Sturla Haugsgjerd | Ruspolitikk, Tech-gigantene, Sosiale Medier vs Mobilen, Rusreformen, Fri Vilje

Transkript

Så det var Dinsen-Viske, den er ikke feil ennå? Nei, det er Viske som har blitt min. Ikke så glad i museerne egentlig. Det er Nordøvin jeg er glad i, og så er det selvfølgelig sesonghvitvin til visse ting. En øl til en fotballkamp, eller øl til en... Er vi i gang for å bli? Vi kan godt si at vi er i gang. Det er det samme for meg. Inmedias res, jeg liker det. Ja.

Nei, det er viske du sogner til altså. Hvis jeg går på stampøbøen min på Ile Lillestrand, så er det kanskje jeg tar en øl og så en viske liksom. Hva heter den for noe? Stampøbøen? Sjøbya. Sjøbya? Eller jeg har to da. Sjøbya er fotball og brygge. Og så er det banken som er nabo og brygge, som ikke er ved havet, som er mer sånn...

Jeg går ikke uten å ha konserter. Det er noen kul bartender som jobber der, sånn Frasier-type. Sjøbua, det hørtes rimelig koselig ut. Jeg vet ikke om jeg er i gang, men det er en litt merkelig blanding av koselig, fordi det er litt sannheder på brygget, men så har de fått et veldig flott glassanneks bygget, som ser veldig bjørvika ut, med sånn

Digital peis og sånn, og varmestue og loungemusikk. Det er jo flott, men det er ikke sånn sørlandskos. Nei, det er ikke det. Jeg sover for meg mye med tradisjonelle ... Og inne på Sjøbya er det ganske sånn ...

Det er en merkelig stemning der. Folk går dit for fotball, og så plutselig er det musikkbingo med noen damer med noen tuttugjørt, og så sklir det over i sånn partystendige, og da er det Stacey Man og Tix, det er det de voksne menneskene hører på der. Ja, det er jo sånn det er, litt utenfor hovedstaden. Det er der sånn... Du skal ikke reise langt utenfor for å besøke noen

svige foreldre eller litt fjern familie, så får du egentlig tversnittet hva Norge og Nordmøn egentlig er. Jeg tror man blir veldig blenda av å bo i hovedstaden og spesielt ut i Bæremær og sånt. Det er en annen verden nesten. Og ganske mye mer stressfull verden på alle måter. Det er mye fint med Sørland og småsteder. Men også Lillesand, jeg har vært der en gang, jeg var på sånn langt inn i et boligfelt. Nei, altså...

Jeg er ikke ekspert utover det jeg har bodd der, men jeg føler at Lillit er veldig sørlandet. Jeg synes ikke Riser og sånn, selv om det er en nydelig trehusbebyggelse, de skarrer jo ikke, så det er ikke sørlandet. Så er det noen som digger Grimstad, de har kortfilmfestival og Nøgneøy og sånn,

Det biter ikke på deg? Jo, sikkert. Jeg har ikke vært der en gang, tror jeg, så vidt. Men de jeg kjenner i Lille Sand liker ikke det, fordi det er for løkka-aktig. Og så er det jo Arendal som er...

kjent for vold og pillemissbruk og sånn, og det er jo veldig stereotypiske merkelapir. Altså Arndale spesielt? Bankedubyene, det er masse problemer. Det er farlig for om sommeren og alene hvis du er østlending...

Får du juling hvis du sier noe feil? Det er klisjéen, jeg vet ikke om det er sånn. Men jeg kjenner jo en del folk som er fra Arendal, og de bekrefter at det er ganske tøft. Det er der man drar hvis man skal ha heroin på Sørland, for eksempel. Kristiansand selvfølgelig. Og Kristiansand, bare for å runde debatten om Sørlandet, er jo en jævlig koselig by med en forferdelig dialekt.

Det kommer an på kjønnet. Jeg synes Sørlandsdialekt på damer er ganske fint. På gutter, da får jeg lyst til å gjøre det samme. Du sier Sørlandsdialekt, det er jeg jo helt enig i. Men jeg snakker jo da distinsjonen mellom for eksempel Lillesand og Kristiansand. Lillesand er jo en søt, flott dialekt. Arndal er jo litt sånn åpenbast, du klarer ikke å ta det seriøst. Men Kristiansand...

Du har ikke bodd på Sørlandet, så da har du kanskje ikke det jeg hører, men Sann spesifikt som en isolert Sørlandsdialekt er ikke en fin dialekt. Nei, jeg har vel Kvarten og en kompis fra Kristiansand, det er vel de referansene jeg har der. Men jeg har nok til at jeg greier å etterligne det. Jeg synes det har blitt dritstøkt. Jeg synes det har blitt ganske støkt i Oslo, egentlig. Det ser bare sånn billig ut som København, liksom. Jeg var jo nettopp der på Deikmanns arrangement. Jeg synes ikke det er noe fint, liksom. Altså, jeg...

Er det der det er helt sånn grå bygninger? Ja, det er jo, du begynte med Barcode, og da har de bygget det som Munch-museet. Summen er alt, da. Jeg synes ikke det har skjerm, liksom. Det er ikke sånn helgetur til pra, liksom. Det er ikke den stilen, liksom. Det er en sånn kald, kjipt, dårlig variant av København.

Jeg spiste på Vandelay, og det ligger vel rett nede i gryta der. Det er vanskelig kjølig omgivelser, men jeg har ikke noen forventninger. Jeg er veldig fæl i Morslo. Bodde på Santansheim, synes det var fint. Bodde litt på Parkveien, synes det var fint.

Jeg driter litt i hva som foregår i Oslo. Absolutt. Når jeg kommer dit, så er det forventet. Det er det du får av en ny bygge, og det er sånn det skal se ut nå. Så jeg greier liksom ikke å la meg rive med av det. Oslo har glemt meg, og jeg har glemt Oslo. Så det er helt greit. Er du ferdig med Oslo da? Nei, nå skal jeg flytte til Oslo, men jeg vet da faen hva jeg skal gjøre der. Eller hvor jeg skal bo, liksom. Jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg skal jo bare sitte og stirre inn i en sume...

på en skjerm liksom, enten skrive eller prate men hvor jeg skal liksom holde til og hva jeg skal finne på og sånn Hvorfor flyttet du til Oslo? Nei altså, jeg har en samboer og vi har prøvd å bo i en liten by på Sørland, hun har ikke bodd der siden hun var 15-16 hun har bodd i København vi har svigeforeldre eller hva skal det da

Jeg har ikke noe annet å gjøre der liksom. - Du blir litt ensidig? - Vi har ingenting å gjøre der liksom. - Det er sjøen og skogen. - Jo jo jo, men det er snakk om alle de dagene man skal fylle med noe. Det skal jo bli noe når vi blir voksne. I hvert fall jeg har snakket med henne, men jeg da. Altså personen min har gått litt tidligere i Lille Sand. Og gjerne flytte tilbake sånn for familien. - Har du funnet ut hva som skal bli når du blir stor da?

Vil du virkelig gå ned den ruten? Vil du at jeg skal si det høyt her nå, sånn at du manifesterer det? Jeg vil bli ansatt i Wolfgang V Productions. Calling all listeners. Underskuddskampanje. Vi har jo vært og pratet litt på kafé og skrålet litt sammen.

Vi hadde jo store serieplaner, og så vi da reduserte ned til en hyggelig liten podcast i dag. Vi kuler den litt med ... Vi ble sånn i rusa og pratet sammen sist, så det første vi gjorde etter den der forrige episoden, det er ikke så lenge siden du var her heller. Det er vel et par uker i motstyrgjerna. Jeg føler det er sånn ti år. Og så var det sånn full tekst tilbake, faen nå spiller vi inn en dundre vind i en serie med fire ganger to og en halv timers episoder, ti timers liksom ...

skal vi si sånn rusleksikon selvbiografisk rusleksikon fra Oslo vi får det neste år vet du det må vi se på neste år, men det er ganske jeg har spilt inn et par serier nå som kommer nå også utover på podcasten her, og det er ikke bare krevende å spille, for du må sette inn så mange dager

Det er sånn at redigeringen er helt avsinnende. Oi, faen, det er 12 timer med materiale. Det er fett. Jeg har sympati for at vi måtte utsette det. Men jeg skal si for lytterne, det var din idé. Jeg så ikke meg inn første gang, men det var din idé. Viktig presisjon. Så...

Jeg godtok planen, men jeg skjønner at 2022 er mitt nye. Det er alt. Vi tar alt av det. Etter omikron. Etter omikron, da må du snakke på 200-300 år frem i tid, eller? Det er en stor egen debatt.

Omikron kom til å outperforme Munchmuseet og Operan og hele Oslo, hele Barcode, tror jeg. Tror du ikke det? Hvis ikke Yblikka er revet allerede, så har jeg bare rivet den en gang. Hvis ikke omikron, så er det spisen opp, sånn er det Pac-Man. Du har jo podcastet ganske lenge nå, skravlekassen. Noen kaller det for skravlekassen, noen kaller det for skravleklassen. Holder på.

Men du er så sugen på å gå litt mer internasjonale nå, eller?

Nei, det er ikke nødvendigvis det som er min store motivasjon, men vil du virkelig prate om dette her, ja, ok. Men det var en bra anledning for å snakke om det der med, du gjorde jo en prat nå som du hadde litt lyst til å snakke om i dag også, med, hva er han etter igjen? Johan Harry. Som du også kjenner litt fra før? Ja, absolutt. Det er jo absolutt en god venn etter hvert blitt. Hvem er det her for de som du måtte lure på deg? Nei, Johan Harry er jo en brittisk journalist som...

først egentlig ble kjent for en sånn stor plagiatsak, 2011 eller noe sånt. Han ble plagiert? Ja, han plagierte. Og liksom ble helt personen av noen grater i det brittiske miljøet han vankte i. Da var han vel mer en journalist. Og så gikk han liksom, da kjente jo ikke jeg han, jeg kjenner ikke historien, jeg har ikke egentlig giddet til å sette meg helt inn i, jeg vet bare at han liksom har lagt seg flat og blitt tillit og sånn. Det var vel fire år han nesten bare var

Uønska? Ja, i hvert fall borte fra det flatera. Det folk ikke visste var at han i mellomtiden jobbet med et kjempeprosjekt av en bok som kom ut i 2015, og det hadde jeg aldri hørt om han. Den kom ut Chasing the Scream, The First and Last Days of the Drug War, så vidt jeg husker. For det første ble det på en måte en sånn

bostøvelse, fordi hele konseptet var at denne gangen så alle kilder var fullstendig dobbeltsjekket, alle intervjuer var lagt ut med lydfri... Det var en helt vanntet...

fra det perspektivet, for sånn det ikke skulle igjen bli. Men så var det jo en fantastisk, i hvert fall for meg da, som det var jo midt i, kan man si, starten av rusreformbevegelsens, liksom...

i Norge, den kom på et veldig gunstig tidspunkt, og jeg var så freidig på den tiden som jeg fortsatt kan finne på å være, at jeg rett og slett leste den og digget den og bare så dette her er det vi trenger i rusdebatten. Det inneholdet her, det han gjør, hans konsept, han nærmer seg en blueprint han har skapt, det er jo en sånn

20% personlige anekdoter, og så 80% at han reiser rundt, han gjør et nummer, han har reist 3000 kilometer, krysset tvers, snakket med eksperter og folk over hele verden. Og så samler han liksom alle de beste anekdotene. For eksempel i første boka da, om ruspolitikk, fra alt fra rusbrukere i methamphetaminbrukere i USA, flyover states, til de skarpeste hodene som mener noe relevant, og så setter han det sammen til et pørsespill, og så skriver han veldig effektivt.

og så blir det en slags bibel. Og så er han også veldig dyktig til å grave opp ikke nødvendigvis folk som ikke har fått en anerkjennelse til å fortjene, men også forskere, tenkere som har veldig gode ideer, som han...

grave frem intervjuer og legge frem på en mer effektiv måte enn de tydeligvis har klart selv gjennom noen av de lange karrierene. Og så binder han dette sammen i bok. Og så blir det jo liksom et sånt, han blir jo

Ja, det ble jo liksom rusreformbevegelsen, spesielt i Norge, men andre steder også, tror jeg. Hva er essensen av disse rusreformårene og diskusjonene og debattene? Går det da primært på legalisering, eller går det primært på hvordan man behandler og forebygger og

rusmissbrukere og folk. Hva er ruser for noe det handler om? Jeg skal si alle debattene som har vært opp helt fra boka hans til nå, hva er det, du talte om et hans prosjekt, er det den sånn

uendelige striden om legalisering eller ikke, eller hvordan man behandler musbrukere? Det er jo veldig mange parallelle debatter som har gått, og det er mange spørsmål bak din igjen. Hva boka han handler om, hva den internasjonale rusbevegelsen har snakket om, og hva som har skjedd spesifikt i Norge, det er tre. Jeg kan prøve å starte med å forklare for de som er ikke innvid...

Nå har jeg en innbildning av alle som hører på disse type podcastene, min og din, og vet alt om rusere, men det fikk jeg jo faktisk en kaldusj i sommeren da jeg var i Lillesand, skulle lage litt podcast på brygga. Da skjønte jeg hvor druknet i kaffelatte vi er, og på løkka sitter og tror at alle har fått på seg at MDMA er sunt, omtrent. Så kom jeg til Lillesand, og det eneste argumentet de hører på er hva

hva er farligst for mine barn? Er det narkotika? Eller er det at de får rulleblad? Instinktivt så tenker de jo narkotika, men med veldig, veldig god argumentasjon. Så kan de kanskje være med på noen skadereduksjonsargumenter om at det er tross alt et klassespørsmål og alle disse tingene. Alle de der Oslo-infiserte løkkeaktige narrativer om

Gudene vet alt fra at vi begynner å bruke magic mushrooms i terapi. Det er så fjernt for folk. Lillesand er jo ikke en bygd. Det er en by, faktisk. De har vi i Monopol og Kina og alt mulig. Det er ikke langt opp i Finnmark. Men selv der er det litt sånn...

Ja, det er et godt stykke dit da, mentalt. Og jeg tror nok vi, og da mener jeg de som har jobbet for denne rusreformen, har vært litt naive med tanke på hvordan nå utbrett i et langstrakt land med ganske inngrådde tanker om nesten sånn protestantistisk...

syn på rus og rusmidler. Og ikke sant, så har vi jo Arbeiderpartiet kan argumentere for deres, nå er det jo de i regjeringen åpenbart, men sånn. De er jo ikke den bastionen de var en gang når vi var yngre. Men tross alt, Arbeiderpartiet er jo liksom Norges statsbærende parti, og de har bindinger til spesielt LO, som igjen har bindinger til Arbeiderbevegelsen, som er en arbeiderbevegelsen som har bindinger til

Alt fra avholdsbevegelser, ikke sant? Og klassekampen er jo mot rusreformen. Det skriver seg helt tilbake til marxismen og tanken om at... Som fortsatt henger igjen, da. Hvis du snakker med Bjørge Brå, for eksempel, om ruspolitikk, så er det det som... Eller mye mer, så er det det fortsatt som gjelder. Skal vi sløve ned...

med piller, liksom. Hvordan skal de klare å stå opp mot...

storkapitalistene, eller Vanguard og BlackRock, for å situere vår felles nyvenn. - Sterkan? - Ja, det er det de tenker. De tenker at hvis vi gir hars til disse folka på Holmlea og ikke sant? - Kommer det til å bli bedre eller verre? - Da kommer de ikke til å ha overskuddet til å kjempe klassekampen videre. Jeg skjønner jo hva de tenker,

Det blir feil da når du ser på det fra... Hva mener jeg da? Mimi vil jo da si at jeg tar feil. Men jeg mener hvis man faktisk er opptatt som jeg er, til forskjell fra kanskje noen som er mest opptatt av MDMA og rekreasjonell bruk og mer sånn unge venstre argumenter, kanskje til og med sånne FPU-aktige libertarianske argumenter om at frihet for...

Folk må få helger selv. Det er jo ikke egentlig min hjerte. Jeg er jo mer opptatt av klassespørsmål. Jeg skulle ønske at jeg kunne sitte og være enig med klassekampene og den delen av venstresiden i at dette er et klassespørsmål. De som rammes hardest av den politikken vi fører nå er

de med dårligere sosioekonomiske kår, det er de med annen hudfarge, det er de med annen etnisk bakgrunn, kulturelle bakgrunn, de rammes hardt, har jeg sett med egne øyne, gang på gang på gang på gang. Hvordan da? Jeg tror kanskje jeg snakket litt om det siste, men jeg kan bare ta eksempelet med etniske blindhetere, spesifikt for eksempel østafrikanere, somalere for eksempel, hvordan de

Rammes veldig hardt av synene, ikke bare det juridiske synet vi har egentlig, ikke bare på hvordan politiet åpenbart på Østkanten så er det flere ransakelser, folk som har mørke huden blir angrepet, anholdt oftere. Ikke bare det, men hele det kulturelle synet, og de står også i en kulturell skvis, for det er en del av det.

La oss ta somalier, på den ene siden er det en slags utalt aksept for bruk av det stoffet som er det som man skal, altså katt, som er et svært bambusplante som har en amfetaminlignende virkning som de tygger på.

Så det er nok litt uenighet, jeg skal ikke snakke på vegne, jeg skal ikke være noen talsmann for somalisk-norsk miljø her, men som jeg skjønte så er det i hvert fall en del av kulturen da. Men samtidig så er det jo å ha noe på plata liksom, med sprøyt av armene,

Som jeg har skjønt da, i somaliske miljøer, så er det deres mentale bilder av en narkoman på plata. Det er en åpenpostkarakter, med sprøyta og sjokomelken. Somaliske menn, og etter hvert også som jeg har hørt, kvinner, altså yngre jenter, som står der nede med sprøyta i munnen. Det er helt tabu, ikke sant? Og det gjelder jo ikke bare Somalia heller, det trenger ikke være et muslimsland, det kan ta Eritrea, Etiopia. Kristne land som har fortsatt

en veldig annen typ kultur. Så det er liksom det kulturelle skvisen de står i med familien på den siden, kladen kanskje, storsamfunnet, norske storsamfunnet, det somaliske eller det treske etiopiske storsamfunnet, og så på toppen av det, hvordan vi behandler dem fra et helseperspektiv, juridisk perspektiv,

Det er der min indre antirasistkikker kanskje sterkest inn, kontra de som har hørt veldig mange podcaster med meg. Jeg har skjønt at jeg ikke er den som stiller meg først i et eller annet type blacklist-matter-tog, hvor Sprite er hovedsponsor, eller

Jeg får ikke frysninger når Manchester United-spillerne stiller seg på kne for hundre og femtiofemte gang med Barclay-banken som hovedsponsor, og TikTok-billboard som flasher over hele Old Trafford. Samme om det er Black Lives Matter, Pride, hva som helst, vi har en social justice movement, jeg har ikke noe imot det.

kampen for rettigheter. Du leste vel nettopp min morglade essay som vi skal snakke litt om, kanskje. Jeg står jo for det samme. Altså, jeg liker rettigheter. Jeg er jo woke, liksom, egentlig. Det er bare at jeg liker ikke den der...

Jeg tror det er en estetisk greie da. Hva er problemet med dagens system, dagens ordninger og dagens lover? Nå er vi tilbake på, du drar meg tilbake. Det er jo veldig komplekse spørsmål. Det er selvfølgelig noen helt åpenbare ting, som at vi straffer folk for noe de utsetter seg selv for. Altså det er litt sånn,

Er det en idé å skille litt mellom å segmentere mellom de forskjellige tungt misbruk til hva kaller man det hvis man er sånn rekreasjonel en sånn hyggehus rekreasjonel brus hva er det for noe? Det er de som røyker harsj eller tar whatever uten å

være klinisk avhengig da, eller på en måte, hva gjør det enkelt? Det er jo nyanser her, og det er en sånn vepsebo, liksom hvis jeg begynner å prate, så det finnes folk som er opptatt av terminologi, det finnes folk som er opptatt av liksom, det finnes alle mulige folk som er opptatt av ulike ting, så hvis jeg begynner å påstå veldig stert det ene eller andre, så kommer noen og sier, du har misforstått, det er ikke det viktigste, det er at vi slutter å bruke de og de ordene, eller det viktigste er at vi

Men så klart er det mange ting, både i forhold til de tyngste brukerne og de såkalt rekreasjonelle brukerne, hvor den dagens politikk ikke gir mening. Og det fremste argumentet er kanskje det libertære ansiktet at folk må jo faen meg for å velge selv hva de skal gjøre med sin egen kropp. Min frihet...

stopper jo der din starter, og så frem til jeg ikke stikkende sprøyter ditt øyeeple, så har ikke jeg gjort noe annet enn å skade meg selv. Så er det jo også samfunnskostnadene av at folk får lov til å gjøre akkurat det de vil med seg selv. Og der har vi fartsgrenser, folk får ikke kjøre 150 000 km i bil,

Vi har masse reguleringer for å passe på, eller nudge, eller stoppe folk fra å spise seg så feit at samfunnet ikke klarer å rulle videre på noen måte. Vi har mange, spesielt i Norge, men der kommer det type som for eksempel Ole Røgeberg som var med i det panelet jeg var med sist i dag på Dijkmans, fri senter, samfunnsøkonom, som kommer inn og forteller at «Ja, jeg hører hva du sier».

Vi har det libertarianske argumentet, folk må få gjøre hva de vil, men hvis det blir store røde tall i samfunnsregnskapet, så må kanskje det libertarianske argumentet virke, men han er jo helt på stand på, og jeg vil kalle det en stor autoritet på dette, som folk gjerne må sjekke ut, Ole Røgeberg, men det holder ikke vann, fordi alt som jeg som samfunnsøkonom med

som er spesialist på akkurat disse tingene, alt til sier at det er stikk motsatt, denne nye politikken. Litt ulike modeller vi kan gå for selvfølgelig, men alt peker på at en sånn type politikk ville vært samfunnsøkonomisk lønnsomt. Så med en rusreform så vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt? Ja. Hva innebærer en sånn ny rusreform som nå alle, eller den siden av debatten roper etter og var veldig skuffet over i siste runde hvor

Støre gjorde det han gjorde og tok liksom det var vel en endring i rusloven og så var det mange som mente han kjøper seg tid til han kan komme i sin egen rusreform han vil ikke være med på sånne andre å være med og liksom

spille et eller annet forslag. Så kanskje kommer det senere ned i løypa, hvem vet. Men hva er stridspunktene her? Hva er det man vil oppnå for at det skal for eksempel bli samfunnsmessig, økonomisk, lønnsomt og kanskje tryggere å bo og styre store byer? Det er et utrolig komplekst spørsmål. Jeg må jo ikke melde pass, men jeg må bare innrømme at akkurat, og litt ref, det vi kanskje kommer inn på midt i morgenbladet jeg sier, som prøver å løfte debatten på et

kanskje ikke løfte debatt, men hva det var du ville da. Flytte den, eller... Kjøre den litt på sidspor? Forhåpentligvis ikke, men jeg mener jo... Ta det over skyene, kan du si. Noen av disse små stikkene dine, jeg mener det er absolutt det jeg skriver meg kjærlig med. Det kan vi komme tilbake til, jeg skal prøve å svare, men jeg...

Av ulike grunner, så det er hverken min forse eller min på en måte... Apropos det vi skal snakke om etterpå, der er en Harry og det han snakker om. Sosiale medier, attention, hvordan liksom alle disse tingene så er det. Det er ikke det som...

Det er ikke det som tenner meg å sitte og følge med på, og "the nitty gritty details" og bare vedrum og større, og holde på med kulissene med ærner og høye. Jeg er opptatt av at vi får et annet syn på hvordan vi behandler folk. - Som har havnet i det? - Ja. Rus, for det er det jeg kan om, siden jeg har vært rusavhengig, har mye erfaring, lest mye, brukt mye tid på det, men det er egentlig alle som har havnet i uføre.

Men vi skal prøve å svare. Vi vil nok invitere noen andre for å få mer konkrete svar på akkurat det politiske spillet i kulissene rundt hvorfor rusreformen feilte og sånn. Jeg tror jeg var inn på noe av det i stad, at vi i rusreformbevegelsen er litt sånn løkkasentrerte. Vi glemmer liksom å banke på dørene i Lillesand og i Finnmark liksom, sånn som for eksempel våre motstandere i norsk narkotikaportlivforening og sånn er veldig dyktige på da. Og liksom

gå fra dør til dør, en god gammel dag som vi tenker at det holder med sosiale medier og kule kampanjer og gode argumenter og bra paneldebatter og streams og sånn. Det er jo kjempebra, men vi overbevist kanskje veldig mange av de som allerede er overbevist. Og jeg tror det større personlig, sånn det var jo søndagens, ikke sant, på Skavlan og snakket om sin personlig reise. Hvordan stemmer det?

Jeg kan ikke se for meg at Støre ikke ser argumentene. Støre er jo ikke all mektig. Arbeiderpartiet er jo mer enn et parti. Det er jo masse interesseorganisasjoner. Det er jo sikkert masse avveininger som må tas, og han har landet på at det var ikke riktig timing

Det var ikke riktig modell. Kanskje du har rett, kanskje han vil ha sin egen rusreform som har et større stemme. Jeg vet ikke. Jeg vet bare at det var trist, og vi trenger en rusreform da. Så en diskusjon vi oppenbart ikke trenger å ta i dag, det er jo, eller som vi kanskje ikke er kapabelt til å prate om, er hvordan ikke få folk inn i rusen, men heller gå litt inn i filosofien, sånn som du også skriver i denne morgenbladesaken som kom for ikke så alt for lenge siden.

hvor du skrev ganske langt, og veldig bra, synes jeg. Veldig spennende, bra lesning, bra skrevet. Kan vi ta vil? Jeg kan jo ikke...

Det er veldig mye name dropping, mye bøker om alt som folk aldri har hørt om deg. Morsomt at du sier det, det var på Målbladet for å diskutere fremtidig mulig. Dette sier jeg litt for at jeg har noen felles venner som kommer til å synes at det er jævla morsomt, dette er en inside joke. Nå bruker jeg en stor mikrofon til å fortelle en bitte liten vits her, men jeg fikk litt kritikk av noen av de yngre folkene at det var mye name dropping.

Som jeg mente var ok, for de som har lest den så er det en sånn maler i scenen i starten og 30-tallsfolk, jeg skjønner det kunne bli droppet liksom, men det var et, jeg og redaktøren var enige at det var et litt sånn kult element, det var litt sånn henvendt sett i større og våre felles, men det kunne jo selvfølgelig vært droppet. De andre navnene mener jeg er helt konkret relevante for å forklare poengene, altså vi...

I hvert fall sånn som jeg skriver da. Og så fikk jeg da, jeg må bare si den vitsen, for det betyr så mye for de som har hørt den, selv om ingen andre enn tre sykker skjønner den. Og så får jeg kritikk av det for min aindropping. Jeg skal ikke nevne av hvem, men da blir jeg så bitter. Tull og bitter da. Si for noen da. Nei, det er ikke det. De som vet, vet det. Da går jeg og googler alle vedkommende artikler, og så begynner jeg å telle antall aindropping kontra mine, og regner ut gjennomsnittet per person.

Tegn? Det viser at vedkommende hadde fire ganger høyere frekvenser enn inropping i sin... Riktig nok et kvalifisert utvalg. Jeg valgte et paradigme...

Du gikk liksom ikke på ballen, du gikk rett på mannen der. Altså jeg gikk rett på mannen og sendte dem inn og sa lull, liksom. Jeg var aldri en felles slags gjeng. Det er jo ikke noe vonde følelse. Jeg var ikke bitte på ordentlig, jeg bare så det var funny. Uansett da, så var det jo det med saken der, selv om det er mye raindropping og mye sexy navn og betegnelser og skal vi si høyt nivå da, så er det jo mer enn også på det vi kom til å ha nå, en prat om er det tilfeldig

Hvem som havner i rus? Nei. Hvorfor kommer man ned dit? Vi snakket litt, vi tror vi touchet litt innom det sist også, det her med at statistikk på hva som vår slags oppvekst er, hvordan forholdet du har som barn, hva slags traumer

Hvilke kår du kommer fra har ekstremt mye å si for hvis man tar et utvalg av de som havner i tung rus da har ofte veldig mange like fellesnemnene og det er vel du som prøver å komme litt til bunns i på et filosofisk vis gjennom Målmdalen artikkel, er det ikke det?

Det jeg prøver på i artiklen er jo en litt sånn sjangeblandingsøvelse. Litt retorisk akrobatikk. Men det er jo faktisk, vil jeg si med hånd på hjertet, det er ganske mye arbeid som ligger bak. Og summen av alle delene i den saken, for de som har lest den, det er ikke så mange for den er bare akrobatikk. Men det er jo basert på folk jeg har pratet med, for eksempel i podcast. Det er jo diverse viktige...

syn som jeg har adoptert etter hvert, som jeg prøver å sy sammen til en større helhet og servere til større som en slags

åpent brev, en slags sjanger, og be om en ny ruspolitikk basert på ideen om at dagens ruspolitikk, som andre påpeker, samfunnsøkonomisk ikke lønnsom, alt det der, men det jeg prøver å si er at det er rett og slett politisk, filosofisk utdatert. Og det er snodig med tanke på at vi liksom har hatt

den franske revolusjonen, vi har hatt kulturradikalerne i Norge på 30-tallet som har jobbet for kvinners rettigheter i forretten til fri abort, prevensjon, sånn som jeg nevner Nick Wall, som ironisk nok er moren til Helge Wall, mannen bak hele subutexlar-systemet.

som jeg har en veldig god tone med, som også var på den der Ekmanns-debatten, hvor jeg ble typecastet fra hans fiende. Jeg nevner alle disse, Øverland har vi hatt, vi har kjempet mot fascisme, vi har kjempet for at alle skal få like rettigheter. Jeg siterer Karl Eivang, en av arkitektene bak det helsevesenet, velferdssystemet vi har, faktisk, det visste jeg ikke heller, men en av grunnleggerne av Verdens helseorganisasjonen.

Jeg siterer jo han på hans syn, for han var innbytt rushater. Personlig da, så ser jeg at det er mann og tid og alt det der, men når det kommer til menneskeliv og helse, så er jo penger helt irrelevant. Det gjennomsyrer jo alt vi har av det fantastiske systemet vi har i Norge, men det gjelder

Alle unntatt, men jeg da. Da vil noen påpeke at det er andre grupper som også. I hovedsak gjelder det veldig mange pasientgrupper, grupper i samfunnet, men ikke rusavhengige. Var det ikke noen som fant en pris på hva et menneskeliv har vært? Kan det regne seg frem til ... Husker du det var noe snakk om det greiene der en stund?

- Var det så lavt som 250 000 kroner? - Det er to andre tall jeg tenker på. Det ene er hvor mye narkomanen koster staten i året. En klassisk narkoman som blir voksen koster noe som 20 millioner til sammen i røde tall, så vidt jeg har forstått.

Dette er penger vi kunne spart med en annen politikk, men det er jo besideste point i forhold til min morgenbladetikker. Men apropos det du snakket om der, så tenkte jeg på det som har vært litt fokus på nå, som jeg har snakket med Einar Løvring om, i forhold til korona, sånn at det er litt mye fokus på antall dødsfall, og ikke så mye fokus på det en del filosofer tenker på som antall levde år av kvalitet, altså årene fra 20 til 40, for det ble jo mer verdt enn årene fra 80 til 100.

og livskvalitet som så da. Det er en filosofisk debatt, men en annen enn det vi egentlig... Det kan vi ta på tappet da. Det er jo en ting jeg glemte å nevne her, er jo at den artikken din handler veldig mye om er det da tilfeldig hvem som havner i dette her og ikke, og så baker du her rundt dette her med fri vilje og determinisme. Ja.

Og det er jo sånn første, på en måte, det kan jeg se for meg, går rett i develsen av avokat, så er det sånn type, ok, er det ikke veldig beleilig å gå liksom i denne fri vilje, spesielt hvis du har... Passe meg bra. Skreddersydd. Spesielt å ha bakgrunnen og ha på en måte det bias der, som aktør selv, og som debattant, så er det sånn, så vil jeg først liksom ha det motsikt på seg, men er det ikke veldig beleilig å si at det er fri

Du har ikke fri vilje, du har ikke ruset deg. Det er litt greit for deg å påstå. Det er et jævla dårlig argument som høres bra ut, men jeg skjønner, jeg har hørt det mange ganger før, og jeg har faktisk vært begeistret for den debatten siden jeg var ung. Ungdomsskolen i lismen min, hvis jeg kjenner på det begrepet, eller hvis det er et begrepp som man bruker til å fikse utslag i, at det var det

Den delen av filosofien jeg virkelig kikket på, for jeg synes det var så intuitivt, folk har jo ikke bestemt hvilke slags gener de har, folk har ikke bestemt hvor de er født, og hvis vi har såkalt frivillig, hvor er det en slags organ i kroppen, er det en del av hjernen, og hvis det er det, så har vi ikke bestemt hvordan den ble designet, selv om den eventuelt da, altså helt intuitivt så har jeg alltid prøvd å skjønne hvordan det kan gå opp da,

Da har jeg på en måte hobbydiskutert det med andre hobbyfilosofer i ungdommen og sånn, og kommet frem til at jeg tror ikke på det, men det er ikke så mye mer å si om saken. Jeg bare lever videre. For det første så fikk jeg jo ny interesse for dette spørsmålet. Nettopp på grunn av det du sier. Du har jo rett at det er jo på grunn av min situasjon hvorfor endte jeg slik.

Altså jeg skjønner at du prøver å vite at dette er beleile, det er en unnskyldning og en fin... Jeg synes ikke det er et godt argument, men jeg synes du peker på noe viktig, at det er grunnen til at interesse min rundt spørsmålet gjennomstod da. Og satt meg da mer inne på et faglig nivå. Og da viste jeg at dette var jo en spredd levende debatt, akkurat her og nå liksom. Og det fantes masse kule folk rundt omkring som jeg

stå midt i dette. Det er et hjørne av filosofien, men det er et viktig hjørne og det skjer mye akkurat nå. Det ga meg litt vind i seilen. Etter hvert har jeg skjønt at det er jo i denne verden vi lever i nå, etter hvert folk er vant til å sitte på Zoom og sånne ting, så er det ikke så lang vei herfra til professorer i Australien som sitter og knirker ut spennende ideer. Da var det jo først en Greg Caruso som jeg

kikket på fordi han hadde skrevet en debattbok med Daniel Dennett, som sikkert en del kjenner som en av de... Jeg tror ikke så mange som kjenner han. I sin tid var det, i og med at vi sitter etter Joe Rogan-aktig studio, så var det skrivelse av en intellectual dark web history lesson, Carl Sagan-aktig. Det var en gang en debatt om...

Gud eksisterte. Og den har rullet og gått i mange år, så kom det en fyr som het Christopher Hitchens, som døde av froen, og bak han igjen så kom det en annen fyr som het Sam Harris, og han dro med seg en del folk, og en av de var Daniel Ennett, og den andre var Richard Dawkins, og den siste var da...

Hitchens, rest in peace. Og de var jo da det som kaltes the four horsemen of the apocalypse. Da har det artister... Det var jo fyrkløver som kom fra hver sin del av debatten. Dette var litt sånn før Joe Rogan og alt. Dette var det man satt og binge-te på YouTube før det fantes noen Weinstein-brødre. Så var det de fire som satt og krærla noen prester.

Jeg hadde Christopher Hitchens og Dawkins og Sam Harris bøker på bordet. Nye bøker kjøpt samtidig. Det hadde vi alle. Det er gateway drug. Plutselig sitter jeg med Alex Jones. Nyfrelst artist. Her er gullet. Her ligger argumentene og alt bare line up klart. Bare prentes inn og kan leveres ut i neste diskusjon når det avnryr det.

Det toppet seg vel egentlig kanskje litt, nå er vi i gang med degressjonen igjen, men jeg vet ikke, har dere sett den Sam Harris med han Schenk Ugur fra Young Turks? Vet du hvem det er? Det er liksom det intellectual light web-

Det er den andre siden som vi ikke har giddet å følge med på. Det finnes jo en sånn AOC-aktig økologi her, med venstrevidde, progressive, Sanders, AOC-aktige, Joe Rogan-aktige folk. Har du ikke fått med det? Nei, de har jeg kanslert for lenge siden. Young Turks, det var der Dave Rubin jobbet, og han gikk ut. Var det det, ja? Ja, det er hele historien. Det første...

I hvert fall i min sånn binge-Dark Web-karriere, de hadde en fire timer lang debatt mellom han skjenk, som er sånn Sanders, AOC-

Han er veldig annerledes enn Joe Rogan, for han er veldig aggressiv og massete, men de har liksom samme standing da, på en måte. Nå har nok Joe Rogan blitt ganske mye større, men han er ganske svær da. Og han og Sam Harris har en fire timer lang debatt om religionskritikk da, basert på Sam Harris har sagt noen litt uheldige ting om islam,

Heldig og uheldig alt ettersom hvordan du ser det. Men dette er altså før alt det vi, Barry Weiss-artiklen, og før alt det vi liksom. Husker du han der Stefan Molinø? Men husker han? Han er jo fortsatt, ruller og går fortsatt. Han holder på ennå, for jeg googlet han på moro for et par dager siden, og det kom ingenting opp på nesten. For han er jo slettet fra YouTube og alt mulig. Man har vel det der free radio domain-greiene sine ennå. Han var ganske drøy. Du likte ikke decoding the gurus, de har jo lange episoder hvor de sitter og snakker om det der. Nei, de to likte jeg ganske.

- Det ønsker jeg ikke. - For meg er det borde å høre av kyrkene. De sitter og har metadebatter om disse alt-middle, tror jeg noen kaller seg nå. For å distingvere seg fra alt-right, men ikke være... Det er så komplekst etter hvert. Det er hyper-nuance, det kommer nye begreper hver jævla dag.

Men de sitter og tuller med, dette er jo supermeta, folk som ikke har hørt den podcasten, men likevel, de sitter og tuller med en hel episode, de sitter og tuller med alle disse litt sånn nyanserte dark web-folka, hvor de sitter og diskuterer seg innad om det er greit å snakke med Molineux eller ikke. Og liksom,

Jeg skjønner appellen, men det ligger ikke i stilen. Jeg vet ikke om jeg likte de gutta, eller ikke. Det her er en podcast du tipset meg om som heter Decoding the Gurus. Australisk? Nei. Han er nordisk, han ene. Japansk professor i Tokyo. Sosialtropolog, og han andre er etterhvert. Han er faktisk en ruspsykolog i Australia. Det er vel egentlig en slags...

motreaksjon til Intellectual og Dark Web, de sitter og disser Joe Rogan og Sam Harris. - Det er en sånn 40-15 minutters episode hvor de egentlig bare går igjennom alle dine navn. - Ja, to-tre timer. - Å, ja, så langt, ja. På alle de her personene vi har snakket om til nå. Og det falt veldig i smak hos deg. - Nei, jeg synes de skal være med på en podcast jeg inviterte dem i, og som jeg sa, liksom,

Så hva de sier i Anne Hadda sier jo det her i en av mine favorittboed i Anne-filmen, en annen cancelled person som jeg liker kunsten til i hvert fall. Så liksom, if it

If it bends, it's funny if it breaks. Har du ikke sett den? Filmen hvor Alan Alda spiller sånn pompøs TV-produksent som liksom skal definere humor da. Hvilken film var det? Det er Crimes and Misdemeanors. Det er en av mine litt sånn godt underhånds... Det er ikke en annen kjente klassiker, eller sånn publikumssuksess, men det er en annen kjent klassiker da. Med Alan Alda blant annet, hvor han liksom

Hva han sier, comedy is tragedy pluss time, sier det ene, og det andre er liksom, if it bends, it's funny, if it breaks, altså jeg sier til de gutta, så sier jeg liksom at jeg er ikke nødvendigvis enig i alt det der. Det er jo, de, de, de,

De er jo stolte på å være, hva kaller dere, milk, toast, Biden-centrist. De liker ikke Sanders. De er midt i mainstream. Det er konseptet deres. De leser New York Times, de stemmer Biden. De er jo ikke amerikane, men det er jo selvfølgelig også en liten...

Nå tar vi en klippesalt, men det er konseptet deres at de er drittlei av alle mulige alternative nyhetskilder. Egentlig, hvis konseptet var at de skulle sparke til høyre og venstre, men hvis du kan si at konseptet mislykkes, så er det jo de forsøkene hvor de skal sparke til venstre mot Ibrahim Kendi og disse folkene, hvor de bare er, jeg har ikke så mye stykke til å si om voks og sånn, jeg klarer ikke å finne... Det er jo åpenbart...

Jeg vet ikke hvor våke de egentlig er. De er nok ganske våke også. Men for det første så tuller de med disse gutta, men de er jo kompis med mange av disse gutta også. Det er forskjell på... Sam og Harry sitter jo der i to timer, og de er jo kompiser liksom. Ja, ikke sant?

Jeg har vært igjennom mange av de der, men forskjellen på komedie og drama for min del er at komedie gjør ikke vondt, mens drama gjør faktisk vondt. Som Bob Marley, when music gets you, you feel no pain. Det som på en måte er komedie, da faller man ned fem etasjer og så reiser man seg opp igjen. Men du, nå er det to store bekymringer. En, jeg må pisse, og to, det er en sånn fyr på YouTube som kommenterer hver gang jeg er der, den ene gang jeg har vært der, at vi hopper for mye.

Han sitter skikkelig på og gnisser tennene nå. Jeg bare pisser, og så får du tenke på hvordan vi skal hoppe mindre. Jeg skal hoppe enda mer. Skikkelig tummen av wolf. Jeg kom ut og tenkte på at når du sa Dave Rubin inn der, så gikk det litt opp for meg hva det ene og det andre var. Det var en fyr jeg var ganske giret på en god stund. Spesielt når han drev å hang mye med Jordan Peterson i starten her. Så var det sånn de...

De to tok meg litt ut, og det jeg gjorde egentlig for min egen del, er at jeg istboblet. Og så bare merket at det var et eller annet, men Dave Rubin er ikke riktig. Det var mer og mer ubehagelig. Han var så ekstremt liberal til du dumme. Jeg vet ikke hvor mye mikrofonen er på, men jeg har skrevet en del om Dave Rubin. Jeg har vært

Jeg har først, som du setter på det med litt akkurat det samme, egentlig sånn... Reisen? Ja, litt, fordi Jordan Peterson likte jeg ikke fra starten. Fra første sekund så bare, han liker jeg ikke. Selv om han har gode poenger og sånn. Jeg stritter imot, for det første så er det jo liksom, han er jo...

En slags intellektuell Reagan er jo motsatt av mitt syn. Ref. Mornbrad-artiklet som vi ikke har kommet gjennom enda. Hva var det første du så, Joel Peterson da? Var det den der lobster-greia? Jeg tror det var Sam Harris lydopptak, de to rundene. Da de diskuterte? Det var ganske sent ute der. Det er mulig. Når du så han som foreleser, og alle YouTube-videoene som ligger ut, når han snakker med klassen sin og viser ned karakterer og sånt,

Da var det umulig å mislike han. Han har sikkert en god forhold til det, på en måte. Det er inspirerende. Det kom ikke så godt ut av den Sam Harris-praten. Det gjorde ingen av dem. Det var en ganske redd set-up. Sam Harris, vi skal ikke gå langt inn på det, men han har jeg egentlig fått...

Jeg har en grunnleggende respekt for det som han gjør. En av grunnene til at jeg har veldig stor respekt for det her med ham, for det første er at han er jo dyktig i det faget podcasting, rett og slett. Så er det mann i min smak, litt mye gjester som snakker om transendale bevissthetskjøringer. Det er hans greie, men det faller jeg litt av. På den andre siden har han litt innbytte antirasist-

være enige en del i poengene og sånn, men til synesitt så mener jeg at han har vist seg å være ganske fleksibel. - Han er en fremste fritenker, jeg kan komme på sånne i farta som ikke er linket. - Hvis det er bort for alle som ikke er på YouTube, så er han det. - Nei, han var de største da. - Da glemmer du alle som bare fortsetter å skrive bøker og drive med akademia. - Han er litt fleksibel, men jeg synes han har holdt seg veldig konsistent da.

Ja, det vil jeg på en måte si, men på en annen måte så vil jeg også si at han har vist at han faktisk, altså noen av disse fyndene, nei, hva heter det? Fyndene ble feil. Noen av disse hedersbetegnelsene som de har liksom klister opp der, intellectual honesty, ikke sant? Curiosity, at de alltid er ute etter å

Det er en av grunnene til at jeg ikke liker Dave Rubin heller. Han er jo ikke ærlig, hverken i sin intensjon eller metode eller noen ting. Han er jo ikke så veldig intelligent. Det skinner igjennom. Han er ganske biased på mange ting, og han tilfører ikke så veldig mye annet enn å være en kurator for en del folk. Noen kule, og noen ikke så kule. Men Sam Harris synes jeg faktisk skal vise seg å være...

og intellektuelt nysgjerrig på en del ting, skiftet en del synspunkter, tatt stilling til ting. Ikke noe med at jeg er enig i alt det han har gjort, men for eksempel så har han jo sagt, satt ned foten for Brett Weinstein i forhold til denne Iver Mekton-debatten. Helt uavhengig av hva jeg mener, så synes jeg han viser litt karakter, det er ikke sånn kameraderi hele veien. Trump, da satt han, ok, da er det mye av de

venner mine som er nærmest Men, hvor står Sam Harris i frivillig determinisme spørsmålet? Jeg håper du vet svaret på det eller tuller du? Han er jo en av de som har klart å formulere disse argumentene på en utrolig god måte, han tror ikke på det hele tatt han går så langt som å si at jeg kan føle rent taktilt at jeg ikke har frivillig

og mener jo da at verden vil bli et bedre sted som jeg er enig i, hvis alle var enige i det og at det er frigjørende heller enn og da kan vi kanskje bare stupe inn i det som er essensen av det jeg prøver å skrive om i morgenbladet som er han var jævlig prof i vilje som du spurte meg om vi snakket om reset og sånn igjen jeg blir ikke produsert av høyere blogger jeg skjønner at folk blir det hva er det du blir produsert av?

Jeg blir produsert av det, men jeg blir produsert for at det er dårlig. Stefan Måhlin i Åsa, det er så kjedelig. Vi er jævlig sur. Jeg kan se at du har kapasitet til å bli farlig. Det kan hende. Det er så unntest. Det er liksom bla bla bla. Men hva blir du produsert av? Hva er det som får deg til å koke når du sitter i ullgelserne hjemme i Lillesand og har vært til Sjøbu og tatt deg litt av whisky og kommet hjem og bare fy faen! Fy faen hva jeg blir produsert av. Som

Grunnleggende, eller sånn på overflaten, altså grunnleggende så blir jeg produsert av urettferdige systemer. Rettferdighet? Ja, rett og slett. Det er en tungt vei moralsk. Det høres sikkert cheesy ut, men da blir jeg også ad hoc eller proxy, bare proxy, irritert når ikke halen blir puttet på gri, altså når liksom...

For eksempel, så skal jeg ikke henge opp i det, men alle mulige social justice-bevegelser som jeg åpenbart har en kritikk der. Og det er det som går på hva de kaller whitewashing, pinkwashing, brainwashing, jeg husker ikke hva de kaller det engang, men kapitalismen approprierer kampen for et ferdig. Det stritter jeg imot for min del. Det er som å selge jeans.

Med punkmusikk liksom. Punkmusikk handler jo om å ikke selge jeans, hvis du skjønner hva jeg mener. Eller selge Coca-Cola med... Det blir for dumt da. Da kan sikkert noen si at målet her ligger mye i lov, hvis Sprout er villig til å kaste milliarder etter kampen for XXX-rettigheter, så er ikke det bare bra? Nei, jeg synes ikke det. Jeg synes ikke det.

Jeg synes det er nedsidig. Være opp for oppstilen. Hvis du så Caitlyn Jenners Pepsi-reklam som kom to år før Black Lives Matter ble et munnheld i hvert fall Norge. Det ser jo ut som Pepsi har designet estetikken til hele den amerikanske...

social justice-bevegelsen, gå ut i gaten og sånt. Det ser jo ut som Pepsi to år tidligere har lagt blueprinten med Caitlyn Jenner som står med en Pepsi-boks og sparker mot sånne bra hitkops. Det er mulig det er som er helt ødelagt av å ha gått på Vesterhals og jobbet i NRK, men det stritter imot da. Men grunnleggende rettferdighet, og da...

Nå prøver jeg å komme inn på kjernen av det jeg skriver om i artiklen. Jeg prøver ikke å havne opp i noen Sopranos-anekdoter. Faktisk tro meg på det. Jeg tror det. Det er at i veldig mange av disse... Nå spør du hva som provoserer meg. Det som provoserer meg er at det som er det viktigste, som er klassespørsmålet, som ligger til bunn for alt som er av rasisme og urettferdig behandling av alle mulige slags grupper, det er jo penger, ikke sant? Ja.

De fattige blir fattigere og de rike blir rikere, sånn er det. Og kan utvide seg med mindre kulturell kapital og lavere utdanning, de med mer treme. De svake, de som sitter nede ved bordet, blir sittende der uansett hvor mange

Pepsi eller Nestle sponser det marsjer vi har rundt i Sorbunnen i Vesten for det ene eller andre. Når det skygger over

for de viktige spørsmålene og det er jeg faktisk litt enig med Paul Steiger må jeg innrømme, det er kanskje litt sånn med hvem? med Paul Steiger det er både på den siden som er sånn konspi-orientert som han kalles for da, som liksom er opptatt av ja, men de drikker jo blod og de sitter jo og holder på med katten på fanget og monoklen og har du ikke lest hva Bill Gates liksom sa, altså mulig det altså, jeg tror ikke det er mulig men altså, det er bare et helt feil fokus

Jeg tror det handler om noe så enkelt som at folk har blitt så skrudd i hodet av følelsen av at alt må være underholdende og fargerikt og satirisert hele tiden. Det å bare sitte og kritisere folk for at de har for mye penger, og for at de sitter og skaffer seg mer penger ved å bruke penger på å få mer penger, og at de samarbeider om å bli rikere. Det blir for kjedelig for folk. Ja.

Det er en eller annen skikkelig grusom kapitalism i effekt. Hoggerne regnskoger og sånn. Bare i effekt av å være en skikkelig grisk og kynisk kapitalist. Hvis han ikke drikker blod sammen med Biden bak Gudene vet hvem, og hvis ikke Alex Jones har satt han på kartet, eller hun, fordi de har vært på Epstein sin fly, da er det bare for tørt. Da er jeg faktisk enig med Steigand. Vi må tilbake til bare...

Nå er de blitt uvenner, men Gatas parlament... - Har de slått opp? - Ja, de har slått opp. Det er to år siden. - Hva skjedde der da? Penger? - Jeg tror det er litt det vi snakker om nå. De mener at Paul Steig, han er litt sånn som meg, han digger ikke...

Ja, hva var det? Var det Aslak? Ja. Aslak som? Elling? Ja, han mener at vi må godta at det er kampen for alle mulige slags rettigheter i alle øst og vest, liksom. Sammen med at det er spritelogo over hele fjøret. Vi kan ikke drive å...

og tulle med det, det er en viktig sak. Det mener Elling da, og så mener Poulsø i gang at nei, jeg er en gammel kommunist. Vi må holde oss til sakens kjerne, vi må lese sakspapirene til... Når ikke parlamentet på gata greier å holde sammen en gang, da er det ille.

Men uansett da, så da kommer vi inn til det som er kjernen av mitt argument i denne morgenbladartiklen, og det er jo spørsmålet om om mennesker har fri vilje. Og det har jo vært en debatt siden Moses gikk med korte bukser som han skriver i.

Sopranos, som jeg også skriver, Kant og Schopenhauer, de var ikke enige. Kant mener, har du begått en kriminell handling, og du har drept et menneske, så må du straffes og simpletenn, kun fordi du har brutt loven, ikke fordi du har...

konsekvensrasjonelle eller normdann eller preventive ikke først og fremst skal du straffes fordi du har gjort noe galt og helst hvis du har drept en menneske skal du straffes med å bli drept selv

Og da bruker jeg øyeeksperimentet hans, tankeeksperimentet hans, hvor det er en øde øy, et samfunn i stille avle på en øde øy, og så plutselig bestemmer alle seg for etter et allmøte at vi forlater den øde øyen. Vi flytter alle sammen, og kommer aldri tilbake. Det er jo i og for seg en tankeeksperiment, der man på en måte kjøper en viss øye. Ingen kommer tilbake noen gang. Øyen blir på en måte avseilet på en eller annen mystisk måte. Aldri noen vil sette sin fot på den øyen igjen.

Og de bestemmer seg for å dra. Dagen etter drar de, og så, ah, hva skal vi gjøre med han? Leif, morderen på øynene. Hvorfor skal de gjøre noe med han? Det er jo Kant, det er jeg også lurer på. De mener da at han, i stedet for å bare la han bli sittende på øynene, så må de drepe han før de drar.

Han må avlives, altså han må få døds fra før de drar, uavhengig av om noen noensinne vil besøke øynene. Han vil aldri kunne begå en kriminell handling igjen, for han er jo på den nøde øynene, vil aldri komme et menneske dyr noen ting dit. En filosofisk tankeeksperiment der du må bare kjøpe prinsene. Han i praksis vil aldri se et annet menneske igjen, det vil ikke være noen normdanning, det vil ikke være noen moralsk

formasjon utifra at han får den straffen. Det vil ikke være noen preventive hensyn her, for det er ingen som vil se han. Ikke noen hensyn til offrene, for de vil aldri se han igjen. Vi vet ikke hvordan det er. Straffefilosofisk, hvis det er noe som heter det, da vil det jo være mye verre for han å sitte alene på Nødøya og dø der 40 år i ensomhet. Det blir en annen debatt da. Ja, men det er jo åpenbart mye verre. Det blir en debatt om, ja, ok. Han skal straffes

Kun fordi han har gjort noe galt. Der har du to typer straffer, uansett om du dreper den eller lar den bli ren der, så er det begge deler. Det er en avspurring, i hvert fall. Vi kan diskutere hva som er verst å sitte alene og dø. Mye eksempel juling her. Poenget er at han skal straffes kun fordi han har gjort noe galt, og ikke fordi det har en oppside. Fordi det er kans, som er en av de... Så vidt jeg har forstått, etter å ha lest en del av dette opp mot artiklene, er det absolutt ikke noe filosofisk...

en filosofiprofessor på noen måte, men jeg har lest en del av det opp for å skrive den artiklen. Og det er jo også Kant de trekker frem som skrekkeksempelet. Både fordi han har så mye påvirkning på vårt samfunn, veldig mye positivt liksom. Det er jo godt fra Føydal samfunn til voldsmonopol og alle disse godene som har kommet på kjøpet med hans ideer. Men som Greg Caruso, som er min hovedinspirasjon for denne kronikken,

som er en filosof som har faktisk satt denne debatten som har pågått i tusen år, og liksom aldri kommet noen sted annet enn at det gir ikke mening å ha frivillig, eller jo, det gir mening, eller whatever. Han har blant annet denne debattboka

Han har klart å trekke det ned på et nivå hvor det handler om faktiske forhold. Praktisk politikk. Og det han sier er at vi har hørt på Kant, og det er mange gode sider ved hans filosofi som har ført til et bedre samfunn. Men akkurat når det kommer til synet på moralsk ansvar, så er vi nødt til å tenke nytt. Og da drar han både inn samfunnsøkonomi igjen, apropos det vi snakket om i sted. Det lønner seg faktisk. Å drepe folk. Nei, det lønner seg faktisk å ikke straffe folk, og ikke holde folks moralsk ansvarlig for deres handlinger. Mener han da.

med godt belegg, mener jeg. Det må være billigere med dødsstraff da. Alt, alltid alt. Nå høres det ut som om han Curtis Jarvin, vet du det der? Mannen til Smallburg. Mannen bak mannen bak Trump. Han bloggeren som Steve Bannon satt og leste når han... Har du aldri vært borte av han? Nei, nei, nei. Uansett, han mener jo det. At det er billigere med dødsstraff, og pisking er egentlig mindre smertefullt enn å sitte i. Det er faktisk et godt poeng. Hvertfall sånn som vi kan i fengsel, jeg er med isolasjon i 23 timer i døgnet i 40 år. Det er

Kanskje 40 piskeslag er bedre, men det er helt annerledes. Men hva sier Kant, eller de du har lest om sånn, dette her er du veldig inn i, jeg tenker hvis man koker deg helt ned og simplifiserer det sånn, hva enn du gjør som er en fare for deg selv, og din familie og dine nærmeste...

er en ting. Hvis du gjør noe som er til fare for meg, min familie, eller for andre, som jeg er glad i, så er det en ganske mye mer alvorlig greie. Absolutt. Og det her, den radikale biten i mitt essay,

skiller seg fra det vanlige rusreformist-argumentet. Her påstår jeg faktisk at hvis jeg dreper deg, så bør ikke jeg komme i fengsel. Det høres jo helt koko ut hvis du bare ser på det sånn. Men hvis du leser av de som jeg tog, det er flere, men Caruso og Levy, som er de jeg bruker, så er nettopp argumentasjonen at

Vi kommer ikke til å begynne å si spørsmål om determinisme på grunn av blant annet kvantifysikk. For de som ikke vet hva det betyr, så er determinisme tankene som veldig mange tenker også nå, til tross for kvantifysikken, at first cause fører til det ene, fører til det andre, fører til det tredje. Hvis man har sett den her serien, jeg husker ikke hva den heter engang, men det var jo en sånn HBO-serie om denne superkomputeren.

Med han fra Park and Recreations. Ikke alfa-serier liksom? Nei, uansett. Med en perfekt maskin eller en perfekt kunnskap så kunne vi se på fremtiden, fordi det ene førte, det andre førte til tredje. Men så kommer disse Karuso-Levin og sier at drit i detterianisme-debatten, drit i om alt er årsak og virkning, selv om vi sannsynligvis tror det er det.

De kaller seg da optimistic, skeptic, hard incompatibilists, som jeg også nå etter hvert anerkjenner meg selv som. Enkel eller smør i det der? Jeg føler jeg forklarer det godt i det jeg sier da, men jeg skal prøve å høre her også. Jeg kan prøve å brekke det opp, men jeg vil bare først si enkelt det de sier. Jeg driter liksom de høytflyende argumentene, eller debatten, ikke dritiden, de engasjerer seg i den, men vi kan drite i den...

esoteriske debatten om alt henger sammen og alt det ene fører det andre. Fordi du, som han i Levi, han er andre filosofen som jeg trekker frem med sin bok Hard Luck, har liksom kommet inn i debatten med, er at du bestemmer ikke hvor du blir født.

Du bestemmer ikke foreldrene dine, du bestemmer ikke om du ble født i Eritrea midt i borgerkrigen, eller om du ble født i Oslo Vest på 90-tallet. Du bestemmer ikke noe av den genetiske sammensetningen i kroppen din. Du bestemmer ingenting av hvordan organene dine er. Du bestemmer ikke hva slags viljestyrke du har heller, for det kommer som følge av de andre tingene du ikke har bestemt. Du bestemmer egentlig ingenting om hva slags person du blir, helt åpenbart bare basert på at du ikke er bevisst ved det øyeblikket du blir født.

Ja, jeg er helt med. Uflaks, og det er det han kaller konstituert uflaks eller uheld. Og så er det det han kaller present uheld. Det er ikke så godt å oversette norsk til det, men du bestemmer jo ikke om trikken kjører på deg i morgen. Jeg bestemmer jo ikke at du er i dårlig form i dag og ikke får laget ti timer. Du bestemmer ikke om sushin er nedlagt på grunn av at de hadde

skadet i kontrollet der og fant ut at alle de ting som skjer hver dag, du investerer i børsen og så krasjer du investerer i bitcoin og så krasjer børsen dagen etter. Det er nåværende jo. Summen av konsistuert ull og nåværende ull, eller hell da, hvor gener, miljø, alt det ballasten du har fra fødselen og det som skjer fra dag til dag som du heller ikke bestemmer,

Summen av dette fra hans perspektiv, som jeg kjøper, er at du har egentlig ingen kontroll over hva slags menneske du er, og da følgelig har du heller ingen kontroll over hva slags handlinger du begår. Jeg kjøper agglutinasjonen og logikken der, så tenker jeg sånn at du dreper meg. Ja.

dette her er helt deterministisk, dette her var som dømt å skje. Da må jeg bare være litt flisepikket der, for det er det jeg er enig med, vi trenger ikke å forholde oss til determinisme. La oss fortsette da. Da skal ikke du i fengsel i en annen verden.

Så det er jo det ene spørsmålet, hva blir da opplegget for ditt vedkommende på behandling og rehabilitering? Hvordan skal dette her gjøres for å bote, eller for at du kan komme tilbake til samfunnet, sånn at du kan være med andre på kjøpesenteret igjen? Og hvilken garanti har man da i det hele tatt for at et menneske må vel altså forandre seg? For hvis det er det deterministiske at

man da mørder en person eller flere, så har det vært en veldig stor overvegning sannsynlig med den statistikken vi vet om, og den som har formet deg med alle de traumatiske barnehårene, så kommer du sannsynlig til å gjøre det igjen. Eller du er tilbøyelig til å kunne drepe igjen fordi du har en lav terskel for å løse konflikter med drap, statistisk sett kanskje. Så på det er det jo samfunnsmessig veldig lite klokt å slippe den personen til igjen i samfunnet uansett hva slags opplegg du gir den personen her da.

Dette skal jeg forsøke å svare på så best jeg kan, utenfor det jeg har skjønt, utenfor det de har skrevet. Ok, la oss ha en diskusjon, så vil jeg si at vi er enige i det grunnleggende her. Du er enig i alt jeg sa i sted, at til syvende og siste, filosofisk sett, så kan ikke folk ansvarliggjøres for sine handlinger, fordi de har ikke valgt

sin genetiske kode, de har ikke valgt sine foreldre. La oss bare få diskusjon så vi ser det vi er enige da. Og du er bare enig. Jeg kan si at jeg forstår det og kjøper det, men om jeg er enig vet jeg ikke. Ok, men du kjøper det. La oss si det stemmer da.

så kan vi diskutere at vi blir blå om det stemmer eller ikke, som han og Dennett gjør. Da er diskusjonen om denne innsikten til gode for samfunnet og for den globale verden, eller et onde. Da kommer Dennett inn og sier, og dette er en veldig klar parallell, ironisk nok, til en debatt hvor Dennett står på andre siden av gjøret, om det finnes en Gud. Når Nietzsche sier at Gud er død, så er det noe som Spannelsen sier at

Meget mulig. Jeg hører hva du sier. Det er ikke veldig sannsynlig at det sitter en film med hvitt skjegg oppi det, men Gud har en veldig viktig rolle i samfunnet. Samfunnet kommer til å falle sammen hvis vi dreper Gud, eller hvis vi godtar at han har dødd, eller hvis vi blir artister da.

Ja, det er et potensielt godt argument. Gud eksisterer nok ikke. Vi kan være agnostiske og si, jeg vet jo ikke jeg, det kan jo gå til henne, men sannsynligvis ikke med hvitt skjegg på den måten vi tror. Hvorfor tenker alle gud på det småttet? Da er det gud der oppover og ikke innover. Jeg har sikkert ingen annerledes oppi det. Da blir det debatten. Men skal vi opprettholde ideen om at Gud eksisterer likevel fordi det er bedre for samfunnet som sånn?

Og det var jo en relevant, det var jo et poeng som ble løftet, ikke sant? Ok, vi fleste vitenskapsfolk er enige om at det finnes nok ikke noe gud, hvertfall ikke med mitt skjegg. Kanskje han er en svart kvinne, det er mer sannsynlig, hvertfall nå, 2021. Sånn som i Matrix, liksom. Ikke sant? Men sannsynligvis ikke, men likevel,

Så er tanken om at det finnes en Gud, det gir folk mening i deres tilværelse. Religion er jo et helt kompleks. Det er jo en institusjon som er enorm. Religion er kompleks. Det er kompleks, men det har en verdi. Verdien av å opprettholde en illusjon om noen som ikke stemmer, veier tyngre enn

og anerkjenne faktum at Gud nok ikke eksisterer. Så er det masse folk som mener at Gud og religion har ført til masse verre ting enn gode ting, uansett og helt uavhengig om man eksisterer. Det er noen som mener at jeg tror på Gud, men jeg vil avskaffe religion, fordi korsdagen og terrorister som skriker Allah Akbar og sånn. Jeg tror på Gud, men jeg vil fjerne religion. Men de fleste sier vel kanskje

Jeg ser verdiene av religionen, men tross alt, Gud finnes ikke. Kom igjen, liksom. Og da er jo faktisk det første, for eksempel, Caruso sier at først og fremst så er han som filosof, så er det i et vakuum et poeng at man blir enig om det som er sant.

Har vi ikke frivillig, så har vi ikke frivillig. Spiller ingen rolle hva konsekvensen er. Men det som er interessant i mine, det er at han tar det videre og sier, ok, jeg som filosof, jeg kan ikke si noe annet enn at jeg tror ikke det finnes frivillig, og da uansett om verden ville brent ned i morgen hvis vi skrev det på forskjellige vegge, så er det sannheten. Jeg som filosof kan ikke liksom

dekk over for det som jeg tror er sant. Bare fordi det har dårlige konsekvenser. Men det som gjør han interessant i mine øyne, og det som gjør at jeg måtte feste meg i denne debatten, er at han sier, men stoppenhall, ikke bare er det sant, men det er også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det vil føre til en friere verden, en bedre verden. I likhet med meg, eller for å snu på det, jeg i likhet med han, jeg er jo hans disiplik omvendt,

Det er ingen som er ute etter å ta fra vanemenneskers følelser av autonomi i hverdagen. Igjen, det som gjør han interessant for meg, er at han er praktisk, filosofisk i sin tilnærming. Først og fremst, for min del i hvert fall, så er jeg ute etter å sette fokus på de som faktisk rammes veldig hardt av

og har blitt født inn i uliksale omstendigheter. Først og fremst kan vi diskutere om vi skal frata vareholdmedaljer i fremtiden, sånn som Einstein sier at jeg skal ikke ha noe ære for relativiteten din, men who cares? Det viktigste er jo at vi slutter å straffe folk. Selv om jeg ikke vil imitere dem på T-selskap, så er det mye viktigere den biten, at vi slutter å

å holde folk moralsk ansvarlig for vonde handlinger. Det er ikke sånn presserende å begynne å strippe folk for gullmedaljer og Nobelpriser fordi de til syvende og sist bare hadde flaks. Det er ikke der skoen trykker. Det Caruso sier, som jeg synes er det som gjør at jeg fikk lyst til å skrive dette, og det som jeg knytter opp mot annen forskning som var med traumer og sånne, er jo liksom

Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er basert på Norge som jeg skriver. Du har lest artiklene, så du vet jo noen argumentene. Det er basert på Norge kontra USA i forhold til det Caruso kaller retributivisme. Retributivisme, altså

- Du kan jo komme tilbake i velika til samfunnet. - Se på Norge i forhold til residivisme-rater, altså tilbakefall i forhold til folk som har blitt fengslet, kommer ut igjen. Hvor stor grad de begår kriminalitet på nytt. Norge er nede på 20%, laveste i verden. I USA er det liksom etter tre, seks, ni år, så er det mellom 70 og 90% folk. Se på bruken av isolasjon, dødsstraff for eksempel. Alle disse tingene peker mot at det vi har gjort i Norge med

Tingene vi gjør på Bastøm, open zoning, halden, alle disse reformene vi har hatt spesifikt i konkrete fengslinger, men også helhetlig syn vi har på forbryter i Norge, som jeg er vokst opp med, som er i hvert fall del av samfunnet SV-infisert. Stakkars offer, han har opplevd noe vondt. Det ligger jo litt i den... Jeg tror også den norske modellen har noe for seg for oss,

for vår kultur. Men jeg kan ikke overføre det du sa, for det er alt langt mellom. Jeg tenkte bare sånn, er det faktisk i det hele tatt overførbart til noen som er, skal vi si, så kulturelt like, eller så tilnærmet like som amerikaner, eller briter, eller vesteuropeer? Altså, det får litt sånn globalisme-vibe, at hvis vi hadde kjørt åpen soningsmodell, og norske kom tilbake til samfunnsideene ut til deler av Afrika, eller Asia, eller Sør-Amerika, så er det sånn...

Har de den samme historien og kulturen, og er de det samme type menneskene som også på en måte vil ha respondert? Det er vanskelig å se for seg at dette er sånn ...

litt sånn drømmetenkning, litt sånn bistandsvibe. Sånn en misjoneringsting at dette konseptet må vi bare selge ut verden, for dette fungerer jo. Alle har jo lyst på denne liberalisperpakka. Du flåser litt, men jeg har lyst til å svare med å prøve å være seriøs. Det ene er å prøve igjen å se for deg parallellen med

diskusjonen om atisme og veiselserligionen for 100 år siden, eller whatever. Det var jo garantert mye av de samme

samme concerns som ble løftet, liksom. Men herregud, folk i disse ogaboga-landene, hva skal de med denne ateismen? De kommer aldri til å fjerne seg fra tre guder. På denne siden, og på den andre siden, ja, det funker kanskje her i protestantiske nord, liksom, å bevege seg fra Luther til ateisme, da, men liksom i katolske land og i USA, liksom, alt det

Skulle vi stoppe debatten om ateisme da på grunn av disse innsikelsene? Er det noe vistom i... Det er forskjell på å forandre tro og kultur, er det ikke det? Ja, men jeg mener, hvis jeg har forstått det riktig, så mener jeg at det henger sammen her. Men poenget min i hvert fall er at... Forandring av tro er nesten blitt tvunget gjennom alle tider. Det er vel veldig lite som har gått organisk. Ja, jeg mener vi skal ha stormtropper og... Neida, men...

For meg er det viktigste å begynne igjen en sakte bevissthetsgjøring rundt at, ok, la oss begynne med de veldig konkrete eksemplene som jeg tar tak i i saken. La oss begynne med Johanne som jeg skriver om. Hun er født i Etiopia på 70-tallet.

Hun er født inn i en familie som var der i regimen, og Mengistu som var en av de mest brutale lederne i en av de mest brutale borgkrigene i Øst-Afrika i moderne historie, kanskje hele Afrika, kanskje hele verden i moderne historie. Utrolig brutale borgkrig. Hele familien blant seg som statsfynder, og derfor var de...

konstant på flykt og konstant terrorisert, og hun ble voldtatt som barn av andre barnesoldater og voksne, og må jeg liste opp alt det grusomme hun opplevde. Via Sudan flyktningene her så kommer hun seg til Norge på nyttetallet, med all den bagasjen, og litt sånn i en velmennende velferds-Norge, annet sluttende oppsettallet, du kan se det for deg, og

Ja, vi finner et fosterhjem til henne på Mysen liksom, og ikke så mye forståelse vi har nå om alt det vi har liksom, og hun slår og sparker og er vanskelig å klage seg et ord på, kan ikke norsk, men liksom, det ligger i kortene at hun har blitt voldtatt liksom som en femåring, hun har flyktet

alle lydene av bombefly og skrikende rusa soldater som jager det er umulig å forestille seg men det kan man få forestille seg at det er grusomt da kommer de til Norge, fost hjem ting funker ikke vi sender den til onkel XXX i Oslo en annen etiopier som har blitt torturert i 20 år i et fanghull og han selvfølgelig ikke har det greit selv og

og valgt whiskyflasker som botemidler på alle disse smertene han har fysisk og psykisk. For alle som har lest Killingfield skjønner jo hvordan det er å bli torturert i et fanghjul. Du får det ikke gjerne bra da, ikke sant? Så han har blitt alkoholiker, og en voldelig alkoholiker som slår henne, som fortsatt er ganske ung. Den er tenåring. Det er ikke hver en kort fra onkel XXX, etiopiske, voldelige, torturerte onkel,

til plata i Oslo. Og da kommer alle disse tilleggsproblemer som jeg har snakket om i sted. Hun er en kvinne fra et østafrikansk land som selger kroppen sin og setter seg sprøyter på slutten av åttet og begynner sånn 90-tallet i Oslo. I et Oslo som er ganske transparant og spesielt i disse miljøene som er retreske til oppsett, relativt store, men fortsatt ganske små og sentrert rundt Oslo-Oslocentrum. Det gikk ikke lang tid før det ble kjent at hun var en narkohore, liksom.

Også med all den bagasjen hun har og manglekompetanse i norsk helsevesenet til å deale med folk som har opplevd så traumatiske ting. Det har vi knapt, selv ikke i dag. Når hun står på plata selv i kroppen sin for å få penger til en kvarting, skal hun dra sin politi i bøteleggis, og når hun kommer ut av fengsel, hentes av en annen.

mobb av mannlige østafrikanske slektinger som skal banke henne opp fordi hun har sagt skam ved å havne i fengsel og tatt og solgt kropp. Alt det som kan bankes opp av de eller spyttes på av de trenger jeg å forklare meg. Det er jo de skjedene jeg først og fremst vil appellisere denne filosofien på. Ikke liksom folkaksjonen, stopp varholms jubling etter at han vant gull fordi det er jo bare...

trenerens og genernes, liksom. Altså, I don't care. Men Johanne kan vi begynne å se på om andre dager. Og da...

hvis folk kjøper argumentet med at Johanne tross alt, og hun har kommet seg ut av det, og da skriver jeg jo fantastisk, det er jo også litt på grunn av Norge, at vi har et system, vi har basse, vi har halden, vi har liksom en syn på straff og moralsk ansvar som er litt mer nyansert. Vi utøver maksimale personerautonomi innen det fengsel, fokus på rehabilitering, interpersonlige forhold med vokter og andre fanger. Vi har jo allerede mye på plass, ad hoc, men likevel

forhold til USA, Storbritannia og andre land. Og du nevner Mosambikk og Papua New Guinea. Det blir en helt annen debatt. Jeg har ikke tid til noe, men der er det jo helt andre forhold igjen. Men case med henne at hun gjorde vel aldri noe mot andre?

Du refererer til Fink-Fengs, og Basto, altså Sony for noe. Hun kommer jo seg ut av dette helvete her, får egen maskin uten å ha gått gjennom noen av de systemene. Men hun har gått gjennom noen andre type systemer. Det er et godt poeng du løfter der. Du vet jo ikke det detaljert. For det første er jo Johanne, hun er jo ikke en blå kopi av den faktiske Petra som er intervjuet. De kommer ikke fra samme land, de har litt forskjellig, men det er jo mye...

Det er en veldig godt researchet fiktiv figur, basert delvis på en figur anonymt som jeg har intervjuet, som kommer fra litt annet land. Jeg vet jo ikke, det kan jo gå til at hun har knivstukket noen, det kan gå til at hun har stålt masse, det vet jeg ikke. Det er sannsynligvis, om hun ikke knivstukket, så har hun garantert stålt masse sykler og gjort masse sånt. Hun har garantert gjort viltloven utover å sette sprøyter og la menn komme inn i henne, liksom.

All statistikk tilsier at hun har også gjort andre ting som per distorsjon går ut over andre. Sånn type smalvinnings-kriminalitet? Ja, det kan være. Hun kan ha ranet apotek. Sten Getz ranet apotek i 1954 med pistol. Min favorittsaksofonist. Man vet jo aldri. Fordi han var eronist. Men jeg...

Det er det grunnleggende jeg var på. Kan vi forstå at hun ikke selv er skyldig i den situasjonen hun satt seg i? Kan vi forstå såpass? Kan vi strekke en hånd ut i henne og alle henne? Da kommer jo alle de andre eksemplene. Folk jeg har møtt fra Vietnam, som har båtflyktninger fra kommunistregime, havna i Thailand i flyktningelær, hvor det er brutale thai-militære, bankene med bambustokker, voldtattemmeling litt på natta, kanskje. Eksemplene er utallige, da.

Og vi trenger ikke engang gå til etniske minoriteter, vi kan da ha norske, som fosterhjelpsbarn, alle disse historiene fra barnevernet, folk som har blitt duset for overgrep. Alle disse tingene, la oss ha de inn over oss i lyset av disse argumentene til de filosofene, mener jeg. Men jeg mener jo at vi må begynne å se på for eksempel mordere,

Vi har eksempel med, for eksempel en av de som jeg skal snakke med snart, Andreas Ribbenius, som har blitt etter hvert en ganske kjent sak. Jeg kjenner ikke akkurat detaljer, men han bodde sammen med en ekskjæreste et sted, og så hadde hun igjen en annen farlig eks, og han kom og det ble en tumult, og så drepte de han med eks, og gjemte det like i Sverige. Mhm.

Han ble dømt, satt inne i halen fengsel, og da ble jeg med i et program etter Arne Lott Nye, som er en venn av min familie, men fengselspresten som driver med sånn munke...

for de verste, eller de verste, det vil jo aldri jeg brukt som person, men de tyngste morderne og sånn, hvor de bor i en slags kloster. Jeg sier ikke at det er en ideell løsning, men det er en av mange verktøy man kunne brukt. Nå er han i ferd med å bli filosofi, PHD. Han skriver kanskje om akkurat dette, tror jeg. Det er en av mange eksempler på det. Med de rette tilnæringene kan også mordere, og eksempelvis

Ikke minst pedofile, hvor det går så veldig arv. Overgrepsoffere er jo de som ofte begår overgrep selv. Det handler om bevisst endring, først og fremst. Jeg ber ikke alle sette seg inn i frivilligdebatten. Men begynn å tenke litt på at folk har en... Pedofilier er et veldig godt eksempel. Jeg tenker jo, men det her må bli en drapsmann også, eller bli en...

en voldtektsmann eller en soldat som går beskjerke i krig eller blir nazist. Vi er alle kapable til det, og det er det som er vanskeligste for folk å innse at de også under de rette eller gale omstendighetene også ville kanskje gjort de samme tingene om de hadde vært utsatt for det samme presset.

Det er jo det man aldri helt vet, fordi i våre søte, vakre, i hvert fall normale liv, for de aller fleste av oss, så er vi veldig, veldig sjelden satt under press. Vi har aldri vært i ekstreme situasjoner. Kanskje noen har vært i noen slaskampe på byen og den type ting, men å være i en situasjon hvor du begynner å gjøre det helt utenkelig ekstreme, er noe de aller fleste i hvert fall har sluppet å gjøre i sine liv til nå, og det er det sånn,

Det der med å drepe, jeg vet ikke om det er nødvendig, sannsynligvis kan det ha masse med bakgrunn og barnetraume, jeg tror det er en stor statistikk som veier seg mot det, men det å ta livet av en person, satt under et rett press i hermetegn,

Så tror jeg jo alle er kapable til å gjøre det. Kommer du på å stå på spill, om det er barna dine, om det er fremtiden din, eller whatever, så er det sånn alle har kapasiteten til å gjøre det på et vis, vil jeg tro. Og for min del handler motivet mitt for å sette fokus på disse tingene, og kanskje dra det litt inn i det tyngre filosofiske

Jeg gjør det også for å tøffe meg, men jeg gjør det ikke bare for å tøffe meg. Jeg mener at det er noe god...

Innmater til å trekke debatten videre, som i bunn og rund handler om å få større, hva er ordboksdefinisjon på empati? Det er faktisk å sette seg inn i andre menneskers situasjon og forstå deres handlinger basert på informasjonen de har. Det har vi alle verktøy i dag med teknologi, hvis vi kanskje kommer litt inn på det etterpå. Til slutt har jeg med den andre tingene jeg er oppsatt av om dagen.

Med all den teknologien og dataen vi har, så har vi veldig gode muligheter til å øke den kollektive empatien, for vi har så mye mer informasjon. Det er vel Jovel Harari som sier at alle tider er ikke noe spesielt med 2020 eller 2021. Historien omprøver, men det er en ting som peker seg ut ved historien akkurat i det øyeblikket vi er i nå. Det er en kombinasjon av

ekstremt forhøyet innsikt i menneskelig biologi og neuro... - Neurosvittenskap. - Neuroscience. - Vi har gjort noe ekstremt stort og høyt på kort tid, hvor vi vet utrolig mye om hvordan et menneske fungerer på mikronivå. Dette er ikke mitt felt, jeg kan ikke snakke viderebrennende.

koblet opp med at vi har ekstremt sterke prosessorer kollektivt. Altså data med utrolig stor kapasitet til å prosessere informasjon veldig, veldig hurtig. Og så har vi utrolig mye etter hvert av data innsamlet. Vi har prosesseringshastigheten, vi har dataen, fordi Facebook og alle disse har jo noe

smude over i siste segmentet her litt, men samlet inn så ekstremt mye data, og så har vi da basic kunnskapen om hvordan mennesker fungerer, så disse tre tingene koblet opp, gjør faktisk vår samtid litt unikt. Vi kan på en måte være mye mer precise i vår... Hvis vi er kapitalist, så kan vi være mye mer precise. I min verden kan vi også ha mye mer presis empati. Vi kan forstå på et mye mer vitenskapelig nivå at Johanne...

ble narkomane av en god grunn, og derfor bør behandles deretter, og at hun trenger først og fremst hjelp. Men du har helt rett til at jeg trekker rettskritt lenger, og jeg synes for øvrige at Sam Harris har jo et veldig godt, han er flink til å skape bilder. Jeg fikk inntrykk faktisk av Caruso, de er ikke helt komfortabele med Sam Harris, for han frivillig litt cheesy, synes jeg forstår, men jeg synes han er flink til å lage, og han har et av disse klassiske eksemplene med den

Indiske landsbyen, to landsbyer i India, hvor det er en landsby som angripes av en psykotisk øksemorder, og en landsby som angripes av en vild tiger. Morderen og tigeren dreper ca. samme antall i en samlingbar familie, blodig forferdeligvis, og de blir drept liksom, og

Hvis du ser borti fra alle argumentene jeg kom på, hadde vi måttet forstå øksemorderens bakgrunn, han ble født i blablabla, ikke sant? Borgekrig i Sør-India, whatever. Det er en grunn til at han ble en psykotisk øksemorder. Tigerens grunn er ikke noe med å ha en tiger. Hvis vi legger de argumentene til nå om å forstå hvorfor folk ender opp så nye, så er det en annen tid av saken nå.

La oss si en tiger dreper den familien da. Ja, ok, vi paralyserer tigeren, kanskje avliver den faktisk, det skal jeg ikke si i noen måte, men i hvert fall vi setter den ut av spill da. Men så er saken lagt død. Det blir ikke en rettsak og masse bittre følelser og folk kommer med bøker og familien gjør et sånt oppgjør og den tigeren har bittret og traumer i mange generasjoner. Tigeren er et dyr liksom, fuck it. De døde var trist, nå er tigeren i et bur.

Han driver ikke derpå flere. Nå høres jeg litt kynisk ut da. Det er utrolig mye energi på critical mass scale å gå med med tanke på hvor mange øksemordere og tiger det er over hele planeten kontra den andre familien som blir drept av den øksemorderen. Hvor det er rettssak, rettsoppgjør, masse bittere, det kommer bøker kanskje, så er det liksom polemikk med forsvareren, hvorfor vil han stille opp? Det er utrolig mye energi som går med inn i

følelsen som oppstår når noen dreper noen du er glad i. - Så vi burde ikke bare fjerne oss med øksemordet der. - Det er jo tilbake til samfunnsøkonomi. Din kone, du har hørt det tusen ganger, hvem var det som sa det sist? "If someone touches my daughter I would be in jail right now." Var det fra en film, eller var det virkeligheten? Det går inn i hverandre. Det var nettopp jeg hørte det. Hva var det da?

- Uansett, du har hørt det mange ganger. Jeg er en fin fyr, men hvis noen tafser på datteren min, da sitter jeg i fengsel i morgen. Det er forståelig med tanke på det synet vi har i dag på moral. Det er kantianske syn, eller la oss si det sånn. Men det er jo ekstremt på kritisk, critical mass scale. Alle disse egentlig helt vanlige A4-fedrene med god moral, som haner i fengsel fordi det skjer noe med deres nære familie, og de ender opp som drasmen i affekt.

I min verden er det logisk fælskyttning som fører ut til ekstremt mye negative kostnader. Men ideen av å luke folk ut av poolen, samfunnspoolen, som på en måte forstyrrer ro og orden, men det er jo forskjell fra det vi essensen er med de som skader seg selv, og belaster samfunnet med dyre sykehusregninger og rehabilitering og hele pakka, kontra de som utgjør en fare for andre, er jo

Alle samfunn er jo tjent med å bli kvitt. De som er fare for samfunnet, som kan skape usikkerhet og utrygghet. Hvordan luker vi disse menneskene ut av pulen? Her har jo Caruso svarene. Han går inn i sin bok, litt mer faglig bok, Rejecting Retributism, som jeg så trekken det veksel på. Denne boka er med flyplass

gateway drug for frivilligdebatten, men den andre er mer en faglig bok hvor han presenterer ikke bare sin problemstilling og sine tanker, men også forsøkte løsninger. Det er jo at han vil bort fra straffmodellen. Han bruker rett og slett Norge som en server. Vi må gå til Norge og et skritt videre. Det han kaller public health quarantine model, hvor vi Johanne...

som har opplevd tremer, rus og stort sett utover seg gjelder sykler. Hun trenger bare omsorg og behandling. Det er ikke noe stort mysterium. Så har vi jo på den andre siden Breivik, ikke sant? Som er sånn, han må jo bare holde baklås for å slå. Jeg er 99% sikker på det. Så kan vi jo rande i Rosenquist og sitte og dybde intervjuerne i 40 år og komme frem til at ok, kanskje han på et eller annet tidspunkt i en eller annen merkelig fremtid er klar for å komme tilbake.

Det er ikke helt utopisk. Det finnes jo selvfølgelig mennesker vi må karantene for å bruke hans begrep for evig tid, fordi de er far for seg selv og andre. Så finnes det mennesker som bare trenger litt rusbehandling, mennesker som trenger psykiatrisk behandling. Tallene hans, man trekker frem i boken og bare ser på tallene fra USA. Jeg tror det er en tredjedel som har kliniske psykiatriske diagnoser som sitter i fengsel i USA.

50 eller 60 prosent med rusproblemer. Så veldig mange av disse kunne fått hjelp på andre steder. Og så noen av de burde ikke fått noen reaksjoner helt av. Da er vi tilbake på det vi snakket om til starten. At folk som sitter i fengsel, som han Bjørn Dahl, som sitter i fengsel fordi han ikke har betalt boten. Han fikk første gang han ble fratatt førekort fra Røyka Harsj, og så har det bare balla på seg. Nå sitter han i fengsel. En fyr med skjegg som Røyka Harsj og leser

bjørneboen hytte liksom. Han skal ikke sitte i fengsel, han skal sitte i bjørneboen hytte. Det sier seg selv. Det er bare et system svikt. Caruso påstår heller ikke å ha en fullstendig løsning. Han kaster jo ballen videre til andre folk i samfunnet som har andre kunnskaper. Nei, beleiret, det er jo sånn... Her, nå, vær så god, bare sånn... Det er jo sånn samfunns...

arkitektene er nødt til å jobbe det må jo sitte i en disiplin og si jeg er historiker jeg tror liksom Hitler er på etterbake men det er bare sånn jeg leser ut av hva jeg kan bli psykologer og ta over ballene stopp Hitler sånn er det jo han er filosof, han presenterer

mulige løsninger, og så sier han, men exakt hvordan de løsningene skal se ut, det må vi jo diskutere frem og tilbake. Det viktigste er en holdningsendring. Det er liksom å gå vekk fra Reagan, pull the shafts off the bootstraps.

- Offret er ikke, gjerningsmannen er det ikke noe synd på. Vi må vekk derfra da. - Det som er kanskje den store feilen her, at de vi snakker om rusmisbrukere spesielt, da det er sånne personer som er mer for fare for seg selv enn for andre, så er det så mange rusmisbrukere som selvfølgelig er åpenbart fare for andre for at de gir desperasjon av

av det miserabelt det er, så kan de være en far for samfunnet. Men det er ganske langt derfra til drapsmannen, som er nesten to ekstremer i hver sin ende. Jeg synes debatten om legalisering versus akkriminalisering er en god parallell. Vi må begynne i en ende. Det er veldig radikalt selv om jeg går inn for det og legaliserer. La oss begynne med å akkriminalisere. La oss begynne med å slutte å gi bøter og straffe de tyngste narkomanene, liksom.

Selv om jeg innerst inne mener at av veldig mange grunner vi burde lokalisere. Det samme gjelder her, la oss begynne med Johanna. Og så vil det sakte men sikkert bli en holdningsendring, og det vil bli også masse synergieffekter her. For hvis flere folk begynner å innse at, oi,

folk som dreper er noenvis ikke onde, de har opplevd noe, altså skjønner du, det vil jo bli en sånn palett-effekt i hele samfunnet, hvor man begynner å se annerledes på det, og da vil det dukke opp nye... Det jeg savner med det er jo at, hva er liksom motargumentene her som ikke jeg får høre eller ikke ser, som ikke er inne i debatten her, er det...

For eksempel ta politiets rolle og oppgaver, da vil det noen av tingene som at man legaserer eller gjør ting annerledes, gjør det den jobben vanskeligere om å ta de som faktisk skal tas? Er du på legaliseringen frivillig nå? På legaliseringen, ja. Kanskje vi skal holde oss til frivillig, eller? Nei, legaliseringen hadde jeg ikke noe

Jeg synes du touchet seg på det. Nei, jeg bare sa det var parallell, at la oss gå et skritt av gangen. Men når du spør om det, politiet, jeg tenker jo at hvis jeg leser Karuso riktig, og jeg tenker at vi har rett, jeg er jo en disippel i beste fall, men så vil jo det frigjøre enormt mye ressurs for politiet å slippe å liksom

forholdet seg til det moralske aspektet ved straffesystemet. Politietes rolle er jo å finne de som er en fare for seg selv og andre, og putte de på en måte i et bur, og så...

sender de videre til et eller annet system hvor de ikke avgjøres. Skal de ha behandling? Skal de ha psykiatrisk behandling? Kan de bare gå fri? Må de sperres inne på en human måte? Det er også et poeng Karuso hele tiden påpeker, at det han ønsker er jo minst mulig deahumanisering uansett. Uansett om det er Breivik som sitter på isolat resten av livet, eller om det er Bjørn Dahl som slipper ut i morgenen.

så er det liksom bare å fjerne allmest unødvendig dehumanisering som ikke har noen effekt, som bare er moralsk og symbolsk. Jeg skjønner jo at folk blir provosert når jeg liksom, hvis da jeg hadde liksom påpekt at det er ikke noen poeng at Breivik skal spise vond mat, liksom, altså det hjelper jo ingen.

Men det gjør jo det kanskje nå i dag, fordi vi har en kognitiv bias, hvor vi tenker at han, jeg skjønner at det er ikke et så veldig lurt eksempel å bruke, men la oss ta en annen da. La oss ta en som har drept en person, han Bislett-drasmannen, som var psykotisk. Hvis vi begynner å tenke at han er ikke først og fremst en slem person, han er i dette tilfellet en psykotisk person, som har en historie om å oppleve ting,

Det er ikke poeng i seg selv at han skal, når han sitter i fengsel, eller jeg synes ikke han skal sitte i fengsel, jeg synes han skal få oppleve noe annet som er mer nyttig for oss, men å si han sitter i fengsel, det er ikke noe poeng i at han skal spise vond mat, at han skal ha en hard stol, at han skal ha en brille med feil styrke, det er ikke noe poeng i at fengsel i seg selv intrinsically skal være en sånn,

skal være en smak av straff. Dette er kanskje rusmissbruk. Vi må reflektere litt hva folk synes er en passende straff også. Det er jo det. Det er jo det som har folk i meningen. Det er jo tilbake til diskusjonen om Gud og ikke Gud. Holdingsledning må komme først. Vi må først begynne å få mer empati, og da vil folk skjønne at nå har jeg skjønt Johannes reise fra Etiopia til Sykkeltiv

Jeg tror ingen er interessert i å bruke veldig mye ressurs selv og så sperre inn narkomane og sånn. Det er det de er, i hvert fall i USA og de delte Norge. I forhold til på en måte grov kriminalitet og

og mord og virkelig destabiliserende ting som på en måte er fare for andre. Det tror jeg er en helt annen skikt. Og da mot seg kanskje meg selv litt, for da mener jeg det er faktisk viktig å se på mordere på en annen måte også. Ref litt denne historien jeg fortalte om han som var i kloster og kom seg ut. Hva er det viktigste? Er det at folk skal komme tilbake, bli reintegrerte, produktive medlemmer av samfunnet, betale skatt?

Eller er det at folks følelse av rettferdighet skal bli opprettholdt og i ytterst konsekvens at de fikk hevn? Spør du folk, så vil jeg garantert si det siste. Og det er jo fordi vi ikke har gått gjennom... Hva skal vi med en til skattebetaler? Det er jo fordi vi ikke har gått gjennom denne empatiske revolusjonen, på en måte. Som vi ikke hadde gått gjennom i sin tid rundt spørsmålet om Gud og andre ting. Ikke sant? Det er jo...

Så er det jo mennesker som er ødelagt beyond... Ja, og de må vi dessverre da bite surer på og tenke at de må sperre sine forresten av livet, men de får spise fruktalat og se på Simpsons hele dagen.

Men det er en ting som, for å rappe opp fri vilje og determinisme, det er en ting som av de samtalen, diskusjonene, og det jeg har satt meg inn i, jeg har ikke brukt så mye tid på det, men det er etterpå. Jeg ligger med de aller fleste. Så er det noe som, jeg synes med en gang som det blir så binært, sånn at det er enten fri vilje, eller så er det determinisme, og dette her er

Nå roter du begrepet, men det spiller ingen rolle. Jeg tror ikke menneskeligheten er moden for å ta den diskusjonen. Jeg tror ikke vi vet noe om oss selv. Jeg tror ikke vi er modne eller klare nok til å skjønne hva som er hva, eller faktisk har det så mye å si. Jeg tror det er en slags hybrid. Det er det jeg er enig i. Da kan du godt kritisere meg for ikke å få igjennom det i artiklen, men det er jo det jeg prøver å si. La oss

Selv om jeg grunnleggende ikke klarer å si noe annet enn at jeg tror på dette, fordi jeg er enig med Karusi at sannheten er sannheten, og jeg tror på den, og jeg kan ta feil, men jeg tror på det, så er jo hovedpoenget mitt i artiklen, og de poengene som jeg trekker veksel på fra hans...

som jeg er mest opptatt av, og som virksomheden er mest opptatt av, er jo nettopp det du sier. Folk er ikke klare for den harde distinsjonen med at varholdene ikke fortjener medaljen. Jeg tror ikke vi vet hva som er hva. La oss bare begynne med å prøve å forstå litt mer Johanna. Og kanskje også hvis vi virkelig legger godlet til, prøve å forstå til og med han morderen, som gjenter like særlig.

- Ja, MDD. - Og se på den suksessoren, hvor han faktisk fikk den behandlingen han fikk. Han møtte han presten, og han gikk gjennom det greiene, og nå er han tilbake, liksom, og lager skattepenger

Det er jo så mange nyanser om mord. Det høres nesten ut som en krimbok. Men det er jo på en måte 50 Shades of Murder. 50 Shades of Murder? Ja, det er nettopp det. Du kan jo se nesten ut bare på nyhetsartiklene. Dette er en fyr som kan ha vært i selvforsvar, kan ha vært i lab. Dette er ikke noe som er en far for samfunnet videre. Der merker jeg at det er to

tungen som taler i meg. For den ene siden av meg er jeg enig med deg, vi må holde litt igjen og tenke at... Vi slipper ikke ut terrorister liksom. Nei. Også terrorister, hvis du ser historien til Sarkavi, hvis jeg ikke blander et eller annet her, altså han Irak-jæveren, ikke han høyrehånd til Osama, men han som bomba Irak i...

Sønder og sammen, mens USA styrte det og holdt på der. Det er ikke det han heter, Sarkavi. Han går for trekt i toppen min her, verker jeg. Han også har jo en lang og vond historie. Jeg sier ikke at jeg skal slippe han ut, men han kan få se på Simpsons. Jeg vet ikke om vi...

Er det plass til meg nå i hodet ditt? - Vi har jo ... - Det er jo ganske stort. Det er en time og 40 minutters digresjon her, for vi skulle egentlig snakke om boka til den fyren du har intervjuet. Det er sosiale medier ... Jeg får det til, men det er du som er litt av den store ... - Ikke si det. - Du vil ikke stå for din egen ... Nei, vi snakker ikke om sånt. Kan vi ta en halvtime om det?

Ja da, og så vil jeg helle meg nok viske før flaska stenges Før barn stenger her Har jeg en siste viske før barn stenger? Får det bubar? Så skriver jeg så, ja Hva oppgang vis Hva oppgang vis Burnout

Opp med glasset for å se YouTube-folket. Vi narkomane kan drikke med begge hender uten at det skader samfunnet. Det får bli teaseren til episoden her. Har du teaseret? Jeg har laget en liten Instagram-teaser på det. Jeg har jo intervjuet min gode venn Hari. Vi nevnte jo han i sted. Vi

Folk får slå opp hvis de ikke fikk med seg hvem han er. I mellomtiden har han skrevet en bok om depresjon og lykkebilder. - Han har vært hos Joe Rogan. - Han har vært hos Joe Rogan to ganger. - Dit skal du nå også. - Jeg tror ikke det, men jeg har faktisk snus på å dra til Austin, for det er jo ganske mange spennende folk som har flyttet dit, og det skjer jo mye rart der. Hvis jeg fikk noen penger av Morgenblad til å lage en reportasje, så tror jeg kanskje Austin har vært et sted der. - Fuck Kalifornia.

- Hvem er det som er igjen i Kalifornien? - Ja, du blir inn til Austin. - Ja, selvfølgelig. Hvis jeg skal dra til USA. Jeg har aldri vært til USA. - Folk må bli inn på underskrivelsekampanjen. Stulla skal ansette seg av Wolfgang V, så de kan lage enda mer rad-materiale. - Send deg til Austin. - Ja, men Wolfgang V burde bli en mediebedrift med meg som første ansatt. Jeg håper lytterne er enige. - Crowdfunde deg til, Justad. - Send inn mail til Wolfgang. - Så hvis du renner inn med Terim crowdfunding, så er det bare å kjøre på? - Jeg skal ikke ha lønn engang, sier jeg. Eneste jeg vil er å sitte i samme rom som deg.

Det er morgenbladet. Jeg bare nevner Dark Web, så er de fremme sjekkepete. Alt som lukter litt edge, ikke sant? Det er så ille det har blitt. Åmas i verste fall betaler. Hva er det som er så galt med sosiale medier? Åmas? Johan Hari har jo da i mønnen til å skrive et bok om lykkepiller og depresjon, Lost Connection, som er egentlig litt sånn for meg litt sånn

Jeg skal ikke si kjedelig, men det er jo mer av det samme argumentet at vi, i forhold til den første boka om rus, at vi er frakoblet, at vi lever antall kvadratmeter per amerikaner, øker proportionalt med antall venner, og sånne argumenter. Vi er mer på mobilen, vi ser folk mindre i øynene. Dette har jo gått gjennom alle de tre bøkene som har skrevet post, liksom plagerings...

i tre bøkene i hans moderne karriere. Den siste boken kommer nå. Kommer nå i desember, januar? Januar, 6. januar. Det handler bare om sosiale medier og påvirkningen på oss. Ja, Stolen Fokus heter den. Det er ganske mye informasjon på nettet, så jeg avslør ikke mer enn jeg kan. Men det er en bok som handler om at...

våre emner til å fokusere, tiden vår spises opp, liksom, og det har mange negative konsekvenser, og en veldig stor del av det er sosiale medier, ny teknologi, og i motsetning til hva mange tror, så er det en villet utvikling, hvor noen mennesker trekker i trådene. Noen av de har på en måte støttet en snøball som har begynt å rulle uten å vite hvor den ender. Noen av de

har kommet inn på et senere tidspunkt og fortsatt dytter snøballen med vitne vilje, og noen står nå og heier på snøballen. Og så har du folk som prøver å motarbeide det. Så det er jo litt sånn gresk, mytologisk fortelling med helter og skurker. Nevner han social dilemma-greiene til Netflix? Ja, han er jo hovedpersonen.

- Er han med i den? - Han som lagde Sørseløm er hovedpersonen i boka. Tristan Harris. Helten, i den graden er han helt. Boka er for de som har lest Harry, så er det Harry vokser opp i morgen, innser at han er forstyrret av teknologi, mail, telefoner hele tiden. Han klarer ikke å fokusere, han har mange bokprosjekter. Han har mye han vil gjøre, men han er liksom... - Er det roman?

- Nei, nei. - Det er jo en flyplassbok, men han har jo den stilen, ikke sant? - Ok. - Genre. Så han vokser opp og innser at jeg er føkt av pling-plong og blinkende josa på 7-11. Jeg må gjøre noe, så drar han til Provincetown, som er en liten sånn... Rett og slett, jeg vet ikke hvordan jeg skal si det, homofil kulturdestinasjon.

i New England, i Massachusetts. Homo by? Ja, rett og slett. Det er mer enn en person som har fulltidsjobben og kleser seg som Ursula i Den lille haferen. Men det er også et sted hvor pilgrimene først ankom, visst nok. Så er det et stort pilgrimsmonument ved siden av et stort AIDS-monument, og så er det to stykker som kleser seg som Ursula, og det er en annen egentlig grunn. Det er sikkert noe sånn

camp greier. Og så er det en stor blå stol som står og venter ut mot Atlanterhavet som er en selfie-destinasjon hvor han stikker for å sitte og prøve å fundere og vil være frakoblet. Dette er jo en fyr som lever i London, han er

aldri spiser usunt, bare hva han sier, eller eneste gangen han bruker muskler er han løfter tolvstårromaner opp og ned, eller en hamburger liksom. Han er en sånn type bleikfeit, intellektuell, hyper produserende journalist som twitter og alt, plinger hele tiden, så han er jo perfekt. - Masse push varsler og det. - Ja, ikke sant? Så han har fått held nok, han går på en detox, velger seg da denne homestupen, han er jo homofil, det er jo litt artig bi-point, men han er jo en herlig type.

Og så beskriver han den detoxen på en måte, hvor det begynner med frigjørende, og så begynner med litt sånn sartre, fostervoldesaktig, despise for omverdenen, som tar selfies og sitter og prater med hverandre, som om de leser Facebook-statuset høyt, og litt sånn avskyr for alle de andre. Så når han først to uker uten nett, så er alle andre grusomme, og så kommer den litt sånn

Litt sånn tilbakeblikk til første boka, sånn nærmest abstinenser, liksom. Som om han har gått av heroin. Ah, jeg må ha mobilen, liksom. I mange scener har han sånn, jeg ser på de ekle mennene med sixpack. Jeg tror kanskje han synes det er ekle. Han snakker jo ustanselig om bare overkropper og lekkere menn i Norge. Så er jo ferdig disse pautende mennene som tar selfie. Og så plutselig da vokner han på...

dritig hvor ferdig de er sånn å ta selfie og si jeg vil ha mobilen de har i hånda, den selfie stangen jeg vil bare ha, jeg vil ha, jeg vil ha og så kommer han til det og så er det litt sånn sett opp i boka ikke sant, og så plutselig er han i Silicon Valley og snakker med Tristan Harris og disse andre om hvordan venter vi opp her liksom, og da drar han til København og masse steder i Oxford, Cambridge snakker med sånn som han gjør alle bøker hva er det som har skjedd liksom og det han øh

Diagnosen er jo at det har skjedd flere ting. Det ene er jo at helt siden slutten av 1800-tallet så har ting speedet opp mer og mer. Det er en som jeg også skal intervjue, forsker i København som heter Sune Lehmann som har begynt å forske på Twitter faktisk og så på at fra 2007 til 2016 bruker vi

50% mindre tid per subjekt eller hvert trending topic. Vi fokuserer på en ting på Twitter kortere og kortere, og eksplosivt mye fortere går den utviklingen. Men så har han da fått øynene på, er dette Twitter? Og så har han gått tilbake og så, ja, dommer jeg, men ikke har tittet i hvert fall med ditt tidsskjema. Så ser han tilbake, helt tilbake til 1800-tallet, så har dette vært, på en eller annen merkelig måte, så har de klart å finne en eller annen slags...

for å se på hashtags gjennom 200 år. Harlem Renaissance og nøkkelord som har dukket opp og som har forsvunnet. Utviklingen har gått på litt lenge. Evnen til å fokusere. Du har sikkert hørt dette før. Gutenberg, trykkekunsten, hva skulle ødelegge evnen til å

studere og så alt det der. Ja, ja, så med alle sånne fremskritt, fargefjerns, alt er fyr. Så det har pågått lenge. Søvnen vår har, altså vi trenger også timersøvn, det er liksom gullstandarden. Alt vi mangler utover åtte timer, går utover kognitive utfordringer.

Han intervjuet blant annet en forsker på søvn, jeg husker ikke hva han heter, jeg burde sikkert ikke sagt det, eller gjemme av boken ikke gitt ut, men han søvnforskeren rådgiver alt fra Boston Red Sox til amerikanske Pentagon, og det er sånn, hvis du mister to timer søvn, over tid, eller hvis du mister ti timer søvn, al søvn du mister går utover kognitiv kapasitet, og hvis du sitter og er

dronepilot, eller har en viktig oppgave, så er det faktisk veldig alvorlig. Og så kobler du dette opp med at folk stadig sjekker mobilen, hvis du sitter igjen og er dronepilot i 1980, før først mobilen kom, og er fullt fokusert på å skyte russere,

så treffer du blink, men når du sitter her i 2021, så er faktisk til og med droneprodukter større, sannsynligvis. Jeg vet ikke om jeg er spesifikt, men de også er påvirket av at mobilen plinger. Det kan føre til

store konsekvenser fordi folk er feil. Det er både mangel på søvn og flere tanker i hodet samtidig, multitasking, alle disse tingene som eksponensielt har skutt fart med internett, men riktig nok ikke begynt med internett, det har pågått i 200 år. Jeg har følt at vi som samfunn, individer, både du som far er dårligere far, men også det russiske militæret

Større sjanse for at de tar domavevelse fordi obusen plages av... Ja, ikke sant? Så kollektivt og individuelt er vi ødelagt av manglende fokus. Boken heter Stolen fokus. "How we can get our attention back." Og så går han videre og forteller litt om hva som skjer her og nå. Hvorfor det er så akutt nå. Det er jo åpenbart den store styggelen sosiale medier. Teknologi. Litt mer utvidet, men sosiale medier spesifikt.

Og da er jo liksom fokuset, ok, dette har pågått lenge, vi har mistet søvn sin 50-tall, og vi har gått, vi har begynt å gått fortere, har vi gjort det i mange år, men med en del nøkkelårstall, da, når

og retweet-knappen kom, så har ting bare blitt verre og verre, og nå er vi på det punktet hvor man sier ganske rett ut, vi kan ikke løse klimakrisen før vi klarer å løse denne krisen. Fordi vi er for uoppmerksomhet til å løse noe som helst. Vi kommer alltid til å komme til bunns i rasisme, eller politireform, eller klima, eller noe som helst, for vi klarer ikke å holde fokus nok til å

Ja, ja. Legger to og to sammen en gang. Det store spørsmålet for meg er jo, er det... For jeg er jo både skeptisk som alle andre til sosiale medier, jeg har jo ikke noe av det på mobilen, jeg har kontorsøgling, men jeg bruker jo PC-en til å logge meg inn og sånt. Men det store spørsmålet er, er det smarttelefonen, eller er det sosiale mediene? Og så kan man godt se for seg begge, men jeg tenker meg om, så tror jeg som at...

Har du sosiale medier på PC-en, så oppfører man seg annerledes med det enn man har på mobilen. Jeg mistenker at smarttelefonen er en veldig stor synder som alle appene og kyniske tech-ganten er ute, og appene som suger oss inn. Jeg tror dopamin er mye det samme at du, når du først liksom har smarttelefonen ligger i lomma, og den har en fin skjerm, den har masse kule funksjoner, tekstmeldinger,

Det trenger ikke være sosiale medier, det kan være spill også. Jeg tror det er det der å kvele den kjedsomheten som plutselig oppstår i alle øyne. Du sitter på dass på bussen, når partneren din går på dass mens du spiser middag, så tar folk opp mobilen. Jeg tror det ligger dypere enn det er veldig fristende å skylde på sosiale medier. Jeg tror de er den største eksponenten for det. Men jeg tror smarttelefonen er synderen da.

- Det er et veldig godt spørsmål. Det er nesten en til en med en av de problemstillingene han drar frem i boka. Er det teknologien, eller er det teknologiens insentiver eller måten teknologien er designet på som er problemet? Svaret er at ja, teknologien eskalerer, men parallell da, atomkraft liksom.

Det må ikke brukes det bomber-regimen. Ja, det ligger i lomma, og det øker sjansen for at vi skaper atomommer-regimen. Smarttelefonen er en potensielt veldig sterk katalysator, ikke minst fordi den ligger rett i lomma. Det er jo ikke atomkraften. Men har jeg landet på at det er...

Hvis vi skal forandre noe, så er det først og fremst måten teknologiselskapene på en måte er bygget opp på, som er det største problemet. Det som jeg i hvert fall faller mest for i boka, virker som han er mest opptatt av, og som han Tristan Harris også er mest opptatt av, så er det at vi må begynne å forstå at problemet ligger veldig mye i de iboende insentivene i hvordan forretningsmodellene i Silicon Valley er, og hva de er bygget på. De er jo

Og det ble jo kanskje ikke overraskende for meg, men i gåsetegn overraskende. De fleste vet ikke at det er datainsamling, og at de selger data om deg som er forretningsmølle. De tror det er disse reklamene. Men det er en annen tråd igjen, fordi det er jo avhengigheten. Jo, men det henger så veldig sammen. Det er det som gjør budskapet i boka så viktig.

og nyskapene. Det er jo at han klarer å linke dette opp mot hvordan. Det er jo de brighteste hodene som er inspirert av Skinner og adferdspsykologien og adferdsvitenskapen. Som BJ Fogg og lærerne til de som har skapt Instagram, de kommer jo inn og sier hei. Skinner fikk duer til å spille pingpong ved å trigge dem med å gi dem mat på forskjellige måter. Hvordan kan vi implementere litt teknologi og få mennesker til å gjøre ting a la duer spiller pingpong?

Det er ikke så vanskelig, og det er jo sånn at insentivene ble bygget opp, egentlig var det ganske benign, skal man tro, i hvert fall de som gir seg en vitenspris. Det var ikke noen slemme motiver utenfor det, men fra starten var insentivet hvordan... Hvordan gjør vi folk avhengig av det? Ja, hvordan får vi folk til å bruke disse... Skvise hver desi sekund og minutt ut av brukeren. Ja, men hvordan kan vi liksom presist...

predikere deres hatfeid, og dermed ytterligere gjøre de avhengig over hva det er. For det er et viktig element. Hvordan kan vi liksom

Hvis vi kaster inn en krabbe-emoji, hvordan reagerer de da? Det er den koblingen mellom de skarpeste hodene i psykologi, i atferdskittenskap, og koblet opp med disse unge, nerde, kviste gutter som kunne kode. Det er det som er så utrolig potent, og så har dette blitt av og med, oi, det er milliarder, plutselig er vi de mektigste menneskene i verden. Det er vanskelig å...

Det er konstruert da. Jeg har et artig tankeeksperiment her da. Ta Instagram, Facebook og en til som er sånn type våpendrager for smarttelefonen. Twitter? Twitter er jo veldig, i hvert fall i boka, ekstra farlig av noen grunner. Instagram er andre. Facebook er tredje. De tre er jo veldig ille av ulike grunner.

- Slipp YouTube eller? - Slipp YouTube selv om det er litt sånn petby å poste at YouTube er litt... - Det er litt mer TV. - Men det har veldig mye verdi for meg. - Jeg er helt enig. La oss holde oss til de tre første. I en ideell verden kommer det et etisk Instagram, som da ikke har kyniske algoritmer, men som fungerer på samme måte. Det er bildedeling, det er story, det er hele pakka.

ganske likt. Det er et etisk Facebook uten noe helt sinnssykt sensur og det er ville uten ads og alt mulig sånt. Et etisk Facebook og et etisk Twitter som på en måte er helt ideell i sin form og funksjon. Så vil jo da fortsatt den kraften, det dopaminet til å lete til mobilen og hente opp de nye etiske sosiale mediene, det vil være tilnærmet, vil jeg tro, like sterk da.

så gitt at appene er like gode og underholdende, så vil vi fortsatt ha samme insentiv når lysten til å ta opp mobiltelefonen, ha den liggende på bord mens vi spiser lunsj med en kompis, eller på et møte, vi har den liggende på bordet mens vi ser på TV, vi har den med bad, vi driter, altså den kommer til å være med oss uansett, så det er sånn appene er helt sinsekyniske, og vi har jo sett mye av det her på en måte, hvor ille det er, men for det første, vi fortsetter å bruke det de aller fleste, og det er

De fleste greier jo ikke å se for seg et liv uten mobiltelefon lenger, som jeg synes er helt spinnmilt å tenke på. Det er veldig godt sagt, og det løftes delvis i boken, og jeg skal ikke svare på vegne av hverken Tristan Harris eller Harry, men så vidt jeg skjønte, så er det ja, du har helt rett, disse

Hardwaren er jo avhengig av det. Det burde være en egen debatt. Her kommer det jeg hadde lyst til å spare til slutt, men det er klasseperspektivet om at barna til Zuckerberg og Larry Page, de har jo ikke smarttelefoner. De spiller violin fem timer i dagen, pugger kinesisk på kvelden, gjør yoga fra det. Det er jo helt sykt.

Han suner det man ikke mener, han bruker det metaforen, det er sånn bilde hvor Mark Zuckerberg går rundt i et rom hvor alle andre har på virtual reality-brillene mens han står og liksom smiler som en keiser i Augustus. Det er en dystopisk metafor på fremtiden. Han og sin kaste da på en måte, de blir sånn overglasse som, herregud, det er bare sånn som på Netflix, men jeg skriver i en SS-smikk og kommer ned og er litt sånn,

barna til Pablo Escobar startet ikke å snarte kokain. De spilte fiolin og lærte gresk. Det sier seg selv. Han selger dette stoffet i milliarder av kroner. Han vet jo at om han ikke gir det til barna sine, da har ødelagt hele

Hele favelaer i Storamerika liksom. Og det samme gjelder Zuckerberg, han vet jo. Og så vet jeg ikke om det er det som han, Pinterest, det er ikke verdens største app liksom, men han har jo skrevet utførelig om sin reise, han sjefen der da, og liksom han sto liksom i snekkeboden og var helt hekta på sin egen app. Og liksom tittet inn i vinduet og så på barna, sånn så skal du liksom ha skjønt at, vet du hva, dette er narko liksom, jeg kan ikke gi dette til barna mine. Og

Og det er jo en god innsikt. Jeg har laget Pinterest, jeg innser at jeg har laget heroin, og derfor gjenvikt barna mine, men da ville det vært en logisk, og det kan godt en annen person ha en Pinterest-fyr enn jeg har gjort da, tror jeg faktisk, hvis jeg husker riktig, men da ville det vært en logisk neste konklusjon å gå ut og si, vet du hva, mitt navn er Mark Zuckerberg, jeg har produsert det neste heroinet, bare...

Av veldig mange grunner enda verre, fordi det har så mye andre. Min datter, hva er hun heter? Jeg husker ikke. Hun heter vel Augusta, tror jeg. Tristian, ja. Jeg tror hun heter Augusta. Hun får ikke bruke heroin, åpenbart. Men da ville det vært etisk å sende ut en pressmelding og si hei.

Ikke i din eller Herwins, selv om det er jeg som tjener penger på det. Jeg investerer de pengene jeg har tjent på dette Herwins-haget i gruvedrift eller...

Tilbake til temaet, så er det sånn, jeg føler jeg personer kommer ganske langt, jeg vil jo si at jeg drar inn en liten personlig greie, for det har gjort også sånn, jeg vil ikke kalle meg sånn detox, jeg har aldri vært opp på fire-fem timer skjemt om dagen, jeg har ligget på to, eller to og tre, jeg synes det har vært ganske mye, nå er jeg på liksom under timen, så jeg har liksom på en måte, nå har mobiltelefonen min blitt mer som en nokia,

Det er ruter-appen, det er klokkealarm, og det er kalender, og tekstmeldinger og anrop, det er veldig lite sped. Det er ikke noe gøy igjen på den. Jeg har ingen sosiale apper for eksempel, ikke noen underholdning. Men så er det fortsatt sånn der ...

Hvordan samfunnet har lagt opp nå gjør det så jævlig komplisert for meg å orientere meg rundt når det kommer til parkering, reise på offentlig transport, flybill, altså det er masse sånne der QR-koder og offentlige tjenester. Men likevel velger du Nokia-modellen. Så jeg har jo fortsatt en nedstripp på iPhone 6 her, som gjør susen, men...

Jeg får meg fortsatt ikke til å gå fra iPhone 6 ned til en dum telefon, fordi det gjør livet så jævlig slitsomt med de små tingene som jeg har gjort meg selv avhengig av, som er problemet her. Men det du påpekker nå er jo rett og slett det som er utviklingen som han påpekker også, at vi

Det nye klasseskyldet er ferdig med å forme seg. Du er øvre medelklasse i alle forstander som er relevant her. Du har informasjon, du lager podcaster om disse tingene, psykologi, du følger med. Om du ikke er totalt bevisst på det, så er det en grunn til at du har valgt

å fjerne disse narko-appene, fordi du har nok informasjon. Du er en del av overklassen da. Du er ikke Zuckerberg-eliten, men du er en del av den øvre middelklassen som sagt, men sikkert begynner å skjønne seg som meg. Du ligger og lukter på liten. Du ligger og snuser på liten, du skjønner at det er farlig. Men vi er i en sånn transition-periode, hvor av mange grunner har vi ikke utviklet totalt in-your-face-

elitemobiler og underklasse mobiler som er sånn vær så god trash people her er en mobil full av Snapchat og Burger King apper det er til deg, og så her har du en sånn midi smartphone med QR-kode akkurat til den minste felles multiplum det er jo sånn det kommer til å bli vi kommer til å få to typer jeg tror til og med vi kommer til å få da går jeg et skritt lenger og hardere, jeg tror vi kommer til å få to

om ikke tre lag av internett, hvor både kulturell og økonomisk kapital, vi følte at du får en slags...

Hva er det det heter på flyplasser? Du har sånn lounge... Business... Ja, business class, ikke sant? Hvor du logger på internett, blanding av at du betaler litt, mange snakker ned til subscriber, det er det som kommer mer og mer. Og jeg tenker at det også vil bli et nytt klassingsinstitusjon, at vi fortsatt har det trash i internett, hvor alt er gratis, hvor du pumpes full av reklame, hvor det samles masse data om deg, hvor du igjen får mer reklame om bleier, fordi samarbeiden din er gravid med åttende barn i Milwaukee, liksom, og altså...

Du hører til på Trashinternet hvor ting er til synlighet og gratis, men prisen er fem år kortere levetid, hjertekarsikdom i yterskonsgrens, det er oppi hodet, skjønner du det? Og så har du sånne som oss som får en sånn midi-internet hvor ting er litt sånn halvveis subscribe, halvveis. Og så har du Eliten som har kanskje et sånt... Premium, det er altså sånn premium til... Ja, er det ikke det der på fly, er det ikke tre klasser? Ja, ikke sant? Jeg tror jo at det ultimate Elitenivå etter hvert blir bare å være uten mobiltelefon.

Det er jo sånn de multimillionærene er. De som er over de som synes det er stas å fly på privat til første klasse, er jo de milliardærene som er så...

at de liksom flyr ikke engang. Ja, de holder ikke sin egen mobiltelefon. Fordi de synes ikke det er, altså de er for likt til å flytte seg liksom, det er de som, skjønner du? Ja, jeg tror jeg vet det. Men du kommer jo på et visst nivå også fordi du holder din egen mobiltelefon. Altså se på de største kjendisene og profilene der ute kring i verden, altså de har jo folk som driver sosiale mediekontoene deres som det skulle vært deres egne da. Ja, ja. Og

Ikke sant? De gidder ikke. De gidder ikke holde på. Marcus Rashford sitter jo ikke på Twitter, liksom. Akkurat han gjør kanskje det. Ja, det kan han gjøre. Men altså, disse fotballspilleren, Ronaldo, han har ikke tid. Ronaldo har faktisk, jeg er opptatt av Caruso i seg, men en annen filosof jeg ofte trekker frem er Ronaldo. Han har jo en ganske koherent livsfilosofi, det er jo liksom ikke om i seg med negativene. Det er litt sånn Eckhart Tolle-aktig. Men altså, tror du han sitter på?

Tror du barna til Cristiano Ronaldo sitter og scroller på Fortnite? Sønnen hans driver og ser på Lionel Messi-videoer, gjør de ikke det? De spiller violin og lærer seg kinesiske verb. Jeg lover deg. Jeg kjøper ikke noen sånne her eliter som drikker blod og sånn. Men det eliten gjør er å sitte og pugge kinesisk og spille violin og lese...

Datteren min driver og oversetter kinesisk ord. Ikke sant? Og du er jo en del av en slags middel, vi allerede er i Norge da, så vi er jo allerede lite, så vi trenger ikke gå så veldig høyt sosialt. Det er et ganske bra poeng, for det er veldig få som tenker på at vi er... Vi er allerede oppe, hvis du ser på Mario Kart World, så er vi allerede inne i den warp-verdenen, så vi trenger ikke å ha...

være på level 1000 for å kalle seg litt, for vi er allerede Norge i budden. Så liksom, Wolfgang, vi er en litt sånn tynt hård journalist fra NRK som ikke orker å lage podcast. Hva er det jeg regner meg frem til? Hvor mange millioner du må ha for å være? Du er nærmere Zuckerberg enn du liker å tro, bare fordi du bor på Forneby. Ja, slik. Men du trenger ikke så fryktelig mange millioner for å være blant, hva var det jeg regnet meg frem til? 1% rikest i verden, tror jeg.

10 % rikeste i verden. 10 % mener jeg. 1 % rikeste i verden er selvfølgelig den eriten, men blant de 10 % rikeste menneskene i verden, så tror jeg ikke du trenger så fryktelig mange millioner.

- Det er jo det aspektet jeg synes er mest spennende i boka, at han insisterer på dette klasseaspektet. Jeg vet ikke om han kommer inn på det direkte, men jeg kan ikke sette starten på et Afrika som er hektet på Snapchat. Hvordan det vil bli. - Tenk når Afrika kommer inn i kryptoen da. - Det vet jeg ikke, men tenk når en borgerkrig får Snapchat opp i mixen med barnesoldater og sånn.

Det blir mange Johanner som kommer denne veien her. Jodel der nede. Det er også et klassespørsmål, og det er også folk som blir... Det enkleste her er jo... ...dyngka fulle av alle disse sosiale justice-movments. Det er jo i bunn og grunn mye av det er jo bare sosial medieavhengighet. Sånn kommer det uttrykk som...

Og igjen da, for å peke på, altså Instagram er jo veldig skadelig, vet vi, på grunn av for eksempel unge jenter, psykisk kreft, for det er veldig mye fokus på kropp, utseende, likes, alle disse tingene. Disse tingene, ifølge Harry og Harris, kunne vi forandret ganske enkelt, ved å forandre algoritmene. Og da ville jo selvfølgelig min sånn,

YouTube gjør du med barn allerede. Jeg har en naiv tro på at YouTube er bittelitt bedre. Jeg har også sånn. Det kan ikke stemme. De snakker om at du handler i rabbit-hullet hvor du sitter og ser på 9-11-dokumentarer. Jeg gjør aldri det. Jeg sitter og ser på Tchaikovsky-dokumentarer uansett hvor jeg klikker. Du har trimmet algoritmerne.

og lupen til å bli veldig god. Ja, men det er der mitt i min innsigelse mot den harde retorikken til Harry så harde kommer, at de algoritmene er så smarte at det sitter tusen ingeniører på andre siden av skjermen og suger deg inn i Alex Jones. Folk er ikke så disiplinerte som deg. Jeg?

Jeg sitter her med et halvt melkglass viske og klager kjeft. Det blir for dumt, altså. Jeg tenkte at jeg skulle brife med min disiplin der i Spotify. Jeg har greid å trimme algoritmene i Spotify til å finne akkurat det jeg liker.

Det er jeg også. Jeg liker Freedom Mac. Med musikk så er det kanskje ikke så... Jeg liker Bach og Freedom Mac. Jeg skriver det på Spotify. Det går ikke. Jeg skriver det i søkefortet. Jeg liker Spotify. Jeg liker Bach og Freedom Mac. Hold kjeft, jeg liker ikke noe annet. Men musikk, man blir ikke suget inn i en ny låte til Tix som man blir suget inn i en 9-11-video. Jeg mener, jeg sitter og trykker og jeg kan finne på å se på noen sånne steigende

aktig, liksom sånn et eller annet nytt talkshow som snakker om vaksine greier, det kan jeg bli fristet til å se på det er ikke noe trykk i videoen så havner jeg opp i noen 9-11, jeg er tilbake på noe finalen i noe gaming greier fra 2019 eller en eller annen dokumentar med en gammel finsk komponist jeg kan ikke tro at jeg er smart nok til å lure av å gå vidt med, jeg tror YouTube er kongen, men altså Twitter da bare for å avslutte med mørkestad og mørker, og det er Twitter tror jeg, fordi det er

Nå har jo han sjefen forlatt skuta også. Han har fått for lang skjegg i påske og sånn. Men han dreit seg ut da. Han var flere ganger der. Vet du hvorfor han dreit seg da? Jeg hørte spekulasjoner på at det var at han tillåt Trump skje. Hva?

Det er jo tilbake til René Girard og Scapegoat. Det blir en egen podcast med noen andre mennesker. Men jeg vet faktisk ikke så mye annet enn pottefatt. Men redditsjefen gikk jo ned av den enkelte grunnen at han mente at en svart person måtte ta over og styre... Er det ikke bare indere som styrer hele Silicon Valley nå? Tror du det er indere i alle toppstolene? Det er sikkert mye indere, men jeg synes det spiller mindre rolle. Altså, igjen...

Dette er jo det vi har diskutert rundt svigermors stuebord. Kanskje inderne er farlige? De inderne er de verste rasistene alle, i hvert fall de som støtter Modi. Det er ikke noe tvil om. Men som jeg kommer frem til rundt stuebord i Lillestrand, det er jo liksom at milliardærtesten, som jeg liker å ta den, apropos våkting og sånn, så har du en milliard og har det like greit

som naboen, uansett hva slags minoritet de tilhører, da er det på en måte bunn og grunn ikke synd på deg. Dette kommer til å fremstå veldig profesjonelt. Hvis du er hvit og har milliard, og så er naboen din asiatisk utseende og har milliard, de har det like greit, basically. Mener jeg da.

- Er det noe som mener ikke det? - Nei, men dette er en laknustest på hvor viktig det er å sette ned foten. Har du derimot en milliard og naboen din er heroinist, så er livet ditt betydelig bedre enn naboen, selv om begge har en milliard. Fordi han er utsatt for sykdommer,

alle bivirkningene, han kan bli satt i fengsel og så videre. Og siste eksempelet, har du en milliard samtidig som naboen som sitter i rullestol med ARS, som Stephen Hawking som synes har en milliard, så har det også blitt et betydelig lavere livskvalitet enn naboen som ikke sitter i rullestol med ARS. Der mener jeg egentlig lockmustesten på hvor vi skal arrangere kamp sakene burde ligge da.

Det er ikke dermed sagt at jeg ikke mener at vi skal fokusere på afroamerikanere og deres situasjon, men da bør vi se først og fremst på klasseperspektivet. For da handler det ikke først og fremst om hudfarge som sånn, da handler det først og fremst om

sosioekonomiske rammevilkår som selvfølgelig impliseres indirekte fordi folk, afroamerikanere har blitt samlet i større antall, så videre og så videre. Men da er det i begynnelsen et klassisk spørsmål. Sitter du i rullestolen med en muskelsvind sykdom, så er det ikke noe spørsmål nesten, da hjelper det ikke noe å ha to milliarder, da er du handlingslamet. - Dette kjenner jeg vi må snakke om en annen gang. - Skjønner du ikke det? - Ja, men dette kjenner jeg vi må snakke om en annen gang, det orker jeg ikke nå.

Jeg skjønner hvor du vil. Jeg tror det hadde kommet med en genial blueprint for hvordan vi skulle se på verden. Men det er liksom en rød tråd gjennom alt vi har snakket om. En ting om Twitter, så kan jeg bare avslutte med det som jeg mener er en rød tråd gjennom alt vi har pratet om, så får du se om dette ble for surret ut og postulert. Det ble garantert.

Hvertfall var han enig i kommentatene Han kommer til å gå Skjautet hans, hva heter han? Han heter sikkert Alle de heter noen sånne De har tatt noen navn fra romersk Konservative romerske tenkere Aurelius eller noe Vi kaller han bare Aurelius Eller Bronze Age Man De er alltid så tatt av det Men jeg er en surprise på at han hører på det

Jeg håper han blir drept av en tiger i landsbyen. Det kan fortsette. Men ja, Twitter, det han påpeker som er det verste, selvfølgelig unge jenter sykskelse er veldig ille, og at Facebook hva han påpeker, han er jo veldig venstreorientert, at neonasegrupper

I Tyskland rekrutteres folk fra Facebook, ikke bare indirekte, men Facebook sier sånn, would you like to join this group? Liksom neonas-grupper i Tyskland. Men Twitter på en måte er kanskje på en måte det verste, selv om det er jo et elitistisk, det er jo ikke, hver mann er jo egentlig ikke på Twitter. Hvorfor er Twitter det verste? Jo, men det er jo fordi... Det er så lav kostnad? Ja, det er, nei, men det er så, nei, altså det er jo fordi liksom,

Det er så ekstra premiert på grunn av både etter hvert hvordan kulturen har utviklet seg, det har blitt en sånn politisk historie. Altså på Facebook er det tross alt fortsatt ganske mye kattebilder og sånn, i motsetning til hva vi kanskje tror som, jeg er ikke på Facebook da, men du da som sitter her med rollene og sånn, så er det tross alt på verdensbasis er det fortsatt mye bestemønner og kattebilder. Men Twitter er jo tross alt...

ganske politisk og spesielt med korona også. Folk slår hverandre i hodet med spike-proteiner og det er jo blitt helt galskap liksom. Det har blitt sånn public square, gang i tusen med hvor alle mener noe om alt liksom og totalt overflå. Men altså det som er problemet sitter er at, og det igjen, som han sier, det er ikke en ond nazist som sitter på toppen og sier at det skal være sånn. Dette er algoritmen som

fører dit hen fordi det er lønnsomt. Fordi menneskesykologien er sånn, og det er at på Twitter belønnes du mer av å si «Fuck han, han er en jævla dritsøk nazist, det er en rasistblogg, det er en psykopat, la han være i fengsel». Du får flere retweets av det enn å skrive «Vet du hva, jeg er faktisk litt enig, litt uenig, men jeg tenker meg om...»

Kanskje litt kjedelig å si, men jeg tror han har en god del på. Jeg synes han går overstrekt noen ganger. Jeg synes Alex Jones bør få lov å si hva han mener selv. Det er ingen som hører på det på Twitter. Det er ingen som retweeter det. Og igjen, jeg har kanskje sagt det mange ganger, på krit... Når dette skales opp, når dette går gjennom alle land, så blir det et demokratisk problem. Det blir også, som jeg snakket med, jeg var i en intervju til en dame fra Sør-Afrika i går om

Hvordan de ser på at vi har travel-bandet de i en immunolog eller en vitenskapskvinne fra Ørafrika. Så vi snakket om at det blir også etter hvert en sånn brain drain, hvor på grunn av mekanismene som tiltrekker seg folk som skriker «Jeg hater de, de er nazister, de er ditt og ditt».

så blir det jo mindre fristende for folk med nyanserte meninger å logge seg på å mene ting. Og til slutt kan vi gjennomføre en brain drain, hvor de smarteste folkene, eller de mest nyanserte, de mest rasjonelle menneskene, rett og slett slutter å ytre seg offentlig. Og det vil jo da også igjen på critical mass scale, føle til at debatten er

fylt av, kanskje ikke psykopater, men i hvert fall narkosister og emosjonelle mennesker. - Ja, ta jo debatten og stede livet av seg selv sakte, men sikkert. - Ja, men det vil jo være demokratisk problem før konsekvensen ender opp med at man tar livet av seg selv, og alle sånne rasjonelle, nyanserte mennesker blir skrønt vekk fra plattformen og blir sittende og ser sånn som han er egnet bønner i filosofen. I stedet for her på Facebook sitter han og bare titter ut

seilbåtene for nazister gir meg mening. Det gir meg mening, for han, jeg skjønner det, men han er jo en oppegående, rasjonell fyr som vi som samfunn har vært med til at han var aktiv på Twitter, enn at en fyr som skriker at folk er nazister eller maoister er på Facebook. Jeg vil ikke være på Facebook av den samme grunnen. Jeg vil heller sitte og titte ut av vinduet her og se de vakre lysene som blinker på Fornebu. Men jeg liker å tenke at

Det hadde vært bedre for samfunnet om jeg var på Facebook enn om en eller annen koko fyr som skreik nazist og maoist i høyre og venstre var på Facebook. Det er jo noe galt med filtreringsprosessen også. Som Harry påpeker, og Tristan er det sånn, det er faktisk ikke så vanskelig å løse. Dette er bare et siste poeng jeg vil si. Vi har eksempler på eksempel, det er kanskje litt sånn boring eksempel. Jeg kjøpte det, men jeg ble ikke helt hendrevet av det. Vi hadde jo en veldig debatt om

bly i maling. Bly, husker du det? Det var liksom tungmetaller i malingen vi brukte når vi malte husene våre som var kjempeskadelige. Og vi bare forbød det, alle var inne på at det er skadelig. Vi forbyr det, og nå maler vi husene våre og det er ikke tungmetaller i bly. Og det samme var med det der hårspray og ozonlag i greiene. Vi gikk sammen og ble enige om at hårspray, det er ikke stor nok oppside å drive med hårspray til å

Justify-nedsiden hos ordentlige gårdestykker. Vi ble enige om at det er forbudt nå, i hvert fall den ene komponenten i årsbreien. Det mener de vi kunne gjort med sosiale medier også. Vi kunne faktisk forbudt noen av de tingene

i modellen. De har flere ulike løsninger, men vi kunne for eksempel forbudt det å samle inn data på den måten vi gjør, rett og slett. - Ja, ja. Ikke i så sur land liksom? - Det enkleste for eksempel, som noen av de legger frem, er at vi kunne rett og slett bare tvunget disse selskapene til, "OK, vi skal ikke regulere det, det er uamerikansk." Det blir kanskje gjort hvis Silicon Valley lå i vold da. Da ville vi regulert det, mange ville

holde seg for nesten, men i USA kan vi kanskje ikke gjøre det, men kanskje si enten så går det inn for en subscriber-modell hvor folk betaler 50 kroner i måneden for å være pålogget, og slutter å samle inn stor data på den måten og tweake modellene på samme måte hvor folk ikke ender opp med å skrike hatord fordi det lønner seg.

- Eller så må vi kanskje vurdere andre hardere metoder som vi gjorde med tungmetaller i malingindustrien og giftstoffer i hårsprayen som de har gjort i USA tidligere uten at landet ramlet sammen med den grunnen. Men jeg tror å finne på en sånn subscribe-modell kunne vært en start da.

Jeg liker det. Du er tømt. Jeg er tømt, men det var godt. Det er alltid godt. Det er litt sånn... Du er litt som en sånn... Du er en svanen på byen. Man kommer, og det var dig, ass. Og så går man hjem, og så møter man noen folk, og så... Har du sex med Wolfgang, liksom? Han sier det til alle damer. Jeg føler at det er påhengig av...

Går inn og ser på intervjuer med Gunnar Martin Kjenner, agenten til Flo Og så sier du akkurat det samme Etter to timer Fy faen, det var interessant Nå ble jeg skilt i gira Tror han bare sa til meg Det er et godt poeng Alle liker å høre det

- Dette var superinteressant lærerikt. - Tore André flo sin fotballgjenlydse. Jeg tviler ikke han har sikkert interessante resonemangere. - Topp 10 favorittepisode for middag eller 2021. Den ser jeg ikke. - Da får jeg bare svare at jeg blir med hjem, for det er godt for meg også. - Det beste episoden jeg har gjort i år har ikke kommet ut enda. - Det er det beste jeg skal si. Den kommer nok neste år.

mulig det må komme neste år. Mulig har jeg overskrevet litt forlaget. Yes, men jeg tror jeg... Vi skjøtter kjappa. Takk for praten da. Det var lærerikt.

Folk får bare trykke på... Følg, betal, abonner. Nei, jeg driter ikke i å følge Skravelglassen. Det er en mest lykka prosjekt. Like og del, subscribe, trykk på bjella, trykk på follow-knappen på Instagram. Jeg er på han, Våfgang, vi, men mitt prosjekt er dødt. Følg på Twitter, følg på Facebook, TikTok, det var vel det. Jeg har jo ikke noe mer. Følg meg på mail. Ta av narkoen til Våfgang.

Narkoen min er jo innvendig, det er ikke det som er så vakkert. Tenk deg, min narkotika er inni meg. Tenk deg hvis jeg ble din første ansatt, så kunne vi dra på sånne her teambuilding-turer til Thailand og prøvde Veskalin. Jeg bare ser for meg en strålende fremtiden. Takk for å prate nå. Å, stakkars, jeg så du bli kjørt.
Lignende

6/26/2023
Snakk med Silje
SmS #6 Øyunn Iversen om ruspolitikk, psykisk helse, kosthold, sosiale medier og autentisitet

Øyunn Iversen er en kunstner og gründer med et stort engasjement for rusforebyggende arbeid. I denne episoden blir vi bedre kjent med Øyunn, hva som ligger bak dette engasjementet og hvordan...
Sjå mer
9/9/2021
Wolfgang Wee Uncut
Sturla Haugsgjerd | Fra Hasj Til Heroin, Ensomhet, Rusavhengig, Narkotika, Oslo, NRK, Trygdekontoret

Wolfgang Wee Uncut #178: Sturla Haugsgjerd er samfunnsdebattant, skribent og podcastvert. #rus #narkotika #wolfgangweeuncut ⭐️ Sturla Haugsgjerd links: Instagram: @skravleklass1 Facebook:...
Sjå mer
3/8/2021
Wolfgang Wee Uncut
Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

#politikk #økonomi #wolfgangweeuncut #menn #kvinner #klima Wolfgang Wee Uncut #108: Ole Asbjørn Ness er forfatter, journalist og komiker. 8:50 Jan Tore Sanner 17:32 Lave fødselstall...
Sjå mer
8/2/2022
Wolfgang Wee Uncut
Hans F. Marthinussen | Kritisk Gjennomgang Av Den Norske Coronahåndteringen (2020-2022)

Lastar
Sturla Haugsgjerd | Ruspolitikk, Tech-gigantene, Sosiale Medier vs Mobilen, Rusreformen, Fri Vilje

Transkript

Lignende

SmS #6 Øyunn Iversen om ruspolitikk, psykisk helse, kosthold, sosiale medier og autentisitet

Sturla Haugsgjerd | Fra Hasj Til Heroin, Ensomhet, Rusavhengig, Narkotika, Oslo, NRK, Trygdekontoret

Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

Hans F. Marthinussen | Kritisk Gjennomgang Av Den Norske Coronahåndteringen (2020-2022)

SmS #6 Øyunn Iversen om ruspolitikk, psykisk helse, kosthold, sosiale medier og autentisitet

Sturla Haugsgjerd | Fra Hasj Til Heroin, Ensomhet, Rusavhengig, Narkotika, Oslo, NRK, Trygdekontoret

Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

Hans F. Marthinussen | Kritisk Gjennomgang Av Den Norske Coronahåndteringen (2020-2022)

Aslak Nore | Etterretning, Fødselsrater og Feminisme, Rus, Franske Kvinner, Pandemien, Marseille

Aksel Fridstrøm | Fornebubanen, Offentlig Sløsing, Kjønnsdebatten, Pride, Rusdebatten, Lablekkasjen

Filosofi med Einar Øverenget | S2E3: Emokrati

Danby Choi | Sløseriombudsmannen, Subjekt, Werner Jensen, Woke, Kunst, Mangfold, Arkitekturopprøret
