Lars Vaular | Musikkarrieren, Narkotika og Ruspolitikk, Nytt Album, Colabs Med Røyksopp og Kygo

Det er jo et eller annet på en måte den der identiteten man har som artist eller kunstner, er ikke nødvendigvis den personen man har hjemme i familien når man leker med barna, eller er sammen med venner for den slags skyld. Det er kanskje noen deler litt opp i som type forskjellige personer på forskjellige stages, og da er det sånn, når du skal være den artisten du er på scenen, så vet du at barna dine står der nede og ser på deg. Det må være en veldig rar følelse da. Jeg er ikke akkurat det jeg står og ser på, men mer det å... Eller, jeg tenker ikke så mye over det, men det er jo en liten omstilling fra å sitte med et barn på fanget og så gå ut på scenen to sekunder etterpå. Fordi da hadde jeg liksom begge to med meg, og så... Og så hadde jeg på en måte en som skulle være med og passe på dem. Men det blir jo gjerne at du holder deg selv, uansett. Ja. Så, men... Og jeg har jo nok personligheter å holde styr på fra før. Hva mener du med det? Nei, altså i musikken så er det jo mange... Jeg har jo mange forskjellige personligheter i forskjellige sanger. Derfor har jeg et problem av at jeg spiller liksom... Kjør den litt nærmere, Mikael. Jeg spiller for eksempel en sang som heter "Ensom". Som jeg på en måte... En veldig sånn der... bedende mann som vil ha en kvinne. Og så er neste sang superpolitisk. Eller så kommer min nye single, vi går opp, nå skal jeg være seriøs, nå skal jeg snakke om norsk ruspolitikk. Så det er jo noen sprang der som av og til gjør setlisten litt komplisert. Ja, det har jeg tenkt på. Jeg vil jo tro at i suksessen av, jeg husker det var et liten sånn mye sånn Thomas Eriksson-epoken der, med de låtene som gjorde det kanskje sånn overraskende bra da, i forhold til sound. Jeg vet ikke om det var ambisjon, det ble liksom bare å ha det jævlig gøy, og bare dro på litt mer enn jeg hadde tenkt å dra på, og så ender det opp liksom å bli sånne gigahits. Og da er det sånn, som da skiller seg fra det forrige, og det neste. Ja, det er altså, de singlene jeg ga ut den våren, var egentlig rett oppå ned. Ok, ok. En utradisjonel hit, men som har en energi som på en måte alle må være med på på et eller annet tidspunkt i løpet av året. Men den s-singen var liksom "Kem skjøt Siv Jensen", så da hadde fremmede gjort halvparten av alle som likte seg, alle party-FPU-gjengen bare... Så man gir og tar med musikken min. Jeg kan jo aldri være redd for å skremme noen vekk. Selv om jeg gjør det. Men har du måttet gjøre de valgene? Når jeg er her, så kan jeg ikke gjøre disse tingene. Du må tilpasse deg litt. Ubehagelig tilpasse deg litt mye miljøet. Nei, jeg tror det er heller en... eller liksom... den... "Kemskjøl Siv Jensen" er jo en sånn sang som jeg liksom... Jeg spilte i... i et år, og så sluttet jeg å spille den fordi at jeg følte at reaksjonen og følelsen av meg ble på en måte annerledes. Eller det er vel... det ble... Det virket nesten mot sin hensikt. At de som trodde at sangen handlet om å drepe Siv Jensen, syntes at det var helt utrolig idiotisk, og trodde at det var det sangen handlet om. Og de som likte sangen, nesten så ut som de likte voldselementet. Men der er jo det mitt valg å være... Sangen er jo liksom mest som et sosialt eksperiment der jeg tar i bruk populismens beste virkemiddel og på en måte bare slenger ut noe som er provoserende og så sier «Nei, det var ikke det jeg mente». - Og så kan du gjemme deg og bakke kunstnereisk frihet, for det er jo litt sånn det største turn-offene, hvor du må gå ut og forklare tekster og låter, hva du egentlig mener. Det er jo det man må avstå fra å gjøre. - Ja, det tror jeg jeg sa i sånn fire år på rad. "Ja, nei, vi driver ikke å kommentere tekster." Selv om det egentlig nå er det mest interessante jeg vet. - Hvorfor leder du på det? - Og det mest sånn er et stort kompliment, at folk, "Vi har lyst til å diskutere tekster." Men ja. - Det er paradoks da. Det er kanskje best at når man selv sier det, det blir kanskje at Leo sier det. Eller at man har en manager som tar de der litt kalde tingene. - Ja, men i det hele tatt at det er andre som snakker om deg, er jo på en måte bra. Men du vil jo helst ikke være den som... som snakket mest om seg selv. Nå merker du at folk begynte å snakke om deg, at du faktisk også, jeg vet ikke om du var mot så fristelig som å google deg selv, men at det faktisk dukker opp ting? Ja. Jeg la jo veldig mye musikk ut på hiphop.no. Så det var der jeg merkte at de snakket om meg. Men det var jo liksom et sånt hiphopforum da. Og litt hjemmebane også. Hæ? Litt hjemmebane også. Ja, men egentlig ikke. Eller liksom... Vi mente jo at det ikke var vår hjemmebane i det hele tatt. Men det var jo kanskje. Men nei... Nei, jeg vet ikke. Det... - Hvorfor er det vanskelig å flekte på? Du har jo holdt på med det i 20 år. Det er nivåer av, først får du litt oppmerksomhet fra den leieren, og litt anerkjennelse fra de også, og plutselig kobler lokale medier seg på, og så gjør du noen gjestegreier med de også. Det er veldig mange små milepiller man tenker tilbake på da, sånn, det er egentlig litt sånn et halvslapt spørsmål, bare sånn, når var det liksom? Det første stort fallet er sånn, det er så mange små ting som akkumulerer opp da. Det er akkurat det. Jeg tror at jeg på en måte ikke letet så veldig mye etter etter noen sånn tegn på at ting gikk bra, og bare Jeg trodde en stund at dette kommer aldri til å funke, men... Hva var dette da? Nei, det var å rappe i Norge. Å rappe i Norge, la oss si sånn 2004, eller... Vi ga ut vår første vinyl i 2003, Freakshow. Og så lagde vi en mixtape neste år, brente opp hundrevis av CD-er, solgte de ut av bilen. Og ga ut en til, var på kopimaskin og lagde kover selv. - Faen meg tider altså. - Ja, ja. 2005 lagde et samarbeid med en klesbutikk som heter Sties, sånn at de trykket opp CD-ene og ga de ut gratis. Så det var liksom et gratisalbum. 2005 så ga vi, jeg og T-Jern og Lars, det var en duo. 2006 ga vi ut et album. Og det føltes litt som en sånn der, ok, nå er jeg lei av å prøve. Og så ble jeg på en måte soloartist etter at Tidane, han dro sin vei. Og da var jeg soloartist, men da hadde jeg på en måte, da var jeg så fornøyd med å bare være det. en rapper, og nå skal jeg lage mitt soloalbum. Det ble på en måte på mine egne premisser, 100%. Jeg tror jeg bare var så fornøyd med at det var en ting å være og en identitet som jeg likte. Jeg ble ikke så skuffet over at jeg ikke fikk så mye oppmerksomhet da, men der var jo de små seirene at plutselig at vi solgte den siden på... i Oslo, og så kjøpte folk det. For da var det en kneik bare det å rappe på bergensk. Og få folk i Oslo til å tro på det som noe som kunne være kult. Fordi det var liksom ikke noe folk syntes var kult. Det var liksom som å rappe på trøndersk. Men det var jo berettiget den frykten på sånn, hva faen kom det her til å funke? For jeg husker veldig godt, jeg begynte... i Petra og konsumerte veldig store mengder musikk og fikk inn alt og fikk et oversikt fra 2004 og utover og det var jo sånn, det var ikke måte på hvor mange hiphop satsninger det var på 2000-tallet som både fikk disse sånn helsider i de store avisene som var på major labels og dette her liksom var stort det var liksom Lille Philip og Madcon og det var liksom Men Lille Philip hadde jo en nummer én hitsingle. Ja, det hadde han. Så han hadde jo den. Men før det så var det jo også bare sånn Apollo. Ja, ja, eksakt. Major satsning liksom. Det var liksom norske petter. Men det er jo liksom Oslo, eller musikkbransjen i Norge er jo på en måte veldig mye Oslo. Det som jeg kaller for bransjen i hvert fall. Den er jo veldig Oslo-sentrert, og i hvert fall på den tiden. Så jeg tror at folk ofte er litt korttengte i å bare se, ok, dette funker til Sverige, vi må finne en norsk fyr som kan rappe. Det er jo vanskelig å si hva som var problemet, for det stod liksom ikke på markedsføring og bra artister, jeg synes det var mye bra låter her også, men jeg vet ikke, var det ikke publikum klare, var det liksom på en måte... Var det for liksom før streamet, det der Spotify-revolusjonen, det var jo 2009 og sånn, så er det ikke så godt å si hva som måtte være på at det var bare litt for mange år for tidlig, at det plutselig så er det bare en sånn timing som er helt merkelig, men samtidig også tenkte jeg litt på liksom før du kom hit at da du bygde Rapsa med den gjengen din på 2000-tallet, så var det jo sånn, et veldig satt struktur da. Sånn type at det var TV, radio, major labels, og det var en dynamikk som fungerte veldig bra. TV-reklame, CD-salg, og en sånn type veldig satt ordning. Men det som for meg virket som at dere lærte litt underveis i reisen deres, var å bygge deres egen business. Der var det ingen lærebøker, eller noen som hadde noe som veldig mye viste fra før. Nei, men vi, læreboken var veldig stor der i rapmusikk. Fordi at... Det var jo noe av det vi omfamnet, var identiteten av å være på en måte en uavhengig rapper. Fordi at mange av favorittrapperne våre var jo folk som hadde plattselskapet sitt selv. Enten de solgte millioner eller hundre tusener, så var de independent. Og hele den identiteten av å være en sånn... Rapper som gjorde det selv og solgte tapes out the trunk. Det var jo noe som resonerte veldig godt hos oss. Og ble noe å spille på, tror jeg. Fordi vi fikk ikke noe sånn der impass egentlig. Egentlig hverken i Oslo-miljøet eller Oslo-bransjen. Men det er jo kanskje godt det gode da? 100 prosent. Det var jo vår fordel. Jeg tror det vi lærte var å ta de tingene som skiller deg ut, og du tror det er en bakdel å snu det til din egen fordel. Jeg husker jo da jeg startet podcasten her, så var det et viktig prinsipp for meg, var å ikke være avhengig av noe hjelp, eller noen andre mennesker som gjorde at jeg måtte vente på at de skulle hjelpe meg, eller andre sine penger, eller en kontrakt. Men jeg visste jo at det kom til å være et jævlig smertefull reise i to år, det var ingen som hørte på dette første to årene. Nei, jeg sa det. Og det var litt den der... Det å faktisk gå på det prinsippet at du skal gjøre det mye av deg selv, ikke være avhengig av for eksempel artister som på en måte blir fanget opp tidligere, som da kommer inn i denne klammepresenningen med forventninger og kontrakt, og at du er i et satssystem. Også hvis det labelet eller de støttspillerne mister litt trua på deg, så står du der helt uten noe fundament. Du har ikke bygget opp noe som du kan falle tilbake på. Så du gjør det veldig avhengig av større spillere der ute som hauser deg opp. Også hvis de blir lei deg, så så står det bare der. Ja, og så er det ofte vanskelig fordi at de store labelsene de har jo folk til å gjøre forskjellige ting, videoer eller bilder og graphics og ideer og sånt. Og det koster jo veldig mye penger. Men sånn det er i dag, så vil jo de helst at Helst finne en artist som har en kompis som filmer, en venninne som er flink til å tegne, som gjør cover. Da blir det litt sånn at artisten har hele pakken, og kunden egentlig har gjort det selv. Er ikke det litt sånn tendensen nå, at det har snudd litt til medieleberne? I mine øyne fremstår det mer og mer som banker som gir ut forskudd, da. - Jo, men det har det, jeg føler det har vært det en stund. - De unge har i hvert fall utnyttet major-labelene i større grad. De er gode på distribusjon og få ting og plugg av det på steder man ikke vet, og kontaktpersoner og nettverk og så videre. Og så gir man en veldig liten andel, får labelet til å krige litt om de indre artisterne. Det virker som om ting har snudd veldig mye til det sunne i musikkbransjen. Ja, jo jo. Og alle er snille og greie. Jo, nei, jo det. Jo, nei. Hvor står du der nå? Altså er du tilknyttet noe? Jeg har lisensiert bort et album til mitt neste album. Det kommer på Sony. Ok, ok. - Har Leo poppet fram en god deal, eller? - Nei, Leo er ikke der. - Hæ? - Han er... - Leo er borte? Har han fått ravel? - Ja, nei, Leo er bare min venn. Han er... - Jeg tror han er din manager. Kanskje Kamelan er mancheren for deg? - Han er definitivt mancheren til Kamelan. - Så var det. - Ja, ja. - Ok, så var det... - Du ser jo hvor bra det går med han. Du ser jo at det er han han er mancheren for. Ja, nei, det... Nei, så de gjør det bra med ti... Hva var det? 10 000 solgte kinobiletter på første helgen. - Det er en artist som begynner å selge kinobiletter. Hva faen foregår? Det er nytt ut, altså. - Ja, det er bra det. Du så jo den plakaten du gjorde. - Nei. - Kamelen i bare overkopp. - Det må jeg sikkert ha sett. - Ser ut som han har drept 20 folk før han tok det bildet. Men, ja. - Men du står du kommer nytt album, så dette er noe du har syssel og jobbet med under pandemien? - Ja. - Det er mørkt, lyst, fest? - Det er variert. Det heter Vintage Velour. - Hva ligger det i det? - Det er jo vintage velour. Så det er jo godt stoff. - Jeg tenker mye av vintage-greiene forbinder med deg, det er jo mye av samplingen du gjorde i start. Det er det kule med å få til noen lager en låt med et sample som ikke folk skjønner helt er et sample. Det låter så jævlig bra, og så hører du den 70-tallsklassikeren på en annen... - Jeg var flink til å sample litt norske ting i begynnelsen. - Gjorde du det? - De tre første albumene hennes, "Eg er fra Bergen", det er jo... Å herregud. Det er jo at noen som er kjul kommer her på. Hva heter de da? De musikalske dvergene. De musikalske dvergene. Og så solbriller på, radiofantomen. Ja, ja, stemmer det. Så det var et par samplers der i begynnelsen. Det aller verste sampletet. - Det er utrolig digg å jobbe med samplers, for det er nesten som å gjøre en remix. Det har kanskje ikke du gjort så mye av, i og med at du er artist selv og gjør ikke så mye av den siden, men jeg kan snakke litt for min egen ledelse, det å lage remixer. Du får noe som allerede er skapt, og så skal du lage noe nytt ut av det. Det er bare sånn at du får så mye drivkraft og ideer automatisk, så det er veldig lett å bli kreativ på det. Det er kanskje litt sånn med sampler også, det er bare sånn, komme på en ting. Ja, det dumme er jo når du skal klarere samlet. Jeg har laget mange sanger til det nye albumet som ikke kommer med. Å, det er kitt. Som er internasjonale sampler og sånt, eller? Ja. Det er sånn du vet litt også når du lager at dette kan bli en long way å få klarert. Ja, men så er det en eller annen grunn så bare gikk vi inn i en sånn dagdrøm om at dette skal vi deale med på et senere tidspunkt. Det er jo riktig måten å tenke på da. Når du først er i zonen på det så kan du ikke begynne å problematisere med den andre hjernen. Men nå angrer vi. Kan du ikke gjenskape på en måte sample musikasta. - Du kan definitivt spille det på nytt, og da slipper du å klarere med et plateselskap, hva heter det? - Du tar bare med låtskriveren da. - Ja, men du må jo egentlig gjøre det da. - Det er den masteren som må klareres, det er jo den som er så svinedyr. - Ja, men det er jo enda vervelse med å gjøre begge deler. - Ja. - Det er det bare å stjele og ta rettssaken litt på, det er vel det som var oppskriften i gamle dager da. - Ja, men hvis du er dum nok til å spørre om lov, da er det litt fakt, fordi da kan ikke du si at du ikke visste. - Jeg har tenkt på at hvis du lager masse aksjeselskaper og bare ligger ut på det, og så bare kjører de i kunk hvis motparten saksøker hu og revver, etter den samplingen, så er det sånn, ja, da gjør du ikke det aksjeselskapet der da. Tenkte på det? - Nei, jeg har ikke tenkt det. De har laget et nytt aksjeselskap for hvert album man gir ut. Jeg er ikke så god på de aksjeselskapene. Har du sånne holding-selskaper? Jeg driver og sysler, jeg ser på det nå. Jeg har ikke begynt med det. Hodling, er det det? Det er ikke det det er. Det er samme sak. Jeg vet egentlig ikke hva hodling er. Hodling, det er vel kryptoverden da? Ja, jeg har fått med meg det, men jeg vet ikke hva det er. Hvis det går jævlig dårlig til å holde på... hold på fanskapen da. - Når det raser ned, da? - Ja, så oppmuntrer kryptomiljøet til at ikke alle skal kaste seg på å selge seg ut, så de oppmuntrer dem å bare holde. Vær tålmodig og giss i magen. Hvis alle går mot nødutgangen, så blir det jo helt kaos. - Og er det hårdling? - Jeg tror det, med forbehold til hele kryptomiljøet der ute at jeg tok ferd her nå. Det er litt farlig å til og med bompoliere der, men... Hvordan de holder det. Jeg har nettopp gått ut til NRK og søstendt i næringsdrivende, så jeg driver jo helt ny i det. - Men det her bordet, du fikk med deg det? - Ja, det fikk jeg lurt ut før jeg sluttet. - For det ser jeg fra NRK. - Jeg fikk veldig slakt av "Øde nærdrum" at dette var alt for lite verdig meg å ha et sånt billig bord. Jeg burde hatt et ordentlig skikkelig trebord. Du kommer til å hende opp på denne arkitekt-bloggen. Det går til helvete med Oslo. Det er bra at vi ikke filmer bordet her. Det ser jo helt jævlig ut, men det er jo bare bord da. Men det er jo sånn, jeg kjenner jo litt på jeg vet ikke om det er veldig at du har lyst på skikkelig ting, du har lyst på skikkelig klær, lyst på skikkelig møbler, skikkelig drikke, skikkelig kjøtt. Skikkelig kjøtt. Er du sammen med? Eh... Jo, nei, skikkelig ting, jeg har jo lyst på skikkelig ting. Jeg lagde et skikkelig hus hjemme. Du bygde hus? Ja, eller vi har pusset opp. Så det relaterer til det å sette pris på noe godt tre. God eik. Ja, god eik, ja. Det er tingen. Vi får et eiketre ut i hagen nå da, hvis du har hageflekk. Ja, nei, vi har en hekk. Hvorfor bor du nå? Eller bor du i huset? Vi bor på Valle. Ja, ja. Det der er tomter altså, det der du bygger hus nå. Åja, nei det er ikke noe tomter det. Nei? Det er et rekkehus. Skal ikke gå inn på privatlivet, det er ikke den type podd. Nei, nå går det til halvdelen. Det går til helt nærmere. Du, vi har glemt å skåle, gratulerer med dagen da. Tusen hjertelig takk. Det tok bare 23 minutter før vi kom inn i bursdagsmodus her. Vi har forpliktelser rett på oss med at vi må være litt moderate på enhetene her, men... Jeg våknet klokken fire i natt. Mhm. Det har vært låken siden. Du har det? Nei, det var en femåring som kom opp i sengen. Men så tenkte jeg litt på intervjuet. Tenkte jeg at jeg nå skal på intervju. Tenkte du det? Hva tenkte du på da? Nei, jeg tenkte at... Hva faen skal vi prate om? Jeg tenkte at nå har jeg spurt om hva vi skal prate om. Så nå lurer jeg på det. Jeg satt jo under plassselskapet, det var jo noen som ordnet den, satt opp avtalen her og spurte om hun hadde noen kjøreplan, hadde noen spørsmål. Jeg har jo veldig lite kjøreplan da. Det skribler jo bare ned som kommer fra toppen av hodet. Jeg hørte på den her guttegarderobeutten-episoden, du gjorde det nødvendig. De gutta der liker jeg veldig godt. Ja, de er kjempekul. Så der satt jeg og hørte på litt. For de sendte faktisk et helt skriv om hva de skulle gjøre. Så du tenkte, dette går han å etterspørre. Ja, bare stjert. alt det fra podcasten deres. Vi har jo hatt en del musikkjester og sånt, men klokka fire i natt, du må jo fortsette uttypet. Hva er det du ligger og kverner på? Det er jo annet som vi har fått til å gjøre her, sånn at... Jeg holder på å gjøre et album ferdig også. Så der er det masse. Jeg har egentlig ikke tid til å gå på det intervjuet. Og nå kommer jeg til å være dritsliten. Vi driver å sende sanger til mixing. Så... Ja, så det er jo litt sånn greier jeg å sende en sang før klokken 12. Du, jeg har også vokt opp klokka fire i det siste. Det var litt sånn samme tid, og så er det begynt å bli så ille nå at jeg nå begynner å konsentrere meg så jævlig om å sove igjen at jeg sliter litt med å roe ned nok til å sovne igjen. Hvis du henger med. Ja, ja. Nei, altså jeg var våken helt ... Jeg sovnet ikke. Men står du opp da? Nei, jeg bare lå der. Det er det verste. Det rareste, når jeg våkner om 4-5, så synes jeg tiden går så fort, plutselig er klokka 7, for du ligger i en slags semi-lucid greie. Jeg vet ikke hva teknologien er på det, men jeg føler at jeg ikke er helt våken, men jeg er ikke helt i søvn heller. Du ligger bare sånn rar greie. - Det er sant. Men i dag gikk det ganske greit. - Hvor mange år har det blitt da? 38. 38, ja. To år til 40? Rett og slett. Push av 40. Push av 40, ja. Stresser du med det? Nei. Gleder deg til å bli 40? Nei, jeg syntes det var verre å nærme seg 35. 35? Ja vel? Hvorfor det? Jeg vet ikke. Det er bare tall. Helt til man kommer dit, og så er det... Ja, nei, nå føler jeg at... Jeg vet ikke. Jeg føler at jeg er mer komfortabel med alle andre, egentlig. Nå? Ja. Men jeg... Jeg tenker ikke på alle mine. - Men når du skriver tekster, for det kan jeg se for meg at de uttrykkene og den der... Jeg vil anta for deg som kanskje de fleste tjuringer at ting går lettere av seg selv med hva man vil skrive og lage når man er yngre, og det er på en måte mindre motstand, og så problematiserer man mer og mer på sin instanding og alder etter hvert, at det blir kanskje den motstanden øker og øker jo, eller det blir på den kreativiteten? Jeg ser ikke på det som motstand til kreativitet. Jeg ser på det som å forholde seg til hvem du er, og jeg lager musikk som er Uansett fra min vinkel. Og den må jo vokse med alderen min. Så jeg kan jo på en måte gå inn i liksom, hva skal jeg si? Jeg hopper jo i tid. Av og til så skriver jeg tekster som jeg tenker at dette er for ti år siden, eller dette snakker om en... om en hendelse for lenge siden liksom og da jobber jeg kanskje ut det liksom men jeg tror at jeg tror jo at mye av det jeg gjør tilpasser meg hvordan jeg er nå eller liksom en stemme er jo meg som 38 år gammel og ja den må jeg forholde meg til jeg sier jo ikke de samme Jeg prøver ikke å gjøre de samme tingene som jeg gjorde i 2010. Det er jo litt kjart. Nei, jeg prøver å lage fest av og til. Er det vondere å lage fest nå enn for ti år siden? Nei, jeg har en ny sang, føler den er ganske festlig egentlig. Så det er jo... Men hva var spørsmålet? - Det var ikke godt å si. - Jeg føler ikke at jeg må stoppe kreativiteten. Jeg følte spørsmålet var litt ladet. Gjør det at du har blitt eldre og lært mer om verden og mennesker, og hva du har lyst å utgi deg selv for å være, og jeg føler ikke at det hemmer liksom - Jeg tror det var litt sånn kanskje litt mye meg inni det spørsmålet eller egen erfaring. - Er du veldig fanget liksom? - Alle spørsmålene handler egentlig om meg selv. - Men man posjesserer jo veldig ofte. - Det er jo noe du kjenner, for jeg iallfall uansett hva jeg har krevet til arbeid, etter at jeg fylte 30 så ble jeg jo mer og mer selvkritisk til alt som kommer ned på papir. i noe til en produksjonsform, som måtte bli smes eller kritisk til alt. Det er min erfaring på det. - Jo, det er jo litt uengåelig. Men det er jo fordi at du er mett på... - The easy stuff. - Bullshit liksom. Eller liksom du... Jeg vet ikke, etter hvert så blir jeg eldre. Jeg får bare snakke ut fra meg da. Men når jeg blir eldre så merker jeg at At jeg er mindre imponert av alt. Men noe er jo det at hvis vi snakker om å skrive sanger, så synes jo, det kan jo bli et hinder å tenke at alt har blitt gjort før. Og spesielt at det er så mange artister. Det er så mye musikk. Det er nesten som at det ikke er gøy å være... Jeg følte at det var noe spesielt. Det var jo det. Var det det? Det var jo det, for det er jo et eller annet med volumen blir så, skal vi si, grelt som det er nå, så er det vel 50 000 låter som kommer ut om dagen, eller hva er 25 000 låter om dagen for et par år tilbake i verden? Nei, ikke i Norge. Jeg vet ikke hvor mange det er i Norge. Jeg synes det var lite. 50 000 sanger var det. Nei, 50 000 om dagen. Kanskje enda høyere. Nå er det jo alt mulig til det, bare på Spotify. Jeg synes det er ganske... Ganske mye med tanke på kuratering og alt mulig. - Tenk så mange sanger som blir laget der i et studio. - Hva er din ratio på hvor mange låter du har i prosjektmappa di i forhold til hvor mange som kommer ut? Eller som får til å bli det? - I hvert fall de tre siste årene jeg har gitt ut med sex, så er den enorm på min siden. Nei, det er jo veldig mye som bare blir inn i maskinen. Men hvordan er kreativ prosessen din? Jobber du stort sett nesten bare med tekst og melodier til du møter en produsent, eller sitter du og gjør ting selv, begynner å lage skisser? Ja, jeg har jo lagd noen kisser, men der jobber jeg gjerne med samples. På Mac-en eller PC-en? Ja, det er helt uten noe kunnskap og know-how. Der kan jeg bruke det programmet som er på maskinen, hvis det er noe garageband. Så det er jo helst å bare... lage en groove å jobbe med, men det er jo... Da har jeg virkelig ingen andre alternativ. Da er jeg venneløs. Men nei, jeg må på en måte jobbe sammen nå. Men jeg skriver tekster - Liker du den arbeidsformen? Det er sånn som virker som om det har blitt veldig normalisert, det er en sessions, for de som måtte lure på det, så er det at en låtskriver, en produsent eller artist låtskriver, flere personer samles i et samme rom, og så ser man hva som skjer, og spiller opp litt kisser og drikker litt, og så koser jeg, og så plutselig kommer det to-tre låter ut. Er det en arbeidsform som du har gjort mye av? - Nei. - Nei? - Nei, jeg jobber ikke med det. Nei, men... Litt med Thomas Eriksen hadde vel den formen der fikk jeg inntrykk av. Ja, men jeg ser jo ikke på det som en session liksom. Jo, han jobber med andre folk liksom, men jeg jobber gjerne med en produsent. Session er kanskje som en date eller en sånn musikalsk date? Det er en sånn speed date på en måte, eller liksom... Ja, masse speed. Nei, men jeg føler at det er jo liksom... Musikkbransjens tinder? Ja, det er jo den ene delen av det. Og så er det jo særskilt med folk som du på en måte har jobbet med før, og som du vet det er en låtskriver som du jobber godt sammen med, og en som er jævlig god på å spille chords, og en som er god på hva heter det... Melodilinjen som er topline, så noen må finne noen ord til det. Så jeg har jo av og til, eller folk liker, folk som liker musikken min og tekstene mine, vil jo at jeg skal være med på sånne sessions for en eller annen artist som trenger litt identitet. Men det funker jo aldri, fordi at jeg, jeg vet ikke, Mine greier er mine greier. Jeg er vel kanskje ikke så interessert i å prøve å skrive noe av det andre. Det jeg synes jeg er god på er denne rare greiene jeg holder på med. Og det er ikke alltid så lett å overføre til andre. Det høres ut som jeg ser for meg deg litt som om jeg er satt i ideworkshops i NRK. Det var det jævligste jeg kunne være med på på kreativt arbeid, hvor du sitter der sammen med fem andre og skal lage noe. Det er det jeg synes er de mest grusomme tingene jeg har vært igjennom i hele mitt liv. Hva er det dere jobber med? Eller hva er det? Det er det med at det er en tv-serie, det er en idé, det er noen som skal knas. Jeg var en gang på en sånn. Har du vært det? Ja, ja, ja. Jeg synes det var litt gøy. Det kommer litt an på hvor gruppa du er sammen med. Ja, og hva formålet er. Og hvis det er noe som skal bli ditt, så er det kanskje litt mer interessant om du skal lage noe for... Profilen er borte, så kanskje det ikke blir noe. Vi skal ha noe morsomt til OL 2024 som utfordrer og treffer disse målgruppene. Det er sånn å banne på til det går til helvete. Jeg synes det var litt vanskelig, for det var et sånt mandat fra oven som du måtte på en måte oppfylle det. Og det var litt vanskelig at den beste ideen passet med mandatet, eller hele mandatet, synes jeg i hvert fall. Hva var det for noe du jobbet med der da? Var det TV-greier? Det var et program Leo skulle ha for mange, mange år siden. Men det var vel egentlig det som ble til... Til flukt eller uro. Det var den første av den seriøse Leo. Han vant masse priser. - Jeg kjenner Leo litt fra gamle dager. Da var det jo han liten med gjengen der. - Seriøse Leo. Det var jo det han dro rundt på, han skjeikene rundt omkring overalt hvor enn du var. Det var jo som å lokke han litt inn i NRK og sånt. - Festival-TV og... - Ja, ja, så det var jo den der at han var en sånn upcoming BT-TV kjendis. - Åja, da, ja, før NRK. - Ja, ja, ja. - BTV. - Ja. Så det var, og da han drev med en sånn kåk og sånt, det tror jeg jeg husker jeg var en jævlig fan av. Så jeg husker, så kommer det sånn inn NRK etter hvert og sånt, og da ble det, så var jeg hanglig bort med den i Bergen og sånt. Det var tidligere, for man lenger sier det. Du har jobbet lenge i Petra da. Alt for lenge. Men hvordan er du liksom, er du en gulmeren nå? Ja, ja. En independent grader. Jeg tenkte at jeg ble der i 18 år. Det er alt for lenge. Det er helt sinnssykt. Men føler du deg litt sånn alene nå? Her i Petra? Hadde ikke dette vært gjestedrevet? Det var en som kalte deg for «Dette er ganske grotesk det du driver med. Du skjenker gjestene dine i hummertegn i to-tre timer og filmer det». Det var Morten Ramse som sa sånn. Så ja, det er jo sant det. Hadde det ikke vært at det var gjester her, så hadde det vært rimelig ensomt hvis det hadde vært bare meg og et IT-prosjekt å sitte og selge her. Men det er jo... Jeg har ikke gjort det så mange uker nå. Nei, men hvordan er det å gjøre to ting samtidig? Det er jo... En dag til jobb og en kveld til jobb. Det er ikke så mye jobb i PR3, egentlig. Det er jo det som er hemmeligheten. Du har masse, masse program. Du er ikke dødssliten etter en NRK-arbeidsdag hvis du har jobbet der i 18 år. Så du vet hvordan du gjør jobben din veldig fort. Og så var det jo en pandemi også, så man kunne løpe med multitasking ganske elegant. Ja, du fikk ikke komme på jobb, kanskje. Nei, jeg kom ikke på jobb til slutt nesten. Jeg ble så dritlei av å sette meg i bilen, kjøre inn til Marienlyst, åpne PC-en, lukke PC-en, kjøre hjem igjen. Da kjente jeg at A4-livet bare trøkket så jævlig ned på meg. Hva er det jeg holder på med? Hva er den logistikken her? Den her hverdagen her er jo bare en klisjé, og jeg hadde bare tenkt sånn, ja, det er bare sånn det er. Så fikk jeg smaken på... hjemmekontor og styre dagen selv i de pandemiårene. Og da var det no way back for meg. Det var sånn at jeg bare skulle ta meg en treningssøkt, skal jeg bare gå på studio og lage litt musikk, eller skal jeg skrive litt, eller skal jeg jobbe litt? Og så var det den friheten jeg var sånn, det fikk jeg helt dopamin på da. Ja, ja. Ja, men det skjønner jeg. Men det har egentlig vært ditt liv. Jeg hadde tatt en jobb i P3 kjapt. Nå er jeg så lei av å bare gjøre det akkurat jeg vil hele tiden. Er du det? Jeg har litt lyst på en sjef som sier at... Jeg tror ikke du har lyst på det, altså. Nei, men kanskje sånn to ganger i uken. Bare et eller annet... Jeg tror at drømmen med jobben hadde på en måte vært å... - Nei, nei, nei. Jeg jobber bare og gjør noe sånt ungdomsarbeid, skole eller barnehage eller noe, men ikke for mye. Det blir altfor slitsomt. - Det er litt sånn lystbetont, du selv velger arbeidsstiden din. - Jeg er bare sånn at jeg føler meg bra, at jeg har bidratt til samfunnet. Folk synes det er gøy, du får noe smil. - Så er det et spørsmål om savittighet også, at du føler at du at du egentlig bare jobber med deg selv og mer deg selv, og så har du lyst til å gi noe tilbake utover på det skattekronen du bidrar med. Ja, men når jeg selv visker at jeg får noe tilbake av den instant gratifikasjonen du får når du ser at nå er du... Samfunnets lim. - Det er aldersgreier du merker, det regionale og lokale spiller mye større rolle enn på en måte i 20-årene hvor det globale var mye mer spennende og det engelsk-amerikanske og hva som skjedde på hjemmebane lokalt. Kanskje du har litt annerledes der, for du har en annen type bakgrunn, men jeg var veldig lite interessert i det lokale. Men nå ser jeg mye mer større verdi enn et bedre ord som community-følelsen. - Ja, på grunn av at du er etablert? - Ja, nabolag, unger, nettverk, den type ting, de små lokale zonene. - For meg var alltid det veldig viktig. Du har jo den greien i Bergen at det er en tilhørighet. Det savner jeg veldig. Så jeg tror for meg er det heller det at jeg kom til Oslo og har vært her de siste ti årene. Er det ensomt, eller? Nei, men du har jo ikke samme tilhørigheten til greiene. Du gjør jo sånn grimas, du har vært ti år i Oslo. Ja, det er jo helt krise. Skal du hjemme på et eller annet tidspunkt? Det er mange i Bergen som tror at jeg bor i Bergen. Ja. Så dette er liksom en stor katt ut av sekken. Men det er først nå etter at jeg har fått barn og kommer inn i skolen, og at det er et nabolag der, da begynner jeg å føle at jeg er en del av Oslo. Det første som hadde skjedd hvis du hadde gått inn i arbeidslivet fem dager i uka, da tror jeg at dialektene hadde begynt å bli litt sånn, utvannet. Det føler jeg på selv om jeg ikke har jobb. Jeg er 100% vestlending selv. Jeg kan ikke høre noe sånn på en måte at du har sklitt så veldig mye ut. Er du 100% vestlending? Jeg er osing og så er jeg fra Haugusøn. Hervik, tenkte jeg. Så jeg er ekte vestlending. Forkledd som en østlending. Wow. - Jeg vet ikke hva jeg skal si nå. - Du har jo alltid snakket sånn. - Jeg er født og oppvokst i Oslo. - Du er jo ikke. - Som en blod da. Jeg bodde litt på Estland i barndommen. Hvis vi hadde dratt det her helt ut, jeg også begynte å forsyne meg litt av rommet, så hadde vi kommet inn på en ganske bra... - Etalj. Jeg vet ikke om jeg greier deg, men jeg greier i hvert fall Os. Faen er dialekt. Faen er dialekt. Takk, Igo. Det gjorde jeg i forrige podcast betydelig. Da ble jeg så full der at det var helt... Jeg hadde en fysiker der, en helt sinnssyk rådame. Inga Strumke, har du hørt om henne? Nei. Hun lager robotter og... Bare far den smarteste gjesten som har vært i studiefæren. Ekstremt far. Hun bare rettsatte meg hele jævla tida. Men vi gikk jo på ganske førstrakkfint flaskemuseer, og så tok vi, det er ikke ofte du møter damer som drikker whisky, så det var jo moro. Og da gikk vi ut på fullt dialektkjø, liksom fra Nord-Norge ned til Lidesnes. Ja, lar dere ut episoden da. Ja, den er vel kanskje, når den her kommer ut, så ligger vel den ute faktisk. Det var jo et skikkelig... skikkelig show. Vi skulle snakke om kunstig intelligens og snakke bare om... Kunstneres intelligens? Nei, kunstig. Det er et faen av bra tema da, kunstneres intelligens. Det er et veldig omstridt tema faktisk. Ganske polariserende. Hva er dine tanker om kunstneres intelligens? Det er veldig varierende. Det føler jeg er litt opp og ned. Men... Altså jeg kan bare snakke for meg selv. Men den er jo litt opånede. Hva føler du når pressesjonister forstår seg på og sier at Kaller deg kunstner da? Er det sånn, ja, jeg er kunstner? Eller føler du deg som artist? Føler du at du er kreativ? Det er jo sånn veldig merkelig at man får da. Jeg føler at jeg er en kunstner. Jeg fikk litt ekstra selvtillit. Før så synes jeg ikke det i det hele tatt. Da synes jeg at det var veldig potensiøst å skulle kalle seg selv kunstner. Ja, hvorfor det? Jeg synes det var potensiøst hvis du gjorde det selv. det var greit nok hvis noen andre sa om deg igjen det er greit at andre snakker om deg men det er ikke så kult hvis det er du som må gjøre selvheten din men så var det så mange som sa det og du bare tenkte ja jeg tar det Nei, men jeg fikk litt selvtillit på det etter at jeg så at i Danmark, i stedet for rapartist, så heter det rapkunstner. Og da tenkte jeg, shit, det er jo sant, de er jo faktisk rapkunstnere. Men i tillegg til at jeg gjør jo ikke bare en ting. Jeg føler at det jeg driver med er både... audiovisuelt, visuelt, tekstlig. Det er mange ting som spiller inn. Jeg kan hjelpe deg her, gjennom at du ikke kan si det selv, men du er jo litt sånn en reddsansemann. Hva betyr det? Det betyr at du behersker veldig mange forskjellige områder, som du behersker flere grener innenfor, for eksempel kultur. Men nå skal vi sjekke om jeg faktisk har rett på det. Jeg kastet den ut liksom. Hva faen skriver man da? Reddsansemann. Er det ikke renesanse kvinne? Det finnes det fremtidens. Jeg ble rettesatt av Google, det heter renesanse menneske, selvfølgelig. Er en overført betegnelse for en person som er fremragende på flere felter, det samme som en polyhistor? Polyhistor. Da kan vi gå videre på polyhistor hvis de har lyst til det. Hva står det der? Polyhistor er en person som har lært innsikt og viten på mange forskjellige områder. Så det er jo på en måte... på flere felter innenfor kulturen. Du har jo erfaring fra TV-verdenen også. Var det TV-debut, med både skuespiller og forfatter og helt baka? - Ja, altså jeg var skuespiller, det er min debut som skuespiller i flere episoder. Eller en gjengående karakter. - Men ikke for å smøre deg opp som gjester på noe som helst måte, for det gjør jeg aldri. Det var et veldig bra jobb som skuespiller. Det var det, sant? Ja, men det var jo et karakter som stod veldig tett til deg. Det var ikke på en måte at du spilte en Forrest Gump eller en ny nazist. Jeg følte meg komfortabel i rollen. Det syntes da. Det var utrolig gøy å være med på. Veldig gøy å få gjøre noe som... som en del av et stort ensemble. For det er jo litt ensomt å være artist av og til. Så det var veldig gøy. Og å drive med karakterarbeid på den måten, det er jo noe jeg kjenner til som Når vi lager sanger, så hvis det er en glad sang, så later det som om jeg er glad. Og hvis det er en sur sang, så later det som om jeg er litt ekstra sint. Og så går du ikke inn Du lager triste sanger når du er trist, og når du er glad så lager du glad musikk. Nei, men når du kommer... Altså, du skriver jo sangene. Men så når du kommer... Altså, det er jo en framførelse. Method acting innenfor musikken. Ja, men du vet jo at det er denne sangen der den handler om dette. Og da er jeg... Da forholder jeg meg til manuset som jeg har lagd. Som er teksten min, liksom. Så det er jo... Selv om det er noe annet enn å stå foran kamera, så er det noe av det samme, da. At du... Du har en formening om hva karakter du skal vise. Det var veldig gøy å kunne gjøre på en annen måte, men du bruker litt de samme tankene rundt det. - Du kan gjemme deg bort i studio på å vise med mange forskjellige takes og perfeksjonere ting før du viser ut i verden. Men ble du veldig nervøs av å være i TV? som påtatt at det er en regissør, det er et enormt apparat. Du mister veldig kontrollen da. - Akkurat det kommer litt an på hva type scene det er, og hvor det er, og hvor mange som er på set, og hvem er, det er litt sånn situasjonsbetinget, men veldig mye av de tingene vi gjorde var jo å sitte i et studio. Og der er jo liksom, altså... Du har jo det her, ok, jeg vet jo ikke hvordan jeg skal trykke på mixbord, men jeg har jo sett folk gjøre det. Det du gjør nå er å rulle kontorstolen frem og tilbake. Ja, men det er det de gjør i studio, sant? Ok, ja, vi snakker om dette, ja, ok, nå er jeg her, nå gjør jeg dette. Det er jo noe jeg kan leve meg veldig lett inn i. Det hadde vært verre hvis det var sånn at jeg skulle være Formel 1-sjåfør. Ja. Eller liksom... Eller kanskje akkurat det var... Kanskje jeg kunne greid det. Men la oss si det er et eller annet... Ja, oljeplattformarbeider. Eller driver... Altså, hvis du driver på med ting som du... aldri har gjort før. Så må jo du gjøre en mye større innsats for å, ok, hvordan er det vi holder dette, eller hvordan gjør de som faktisk gjør det. Men akkurat det å rulle rundt på en stole i studio, det har jeg en enorm selvtillit på. Så jeg følte jo at det var noe jeg kunne greie. Men jeg var i en annen sånn serie som heter Jordbrukerne, og da spilte jeg en sånn passpoliti. Jordbrukeren. - Det er veldig bra at jeg anbefaler den. Den var en fin... - 2021, Rubicon TV. Dette har ikke jeg fått med meg. - Nei, den er... - Den ligger på NRK? - Ja, den ligger på NRK. - Gode gamle. - Ja, skal vi se hvor... Da hadde du en liten byråd. Du er faktisk helt nederst på rolllisten her står det passpolitiet. - Det er bare i en episode, men det er i første episoden. Så hvis du har tenkt å sjekke ut den serien, så er du jackpotet på første episoden. - Det er du og et par til på rolllisten her som har Wikipedia-profil. Det er litt sterkt. Fikk en gullrute her, ja. Beste skuespiller. Eller jeg spør da. Beste birolle. Ja, det er en sånn her PST-dame. Det var Ingevild Lien. Shoutout til henne. PST-mann. Det var Ravdip Singh. Kjenner du hvem er det igjen? utdannet kunsthøyskolen. Nå går vi langt inn her. Men, hva var det jeg tenkte på her som jeg falt ut av? Jo, også kunne du spilt rusmissbruker da? 100%. Men jeg vil ikke bruke det ordet da. Det er et litt stigmatiserende ord egentlig. Rusmissbruker. Jeg sier rusbrukere. Så slipper vi liksom at... Interessant, for her... Som du kanskje gjetter deg til allerede nå. Dette her er et område jeg er ganske naken på. Ja, og det er ikke farlig å si feil. Det er ikke farlig å si feil, ja. Jeg bare sier det. Altså, jeg bare sier det. Men, altså, hvis du skal rate det da, nå skal vi ta liksom... Junkie, det er jo mye verre. Junkie, narkis, piltrine, guffis, jeg vet ikke hva. Hva sier rusbrukere selv da? De er sikkert forskjellige. De sier sikkert helt forskjellig. De sier sikkert feil, de også. Eller, hva sa jeg? Alle sier det var feil. Det er litt interessant hvorfor vi har endt opp med, på etterpå på dagligtalen, rus... du misbruker rus, er det det ligger i datamåttet da man bruker for mye av det? Så lenge du bruker litt rus er det greit, men hvis du bruker for mye så er det rusmissbruk, og da er du en av de som... Da er du en av de. Og det er jo derfor jeg på en måte sier, nei, jeg skal ikke si det, for det er en båssetting, men betegnelsen er kanskje ikke nødvendigvis helt feil heller, men at det finnes bedre ting. Men jeg tror det, det er at ordet har på en måte gått sin gang, og så fått... Fått et stigma rundt seg da. Men så er det jo litt sånn, hvem er det som bestemmer hvor tid jeg misbruker? Eller ikke? Men herregud, folk som har rusproblemer, de er jo der ute. Det er jo veldig binært da, rusproblem fra når det går fra null rusproblem til ... Men sant, en rusmisbruker, du tenker kanskje på en alkoholiker da for eksempel. Nei, det er en rusmisbruker. Men han har jo et rusproblem. Så det er jo litt det at i de her begrepene så går vi oss litt vild i at det er oss og de. Vi kan jo egentlig hive på både hvis du får veldig dopamin av sosiale medier og mobiltelefoner, så er det et rus misbrukt i og da. Jeg liker det du sier. Ja, men... Eller hvis du er litt for glad i å hoppe ned fjellskrintere, flaggemusterakt, det er rusen din, så er det på en måte hvis du... Da sier vi at du er adrenalin-junkie. Adrenalin-junkie, da er det positivt da. Ja, men det er ikke så kult. Fordi at da gjør du noe som er greit. Det at du bare gjør noe helt livsfarlig greier, det er... - Og arbeidsnarkoman også veldig positivt ladet. Bra person, arbeidsnarkoman jobber for mye med faen som han står på. Nei hun mener, han, henne mener. - Ja, familien sin sikkert, det er dødsskult. Men ja, nei, det er mye ordbruk og snubbelig, men det verste er jo, eller hva skal jeg si, Jeg har laget en sang siden vi går opp, og det er jo en ruspolitisk sang som jeg har laget fordi jeg føler at det er veldig mange misoppfatninger av utovergård om en ruspolitikk og hvordan... Hvorfor vi gjør de tingene vi gjør. Hvorfor vi mener at denne oppførselen er liksom... mye verre. Denne selvskadingen er verre enn annen type selvskading, på en måte. Om å straffes i det norske rettssystemet. Hva er det som engasjerer deg med det her da? Nei, jeg tror at den norske ruspolitikken er bygd på eller adoptert fra USA. Og der har de hatt en war on drugs som man i senere år har Jeg har fått masse informasjon om at jeg har vært tuftet på feil grunnlag. La oss si at i 1968, Richard Nixon sin valgkamp og følgende regjering, der er det for eksempel en fyr som heter Eric Smyth, så kommer jeg til å si at de to største fiendene våre, det var svarte og det var hippier. Og måten vi kunne... vi kunne kontrollere de på, det var å svartmale den svarte befolkningen som heroinbrukere. For da var det mange som kom fra Vietnamkrigen, eller Korea og Vietnam rundt de årene der, som gjerne sleit med det. Men de kan svartmale de svarte med heroin, og vi kan svartmale hippiebevegelsen med marihuanabruk. Vi kan ikke kriminalisere hverken svarte eller hippieer, men vi kan ta dem på dette, og dette kan vi bruke som et politisk virkemiddel. For å både få stemmer og for å kontrollere folk. Videre på 80-tallet lagde både demokraterne og republikanene en helt elendig enighet om at for eksempel vi må slå tilbake mot narkotika, vi gjør det sånn at crack skjer. Det er for en hundre ganger hardere straff enn kokain. Crack er noe du koker av kokain. Så det er egentlig samme men crack er jo en billigmannsversjon for fattige, eller som blir solgt i de fattige støykene, sånn at mens kokain er et festlig rikmannsdop, på denne tiden i hvert fall. Og crack er det som du vanner ut, du får mer volym av den konsentrerte mengden, eller? Ja, så det er at... Straffen er hundre ganger hardere for crack, gjør jo at de du arresterer og setter i fengsel, de er jo fattige folk. Mens kokain, så er det egentlig, altså, de får ikke så hard straff. Så det er liksom et, altså, det er jo ikke dette vi har adoptert, sånn svart kopi i Norge, men det er jo litt sånn, samme effekten strafferegime gir. Til og med i Norge nå i disse dager, så er det undersøkelser som viser at på østkanten i Oslo bruker ungdom mindre narkotika enn på vestkanten. Men Hvis du er et barn av arbeiderklassefamilie fra østkanten, så har du seks ganger større sjanse for å bli straffet. Og det er jo på grunn av at de blir stoppet oftere, de har mindre steder å være inne, de er mer ute på gaten. De har litt dårligere sjanse i møte med politiet. Så de kommer dårlig ut av... Tenker du at det er sånn numbers game, at hvis da politiet... Jeg tenker jeg er veldig The Wire. Jeg husker ikke veldig godt det nummerspillet i The Wire, hvor vi måtte pumpe opp kriminal... Få en bedre statistikk. Du kan dra frem The Wire. Husker du den, jeg vet ikke hvilken sesong det var, det var helt med statistikker, og så manipulert statistikker. Det er sånn, hvis da politiet sånn, ok, vi må ha flere, vi må ha en bedre... andel på en måte liksom. Det er jo lavt hengende frukt. Det er mye vanskeligere å avdekke, de skulle si, hvis det er et 50-50 rusforhold mellom Oslo Vest og Oslo Øst blant unge mennesker, så er det på en måte ok, men her kan vi faktisk gå på gaten og få ganske god utdeling av per sekt da. Ja, og så tror jeg det at de tenker at, ok, Mørke gutter med månklærjakke, de er mistenkte. Så det er jo det at der du leter finner du. Men jeg tror det er helt riktig at det er lavt hengende frykt og lett å få statistikk på. Men det er ikke bare minoritetsondom som kommer dårlig ut av det. Det er jo også gamle kjenninger av politiet. Og da... Altså, du kan bare se på sånne... politiserier de siste ti årene på Norsk TV, der det er liksom TV-underholdning at hun der en stakkars dame som de har de vet har blitt tatt for narkotikabruk før, så ser de hun tusle rundt på en parkeringsplass kl 12 om natten og bare, ja, går det bra med deg eller? Ja, du ser litt nervøs ut. Og så tar de hun med i arresten. Og egentlig gjennomfører noe som er en voldtekt. De stripper det og sjekker i skrittet eller opp i greiene. Det er jo et TV-overført overgrep. Det er ganske vilt å tenke på at denne jakten på narkotika og tanken om at narkotika er så stort onde at du kan se på folk som bare er et ledd i et kriminellt nettverk. At en dame som egentlig bare er på vei hjem, må plutselig bli sjekket fordi hun oppfører seg nervøst når politiet finner henne. Det at det finnes blålys, jeg husker ikke hva allier serien heter, men forskjellige sånne serier der man lager reelt underholdning av folk i sårbare situasjoner uten noen tanke om at dette er et overgrep som skjer. For ja, jeg synes at det er... Lite verdig? Ja, det er lite verdig, men det er veldig betegnende for hvor Lite vi har bryddet oss om rettighetene til folk som bruker rusmidler som ikke er alkohol. Det er det det koker ned til, hvordan alkohol har en slags flypæs i samfunnet og er noe som har vært der lenge og som har mye verre skadevirkninger, er vi ganske sikre på på lang sikt over høyt bruk, kontra de minst belastende narkotikummene. Ja, altså alkohol er jo mer skadelig for kroppen din enn cannabis, LSD, sopp. Ja, helt klart. Det tror jeg jo, det er ikke godt å si, hvis du jobber i etat, eller er en offentlig forsker på offentlige midler, så modererer man seg kanskje litt i større grad der, men det er jo mye som tyder på at Både tilgangen og ettereffekten på alkohol er ganske voldsom. Jeg er jo ikke inne i rusdebatten i det hele tatt, på hvordan ruspolitikken fungerer, og kjenner litt til mekanismen, og hva er problemet med det juridiske, og hele systemet. Men jeg tenker at det eneste jeg bidrar med inne i debatten, er på alkoholsiden, at man setter... Og jeg er ikke nødvendigvis antiliberal når det kommer til disse type tingene som du nevnte nå. Men når det kommer til alkohol, så er det en kulturell komponente som man ikke kan se bort ifra. Og jeg er helt enig på at det der... Men det er jo fordi du kjenner til det. Ikke sant? Det er orsaken til at når man sier at hvis alkohol hadde blitt introdusert i morgen, så hadde det blitt forbudt. Helt klart. Men det er sånn... Alkoholen definerer så ekstremt stor del av historien til den europeiske eller vestlige historien, og det er en slags enorm sosial komponent som er bakt inn i samfunnet og kulturen vår, at det er vanskelig å se for seg at det skal bli fjernet, og konsekvensene av det, men at hvis man hadde sett bort for alkohol i den rusdebatten, tror jeg det hadde vært litt formålstjentlig. Ja, ja. Men det er jo mange kulturer der andre rusmidler enn alkohol på en måte er mer fremtredende. Hvis vi går tilbake til USA igjen, som er utgangspunktet for vår ruspolitikk, så er det liksom... Det var jo liksom cannabis... Noe som en fyr som heter Harry Anslinger, som jobbet i, hva er det, CIA? Jeg tror det er CIA. Litt sånn drunk facts. Harry Anslinger hadde jo en kampanje der Han var en av de som på en måte gjorde at man begynte å kalle cannabis for marihuana. Fordi at det var noe meksikanerne brukte. Og det høres litt mer som Tijuana. Eller liksom det høres litt leten ut. Og der er jo igjen det at liksom de har brukt hva skal jeg si lovgivningen og kriminaliseringen av atstoff for å kunne kontrollere en del av befolkningen. Å fremmedgjøre en del av befolkningen og demonisere det. Hvor står du i forhold til legalisering, liberalisering av de forskjellige typer som marihuana, cannabis? Jeg vil jo gå rett til en god regulering av cannabis opp alle steder. Og Og det, jeg sier bare de tre først, fordi at det er det jeg tror er liksom som politisk nærmest eller realistisk da. Men, ja. Jeg har jo ikke en partiplan enda. Men jeg ville begynt der da. Men er det noe som har fulgt helt fra ungdomsårene dine, at du har sett både rusens effekter, gleder, nedsider og konsekvenser på skjedene? Det har vært en del av ungdomshistorien din som har vært... frem på minnet ditt hele veien, at det er noe som du har brydd om? Ja, og at det er noen som det går dårligere med. Eller at det er noen som lettere blir fanget opp i noe. Mens jeg som en ... hvit, søt, blond gutt, alt jeg trenger å gjøre er å ta på meg noen klær som passer. Og så kan jeg på en måte smyge meg gjennom det meste. Det er jo et system som rammer skjevt. Du tenker mye på at du ser ut som en gammel hentogatherer fra Skandinavia som gir deg - Liksom visse på en måte... - Nei, ser du, så tar jeg på alversjakken og sånt, det er jo ingen... Jeg kunne jo hatt tre kilo i sekken, men min kompis, han hadde kanskje ikke gått gjennom det. - Se bort for hudfarge og ekstrøyere, hva heter det? Ekstrøyere, altså sånn... Jeg har opplevd at mye venner jeg har sett, som på en måte har havnet ut på... Det er jo på en måte en... kanskje veldig så mye på innsiden som personlig, hvem som faktisk kommer inn i det og ikke kommer ut av det, noen som eksperimenterer. Det er en sånn type, skal du la rusen på en måte, det blir veldig forenkling, eller skal rusen styre deg, eller skal du styre rusen på en måte, at du tar den rusen når du trenger den for en slags stressrelief, eller på en måte skal du... la rusen ta overhånd og bare la det bli normalisering. Det er jo veldig på en slags veldig fra person til person, veldig individuelt. Ja, og jeg tror det er helt... Tallene viser jo at de aller fleste som prøver et alternativt rusmiddel, de blir jo ikke avhengig. Eller de utvikler jo ikke en problematisk forhold til det. For det er et argument at de som på en måte hash, marijuana, kokain er liksom en gateway greie til det neste. Ja, det er jo bare tull. Eller liksom, hvor skal du begynne å telle? Da er det jo sigaretter, eller liksom de som norske politikere som går ut og sier at alle narkomane har begynt med hash. Så da sier du jo at alle har blandet hash med Så alle begynner med tobakk. Men det... Men er det en liten snev av sannhet i det typen at lett rus avløper tyngre rus? Jeg har jo sagt det åpen podcast mange ganger, at på et eller annet tidspunkt skal jeg prøves opp. Jeg har jo knapt røkt en sigarett hele mitt liv. Og så blir lytteren sur i forholdet. Nå må du slutte å prate om det, for du må bare gjennomføre det, og så må du holde kjeft, og så bare komme og prate om det etterpå. Og det ser jeg for meg som en type, hvis jeg får sans for såp, test ut LSD. Og så så jeg en jævlig bra dokumentar på Netflix faktisk tidligere i uka, som var delt inn i fire episoder, og var vel LSD. Men det er jo ikke avhengighets... Det du snakker om har ikke høy avhengighets... - Nei, men det jeg tenker på er nysgjerrigheten i det. For min egen del, nå har jeg prøvd ut det, hva er det neste? Ecstasy, jeg må jo teste ut det siden jeg har testet ut de andre tingene for å se effektene ut av det. Jeg er en veldig nysgjerrig person, og blir bare mer og mer nysgjerrig jo eldre jeg blir. Så for meg ville det vært et slags digespill, hva er de forskjellige tingene og hvordan fungerer det? Det er jo en slags gateway eller en skjærhetsstig der, at hvordan kan du få et enda mer kick av det forrige du prøvde? Ja, men gateway-teorien er jo sånn at du ender opp med å ta heroinsprøyten i armen. Det er enestasjonen. Ja, og at du leter etter... Jeg skal prøve ut det også, ja. Ja, ja, sant. Det er bra å kjøre på. Alt er lov. Altså, det er legalisert nå. Nei, men man må jo også skille litt avhengighetsbehovet for å ha en avhengighet, eller for å være avhengig av noe. Jeg tror at veldig mange av de som har tunge rusproblemer som de ikke kommer seg ut av, så er det masse traumer som gjør det vanskelig. Jeg har jo ikke de traumene, så for meg blir det litt vanskelig å si hvorfor folk gjør det de gjør. - Hva er striden kjerne her helt i bånd? Er det at man på den ene siden er redd for at hvis man eksponerer opp fullt opp at det er flere som blir eksponert for type milde narkotika som ikke nødvendigvis er avhengig av standene, vil vi da ha et større volym av mennesker som potensielt også kan rote seg bort i verre ting, at vi da både vi hjelper på en sett og vis da de tyngste brukerne, som på en måte at vi kan gjøre det gjennom medisin og regulere og den type ting, men samtidig så er liksom baksiden da at vi eksponerer opp for flere kan eksperimentere og teste ut og havne ut på, at vi får da på en måte at det er vanskeligere å for eksempel forhindre at tenåringer eksperimenterer mer for tidlig før hjernen er utviklet og den type ting, som er en bekymring for mye av det. Ja, jeg tror at de som er imot en regulering og legalisering, de er jo redd for en sånn økt ungdomsbruk. Jeg tror at det er en veldig... Jeg tror ikke du vil se en veldig stor økt ungdomsbruk. En marginal økning vil du sikkert se, men... Men du vil også si... Hvordan vet vi? Har vi noen erfaringer? Du har jo Uruguay, Portugal, Kanada. Men det er forskjellige modeller. Noen gjør noen stoffer. Men dette har jo bare skjedd for... Utenom Portugal er det ganske nydelig i de fleste land, så det er ikke en sikker empiri på tre eller fire år. Alt blir litt sånn følet uansett, men det er det jeg tror. Som alle bør ta notiser av. Det du ser fra Portugal er at overdosetallene går så utrolig langt ned. Så jeg føler at det at du får en høyere bruk av stoffer som ikke er dødelige, det er jo en grei pris å betale for å... Ja, for å holde flere folk i livet liksom. Det er jo liksom overdosed, altså det var 324 folk som døde i fjor eller i forfjor her i Norge liksom. Ja, det er jo veldig interessant. Jeg vet ikke hvor mange som døde på veiene, men jeg tror ikke det var så mange. Jeg tenkte det var et filosofisk spørsmål som var sånn fra toppen av at hva er samfunnet og menneskeheten mest kjent med? Hvem prøver vi å hjelpe? Hvem prøver vi å skjerme? Det er jo det liksom. Men hvordan vil du være i dette her da? Sånn at hvis du har en vil du ha et veldig, veldig stor andel av tunge brukere som egentlig sliter med rus, men er beskyttet av et slags system som regulerer bruken, at de aldri kommer til å ta overdose, for at de hele tiden er der, og at den gruppen blir veldig stor med det systemet, kontra prisen av å miste de som tar overdose der. Så hvis man setter det opp mot hverandre, det er jo en umulig sammenligning at hvis du på en måte skal forhindre flest mulig overdosedødsfall, vil det da innebære at du får en enormt mye større gruppe med tunge misbrukere i den andre enden. Var det forståelig? Jeg skjønte ikke, hvorfor skal det bli så mange flere tunge misbrukere? Nei, altså hvis du får ned tallene av anstalt overdosedødsfall gjennom å liberalisere og regulere, og da prisen for å liberalisere og regulere vil også innebære at du får en veldig større gruppe av tunge brukere. - Jeg tror ikke det... - Jeg tror ikke det blir et resultat av... - Jeg tenker hvis man liberaliserer og regulerer at du gjør det mer tilgjengelig, så vil det også på en måte da, etter alt å døme også bli et større volym av tunge brukere, men da har man et system som gjør at man forhindrer at disse overblåse dødsfallene, men at kanskje gruppen av tunge brukere vil bli større da. De vil aldri dø, for de vil alltid ha tilgang og bli regulert på det, men de vil kanskje aldri komme ut av det heller, og det er en større gruppe. Så det er bare sånn. Ja, nei, men for meg så er jo målet at folk får verdige liv. Men et verdig liv føler jeg seg definert av at du aldri tar et rusmiddel. Folk har jo helt forskjellige behov. Hvis det er noen som... Det folk må få hjelp til er å leve verdig liv og bli behandlet som en i samfunnet. En av flokken. Et optimalt samfunn med optimal ruspolitikk og en optimal rusbruk blant befolkningen. Alle bare nyter det som det er gjort med alkohol. Eller hva er det kallet som bruker alkohol? Det er veldig riktig heller med at man bruker det som... som folk flest bruker alkohol som en slags nytteligsemiddel, som en slags stressrelief på en sett og vis. Det er et optimalisert ønske rundt rus, at vi bruker, tar i marihuana en gang i måneden, eller en sopp en gang i halvåret, at det er lov, men det er der man ønsker. Vi vil jo ikke at folk skal bruke det så mye at det går ut over deres evne til å ta vare på seg selv, de rundt seg, levere ting tilbake til samfunnet. Det er jo den biten der man vil unngå, at du ender opp med mennesker som ikke bidrar til noe, eller greier å bidra til å ta vare på seg selv. Ja. Hva er det spørsmålet? Jeg sendte bare nå til deg her. Ja, nei, Det er jo tunge brukere som vil komme til livs her, og jeg tror det er jo ingen som er helt fremmed for at det visst i en bakkeverden at alle bruker... Men altså, de tunge... Det er et dårlig uttrykk for deg også. Tunge brukere? Ja, men hva er de? 300 kilo liksom. Men altså, de tunge brukerne, de har jo... Jeg føler at når vi snakker om det nå, så snakker vi om det som om narkotika er det eneste problemet deres. Alle har jo en helt egen historie her. Det er jo et symptom på at samfunnet vårt ikke gir et samhold som er verdt. De har jo sine grunner. De har jo sine grunner til å lete etter hjelp i rus, og lete etter en eller annen forståelse i rus og jeg tror at det er en veldig dårlig idé å straffe og kriminalisere noe som noen føler er hjelpende i seg, eller liksom det ender bare med sende de enda lengre vekk fra det riktige sporet på det kan være helt enig for motivasjonen de gir må jo uansett komme innifra og det når du blir fortalt at til og med det greiene som gir deg en liten god følelse er helt helt uakseptabelt og dette vil ikke vi ha dette er det verste du tenker ikke målet seg selv burde være å få flest mulig ut av rusen vi at det er vanskelig å kunne operere samfunnet, for det er jo terskelig her på en måte. - Jo, nei, jeg føler målet må være å inkludere folk i samfunnet, men det blir veldig naivt å tro at alle passer inn i samme boksen der Jeg tror vi går glipp av veldig mange gode ressurser i folk med å ha for å snevre bokser og båser. Jeg tror jeg har sett noen debatter på det, eller beretninger er det kanskje fra folk som går jevnlig på heroin for eksempel, men og vil delta i samfunnet som for eksempel jobber i barnehage eller og så videre og så videre, men at jeg vet ikke om bruken også er skjult på sett og vis at ikke omgivelsene vet om sånt men er det altså en måte synes du det er en forenlig greie at vi bør liksom selv om du er heroin da? Hva er det som på en måte ikke kommer ut av det? At det også bør være mennesker som bør være inkludert i samfunnet på type arbeidsplasser gjemt over. Bør andre folk få vite om det? Eller er det et bedre mål å få folk først ut av rusen og så inn i samfunnet? Jeg tror det er en overgang der, men det er jo visse jobber som blir verre å gjøre enn andre. Men Ja, det å få folk tilbake i samfunnet er jo en veldig komplisert greie. Men tenk på også med stigma, folk som har også sånn, de fleste vil jo vege seg veldig, og at det skal være en heroinbruker, den går til å stå her, på en arbeidsplass. Jeg liker veldig godt at du tilpasser det, det er veldig bra. Det er en bra øvelse, jeg synes det har fått det... - For ellers så kan man jo cancele det. - Det her podcastet ble cancelet for lenge siden, så den begynner å bli robust nå tror jeg. Men, hvor var jeg? Jo, det stigma som narkotika og spesielt heroin har, og det er kanskje andre ting som er mindre værre enn det, at det skal være folk på arbeidsplasser, og spesielt kanskje omsorgsyrker hvor folk har et rusproblem, Jeg tror det sitter veldig langt innenfor store deler av lokalmiljøet og mennesker, og at det skal skje, at de har en liten tillit til at det skal fungere. Det er kanskje et veldig stort hinder. - Uten tillit kommer du ikke noe vei. Jeg tror at det ... Det er jo et kjempeproblem for folk med rusproblemer å føle på at ingen har tillit til dem. Men altså, ja, det er jo komplisert. Det er jo vanskelig å ha tillit til noen som er beruset og ikke er sånn som du kjenner dem. Ja, nettopp. Så ja, hva var... Det er jo den tillitspritsen vanskelig, fordi at ruset gjør det veldig likompatibelt å være med i veldig mange sånne type samfunnsposisjoner. Sånn som samfunnet er rigget, så er det jo veldig vanskelig å ha et sånt problem som skal fungere normalt, med mindre man gjør det incognito. Ja, den rehabiliteringsdelen der fra... fra heroinist til statsminister, den er ganske lang. Det høres ut som en bra program, da. Ja, det var faktisk det jeg pitchet inn til NRK. Nei, men... Jeg synes det er vanskelig å si noe smart om hvordan vi rehabiliterer folk best mulig. Men jeg tror at vi... Jeg tror at ved å regulere og avkriminalisere rusbruk, alternativ rusbruk, så tror jeg at vi i hvert fall ikke skubber flere folk inn i en kriminell livsstil. Og bare som en ting for ungdommen, så er det... En av de store agurknyhetene fra et par år siden i Dagbladet VG er gjengproblemer i Oslo. Og så har du en i gjengen, 70 prosent av inntekten deres kommer fra å selge hasj. Det er en enorm rekrutteringsarena for ungdom som prøver å finne en identitet og finne noe som er veldig kvikk payoff i at du får en identitet, du føler deg kul, du har venner og noe å drive med og du tjener penger. Det er en enorm rekrutteringsarena for ungdomskriminalitet. Ja, definitivt. Så du mye av det når du vokste opp selv med de miljøene du vokste opp i? Jeg reflekterte kanskje ikke så veldig mye over det. Var det type miljøer og venner som enten ikke brukte, men kanskje dealet eller solgte, og så kom tjukk dine? Ja, jo det. Og så er jo det mye derifra jeg også... Engasjementet mitt kommer fra det. Jeg har merket hvordan det har vært. Av og til blir vi stoppet. Vi var på tur til Oslo, så har vi begge våre. Og så er vi en guttegjeng på fem stykker med forskjellige opphav. Og da blir vi stoppet og ransaket fordi vi løper fordi vi er sent til flytog. Men hvis jeg er alene, så er det ikke noe pes. Og bare sånn at jeg blir stoppet når jeg liksom har for jeg har hatt flere epoker av klesbruk liksom så bare sånn ok jeg ble stoppet den ene gangen de trodde ikke at jeg bodde der jeg bodde og da hadde jeg liksom på en måte liksom en lue en hatt Nå avslår jeg en litt sånn dårlig fashion øyeblikk for meg. Men en veldig hash-røykende hatt da. Kan vi google dette her? Nei, det er ikke noen bilder. Heldigvis, det var på en måte før... Du kan sende til meg etter podcasten. Ja, men det er det. Man tok jo ikke så mye bilder på den. Eller liksom dette. Jeg var 17 liksom. Og en gang kamera. Ja, det er kanskje et godt blingskutt. Hvis det dukker opp, så skal jeg etter sånn. Men bare det å... og liksom reflekterer i senere tid over hvem som blir stoppet, eller liksom hva som gjør hva. Så har jo jeg personlig erfaring med at systemet rammer skjevt, og at jeg hadde gode forutsetninger for å klare meg, men andre har ikke så gode forutsetninger. Du sier vel ikke her noe, men det er jo mye det som har vært med med sånn der... forhold mellom, som vi har lest i media, forhold mellom politiet og kamelen, og typen, Bergens politiet spesielt som, vi skal si mye av musikk, kulturmiljø, eller innvandrermiljø, har følt seg jakta på, eller på en måte, at de har noen horn i siden, og hele tiden prøver å få bokt med noe, eller prøver å følge med i det, og alt mulig sånt. Og så er det det litt du hinter til, at det er et slags hint av rasisme her, blant mellom politiet, miljøer og politiet. Om du kaller det rasisme eller om du kaller det bare latskap eller intellektuell latskap der du bare der det er en aksept for å ikke respektere rettighetene til visse mennesker. Og da kan det enten være minoritetsungdom eller voksne minoritetspersoner men også gamle kjenninger. For For det er jo også en del av det at det er ganske trist å tenke på hvor mange tusenvis av personer med rusproblemer som har måttet gå gjennom veldig krenkende kroppsvisitasjoner fordi at Ja, de bare er ute og går. Og de har vært og fikset seg i et eller annet. Så de har ikke noe på seg en gang? Jo, kanskje de har noe på seg, men grunnen til å oppsøke dem er jo bare det at der ser vi en Og der ser vi en som vi kjenner fra før, vi ser hvordan det går med han. Og så, ja, nei, han har tegn og symptomer, de har liksom noen tegn og symptomer, så de har blitt lært opp i at, ok, denne personen virker nervøs, eller han er trøtt i øynene, han er ditt og datt. Og der, ja. Det er jo balansegang her på en måte, at politiets tilstedeværelse er jo til et visst punkt nødvendig og bra med nattedag og går ferd på et eller annet sted på den linjen der da. Jo, helt klart. Vi trenger politiet. Dere kan defunde politiet? Nei, jeg sier vi kan defunde norsk narkotikapolitiforening. Det kan vi gjøre, 100%. Jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke har skjønt hva... Jeg burde gjort researchen min der, men jeg har ikke gjort det. Det er sikkert flere av meg som lurer på hva er norsk narkotikapolitiforening. Nå er vi inne i denne syv timers podcasten din. Nå går barnehagehentingen til helvete. Skal du ringe barnehagen før vi begynner nå? Nei... De har vært en premissleverandør for den offentlige debatten om narkotika i Norge i mange år. Først, hvem er de? De er en privat forening som består av polititjenestefolk og tollere og noen fra... Hva heter det? - På talemarkten. - En ideell organisasjon som drives på frivillig basis av ca. 3000 medlemmer fra 12 vestene på talemyndigheten. - Ja. - Ja, det du sa. - Og de... De ble startet på 80-tallet en gang. 1991. De hadde 30-årsjubileum i fjor. 1991. Svært fest utenfor Telenor Arena her. Du var kanskje og spilte den. Ja, jeg spilte den. Hvem skjønner Siv Jensen? Alle er digitale. Men det er jo de som jobber med dette, så de må jo på en måte rettferdiggjøre sitt eget arbeid. Og så har jeg opplært politimenn i for eksempel det å møte rusbrukere med sine tegn og symptomer kurs. Som ikke er basert på forskning eller vitenskap. Det er litt sånn tynt grunnlag de baserer seg på. Men masse ting er adoptert fra Amerika, og litt sånn kortslutninger som oppstår i jakten på å utslette narkotika. Krigen mot narkotika. Det er det her... begrepet som jeg misliker og som er veldig farlig i alle typer sammenheng. Det er null visjon. - Ja, null visjon er jo helt... - Det er ganske annerledes. - Og det innrømmer de selv. Men enda bare kjøre på med samme greiene. Men... Det er et enormt komplekst bilde hva de her holder på med. Det er derfor Justisdepartementet har opprettet en gransking av NMPF for å se om om det har oppstått en uheldig rolleblanding mellom det å være politifolk og representanter for NMPF. Fordi at når de stiller opp i avisen med politiklær, så ser det ut som at det er politiet som sier at ja, nei, vi vi Vi er imot ruseformen. Vi vil ikke at ruseformen skal skje, fordi det vil innskrenke våre etterforskningsmuligheter. Og at politisk politi er jo ikke noe vi har lyst på. Vi har jo ikke lyst til at de som får betalt for å gjøre disse jobbene skal drive kampanjer for å få mer midler. Det blir jo litt rotet. Så justitspartementet de har begynt i fjor å opprette et rolleforståelsesutvalget som har gått veldig i dybden av av NNPF og skulle egentlig komme med en rapport nå i oktober men den har blitt utsatt i januar fordi at NMPF ikke ville gi fra seg dokumentasjonen, blant annet medlemsblader og så videre, som har blitt etterspurt. Så den selve granskingen har rett og slett blitt litt utsatt. Eller offentliggjeringen har blitt utsatt. Så det blir jo veldig spennende å se hva den rapporten vil si. Men jeg har jo sett spørsmålene, og de... Veldig spennende. Der peker man litt på hvor kunnskapsgrunnlaget kommer fra. Man etterspør det. Det er kunnskapsgrunnlaget på en måte at så farlig er morana, så farlig er dette. Dette er konsekvensen, og dette vet vi om hvordan det påvirker hjernen til morana. barn og unge, altså sånn type ting som forskning da, eller type rapporter for andre type ganger? Ja, nei, i det hele tatt. For å underbygge på en måte organisasjons sitt formål? Ja, men, eller hvordan du møter mennesker da. Og å bare se hvordan de har oppdratt, de går jo gjerne ut i media og sier Narkotika er overalt. Dette må vi slå ned på. Og så neste uke så har de et kurs i den bygden. Der de da tar seg betalt for å holde et kurs og lære alle om hva man skal gjøre og ikke gjøre. Og så er det en sånn gjengående... Mønster av liksom at for eksempel nå er det masse saker om kokain i Sandefjordskolen eller og der er det liksom tre stykker fra NMPF som jobber i skolen eller noe sånt, som rådgiver det. Men de pusher på en måte et narrativ om at i krise er det panikk, nå kommer vi for å hjelpe, her kjøper vi kurser, og så er de der inne og jobber forebyggende på veldig tint grunnlag med en retorikk som fremmedgjør Ungdom som kanskje bare er nysgjerrige på noe, men at disse ungdommene skal vi nesten fryse ut, og de skal vi sette på ruskontrakter som ikke har noe vitenskapelig, eller som viser seg ikke å ha noe effekt. Det er jo... Disse ruskontraktene er jo liksom... Jeg har aldri hørt om ruskontrakter, hva er det for noe? Ruskontrakter er sånn, hvis du blir tatt som ungdom, så blir du på en måte tvunget til å avgi pissprøver. Og så lenge du er med på å la de invadere deg, så blir du sikkert følt opp i... Et år eller seks måneder med at "ok, da må du gå og pisse". For å kunne gå på den skolen og videre? Ja, sikkert for å fortsette å være den du var på grunn av den ene tingen du har gjort. Men hva er det hun heter? Kjærkål? Helseministeren? Hun har jo svart i Stortinget på at dette er jo noe vi anser som ikke... Hva heter det? Nei, det? Ja, vitenskapelig. Det er ikke noe som det er... Grunnlag for å si det? Ja, grunnlag for å bruke på en måte. Men... Ja, nei, det... Det er masse NMPF har gjort som jeg tror har veldig dårlig effekt, og fremmedgjør flere enn vi egentlig har behov for å fremmedgjøre. Men tenker du at virksomheten deres er i utgangspunktet unødvendig og langt over streken, at de burde ikke vært der, eller at det ligger et slags edelt inn i det som burde vært mye mer moderat i forhold til å informere og forebygge og ikke på en måte gå lenger enn det? Nei, altså veien til helvete er jo bolagt med gode intensjoner, så jeg tror at det er gode intensjoner der, og så er det jo at folk jobber med det, og vil jo på en måte tro at de gjør en god jobb, men det er jo heldigvis mange flotte, gode folk i politiet som bruker stemmen sin til å snakke ut mot NMPF og det er jo liksom det er så ofte at det gjerne er folk som jobber på politiehøyskolen eller Katrine Holter jeg kan anbefale Katrine Holter sin podcast om JUS der er det også litt om Litt om ruspolitikk også. Bård Dyrdal, en veldig bra politimann som er for en avkriminalisering. Og en annen, jeg husker ikke, Tanja, et eller annet, som jobber på politihøyskolen, som på en måte har med det der humane sporet da og en softere approach til disse problemene som jeg tror er mye mer hensiktsmessig men jeg tror jo også at mye man har lært på politiehøyskolen av teori er noe som blir satt litt i andre rekke når du kommer ut i praksis og du plutselig jobber med folk som har, er vant med å gjøre ting på sin måte og Og de er så mye litt sta. Og jeg er vant med å gjøre ting på en måte der det å fjerne all narkotika i samfunnet er viktigere enn rettighetene til de som er truffet av problematikken mest. Rusbrukerne. De som ikke gjør opp på med det, de... De er jo litt vondt å vende, tenker jeg. Og de... Ja, faen, nå glemte jeg litt hva jeg skulle si. Men vi kan jo ta en sånn bottom line på hvordan det kommer til ruspolitikk og... Nei, det var det jeg skulle si. Det er at de menneskene er jo de også som nå, det siste året etter at Riksadvokaten har kommet med en presisering om at det ikke er lov til å... La oss si at de ser deg og de ser at du ser litt påvirket ut. Så før så bare gikk de inn i telefonen din eller de kunne ta deg med inn på mistanke og se på deg i skrittet ditt. Det er ulovlig tvangsmiddelbruk. Riksadvokaten har presisert dette. De som har vanskeligheter med å å akseptere dette, det er jo, ja, det er en del av de, men de har vanskelig med å respektere at folk har rettigheter, liksom. At du kanskje bare ser på et menneske som Det siste leddet i etterforskningsprosesset, der 300 ledd bak var, så er det en narkobaron. - Hvor mye av problemet blir løst? Jeg vet ikke hva reglene er i dag, men hvis man har besittelse av narkotika, så er det lavt volym at det kun er til seg selv. for en kort periode eventuelt. Er det noe av det man vil fram til her med legalisering for å få bokt med veldig mange arrestasjoner? Rusreformen ville jo gjort det Det ville gjort at det var en terskelverdi på forskjellige stoffer, at det kan du ha til bruk og besittelse. Og da gikk jo folk i politiet og NMPF ut og sa at denne rusreformen kommer til å føre til at våre etterforskningsmuligheter blir mindre. Og så viste det seg da en måned etterpå at Riksadvokaten kommer og presiserer at disse etterforskningsmulighetene har dere ikke lov, altså de har aldri vært lovlige. Dette er etterforskningsmuligheter dere egentlig aldri har hatt i det hele tatt. Og nå er det sikkert mange i staten og regjeringen og Stortinget som lurer litt på om, oh shit, kommer det tusenvis av erstatningssaker på folk som har fått trampet på rettighetene sine i 25 år liksom. Så det er jo, det er masse greier. Men jeg merker jo også at det er mye kompliserte greier. Jeg er ikke noe ekspert her, men jeg bruker på en måte anledningen med stemmen min til å, eller jeg har laget denne sangen fordi at Jeg har sett at brukerperspektivet ble totalt oversett i avslaget på rusreformen i fjor. Og at Arbeiderpartiet heller ville lytte på konservative stemmer enn de som faktisk er berørt av problemet. For du har masse flotte, flinke folk som Kenneth Arkandar Johansen i Rio, som er rusbrukernes interesseorganisasjon. Og du har Jon Olsen i Foreningen Tryggere. Det er mange gode stemmer der ute som jeg prøver å sette mitt lille forstørrelsesglas på og bringe fram i lyset. Derfor har jeg også startet dette fotballaget. Vi går opp United. Du må løfte det opp i bittelis. Vi går opp United. Lidens inspirerte... Lidens inspirerte, men vi prøver ikke å polarisere alt for mye. Men det er det eneste norske bedriftslaget for rus og vann. Men jeg tenkte på som Arbeiderpartiet, ble det ikke sagt at litt av det de sa var at de avslo den reformen, bare at de ville forme sin egen posisjon, var det ikke det de sa? Ja, vi venter. Kjøper du det? Nei, jeg tror at de helst ikke ville gå med på noen andre sitt forslag. Men så ville de sikkert også tekkes på en måte, en del av stemmer, nei, en del av de som stemmer på AP som kunne stemt på Senterpartiet. Jeg tror at det er litt sånn spill der de, ja. Jeg tror mye av det grunnen til at det sitter så langt inn og endrer noe som helst eller gjør noe, er at I mitt hodet høres det for meg ut at det er veldig asymmetrisk, at det ikke er sånn at man bare kan teste ut og se hvordan det er. Jeg tror hvis man først iverksetter det her, så er det ganske irreversibelt. Det er en stor beslutning å ta hvis man skal gjøre en irreversibel greie, som vil være helt umulig å snu på senere tidspunkt. Det er jo frykten for det ukjente som jeg tror ... Som jeg tror spiller veldig tungt inn, og når du tar inn moralisme, kristenmoralisme, det blir jo en tung kamp å kjempe. Men det nærmer seg. Det er jo bare... Disse tingene tar jo tid. Jeg tror at det er mange i Arbeiderpartiet som tenker at, fuck, Vi mener jo helt feil ting, men hvordan skal vi greie å snu dette til vi kan si at dette er vår greie? At de kan eierskape til en reform. Men nå har de tullet seg litt inn i en sånn greie om å skulle skille mellom tunge og unge rus... Tunge og unge? Ja, men for de skal lage litt mer skille mellom... Du må på en måte ha vært nok ute på kjøret til å gjøre deg fortjent til å få en sånn avkriminalisering. En delvis avkriminalisering der... Der det er et skille mellom rekreasjonelle brukere og avhengige. Hva tenker du som far da? Vi er begge fedre. Som at barns møte med narkotika og forhold til legalisering vil vi ikke. Sett fra vårt helt isolerte ståsted så vil vi jo stikere at våre barn vil bli eksponert. Og sannsynligvis også testet ut før barnet i en legalisert verden enn med dagens konservativ ordning? Jeg tror at forestillingen om at det ikke skjer akkurat nå er veldig naiv. Og dette er store internasjonale trender som er styrt av internasjonal kriminalitet, av popkultur, av... Ja, liksom trender som ikke er lokale. Så jeg tror jo at det er ikke sånn at det blir et frislipp av alternative rusmidler med regulering. Jeg tror bare at det vil hjelpe alle til å kunne ha en mer åpen samtale om det, og være ærlig, og at det skaper mindre sånn hemmelighold, og at det hemmeligholdet der du på en måte gjør rusbruken din til en sånn greie som du gjemmer bare for deg og som blir bare en større og større hemmelighet som tynger deg jeg tror at det jeg tror at mer åpenhet og ja og mindre stigma det tror jeg hindrer problematisk utvikling eller problematisk adferd problematisk rusbruk Hva tenker du med tanke på egne barn og sånn, hvordan ville du reagert hvis de hadde prøvd det ene eller andre? Enten hadde funnet ut av det de hadde sagt. Jeg kuttet rett ut med en gang. Bare kuttet alle bånd. Nei, det er jo ærlighet å åpenhet som... Ville bekymret da, at hvis de er til i alder for den, så tester du ting som du tenker sånn, oi, dette her var jo kanskje... Ja, men det... Man er jo bekymret som foreldre. Det er jo... Ja, nei, det er jo ikke til å komme unna, men... Men altså, mine barn, altså, så lenge de har gode liv, så har jo ikke noen grunn til å bli... avhengige. Så lenge de har nok kjærlighet, bekreftelse, finner noe som de liker å gjøre. Det er jo de tingene du må jobbe med. Det endrer jo ikke seg. Det å skape hele liv for folk, det er jo det vi må prøve å gjøre. Men Men vi må jo ikke skubbe ut de som har minst sjanse til å lykkes statistisk sett i den i samme slengen på en måte. Det går an å skape gode liv for barna sine samtidig som at vi prøver å passe på de som statistisk sett har størst sjanse for å bli rammet. For det er jo paradoks i mitt høyeste at hvis det er individer som er veldig mye mer disponert for å kunne bli avhengig av ting, eller bli lokket inn i ting, eller veldig nysgjerrig i unge alder, er det da et frislipp, eller liberalisering, eller at man gjør ting mer regulert, vil ikke det også da være at flere av de som er disponert for det vil også for lettere til å teste ut enn på en måte det er jo en terskel i dag for både en risiko og en terskel for å prøve til å teste ut ting det holder kanskje noen tilbake til å faktisk teste ut eller tror du jeg er på ville veier da Jeg har ikke noe tall på det. Men nei, ja, nei, jo, ja, jo. Nå tenker jeg bare høyt her. Ja, nei, jeg også. Jeg er ikke en ekspertkommentator. Du er jo redd sansmann, Lars. Ja, faen. Men hvor mange ting må jeg kunne? Men jeg tror bare det at jeg sprang fra det å være nysgjerrig på noe. Og å utvikle et problematisk forhold til det. Og det er jo noe av det jeg vil komme til livs. Er det en forestilling om at har du gjort en dårlig avgjørelse, så er du på veien til helvete. For det er jo litt den tankegangen vi prøver å kvitte oss med. Men jeg tror at vi må gjøre mer for å kvitte oss med den. Du skal vel sikkert da gåere snart. Hva er klagen egentlig? Det nærmer seg to. Skal vi begynne? Nei, vi har god tid. Vi kunne jo hoppe tilbake på musikken igjen, med tanke på at all musikk, jeg tror at Bill Withers har en jævlig bra låt, hvor han sånn der sier at det er så veldig mye musikk som lages, som er stort sett kjærlighet, følelser, sosiale problemer, men veldig lite politisk. I den tiden han skrev den låta som heter «I can't write left-handed», tror jeg heter den, den er jævlig bra, dritbra musikk. Da synger han en politisk låt, og det har jo vært sånn med musikken hele tiden, at det er en veldig liten porsjon av populærmusikken, som helt enkelt er av politisk karakter. Det er noe som ikke fungerer på en måte, hvis man vil nå brett ut, så er det veldig, veldig vanskelig med noen få karpelåter som kanskje har fått det politiske tendenser eller detaljer, men det er sånn rene politiske låter, det er noe spesielt innenfor musikken da. Så det er en finlig statement og en retning som sier noe som at dette vil jeg bare gjøre nå. Ja, men noen artister er jo på en måte litt politisk i bare av å være. Og det føler jeg at de er veldig gode på da. At de har jo kommet inn i en veldig god greie der de Det blir liksom litt politisk eller meningsfullt uansett hva det gjør. Men personlig så veger det til å være med veldig lenge for å på en måte tenke på meg som en politisk person, men, nei, jeg mener politisk artist, men... Hva er det som holder deg igjen der da? Nei, altså, det er en eller annen selvbilde, om at... Jeg tror det var det at jeg var ikke så glad i gatasparlament, så jeg hadde liksom ikke lyst til å være i sånn samme begge, men... Men jeg var veldig mer politisk på det. Jeg likte jo de for engasjement, på en måte. Men også det at jeg tenkte at musikken min, på en måte, er jo mest politisk i den formen av at alt i livet er politikk. Eller liksom på en eller annen måte. Og det jeg skriver om livet på. Jeg synes det var veldig skummelt, når jeg begynte med podcasten her i 2019, så kommer jeg fra en kultur-musikk-verden, og kunne litt politikk, men jeg synes det var veldig intimiderende og skummelt å gå inn og prøve å stille kritiske politiske spørsmål og forstå meg på ting. Det var en ny verden, hvor du helst ikke vil fremstå som dum heller. Det synes jeg tok lang tid på å bli komfortabel med å snakke om politikk, og lære meg begrepen, og skjønne hva som var hva, for det er som på en måte Det er litt sånn, hvis du først skal våge deg å bli med, og det kan være sosial sammenheng, å snakke litt om politisk diskusjon eller debatt, så må du ha noe å fare med, ellers blir det fryktelig naken. Det er en terskel for å gå inn og diskutere politikk, at du må føle til deg personlig at jeg måtte opp på et nivå hvor selvtilliten var der. Ja, ja. Det er noe på sammenheng. Det er jo sånn med ting som får kraftsterke meninger. Så jeg tenker det er jo veldig interessant egentlig reisen din, hvordan du har blitt blitt en faktor. Det er jo et lite ansvar du har. - Nei, det er jeg ikke enig i. - Du vil ikke vedkjenne meg da? - Nei, det vil jeg ikke vedkjenne meg. - For jeg var sånn før. Jeg bare tenkte at jeg har ikke noe påverkingskraft. - Det har alltid irritert meg med idrettsprofil, når journalister sier at du har et ansvar og sånn, så sier de "Ja, det har jeg selvfølgelig". Jeg vet ikke svar på det, men jeg tror ikke det er noe sunt å tenke på seg selv at man går rundt og går på akkord med seg selv, fordi man har masse ansvar. Nå kommer du til å tenke på det. Nei, jeg håper ikke det. Jeg tror det gjør noe med dømmekraften din og hva du våger å si og tørre å si at du på en måte... legge litt bånd på deg selv hvis du tenker at du har mye ansvar, at nå må jeg være forsiktig med hva jeg sier, fordi dette her kan påvirke andre. Det tror jeg er litt sånn, det vil ha føltes feil for meg å gå i en sånn type tankeretning. Ja, altså, men det har jo du, men du har jo på en måte et litt sånn privilegium med at du Du er jo din egen redaksjon, så du kan jo gjøre hva du vil. Jeg har en evig naiv tro på at uansett hvem jeg har som gjest her, så skal den som hører på få greie å gjøre seg på sin egen mening, ikke bare sånn, wow, ok. Hvis jeg hadde hatt en nazist inn, en ny nazist, så ville jeg håpe at da Ikke nødvendigvis at jeg trenger å stille personen helt sinnssykt opp til veggs. Hvorfor er du nynazist? Er du i en hakke gal? Jeg vil jo grave litt mye mer sånn type, hva er det med nynazismen som du synes er veldig appellerende og spennende? Er det en riktig ideologi eller politikk? Prøv å finne ut mer av det. Gjør det en 30 sekunds pitch av nynazismen nå, Rudolf. Få elevator-pitchen din. Jeg synes det hadde vært mer interessant å få til sånn der... Jeg kunne ikke tenkt sånn på at nå må jeg forsiktig sånn på at det er noen som biter på nynazismen av mine lytter der ute som blir sånn positivt påvirket. Dette er så utenstående interessant, for jeg vil jo komme til bunns i hva folk mener og faktisk har de tenkt igjennom det de mener og står for. Det er min nysgjerrighet på det. Hvis jeg skal intervjue en terrorist for eksempel, så håper jeg ikke at jeg hadde skapt veldig mange terrorist der ute ved å intervjue en sånn person. Nei, men jeg har en litt sånn annerledes tilnærming til det. Jeg har det på en måte... For du får det et ansvar. Ja, det gjør jeg liksom. Jeg respekterer på en måte det forstørrelsesglaset jeg har. At det er ikke alt som kommer til å bli forstått heller. Det er litt sånn som det at ikke spille "Kem skjøt Siv Jensen" Det er jo noe med at jeg følte at det ble liksom litt for mye. Og du skal jo ikke spille den podcasten din hundre ganger. Det blir jo litt vanskelig å sammenligne. Men der har jo du på en måte et veldig sånn lett greie med at jeg gjorde det i intervjuet, nå er det ferdig. Og så kan du gå videre til neste, og så er det en av mange på en måte. Ja, det er helt klart at en låt er et mye, mye større personlig avtrykk og statement enn en podcast noen gang vil være, som jo er i sånn, og det er jo sånn, med alt som du gir ut, som du selv setter deg som på en måte, jeg har jo bare gjester her som jeg tømmer for kunnskap og informasjon på en måte, det er veldig lite av min signatur eller min egen historie og meninger oppi det her, men når du gir ut et kunstprosjekt, et kulturprodukt, en film, en bok, en låt, så er det jo det noe som, hvor var jeg skulle med det da, men som... Som blir igjen på en måte. Som blir i, ja, det fatt litt fra meg der, men det blir jo, hva skal jeg si for noe der da? Som blir en del av det etter meg, eller? Men liksom, jeg kan spille litt videre på det da, at... Sånn som Joe Rogan da? Jeg har sett av og til at du har fått sånne norske Joe Rogan. Det kan jeg ikke skjønne. Ja, hvordan skjedde det? Men er det det som var det bedre å få for tre år siden? Eller du fikk den i begynnelsen? Det var jo på en måte helt gitt når du har samme farge på teppene, og det er på en måte det. Dette var det eneste IKEA-gardinen jeg fant i farge som jeg synes var appellerende i forhold til kamera. Så det er jo veldig lukkende, men nei, jeg plukket jo samme utstyret med Dijkus. Mikrofoner! Men det var jo faktisk samme kamera og mikrofoner som han har. Jeg var jo interessert i riggen hans, bare sånn for å gjøre det enkelt å komme i gang. Så der var det en hel kopiering med en sånn Jeg vil jo aldri kopiert stilen hans. Det tok lang tid for meg å akseptere han som en person jeg hørte på regelmessig, for jeg likte jo ikke han helt i starten. Det skjønte jeg ganske tidlig at jeg kan ikke late og snakke sånn som han og stille spørsmål. Det må komme fra meg, ellers kommer det til å høres helt kål ut. Men det at det varer så lenge og at det på en måte drikkes alkohol, så er det jo veldig... Det snakkes i merifoner og... Ja, men for du har jo liksom ikke... Du er jo ikke en sånn kickbokser-kampion liksom. Nei, han er jo mye mer interessert i kampsportet. Musikk og kultur. Du er jo ikke stand-up-komiker heller liksom. Nei, jeg vet ikke, jeg skulle ikke gjerne vært det heller. Men hvis jeg virkelig skulle gått ut på planken, så måtte det vært noe sånt. Det tror jeg det hadde vært kick. Jeg tror det er faktisk noe jeg har tenkt på. Har du det? Har du det? Faktisk i år så. Min far, når han ble pensjonist, sa han sånn, jeg tror jeg skal bli stand-up-komiker. Folk på jobben, de lærer av ting jeg sier. Lønnskjen. Men nei, jeg tror jeg er stand-up-komiker. Kanskje, men det er vanskelig da. Alle tror det er morsomt å komme opp på scenen, så det er ikke så lett. En ting jeg tror var veldig lett, var å lage podcast. For hvis du ser Joe Rogan, eller... noen av de favorittpodcasterne dine, gjerne internasjonalt, som har holdt på en stund. Det ser så jævlig enkelt ut. Og det er bare sånn, de har de gode tone, gjestene med og blir, og de skravler, og det er skåling, og det ligger i sjåner, og anekdoter, og sånn der det. Så gjorde jeg de første episodene her, og trodde det var sånn, gjesten kommer bare til å prate og slappe av, men jeg slapp av ikke av, og gjesten satt jo der helt stiv og ventet på at jeg skulle gjøre noe. Og så ser bare gjesten på meg sånn, hva skal vi snakke om nå? Og da stopper det helt, jeg skal jo ikke ha notater og ingenting. Det var så vanskelig det, men det er jo litt sånn, det var som å være på date uten å ha lyst til å være på date og ikke ha noe å snakke om. - På date. - Ja, sant. Jeg lurer på hvorfor helvete du var på den daten. - Jeg har ikke vært på date siden jeg var i 2021. Jeg skjønner ikke om folk utsetter seg på sånne ting. - Når du var 21. Jeg tenkte 2021, det er ikke så gjerne lenge siden. - Når jeg var 20-21 år gammel, det blir vel akkurat 20 år siden. Det er jo fortsatt en populær form for å bli kjent, å dra på date. Spise middag eller ta et glass. - Det virker... - Du må finne måten å gjøre det på. - Men er det andre måter? Man kan gå tur da. Det er en kuppe som jeg skal gjøre. - Ja, men det er jo en date. - Det er en date. - Ja, middagsdate er veldig vanskelig. - Ja, den er vint. - Men den er kanskje litt lenger ned i løypen. - Tenk på at, vi snakket om i podcastene flere ganger før, hvor mange er det du har ligget med for første gang i ditt liv i edru? Det er ikke mange nordmenn som greier å sitte bakpå. Så det er alkoholen som den kulturelle komponenten, bare med det spørsmålet. - Ja, akseptabel. - Vi må ha normer, vi må ha noen enigheter for å tørre å kle seg. - Ja, sånn er det. - Jeg tenkte egentlig at vi skulle dypt dykke mye mer ned i musikkbransjen og sånt. Men det har du kanskje gjort mange ganger før? Min analyse av musikkbransjen, jeg føler jeg går på tomgang her. Det er litt sånn der, jeg har opplevd at gjester som måtte være vant med at når de kommer til en podcast eller et intervju, så snakker de om ting de har snakket om 100 ganger før. Og når de får snakke om noe annet, så er det bare sånn, fy faen så befriende var det bare å ikke måtte snakke om det jeg er god på. Ja, men jeg er ikke så god på musikkbransjen heller. Jeg synes jo også at det er vanskelig, den har endret seg såpass mye, at jeg nesten ikke forholdet meg til det. - Et par gode spørsmål som vi kunne tatt på tampen, som er på personlig plan. Hvordan du taklet dine første suksess og fjasker? Nettørrer. Suksess først da. 10 av, nei, 8 av 10 på første suksess. Nei, nei, det... På suksess, det avler jo gjerne vanligvis press på at du må følge opp suksessen. Mine første suksesser, så var jeg så jævlig langt foran skjemaet, eller liksom, jeg girer meg så høyt at jeg var på en måte to år før alt sammen uansett. Sånn at jeg... lot ingenting påvirke meg. Men når jeg på en måte hadde gitt ut tre-fire album, så jeg tror nå er mettningen, eller du blir litt mett på hva du holder på med. Men så er du i en bransje som ikke er mett, og som vil at mer skal skje. Og da blir det litt sånn tricky å... Når var du bemettet? Jeg blir jo mett etter 2014-2015. Men så blir du mett et halvt år også hvis du gjør det. Men det var mer det at før det så hadde jeg på en måte et nytt album klar omtrent når et nytt album kommer ut. Sånn at du er godt foran skjermen. Men det å bli far og på en måte gjøre andre ting samtidig, det er ikke bare det at man blir mettet, ting tar jo tid. Også den her motivasjonen av å klare, jeg tror at det å bare klare å etablere seg som en artist, og leve av det, den var så langt fremme, og så, eller liksom, Det var langt fremme, men jeg var veldig motivert til å nå det. Og så gjelder det å sette seg i nye mål. Er det ikke veldig rart å komme dit? For det er sånn utrolig saktegående, progressiv greie at plutselig er du på et sted og ser sånn, nå går det faktisk rundt av seg selv økonomisk, med det jeg har skapt. Og det er ikke en sånn, Det gjør nesten det. Men ja, ikke sant? Det er ikke sånn fantastisk, for jeg opplever litt det samme nå med sånn at det går økonomisk rundt med dette, og det er ikke sånn fantastiske sensasjoner eller stor glede av det, det er mer som bare et faktum, og så bare, man må jobbe videre. Man blir veldig fort vant med alle mulige ting. Du blir jo fort vant. Men, nei, så det å finne nye utfordringer, det er jo på en måte, og det er jo liksom... Ja, jeg kommer til å leve i så mange år. Det finner nye utfordringer. Er det motivasjon og inspirasjon? Ja, for meg er det noe av inspirasjon, men jeg gjør noe jeg ikke har gjort før. Og musikk har jeg på en måte gjort før. Så nå er det mer å finne ut hvordan jeg kan bruke talentet mitt på andre måter, som ikke er altfor stor sprang fra musikk. Men så det er jo film og teater, TV, all liksom... Filmmusikk. Ja, kanskje ikke så mye filmmusikk eller sånn score musikk, men sangene jeg har laget nå til nye albumer så har jeg på en måte født en sånn filmunivers idé fra de sangene liksom. Så det går jo litt sånn hånd i hånd, men så er det det at filmen kommer til å ta, eller liksom det kommer til å ta evig lang tid å lage. Men jeg kanskje venter med de sangene før med å gi de, eller ja. Så det er jo en liten oppveiing i hva man skal bruke talentet og bestanddelene av. Men det er sånn evig dilemma for eksempel med popmusikk da, så er det jo det her med Skal man lage noe man liker selv, versus å lage noe som kanskje kan slå an? Før var det veldig viktig å komme på musikkvideoen sin på TV, eller ha en første singer fra nyalbumet som ikke kunne gå på radio, og som kunne promotere resten av albumet. Jeg vet ikke om det er så viktig nå lenger, men det er jo interessant den der, skal man lage noe som man bare elsker og digger selv, og som kanskje treffer ganske smalt, eller skal man gå litt utenfor og prøve å lage noe bredt som Jeg prøver å gjøre alle de tingene samtidig. Denne gangen også? Ja, alltid. Jeg føler alltid at målmøtet er at alle skal ikke like alle sangene. Alle skal ikke like alle sekundene av dette. Men ja, jeg prøver å tilfredsstille min varierte smak og... Og så er jo noe av inspirasjonen eller motivasjonen har alltid vært å få lytteren til å få en følelse av at de kan være noe annet enn det de er. Eller liksom at det går an å gjøre noe annet enn det som er forventet av deg. Og bare gi folk en eller annen sånn her innfall av kanskje det er mer til livet, eller kanskje det er mer til meg. Kanskje min satt oppfatning av dette ikke er helt riktig. Kanskje det finnes mer. - Gjør du begge deler også på en måte? Lager du musikken? For jeg sier jo alltid i podcastene at jeg lager episoder med gjester som jeg selv ville hørt på, ikke hva lytteren ville hørt på, men må du mikse det på musikk på en måte at du kan ikke bare lage låter som du selv, som bare er for deg selv, bare for liksom på en måte tilfredsstille deg selv din egen musikalske nysgjerrighet eller resultat? Eller at du lager musikk for andre også? Jeg lager musikk sammen med andre. Så der kommer det også noe ukjent inn for meg som gjør at Jeg tar jo stilling til om sangene skal bli gitt ut etter at vi har lagd dem. Så i skapelsesprosessen er det masse som er oppe i luften og tjoer hei. Men så kommer dagen der, ok, hva skal dette albumet bestå av? Og da tar du de valgene om, er dette det jeg står for? Og der er det så klart noen sanger som som jeg ser at dette er noe folk kommer til å like. Det er jo ikke sånn at jeg aldri har noen tanke om at dette er fengende, eller dette er provoserende, eller dette er hyggelig, eller hva faen, mer hyggelig enn jeg er. Men det var kult at det var røykser som har jobbet med deg, Astrid S. Røyksoppen har fått en slags følelse litt annerledes enn det har vært de siste årene hvor de har vært veldig på sånne lange låter og litt mer undergrunn og klubb og sånt men kjente du gutta fra før? Tok de kontakt med deg? Nei, det var på en måte jeg har alltid kjent musikken og synes at det var veldig fett, men Men jeg ble på en måte introdusert gjennom Kjetil Møster, som jeg spiller med, som er saksofonist og musiker ekstraordinær. Som spiller en del med de, og han spiller vel på denne Monument, lange sanger. Det er en lang versjon, ja, for det liker jeg godt. Det er ni minutter. Ja, og det var egentlig han som... Så hukket det opp, og sikkert han nevnte for de og nevnte for meg, og så bare gikk vi i studio. Så det er jo noe vi håper å gjøre igjen. Hjemme hos de, eller? Ja, i Bergen. Så det var jo en kulturell opplevelse av de kjellene. Det var veldig gøy. Jeg ser for meg sånn at det... Jeg har aldri sett noe opptak fra studio, så jeg følte at det var... Nå fikk jeg være med på noe på innsiden. - Det er jo på en måte Norges lille Daft Punk duo. At det er på en måte mystikken, populariteten. - Det er Norges rikshofte. Jeg var på parken i Bodør, så hadde de spilt det samme festivalen. Det er gjerlig gøy. - Kan du si noe om hvordan de jobbet, hvordan dere fikk fram låten? Føltes veldig annerledes ut og veldig radikalt i forhold til hva annet du har sett? - Det var bare veldig gøy å se de snakke sammen på sitt interne språk, og finne ut av enten det er frekvenser eller lydvalg, trommer og vent. Vi burde gjøre det vi gjorde i 1997 på denne demoen vi aldri ga ut. Eller liksom, de var veldig sånn hele tiden på hverandre med en egen dynamikk i å utvikle. Så det var veldig, veldig gøy. Og så sitter jeg og bare skriver mens de liksom koker. Så det var vi lagde jo liksom lagde to, tre to andre låter. som aldri har blitt gitt ut. Så det er jo noen av de der som ligger på harddisken. Det er spennende. Det kom jo to Aster-låter. Den siste Aster i Røykshøyplottet synes jeg var jævlig bra. Den er litt scary fløyt. En sånn ordentlig fransk feel ved seg også. Hun synger bare... Jeg tror ikke det er noen annen tekst. På en måte er refrenget det eneste teksten gjennom hele låta. Det er jævlig bra. Det er kult at det liksom... Det er jo sånn artistkonstellasjon og sånt, og jeg tror folk synes det er spennende at artister går ut av sin egen boble og sånt. Og det er vel et godt eksempel med Kygo-låta du var med på. Ja, der var jeg ikke i studio dessverre. Spilte du bare inn Nobals der? Jeg spilte inn det var veldig sånn i høy og hast den få spørsmålene kom opp, så jeg spilte faktisk inn verset mitt Jeg var i et bryllup, så var jeg i gudstjeneste. Jeg var i Bergen, så var jeg i bryllup, var på gudstjeneste, og så i pausen mellom, sikkert når de spiste middag og sånn, så dro jeg opp til Storpe og så la vi det ned. Men la Storpe også på til sine ting? Nei, han hadde lagt alt ned, så det var på en måte, jeg skal ikke si det var en uke før, men det var kanskje to uker før låten kom ut. Det var veldig sånn... Kigo bare bestemte at ok, nå skal vi slippe den låten. Nå får alle bare være med på dette. Så det var jo helt, det var en gave. En gave for Owen. - Men da møttes du etter det? - Hva spilte på? - Rådhusplassen da? - Findings. Det var iallfall på Bislett. Nei, jeg tror det var Findings. Det var før han hadde denne egne... Jeg skulle jo vært med på Jeg spilte på Ullevål, men da var jeg og spilte et dans der. - Ja. - Men det... - Det var såpass short and sweet, altså, bare i studio, så bare skrev litt... - Jeg gjorde jo tidens blunder på den låten, fordi at jeg skulle liksom... Eller jeg rappet om telefonnummeret mitt, så jeg liksom bare sier telefonnummeret, og så sier stor-p sånn: "Nei, faen, du kan ikke gjøre det." Jeg bare: "Ok, vi bare bytter ut noen tall." Og så tenkte jeg ikke på at det faktisk er en person sitt telefonnummer. Så bare, sorry, altså jeg beklager. Det er faktisk noe av det flauste personvern-glippen i karrieren min. - Dårlig GDPR beskyttelse. - Ja, der har du ansvar altså. - Der har du ansvar, det kan vi enige om. Og tok personkontakt med det, eller? - Ja, ja. Jeg prøvde å kjøpe opp nummer for å gjøre det godt igjen. Og gi henne et annet nummer, men hun ville ikke. - Det ville ikke det, nei. Det kunne vært gøy å kjøpe det opp, og så ha en sånn bonus-spor på telefonsvarer. - Jeg bare tenkte en bonus god samvittighet eller noe sånt, prøve å kjøpe meg ut av det, men det vil jo ikke skje. - Jeg tror man er det å bytte... - Beklager. - Ja, det tenker du det med å bytte telefonnummer, det er vel noe som sitter lengst inne hos... - Ja, det satt til, det sitter langt inne. - Du kan bytte alt mulig annet i livet. - Jeg har jo samme nummer. - Siden noensinne. - 1998 fikk jeg mobil. Jeg har også samme nummer. Så husker jeg mobiltelefonnummeret til to personer. For det var ikke så effektivt på telefonlister, Mathias. Du husker de nummerne fra 90-tallet. - Jeg husker noen tidlige nummer. Jeg husker Jule Olav Nilsen sitt nummer fra 2001. - Skal vi ha den nå? - Ja, det tror jeg går bra. Det ser godt ut. - Det er rart å se at vennene vokser opp, og hvilke veier de går. - Jeg tror det går fint. Jeg har ikke noe kontakt i det siste. Men det ser lykkelig ut. - Er det noen spennende collab du har gjort? Du har nevnt Kygo og Røyksopp. Noen andre ting du har glemt? Noe juicy stuff? Har du hatt noe nytt som ikke har kommet til deg? Jeg kan slenge ut så jeg har noen ordentlige Instagram-materiale her. Det kommer en låt som heter Gass Gass. Du har gjort noen låter med kameling og noe annet? Ja, det kommer forresten en låt med kameling. Den er sikkert ute nå. Den er ute nå i det podcasten kommer ut? Eller er den ute nå? Den kommer... 20. september? Ja, nei, den kommer. Det kommer en låt med kameling. Når kommer det en låt med Karp og Lars Høyre da? det er for tiden bare å vise hvem skulle invitert hvem der da? vi har snakket litt om det vi sier sånn, vi skal gjøre det ja, men det er så vanskelig, vi må gjøre det vi får fortelle litt mer da det er prestasjonsveisen stor det er et par år siden vi har snakket om det risikerer du hvis det blir en bra lås risikerer du å være med på sånn omtrent 25 sjåsportslagsspektrum om noe der Ja, ja. Man setter et halvt år til konserter. Globen. Når det kommer i Globen. Når det er World Music Party i Globen. Er det mange som har spurt om det, eller? Oppi noen måneder, en sånn type, skal dere gjøre noe samme på et tidspunkt? Med kaper? Nei. Det er faktisk skuffende dårlig å se med norsk musikkpresse. Av en eller annen grunn, så jeg vet ikke hvorfor. Jeg vet ikke. Jeg tipper det blir kanskje en sånn ikke halveis greie, men sånn på en måte møtes på midten, at det kanskje blir vaulere og skirakk. Det er vel kanskje en del... Jeg tror vi på en måte har unngått det mulighet. At her... Ja, her er det all or nothing. Jeg tror ikke Karpe noen gang har vært gjest. Jeg har jo gjort en låt med Karpe i 2008. Eller jeg var med på en remix av Stjerna. Så det er en soft launch. Ja, det var en soft launch i 2007. Ja, det teller ikke. Det var andre rappere med også. Ja, men det er et kan vi ikke huske. Vet ikke om du husker om Karpe noen gang har vært gjest som duo på noen andre sine låter? - Tror ikke det. - Det som er oftest en av de, det har jeg lagt merke til. - Megg, det har han gjest på noe som helst. - Ja, han har jeg sett han du, han dukker opp her. Han er på en sang med Lille Isa i hvert fall. - Ja, jeg har hørt det. Han er mest gjest i ytringsfrihetskommisjon og sånt. Det er der han briljerer. - Det med Boreslaget og det. Han tar litt mer ansvar Kanskje det blir sånn som med Karpe med Daft Punk at de lager en sånn dramatisk avskedsvideo hvor en av de blir sprengt i luften Det var Daft Punk som gjorde det Hvem sprenger du? Det er den som er lei, tror jeg Det er kanskje det videoen handler om at de prøver å sprenge hverandre Hvem som går for å karpe først Hvem blir det? Nei, jeg tror de... Vi får håpe at de blir sammen resten av livet. Jeg tror de er sammen for life. Var du på konserten deres, eller? Nei, faktisk ikke. Ikke heller? Hørte så bra. Ja, det så jo helt ekstremt bra ut. Ja, angriper litt faktisk at jeg ikke dro, så jeg ikke kunne prate om det. Ja, men det er litt sånn når du tenker, ja det er 10 000 konserter jeg kommer til å komme på igjen. Jeg er sikker på, de bare hadde så mange da, men det er jo kanskje en form for risiko. Det blir jo nesten sånn ekstremt visuelt kostbart teaterstykke da, som du kan sette opp om igjen, om igjen, om igjen. -Gang etter gang? -Jeg vet ikke. Det ser veldig ut som et cosplay. Absolutt. Men det så ut som en folkefest. Har du gjort noen konserter etterpå, typ koronasenternal? Det er jo litt av grunnen til at jeg ikke har sett den konserten allersirker. For jeg har spilt en del nå i sommer og høst. Var det rart å starte opp igjen med en pause og så på scenen igjen? Ja, for dette er jo konserter som vi egentlig skulle spilt i 2020. Og så har jeg ikke den nye musikken ute. Da blir det bare fest. Men jeg gleder meg til å sette i gang å spille nye sanger. Det blir veldig gøy. Får du lov til å spille nye sanger på eventer? Eller må du bare spille hits der? Ja, nei, jeg kan gjøre litt så videre. Men det kommer litt an på hva eventet er. Noen har jo lyst til å... Men du må gjerne spille... Du må gi litt da. Du må gi rett opp og ned. Det må den... Ja, nei, det trenger ikke... Det kan være hva som helst, men du må bare gi et eller annet. Men der på eventet har jeg gjort litt stand-up. Har du da? Mellom låtene? Ikke med vilje, men bare sånn... For ofte er det litt sånn... kleine settinger og sånn. Og da må jo du gjerne bare spille på situasjonen. Og hva sier du da? Nei, jeg tar og bruker det som er i rommet da. Det rekvisittet er Nei, men det er spillet for lærere og sånt. Da tar du fram krit-tavlene, går gjennom tekstanalyser. Det hadde vært helt rått hvis du... Men det er veldig slapstick-humor, så det er bare om vi gjør snuble eller det er liksom Monty Python-style. Vil ikke det vært en drømmejobb å gjøre eventjobb for norsk narkotikapolitifølgjening? Med musikk og stand-up. Ja. Det skal ikke ta så mye betalt fra seg. Jeg er en renesansemann. Da sa du det. Da kom det endelig. Så jeg gir ikke frem en for... Nei. og prøve nye ting. Det er jo sånn du ser at politikere og folk i det offentlige blir namedroppet, og da kan det fint være ganske negative ordlag, så synes de fortsatt at det er ganske stas å bli namedroppet i låter. Det er sånn, ja, men det tar jeg som en ære å bli nevnt i en låte. Ja, du må jo si det. Du er jo opptatt som rasist og rasør og pedofil, liksom, og så synes du, ja, Ja, det er kunst dette her, og de må få uttrykke seg sånn som de vil, og jeg synes det er kjempestas å glemme å ta en øl med Lars Weihuller når jeg møter ham neste gang. Ja, og det er jo både et forsvar og en hersketeknikk, som jeg respekterer hundre prosent. Det hadde du vel gjort selv som politiker? Ja, det hadde jeg gjort akkurat. Jeg tenker well played. Det var det jeg tenkte. Når jeg så... - Når jeg så Siv Jensen på TV snakke om sangen min, - Hun sa akkurat det samme. - Hun sa 100%, så klart, herregud, dere har vært på samme møte, dere vet det. - Trådde jeg. - Nei, nei, hun greide det, 100%. - Tenk om sånn at artistene skulle gjort det samme, så politikere sa sånn, når Kjetil Rolnæs gikk på Karpelen og sånt, så skulle Karpelen sagt sånn, det er jo en kjempeære å bli nevnt av Kjetil Rolnæs, så skulle, gjort det bare motsatt veien. - Jeg er klar. - Ja. - Er du klar for bursdag i kveld da? - Ja. - Ja? - Jeg gir det. - Ja. Blir det en feiring med noen boys, eller er det mest familie? Nei, det blir en familiefeiring. Vi skal ut og spise... Det blir bra da. Små barn ute på restauranten, det er alltid gøy. Hvor skal vi spise nå? Vi spiser i en avlage. Jeg husker faktisk ikke helt hva det heter. Men det er noe asiatisk. - Du kunne fått en sjaltante. - Sushi. - Asian Fusion, tror jeg det er. - Asian Fusion heter det. Asian Confusion, båter på Hellsferd. Du må ha en fantastisk bursdagsfeiring, og koser deg masse. Veldig hyggelig at du kom her. Det er veldig hyggelig å være her. Jeg skulle ønske jeg kunne dele en konjakk med deg, men hvis jeg drikker konjakk, så er jeg egentlig på en måte ubrukelig et par timer etterpå. Du kan jo også drikke konjakk og gjøre en avhandling om norsk ruspolitikk. 30 minutter det er jævlig kult nå skal jeg runde av podcasten med noe som i utgangspunktet er litt vanskelig og kan være litt flaut og som man vet aldri helt på når gjesten reagerer er det en gave? er det din musikk? nei Lars, jeg har produsert en bit av deg så vent litt skal jeg bare sette den på her så skal vi freestyle det tenkte jeg faktisk ikke på hadde du tatt det Nå sier jeg at jeg hadde tatt det. Ja, nei. Det hadde jo kommet an på bitene. Ja. Fy faen, hvordan har jeg greia? Det tenkte jeg ikke noe på. Nei, men det er ikke så gøy som det, altså. Det er jo... Da har du ikke hørt på podcasten i siste ti episoder, med andre ord, så du ikke vet hva som kommer nå. Nei. Podcasten er sponset av Comfyballs. Og det var, jeg skulle si, Manshaved. Nei, hva heter den ene? De har ikke vært på med en av, det er så det er barbergreiene. Ja, for det er alle podcaster som er sponset av det her... BetterHelp. Den og jeg. De har ikke gått på meg, det er skuffende. Jeg synes det er litt sånn... Jeg kan ikke forstå hva de driver med. De må få BetterHelp selv. Det er en mannepodcast her med 90% mannlige lyttere. Hva heter det? Clean balls? Comfy balls, det er bokskjortser. Så det må jo... - Pry det også med en deilig... Det var en feil størrelse da. Nå må jeg bare late så fort den passer. Så det har en... - Ja, ja. Dette er min størrelse. - Det er deilig. Du går ikke med tanga du, eller? - Ikke noe. - Ikke noe... Går kommando? - Ja, det går kommando ofte. Men dette her er jo en long trunk. - En long trunk, ja. Vi kan ordne en litt sånn tightere liten... - Nei, jeg går for en long trunk, jeg. Selv om en brief. Det blir min bursdaggave til deg da. Tusen takk. Takk skal du ha. Du skal få en ordentlig present av meg etterpå faktisk også. Jeg har mer på, så skal jeg lage bite deg en gang også. Takk for besøket da. Takk, takk, takk.