Lege Pål Branæs: Statinpresset, Fettskrekk, Legemiddelindustrien | Wolfgang Wee Uncut #816
Podcast-samtale mellom Wolfgang Wee og lege Pål Branæs om statiners misvisende effektstatistikk, insulinresistens og metabolisk syndrom, karbohydraters rolle, fettskrekk, melkesyrebakterier, allergi, kreftbehandling, legemiddelindustriens makt og lobbyisme i norsk helsepolitikk.
03:28
Leger er ofte uvitende om den lave effektiviteten av medikamenter de foreskriver, og overser bedre alternative behandlinger.
08:58
Leger følger strenge normer fra studiene, noe som fører til systemsvikt i forståelsen av blodsukkerregulering og helse.
12:30
Bruken av off-label medisiner kan føre til alvorlige konsekvenser for pasienter uten tilstrekkelig informasjon eller behandlingsplan.
15:44
Flere faktorer knyttet til insulinresistens førte til utviklingen av metabolsk syndrom, men årsaken overses i dagens helsevesen.
21:18
Svingende blodsukker og insulinresistens fra karbohydrater kan skjule underliggende helseproblemer og påvirker kroppens funksjon over tid.
Transkript
Nemnt i episoden
Pål Branæs
Lege og gjest, ekspert på metabolisk helse, forfatter.
Wolfgang Wee
Podcastvert, deler egne kostholdserfaringer med carnivore og veganer.
Statiner
Kolesterolsenkende medisiner; effekten er beviselig men liten, diskuteres misvisende.
Legemiddelindustrien
Beskyldes for å styre helsevesenet som marionetter via lobbyisme og markedsføring.
Metformin
Blodsukkermedisin nevnt i sammenheng med fettabsorpsjon.
Quetiapin (Kutapin)
Antipsykotikum misbrukt som sovemedisin, markedsført ulovlig av AstraZeneca.
AstraZeneca
Bøtelagt 520 millioner dollar for ulovlig markedsføring av quetiapin.
Insulin
Hormon med sentral rolle i metabolisk syndrom; rollen ble fjernet fra definisjonen.
Metabolisk syndrom
Hovedtema; forstyrret insulinfunksjon som årsak til flere livsstilssykdommer.
Nassim Taleb
Forfatter av 'Skin in the Game', brukt om risikoflytting hos leger.
Skin in the Game
Bok om å bære egen risiko, analogt til legers forskrivning.
Mari Kolby
Kommer med ny bok om fett som kan sette i gang fettdebatten.
Kjetil Hjelmeseth
Sjeflege som arbeider med skjevt utvalg av svært insulinresistente pasienter.
Torkel Færø
Har forsket på sol og helse, nevnt som eksempel på grundig research.
Anders Håkestad
Podcastvert som erfarte at krefttema er et minefelt.
Sigrid Brattli
Representerte Kreftforeningen i dialog som ble ubehagelig.
C-peptid
Blodprøve som måler insulin, anbefalt for å vurdere metabolisk helse.
Lavkarbo
Anbefalt tilnærming for å angripe årsaken til metabolisk sykdom.
Paracet
Tidligere viralt klipp om salg og forskrivning av paracetamol.
First House
Lobbybyrå nevnt i debatt om karantene og gjenløp for byråkrater.
Arndalsuka
Hvor Wolfgang stoppet helseministeren og spurte om rødt kjøtt.
Carnivore-kosthold
Wolfgangs eget eksperiment; ga blandede erfaringer.
NRL
Nevnt i sammenheng med at folk blir friske på lavkarbo.
Selvgift (kemoterapi)
Diskutert som behandling pasienter bør få informert valg om.
Helsedirektoratet
Ny lov skjerper legers ansvar ved off-label forskrivning.
FRP
Parti Wolfgang forvekslet med First House på Arndalsuka.
Deltakarar
host
Wolfgang Wee
guest
Pål Branæs
Poeng
Anekdoter skal man ikke fnise av – styrken er at du vet alt om den som står foran deg, svakheten er at resultatet ikke kan overføres til befolkningen.
Legen forsvarer klinisk erfaring mot nedvurdering av anekdotisk kunnskap.
Nesten ingen helsepersonell vet hvor lite effektive medisinene de deler ut er.
Kontroversielt påstand om legestandens kunnskapshull.
Vi er bare marionetter av dukkeføreren som er legemiddelindustrien.
Kraftfull metafor for industriens innflytelse på praksis.
Hormoner skal bare virke i pulser.
Forklaring på hvorfor kontinuerlig insulinpådrag skader signalene.
Diabetes er ikke noe dødsdom. Den kan snus, og det gjør vi regelmessig.
Optimistisk påstand basert på klinikkerens erfaring med kostholdsbehandling.
Det er ofte det å fjerne ting som er mye enklere enn å legge til ting.
Reduksjonistisk livsstilsråd: kutte heller enn å supplere.
Dette her er en systemsvikt, ikke bevisst korrupsjon hos den enkelte lege.
Viktig nyansering: feilen ligger i systemet, ikke nødvendigvis hos aktørene.
Påstandar
En absolutt reduksjon fra 4 % til 3 % sykdomsforekomst tilsvarer 25 % relativ risikoreduksjon.
Regneeksempel på relativ vs absolutt effekt.
Med en absolutt reduksjon på 2 prosentpoeng må 50 personer behandles i studiens varighet (f.eks. fem år) for at én skal oppnå effekten (numbers needed to treat = 50).
Matematisk definisjon av NNT.
AstraZeneca fikk en bot på 520 millioner dollar for markedsføring av Q-tiapin som sovemedisin.
Henviser til den amerikanske botssaken mot AstraZeneca.
Før markedsføringen brukte 15 000 personer Q-tiapin til godkjente indikasjoner; i Norge er tallet nå 76 000 brukere.
Norske tall oppgitt av gjesten; kan sjekkes mot reseptdata.
En ny lov i år skjerper Helsedirektoratets krav til legers ansvar ved off-label forskrivning.
Kan sjekkes mot nyere regelverk.
Metabolsk syndrom ble omdøpt fra insulinresistenssyndrom omkring 2000–2005, og insulin ble fjernet som diagnostisk kriterium.
Historisk påstand om definisjonsendring.
Bortimot 13 kreftsykdommer er relatert til forstyrret metabolisme.
Antall oppgitt av gjesten.
Under 5 prosent av befolkningen blir over 90 år, og disse har lavt insulin.
Påstand om langlevdes metaboliske profil.
Nedkjøling av poteter etter koking øker innholdet av resistent stivelse og gir lavere blodsukkerstigning, også etter gjenoppvarming.
Vitenskapelig dokumentert effekt av resistent stivelse.
En brødskive består av 30–40 % blodsukkerøkende glukosemolekyler (stivelse).
Omtrentlig andel stivelse i brød.
C-peptid i blodprøve kan brukes som mål på insulinproduksjon.
Medisinsk faktum: C-peptid frigjøres i like mengder som insulin.
Forsøk på å lage medisiner som økte HDL bedret ikke helsa, snarere tvert imot.
Henviser til bl.a. CETP-hemmer-studiene.
Det er ganske nytt spørsmål i Norge om et lobbyregister, og forslaget har blitt nedstemt fordi man frykter at lobbyvirksomheten blir enda mindre synlig.
Kan sjekkes mot politisk debatt om lobbyregister i Norge.
Det selges paracetamol på butikk i Norge, mens legemiddelindustrien tjener på at salget delvis flyttes til leger som forskriver større pakninger og sterkere styrke.
Gjestens beskrivelse av paracetamol-salget i Norge.
Gjesten la opp rundt 12 kilo etter å ha vært ned i 75 kilo som veganer i februar–mars, og spiser i dag 400–600 gram kjøtt om dagen.
Personlig anekdote med konkrete tall.
Nylig gjennomført strengt carnivore-kosthold (april–juli) fjernet gjestens pollensymptomer i sommer, men de kom tilbake etter reintroduksjon.
Selvrapportert observasjon, ikke dokumentert effekt.
En studie som sammenligner lavkarbo med standardbehandling i en diabetesgruppe, finnes allerede internasjonalt.
Det finnes flere slike studier, bl.a. DiRECT-relatert forskning.
Behandlingen i de store studiene av kjemoterapi gir typisk en økning i femårsoverlevelse på 7–8 prosentpoeng, ifølge gjestens regnestykker med pasienter.
Kontroversielt tall; avhenger av krefttype og utgangspunkt.
I disse cellemembranene inneholder flerumettede fettsyrer dobbeltbindinger som er ustabile og reagerer med oksiderte partikler, noe som kan aktivere immunsystemet.
Beskrivelse av lipidoksydasjon og betennelsesmekanismer.
Marias Kolbergs kommende bok om fettdeburten kalles et 'monster av en bok'.
Henvisning til planlagt utgivelse; kan sjekkes.
Lastar
Siden du har vært her før, Paul, så er jeg så frekk at jeg begynner å snakke om meg selv i denne episoden. Vi var så godt i gang på vei inn her. Jeg kom jo så ompustende opp trappa her
Da trøster vi med at sånne dager har vi alle. En liten sykkeltur fra hjemmet til Fornebu studio, så er det helt vanlig å komme i anpusten og ha sånne typer dager. Jeg gravde lenge etter den, altså. Jeg tenkte, hvis dette er han som kommer opp her, nå må jeg ha noe lurt å si. Det var bra, for du sto og ventet på meg i dag. Du var først på plass her, og jeg pleier alltid å vente på gjestene, og så pleier jeg å...
Prøve å få ditt å slappe av og føle seg velkommen, men å føle at jeg kom nesten hjem til deg nå. Du sto og ventet på meg å komme berolig nord. Ja, ta det med ro. Så dette her skal kanskje være din podcast. Kanskje du skal styre show i dag. Ja, du sitter med mye kunnskap, du. Ja, kunnskap er vel mye enn jeg liker en, tenker jeg. Ja, men vet du hva? Anekdoter er noe av de beste studiene vi har. Ja. Fordi...
Jeg kan følge med på mine pasienter nøyaktig hva som er avvikende, hva de følger opp med, måler resultatet hver og en, og
Og det er dobbelt åpen, begge vet hva som skjer, så anekdoter skal man ikke fnise av. Problemet med anekdoter er at du kan ikke overføre resultatet til den generelle befolkningen. Men du vet alt du trenger å vite overfor den du har fremfor deg. Og det er styrken ved anekdoter, så det at man prakker ned på anekdoter og bruker det som negativt i forhold til forskning, det er
Det er ikke helt riktig. Veldig laverangs forskningsstatus, alt som er en eller ikke en, og anekdotisk, og generelt sett alt det som har med praksis versus teori, så sett litt ned på det at det er så få akademikere og eksperter ute som i hele tatt har prøvd ut noe som helst på egen kropp, eller som...
De har ingen praktisk erfaring med mange av tingene de er eksperter på, synes jeg er jævlig pussy. Nei, det er dette man sikrer til når man viser at helsevesenet er konsensusdrevet. Men hva er egentlig det? Hva skal til for å kalle det konsensus? Det er bare en stor nok studie til å vise at det resultatet du kommer frem til, det er ikke oppstått av en tilfeldighet. Det er en reell forskjell.
Da har du konsensus, da har du bevist den forskjellen. Det det snakkes alt for lite om, det er effekten til dette studiet. Hvor stor effekt er det i dette studieresultatet? Det er ofte svært få små effekter, men det er ingen som snakker om effektene. Snakker man om effektene, så blåser man opp tallene med enkle statistiske metoder, barneskolematematikk,
som ikke er vanskelig å forstå, men som ingen spør om. Hva betyr disse tallene? Disse 30-40-50 prosenten i reduksjon? Det er ingen som har tenkt seg å spille spørsmålet. Betyr det at jeg redder 30-40-50 av de jeg gir denne medisinen til? Eller er det faktisk, og det er det som er tilfellet, 30-40-50 prosent reduksjon i forhold til den gruppa som ikke behandles? Ja.
Ofte er det slik i disse studiene at det er 4% som får sykdommen-
hvis de ikke blir behandlet, og så er det kanskje 3% som får sykdommen hvis de blir behandlet. En reell forskjell på 1 absolutt prosent. Men relativt i forhold til 4, så er tallet 3 en reduksjon på 25%, og det er de tallene vi blir presentert. Dette du sier nå er veldig typisk hvordan ting blir presentert. Så enkelt er det. Journalisten bare svelger det rått. Hele helsevesenet svelger det rått. Oi.
Ja, helsepersonell vet ingenting om disse tallene her. Og når du da i tillegg har denne absolute prosentforskjellen, denne ene prosenten eller to prosentene, da kan du regne ut hvor mange må få denne medisinen
over noen år før vi endelig finner denne ene som har den effekten. Så hvis du har en absolutt reduksjon fra for eksempel 5 til 3 prosent, har du en absolutt reduksjon på 2 prosent. Da kan du regne ut såkalt «numbers needed to treat»,
rett og slett del 100 på 2, enkelt sett, da har du 50. Hva må du gange denne absolutte prosenten med for å få 100? For å gjøre det enkelt da. Og da får du tallet 50, det vil si 50 stykker må ta denne medisinen i for eksempel fem år, studiens varighet, før en oppnår den effekten som var i intensjonen med medisinen. Så når helsepersonell blir klare over at de redder 1-2 prosent av de de gir medisinen til,
Da er det plutselig vanskelig å utøve yrke, i hvert fall når man ikke har noen alternative strategier å by på. Men det har vi jo i dag. Og mye av det vi snakker om her, det er jo metabolisk sykdom. Og her har vi fått et fullverdig alternativ nettopp å angripe årsaken. Så du sier at det er en veldig stor andel av helsepersonell og da leger der ute som
ikke vet hvor lite effektivt de medisinerne deler ut? Nesten ingen. Ingen som spør. Vi er bare marionetter av dukkeføreren som er legemiddelindustrien.
Og da er det en slags blanding av forventning hos pasienten også, så de vet hva de kan få medisin åt? Ja, vi overfører jo til våre pasienter, og det er jo derfor mange leger blir forferdet over pasienten som ikke ønsker å ta for eksempel den kolesterolisenkende medisinen sin.
Fordi legen tenker at 30-40-50 av de 100 han eller hun gir statine til, kolesterolisenkende medisiner til, unngår å få hjerteinfarkt eller dør. Så vi har mistet helt begrepet. Vi aner ikke at det hadde så liten effekt. Så dette her er ikke en diskusjon om statine, for eksempel statine har effekt eller ikke.
Det er bare en misforstått effekt. Så effekten som studiene har vist, den er beviselig, men den er liten. Effekten er liten. Det er derfor mange tenker at denne diskusjonen er jo helt tullete. Vi må jo stole på vitenskapen og professorene våre.
Det gjør vi. Det er ikke snakk om å ikke stole på studieresultatet. Så det vi diskuterer, det er effekten. Effekten er for dårlig. Og nå kan vi diskutere den effekten, for nå har vi et alternativt rettskap, nemlig å angripe årsaken. Er det mange leger som utover egen overbevisning bare gir medisiner som de selv aldri vil gitt sin egen familie eller gitt det seg selv? Ja, det er det jo.
Det er det åpenbart. Så vi inntrer en annen rolle. Det gjør alle som har et yrke. Vi har jo polititjenestmenn som er banditter og så videre. Så vi...
Det er jo sånn vi diskuterer på et lunsjrom eller på et møte under et kurs for eksempel, at vi praktiserer det annerledes. Vi mister litt grepet om hva vi holder på med, at det er helse vi holder på med. Det gjør alle i denne bransjen. Vi glemmer litt at det er helse og risiko vi arbeider med, faktisk. Men hva skjer med den dobbeltmoralen? Hva skjer med det, skal vi si...
legens indre følelsesliv når man da gir noe til en pasient som man ikke ville gjort
På seg selv? Jeg tror ikke det er moralen, for jeg tror rett og slett ikke vi tenker over det. Det blir bare en vane. Så det blir ikke en kognitiv dissonans? Det er ikke noe som går hjem på, hva er det jeg driver med her? Ikke før dere kommer til å bli konfrontert med det. Da kommer sinnet og forsvaret. Det er da det kommer. Men sånn i det hverdagslige, så går det unna. Fordi det er jo jobben din, ikke sant? Ja. Og det er liksom ikke... Altså, dette er så innarbeidet. Har du gjort dette...
I fem år tenker du ikke konsekvensttenkning over hver medisin du leverer ut. Du gjør det fordi retningslinjene har vist at det er det beste å gjøre. Og full tillit til det. Alle andre gjør det. Alle andre gjør det selvfølgelig. Jeg lurer på hvor mange måneder og år på hvilket som helst arbeidsplass tar det, hvor lang tid tar det før et helt vanlig menneske blir spist av den kulturen du kommer inn i?
Det skjer et skille fra studiet og over i yrkeslivet allerede, for mye av den biokemin som vi snakker om her, du og jeg i dag, helt sikkert, den blir jo pakket rast bort når du kommer ut av studiet.
For det er veldig enkel biokemi som ikke stemmer med dagens håndtering av medisinen. At vi ikke skal forstå blodsukkerreguleringens betydning for folkehelsa, det er vanskelig å forstå. Hvorfor det skal være så vanskelig? Dette med å forstå insulin og slik som vi har snakket litt om før.
Det er fryktelig vanskelig å forstå, men det betyr at det går for fort, vi har for sterk tillit, vi er for konforme. Legestanden er veldig konform.
Helt fra barnsbena så tror jeg at vi lærer kokette og man skal ikke skilse ut. Vi har en kollegialitet å ta hensyn til. Vi er den perfekte gruppe, tror jeg. Å håndtere som et reddskap
Vi er vant til å sitte med tillit og kikke ned i bøkene og lære det vi har blitt fortalt. Lærer du dette, så får du god karakter og kommer deg videre. Det har vært vår struktur. Og så blir vi da kritisert, så har vi litt vanskelig for å tåle det, tror jeg. I hvert fall for flere leger som har sagt det til meg. Fordi det er vant til å være best i klassen, ikke sant? Det er en uvant rolle å bli i rettesatt. Ja.
Og så har man hele dette maskineriet bak seg i ryggen, som gjør det så usannsynlig at de har gjort feil i 30 år. Og det er jo ikke bevisst feil da, det må jo sies. Så det er jo enkelte som skriver til meg på nettet som lurer på om
om dette skjer fordi enkelte leger blir betalt av legemiddelindustrien. Det er ikke tilfellet. Det var jo mange slike historier før. Men dette her er en systemsvikt. Det er altså min sånn hønsj på hele at det er sikkert en promille som er på den direkte korrupsjonen, men at det er et mye større aspekt av dette marionettaspektet som du sa her i sted. At man følger...
følger det man har lært i studiene, man følger boka, man holder seg på sin plass, og det som jeg synes var veldig interessant med å lese, jeg leser nå en bok på nytt som heter Skin in the Game av Nassim Taleb, som handler om å flytte risiko, eller bære sin egen risiko, og da brukte han jo det her med at
at dette har snakket sikkert mest om USA, men det er jo ganske analogt til Norge, vil jeg tro, at leger nødvendigvis ikke er der for ditt eget beste, men de vil gi deg en eller annen behandling som gjør at de flytter risikoen fra seg selv over på enten legemiddelindustrien eller din egen beslutning. Så lenge de gir den korrekte behandlingen som
som er gitt ifølge instruksene de har, så har de ikke noe skin in the game i det. For eksempel å gi statiner, så unngår de for eksempel å bli saksøkt. Så det er den største risikoen for en lege eller for et helsepersonell å bli saksøkt av pasienten. Så det er jo det der, hvordan kan du unngå at du selv setter deg i en risikofylld posisjon, hvor enten arbeidsgiveren din eller pasienten kan komme etter deg for en feil du har gjort, og da er det tryggeste å
Bruk de godkjente medisinerne, bruk de godkjente normale fremgangsmåtene som ikke kan falle tilbake på deg. Det er en interessant måte av risiko for flytning. Ja, men jeg tror ikke den enkelte... I dag følger vi retningslinjer, så jeg tenker ikke at noen leger føler noe risiko ved det. Men vi har også muligheten for å forskrive medisiner...
uten noen godkjent indikasjon, for eksempel. For eksempel bruk som sovemedisin, noe som heter Kutapin, det skjer i utstrakt grad i Norge. Etter at AstraZeneca fikk 520 millioner dollar i bok for det, men de markedsførte det som sovemedisin. Og før den ble markedsført som dette,
Så var det 15 000 som brukte det som det det skulle brukes mot, nemlig psykose, alvorlig depresjon og bipolar lidelse. Og etter denne uheldige markedsføringen i går søndag, så nå er det tallet opp i Norge, det er norske tall, vi snakker om 76 000 brukere.
Og vi vet at det blir brukt hovedsakelig som såmedisin, fordi dosene, altså den såkalte daglige døgndosen, har økt. Slik at vi har ikke fått 60 000 nye psykosepasienter over natta. Så den enkelte lege kan forskrive medisiner på eget ansvar. Men nå har det kommet en ganske ny lov i år, hvor helsedirektoratet
skjerper inn oppmerksomheten rundt den enkelte legens ansvar når de forskriver medisiner på eget ansvar. Så utenom godkjent indikasjon altså.
Off-label, som det kalles. Kan dette her komme, vil det noen gang komme opp i en størrelsesorden som er veldig farlig for pasientene, eller er det en worst case at det blir avhengighetsdannet, og at de havner i en loop hvor de egentlig bare plasterer over skrubbsåret, men hele tiden klør det opp igjen?
Psykiatrien er jo kjempeflinke på å starte opp kuttapin, for eksempel. Fordi det roer tankekjør, tankekjør som oppstår av en grunn. Reelle bekymringer, dårlig metabolisk helse, dårlig struktur i livet, uløste konflikter, ting som burde vært tatt tak i.
Men gir du dem Q-tapin, så legger du lokk på det hele, og du kan erklære pasienten som frisk, og ta inn neste. Og disse pasientene får ikke informasjon, de får ikke noen behandlingsplan, de får ikke noen plan om når skal denne trappes ned. Ingen får informasjon om bivirkninger, og dette er tabletter som skaper, altså kan skape da,
Hos veldig mange faktisk. Metabolisk syndrom. Det store syndromet som hele helsevesenet prøver å komme til livs. Fordi det provoserer fra hjertekarsjukdom og også krefttilstander. Kan du veldig kort forklare hva er metabolisk syndrom? Ja, det er ikke veldig lett å forklare kort. Man kan definere det kort. Men...
Hele historien til metabolisk syndrom startet jo på 20-tallet, når man så at det var en ikke tilfeldig sammenheng mellom forekomst av forstyrret lipidstoffer i blodet, vekt, blodtrykk og blodsukker, og også urinsyre. Disse fem opptrådte i samme pasient så mange ganger at det var ikke tilfeldig samvariasjon.
Den gangen, og så har dette her skiftet navn flere ganger, men etter hvert så kom det for sin dag at insulinet hadde en rolle her. Derfor fikk det navnet insulinresistenssyndrom, det er også hett syndrom X.
Men insulinet har hele tiden vært med for å definere dette metaboliske sykdomsbildet. Og insulinet, bare så vi har det med oss, hva er jobben til insulinet? Insulin er et hormon som blant annet reglerer blodsukkeret vårt, men også den har VIP-nøkkel til alle cellene i hele kroppen. Den er med på å regulere nesten alt i hele kroppen.
Men i store hovedtrekk så reglerer jeg blodsukker og fettreglering. Og hvis rollene til insulinet blir satt ut av spill, da øker blodtrykk. Vi får forstyrret fettstoffer i blodet, blodsukkeret øker, urinsyren øker.
Motsatt, hvis du får insulinet ned, så forsvinner alle disse komponentene. Da blir du frisk fra metabolisk syndrom, som vi kaller det i dag. Det skiftet navn fra insulinresistenssyndrom og tilsvarende begreper som inkluderte insulines rolle i sykdomsnamnet til metabolisk syndrom. De tok fjernet insulin som diagnostisk kriterium.
omkring 2000-2005, når legemiddelindustrien kom inn i bildet og finansierte videre definisjonen av metabolisk sykdom. Da skiftet man altså også over til en mer pragmatisk modell. Insuline var i sin tid litt vanskelig å måle og standardisere, men det er det ikke i dag.
Vi har mange måter å standardisere karbidratstårskiftet på i dag. Så karbidrater er jo da overskriften på alt som øker blodsukkeret, som dette insulinet da regulerer. Så i dag kan vi standardisere, men vi har ikke fått tilbake insulinets plass i metabolisk syndrom, så helsevesenet aner ikke at insulinet er det som skaper denne metaboliske forskjellelsen, som skaper alle disse sykdommene,
Altså symptomene faktisk. Forstyrret av fettstofffølger, det er et symptom på forstyrret av insulininfeksjon, samme er blodtrykk og vekt og økende blodsukker og urinsyre og en hel haug med andre sykdommer som migrene og sur oppstøtt og hudlidelser og tapt energi og jerntåke. Migrene og bortimot 13 kreftsykdommer som er relatert til forstyrret av metabolisme. Så i
Så grunnmulen her, det er altså insulinets funksjon, har blitt forstyrret. Men insulinets betydning forsvant omkring 2000-2005.
Da ble man mer pragmatisk tilnærmende til hvordan man skal behandle symptomene i stedet for årsaken. Så nå er det ingen som snakker om årsaken lenger. Vi har begynt å snakke om den igjen nå, i kanaler som din. Det vokser jo frem egne klinikker. Vi får et splittet helsevesen. Jeg vil nesten kalle det klasseskille, over- og underklasse, over hvem som har tilgang til denne informasjonen og ikke. Ja.
Så vi har jo i hvert fall to klinikker her til lands, og vi har vitenskapsmagasiner som omhandler disse temaene vi snakker om her i detalj, og folk blir friske. Det ser vi på NRL ikke igjen. Interessant at du sier at vi har en underklasse og en overklasse her helsemessig. Det slår meg også at
både med tanke på valget av kosthold og folk som lever i en komfortabel boble av at ting går rundt, men man forebygger ingenting, og i det øyeblikket man ved krisen kommer, så er det en enorm vei tilbake når man har ikke visst egentlig hva man har drevet med. Jeg tror veldig mange som bare går på en slags autopilot med høyt stress, man roer ned med feil ting, skjerm og TV og
sover for lite, men dagene går akkurat rundt, økonomien går akkurat rundt, og så er det veldig lite, en liten bulk, eller et lite partner, trøbbel i partnerskapet, eller med ungene, som gjør at ting blir fryktelig vanskelig. Ja, og vi vil gjerne ha en pille som fikser det kvikt, slik at du kan fortsette å leve slik. Og du er inne på det, vi reparerer jo ofte med det som har gjort oss syke.
Og det er ofte svingende blodsukker. Og den reparasjonen, litt av problemet her, er at reparasjonen også i mange tilfeller kan være ganske effektiv. Du kan komme deg opp igjen, så du føler at du er på huggen etter en uke, to eller tre, og så føler du at du kan prestere som normalt, men hele tiden så er jo den rotårsaken ligger der hele tiden, at du spiser, eller stresser for mye, og alle disse tingene som du ikke har ryddet opp i.
så lenge du maskerer så kan du fortsette sånn hele livet og du kan gå inn og blokke ut blodårer du kan legge deg og komme trøtt igjen på sofaen løfte deg opp igjen med blodsukkerøkning og det dopaminfrihøringen det fører til dette er et mye lettere bilde å se hos en alkoholiker alkoholikeren vet jo også hvorfor han er syk men han blir jo friskere i gåsøvnet så fort han begynner å nippe til den flaska på morgenen igjen det var ikke planen hans i dag skulle han klare det men suget blir for stert da
Så når vi har satt blodsukkerreglinger ut av drift, så oppstår det en hel haug med symptomer, men alle de symptomene forsvinner ganske fort hvis du bare tar neste dose. Er det så enkelt at karbohydratene er den store synderen her, og
Karbohydrater punktum? Eller vil du si at det er noen karbohydrater som er verre enn andre? Jo, det er det jo helt klart. Men det her mange misforstår da, at hvis man ikke forstår hva dette dreier seg om, så får man inntrykk av at karbohydratreduksjon er en slags, altså lagkarbo er en tryllestav. Og hvis man ikke vet hva dette er snakk om, så høres det jo helt snårt ut.
Hvis man kutter ut skinke, blir man kvitt noe, og kutter man ut brød, blir man kvitt nesten alt. Det man gjør her er å identifisere den som er såkalt insulinresistent, det vil si den som har begynt å få kompensatorisk hyperinsulinemi etter inntak av karbidrater. Det kan måles. Vi måler en blodprøve som heter C-peptid. Det er insulinet.
Så hvis vedkommende har begynt å få høyt insulin, så betyr det at kroppen har begynt å kompensere for en dårligere insulinfunksjon. Det må flere feierkoster til, flere insulinmolekyler til, for å rydde opp i blodsukkerstigningen etter å ha spist eller drukket noe som øker blodsukkeret. Kan du ta et praktisk eksempel på dette? For dette er jo teoretisk, men kan vi ta vår sånn
En vanlig pasients frokost og lunsj, hva dytter man? Spiser du frokostblanding eller brød? Noe veldig karbodrevet frem til klokka ett. Kan du bruke det som et eksempel her? Ja, i første årene av livet så går det helt utmerket. Det trenger ikke å være farlig eller utsyn til det helt tatt. Men på grunn av alt annet vi oppgjennom spiser, og at det er generelt for mye karbohydrater i kostholdsrådene, det er det.
Etter hvert blir det så mange kraftige blodsukkerstigninger gang på gang gjennom hele døgnet, og det har vi ikke kropp til å tåle. Vi tåler mye juling, og i utgangspunktet er dette blodsukkermolekylet glukose både nødvendig og helt normalt, men ikke disse mengdene.
Da blir det litt som å stå og gasse en bil inn i en lukket garasje. Det blir avfallsstoffer. Når du spiser noe som øker blodsukkeret, så kommer det glukosemolekyler. Det blir hakket opp til glukosemolekyler, blodsukkermolekyler i tarmen, så øker andelen av glukosemolekyler i tarmen.
Og så kommer, og det registrerer jo bukspittkjærteren vår også, sender ut insulinet sitt og får låst disse blodsukkermolekylene inn dit hvor de hører hjemme. Og da må insulinet feste seg på den cellen som skal ha dette glukosmolekylet låst inn. Og da ringer insulinet på døra. Da går det et signal innover i cellen fra det ene molekylet til det andre. Men hvis det står å
Trykker på dette, da blir det kontinuerlig. Dagen lang i flere år, så blir det som å gasse en bil, og eksposen samler seg opp, og hele systemet kverdes.
Det hoper seg opp, mange av disse signalmolekylene hoper seg opp og virker tilbakehemmende. Flere av dem klisterer seg på den indre delen av insulinmottakeren i cellen blant annet, og får den til å slutte å sende signaler like godt. Da må det flere insulinmolekyler til, da må det flere stå og ringe på denne bjella for at noen skal åpne.
Så dette er insulinereceptorsubstratkomplekset, som det heter. Det er første leddet som blir svekket av hvis du står og pøser på med et hormonsignal kontinuerlig. Så hormoner skal bare virke i pulser. Er det noe som er verre enn noe annet her? Frekvens og kvantitet, er det noe
er det noe som er, er det like ille hvis jeg dytter i meg seks brødskiver på morgenen, litt frokostblanding og en halv liter smoothie. Bare ta vekk fruktkjøttet, bare hyler nedpå med noen ordentlig søte, gode saker. Og kanskje venter jeg helt til klokka 12-1 med å spise noe av det lignende. Eller hvis jeg sprer dette utover, jeg spiser litt klokka 8, litt klokka 10, 11, 12, litt søtbaks, litt smoothie gjennom dagen. Er det ene verre enn det andre, eller er det...
I sum like ille. Det er bedre å spre det, og det er bedre å kombinere det med mat som holder igjen blodsukkerstigningen ved å ha fiber og proteiner kjøtt, slik at blodsukkerstigningen ikke blir så voldsom. For disse kraftige blodsukkerstigningene, blodsukkertoppene, de bidrar. De er unaturlige. Det er ikke kroppen vil, for det så ikke kroppen komme.
Det er veldig få som har tilpasset seg det under 50% av befolkningen, og det er de som blir veldig gamle. Kan en Coca-Cola for eksempel lage en halv liter Coca-Cola, vil den lage en kjempespark, eller er det en liten fartstomt? Nei.
Det går rett over. Jo mer raffinert sukker det er, raffinert sukker er bare glukose og fruktose. En binding og kløve, og så er begge to over i blodbanen. Brød består av stivelse, det er lange kjeder og avgreininger med den samme glukosen, ikke fruktosen. Fruktosen er verst på sin måte, om vi kommer tilbake til det.
Men stivelse består av nesten halve brødvekta til brødskiva er blodsukkerøkende. 30-40% av den brødskiva består av glukosemolekyler.
Men det må kappes mange ganger. Du kan se for deg en snømann i sola. Den kan stå der. La oss si det er stivelsen. Hakker du den opp, så har du raffinertsukker. Da smelter snømannen på et blomk. Men kommer den inn i en sånn kompleks form, hvis du bare lar snømannen bli stående,
så er det de samme enzymene, samme sola som jobber på det, men det tar mye lenger tid å løse det opp. Så blodsukkerstigningen blir ikke så voldsom hvis det kommer inn i komplekse former. Så det er bedre med brød enn cola. Jeg har noen kompiser som er ordentlige karbo-junkies, og de kommer trivførende til meg med noen nye funn. Det er at man fryser ned brød,
og tiner opp igjen dagen etterpå, eller kjøler ned poteter og spiser i dagen etter, så fører det til en mindre blodsukkerstigning. Har du testet det med CGM, for eksempel? Jeg tror det er nesten sånn at det er et fakt
Ja, de kaller det resistent stivelse. Men jeg hører om veldig få som tester det ut i praksis. Jeg gjør det samme selv. Jeg passer på det. Hvis jeg spiser poteter, det er jo innmellom. Men jeg prøver jo stort sett. Jeg synes det er lett å leve lav karbo. Jeg synes det er vanskelig å leve veldig lavt på karbo hvis jeg først lever sånn.
Og da kjøper jeg noen småpoteter med 11,7 gram karbo per hundre. De vanlige har 17,1, så det blir litt mer. Men da heter det seg det at det...
Fiberen tvister seg litt, slik at det merkes lett å kappe opp i små biter glukose. Så det blir mer som fiber. Resistensstivelse. Jeg må legge til at det først kokes det, og så kjøles det ned. Ikke at du bare putter kalde poteter ned. Når du først har kjølt dem ned en gang, da kan du varme dem opp igjen, eller steike dem, eller heller varme saus på, uten at du får tilbake den samme blodsukkerstigningen.
Jeg så at det var en annen også, at denne reduksjonen skjer hver gang du kjøler. Du kan gjøre det mange ganger, du kan tine poteten og kjøle igjen, og så blir den reduksjonen bare fortsatt. Bedre og bedre, ja. Men for meg blir det nesten sånn der, hvordan spises smågodt og komme seg unna med det. Jeg kan jo ikke bare slutte. Dette er det jeg snakket med Mark Holby om, og dette må være på en av episoden vi gjorde sammen i fjor. Så var det, hvordan...
For dette her er en sånn ting som jeg har fått min generasjon å vokse opp med, og jeg tror veldig mange har det sånn også, at på et eller annet tidspunkt på 1900-tallet, og kanskje før det også, så var det karbohydratene som ble hovedretten, og alt det andre ble en sidekomponent. Sånn at brødskivene for eksempel, det er måltidet. Og poteten er, vi lærte oss å smake poteten og grønnsakene først, og så var det ikke så viktig.
men grønnsaken skal du få faen deg spise opp, det er jævla viktig. Men nå, etter diverse testinger på min egen kropp, og masse prosjekter, og vært gjennom en lang reise, så nå er min holdning til grønnsaker...
og belgevekster, og for så vidt også disse potetene, det er veldig strengt at det ikke er grønnsaker jeg har skjønt, men uansett, i samme bås, at dette her er for meg, det er tilbehøret nå. Brød er tilbehør til noe annet, så når jeg spiser nå, så er det unna meg med brødskive, og går unna meg med potet til fisken. Men poteten skal ikke dominere av skjetten, karbohydratene skal ikke dominere tallerkenen din. Det synes jeg er et interessant poeng. Ja, og det er nok mer artsriktig mat. Ja.
Jeg tror nok mennesket har vært konstruert slik at det kan spise grønnsaker og røtter og slik. Det er ikke som vi kan spise alt, egentlig. Ja, men... Tror du vi kan spise rått kjøtt også? Jeg tror vi har PO-verdien til å gjøre det. Å ja, det kan vi. Rått kjøtt til og med. Ja, etter en stund må man bare vende etter det. Massagene gjør jo det. De spiser jo dødt kjøtt de finner på veien når de løper etter disse antilopene sine. De sprenger dem. Ja.
Heter de høres ut som Wolfgang på toppen av femte etasje. Da kan du bare kjøre speed i dem. Vi må ta en liten anekdote der, for det er...
Vi var inne på det før vi begynte på podden i dag, for du spurte om du hadde ferdig med helseprosjektene nå, så sa jeg ja, nå har jeg jo lagt på meg, nå har jeg oppi 12 kilo har jeg lagt på meg siden jeg var, 75 kilo var det laveste, da var jeg veganer nå i februar-mars 2026. Men du sa også at du legger på deg
Vanskelig å gå ned igjen. Vanskelig å gå ned igjen, ja. Jeg gikk opp, og vanskelig å gå ned, selv om jeg slutter å trene nå. Jeg spiser så mye kjøtt. Fordi det legger seg rett som muskler på kroppen din, selv om du trener litt, du også. Ja, og jeg er jo dobbelt så flink som det er næringsrådene vil ha det til. Jeg spiser jo dobbelt så mye kjøtt, minimum. Jeg spiser noen ganger 400-600 gram kjøtt om dagen. Veldig mye rødt. Ja.
Så jeg tror ikke det skal mye treningsstimuler til for å bygge muskler av det. Det tror ikke jeg heller. Det er min opplevelse. Så er vi forskjellige fra naturen. Vi er jo forskjellige. Det tror jeg absolutt at det er en stor variabel på hvor mye muskelvekst. Men det er et eller annet med at
Jeg tror det gjelder de aller fleste at det kostholder tromfetrening så mange ganger. Så ekstremt mange ganger. Jeg sier det til pasientene mine at du kan godt trene, du blir sterk og får god kondisjon av det, men det er ikke det som er viktig for helsa. Men hvis du har fått dårlig metabolisk
helse, da er trening viktig, fordi da bruker du opp overskuddssukker, og du bruker av sukkerlagrene i lever og muskler, slik at du gjør plass til nye inntak. Da er trening ekstremt viktig. Og da er det ofte at man er overvektig? Ja. Ja.
Da går det en slags hurtigmodus for å få inn på dette her, men jeg tror du kan trene og trene og trene og trene. Jeg trente fryktelig mye i 20-årene. Jeg tror jeg var på 77 kilo, men jeg spiste stort sett karbohydrater
Fra morgen til kveld, da. Og jeg ble aldri muskuløs. Jeg ble aldri sånn super... Jeg hadde god kondis, men i 20-årene får du gjerne mye gratis også. Men jeg har aldri vært så godt trent, så muskuløs og så frisk, ikke minst. Altid noen greier jeg har i 20-årene, en eller annen forkjølelse eller noe. Småtteri som dukker opp overalt. Men det er jo helt merkelig hvor mye bedre helse jeg har i 40-årene enn i 20-årene. Jeg hadde min...
Jeg var på midtprime mellom 48 og 50. Da var jeg sterkere og raskere enn i 20 årene. Så det er aldri for sent. Nei, det er faen ikke for sent. Jeg er overrasket at 40-årene er så potent for en mann. For det er veldig mye sånn, hvis man bare leser...
Jeg ser på Instagram, leser ting, eller hører en professor snakke i et eller annet media, så virker det som at livet er litt over for en 45-åring. At du er over alle høyder, og du ser at det er ingen idrettsutøvelse greier å fortsette etter slutten av 30-årene. Det er bare starten på slutten, og du blir pappa og slapp, og det ene og det andre. Men for meg virker det som bare de jeg ser...
Noe av de mest hardcore, sterke folkene jeg vet om er jo 40-50-årene, ikke sant? Ja, hvis man gjør de rette valgene. Men gjennomsnittet, referanseområdet, ligger fra litt lat til veldig lat. Det er der klokkekurven ligger da. På grunn av at vi har bommet på
råd om helse. Jeg tror det er en misforståelse at det er de 40-50 og 60-åringene som er der ute som er i veldig god form, nødvendigvis ikke gjør noe annet enn å trene og tenke på mat hele tiden. Jeg tror det er en gigantisk misforståelse. Og at det er et veldig... At det må veldig mange endringer til for å komme dit. Det tror jeg er...
Mange forsakelser. Ja, jeg tror det. Jeg tror veldig mange tror at de må offre veldig mye og nesten bli en ny superhuman utgave av seg selv for å bli i god form. Jeg tror mange forbinder det med trening opp til flere timer daglig, at de ser på andre, hvordan de beveger seg og hvor ofte de gjør det. Men jeg er helt sikker på at det kostholder
er så lavtegnet frukt for å komme på et godt sted i 40-50 årene. For en mann i hvert fall, ikke for kvinner. Jeg har masse eksempler på det. Det er mine anekdoter, og folk som behandler tilsvarende meg. Det er utstrakt bruk av den behandlingsmetoden som jeg er tyr til i Sverige, og der er det også enda større splittelse mellom myndigheter og befolkning.
om hva som oppfattes som god helse. Jeg ser jo det at når vi endrer kostnader, jeg sier bare sitt stille i båten enn så lenge, og så endrer sult- og metthetshormoner seg. Hjernen får helt andre beskjeder når de kan lese sine egne hormoner igjen, og så kommer denne treningen, lysten til å være aktiv, motivasjon, initiativ, øker helt spontant når hormonene begynner å virke igjen.
Det er helt magisk. Det trenger aldri å males på folk med mye noteringer, og de må heller ikke det, men de har bare lyst. For kroppen senser jo det at det er masse, masse energi ombord, så den er ikke redd for å bevege seg i det hele tatt. Pluss hopper de ut av sofaen, og dette er også folk over 80 år. Folk føler seg 30 år yngre, sier de uavhengig av hverandre, og de som har best effekt, det er de er bedre.
Diabetes er ikke noe dødsdom. Den kan snus, og det gjør vi regelmessig. Problemet her er at mange begynner i treningsenden for å komme på et bedre sted, som er en sinnssyk, vanskelig barriere. Ikke er du motivert. Det er tungt, og resultatene kan faktisk...
De kan få en del resultater ganske fort, men det krever enormt, og det føles ikke ut som noen kroppen vil. Du gjør deg selv en bjørn til. Og du skal jo lytte til kroppen, ikke sant? Det er jo et riktig signal. Hvis du får betennelse og det er vondt, så er jo det en beskjed om at du enten starter for hardt, eller at dette skal du ikke gjøre. Men husk at dette er
Avhengig av om du har blitt insulinresistent eller ikke. Fordi da er det, hvis du er insulinresistent og begynner å trene og fortsetter å spise karbohydrater, da er det tøft å oppnå resultater. Men er det det? Jeg har jo mange ganger sånn, hvorfor gjør vi de valgene vi gjør? Jeg tror veldig mange sånn, det er jo
Jeg tror det er litt hva man har tilgjengelig hjemme, er litt lite snakket om at du gjør egentlig alle valgene i butikken.
Så fremtidig er noe havregryn tilgjengelig hjemme for et kjapt måltid. Jeg husker jo før så var det sånn at det er jo det beste, enkleste du kan fyre opp på to-tre minutter. Det blir kjempe-mett. Og godt. Ja, og kjempegodt. Du kan ta sukker på, kanel og sånt. Det går fort da. Bare regne korn. Hvis du spiser brød og holder det lenger i munnen og lar enzymene løse det opp allerede i munnen, så frigjøres blodsukkermolekylene allerede der. Da kjenner du
at brød er søtt. En type 1-diabetiker som har satt for mye insulin, det er jo brød. Og med siltetøy på for å få den raske blodsukkerstigningen, men for å få vedvarende blodsukkerøkning etter å ha satt et for sterkt shot, det er brød som sørger for at det ikke dupper ned igjen med en gang. Men er det et godt råd å si ikke ha karbohydrater, godteri, sjokolade, ikke ha det i hus? Ikke ha det i hus hvis du ikke har planer om det.
Et kjempegodt råd hvis du har planer om å ikke spise. Kunnskap beskytter, men du er ikke garantert. Så bare fylle opp med egg og merivarer og kjøtt. Ja, og da får du jo lyst på ordentlig ekte mat. Da smaker den helt annerledes. Så holder du deg unna disse blodsukkermiljøene som insulinresistenter. Dette hjelper jo ingenting hvis ikke du har fått forstyrrelser av blodsukkerreguleringen.
Og det kan du måle ved hjelp av bestemte blodprøver. Da er det ingenting for seg annet enn å forebygge at insulinresistensen kommer senere, men du vil ikke oppleve noe bedring der og da av å kutte karbohydrater, hvis kroppen tåler det. Men jeg anbefaler å begynne å tone ned karbohydratene i forhold til så mye som anbefalt i ernæringsrådene. Det kan man gjerne gjøre tidlig. Men ikke ha i huset det du som insulinresistent ikke ønsker å få inn i kroppen, for det havner.
Vi er utviklet gjennom millioner av år å finne de få karbidratene som er ute i naturen. Så fysing har vært et nødvendig overlevelsesprojekt
hver dag. Så tror jeg det også er en belønningsmekanisme. Hvis du faktisk har utrettet noe jævlig bra den dagen på arbeidsplassen, eller fikk seg hjemme, eller gjort en stor operasjon, så er det jo, hvorfor skulle du ikke belønne deg selv med noe popcorn, eller noe brus, eller øl, eller vin den kvelden der da? Du trenger ikke ha gjort noe bra heller, for du får jo belønningsfølelsen bare av å innta det. Det kan du jo bare holde hjemme.
Et aspekt som ikke snakkes mye om er kjøtt versus kjøtt. Jeg husker starten av karnevårdperioden jeg hadde nå i sommer,
så var jeg konsekvent på at jeg skal prøve å få i meg mye fett, og så i stedet for å gå for storfett, så tenkte jeg at jeg skulle være smart og være flink. Jeg var på strikt karnebår, for å gjenta det, da er det også kjøtt og fisk og havssalt. Så da tenkte jeg at jeg kjør det beste fra magert til det helt superfete. Jeg tenkte at det var det smarteste, så jeg kjørte til frokost nesten hver dag, kylling og bacon, og til middag torsk, kylling, bacon, eller...
Et eller annet vilt stykke kunne være rødt kjøling. Men ofte magert, blandet med det absolutt feteste. Så sleit jeg med å legge på meg. Jeg fant ikke noe gnist, jeg fant ikke noe energi. Og hvis jeg tok for mye fett inn, så ble det problemer i magen og fikk magerskjau. Så spørsmålet er hvor... Vi vet jo at kylling er potent med tanke på protein. Men det virker for meg som at storfe...
Sau og vilt er en helt annen klasse hva gjelder næringstettet enn svin og kylling. Ja, det er jo litt forskjellig innhold av flere metafett i dette også, svin og disse.
Men tenker du på at du hadde et mål om å legge på deg generelt, eller i muskelmasse? Det som gikk fra kombinasjonen bacon og kylling for eksempel, rett over på storfe, så løste det ekstremt mange problemer, både at jeg fikk nødvendig fett inn, og jeg vet ikke om den fettkvaliteten er bedre i storfe enn for eksempel bacon, kan være at det var et eller annet som løsna der, med tanke på både mer energi, mer gnist,
følte meg mer mett og mer komplett. Fett har jo vitaminer også i seg, ikke sant? A, D, E og K, føttløselige vitaminer. Og mineralinnoldet må jo også sammenlignes. Og tilbehøret da, det er forskjellige tilbehører i forskjellige salttyper, hva angår både jodd og kalium, det kan være forskjeller der.
Og hvis fettmengden er forskjellig, så vil jo også insulinresponsen bli litt forskjellig. Det øker jo også av proteiner og fett.
For det må insulin til for å styre disse aminosyrene inn til å bli muskler. Det må styre fettsyrene inn i fettceller for å kunne lagres. Så det er jo en forskjellig insulinutsondring også. Så kan man jo dra det enda lenger og snakke om insulin-glukagon-forholdet i de forskjellige organene vi har. Men ...
Ja, det er de elementene jeg vil plukke av fra hverandre for å leite etter den reelle forskjellen du mener å ha opplevd. For du så dette på vekt, eller en scanning? Nei, for dette her skjedde jo etter gangen av prosjektet, hvor jeg sleit som både med det veganske og den strikte karnivåer-stilen. Men det er akkurat som det er, er det noe i det mettet fettet på sau og storefødder,
som fungerer utrolig godt for oss mennesker. Fordi det er jo mye med kostrådene som jo anbefaler, og du ser både hva det er reklamekampanje for, og hvor å pøse sin penger, og hva som er korrekt å spise nå, så er det jo magert kjøtt, kylling og svin. Jeg vet ikke, bare det er en hønsj at jeg tror ikke det er klokt å spise så fryktelig mye svin og kylling i forhold til storfe og sau.
Nei, og det kan jo være fettmengden som er helt klart utgjørende her. Det er det. I tillegg til at det er mer flere mettafett kontra mettafett i de dyrharten du ikke lyktes sånn med. Så du oppnår jo både mer betennelser og mindre fordeler av mettafett med det skiftet du gjorde der. I USA har de jo sluttet å banne disse mettafettene også.
Hvor langt har vi kommet på det i Norge? Hva opplever du av debatten her nå? Jeg hører ingen snakke om det. Det virker ikke som de har fått med seg det helt av. Nei. Mari Kolberg kommer med bok nå som kanskje setter dette fette debatten i gang, men hva er det? Et monster av en bok, kaller hun det. Ja, det er spennende. Den kommer vel snart nå, den der
For meg virker det som de som vet, de vet og er ikke redde for å mette et fett, men det er og man sier jo at det koster og det har ikke noe effekt i Norge og det er ingen som følger det, men det virker som det er veldig mange som har en fettskrekk i Norge. Vet du hva? Den uttalsen mistenker jeg kommer fra Hjelmeseth, fordi han, men Hjelmeseth har, altså Sjankeprofessor Hjelmeseth, arbeider med et veldig skjevt utvalg av befolkningen
Han snakker mye med folk som har kommet langt ut i sykdomsprosessen med fullstendig kollaps av insulinets funksjon. Det er svært insulinresistente. Det er en synd og skam at de ikke blir målt insuline på og blir tilbudt andre løsningsmodeller i tillegg, slik at de får et bedre informert valg. Han sier jo at de har prøvd det, men at folk greier det ikke. Det er en skam.
Det kan også godt tenkes. Men han arbeider i hvert fall med en skjevt utvalg av befolkningen, som er veldig fysende, veldig craving i den befolkningsgruppa der. Fordi insulines funksjon er helt kollapsa, og de får voldsomme blodsukker-svingninger, enten det er grovebrød eller apelsin også. Det blir så store blodsukker-svingninger at de...
Der må det være vanskelig å holde seg unna sjokoladen hvis den ligger der, eller syltetøyet, eller masse frukt, eller hva det er. Så der er det vanskelig. Så hvis man bruker de som utgangspunkt for å beskylle befolkningen for ikke å være flinke til å følge ernæringsrådene, så skjønner jeg det. Da er jo egentlig begge parter rett. Men det er den, hvis man først får forstyrret blodsukkerreguleringsfunksjonen, da er det vanskelig å følge ernæringsrådene.
Helt klart. På grunn av craving. Så må man gripe inn tidligere. Ja, men det er jo etter det poeng. Det er jo etter eldre mennesker. Det er sånn dessert, dessert, dessert, ikke sant? Jo eldre vi blir, jo mer fysende blir vi. Også etter å ha spist en helt vanlig måltid, så blir vi fysende på dessert. Som vi kanskje ikke var før. Hva tror du, er det på grunn av...
at det vi spiser til middag åpner opp, inventerer inn til en dessertdør? Eller er det bare at vi har programmert at dessert er en del av hverdagen vår? Det er sikkert litt betinget også. Gjør vi det mange noen ganger, så kobler vi de to sammen.
Det gjør vi helt sikkert etter hvert også. Men jeg tror det at både proteiner, men også det brød, ris og pasta i den middagen, det er jo nok til å skape store blodsukker-svingninger hos en som er insulin-resistent. Og får du blodsukker-svingninger, så får du craving for det.
Kroppen skiller ut for mye insulin, og så plutselig virker alt det samtidig. Du tar igjen blodsukkeret, og så slår det rett i bakken, så får du lavt blodsukker etter å ha inntatt noe som øker blodsukkeret. Slår du for langt ned i bakken, altså. Ja.
Det er noe de fleste har kjent på, hvordan det er å crave skikkelig. Dette med fettskrekk, det er jo, Mare kan sikkert si mye om det, men bare anekdotisk, jeg har jo flere kompiser, og det er spesielt, det gjelder sikkert begge kjønn, men av en eller annen grunn er det veldig mange mødre av mine venner som har fettskrekk. Jeg har også opplevd i mine egne kretser at dette her med
Man får kanskje en eller annen dårlig beskjed, eller en eller annen dårlig markør på en eller annen blodprøve, eller av fastlegen, og man forstår ikke, jeg slapper på ditt og datt, og så. Er det en sånn fettskrekk i bunnen der, at man velger det magreste av det magreste, og kanskje også i mange tilfeller velger man, uten å vite om det er et ultraprosessert produkt, så må man kanskje ha masse tilsetning for å ha tatt vekk det naturlige fettet som er i den matvaren du skal spise. Alt fra...
meriprodukter til pålegg til fiskeprodukter som stort sett produkter da det er fett skrekkende virkelig man i stor grad er påvirket av nettopp altså kostråd og hele dette her
store markedsføringsuniverset av hvordan spis magert, spis ditt, spis hvitt kjøtt, spis ditt, spis datt, og så kommer det med jevne mellområder oppslag i nyheten om at du får kreft av rødt kjøtt. Og da spiser folk magert. Magert syltetøy, ikke sant? Ja, det er kraftig forankret i befolkningen.
Og det er nok en overvekt av kvinner som er mer redd enn menn for født. Og da er vi jo tilbake til dette med å etterleve kostholdsrådene. Mitt inntrykk er at folk følger kostholdsrådene så godt de kan, men at det er vanskelig hvis man blir metabolisk syk da.
Men folk er livredd med tafett og rødt kjøtt. Så de må læres, de må omprogrammeres. Og det skjer ved at man gjennomgår et seksukers kostholdsprogram og ser både på de viktigste metaboliske, de tyngste metaboliske parametrene som predikterer fremtidig hjertekarsjukdom. De blir bedre, og så føler pasienten seg bedre, og så blir de lettere.
Til tross for at de har spist mer fett. Det er så logisk å tenke at det er jo inntak av fett som gjør oss overvektige. Fordi vi er overvektige med fett. Da må det være økt fett som har gjort oss feite. Det er en logisk tanke det. Men det er altså overskudd av karbohydrater som gjør oss feite. Både på grunn av at overskuddet omdannes til fett. Glukose kan omdannes både til den ryggraden vi har, noe som heter triglycerider. Det er lagringsformen av fett.
Det er en kleshenger som består av et molekyl som heter glyserol, tre karbonatomer. De stammer fra molekylet glukose. Når glukosen brytes ned i selvmordet, kan det gå veien til å bli til energi, eller det kan bli en kleshenger litt avhengig av hva kroppen trenger, om den trenger å lagre eller bruke energi akkurat da.
Så glukose kan bli klesengeren, og så kan det også henge tre plagg på den, tre fettsyrehaler, og glukosen kan også omdannes til slike fettsyrehaler.
Og så kan du få tilbake blodsukkeret igjen hvis ikke du inntar noen karbidrater. Da kan du snu den ligningen, hente ut det fettet igjen, løsne de jakkene og den knagen klesehengeren og lage nytt sukker av det igjen på nytt. Hvis ikke du spiser noe som er mørkt blodsukkeret, så henter den det tilbake igjen fra der han hang det i skapet under rullesfettet.
Hvis du skal gå veldig raskt ned i vekt, da spiser du ren fett. Du kan faktisk forholde deg til noe som heter ketogen ratio. Du må spise så mye fett at du overgår summen av gram karbidrater og proteiner du spiser. Jeg vet ikke om det er mer du-bånd, men jeg får i meg enorme mengder med metthet-fett, spesielt fra ...
og så steker jeg fett fra bacon eller fra margbein, da går det helt spinnevilt løpsk i tarmen min. Det funker ikke. Da blir det jo at du overstiger kapasiteten for å klare å ta det opp. Det blir jo som å bruke den gamle slankemedisinsenikal, som hemmet i enzymene, som spalta fett og gjorde det mulig å suge det opp til blodbanen, og da hamna du ute i stedet.
Metformin, blodsukkermedisin, metformin gjør noe av det samme. Og da handler fettet i, eller en del i blodsukkeret, men da handler disse komponentene i do i stedet. Overstiger kapasiteten.
Hvis du kombinerer fett med noe som øker blodsukkeret, slik at insulinet kommer ut, da hamner alt fettet rett i underhuden. Fordi da foretrekker kroppen å bruke glukosen som kom med det måltidet der og da, og så prioriterer den lagring på resten. Det er jo typisk et ultraprosessert produkt, som er at du finner ikke noen steder i naturen hvor du finner fett og søtt på en gang, eller karbohydrater og fett på en gang. Det er vel bare...
Det er bare morsmelk, er det ikke det? Ja, blant annet. Det er det ene. Det er en eller to til. Jeg kommer ikke på det. Du har snakket om det med Håkenstad, du. Jeg har snakket om det med Birgisvius også, når vi hadde den her, jeg tror morsmelk, og så er det vel, om det er kokos, nei, det er bare metafett. Det er kun søtt karbohydrater der, kanskje. Men bare med, vi har snakket om metafett, og så er det jo, planteoljer har jo et veldig godt rykte, blant, ja,
Mange, og noen av oss har et veldig dårlig rykte. Av de jeg stoler på virker det som om olivenoljen stort sett, hvis du har høy kvalitets olivenolje, er frikjent. Kalper altså? Ja, og kokosfett også er noe som er innenfor. Men disse planteoljene virker å være en slags helsekur, rapsolje, solsikke olje.
maisolje har jo fått en sånn... Det har nok vokst frem på grunn av at det er en erstatning til metafett som angivelig er farlig, og fett må vi jo ha. Så det er nok hoveddriveren at det er bedre enn det såkalte metafettet. Og så kommer kanskje forklaringsmodellene etter hvert. Dette må du huske å spørre Mari Kolby om. Vi lurer på om det er hun som står bak studiet.
Når vi spiser flere metafett, så synker kolesterolet. Og når man tror at kolesterol er farlig, så høres det ut som en god idé. Spis flere metafett, fordi det senker kolesterolet. Men hvorfor synker kolesterolet i blodbanen når vi spiser flere metafett? Jo, fordi vi blir hva vi spiser. Disse flere metafettsyrene inkorporeres i cellemembranene våre,
hvor vi trenger dem, eller brukes andre ting,
Da blir den cellemembranen ustabil. Det blir som en fiskemembran, men vi lever ikke i kaldt vann, så den blir for flytende. Den blir ikke stiv nok. Da forlater kolesterol blodbanen og fester seg på strategiske plasser i denne cellemembranen for å stabilisere cellemembranen. Den forlater blodbanen for å reparere de nå altfor flyktige cellene, flytende cellene.
I disse cellemembranene må alt stå i riktig forhold til hverandre. Vi har sånne flytende øyer, sånne lipid rafts, hvor alt viktig er forankret til disse lipidflåtene, og kolesterol sørger for at disse lipidflåtene er korrekte og korrekt plassert i forhold til hverandre, slik at det ikke er mottakere som står på skakke, forankringsmolekyler, signalmarkører,
slik at alt virker som det skal. Når vi spiser flere meter fett, og det blir en del av cellene våre, så må kolesterol forlate blodbanen for å rydde opp i det, så derfor senkes kolesterolet. Når vi tror at kolesterol er farlig, så høres dette bra ut. Et annet problem med å få disse flere meter fettsyrene inn i cellemembranene, det er at de inneholder dobbeltbindinger,
Hvis vi har en rekke med mennesker som står på rad og rekke og de holder hender, så er det bindingene arm i arm, det er bindingene mellom hver og en person, og hver og en person kan jo være et karbonatom. Fettsyrehallet består av en karboksylgruppe, et litt større dragehod i toppen, og så er det en lang rekke med karbonatomer som holder hender med elektriske ladinger seg mellom.
Noen av disse personene, hvis de er av den flere-metta fettsyrekøen, så holder de to og to hender sammen. De har dobbelt pinninger. Ellers så har de, si at menneskene har fire armer. To armer holder hvert sitt hydrogenmolekyl, og de andre holder hvert sitt karbonatom.
Men de som ikke holder hydrogenatomer med de to andre armene sine, de holder disse fire armene sammen med de andre karbonatomene, sånn at det får flere elektroner mellom seg. Dette er veldig ustabile bindinger, disse dobbeltbindingene. Det liker ikke naturen. De vil gjerne ha stabile bindinger.
Så disse dobbeltbindingene i disse flere metafettsyrene, som da sitter i cellene våre, kanskje i årevis, før de blir byttet ut, de reagerer med noe som heter oksiderte partikler. Det vil si andre molekyler som fyker rundt i kroppen vår, som har elektroner til overs.
Og da blir de som sånne lekemagneter, sånne leketog vi hadde når vi var små, at du vet hvordan disse magnetene klikker sammen. Så disse oksiderte partiklene, vi tar jo antioxidanter for å prøve å få mindre av dem, men er du insulinresistent eller røyker, så klarer du aldri å kvele det med å spise litt farverike bær altså.
slik at disse kroppene har masse av disse oksiderte molekylene som fyker rundt i kroppen og klikker sammen med disse flere metafettsyrene. Og da oppstår det fremmedlignende strukturer i disse cellene, som igjen i sin tur aktiverer immunsystemet. Og så er det enda et problem med flere metafetter, det er at det kan aktivere, altså hvis du...
Det kan aktivere immunsystemet i kraft av seg selv. Så arachidonsyre er en forløper til betennelsesprosesser, og vi bare mater dem inn i hele kroppen vår. Vi mater hele kroppen full av slike flere metafettsyre som er forløpere til betennelse. Så kan du forsøke å motvirke det med å innta omega-3-syre.
fordi de konkurrerer om de samme enzymene, slik at det ikke er så mange enzymer til overs, til å aktivere betennelse av disse flere metafettsyrene som vi har spist. Så flere metafettsyrer, vi må ha litt, men vi skal ha et visst forhold mellom omega-6, som er den forløperen, og omega-3. Og det overstiger vi hvis vi erstatter metafett med flere metafett.
Og da bør man spise mindre av for eksempel
Det er disse flytende plantoljene som er det klassiske eksempelet. Men også olivenolje som er en kostholdsfavoritt for mange? Ja, men den lar seg i hvert fall ikke oksidere så lett. Selv bruker jeg kun meierismør. Blir det ikke hardt i kjøleskapet, så er det ikke mettet. Sånn kan du sjekke det. Er det flytende i kjøleskapet, så er det flere umettet. Ja.
Smør er for godt. Det var det største savnet jeg hadde under denne carnivoreperioden. En av de tingene jeg savner aller mest. Carnivore er en litt kunststykke. Da vil jeg mate inn i AI hva du spiser, hvordan du ønsker å spise og hva du trenger.
Så tror jeg nok han hadde lyst til å komme opp med noe seltin og avokado og brokkoli og litt paprika, sånn for å få et fullverdig kosthold over tid.
Det var jo... Et vanlig carnivore, for mange inkluderer jo egg og meriprodukter, og da er det ikke noe vanskelig å få til disse tingene her. Nei. Egg er altså viktig. Men når du bare har kjøtt og fisk og havsalt, så...
så blir det fort litt vanskelig å balansere dette. Jeg fant meg ikke til rette i det ekstreme kostholdet der i hele tatt. Nei, man kan bli litt lurt da. Folk som blir veganere for eksempel,
Det kan jo være at mange av de har hatt en matvaruintoleranse, så når de gikk bort fra matvaruintoleransen, så er det det de ble bra av, og ikke introduksjonen av vegansk eller vegetarier. Jeg tror veldig mange som tester disse ekstreme ytterkantene i kostholdet, struttkarnivåer og veganisme, også kommer fra et ganske dårlig sted i utgangspunktet. Jeg tror mange kommer fra et ganske revet kosthold, eller fra en dårlig helsesituasjon, og vil nesten, uansett om det går for den ene eller andre delen,
merke en viss fremgang og få et renere og bedre kosthold. Ja, ja. Bli kvitt en utløsende faktor. Ja, jeg tror det. Jeg kjenner jo flere venner som har vært veganere i mange, mange år. Jeg forstår ikke hvordan de kan pirke inn noen bønner og noen paprikaslenster til frokost og gå ut og prestere en arbeidsdag. Jeg forstår ikke. De har vent.
til kroppen sin, til et matinntak som er... Jeg har ingen veganske venner som er svære og muskuløse, det skal sies. De er tynne og slanke. Det skal nok godt gjøres. Ja, de er tynne og slanke, men oppegående og i god form, og sier at de har god helse og er friske. Så må man jo stole på det, da. Ja, og vi er forskjellige. Og naturen sørger for at det er mange forskjellige av oss i tilfelle miljøet endrer seg, ikke sant?
Så her kan det gå noen ute, kanskje mange også, som fungerer på dette kostholdet. De får jo være ærlige overfor seg selv. De vet jo best selv. Og så får man bare være forsiktig så det ikke er noe spiseforstyrrelse i bånden, for mange lurer jo seg selv også.
Men jeg tviler ikke på at det er noen eller mange der ute som kan fungere godt på dette. At det er individer av oss som fungerer på det. Det er det helt sikkert. Det er jo individer som fungerer, som blir gamle selv om de røyker og etter raffinert sukker hele livet, men det er et mindre tall. Og det tror jeg også er av de på vegansk
Og det er visse vitaminer de blir anbefalt å følge med på, som vi får via meieriprodukter, B12 og litt sånn forskjellige ting. Så hvis de føler seg dårlig, så bør de i hvert fall vurdere å supplere litt. Vi har jo vært uenige å kalle disse carbo-cravingsene vi var inne om tidligere, er det for drøyt å kalle det en spiseforstyrrelse?
Nei, det er nok nedarvet. Det kan gå for langt, fordi vi har større tilgjengelighet enn det naturen har primet oss for. Så den forskjellelsen skaper vi selv i hvert fall.
For det blir en avhengighet der som jeg merker er veldig usunn. Tilbake til mine karbohydrat-avhengige kompiser. De går jo og klever. De må faktisk fysisk lukke bort godteri og raske karbohydrater, for ellers så går det til greikhold. Ja, men det er vi som har skapt den, så den er ikke i bakt i naturen. Nei.
Hadde det vært så mye raske og store mengder med karbohydrater fra tidenes opprinnelse, så hadde vi vært justert i forhold til det. Som jeg har nevnt, de under 5 prosent av befolkningen som blir over 90, de har altså lavt insulin. Det er noen av oss som tåler det. Men vi kan kopiere så godt vi kan gjennom å holde insulinet lavt selv.
Har du noen erfaringer med melkesyrebakterier? Det er jo et helt annet tema da, men jeg er jo helt frelst, og jeg skjønner ikke hva jeg har drevet med i 44 år, men nå er jeg helt frelst på kefir, kjukkmelk, kulturmelk. På grunn av formen du kommer i, eller på grunn av smaken? I alle aspekter, både lovnadene, synes jeg er interessante, og det er...
Det at disse melkesyrebakteriene som kommer i forskjellige utgaver i de forskjellige melkeproduktene, den jobben de gjør med både å balansere og krige mot de dårlige bakteriene i kroppen, og ikke minst smaken. Ta plassen til de sykdomsføringkvalene. Ja, og bare smaken. Litt sånn merkelig parallell til BAS, at jeg kan ikke forklare hvorfor, men
Etter å ha drukket syrn og melk, så føler jeg meg veldig bra. Vanlig melk, da? Får du kick av det, eller? Jeg har drukket helmelk hele livet, og det drikker jeg nesten ingenting av. Nå drikker jeg bare syrn. Jeg synes det er å foretrekke, og det er en tilfredsstilse. Det er ikke helt greia å sette fingeren på. For det er noen som har såkalt lektarm, hvor melkeprotein kommer inn i...
kroppen føler at de er fullstendig fordøyd. Det er en sånn korte kjeder av aminosyre, kalt peptider. Og de kan jo omdannes til morfinlignende stoffer og passere blod- og hjernebarrieren. Så det er noen som får litt kick av at de spiser melkesjokolade og drikker melk og blir happy av det. Trøtte senere, men får et kick av det. Humørløft. Ja.
Så jeg bare slo meg. Så hvis du blir happy, nesten ruset på det. Ja, jeg er happy. Kanskje jeg blir det. Jeg vet ikke. Jeg må tenke på. Melkesyrebakterier generelt. Hvor mye vet vi om viktigheten å ha dette her i kostholdet? For vi har jo hatt syren av melk til alle tider, men nå virker det som å være litt på moten igjen. Jeg har kastet meg på det.
Ja, folk tilbereder jo mer og mer maten litt som i gamle dager for å kanskje drepe litt av de forsvarsverkene som planter og den slags har som kan forstyrre vår egen fordøyelse da. Når det gjelder disse dysbiose tilstandene, irritabel tarm og det å rette opp i tarmflor og sånn, så synes jeg personlig at det er ganske komplekst da.
Jeg gjør det mye enklere. Jeg begynner alltid med lavkarbo. Hvis noen har irritabel tarm, fordøyelsesproblem, så ser jeg hvor langt vi kommer på lavkarbo, for det er så fort gjort å finne ut av. Er karbohydrat, er insulinresistens årsakt til symptomene? Og de har irritabel tarm fire ganger i uka, så trenger de bare å kjøre noen få dager for å få svar på det, og reintroduksere for å se om plagen kommer tilbake i så fall.
Og så hvis de da ønsker å gå ikke så hardt tilverk, så fjerner alle karbohydrater, men det var bare for å få svar på om det var karbohydrater. Så kan man jo prøve å finne ut hvilke av karbohydratene er det det var, og da er det sånne foodmap-type matvarer, og da kan man bruke en app og scanne i butikken for å finne de.
Sånn at du ikke putter de i handekurven, og så vil man kanskje ikke ønske å kutte ut alle de igjen, så kan man prøve å introduksere en av disse foodmappingene, disse kortskjedene, lettgjerende karbohydratene. Og hvis du tåler den, så kan du la appen slutte å reagere på den, så får du lov å putte den
Men den mer kompliserte måten å gjøre det på, det er jo enten å skifte ut hele tarmfloraen og implantere fesis fra en slekning som ikke har irritabelt tarm, eller så kan man bruke alle disse forskjellige bakterieflorane, og det er ganske mange forskjellige varianter da.
Men det er klart, kan man kjøpe det på butikken, dagligvaruhandelen, så er det jo det enkleste. Men apoteka har jo også mange forskjellige varianter. Men jeg er ikke så veldig god på det. Jeg begynner å føle nesten at jeg alltid kommer i mål med lavkarbo, foodmap, eller så går jeg videre til matvaruintoleranser og be dem ta en test inne på labet igjen. Det er heller ikke noe bevis.
men det hjelper også å leite. En vanlig allergiprøve er jo heller ikke bevis for pollenallerger. Du må jo eksponere deg først for å se om du ikke skyter bikkja fordi du slår på en allergiprøve. Du må jo stikke nesa ned i det også. Så disse prøvene hjelper deg bare å leite. Gjør det lettere å leite. Hva skal jeg luke ut?
Veldig interessant det som skjedde med meg i sommer, mens jeg var, og dette er bare oppdaget når jeg kom til august, for jeg var jo da, som sagt, karnevåret fra april, mai, juni, juli. Jeg var ikke pollenallergisk som barn i ungdom. Dette var noe som dukket opp i slutten av 30-årene, hvor jeg plutselig begynte å nyse så inn i helvete hver eneste sommer, og tenkte sånn, faen, har jeg fått pollenallergi i voksen alder? Hva er det her for noe tull og tøys? Ja.
Og en eller annen grunn, denne sommeren her, ikke et eneste nys. Ikke et eneste symptom på pollenallergi. Mens alle andre sommer, de siste 3-5 sommerene, har vært nysemaraton uten sidestykke. Rennenes og alle disse klassiske symptomene. Og det har jeg hørt andre også ha sagt, at et ganske kjøtt, skal vi si, lavkarbokosthold, kan være med å senke, redusere allergisymptomer.
Hvis immunsystemet må rundt som hodløse hønn, så jobber vi med alle disse betennelsene i kroppen til enhver tid.
så vet vi at det samtidig forstyrrer effekten til immunsystemet. Alle som har psoriasis eller eksemer vet jo også det. De får jo så fort det er noe stress eller annen sykdom, så klarer jo ikke immunsystemet å passe på huden lenger, og da blyser det opp der. Så det tror jeg absolutt at du... Der kan det vært en sånn tilfeldighet at du utlukka en utløsende årsak
i kostholdet ditt med å gå over til det rene kostholdet. Jeg lurer på hva det var. Ja, det svaret ligger der, det. Et sted. Ja, kanskje det. Da må du introdusere, reintrodusere. Jeg har reintrodusert det aller meste, da. Og nysingen har jo kommet tilbake. Nei. Altså, det er en sommerallergi, eller? Ja, sommerallergi. Så du forsvarer det neste år? Ja, jeg gjør det. Nei, jeg aner ikke. Det var jo en lang tid uten både egg og merivarer, og jeg vet ikke der...
Du kan jo ta en blodprøve, så det ligger jo der. Jeg har jo tatt to blodprøver i dette prosjektet her. Allergiprøver også, tenkte jeg. Men det kom liksom ikke noe for noe. Det var ikke noen helt klare indikasjoner på hva. Den gjennomgang vi hadde da, så sa det at det kan være noe der, altså nøtter og litt sånn, men det kan også være tidspunktet.
man spiste det og så videre. Jeg synes det var veldig uklart og veldig vanskelig å forstå så veldig mye av disse allergitestene, for det var så mange forbehold.
En allergiprøve, en såkalt IgE-mediert allergi, som er den vanlige pollen- og dyre- og matvarestrakstype allergier, IgE-mediert, den viser om du er såkalt sensibilisert, om du har anlegg for å sende ut IgE-antistoffer som skaper histamin for å slåkk av kløet etter eksponering av det aktuelle antigenet. Så blodprøven viser hva du er sensibilisert mot, hva du kan utvikle klinisk allergi mot.
Så det er et ganske klart svar. Det er noe som heter kryssreaksjoner og sånn der også, men da får du et veldig stort utslag, og så får du mange, mange små. Og det er de små, da kan du ofte se borti fra dem og bare fokusere på det største utslaget. Men det synes jeg ofte gjelder dyreallergi og dyr og mat.
Men det er ikke så mange forbehold å ta. Slår du ut på pollen, så ser du når på året du har symptomer. Slår du ut på bjørk, så skal du få symptomene i mars, april, mai. Slår du ut på grass, så er det mai, juni, er det burus, er det sensommer. Så det er ganske lett å dobbeltsjekke om det utslaget har klinisk betydning for deg eller ikke.
Skal vi ta og hoppe tilbake til... Nå snakker vi plutselig om allergi. Det er fint å hoppe litt, danse litt frem og tilbake her, men vi hadde jo et punkt på plan her med, jeg vet ikke om vi var innom det i starten, eller om vi skal grave dypere med metabolisk syndrom. Vi snakket om statiner sist du var her, altså legemiddelindustrien, sin hermetegn berikelse av å gi oss medisiner som
som vi trenger for å få bokt med disse livsstilssykdommene. Hvor dypt stikker dette her på alt fra studier til hva leger gir og hva leger vet og hva de føler de er forpliktet til å gjøre? Hvor stort er dette problemet her med legemiddelindustriens utvikling?
marionettespilling av oss dødelige. Det største problemet er kanskje at ingen ser det, ingen stiller spørsmål. Vi føler oss kanskje immune mot påvirkning, og det oppstår veldig raskt et sinne hvis man reiser spørsmål innenfor mine såkalt kollegiale kretser da.
Det er nok at den enkelte blir personlig berørt, at det stikker nok veldig rast en idé der inne om at hvis denne påstanden stemmer, så har jeg bidratt til å gjøre folk syke i mine 30-40 år som lege. Det tas ikke hyggelig imot, og det kan skje en
En respons fra vedkommende som nesten er som en slags instinktiv reaksjon, altså for å beskytte selve sitt, som psykologene sier. Så for å overleve, og jo mer moralsk du har preket opp gjennom året, jo desto mer psykologisk kostbart blir det å snu, ikke sant? Ja, du har bunnet deg litt i masten. Men jeg tror det hviler en
Sterk tillit til forskningen, men som vi var inne på i starten, vi har ikke sett så veldig nøye på hvor gode resultatene er. Evidensen er dønn solid. Ingen som kan bestride den. Det vi kan bestride, det er effekten. Og det er der diskusjonene går nå. Folk tror diskusjonen går på om vi stoler på statinstudier eller ikke.
Det er ikke det diskusjonen går på. Vi ønsker at pasienter som blir tilbudt statiner kan på et informert grunnlag takke ja eller nei uten at legen skal klikke helt. Grunnen til denne klikken er at vi leger har vist for lite om dette. Vi har ikke stilt spørsmål om effekten.
Dette er jo veldig sårbart for pasientene at man har prissitt hvilken fastlege man har og hva slags syn de har på dette her at statiner er
Det kommer som en slags statinpress på at du er i farezonen for dette og dette, du har disse og disse verdiene, her er det åpenbart, og dette sier all forskning, og det er trygt, og dette her er det tusenvis av mennesker som gjør, dette er normal prosedyre, du skal på statiner. Noe annet vil være veldig risikabelt. Det er ikke så rått som da mener man skal stå opp mot fastlegens...
råd, for det virker jo ikke. Jeg kan se for meg at det sjelden er et nøytralt informert valg hvor du bare velger A eller B. Her er dette, og her er dette. Du bestemmer. Det er interessant. Det kunne vært interessant for pasienten å spørre hvorfor må jeg ta stativet mitt? Hva...
Hva er risikoen? Hvor mye hjelper det med meg? For lenger er det livet mitt? Eller hva er sannsynligheten for at jeg unngår et hjerteinfarkt hvis jeg tar denne her? Eller hva er risikoen for å få et hjerteinfarkt hvis jeg ikke tar denne her? Det har ikke legen noe svar på. Nei, de har ikke det? Nei. Ingen anelse. De har en intuisjon.
Og det er derfor man blir så sint, ikke sant? I beste hensikt. Alle leger har en god hensikt med å tilby disse medisinerne. Så hvis man får et svar på det spørsmålet, er det bare noe legen dikter opp da? Ja, da kan det komme sinne på grunn av at det er veldig ubehagelig å bli avslørt over å ikke kunne
basalkunnskap om noe de leverer ut til pasientene sine hver dag. Det er ikke noe hyggelig. Men det er faktisk fullt mulig å jobbe etter sånne IKEA-tegninger, et helt virke, også retningslinjer, uten å skjønne dem. Det er ikke sikkert du kommer i sinne heller. Det er ikke vår jobb å skjønne dem egentlig. Det er jo det retningslinjer er til for, for at det skal være håndterbart. Så det er veldig viktig å få med at dette her, pasienten skal ikke...
anklage sin egen lege. Det er en systemsvikt. Burde alle leger optimalt sett, før statiner helt enkelt blir nevnt og kommer på bordet, så burde det være noen visse sjekkpunkter med å få pasienten til å endre kost og holde livsstil? Ja, altså kolesterolmolekylet er jo ikke problemet i seg selv, men kolesteroltransportørene kan skades av den metaboliske svikten som alt annet som skades.
Det er det som skjedde i det skille omkring 2000-2005, når man redefinerte metabolsyndrom til noe som man valgte å ta med som kriterier, de parametrene som lar seg korrigere medikamentelt. Så man fikk en mye mer pragmatisk tilnærming til begrepet metabolisk sykdom.
Definisjonen av metabolisk sykdom består i forstyrrelse i triglycerider og HDL, vekt, blodtykk, blodsukker, urinsyre, middimål og slik ting. Alle disse kan angripes medikamentelt, bortsett fra HDL, men de forsøkte en gang i tiden å lage medisiner som økte HDL, men det bedret ikke helsene, snarere kanskje tvert imot HDL.
Fordi HDL er bare en markør for den underliggende metaboliske helsen. Det nytter ikke å øke HDL, og så blir helsa bra. HDL øker hvis helsa først blir bra. Dette man gjør med alle disse surrogatmarkørene, man tenker at det får vi ned vekta på vedkommende, så blir vedkommende frisk. Det er ikke noe garanti. Hva er en surrogatmarkør? Det er hvis vi senker en...
blodtryksverdi for eksempel, så tenker vi at da blir velkomnet friskere, mens det er bare en markør på at kroppen er syk. Så blodtrykket stiger fordi kroppen er syk. Så det er ikke bare å senke blodtrykket så blir kroppen frisk. Du må gjøre kroppen frisk, så synker blodtrykket på en helbredende måte.
Så man bruker blodprøver og data mer som er sånn der, så lenge de verdiene kommer ned i det intervallet de skal ligge, så er det mission accomplished. Ja, vi senker konsekvensen av sykdommen,
Vi legger et lokk. Du kan se på det som et rørsystem. Trøkket begynner å øke der inne. Det er den metaboliske sykdommen. Så begynner ventilene å fyke. De sprekker og fyker rundt i rommet. Og så legger vi lokk på. For eksempel blodtryksventilen røyk. Vi putter på blodtrykssabletter. Og så lekker de ikke der lenger. Og så ryker blodsukerventilen. Føyk den ventilen ut av rommet.
Det gjelder bare å dukke, og så putter vi et lokk på den, og vekt, og så videre. Men trykket er jo der inne hele tiden, så etter hvert vil trykket bygges opp på nytt, for den metaboliske sykdommen, betennelsene, som følger av røyking, ultraprosesert mat, eller forstyrret blodsukkerregulering, den er det jo ikke gjort noe med. Så den bare vokser og vokser, og ingen som måler den heller, ved å måle C-peptid, insulin.
Så den får lov å gå under radaren, så etter hvert så begynner jo ventilene og disse proppene å sprekke igjen. De må putte enda større lodd på for å hindre at de fyker. Så alle som starter med blodtryks- eller blodsukkemedisin vet jo dette her. Det er bare et spørsmål om tid, så må de øke dosen og legge på flere piller. Fordi de har ikke gjort noe med det som forårsaker blodtrykket.
Så legen vet nøyaktig hva? Blodtrykket er ikke sykdommen. Den driver ikke seg selv opp. Men går det ikke en tanke i ...
hos legene eller de ansvarlige at når man bare må doble dosen eller øke dosen for å dempe symptomene og legge lokk på ting at ikke, er dette her egentlig den riktige veien, er dette måten skal gjøres på? Ikke hvis man forklarer årsaken til høyere blodtrykk med arv og miljø for da er vi jo bare legemiddelindustrien fremst jo da som et helsevesen og en helbredende helsevesen
som hjelper folk til et langt liv. For det er ting som går igjen ofte. Forklar deg, arv og miljø, at det ligger ofte at man sier at det er genetisk. Uungåelig. Har det først begynt, så går det bare en vei. Samme med blodsukkeret, sier man jo. Nytter ikke å snu. Dette genetiske argumentet brukes i veldig mange ting rundt vår egen helse. Er det også blitt en beleierlig
samtale og et beleilig argument mellom en lege og en pasient, fordi det også fritar pasienten for å ha nedproduksert sin egen helse og gjort feil valg? Ja, det kan det jo helt sikkert også gjøre. Det er sikkert godt for en pasient å høre, men pasienten har uansett ikke gjort et dårlig valg, for den har jo fulgt kostholdsrådene. Så det er jo en manglende informasjon om hva som forårsaker metabolisk helse. Det er jo det som er svikten.
Så ingen av partene har egentlig skylda på hver sin side av den kontorpulten. Kanskje rett og slett man fritar det lite personlige ansvaret, uavhengig av uansett om det er kostråd eller det er jo alltid, hvis du kokler ned personlig ansvar der til slutt, at det genetiske fritar det personlige ansvaret.
Vi har i hvert fall fritatt legen fra å finne en alternativ forklaring. Men alt er jo arv og miljø. Du kan ikke få en eneste sykdom uten at det hviler i genene.
kode for alt. Så det forklarer jo ingenting. Arv og miljø. All sykdom og helse krever arv og miljø. Så vi blir ikke noe klokere av det. Dette er jo ting du har satt deg inn i din bok, og så er det jo spesielt dette med metabolisk syndrom, piller, pillemissbruk, hvordan vi medisinerer.
Du er inne om også Parasett, snakket vi om i siste episode. Det klippet tror jeg gikk helt viralt. Det tror jeg gikk en million ganger i sosiale medier. Jeg vet ikke om du merket det. Nei, jeg følger ikke med på ting som blir lagt ut. Jeg følger med på disse reelene. De får jeg med meg, men jeg liker ikke å høre på meg selv. Nei, det er du i godt selskap. En million ganger? Ja, det Parasett-klippet gikk en million ganger. Hva sa vi da? Det må vi gå tilbake til. Det husker jeg ikke, men det var vel at...
Hvis du skulle lage det samme klippet nå, så tror jeg du ville sagt akkurat det samme. Jeg husker ikke helt hva ordlydene var. Sikkert at det selges på samme ukeblad og så videre. Kort margin mellom overdos og maksimaldose som anbefales. Leger har jo fått skylda for forskrivningen. Det blir jo først ufaglig gjort ved å selges på butikken.
Og så flytter de salget over til leger som skriver større pakninger, sterkere styrke til en billigere penge. Det jeg skulle fram til er at det virker som hvis jeg skulle satt meg inn i dine sko, hva er det som er temaer som er oppe i dagen som det er innenfor å diskutere og problematisere?
For å ta noen eksempler, det du snakker om, vi har kolesterol, mettet fett, du mister ikke en plass i akademiske sirkler, eller muligheter, eller kanselering, eller kanskje en sund debatt på et eller annet dagsatten kan være noe, men det går ikke noe lenger enn det. Mens det finnes andre temaer, hvor det samme som man kan si ...
hvis man utfordrer det genetiske, for eksempel rundt kreft, rundt vaksiner, rundt flere andre ting, hvor man skal trå litt varsomt om man gjerne må også, det er selvfølgelig en fordel å også ha interessert seg for å satt seg ned og lese opp på det, sånn som Torkel Fære har gjort med alt det researchen han gjorde rundt sol, for eksempel, som var et helt nytt felt for han, som han brukte mange år på
forstå fullt og helt ut som ikke kom gratis med legestudiene helt tatt sol kan jo også linkes litt til kreft så der er det som toucher inn på et litt farlig, litt minefelt men merker du det? det er fortsatt visse type emner og spørsmål man helst ikke skal stille spørsmål med
Som for eksempel kreft og vaksiner og ting hvor det fort kan bli jævla mye mas i forhold til hva som er oppsiden av å prøve å få i gang en offentlig debatt. Ja, du sier det der. Det er jo...
Det er kjønnsdebatt og rasisme, vaksiner og kreft, er ikke det de fire store? Jeg tror kjønnsdebatt, alt har sin modningstid. Det å snakke om covid og pandemien nå er 100 prosent. Du blir ikke utelukket fra et godt selskap der. Jeg tror der er det helt innenfor å problematisere nesten alle forhold med pandemien uten å bli kaldt noe som helst.
Men å gå løs på barnevaksinasjonsprogrammet, det tror jeg er ganske betent. Og kreftbiten har jeg erfart med min egen podd, og Anders Håkestad kan skrive ned på det, at det skal man virkelig være forsiktig med å stille noen spørsmålsterme. Ja, og det gjelder også pasienter når de blir konfrontert med hvilken behandling de skal ha på sykehuset.
så er det den samme kleine situasjonen som oppstår mellom Håkenstad og hun som han hadde dialog med under din... Sigrid Brattli, som representerte kreftforeningen. Ja, og man rødmer jo når man sitter og hører på det, fordi du forstår at hun...
forstår at hun møter uforberedt og så går resten av samtalen rett og slett på å redde ansikt og det blir veldig flaut det hele da, og så er det så flaut at alt koker vekk til slutt og ingen snakker mer om det og så er det neste dag så skriver avisen om utroskap og flott og så er alt glemt satsmann på og det er sånn den historiens gang gikk da
Men kreftdeparten, den er vanskelig også. Når det gjelder selvgift og alt dette her. Folk blir bare puttet på hva de skal ta, og det er aldri noen diskusjon om hva de vinner med å legge til selvgift, typisk da, til en behandling. Ofte er det bare en 7-8 prosent, men
Jeg bruker ikke ordet bare, det er jeg veldig forsiktig med. Jeg regner på dette med pasientene, slik at de møter forberedt hos onkologen på kreftavdelingen, og kan stille dem berettigede spørsmål, men de møter den samme kleine situasjonen blant personalet som ikke aner hva de snakker om, fordi de bare har det i finga at vi har et behandlingsprogram, nå skal du gjøre ditt og datt og datt.
Mange pasienter vet hvor dårlig man blir av denne selvgiftbehandlingen, så her må hver og en få lov å ta den beslutningen selv. Hvis det bare er 3, 4, 5, 6, 7, 8, øker fra 70 til 78 prosent, femårsoverlevelsesrate for eksempel, når man vet at man kan ødelegge store deler av livet sitt etterkant, så synes jeg folk skal få lov å ta den beslutningen selv på et informert grunnlag. Hvis de vil dra med seg de 8 prosentene, skjønner jeg det veldig godt.
Hvis jeg har lyst til å ta sjansen, så skjønner jeg det også veldig godt. Om det oppfattes som en sjanselike, det må man egentlig få lov til å ta stilling til. Og så hjelper jeg dem til å tenke at kreftpasienter er en veldig heterogen gruppe.
De som er med i disse studiene, det er alt fra en 95-åring med samtidige sykdommer og medisinbruk og dårlig immunsystem, til en som nettopp har rundt 50, som er kjempesterk. Men de vurderes på samme måte i forhold til hvem som skal ha selvgift, kanskje. Og så er det jo hvor mange tusen krefttyper er det ikke som finnes på toppen av det hele, i forskjellige varianter og styrker. Ja, det er jo
Men da snakker vi altså om de protokollene som man kjenner til, de svarene man kan innhente. Nei, det der er et...
Et minefelt, og at man skulle... Det jeg virkelig er nysgjerrig på, som jeg sannsynligvis aldri kommer til å få redde på, for dette her er sånn typisk, hvis det når mine ører, da tenker jeg at det er flere som vet det, og da er det ikke tilfeldig, og jeg tror ikke dette er noe som er spesielt plantet, jeg kan ikke se for meg hvorfor det skulle være det. Men det går for mange historier om alt fra onkologer til leger, helsepersonell, som aldri ville gjort...
De aldri ville tatt selv det de har gitt pasienten i form av behandlinger. Det synes jeg bare sånn, hvorfor får jeg vite om dette her? Fordi jeg mistenker at det lekker ut. Det er jo noen pasienter som spør legen sin, hva ville du gjort? Og da blir jo vedkommende tvunget til å se det menneskelige aspektet i den behandlingen de tilbyr. Hva gjør du hvis du får det spørsmålet? Jeg synes jeg tenker sånn veldig mye hele tiden etter at jeg...
fikk et annet syn på helse og medikamenter. At det ikke er noe du ennvis helse vil levere ut, at det kanskje er en bedre vei. Jeg føler jeg tenker sånn hele tiden. Så jeg bruker mye tid på konsultasjoner når jeg må informere så mye. Og det hender jo at folk tar valget for meg, men det gjør jeg ikke. Det nekter jeg på. De skal få informasjon fra begge leirene, og så skal de ta beslutningen.
Det som også først skjedde, som var jo litt sånn både jeg og flere har fått i inboxen sin, er jo folk som jobber i vi skal ikke kalle det kreftindustrien, men som jobber med kreftbehandling som understreker mange av den mistanken om at det er
veldig stor distanse fra hva man tilbyr til egen praksis. Hva man vil gi med sine egne barn, hva man vil... Nesten litt sånn som du sier tech-verden, at disse her tech-elitene gir jo ikke sine egne barn de produktene de lager for å skjerme dem, fordi det er så...
De vet hva de gjør med mennesker. De har laget pølstene selv. Og så hørte jeg også rykter om det under pandemien, at det var flere som ikke vaksinerte seg av helsepersonell, for de visste nøyaktig, eller hadde en veldig god formening om bivirkninger og nedsidene med vaksin. Eller du ville sitte på hjertet, som er en god regel. Det har jeg hatt som en god regel, og at det er
Jeg har hatt et ønske om å la pasientene mine sitte på gjerde i tre til fem år, inntil vi vet litt mer hva dette er sak om. For den store studien er jo når medisinen blir distribuert til verkmansen der ute, og ikke bare noen få, veldig få tusen utselekterte pasienter i en begrenset tidsperiode i fase 3-studium da.
Så det kan jo også være derfor at man sitter litt på hjertet for å vite litt mer om hva det er vi
testet ut på andre først. Under pandemien var det ikke så lett å sitte på jeg. Jeg satt på Gjerde og da var det... Det var et massivt press altså. Det var ikke bare å sitte på Gjerde og følge med der. Der måtte du jo nesten finne ditt eget Gjerde hvor ingen kunne mase på deg. Fordi du blir for fullt da. Du ble jo markert i helsedagbøker og skulle reise så ble du jo sjekket om du fikk tilatelse. Ja.
Nei, der ser du altså hvilken sugestjon ting kan få. Den hele verden lot seg rive med, og de fikk oss til å drive hverandre til å gjøre det samme. Skummelt. Det kunne jo vært noe helt annet, ikke sant? Ja, det er det.
Jeg tror ikke vi må inn på det, for det går en kulevart. Det er nesten 60 minutter med bare pandemiprat. Det er nesten sånn at hver eneste podcastepisode så kommer vi på en eller annen merkelig måte inn på pandemien og voksinen. Det er kanskje meg som drar det inn dit. Men nå har vi bygget en og en halv time her av kanskje helsemessige årsaker. Kanskje vi skal la dette innholdet vi har snakket om til nå synke inn og ikke gå i fire timers fella som Anders og jeg alltid går i. Ja.
Er det noen flere ting? Vi lagde jo en liten handleliste i går kveld før vi skulle møtes. Er det noen flere ting på lista vår som vi burde snakke om og nevne på tampen her som er viktig å få med? De store trådene er jo det at årsaken har gått under radaren og at vi behandler surrogatmarkører med piller som har liten effekt, men effekten er beviselig. Derfor har den fått lov til å bestå og ingen stiller andre spørsmål.
Man latterliggjør årsaksfjerninger og fokus rundt det. Og så har vi kanskje ikke snakket om denne lobbyismen som holder liv i det hele, og hvordan folk går fra regulatorisk myndighet til industri og motsatt. Hvordan forskjeller mellom industri og styre utvannes.
Det har vi kanskje ikke snakket så mye om. Dette er litt morsomt, for jeg tror vi penset inn på det på slutten av forrige episode, og så sa jeg at det må vi snakke om neste gang. Men hva er... Skal vi bie oss ut på det en ti minutters tid før vi runder av her? Du stoppet jo helseministeren på gata nede i Arndal. Ja. Og du spurte om rødt kjøtt. Ja.
Og han kikker så vemodig opp på deg, det har jo litt høydeforskjell, så det så så søtt ut. Og han sier på sin dialekt at det er jo den beste evidensen vi har. Og da skjønner jeg at det er ikke dit man går for å snu lokomotivet.
Om fire år er det en helt ny en, ikke sant? Så hvis man skal snu dette, så må man gjøre det på riktig måte. Man må finne en mann med PhD, man må søke om forskningsmidler fra etablerte fond som landet har, og sette opp en god spørsmålstilling på studiet og utfordringer.
å kjøre en studie som sammenligner for eksempel lavkarbo i en diabetesgruppe, for eksempel. Det finnes jo sånne studier, så vi vet jo resultatet allerede, men jeg tror Norge av art må se det med egne øyne. Vi skal finne opp alt krutt selv. Det virker sånn. Du ser vi henger etter med kolesterol-ideen og fettfrykt-ideen som USA nå ligger langt foran oss i oppfatningen av. Vi
Vi må oppdage det selv, virker det som. Men dette lobbyismeaspektet, hva er det som er kjernen av problemet med det da? Er det mennesker som beveger seg fra å være i en byråkrat helsemyndighetsposisjon over i industrien og frem og tilbake og sitter på begge sider av bordet i over 10-15 år? Ja.
De har jo sitt nettverk, ikke sant? Så det er lett å være lobbyist hvis du har vært innenfor departementene og så skal du kanskje bli direktør i legemiddelindustrien da.
Så slipper du å banke på så mange dører. Du blir jo hørt middelbart, og du vet hvilken tone du skal bruke overfor det enkelte. Og det å... Det interpersonelle, det å ikke skuffe hverandre, det har mye større kraft enn det man skulle tro. Så dette vennennettverket, som også dette er, kan jo lobbyisten dra veldig sterk nytte av. Det er jo allerede etablert gjennom flere år, så det har jo en
uvurderlig verdi. Og så kjenner du jo språket, du kjenner regelverket. Men jeg tror og frykter det verste er, og du ser jo det at det er folk som går ut av regulatorisk myndighet og havner i industrien de en gang har vært med på å regulere. Der har de kanskje allerede en stund før den jobbtilbudet offisielt ble lagt frem, hatt en idé om at de skal over til
Og der nytter de ikke med noen karantene eller noen sånn cool-off-periode eller saksforbud, ikke sant? Fordi de er ingen som har kontroll på om de allerede har lagt til rette for industrien, som de har en muntlig avtale om eller plan om skal inn i senere. Og om du så får saksforbud eller karantene-tider...
På grunn av det er for tett arbeidsoppgavene du hadde på ting er for tett knyttet opp imot det du skal jobbe for i legemiddelindustrien. Så får du et saksforbud eller karantene så lenge inntil kunnskapen din ikke er så heit lenger. Så er det jo fortsatt ingen som har kontroll på hvem som skriver debattinnlegg eller høringsbrev, uhøringsuttalelser. Altså...
hvor en annen signerer. De kan jo fortsatt bruke kunnskapen til vedkommende, selv om man ikke er vedkommende for å sette signaturen sin under. Så jeg tror at mye av problemet kanskje ligger der. Det er ikke alt som lar seg sette i karantene. Men matvareindustrien er vel akkurat samme problematikken? Ja.
Det er det jo. Man nekter å for eksempel... Også man kan jo ikke nekte dem å gå inn i industrien heller, for man må jo få lov å bruke ekspertisen sin. Hvordan får vi bokt med lobbyismen i større grad enn nå da? Nå er det oppe igjen spørsmålet om de skal ha et lobbyregister. Det har vært oppe flere ganger. Alle partiene har ikke vært enige, så det har blitt nedstømt, og så
Har man vært fryktet, og da innrømmer man jo at dette er et reelt problem, men har fryktet at dette skal kanalisere seg og bli enda mindre synlig, lobbyvirksomheten. Slik at det har kanskje vært det sterkeste argumentet for at man ikke skal ha noen lobbyregister. At det skal bli mer usynlig, at det skal bli pakket enda bedre bort. Men vi får se nå da. Jeg kan ikke forstå hvorfor det ikke skal være...
Det er jo noen som prøver å skrike ut når man ser at kollegaene sine, det var etter Bjarnhåkon Hansen, det ble litt bråk rundt han, når han gikk inn i «first house».
Men så skryker man ikke så høyt, for kanskje får man et tilsvarende tilbud selv. Da brenner man sine egne muligheter. Nettopp det. Det ble veldig dårlig stemning på Arndalsuka. Jeg gikk rundt og sa til alle FRP-erne at det var sånn «Er det første helst på tida?» «Ja, ja, hva skjer da?» Da var jeg en som måtte liksom...
På det ene utstedet, han måtte ha en samtale under fire øyne. Kjøpte en øl og bare sånn, men hva er du med om med dette first house? Hvorfor sier du det hele tiden? Han ble irritert. Ja, men dere er jo first house-partiet, er det ikke det? Nei, var ikke det. Så det var liksom, traf en liten sårt punkt der. Nei, men det lobbyisme-aspektet, det er jo...
Også en stor bit å få løst her, hvordan å få stoppet de kreftene, og hvor stort det problemet er i så utrolig mange sektorer også. Jeg tror ikke jeg kan komme på et politisk
hvor det lobbyismaspektet ikke er et kjempeproblem. Der jeg har fått høre ganske mye og sett mye, og der tror jeg nesten er blitt veldig synlig, er jo energipolitikken og energiområdet. Der ser du jo lobbyismen på jobb, og hvordan de påvirker journalister og ordskiftet. Mens jeg føler med legebildindustrien og matvarieindustrien, så foregår det på et helt annet subtilt nivå som er veldig vanskelig å fange opp. Ja.
Og det er jo vanskelig når legemiddelindustrien oppfattes som helsevesenet, ikke sant? For vi kjenner ikke til alternativene. Så da er det ikke så lett å si at det er lobbyisme. Det ser ut til å være i beste hensikt alle sammen. Så lenge man ikke vet hvor farlig det er og hvor lite effektivt det er, fordi vi ikke har et alternativ å sammenligne med, som er så synlig da, eller som blir fornektet nesten.
så fremstår det jo ikke så lett som lobbyisme. Det er rett og slett bare profesjonell rådgivning. Det blir jo prissatt. Så derfor tror jeg det går ikke å oppfattes så stert som lobbyisme. Skal vi komme med en oppfordring på tampen her da? Skal vi si bli pillefri og spise?
Tenk selv. Mål, se peptid. Mål, se peptid, tenk selv, gjør din egen research, gjør din egen valg. I stedet for å prøve å komplisere, det er vel sånn der jeg liker en reduksjonistisk tilnærming til det aller meste. Altså i stedet for å komplisere, legge på enda flere komponenter på hvordan du skal få et bedre liv, så er det ofte det å fjerne ting er mye enklere enn å legge til ting.
Altså mer trening, mer ditt, mer bøker. Du legger på veldig mange komponenter og prøver ut masse forskjellige tilskudd. Altså hele denne tilskuddshylla med kosttilskudd og oppmøte og sånt. Jeg sier det til mine pasienter. Hvis et tilskudd hjelper, så tenk hvorfor hjelper dette? For mange av de tilskuddene demper betennelse. Og hvorfor har du betennelse? Ja.
Ok, et pillefritt, kjøttrikt liv anbefaler vi på tabben her. Tusen takk for tiden, Paul. Takk til sammen. Er det en ny bok på gang, forresten? En tredje bok? Ja. Du smiler, så jeg antar det. Jeg skal ikke presse deg ut av det. Vi regner jo med at nå er det to fellebøker ute, så det blir jo litt som en trilogi, at vi venter litt sånn som med tolken her, at det kommer en tredje bok.
Vi følger med på det. Du får si for oss det skjer noe. Ja, det gjør nok det. Jeg har ikke hatt noe tid. Det må bli høstmørke først. Da kommer det noen greier. Takk for besøket. Tusen takk.