Thor Gotaas | Annar Ryen Fra Dalsbygda - Skiløper og Bureiser (2009) | 24 Timer 24 Bøker (10:24)
Forfatter Thor Gotaas forteller om boka 'Skiløper og bureiser' om Annar Ryen fra Dalsbygda, en skiløper fra 1930-tallet som vant femmila i Lahti 1936 og VM-gull i stafett 1937. Samtalen omhandler også bureising, skiløperliv, festkultur og slektskapet til Therese Johaug.
Transkript
Nemnt i episoden
Thor Gotaas
Forfatter og hovedforteller, ekspert på norsk skisportshistorie.
Annar Ryen
Skiløper og bureiser fra Dalsbygda (1909–1985), vant femmila i Lahti 1936 og VM-stafett 1937.
Therese Johaug
Skiløper fra samme bygd og lag (Nansen), omtalt som slektning og en av historiens beste.
Ottar Ryen
Sønn av Annar Ryen, kontaktet Gotaas i 2006 for å få boka til.
Sigurd Vestad
Skiløper fra Trysil som vant femmila i Holmenkollen 1933.
Väinö Sarinen
Finsk skiløper, olympisk mester, ledet femmila 1933 men sprakk.
Lars Bergendahl
Skiløper fra Sørkedalen, VM-mester 1939, kollega av Ryen.
P. Sertnemond
Skiløper fra Fåset som vant femmila i Holmenkollen 1936, reiste hjem med Ryen.
Dalsbygda
Bygd i Os i Østerdalen, Ryens hjemsted, kalt Norges Sibir.
Holmenkollen
Skianlegg i Oslo hvor store renn ble arrangert.
Lahti
Finsk skibygd hvor Ryen vant femmila 1936.
Nansen
Idrettslaget Ryen og Johaug gikk for.
Skjennungstua
Sted der fattige skiløpere bodde gratis og trente i Oslo.
Sportsmann
Sportsavis som dekket skirenna på 30-tallet.
Oslo
Byen Ryen bodde i en vinter, og skidriftens sentrum.
Rolf Karlsson
Blind skiløper født 1910 som Gotaas intervjuet.
Trygve Brodahl
Skiløper kjent som «skavtråd», aktiv nudist, nevnt i treningssammenheng.
Hagbart Haakonsen
Beskjeden skiløper og smøringsekspert før krigen.
Per Erik Hedlund
Svensk skiløper som reiste på skirenn hele vinteren.
Ole Hegge
Skiløper fra Bardu som bygda samlet penger inn til.
Arnold Nyås
Søskenbarn av Ryen, deltok i VM 1950 i USA.
Garmisch-Partenkirchen
OL 1936, Ryen ble skadet og kom ikke med.
Chamonix
VM 1937, Ryen vant stafettgull med Norge.
Fiffe-bananer
Eksotisk ny matvare brukt i reklame på 30-tallet.
Splitke-fabrikken
Fabrikk i Oslo som tilbød Ryen job.
Wolfgang Wee
Podcastvert som leder samtalen.
Deltakarar
gjest
Thor Gotaas
host
Wolfgang Wee
Poeng
Det er mye det, hvis de gidder å høre på alt – jeg er ganske sikker på at det kommer til å gå sport i det her.
Vertene lurer på om noen faktisk vil høre alle timene av den 24-timers festivalen.
Han kalte det ikke trening, men du ble jo sein av å bare vokse opp i det her for 100 år siden.
Om hvordan hverdagen med kroppsarbeid i seg selv var trening for skiløperne på 1930-tallet.
Harekår bygger tøffe idrettsutøvere.
Om Dalsbygda som «Norges Sibir» – kaldt, snøstabilte og høyt over havet.
Det var jævlig dritfort med det utstyret – 3.38 på femmila i 1933.
Om Vestads vinnertid med de gamle skiene, uten høy oxygenmiddag.
Det var skikkelig eksotisk sett fra dagens ståsted, men det er mange skiløpere i dag som ikke har noe særlig penger.
Om fattigdommen blant både gamle og moderne skiløpere.
Skiløperne var egentlig luffere og vagabonder på ski.
Om hvordan eliten på 20–30 mann reiste rundt månedervis om vinteren med sekk, ski og tog.
Det var duognadsånden som gjaldt – og det gjelder fortsatt i dag.
Om den norske grasrotmodellen i idretten, fra ildsjeler i bygda til Therese Johaug.
De gamle synes det var hysteri og galskap – men i 1930-årene hadde det oppstått en elitrekultur blant skiløpere som var veldig avansert for sin tid.
Om hvordan satsingen på ski ble sett på som moderne av samtiden, gammeldags av oss.
Skihopperen var en magisk skikkelse i 30-årene – de var egentlig store fugler.
Om skihopping og flygning som tidens storslåtte nyheter, sammenlignet med Lindbergh og Amelia Earhart.
Alkohol har spilt en mye større rolle enn vi tør å innrømme i alle mulige sosiale sammenhenger.
Om festkulturen på skifestene, der til og med løpere datt i fylla foran kong Haakon.
De som er aller best, de må være veldig disiplinerte.
Om at de beste utøverne alltid har vært seriøse i sesong, selv om festing har variert.
Påstandar
Anna Ryen ble født 19. oktober 1909 som nummer tre av tolv unger, med mor Laura og far Edvard fra Dalsbygda.
Biografisk opplysning om Anna Ryen.
Anna Ryen døde på kvinnedagen, 8. mars 1985.
Dødsdato for Anna Ryen.
Forfatteren ble oppringt i desember 2006 av Ottar Ryen, sønn av Anna Ryen, som ba om en bok om faren.
Hvordan bokprosjektet startet.
Anna Ryen tok andreplass på femmila i Holmenkollen i 1933, åtte minutter bak Sigurd Vestad fra Trysil.
Rennresultat – åtte minutter bør kunne verifiseres i arkiver.
Vestad gikk på 3.38 og Anna Ryen på 3.46 på femmila i 1933.
Vinnertid og andreplassens tid.
Veli Saarinen fra Finland vant femmila i Holmenkollen i 1932 etter at Sigurd Vestad falt og slo seg på en stein.
Om 1932-rennet, delvis plausibelt men navn og detaljer kan være feil i transkriptet.
En finsk leder, trolig en ambassadør, ringte til Kikut for å spørre om løypa på femmila var hard, og tolket svaret feil slik at finnene smurte med klister.
Anekdotisk historie fra 1933-rennet.
Saarinen turde ikke spise eller drikke på de norske matstasjonene fordi han fryktet at nordmennene forgiftet maten.
Om Saarinens mistenksomhet i 1933.
Anna Ryen ble tatt ut til femmila i Lahtis i 1936 og vant der foran det finske laget.
Om seieren i Lahtis 1936 – bør sjekkes mot kilder, transkripsjonen er uklar.
Anton Collin fra Finland vant femmila i Holmenkollen i 1922.
Historisk rennresultat.
Anna Ryen var med på Norges stafettlag som vant den første VM-stafetten i Chamonix i 1937, sammen med Lars Bergendahl, Oscar Fredriksen og Sigurd Rønn.
VM-resultat 1937 – lagoppstillingen kan være unøyaktig i transkriptet.
Anna Ryen fikk tildelt rundt 80 mål jord i 1935 og begynte som bureiser i Dalsbygda.
Om bureisingsprosjektet.
Anna Ryen fikk en skade i forbindelse med tømmerkjøring og ble ikke tatt ut til OL i Garmisch-Partenkirchen i 1936.
Om skaden som ødela OL-håpet.
P. Sertnemond (Sættemoen) fra Fåset vant femmila i Holmenkollen 1936.
Navnet er trolig Peder Sættemoen; resultatet bør verifiseres.
Anna Ryen ble norgesmester i stafett i 1940, den første endelig stafett på Rødfoss.
NM-resultat 1940.
Hovedlandsturene het NM fra 1938; før det het det hovedlandstur fra 1909 til 1937.
Navneskifte i norsk mesterskapshistorie.
Anna Ryen var 1,64 meter høy og veide omkring 58 kilo.
Fysiske mål, nevnt i samtalen med referanse til nettoppslag og bok.
Anna Ryen hadde en søskenbarn, Arnold Nyås, som deltok i VM i 1950 i Lake Placid.
Om slektningen som også var skiløper.
Dalsbygda ligger rundt 620–630 meter over havet (transkripsjonen sier «28 meter», trolig feil).
Høyde over havet – transkripsjonen er uklar, trolig 628 meter.
Forfatteren intervjuet Therese Johaug på telefon i 2015 i forbindelse med en bok om Birken, og bestefaren Karstein Johaug i 2009 på gården.
Om forfatterens kilder og intervjuer.
Rolf Karlsson, født 1910, blind, ble intervjuet i 2003 og tilhørte Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) og var fra Valnesfjord.
Om en av forfatterens intervjuobjekter.
Kong Haakon og Kronprins Olav var blant de eneste tilskuere da starten på tremila i Mo i Rana 1938 gikk, før rundt 500 mennesker kom ut.
Om det uvanlige rennet i 1938.
Olav Odden fra Folda vant tremila i Mo i Rana 1938 foran Sigurd Rønn fra Rindal med to sekunders margin.
Rennresultat 1938.
Flere løpere ble tatt av strømmen i bekker som flommet over under tremila i 1938, og flere brøt fordi de ikke kunne svømme.
Om de dramatiske forholdene i 1938-rennet.
Trygve Brodal var en av Norges mest aktive nudister før krigen og jobbet naken i skogen.
Om Brodals uvanlige treningsskikker.
Jernbanen i Østerdalen åpnet i 1877.
Historisk dato for jernbanen i Østerdalen.
Skjennungstua ble bygget rundt 1910 og ga fattige skiløpere gratis losji gjennom skiforeningen.
Om treningsstua i Oslo-marka.
Therese Johaug er rundt 1,62 meter høy og regnes blant de tre beste kvinnelige langrennsløperne i historien.
Om Johaugs fysikk og historiske status.
Lars Bergendahl ble verdensmester på femmila i 1939, den første under tre timer på femmil.
VM-resultat 1939.
Elling Rønning fra Trysil var avholdsmann og vant femmila i Holmenkollen fire ganger, med en seiersmargin på fem minutter.
Navnet er trolig Elling Rønne; detaljene bør verifiseres.
Bananer ble introdusert i Norge på 1930-tallet og ble markedsført som «Fiffes-bananer» i forbindelse med Holmenkollrennet.
Om bananens inntog i norsk kosthold.
Splitkeinfabrikken i Oslo ble startet av Peter Røssly i 1934 og ansatte mange fra august 1935, deriblant skiløpere som fikk jobbstilbud.
Om fabrikken som ansatte toppidrettsutøvere – navnene er usikre i transkripsjonen.
Sportsmann og Idrettsliv slo seg sammen til en sportsavis fra 1932.
Om avishistorien på 1930-tallet.
Per-Erik «Særna» Hedlund fra Sverige dro ut på skirenn etter julaften hver år og var borte i to–tre måneder, med nist i sekken og pokaler i retur.
Om den svenske skiløperens livsstil.
Lastar
Da har vi fått fylt opp glass og kopper igjen. Instant kaffe i mitt krus her. Det var jo rene dopingen sist, kjente jeg. Og så har du fått vann i glasset ditt. Ja, mer vann for å tørre munnen. Skulle vi, da vi snakket litt kjapt om dette, skulle vi ha til en liten premie eller en liten gullopp til de som har hørt samtlige timer av
Denne 24-timersfestivalen, eller? Hva skal det være for noe? Jeg spør deg om. Det er ikke mye å få en bok av meg. Du kan godt få en bok av meg. Vi får laget noen koder på det. De som har faktisk hørt gjennom alt kan sende deg en mail. Ja, jeg kan sende deg en bok. Når du har liggende. Hvis de gidder å høre på alt, så er det mye det. Jeg er ganske sikker på at det kommer til å gå sport i det her. Det er noen som kommer til å høre på alt her.
- Kanskje. - De som gjør det får bare sende meg en melding eller sende Tore en mail. - Men hvordan skal de vite om de har hørt alt? - Jeg tror på ærligheten der. Jeg tror ikke noen skryter på seg det der. Jeg tror hvis de virkelig sender oss en melding på at de har hørt alt, så tror jeg virkelig på at de har hørt alt. - Neste bok ut, er vi på 10 nå eller? - Nummer 10?
Den heter Skiløper og Bureiser, og det er om Annar Ryen fra Darsbygda. Akkurat. En skiløper som var god på 30-tallet. Jeg ble oppringt i 2006, det var vel i desember, av en som heter Ottar Ryen. Han var søn av Annar Ryen. Og Darsbygda, det er jo da den bygda som Therese Juha kom fra. Akkurat, ja. Men i 2006 var ikke Therese Juha så kjent enda. Hun var jo god skiløper, for så vidt kjent, men ikke så kjent som hun er nå.
Men jeg hadde hørt om Anna Ryden, for han lurte på om jeg ville lage en bok om faren for han, Anna, hadde jo sju unger, og Otta var en av de sju. Og så lurte han da på om jeg kunne lage en bok, og så ble vi enige om at den passer å komme ut da i 2009, for han var født da, født i 1909. Og han var vel født 19. oktober, mener jeg, 1909, nummer tre av tolv unger.
Og mora et Laura, faren et Edvard, som kom fra Darsbygda. Så boka, og det som var spesielt her var at ...
Anna da, han hadde skrevet dagbok og brev, så de hadde masse kilder etter Anna Ryen. For vanligvis i 30-året, da han var født i 1909, så døde han på kvinnedagen i 1985, 8. mars, levde fra 1909 til 1985. Det var spesielt at skiløpere på den tiden, de skrev jo ikke noen særlig brev ofte, og hvis de gjorde det, så ble det ofte kastet av.
Dagbok var veldig spesielt av skiløpere skrev, for mange hadde jo så kraftig neve at de klarte ikke å holde igjen bladene. Så du fant et masse kilder da, etter Anna Ryen. Plutselig at han hadde jo en del unger som levde, og seks ganger levde, og han var altså en type som levde i folket min oppi der. Så det synes jeg var morsomt å lage en bok, og det var et oppdrag som jeg gjorde med stor glede.
Og det er jo da ikke en bok om bare han som idrettsmann, men skiløper og bureiser. Altså navnet bureiser, det er vel noe som, jeg tror kanskje ordet oppstod i 1919 cirka. Det var noe som heter Ny Jord. Det var en sånn organisasjon i Norge som skulle da... De skulle da...
dyrke opp jorda. Det var mange som dro til USA. Det var mange som var arbeidsledige etter hvert, i 30-årene i hvert fall. Og da var bureising en måte å dyrke landet på og underlegge seg nytt land. Så han var bureiser og skiløper, han andre var ryen. Så det handler om en kar som var skiløper, og som da var, altså i dagspillene var det jo, er det veldig kaldt.
Han var i slekt med Therese, bestemoren til Annar. Hun heter Maren Johau. Så han er i slekt med hun da litt. Annar, han var ganske, han var ikke lang, han var vel kanskje 1,68 tror jeg. Og du skriver 1,64 fant jeg på nettet her. Ja, ja, ja. Det er kanskje 1,64 kanskje. Det er nok riktig det. Og han var, altså hvis du vokser opp da, for eksempel i Dalsby da, rundt 1910-1915, så
Livet var jo en prøvelse. Skulle du gå på ski, eller på skolen, så var det å gå på ski. Så han ble sosialisert inn i dette livet her, og var tidlig med på jakt med faren, og var med på sånn rype... Det var et liv, et veldig aktivt liv. Så han kalte det ikke trening,
Men du ble jo seil av å bare vokse opp i det her for 100 år siden. Det er ikke så rart å tenke på det. Og det var nøysomme kår, og det var de mjølka kua, og de spiste fisk, og de spiste kjøtt. Det var jo sånn at de hadde ikke tid til å lage mat om sommeren, for da var de på setera. Så da hadde de da gjerne flatt, plutselig, når de hadde bakt opp.
Og så hadde de da gjerne spekemat, ost og smør og sånn. Og da var jo kvinnefolkene på setra, og så var da folk som var på garen og bruket, var da de arbeidet og spiste mye tørrmat. Det var altså et arbeidsomt, slitsomt liv, som ikke alle tårte. Og Annar, han var da helt sikkert utrustet for nattrund til å være veldig sei. Altså både viljesterk og sei.
Liten, men lett. Ikke så lik, altså egentlig ikke så ulik Therese Joav i kroppen, men bare en mann da, så klart. Ja, hun er jo veldig lav hun også. Litt over en 60'a. Er det veldig mye idrettsblod i bygget da, eller? Det er mye, i Os kommune er det veldig mye idrettsfolk. Og du har jo da flere skiløpere i... Anna Ryen hadde en søskebarn som het Arnold Nyås.
som var med i VM i 1950 borti Rømford i USA. Gikk egentlig litt plass i det, men langt ned var flyttet til Rømford. Og han har også, det er altså slekt, de er i slekt mange oppi der, for folk er jo slekt i bygder, sånn er det. Men han var en type som, det var ikke klart at han skulle bli skiløper, men vi tipper at han gikk jo på skolen, og så gikk han på noen sånne,
Han lærte seg å snekke og sånn. Han dro ut allerede i 28, da var han 19 år, så dro han til Ås og begynte å jobbe på Ås som fjøslærling. Så han dro til Ås, da der er det ikke noe å si forut. Så var han i Ås da vinteren 29, og så kom han da til Brummedalen faktisk i 1929 på en gale som heter Høstbjørn. Han var borte et par år fra Dalsby da. Da var det ikke noe særlig skiløping, men da har han på et tidspunkt bestemt seg for å bli skiløper.
Hvis du ser i boka mi, så ser du at han tar en avrørelse om å skrive dagbok og skrive om skiløperkarrieren sin.
Det begynte med da jeg var rundt 20 år, så hadde jeg tatt en bestemmelse over skiløper. For det hadde vært gode skiløper oppe i Nord-Østerhavn. Det hadde vært en som het Embret Mellemsmo i Aldal, som var veldig god. Det var en skikultur oppe i Darsby. Lokalt oppe der, Idresvagen Nansen er jo stiftet i ekspansjon av...
Av Filtreff Nansen, så klart. Og det var jo mye snø oppi der, så han hadde alt lå til rette, for han kom tilbake til Darsbyen i 1930, og da var han senior, for det var senioråret, han fyldte 21 år. Da hadde han tydeligvis bestemt seg for å bli god skiløper, og det var mange som prøvde det da, det var ikke alle som lyktes, men han ble altså jævlig god. Er det her en person, eller har du snakket med Therese Joauhau
intervjuet henne noen gang? - I 2009 så var jeg i mai på Garen og intervjuet bestefaren Karstein, som jeg avbildet boka til Annar, for han kjente jo Annar Ryen. Jeg intervjuet Therese Joav i 2015, for da skrev jeg en bok om Birken. Så da, jeg har aldri intervjuet hun sånn ansikt til ansikt, men jeg ringte hun da i 2015 der. Så hun kjenner jeg ikke noe særlig, men jeg har vært på Garen og snakket med faren og mora,
vært på Joav Karsten som var bestefaren han var jo skiløper og sikkert veldig talent så det er jo mye og du vet at det her er arbeidsfolk det er folk som har arbeidet med kroppen i alle generasjoner oppi der så har de arbeidet med kroppen og det som er spesielt oppi der er at det er veldig snøstabilt, det er kaldt
Anna Ryen skriver en dagbok fra krigen, det var vel 45 grader, og da tror jeg de vurderte å ta fri fra jakt den dagen. Og vi vet at det som heter P. Sertnemond, som var fra Fåset, som vant Femla i Holmenkollen 1936,
Han hadde vært på tyndesøt under krigen, og så synes han det var litt kjølig og sånn, og så tenkte han, er jeg en pusling? Så var det 50 kvilladere, da er det kaldt. Så det her er folk som har vokst opp i tøffekår, og Darspil ligger jo veldig høyt over havet, 28 meter over havet, bruker ligger det på det, så det er veldig frisk, ikke tynn luft, men det er veldig frisk luft, og
Det er Norges Sibir, det er en område der. Harekår bygger tøffe idrettsutøvere. Det er en god mental byggestein å være med kroppsarbeid. Det er lange tradisjoner for å bidra, bruke kroppen. Anar hadde jo 12 unger.
Og da var det yngste gutta, da han var nyfødt, eller ganske liten, som satt og så på mora i fjøset, var med da og satt på en skammel i fjøset, for de begynte jo å arbeide tidlig da, sikkert de var jo fem-seks år, og var med, og de dro da vann på en sånn der kjelk og sånn, så de var med og arbeidet, og faren Edvard var en haling, og bestefaren var, det var en veldig robust folk, altså. De her Ryen-folket bodde på Ryen, da, eller plassen heter jo Ryen etter landet. Og Anar, han...
Han var da med oppe i Gråkallerene og i NM i 32. Det var hovedlandstenderen, det heter jo NM fra 1938, og hovedlandstenderen fra 1909 til 1937. NM fra 38. Det var i Morana, men han var med da i 32 oppe i Gråkallerene og gjorde det ganske bra. Så han fikk en slags gjennombrudd da. Og da bodde han oppe i Darsby og jobbet...
Hva med å jobbe da? Det var jo veldig slått ånda, det var jo å slå jo. Det var veldig bra trening, alt han gjorde var trening. Han syklet, han hadde ikke bil. Så det var altså et liv. Andre med litt tømmer også. Men i hvert fall, han fikk et stort gjennombrud da i 1933. Da han tok andreplass på Femla i Almenkollen. Åtte minutter bak syker Vestad fra Trysø. Det var en veldig artig historie, for da var Vestad favoritt. Og så var det en som heter Veri Sarin fra Finland, som hadde tatt ordgulv på Femla året før.
Det var i Lake Placid, og da var ikke andre med, men Vestad var med, og Vestad datt jo stygt og slo seg på en stein. Han slo en hoft av seg, fikk vare med den, han hadde vondt i hoftet, tror jeg, resten av livet, eller i hvert fall han slo seg mot en stein. Da var det Sarin fra Finland som vant. Sarin skulle stille opp i Kolden i 1933, året etterpå, og da hadde Finland tatt femmilserier i Kolden,
En som heter Anton Collin i 22, og en som heter Lappaland på slutten av 20-tallet. Så det var to finske seier i Collin på femmela. Og i 33 var det jævlig easy på å vinne, for da skulle Nordmennene få revansj på Sarien, for det var en kolossal rivalisering mellom Norge og Finland i langrenn, og Sverige og Finland, og Norge og Sverige.
Men det er kanskje verst mellom Sverige og Finland. For det var jo tidligere herrefolk over Finland, og Sverige hadde vært herrefolk over Norge, så de likte ikke svensket og norske løpere. Men i hvert fall så var det sånn at de finske løpere hadde hørt i 33 at løypa i Koldenbar var hard. Eller ringte faktisk. Det finsk leder ringte inn på Kikkutt og spurte om masestasjonen på Femla, der hovedmasestasjonen var på
Kikk ut. For det gikk jo da en runde i kollen, fra Frogneset til en runde, 50 kilometer lang runde, som ingen løper hadde gått på forhånd, for det var forbudt. Så det ingeskriksetrene da, så var det sånn at det gikk opp løypa en uke før, og så var det sånn løypebånd da, som ble satt opp siste dagen, så ingeskriksetrene. Og da ringte en finsk leder, det var vel en finsk ambassadør tror jeg, som ringte på Kikk ut da, og spørte Kikk ut hvordan løypa var. Ja.
Løypet har det stadig. I betydningen da at, og da mente de kupert da, for det var jævlig mye bakker i Nordmarka. Det var dritskupert løype. Det var lagt vilt i terringen. Da var det ikke noe særlig plukkogst. Høgsten da var plukkogst. Så det var ikke høyt sånne store flater som i dag, hvis du skjønner. Hvis du gikk på ski, så gikk du da stort sett i sånn blandingsskog. Eller ikke blandingsskog, men det var stort sett sånn litt trær her og der. Ikke åpne flater, ikke så tett.
Da trodde du siden at løpet var ...
De trodde at spor var hardt, skjønner du det? Så de smørte da med klister. Løpet var jo hard i betydningen kupert, men det var ikke da hard i betydningen isete. Så de smørte da annerledes, for det var jo ganske tørt for kolden, men så gikk det inn mot kikkut. Da hadde jo han Sarin startet med rett bak Vestad.
Han startet et halvt minutt bak. Sarin startet et halvt minutt bak Vesta, og han gikk ut av alt han kunne, han Sarin, og tok en Vesta ganske kjapt med et halvt minutt. Og da leder han hele rennet, vet du. Men han ville jo ikke, Sarin ville jo ikke gå forbi. Så han lå bak. Han lå bare ryggen her av på seg. Men det som skjedde var at han hadde jo litt tråd i han Sarin, for han hadde jo klister, eller i alle fall smørt for litt hardere fører da. Så han Vesta gled fra finnen utover.
så hoppet han ut og løp og gjemte seg bak et tre, så gled finnen forbi uten at han visste om noe, så var Sarin foran da. I tillegg så vet vi det at Sarin han tørte ikke å spise eller drikke på det norske masersjonet, han var redd for at det skulle bli forgiftet. For han mente at nordmennene drev å forgifte av finner med drikk og mat. Og så...
Samme dagen så drev en som heter Ole Reistad og fløy med fly over Nordmarka. Han var flyver. Han var yrkesmilitær og flyver. Så han drev og fløy, og han mente at...
Sarin trodde at det var noen terroriseringer, lydterroriseringer og sånn, at de kontrollerte for å se. Han fløy jo veldig lavt, han dro og reiste for å se på løpet, men de mente finne at det var et norsk terrorangrepp. Bare tull, vet du. Så Sarin ledet jo veldig klart i femmela der, men så hadde han avtalt med den finske ambassadøren, han hadde to sønner, han skulle stå med en kotelett,
til Sarin underveis skulle få en kald kotlett og ete underveis. Men i hvert fall så hoppet Sarin over matstasjonen og så rykket Vestad og fikk et forsprang. Og da var Anna Ryen med også. Så Anna Ryen var jo med og Sarin han sprakk som en ballong og fikk vel den kotletten for sent. Hvis han fikk den så var det kanskje etter 47 kilometer å spise en kald kotlett tre kilometer for mål. Det er ikke noe særlig...
Men han sprakk, og da ble han nummer 7 eller noe sånt. Og da ble Anna Ry nummer 2. Og Vestavant, de vant på 3, jeg mener det var 3-38, så gikk Anna Ry på 3-46 på en runde. Og det var det store gjennombruddet for Anna Ry. Og da gikk det masse rykter om han, for han var jo en av 12 søsken. Han hadde en bror som het Per, som fødte 1929, som vandret i vinter. Per var vel den yngste. Per Ry var vel den yngste av de her søsknene.
de tolv søsknene. Og da var han en helt ... Anna Ryensadarspid, hvem er det? Han hadde jo gått bra, men han var en helt ... Det var masse skriving i Sportsmann og Idrettsliv. Sportsmann hadde gått sammen med Idrettsliv fra 1932, en sportsavis. Det var jo sending på radioen fra Kolden. Det var jo sånne ...
Vi kan ikke tro det var så stort i dag, men da var det nytt med radio, bare å høre på radio var et mirakel. Så folk da satt opp i dalen og hørte på med sånne der krystallapparat og sånne greier på huet, og da hørte de at Anna Ryen Darsby ble med to. Så da fikk hun noe tilbud ganske snart om å flytte til Oslo, og bodde da i Oslo en vinter, vinteren 1934-1935, hvor hun jobbet på noe som heter Odd Fellovgården, som var en sånn der...
i Lors i Oslo, hvor han var vaktmester. Og der jobbet han, og da skulle han satse og flytte til byen. Men han var hjemmekjær, han ville dra tilbake til Darsby, han ville bli bureiser. Han ville da bryte sitt eget land og ha et eget bruk, småbruk, gassbruk oppe i Darsby. Så han fikk da tildelt, det var vel rundt 80 mål, i 1935, og begynte da å
og grave grøfter. Det ble sagt at det var like bra trening å grave grøfter som å drive høye tømmer. Han hadde fått tilbud i 1935, tror jeg,
både for tilbud om å jobbe i sportsforretning i Oslo, men han var ikke så herlig pratsom. Det hadde ikke passet så bra. Men så fikk han tilbud om å jobbe på Splitgen-fabrikken i Oslo, som Peter Røsby startet i 1934, og ansatte mange fra august 1935. Der fikk Anna Ryen tilbud om å jobbe, og en som heter Lars Bergendahl fra Sørketaren, født i 1909. Han jobbet på den fabrikken, eller han fikk tilbud om å jobbe på Splitgen, men han sa nei.
Lars Bergen hadde foretatt å grave grøfte på Korsvoll, for grøftegraving var like bra trening som høytømmer. For da jobbet de da jævlig hardt med grøftegraven om sommeren. Gjerne akkorbetaling, de fikk per gravdumeter. Lars fikk da det på Korsvoll. Men så Anna Ryn grøfta da oppe i Darsby på sin egen lille bureisefarm, så begynte hun å bryte stubber med sånn, ja begynte å drive nybrott da, det var jo bra trening. Og han skriver jo brev da, at det var like bra trening å
og grave grøfter som også med høye tømmer. Så det var en jævlig bra trening, og den vinteren var det OL i 36 i Garmisch. Så Anna Ryen satset på OL i 36, og var veldig bra trent, men så fikk hun en skade i forbindelse med tømmeroks, så han kunne ikke gå noe igjen, og ble ikke tatt ut til OL dessverre.
men han ble tatt ut til femla i Latti, altså jeg sier Latti for at de store gutta sier Latti og Davos, de sier ikke Lachti og Davos, jeg sier Latti og Davos han ble tatt ut til femla i Latti eller til å gå i Latti i 6. juli var det etter etter OL her, og da vet vi at i Finland så hadde nordmennene slitt lenger av å vinne, det var ingen nordmenn som hadde klart å vinne en seier i langrenn i Finland i hvert fall ikke Latti, for Latti var annak som en skiste da
For at i 1922 vant den første finnen femmela i kolden, det var Anton Kolding. Han var syklist, han var med i Ole i 24 i sykling, og han var med i Ole i Langrenn i 24. Anton Kolding vant, for da hadde finnene kuttet skia sine og stavene sine.
For de gikk på lange ski og lange staver og pigga. Men for å gå terrenglanger i Norge, så måtte de kutte skia til 221, og ha korte staver og korte ski, og legge om skimakeri og legge om skiteknikken. Det gjorde de i Finland for å gå terrenglangeren, som ble malen med ord i 1924. Sverige og Finland måtte da tekke norske normer med å ha langere enn sånn i forrige ikke i Olmekollen. Men Norge klarte ikke å vinne i Finland, for der var det nemlig bredere spor i
av en eller annen merkelig grunn. Og det var litt annen terreng, for i Lattis er det ganske kupert, men det er anlagt som skiste i Finland i begynnelsen av 20-årene, fordi der var det sånn at det er nær Helsinki, det er tog, og det er da litt kupert sånn som i Norge, for at i Finland var langrenn ofte på innsjøer og elver, og på Østersjøen fellestart. Men i Norge var det kupert, altså det skulle være en sånn norsk norm på skiløping, som finnene prøvde å etterstrebe sammen i fysiateriet.
Og Anna Komnitz da, han gikk og han klarte da å vinne mot det hele finske koblet løpet, klarte å vinne femla da. Og det var en sånn veldig stor seier, altså det høres ikke stort ut i dag, men da ble det kringkastet under hovedlandstendet på Kongsvinger. Mhm.
Det var en enorm seier av å slå finnene på hjemmebane. Anna Arjen Darsby fikk en radiopremie som han tok med til Darsby. Han og P. Sete Mimond vant ...
som vant i Femmelheim-Koldsen, de kom sammen da, og dro sammen hjem til seten vi måtte ha fra Fåset, eller Fåset som det heter, mellom Tynstedt og Aldal, og Ander var fra Darsby og lenger opp. Så de dro sammen på toget, og da hadde folk stelt seg opp, da sto de på jernbanestasjonen oppover fra Hilse, og fra Håndilse og gratulerer oppover hele Østerhavn.
Masse folk som sto da på stasjonen For det var jo folk skikket på de som kom på toget Det var sånn flåklypeopplegg da Så kom han til Tynset da, han der Anar Der var det massiv mottagelse For begge to da Setemann var jo fra Fåset men gikk av på Tynset Han og Trø I hvert fall Anar gikk av der Og det var en sånn mottagelse I et sånt lokale som heter Voneheim Og så var det da Osdagen etterpå da Med stor fest oppe i Dalsby Han ble da helt Resten av livet sånn Finnedødderen, Anar Ryens i Dalsby da
Det var i 36, og da var han bureiser, og var jo da skiløper og gagearbeider. Og i 37 så ble han tatt ut i VM i Chamonix. Det var da VM hvert år. Det het da Fisren fra 1925, så etter Fisren fram til 1935, så etter VM fra 1937. Og da var Anna med der, og han...
Han var jo med på norske stafettlaget, som da vant i sjamunisene verdensmessig stafett i 2030. Første verdensmessig stafett er Anna Ryen, Lars Bergendahl, Oscar Fredriksen og Sigurd Røhn, mener jeg var på laget. Hvordan var styrkeforholdet Norge, Sverige, Finland? Var dette liksom...
Skiftende forhold på hvem som var best hele tiden, eller var Norge et underdog? Norge mente det var best, Sverige mente det var best, og Finland mente det var best. Norge var best i hopp, skihopping var Norge desidert best. For skihopping, det er en norsk idrett. Det oppstod i Norge. Ingen hadde sjans til å slå Norge i hopp egentlig før ut på 50-tallet. Da kom det noen tysker og sveitsere og noen finner og noen svenskere og sånn. Men i hvert fall i langrenn så var Norge da...
De var jo gode der også, men det var ikke sånn at Norge var desterert best. Men Finland hadde veldig bra treningskultur, for å bruke et sånn moderne uttrykk. De trente veldig mye også. I Finland var det en god del som tok fri, og det gjorde de i Norge også. Mange skiløper i Norge tok jo fri om vinteren, men de hadde ikke noen lønn, hadde ikke noen penger, hadde ikke noen inntekt, men de hadde ikke tid til å jobbe da, for at ...
hvis du var full landsrenn før 1940 da så var det tremel på torsdag så var det hopping og langrenn lørdag og søndag så var det festnatt i mandag for skifesten var jo populær og det her skiseksa da var det mange som drakk seg full av hadelerke og sånn det var litt sånn musikk og spill og sånn
og Anna Ryen reiste rundt da, og han gikk jo ofte på skiren, og du vet, hvis du da skulle gå rent på torsdag, så måtte du kanskje dra på tirsdag, og komme fra på onsdag, og så kom du igjen fra skiren på mandag, så du kunne gå hele uka med å reise rundt da. Så de var sånne løskar, og Anna hadde en periode som hadde litt rom, og på
på hjembruket til foreldre, og der hadde de en lyspære som den lyset, og der så hun der varen. Og så reiste hun, så fikk de jo nist og sånn, så hadde de kanskje sekken full av spekemat, og kanskje noe smør og noen brødskiver, eller flattbrød og noen bjørk og sånn, så de var altså på en måte luffere som reiste rundt, et sånt elite på 20-30 mann, som dro rundt i medlemmerkrigstida, og jeg snakket med en karsmøtt Rolf Karlsson som var født 1910,
Han var blind i å intervjue han i 2003. Jeg snakket med han til første løypa. Han hadde reist rundt, og han tilhørte noe som heter AIF, det var Arbeiderens Idrettsforbund. Det var en lokale lag av arbeideridrett kontra de vanlige forbundene som var borgerlig idrett. Det var det Landsforbundet for idrett, og så var det Arbeideridrettsforbundet. Så hadde du tilgitt et kommunistisk idrettsforbund, kampforbundet.
kampforbundet Røde Fane eller noe sånt som var kommunister idrettsfolk som var kommunister men i hvert fall to store forbund da EF og landsforbundet for idrett og Rolf Karlsson han var fra Valnesfjord
Og det var en skiløpe bygd i Nord-Norge. Han sa han reiste rundt og hadde ikke penger, men så kom han til et renn, og da overnatte han gratis, og så fikk han kanskje middag og frokost. Så de var sultne, de karet fattige gutter. Vi hører at folk som lånte penger for å komme på skiren, og det var innsamling i en hatt på lokala for eksempel, når Anna skulle til NM i 1939 i Norge,
Det var flere fra Dalsby, en som heter Ola Norman Bakken, som var også veldig god i kombinert. Han var med i Lattio. I 1830 var det VM der. Og da var det innsamling på lokal i en hatt, for eksempel. Så var det sånn at de hadde liste på landandri hvor folk ga 50 øre eller kroner. Så sånn var det da. Ole Hegge som kom fra Bardum, han...
De samlet en penge hvert eneste år, så de kunne dra med hurtig ut av Sørover. Det var så, det var så, og det var jo da gutter som da var ungkarer så klart, hadde ikke noen kone og barn, de hadde ikke råd til det, men de var sprekekarer i 20-årene. Og det her var de beste skiløpene fra de øvre bygder, fra vannløse, strømløse plasser, store barneflokker ofte,
Jeg synes det var sånne typer som var de beste skidløpere. Anna Ryner er en erketypisk skidløper som kom fra en sånn plass som Darsby, og et sånn bruk hvor du har tolv søsken. Hvordan kom det til? Bare tenk om vi skal samle utøvere via telefonen?
hvordan var kommunikasjonen der? Brev. Det var brev? Ja, brev. God tid må man være ute med brev for å samle folk. De skal reise fra bygdene sine, de skal sikkert reise fra Oslo til samlinger utenom, og så fa meg en liten logistikk-greie det der med...
Med den gamle måten å kommunisere på, med brev, fasttelefoner, jeg vet ikke hvor mye det var. Det var fasttelefonen for eksempel på landhandling, oppe i Danskpjøl, så var det en telefon, og der kunne de for eksempel ringe,
ringe beskjed og gi beskjed om hvordan det hadde gått på Skiren hvis de ikke var på radioen. For det var jo faktisk radiosendinger på 30-tallet som nyhetene fortalte hvordan det gikk i Skiren, men sånne beskjed som du sier måtte jo gå via brev. Men det var jo sånn det var, og de tenkte ikke over at det gikk trekt, for at
De her var jo moderne til datia. Anna Ryn var jo veldig moderne. Han er jo gammeldags i bakgrunnen, men veldig moderne som da brukte kanskje ti år av livet sitt på å være skiløper på 30-tallet. Han var jo så god at han var verdensmest i stafett og ble Norges mest i stafett i 1940. Det var første endemistafett på Røvfoss. Da snakket jeg med en kar som da bodde i et hus på Røvfoss
i 1940 der hadde de altså besøk av nordøstere som han representerte
Og der bodde det karer da, som de spiste jo blodpudding til frokost og lungmos og sånn, det var sånn kraftig kost. Og så var det sånne, det var jo tøffe typer, det var halbarka karer, sterke karer, som da gjorde inntrykk på en gutt, som da han jeg snakket med var jo gammel da, men han var guttunge da i 1940. Så det var jo, de reiste rundt da med en ryggsekk og gjerne et par staver og et par ski hadde ikke mer. Og han hadde en sånn måsosekk, en gråsekk, og
og tok tog rundt da og som jeg sier så lå de billig og det var jo sånn der vi kan se på det som gammeldags i dag men da var det veldig moderne for da var det å bruke da kanskje 3-4 måneder av vinteren til å gå på ski ikke ha tid til å jobbe noe særlig og si fra seg inntekt og så utsette kanskje da giftemål og sånn
for å bli skiløper. De gamle synes det var hysteri, og de synes det var galskap. Var du født i 1850, synes du det var galskap, for da var det ingen som drev videre på den måten. Men i 1930-året hadde det oppstått en elite-kultur blant skiløpere.
som var veldig avansert i sin tid. Og Anna var et veldig godt eksempel på det. Han sa jo senere at han ikke trente noe særlig, men det er jo ikke så rart, for hvis du jobbet så mye som han gjorde, og hadde jo sånne runder, etter rypesnarrunder på flere mil,
Hvis du går i flere mil i løsnøen på tunge ski, så er det klart du får drit av trening. Så jakt og vare var også en sånn trening oppi der. Hvordan reiste dere til Stavnor og konkurransene? Var det via tog? Anna Ryen gikk mye på ski til Os fra Darsby. Det var et stykke å gå. Og så tok hun tog. For det gikk jo tog i Østerhavn fra 1877-1877.
Så det var jo tog i Østerhavn, det var tog i Gubrandstaden, og det var mye sånne rutebiler. Og i Trysis vet jeg at de ofte satt på lastebiler og tømmebiler og sånn. Så de tok jo de skystene de hadde. Men tog var det mye av. Det er veldig mange jernbane i Norge som er lagt ned etter krigen. Så det gikk ganske mange tog. Og hvis du har rutebiler og i tillegg kan gå på ski selv. Anne og Ryen gikk vel på ski fra Darsby og gikk ned til...
Han gikk kanskje til Størn, men han gikk på ski for å komme til Trondheim, så gikk han på ski de første mila, og så tok han tog i videre. Så det var det at de kunne gå på ski, ganske lange strekninger, de karra her, som helt vanlig å...
Vi hører om skiløpere for eksempel under krigen som gikk på ski fra Odalen til Oslo med en gris i sekken, for det var noen som skulle få slakt en gris, så hadde de en grisung i sekken. Problemet var jo at mange av de her hadde jo ikke noe særlig, mat var ikke overflod, men de levde jo på det de fikk, og var nistet ut hjemmefra. Niste var veldig viktig å ha. Ja.
Når du kom til Oslo, så lå du ofte på noe som heter kjennungstua. Det var en stue på kjennungen som var bygd ...
rundt 1910, der fikk skiløpere fra fattige skiløpere bo gratis på skiforeningen. De sa, her kan dere bo. Bo på skjedningsstua, kan trene der. Der lå de blant annet i 1934 og trente. Anna Ryen og en som het Konrad Nordfjernberg fra Klinga oppe ved Namsos lå og trente der. Da var det sånn 50-60 kilometer om dagen på ski. Men vi vet også at i 1936
Så snakket jeg med han Rolf Karlsson. Han var jo da med på Femre i 630 i Kolden. Og han lå på rom med P. Setmumon da. Som vant Femre i Kolden i 630. Og da spurte jeg Karlsson da. Han var jo 93 år og blind. Hva sa Setmumon om kvelden da? Hva sa han? Han var 1,68. Jeg tror Setmumon var 1,68. Og så var han Anna 1,64. Ja.
I hvert fall så spurte jeg han, hva sa setemidlende kvelden, spurte jeg Rolf Karlsson, for de lå i køyesengen da.
Han sa ingenting, men han smilte ekstra lurt. Det var sånne tause karer utenfor. Da lå de på Skjennungen. Da gikk de på ski og tok toget til Kristiania eller Oslo. Det heter Oslo da. Så gikk de på ski opp til Skjennungen med ryggsekt. Så lå de og trente der en uke før. Så kokte de skismølling på et rom. Så fikk de enten billig mat, eller så fikk de kosten av skiforeningen. Det var altså ...
De ofte fattigste som var de beste skiljøpere, men klubbene og kretsene, de ga de penger, og det var innsamling. Det var skikkelig eksotisk sett fra dagens stålsted, men det er mange skiljøpere i dag som ikke har noe særlig penger som er gode, så det er ikke så mange skiljøpere som har tjent penger, som vi tror. Hauvern Torleif her for eksempel, som vant OL i 24, han hadde en mesen som ga han penger, og han fikk...
Jeg fikk da litt penger her og der, sånn at jeg hadde råd til å overleve. Men det høres for meg ut som en veldig grasrote organisering helt fra første. Det er gjennomgående noe som har vært veldig norsk. At sportet overlever at utøvere kan utvikle seg, så er det grasrote bevegelser som tilrettelegger, sørger for at idrettene kan bedrives og
Det er ildsjeler ofte. Lærere, det kunne være leger, det kunne være folk som var sentrale i bygdelsamfunnet. De tok ofte initiativ til å danne idrettsdag. Og så var det gjerne en ildsjeler to eller tre. Alle hadde sånne med scener. Alle som var gode hadde noen støttespillere, enten økonomisk eller praktisk, eller gjerne begge deler. Så det var jo dugnadsånden som gjaldt.
Det gjelder jo fortsatt i dag, for når Therese Joa er verdens beste skiløper for damer, så er det jo sånn at hun er fra samme bygda som Anna Ryen, går for samme lag, Nansen. Så det er mye av det samme som fortsatt gjelder. I dag har du en profesjonalisering med sånne store systemer som er statlig støttet. Det var det ikke noe sånn i dag. Anna Ryen var på en samling på Furuset høsten 1934, som var et sånt kursus, det heter ikke kurs, det heter kursus,
det var en treningshavling på Furuset i 34, hvor mange skiløpere var samlet, og da var det sånn at en som het Johan Grøttusbrotten fra Sørkenaren, født i 1899, død i 1983, han var trener, instruktør da, og da gikk de da på ski, eller gikk ikke på ski, de løp i skogen, da løpte de i skogen, så gikk de da, på veiene gikk de med sterk armsleng, så løpte de i skogen, for det var sånn da, i 18...
eller på 30-tallet at for å gå på ski så måtte du være god til å sno deg i skogen for det var jo ikke sånne løyper som i dag, det var jo veldig kronglete løyper og da måtte du være god til å sno deg rundt trær, så løp de som løpetringen var å løpe fort utover i skogen og gå da med kraftig armsling på veien en halvalpint løyper ja, men altså hvis du tenker deg nordmarka da
Og hvis du lager en skiløp i Nordmarka uten å følge trasser, for Løvensjål skulle ikke kutte noe trær, de skulle ikke kutte en grein for å lage en skiløp i Nordmarka, ideelt sett. Det var normen. Spennende tid, altså. De må jo ha levd utrolig gøy alle liv, da. I forhold til bare hva foreldrene deres, som så på det her som hysteri og galskap, så er det gutter som bare virkelig koser seg. De kom seg ut, dra på ture sammen, gå konkurranser,
De var nok veldig seriøse mennesker. Anna Ryden var en veldig seriøs, alvorlig type. De tok nok livet og idretten veldig seriøst, men det var jo mye humor også. Men hvis du ser besteforeldre og foreldre hans, så kom han ut av bygda. Han kom ut av landet. Han var i Sverige, han var i Finland. Han fikk jo radio. Han fikk jo en sentral plass i huset. Da var det radio plutselig oppe i bygda.
oppe i Darsby da. Så det var en enorm ting å få en radio gratis. De hadde dekning altså. De hadde dekning, ja. De fikk FM. Og den finnes jo enda, den radioen. Så den finnes enda, og det var jo da, hvis du ser det fra i dag, så virker det gammeldags, men hvis du går inn i data, så var det veldig nymotens og fantastisk at du kunne bli en sånn, hvis du skjønner meg, du sa jo det, og det gjaldt jo mange av de her idrettsfolkene, hvis du tar for eksempel siopper på 30-tallet, så var det jo
Det er en totale avsporing, men han drev også litt med skihopping. Han var jo kombinertløper han også. For det var spesialiseringen fra 1932 i NM, før det var kombinertløper, men han hopper litt på ski han også. Og skihopperen var jo da en sånn ny storfull som kom frem i 30-årene med sånn bakoversveis og bryll i hå. Du vet, på et skihopp så...
På hoppkanten så hoppet du, så hadde du kanskje 70 kilometer i timen, og det var få som hadde vært i biler som kjørte så fort, hvis du skjønner. Og i tillegg så var det veldig få som hadde vært i et fly, så de var egentlig fugler, stor fugler. Et hopp kunne, som jeg sa, ta kanskje tre sekunder, hvis det var langt. Da må
Man måtte folk følge med. Så skiopper nå som type var en sånn magisk skikkelse i 30-årene, hvor Charles Lindberg i mellomkrigstida hadde flyttet over havet, og Amalia Ehart, den amerikanske dama som prøvde å fly verden rundt, som ble borte, som ingen fant. Hun var kvinnelig flyver. Så det her å fly i lufta og gå på ski var noe som da var det nye oppjaget i tid, hvis du skjønner. Det var ...
Og når han sier at Vestad gikk på 3.38 på den femmiddagen av 1933, så er det dritfort med det utstyret. De hadde ikke så høyt otopsaksmiddag, men de var veldig seie, og veldig utholdne, og veldig senesterke, det tror jeg. Og mange var sterke til å løfte tømmerstokker, så de var sterke og seie på sin måte. Og spiste jo veldig spesielt da. I matstasjonen for eksempel så hører vi at det var...
Det var mange som rakk mjølk på matstasjonen. Vørterøl kom da, bananen kom i 30-året. Kåre Hatten fra Trisjø drakk jo seks kopper med havresuppe på en matstasjon. Men bananen kom i 30-året og vørterøl. Hvor lang tid før vi tok bananen inn i kostholdet?
Fiffesbananer het i 30-årene, og det var jo veldig dyrt å kjøpe, men det ble brukt som reklame i forbindelse med Holmkålrennet. Så stod det i avisen at vinneren spiser fiffesbananer, og i forbindelse med Birken i 1910 så står det at vinneren spiser fiffesbananer, så er det bildet av en kar som gaper over en banan. Og vi har jo hørt at mange spiste jo, eller folk spiste jo bananer med skale på først, for de visste ikke at de skulle skrelle det.
Og mange spiste jo umående bananer. Så det tok noen år før folk ventet seg til å spise bananer. Men skiløper var en viktig skikkelse. Det står annonser etter Holmenkoldrenet i sportsmannen i det sliv at spis bananer og drikk vørter så som vinneren av Holmenkoldrenet. Og det var jo da kommersiell drift, kommersiell tankegang.
i 30-årene som var annerledes enn det har vært før. Bananer er jo et utenlandsprodukt. Det er jo høyst utenlandsk. Og det var jo fremmed i norsk kosthold. Vanligvis hadde de brødskiv på matsasjonen. De hadde vørtrøll, de hadde kaffe. Noen hadde sukkevann. De drakk hvit sukker blandet med varmt vann. Det var også veldig populært, sukkevann. Og så hadde de da fra 1935 noe som heter gabardindresser. Det var sånn nytt stoff, gabardindress. Det var en nymotens stoff.
Ikke sånn kroppskondom, men ganske nytt stoff. Det skjedde mye på 30-tallet som gjorde at kiløpere hadde sånn djevelhue på hodet. Så det som djevel på hodet. Det var mye tekstil og konfeksjon som var nytt med strikkegensere og
Det her er lysekoftemota fra Setestal, som da begynte å komme. Hvis du ser på skiløper for eksempel i 1930-årene, kvinner og menn, så var det veldig moderne og hippe samlinger med for eksempel 1920-1915. Det skjedde mye da, og det ble business da. Det vi snakket om i stad, altså det med skifabrikker og innbyggere,
idrett ble stort på en måte som det kanskje ikke hadde vært før. Delvis på grunn av vinteråret, og delvis fordi det var masse nye doler som oppstod i radions og tv-ens, ikke radions, men avisenes store dekning av det her. Avisen skrev jo med krigstyper og middagsfolk, og radioen dekket det, og da var det fantastisk bare at det var
- Radiosending fra Skiren. - Men når krigen kom da, var karrieren avsluttet? Var han ferdig som skiløper? - Han var det, for da begynte han å gifte seg og fikk unger og sånn. Fikk jo sju unger. Kona fikk sju unger. Og han var bureiser da. Det var jo veldig mye jobb. Det tok aldri slutt. Han skulle bryte ny jord og hadde kurer. Han måtte jo arbeide. Han var jo da 30 år vinter 1940 da.
Han var ferdig som skiløper og var vel egentlig familiefar og etablert etter krigen. Mange var i samme situasjon. Lars Bergenahl, som var like gammel fra Sørkland, var samme. Han ble verdensmester i 1939 på 5. Den første under
Vi kan snakke om etterpå. Første under tre timer på femmil, Lars Bergnald fra Sørkenhavn. Han hadde en karriere, han har rynet fra 1930 til 1940 etter ti år. Hvor han var delvis blant de beste, blant de aller beste i Norge, og blant de beste i verden, særlig på femmil. Og
Han var veldig teknisk god. Hvis du ser bildet på boka på omslaget, så sier han at han løper i bakken. Han var en røyskatt. Veldig fin type. Han var veldig sterk, sa broren Per. Hvis du da er grunnsterk og veier bare
58 kilo minuvar, så har du lite å dra på, men veldig mye kraft å dra det på. Hvilken stilart i løypa minner mest om måten du gikk på langrenn på den tiden her? Hvis du ser på boka, så ser du at han nesten er litt på klær på hvordan han løper, for det bildet er fra Latti i 36. Men han var veldig god til å treffe på dumper og sånt.
For eksempel var det masse dumper ute i skiløypa, så du måtte treffe deg, du måtte med staven og med frasparken, du måtte se foran deg og følge terringen med sånn rytme. Han var med i den legendariske tremelen av 1934, han var i Porsgrunn.
Det var et dårlig sløvinter på Østland i 32, 33 og 34. Og NM i Porsgrunn, eller hovedlandstjenen, var vel utsatt da i 32, 33. Det var flyttet da, i hvert fall ett år, kanskje to år, i hvert fall i 33. Og det var 34, det ble endelig arrangert hovedlandstjenen, altså NM da, i Porsgrunn. Og der var det jo så lite snø at det var jo ikke noen løyper. Og de regner med at, la oss si det var 40 som startet, så var det kanskje...
som gikk riktig, og løypa forsvant jo. Det var jo ikke snø, det var bare is. Og så var det noen gutter som hadde kødda med løypebånda, så mange gikk seg bort da. Og vi vet at flere løpere, en som heter Trygge Broda fra Fossekallen, han klatrer opp i et tre for å se om han så noen fabikkpipper i borskruen. Og han gikk i sokkelhessen, og flere løpere tok toget tilbake til mål.
Og det var masse sånn surr da, på den tremela 1934, som Sigurd Vestad vant. Der var Anna Ryn med da. Så det var noen helt sånne absurde renn. Og så var det renn hvor i 1938 så smelte jo snøen på tremela. Det var i hovedlandstend oppe i, eller enda med Moirana.
så var det 3 mil da, det var et forferdelig møkk av vær det ble sagt at det var 7 tilskudder på start da første løper gikk ut det var 5 tidtakere og Kong Håkon og Kronbis Olav det var de eneste som var på start men så plutselig kom det 500 stykker ut av husa så det ble sagt at da var det plutselig 500 som var der men da var det jo sånn at 3 mil da var første distanse og det mener jeg var første distanse, det var i hvert fall senere jeg tror det var 3 mil første distanse
Det kan ha vært 18 kilometer, men i hvert fall tremila. Jeg snakket med en som var med der, Øystein Haydn var med. Da tok de båt oppover fra Trondheim, og så tok tog til Trondheim, og så båt fra Trondheim, og så sang de nasjonalsangen på båten, og kongen var med og sånn. Håkon var med på båten. Men i hvert fall så startet det, og da smelta det så jævlig den dagen at det var nesten noen snøbruer i løypa som revna.
Så løperen kom ikke over bekkeret, som da var flomdigere. Og flere løper holdt på å drukne, for mange i Silløpet kunne ikke svømme. Så flere ble tatt av strømmen, ført nedover og brøt faktisk, for de tørte ikke å gå videre. En som heter Olav Odden fra Folda, en gammel gruvarbeider, han vant foran en som heter Sigurd Røn fra Rindal. Det var jo to sekunders seiersmargin, og han sa til Sigurd Røn at hadde jeg krålt over den bekken i stedet for å svømme bryst, hadde jeg vinnet i sandt.
Så det var i 38 da. Så det var sånne bizarre skiren, og jeg har sett noen bilder av det der, at det smelta så forferdelig at det var nesten ikke snø igjen i mål. Tok de av seg skiene, eller gikk de ut i elva med skiene på? Begge deler. Også noen fant kanskje et sted lenger opp da. Det var jo naturlig snø over, men snøbrunnet brast da. Og det er eksempel på at folk er tatt av strømmen da, så det...
Kan tenke deg at hvis du blir tatt av strømmen med ski på beina, ikke kan svømme, det er jo forferdelig. Så flere brøt på grunn av at de ikke da, og det skrev vi i boka først i løpet, der det står om det der, og det, Øystein Haydn han var med der, og han kunne bekreftet at dette her er ikke kødd altså. Faen.
Det er jo moderne, postmoderne triathlon. Ja, det blir det. Det er noe man burde prøve ut nå. Duathlon, ja. Svømming og skiløping. Duathlon, ja. Svømming med ski på beina. Det burde du prøve ut nå. Så de skiløpene opplevde mye sånn rart, og de var ikke så godt trent som i dag, men de var altså veldig avanserte etter sin tid. Og
Og så hadde du det her at skifesten var jo noe stort, og da var ikke alle som drakk, det var veldig mange som drakk seg fulle på skifesten. Det var for eksempel hovedlandsscene borte i Elvrum, og da satt kong Haakon på første rad, og så løper han datt i fylla, og han bare satt og lo. For det var sånn at det var ikke noe gæren til å være full, men til kongen. Så da var det heltene, og det var jo bare...
Det kom ikke ut det her da, i media, på noe negativt, men det var nok en god del festing, men det var skiløpere som var av oss folk, da hadde vi hørt om det. Mange av de her lå jo da kanskje deler av året på tømmerkøyet. Det var folk som var fra de griskenne til støk, så kom de sammen med kompis og ville ha det moro. Så det er ikke så rart det. Og de var vitttale unge karer, som likte da å ta seg en fest.
Det er jo det som bringer folk sammen. Det er jo det som Øde Neidrum var inn på her, at alkohol har spilt en veldig mye større rolle enn vi tør å innrømme i alle mulige sosiale sammenhenger, sammenkomster, samtaler. Det er en nødvendighet. Vi hører jo flere skiløpere som var så generte at de ikke tørte på premuteringen, altså snu seg mot publikum. En som heter Hagbart Haakonsen, som var fra Neri Soler, han representerte Bull, gamle Hagbart, men han kalte han for jævlig godt til å smøre ski. Han var vel da
en av de store smøringsekspertene før krigen, Hagbart Haakonsen, hadde en skismøring som het Hagli, sammen med en som het Hans Ingelsrud. Hagli, det var en skismøring. Hagbart skulle vel få enten var det Holmenkoll-medaljen, eller så var det at han skulle få en premie etter Holmenkoll-trenden, og da var det premiet til Oslo. Da var det han som kjenner at han ikke ville snu seg mot publikum. Han fikk jo da medaljen på satt på seg, eller premien. Så det var mange av de skiløpene som var veldig beskjedende karer. Morfaren min som var født 1914, han het Per Bullskau,
Han var da og besøkte Trygve Brodal i 1935. For han kompis av morfar som het Einar Judén, som var kamerat med Trygve Brodals morfar, var med da på Ringkollen. På Ringrike gikk de på ski fra Oslo opp til Ringkollen, og der var morfar med på en treningssamling da, sånn i
i 435. Trygve ble kalt skavtråd, han jobba naken i skogen, han gjorde lyd av løyper og sånn, han jobba naken. Han var en av Norges mest aktive nudist før krigen. Han brukte bastupioner, Brodas bastuovn. Men det var morfar i 1936 på en treningssamling på hytta til Trygve Bodal på Rinkollen. Da sa morfar at han kunne sitte i tre kvarter ute hos Dino.
ikke si noe, kunne gå en halvtime uten noe, mange av de var veldig sånn, og det var en intervju med en skiløper på 50-tallet da, en trønder, og han svarte ja, men ikke åtte ganger på radioen. Så det var intervjuer, de sa ingenting, for de var vant til å
Ikke si så mye, for de kom fra skogen. I Sverige var det en skiløper som pendlet hver 14. dag som gikk på sida til der han jobbet. Det gikk en 17 mil hver vei.
Så han gikk da en 17-mils tur hver 14. dag, og så lå han borte og jobbet da, om vinteren. Kan tenke deg 17 mil på ski med ryggsekk, og så er det som heter Per Erik Hedlund, og Særna Hedlund, han dro ut hver eneste etter nyttår hvert år, eller etter julaften hvert år, så dro han ut av Særna, så hadde han da i sekken hadde han da masse mat, niste, og så hadde han da
litt klær, og kom tilbake da i mars, da den reiste rundt på skirenn, og da hadde den masse pokaler i sekken, da den reiste rundt med tog og gått på ski og kjørte noen rutebil, og kom tilbake da etter at den kanskje hadde vunnet i vaseloppet da. Var borte en par-tre måneder om vinteren, og levde livet her da. Og overnatta da hos privatfolk, og var på sånne fester, som var altså sånn skiløpeliv som...
som ligner litt på det i dag, men som da var datias variant av skiløpelivet. Og det er det jeg beskriver da. Og da jeg fant ut det her, så jeg visste ikke om det faktisk, for jeg tenkte ikke over at det var sånn. Det var jo på sitt vis luffere, vagabonde på ski. Idrettsfolk da som drev på sånn og som
brukte da en del år av livet sitt og en del måneder av vinteren på å være skiløper og så mye måtte du satse aldri da for å bli best i en idrett som Norge, Sverige og Finland dominerte totalt, det heter jo nordiske grener.
Men det der med festing og å være idrettsutøvere, det er jo sånn, det er bare ikke nylig det at idrettsutøvere har blitt veldig flinke og ikke noen store som ikke drikker mye. Det har variert veldig. Sånn som ta Elling Rønnes i Trysjel, han var avholdsmann fire ganger mindre enn fem minutter i kolden. Det har variert veldig, men mange har tatt seg fester når det har passet, hvis du skjønner.
Men veldig mange av de som er gode i idrett er jo robuste typer, har mye overskudd, og da liker de gjerne å blåse ut. Så det har nok variert veldig, men i mange idretter har det vært veldig mange som har tatt seg en fest eller tre eller fem. Så fotballspillere for eksempel, er det to ting som hører sammen, så er det fotballalkohol liksom. Det er jo både publikummer og fotballspillere, og hoppmiljøer også, så det har vært sånn
drykte på seg å være for et helset, sånn hardcore festmiljø. Men det er ikke sikkert de tåler så mye, så kan det være at de fuller fort, og da ...
Når de først gjør det, har de kanskje ofte vært ekstreme, eller har det variert veldig. Men det er sant, hvis du spør de beste, så har de ofte vært veldig seriøse i sesongen, i perioder, og de beste er nesten alltid seriøse. Så de som er aller best, de må være veldig disiminerte. Det er ikke alle som har behov for å drikke seg full heller.
- Det er jo mange idretter, det er jo lagidrettet spesielt, så er det jo 99% støttespillere rundt hjernen og sånn. Og det er jo hockey og sånn, og vi har jo en lang tradisjon med å ta seg noen gode bajers etter kampene. Så det er jo nok av idrett å plukke av der.
Skal vi runde av dette kapittelet her, eller? Ja, jeg sier at det var veldig artig å skrive denne boka om Anna Ryen, og Therese Uav er jo en mye bedre skiløper enn Anna Ryen. Hun er kanskje en av de beste skiløperne i historien, Therese Uav, er blant de kanskje tre beste kvinner i langhedsløpet som historien. Når løpet på Bislett i går, var det på
Var det ikke 31, 30 og litt over det? Hun er jo veldig allsidig og har en klassisk skiløpebakgrunn fra en veldig robust, fin familie med flinke arbeidsfolk og seier skiløp gjennom tidene. Er det uvanlig at...
Hun er jo ganske lav. Hun er lavere enn snitt av andre langdelsløpere. Veldig mange skiløpere som har vært ganske små. Jeg vet ikke hva snittet for damer er i Norge, men Therese Ruau er vel tidsvalg kanskje å være en mann på 1,73, jeg vet ikke. Hun er veldig lett i kroppen, Therese Ruau, og veldig sterk. Så kombinasjonen av at hun er dritsterk og lett er jo veldig viktig. 1,62. Ja, 1,62, og det er jo kanskje omtrent det samme som 1,63.
72 eller 73 for menn, jeg vet ikke. Så det er jo forholdsvis lett og ekstremt sjenesterk. Der lønner det seg vel jævlig den siste bakken på det der Tordeski, gjør det ikke? Det kommer seg opp en alpinpakke. Ja, monsterbakken det kalles. Det er alpinbakke. Men de kjører nedover da. Ja.
Ja, men bra da. Da tar vi oss en... Jeg tror vi trenger å ta litt frisk luft, ja. Ja, litt frisk luft. Så hva er neste bok ut? Om Brummedals historie. Oi, oi, oi. Da må vi jo sette en 3-4 timer da, fort. Nei, hold dem en time, ass.