måte hvordan håndterer du, i det populariteten og eksponeringen og alt kikker inn samtidig, hvordan håndterer du det? Det er ikke noe kritikk i det, eller på en måte sånn noen burde gjort dette og dette, men det er hvordan man håndterer det presset som oppstår i den gittalder man er i. Det er det som er interessant, hvis man er en ung person i type underholdningsverden hvor alle synes du er jævlig morsom og sånn,

er du kanskje på en trygg base i et trygt program, og så skal du gå ut på egen hånd, eller du blir kastet ut, så er det sånn, det ligger jo en

Alle trykkfaktorene er der. Alle de tingene jeg sa nå, sånn type publikum. Du har kollegaer som mener at du bør gjøre dette og dette. Markedskrefter, pengene ligger der. Men alt ligger i bunn og grunn på hvordan du håndterer presset. Det er det som er så vanskelig. Det er det som er veldig menneskelig og vrient i å løse det der. Det er jo ikke noen kritikk til personen. Hvor ung er du? Hva har du gjort før? Hvor heldig er du når suksessen kommer?

Jeg tenker jo, når jeg ser på... Er suksess litt som kjærlighet? Nå bare hive deg ut her etter en flaske rødvin, men du vet aldri hvem som kommer. Veldig sånn programlederverdig spørsmål, sier jeg. Jeg vil si det på samme måte. Jeg vet ikke hva jeg sa. Da kan vi klippe ut det her, og så kan vi hive ut på Instagram. Kjærlighet,

Nå skal jeg sofistikere mitt eget spørsmål. Er kjærlighet på en måte like impulsivt og kompliserende og overraskende som suksess for en kreativ person? At det kommer brått, det føles godt. Hvordan faen skal du håndtere det? Nå ble det så komplisert, i stedet for så enkelt. Ok, la meg koke det ned da. Er kjærlighet litt som suksess? Kjempebra. Det var det vi... Ja...

Ja, jeg skjønner hva du mener. Ja, suksess. Hva er det da?

- Hva er, eller, vet du hva? Jeg skal ikke gå den teite veien. - Jeg kan svare på det. - Jeg skal ikke gå den teite veien, jeg vet hva suksess er. Suksess er at du blir hyllet og elsket, og at du har jobb for et spørsmål i huet og revet. Men, suksess er også, selvfølgelig du har masse bieffekter av suksess, som er masse hate og masse hat, og spesielt i dag så får du like mye hat som ros.

Jeg mener at det, og jeg har alltid...

ble trekt mot suksess. Fordi jeg vet at jeg har sett alle rundt meg som har suksess. De får også mer jobber, og så kan du leve av det du elsker. Så det er veldig hardt å jobbe for eksempel stende på humor og ikke ha suksess. Fordi du er god, like god som de andre, men du får ingen jobber. Og jeg merker at det har vært min til mitt liv hele karrieren. Og så har jeg hatt en liten opptur suksessmessig

Og så merker jeg, og jeg har hele tiden visst, det kommer sikkert, eller forhåpentligvis så kommer det, og da kommer jobben også, og da gjelder det å holde beina litt plantet på jorda også. Men det er jo litt sånn at, nå vet jeg ikke helt hvor jeg skal, men jeg kan likevel si at jeg merker på noen kollegaer rundt meg sånn at det,

Det er så jævla flinke folk som er litt leie, klemme, jævla gode, men jeg får ikke noe trøkk på greiene. Så det er barnehagejobbing og greier ved siden av, og det er klart det ikke er det man vil. Jeg tror...

Men hvor var det vi egentlig var der? Kjærlig suksess. La meg kaste over... Nå kan du godt feel free til å bare avslutte når du vil, fordi jeg merker at det er du finner gule. Jeg er jo halveis omtrent nå, i mine øyne. La meg si på at et suksess er jo det så subjektivt du får det til. Altså, typen...

La oss inn for komikk i verden i Norge, så spør hvem som helst, hvem er det som har hatt suksess? Hvem har hatt suksess? Ulvis har hatt kjempesuksess. Ja, greit, men da sier vi at Ulvis har hatt suksess. Og så kan du si sånn, den podcasten her, vil du si er en suksess? Ja.

- Ja, det er suksess, den ligger høyt oppe på listen og har mange lytter. - Alt er relativt. - Det er suksess. - Det er ikke Stian Blipp i Glansdagen suksess, men suksess i forhold til utgangspunktet ditt og segmentet du jobber i. - Jeg tenker på sånn, Ylvis ser sannsynligvis ikke på seg på et akkurat sånn

Jeg tipper alle kreative mennesker og komikere og alt som skaper noe, ser på suksess ganske annerledes enn sitt publikum. Jeg kan bare snakke for min egen del at suksess for meg var jo når den første store episoden jeg gjorde som var med, jeg tror det var Jack Hermansson, som var en UFC-fighteren, som jeg grua meg til i dag. Var det sånn store gjennombrud? Det var hovedet ikke noe gjennombrud. Det var hovedet ikke.

ikke noe for podcasten, hadde hun nada å si. Var det første prov å bli ordentlig profilert i gjesten, eller hva gjorde det så stort? For meg var det på en måte en fyr som var kjent utenfor Norge, som hadde oppnådd ting som var ganske større enn lille Norge, og så på en person som hadde fulgt litt, og visste litt om, og tenkte sånn, denne praten her vet jeg, han kan stille på hva som helst,

på det stedet han var i 2020 eller noe sånt, 2019. Han kan stille på hva som helst. Her må jeg levere. Da var jeg nervøs. Jeg tenkte mye i dagen i forkant. Den episoden ble kjempebra. Det synes jeg jo selv. Og så kan man hoppe tilbake og høre på episoden. Det høres ganske annerledes ut i denne podcasten her for eksempel. Men for meg så var det en suksess. Den episoden var ikke suksess.

Og et par andre episoder etter det var suksess. Det skjedde jo ingenting. Det skjedde jo ikke noe med med podcasten, det var ikke så mange som hørte på det. I det øyeblikket jeg så at podcasten har 10 000 følgere på YouTube, 10 000 følgere på Instagram. Nå raker den inn 20 000 passiv inntekt.

uten at jeg løfter en finger på videoen som ligger på YouTube, og nå renner bare pengene inn, altså det er passivt. Jeg så ikke på det som en... Den terskeren der, du vippet over noen numre, jeg så ikke på det som en suksess. For meg er suksessen ligger i progresjonen, i...

prosessen i episodene for hver enkelt jobb jeg gjør, for hver eneste låt jeg gjør, for hver låt jeg gjør, så bare sånn, faen det der var en suksess for meg, for den går bra, og jeg liker det, det gjorde jeg mitt beste, det funket bra. Jeg tror kanskje kreative mennesker føler det, eller kanskje håper at de tenker at hva som er suksess, det er hva du gjør fra enkelt jobb til enkelt jobb, og derfor kanskje mange kreative mennesker kunne

og kunstnere og skapere blir deppa, er at der ute så er du en legende, du er en fantastisk kunstner-artist, for du har skapt noe for ti år siden som de elsker, men du har ikke skapt en dritt på ti år, så du hater deg selv, for alle de prosessene du har gjort siden den store hitten du hadde for ti år siden, har suget balle, så du har bare gravd deg mer og mer ned,

Så suksess der ute er kanskje på en måte sånn langvarig robust, mens suksess for den som faktisk gjør det, er veldig nåtid presens, kanskje? Dette her er, kan jeg si, det siste store temaet vi tar opp. Fordi jeg har ikke kapasitet til å ta de så store temaene. Hvor skal jeg begynne da?

Vi må ha litt sånn her, er du glad, er det grandi også, eller doktor Øtter? Det må vi ha etter det her. Men ok, det er utrolig spennende emne da. Når du legger det frem på den måten, så blir jeg engasjert og giret.

Og jeg skjønner veldig godt hva du mener. Hva er suksess? Det har jo kortsiktig suksess og langsiktig suksess.

men også sånn, er det rettet mot showbiz? For når du snakket om suksess i den konteksten vi var i, så tenkte jeg sånn, hvem har suksess? Hva er suksess? Er det å være X-factor eller The Voice-dommer, er det suksess? Er Paradise Hotel, er det suksess? Eller er det Dagfinn Lyngbø, er det suksess da? Som er den som er mest, når vi er inne på det med kredd og ikke gjøre reklame eller noe annet, den

er han pur suksess. Så innenfor underholdningsbransjen er det en ting, men bare sånn krigen i Ukraina da,

Når du ser nå at Ukraina kan i hvert fall ta Kersson, og de har rykket frem og tatt 10-12 byer nå, eller noe sånt, og samtidig har du representanter på ukrainsk side som sier

Ingen smiler her i dag. Ingen smiler her i dag. Det er når vi har tatt krim tilbake, altså det er da det er suksess. Ikke sant? Fordi det er så utrolig...

definere suksess, og det er så utrolig lett å si at dette er ikke suksess. Jeg føler ikke suksess nå. Derfor er det ikke suksess. Så suksess er kanskje litt underkommunisert og undersnakket, hva det egentlig er. For det snakkes veldig mye om forholdsvis.

Fordi det er jo, det er svært ord, og det rammer jo sånn type, fordi du føler på ganske sånn dynamisk suksess, at her var jeg god, nå er det bra, nå ser regnskapsbøkene gode ut, nå har jeg vært på alle viktigste tingene. Neste år blir ikke inventert på en dritt, alle sitter her, du bedriftsjobbene faller en til en. Men i mine øyne, så har du ikke innrettet seg veldig fra 2019 til 2021. Så for meg er det på en måte sånn,

Det er det som er den forventningen at du er en suksess der ute, men føler deg selv som en mindre suksess i og med at du ikke har prestert noe nytt. Nå skal jeg inn på det jeg prøvde å si i sted, som jeg choket litt på, og så kommer vi inn på noe annet. Det jeg alltid har tenkt ...

Jeg blir alltid flau når jeg skal si, for dette er selvskryt på en måte. Jeg er veldig fornøyd med måten jeg har delt med det elementet i livet. Som artist, som utøver, som en som er nødt til å stikke hodet sitt frem og levere og være morsom og karismatisk for å lykkes.

så har jeg vært enormt analytisk opp igjennom, og så har jeg tenkt at lykke, hva enn det er, det må jeg definere for meg selv det også, men lykke, det som gjør meg lykkelig, er det jeg ønsker å oppnå.

Jeg har aldri blitt drevet, eller jeg skal ikke si aldri, for da jeg var yngre gjorde jeg nok det, men i senere år, jeg har ikke blitt drevet mot å få den applausen og anerkjennelsen. Ja, nå har du, og sånn her, klapp på skulderen, nå er du veldig god, og faen, vi har lyst til å ha med deg med her. Jeg blir nesten flau og blyg av hele det opplegget.

Du vet ikke hvordan du skal respondere til det? Nei, jeg sliter med hele greia. Jeg bryr meg ikke. Jeg har bare lyst til å være lykkelig og ha det digg og bra

og fint, og jeg har mer enn nok respekt blant vennene mine og kollegaene mine som også er venner, og familie, og jeg har et stort nettverk som jeg elsker å henge med, og jeg elsker å være med på moro, jeg elsker å ha litt overskudd økonomisk og i livet, sånn at jeg kan joke og kødde og kose meg der. Men den der showbiz-bobbla og det kjøret der,

det at jeg, åh hva er det neste nå da Henrik? Hva er det neste nå? Jeg bryr meg ikke. Jeg elsker å bare fyse frem og gjøre akkurat det jeg synes er gøy. Også om det er et reality her og der, om det er en ikke lovvalg på hytta der, eller en speiderprogram der, som jeg er med på nå, som jeg synes bare sånn,

Det er gøy, det sier jeg ja til, for ja, det gir litt penger for det. Men også fordi det er ikke noe sånn reality, her må vi også være alvorlige aspekt ved det. Det er bare gøy. Og jeg må kunne, hvis jeg bare dyrker det som er gøy,

så er jeg komiker, men hvis jeg begynner å være på Linbo eller i Wolfgang V og snakker om dette her, nå gjør jeg det, fordi dette er sånn nepp på podcast, men jeg hater å egentlig snakke om de tingene her, fordi da vet jeg, og det sitter sikkert folk og journalister å høre på nå, som kommer til å lage ut en sak om dette her.

Det som er fett med journalist, men journalister gidder ikke høre på podcaster som bare, de sitter ikke og hører på to timer og femti minutter en podcast, det er det fine med podcast, at de gidder ikke, så det blir ikke noe greie på det her. Jeg blir så flau av det. Bare snakk ut, Henrik, bare snakk hva du føler akkurat nå. For da sitter jo folk og leser disse sakene, og så tenker de at jeg er en del av det. Jeg har nå strukt ut en hånd til journalistene for å få litt merksomhet. Det vet jeg at mange tenker at det er et tilfelle.

Det vet jo de som har vært gjennom det, eller er litt i det, at det er ikke tilfeldig deltatt. Du vil egentlig bare, i forbindelse med en premiere eller en podcast, snakke litt ekte. Og så blir det trukket ut som noe sånn, noe jeg hevder harnakka, dette er mitt liv, her har du det. Nei, det er ikke det. Det er bare løs prat, alltid.

Men det jeg vil si, og litt inn i rødvinsflaska for å bare konkludere, så tror jeg det er litt viktig når vi snakker om suksess og de tingene der. Jeg tror man blir veldig blind på hva som er bra og dårlig innenfor suksess når man ser ...

rundt i samfunnet blir hyllet som suksessrike, og så ser du på hva de egentlig driver med, og så er det piss da. Det er så piss det de driver med. Det er så lite forbildelig. Det er så rev og opplegg. Eksempler? Nei, det går ofte innenfor...

Jeg er egentlig litt redd for å kaste influensere under bussen, for det var veldig populært å gjøre, og veldig riktig å gjøre. Men jeg vet at mange faktisk gjør litt gode jobber som forbilder der også, i en

den tiden vi lever i. Det må man tenke. Du er influencer, det høres helt idiotisk ut, men kanskje du er litt bevisst på at det høres idiotisk ut, og så prøver du å gjøre en god jobb med de kortene du får tildelt, og du har kanskje et barn som er 10-12 år, og som ikke hører på eller ser på noe annet enn

enn det greiene der. Da er det der de får inspirasjonen sin fra. Så da må de gjøre en jobb der. Det er jo de også. Jeg burde kalt det... Alle skjønner hvem jeg mener her. Influencerne? Ja. Hvis jeg hadde vært influencer, så hadde jeg gått hardt inn mot språkerådet og hele pakka og rebranda det forferdelige influencer-navnet. Så burde jeg kalt det... Å, nå hadde jeg det sinnssykt navnet, så glemte jeg det. Å gutt, bedre.

Det begynte med sosial. Ikke se på meg, det er ikke jeg som er programleder. Det er du som skal holde i dette. Jeg vet det, men jeg hadde en jævlig god ønne her nå. Hvis jeg hadde vært influencer, så hadde jeg kalt det ikke sosial påvirker, men sosial...

- Motvirker. - Å, denne var fin altså. Denne var kjempegod. Jeg tenkte at denne kommer du til å like når du hører den. - Ja, ta tenke på det, så snakker vi videre. - Nå har du lagt på en femme på meg. Det vil si en flaske rødvin og en halv Karlsberg og et par sluker akkvit.

Det er derfor ikke jeg kan gå på en scene eller gjøre noe sånn ordentlig opplegg, for jeg glemmer ting, og jeg liker ikke å følge manus. Det er derfor ikke jeg kan snakke om vitenskap eller smarte ting, for jeg husker ikke begreper, årstall. Jeg er for dum til å formidle sammenhenger uten å ha lest i ett år i strekk. Men for å bare avslutte litt min lille...

Og det blir sånn, uansett hvordan man vrir og vender på det, så blir det litt sånn snikskryt. Fordi det her er verdier og tanker i livet mitt som jeg er fornøyd med. Som jeg er glad i har. Og jeg er glad i at jeg lever etter de reglene jeg har satt for meg selv. Så ja, det er snikskryt. Jeg har lyst til å få fram at det er sånn jeg egentlig tenker.

Når vi først snakker litt om suksess og showbiz, og det er gjest her, da er det naturlig å snakke om de tingene. Jeg har alltid vært litt opptatt av at, hva gjør deg lykkelig? Hva gjør deg lykkelig? Ja, bra journalist-spørsmål. Litt malplassert kanskje, for du burde skjønt at jeg har jo... Du burde hatt en liksom...

Siden tre minutter burde det ha kommet. Linnemor fikk en melding på øret her at spør hva som gjør han lykkelig fort. Nei, men jeg...

- Jeg husker jeg leste, eller hørte, eller leste, det blandes om dagen, for du hører podcastet her. - Lest, hørt, sett og erfart. - Men det var en spørreundersøkelse som gikk ut på, det var en del utvalgte som ble spurt om hva de ville valgt av å få en, var det milliarder dollar? Det er mye penger.

Hva står kursene i? Det er ikke nok med milliarder å regne med norske kroner. Hva er det verdt? 8 milliarder dollar. Eller ligger 10 nå, så er det sikkert 10 milliarder kroner. 10 milliarder kroner. Hva vil du ha tatt av 10 milliarder kroner? Det tar det andre. Eller å være lykkelig? Ja, det er jo... Men vi trenger 10 milliarder å være hinder for å være lykkelig da.

Jeg lurer på om det var Kristin, en venninne av meg som heter Kristin, Jesrodin, altså skuespiller. Ja.

et kjent navn for mange her, og det gir jo ekstra kredibilitet inn mot selve oppgaven. Det kommer fra en meget ressurssterk og kjent kvinne gjennom kultur-Norge, Kristin Eslund. Jeg tror hun sa det. Sa hun dette her? Vi snakker om det i hvert fall. Jeg husker at jeg har hatt denne samtalen med Kristin mye. Det er et spennende filosofisk utgangspunkt.

Vil du ha 10 milliarder kroner? - Dette har de forsket på. - Eller vil du føle deg lykkelig? Og så sier alle: "Jeg velger selvfølgelig 10 milliarder kroner, fordi da blir jeg automatisk lykkelig." Og dette er jo en sånn uutslitt greie om at penger er ikke alt, og du blir ikke lykkelig av penger, og bla, bla, bla. Da ser de bort fra det, og så sier de: "Ja, ja, men det eneste jeg mangler nå, det er de pengene."

Fordi de er så blinde på at det eneste jeg mangler er de pengene. Så da må jeg, hvis jeg får 10 milliarder, selvfølgelig blir jeg lykkelig da, det er det eneste jeg mangler jo. Hypotesene er alt for vag. Det er for vagt, ikke sant? Er det vagt fordi du ikke har kjent på lykke selv, Wolfgang? Jeg kjenner på lykke nå. Ja.

når du sitter her full og ranter og snakker om å leve for alltid her drikker jeg rødvin det høres kanskje ut som vi har møtt hverandre før vi har aldri møtt hverandre før, vi har aldri hilst og det var en klem i gangen her og full pakke hva er det som på en måte trenger å gjøre en 40-åring mer lykkelig at jeg kan sitte her og drikke rødvin med fyre jeg aldri har møtt før og ha en 3 timer lang samtale det gjør meg lykkelig da og da har du potensialet til å kjenne lykke

Men da føler du deg allerede lykkelig. Så i det scenarioet, så vil du litt kort tenkt si, si at du er i et eventyrfilm, si Allah din for å bare si noe, der du får en eller annen kraft som kan gi deg ønsker å oppfylle. Så er du litt i grisketen din.

litt sånn du blir for grisk i det du skal svare. Du sier at jeg er jo selvfølgelig relativt lykkelig nå, og det eneste jeg mangler er masse penger. Så da velger jeg selvfølgelig pengene, så kommer lykken, den følger jo med, men så er det en tvist der. Ja, men du valgte egentlig bort lykke i dette scenarioet. Du valgte pengene framfor lykke, fordi du ble for grisk.

Skjønner du hva jeg mener? Jeg la meg rive ned hypotesene en gang for alle. Du hører på navnet, Wolfgang V, at han er en fyr som kommer til å rive ned hypotesene. Du er hos Wolfgang V nå. Han finner seg ikke noe å pisse deg. Henrik, for å være helt ærlig med hverandre og oss selv her, det er en elendig hypotese. Jeg kan tenke meg å bli ærlig mye over det. 10 milliarder utelukker ikke lykke. Lykke utelukker jo ...

Hva utelukker du ved lykke da? Hvis jeg velger lykke? Det er bra for deg Da får du tenke deg om Fordi det tenker du Jeg må ikke pisse engang, har jeg drukket for lite?

Jeg liker at du alltid har mikrofonene på til enhver tid. Og så er det opp til deg selv om du klarer å huske å klippe der det skjærer seg. Jeg tror jeg skal greie det. Tenk om du innleder en voldsom homorotisk intervention med en av gjestene. Ikke for å fiske etter et homoseksuelt forhold her nå, men si at det er ellingsrud da. Nei, hva er det han har ut av det?

Så et eller annen historiker nå er det. Jeg tror du mente T-banestoppet Ellingsrud. Ellingsrud? Astle Tøye, Størla Ellingsvog? Ellingsvog. At du plutselig skal kaste deg ut med en ordentlig, skikkelig homerotisk seanse. Jeg har jo sagt i podcasten her. Og da har du glemt å... Hva faen var den? Jeg suger om en. Jeg har jo sagt, tror jeg faktisk, to ganger tidligere i podcasten her, at...

Hadde jeg hatt lyst til å ligge med mann, så hadde jeg gjort det. - Jo da. - Det vi snakket om i stedet, hvis jeg skulle velge... - Er det her du hadde gjort det? Er det arenaen? - Hvis jeg skulle velge, hvis man da kan få si det sånn genetisk velgelegging, hvis det er slik at vitenskapen finner fram at leggning er noe man er født med, ikke noe man utvikler, så ville jeg valgt homofil leggning i mitt liv. - Ja.

Jeg er litt enig i det. Er du ikke litt enig? Jo, men samtidig så er jo du litt lås på stereotype kjønnsroller også. Det henger jo med i det konservative lasset. Jo, jeg ville nok selv ikke vært Jude Law og en alfameil og kunne velge å vrake blant kvinnefolk enn å være homofil, men jeg tror ikke jeg ville vært...

en 1,40 høy arbeidende industriarbeider som kom til å dø barneløs i 40-årene? Nei, og

- Nå skulle jeg så gjerne gått inn på tematikken uendelighet, som henger sammen med det. - Det skal du ikke, fordi det vi skal nå skal jeg ta kommando. - Fordi du skulle snakke om... - Jeg pleier ikke å gjøre det her i podcasten, jeg pleier alltid at gjesten styrer seg selv, men vi skal gjøre en ting her nå. - Nei, men du skulle jo svare på et spørsmål, suksessgrenene. - 1 milliard dollar, som er myfuck i seg selv, på noen valutakurser, og så er det da... - Lykke. - Versus lykke. - Ja.

For det første er 1 milliard dollar utelukket ikke lykke. Alternativ nummer to. - Her er det forskjellige skoler, fordi du kommer fra et sted der du tror at penger korruperer. - Alternativ nummer to.

Hvis man velger lykke. - Hva er det? - Hvis du henter... Jeg elsker gjester som tar kommando. - Er du ikke fredig? - Nå må jeg bare si for de som hører på, nå får løyten Akkvitt endelig bein å stå på her. Nå er det selvbetjening på andre siden av bordet her. Hvis jeg velger lykke framfor en milliard dollar. - Ja. - Hvis jeg velger lykke.

Er det en permanent, konstant vedvarende for meg at jeg er lykkelig resten av mitt liv? Jeg skal faktisk legge så mye føring på det og si at det er en av de topp ti lykkefølelsene du har hatt i livet. Det får du egentlig ganske stabilt, og det er mange som har. Det er mange som faktisk lever i en sånn ... Lykke er jo subjektivt, men det er mange som lever i en sånn ...

Jeg er ikke en av dem. Jeg er ganske flat, så jeg har ikke noen voldsomme topper eller bunner, men det er mange som lever i en sånn voldsom lykkefølelse, og så har de også ofte noen harde bunner. Men den der euforien, har du tatt MDMA?

Slår meg ikke som typen. Nå prøver jeg ikke å glemme hva jeg skal si her, for nå bringer du meg ut på tre nye subtemaer, så jeg kjenner at det er politikerverdi. Jeg prøver ikke å glemme hva jeg skal si nå. Jeg mener at dette er litt interessant, for det er jo falsk lykkefølelse. MDMA eller ecstasy, som det kalles, MDMA er jo da...

- Det opprinnelige virkestoffet i ekstasi. Ekstasi er ofte sammensatt av amfetamin også. - Ja, vi skal ned der. - Det gir deg, og kjemikeren som lagde det, skapte rett og slett pur lykkefølelse.

der ingenting av bekymringer preger deg. Der kun lykke for herje. Det er vel egentlig litt den retningen vi skal. - Så hvis jeg velger lykke, så er vi på en måte maks for det det ... - Jeg sier ikke at det er en e-tur, skikkelig eksensitur. Det er litt for mye lykke.

Oppsiden med MDMA og ekstasi er at du får både dopaminkikk og serotoninkikk. Det er veldig unikt med ekstasi og MDMA, for det er ikke så mange som gjør det. Noen gir deg dopamin, noen gir deg serotonin. Den gir begge deler, så mye gjør deg både kåt, glad og ekstremt sensitiv til happy emotions. Hvis det er defaulten på Alternativ 2 lykke, da går vi for lykke. Så går vi for lykke. Hahaha!

- Men hør på absurditeten i hele hypotesen, velge en milliarder dollar. Vent, vent, vent. Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent, vent. Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. - Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. - Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. - Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. Vent. En milliarder dollar, nei. Vent. Vent.

Hvis jeg skulle levd et liv i lykke, så hadde jeg aldri fått opplevd nedturene, variasjonene, bølgedalene. Ikke fra ung alder, altså? Nei, i voksen alder. Foreldrene mine kommer til å dø en gang. Foreldrene mine og slektene mine kommer til å dø en gang. Jeg har lyst til å oppleve nedturer

i yrkeslivet, mitt personlige liv, jeg vil ikke kjenne på skikkelig drittmål med venner, på ting som går til helvete med mitt profesjonelle og private liv. Hvis ikke jeg opplever de tingene

personlig nedturen der, så vil jeg aldri få de lykkelige oppturene i et dynamisk... Og det er litt sånn som hjertet fungerer også. Skal jeg si deg en ting? - Nei, i hvert fall kan jeg stoppe der, for du misforstår premissen. - Du skal ikke være på ekstasi! Du skal oppleve de tingene også. - Hør nå. - Det verste du kan gjøre med livet ditt, og også på en måte vitenskapelig sett, med hjertet ditt, er at hjertet ditt har en jevn rytme hele veien. Man tenker at en jevn hjerterytme, det er bra.

En god hjerterytme er at du har ganske stor variabel hjertepuls. Det er det samme med livet. Du skal ha nedturene. Du skal grave ned i grøfta. Du skal kjenne at du har gitt livet med den verste bostaden du har kjent noen gang. Nå er jeg på toppen. Fy!

Nå kom jeg ikke lenger inn i det. Jeg har vært der nede. Jeg har vært der nede, hvor du virkelig graver etter de mørke tankene. Du har også vært der, Wolfgang. Jeg har vært på renneløkka-nivå, liksom. Nå kaller jeg deg. Nå er det Wolfgang med vernebriller og reagenser på ungdomsskolen i Naturfaktium som snakker igjen. Du blir for stadig.

Du blir for låst på dine egne ideer og tanker. Nå kjører du tromgiskeprosess på meg. Gå på fag i stedet. Hva var det jeg sa som var gærent nå? Jeg begynte å nevne MDMA-ex, ikke sant? Hva var gærent med lykkeargumentet mitt? Ja, det skal jeg komme til. Det som er med MDMA-ex er at du kommer i en konstant...

Eller det er egentlig ikke. Du kommer i en relativt konstant flow av lykke og kjærlighet. Men hvis du opplever noe veldig vanskelig, så kommer virkelig de vonde og kjipe følelsene til syne. Så det er ikke sånn at det...

at du er bare happy når jeg skal i begravelse. Men det er så heller ikke at du er i en sånn ecstasy state heller. Men lykke, mener jeg, er noe helt annet enn en sånn ...

til enhver tid at du er happy og gir faen i samfunnet rundt deg. Det mener jeg ikke er lykke. Jeg mener at lykke er at du, selv om faren din er død, så klarer du å sørge, du klarer å mimre, du klarer å le litt av de gode historiene, og så klarer du å komme videre.

Hvis du klarer å gjøre det på en ryddig måte, så er du ofte en lykkelig person, ofte en balansert person. Så lykke for meg er et så mye bredere begrep enn det du maler i din forsvarstal eller din fremlegging av greiene. Derfor er jeg dypt uenig.

Så jeg er fornøyd med svaret mitt. Vær så god. Men det var et veldig godt svar. Takk. Ja, jeg synes det. Det var en bred, god pensel. Hva tenker du når jeg sier det?

Fordi det er helt åpenbart bak det scenarioet jeg legger frem, så ligger det jo en litt sånn pengekritikk i bånd, som jeg la frem tidlig i programmet. Fordi jeg kommer fra et helt annet sted. Jeg mener at makt og penger er det aller verste for et individ. Hvis du går den veien,

Hvis du blir spist opp av de tingene, så blir du det verste. Du kan være nesten det beste før det, men du blir fort spist opp. Jeg synes det er livsfarlig. Det er livsfarlig at det er så stuerent å bli rik og velstående uten at man snakker om det negative ved det.

Det ligger jo litt bak det. Når du velger penger foran lykke, så mener jeg at det scenarioet sier litt om feilene i hele... Ok, jeg tror det er hardt å si, men jeg tror du på en måte ikke misforstår, men forveksler lykke med å være på et godt sted i livet. Fordi jeg vil tro at en person som er fattig,

En person som narkoman opplever kanskje mer lykke i løpet av en uke enn det du gjør. Hvis jeg hadde vært heroinist. Hvis jeg hadde vært heroinist. Da tror jeg at du misforstår begrepet lykke altså. Hva snakker du om da? En som er avhengig av heroin opplever mer lykke enn meg. Jeg tror jeg setter lykke. Da misforstår du lykke. Jeg tror jeg setter lykke. Hvis du har ruset på heroin.

som for øvrig er et opiat. Hvis du hadde et normalt liv, og så ble du hukket på opiate på sykehuset, og hva heter den, dopesick serien, det dopet som vi snakket om, Oxycontin, så er det på Oxycontin kjøret. Hvis du,

Det er veldig sjelden at du i utgangspunktet er lykkelig når du begynner på Oxycontin. Tror du verdens lykkeligste person begynner på Oxycontin? Før lytterne blir veldig irritert nå, så tror jeg vi skal zoome ut og gire ned i tredje gir, og så sier vi sånn, jeg tror kanskje vi snakker om lykke på to forskjellige steder her nå, for jeg snakker veldig om state of mind, så jeg tror du snakker om mye mer sånn type enn

en større tidsrom. Hvordan er livet akkurat nå? Jeg snakker veldig om state of mind. Jeg snakker 100% om lykke som en følelse av trygghet. At du føler at i tiden som kommer nå,

så har jeg det veldig fint. Og så kan det komme uforutsette hendelser, men det kommer ikke til å gjøre meg dypt ulykkelig, for jeg er trygg på meg selv, jeg har en familie som elsker meg, bla bla bla bla bla bla. Det er lykke for meg. At du er trygg og føler deg elsket. Så hvis du tar et dop som gjør deg lykkelig i fem minutter, så er ikke det lykke overhodet. Det er motsatt av lykke. Den er fair. Fordi det øyeblikket du skyter et skudd som du har lengt etter veldig lenge, aldri gjort det?

annet enn beretningen som har fortalt meg. Det øyeblikket du setter inn her og nye skuddet som tilsvarer din mor som legger et pledd over deg og kysser deg på kinnet og sier godnatt til deg og skal passe på deg hele natta. Unnektelig et øyeblikk av lykke i den persons liv der og da.

- Du vil ikke bruke ordet lykke til det, men vil du si at det er mer kjølesanssens? - Det høres ut som en person som har sett en film som beskriver rusmissbruk. Jeg mener at de ofte er missvisende. Jeg har ikke tatt særlig mye dop opp gjennom, men jeg har prøvd litt av hvert for å vite hva det er.

Jeg har aldri prøvd heroin, men jeg har prøvd andre opiater, så jeg vet hva det dreier seg om. Opiater er jo det som gjør deg mest lykkelig, kan du si. Det er jo kanskje sylosobien og sånn, men det gir deg en sånn utrolig befriende følelse av at ting er ikke viktig. Du er bare på en vannseng av lykke og behagelighet. Men hvis du en gang skal sette en sprøyt heroin,

så går du aldri til en sprøyteroin før du har gjort noe annet. Så det ligger en enorm mengde ulykkelighet i den avgjørelsen. Så da blir det utrolig enkelt å beskrive det på den måten. - Ok, la oss russpore. Det er litt fælt å gå ned der. Det er kanskje kynisk fra min side å dra det fram også. La oss i stedet ta lykkeblikket som er beskrevet i stedet.

ferdig med han selveste Jakk Hermansson i podcasten her nå. Lykkefølelsen av å gå herfra, for det er på en måte det state of mind-greiene. Det jeg ligger litt i lykkebegrepet her, er at det er et øyeblikk i livet vårt hvor endorfiner, dopamin og serotonin, alt det her kikker inn på en måte som føles jævlig godt. For eksempel

Vi er ikke lykkelig mens vi har sex, men kanskje vi er lykkelig etterpå. Det er det ferdig. Jeg vet ikke. For det er vanskelig å beskrive dette. Du kan si sånn der, jeg har vært på steder i livet, sånn der, faen, nå er livet så godt. Jeg har sagt til partene, faen, nå er livet så bra, nå kommer det til å skje litt av dritt. Nå kommer kreften, eller et eller annet sånt type. Ting går så bra nå, det føles veldig bra. Livet føles lykkelig. Men samtidig, lykkefølelse kan være veldig så mye, den endorfinkikken av å ha prestert

i øyeblikket med noe du har gruet deg til, hvis det er en konsert, et event, noen prestasjon på jobben, du har klæret noe ut med noen venner dine som du har gruet deg til i månedsvis og snakket ut med en venn. Bottom line, 1 milliard dollar mot lykke er en absurd måte

fordi lykke er mulig å finne en felles konsensus på. Jeg er litt enig at det er litt absurd, men samtidig så er det interessant likevel. Og jeg håper, og tro meg, jeg har tenkt veldig mye på det her, og jeg har stilt de samme spørsmålene som du stiller nå. Jeg har tenkt at den blir litt dum. Den blir litt enkel. Men jeg er veldig opptatt, og det er en av de tingene jeg bare kanskje gjennom nesten det scenarioet har lagt,

opplevd som en sånn... Et emne jeg interesserer meg litt for, dette med lykke, og åpenbart penger og makt, som jeg har maset jævlig mye om i løpet av de timene her. Men jeg synes de to motsetningene er interessante. Og det er klisjé også at du blir ikke lykkelig av penger. Og så vil jo folk som har penger si...

Og jeg kjenner folk med masse, masse penger. Og de er relativt lykkelige, men de er ikke veldig lykkelige. Og jeg er relativt fattig, men jeg er heller ikke jævla lykkelig. Og så har jeg noen som er, jeg tar faen av de her, men de er dritlykkelige. Og jeg ser på de at de er lykkelige. Hvordan går det?

Hvordan kan du se på noen at de er lykkelige? Fordi jeg har hengt med dem i flere forskjellige settinger, så jeg vet hvordan de reagerer i forskjellige fall. Hvorfor gjør du så binært? Altså på en måte at noen er lykkelige, altså hvis noen er nyforelsket, hvordan kan man 100% konstatere både overfor seg selv, du har en døende mor, men du er nyforelsket, altså på en måte du kan ikke, hvordan kan du være lykkelig i det? Jeg skjønner hva du mener, men si at du har sosiale dimensjoner da, som man tenker tid,

eller romtid og bla bla bla, så tenker man altså en sosial variant av det. Du ser lykkelig ut til den hvert tid. Du har opp- og nedturer som viser at du er et menneske med forskjellige variasjoner. Du er veldig åpen om når det er bra og når det er dårlig. Du har et enormt engasjement for simple ting.

Du har noen faktorer som bare avgjør for meg om du er lykkelig eller ikke. Så har jeg noen venner som er pisserike og har alt av materielle goder de kan tenke seg. De uttaler lykkelighet, men jeg føler ofte at jeg ser enkelt at det ikke er ekte lykke, fordi det er så mye bekymringer inni der. Hvorfor skal det være bekymringer inni et sinn som har uendelig mye penger?

Ofte familier og alt. Jeg vet ikke, men jeg ser det. Og det er mulig jeg er den som har tatt feil her. Men det er det min radar sier da. De har forsket på hvor mange millioner er det lurt å motta i en form av en gave eller en premie før det går over og blir for mye penger at det blir en bekymring. Jeg tror det lander på et sted med 14, 15, 16 millioner. Ja, det er så bra. Hahaha.

Jeg kunne snakket med deg, Wolfgang. Fordi det er det som taler med oss. Hvis du drar på for mye rikdom, hvis du drar på 100 mil i rikdom, som plutselig, spesielt over natta, det er litt interessant at hvis du ikke har en tradisjon, eller en familie, eller en oppvekst, på en måte, omgitt av rikdom, og ikke vet hvordan du skal håndtere det, det er en grunn til at lottemillionæren mister pengene sine med en gang.

Men det er sånn at hvis du får 100 millioner med en gang, så blir det for mye penger til at du får dårlig samvittighet, og for at du bør gi det til slektinger og venner. Og det andre, det mest interessante aspektet, er litt sånn type, jeg synes det er morsomt sånn at vi lever livene våre nå ut på formbær. Hvis vi har innbrud i leiligheten vår, så sier det sånn dame som, hva de skal ta?

- Hva de skal stjele? - Ja, ja. - Hva de skal stjele for noe? - Det er interessant. - De tre mest verdifulle tingene jeg har i leiligheten min er fotoalbumene mine som jeg har laget av barna mine, og harddisken mine til musikk og prosjekter og alt mulig sånt. Det er det mest verdifulle jeg har. Det er ikke noe annet å ta. - Jeg har tenkt, det er veldig interessant at du tar opp det, du skulle nesten trodde du hadde gjort research, men det har du ikke. Du har den så knappt. Har du stillet meg spørsmål da?

Du sa... Jeg har ikke gjort noe research. Hvor er du fra, sa du? Jeg har gjort null research. Jeg var inne på Instagrammet ditt fem minutter før du kom her. Jeg synes det er, som jeg prøvde å si her mellom slagene, veldig hyggelig å snakke med deg. Likt må det. Jeg har litt å si på

opplegge studio. Ja, men jeg er veldig opptatt av det. Jeg er veldig opptatt av det. Jeg trodde du skulle si det med humor. Nei, men jeg har masse å si om atmosfære i rommene når man skal ha konversasjon, ja. Ok, ja, men jeg er veldig nysgjerrig. Skal jeg ta det? Ok, hva tenker du om taklystene når du skal snakke i tre timer?

Er du fornøyd? Hva er du opptatt av? Estetikk? Feeling rundt estetikk? Hvordan føler du deg? Jeg sier ikke nødvendigvis det er rinlys og sånn, men hvordan føler du lysdynamikken din her? Den føler jeg sikkert er ganske revet, og det er noe jeg har null bevissthet på. Ja, og det hadde jeg før også. Der skal jeg gi litt ros til min beste venn, Magnus.

Han er estetiker, og nesten av og til var jeg igjen en ørefikk på at han er for estetiker også. Men han er åpenbart en estetiker, og når jeg blir alvorlig på det, så vet jeg at han er en estetiker. Han ga meg en ørefikk tidlig på sånn her. Når vi bodde sammen, så var det hva slags ku er du, som sitter her i det taklyset her?

Er du helt gal eller? Du bare sånn, hva er det du snakker om du da? Med det tynne Auschwitz-trynet ditt. Rosevaren har jeg hatt på en tid. Fint, fint. Og så etter det så skjønte jeg veldig fort at han har jo selvfølgelig helt rett. Han er jo, og det handler om å unmykhet igjen da. Han er selvfølgelig, han jobber mest ikke. Han designer, han er...

Han jobber med estetikk, og selvfølgelig det er veldig arrogant av meg å ikke anerkjenne hans innspill, så jeg har etter hvert tatt råd fra han, men også gitt han knallarkritikk for å gå med hatt og ringer og sånn. Det høres veldig riktig ut. Og så brytes det ned til at jeg har i hele mitt liv ikke tenkt på belysning fra oven.

taklys og så videre før jeg ble bevisst på det. Hva du gjør med et rom når du bare har litt lampere i hjørnet for å skape en dynamikk lysmessig også. Og det gjør vi en samtale. Nå klarer vi oss veldig bra.

Men nå er Ellingsvåg her, og det ligger litt homoerotikk i lufta. - Det er rått at andre gang du sier at det er litt homoerotikk mellom de mest heterofile gjestene jeg har hatt besøk. - Jeg tok den fordi det var det første navnet jeg hadde mest lyst til å legge i munnen min som du knulet.

Det var kun det. Det var kun at jeg hadde lyst til å si at du knuller han ellingsmåg. Så var det derfor jeg brukte det. Det hadde jo vært en...

- Om jeg hadde vært homofil og sett meg selv ligge med Sture L. Ellingsvåg, det hadde jo vært et abonnement i lufta der. Det hadde jo rått inn noen penger. Herregud. - Hva tenker du om belysningen? Hvorfor har du så... Det er en sykelysbelysning. Se på de lampene her! Jeg blir blende... Jeg gnir meg i øynene etter å ha sett opp.

It burns!

Han er en bad boy, han som likte å se på lys. Magnus Naglestad. Magnus Naglestad. J-designer fra Monaco. God stemning, Magnus. Han liker ikke at jeg nevner han i offentligheten. Nå blir det gjort. Han er J-designer i Monaco.

Han var siddig greit i det. Du har synes, Jåte sa en gang om, hvis han hadde gått inn i et NRK-TV-studio, ville han sagt sånn, fy faen, dette her, her snakker vi lys. Ja, det tror jeg. Jeg tror han hadde, hvis han hadde, han hadde nok vært, han er veldig fin å snakke med, og veldig rolig å snakke med.

selvsikker type. Hvis han skulle inn i et NRK-studio, så hadde han nok blitt nervøs, fordi det er han ikke vant til i det hele tatt. Han har aldri gjort det. Og da hadde han nok blitt veldig bevisst på de tingene der. Det tror jeg. Så når jeg kjenner han, så hadde han sagt at det var ikke veldig bra ut, men litt sånn ydmyk bare.

Kan vi gjøre noe med de frontlysen her? Kan vi gjøre noe med alle de fucking lysene? Kan vi ikke gjøre det litt hyggelig for oss som sitter her? Kan Torbjørn, hvis han sitter i sjakkstudio, og det tenker jeg også når jeg sitter i sjakkstudio, kan Torbjørn ba? Hva er litt med Torbjørn ba? Rett før vi skal på luft her? Kan Torbjørn ba?

Kan han slutte å ta til pianøttene under bordet? Har du vært i sjakstyret der, eller? Ja, det har jeg da. Det var veldig hyggelig der da. Elsker det. Var ikke det sinnssykt god aura og stemning der? Elsker det, og jeg er så fan av den gjengen der. Helt enig. Det var en sånn liten...

haket jeg fikk krysset av egentlig på et tidspunkt, at jeg fikk være i sjakstudio. Er du sjakmann? Ja, jeg er. Jeg elsker sjakk. Hva heter du? Løytnott V. Løytnott W. Pika på 1800 rating. Nei! Da kan vi ikke spille, for jeg er for dårlig. Nå suger jeg så balla at jeg har spilt med en fyr fra Miami, Florida i toller. Hvor

Wolfgang V på 1800 rating. Jeg har aldri kommet over 1400. Det er ikke sjans. Det er på tre dagers sjakk altså. Det er på tre dagers sjakk. Altså på lyn sjakk så er jeg på... Med Stockfish i bånd eller? Selvfølgelig. Selvfølgelig Stockfish det siste pustet. Nei, men du vet det er sånn... Nå ser jeg et parti her, og det skammer jeg meg over å si det, Wolfgang. Nå skal jeg være ærlig. Jeg er jo ikke ærlig her da. Nå ser jeg her. Pick, de sa han er ikke norsk da.

P-I-C-I-90. Hvor er du nå? Jeg er på det siste partiet jeg spilte, og jeg, Dorjan...

Fordi jeg tappte partiet. Jeg ville ikke trekke meg. Du trakk deg? Jeg ville ikke trekke meg. Jeg hatet det, for jeg gjorde det så bra, og så mistet jeg en dronning. Du mistet en dronning? Ja, i langparti i sjakk. Du mistet en dronning i langparti i sjakk? Når du ser Carlsen spille sjakk om dagen, så skjønner du at det kan skje de beste. Har du sett de siste partiene? Har du sett de siste partiene, Carlsen? Nei.

Det er Fischer-sjakk. Det er helt kongelig, det er jævlig gøy. Jeg mener at Fischer-sjakk er det nesten store. Men, hvis du

Hvis du er skolert sjakspiller, så er du en av de beste i verden i fiskersjakk også. Du kan øve på fiskersjakk mye mer enn du kan gjøre på vanlig sjakk. Uansett, etter hvert får du stilling på brettet som kommer til å ligne et vanlig sjakkparti.

- Du har ti trekk på deg til å prestere i fysisk sjøk? - Det er plutselig veldig mange heste på randen og greier. - Det er fortsatt bare to hester, men ikke mange hester. - Ja, men du har ofte... Åja, så har du tårnet midt i etter tre trekk. Det var jo spesielt. Men han gjør så enorme tabber.

I Fischer-sjakk var det hvemlig, så jeg vet ikke hva det var. Jeg så på det. - Og noen murer vant. - Ja, og jeg har ikke sett Karlsen gjøre så store tabber i hele mitt liv. Det var helt enormt. Har du hatt Karlsen her? - Ja. - Ja, det har du.

Sånn er det blitt stor. Det var jo på en måte en... Nei, faktisk. Den er blant topp 10 episoder, men det er ikke det meste dette. Det er litt rart, egentlig. Men Carlsen dreit seg helt enormt ut. Og jeg elsker Magnus Carlsen. Han er et forbilde og en fyr jeg har møtt ved flere anledninger. Og jeg elsker å snakke med han.

Jeg er sikker på at hvis han hadde hørt kritikken nå, så hadde han sikkert sagt seg helt enig. De tabbene han gjorde i Fischer-kongresen nå nylig, det er sjukt at jeg ikke vet hva det er, om det er Emil, eller hva det var. Jeg tror det var VM. Det finnes ikke VM. Jeg tror det er VM. Og jeg satt og så hvert parti. Og de tabbene han gjorde der,

Nei, det er sånn, jeg hadde ikke kunnet, det var helt elendig. Virkelig helt elendig. Hvordan greier du å si det? Hvordan greier du å resonere deg frem til at dette var elendig? Jeg tror du har noen føringer i spørsmålet ditt, fordi du skjønner selv at jeg ser på analysene fra kommentatorene, så tenker du at jeg...

Kun bruker deres analyse. Ja, det er det jeg tenker selv, at de sier at dette er helt sykt, eller dette her er selvfølgelig ikke et alternativ for Magnus, så han kommer ikke til å gjøre det, men kommer han til å gå nedover i H-linja her, eller kommer han til å gjøre det og det og det, og så går han for det trekket som Stockfish på ingen måte anbefaler, og som kommentatorene sier,

slakter, men før det så har jeg også gjort meg opp min mening, det er jo du får ikke fasiden før Magnus gjør fasiden sin. Så jeg tenker jo selv at som en elendig spiller så ville jeg aldri gjort det. Og det var, det mener jeg, jeg sitter ikke alltid og følger med på analysene, jeg ser trekk for trekk og jeg får pling og sånn opp da. Så jeg tenkte at hvis du gjør det her, så vet man jo aldri hva utfallet blir da, men

Jeg kan jo ikke se for meg at jeg ville gjort dette her, for da må jo han gjøre det. Og så gjør jo Magnus Carlsen det. Ja, men nå går det jo i fotballserienes

- Sitter i sofaens felle. - Ja, det vet jeg. Dette er jo helt karakterbrist, Henrik. - Skal vi ringe Magnus? - Du kan godt ringe Magnus. Jeg ønsker vi gjør det. Jeg sier godt, ringe Magnus. Jeg tror ikke han tar telefonen fra meg heller. Jeg tror Magnus Carlsen har en tendens til å sone helt ut om dagen. Og tenke at han har ikke fokus.

Hvorfor legger du så mye på en måte i ett trekk? Nei, to trekk. To trekk, jeg var sånn på ett parti. Men først og fremst bruker du din egen... Nei, det var ett parti. Og i to partier så gjorde han sånne grove feil som det. Og han er så mye bedre enn de feilene der, så jeg skjønner ikke hvorfor han gjør det. Men nå sitter vi som stor sofa-rytter og ser på Premier League-fotball. Hvor mange innlegg, straffespark...

Final Touches kunne vi gjort bedre enn proffene, veldig mange hvis vi hadde vært på det stedet akkurat i den gittetiden vi hadde gjort det bedre i mange tilfellene, for vi hadde ikke hatt press på oss nei, det er helt enig det han sitter der, han har kanskje press på seg aksjeskapet går til helvete kanskje karrieren det er ting han irriterer seg over han har vært igjennom hele den juksegreia kanskje han har andre ting å tenke på kanskje ikke det her er så viktig for han det er også et fysisk sjakk i VM

hvor mye prestisje legger han det, hvor var han i sitt mentale fysiske modus, bla bla bla bla bla.

Uansett at vi sitter igjennom 40 trekk, og du har rett på 40. trekk, så det er vel jeg gjort nå til Magnus. - Ok, Magnus Carlsen. - De 39 trekkene før det... - Si at han hører på nå da. - De 39 trekkene før det, så har du bommet på hvert eneste trekk. - Du har ikke sett turneringen, hva snakker du over for? - Jeg trenger ikke se turneringen. - Magnus Carlsen, hvis du faktisk sitter og hører på, det er ikke umulig.

Han liker podcast og jeg tror han liker deg. Han trenger ikke høre på 3 timer 35 minutter. Og hvis han gjør det så skjønner jeg hvorfor han gjør det så jævla ræv i Fisher. Magnus hvis du har hørt på, eller hvis noen som kjenner Magnus hører på, så gjerne skriv til meg eller Wolfgang hva faen som skjedde i de to superblemene i Fisher VM som jeg har skjønt at dere er her. Jeg mener at det

Hva med det? Hvorfor skal ikke han på en måte gjøre en blemmert uten at det må forklares nede i detalj? Hva er det psykologiske årsakene bak blemmerten? Jeg mener at han er...

Den aller beste idrettsutøver, sportsutøver, hva kaller du hva du vil, som noensinne har gått på norsk jord. Han nærmer seg 40 år også. Nei, han gjør ikke det. Han er ett år yngre enn meg. Han er 32 år. Det der er kun latskap. Hvis du mister litt konsentrasjon, så gjør det sånn det ble mer. Jeg er sikker på at nå hadde de satt i analyserommet, så hadde de sagt, hva i ...

Hva faen var det der? - Er det det samme folket som sitter på en var-diskusjon? Er det en type mennesker, er det profesjon som er underveldet i verden, så er det fotballdommere. Så sitter det var-dommere, fotballkommentatorer, reporterer, journalister etterpå, bare sånn: Hva faen var det dommeren tenkte på der? Det er litt samme type etterpolerskap. - Jeg har ikke lyst til at vi har tid til det, jeg har ikke lyst til å se de partiene. - Henrik?

Den retroanalysen her, jeg må bare ta flåv, men den er verdiløs. Den er totalt verdiløs. Jeg er vanligvis helt enig i det, at jeg synes det er helt utrolig verdiløst når det sitter en fyr i Liverpool-drakt og bare «Hallo! Hva er dette her da?»

Det er det dummeste jeg ser. Og når jeg er United, da er det hele mitt hjerte. Du er det, ja. Jeg sitter på pub, og jeg har vært i diverse forumer, og jeg sitter på stadion med supporter som er sånn... Når det er blinde United-supporter... Blir du ikke lei, eller? Jo, kjempelei. Jeg blir dritt lei.

men jeg elsker den kulturen og jeg hadde aldri holdt ut hvis jeg ikke kunne få litt inputt og være med folk som har ordentlig peiling og kontakter innad i det supportet miljøet som

Det er jævlig rått. Jeg synes United og fotballkultur generelt, hvis du oppsøker de riktige miljøene, og det er ikke noe huligen piss der, det er en ganske liberal...

Så det var en god stemning egentlig. Jeg må si at jeg liker cash-offs-aspekter litt også. Hvis jeg hadde kommet på en liten beef der, en liten sånn, nå skal vi banke Villa-supporter. Ja, du hadde blitt med. Hvis jeg var tilstrekkelig bruset, så hadde jeg... Kan du slåss? Nei, men i mengder, ja. Men kan du slåss? Har du vært til slåsskamper før? Nei, jeg har ikke det.

Aldri? Kjempe dårlig til sloss. Har du slått ned noen i hele ditt liv? Ja, jeg ga et par undertire et par ganger i unge alder, men jeg er veldig dårlig. Hvor mange år siden har du slått ned en person? 10-15 år siden. Jeg var på en russebuss som ikke oppfordret til vold mye, men vi havnet i vold enkelte ganger. Og

Jeg var ikke han på bussen som skulle banke noen. Jeg var han som botøren. Jeg var kjakan Sønsteby. Som ikke var Max Manus og satt bombe på blyser. Jeg vet ikke. Jeg gjorde litt andre ting. Litt av noe om etterfor der?

Analogi? Det er selvfølgelig mye piss her, men jeg mener at jeg... Jeg har ikke banket folk, og de gangene det ble bråk, så visste jeg at de gutta på bussen, det er ingen som kommer til å banke dem. De var knallharde, og vi hadde andre folk på andre busser som var også veldig gode til å slå oss. Så da tok det veldig mye ro, og så tok jeg meg en øl, og så satt jeg og så på de slags mannene. Hahaha!

- Men har du opplevd noen truende adferd i forbindelse med jobben, altså med humor og sceneshows, alkohol? - Dessverre, nå begynner programlederen i dag å komme frem, og det er deilig å se. - Åja, så sent. - Vi så fritt i starten, og nå kommer de på blokk av spørsmålene som du mener at du ikke har. - Dette her har bare kommet helt rullende opp. - Det er deilig. - Det er kanskje et veldig konkret, dette er noe som Dagbladet-journalistene kunne kommet opp med

- Føler du av og til at det er litt ekstrem sport? Jeg vet ikke om du føler deg så full, jeg føler meg litt full nå. For jeg har drukket ut en flaske vin og to glass... - Brisene er full? - Akkurat, brisene ja. Jeg tror noen har noe for å bli for full, fordi da er det sånn "no way back"-greie.

jeg er ikke så redd for det, jeg kan si sånn, da takker vi for oss, og så stikker jeg. Jeg tror jeg har en radar på når jeg er ferdig,

De fleste har egentlig det. Nei, jeg vet ikke. Nå kommer jeg ikke til å si noe fornuftig. Da gir vi oss. Det er noen gjester som har kommet tilbake etterpå. Hva var det jeg sa? Kan du ta bort det? Jeg kommer ikke til å gjøre det. Alt det jeg sier her nå, det kommer jeg til å stå for. Og hvis det blir noen oppslag, og det var kanskje litt relevant til spørsmålet du stilte, hvis det kommer noen kritikk, jeg er ikke...

Kom igjen da. Jeg prøver faen meg å provosere så jævla mye. Jeg føler jeg har hatt vitser som er skikkelig over kanten. Jeg får aldri noe kritikk. Får du noe oppslag? Nei! Ingenting! Jeg får ingenting! Det som virkelig er problemet, uansett hvor langt du drar det, så er det sånn at du får ikke Harald Eia snakker om

- Ja, det er det. - Hedrik Flad, halvkjent komiker, mener... - Men det som er at jeg er... - Det er protest da. - Jeg er tabloidpressens... - Du er ikke 40 enda. - Nei, men jeg er en av tabloidpressens sjeledegger. - Ok, fortell. - Nei, hvis de skal skrive meg, så skal de gjøre det i positivt fortegn. - Det må de gjøre noe med. - Ja, så det er ikke sånn... Harald Eia er sånn... Hvis vi skriver om Harald Eia, så er det enda sånn "Åja".

Det er sånn han gifter seg nå. Det var ikke så mange som skrev om det. Men hvis han snakker noe om noe som er litt betent innenfor sosiologien, så skal det skrives om. Jeg tenker vi kan ta sånn Henrik Fladseth lanserer nye teorier rundt Holocaust for eksempel. Skal vi prøve det? Der kan du gjøre opp et navn. Visste dere at jøde egentlig ikke...

er et folk som eksisterer, aldri eksistert. Det er kun et oppkonstruert konsept. Og alle de jøden du ser i dag er egentlig nazister som spiller politisk mynt på hele greia og som prøver å opparbeide seg og utvide

landområdet i Midtøsten. Du toucher jo på det at det å kødde med jøder er jo faktisk blitt høy risiko i alle mulige varianter. Tenk om den ble tatt ut av kontekst. Det kommer den til å gjøre, og så kommer noen til å si i kommentarfeltet på Arsene, ja, men det her...

Jeg kød, og så går vi med på TikTok, så funker det ikke. Jeg har så lyst til å oppleve det en gang. Kan du ikke bare gi meg en viral video? Jeg har så lyst til å oppleve at jeg sier en ting i kontekst, og blir misforstått. Som Tore Sagen da. Jeg var sånn enormt pro Tore Sagen i den greia der. Dere er apelydende? Ja, ja.

Jeg tror mange komikere var det. Fordi alle skjønte, eller i hvert fall de som hører på radioresursjonen, skjønner jo, eller papaya som det heter nå, skjønner jo. Skjønte ikke Jonestad da, eller?

- Nei, nei, det kan jeg komme tilbake til. - Ta det med en gang for å glemme det da. - Jeg elsker Jørnis, og Jørnis er en kjempegod venn av meg, og han har beklaget dette mange ganger nå. - Hva har han beklaget? - Noen ganger så har du det faktisk litt stress i livet, der du har masse greier gående, og Jørnis i tilfellet, og det mener jeg virkelig han skal bli forstått litt på, fordi han er en fyr som egentlig bare vil ha det gøy og kose. - Han tar selvkritikk for at han grillet Tore Sagen på det? - Nå kan jeg bare snakke ferdig.

Selvfølgelig. Og så blir han også bedt om å være ansikt utad hver gang det er en konflikt som omhandler, om det er som malere eller om det er noen som føler seg tråkket på. Og ofte med rett også, så blir Jørnisk kontaktet for å være ansikt utad når han egentlig ikke har noen klar mening i saken, eller føler seg som en del av...

Et annet miljø, og bla bla bla. Sånn, og det jeg har forstått på Jørnis, er at han angrer så jævlig på at han våkta en litt sånn sen ettermiddag etter en ti-periode, får i trynet det ene utdraget fra Toresagen og radieresursjonen, og er alt for tidlig på avdringeren.

- Jeg vet ikke i hvor stor grad han unnskyldte seg, men jeg mener og jeg håper han unnskyldte seg i stor grad overfor hvordan han la det fram. - Han noterte jo Tore Sagen til podcasten sin. Jeg vet jo ikke, jeg har ikke hørt den episoden, så jeg vet jo ikke, men var det en forsjoningssamtale, selvkritikksamtale eller en konfronteringssamtale? - Sånn jeg ser det, så mener jeg at Jørnis der,

Kanskje rett og slett i stedet for å, nå skal ikke jeg legge noen ord i hans munn, eller legge noen føringer her i det hele tatt, men jeg tror han skytes litt mellom i en sånn diplomatisk rolle der også. Og det jeg prøver å si her da, før jeg fortsetter, er at Tore Sagen helt åpenbart i spaltens øyeblikk,

vil lage noe så flaut som mulig. Og spalten heter flauetsspalten, ikke sant? Og der ligger hele kjernen av saken. Han vil gjøre noe som er så flaut, og han er en av de som gir mest faen.

Så han gjør det han mener er det flauste, og det er den hardeste rasismen i det podcaststudioet. Og jeg må si at det er ubehagelig på en måte å høre på de lydene der, men når du er så hard rasist, og du sier dette er en flauetspasse, nå skal jeg gjøre det verste tenkelige, så er jo det her klart satire. Når han i tillegg kjører klimating, han bare gjør det aller verste, som en slags knockout.

seier egentlig den spalten de hadde der. Når det kommer ut av kontekst, så fungerer det på ingen måte. Da blir det så krise som du får det, og der mener jeg at det skar seg, og der mener jeg at Jørnis var helt ute å kjøre, når han plutselig delte kontekst av en sketch. Men for han så var det så vondt, og han var med på hele fremstillingen av den sketchen som en sånn

Hva folk mente det skulle være. Jeg vet ikke hva folk mente det skulle være, men kort tenkt, og jeg tror mange har lært av det også. Jeg synes det er underlig, fordi jeg har innbytt meg selv at nå har jeg vært på 300 episoder. Hvor mange episoder, hvor lenge var episoden? Tre timer lang? Jeg fikk hele tiden inntrykk av at du ikke var enig med meg når jeg snakket med deg. Nei, nå er jeg bare kontrær. Når jeg er flink programleder, når jeg er tre timer ute i podcasten, så blir jeg veldig flink.

Men trenger jeg være i edd med det da? Nei, absolutt ikke. Jeg bare gleder meg til hva du skal si. Hør på dette her. Dette er ganske interessant. Fordi, jeg tror dette her er sånn episode 320-ish, kanskje 330-ish. Jeg vet ikke hva jeg har problemer med det her. Så ganger vi det med tre timer per episode-ish. Det vil si at jeg sitter her 900 timer og babler med gjester og

gitt ganske mye av meg selv i de 900 timene. Og min illusjon er at jeg kan si de mest rasistiske, håreisende ting på kødd, eller på ekte, eller whatever. Og det kan miste forståelse av alle muligheter. Noen kan prøve å kanselere meg for noe jeg har sagt, men det kommer ikke til å fungere, fordi jeg har vært så mange timer på lufta at det

folk vet hvem jeg er og hva jeg står for og hva jeg mener. Og det er sånn, ta hvor mange timer har Tore Sagen vært på lufta før det, så han synes ganske mange flere timer enn dette her, kanskje tusenvis av timer. Og likevel, og det er min illusion at jeg er beskyttet mot hva jeg sier og hva jeg gjør, så jeg er beskyttet mot eventuell kanslering, men

- Med tanke i gangen på at alle visste hvem Tore Sagen var, ingen i Norge vet hvem jeg er, stort sett, men Tore Sagen vet alle hvem jeg er, og han gjorde det støntet der, og det ble misforstått. Så hvor beskyttet er man egentlig med tanke på den teorien min med volym da? - Nei, jeg tenker jo på det heldig.

Nå er vi så langt inne. Hvor langt inne er vi nå? Ingen som hører på, så jeg bare snakker fritt. Jeg lager jo jobb med en serie nå. Og den har ikke fått helt grønt lys enda, men det er et hjertebarnet meg. Ikke ring meg i morgen og si ta bort det grannet, for det orker jeg ikke. Nei, jeg skal ikke gjøre det. Jeg skal ta jobbet litt sånn subtilt i svingene. Det er en serie som handler litt om kansleringskultur, og dette er

Det er ikke noe stor hemmelighet. Jeg håper den får gå i løpet av kort tid. Jeg skjønner ikke noe annet. Det er jævlig gøy. Det er dritgøy. Det handler om konstellering. Og egentlig min følelse av at jeg føler at jeg gjør så mye, men jeg har ikke stort nok nedslagsfelt til å vekke noe reaksjoner der.

Fordi det jeg sier ofte er jo tatt ut av kontekst like grusomt som det Tore Sagen gjorde. Det er bare, når noen tar tak i det, så blir det så jævla blåst opp, og så virker det som at når man står i stormen, så har man ikke kapasiteten til å gå i sømmene. Skjønner du hva jeg mener med det? Og det er veldig rart at hvis noen blåser så mye opp som Tore Sagen gøyte,

så mister man muligheten til å gå det i sømmen og bare, ok, stopp et lite øyeblikk her, vi har jo hele konteksten her, vi har hele programmet. At det stopper litt opp nærmest, og når du først havner i stormen, så er du ferdig, fordi da er det ikke noen mulighet til å gå tilbake og bare, nei, alle sammen, det er et element her vi har misforstått litt, du får ikke gå tilbake i det.

når du blåser som verst. Og da tror jeg du føler deg hjelpesløs. Jeg ønsker jo at noe dritt skal komme, sånn at jeg kan si, jeg kan aldri bli tatt for å ha noen meninger som det. Jeg mener det. Jeg mener at jeg har lyst til å skape og provosere på det. Jeg har et ønske om det. Men det skjer aldri. Skjønner du hva jeg mener med det?

- Litt, men hva er det du ... - Jeg vil provosere, jeg vil ha en reaksjon. - Det blir litt mål versus prosess som vi snakket om i stedet. Du går rett i finish-levelsen, at det du egentlig vil er å ha en ... Du har lyst å plage, ikke plage noe, men du har lyst å skape en reaksjon i stedet for å skape noe som genuint skaper en reaksjon.

Det er forskjellen. Nei, jeg vil først... Det var det du sa nå. Jo, jeg er litt enig i det. Jeg vil... Når jeg lager humor, så vil jeg ofte skape en liten sjokkeffekt, at det bare er gøy, egentlig. Og så har jo den der... Jeg vil bli kritisert...

det har blitt kommet som en besettelse hva faen skal jeg si da? at noen skal komme til meg og si det er jo sånn, la vitsen historien arbeidet ditt tale for seg, og så lar du responsen bli det den blir det gjør jo det også i stedet for å sikte mot responsen skal bli at dette var kontroversielt, og dette her hørte hva han sa, men la materialet stå der det står men jeg synes det er interessant å se hva Tore Sagen som står i, så sier jeg har lyst til å stå i det selv

Han hadde jo ingen interesse for det, for dette er jo et godt eksempel. Han hadde ikke lyst til det. Han ville lage en morsom sketch, men du vil lage noe som på en måte lager oppstyr, eller på en måte at du får motstand. Nei, jeg har egentlig aldri laget noe for det. Jo, dette er jo finish line versus prosess greier, fordi Tore Sagen ville bare lage en sketch, men du vil ha en reaksjon på noe som blir større. Nei, men jeg har aldri laget noe for å få en reaksjon. Jeg har laget ting, og så tenkte jeg sånn at

- Hvorfor blåser ikke det seg mer opp? - Det kan du skjønne reaksjonen på. - Når jeg snakker om disse tingene, så er det bare en humorgreie. Når jeg ser Tore Sager få kjørt seg, tenker jeg: "Bulle ikke det fått kjørt seg?" "Bulle ikke jeg fått noen kritikk her?" Jeg tror Tore også på en måte tenker i sitt stille sinn at han ville blomstret i en sånn situasjon som jeg tenker nå.

Men jeg tror når du er i det, så er det ikke noe særlig i det hele tatt. Men jeg kødder jo vel når jeg sier det. Jeg vil ikke være det, men jeg bare synes det er gøy å alltid ha rene intensjoner. Jeg føler jeg har det. Jeg kan ikke se for meg at jeg ikke har rene intensjoner, at jeg er en fyr som

er sånn midt i blinken i det idealsamfunnet vi ønsker å skape her. Og så kan jeg si ting som er helt på kanten. Jeg kan kaste grupper og kjønn under bussen i vitser. Elsker det. Kjempegøy. Å kaste sårbare grupper under bussen. Og så tenker jeg sånn, men det er mange som ikke vil ha. Men så skjer det ikke så mye. Og så tenker jeg, kanskje alle de reaksjonene

alltid er medlemskapet. Kanskje vi ikke er i nærheten av en sånn PK-samfunn som mange hevder. Kanskje vi egentlig er totalt motsetningen i verden. Kanskje vi i Norge er de som ...

er mest tolerant. - Godt tenkt. Det er en god tanke, fordi jeg tenker det høres for meg ut som på at

For å dra en parallell til musikkverden, om den er gyldig i det hele tatt, det får du bare avgjøre, men jeg kjenner ekstra antall produsenter og artister som har kokt opp det neste store nyheter. Hvis ikke denne kommer til å slå an, så skjønner jeg ingenting. Det høres litt ut som på en måte med visser med komikere, hvis ikke dette kommer til å velte kiosker og journalister og provosere, så skjønner jeg ingenting. Hun er elektrisk, da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da-da

- Poenget er at ingen vet hva folk kommer til å reagere på, og ingen vet, selv du vet ikke hva som kommer til å bli den mest populære podcast-episoden, hvis du går inn og ser der forbi den mest kjente gjesten vår. Du hadde aldri anta det temaet eller den gjesten. Den mest populære episoden i den podcasten er "By Far", er en fyr som var i Afghanistan. Nummer to er Dr. Botox.

Ok. Kjenner du, du vet hvem det er? Nei. Du vet ikke hvem det er engang? Nei. Det er den mest populære podcasten jeg har hatt gjennom 300 episoder. Ja. En aksjemegler og en som har vært med på anabolisk steroider og importert diverse og vært et helt hysterisk liv. Men tar du inn demografien og sånn i Alistra og sånn, hvem tenker du? Det var en rene tall da. Det er en rene tall. Ok, hva sier det om hvem som hører på da?

At de to er topp 2? Nei, altså fra dagen. Hvem er på tredjeplass?

Det er et godt spørsmål. Det har jeg ikke sjekket. Det husker jeg ikke helt. Kanskje Magnus Carlsen. Jeg mener også det. Jeg tipper at det er Magnus Carlsen på tredjeplass. Ja, fordi den har vært... Hver gang det er noe sjakstudio, så blir jo din podcast nevnt. Det er helt vilt. Da gnirer det hendene, Volkan. Da får jeg melding fra mamma og god stemning. Internasjonale sjakstjerner hørte også på den episoden der, men likevel er det andre regjeringer som har hørt på mer. Det er litt fascinerende. De som egentlig bryr meg mest om at de liker ting...

Paradoxalt nok, fordi jeg elsker å gjøre ting som de aldri kunne hørt. Sånn familie, svigers og foreldre. Jeg bryr meg ikke mest om de, men de er de som gir mest tilbakemeldinger da. På ting jeg gjør, det kan jeg si. De synes det er så jævla stas når Henrik er på sjakkstudio. Ja da synes de det er flott. Og så sier de,

Kan du ikke være litt mer sånn rolig og fin og syndig? Det sier de faktisk, jeg har hørt. Sånn som du er hjemme? Ja, sånn som jeg er hjemme. Ja, for det grunnen til at de liker det så godt, er fordi da kjenner de meg igjen. Mm.

Da blir jeg mer enn meg selv. Du er ikke karakter, liksom? Nei, jeg er ikke karakter. Jeg er den jeg egentlig er. Jeg er den som bare sitter og ser på sjakkparti, prøver å komme med litt analyser og har litt lune vitser. Når du er i sjakkstudio, når du er her og hjemme hos familien din, er du mer deg selv da enn du er i din egen podcast på scenen? Jeg er nok så meg selv som jeg kan være akkurat her nå, føler jeg. Jo, jeg kan ikke...

skjønne at jeg ikke kan ha vært det altså. Men jeg er ikke alltid den beste versjonen av meg selv når jeg er litt full eller bruset. Det kan hende at når vinen har kommet at jeg har sagt ting som er litt sånn karikert, eller at det er ting jeg ikke kan stå helt inne for og sånn. Men sånn, i det store og det hele så mener jeg at jeg

Så når jeg snakker med deg nå, er det som om jeg ville snakket med en gammel kompis. Det er det jeg mener. Og så vil jeg selvfølgelig holde mye tilbake, fordi det er på lufta. Så jeg ville sagt enormt mye mer brennbart enn det jeg har sagt her nå. Ok, det er interessant. På hvilke steder i samtalen ville du sagt det? Nei, det hele veien. Du ville blitt...

Vurde du dratt det lengre? Ja, mye lengre. Så du føler du holder igjen? Ja, det er helt bevisst. Jeg har holdt masse igjen. Jeg elsker å virkelig dra det ut. Når jeg blir kjent med folk, så føler jeg at vi har hatt den tonen. Nå er jeg litt for full til å virkelig se i øynene dine. Hvor er han nå? Jeg er litt sånn i mellomland her nå. Det er fint. Ikke?

overstad i Brussel, men jeg er litt for full til å... Analysmodusen din er litt sånn på... Jeg var mer bestemt på hvem Wolfgang var for siden halvtimuset enn jeg er nå. Du har et ganske stort kontrollbehov da, uten å gå helt big five her. Ja, jeg har nok det. Men jeg er nok veldig nært det jeg er til vanlig, og så har jeg holdt ut sikkert en syk ting hver gang vi har snakket om et evne. En syk? Ting som jeg har lyst til å si, som er sånn...

For å si helt sånn grovt hva jeg kan like å gå inn på da, så er det sånn, når vi snakker om et barns død da,

Jeg kan godt snakke om det. I en helt privat samtale kan jeg lett snakke om det. Barnstød, ja, var problematisk med det. Ha røst, du kan gjøre det. Så tenker jeg sånn, ok, men nå har vi en podcast og folk sitter og kanskje har mistet barn og sånn. Jeg vil ikke gjøre det. Og sånn ja. Det er bare det det går på. Eller sånn, politiske vitser, sånn jøde ting da. Det er det vanskeligste. Den der jødevits-debatten som var. Da kjenner jeg meg så jævlig igjen.

Eller om det er jøder, eller islam, eller homofil, eller hva som helst. Samme, men du har en trang til å fyreløse et par enormt upassende vitser i en enormt upassende situasjon. Det er en del av, og det er samme hva det er av folk du går ut over. Det handler bare om å provosere. For meg høres det ut som den vanskeligste øvelsen av de alle er å se borti fra ...

Alt man kan såre. For jeg kommer jo på hvor mange av mine venner i familie som har mistet en barn, en slekting. Jeg kødder med at de kjører bilen inn i et tre, sånn at det er som ha-ha, ikke sant? Så garantert noen av de 60 000 som sitter der ute og hører på nå, som har opplevd en av de tre tingene. Men det er jo det...

Det er jo det publikum betaler deg delvis meg for å høre at vi tar null forbehold om at vi kan kødde med alt, fordi det de betaler for deg, så er det sånn ok, jeg vet at med litt uflaks så kan de touche inn på de tingene som faktisk står i livet mitt nær til nå, som gjør jævlig vondt, men jeg tar sjansen på det, for jeg har lyst til å høre at de slipper seg fullstendig løs, og tøys med ting som de ikke skal tøys med. Hvis min sønn ...

selvfølgelig alle de dumme bankebordet, hvis han skulle deva, det er så hardt å si. Jeg tror selv det er utrolig. Han skal jo dø. Ja, han skal dø, siden han hadde tatt det kvelden tidlig. Og det kjenner jeg mennesker som har opplevd, ikke etter de har blitt født og sånn, selvfølgelig det er vanskelig å oppleve, det er ikke noe tvil om det. Og jeg har barn selv, jeg skjønner jo hvor vanskelig det er. Jeg skjønner at det kan fucking skje også.

Men jeg kan heller ikke anerkjenne muligheten for det. Og hvis det skulle skje, og dette er egentlig ganske private tanker da, men hvis det skulle skje, hvordan skal jeg leve videre da? Skal jeg ta livet av meg? Eller skal jeg leve videre? Da måtte jeg nok klart å høre en vits om det barnedødsfallet uten å klikke. Da måtte jeg kunne anerkjent at det er vits om det.

Det er en greie. Folk vitser om barnedød, selv om du opplevde det. Så det måtte jeg, og det vet jeg at jeg hadde klart å takle. Jeg har snakket litt og hørt en del, Harald Eier har mistet et barn, men det var ikke et barn som var veldig frist og raskt og hadde levd i, den døde på sykehuset mer eller mindre, eller han, Tobias er det han.

utrolig bra podcast om akkurat det som jeg synes var helt fantastisk. Og det rører meg dypt inn i hjertet når jeg hører på den podcasten her. Når jeg snakker med Harald om det, for vi spilte inn en slags spider reality, var det ikke det? Jeg har sett promoene. Og jeg snakket masse om at jeg skulle bli far og

Jeg gikk litt inn på hans problemer også. Bare nærme deg Mikk. Bare nærme deg Mikk? Du må ikke si det. Nå har du vært så jævla opptatt av at du skal være her. Jeg skjønte ikke hva du mente for noe. Men du sitter, jeg er usikker på hva du mener. Vi kan komme nærmere. Jeg vet at han har utviklet en sånn at han begynner å grine når han hører om sønnen sin.

Han har aldri gjort det før, men det kom av det dødsfallet. Det er sånn jeg kan skjønne så jævlig godt med min eget barn. Hadde det skjedd med min barn, jeg hadde utviklet en grining som jeg ikke hadde hatt før. Helt klart. Men samtidig føler jeg at han skjønner at humoren må gå videre.

Du må ha barnløs vitser, du må ha barnedød vitser. Det er en del av livet. Du kan ikke være den som sier at det stopper vi med nå, fordi det skjedde med meg. Jeg føler at der står en kamp som ...

Man må ha veldig forståelse for at det er vanskelig, og at det er dritvanskelig, man kan ikke si det bare, «Fuck deg, din barnløse dame, her må vi tørre å tåle en vits.» Det er ikke sånn det fungerer. Du må ha forståelse for at det er vanskelig, men samtidig forstå at de aller verste vitsene, du kommer ikke nødvendigvis igjennom ting. Det er ikke noe for deg nødvendigvis, men de kommer til å fortsette. For mange er det viktig,

Og jeg nekter å tro at jeg ikke er

Helt avhengig av de galgenhumor-vitsene, hvis jeg opplever det verste. Jeg kan ikke skjønne noe annet. Men nå har jeg ikke opplevd det heller. Det vet jeg ikke. Kanskje jeg slutter som komiker og sier, humor er ikke viktig her nå. Nå er ikke humor det jeg skal drive med. Etter en sånn grusom hendelse. Det kan hende. Etter fan. Nei, altså der... Hva skal jeg si til deg? Jeg hadde jo noe i huet, men så hørte jeg...

Alle de jævla scrollingene til Swedish House Mafia-konserten her ute, det ble helt finta ut her. SHM, ja. Er det nærmere slutt nå, er det det jeg hører? Nei, ikke for mye. Hva følger du? Hvor er vi, ja? Jeg er på fire timer nå. Vi kan godt begynne å runde av i stedet. Ja, vi må nok det. Men det var jo bra, vi kom jo inn på en litt sånn...

mørkere stadie på slutten her, vi gikk av det ned til litt sånn ordentlig dypt nivå her, følte jeg. Ja, gjorde det. Jeg synes det er litt gøy å når man har virkelig gått inn i samtaler og sånn, og er litt full og sånn da, så tenker jeg sånn, bare jeg var på dassen og sånn der, bare jeg har levert ut her nå, jeg mener disse tingene og sånn,

Det alle erfaring tilgiver seg, det er veldig sjelden ikke mener det jeg sier. Det kan være sånn at det er litt uheldig at du kom ut her nå. Og så kan formuleringen være litt revet, men det er veldig sjelden jeg ikke så innenfor det. Det er en ordningstegn. Det er veldig sånn, hvis en journalist har giddet å høre fire timer,

og legger ut noe, det er da det smelter. Var det ikke det du ville ha da, noen litt eksponering? Ja, men jeg orker ikke at det skal handle om eksponeringen seg selv. Nei, det var veldig takk. Jeg er ikke med på å stå i stormene og si at jeg, vet du hva,

Det dere skriver eller hevder nå, det stemmer ikke. Det er ikke det jeg mener. Så dere prøver å lage en sak ut av dette her. Vil du møtes til en debatt? Vil du møtes i en podcast i debatten? Dagsnyttdaten, hvor vil du møtes? Så kan vi snakkes. Det er det jeg ønsker, eller det jeg føler at det

Jeg er klar for det. Kanskje jeg provoserer litt. Kanskje du må bli drøyere? Jeg kan ikke provosere det. Er du Otto Jespersen drøy a la 2000-tallet som Henrik skal være på 2020-tallet? Nei, jeg må si det. Når jeg sier disse tingene, jeg overdriver for å lage poenget på det.

Jeg er ikke så opptatt av å ta de diskusjonene, men jeg mener at jeg føler at hver gang jeg snakker så

Kan det ikke komme noe fintlighet og noen grommeste holdninger? Jeg ser på en del folk som bare... Dette kommer jo ikke av at vedkommende er kjip. Dette kommer jo av at noen har framet vedkommende som en kjip person. Og det er et scenario jeg ville stått ganske bra i. Mener jeg, og håper jeg. Det du kanskje ikke glemmer da, du er jo... Dette er en klisjé å si fra en 40-ring-kjøring.

til en som oppvart har mange millionær og høy inntekt. Mange millionær! Du er jo mange millionær! Skål for det! Skål for det! Du har ryddet vekk vinglasset!

Fordi nå nærmer vi oss slutten. Så ryddig. Det er det bildet vi skal lage av Wolfgang nå. Wolfgang er så ryddig at nå vet han at det nærmer seg slutten, så han har egentlig rydda litt vekk både vinglasset og den gimmicken han hadde med det. Nå står det, det er ut av syne. Det er en tom fargesflaske. Jeg har besta slipset, gjort line-up, mobil, korttaller, alt ligger synkront. Klar til litt sånn bilder til markedsføringen, at du har en...

dette er det vi har gjort i dag, men han skal hjem nå, han skal kanskje voldta, for alt jeg vet. Det er ofte de beste som er de verste. Kanskje du blir en nybil korsby, for alt jeg vet. En god voldtekt med samtykke, det har aldri noen sagt nei til. Hva skulle du si for å avrunde så flott? Jeg skulle si for å avrunde så flott her, før du gikk inn i en liten monolog her, så tenkte jeg sånn ...

Er det et sånt paradoks eller pussel for deg at du har såpass god inntekt, gjort deg såpass godt navn, du er såpass godt inn i miljøet, men fortsatt sliter med å skape kontroverser som bare... Du har ikke din kyllingmann enda? Nei, jeg synes ikke det er noe der. Jeg skjønner hva du mener. Jeg synes ikke det er voldsomt svårt. Det er ikke noe jeg hyrer etter, for jeg er ikke noe glad i å være med etter, jeg synes ikke det er noe særlig. Men jeg tenker at hvis jeg skulle fått den...

Og det kan ikke komme som en sånn uoppfordret provokasjon heller. Det må komme som noe jeg synes er gøy, og så går jeg litt over kanten, og så kommer det noen som sier «Hallo, hallo, hallo!»

Hva er det vi ser? Det er det jeg har lyst til å gjøre. Yes, ja, yes, nå kommer det. Fordi jeg kan ikke se hva det er, ikke av mitt og det rene, til å argumentere mot dem. Det du håper på, er jo at en institusjon som Vatikan eller kirken skal komme og hisse seg opp og lage et helvetesleven, det er jo drømmen alle har.

- Ja, er det ikke det da? - Men de har jo lært sin lekse med Da Vinci-koden og alt mulig sånn, så det skjer jo ikke igjen. - Nei. - Men, nei, det er jo craften det igjen da. Det er på en måte hvis man høster som man så da. Det er sånn der, hvis man vil ha den greia, så må man opp liksom to-tre nivåer da. Det var jo poenget mitt, du er jo enda ikke 40.

Nei, jeg er ikke nært av 40-tallet engang. Det er mange gode år å gå på her før du piker. Jeg er ikke nært av 40-tallet. Nå skal jeg rett og slett bestille meg en bolt. Ja, nice. Hva tenker du om sånn politikk? Aksepolitikk? Vet du hva? Django skal jeg faen ikke støtte, for det er russisk grei. Jeg tar bare Oslo-tekst. Jeg har ikke noen leppene der, så jeg tar bare Oslo-tekst når jeg drar hjem her.

Ganske enkel regel. Skal jeg kjøre en electric? Og det er sånn igjen, det føles bra for meg. I stedet for å gå for bolt, du har economy, du har comfort, du har premium, du har electric, du har XL, du har pets, og du har maxi.

Er det rått av meg å gå for electric? Det vil jeg ha gjort. Selv om det er litt dyrere. Jeg synes du skal gjøre det. Eller er det en sånn elitistisk greie? Begge deler. Det kan vi snakke lenge om, de der identitetsvurderingene du gjør. Dette er så mikrovurdering at jeg ville faktisk dømt deg mer om du kjørte på et grønnsaksinnkjøp enn taxireaktiv. Videreveien igjen, det er riktig.

Jeg må bare si en ting til mitt eget forsvar. Hayat er på vei, og han ankommer om åtte minutter. Det gikk ikke helt inn. Kjør! Ok, skal jeg ha den akkurat i dag? I og med at du ikke har påpekt det, men denne bleserdressjakka jeg har på meg i dag, den er fra 2005. Kjøpt på House of Singles, som ble...

Populært dresskjøpested. Jeg vet ikke om det finnes det nå. Så det her gikk jeg første gang med var et bryllup i Frankrike. Ordentlig påkastet helsike bryllup i Frankrike i Nis. Så jeg har ikke gått med den dressen her siden, det blir jo da 16 år siden

Så jeg måtte kjenne hvor den var, og nå er den ganske strammest. Hvor går det så sjeldent med dresser? Hvis det er noen dresseksperter, dette er litt av greia med denne dressmåten her. Jeg skal hente ut alle dressene fra skapet mitt, og prøve å se hvordan det her fungerer. Ja, det er det som er det. Og eksponere dritten, og nå vet jeg at denne dressen her, den skal ikke bli med videre i rotasjonen. Nå har vi eksponert den, og den er ferdig.

Hvis noen lurte på om jeg er en slabbdask eller en wannabe fra Norsland som prøver, jeg er en enormt lite... Den resten er jeg.

Nå har jeg da... Det her er Fredrik. Nei, det er ikke Fredrik. Det er Dressmann. Du kjørte faktisk dressbukser, og det synes jeg var rått at du faktisk tok det hele veien. Du hadde jo holdt med en dressjakke da. Jeg har Dressmann all the way, og det er rett og slett ikke lenger enn det jeg går. Vi plugger litt Dressmann her altså. Jeg kjører Dressmann. Jeg kunne ikke bryte meg min. De gangene jeg skal ha dress, det er når jeg skal gjøre en firmajobb, sånn eventjobb.

eller hvis jeg skal i bryllup eller begravelse. Men jeg går, og vi var inne på det i sted, jeg kan like å komme fra en jobb, hva er det du har her borte? En gave? Ja, en gave. Jeg kan like å komme fra en jobb og være i dress, og sånn er det. Nå er noen venner på

nett på jungstorvet og tar en sånn utepils, da kan jeg kose meg med å komme i dress. Og så sier de, se på han da. Klapp, jeg er nebbret. Jeg kommer fra jobb, det er ikke noe mer enn det. Men jeg kan likevel kose meg med at jeg er i dressen. Vet du hva du og jeg skal gjøre? Vi skal gå og kjøpe dress sammen. Vi skal kjøpe noen ordentlige dresser. Vi skal splashet i hvert fall 10-15

lakke på det. Kjære lytter av Wolfgang V, hvis du ønsker å se Henrik Fladsøtt og Wolfgang V dra sammen og kjøpe dress, så vi filmer det og vi legger det ut. Så crowdfund du i det. Så crowdfund du i det. Tengk deg hvor dårlig underholdning er til i dag da, hvis det er det folk bruker pengene sine på, at Wolfgang V og Henrik Fladsøtt skal gå og kjøpe dress. Vi trenger ikke betale for å se deg kjøpe bokser, for her skal du få en comfy balls bokser da.

som takk for visiten. Det er sponsoren. Det er ikke noen bra sponsor da? Jeg kunne faktisk, hadde ikke hett Comfyballs, som jeg synes er et litt nørd navn, og dette er jo din sponsor da, så hadde jeg kunnet annonsere for dem, for jeg bruker det selv. Du bruker Comfyballs, men er ikke interessert i å nevne opp det? Jeg vil ikke si at jeg bruker det, for jeg synes Comfyballs er... Hvorfor synes du det er så flaut da? Nei, jeg vet ikke, jeg liker det ikke.

Men før det svarer jeg: "Miandis!" "Miandis!" Det var det det gikk i da. - Akkurat, ja. Jeg liker sånne nettbaserte bokseløsninger. Jeg bare kan få 10 og 10 om gangen. Og så har jeg hatt 10 forrige gang, jeg har ikke gått så mye oppi eller ned vekk. Jeg skal ha de samme igjen, og det er gæren å digge.

Så vi trenger ikke bare begge to rydde ut bokser og dressgarderoben vår og upgrade litt. Hvis du snakker et sekund til om dette her, så kommer jeg til å kreve penger for å si det her lenger. Det må du bare gjøre. Men vi skal gå og kjøpe oss dress. For den dressjakka mi og dressjakka di, det holder ikke i mål. Nei, det er dårlig greie.

Vi har en Nissan Leaf, en svart, en sånn sånn. Det er hyatt bak rattet. Den kommer om fem minutter. Tre minutter så er det nå. Hvis jeg vil, med den skuldretrening jeg har gjort nå, så kan jeg spjære den resten av hvis jeg føler for det. Det er sjukt. Du har Wolfgang V på utsida til Lenore Arena.

som en egen sånn, her er Volkang V-studio. Det mener jeg er sånn vestkant-høyreside greie. Det her lite kommunister og sosialister og venstreside podcast som er veldig brydsomt. Mener du at jeg er inne på noe der? At det er sånn her skal jeg bevise til et samfunn jeg kommer fra, som er opptatt av status, at lille Volkang har klart det. Jeg er helt enig. Og så hadde det vært min idé å sette det opp der.

Så skal jeg ta et mann her av det. Jeg må dra for din podcast nå. Nydelig. Takk for besøket, Henrik. Veldig bra. Har du siden avsluttet? Nei, ikke enda. Skal du ha noe siste ord? Det er ikke sånn at vi later som vi er ferdige for å skape en lytteropplevelse her. Jeg må dra. Vi er ferdige. Hvor skal du? Jeg skal hjem. Ja, gult. Ha det.
Lignende

12/6/2021
Wolfgang Wee Uncut
Morten Ramm & Vegar Tryggeseid | Dramm, Ikke Lov Å Le På Hytta, Peder Kjøs, Farmen Kjendis, Hasj

Wolfgang Wee Uncut #200: Morten Ramm er komiker, podcaster, likørprodusent, moteboss, cagespiller, gjøgler og skuespiller. Vegar Tryggeseid er komiker, forfatter, folkeminnegransker og filmeksper...
Sjå mer
1/15/2023
Wolfgang Wee Uncut
Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Wolfgang Wee Uncut #338: Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen er komikere og står bak podcasten "Berrum & Beyer". ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee...
Sjå mer
2/21/2024
Wolfgang Wee Uncut
Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

Wolfgang Wee Uncut #470: Helena Brodtkorb jobber som kommunikasjonssjef i Folio, er spaltist i Dagens Næringsliv, og har master i kulturhistorie og museologi fra Universitetet i Oslo. 0:00...
Sjå mer
3/5/2024
Leger om livet
#142. Shut down, mønstre fra fortiden og det å følge verdiene sine. Med Stian Blipp.

Lastar
Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

Transkript

Lignende

Morten Ramm & Vegar Tryggeseid | Dramm, Ikke Lov Å Le På Hytta, Peder Kjøs, Farmen Kjendis, Hasj

Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

#142. Shut down, mønstre fra fortiden og det å følge verdiene sine. Med Stian Blipp.

Morten Ramm & Vegar Tryggeseid | Dramm, Ikke Lov Å Le På Hytta, Peder Kjøs, Farmen Kjendis, Hasj

Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Helena Brodtkorb | Kvinner Som Pusher 40, Skilsmisserater, Fødselsrater, Utseende, Menn & Makro

#142. Shut down, mønstre fra fortiden og det å følge verdiene sine. Med Stian Blipp.

Gyda Oddekalv | Generasjonspartiet, Demokrati 2.0, Rettssystemet

35: Drive eget firma - med Ingrid Bergtun

Heia Fotball | Sven B. Sundet & Tete Lidbom | Nye Fotballregler, Askepott, Slåsskamper, Peder Kjøs

Heia Fotball | Sven B. Sundet & Tete Lidbom | Nye Fotballregler, Askepott, Slåsskamper, Peder Kjøs
