‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

7/29/2021

Thor Gotaas | Norske Utedoer (2019) | 24 Timer 24 Bøker (21:24)

Podcasten 'Wolfgang Wee Uncut' tar for seg Thor Gotaas' bok om norske utedoer. Gotaas diskuterer bokens opprinnelse, historien om utedoer i Norge, fra middelalderen til moderne tid, og hvordan de har blitt brukt av ulike samfunnslag. Han forteller anekdoter om utedoer, inkludert deres rolle i krigstid, og hvordan de har utviklet seg fra tradisjonelle modeller til moderne biodasser.

00:00

I denne episoden diskuterer de betydningen av faste, rastløshet, og en bok om norske utedører.

04:19

Podcast-segmentet handler om de kulturelle og historiske aspektene ved utedoer i Norge, med fokus på deres utvikling og sosiale betydning.

06:24

En nattmann i Trondheim ble nektet begravelse på grunn av fordommer, noe som førte til en grusom skjebne.

10:40

Historien om hvordan doer og kloakksystemer utviklet seg fra omstendelige utendørsløsninger til moderne vannklosetter i Norge.

14:20

Skikken med å henge opp kongebilder på doen oppstod i Norge, og det er kulturelle forskjeller mellom gutter og jenter relater til toalettbruk.

Transkript

Nemnt i episoden

Norske utedoer

Boken Thor Gotaas skrev om norske utedoer, og som episoden handler om.

Roar Vingerskjold

Personen som kom opp med ideen til boken om norske utedoer.

Trysil

Byen der Roar Vingerskjold er fra, og hvor han kom opp med ideen til boken.

Tore Rønne

Person som Roar Vingerskjold snakket med om utedoer.

Over Utendor i Trysil

En oversikt over utedoer i Trysil som Roar Vingerskjold hadde laget.

Lylendal

Forlaget som ga ut Thor Gotaas' bok om utedoer.

Nannestad

Byen der Thor Gotaas holdt et foredrag om utedoer.

Vestlandet

Regionen der et bilde av en utedo ble tatt som senere ble brukt på omslaget til boken.

Nordmarka

Området der en dame tok et bilde av en utedo som senere ble brukt på omslaget til boken.

Midtøsten

Området der vannklosset ble oppfunnet.

Pakistan

Området der vannklosset ble oppfunnet.

Bergen

Byen som nevnes som et eksempel på et sted der det var utedoer fra 1300-tallet.

Gustav Vasa

Svensk konge som rømte fra Sverige til Norge gjennom en dass.

Vasaloppet

Langrennsløpet som er oppkalt etter Gustav Vasa.

København

Byen der fangene ble funnet for å begrave Ole Olsen, en nattmann i Trondheim.

Bjørn Sjås

Person som nevnes i forbindelse med flyruter mellom København og Trondheim.

Rillestrøm

Et sted i Oslo hvor møkk ble fraktet til for å bli laget til kompost.

Å

Et sted i Oslo hvor møkk ble fraktet til for å bli laget til kompost.

Asker

Et sted i Oslo hvor møkk ble fraktet til for å bli laget til kompost.

Pudrett

Et system for å samle og fjerne møkk fra Oslo.

Bislett

Området i Oslo hvor nattmannshauen var.

Tidemannstofotobak

Familien Andresen som eide Tidemannstofotobak og hadde den første private vannklosseten i Norge.

Hotel Grand

Hotellet på Karl Johan som hadde den første vannklosseten i Norge.

Dorule

Sted der det første dopapiret ble laget i 1850.

Skaugum

Stedet hvor kronprins Olav hadde et hypermoderne bad i 1932.

Gålå

Sted der Gerhardsen bygde en hytte med en utedo.

Brummedalen

Sted der det var en dame som søkte tilflukt på en utedo under krigen.

Gubbrandstaden

Sted der det var ti dasser på fem tusen innbyggere på 1840-tallet.

Garen

Sted der en kar lå i dekning under krigen.

Finnmark

Fylket der Vegard Ulvanger har en selvgravd utedo.

Krokskogen

Sted der Gunnar Kaspersen har hytte med bilder av skiløpere på utedoen.

Hardanger

Regionen der det er en utedo med et møkkfall på 250 meter.

Moldavbro

Sted der Thor Gotaas reiste rundt for å samle stoff til boken.

Mål og Brå

Podcasten der Thor Gotaas deltok og snakket om utedoer.

Kristoffer Skjæv

Podcast-vert som hadde en morsom historie om utedoer.

Vegard Ulvang

Person som nevnes i forbindelse med utedoer.

Gjestvang

Gården der Thor Gotaas jobbet og brukte utedoen.

Simon Hulleberg

Galbrukeren som driver Gjestvang.

Grunløk

Sted i Oslo der det var utedoer i trappoppganger.

Sandnakerveien

Vei i Oslo der det var utedoer i trappoppganger.

Ullevålsteter

Sted i Oslo der det er en stor utedo med syv høl.

Ingestrand

Sted i Oslo der en mann fikk kalk i øyet på en utedo.

Sognsfann

Sted der det var en Karli Karlsson-dodraugen.

Lake District

Sted i England der Barbara er fra.

Sjursjøen

Sted der Thor Gotaas' far hadde hytter.

Storåsen

Sted der Thor Gotaas' far hadde hytte med tegninger.

Elgåsen

Sted der Thor Gotaas' far hadde hytte.

Bodin

Sted der det er en utedo med graffiti.

Sørskogen

Sted der det er en utedo med graffiti.

Derli

Sted der det var en utedo med maleri på veggen.

Brummen

Sted der det var en dame som søkte tilflukt på en utedo under krigen.

Garn Graner

Sted der det var en dame som søkte tilflukt på en utedo under krigen.

Rummedalen

Sted der det var en dame som søkte tilflukt på en utedo under krigen.

Gubra-staden

Sted der noen ble tatt til fange under krigen.

Kjernmoen

Sted der noen rømte fra tyskerne gjennom en utedo.

Hemne

Kommune der en kar røkket reddassen på en utedo.

Grynløkka

Sted i Oslo der det var en utedo.

Lillestrøm

Sted der en dame fant en sølvpenge i møkkhaug.

Næs

Sted der Gjestvang ligger.

Enemarken

Sted der Gjestvang ligger.

Oslo Opera

Operahuset i Oslo.

Kjetil Rollnes

Person som har skrevet en bok om pornografi.

Nils Årsjø

Person som har skrevet en bok om pornografi.

Daphne

Venninne av Benikte.

Barbara

Venninne av Benikte fra England.

Benikte

Person som bor på Sørlandet.

Josef Helvete

Person som Thor Gotaas har skrevet en bok og podcast om.

Karl Tømbrøger

Person som bodde i en utedo.

Asle Tøye

Person som nevnes i forbindelse med pornografi.

Gunnar Kaspersen

Person som har hytte med bilder av skiløpere på utedoen.

Hermann Eggen

Skiløper som er avbildet på utedoen til Gunnar Kaspersen.

Bjarne Madsen

Loffer som tømte utedoer.

Toten

Område der Bjarne Madsen loffet.

Bøbru

Sted der Bjarne Madsen brant.

Strande

Sted i Brummendal der det er en utedo med bilder av lettkledde damer.

Nikte

Person som er i slekten med familien Milbrads.

Milbrads

Familien som eier utedoen på Strande i Brummendal.

Kronprisen

Kronprisen som nevnes i forbindelse med et sort-hvitt bilde av kronprins Olavs bad på Skaugum.

Kronprins Olav

Kronprisen som nevnes i forbindelse med et sort-hvitt bilde av kronprins Olavs bad på Skaugum.

Holkons

Faren til kronprins Olav som ga ham Skaugum.

Gerhardsen

Statsministeren som bygde en hytte med en utedo.

Aktuelt

Avisa som skrev om Gerhardsens utedo.

Per Bluskau

Thor Gotaas' morfar som sa at utlendinger luktet annerledes.

Maren

Kar som fant bilder på doveggene.

Nordland Landbruksskole

Skole i Bodin.

Deltakarar

Guest

Thor Gotaas

Host

Wolfgang Wee

Lignende

Lastar

Jeg er veldig ofte døgn da. Det er jeg veldig ofte. Ja, det kan jeg også finne på å gjøre. Jeg tror det har en effekt jo altså. Veldig bra. Gi ro altså, gi ro. Jeg tenker at det får vekk litt kreftceller. Gi ro, gi ro. Jeg blir rastløs. Du blir rolig, jeg blir rastløs. Ja, men jeg spørs hva? Jeg må gjøre noe. Ja, jeg vil gjøre noe, men når du går på femte og sjette dagen, bare på vann, har du prøvd det? Nei.

Jo, jo. Bare på vann i fem-sixt dager? Da blir det at jeg senker tempo. Jeg greier ikke å lese, jeg greier ikke å konsentrere meg. Jeg klarer det hvis jeg ligger.

Jeg tror hvis jeg skulle kunne sitte på tv-serier og bare gå turer, så tror jeg jeg skulle holdt jævla lenge. Jeg orker ikke det. Nei, bare drepe tid. Det er ikke noe gøy det gjelder. Nei, jeg liker jo ikke det. Ok. Fra drepe tid og fasting til det mest naturlige avgangen, norske utedor. Og første spørsmålet hele Norge stiller seg da er hvor, vi må jo ta opp coveret her. Hvordan kom man på å skrive en ganske tjukk bok om norske utedor?

Det er ikke min idé, det er Roar Vingerskjold fra Trysil. Du ser navnet han står der. Han lurte på om jeg ville være med og lage en bok om utedorer, og det sa jeg så klart til. Roar er jo lidenskapelig opptatt av utedorer. Det er han som hadde ideen, og han er utedoreksperten i utgangspunktet. Jeg skrev, og han hadde ideen, og tok masse bilder og samlet stoff. Han snakker med Tore Rønne om utedorer, og de hadde hatt en oversikt i Trysil,

Over Utendor i Trysil laget jeg heft om det, så han hadde da en plan om å lage en bok om Utendor, så det passet bra, og jeg kjente den fra før, så det var skikkelig bra samverd. Men det må jo være en bok som har gjort deg litt mer kjent som forfatter, for dette her er jo helt utenpå alt det andre du har holdt på med.

Ja, det er trygt i 2.300. Det er moro, så det har vært en liten bestseller. Hva er det blant de bestsellene? Femmela er trygt i 5.300. Men utdoboka vil kanskje bli trygt enda mer senere, for den går ikke ut på dato fort. Hvis du ser på omslaget der, så er det artig, for jeg husker vi holdt et foredrag oppe i Nannestad,

Og så ble jeg hentet på guidemål, for jeg har jo førerkort på en ikke noe bil. Så ble jeg hentet av en dame oppi der, og så lurte hun på hva jeg drev med. Jo, jeg skrev en bok om utedors. Og jeg har et fint bilde av en utedor på mobilen, sa hun da. Så viste hun den, og det var det bildet der. Det er jo dritfint, som jeg sier. Det er fra Vestlandet. Så hun sendte det bildet, og så tok jeg meg ned til forlaget, eller sendte det til Lylendal, og så sa hun at det er jo perfekt, det bildet der. Hvis du ser på baksida ...

Så var jeg da og snakket med noen i nabolaget, og en dame som var på besøk hos naboen, og hun hadde tatt et bilde i Nordmarka,

Så folk i dag, fordi det finnes smarttelefoner og sånn, så kan folk ta bilder av sånne ting. Så det var lettere å få tak i bilder enn det ville vært for eksempel for 20-30 år siden. For det er ikke så mye tekst. Boka er over 200 sider, men det er en god del tekst, men det er også mye bilder. Det er veldig mye som kan illustreres med bilder i en bok om Utedård.

For det er jo egentlig Norges historien sett gjennom utedoen, altså. Eller du kan si Norges historien sett gjennom et dohøl. Hvor i alle dager begynner man på tidsaksene her, da? Det begynner jo alltid i Midtøsten. I Midtøsten? For det var jo vannklosset. Norsk utedor er jo om Norge, først og fremst. Men det begynner jo da med, de første vannklossettene var i Midtøsten for 3-4 tusen år siden, kanskje i Pakistan og sånn også. Og så kommer vi på det norske da,

hvor det er doer fra 1300-tallet som fortsatt finnes. I Bergen for eksempel var det egne moseplukkere, for der brukte de moser til å tørke seg med. Vi har regnet at i Bergen i den tiden der, så var det cirka behov for 18 tonn mose i året. Da var det folk som gikk rundt opp på fjellet og plukket mose som folk brukte som dopapir. Det tørka det også. Ja, for det er undersøkt gamle doer på bryggene i Bergen. Da finner vi hva folk spiste. De finne at de spiste fiken for eksempel, for da kom det båter fra Tyrkia for eksempel opp til Bergen.

Og så spiste folk det, og så dreit de, og så ligger det sånne fikenfrø i dassene. Og så finner du sånne gamle menstruasjonsspinn, for damer menstruerte jo da også. Men det var altså mose som var brukt som dopapir.

Og så er det en sånn rar historie fra Tyskland, hvor det var en sånn stor do under et slott, hvor flere hundre adelsmenn og kvinner danset på det slottet, og så røk gulvet, så var det mange som druknet i kloakken. En sånn supermøkk, det er verdens største dolykke, den som omtalt her.

Det har skjedd mye rart. Gustav Vasa for eksempel, den svenske kongen, som Vasaloppet er stiftet til minne om, han rømte fra Sverige mot Norge, og han var i et hus der, og han rømte gjennom dassen,

og stakk av, og kom seg unna og overlevde ved å stikke gjennom en dass. For det er mange historier om folk som er i fanger i slott nede i Europa, og for så vidt i Norge også, så rømler de en do, for det er en celle på et slott eller et hus, så er det en dass, et høl i bakken, som kryper gjennom der. Så det er ikke bare tull, det er sant. Det begynner der, og så jobber boka seg oppover i tida. Og i byene var det noe som et nattmenn. Det

Det var menn som jobbet om natta, for i begynnelsen var det dasser, og dassene ble tømte om natta.

Og da var det sånn at nattmenn, det var en uærlig jobb, sosialt uærlig, for hvis du da tømte doer, så var du smittet av den sosiale uærligheten som jobben innebar, for det var en møkka jobb. Og det var ofte tatere som gjorde den jobben, for de var jo da sett på som utskudd. De levde utenfor storsamfunnet, og i Oslo var det noe som heter nattmannshauen, det var overfor Bislett her, der var det et hus hvor nattmannen bodde, hvor nattmannen tømte dritten av. Og de gikk rundt med sånne vogner om natta i byen, og tømte doene.

i hovedstaden, det var i Oslo, det var i Trondheim, det var i Stavanger og sånn, flere byer, og det gikk i arv da fra far til sønn, og kona var fru nattmann, og ungene var nattmannsunger. Så det er eksempel da på hvis du, for eksempel noen hadde kjøpt fisk da av nattmannen, og da ble de smittet av den uærligheten, så da måtte de vaske huset sitt da. Det stod et eksempel på en nattmann i Trondheim som het Ole Olsen, han døde på slutten av 1700-tallet, så døde han,

Da var det ingen som ville begrave han, for det var nattmann. For da var de blitt smittet av uærligheten. Det var likebærelauge, det var eget likebærelauge i Trondheim. Og de nekta å bære ham, for da ble de smittet av uærligheten. Da prøvde de å få noen fra Kristiania som kom opp, og det nekta de også. Ingen fra Kristiania ville komme opp fra Hefra til Trondheim.

Trondheim for å begrave han så det endte med at de først måtte helt ned til København for Norge var i union med Danmark da, fram til 1814 så måtte de ned og finne noen fanger da, i København så måtte det tuktes da til å dra opp til Trondheim og det var lenge før Bjørn Sjås åpnet flyruttet mellom Køben og Trondheim så det gikk altså et halvt år fra de fangene kom da, fra Køben til de var i Trondheim for å begrave han stakkard og da var kona død i mellomtida

Så da hadde vi, det lå vi råttene i huset da, og så ille var det da, men det var fordommer da mot nattmannen. De lå og råttene i huset sitt til liksom, det kom noen fra Danmark til å begrave det. Og da hadde det gått mange måneder altså. Å fy faen, tenkte jeg det? Helt jævlig, og da, og sånn var det med fordommer i Europa mot uvisse uærlige yrker, men så skjedde noe i den franske revolusjonen i

17-80, og da forsvant gradvis de her fordommene, og da vet du at det oppstod et system i Oslo, eller Kristianas med pudrett, og det var et system fra Frankrike med pudrett, det er vel noe sånn navn, fransk navn på sånne ting, og det ble kalt pudritt da. Det betyr at folk i Oslo, de samlet opp møkka, og så ble møkka fraktet ut av byen, for eksempel opp til Rillestrøm, eller til Å, og sendt til Asker, og så ble det laget kompost da.

Og den store pudrettkongen hadde et missel etter etternavn, men han ble ganske pengerik, men han ble ikke så sosial akseptert, fordi han hadde kjent penger på møkk. Så Fiffen i Oslo, de godtok ikke en som hadde kjent pengene sine på møkk, så mye som de ville gjort hvis han hadde kjent penger på noe annet. Stakk av, det snakker om å være en del av en under, under, underklasse, under alle andre. Og den jobben der går rundt på nettene, og så

Du må jo bli immun for den stanken der på et eller annet vis. Tenk deg da Oslo for eksempel på 16-tallet, det var kanskje noen lys i gaten. Ja, det også. Det var mørkt, det var trangt. Nattmannene hadde også ansvar for å fjerne lik fra gatene, for det var mange katter og bicher og hester som døde. Så hvis det lå for eksempel en død hest da,

så var det da nattmannen som skulle fjerne den, for hesten ble ansett som et hellig dyr. Du kunne ikke spise hest da. Da måtte hesten flås, de ble kalt merraflåre. De som flåde hester var merraflåre, altså merre da. Og de fjernet da alle døde dyr, så nattmannen han var da

Det hendte at han også faktisk hadde med bødelen å gjøre. Han kunne enten være i bødelen eller ha med bødelen å gjøre. At de gjorde begge jobbene av bødelen, og nattmann kunne være sammen, men ikke alltid. Så det var en fæl jobb. Men det er litt skjønt da.

som er norsk prest fra 1817 til 1875, vokste opp i Farsund. Han studerte da forholdene i Norge, mange forhold i Norge på 1840-50-60-tallet, og skrev bøker om det, rapporter, og han studerte også doforhold i Norge. Kom opp til Gubbrandstaden, opp i Lom, så var det da fem tusen innbyggere og cirka ti dasser.

Altså ti dasser på fem tusen innbyggere, så folk dreit jo hvor det var, og mange hadde det de kalte på Sørland et gangtunn, hvor de hadde samlet sammen menneskemøk, eller dyremøk, og mange brukte ikke menneskemøk som gjørsel på det de dyrka til mat, de kunne bruke det som gjørsel på gras, men ikke til mat, så det het seg at de ikke skulle bruke...

som gjørsel, for de hadde jo lært at det kanskje ikke var bra. Men møkka ble utnyttet, og det var ikke noe papir. De brukte kongelig, brukte gras, brukte mose. Så det var noe som alle måtte gjøre, men det var ikke så mange norske galer før 1850 som hadde do, men vi hører at det var noen allikevel. Det variert litt i ulike strøk av landet, så det skriver skjønt om i bøkene sine at ...

i en bygd kunne mange ha doer, og i andre bygder var det kanskje ingen. Det variert altså. Men hva var den grunnen til at de ble satt opp i utgangspunktet da, som på det helt basiske nivået? For det var vel...

Spørsmålet, hva gjorde man? Hva var alminnelig å gjøre rett før man satte opp doer? Var det bare å gå og dra seg til et tre? Bak huset. Var det faste steder, eller gikk man bare ut i naturen? Faste steder, og oftest gikk jo folk til gjørselbinger, det er dyremøkker da, eller der de kastet søppel.

hvis det var noen sånn avfall. Og det var grunnen til at det var nattmenn i byene, for der bodde folk tettere. Hvis du bor på landsbyen, Norge er et land med lite folk, med spredt bosetting. Hvis du bor tett, sånn som i byer, så må du ha orden på dette her. Så i byene var det et problem, at det lukta noe jævlig. Hvis vi hadde dratt inn i en by, i 1660-ra i Oslo for eksempel, eller Bergen, det ville synes lukta veldig vondt. Lukta kumøk.

Lukta menneskemøkk, lukta urin, folk pissa og dreit overalt kanskje, så det var et problem også i store byer med at de måtte ha et system, og da er jo England, de ledet jo an, det var verdens mektigste nasjon på 1800-tallet, imperialistisk makt, som hadde masse kolonier. De fikk jo håndgravd et kloaksystem da i 1850-årene,

De håndgravde mange kilometer, altså mannfolk som drev under bakken og håndgravde. Så der kom det jo papir, dopapiret og vannflosset, det kom fra England. Det første dopapiret var vel kanskje amerikansk, det begynte i Dorule kanskje i 1850, men dopapiret som vi kjenner til er kinesisk. Keiseren hadde jo da

masse helskerinner og masse folk på hoffet der. De lagde altså dopapir allerede på 1300-tallet i Kina, kanskje før det også. Men det var mange tusen meter i året da. Det var sånn en lirig flak, dopapirflak. Det med rull kom på 1850-tallet. Eller papir da. Det var en slags...

Det solgte ikke noe særlig i begynnelsen, for folk hadde ikke råd. Men vannklosset er engelsk, og det kom til Norge da. Det første vannklosset i Norge var på skibladen på båten. Det var på Damedon der. Den første private vannklosseten var familien Andresen, de som da eide Tidemannstofotobak. Forfeder til de som har ferdig i dag. De var en rik familie kristianer, og de hadde vannklosset allerede på 1850-tallet, som det første i Norge.

Og det første hotellet var vel Hotel Grand på Karl Johan. Der var det vannklossett, og folk kom da dit for å se på, for å trekke opp det. Det var en stor attraksjon. Det var vannklossett, og det var særlig engelske damer da, som var vant til vannklossett i England, som var her som turister. De ville ha vannklossett da. Men det var ikke mange i Norge som hadde vannklossett før 1970.

For 1900. V er jo vannklossett. Det er navnet, for det er masse navn på dette her. Das er jo da Das Hausen, det lille huset. Det er tysk. Donhaus, ja, litt hus. Det er utlandsk opphav. Det heter jo lokum. Det heter privat. Det er driteren, versluse, littluse. Ja, det er så mange navn også. Og så vi vet det at i boka så skriver vi om alle sånne ting. Og det med papir da.

Det er jo en skikk med at kongen i Norge hang på veggen på do, ute i doen. Og det kom jo det at prins Karl, han ble jo kong av Norge i 1905, han kom fra Danmark og het kong Haakon den 7. her. Han het jo egentlig prins Karl og var dansk, og kona var engelsk. Krumpis Olav hadde jo slektinger i England og Danmark. De kongene gifta seg med hverandre. Det var sånn at ofte stod det bilder av kongen i ukeblad og dronninga

og folk tørket seg med ukeblad, og da lå ukeblad på do, sånn at de kunne lese det og tørke seg med. Men de ville ikke tørke seg med kongen, for det var jo å spotte monarkiet, så de hang da bildet av kongen på dassveggen. Sånn oppstod skikken i Norge etter 1905, med at det var bildet av kongepar eller krompisen. Det er vi sånn i Sverige, i deler av Sverige i hvert fall, som grenser mot Norge, at den svenske kongen henger på do, har jeg hørt av svensker.

Så det er ikke en særnorskikk, men sikkert da de landene som har det, må jo ha konge. Men i hvert fall så hører vi også ganske tidlig at det er forskjell på gutter, jenter og doer

Jenter synes det var skummelt ofte å gå på do. Det kunne være mørkt. De måtte gjerne ha med seg følge, og i tillegg gifte de oftere på do sammen med andre jenter. Og pratet på do, og det har gjort en undersøkelse i Sverige på 30-tallet, så var cirka halvparten av jentene hadde hørt om sex

på en utedo for første gang av mora si. Mor og datter gikk sammen på do, og da snakket mora om kanskje menstruasjon, om fødsel, kanskje sånn, men at de hørte om sex på en utedo. Da var det ofte at noen spionerte da. Og det er masse sånne rare historier om doer, hvordan folk da ...

Sitter ned i dass for eksempel og sånn. Det er helt opp i nyere tid. Men det her at kvinner og menn har et forskjellig forhold til doer. For noen trodde at det bodde noe som et dodraugen i do. Det var et ure. Ja. Og det var akkurat som nøkken i vann da. Nøkken var et ure i vann. Fy faen.

Og dodragen var et uri som bodde i dass. Så skulle ikke sitte her for lenge, Lida? Nei, og det var sikkert derfor at det er eksempel på at folk detter i då. Det kan være farlig for en unge. Men på då var det gjerne egne høl for unga. Hvis det var tre høl, var det kanskje et stort høl for mannfolka, et mindre høl for damene og et lite høl for ungene. Og da var det gjerne trinn på siden av dassen og egne systemer for unger da.

Vi hører ofte at bestemor eller mora gikk med ungen på do, og de hadde potte hvis de skulle pisse, og så gikk de på do da. Men det var ikke sånn at alle nordmenn hadde ikke do før. Utedoen er et ganske nytt ord faktisk, for navnet utedo krever at du har en do inne, hvis du har bare utedo.

Så kaller de ikke Dassen for Utedo. Så navnet Utedo kom faktisk etter krigen, 2. verdenskrig. Ordet er registrert på 20-tallet, det er registrert på 30-tallet også, men det er først med hyttekultur etter krigen, da begynner det å bli populært å kalle det Utedo. Ikke Utedass, for det kom senere, men det er en av Gerardsen, som var statsstyrelse i Norge for Arbeiderpartiet, han fikk bygge hytte på Gålå,

Og der bygde den sin egen utedo, og det var han stolt av. Og det stod stort i Aktuelt, og da ble det mest urent å skrive om utedo og utedass. For da statsministeren, landets fader Gjersen, bygde det, så kunne det være et emne i avisa, for det var noe som folk ikke pratet om.

Vi hører om folk som dør tidligere på 1900-tallet, som aldri har tørket seg med papir, hvor de brukte fingeren og vaska seg etterpå. Det er masse griser som ikke hadde gått i dag. Før krigen var det veldig mange som ikke brukte papir. De hadde ikke råd, hadde ikke mulighet til å få tak i det. Noen hadde med kluter, for eksempel. Jeg snakket med en som var født i Brummedalen i 1924. Der hadde fine fruer med fin klut på kino. Motterboen hadde med egen klut.

Og der lå det kanskje avispapir eller ukebladpapir, og først etter krigen kom det da annet papir. Og det her at skoledo, for ofte var det sånn at gutter kikket på jentene, men på skoledo var det mer sosialt akseptert at jenter kikket på gutter. Åja, yes. Men det var det...

Det er den konstruksjonen man ser for seg, en slags trebenk med hull oppi. Det må ha blitt gjerne med gris. Eller var det at skinken passet hullet perfekt ned, eller var det noen som gikk og vaska det greiene her? Det var veldig vanlig at det var kvinner som vaska donet en gang i uka.

Så det var fast, de fleste doene som var operative og mye brukt, de ble vasket jævnlig. Og de hang ut sånne forskjellige ting der for å gi bedre lukt. Så det var altså grønnsåpevask, og mange var veldig renslige. Det var sånn i bondesamfunnet at det ofte kunne være ingen mellomting da. Enten var du dritrenslig, bokstavlig talt da, eller ikke renslig i helt tatt. Vi hører jo da eksempel på folk som da

Begge deler. Grunnen til at det ofte var mange høl på gala var at hvis det for eksempel var slottånd, at de skulle slå korn eller plukke poteter, så jobbet det kanskje 10-20-30 stykker på jordet samtidig. Og da måtte du ha en 8-10 høl, da har jeg 6 høl på en gal. Og da var det større høl på større galer. Så det var status av stort...

Høl på garn og stor dass. Da satt folk og dreit ved siden av hverandre på en rekke. Du ser bilder i boka. Det var faktisk en god del som gjorde det. Jeg har vel aldri gjort det, men det er fra krigen. Det er fra Sverige. Det er vel 11 mann samtidig. Vi hører om helt oppi 64 høl. Men de er i militæret da. Men det var ganske mange som hadde flere høl.

Det var ulike utseende på do nå. Er det her en sånn, eller? Det er på Sørskogen i Lillemarka. Det er en do med en del grafitti fra krigen faktisk, 2. verdenskrig.

For det var jo sånn at folk snakket på utendoen, og i Sverige har det gjort en undersøkelse hvor det fantes at halvparten av damene hørte om sex på 30-tallet i 1930-årene av mora si på en utendo, men hvis for eksempel da mann og kone gikk på do, så snakket de om andre ting. Da var det seriøse familieern, hvis du skjønner. Da var det kanskje svigermor og surer som for ofte bodde de tre generasjonene sammen, og vi vet at

Kvinner hadde ikke noe særlig fritid på den tiden her. De hadde ofte mange unger. De passet på ungene selv. De stelte kanskje syke gamle slektinger i heimen. De mjølka kuene to ganger om dagen, syv dager i uka. Og Doen var en fri arena for kvinner. Der kunne de komme unna mannen, de kunne komme unna unga og snakke da privat. For et navn på utenom var som sagt Privet. Privet. Akkurat, ja.

Og det med hjertedøra er det spesielt for at det sier seg at det er fra luftet, og så er det da rumpa opp ned. En fin damerumpa opp ned, det er hjertedøra. Og det er internasjonalt, det er i mange land altså. Så det finnes altså utedor i Italia med hjertedøra. Dette her er vel også et veldig, veldig typisk bilde av utedor, er det ikke det? Ja, det er det. Hvis du snakker nå ...

Det er jo da en sånn typisk klassisk norsk utedos, sikkert bygd tidlig på 1900-tallet, som har stått mange steder. Og i Norge så har vi hyttekultur som er spesielt. Far min, han hadde jo to hytter på Sjursjøen, Storåsen og Elgåsen. Og på Storåsen var det hytte med tegninger fra far og tante Marianne. De er fra 1950- og 1960-tallet. Da boka kom så vi at muset hadde vært å spise i tegningene. Det var så mye snø og så lite mat å finne for muset at muset faktisk spiste opp tegningene.

som hang og henger der enda. Så det var et sted hvor det var mye graffiti, og hvis du ser i boka så er det eksempler på sånne dikt, det er eksempler på rim, hvor folk skrev vers på doene, så det var en egen sjanger da, do-graffiti og do-folselore. På offentlige doer så kunne det stå ting som

For eksempel telefonnummer, kunne stå navnet på jenter eller gutter som ville møtes. Det var vanlig i førtida. Møte med der og sånn. Det kunne være enten på tull eller mer seriøst.

Og en del dor var også møtested for homoseksuelle i byer, og bestemte dor var det, kunne fungere som det. Muligens er det sånn enda, jeg vet ikke, men det var i hvert fall mens det var mer skjult i Norge. Så du ser litt det der, det er noen eksempler på det morsomme verset her, som jeg skal ikke lese, men som jeg samlet inn.

Du kunne sikkert laget deg en bok bare om det, men det er et kapittel i boka. Og i tillegg bilder, så er det ikke bare kongefamilien, men andre typer bilder som hang på Dovehengen.

Jeg fant skriften på veggen og folk lore. Bli aldri lenge, for tid er penge, men møkk er gull, drit kassen full. Fra Nordland Landbruksskole. I Bodin, utenfor Bodø. Ser du den tegningen der? Den er veldig fin. Det er en skikkelig fin tegning.

Den er jo på Sørskogen, på Liremarka, mener jeg, den tegningen der. Det er kunst, altså. Og hvis du ser i boka der, så er det også en sånn maleri på veggen, for det var en do på Garen Derli veldig ved Brummedalen. Der var det en kar som lå i dekning som skulle rømme under krigen, og han Marten finner bilder på doveggene, og de er der enda, de står i boka. Så det finnes altså malere på dovegger.

Det finnes jo masse. Er det godt litt sånn sportig å bevare utedoene, og at det er litt romantisk over å ha det? Det er mange som liker å gjøre det, og vi har den hyttekulturen i Norge, hvor det er vel en halv million hytter, er det ikke det? Er det fem million nordmenn, og så er det kanskje en halv million hytter. Mange har fortsatt utedo av nødvendighet, men det er ikke som jeg bor sammen, har vi hus på Sørlandet med utedo, og hytte på fjellet på Øyungen med utedo. Så det finnes, og det er ikke sånn at utedona utspiller sin rolle, men

Og det finnes jo i dag mange varianter, og du kan ha sånne moderne biodasser, hvor du sitter og driter i en båne, så er møkka like stor som en ært. Så vi lever i en tid hvor alt er mulig, og hvor mange ser romantiske, og mange damer pynter jo gjerne utenom, så det var flere utenom jeg fikk ikke lov til å ta bilder av, for det er en hvor det var blant annet bare en bar, hørte jeg. Jeg ville ikke at det skulle stå bilder i boka, for da... En bar? En bar, ja.

På do? Ja, han sa det. Han var redd for at det skulle være noen som skulle bryte seg og stjerne noen brennvinner, eller kanskje ødeleggen. Sitte og drikke mens den driter, altså. Vi ser også en utedo hvor det er bilder av masse skiløpere. Det er en som heter Gunnar Kaspersen som har hyttet på Krokskogen, hvor det er bilder av Hermann Eggen blant annet på veggen. Så det er sånn tema, da. Hvor det er folk som har forskjellige temaer. Også lenge bak der er det en do fra Hardanger hvor det

250 meter møkkfall, hvor møkka det til 250 meter ned. Det kalles møkkfall da. Det er utallige varianter av her, og grunnen til, når jeg samlet stoff da, da jeg reiste rundt Moldavbro, så var vi som jeg sa, 6-8 steder rundt i Norge, og jeg hadde ikke tid til å intervjue folk, så jeg sa da i alle forsamlinger, jeg skriver en bok om norske utedor, hvis noen har noe å fortelle, så vil jeg gjerne høre det etterpå. Og etter hvert foredrag så kom det opp folk da, som pratet om utedor, og

så var det noen som hadde noe å si, og veldig mange damer hadde noe å fortelle, så jeg silt ut da historiet, og fant da masse sånne snacks og sånne morsomme anekdoter om Utedor etter å ha vært da og holdt foran Mål og Brå. Han er som sagt med i boka, fordi han snakker jo bestefaren i baken

med en sidstav da og jeg var med i en podcast med Kristoffer Skjæv han hadde en morsom historie som jeg har med der men det er ikke noe sånn tullebok det er en bok som handler om seriøs kulturhistorie men med glimt i øyet Vegard Ulvanger står ved den selvgravde utedåen i Finnmark han har laget sin egen her

familien bygde hytte der tidlig på 70-tallet eller der håndgradet han en do tidlig på 70-tallet den er aldri tømt, reven spiser møkka jeg tror reven, altså møkka forsvinner de har brukt den i 50 år og han fortsatt håndgravde en ordentlig ganske djup do så den har aldri vært tømt på 50 år har jeg hørt i alle dager så reven spiser avføring jeg vet ikke, men noen dyr gjør i hvert fall det jeg har hørt jeg har hørt at biser gjør det også, kan gjøre det

Vi finner kanskje noen rester da. Jeg vet ikke om det er en stemme der som jeg har hørt det. Boka dekker hele Norge, for det er jo utedo fra sør til nord. Og i Finnmark er det sånn at der er det masse utedo, for der ble det jo nedbrent under krigen. Og der bygde det opp utedo etter krigen. Roar Vingsgaard har uttrykket at den kaller et utedo-blikk. Han kjører bil, så ser han utedo overalt.

Så stopper han og spør, kan jeg få ta bilder av utedoren din? Da er det ofte mange som reagerer litt spesielt. Jeg var selv i Finnmark i 2019 og så masse utedor oppi der, og tok bilder av flere. Der er det mange utedor, men de finnes over hele landet. Langs kysten hadde ofte utedor på kaja, som ikke gikk rest i bakken eller i vann. Ellers hadde de gjerne noen dritarskjær eller holmer,

og brukte da havet for det det var verdt. Fungerte det godt uten at det samlet seg opp i vikerån, eller ble det jævlig forurenset? Jeg tror det fungerte. Havet er jo veldig transparant og bevegelig, så det fungerte nok det. Men hvis du ser på møkk, så er det ofte papiret. Men det er klart at de hadde en helt annen forhold og syn på sånn enn vi har i dag, tror jeg. Og hvis alle mennesker nesten har husstyr,

til eget bruk, og sånn har det vært bestandig, så har mennesker et annet forhold til sånt vi har i dag, hvor lukt er... Hvis du ser på historien, da kan du studere ulike årunder, ulike tidsalder, ulike epoker, ulike samfunn, vil du se at de har ulike lukter

Hvis du for eksempel drar til Midtøsten i dag, så vil du sannsynlig finne at det lukter annerledes der enn det gjør her. Hvis du drar til Afrika lukter det annerledes. Det kommer av hva folk spiser, hva som vokser der, og hva de driver med. Så lukt varierer. Morfar min som var født 1914, Per Bluskau, sa at hvis han så en utlending i Oslo før krigen, så lukta det annerledes av de. For de spiste jo annen mat.

I mellomkrigstiden her, det er et veldig kult bilde her, sort-hvitt av kronprisen sitt, kronpris Olav sitt bad på Skaugum i 1932, så sikkert den tiden var hypermoderne, vil jeg tro. Altså, kronpris Olav fikk jo Skaugum av faren Holkon, tror jeg, og det er jo hypermoderne den doen der. Men det kom flere doer da utover vannklossetter utover 1900-tallet, og

Mange hadde det tidlig, men mange hadde det ikke også. Det var veldig vanlig å ha utedo fram mot 70-tallet. Det er noe mange nordmenn i livet i dag har vokst opp med. Vi hører for eksempel under krigen, så var det en som ble skutt på en utedo. En gammel gubbe som satt på en utedo, så skjøt tyskerne bare vilt, og skjøt en kar som satt på do. Da krigen kom, så vet jeg at i Brummen var det en dame som

på Garn Graner i Brumdalen, så var det en dame som da søkte tilflukt på

På Garen, på Doen da, da tyskere angrep Rummedalen 19. april 1940 med granater, og der satt de med seg smalt rundt vegga da. I feltet å gå oppover i Gubra-staden så var det noen oppi 13 som ble tatt i fange, og Karl han stoppet raskt da sammen med de andre da, de gikk oppover sammen med tyskere, og han spurte om de kunne gå oppover på Do, hoppet gjennom hølet og rømte da fra tyskere gjennom en dass sammen med Høyre og Mytrysil, og noen som skulle skytes oppi der, skytes i elvrum,

Og de ble da stoppet på noe som heter Kjernmoen, var det vel? Og der gikk de på do. Og der rømte de gjennom Dassel og løp da i skogen mens tyskerne skjøt å komme over til Sverige. Russiske fanger da, som rømte igjen do. Så det er en del sånne krigshistorie som er interessant der. Og under krigen så het det seg at tyskere fikk høre at nordmenn var urenslig, har jeg hørt.

Og de fikk ikke lov til å bruke norske utedor, for de kunne bli smittes da. Tyskerne var urenskelige? Tyskene fikk beskjed om at du skulle holde deg under utedor, for der var det mulig smitte. Så de unngikk utedor. Derfor var det mange nordmenn som la radioen sin på dass,

For det ble jo tvangskonfiskering av radio under krigen, og cirka 500.000 ble konfiskert, og cirka 50.000 beholdt apparatene sine, og mange gjemte det på dassen utenom. For der kunne de høre på uten at noen kom, for tysker ville ikke gå inn på dassen. Det er ganske interessant. Så det var litt klubber på utendoer etter krigen, og noen brukte hønsehus og loft, så vet jeg, men særlig da utendoen var et populært hjemmested for radioen under krigen. Det var jo fornøyd.

helt fjern bare det å være på en utedon og på en hytte hos noen venner hvor det kanskje har vært ett besøk før det eller noe selv det får folk til å velte seg litt innvendig men tenkte jeg liksom sammenligning hvordan det her var da ja ja

Det var et sosialt møte også, og utenom var det brukt veldig ofte av alle. Og det er jo en episode i boka, det er en kar som jobber på en gal nede for elverum, og der drev bonden og slakta høner den dagen, en dag. Og du vet, hun jenta satt på do,

En jente som jobbet på garn, så løp det her hønet rundt på tunnet, så fikk jeg en av de tunnene løpe under dass og opp i baken hennes, uten hodet. Og du kan tenke deg å sitte på do og få en hoderøs høne i baken, det er sjokk altså. Det er eksempel på at folk har blitt stengt inne på elg på utendoer, det er eksempel på at folk ser en hoggorm og kryper ut av hølet for å drikke en hoggorm utenfor doen.

og det er folk som blir stengt inne på utedoer, er de altså? Det er sanne historier, masse sånne rare episoder med utedoer. Det er en egen folklor, og den visste jeg litt om, og derfor så, jeg er jo folkemyndig ganske oppsatt av anekdoter og snutter og korte historier, og det sier mye om folkelivet. Det var jo oppe i Trøndag, var det en kar som skulle på do, han var 204 lang, og da han reiste opp, så røkker jeg reddassen.

Det var i Hemne. Jeg mener det var i Hemne kommune. Så det er mye sånn, hvis du snakker med gamle folk, så har de fleste en anekdote til Utedå. Selv da jeg vokste opp med hytte, hvor det var Utedå hele oppveksten min, og fortsatt er Utedå. Ja.

Det må jo ha vært et helt avsindig helsemessig oppgradering når vannklossetter kom i storbyene, med tanke på sykdommer. Jeg tror nok dusjen er viktigere. At du kan dusje, at du kan vaske deg av.

Tror du ikke klossettet var viktigere? Jo, men mye av møkka, det systemet i Oslo fungerte ganske bra, tror jeg. Det er med pudret, for jeg har selv vært på feste på Grynløkka på 90-tallet, hvor det var utedo. Og i Norge fungerte det ganske bra, eller Oslo da. Og det er jo en episode der fra Lillestrøm, hvor en dame...

skulle gå til naboen for å hente noen poteter og mjølk, for det var en lillestrøm på 1890-tallet, og så sa mor han, du må ikke gå bortom pudretten, for det var da den store haugen hvor det lå møkk, for der drev unger å lette, for i Oslo kastet nemlig folk ting i søpla og i done, så de kunne kanskje finne noe i søpla, så de gikk og lett i møkka etter ting, og så fattig var de. Og hun gikk bortom da pudretten og fant en sølvpenge,

Og faren var jo da møbelsnekker og skimaker, og han jobbet på sagbruket der, som var stengt da om vinteren, eller ikke da, i drift. Så han fikk da lage masse ski, og dro til Kristiania og solgte ski, og fikk mat til familien. Det var ti unger der. Det er sånn historie da. Men det var sikkert et framskritt, ja, men allikevel så fungerte det ganske bra, tross alt da. Og de visste ikke om noe annet. Og mange da likte ikke å bruke vannklosset, de kalte det maskindritter.

Det er en historie der. Gammel folk likte ikke å bruke utedon. Jeg selv jobbet mye på en gal som heter Gjestvang på Næs på Enemarken. Så satt de siloen der. Galbrukeren er Simon Hulleberg som driver den da.

Sønnen skal overta snart. Hos Simen var det da, jeg stod i silokommen, der var det masse gras på kroppen min. Da gikk jeg alltid pisset ut, pisset bak loven. Der var det mye brenner som jeg pisset. Hvis jeg skulle gjøre noe mer, så gikk jeg på utedroen. For det passet ikke noe særlig å gå inn i huset. Jeg hadde grønnsker på hendene og klærne og sånn.

Det gikk heller på utedon, så jeg har aldri vært på do i huset der. Jeg har alltid brukt utedon. Jeg stod på siloen der kanskje i 25 år. Brukte alltid utedon, altså. Det fungerte til sitt bruk. Så mange bruker fortsatt utedon, fordi det fungerer til utarbeid om sommeren særlig. Vi kom på en ting nå som var på en festegang, jeg tror. Jeg lurer på om det er på toppen av Grunløk, om det er Sandnakerveien eller hva det heter for noe der.

Og det har jeg sett i flere trappoppganger også i Oslo, at det er doer i trappoppgangen, gjerne i svingen, i spiraltrapper og sånt, så er det doer på ikke hver etasje, men kanskje jevnlig oppover da.

Det var flere tusen doer i Oslo på 70-tallet, og det hang igjen lenge. Det er ikke lenge siden de siste doene i Oslo, det er fortsatt utover Oslo. Det er fortsatt noen som reiser rundt og tømmer utover Oslo. Og jeg vet at i Oslo var det da 30 dotømmer i 1960, det var 18 dotømmer i 1970. I dag er det én som tømmer doer i Oslo, og den største utover Norge er jo på Ullevålsteter, der er det syv høl. Der var det egentlig 12 høl, den er bygd i 1936, det har aldri vært låst. For der kan folk komme inn og bruke døgnet rundt, og der har...

men det har blitt bygd om da, og der var det sånn at folk kikket da, gutter kikket på jentene, så da sagde de høl i veggen, eller borret høl i veggen, men der er det sånn stål da, så du kan ikke borre høl nå, for ofte så var det sånn at gutter da,

Det er masse sånne rare eksempler, for eksempel en som skulle kalken og doer på Ingestrand i Oslo på 70-tallet. På våren så kalka de doene på stranda, og han gikk rundt fra do til do og kastet kalk ned, og så hørte et jævlig skrik. Der satt en kar, han var på damedonen, med sydvest og regnfrakk, og han ble blind av ham for at han fikk jo kalk i øya. Han satt på damedonen og kikket på damene. Han måtte kjøres på legevakta da.

Ved Sognsfann var det en Karli Karlsson-dodraugen, for der var det den eneste som hadde gått ned i do, og han tok på en dame, og han ble opptatt av, han hadde et sånt system med stige og speil. Han hadde sittet der i flere år, altså ikke i sammenhengen, han hadde vært der i flere år, og kikket på damene da. Så det er jo sånn mer enn perverst, altså. Mer enn perverst. Ja, fy faen. Men jeg husker jo sånn der, de der gutter kikker på jenter, bare sånn der i dusjen på barneskole og ungdomsskole og sånt da, det var sånn der...

Det ligger vel bare i gutteret der, at de er ekstremt nysgjerrige når de bikker 11, 12, 13 år. Det er revolusjoner. Det er helt naturlig for mennesker å lue på at folk ser ut nakne. Vi er jo egentlig et nakent dyr. Mennesket skal gå nakne rundt. Hvis vi hadde gått nakne rundt, så hadde ingen trengt å vært nysgjerrige, for da hadde vi sett alt fra begynnelsen. Jeg vet at i Brummenaren der jeg vokste opp, så var det jo sånn at på ungdomsrom var det en dusj, og det ble delt i to.

For det var en gutt og jente, først var det bare en guttedusj da, så ble det delt i to av en glasshybivegg, så var det guttedusj og jentedusj. Og der var det noen som hadde med seg sveisapparat fra metallstøyden og sveisa høl da, i den glasshybiveggen. Og videre på skitrengen så var det flere gutter som drev å kikke opp på jentene med et nøkkelhøl, for i dusjen var det da

Jeg dør, og der var det nøkkelhøl. Og en gang så de gutta kikket, og da var det en jente som sprøy av deodorant. Så han fikk deodorant i øyet da. Så da skrek han noe skikkelig, for det var vondt å få i øyet. Så det er masse sånne anekdoter, men det sies at på skoler så var det mer sosialt aktivitet, og jentene kikket på gutta. Faktisk da, det var masse utelå på skoler og

Det er noe som går inn på sånn landsenskolen, at de leker, og så har noen som kaster en ball, og så detter ballen opp i do, og så må noen klatte det i do. Det er også eksempel på at folk sitter fast i doene, innbrudstjur som rømmer gjennom do, det er folk som rømmer fra fengsel gjennom do, og det er folk som kryper opp i doene og stjerner ting ved å krype opp i doer, så det er masse sånn rar folklorer rundt det her med utedor, som er samlet i boka. Det er...

Sånne barnehager har jo fortsatt toalettet ved siden av hverandre for de små, så de sitter ved siden av hverandre på do. Ja, og jeg vet at Vegard Ulvang har jo da unger som har vokst opp i Maredalen, og der var det lekepark på 2000-tallet med utedo. Og det er bildet av en utedo i Nittedal, hvor det er unge som har en lekepark, og i Oslo så reiser de som jeg sa, fortsatt rundt en kar og samler møkk fra utedoer. Og da jeg skrev boka så fikk jeg tips om at det var en utedo nede ved Operan.

Som visst nok da var i bruk i Oslo Opera, men de ville ikke ha den typen av bilder, for han trodde kanskje at den var ulovlig. Men det er vel en utelås som stod der for noen anleggsarbeidere, tror jeg. Ja, altså ny opera med snø. Ny opera, ja, det synes jeg. Og i Bergen så er det ingen utelås, tror jeg, men det var vist noen i Oslo.

Så jeg tror ikke, så jeg tror i Trondheim og Bergen så tror jeg at, er det tomt på utover så vidt jeg vet, men i Oslo finnes det, det kan en gang ta feil altså, men det er i hvert fall ikke et sånn korps, og hvis du ser bilder av de tømmerne, så er det da karer med sånn pølsesveis og bra teknikk, for at det var jo vanskelig å tømme doer, det var ingen teknikk, du måtte bære den der spannen eller hva det var for noe, det var tungt og du måtte holde balansen da. Det er jo eksempel på at folk da datt og ramla i trappa, altså ja, masse sånne stories da om det. Ja.

hvor det var altså veldig bra betalt jobb, men altså en jobb som da passet for bare for bestemt personer. Men de sa at når du ble vant til Lukta, så var det helt greit. Du måtte vende deg til Lukta da. Han ene som er en av dotømmeren, kom du i kontakt med han eller? Jeg har ikke snakket med ham, for det sto det. Det jeg fikk opplyst, jeg fikk opplyst at det var en mann som var dotømmer.

Jeg fikk opplyst at han ikke ville stå frem, for han visste at det var litt pinlig og flaut, for kanskje barnebarnet kunne blitt ertet. Jeg bare vet at jeg refererte til at det var en mann som visste at det var dotømmer i Oslo nå. Men i andre land er det mange som er dotømmere. Det er jo borti Bergen, er det ikke det? Er ikke det dotømming her? Det er jo artig at de driver med det. Det er 70-tallet.

Der ser du størrelsen på de her dunkene, og de var ganske tunge. De kunne veie mange kilo, det var kroppsarv. Alle dotømere som jeg vet om har vært menn. Det har ikke vært en kvinnejobb, det har vært en mannsoppgave i alle samfunn. Selv om damer så klart, sånn som Benikte, som jeg sier, bor på Sørland om sommeren, og hun har da en do der.

Og den tømmer hun, for det er hennes hus, og da tømmer hun doen. Og så har jeg hytte på skjursen, og det er hennes hytte, og da tømmer hun doen. Men ellers så er yrket da, hvis du sier det, det har vært et mannsyrke. Er det at man også, at

at man vil at kvinner ikke skal skittne seg til på den måten der, at man vil holde kvinnene litt rene, og det er derfor menn alltid har gjort det? Jeg vet ikke, jeg tror du har noe med tyngden å gjøre, det er ganske tungt, det er forholdet å være sterk. Det er nok bare sånn at det gjorde mannfolk, og jeg tror ikke folk stilte spørsmål en gang ved det før i tida, det var en manns jobb altså.

Og hvis du var nattmann og jobbet om natta, så er det klart at du kunne ikke drive over en nattmann og ha små unger hvis du jobbet om natta. Det er en helt naturlig mannsjobb å ha vært i alle samfunn som jeg vet om, og jeg har vært i mange land. Han var en loffer, han het Bjarne Madsen. Han loffet rundt på Toten, han brant der i 1975 på Garen Indal på Bøbru, og han...

Han gikk rundt og tømte doer og var luffer, og det kjente han bra på. Han gikk rundt og tømte en do og fikk kanskje ti kroner. Kunne han leve i uka før han tømte neste do, og han hadde faste kunder. Da hadde han gjerne tømming om vinteren, for da var det sånn kranserkake på dassen.

Så han tømte da, og da tok han bare og skara siste gang, og så tok det ut helt da. Bare ut helt frossen, altså frossent da. Så han tømte mens det var kaldt om vinteren selv. Så det er vinterarbeidet der, kanskje ikke så ille. Nei, det er varme sommerdager, må jo det grene der som har vært til helvete. Så han tømte Bjarne Madsen, og Madsen tømte Madsen, sa de på toten. Og her er det noen midtsidigpiker-

på en utedå i Brummendal og en i Tryselse. Ja, den er på Strande i Brummendal, den er familien Milbrads som har det, som er i slekten med Nikte, og den er artig for at det der, vi vet jo at blad og koktel kom på 50-tallet, da var det bilder av lettkredde damer, også på 60-tallet kom det flere sånne herreblad, og da hang det jo ofte bilder av kvinner med lite klær på doene, så du har jo kongebilder, så har du da det her med at du har bilder av lettkredde damer

Så det er en egen sjanger da, det her med sånne lettklede damer på utedolen. Det finner mange stånd. I flere land også, det har jeg sett i flere land. Asle Tøye sa at pornografien startet i Sverige på en sett og vis også. Ja, det var Sverige og Danmark, det var veldig mye pornografi i Sverige, og da jeg vokste opp så var det en egen buss på Svelsegrensen.

hvor det var prostituerte, og så var det polerfilm i Sverige. Ja, det var Danmark, jeg tror han sa Danmark. Skandinavia da, hvis du ser på Polens historie som er interessant, så vil jeg si at det startet der, men det spørs hva du definerer som polografi, for det har vært mye polografi i andre steder nå, men det ble en industri på en måte som ikke hadde vært før.

Er det noen som har skrevet til ham? Skandinavisk porno? Kjetil Rollnes tror jeg kan mye om porno. Hvorfor det? Han har skrevet en bok fra Nils Årsjø om pornografi, vet jeg. Han gjør det? Ja, det husker jeg ikke. Kanskje det blir inngangen til at jeg får Kjetil Rollnes inn her og snakke om skandinavisk porno. Jeg har invitert ham, men jeg får ikke noe svar. Jeg tror han er ganske selektiv. Hva tror du? Nei, jeg vet ikke. Du må spørre han selv. Han er jo flink til å prate, men han skrev i hvert fall om porno for noen år siden. Det var en diskusjon. Kjenner du han, tror du?

Jeg vil jo si det. Ja?

Men ja, vi sa vel før vi gikk inn her at det skal godt gjøres å snakke 16 minutter om utedor. Nå har vi snakket tre kvarter. Jeg synes ikke det er så gærent. Nei, jeg pleier å si når vi holder fordrag om utedor at vi ikke snakker for lenge, for det er et emne som du blir litt utpint av å snakke om det, men det er veldig morsomt å skrive boka. Og boka var en julegave den kom da, for at alle nordmenn har et forhold til det her. Jeg sier at boka er så solid at den kan ligge på en utedor, men papiret er så tjukt at du kan ikke tørke deg med det. Akkurat. Hahaha.

Det er kanskje ikke det materiene her, men jeg har lyst til å gå i dybden da. Nei, men det er noe med at å se Norges historie og verdens historie nå gjennom doene er interessant, for det sier mye om hygiene, det sier mye om hvordan folk for eksempel at store galer hadde store doer, og særlig prestegaler hadde fin doer.

Så presten hadde besøkt læreren og legen, og de kondisjonerte i bygda, og da måtte fruen vise frem en fin do. Så prestedonen, som ofte var blåmart, den måtte være ekstra fin. Så da var det kona, eller tjenestjenter, som holdt den ren,

Så pressedoen hadde en spesiell status i bygda. Du kunne ikke komme til presten og gå på en dårlig do. Og så varierte det fra bygg til bygg, hvordan de håndterte doene, hvordan de vasket og sånn. Og ofte lå det gamle skinnfelle på doen.

for å få bort lus og møll og sånn. Så ofte ble doene lekeplasser da folk sluttet å bruke, så ble det lekeplasser. Unger drev å turne av der i høla, det kunne være vepsebol som oppstod der. Og til og med folk som da bodde på en utedo, det var en Karl Tømbrøger som bodde like ved Josef Helvete, jeg skrev en bok om Josef Helvete, jeg har laget en podcast om det også. Det var en Tømbrøger som visst nok køya brant,

Og han var lang, så han ville ikke flytte ned til bygda. Så han insisterte på å bo på dassen, men dassen var for kort, han var for lang, han var borte på to meter lang. Så han sagde høl i veggen på dassen, så lagde han en kasse ut på dassen, så lå han da i kassa med hodet, så sov han da med beina inne på dassen. Han bodde altså flere måneder på 50-tall i en utedass resten av vinteren, for han nekta å flytte ned til bygda. Så en utedass som ikke var i bruk da, eller?

Det var i bruk, ja. Han hadde ikke noe køy å bo i, så han sov da på utedassen. Da er det ganske hardt, altså. Det er jo knallhardt, men jeg håper han var den eneste som brukte den også, da. Sannsynligvis var han det, og vi har jo hatt besøk fra utlandet. Daphne er en veldig kjent god venninne av Benikte.

Barbara som er fra England, var på besøk på yta og hun er fra Nord-England, er ikke noen fysfinn i det hele tatt, men hun er fra en gal da, stor sauvegal oppe i Lake District, jævlig trivelig dame, frisør og hun var på yta til Benito og synes det var fælt da med den doen

og holdt seg og holdt seg, men da så det ut som hun var gravid i fjerde måned, så måtte hun gå på do. Hun vet at rundt 1960 kom det isopor, og det var en framskritt, for det var ofte veldig kaldt på donet, og folk gikk på do og frøs, og fikk sånne frysemerker omtrent, og da kom det isopor, og da ble det varmere å sitte på do. Så det var et framskritt i at isoporen kom rundt 1960.

Det var et framskritt til utedonens historie, og det er jo is og god på hytta til benikte, men det synes bare bare var fælt å gå på utedo. Det synes jeg var fælt, og vi har hatt en skildring fra en tysk dame som også skriver at det var veldig uvant å komme til Norge og gå på utedo, i forminnelse med hyttebesøk. Men nordmenn flest har vært på sånne doer, og

Det er ikke alle utlendinger som har vært på hytter i det hele tatt. Vi vet at i England er det ikke noe særlig hyttekultur, og det heter cabin da, men folk har second home, men det er ofte like bra som huset, mens i Norge er det en

enormt stor, og Sverige delvis, en enormt stor hyttekultur, altså som holder utedående i livet, som gjør at hyttedående overlever. Det er jo bygd utedående langs veien som koster flere millioner. Det finnes en lånlig plan til å lage en bok om utedående, og der er det norsk Do som er med som en av de fineste utedående i verden. Så det finnes en internasjonal bok om utedående. Etter at boken kom, så fant jeg en bok om utedående i Alaska.

Veldig morsom bok om utenor i Alaska, noen så det som saloon og sånn, så det finnes utenor over hele verden. Men er det sånn, når du ser mye sånn, der var det mye asiatiske turisme og sånt, så er det, hvor det har vært mye sånn lokalproblemer med at de bare driter og tørksjømmer papir og slenger alt bare ved siden av en husevegg og sånt,

Er det i sammenheng med at utlendinger ikke liker å gå på norske utedor, eller at det bare er knappet med dasser? Jeg vet ikke. Det er mulig at ulike folkeslag har andre syn på det. For eksempel i Kina, hvor det har bodd så mye mennesker, så må folk ha litt annen syn på det. Jeg tror det varierer veldig fra person til person og fra samfunn til samfunn. Jeg vet at vi var i Tyskland på 70-tallet, og da husker jeg at vi stoppet å

Det var ofte ikke do, men da gjorde vi fra oss i skogen, og der lå det masse papir. Det var så små skoger i Norge, det er så mye områder å ta. Det er så lite folk, så er det mye folk og små områder, friområder, så virker det her mye verre, mye mer komprimert i utseende og lukt. Ok, da lukker vi dassen, skal vi si det sånn. Hva er neste murstein? Det er to kulestøter fra Finnmark.