Yes, da vandrer vi videre her da, Thor. Ja. Det må jo være også, i hvert fall i dag, den tjukkeste boka i bunken her, og det er vel også...
Jeg vet ikke om du har tenkt deg at dette skulle bli din mest solgte bok, for er det ikke det der? Jo, forløpig er det trygt 35 000 eksemplarer, og jeg satt når gyllen hadde et møte, husker jeg, i 2013, satt jeg med noen salgsfolk som sa «Ja, hvor mye kan Bokastella?» «Ja, 4 000 er bra», sa de.
Så sa jeg, jeg kjenner jo 4 000 som kan kjøpe denne boka her, minst. For jeg hadde vært noe rundt og hatt foredrag. Så jeg hadde jo troen på at den skulle selge meg, men ikke at det var poenget da. Men jeg visste at det var et potensiale for den, for Femle er jo, det er en norsk oppfinnelse. Ikke mye vi kan si er norsk, men Femle var da, verdens første Femle var 7. februar 1888, det var en tirsdag. Startet ved Amarostua, der lå det en sykkelvelodrom i gamle dager. Og der startet den første Femle av den tirsdagen klokka åtte om morgenen. Det var flere som røkte før starten.
Og det var to drapåmelter, 17 som startet og 12 som fullførte. To runder på 500 kilometer. Og løypa gikk oppover da, opp mot Holmklossen, opp mot Gaustad, opp mot, jeg tror opp mot Midtstugrenna eller Vettakollen oppi der. Det finnes et kart som er tegnet inn etter beskrivelser. For det var en som skrev om den femmelen som het Ernst Bjerkenes, han var med, og han skrev senere på 1940-tallet, så skrev han
om hvordan det var å gå den første femmelen av 1888. Det var jo pressefolk der, det var mye oppmerksomhet. Vi vet at det var flere som røkte før start for å åpne lungene. I den tiden var det mange som spiste mat rett før start. Det var en teori at hvis du åt mye rett før start, kaloriteorien, så fikk du mye krefter. Det var noe som hadde med seg spann med kjøttkake, ble det sagt på skiren, hvor de spiste rett før start.
Men i hvert fall så gikk de opp der da, og så inn mot Sørkedalen, og tilbake da, og vokste der, og røa, og røa slash ullern, og så var det matstasjon midtveis. Det ble sagt
med full middag, eller brødskiver i hvert fall. Og i skogen var det en bøtte med vann, kaldvatten som vi drakk av. Og det som er artig er at på Femla så var det jo tre forskjellige teknikker. For at løper hadde forskjellige utstyr, for i 1887...
Året før hadde det vært sirene på Sognsfjell, og da ble alle deltakerne med to staver nekta å gå, for det var juks å gå med to staver. Det var samer og kvener og finner som fant opp to staver. Særlig samer gjorde det, og i Sørpå i Norge gikk det gjerne med en stav, en lang stav eller kort stav. For i 88 hadde en som heter Torius Hemmestveit fra Morgedal, han hadde en liten kort stav.
Han gikk med vridende, aktive hofter. - De har jo fått jævlig vondt i kroppen å gå med en stav. - Ja, men det var innøvd. Det var kort, han hadde ikke noen skismuling, han hadde bare kjære og så kyrer du. Det ga festet på tørt følelsen den dagen. Det var noen kulegrader. Det var en teknikk med to stav. Det hadde Peder Eliassen fra Løten.
Også var det en som het Ingebritt Aas fra Tydal i Sørsundlag, som hadde en lang stam og lange ski. Problemet med det var at, eller på bokstavene da, i dager før rennet, så hadde han trent der og fikk en jævlig fart på vannet. Men i rennet så var det svinger, så han staka jo da og skle ut i alle svinger og måtte hoppe inn i løypa, så han tapte, ble det sagt, kanskje en
Halvtime på det da Men altså det var tre forskjellige teknikker Og tre forskjellige utstyr da Og det var jo Torius Hemmesteveit som vant på 24-26-30 og det er ganske fort på fem mil på det utstyret der Han var fra Morgendal og han hadde gått på ski fra Morgendal til Kongsberg for å komme seg til Oslo da, eller Kristiania Og på Kongsberg så traff han en som heter Frithjof Nansen
Og Fritjof Nansen hadde året før spurt om Hemmestveit ville være med til Grønland for å gå på ski over Grønland. Og han sa ja, men mora sa nei, for det var fem brødre og tre søstre, og mora var redd for at det skulle skje noe med gutten, og ville ikke at hun skulle stryke med på Grønland. Så Hemmestveit traff Nansen hjem på Kongsberg, og tok tog, for det gikk jo tog fra Kongsberg til Kristiania. Og så spørte han på nytt, men da sa Hemmestveit at mora ville ikke at hun skulle dra dit. Men han var kamerat med Nansen, eller motsatt.
Og senere så vet vi at Nansen, han var jo så på den femmelen her i 1888. Nansen hadde jo kolossalt ego, han var jo sånn alfa han. Hvor gammel var han på det tiden? Nansen var født i 1861, han var 27 år. Så Nansen han gikk jo på skia over Grønland i 1888 og skrev boka på skia over Grønland som er en klassiker
Rundt i Europa var han bestseller på mange språk. Han var jævlig god til å skrive, han var god til å tegne, han var en kunstner, han var en universalskjennig, veldig allsidig begave. Og så hadde han en jævlig mot, sikkert mye testosteron og hard på damene og sånn. Men i hvert fall så utfordret Nansen hemmestveit i en duell. For Nansen mente jo det at han var like god skiløper som hemmestveit,
og det var det nok ikke så klart. Men da sies det at Nansen kollapsa da han prøvde å henge på hemmestveit. Det var en sånn senere duell hvor de hadde en sånn to-manns-duell, da ble det sagt. Og det var litt senere etter en femmel av, for Nansen var det så på i 1888. Han var fra, fruen går opp i
i Aker, Vesteraker. Så han var interessert i langrenn og konkurranseaspekter nå? Nansen var med i husbrenna som startet i 1879, det var han med, men han var ganske god til å hoppe. Men du vet, hopping var en ting, for det kunne en bygge ut leise til å gjøre, men langrenn, da har
krevde du kroppsarbeid. Altså, Nansen hadde sikkert hatt kroppsarbeid han også, men han var ikke en seit hømrøger for bygget av, så der hadde han ikke en sjanse på å bygge utene. Så jeg tror hvis Nansen hadde vært god nok til å vinne i husbrennene, eller Femleikons, han hadde stilt opp, men han skjønte at det klarte han ikke. De var bedre enn han, men han var jævlig interessert i skidsport. Selv om Nansen, da han dro til grunnen av at de altatt åtte så...
hadde han faktisk med seg ski med metallbelegg. Så tidlig altså. Stålkantra? Nei, men med metallbelegg under. Han hadde en slags metallbelegg under på midten, akkurat som du tenker deg fellere i dag. Ja, akkurat. For fellere var jo gammelt, det er det opprinnelige. Men Hansen hadde flere par ski med seg til Grønland. Ulike typer, han var jo en perfeksjonist også. Hadde med seg ski med blant annet metallbelegg og så
gikk jo Nansen stort sett med en stav. Han er avblandet med to staver, men stort sett gikk Nansen med en stav. Han mente at det var mye mer rasjonelt, for hvis du jakta, så hadde du kanskje en arm fri til å skyte. Så mange mente at det var irrasjonelt å gå med to staver. Det hadde med jakt å gjøre da. Men i hvert fall da i 88 så ble Femmel startet den, og det var jo grunnen til at det var Femmel, var at det var halvparten av 100, tror jeg da.
For det var et sykkelvelodrom der ved den femla der han startet, og der var det noe som heter 100 kilometer sykling. Det var en øvelse på bane. Banesykling ble ganske stort faktisk i 1890-årene. En som heter William Henney, som var fart i sånne Henney, han ble verdensmester på 100 kilometer banesykling i 1890-årene. Så det var en viss populæritet i Norge da banesykling, selv om de konkurrerte i utlandet, M&A på Maugerstad, og 50 er halvparten av 100 stykkel.
så det var litt tilfellig at det ble fem mil da for i Sverige og Finland i Finland var det to fem mil i 1890-året på Østersjøen frem og tilbake med fellestart i Norge var det intervallstart
Og det ble jo sagt da i 1888 at det var tvungen ølservering i mål på Majorstof for at vannet var så dårlig. For hvis du drakk vann så ble du forgiftet. Og unga drakk øl på skolen tidligere i årene i hvert fall. På skolen? Ja, de hadde med seg øl på skolen, brød og øl, ble det sagt. Vørtøy eller noe sånt? Nei, jeg vet ikke, for øl var jo renere enn vann. Det var jo noen koleraepidemier i Kristiania som tok knekken på mange mennesker. Og det døde tusenvis, kanskje tusenvis ganske kjapt.
Virkelig epidemier, ikke sånn som det tullet med pandemien i dag, hvor det er noen få som dør i et land med fem millioner innbygger. Det var mange som døde. Og det var jo drikkevannet. Så det hadde de lært, at du skulle ikke drikke ofte vannet. Mange anså øl for å være enere og bedre å drikke for unger. Men i Sverige og Finland var det da ikke noe ... Det var femmer i Sverige. Det kom først senere. Og der var det seks mil og ni mil.
Men grunnen til at det var fem bil i Norge som sa, var at det var halvparten hundre, og at terrenget var så hardt i Nordmarka og rundt Kristiania, at 50 kilometer der, det var lengre
Kanskje ni mil i Finland flatt, hvis du skjønner. Går du ni mil på Østersjøen, så er det veldig kjedelig. Men både i Sverige og Finland begynte det med fellestart. Hvis du går til Finland, for eksempel rundt 1910, så ser du at det gikk fellestart med pigging. De stod og pigget på flate innsjør, på flate elver. For i Finland er det veldig, veldig flatt. Fortsatt var det da, fortsatt like flatt.
Så langrennsporten ble definert av Terringerund Tolmekollen, på 7,25 lange fot, inspirert av Telemark-modellen. Så Telemark var veldig viktig for å komme som modell da. I 1890-tida, som er sentralforeningen, det var da de som var senere idrettsforbundet, de hadde en sånn normski da, som kom i 1890-tida, hvor de definerte hva som var bra ski, ideelt sett til både hopp og langrenn, men det kom jo spesialski da.
Og den andre fembilen i Holmkollen, det var 1902, og da var rennet flyttet først fra Huseby opp til Holmkollen i 1892 i Holmkollenbakken, for det var lite snu i 1890-tallet. Det var lite snu da også. Men Langgren var flyttet til Frogneseter, for der var det enda mer snu enn ved Holmkollen. Så i 02 startet Norges andre fembil.
Det var kanskje den fjerde femmelen i verden, for det hadde vært to i Finland i 1890-tallet. - Hvorfor var det så få da? Var det noen måte å jobbe inn? - Det var langt å gå. - For løperne? - Og tre mil kunne bruke tre timer på. Så det var dritlangt. - Så dette var datidens ultradistanse nesten? - Det var det. Marathon begynte som distanse i 1896.
Og det var det jo gjerne i tre timer det ofte. Men i hvert fall så begynte vi 0-2 da, vi var på Frognesetter, og da var det 12 leger til sted, for da var det farlig å gå fem mil. For det var jo farlig, du kunne stryke med, og alle måtte ta pause midtveis på fem minutter. Da måtte vi drikke mjølk og et av brød. I mål så tok de pulsen på deltakere, legen gjorde det, og vinneren hadde 84 puls da, de hadde alltid lavest mulig puls. Og han het Karl Hovelsen, eller Hovelsen, han kom fra Kristiania, vokste opp i Pilestred, en av...
en av elve søsken, og han hadde egentlig tenkt å bli yrkesmilitær, men han hadde ikke råd til det, så han ble murer. Og da murte han om sommeren og våren og høsten, og han hadde fri om vinteren og gikk på ski. Jævlig spennstig spetten kar. Mhm.
Han var det 4 i 43 han vant på, men han vant i både 0-2 og 0-3. Han representerte Bærums skiklubb, og det var den eneste gutten fra Kristiania som har vunnet i femmela fram til 2016. Du hadde en som het Lauris Bergenald fra Sørkedalen som vant fra 1910 og utover, men han var jo fra Sørkedalen, og det var da utenfor Kristiania. Det er vel en del av Oslo nå, tror jeg. Kanskje, jeg er ikke sikker.
Sørkenaren er det i Oslo, jeg er usikker på det. Faktisk usikker, men han var ikke bygutt da. Men så hadde han satt opp en egen pokal til beste løper fra byene, for de hadde ikke sjans til å vinne uansett, for det var gutter fra landsbyen som var de seiste, for de hadde begynt å jobbe fra de var fem-seks år. I Holmenkollen var det et mannskap som brøt av løpet i Femmelav, som gikk rundt der i uke cirka, og løpet var hemmelig.
så ingen skulle vite hvor løpet gikk igjen. Du begynte med 2x25, men fra 1914 så var det en runde på 50 kilometer. Og det var den klassiske runden da, fra 1914 til 1950. Og da var det nesten ingen som brød, for da måtte du gå tilbake uansett. Men da var det å gå inn i marka, og de satt opp løpebånd kanskje da siste morgenen eller dagen før. Løperen kom til start,
eller fikk studere et kart tre timer før start, ca. Så de kunne studere kartet, men ikke trene i løypa. Ingen skulle ha juksetrene til løypa. Så løypa var forskjellig hvert eneste år. Men skiforeningen da, som da arrangerte, hadde da et kart i boka etter endene. Men de hadde spor å gå i og sånt? Et spor. Ja, et spor. Men hvis de snødde noe jævlig, så fant de ikke en spor i hånden? Nei, så det var et problem. Men de hadde løypespore, sånne bånd da.
Og så var det matstasjoner, og der var det jo den maten jeg hadde, det var jo full middag. Koteletter, karbonader, mjølk og sånn, så det var jo altså vanlig mat. Det var ikke noe sportstrikke da, men det kom andre ting etter hvert. Det kom jo sukkervann etter hvert da. Og så kom det jo da, i 1930-tallet kom det faktisk bananer, fiffesbananer, bananmatisen, begynte å importere bananer. Det sier seg at skiløpene spiste bananer med skale på først,
Og så vørte det å la komme i 30-årene. Men i hvert fall det begynte da, og da var det et mannskap som gikk opp løypa. De tok en uke. Og inn i marka var det masse husmannsplasser som Løversjål eide. Løversjål eier mye flere enn 1000 mål. Så Løversjål var med å brøyte av løypa. Så det var en ærfull jobb å brøyte løypa, å være løypesjef i Femre Halmkollen. Og dit kom da finner og svensker allerede 1903, så kom det svensker som skulle utfordre i norske.
Og da var det noen som hadde sagt at problemet var at de hadde for lange ski. For svenskene hadde jo så lange ski at de klarte ikke å takle de her vanskelige løypene. For det var jo jævlig vanskelig å gå der i marka, for det var ikke flatog sånn som i dag. Så svinger og...
Det var trær overalt, det var skog og det var plukkogs og svinger og gjerne to ganger rundt det samme treet videre. Og så het det seg at skiløpet skulle vise at du kunne beherske terringet. Så det kunne jo være sånn at bakken gikk bratt ned, og så var den svingt til venstre eller høyre, brått til venstre og høyre, eller høyre da, for å vise at du kunne beherske terringet. Sånn var det rundt 1900-året, faktisk fram mot krigen. Så det var vanlig å falle et par ganger under løpet og sånt?
Det var ingen som gikk FML utenom dette. Det var jævlig vanskelig. Men i hvert fall svenskene prøvde det. Det var en svenske som var med i 1903-
Han var så forbanna at han knakk skia på pur faen i skogen for å si at jeg hadde brektet ski, så jeg klarte ikke å vinne. Og 1915 var det et Koskenkorv som var med fra Finland. Han var i Finlands beste langhedsløp, en jævlig bjønn av en kar, to brødre Koskenkorva. Han hadde verdensrekord på 1.31 på 3 mil, for i Finland så satt de nasjonale rekorder og verdensrekorder. Tok tida da, akkurat som i fridrett.
For i Finland så gikk mange faktisk igjen på travbaner, og de var enten 500 eller 1 kilometer lange, og da kunne du gå 30 runder, eller 60 runder hvis du gikk 3 mil. Men han hadde gått 3 mil på en innsjø da, og 1,31 i 1913, og det er fort altså med det utstyr der. Og de hadde staver, lange staver uten håndtak, så tok de tak der det passet. For da hvis du trengte langstav, tok du tak høyre opp på staven, så de hadde ikke håndtak på staven, så stod bare og pigget av.
Og da han kom til kolden så var han sponset av noe som heter Huskvarna som er en sånn finsk symaskinselskap Så han hadde ikke penger til å dra til Norge for å få råd til båten over Østersjøen så var han sponset av det her symaskinmerket da Kom til kolden og han brakk jo begge siden tror jeg men han brakk tilbake bindingen
Så han fullførte, han hadde vel 270 eller 280 lang ski, men tapte cirka og ble slått med en halvtimme av Lauris Bergenahl. Men da Lauris Bergenahl var i Finland, så ble han slått av Koskenkorva klart på pigging. Så den svenske og den finske stilen var pigging, og den norske var terrenglangrenn, da i terrenget rundt Holmkollen som la en val for hvordan langrenn skulle være av.
Mens i Finland og Sverige så gikk de pigga de. Og da kan vi si det påvirket skimakerne, fordi de lagde jo lengre staver i Finland, lengre ski, og teknikken var helt annerledes.
Så da finner han endelig bestemt seg for å prøve å utfordre Norge, så måtte de legge om skimakeriet, måtte legge om teknikken og legge om treninger. Svensker prøvde å ha det hardt, de gjorde det samme. Og i 1918 bodde de på Skjennungslo, da kokte de skismølling. Så lå det å kokke skismølling, så kokte de hvert sitt rom, nordmenn og svensker, og de ville ikke si til hverandre hva de brukte. Men i alle fall så ble Femla, det var jo allerede for 100 år siden i Femla, i Kolden, så var det sånn at
sånn at det var legeundersøkelse før start og etter start. For det her var jo farlig. De fant ut at folk hadde større hjerte, disse marsiløpere hadde større hjerte, det ble kalt sportshjerte. Og det gikk ned i størrelse etter at det holdt på noen år og slutta, så gikk hjertet ned. Det her fant de ut for 100 år siden. De sjekket bicher som løp veddeløp,
Så det var jo forskning på det blant leger og andre for over 100 år siden. Det finnes bilder av rønkenbilder og sånn. Så det var bevisst veldig mye. Og Femla kåret skisporten 16 kar. Og det var snakk om å ha Femla i hovedanstendene, for at det er NM-
Det heter først av 1938, men hovedlandstendene var det viktigste rennet da. Det tidsvart NM fra 1909 til 1937. Og der var det snakk om å ha femmel, men det ville ikke ha, for det ble for mye med to femmel i året. For det var femmel i Holmkollen, og så var det tremel som lengste hovedlandstendene. Så det var bare en femmel i Norge fram til 1930 cirka, da ble femmelene i... Det var noen femmel på 20-tall da, som jeg skriver om i boka, og så sprette forsøket å bære dem litt forskjellig, men den andre faste femmelen
Men som gikk over mange år, det var da i Trysil 15. For i Trysil så var det veldig, veldig mange gode femmelsløpere. Og da Hovelsen vant i 2003, så var det Per Bakken fra Trysil, eller Vespi da i Trysil som vant i 2004. Han var jo...
Han var den yngste som var inne i femmelet Ankonen. Han var da født i oktober 1882 og vant femmelet 1904. Per Bakken, Trysil. Og så var det vel ingen femmel i 05. Og så vant Elling Rønnes da fra Trysil i 1906. Han var jo fra Nord-Trysil, en sånn
liten kar på 1,63 og det året der så lå han og jeg tømla og bodde i en koie, levde jo nærmest som en gris grisen har du ikke så ille i dag de bodde i sånne lave koier da og fikk ikke vaske seg fikk ikke dusje så klart levde på flask og havregryn kanskje og sukker, de hadde noe som heter munk, det tror jeg var rett av havregryn, kanskje sukker og flask, det kom jo sånn billig amerikansk flask til Norge
Og så hadde de i havrykken, så kokte de det sånn rett av. Det var veldig mye kalorier og mettende og ga energi, så drakte de kanskje kaffe, sånn uttynet av kaffe. Men da han skulle til Kristiania, så gikk han på ski om natta fra Trysil til Rena. Det var 7 mil i cirka, om natta. For da hadde han høyt tømmer først. Det er ikke kødd engang. Tok en tål i Kristiania, og da hadde han sikkert fått støtt av klubben da, kanskje litt. Og så kom han til Kristiania, så gikk han opp til Frongesetter, og der var det start av 2006. Det var en forferdelig møkka før det. Og
Tryslinga da smørte ikke, for i Trysil var det veldig mye bra før, og de hadde mest kjære under skia. Så han gikk altså fem mil, han var ute i tre timer, fire timer og fem timer. Komingen løper, det var snakk om å sende ut letaksjon, og han kom i mål på 5.33 da. Verdens, eller Norges ståligste vinnertipp av fem mil, som jeg vet om. 5.33 altså.
enormt lang tid og da kom han i mål og så var det premutering da han var 1,63 kard her
Han drev som Jeter i oppveksten. Det ble sagt at han hadde kraftige lunger. Han hadde lange drag. Han var en liten kar, men lange drag i noe som er trysiltslengen, som var en egen teknikk til at du hadde trysil, hvor du sparket to-tre ganger og ga lange drag. Jeg har sett det. Jeg har sett et bilde av det.
Triseslengen. Jeg tror jeg har sett noen som prøver å rekonstruere det. Ja, det er riktig, men det finnes bilder av han da, når det er 1,63 er det ganske kort, men han hadde lange drag da, og han hadde gått på ski til og fra skolen et par kilometer mye nedover og oppover, så han var jævlig god på ski, Elling Rønnes. Men i hvert fall da i 06 kom han til premuteringen i Rokokkosalen på Grang.
Vi kan tenke oss da at du er tømmerøger, du bor i en køye som er kald og sur, og så går du femmer, og så er det Rokokko-salen på Grang. Det er en ganske stor sosial distanse. Han pratet trysling, folk skjønte vel nesten ikke hva han sa, og der sto en kar som het prins Philip, eller prins Karl,
prins Karl, altså kong Haakon, han tok jo navnet Haakon 7 da han kom til Norge og ble konge her i 05. Så kong Haakon ga da premien til Elin Grønnes, og folk klappa for han, og han dro tilbake da, tok toget til Rena, gikk på ski da hjem til Trysil og fortærte da kamerata hvordan det var i hovedstaden for en sosial distanse. Han vant 5. 06, 07, 08 og 16.
Så han vant fire ganger og var en tidlig skikonge. En av mange fra Trysil, men tidlig eksempel på en spesialist på femmil. - Skal vi snakke om Trysil etterpå? For det er en bok som ligger litt nede i bunken her. - Jeg skrev en bok om skisporten, eller skibyldet av Trysil også. Men det er det mange som snakker om. - Når ble distansen ordentlig standardisert? Da det ble vanligere å gå femmil?
Nei, vanlig ble det ikke. Men vi kan si at i 20-årene startet OL i 1924. Da ble det 5-miljær, så da var det 5-miljær i Holmkollen, så var det 5-miljær i OL hvert fjerde år. Så begynte FIS-rennet, som heter VM fra 1937. FIS er da Internasjonal Skiorganisasjonen, stiftet i 1924. De begynte å arrangere et årlig renn fra 1925, og da ble det 5-miljær også. Da ble det faktisk...
En totere femhjuler i Sverige og i Finland hadde de nasjonale mesterskap, men i Norge kom det først i 1946. For det var for mye å løpe. Det gikk jo gjerne mange tremhjuler. Den lengste tremhjulen jeg vet om, det var på 20-tallet. Da tror jeg vinneren hadde brukt tre timer og 40 på en tremhjul. I dag tar en tremhjul en time og 20. Da tok det altså tre ganger så lang tid. Løypen var alltid lengre enn femhjul.
For eksempel i 36 i Holmenkollen så var det femmille, og da vet vi at det var kanskje den jævligste og vanskeligste og hardest løypa noen gang. For da var det en som heter Michel Fønes, en forfatter, som da spurte, han var litt over 40 år, han spurte om forlåtelse å være med i femmille, for det var stor deltakelse, men det fikk han ikke lov til da. Men han gikk rundt løypa på forhånd det året.
for han skrev en bok som heter Skiløperen, som kom i 1936, en dritgod bok, og i 2009 så lagde jeg en bok som heter Det beste for Valdres i nu, og han bodde i Valdres, han Michel Fønus, i Aurdal, og så var jeg oppe der for å presentere denne boka, så ble jeg sittende ved siden av en gammel dame og prate, eller en dame og prate, og så sa jeg, var det ikke oppe her Michel Fønus bodde? Det var faren min, det sa hun da. Så jeg snakket med datteren, gubber Fønus, veldig ordentlig dame, og hun fikk hjelp av at jeg skrev boka Femila, for hun
Mikkel Fønes hadde nemlig gjort seg noen notater da han gikk rundt og løpet i 36, så gjorde han noen notater, og så skrev han en bok av skiløperen om en som heter Hallstein Kvislo, som er en sånn type som kommer til byen og som blir god skiløper, og så får han jobb i sportsforretningen for å tilby dem å
og sånn, han blir populær, han bygget en askelad fra folkedypet. Men i hvert fall i 36 da, så gikk løypa langt sørlig i marka, og Per Setemann fra Fåset, mellom Alder og Tynset, han vant det året.
Det sier seg at han datt ut av løypa en stund, og det var så bratt at han måtte klatre opp i løypa. Løypa var dritvanskelig det året, en av de verste årene av 36. Da overnatte han på skjennungsstua, for skiløpere hadde gjerne ikke penger. Det var jo samlet inn penger på lokal i en hatt, eller de hadde opptegnelser på landhandling hvor folk hadde 50 kroner eller 25 kroner for å sende skiløpere ut.
En som heter Ole Hegge oppe i Bardu, der var det innsamling hvert år, så han fikk råd til å ta hurtigruta til Kristiania og være med på skiren her. Men i alle fall bodde han godeste setemenn på kjennungsstua i marka, gratis. Der fikk de et av, billig eller gratis, og bo gratis. Det lå masse karer på sånne dorms der. Og da var det en som heter Rolf Karlsson som jeg intervjuet i 2003, han var fra Valnesfjord, og når jeg snakket med ham så bodde han på Tvellandet, han var 93 år, han var blind.
Han hadde ligget på rom med setbemoden i 36. Så spørte jeg, hva sa han etterpå? Han sa ingenting, men han smilte litt lurt. For i 36 så ...
- Da ble Femmela etablert som en stor distanse før krigen. For å bli konge i langrenn måtte du vinne Femmela. Langrenn er lang skirenn. Alle skiløpere ville vinne Femmela, og Holmenkollen var den jevneste distansen.
Og Holmkollen 5-mil er faktisk verdens, så vidt jeg vet, verdens eldste langgrenskonkurranse. Startet i 1902 med 5-mil. Har gått hvert år og avlyst, eller jeg var ikke i 19... Jeg mener at det ikke var i 05, ikke 09, ikke 1925, for da var det litt i snø. Ikke under krigen, og så var det i 1947, så gikk de fra Soløg til Holmkollen. Ikke en runde, men en distanse da.
Men den publikumsfesten, når begynner den parallelt med disse femmilene som sporadisk skjer i starten, er det folk ute i skavene over natter og at det er en folkefest, eller tiltar det gradvis? I begynnelsen var det ikke det, for da gikk jo femmilene på en hverdag, kunne gjøre, og folk hadde jo ikke fri på hverdager da, eller? Nei.
i hvert fall enda mindre enn i dag, men det var jo ganske tidlig, var det sånn at det kom telefonoppringing fra marka, eller beskjed da fra marka, for at inne i marka så hadde jo Løvensjå sørget for at mange av de husmannsplassene hadde telefon, for det lå jo høgger inne i marka som trengte hjelp og sånn,
Og det var relativt sett en folkefest allerede på 30-tallet, for da var det mange som samlet seg ved starten på forhåndsrettet, og da kom de inn meldinger, og vi kan ikke samlingene dekning av sånn i verden i dag, du må se hva som hadde vært før. Vi vet at i Trysil for eksempel så...
så var det telefonmeldinger da fra Kristiania allerede før 1910, altså hvor folk samlet seg i lokaler og fikk, ja. Så radioen begynte å sende fra Holmenkollen allerede 1927. Da kunne du sitte da oppe i Dalom og høre da et sånn nedslaget hopp, og så kunne du høre noe som beskrev da en skiløper som de ikke så, men som da gikk rundt og peste i skogen. Så avisen skrev om det, og radioen dekket det fra slutten av 20-årene, så gradvis ble det en sånn mediafest, men
for eksempel 1930 eller 1940, så var det det å høre noen snakke om et langrenn på radio, var jo stort bare seg selv. Trengte ikke å se et bilde eller noe sånt. Så det ble en folkefest, og det å overnatte i skogen, det er noe som tilgjør etterkrigstida. Det kom først da særlig, jeg vil tro det er særlig
Særlig etter 66, men det økte kraftig på 70-80-tallet. Selv om folk har overlattet for det også, så femmiler gikk jo etter hvert på en lørdag i omkollen. Og så kom det NM på femmiler i 46, og så var det noen lokale femmiler. Så på 50-tallet var det ganske mange femmiler, og det var jo sånn at...
I Holmkollen så går det i mars veldig vanskelig før. Et type før om morgenen, og et annet type før midt på dagen. Så fremlegget at Holmkollen hadde så mange elementer. Hvordan løste de det da? Det var jo å prøve å smøre, sånn som det skulle være, eller så måtte de smøre underveis. Sånn som i 1967,
så hadde Ole Nødvendig sett det planlagt å smøre om, og han smørte om og vant Femle i Holmkollen med planlagt omsmøring. Så var det såkalt FIS-trenet, det var jo Holmkollen i 1930, så var det OL der i 1952 i Holmkollen, og da var det en som het Veiko Hakkelin fra Finland,
som da var en sånn bjønnsterk kar. Han jobbet som det året, den høsten, som jobbet med å barke tømmer på et sånt der stort skogbolag i Finland. Han barka 200 stokker om dagen, og det er dritmye også. Da barker du også 25 stokker i timen, og det er mye for hånd da, altså med barkespa da. Og kroppen var som en skikkelig V-form altså. Han var 171 og veide 65 kilo, var skikkelig sånn der defa type da, og han...
Han trente seriøst, og han vant da uttakingsrenner på 4 mil i Finland på 22-22. Da kom de i 5-mil i Oslo, så vant han på 3-33-33-33.
og finner at det ikke stemmer ut, for at det er 22-22 på utdagenslønn på 4 mil, og så 3-33-33-33. Men han åpner ganske rolig, eller han hakker det inn da. Og en som heter Harald Mortmann, som da, Harald døde 1. januar i år, han var født 6. januar 1926, han ledet Femla i Holmkollen, han var fra Heming,
Han gikk på hjemmebane, og han var dritgod Harald, og ledet fem kilometer, en mil. Men så ble det noen førerforhandlinger, så han fikk en gul ekselit av halvgjærbrennende Håkon Brusevenn, og smørte med noe veis, eller klisterboks. Det var klisterboks, ja. Og på den siste milen så tappte, da var det ti tusen, det var matstasjon på Ullevålstetter, det var ti tusen tilskudd der.
Og på den siste mila så tappte Harald Mortmann ti minutter til Hakolinen. Og da vet vi det at da brukte de finske løperne sannsynligvis noe som et pervitin.
Det var en type amfetamin som tysker hadde sendt til Finland under krigen. For under krigen, så fra 30. november 1939 til april 1940, så kriget Finland mot Sovjetunionen. De tappte vinterkrigen, og så var det da fortsetteskrigen senere. Men da hadde Finland da fått tilstendt ca. 850 000 piller fra Tyskland, for da brukte de finske troppene amfetamin da. Og
Og da gikk jo den finske troppen fra VM i 19, stafettlaget for 38, Kalle Jalkan, Jussi Korikala, Pekka Niemi og en til, de gikk da sånne sabotasjetropper bak de russiske linjene, og opp til 17 mil gikk de inn, og så sprengte bruer og sånn der, og det ble sagt at de kunne gå en uke uten å sove hvis de åt de jævlig pillene. En pille kunne kvikke opp en mann, og to piller fikk livet en død mann, ble det sagt. Det var ikke forbudt, og det brukte finske langløpsløpere da, på den siste milen av fem minutter, var ikke forbudt, og de
Det ble sagt i Finland, for jeg var i Finland for å samle soft i boka. Jeg var på en arkiv borte i Helsinki, og der sa de at finske løpere brukte ofte pervitin oppløst i saft eller vann på den siste mila av femler. Akkurat som koffein har samme virkning. I Norge var det ofte at de rakk sukkevann
Men i hvert fall, muligens brukte Hakklin det da og der, uten at det var forbudt. Hva visste man om amfetamin og doping og rus og den type ting på den tiden? Det var nok noen som visste mye, for i 1948 var det ord i London, sommer-OL, og da var det norsk leges med et birgertvett,
han var på en sånn dopingkonferanse, eller stimulanser ble det kalt da. Det ble kalt stimulanser, og det var jo norske langnedsløpere som allerede på 20-tallet tok noen sånne råttgift, stryk 9, holdt på å stryke med, og man brøt, for at det måtte ta mindre enn det som var dødelig dose. Så det var noen der som visste om det, men de hadde ikke det konseptet med doping som vi har i dag. De kalte det stimulanser, og Birgit Tvett, den norske idrettslegen, var jo da som sagt på et sånt der seminar, og
og han snakket om doping på flyet mellom Norge, eller Oslo, Fornebu og Skåveld i 1959,
så var det et prøveord i Skåvelli i Kalifornia, og da satt Birgit Vett sammen med noen norske skiløpere, og da snakket han om stimulanser, som var mye bruk, særlig i sykkel, det var mye bruk, sannsynligvis var det da litt bruk i skøyter også, og sikkert i langrenn. Men noen jeg har snakket med sier at de har aldri hørt om det, mens andre hørte om det kanskje på 60-tallet, men det var veldig mange norske skiløpere og idrettsfolk som var veldig uskyldige om det, for at
Det var jo sånn at du kunne vel kjøpe...
amfetamin på apoteket, og du kunne kjøpe cannabisol uten resept, tror jeg. Og så som i Brummenaren der jeg vokste opp, var det en dame som, eller flere som brukte sånne ting på 50-tallet. Men det er ikke sikkert at idrettsfolk visste om det for det. Men finne visste at dette hadde en ganske hissig effekt på utholdenhet og energinivå. Finne hadde brukt det under krigen, og de brukte det for å overleve. Og de brukte det, i hvert fall fram til 1968, for da var det
Blev forbudt da. Visste norske og svenskene at de gjorde det? At de brukte det? Jeg tror ikke de visste om det på 50-tallet. Men jeg tror det at en som heter Eru Menteranta ble tatt for amfetaminbruk i desember 1971. Han var OL-minner på flere distanser, Menteranta, og han brukte amfetamin i 1971 i et comeback mot OL i Sapp.
på RU72, og han ble tatt og ble utestengt noen uker var det vel, og fortsatt å satse da, og han manglet det som et latt i medaljen, altså jeg sier latt i, jeg er ikke lagt i, det var en medalje for å få den så måtte du vinne to ganger i latt i.
Og det hadde ikke han gjort. Han hadde en seier i Lattie, og det her er jo fra finske kilder, altså jeg var i Finland som sagt og snakket med finner, og jeg spurte ikke de om doping, de snakket om det uten at jeg spurte. Da ringte han til den finske skipresidenten og spørte da, før femtio meter i Lattie, så spørte han, er det i morgen, spørte han. Og da mente han dopingtest, og da sa han, er det i morgen, spørte han. Nei, sa den finske presidenten.
Og da gikk Erem Enteland til dritfort og vant, og jeg snakket med flere da, som hadde stått i løypa og så på, de sa at han, han hadde jo en spesiell blodtype, han hadde veldig mye rød blodlegmer, en sånn genetisk feil,
Han vokste opp i en hytte på 16 kvadrat, var tolv søsken, og bare foreldre så på i seng, unge så på gulvet, og det var så mygg at de høyt tømmer om natta, det var nordforporalskiskelen, eller nordfinnene, så de høyt tømmer om natta, for da var det mindre mygg. Og det var tre mil til nærmeste vei. Så han vokste opp og jobbet som toller senere, veldig fattig bakgrunn. Men han da, han innrømte at han hadde brukt doping. Jeg fikk tak i en bok som ment til at han skrev, han innrømte at han brukte doping.
brukte amfetamin, som hadde vært lovlig helt fram til 1968, og veldig mye bruk i sykkelsærlig. Det var ikke bare alle som så på det som forbudt, og det ble ikke forbudt før i 1968 i OL. Men er det søkt å sette det i en større sammenheng at det oppstår en dopingkultur i finsk idrett-
på grunn av amfetaminet i forbindelse med 2. verdenskrig og sånn, med tanke på alle utøverne som tok doping, ble tatt på 90-tallet og 2000-tallet og sånn? Det kan hende, jeg skal ikke si det sikkert, men det kan hende. Også i tillegg har det det at i Finland var jo da veldig nært Sovjetunionen,
Det var jo på sitt vis et slags østeuropeisk land, Finland, ganske lenge. Og i Sovjetunionen så vet du at det var en dopingkultur allerede på 50-tallet. Med anabolisk terroider og... Det finnes jo bøker om det her. Så en som heter Erland Guttmann som har skrevet mye bra om det, så det finnes bøker om det. Men det er klart at om en forfatter klarer å spore opp kunnskap om doping her og der, så er det ikke sikkert at vanlige skiløpere eller idrettsfolk vet om det. Men sannsynlig er det noe som han visste mye mer enn det de ville si i
Men i hvert fall så er det mange legendariske femmer i Holmkollen da. Blant annet den her i 1966 med Hjermen Eggen. For da var det VM i Norge og Oslo, og i 66 var det kald snøvinter, det snødde hele vinteren, og det var jævlig kaldt. Det var så mye snø i femmer i Holmkollen da fra 1952.
fra 1951 var det så mye snø i kollen at da måtte de kutte ut av en runde for da rakte ikke mannskapet som brøt av rak ikke gå rundt hele femmila så de måtte ha to ganger 25 så da ble det to runder igjen og i 66 så la de en runde som ble klassikeren fram til 790, men da var det så mye snø da det var over at de måtte måke unna snø i løpet, i stedet for å fylle på så måtte de måke unna, og Jermin Eggen fra Engeland, han var jo jævlig god form, og
Han ville egentlig ikke gå den femla der. For det er jo de klassiske bildene som alle har sett på TV-en, hvor vi sitter og venter på å sette bildet der. Hvor vi venter på Jermen Eggen. Kommer Jermen snart, sier han i Arle Høyseter. Kommer Jermen snart nå. Han ville ikke gå, for han hadde vunnet både 15 og stafetten.
Obben Jensen, rikstrener, han overtar til Jermund til å gå den femmelen der. Og Jermund tenkte at jeg får starte å gå, for hjemmebanen er VM, han hadde vunnet to guld da. Og gikk ut ganske rolig og tenkte at han får i hvert fall fullføre da. Og ble tatt igjen en som het Vlatyslav Vedenin, som da var fra Sovjetunionen, som leder eller renner. Han tok en hjermu med halvannen minutt. Opp i skongen satt en dame som var gravid med unge nummer 11, og de visste det var gutt, og han skulle kalles opp etter vinneren av femmelen i Almekollen.
Han lå han til etterflat til slag, han til fornavn, han ble jo heten Gjermund Rønning, 46-60, bor på Modum. Men i hvert fall så Gjermund han passer i midtvei og lå et stykke bak, men så begynte han å kvikne til og tok en da ved den en som hadde bakklatter, hadde slitt av smølingen, så tok han en Ole Elvesetter da, som var en annen skiløper da,
så begynte Ole å gå bak og ropte på Jermen, kom Jermen, kjøp Jermen, kjøp Jermen. Han skulle pushe den, pressen tok fortere, og Jermen var så sliten at han orket ikke å gå på. Og Jermen rykket fem kilometer for mål, og da husker han ingenting. Når Jermen kommer i mål, når vi ser de bildene på TV, han langer ut noe jævlig, så han husker det ikke selv. Han husker det ikke selv. Og slo tiden med 10,4 sekunder av finnen.
og da ble han tatt hånd om av en soldat, og i dag så ville jo folk dette ned, men da skulle du stå på beina, ingen datt på beina da, klart til å gå, så skulle du stå i mål. Det var ingen som falt i mål da, da var det noe gærent, da var det et fall, ikke at du, ja. Men i hvert fall, det er den legendariske femmelen av Holmkorn, og det er den runden som var fra 66 til 97, og
Siste året var to runder, var 7-90, og så er det tre runder fra 8-90 til 2008. Så går Holmenkollen 5-0, eller 5-0 går da i Granåsen i 2009.
Og så var det family Holmenkollen i 2010 med seks runder på litt over åtte kilometer, så nå var det seks runder da. Og det skyldes jo det at det er jo mye mindre snø enn det var for eksempel i 1970. Færre snødager. Og da, for å lage en skiløpe da, så var det jo bare å gå og brøyte en løpe i skogen. Det var jo bare ikke noen skuter. Det kom jo visel da, sånne traktormaskiner, beltemaskiner, kom jo da.
Faktisk på 50-tallet. Og i 66 hadde de snøskuter. Men løype fra gammelt, det var bare å gå opp en løype i skogen og litt stavtak. Men i dag skal det være 9 meter bedre til å se. Det skal være store løypemaskiner, kunstnød og sånt. Så det er mye vanskeligere å lage skiløyp i dag. Det har ikke blitt bare utvikling, det har også blitt innvikling. Og derfor er det vanskeligere å få nok snø til å løpe i Holmkollen. Og faktisk har det ofte mindre snø.
inn i marka der ved Frangsetra. Så i dag så snur løypa Frangsetra, og Nordtug, han vil jo gjerne ha 2x25, han har jo lagt opp noe da, men han vil gjerne ha det, for han liker jo sånne utfordringer. Men han gikk jo da i 2.11, og Petter Nordtug, han...
Før 2.11 så hadde han hatt mye sånne langturer da, oppe i fjellet. Han bodde i Meråker, bodde på Hyblos, Halge, Martin, Lundemo. Og de hadde masse sånne 4, 5, 6, 7, 8, 9 timers turer på veien der, hvor de løp inn i fjellet, for det er jævlig fint i fjellet der, mukt underlag og sånn. Og de løp de langturer da. Og det hendte jo at han, Petter, ble sliten, og da åt de kanskje blåbær og sånn. Lundemo hadde masse teori om at hvis de ble sliten, skulle de løpe litt silengs for å få ut syre og sånn. Men i hvert fall så...
Så hadde han, Lundemo, en taktikk før VM i Oslo på hvordan du skulle få Petter til å gå på eller for å hente nye krefter. Og det var jo så mye folk der. Han visste at Petter ville ikke høre noen sekundering. Han ville ikke høre hva jeg roper egentlig. Så Halge bestemte seg for at hver runde Petter passerte skulle han rope navnet på en runde de hadde oppe i Meråker. Hvis du skjønner at de hadde kanskje en runde som het det og det. Så.
Så da ropte han det ene ordet, og Petter hørte det, og så gikk han på. Så Petter hentet kraft ved å tenke på de turene han hadde hatt, som varte mye lenger. For en femmel i dag var jo kanskje to timer og kvarter, to timer og 20 minutter. Sånn vant han femmelen i Holmenkollen i 2011. Og det var individuelt start? Det var fellestart. Fra 2006 i OL,
Så begynte det fellestarter i femmil, og det begynte i VM også, og i Holmkollen. Det siste året med intervallstart i Holmkollen, mener jeg var 2008. Da var det Anders Sjødegren som vant, svensken, som er så klassisk, sånn sei, sånn type da. Han vant i Skjøyting, og han elsker jo femmil i Sjødegren.
For i gamle dager så teltet ikke, og spurte det helt at det teltet av å mose de andre. Fem lakorer av skisporten, 60 kar, og i Holmkål var det alltid mange som sprakk på den andre runden, to ganger fem kilometer. Det var ut mot Glåmene, og så var det tilbake da, inn hos noen hale bakker, og så var det passeringspunkter og sånn, så
Så de som leda i begynnelsen, det var sjeldent at de vant. Synes du du mistet litt skjermen av å gå fra individuell start til fellestart? Det er en egen skjerm med intervallstart, for at i 2006 for å ta det rennet der, for det var OL-femil i Torino på
fellestart, så var det sånn at løpene lå samlet til etter 40 kilometer, men de samme løpene gikk jo fem minutter i Holmenkollen et par uker senere, og da var det sånn at etter 40 kilometer så var det kanskje et kvarter eller ti minutter mellom de løpene der, hvis du skjønner. Så
I OL så lå det likt, for det var litt rolig gåing. Men senere har det jo etter hvert nå, etter at Nordtug kom inn i skisporten, sånn som det har vært de siste årene, så har folk begynt å gå på ganske hardt på femmeler. Sånn at de prøver å mose feltet, for det er alltid noen spurtkanoner i feltet, sånn som Nordtug i 2015 i Falun, da han gikk der og så ut som en slakt, han så ut som han var sliten og sånn.
Så klarte han å komme opp, og det er noe av det mest ekstreme jeg har sett. Nortug går der løse spor. Han gikk på fem centimeter lengre i staver den dagen, for når det er litt løsere stavtak og løsere spor, så lønner det seg lengre i staver. Så Petter hadde hørt fem centimeter lengre i staver.
Og så ser vi da at han, ingen tror han skal vinne, ingen tror han har sjanser, han ligger langt bak i feltet, og så nærmer han seg mål, så går han opp over feltet, han smyger seg opp over feltet, og kommer, og så klarer han å vinne og ta spurten. Og det er litt sånn som hvis du tenker deg, du har en skrekkfilm da, så er det en morder som dreper ti stykker da, eller han dreper tolv stykker da, og så er det noen som dreper morderen, så ligger morderen død i vannet, og så tenker vi nå, eller krokodilen da, hvis det er en krokodil som tar noen mennesker,
Og så tenker jeg at nå ligger han der, nå er han ferdig. Og så reiser han og tar en til. Sånn var Nordtug da. Så det er noe av det mest spesielle jeg har sett i fellestart i langrenn.
Men det er klart det var spesiell den som var i år også, med Klæbo og Borsonov. Det var veldig spesiell den, men at de ikke visste hvem som vant, for de fikk ikke kåret av vinner, hvem ble diska, hvem ble ikke diska. Det må da gå over historien som en veldig spesiell femmil, den som var nå i VM sist. Det er ikke ekstremt å se hvor mye de har på lager også, når det har gått femmil i ganske høy tempo. Ja, Nordtugan hadde jo den egenskapen at han kunne slå om uansett.
Det var kanskje folk som var raskere enn Nortug, men Nortug kunne slå ham på veldig bestemte tidspunkt når det passet. Jeg tenker at han har eller hadde et instinkt som andre folk har hvis de får en tiger i baken, så klarer han å mobilisere det i skiren. Så vet han at det er en så stor belønning hvis han vinner, at han har villet gå gjennom skjærskillen flere ganger. Jeg for eksempel er veldig treg. Jeg kunne aldri vært en god spurter, men Nortug er jo vokst opp med sprint. Han er født i 1986.
Vokstomme sprint har en trener som heter Audun Kolstad i Steinsjær som vektet mye trening på å spurte, for da kom sprint med i langrenn. Og det å spurte ble viktigere, så han er en moderne skiløper. Da for eksempel typer som Erling Jevne som vant femla i Holmkollen da nå, Thomas Vassberg, tre seier på femla i Holmkollen, Olav Brå ville vært veldig god nå for han var god til å spurte også.
Men altså Nordtog er en type som er moderne, men samtidig er en gammeldags, for han er jo fra et garsbruk oppe i Mosvika der. Han er jo odelskutt, han er en sånn klassisk bygdegutt, egentlig litt beskjeden, men samtidig veldig kjapp i hodet da, som er i fokus. Han har forent det gamle og det nye,
Og i Nordtugts tid kom media så mye mer, at du ser jo alt på en femmel i dag. Hvis du gikk til en femmel i 1921, så ble du borte i tre-fem timer og kom tilbake med snør og slim rundt munnen. Og så var det noen mellomtider du fikk, kanskje, men da varte du femmel i en halv dag. Da måtte du et av full middag og få pledd over teppet og massasjer av sånne damer og sånn. I dag er det et jag på litt over to timer, og
TV-en da filmer jo dette her. Du har droner, du har scootere som kjører langs, så media viser langrennets teater og drama på en helt annen måte før, og da kommer vi nærmere heltene. Hvis du skjønner at de har kondomdresser, du kan se
Ja, du ser hele kroppen da, på en måte som er veldig avslående. Nortug har vært en type som, han har kanskje pokerfjes, for han er god til å spille poker, men han har vært veldig følelsen som skiløper. Når han blir skuffet, så viser han skuffelsen, når han er glad, så viser han gleden.
Så han og mange andre har blitt folkekjærere på en annen måte gjennom media. Ja, for det skjer jo alltid samtidig. Du får mye mer innsikt over hva som skjer etter målgang. De her følelsene, du plukker opp hva de sier, og så er det en miksone med pressen etterpå, pressekonferanser, intervjuer, og det er liksom
utrolig mye å bygge på sånn karakter da i langrennsirkus enn det sikkert var før. Sosiale medier er noe som heter også og for å ta Femmel av i 1966 så var det jo Jermen Egen han ble jo folkehelt da og det var ingen som kanskje hadde vært i nærheten av den dyrkingen han ble som helt av mer enn Nordtug, han ble jo Beatles-tilstanner og det var TV-en da i 66 for da i august 1960 så begynte NRK å sende fast det hadde vært prøvesendinger i 50-årene
Og i 66 så var det VM da på hjemmebane og svart-hvit fjernsyn. Mange hadde svart-hvit fjernsyn. De som ikke hadde det gikk til naboen. Det satt jo masse folk samlet rundt. Så så det som sånne fuglebær rundt i huset. Det kunne vært 10-20 stykker i en liten leilighet i Oslo som så på langrenn. Og
sosiale medier har akselerert det her. Så til stedeværelsen blir det noe annet. Det er noe helt annet, men jeg mener at dame burde gå femmild. De har ikke gjort det. Jeg tror kanskje de har gjort det i Sovjetunionen, for i Sovjetunionen så vet jeg at det var noe som et 70 kilometer for menn. Der var det lengste distansen i nasjonalt mestkap av 7 mil. Jeg vet ikke om damene gikk femmild der, men jeg synes dame burde gå femmild, for de løper jo maratonen.
De sykler jo trådene i Oslo, de kan jo svømme langt, men det har ikke vært stemning for det blant damene, tror jeg. Alle damene vil ikke ha det, og fiss har vært litt lunknet, tror jeg, og kanskje TV nå. Men jeg synes damer bør gå femmild. Har utøverne selv også vært lunknet? Vegard Ulvang sa til meg, han har jo vært i fiss, at det er ikke alle damene som vil ha det, tremild er det lengste å
fra 1978 så var det 20 kilometer lengste for damer og så kom da 30 kilometer og det er det lengste og resultatet er jo at det er en litt annen type
Damer som har dominert langrenn, det er de som er gode på korte distanser. Nå kan vi si at forskjellen på menn og kvinner er at de beste damene går veldig fort, men i løping så er det ikke så stor forskjell, for der bruker du ikke overkroppen så mye, og forskjellen i styrke mellom mann og kvinne er jo overkroppen stort sett, damene er vel nesten like sterke i beina, kanskje like sterke. Så de gir større utslag for eksempel på en femmil på ski, sannsynligvis, enn da et maraton, men jeg synes damer skal gå femmil, og
De burde kreve det, synes jeg. Det er ikke noen annen grunn til at de ikke skal gå det, men vi får se hva som skjer. Er det samme med Skøyterå, er det ikke det? Der er det vel lengst til 5.000? De går vel ikke 10.000, nei. Nei, jeg tror ikke det.
- Det er vel et par andre, og fridrett også, så er det et par andre rare at de bygger for 10 meter kortere, det er 100 meter hekk. - I sykkel er det vel kanskje sånn at de sykler litt kortere, tror jeg. Jeg tror ikke fellestart for damer er like langt som for menn. Jeg tror kanskje det er litt forskjell der. Det er ikke jeg som bestemmer det, men det burde vært 5 millioner for damer. - Tilbake til utøvelsen av store i kjeft og sånn.
Var det noe som kom med 2000-tallet og mer mediedekning og sånt, at du hørte utøverne slange litt skit av hverandre, at det ble litt mer temperatur og store rivaliseringer og sånt, og så var det mye mer dannet i skisporten gjennom 100 år før, før Nordtug og Norge-Sverige-duellene som vi har sett de siste ti årene og sånt. Var man stor i kjeften før, eller var det mye mer dannelse
Det var en hyping mellom Norge og Sverige allerede i 1905, for Norge var jo da fra unionen fri i 1905, og i Finland så hadde de vært unionen under Sverige. Så det var en rivalisering mellom Norge, Sverige og Finland. Særlig mellom Sverige og Finland, men også mellom Norge og Finland, Norge og Sverige. Og det var nok ledere som pisket opp det her,
mer i Norge, Norge Skiforbund, som ble kalt Norge Skiforbud, for det var imot alt. I Norge var det nok Skiforbundet som gjorde det mest, og langnedsløpet hadde ikke noen tradisjon for oss i Norge, eller Sverige for den saks skyld, for å være stor i kjeften, men Siksen Jernberg, som jeg besøkte i 2011, han var født 8. februar 1929 i Lima, en av ni søsken,
og seks brødre, og ADHD hadde han så klart. Han var så hyperaktiv at mora måtte binde fast med tøv. Da han var tre år så skala tøver og rømte 80 kilometer. Han var ganske stor i kjeften på 50-tallet og 60-tallet. Som en kverulant, og han fikk store oppslag i pressen. Men pressen har jo pisskapet det her da. Men jeg vil jo si at norske femmelsløpere så ...
var det vel ingen som, eller få som gikk ut i media på den måten der. Det kunne være kanskje noen krangling i mål etterpå, men når du ikke har sosiale medier og ikke pressen er til stede, så var det ingen som fanget opp det her. Men med sosiale medier på 2000-tallet, så får du en helt annen situasjon. Og Nordtug har jo likt å egge opp svenskene. Så han vet jo det, Nordtug er en humorist, han vet jo det at interessen for langrenn blir større hvis Sverige er med, så
Så det har tiltatt det her, og alt blir mye mer skinelig på sosiale medier, for det er mye humor i sosiale medier. Det kan være mye ondskapsfullt også, men det har så klart tiltatt, i og med at dekningen av sporten er en annen. Og internett har jo forandret verden for godt, uten at vi vet hvordan. Og det er vanskelig i dag å se hvordan verden ville vært uten internett og sosiale medier, særlig for de som er unge da. Men du kan jo skru tida tilbake og se hvordan det var for de som levde for 30-40 år siden. Så
Så var det en annen hverdag, men pressen har vært flinke, radio og TV. Men det var en tone da, kan du si, i både radio og TV, om sånt som var mye mer dempet enn det du kan få i sosiale medier som er mer frittvilt. Da kan du få en tone som er mer aggressiv, eller mer humoristisk, eller mer ekstrem. Mm.
Men er sporten litt avhengig av å ha sånne, ikke sirkusartister, men noen som lager liv og rører og temperaturer og som er stjerneprofiler? Blir det et fattigere sted uten de her i de sportene? Er de litt sårbare, langrennsporten spesielt da?
Sporten er avhengig av sånn type for å være populær. Michel Fønus skrev allerede rundt 1917, da var det sånn skien oppå dokka, at nå kommer de eliten hit, nå er de oppe og smører ski, og det er hysteri, det er galskap, det er elitidrett. Så beskyldninger om at elitidrett er ekstremt har vært fra idretten oppstod på slutten av 1800-tallet. Og så har du hatt sånne stjerner, da er det den samme diskusjonen på 30-tallet som i dag. Da er det best at det er sånne sirkushester som ikke jobber og vinter reiser rundt fra skiren til skiren.
De ser ut som sånne rasehester, og de kan ikke leve et normalt liv. Det har vært snakk om det på 30-tallet, men i kommersialiseringstidsalder som det er i dag, for idretten speiler jo samfunnet, og vi lever i et ekstremt velstående samfunn, veldig teknologisk avansert Norge. Det finnes jo ikke mange land i verdenshistorien som har hatt så mye velstand per innbygger som Norge har, og det er bare et faktum. Skisporten og idretten speiler jo det på sitt vis.
Og langrenn er en veldig sammensatt idrett, hvor det er veldig fordel å ha bra utstyr, bra oppfølging blant de beste med smøling og struktur og sånn. Det er ikke som å løpe eller svømme, hvor du har lite utstyr. Langrenn krever masse ressurser på en lite plan, så sporten er avhengig av sånne stjerner og avhengig av dekning i media. Og de måler sånne likes og klikk og sånn. Det er blitt veldig målbart mye i idretten i dag, både i media og i
i sporten generelt. Blant unge er fortsatt langrenn ganske populær ting, og det er veldig mange som satser. Ser man noe der? Det er vel, i media sier at det er ikke så mange yngre som ser langrenn på TV, sier det. Som for eksempel at det er veldig mange som ser over 50 eller 60 år som ser langrenn. Men det er veldig mange unge som går langrenn, både konkurranser og
Og trening, og det er veldig mange som kommer tilbake til langrenn senere, for at de får kanskje ski oppveksten, og så går det, og så noen får det i vrangstrupen. Altså de sier nei, det er ikke noe, men senere så begynner de å trene, kanskje de har fylt 30 eller 40 år. Så det er mange som får dilla da, ikke du da, på langrenn, fordi de får en sånn oppvåkning hvis de lærer seg å gå, hvis de har tilgang på skifører. Men det er jo sånn med langrenn at det er veldig snuavhengig,
Så det er jo forbannet avhengig av snø, og du må ha løyper som er kjørt, du må ha ditt og sånt. Løping er jo verdens letteste og fineste idrett, sånn sett. Så det krever en del, og vi vet at det er færre snødager enn det var for 50 år siden. Men jeg svarte meg ikke, jeg er helt sikker på at langere enn 5-mille vil overleve. Men det krever at du bor i nærheten av snø, men i dag er det noe som heter kun snø.
Mange går jo på kunstnød, og mange av løypene er laget med kunstnød, selv om det finnes natursnød eller vilsnød, så lager de da en base, de som har renn, de lager en base i Holmkollen og sånn, med kunstnød som gjør at skiføret, og nå har vi til og med fått indørs skihall på Lørenskog, og i Torsby i Sverige har jeg vært der selv, det er sånn indørs hall hvor du kan gå faktisk veldig fint, jeg har vært der, det er litt stigning og sånn, du går igjen og så går du tilbake, veldig fint skiføret.
Men forskjellen fra å gå inne og ute er at du går i sånn betongluft, og det er av airconditioner. Så du ser ikke så frisk ut etterpå, etter at du har gått inne som ute. Så det er noe med at å gå på ski ute, det er veldig bra for mer oksygen og sånn, så det kreves...
Jeg kunne ikke bare gått på skiden, men det er overlevet som en morsom avveksling. Det er jo ikke så mye skiinteressen og aktiviteten. Det tviler jeg ikke på å komme til å leve videre i bestevelgående i mange ti år fremover. I Norge i hvert fall. Nei, det tviler jeg ikke på. Men det er litt slik at med den interessen på TV, det er så jævlig mye å velge nå. Sport, det går en inflasjon i fotball. Se på fotball da. Du får jo ikke med deg alt av fotball. Det er så jævlig mye tilbud. Helt i muligheten. Alt i mange kanaler, det er så jævlig mye
som sendes hele tiden, og mange konkurranser og ting å følge med på. Og langrenn er liksom ikke, kanskje ikke like spennende. Jeg husker jo, noe av det beste jeg likte å se på da jeg var liten, var jo å se på langrenn på 90-tallet. Og det dabba jo kanskje av når det kommer så mye annet kult å se på da. Ja, i dag kan du gå på YouTube og se hva som helst, når som helst, hele døgnet, hvor som helst.
Så det finnes så mye, mens da jeg vokste opp, da var det NM på ski, var sendt på TV, så var det Family Holmkollen, så var det Family Alatti, og så var det Svensker skispillende, var det fem frekser igjen i løpet av vinteren, og så var det OL og VM hvert fjerde år. Så folk var ikke godt vant, og det var jo stort at det var så mye. Mens i dag så har du så mange tilbud, og det er jo ganske mange igjen i verdenskøppen, så det er mange sendinger, og
En ting er det at, og jeg ser jo egentlig ikke så mye på TV. Det eneste jeg ser på TV er faktisk langredd og fridrett. Så ser ikke jeg noe særlig på TV, og mange ser nesten ikke på TV, for de har mobiltelefon, de har datamaskin. Men vi vet det, for eksempel i år, så var det veldig mange som så Femla i
i skivm, over en million som så den, og vi vet at herrestafetten i skivm er det som savler mest serier i Norge om 30 året, fortsatt. Så det er en veldig langrenn som stert i Norge, i Sverige og Finland nå, Russland, men i Tyskland og Polen og Tjekkoslovakia og Italia så er det avhengig av at de har noen som er i toppen, men for eksempel i USA,
Er langrenn totalt sett USA er et stort land med 340 eller sånne millioner myggere men det faktisk sier seg at det er flere som går langrenn i USA enn i Norge
Det er flest kanskje i Russland, for det er jævlig stort, mye folk, men i områder i USA, hvor det er snø, Minnesota og sånn, Idaho og de eldre av Kalifornien, så er det veldig stor langrensinteresse blant en viss type mennesker. Jeg har bodd i USA i to perioder, og så langrenn, jeg vil overleve. Det er en fin sånn motionsidrett, hvor du trener hele kroppen. Og femre er da...
I dag er det ikke den lengste distansen, for det er jo Turien som er mye lenger. I dag har du Turien som er helt oppi 2,20 mil.
På en dag. Det er skiens ultraløp. Ja, og det er ikke så hardt på kroppen som ultraløp på beina, for at ultraløp på et døgn, for eksempel løping, da har du folk som sitter i rulleser etterpå, men går du 22 minutter på ski og er bra trenst, så er det ikke så øde i kroppen, tror jeg. Det er kanskje mer større i overkroppen og sånn, men beina blir ikke samme belastning på som i løping. Men hva var den norske dominansen da?
Hva tenker du om det? Er det et typisk tegn på at ting er ferdig med å dø ut, liksom skjøytesporten, fikk det nederlandske dominansen ...
Eller har jo kanskje alltid hatt det også. I Sverige har det rammet av at det er mindre snø i Norge, for i Sverige bor veldig mange mennesker i byer i områder hvor det er lite snø. I Norge bor det en god del folk rundt Oslo, for eksempel, hvor det er over en million rundt Oslo, hvor det er bra skifør i Nordmarka. I Sverige, og så er jo hockey stort i Sverige. Det er litt å si i Sverige at det er mindre snø i folkerike områder, og Sverige har mange byer, mellomstore byer, hvor det kunne vært skiløpere hvis det var snø.
Finland hadde en dopingskandal i VM i 2001, da mange løpere ble tatt i doping. I Finland er også hockey veldig stort, så det kan være en grunn til at det er mindre interesse i Finland, er at hockey har blitt veldig stort der, blant gutter i hvert fall. I Østeuropa har de gamle systemene falt sammen, for de hadde system for å ale frem løpere.
Idrettssystem, det har jo rakna da Sovjetunionen ble oppløst i 1990, så det var altså et bedre system for sånn da enn det er i dag. De hadde kanskje mer doping også i systemet sitt da, men langrenn er jo ikke noe stor idrett, kommer alt til å bli aldri verdt, så det tror ikke jeg, men de vil overleve, og det er veldig fin som motionsaktivitet, og da må du ha en elitidrett-
Det vil alltid være lite idrett i sånne sporter, for det er alltid noen som vil bruke livet sitt på yngre, som vil bruke livet sitt på satser. I Norge er det så mange som driver med idrett, og mange som flytter til skigymnasiet, og mange som bor nær fjellet. Du får den genetiske poolen, eller den genetiske bassenget i utvalget blir så stort, og da er det utsilling, og mange som orker og klarer og tåler å leve det her livet som du må leve for å bli skiljøpig, for det er jo et veldig spesielt liv. Du kan ikke jobbe noe særlig, du må jo satse da
kanskje fra du er 16-17 år til du er 30 år, borte mot 15 år, på mer eller mindre heltid. Hvis du skal oppnå det optimale, det er vanskelig å jobbe noe særlig, kanskje litt kan du jobbe, men ikke fullt i hvert fall, for å bli så god. En ting som jeg får stå veldig fjellstøtt, er jo denne folkefesten i Femhjella virksomheten. Det er et høydepunkt både for utøverne, og det virker som om det er noe...
mindre oppslutning rundt det greiene der fra 8 år. Det virker som det er ganske solidt, gjør det ikke? Det er det, og nå snur løypa på frongesetter, så da er det mange som søker opp dit, derfor er det mye mer konsentrert. Før ikke, så måtte folk kanskje gå på ski ute i skogen noen kilometer, og da krev det litt mer innsats. I dag er det mange som kommer litt uten å gå på ski, og da er det lett å bære med seg kassøl eller noen brennvin, så da blir det kanskje mye drikking, det er mer konsentrert.
Og det er sånn at de som er der trenger ikke å gå på ski en mil tilbake. Men det er veldig mye overnatting, og jeg snakker med utlendinger som synes det er veldig fint å være der. Jeg har ofte gått rundt Femmela i gamle dager på kvelden før Femmela. Åmest var lang runde, så gikk jeg rundt fredagen, eller det var på løvdag, gikk rundt om kvelden, og da var det stemning i skogen.
Det er fortsatt stemning i skogen, men som sagt mye mer konsentrert, og i dag så er det jo folk som har stor ordskjerm, det er folk som har store musikanegg og lavord og sånn. Det er stemning i skogen.
Men er det altså litt av grunnen til at man går, ikke bare at det er lettere å lage løper selvfølgelig når du tar flere runder, og ikke at det ikke er to ganger 25 eller en gang i femte, men mister det også litt av skjermen at det blir så jævlig mange runder på femhilder? Det blir jo annerledes, da kommer løperne flere ganger. Mange står og hører på radioen, så hvis det er et felt som er samlet, så passerer jo hele feltet på radioen.
på to minutter eller ett minutt, og kanskje til 40 mann sammen da, men så spres det etter hvert, så blir det litt sånn spredning, og da er det løpere som kommer etter hvert, men hvis det er en gamle 50 kilometer, så var det jo løpere som kom, om ikke hele tiden, så var det mye mer spredning, så det er en annen måte å se det på, en annen måte å gå på, en annen måte å se seriene på, for nå
Nå kommer det en gruppetto på første runde, og så er det så og så lang tid til neste gang. Løperen må jo gå på en annen måte. Jeg står ofte øverst oppe i frongesetten, for der er det fin motbakke, for jeg liker å se løperen i
Gi motbakken. Tilbake til boka, er det et foredrag du holder ofte? Er det noe du blir spurt om veldig ofte, om fem-milleforedrag? Fem-milleforedraget? Jeg har jo aldri det samme foredraget to ganger. Alle foredragene mine er forskjellige. Hva mener du da? Du skriver ikke manus? Aldri har jeg hatt manus, og jeg skifter hver gang for at jeg ser an publikum, og ser an hvor jeg er nå. Men foredraget om fem-mille, eller foredraget om langrennsportets historie, er det foredraget jeg har holdt flest ganger.
og blir spurt, ikke nå da, for det er koronavirus, men alle foredraget avløses, men det har jeg holdt hundrevis av ganger rundt i Norge. Spør om du kommer til å få spørsmål og sånt da? Det er alltid spørsmål etterpå, ja. Hva er det vanligste spørsmålet da? Det er jo ofte sånn at hvis jeg for eksempel er bygd i en by, så er det ofte at det sitter en eller annen type som har vært med selv,
Han er ofte beskjeden da, men det er et spørsmål om alt mulig rart, ofte om Nordtug eller Bro eller Vassberg eller noen av de gamle heltene. Og veldig mange som er personer minner til Femmela, for at hvis du har følt med idrett da i Norge og
Det er slik at selv om du ikke er interessert i idrett, selv om du kanskje ikke er interessert i langrenn, så ha veldig mange respekt for gode skiløpere. For de skjønner at skiløper, da er du en sei type, da er du en harling til å pine deg, da må du ha trent mye. De beste familiesløpere har ofte blitt møtt med en slik respekt. Sånn er det i Norge i hvert fall. Vi liker harhauser. Ja, harhauser og sei typer. For å overleve i Norge, så
Jeg jobbet som lærer i mange år, så det er ikke noe gærent om ungdommen, men de brukte ordet slitent og slitsomt. Det er så slitsomt lærer at printeren ikke virker. Jeg blir så sliten av at nettet ikke virker. Jeg reagerer på ordet skjærlig. Jeg sier til ungene, hvis de sier jeg er sliten, så sier jeg nei, du er trøtt. Hvis du er noe, så kan du lov til å si at du er trøtt. Du er faen ikke sliten altså.
Nei, for trøtt, det blir jo folk hver dag hvis de sover for lite om kvelden. Det er vanlig å være trøtt på kvelden, men å være sliten, altså norske sjømenn fram til 1939 hadde en minst arbeidstid på 84 timer i uka. Det er bare 12 timer om dagen. Jeg har snakket med folk som var på sjøen og hadde jobbet mye mer enn det. Så vi er veldig heldige som slipper det i dag. Men skiløpere, de er våre...
gladiatorer da de kan sitte i sofaen og se på og så piner de seg, de puster og peser rundt i skogen, og så kan de slite så kan vi se på oss og heie så trenger ikke alle gjøre det, og vi som går på ski for bordeskyld, bare sånn som meg, som bare trener litt av oss selv
Jeg gikk på rulleski i går forresten, så kan vi si at dette er gode skiløpere, og sånn hadde jeg ikke orket gjort, men hvis vi er glad for at noen tar på seg den oppgaven, eller har lyst til å gjøre det, så kan de være nasjonale symboler på seighet og slit, og så kan vi andre gjøre det vi gjør for helsens skyld, for det er ikke sikkert det er så sunt i lengden å være toppinsultøver, og det vet jo alle som driver på. Det er ekstremt, men langt enn det er likevel noe av det sunneste du kan drive med.
veldig mjukt for kroppen, men det har jo sine potensielle negative bieffekter det også. Hva sier utøverne, de femvilsutøverne, de norske heltene, har de lest boka redd med? Det er nok noen som har lest, jeg vet at noen av de løpere har lest, ikke noen særlig bøker, men jeg snakket med en kar som
Han hadde lest boka Bruk talent år siden, for han leser sakta på senga hver eneste kveld. Hvor mange sider er det igjen? Det er vel 553 sider, men det er mye bilder også. Men jeg tror en del har lest den, jeg vet ikke. Men den har i hvert fall nådd ut på en måte som er morsom til en forfatter. Og en del nordmenn i utlandet har fått den i gave, vet jeg. Det er morsomt at nordmenn sitter i USA og Australia og Sverige og leser den, for det er noe med familie. Det er et eller annet med den magien rundt det der også.
Veldig mange kunne tenkt seg på et tidspunkt i livet å bli god femmelsløper. Men du forventet vel ikke at det skulle bli din mest sellende bok heller? Gjorde du det? Jeg tenker jo ikke på salg når jeg lager bøker. Popularitet kan man jo tenke på. Jo, men jeg vet jo aldri hvor mye bøker skjer, men nå har UTEDO-boka trykt i 32 000. Den kommer til å bli trykt i mer, så femmela er en sånn bok som ...
kanskje ikke går ut på data fort, for at historien ligger der. Selv om noe sånt som Femre, om den hadde dødd ut, så ville, synes jeg da, historien vært interessant, for jeg prøver å lage bøker som ikke alle står seg for tid avstanden, men prøver å skrive om et fenomen som
For å skrive de bøkene jeg gjør ofte, så er jeg ofte avhengig av å intervjue folk som snart dør. Og når de er døde, så er det for sent å intervjue de. Så jeg prøver å være folkemenigranskeren, som dokumenterer kulturhistorien, som da kan leses nå, og som kan da høres nå og høres i fremtiden. Er det noe parallell med Femir og det vi har snakket om nå, som går over på neste boka vi skal prate om, eller? Veldig mye felles der. Så Aldal, der var det...
- Ja, masse felles der. - Det er en murstein av en bok. - 496 sider. - Vil du ha en liten strekk og en pause, eller skal vi bare kaste oss over boka? - Liten pause. - Liten pause, ja.