Eivind Salen | Den Norske Strømkrisen, Tomme Magasiner, Passive Politikere, Desinformasjon, Statnett

Nei, altså, ja, det skulle jo tro at du... Men du var i debatten, ja, og snakket om... Når var det, ja? For sommeren? Det var i mars. Så det var den 10. mars, tirsdag 10. mars. Så da var det jo i debatten med han Åsheim, og som er Åsland, og som er Melby. Hvordan gikk det, ja? Det gikk jo bra, men det vi trenger er ikke bare en debatt, men en skikkelig meningsutveksling. Sånn at vi får tid til å snakke. For dere sa jo bare det som de hadde bestemt på forhånd. Og de forholder seg jo ikke til det som er ekstra. Ja, ikke sant? Det er det som er irriterende med de formatene der, at de kommer unna med sånne to minutters... Ja, og så er de treninger, ikke sant? Hele mitt liv så er jo jeg... Du har jo, hva sier du? Her er mitt mot deg, og hva sier du videre? Samtale. Ja. Men på Facebook der har du i hvert fall ubegrenset plass til å skrive, og det synes jo. Ja, det er veldig bra. Jeg er jo norsklærer, så jeg får vise et tekst. Må ikke være redd for tekst. Nei, det er veldig bra. I siste døren har du nesten gjort daglige oppdateringer med oppdateringer, utblåsninger. Hver dag hele året. Ja, det har jeg. Og det er siden mars 2019, så har jeg skrevet 1-3 innlegg hver eneste dag. Så det er engasjering, ja. Men du sa du var en kjaptur innom Arndalsuka i går, skal du ned igjen nå snart, eller? Ja, jeg reiser ned igjen rett etter dette her. Rett etter denne podcasten jeg spilte inn, og så er det ned her. Jeg så en vits at er det noen som har sett en kommunikasjonsrådgiver med jeans, blå skjorte og briller og skjegg? Det er vel høy faktor av det der nede? Ja, det er veldig høy faktor. Så jeg skriver og behelder jo det i dagens innlegg. Når du kommer til Andalsuget, hvis du har vært i Andal før, så er det veldig kunstig nå. Det er ikke sånn byen egentlig er. Det er en sånn... en vis seg fram del av byen. Og det er liksom også en sånn kamp om å høre til i de rette, i de kule, i de viktige miljøene. Og der kan du dra en rett parallell altså til energipolitikken. Og debatten om energipolitikken. At de forholder seg ikke til argumentene, men det er liksom også finne ut hva mener de kule, hva mener de viktige folkene, og så si det samme som de Og da vil jeg trekke sammenligningen til at dette jo ikke er et spørsmål der det går an at det er om å vinne debatten. Du må jo treffe det som er best for det norske samfunnet, for landet og for verden. For energipolitikken er jo noe av det aller viktigste som er. Så jeg vil trekke en sammenligning for eksempel med den broren i gruppestaden som raste. Den raste jo fordi at den var for dårlig bygd. Så når den skal bygge, når den skal planlegge, så nytter det ikke å vinne debatten at den holder i diskusjonen. Du bare knuser alle som mener noe av at den holder. Det hjelper ingenting når brua raser ned. Og sånn er det også med energipolitikken. Når priserne blir så høye som det er nå i en basisvare som energi, så suger det kraften ut av samfunnet både direkte og overført betydning. Det er jo høye energipriser, det influerer jo absolutt all produksjon, velferd, kjøpekraft, alt sammen angår dette her. Så når den prisen der blir for høy, så er det, så klarer ikke samfunnet. Det er liksom som Jon Husstad da var, altså hele vårt samfunn er jo basert på strøm, altså det er det eneste vi varmer opp med, som vi bruker energi til først, vi har jo ikke gass og ikke veldig få fjernvarme og sånne typer, så vi har liksom bygd hele, og det er den der vi bruker for mye strøm i Norge, men sånn som hans poeng da, at vattnet forbruk. Altså vi bruker jo ikke noe mer vatt enn for eksempel danskene, men vi har vel forskjellig energimiks. Og det er også inne i det der at det er ikke om å gjøre at du finner den reelle betrivelsen, den faktiske betrivelsen av situasjonen, men å vinne debatten. Så du kommer på med dette med veldig høyt strømforbruk i Norge. Vi har husholdninger med 20 000 kWh i året, mens i Tyskland og England skal det være helt ned i 4-5 000. Og så går vi og gjør sånn høyt forbruk vi har i Norge. Men vi har kaldere land og vi lager mat med elektrisitet og vi varmer husene med elektrisitet så hele vårt samfunn er jo bygget opp med det at vi har tilgang på rimelig kraft gjennom vannkraften så det er veldig, veldig skadelig for norske samfunnet at du gir vekk Du gir vekk fundamentet til hele vårt velferdssamfunn og hele vårt næringsliv er bygd opp på. - Hvem er de fremste eksponentene for, skal vi si, forsvarerne av det nye systemet, av det europeiske samarbeidet med Acer, med utlandskablene, og at vi må tåle dette og vi må Vi må leve med dette, og vi må akseptere det. Hvem er det som står på de største, fremste eksponentene? Han Verne skrev at dette er en knipetangmanøver av liberalister og miljøforkjempere og internasjonalister eller EU-venner og globalister. Man skal være veldig fortiktig om å sette en marklappe. Men her er det flere grupper med forskjellige interesse som... går inn i denne diskusjonen her. Og så har du også bak de som styrer, de som skjønner hva som skjer, det vil jeg tronkt argumentere for, at det er jo de økonomiske interessene, næringsinteressene som disse her grupperne her, miljøidealister, foreldre og og litt med låntemotiv. Liberalister, folk som er for fri konkurranse og markedsøkonomi, gjør det om til at dette er en kamp mellom markedsøkonomi og planøkonomi. Og de som er for Europa og europeisk samarbeid. Tre ting, miljø, europeisk samarbeid og markedsøkonomi er jo tre gode ting. Men energipolitikken, det er noe annet. Mhm. Bit for bit kan du rive den fra hverandre. Først vil jeg ta denne med markedsøkonomi. Markedsøkonomi kan også argumentere at dette bygget velferdssamfunnet i det vestlige verden har gjort at det vestlige verden er langt fremmede og økonomisk sammenlignet med alle andre land i verden. Det er flere grunner også, som du kan argumentere, men denne markedsøkonomien at alle får lov til å konkurrere på like vilkår, den som har den beste produktet som folk vil ha, den vinner konkurransen. Og da kan du si at da jobber alle, og de som ikke klarer det, altså da blir jo beviset for produktet, ligger jo da med at folk vil ha det. Energipolitikken og strømpris og strømmarkedet, det er noe helt annet. Det vil jeg sammenligne mye mer med den markedsøkonomien som kom i det tidligere Sovjetrepublikket etter Sovjetunionsfall. Det var ikke konkurransen om å lage det best mulige produktet, men det var konkurransen som gikk opp og så går til staten og legger best mulig vilkår for det produktet som du selger. Sånn gjelder det også i energipolitikken. For her er det så mye i energipolitikken som er politisk styrt. Vi forbrukere har ingen sjans å velge hvilken strøm produsent man vil bruke eller noe helst. Dette er politiske valg som her nå gjør at strømprisen blir presset oppover og forsyningssikkerheten blir presset nedover. Kapital, disse her som er kraftproducenter, krafteierne, de tjener gigantiske beløp på dette her. Det er ikke fordi at de lager et så godt produkt. Det er politisk vedtatt at dette kraftproduktet her, nå er det vindkraft som er satset på det. De andre produktene får rammevilkår sånn at konkurransen i Norge og Europa vil ikke klare seg på grunn av politiske valg. Dette er jo et åpenbart mot folkeviljen. Men likevel har vi to store styringspartier i Norge. Det er veldig for det her å ha gjennomført det, og vi har stemt på de. Mange av oss har stemt på de, oppenbart. Og de styrer landet også. Hvordan ... Hva kan vi gjøre oss kloke på av denne mismatchen her, at det er de to styringspartiene i Norge som vil ha dette store europeiske samarbeidet på bekostning av deg og meg som strømforbrukere? Her vil det gå til veldig vanskelig, jeg vil gå så langt som jeg kaller det et demokratisk problem, at det er veldig, veldig vanskelig å nå fram til ledelsen ditt, du i to partiene. Men jeg vil appellere til medlemmerne at dette her, den energipolitikken som her føres, det er Veldig mot det som er disse to partiene sin tradisjon og sin identitet. Arbeiderpartiet, de kan jo med rette, altså de har jo en veldig stolt historie de på 1900-tallet. Da sto de på arbeiderne siden, på folkets siden, og var klare på det at vannkraft og kraft i Norge den skal komme befolkningen til gode. Det kan aldri være at Arbeiderpartiet er villige til å la industriproduksjon i Norge flytte ut av landet. Eller at Arbeiderklassen og vanlige folk må akseptere skyhøye strømpriser for at kraftdirektørene skal tjene mye penger. Det er så rivryskende imot den tradisjonen Arbeiderpartiet er inne i. at folk som er medlemmer i Arbeiderpartiet stemmer på det partiet, må se hva som har skjedd med det partiet der akkurat nå. Og hvis det er det samme gjelder Høyre, fra venstre siden blir Høyre kritisert for å være liberalistisk og bare slippe alt fritt, men Høyre er jo mer enn det, det er jo et verdikonservativt parti. Og det er et parti som også har, at det med kunnskapspartiet Vi driver ikke med synsing i Høyre. På begynnelsen av 2000-tallet var Høyre det som var kunnskap i skolen, kunnskap er det som gjelder. De har fire krav i matematikk for å bli lærere, Og så lager det en energipolitikk som ikke setter tall inn i ligningene. Så det går ikke opp. Men det er mye som tyder på at av jeg har plukket opp så er det en del uro jeg vet ikke hvordan det er i Høyre, men jeg får lese at det er en del uro i Arbeiderpartiet og du ser jo også at det begynner å være fraksjoner, ordfører, rutter til lokallag, så Giske nå er jo veldig på banen, liksom meget god timing for å si det mye. Ja, Giske var jo på Dagsnytt 18 det var jo på mandag Det fikk jeg ikke med meg. Nei, ja, eller det var nå nettopp, mandag var jo i går, men da var det fredag, altså nettopp nå så var han på Dagsnytt 13. Og her har, nei det var i går, det var mandag. Han er på Dagsnytt 13 og snakker, arbeider på altid politikk. Det som har vært Arbeiderpartiets politikk i 100 år, helt logisk, energipolitikken, kraften, den er for alle. Norsk, altså det er jo en nasjonal ressurs, felles ressurs, så kommer den norske befolkningen til gode. Det er jo til og med nedfelt i lov. Han sier det, og så har du da toppnedelsen, da med Jonas Garstøre, Espen Bartheide og Tai Åsland, som av og til argumenterer på den måten, men fører en politikk som ikke er sånn. Så det er jo klart, Trond Giske har jo kommet opp nå og blitt det største, altså det Nidaros, hva heter det da, Nidaros sosialdemokratiske forening eller noe sånt, de har blitt Arbeiderpartiets største lokallage med 800 medlemmer. Og det er jo klart at når folk tar seg tid til å sette seg minst inn i denne saken her, så ser du at Trond Giske har jo fullstendig rett, og det henger jo ikke på grep. Det er som toppledelsen i Arbeiderpartiet sier. De har jo månedsvis nå i en situasjon som er reell krise. Høye strømpriser, høye energipriser. Det er jo ikke et land i historien som har klart å gått gjennom høye energipriser over tid. I månedsvis har de sagt at de skal følge med, og de har fulgt med, og de har fulgt med, og de har fulgt med, mens det har blitt verre og verre og verre og verre. Dette er jo fasilitert av, det var jo Stoltenberg som sa ja, og så Høyre, og så har det vært positivitet, samlet Storting, og så videre, så kan vi jo komme til en statenett-konstitusjon og søke noe etter hvert, men... Større regjeringen kom jo inn i det her uten, altså de kunne jo umulig forhindre dette på noe særlig vis, men det er jo håndteringen som er kritikkverdig her, at de bare har fulgt med, vi tenker på dette, vi ser problemene, men altså burde de gjort, har de bare kjørt til makspris Skåne-borgerne for disse enorme utgiftene? De må jo innse det, De må innse at de har ansvaret for mange millioner mennesker. Mange millioner mennesker som er avhengig av den politikken som de fører. Så kan du ha veldig, veldig lite fra eller til når energiprisene stiger sånn uten kontroll. Og det er risiko for at det ikke er strømforsyning i vinter i perioder og at man blir uten varme i husene. Det må regjeringen inn og se hvorfor det blir sånn, og hva vi kan gjøre med det. Forløpig låner de veldig. De får informasjon fra Norges Vesterlager Energidirektorat, NVE, fra Statnet og fra Statkraft, og fra Energinorge og fra... kreftet som har store økonomiske interesser i at politikken er sånn som den er. Det er veldig, veldig påfallende at det hele veien er strømstøtte det skal være. Det skal være støtte. Hva innebærer strømstøtten egentlig? Det skal være støtte, for den skal være du skal ikke inn og sette begrensninger på fortjenesten til kraftselskapene. Ingenting. De skal kunne kjenne helt fritt uansett hvor høy pris det er. Ingenting. Og når folket blir misfornøyde, som de har alle grunn til å bli, så skal du betale penger liksom tilbake til folket. Men det det egentlig er, det er å betale penger. til kraftprodusentene og det er samme prinsipp så hvis plutselig potet eller en annen basisvare så er du avhengig av den jeg vet ikke hvor mange folk som er avhengig av potet i dag så matvarer folk har nå men en matvare, potet plutselig så blir det 10-20-100 ganger dyrere og så det koster ikke 20 kroner kilo det koster 200 kroner kilo og så betaler du 200 kroner kilo og så får du 200 tilbake er det du da som har fått støtte eller er det han som selger potetene der er det og det er kraftbransjen de har hatt en sånn styring i energipolitikken at det er veldig vanskelig å finne historiske paralleller, der du har næringsinteressen som har en så sterk hånd på energipolitikken. Du ser det veldig tydelig på andre stugere, du ser det veldig tydelig på energirike dagene som var i forrige uke i Haugesund, de skal til Bodø 16. og 20. september, og de skal til Finnmark. Politiske toppledelsen, de møter med kraftbransjen og kraftaktørene, og de får informasjon derfra, Og de viderebringer den informasjonen videre. Og de holder på den informasjonen selv når den blir korrigert. - Ok, hvordan da? - Det er et veldig godt eksempel akkurat nå, når du har dette her, plutselig begynte NRK, nei NVE, altså Norges Vesterås Energidirektorat, plutselig begynte de å skrive i ukerapportene sine, altså hver onsdag så kommer det oppdatert statistikk på vannfyllingen i alle fem strømregioner i Norge, så kommer det hvor mye vann det er i hvert magasin. Og da kommer det en sånn ukerapport. Sånn har det vært i årevis. I uke 29 så blir det plutselig en sak at det står at total eksport fra det sørlige Norge er på 1,8 teravattimer. Det er jo 1,8 milliarder kilo hvert time det er. Samleeksporten i Norge er på 6,7 teravattimer. Og da kan du si at er det bare 1,8 av de 6,7 som er fra Sør-Norge? Ja, men da er det jo ikke så farlig med de utlandskapene det. Det vil du tenke når du hører det. 1,8 terawattimer fra Sør-Norge. Og så blir det til og med argumentert. Senest i går, eller senest på mandag, når han almenlig står på Dagsnytt 18 i debatt med Trond Giske og sier at Giske tar det feil, det er ikke utlandskablene, eksporten fra Sør-Norge er jo bare 1,8 terawattimer. Men det er ikke det NVE skriver. Det NVE skriver, de skriver totalt forbruk. og total produksjon i det sørlige Norge. Så tar de de to tallene der fra hverandre, og så får de tallet 1,8. Så sier de at det er nettoeksporten. Sannheten er jo at i Tysklands kabel så hadde det gått ca. 2,4 terratimer. I England sa kabelene ca. 2,3 terratimer. Og i Danmark kabelene ca. 1, og i Nederland kabelene ca. 1. Det er 5,7 terratimer. 30 timer kraft som har gått fra det sørlige Norge, altså egentlig er det NO2, altså Sør-Vest-Norge, Kristiansand, ut til det europeiske kontinentet. Det er sannheten. Men vi har jo også fått kraft nordfra, deler det via Sverige. Og det betyr jo at det ikke er vår egen kraft og alt sammen som vi har sendt ut, det kommer noe nordfra. Men det forstyrrer jo ikke det faktum at det at i utlandskablene så har det gått 5,7 og i de to nye til England og Danmark med de høyeste strømprisene i Tyskland og England der har det gått 4,7 altså veldig, veldig stor tall Hvordan kan det være sånn også hvor er det de regnestykket de kom frem til 1,8 hvordan står de inne for det da? Det er det de bare sier for du sier at det er produksjon i Sør-Norge hele Sør-Norge og da tar de NO2 Kristiansand Nå 1 Oslo og nå 5 Bergen Vestland, Østland, Sørvest Produksjonen der så får det tallet som blir produsert og som blir forbrukt i vår region pluss minus og så får du tall og det tallet du får da er 1,8 Men avgiftsnyaktig det er jo veldig lett da ser vi selvfølgelig at NVE bare skrever det Og de skriver det også i denne her, i den siste uke 31, så skriver de også på den der nettsiden der du finner, sånn her kan du laste ned hele rapporten, så skriver de det, at nettoeksport er sånn, vi har gjort sånn. Men sånn det ser ut i den tabellen, og sånn som det blir brukt, så er det 1,8. Og det er jo sant, vi kan alltid argumentere hva som faktisk skjer, Men det er alltid vanskelig å segmentere hva som er motivet for at de gjør som de gjør. Men det er, sier det sånn, at nettoeksporten fra Sør-Li i Norge er kun 1,8. Gi inntrykk av at tallet er lavere enn det det er. Det tjener to funksjoner. Det skjer at folk blir forledet til å tro at det ikke er noe problem med utlandske kablene. Og to, det forleder folk til å tro at det er nødvendig med mer kabler fra nord til sør. Sånn at mer kabler skal komme, sånn at mer avkraft fra nord skal komme sørgjørende. Det er skummelt et land som er et demokrati- og opplyst samfunn. Når du tar det som er årsaken til at det er den vestlige verden med Europa og Nord-Amerika, klarer seg bedre enn resten av verden. Det er ikke spesielt mange folk her, og det er heller ikke spesielt mye ressurser her. Men likevel kan du bare se på tallene at dette er det. Mer velstand, det er bedre å bo her. Den markedsøkonomien har litt forklaring, og du har også denne demokratiske systemet. Det du ikke holder stemmer ute, det du har en reell konstruktiv debatt, og ikke alltid debatt bare for å vinne knuser med meningsmotstanderne, men for å finne frem til beste forståelse av den faktiske situasjonen. Altså best grunnlag til å gjøre rett vurdering. Nå i energipolitikken så blir det den diskusjonen der, hva er den reelle situasjonen, og hva er det best å gjøre, den blir forkludret. med det som er best. Du kan kalle det desinformasjon og villederne informasjon. Du har ikke dekning for å si at det er bevisst villederne, men det fungerer villederne. Det skreves på en måte som er villederne, og det blir brukt villederne. Det er akkurat som en hundefløyte at du har the usual suspects bruke akkurat den informasjonen. Jeg kan ta et eksempel som er fra samme rapport, uke 31. Folk kan bare gå inn på nett og lette ned selv. Der står det plutselig... Altså jeg jobber jo veldig for å finne frem til alle disse tallene her. For hva som kommer, ikke sant? Det er jo... Kommer man utenfor sånn som meg, så kjemper du i motbakke. Jeg argumenterer for at Norges Vesterås energidirektor har tatt feil. Jeg har rett, du må høre på meg. Da må jeg ha veldig gode... Jeg får ikke noe gratis i den kampen der. Så jeg er på jakt etter tall. Det er notorisk vanskelig, et problem i seg selv, å finne ut hvor mye tilsikker i de ulike fem strømregionene. For kun tallet for alle fem sammenlagt. Det kan vi finne, det er lett tilgjengelig. Men for hver av regionene så er det en jobb. Vi begrunner det med at det er sånn sikkerhets, nasjonal sikkerhet eller noe sånt? Det finnes ingen grunn til å si at selvfølgelig skulle det vært åpent og lett tilgjengelig. Men i den uke 35... I 31. Plutselig så står det en flott tabell med noe 1, noe 2, noe 3, noe 4, noe 5. Hver av de fem regionene forventer tilsikt innenværende uke sammenlignet med normalt gjennomsnitt for den uka. Og det blir da for uke 32 den uka vi er inne i nå. Og der står det forventet tilsikt i noe 1, Oslo, 46. Og NO2, søvest, 51%. Altså i Oslo, Kristiansand, så er det 46-51% av det normale tilsigget for uke 32. Og så står det i NO4, Tromsø, 146%. Så når du bare ser den tabellen, så ser du at det er mye større tilsigg. i nord enn i sør. Det er ikke rart at det er strømkris i sør, for det er jo så lavt tilsiktig. Men så ser du at det er jo ikke faktiske tall. Det er jo det værmeldingen. Det er forventningen i den uka som kommer, det langtidsverslet. Der er det langtidsverslet fra onsdag uka som var til den som kommer nå, eller fra mandag uka som var til søndag som var. Der skal det være 146 uka. prosent mer regn enn det var i uke 32 i forrige uke. Og hvorfor i all verden setter NVA opp den? Når du har folk som er ok, hvor mye har tilsikket vært i nå, tro det, og sørvest Norge? Sånn du har Agder Energi, Agder Energi, kjempeforretningsinteresse i dette. Går ut i dagens leilighet og sier meg at jeg har hatt den tørreste våren på 140 år. Ok, ok, dette må vi sjekke. Hvor finner vi tallene? Nei, veldig, veldig vanskelig å finne de tallene. Ok. Veldig vanskelig å finne de tallene. Og plutselig så får du et tall. Noe, to, 51% av det som er valg. Men det er jo ikke av en faktisk situasjon, det er av værmeldingen. Og alle som ser på kan gå inn og sjekke selv. Uke 31, rapporten. Ja. - Når det er sånn... - Men vil du si at de manipulerer tallene da? - Tallene er jo korrekt. - Manipulerer fremstillingen? - Ja, de fremstiller det på en måte. som inviterer til å bli misforstått. Den måten de inviterer på er tendensiøs, for det er alltid sånn at med å lese og ta et kjart blikk og ikke se bak tallene, så får du lyst til å tro at det er kjempebra med å ha kabler til utlandet, og vi trenger mer kabler i innlandet, og det er nødvendig å bygge mer kraft som er vindkraft. - Akkurat, ja. Så da kan man konkludere med det. Prøver de på noen slags måte å dekke over at magasinene er helt skrapet, og at de... Vil kommunene at de ikke har holdt igjen... - Du kan... Kan de prøve på, vet du? Det er jo historiker, du kan si mye om hva folk har gjort og hva som har skjedd, men det er alltid vanskelig å si hva folk egentlig prøvde på. Men det er jo helt, helt klart at de som har ansvar har et skikkelig forklaringsproblem når du har en region som noe eiendom Vi har mer vannkraft i nord 2 i søvvest-Norge. Det er en kjemperegjon i det her settet. Det er Telemark, Agder, Rogaland. Det er fjell og det er regn. Sundhånd er noe med det, Røldal er med der. Det er kolossale mengder kraft. Det er mer vannkraft i den regionen enn det er kraft i hele Finland. Ja. Er det der. Vi som bor her vet at her regner det kolossalt, og vi har fjell. Så hvordan i all verden har de klart å tømme av magasinene? Vi sier at det har gått så mange terawatt gjennom de kablene. De terawattene der kunne ligge i magasinet. Nå ligger vi med 8,5 terawatt-timer opp til medianen. 5,7 av dem har gått til kontinentet. Med kraftprodusentene da, tror du vi er veldig vitne om at dette her kommer til å bli et helvete? Fordi vi vet jo da også ... av hva som står på spill, og så gjør ikke regjeringen noe med det? - For kraftprodusentene er det vanskelig å vite, men det er virkelig grunn å spørre hva i all verden er det for eksempel Statkraft driver med som et helt offentlig selskap, helt offentlig selskap som holder på på denne måten her, og har jo ansvar for å få syn til at det norske folket har strøm, industri og husholdninger får strøm. og til en pris som de kan leve med. Og som er så... Altså statkraft, når jeg sier statkraft, må det folk huske, eller vite og forklare, at statkraft er jo egentlig en del av Norges Vestdrag og Energidirektorat. Ok. På 80-tallet ble statkraft og staten skilt ut fra Norges Vestager Energidirektorat, NVE. De ble skilt ut som det som heter statlige foretak. Det blir aksjeselskap. Det gjør med liberaliseringen av energilovet i 1991, så er de ikke en del av Norges Vestager Energidirektorat, men de blir selvstendige foretak. som aksjeselskap, med aksjeselskapets bedriftsoppgave med å tjene mest mulig penger til regjerne. Når det nå skjer med liberaliseringen av energiloven, og du gir statkraft og statnet et insentiv, "OK, prøv så godt du kan å tjene mest mulig penger", så har det gått 30 år, og så har den muligheten som det er å tjene penger i strømsalg, den har... Ja, man kan ta full dekning for å si at det har gått galt, Grunnen til å si at det er mistanke om at den har trukket til seg kreftet, som nok er mer interessert i pengene her enn i forsyningssikkerheten. Åpenbart? Ja, ganske sant. For hvis du tenker deg om, du kan se på utviklingen av samfunnet, så kan du se at vi vokste opp i 80-tallet, 90-tallet, da eide vi jo ting. Kjøpte en ting, så hadde vi den. Kjøpte en CD-plade, så hadde vi den CD-plade der. Nå er det veldig mye mer etter abonnement. Du abonnerer på musikk, film, du abonnerer på alt. Du betaler én gang i måneden, det er bra for produsentens sikkerhet. Hva er strømsalget da? Det er et abonnement som blir omsatt av hver eneste person og bedrift, hver eneste sekund, hele året, alle år. Får du en hånd inn i den businessen der, så er det gigantiske, gigantiske beløp. Og her er det også en ting, kvartidisk. Produksjonen, kraftproduksjonen, det måles i gigawattimer. Kraftbehovet, det måles i terawattimer. En gigawattimer, det er en million kvartimer kilo hvert time. En terroretime, en milliard kilo hvert time. Så behovet er en milliarde. Produksjonen, den er en million. Så det betyr at når du da skrur behovet opp, og det er jo akkurat det som skjer, behovet blir skrudd opp i og med at Norge ikke bare skal forsyne Norge, men det skal også forsyne Europa. Og Europa er også en dysfunksjonell energipolitikk. Du skal forsyne et Europa som skal fase ut den kraften som gir kraft. Det skal du gjøre. Samtidig skal vi elektrifisere sokkel, bilpark, petrokemi, datacenter, batterifabrikker. Det er milliarder på milliarder på milliarder på milliarder. Nytt behov. Øye milliarder. Og så kan du bygge noen vindkraft. det du har i gigaverk. Hvorfor vi ikke kunne brukt de enorme inntektene som staten og Norge har nå på energi, og så at vi kunne bygge da, og Jon Husda sa at vi kunne bygge to kjernekraftverk helt ved starten av utlandskablene, forsynt i Europa med den strømmen, og så kunne vi hatt... vannkraften for seg og magasinet for oss selv å normalisere det her. Ja, kjernekraft er jo et kapittel for seg da. Jeg mener jo at når du snakker om kjernekraft i Norge, så må du nødt til å ha med det argumentet der at Norge har ikke noen forpliktelse til å forsyne Europa med energi. Nå har vi jo det. Ja, men den har kommet inn. Vi har jo det nå. Ja, den er kommet inn glidende uten debatt, uten forenkring. Ja, ja. Og den er ikke reell, det er ikke et premiss vi må godta. Dette kan jeg kanskje ønske folk det, men da må den debatten der være åpen og ærlig. At ok, dette er fordelen, dette er de negative konsekvensene det er. Men det negativt, det som ble skjedd, det ble ut av den staten et analysen, denne famøse analysen i 2013, så kunne vi bare sånn, vi kunne se på prissvingninger som kanskje tre-fire øre mer enn i dag, at det ville ikke spille noen forskjell i det hele tatt. Og da, når du liksom... de fremste analytikerne og noen som er robust som en statlig selskap kommer og sier sånn, ja, men dette her er ikke noe bekymring. Vi har gjort utregningene og har tallene. Dette her er ikke noe bekymring. Så det er vanskelig å starte en veldig stor debatt med mindre er noen som faktisk ser hva som kommer til å skje. Ja, for debatten fra starten av så har den vært på feil premisse. Ja. Ja. Og fremdeles er det problemet. Men nå er det jo mange flere som er på hogget og som graver i dette og finner ut av det og serverer de riktige tallene og den riktige informasjonen. Den gangen der i 2013 så levde staten etterpå det. Altså det var et statlig selskap og folk har tillit til dette landet her og har et grunn til å ha det også. Og det er jo også en del av det som har gjort Norge til et helt fantastisk land å leve i. At man har denne til med stole på at politikerne vil oss vel, at forvaltningen vil oss vel. Så når de kommer med et tall, så er det ok, sånn er det. Og de sier at det skal gå opp 3-4 øre. Det er jo veldig, veldig spesielt. Og de tar jo ikke selvkritikk en gang. De bare sier, nei, det er sant, det er 3-4, det var alt, det er... Helt bra, det var en helt bra analyse. Og du må legge merke til det at de kommer med nå, siste, våre analyser viser at 10% skyldes kablene. Vi er intelligente folk, det er noe vi kan regne av. Vi står disse analysene. Hvordan får dere det til å bli 10%? Det gjør det ikke. Den der famøse konsumsjonsøknaden i 2013, det er opplagt at den må bli gransket. Det er jo før heller så bør det komme, at du må ta et oppgjør med dette her tullet, ellers kan du aldri vinne tilbake den gode tilliten vi hadde. der de sier at det er 3-4 øre men det er ikke bare det, men de viser også risikoen oppsiden og nedtsiden og der lager de graf, og det er risiko på oppsiden at det kan bli bedre det kan bli mer lønnsomt den er skyhøy, kjempe veldig høyt, sånn søylediagram og så på nedtsiden Heilsom, så vidt over null. Dette er risikospennet. De skriver i den tabellen hvor mye som skal være ut, hva som er overskuddet. Det er jo samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er et viktig poeng. Energilovens formål, energiproduksjon, overføringer og forbruk skal være samfunnsmessig rasjonell. I forrige århundre, altså før 1991, liberaliseringen, så var det ingeniører og fagfolk som tenkte og regnet på det og så så hva er samfunnsmessig rasjonel produksjon, hvor mye energi skal man ha, hvor skal man bygge den best mulig, slik at du får den energien du trenger til lavest mulig kostnader for samfunnet. Fra 1991 skulle den være... Hva merket du skal styre det? Så hvis det var et lønnsomt energiproduksjon, så er den samfunnsmessig rasjonel. Det er gift at den har kommet inn på den måten. Da viser jo starten et som har sterke økonomiske interesser. De kan få bonuser, de kan få millionlønn, de kan arrangere de flotteste stendene på andre syker, og på hva som helst. De kan fly rundt folk og gi hva som helst. Med de pengene de får på denne måten her, de skriver samfunnsøkonomisk lønnsom og viser det de kaller overskudd, som de kaller produsent- og konsumentoverskudd. Har de et tall er det mange milliarder. Produsent- og konsumentoverskudd, hva er det for noe? Det er summen av tallet som produsentene tjener og konsumentene betaler. Begge deler stiger enormt, men produsentene tjener litt mer. Det betyr at vi vanlige folk, vanlig næringsliv, vanlig småindustri som ikke er tilknyttet kraftbransjen, får mye høyere utgifter. De utgiftene går til kraftprodusentene som tjener. Røffelig anslått er det 90% av kraften i Norge selges i Norge. det er det vi som betaler. De resterende 10% er det utlandet som betaler. Så dette er å se på som en gigantisk forhøyet skattelegging. Men det er rett, og så er det satser med produsent- og konsumentoverskudd, Den har økt. Men det er en opplagt feil. Det er en skandaløs feil, og det må bli gransket, og det må få konsekvenser for de som lagde denne analysen. At de presenterer det bare sånn i en tabell, og ikke gjør det klart for politikeren som skal vite dette her. Det samles et, eller som han Kjetil Lund formulerte det på en dagsrevyen en gang, at det er de som kjenner på det kjenner mer enn de som tabber det. De må legge det frem at strømregningene kan stige over 100 ganger. De har jo trettlag for system nå, på mange måter. I mine øyne virker det å være totalt irreversibelt at for eksempel kommer større lærere til å si til England eller Tyskland at nå stenger vi kablene fordi vi sier at dette fungerer ikke. Det kommer jo aldri til å skje. Så fort de har kablene på plass, så skal det vel... fryktelig, fryktelig mye tilt at de kan forsvinne. Og det er sånn som du sier da, det her må granskes. Det må være konsekvenser, men det er jo typisk, skal vi si, i norsk sammenheng at det er jo aldri noen, i hvert fall ikke i statlig sektor, som da ser på en måte at de må finne seg et nytt virke, eller få sparken, eller mistillit. For dette her er jo sånn Det mangler bedre, og det er jo nesten sånn landsforædri. Det er et ord som du må være forsiktig med å uttale. Men den følelsen du har der, at det her lager de det irreversibelt, den kan du bare forsterke. For det er helt ekstremt som de har gjort det. Og det er så uansvarlig, det er helt opplagt at dette må få konsekvenser. Og folk som hører på nå, og er politikere, Det som skjer nå i 2022, nå som dere sitter her og får informasjonen, hva gjør dere nå? Fortsetter dere å dekke over denne skandalen? Eller begynner dere med det opprydningsarbeidet som er nødt til å komme? Hvor tid fikk dere informasjonen? 24. mai 2022, som Statnet vurderer forsyningssituasjonen i Norge i NU1. Nei, NU2, altså hva sier jeg sånn? Sør-Vest-Norge, den er stram. hva gjorde regjeringen etterpå, og hva gjorde norske politikere med. Det er den. Men nå er det ikke om det der med at du legger til laget i Reversible. Så har du da i juni 2015, vi lever jo med samfunnsbevisste børn, hva var det som var i 2015? Det var jo flyktingekrisen. Det tok jo hele oppmerksomheten. Da reiser jo da en delegasjon fra Norge, reiser ned til Tyskland, og så skriver de under en Nord-Regrett-avtale. Og den statssekretæren skriver under. Det er Norge da forpliktet seg til å gi fra seg all vannkraft i all evighet. I all evighet? Ja, for det er ikke noen sluttdator på den. Det er ikke noen sluttdator på den kontrakten. Dette er en samarbeid. Nå skal vi samarbeide med Europa. Nå skal vi ha et energisamarbeid i Europa. Men den avtalen går på at norske forbrukere, tyske forbrukere og engelske forbrukere skal konkurrere om vår vannkraft. til samme pris. Det skriver en statssekretær under i 2015 med tre ukers klagefrist. I den står det at i de kablene skal 70% av kablernes kapasitet være tilgjengelig. Altid. Det forplikter Norge seg til å gi vekk, stille etter rådighet, 70% av kabelkapasiteten til enhver tid. Hva er ideen? Er det her at staten skal få enorme eksportinntekter av energien vår som da skal komme befolkningen og infrastruktur og alt oss til gode gjennom at vi fordeler dette, jevner dette utover befolkningen, at dette kommer til å merke litt sånn at det er sånn saudi-arabisk spredning av bakgående utover samfunnet. Sånn blir det jo kommunisert, det blir sagt at dette er jo offentlig eid, det er jo offentlig, alle kraftsnevnskapene, det står til og med i loven at vannkraften skal være offentlig eid. Men hva skjedde da når de grønne satvikratene kom? Og hva skjedde da med liberaliseringen av energilov? Jo, de åpnet jo for privat. Altså ny kraftutbygging i Norge, den er privat. Så det er jo her småskalig vannkraft er unntatt. Denne her offentlige eid. Vinnkraft er unntatt. Så den kraften som nå skal bygges for å løse dette problemet her, det er private eid. Det kommer ikke samfunnet til gode. Og derfor er problemet da, når de da gir den strømstøtten, som de kaller det, til produsentene, så er det jo da, kanskje hvis du tar all vindkraft og vannkraft, så er det kanskje sånn 10%, det er bare tall tatt fra lufta. Men hvis du har 10% av all kraftproduksjonen i Norge, som i fjor var den på 157%, milliarder kWh. 10% av det er 15 milliarder. Mye penger. 15 milliarder kWh. Hvis du ganger det med kraftprisen, og får kraften til å bli 1 kr, så er det 15 milliarder, 2 kr, 30 milliarder. År etter år etter år etter år, så er det, og for de som har mye penger, så er dette interessant business. Det er helt åpenbart at alle politikerne ikke har fått med seg dette. Jeg tror jeg skjønner, for dette her er jo ikke... Hvis du er en politiker med, jeg liker å innleve at man har noen visse fagfelt, at den politikeren er veldig sterk på justøkonomi, den her er veldig peiling på statsfag og den type ting, den her er peiling på idrett og kultur og sånne ting. Hvor mange politikere skjønner dette her? Det er jo derfor du er avhengig av at du har et embedsverk som gir korrekt informasjon. helt avhengig av at du har et MBS-verk som gir korrekt informasjon. Sånn som det er nå, så er det frivillige i Norge som bare setter av fritiden sin til å finne den korrekte informasjonen og så legger den frem. Det er sånn som dette er det egentlig er. Og det må få konsekvenser. Og det er stadig flert, altså de som skjønner det, vokser, vokser, vokser, vokser. Og det blir stadig mindre plass for de som enda holder på å si «Dette kjenner jeg godt, dette er bra, dette er bra». Det er veldig, veldig vanskelig å føre denne argumentasjonen til mål. Men du kan i hvert fall si to ting. Det er politikere som ikke har skjønt det, og så er det også politikere som ikke har skjønt det i alvoret. Når du skriver under en sånn kontrakt, Bare du reiser til Tyskland, for nå skal du her, dette er noe regrett, dette er ingen angre, og sånn skal det bli. Og dette er på en tid der utlandskablene er vedtatt, men folk ikke har sjans til å skjønne hva disse utlandskablene betyr. En av disse kablene til Tyskland, den er jo 1400 megawattimer. All vindkraft i hele, ikke megawattimer, men megawattereffektet, installert effekt, Altså kapasiteten i den kabel er 1400 MW. Alvin kraft er en O2. Telemark, Agder, Rogaland og Sundhørneland er 1460, altså bare 60 megawatt mer enn kabelen. Kabelen går veldig mye oftere på full kapasitet enn vindkraften gjør. Det er kun én kabel. Du kommer tilbake til det du sa, det er merkelig at de lager det irreversibelt. Du kan også spørre deg: Hvorfor i all verden skal de bygge opp begge kablene på én gang? Hvorfor skal du gjøre begge delpoengene? Når de vedtar det i 2013, de blir ferdigstilt i 2021. Hva annet var det med år 2021? Jo, det var året som de grønne satt ved karten sluttet. Så de som sitter, det tror jeg jeg skal si på denne podcasten her, 27. mars 2012, så er det en fest i Norge, vi har en interesseorganisasjon. Norge? Ja, det er en fest, 27. mars 2012. Der er hele samfunnsenheten etter stede. Energiminister, det er Bård Mobe den tida. Kjetil Lundh, den tida var han statssekretær i Finansdepartementet. Naturvannforbundet, stat og alt som de hette den gangen, næringsliv, politikk, alt var samlet. Og der delte NOVEA vindkraftsinteresseorganisasjon slår jo da seksjonssjef for vindkraft i NVE. Tridder vindkrigarkrosset med svar og diamant. Og det er han som skal gi konstitusjoner til vindkraft. Den Det er 2012, det er det året grønnesertifikatet blir lagt. Da blir det bestemt at du skal få grønnesertifikat sånn at vindkraften skal bli lønnsom. - Kan du bare forklare hva grønnesertifikatet er for de som måtte lure på det? - Det er de der L-sertifikatene som er for ny kraftproduksjon. Det er en sånn idé at du skal ha ny kraft, og nå er det jo dette med at du har den klimasiden, miljøsiden, at du trenger mer fornybar kraft, da blir det skapt et inntrykk av. Og så er det for oss å få fram en bygging av ny kraft. Samtidig må vi huske at Norge er et vannkraftland. Vi har rikelig kraftoverskudd, og vi har fullstendig fornybar vannkraft. Og for å likevel få til nye produksjoner som ikke trenger, så får de da en støtteordning. Så det er en avgift og det er vi som betaler den gjennom nettleien. Og det er fascinerende hvor mye det skulle bygges. Jo, det skulle jo bli bygd... Det skulle bli... Altså, det ble... Den målet med de grønne sattfikatene, det ble møtt i mai 2019. I 2020 og 2021 ble det bygd veldig mye ny vindkraft. Det skal være 13,2-menigetallet. Det er sånn som jeg har sett det. Det er noe sånt. Og så skal det være fordelt på vann og vind. Men så ga de jo konstitusjoner til 22, ja, dette er de rette tallene, 22,9-menigetallet. terawatt-tima-konsesjon til vindkraft alene. Mye, mye, mye mer enn det som var til de grønne sattvikretene. Og det er sant, for 2012, der så blir det også, sant, der er det også disse kablene blir bestemt. Det skal bli kabler med effekt 1400 til Tyskland og til England. Sånn. Vi som har satt oss inn i "Kan tall", vi ser jo at dette er helt vilt. Det er klart at det sitter noen der på den festen og skjønner helt utmerket godt hva dette vil si. At du har først de kandisertifikatene, og så kommer utlandskablere som vil få prisen. - Tror du private aktører har greid å skjønne dette og regne seg frem til at dette kommer til å bli et eventyr? - Hvis du kan det minste om kraftpolitikk, hvis du vet hvor kraftsystemet fungerer, og det må du jo vite hvis du jobber i energibransjen, det er nødt til å være folk der som visste nøyaktig hva dette her var. Her vil jeg trekke den sammenligningen med hvordan det var da vannkraften kom til Norge. Da er det jo et mirakel, sånn gratis regnvann som du kan lage elektrisk kraft av. Akkurat i det du finner ut at hvis du har mye elektrisk kraft og sterk varme, så kan du lage kjemiske forbindelser som ellers er vanskelig og umulig i stor skala. Typisk gjødsel og aluminium er jo noe som folk vet hva er. Det skjer, og i Norge har vi regn og fjell tente etter. Det er vår spesialitet. Gratisregn. Vi er super på dette her. Det er noen som vet, som skjønner dette tidlig, at det her i disse vannfallene i Norge ligger det enorme verdier. Så da er det tyske og engelske investorer som går rundt og prøver å kjøpe fallrettigheter i fossene. Og de får da kjøpt noe inn. Det er jo bønder og eiendoms, altså disse her grunneierne, Altså jordet er jo det, det vannfallet. Det er ikke lett for en bonde å skjønne at det vannfallet, iallfall ikke før elektrisiteten, skjønne at vannfallet har noen verdi. Så når de kommer og sier nå skal du få et beløp da, sånn i dagens, kanskje du skal få 100 000 eller 500 000 i dagens verdi, eller du kan bare si et ganske stort beløp, så vil dette være interessant da for en bonde. Men får du da den vannrettigheten for evig, så er det jo evig produksjon. av energi som du får gratis. Den gangen der fikk du det som kalles panikklovene, 1906, 1920 og 1917. Gunnar Knudsen fra Venstre, forangangsmannen, får inn dette her. "Verdien er for stor til å komme på utlandske hender." På den måten der. Men vi trenger samtidig de utlandske investorene og utlandske teknologi for å få dette til. Så vi lager et system som kalles hjemfallsretten. Da du har etter en viss tidsperiode, typisk 25 år eller 60 år, eller en viss tidsperiode, så skal denne rettigheten tilbake til landet vedalagsfritt. Det er klart at det kan være markedsøkonomi i plan, eller styrt, eller fri markedsøkonomi. Uansett hva syn du har på det, så er jo dette her et veldig, veldig, altså fra et investorsynspunkt at du får en rettighet som gir veldig mye verdier i over 25 år, det er klart interessant å investere. Klart interessant. Og de fikk jo investerer, og de bygde jo forstefallet, bygde jo landet. Hvordan reagerte folk da når de skjønte dette her, at nå vil priserne på elektrisitet gå veldig mye opp i Norge, og vi vil også kunne få da gjennom elektrifiseringen da som ble solgt inn til når du, når du Det er jo vanlig, du skal starte kull, gass, olje og kjernekraft. Med luft! Med luft! Så må vi vite at dette kommer aldri til å gå opp. Behovet er umettelig. Og vi vil få rettigheter til å bygge veldig mye mer ny kraft som er 100 millioner... Altså det er jo da 1 million pak gigawatt i år vi klarer produsere, så er det en million ganger kraftprisen. Det er jo bare øvrige forskjell i den verdien. Da kan jo de posisjonere seg, og da har du ikke den stemmen som sier, nei, dette må komme av folket til gode. Den mangler. Og selv nå, som det er avslørt, så er ikke det tatt tak til at disse verdiene her kan vi ikke gi fra oss på den måten her. Men hva så var ... Tror du alle tenker at vi er i en irreversibel situasjon? Tenker mange sånn, kan vi ikke bare stenge de kablene og komme tilbake til normalen? Er det hevet om en hvert tvil at vi kan, nå som kablene først er oppe, og dette systemet her ruller og går, så så kommer vi ikke til å få gjort noe mer. Dette har jeg tenkt veldig mye på. En ting du kan si er at Europa skal samarbeide. Det er premiss for godtegning, vi skal samarbeide med Europa. Så det er klart at du kan ikke samarbeide, at du og naboen samarbeider, og så tar naboen alle verdier i huset ditt. Det er ikke sånn samarbeid fungerer. Europa må skjønne at hvis Europa vil ha Norgebolag, så går ikke han opp for seg, sånn som dette her, med et land du skal samarbeide med. Så jeg kan jo litt stykte og si at dette er jo noe England har lært, eller burde ha lært gjennom kolonitiden. At når du tar alle verdiene ut av et land, så kan du ikke vente et godt vennskap tilbake. Dette må være balanse. Det er en inngang på det spørsmålet. En annen inngang er at det som står på spill hvis dette går skikkelig galt. Staten har gått ut med 5-20% sjanse for strømmerasjonering. Du står jo i risiko for ikke å ha varme i huset i en kald vinter. Det er så skandalig. Når du står stille til øye for en sånn fare, da slutter ljusen å virke på et visst tidspunkt. Det er lov å forverre loven, så jeg blir skadet. Jeg må beskytte meg selv og min familie her. Det er viktigere. Og vår folkevalgte, som vi har valgt å representere oss, må skjønne at de må ha kraft, de må ha varme i vårt hus til en pris som vi kan leve med. Det er en oppgave de har. Og hvis det innebærer at de må skru av kablene, så... så må de gjøre det. Jeg tror strømrelasjonering er vel det eneste type argumentet man har overfor samarbeidet med Europa på at det er legeteam som kan gå igjennom strømrelasjonering. At man må ta vare på sitt eget land nå, så midlertidig stopper man kablene, men det stopper jo der. Dette bør jo komme inn i de samtaler som vi har nå. Det er på dette nivået denne samtalen må være. og du har også argumentet at hvis du blir lurt, du blir virkelig, virkelig lurt inn i en elendig avtale, og det har jo sikkert folk blitt i løpet av sine liv. Så du jobber jo det du kan for å komme deg ut av denne avtalen. Norske stater må tenke, er det kanskje den veien det må gå? Vi må virkelig jobbe her for å komme ut av denne avtalen på disse premissen her, som er så til åpenbar skade for landet vår. Så det er en til inngang. Det er også en treie inngang. Når han, statssekretæren, reiser ned til Tyskland og skriver under en avtale som forpliktet Norge til å gi vekk, stiller 70 prosent. Bare i vår region, i Søvest-Norge, så er det jo 5200 prosent. 5200 megawatt, altså. Vi har 10500 megawatt installert vannkraft i vår region. Halvparten av den er vi forpliktet til å levere ut til enhver tid, så lenge Europa betaler mer. Eller, ja, altså 70% av det er vi forpliktet til. Det skriver han under på våre vegne, uten "Det er debatt i Stortinget." Uten at vi valgere har fått sjanse til å si det gjennom et stortingsvalg, at nå er det veldig mye som står på spill, at nå gjelder det vår kraftforsyning, energiforsyning i all fremtid. Vi har lyst til å undertenne denne avtalen her, er det greit? Nei. En statssekretær skrev unna. Det er jo juristen inn mot Norge. Første gang hun fikk høre om det, så sa hun "Nei, nei, det går ikke an, det er jo riksrett." Ikke sett, ja. Det er virkelig, virkelig, virkelig alvorlig. I følge grunnloven, hva avtaler kan du skrive under på, så midlertidig? Han er jo ikke folkevalgte engang, han er jo statssekretær. Han skriver under Midlertidig da, statsfriheter i en viss periode, det hadde ikke valgt inn for å så ta, altså det er ikke i det velget som var før, så var ikke det et spørsmål at nå kommer disse her viktige tingene opp. Det er i 2015, folk var ikke klare ved. Men var det stedfortredere for energiministeren? Ja, de også var jo nede, så det er veldig, veldig rart Så jeg sa ikke navnet på statssekretæren for ikke å henge han ut. - Det står det i kontrakten der, så det kan ikke være så hemmelig. - Nei, det er ikke hemmelig. Det er bare så gå inn og lese av. Jeg tror nok ikke han... Han heter Kåre Forstavald da. Han var fra Fremskrittspartiet. Det kan godt være at når du skriver under en sånn avtale at du fortjener å få navnet ditt nevnt, Men det kan du også si at du har en inngang her at denne her er det juridisk holdbart at man skriver ned denne avtalen der. Og jeg ser også da at det mellom venner, og Europa bør jo virkelig, virkelig, virkelig prøve å være venner, så løser du ikke sånne problemer gjennom juridisk rettssak. Du setter deg sammen og blir enig. Jeg satt også i en helt elendig situasjon nå med tanke på og har gitt denne gaven til Europa og skal ta den tilbake igjen. Det er så mye mer komplisert og vanskelig å ta den tilbake igjen enn å - Energi, ja. - Enn å ikke sette opp de kablene helt tatt, eller sette opp en mindre kapasitet? - Det er helt hysterisk uansvarlig. Og dette er jo sånn som vi har reist rundt, og det er bare vindkraftsskandalen alene, at denne skandalen er så stor at det oppgjører at det bør være sånn at det dundrer i århundre, etter folk i 2500. Vekt er at i Norge gjør man ikke sånn. På begynnelsen av 2000-tallet så skjedde denne skandalen her, men man aldri, aldri gjent det. Tror du man kan følge pengene da? Altså man kan liksom følge pengestrømmen og se... Ja, du kan jo se hvem som investerer i vindkraft. Så er det jo de største finansinstitusjonene i verden. Du har jo BlackRock, så er det Gulesletten og Telnest. Du har australske Macquarie-grupper, så er det Buhai og Tysver. Og Macquarie-grupper, da kan jo folk som er litt interessert i rett og galt her i verden sjekket hva som skjedde med Macquarie-gruppa da i juli 2021. Det er jo ikke så lenge siden, det er jo i fjor. Så ble jo de dømt i tysk høyesterett for den stuste skattesvintelen i tysk historie. Og de blir ønsket velkommen inn. Her kan dere få vindkraftverkene, en konsumtjon som er gitt gratis Får disse kjøpet og kan produsere kraft. Tysvar er 11 turbiner, og Buhai er 19, så det blir 30 turbiner. Kanskje er det 200-250 gigawattimer i året. Så ja, det er 200 millioner. gang kraftprisen går til de makrogrupper som er dømt allerede for den største skattesvindelen i historien. Og de har panset begge av valene der vindkraftverket står for 385 millioner euro. Et selskap som pansetter av rollene for sånne beløp og er dømt for skattesvindel. Det er noe her som er, altså hvorfor i all verden? Hvordan slipper de til? Hvorfor i all verden legger Norge til rette for et sånt system som dette her? Jeg tror det er dette globalistiske aspektet at byråkrater og politikere har lyst til å komme seg ut i Europa, i verden, inn i disse selskapene her på lengre sikt. Dette er et helt relevant poeng. Kanskje en liten tendens, eller kanskje er det at vi glorifiserer fortiden, det kan godt være at det også var det litt av hvert som skjedde. Men det er noe med den uansvarligheten som er nå, som er uvanlig. Det dekner i hvert fall når du har den ene etter den andre som har hatt et ansikt internasjonalt i norsk politikk ende opp i en sånn internasjonal institusjon. Der livet nok er lettere da enn i norsk politikk. Du blir ikke så mye grillet rundt omkring. Du får... Det kan være det. De må i hvert fall tåle å få det spørsmålet. Når dere setter dere ned her og forhandler med Tyskland om kraftutveksling, så blir det kalt og krafteksporter fra Norge. Så er det jo helt klart at de forhandlerne kjenner tysk interesse. Men det er ikke helt klart hva interesse er. norske verdenlærer kjenner. For disse her avtaler, de er åpenbart til fordel for Tyskland, sammenlignet med Norge. Da den her Deutsche Bahn- saken som ruller opp nå også, jeg vet ikke når den er datert, men da er jo da statkraft har inngått en sånn 30-høyere maktsprisavtale med... Kjempegodt poeng, dette er vel 2021, og den informasjonen finnes jo ikke på norske nettsider. Jeg mener så statlige foretak, og så store internasjonale avtaler som... Du må inn på Deutsche Bahn så finner du det. 190 gigawattimer. Det er et vannt kraftverk. Det er vel det vannt kraftverket heter i Sundhavn eller Tyskland. Så er det 190 gigawattimer. Det betyr 190 millioner kilowattimer. Så de har solgt det. Hva for en pris? Det er jo hemmelig. Hvorfor er det et assistemlik? Vår kraft, altså, vårt vann, vi har jo nedbetalt dette her. Og de som bor der har gitt fra seg naturen sin for å bygge dette her nivån kraftverket. Så blir det da gitt av statskreftet, han direktøren der, han har jo en lønn- og bonusordning som gjør det ganske provoserende når det blir sagt at vi forbrukere skal spare på strømmen. De går inn og tegner en avtale med de på ti år. Vi får ikke vite hvor mye det er, men vi kan se på de andre kontraktene som ble tegnet. De ble tegnet til 30 øre per kWh. 30 øre per kWh skal Deutsche Bahn kjøpe kraft fra Norge. Alle vet jo at kraften blir kjøpt og solgt innen markedet blir produsert. For at statkraft skal levere kraft til Deutsche Bahn, må de kjøpe kraft på det tyske markedet og levere til Deutsche Bahn på 30 euro. Hva er prisen for kraft i Tyskland? Det er enda høyere enn i Norge. Det er mellomlegget der. Det er det vårt statlige foretak, statskraft, som er betalt. De gikk jo med underskudd i andre kvartal i år. Jeg så Eilert som skrev det. Hvorfor det? Hvorfor gikk de med det? Det er fordi de har tegnet en sånn avtale som dette her. Det er jo helt sinnssykt. Og det kommer da også inn dette spørsmålet at det er jo samfunnsmessig overskudd for det offentlige eid. Really? Really for å si det på engelsk? Det er pengene som de får. søler du jo vekk i utlandet sånn at du kan søle vekk penger når du har ubegrenset ny tilgang. Det er vel noe sånn 35% statkrafteige av kraftproduksjonen i Norge. Og setter du 30% av 100 av 100 og 50 det blir jo da 450 Det blir 45 terawattimer, altså 45 milliarder kilowattimer. Og så statskraftet er 35 prosent. Ikke mer, jeg trodde det var mye mer. Nei, jeg tror det er 35 prosent. Det kan jo folk bare sjekke. I alle fall, det er et veldig stort tall. Og så er det sånn, rett og slett blir det 45 milliarder ganger kilowattprisen. De traper jo på det til de eier i Norden, men de tjener jo mye, mye, mye mer på det de eier her da, i sør. Og det er pengene her, de bare renner inn, så de kan jo investere og gi vekk i hytt og pine, både her og der. Og det er jo også, du tar jo denne provokasjonen da, og særlig det der nødte norske strøm, norske hus, vi må ha det kaldere og alt, vi må bare finne et enormt, vi må ha det verre på grunn av både deg og det andre. Så er jo da, dette er når da, da er det ikke barn kjøper den her, så så kan jo de til og med si at vår kraft er grønn. Vi har en grønn kraft. Så de får både pengene og den grønne samvittigheten, mens vi forbrukere både får den høye prisen og denne her alt med sløse. Nå må vi virkelig, virkelig, det er en høye strømforbruk i Norge, det må vi få gjort noe med. At folk ikke er flyforbanne på dette her, og at du sitter folk i politiske parti og finner seg i dette her med toppledelsen deres gjør ting som dette her, det går bare ikke. Det må rulle noen hoder. Ja, det må få konsekvenser. Helt klart. De kaller jo dette for, hva var det de kalte det for? Markedsaktiviteter? At det går en slags post som... Ja, det er det samme som jeg sa, at dette er marked... Al-Russland og Ukraina og tidligere Sovjetrepublikker etter Sovjetunions fall. Merket det du får disse her oligarkene som har kjøpt opp London etterpå, du konkurrerer ikke med å lage best produkt. Du konkurrerer om å få monopol og diktere reglene hvordan det skal være. Eilert skriver i dag på Facebook her, NO2 er blitt Nordeuropas grønne batteri med rekordlav magasinfylling og rekordhøye strømpriser, så her er en storpolitisk målsetting blitt en realitet. Dette med magasinfyllingen tilbake til større regjerings håndtering, hva er dette med at de sier at kraftproduksentene bør holde igjen litt på vannet her nå, i stedet for å bare si at nå skal de holde igjen på vannet, for de kan gjøre det, de kan pålegge kraftselskapene. Problemet er at hvis de pålegger kraft og holder igjen på vannet, så får de ikke mye strøm. Sånn som mekanismen er, så lenge våre politikere tar imot instruksen fra kraftbransjen, altså jeg har ikke dekning for å si at det er en instruks, men det ser veldig sånn ut da, at det ikke rør markedet. Markedet må få virke fritt. Bare legg meg to ting som er veldig, der skal det ikke vike en tomme. Markedet må virke fritt, og utenlandskablene må rulle, de må få lov til å gå. De to der, De to der tviholder de på. Så lenge markedet skal rulle fritt, og så lenge utlandske planer skal gå, så er den eneste måten som kraftprodusentene i Norge og i Sør-Vest-Norge har til å holde meg i magasinet, det er å sette priserne så høyt at det heller ikke er Tyskland som vil betale for det. Men da blir jo strømprisene for oss som bor her i Norge så høye at vi får ikke den strømmen som vi skal ha. Og her er det et problem at de innrømmer det jo ikke skikkelig engang. Ja, for er det ikke litt sånn tonen at dette her er en midlertidig sak som da blir påvirket av av Ukraina-situasjonen, og at det er en del sånne uforutsette ting som har dukket opp, og dette her kommer til å gå over, og at det derfor, altså den strømstøtten er noe som bare er et midlertidig tiltak for å dempe, at de må ha gjort noe framfor, og at de da også er veldig allergiske for å snakke om en makspris på strømmen, fordi det vil si at da er dette sånn det kommer til å bli, men jeg kjenner jo ikke at dette dette her er den nye hverdagen. Ja, det er derfor det er jo forløpig så rødt det er i neste partiet som har maktspris. Men hva er problemet med maktspris, og hva innebærer det her med å sette maktspris på? Det som er maktspris, sånn som situasjonen er nå, så er maktspris helt briljant, for det vil jo stoppe at poenget med elektrisk kraftforsyning ikke blir men poenget ikke blir en handelsvare, ikke blir støttmulig penger inn til de som produserer og de som eier, men at du får leveret krafter ut til du setter forbrukeren de som skal bruke den kraften, det er de som får hensyn med så hvis du da sier at kraften skal ut til 35 øre så kan du jo si at hvis de må ha høyere så må da kraftselskapene selv dekke det eller bare si at det er dette som er prisen Alle kraftprodusenter i Norges land vil jo gå med solid overskudd og særlig vannkraftprodusenterne. Kjenner godt. Produsjonsprisen er sånn 11 øre, helt etter 3 øre på de som er nedbetalt. Så de ville gå med gigantisk overskudd, og det vet jo alle som følger litt med, eller bor i en kraftkommune, altså er det en kraftkommune, så har de mye penger. Og det var kjøland, det ble solgt til 20 år, eller 30 år, det er jo kjempebeløp som kom inn. Kjølandprisen er sånn. Hvis du så setter dette til maktsbeløp, så vil du få vekk denne her, kraftprodusentene vil se, her er det og investorer og disse pengerinteresser vi ser at her er det enormt mye penger å tjene, vi må liksom manøvrere oss slik at vi kommer inn og får en sugere eller får litt sånn tak i denne her produksjonen. Hvis du skal ha maktspriser, du er nødt til å stenge utlandskablene eller du er nødt til å kontrollere utlandskablene samtidig. Ellers vil det ikke gå alt, så vil du jo tømme magasinene Men hvis vi setter maxprice, nå skal det selges til 35-året, og du skal ha slutt på eksporten til for eksempel til at de er tilbake på median, og til vi får løst denne kuttesituasjonen, så vi kan sette oss rolig ned og diskutere på best mulig faktagrunnlag, ikke sånn som det har vært nå, diskutere på spinn. så er det et glimrende tiltak med midlertidig distans og maktpris for å få en oversiktig situasjon jeg lurer på om ikke Kjell Eilertsen kalte det sånn kortsiktig på kortsikt så det er en god vil det være forenlig med forpliktelsene for Eiser og Europa du har forpliktelser du har forpliktelser som står over det at forpliktelsene til oss og og sørge for kraftforsyningen i Norge. Det er jo det som er formålet med energiloven. Det er jo dette her vi har valgt politikerne våre for å sørge for. Så hvis det er sånn at det er et flertall, reelt flertall, eller folk virkelig ønsker det, det er viktigere at vi gir strøm til nettoeksportøren Tyskland. Det er jo en ironi oppi dette at Tyskland er jo selv en stor eksportør av kraft. Så dette er jo ikke til tyske mennesker, dette går til Tyskland som da kan eksportere videre til Frankrike i år da, det går til Østerrike og Schweiz videre til Tyskland eksportivt da. industri. Og husk her at Tyskland, det er jo en stor makt, Norge har ikke forpliktelse til å forsyne, selv om de har undertegnet det uten helt kanskje å vite hva de har gjort, i hvert fall uten å kommunisere det skikkelig. Men å sette maktspris, det går jo utover da gjør ikke det, altså på en måte hvor mye penger staten og Norge drar inn, som da på en måte, mye av det overskuddet vi drar inn på all energieksporten skal vel brukes til å bygge ut flere kabler i Norge, som er også en del av den eise forpliktelsen og samarbeidet, at vi skal bygge ut kabler til Nord-Norge, at vi skal, alt skal med da. Ja, det var det jeg sa, det er en kjempeheldig sideeffekt av at du får stoppet det der tullet med Det har skapt et sånn spinn, en sånn idé av at Norge har for lite kraft. Det er reinspikket tull, og det er særlig i Nordland. Syv tar hver time kraft overskudd, år etter år etter år etter år. Rikelig nok til å sende Jeg vil gjerne få sagt en ting på denne podcasten, at når du har vannkraften, det er jo en fantastisk energikilde. Det er gratis vann som renner ned, og det kommer hvert eneste år. Og du kan lage det. Og du kan lage det, og du kan skru det på akkurat når du trenger det. Og du kan ha en ganske god oversikt over hvor mye du har igjen, og hvor mye du kan bruke. Og da har du det som ligger i magasinet, det ligger der, og så har du tilsikt som er det som kommer til ekstra. Og der tar jeg den sammenligningen som er fin, så du har magasinfyllingen, det er sparekontoen, og tilsikt er brukskontoen. Så dette her, det som du har i magasinet, det er oppsparte midler, og det som renner ned, det er jo da det som du tjener over et år. Men kraftens velsignelse, det har også en begrensning at hvis du får knapphet så er det ingenting vi kan gjøre nå for å skaffe mer vann i magasinet og den å hoppe på regn. I Europa, hvis du mangler noe, hvis du mangler, altså du ser, ok, nå kan det gå mot en kald vinter, og vi har ikke nok til å få sine landet vårt, ok. Vi kan se om vi kan få tak i mer gass eller mer kull, eller skabe noen nye, skru opp noen gamle fabrikker, eller gjøre noe for å bedre vår kraftsituasjon. - Kan vi ikke kjøre opp litt oljefyr i Norge da? Svenske driver jo med det. - Det er ikke til kraftverk, men til varme hus kan vi godt det. Men når du da skal finne ut hvor mye vannkraft skal du bygge ut i Norge, Så mener jeg da at det ble bestemt at vi skulle ha, altså ni av ti år skulle Norge gå med kraftoverskudd. 9 av 10 år. Så 10 år nå går vi ikke med kraftoverskudd. Vi har rikelig unntatt ett år, og hvis du ser på statistikken siden 2020, så stemmer det rimelig bra. Da kommer du på 60-tallet, etter du har en kraftutveksling til Sverige, der du da de 9 av 10 årene sender du litt kraft over til Sverige, kontrollert, Og i det tiende året så får du litt tilbake fra Sverige kontrollert. Og Sverige har jo også vannkraft, veldig mye vannkraft, men ikke nok. Så de har jo da hatt kjernekraft, gullkraft som de har kvittet seg med, og så har de litt gasskraft, og så har de jo fyrt opp det der oljekraftverket som du nevnte. Så den balansen der, den der, den er jo helt fin. Men nå har vi jo da tatt med den her overdiminusjoneringen til til Tyskland og sånn, og vi er helt markedsbasert, så lenge de betaler mer så skal de ha kraft med samme rettigheter som oss. Men det, at vi har 9 av 10 år, så fyller vi opp sparekontoen vår. Det betyr jo at vi har ingen så helst problem med å forsyne oss selv med vannkraft. Ingen så helst problem. Og hvis vi plent for det for oss at vi skal ha litt mer kraft nå for å gjøre noe som folk er enige om på rette premisse, Så kan vi oppgradere gamle vannkraft her, vi kan effektivisere den kraften vi allerede har. Vi har muligheter mot det. Norge skriver jo om det i denne motmeldingen til regjeringsenergimeldingen. Den er å finne opp energi og natur. Og det har vi også alternativ energikommisjon som jobber. Og som også viser at du har muligheter for mer hvis det skal være behov for det. Men vi har rikelig, rikelig nok. Så Norge er... 9 av 10 år er jeg jo med en netteksportør, og det tiende året vil vi lett klare. Og så ta litt ekstra spar på kontoen og vente på nytt profil. Det kan argumentere hva som skjedde i 2008 Svein som var i fjor, det ble jo sagt om det var tørrere, og det er jo det som er årsaken til at magasinfyllingen regnet slik i fjor. Det er rett det, det regnet 119,8 terawattimer. Dette er jo regnet tall. Men vi produserte jo 157,1 terawattimer. Så vi produserte jo, altså vi tok jo ganske mye derifra. sparekontoen det året der og produserte og det var 17,5 av de som gikk til eksport og 11,8 som var vindkraft så det var jo et år at vi hadde ikke noe tilsikt til å dekke produksjonen men var jo absolutt ikke avhengig av import, tvert imot så eksporterte vi det året der også så dette her er det helt trygt for oss, og så skruer kablene bare stoppet. Vi trenger ikke det. Og vi må ha en reell debatt da. Hvilke kabler skal være åpne? Og hva vilkårene skal gjelde på? - Trygt fra vår side å stenge kablene, med tanke på at vi ikke trenger import gjennom de england-tyskland-kablene? - Trenger ingenting det. - Men fra vår side er det trygt, men på en måte er det trygt også for Som ekte nasjoner å gjøre det. På det vil jeg også si at i og med at det er ikke bare Norge som har fått planta inn i hovedet her, at dette er et lurt, det er veldig lurt å fase ut absolutt som produserer energi med luft, som jeg pleier å stille spørsmål. Det er en grunn til at en seilbåte har en motor. Hvorfor har de det hvis dette er Når Tyskland stole på det at ja, vi har for lite energi, men vi kan jo importere litt fra Norge. Sverige har jo gjort en litt bedre jobb derfor at de har nok mengde Kraft, men det er ikke nok til effekt. Sverige kan få effektunderskudder i denne vinteren. De har nok kraft, men det er ikke nok til øyeblikksbehovet. Og da skal de ha importer fra Norge, som kanskje har problemer. Hvis vi bare sier, ok, nå må vi være voksne, for vi har til hvert land å sørge for sin egen energiforsyning. å slutte med dette her med at ja nå bare bygge og vi bygger forbruk og vi bygger produksjon bare så mye som mulig egentlig det er jo egentlig der det er frislipp mest mulig produksjon mest mulig forbruk og da med sånn elektrifiseringsprosjekt og datalagring og datacenter og batterifabrikk Og så bare løter du det gjennom import hvis det ikke går. Tyskland stengte jo ned, det var jo over 4000 megawatt timer med med kjernekraft av de stengte... Helt sinnssykt. Hvis vi bare hadde sagt til Tyskland og bare lært dem opp at dere kan virkelig ikke stenge de kjernekraftene, og så forvente at vi i Norge skal dekke det med den vannkraften vår. Jo, vi gjør det jo gladelig. Det er ikke sånn det fungerer. Jeg har jo studert en rekke fag, men det som er hovedfaget mitt er jo historie. Og det som er mellomfaget mitt er jo demokrati og menneskerettigheter. Det er jo studert på en tid til rette, ikke master, men hovedfag, og ikke bachelor, men mellomfag. Og det er jo et viktig prinsipp da, i demokrati og dette er jo også en opplysning til vår moderne historie at amerikanerne, det er jo no taxation without representation du skal ikke betale en skatt du ikke har vært med å bestemme og den som gjør vedtak skal jo leve med det her er vi i Norge forpliktet til å levere på det håpløse vedtaket i Tyskland om å stenge kjernekraftfabrikkerne Der vår englanskabel går fra Kvildal til Bliss. Kapasiteten er 1400 MW som jeg har sagt noen ganger. I Bliss skal de bygge en batterifabrikk. Og hvor stor kapasitet har den? 1400 MW. Så det betyr at disse englene setter en batterifabrikk som skal ta hele den produksjonen som vi gir til England. Rett ved denne kabelen. Og de kaller det til og med kortreist kraft. Og det er klart at vi i Norge, altså vi kan jo ikke være forpliktet hvis dette England skruer av eller finner på tull og tøys med sin energipolitikk. Og så skal lille Norge og oss da som bor i Rogaland Vi skal offre komforten i husene våre for å oppfylle disse her kravene som politikerne våre og statssekretærer har undertegnet uten å informere folket. Og selv når verden... vokse opp, så fortsetter de med spinn og merkelig å skylle på alle andre ting enn det de selv har ansvar for. Skylle på vær, skylle på gass, skylle på utenforliggjende ting. Det er en kakotur under både Anders Holberg og Jonas Garstøre. Skylle på lav magasinfylling. Det er jo så skylle at jeg har lite penger på grunn av at det står lite på sparekontoen. Det er jo... Men med takk på at for eksempel engelskmennene ser på det her, de har for eksempel som vår NATO-allier, så står de mye sterkere militært enn oss. Kanskje de ser på det på noen annen måte at når vi først er inne i dette samarbeidet her, så ja, Norge betaler en pris og deler noe av sin strømkapasitet og strøm med oss, og vi gir også noe tilbake. Det kan være at land på andre siden av Nordsjøen tenker annerledes at da gir vi de også på en måte... Det at vi skulle stenge kablene gjør at de på en måte innskrenker en eller annen... handelsfordel eller noe som vi samarbeider på i utgangspunktet som en slags, ok, men hvis ikke dere vil samarbeide med oss på strøm, så vil ikke vi samarbeide med dere på dette. Det er mye sånn, når det først kablene er der oppe og forsvinner, så er det jo sånn på en måte, da forsvinner kanskje et eller annet i dragsuget av. Så det er jo virkelig en super som de har satt oss i. Altså vi må jo... Vi må jo ta ansvar for den skandalen som har skjedd, og vi må ha en reell diskusjon på det reelle grunnlaget, hva som har skjedd og hva vi kan gjøre. og ikke late som at denne situasjonen er ok, og at det er gjort det er gjort, og spist det er spist, og så fortsetter vi. - Det første som burde skje er at noen saboterer de kablene, utlandskablene, den til Tyskland og England, bare sånn for å se den umiddelbare effekten av hva det gjør. Det er bare så tallmessig, veldig interessant. - Det kan du jo si da, for du har når nederlandskabelen slutter å virke, en gang i mai, så det er ingenting i juni og juli og i august. Ingenting er gått null. Har det vært en fordel eller en ulempe for noe? Ja, det har vært en fordel. Ja, bobbe. Hva gjør man da med de andre kravlene? Nei, ja, det der... Jeg tenkte også en ting som mange av dere ikke fikk fullført med det der, når du har Tyskland og Norge sitter her og skal forhandle utveksling av kraft. Begge land har jo da noen... utfordringer da med sin kraft. Norge har jo egentlig ingen utfordringer, vi sitter jo bare, har det jo som plom og egge, vi har det kjempebra. Men Tyskland, de har det at de satser jo da på vind- og solkraft, og her kommer det et nytt tall da, at de har installert effekt vindkraft 64 000 megawatt. 64 000 megawatt. Installert solkraft 59 000 megawatt. Det er kolossalt. Sør-Vest-Norge har 10.500 megawatt brannkraft, og det er rikelig for oss. Vårt kraftforbruk her i vår region ligger på sånn, kanskje 5.000 bruker vi. 5-6.000, ja, rundt der. Og så i Tyskland, der er hele landet et marked, og de bruker sånn 60-80 megawatt. Og litt mildere, altså ikke over tid, temperaturer og litt sånt, men mellom 60 og 80 megawatt. Det betyr at når de har 64 megawatt installert vindkraft og har behov på 60 megawatt, og i tillegg har 59 megawatt ustabil solkraft, så er det når de produserer godt, så vil de legge inn alt for mye strøm på markedet. Så vil Tyskland være veldig interessert. De har et problem. Det er for mye kraft i strømmenettet, og de må få det vekk. De betaler danske vindkraftprodusenter flere hundre tusen for å skru det av. Det er kanskje noen grunn til at vindkraften, at de produserer kun en tredjedel av tiden eller en tredjedel av kapasiteten. Det er ikke rett. I fjor produserte vindkraft i Europa 23% av kapasiteten. Noen grunn til det kan være at det er overinstallasjon, at det er for mye. Når det produserer godt, så må du skru av, så kan det ikke produsere av. Og det betyr jo også at du har sitt tide der Tyskland, Nederland og Danmark har negativ strømpris. Altså de betaler penger for de som vil gi mot strømmen. Selvfølgelig er det jo bare gøy for Tyskland å gi vekk litt kraft til Norge i en sånn situasjon. For Norge? Ja. så er det ellers, da får vi inn gjennom 1400 megawatt kabel til Norge, inn til vårt forbruk som er 5000. Og så har vi 1460 av vår egen. Og det betyr at resten må oppfylles av vannkraft. I vår region er det sånn 3-400 megawatt elvevannkraft som produseres uansett. Resten er magasinert. Og det betyr at de vil ha like lite vann selv om de får inn den. De vil da... Altså prisen i... Hva er strømprisen går for? Det er den som kommer inn med den høyeste prisen, den bestemmer prisen for alle. Og da er det jo at denne verdien, altså det vannet som nå blir solgt for 5 kr, og 4 kr, 3 kr, det har jo den verdien selv om det kommer litt vindkraft fra Europa. Og det betyr jo at prisen, og det har vi jo også sett, at selv om prisen er gratis og negativ til og med i Europa, så er den jo skyhøy her hos oss. Så vi gir jo da kraft til de som tapper oss, mens de gir jo da kraft til oss som de må bli kvitt. Og når da er prisforskjellen da mellom det tyske og norske markedet, den er jo da, den blir delt av de som eier kabel, og den er jo kapasiteten 1400 megawatt, og det blir jo da 1.400.000 kilowatt, og det ganger du da med prisforskjellen. Så hvis prisforskjellen mellom Norge og Tyskland er 1 kroner, så er det 1,4 megawatt. millioner kroner som skal deles mellom statenett og den tyske eieren, og det har jeg tennet til, sa jeg. Og da kjenner de, og det betyr også at den inntekten der, den kapper til og med i to, sånn at Norge i tillegg til at vi gir fra oss krafter, og i tillegg til at vi betaler 90% av vår egen kraft, så gir vi vekk halvparten av det. Og der har du også 700 000, det var jo kun den ene timen, det er 8 760 timer i året. Og det var en kabel, du har 5200 bare mellom NO2 og Kontinentet. Så Statnet kjenner krapp, så da kommer de tilbake igjen til denne konstitusjonssøknaden. Der er Statnet et statsforetak som oppdres som et aksjeselskap som skal tjene mest mulig penger. Og utmerket godt vet de hvordan dette fungerer og hvor mye penger de vil få. Og dette her med hvordan disse kablene deles, og hvordan Hvordan denne inntektsfordelingen skjer, dette er jo offentlig informasjon som gradvis kommer inn i det norske folk i år. Først i år er det folk som kjenner det og ender det. Det er mange, mange, mange som ikke klarer å vete det er sånn som dette er. Hva synes du om det tiltaket? Jeg synes det er viktig nå at tiltaket er er sånn at dette systemet som er nå, der kraftprodusentene og kraftheierne akkurat som en rettighet har bare til å suge gigantisk beløp ut av det norske systemet, at det ikke er økonomisk bærekraftig. Og hvis du skal kompensere for det med å ta litt i den andre enden, så det vil ikke gå rundt. Altså økonomisk bærekraft, altså forståelse av bærekraft, begrepet at dette her kanskje fortsetter, det går nedover. Du kan se på strømstøttene også. Når du gir strømstøtte fra en statskasse som er velfyllt, men jeg synes folk må tenke at det er det samme med vannmagasinen over. Men det er ikke sånn at du kan bare tappe, tappe, tappe, tappe hverken av vann eller av norske bankkontoer. Så denne går, altså når du betaler strømstøtte, det er offentlig å kjede penger og så gir du det tilbake til det norske folket. så går jo da 10% av de til privat og den der der den tapper den norske økonomien. Så dette er, du må, du nødt til å gripe tak i det ekte problemet. Og inni her også så ligger dette med statkraft, statkraft med Deutsche Bahn, det er jo et grelt eksempel. Statkraft investerer jo i vindkraft og i Europa, vind og sol investerer jo i ganske risikable prosjekter i hele verden med disse her pengene som som de får inn. Og Lysekraft som du nevnte i Rogaland, de har vel kjøpt et mobilselskap, og de driver på med de inntektene som de får, bruker de da til ting som ikke... Du kan si det sånn da, kraftselskapene er jo kommunale selskaper, tradisjonelt har de vært en del av kommunen, og kommunen med oppgave å forsyne innbyggerne i kommunen med kraft. og innbygger den i regionen med kraft. Men nå skal de også tjene penger på mobiltelefoner eller på andre ting. Og da går de også inn og konkurrerer med de som allerede er inne i mobiltelefonen, men de konkurrerer med falske, eller med litt sånn penger som er De konkurrerer med penger som gjør konkurransen urettferdig fordi de har veldig stor fordel av systemet. Du har også en annen, forbrukere får strømstøtte, hytteeier får det ikke. Noen hytteeier sitter veldig godt i det og klarer seg helt fint, men det finnes også de som er avvei hytter. nå får jeg trøbbel med dette her og de som sier hyttene bruker så mye strøm altså det hyttebruket det er sånn ca 2,6 terawattimer i året det er jo en 1-2 batterifabrikke alle hyttene i hele Norge det er et par oljeparformer alle hyttene i hele Norge Svinnene i disse årene tar vi 5% av kraftutveksling med utlandet. I et par år med det er det alle hyttene i hele Norge. Men når du skal ha til næringslivet, så er det EØS-reglene som sier at du ikke kan støtte en baker eller en sånn smått lokal næringsliv. Du kan ikke få støtte. Men det er jo veldig pussy da, at disse her batterifabrikkerne og dator... Ja, de får masse støtte. Det er jo bare hvor mange nuller. De teller jo støttene i 100 millioner. Og de bygger jo... De har jo alt å vise, egentlig. For EU er mot det som heter aktiv næringspolitikk. Hva er det som gjør at alt som har med dette kraft... Altså har man grunn til å gjøre, så er det da... Ja, for dette er et norsk problem, men det er også et europeisk problem. Det er noe her som river russene i gall, ikke bare i norsk energipolitikk, men i europeisk. Så Europa må få kikke på seg selv. Hva er det dette her? Hvordan kan de vente da til folk som trenger en arbeidsplass? skal finansiere dette. Du har denne forleden vegen i ettene, de kjemper jo for fjellene sine, de skal legge en kabel fra Kvinnhøra til til Gismavik. Det skal de gjøre for at det skal være en batterifabrikk. Batterifabrikken er allerede bygget, de har gruslagt hele Myra som er der. Så det ligger klar. Endelig skal det bli batterifabrikk, det selskapet velger. Vi skal bygge den i Gismavik i april. Det er akkurat april Strømprisen i NO2 skyter rett til vers. Det er ikke sikkert de får investerer. Det er ikke sikkert. Det er jo klart hva i all valg skal du ha batterifabrikker i. Det hadde kostet 5-6 kroner. for strømmen, det er jo helt håpløst. Så det kan du si at hvis du kan bygge batterifabrikk her i verden, så må du, der er det nok lurt å gjøre det ved siden av et kjernekartverk og bare ta det rett inn. Men det var jo en beating. Så her på det gjør du da batterifabrikk, brukt som en brekkstang for oss for å bygge denne linjen fra Kvinnhøra til Gismervik. Dere er sikkert ikke så lokalt kjent over hele landet, men Men dette er jo Haugalandet, og de får jo kraft fra Sauda og Rødaldshaud. Det er jo rikelig. Albinusverket på Karmøy fra Hydro har jo fått kraft. Det er jo rikelig med kraft. Og så er det ja, men nå skal man ha en batterifabrikk her, så da må man ha enda litt mer, så må man ha en linje fra Kvinnaad. Ja, altså man kan jo ikke hva som egentlig er Motivet her, men den kabelen der vil jo gjøre nytte for seg i dette her med å bare flytte kraft fra nord til syd, og så kraftpriser fra syd til nord. Motivet er vel alltid penger, er det ikke det? Jo, det er sant. Her er det jo også at folk trenger ikke være imot penger. Men her er det... Dette er ikke det varlige at folk er litt grådige. Dette er et virkelig stort problem som må diskuteres og løses. Men det er jo et annet problem. Nå er det jo tre år til neste stortingsvalg. Det blir mye mistelige spørsmål inn oppi her, og tør jeg å gå og stoppe en med bet? Men hvilken parti skal man stemme på? For at det skal skje noe ved neste korsvei. For det er jo ingen parti. Og det er litt vanskelig, sånn demokratiske ting. Hvem er det som har stått veldig opp mot? Det er Rødt. Det er veldig mye partier Rødt jeg ikke kan ta med. Skal jeg stemme på partiet Rødt fordi det har så sterk brenne til strømenergispørsmålet? Men da får jeg jo ganske mye andre statlige gavepakker på kjøpet, for å si det sånn. Ja, det er helt rett som du sier, at det rødt, de lyser fremme. Altså, De har skjønt mye mer av dette enn de andre partiene. Det var i går da, når det kom at Stortinget klarte å kalle sammen regjeringen allikevel. Det er et ekstra møte før 1. oktober, når det åpner offisielt. Så skal det være et møte med regjeringen. Da er det forskjellige partiledere som er fremme og snakker på Dagsrevyen. Da er det Bjørnar Moxnes, i rødt som treffer blinken og går på de to problemene som de som har økonomiske interesser at det er dette som er farlig for dem maktspris og kravlene sånn virkelig toprenta inn da ikke rør markedet, markedet må virke fritt og det står jo også i de kontraktene markedet skal virke fritt og for all del unngå prissignaler, det skal være alt og ja hvorfor skal det være sånn når det er helt åpenbart at markedet har jo virkelig ødelagt energiforsyningen da ikke bare i Norge, men også i Europa. Du har virkelig et skikkelig da et demokratisk problem, da kan du nesten si, kan du nesten trekke det så langt at de to store partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, de er jo, de snakker jo akkurat, det er jo helt likt. Det er jo veldig vanskelig å finne noen forskjell. Det er jo bare, du kan liksom veldig påfalle når det er helt... Ja, men bare si noe de forklarer årsaken, så sier Arne Solberg at det er lavfylling, og Støren sier det er lavfylling, og så sier de at det er gass og Putin, ja det er gass og Putin, det er jo ekko, sånn. Det eneste forskjellen, var det forskjellen med å arbeide på det høyre, det er litt eiendomsskatt. kanskje? Nei, nå er det jo at... Høyre presser jo på for at de må gi mer strømstøtte til bedriftene. Det er et problem. Jeg tror på dette at du må... Mening medlemmer i partiene må må ta dette intern og legge press mot ledelsen og innenifra. - Få en giske. - Ja, få en giske, sant? Det er glimrende at du får dette her i Arbeiderpartiet. Glimrende, og du er helt nødt. Du må bare spørre deg selv: Hvorfor er jeg med i Arbeiderpartiet? Hva er det som er viktig for meg i politikken? Hør på hva som blir så kjekk argumentene, sjekk de som er kritiske bare du bare vil sjekk tallgrunnlaget sjekk sjekk sjekk og så sier jeg ok hvis det er sånn hvis dette er rett hvordan stemmer dette overens med mitt politiske syn? Og hvis du får det at dette ikke er noe jeg kan stå for, så må du gjøre noe med det, for det er veldig vanskelig for oss som ikke er på innsiden og får tilgang til, altså får lånt øre til toppolitikerne. Men kan dette her skje, altså sånn politisk, teknisk, teoretisk, refbompenkpartiet, altså hvis noen lager et ensaksparti, strømpartiet, som da har tre-fire punkter de skal få gjennom. La oss si at de bare får 40% av stemmene, av sinde mange stemmene, 30-40%. Så sier vi, vi går i regjering med det neste største partiet som, og de kan styre all landpolitikk, bortsett fra disse fire punktene her. Så lenge disse fire punktene her blir overholdt og gjennomført, så kan det neste største partiet gjøre akkurat som det vil. Kan det skje? Ja, men i småsakspartiene er det jo mange, det er jo en rekke av disse småpartiene, Industri- og næringspartiet, det er kanskje et av de som har kommet lengst, men det er flere du kan nevne, flere av de sier og mener mye av direkte tingene i disse spørsmålene. Men problemet er jo at de stjeler stemmer fra hverandre, Sånn at det er veldig vanskelig å få bygget opp en skikkelig... - Skikkelig styrke, det å ha baggert sånne partier. - Ja, men litt av problemet er at de også av en eller annen grunn, jeg vet ikke om det er bare fordi politikken er skrudd som at de må mene veldig mye om ting som ikke er innenfor den nischen de selger, sånn om det er bompenger eller miljø eller hva det er, så skal du plutselig mene og ha et partiprogram om ting som, og da blir det jo helt kaos. Det ville vært teknisk mulig å si at at fire punkter som på en måte all annen politikk styrer samarbeidspartiet med. Så må vi jo, vi er jo et samfunn der lobbyvirksomhet og nettverk, det er jo ganske, det er stort. Det er mange PR-byråer som har god budsjett, og de har jo dyktige folk. Og det er jo, altså det er, de gjør jo en jobb inn, og så prøver, altså de jobber jo mot oss selvfølgelig, og prøver også å få, ja, Og da er det, småpartiene vil da, det er ganske, det er mange ulike, du kommer inn i en sånn parti og så er du enig i disse her hovedspørsmålene, men i mange sånne delspørsmål så vil det være sånne interne uenigheter som du kan da, sånn profesjonellt propaganda, eller ikke propaganda, men PR-byrå, kan fyre opp så du kan få problemet intern. Det er noe påfallende når du sier rett, at de har den retten, det er jo helt enkelt virkelig bra. Du har jo Sophie Marhau, de har en kjempejobb, Bjørnar Moksnes sier bra ting, men de blir jo tatt veldig, veldig hardt i debattene på NRK, og de blir få kjørt seg med andre ting, sånn at du kjører inn dette med NATO, kjører inn dette, de har jo... Ja, det må man begge holde. Ja, for det er veldig mange ting som er problematiske, altså sånn. For mange velgere som... Du kan få, du kan få, du kan slå beina av et parti da med, altså ikke diskutere energipolitikk med Rødt, for da Men sende inn at NATO stiger med sånn fritid, så ja. Vi har lyst til å få strømmen tilbake til folk og nasjon. Ja, hva med NATO da? Det er jo egentlig det som skjer, eller har skjedd. delvis da det er jo fristende ikke sant, i en rad, ta en dagsatten en tv-debatt, du har jo vært i de der lyskaster og og tidsshowet som jo NRK er en eksponent for, fordi det er et sånt debattformat av hva en eller annen grunn skal være i mediene fra gammelt da, så er det sånn da, det er det sånn at på en gang du får den avsporingen med NATO, eller et eller annet sånn whataboutism, så er det på en måte, da er jo den debatten kjørt den da, fordi den var jo i fem-ti minutter, og da må du liksom, oi, jo nei, det kan ikke vi holde oss til tema, og så greier det liksom å å dodge de spørsmålene her. Og så får du problemet internt, så blir det på interne grupper som diskuterer, ja, men det er jo rettene, nå må vi gjøre sånn og sånn, og du tar energien ifra fra det som er hovedsaken da. Men sånn avslutningsvis, har du lyst til å oppsummere med noe, eller komme et budskap, eller si noe om det her til velgere eller politikere, altså noe som kan være en slags fin avrunding på alt vi har snakket om i dag? Det som du må si da, vi kan argumentere at Norge har vært, og fremdeles er det jo ikke et virkelig, virkelig godt land å leve i. virkelig godt. Mange ting som du kan måle etter at dette er viktig. For oss som bor i Norge er det opplagt at disse tingene er viktige. Vi har velferd, vi har velstand, vi har tillit, kjempe mange ting. Hvor er det dette kommer fra? Det kommer fra at vi fikk en god start i 1814 etter opplysningstiden. så er det opplysningstiden at du skal ha best mulig informasjon for flest mulig menneske for å kunne ta best mulig vedtak. Du får folk til å tenke hvordan skal vi gjøre samfunnet best mulig, hvordan skal vi produsere tingene best mulig. Og da har de jo da et samfunn, og så tenker de at det er jo ikke spesielt lurt at du har en gud som setter inn en konge, og som det går i arv, og om kongen er spinnhakkende galen, altså fysisk, altså diagonsert galen, så er det likevel konge, fordi sånn skal det være. og han styrer da med tvang og pisk, eller at du da har folkestyret frivillig, og de som styrer gjør det på folkets tillit. Kjempe mye lurer å måtte gjøre det på. Og du har da med produsere, at du produserer, at du får teknologi til å hjelpe. Så det var jo han Jon Høste som sa her at du har en kilo hvert i en arbeidsdag, og når du får mange, mange, mange, gjennom teknologi så får du mange flere folk til å produsere de varene. Du får mye mer energi til å produsere de varene som du trenger. Den utviklingen der har gått kjempebra i to år i Norge. Demokratiet er blitt bedre og bedre, og du har hatt en kjempegod åg med vannkraften først og fremst, og bygget opp et skikkelig velferdssamfunn. Det står nå på spillet altså. Det er ikke noe naturlov at Norge kommer til å klare det. Bare sammen kan vi finne på. Det er verdt oss å kjempe for oss å ta vare på det. Begge deler. Du må Vi har fortsatt å ha en diskusjon der poenget ikke er å knuse motstander, men å finne ut hva som er rett forståelse av denne situasjonen vi er i. Hva som er best mulig kunnskapsgrunnlag. Da kan du ikke si at denne informasjonen er fra NVE, Statnet eller Statkraft. Det må være rett, for de har etos eller høyt troverdighet. Det er dette i filosofien. Det er hva de sier. Det er selvfølgelig som tallgrunnlaget må ligge åpent og tilgjengelig. Det må være lett å finne ut hva er den reelle kraftflyten mellom regionene, hva er prisen hver kvinne til region. Vanskelig å finne frem, vanskelig å nå frem med denne offisielle informasjonen. Så det må du ta, og så må du ta og innse at situasjonen går ned, og så må du føre diskusjonen Hva er det som er korrekt forståelse? Og når vi da har den korrekte forståelsen, hva rammer vi da? Hva kan vi gjøre? Dette står jo med energiforsyningen. Det er jo alt avhengig av det. Det går jo utover økonomi. Det går jo utover naturen. Det er jo et system som er lagt for å gi insentiv til ytterligere kraftutbygging. Og det går ut på det som i bærekraftperspektivet er den sosiale bærekraften. Det blir ikke et godt samfunn hvis det blir noen som tjener avsindig mye, og mange som går ned i levestandard. Det er... Altså historien er ganske entydig på det at det går ikke bra i sånne samfunn. Og politikerne må da, og alle sammen må kjenne på ansvaret også. og gjør det de kan for å få oss ut av denne situasjonen. - Og personøkonomi, konkurser, folk havner i gjeldsregisteret, det er også videre og så videre, personkonkurs. Det er nok en sånn potensiell trist skjebner av å holde dette her på dette nivået. - Det er skikkelig, og det er akkurat det Norge som som er i vår kultur at vi ikke ønsker at folk klarer det i dette samfunnet. Man må være veldig ressursstark, og du må kunne klare å holde styr på hva strømprisen er til enhver tid, og helst må det være så mye velstånd at du kan ha råd til å kjøpe alle mulige strømmålere, og du må ha råd til å ha hus med peis, og du må ha råd til å kjøpe vei, og du må ha midler til å klare å skaffe veien, og du må ha så stor plass at du har plass til å holde oppe hver veien. Det går ikke. Politikerne som bestemmer det, så må de skjønne at folk ikke kommer til å finne seg i det. Vi håper at omsider også blir invitert i dag, satt ned av strømdebattene der. Jeg vet ikke om du har geografiske utfordringer, men det er jo... Det må vi huske, det må vi ha en utfordring med energipolitikken. Og alle andre utfordringer må vi bare overvinne. - Men hvem kunne tenkt deg, la oss si jeg fikk denne personen inn her litt, det jeg stilte spørsmålet helt i starten, hvem er eksponentene for den motsatte argumentasjonen her? Hvem kunne tenkt deg, både politikere eller motstemmer, til å diskutere dette her med i to timer? Ja, kanskje. Du kan jo få folk fra Statnet. Hva snakker direktørene i Statkraft og Statnet? Er de ute i mediene i debatter? Er det CV-er i noen steder? Kristian Tønnesen var jo i debatten en gang før jul. Det er siste gangen. De sender jo disse kommunikasjonsansvarlige sine. Åja. Og det er jo også et problem da, for kommunikasjonsansvarlige, hva er det de kan? Jo, de kan kommunikasjon, de kan hvordan media fungerer, men de kan jo ikke hvordan kraftmarkedet fungerer. Så du har gått ifra det, hva vil vi kommunisere ut, hva vil vi at folk skal tro, i stedet for den her, hva er korrekt informasjon, hvordan forklarer vi dette her, slik at folk kjenner det best mulig. Det er ganske interessant, eller helt litt ut... Jeg fikk til en film om en dømning som raste en plass oppi... Inland er det nå. Det raste en dømning, og en fra NVE forklarte på NRK hva som var problemet. Han kunne dette her ut og inn. Det var fullstendig korrekt. Lange setninger, tall, fag, helt skikkelig sånn. Dette er jo også derfor det falt. Det er jo klart at i en moderne verden så kan du si at det er alt for kjedelig, folk orker ikke å høre på det. Men tenk nå på livet ditt, det er ikke underholdning. Hvis energiprisene er for høye, og det blir risiko for forsyningssikkerheten, så går det ikke bra i samfunnet. Og da må du ta deg tid, og i hvert fall de som har ressurser til det, må ta seg tid og sette seg inn i situasjonen og finne ut hva Hva er det som skjer, og hva kan vi gjøre med det? Jeg tror ikke vi kan se for oss at det ikke er strømmestøpsler. Det er en helt utenkelig tanke. Du har et land som, USA skal jo være et velfungerende land, land. Det skjedde det i Texas så sent som i februar 2021, det er i fjor. Nå hadde det virkelig uansvarlig at hvis det blir mye regn i vinter, i høst, så løser vi dette ganske lett. Det er Hva hvis vi får en sprengkulde i vinteren? Det som skjedde der i Texas var jo at du fikk sprengkulde og storm. Kraftfødtssystemet ble brødt sammen, og det var uten kraft, uten elektrisitet i ukesvis. Dette var ikke rasjonering. Dette var uten kontroll. Det var minutter fra at du fikk en totalkollaps i hele systemet. En totalkollaps av typen at du må bygge det opp igjen fra grunnen av. Dette er jo et skrekkeksempel, men det er USA, Texas, Texas, altså for de som... Nye tech-sentrum i USA. Ja, Texas, sant? Hvis Texas hadde vært et eget land, så hadde det jo vært et av de rikeste i hele verden. Det er et kjempe, kjempe... Det er jo gigant, det er vel et størrelse, det er vel som Frankrike, kanskje. Kjempe stort land, kjempe stor økonomi. elektrisitetssystemet bryter sammen og folk er uten elektrisitet mobiltelefonen du får ikke lade den kjøleskapet virker selvfølgelig ikke du skal gå i butikken Det er jo ikke lys der. Det kan jo være butikkene har noe aggregat eller noe sånt. Men du gir virkelig, virkelig store problemer til samfunnet. I Norge har vi forbytt vedfiring i noen plasser, og forbytt oljefiring skal det ikke være. Det skal være elbiler. Det er jo et problem i vår verden at du skal overdramatisere alle ting. Men forløp er ikke lenger enn til planlagt strømrasjonering, at du kobler ut til ulike områder til ulike tider. Men hvis vannene er tomme, så får vi ikke mer. I Norge har vi ingen backup. Vi har ikke noe som vi kan fyre opp. Vi er ikke sånn som sier at vi har et oljekraftverk som vi kan ta over. Vi er helt avhengig av... Det er tre forsyningssikkerheter. Reservekapasiteten er import. Når det er koblet til et andre marked som har gigantiske problemer, så er det... - Det blir spennende. - Både Norge og Europa må ikke... Energipolitikk er for alvorlig til å gjøre det til en moralsk konkurranse. Du er veldig aktiv i sosiale medier og sånt, og hvor er det... Hvis folk har lyst til å følge deg, er det Facebook det foregår, er det noen nyhetsberedninger? Det er jo fellene mot vi i Norge må vi følge med på. Jeg er i Eivindsalen, jeg skriver jo daglige oppdateringer, og jeg skriver jo rundt omkring og reiser rundt omkring. så det er jo også bare hvis folk må bare invitere eller ta kontakt og hvis folk har noen informasjon som de synes er viktig så er det bare mail, facebook mail, facebook, chat alt mulig, det er ikke alltid det rekker å svare på alt men det er telefonen klokka ti på kvelden for eksempel det er bedre med tekstmelding det er veldig flott hvis folk skriver kan jeg ringe deg eller skrive ta den først Så er det... Ja, og hvis folk også finner at dette er ting som ikke stemmer helt, så hjertelig velkommen til åpende debatt. Ja, det blir veldig interessert. - Men du får god tur ned til Arendal igjen også, er det skal du ned i nå? - Ja, nå skal jeg ned til Arendal, ja. - Hva skjer der da? - Der har vi vår egen, og der er det ikke kommet så mye inn på her, men du har også dette med at energiloven, i og med at energi er en kritisk infrastruktur, så har den energiloven denne veldig sterke muskelen, så den kan du ekspropriere. I og med at samfunnet er avhengig av å ha elektrisk forsyning av energi, så er det lagt veldig hvide rammer hva du kan gjøre med energiloven i hånd. Og når forretningsinteresse får liksom, det er for lang tid siden jeg sa at det er for styring, men når de får ganske sterke påvirkninger på de som tolker energiloven ikke skjønner, så skjer det rettighetsskandaler. Energiloven, hvordan den blir misbrukt, eller hvordan denne skandalen, og juridisk, hvordan den skjer, og at det er vi som betaler for det. Der har vi skikkelig gode på Barix. Ja, men det er vel hot tips. Ja, og de vil vel også sikkert bli lagt ut på YouTube etterpå. Så der er det, ja, det er ganske... Motvind YouTube-kanal? Ja, også motvind Facebook. For det er skikkelig, og det merker jeg også det når jeg reiser rundt og hører de lokale historiene. Det er mange ting som skjer her nå som ikke er det Norge som... som vi vil ha, og som vi må kjempe for å få tilbake. Jeg vil bare si på vegne av alle rytterne og alle folk i Norge, takk og berømming for innsatsen. som du legger ned, og tid og energi og forklaringer og det er et veldig viktig arbeid, så bare si på tampen her. Ja, takk for det. Og ikke minst takk for besøket, at du har offret to timer sammen med meg her og lært meg enda mer opp i energipolitikk og strømkrisen. Den reiste inn særen. Det er så viktig, er det. Ja, men det ser jeg veldig pris på. Og så skal du jo... som alle andre gjester ikke går tomhet herfra det er jo podcastens sponsor du tok jo et lite t-skjorte bytte her før vi begynte og da så jeg at du hadde en Pierre Robert bokser, og det er jo ikke bra nok den er sånn tittet opp fra skjortsen din så du vet at det offisielle sponsoret til podcasten her er nemlig Comfyballs det passer veldig bra da kan du oppgradere bokser-gårdene dine med en Comfyballs-bokser her som takk for besøket ja da så det er deg som hører på så er det bare å gå inn til comfiboss.no så bruker du VOLF15 som promokode så kan du ordne din egen bokse der inne i din favorittfarge så var det sagt, så strål tusen takk for besøket