‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

6/30/2021

Asle Toje | Gullbrikkespillet (10:11) | Valdisholm: Middelalderborgen Som Forsvant

Asle Toje, forfatter og nestleder i Nobelkomiteen, deler historier om Valdisholm, en middelalderborg i Indre Østfold, og diskuterer dens rolle i Norges historie. Toje fokuserer på borgen som ble brukt av kong Håkon Håkonsen og Hertug Skule Jarl, og hvordan den forsvant fra historien, trolig brukt som steinbrudd. Han argumenterer for at Skule Jarl ville vært en utmerket konge for Norge, og diskuterer kongens nederlag mot Håkon Håkonsen. Toje utforsker også norsk historie under dansk overhøyhet, og argumenterer for at det var en katastrofe for Norge som nesten utslettet landets kultur og identitet. Han snakker om viktigheten av å ta vare på norsk kulturarv, og viser til kongshornet, et symbol på norsk kongelig makt, som nå er i Danmark. Toje uttrykker bekymring for at norske historikere ikke er opptatt av å få tilbake viktige kulturminner, og fremhever viktigheten av å huske og forstå norsk historie.

Transkript

Nå spoler vi oss langt frem i tid. Vi springer 800 år frem i tid til 1200-tallet. Norge har gjennomlevd en veldig dramatisk borgerkrigsperiode som startet med

Kong Sverre Sigurdsson, som trakk den naturlige konsekvensen av hvordan vi drev med arverekkefølge i Norge, der alle kongens sønner var legitime, eller kunne kreve kronen,

samtidig som det var ofte vanskelig å DNA sjekke, så han hevdet at moren hans hadde blitt gravid med sigurmunden tror jeg. Noe som det er veldig lite sannsynlig at han hadde noe å engløpe av i det hele tatt, men i alle fall fikk han gehør for dette og går til krig med Birkebeinerne.

Landet utblyndres og sliter veldig helt til Birkebeinerne, folk har jo kan dette, til Birkebeinerne henter Håkon Håkonsen på Folkenborg, hvor han blir født. Folkenborg ligger nesten med grenser til Sverige, og tar han nordover for at han ikke skal drepes. Håkon Håkonsen

blir jo på mange måter Norges evige konge. Han var høy, han var vakker, han var smart, krigersk om han måtte, mild når han kunne. Han er en av de vi kjenner best fra norsk middelalderhistorie. For de som ikke har lest Håkon Håkonsens saga, så anbefaler jeg å gjøre det. Det er ikke en lettlest bok, men det er den eneste av sagene at man får en følelse av personlighet. Og den personligheten som treer alle klares frem,

er den beste kongen Norge aldri fikk, Skule Jarl. For Skule blir den voksne i rommet med barnekongen. Han er trønder.

Han er en utdannet mann, kan skrive. - Er han i slekt med de ladejarlene Svein og den gjengen der? Eier ikke de? - Så vidt jeg husker, jeg vet ikke om han har noe krav på ladejarlstittel, men han er den store mannen for Trøndelag, og har Trøndelag i sin lomme.

Så liksom han, nå vet jeg ikke hvordan slektsbåndene går, men i alle fall slik de kan beskrives på samme måte som Einar Tamba selv. Einar Tamba selv er så mektig i Trøndelag at Harald Håråder bare sender sine folk opp og dreper han. Og med det resultatet at Harald Håråder ikke kan sette sin fot, selv om han er kong av Norge, kan han ikke sette sin fot i Trøndelag på grunn av Einar. Det tilgir det ikke, ikke sant? Mens skulle Jarl

er en apostel fra europeisk høykultur på sett og vis. Han kler seg godt, han er en veldig pen mann, han er en mild mann. Og i løpet av disse årene hvor Håkon Håkonsen er ung, så får han lappa sammen forholdet til den katolske kirken som gikk i fyller under Kong Sverre etter Roma midt imot. Han får orden på statsfinansene som er fullstendig

prekære, og han bygger borger. Da kommer vi til Norges kanskje minst kjente middelalderborg, for på en holme i Glomma, ikke så langt fra Eidsbergkirket, ligger Valdisholm. Valdisholm spiller en veldig viktig rolle i Norges historie.

Jeg vet hva jeg gjorde i går, for du skriver at du gikk rundt hele Holmen, og da telte du 340 skritt. For jeg prøvde, sånn som du forklarte i starten, det høres ut som en fryktelig liten Holme, sånn at du nesten kan...

Jeg tar et par skritt over, så tenkte jeg 340 skritt, det er jo ganske stort å ta tråkka. Da skrittet jeg rundt hele Fornebu, rundt de blokkene jeg bor ut på storia her. Da fant jeg at jeg kunne gå rundt tre Lego-klasser ut på storioden her. Da tenkte jeg at det var litt større enn jeg trodde, men samtidig var det ikke så veldig stort hvis det skulle ha stått en borg på det. Så prøvde jeg å finne noen bilder av det, prøvde å google det og sånt. Det var jo ingen bilder fra ...

og så på selve Holmen. Det var veldig mye bilder rundt og et flyfoto. Og det her henger vel kanskje litt sammen med denne opplevelsen og dette møtet med denne gladbonden som du skal få lov til å fortelle historien selv, hvordan du kom deg fysisk ut på Valdisholm her. Men nå var vi kanskje på det historiske, hvilken rolle det spilte, men du kan kanskje... Vi vender tilbake til historien. Ja.

Indre Østfold er en helt annen greie enn resten av Norge, og det er jeg begynt å innse. Det er en kultur i Indre Østfold som bare skal respekteres. Ofte latterliggjort av humorister. Dette er noe av den beste matura som finnes i Norge, og dette er folk med veldig mye selvtillit. Og her er det storgårder, og storgården Lindhol har alltid hatt valg i sånn.

Så jeg kom i prat med en lokal storbonde som gikk i forbønn til meg, til bonden på Lindhol. Jeg tok kontakt med Kulturhistorisk museum og fikk tilatelse til å besøke Valdisholm. Noe jeg strengt tatt ikke trengte på grunn av at vi har faktisk allmannsretten i Norge. Men likte de bare å gi deg sånn tilatelse for da følte de at de hadde en eller annen seying i det? Nei, de var faktisk veldig interessert i det. For det er

Alle vet at Valdisholm er en big deal, men de har jo ikke gravd ut. I likhet med bygdeborgene har det jo aldri blitt gravd ut. Så det eneste de vet er at på et eller annet tidspunkt så sto det en festning på Valdisholm. At denne festningen var bygd i murstein, som er svært uvanlig i Norge. Vanligvis bruker vi naturstein i Norge, men her er det noen som har støpt murstein og bygd

et slott eller en festning som mange vil dra kjent til på på grunn av at det er en octagon, altså en åtte-kantet struktur.

hvorfor Baldisholm ble bygget hadde å gjøre med borgerkrigene. Hvis du var kong i Norge på den tiden, så var en av de tingene som nesten hvert år skjedde, var at noen jævle brant ned sarpespår. For nedover langs Glomma kom opprøret flokker, som tømte seg ut fra andre siden av svenske grenser, men også helt opp til Mjøsa.

Og disse jæklene brant av byene langs Oslofjorden nesten hver eneste sommer. Det høres ut som en South Park-sene, hvor det kommer en gjeng med brølende folk på flåter ned og plindrer. Ja, men dette var en reell greie. Sagene forteller jo at kongene dro vikingeskip over land fra Oslo til Øyjern. Jeg vet ikke om det noen gang har beveget deg gjennom de dalene som går fra Nordstrand og innenfor til Øyjern.

Jeg tror at du helst ikke ville dratt et vikingeskip etter deg, men tydeligvis var det noen ting for å holde sjøslag med disse jæklen. Men så bygger man da en borg for å kontrollere glomma. Og denne borgen er Valdisholm.

Valdisholm er Norges minst kjente middelalderborg, på grunn av at bonden som er der, han vil ikke ha noen besøkende på Valdisholm. Så vi kommer dit og har med oss kane og greier, og blir da liksom, selv om vi har fått til atelse og sånn, så blir vi møtt av en svært aggressiv bonde, som gjør det ganske klart at han ikke ønsker at vi skal være der. Og jeg er bare høflig og greier, og gir egentlig blanke i han. Og så drar vi ut på Valdisholm,

Det som er interessant med valgforskning er at borgen ikke er der lenger. Hva tror du, Wolfgang, hva har skjedd med denne middelalderborgen som vi vet fantes, men som det er ingen tegn til den, bortsett fra litt mørtel her og der. Det var kanskje du som skrev det, men jeg tror også jeg leste litt i Tore Scheier, hvor faen var jeg lest til det, men det var at når ting blir ruiner, eller ting blir forlatt og sånn, så er det ikke sånn at bare bygdene står der, at man bruker gjerne de ressursene, de materialene som er der til å

til andre bygg og sånne ting, og det er jo en veldig enkel måte på å bygge opp nytt, på å bare ta det som står der og frakter ut. Men det er jo ikke bare operasjonen å frakte ting både inn på denne holmen der og ut fra denne holmen der. Gitt de bildene jeg har sett på Google, hvor det er ganske

Det er ganske langt fra land med dagens elve, hva heter det, vannstand i elva. Men du skrever noe om at det kanskje var litt lavere vannstand i elva på den tiden. Ja, det er en prest som heter Nikolai Vilse, danske, som skrev om Valdisholm på 1700-tallet. Og hans estimat for hvor bred glomma er ved Valdisholm, den er beinvendig.

Det var sannsynligvis i alle fall, ifølge han, langt mindre vannføring enn Glomma på det tidspunktet. Det kan ha gjort ting litt lettere. Man kanskje kan ha gått over med vann til hoftene? Ja, og da kommer du til problemet, fordi jeg nevnte i forbindelse med romerike at danskene har jo også sin egen snorre, Saxo Grammaticus.

Og i Saxo så beskriver han fra, når han skuer inn i historiens merke mot 400-tallet, og han nevner kong Dano, han nevner Odin, men han er veldig opptatt av kong Frode Fredegode.

og dette er vondt for nordmenn å erkjenne, men sannsynligvis så lå hele Østlandet under Danmark helt frem til 1000-tallet, til rundt 1060, så er det danskene som hadde makten der. I alle fall så blir...

så er det et trøbbel i Norge. På grunn av at 12 brødre, som de kaller bjørnebrødrene, for de heter bjørn alle sammen, har slått seg opp som noen fæle randsmenn. Og så får de en stor beretning om hvordan Fridleif, sønnen til Kong Frede, Frode, går opp og takknekker på brødrebrødrene, for de har bygd seg en røveborg på en holmi i elven.

Sånn som dette beskrives, så beskrives det som at de beskriver en vindebro. Det beskrives at dette ligger rett ved en stor foss, og det kan stemme i forhold til Vammafossen, og beskriver de skoklette landskapene. Det fikk mange til å tenke at dette må jo være veldig sånn.

Da Saxo Grammaticus ble trykket for første gang i Paris, på grunn av at trykkekunsten er langt yngre enn skrivekunsten, så ble det satt inn en bargnote i den første utgaven der det sto at dette stedet var Valdisholm, og at der er fremdeles tegn til en gammel borg der.

Det som er interessant er at valdighetshånd bygges omtrent samtidig som at Saxo sitter og skriver på 1200-tallet. Valdighetshånd er ikke så gammel. Så valdighetshånd ble kjent først gjennom en feiladressert fotnote i Saxo Grammaticus og trukket inn i historien om Danmark. Sannsynligvis er det bare vårs. Kan det ha vært en forløper? Er det sannsynlig? Det er tenkelig, men når du leser Saxo så er det

Når han skriver for folkevandringssiden, så er anekdotene preget av helt unødvendig mye kløkt og unødvendig mye grusomhet. De tidlige stykkene har med en sånn eventyrkvalitet. Det er ingenting som har funnet i arkeologien som tyder på at det var en borg på Valdisholm før Valdisholm ble bygd.

Valdisom ble sannsynligvis anlagt på samme måte som Mjøskassel og Tunnsberghus og Båhusfestning. Båhus var jo den viktigste festningen i Norge, ligger jo i Gjøteborg, eller i nord Gjøteborg. Og at det var Hertug Skule som bygde

For å... Den eldste lensa i hele Glomma, altså den lenkede tømmerstokket som man bare trekker over for å stoppe det som flytter ned, den eldste lensa i Glomma ligger rett ved Valdisholm. Den kan man spore tilbake til 1500-tallet. Det er ikke usannsynlig at den lensa er eldre. Sannsynligvis har borgen kunnet stoppe eller stenge elveløpet. På den ene siden. Men Valdisholm er et ganske mystisk sted. Fordi...

Blomma renner så inn i granskauen djup ved Valdisholm. Det er noe som er skikkelig mystisk der. Når du står der, så ser du at elva fører med seg granbar og kvist og sånne ting. Når du kommer til Valdisholm, så er det en malstrøm, en strømvirvel som bare suger alt ned, og så kommer de ikke opp igjen. Det er stygg djupt der.

På landssiden er det ikke stygddypt. Det store spørsmålet som jeg var interessert i å se var om

har det vært en landforbindelse. For du har jo helt rett, om du skal hente murstein til å mure deg en pipe fra ruinen på Valdisholm, eller om du skulle bygge en borg på Valdisholm, det blir veldig brysomt hvis du må gjøre det med båt eller pram. Og det hadde denne vindebroen som Sakso snakket om, jeg fant ikke noen tegn til det, men dessverre har også øya blitt i seg selv brukt som steinbrud, du kan se at noen har sprengt på den,

så det er mulig at det stedet hvor eventuelt broa nådde over, om det har blitt sprengt bort, eventuelt så kan det faktisk ha vært så grunt at man bare hadde en vei på påler, en plankevei over et gjørmetestrekk ut til Valdisholm. Valdisholm inntar en veldig viktig rolle i Norges historie.

Jeg vet ikke om det er mange som har lest, sett eller hørt Ibsens Kongsemner.

Ibsen forteller historien om Håkon Håkonsen og skule Jarl. Og i hans fortelling så er Håkon Håkonsen den perfekte konge. Skule Jarl har intellektet, men han har ikke personligheten, og derfor taper han. Og det er en fortelling om stakkars skule som jeg kjenner at han bare ikke har X-faktoren, og det har Håkon. I den virkelige verden så

gifter Håkon seg med skoles datter. Skole får inntrykk av at han skal fortsette som en slags riksforstander, men så blir det da Håkon Håkonsen forsøker å ta knekken på han, og det er et fantastisk øyeblikk i Håkon Håkonsens saga, der Jarl kommer fra, som nå får hertugtitel, han er den eneste som blir hertug i Norge, han er litt sånn Torbjørn Jørgland, han blir belønnet veldig mye, men er ikke fornøyd, ikke sant?

Så han kommer da inn på vågen, og her kommer Trønderne, han har med seg hele marinen, og de seiler i formasjon bare for å gi et inntrykk av tre vikingeskip i bredden. Her er vi, og skolegjale er kommet. Og så har da kongen sørget for å ikke sette frem stol til ham. Det er jo et lite maktsignal om at du er ikke min likemann. Du kan stå når du snakker til meg som alle andre. Så

Skule Jarl er lett å like, og lar seg ikke vippe av pinnen. Han bare sender en av sine menn for å finne en stol, og nekter å si et ord før stolen hans blir plassert ved siden av kongens. Og hvorpå da Håkon Håkonsen har dratt opp

omkring alt som kan krype og gå av MeToo-saker. Han blir utsatt for et skikkelig MeToo-marathon over folk som forteller om ting han har gjort som er utilbørlig. Han har vært øyegreie mot jentene, han bøffet gården hans, og dessuten tørket han seg ikke rundt munnen når han spiste. Det er veldig minnegging rundt skolehjalt.

virker som at han er ganske avslappet i forhold til dette, og svarer med et barnerim som tydeligvis må ha vært noe som alle forstod på den måten, sånn rider i rankeaktig, ikke sant? At ølen sitter på steinen, hvor er ølen? Ølen står på steinen, og så sier vi alle, ølen sitter på steinen. Men

Det han gjør er å signalisere at dere må bare snakke, men jeg er råfuglen, ikke glem det. Julen faller av dette forholdet ganske tydelig etter hvert, på grunn av at Håkon Håkonsen, nei, jeg skulle tro at han har fått en deal om at han skal styre store deler av Norge, mens Håkon Håkonsen sier at jeg har ombestemt meg på det, du kan heller få inntektene fra det. Du får ikke styre det, men du kan få inntektene fra det.

da tar Skule alltid våpen og samler en opprørsflokk som kalles Vårbelgene, på grunn av at de springer ut om våren tydeligvis.

og beseirer Håkon Håkonsens menn ved låket ved Pananestad i det store snøballslaget. De to herrene har marsjert og møtes ute på isen, men på den tiden er det et kjempe risiko med å være den som angriper dem, det er mye bedre å forsvare seg, så de blir stående hele denne vinterdagen og fryser ballene av seg, og ingen vil slåss.

og så trekker da skole sine folk, vårebelgene, tilbake til en gård, hvor de da bygger snømurer. De bygger seg snøfestning. Utrolig. Hvorpå da Arne Bjørn Jonsson, som er en badass, og er liksom en forsern til Håkon Håkonsen, angriper og blir slaktet. Hvorpå da...

Skule Hjald inntar Oslo. Nå er skulekongen i Norge. Han har inntatt Oslo, han har beseiret Håkon Håkonsen, og nå må han jo legge planene for hvordan han skal ta over resten av landet. Men så gjør han ikke det. Det er jo det som er liksom, jeg blir så fascinert av det. I dette øyeblikket når han står på sin makts høyde, han har skipene, han har mennene, seieren følger hans fane, så bestemmer han seg for at, vet du hva, jeg vet ikke hva du så med det.

For på Valdeisholm så sitter Arnbjørn Jonsson. Og Arnbjørn Jonsson... Det er personlig, det her. Man får inntrykk av det i sagan, for Arnbjørn og Skule Jarl, de har møtt hverandre en gang før. Eller sannsynligvis mange ganger før. Men Arnbjørn sitter på Valdeisholm, han er høvesmann på Valdeisholm. Og

har kommet i en krangel med Skule Jarl om hvem som er sjefen i Indre Østfold, hvem er det som representerer kongesmakten i denne landsdelen. Og Skule Jarl mener at det er meg, det er jeg som er sjefen her, du kan bare glemme kongen din, det er jeg som er sjefen. Mens Arne Jørgen Jonsson sier at

Nei, jeg ser det ikke helt på den måten. De møtes da ved Eidsberg kirke, som ligger et par kilometer fra Valdisholm. Anbjørn Jonsson har tydeligvis tenkt å slåss, så for han har tatt med seg over 300 krigsmenn. Det har også skule med seg, han har vært nede i Båhus.

Så de møter opp, og det er ganske jammesterke. Dialogen er veldig morsom, på grunn av at Arne Bjørn Jonsson, han starter bare med å fornærme skule, og kaller han den hvite lua, som han synes var flottenfeiersk. Skule er litt sånn, han er litt sånn

Han er litt stilig i klesveien. Litt som deg selv, kanskje. Han var litt dapper. Han er ikke så veldig interessert i den pirate greia. Han er egentlig bare interessert i, har du lyst til å gjøre dette, så er jeg klar for å gjøre det, og hvis ikke kan du stikke. Vi er kommet for å slås. Men så har skolen vet at Abedden i kirken har fått et brev fra kongen.

Og i dette brevet så står det jo svart på hvitt at det er skole som er sjefen. Så Arne Bjørn Jonsson må jo fange med å gi seg. Kjempeydmykende.

Det er et øyeblikk i norsk historie, for det viser jo hvor mye skrivekunsten har forandret dette. Hadde det bare vært en utsending fra kongen, så ville man kunne begynne å kløyve ord, og hva sa han egentlig, hvordan så han ut. Men her har du jo fangt meg på svart på hvitt, ikke sant? Skule er veldig komfortabel med dette, han er en mann av høymiddelalderen, men det er ikke Arnbjørn Jonsson. Arnbjørn Jonsson er mer som lederen av det lokale kapittlet «Hell's Angels»,

Og alle disse brikkebeinerne, det er jo det som er så interessant på Håkon Håkonsen, at på den ene siden så er han en sånn Stoltenbergsk skikkelse, han kan kompensert gå på vannet, han er vakker, han er pen, han er snill, og han behandler folk bra, og alle synes at han er en kripende fin fyr. Samtidig så er han inn i kranskaun brutalt, bryter alle spilleregler. Da Snorre...

allierer seg med sin barndomsvenn, Hertig Skule, så sender han sine menn til Island for å drepe den viktigste mannen på Island. Og det var hans første tanke tydeligvis. Brenner han inn her? Så det er en voldsom brutalitet. Det er en kongemakt som er voktet av Hells Angels, 200 år for sent. Vikingetiden er lenge siden, mens brikkebeinerne oppfører seg fremdeles som om all makt springer ut av sverdet.

Så tydeligvis har da skolen bestemt seg for at uansett hva som skjer, så skal jeg ta rotta på Ann-Bjørn Jonsson.

Så han drar til Valdisholm over land, sender flåten sin ned til Sarpsborg, trekker båten over fossen. Arne Blom Jonsson ble ikke født i går, så han har aldri tatt sine menn ned og holder slag med skoles menn ved Glomma. Han blir såret dør senere. Skule inntar Valdisholm, så han forteller at skule ble der en uke og tok alt han ville fra borgen. Det som er interessant er at Valdisholm er så lite skoles,

Denne borgen er på størrelse med en villa. Så uansett hvor du går på Valdisholm, så er du det stedet hvor skule Jarl var den uken han var kongen av Norge.

Hvordan føltes det? Stod du og reflekterte lenger over det når du stod på hånden der? Ja, eller sånn som jeg hadde nok et veldig negativt syn på skole på grunn av at jeg hadde blitt kjent med skole gjennom IPSen. Men da jeg satt meg ned og leste Håkon Håkonsens saga, så får jeg et enormt hjerte for skole, for skole forstår ting som ingen

Ingen andre forstår i Norge at dette er en ny tid. Vi bygger sivilisasjon for å funke det der greiene med å slitte ut tarmene på hverandre. Det gjør vi ikke så mye lenger. Så vi trenger å bygge en statsmakt, og statsmakten må ha sikkerhet, og vi må levere ting til borgerne sine, og skatter, og vi må fikse forhold til alle de greiene der. Det gjør han da. Han ville vært en utmerket konge for Norge, og sannsynligvis tror jeg at historien om Norge ville blitt en helt annen om ikke

Men hva skjedde for han tok Oslo, hadde all makt, var konge, dro til Valdisom og kjeppjaga han der, Arne Bjørn var det? Arne Bjørn Jonsson, ja, som da dør. Som dør, ja. Hva skjer så? Da tar han og raser, da plindrer han Valdisom, men blir han der, eller hva skjer så? Han stormer Oslo,

og kaster ut brukebeinerne. Dette er jo en veldig norsk historie, for brukebeinerne blir tatt på senga og får panikk og hiver seg i båtene og drar over til hovedøya. Og så kan man nesten se for deg, hvor mange var det? Hvor mange var det av dem? Eller,

Det var ikke så mange, så de tar og ror da om natten inn i Kongshavn og beveger seg langs det som er E18 og går over Alneelva

og angriper dem i Oslo. Og så følger et brutalt slag der det beskrives at våpenrommet i Mariakirken er stappfullt av blødende, skrikende, døende mennesker, for du hadde jo frid. Du fikk jo grid hvis du var i kirkerommet, du dreper ikke folk inne i kirkerommet, så alle som hadde fått seg et ordentlig kakk forsøkte å komme seg inn der, men i alle fall er dette her

Nå har da Håkon sluppet løst berkebeinerne på dem. Nå er det ikke noe trivelig lenger i det, helt klart. Skolen, her kommer vi til siste kapittel, skolen drar hjem

drar hjem til Trøndelag, hvor han har sin maktbase. Berkebeinerne følger etter. Skule tar inn, for han er jo en ganske forfinet fyr, kanskje derfor jeg liker han, så han drar jo til Elgsete kloster, han er jo venn med munken, han kan skrive, liker sikkert vin og gode samtaler, men han er jo ikke en sånn fyr som sover på stein og spiser rått kjøtt, sånn som de som er i Berkebeinerne. Skule hadde elsket podcastet, tror du ikke det? Jeg tror Skule ville likt dette her.

Og så kommer da de siste ordene i den norske borgerkrigen, fordi Birkebeinerne finner ut at han er der, og på sin Birkebeinemåte, så lar de ikke det at borgerfreden står i veien. Så de sier, enten gir dere oss skole, eller så brenner vi ned Elgsetet klosser. Dette er et av de to viktigste klossene i hele Norge. Vi brenner skiten ned hvis vi ikke får den akkurat nå.

Og det gjør de. De tenner på Elgseter kloster. Og ut kommer da Skule. Han vet at han skal dø, og hans siste historie i den norske borgerkrigen er ikke i ansiktet.

Hva menes med at de ikke skal spidde han i ansiktet? Altså ikke skal kutte? Hva betyr det? Sannsynligvis så fikk han banesvaret at noen hogget han i hodet med en øks, og det var den måten han døde på. Det vittner jo også noe om at skule synes at han hadde et pent ansikt. Not in the face! Ja, det var den automatiske responsen. Det var hans gåse respons. Ja, ja. Hahaha.

som jeg synes er en fin avslutning på borgrygene. Men tilbake til Valdisrom. Valdisrom er et veldig spesielt sted. Vi snakket tidligere om i Kroatia den følelsen av at det er et sted som er gammelt,

og valgte det området for det følelse at dette er det gamle Norge. Det er så trist at ikke folk setter mer pris på at Østfold er en av de mest fantastiske delene av landet, og at Østfold er så ulikt i resten. Større gårder, en voldsom selvtillit, men ganske macho. Gutter fra Spidebærlig, ikke sant? Men...

- Valdersholm forsvinner ut av historien etter dette. Vi vet at det ble brukt som fengsel. Vi vet at sannsynligvis ble det overbratt i kirken i de sagaløse 100 årene etter Svarte Dauen. Vi vet at det sannsynligvis brant på grunn av at det var en jernbaneningeniør, Andreas Blix, som tok og gravde ut på egen bekostning i løpet av en sommer på sluttet 1800-tallet.

og fant bare masse asker, og konkluderte at her hadde vært en stor brand. Hva skal det brenne inn i der da? Var det ikke bare mur og stein og ...

- Nei, de aller fleste borgere hadde jo en ytterhud av stein, mens alt som er bærende er laget av tre. Så hvis det var det som alltid, åpen ild i kjøkkenet så bryter det ut brann. Og hvis det brenner så vil ikke reisverket holde, og da kollapser hele greia.

Jeg har sett noen tegninger, hva heter han som han Truls, har han laget en bok eller flere bøker med tegninger av det som kan ha vært forte på Valdisholm? Det fant jeg på et Google-søk faktisk. Nå husker ikke jeg hva Truls heter til etternavn, det kan du sikkert finne. Men det er liksom der Valdisholm har sine tre profeter da.

En er Nicolai Vilse, den danske renesansepresten med ministeren på 1700-tallet. Så får du Blix på jernevalgensingeniøren på 1900-tallet. Der vet du. Truls Nygaard. Og så har du Truls Nygaard på 1900-tallet. Truls Nygaard er en lokalhistoriker

som har skrevet omborgen på Valdisholm. Det som er morsomt er at for hvert steg av reisen blir Valdisholm større og større. Når du ser på bildet som Truls har laget av Valdisholm,

så har han tegnet en struktur som du måtte ha bygget i Lego hvis du skulle bygge den på Valdisholm, for Valdisholm er på størrelse med en håndballbane, ikke sant? Ja, det ser ut som et lite Game of Thrones-slott, som overhodet ikke kan få plass på den lille som vi ser på de bildene ved siden her. Jeg skal legge det inn i videoen her, så ...

Og spørsmålet vil jo også være om det ville være en regningsvarende ting å gjøre hvis du var sånn at du måtte ha en befestning for å vokte en lense på glomma. Hvorfor skulle du bygge opp noen ting som så ut som at det hører hjemme i Moseldalen? Det er veldig romantisk

Ja, veldig. Og det ser jo veldig stort ut. Det har vært et lite fengsel, ja. Da kan det jo sies at det har vært vårt lille Alcatraz, det her da. At de satte deg på en hold med på Glommand. I Glommand er det mulig. Men i alle fall så har det ikke vært...

I borgerkrigstiden er skalene i Norge litt mindre minst, fordi når du er på slutten av vikingtiden og har slaget ved Fimreit eller slaget ved Svolder, så er det jo tusenvis som er i spill, mens når du kommer til norske borgerkrigstidens siste fase med vårbelgene, så er det et par hundre mann som utgjør hele opprørsherren for at Norge er utarmet.

Så det er nok mer sannsynlig at dette har vært en nere enn Brygsborg, som har blitt bygget for å tjene et formål, og det formålet er å holde indre og østfold, altså dominere områdene i de som bor i nærheten, altså å ha en distanse til de krigerske elitene, og samtidig kunne kontrollere elva. Hvor mye trenger du for å kunne gjøre den jobben?

Og sånn som Truls Nygaard spekulerer at det har vært en garnison på over 100 mann på Valdisholm,

Hvis du skulle hatt over 100 mann på valgdiskursen, så måtte du nesten stablet folk som sill. Det er for lite. Han kom seg aldri ut på Holmen, åpenbart. Ja, han er helt sikker. Men i likhet med meg har han nok følt historiens vingesus å sette for seg, og så har det blitt ganske stort og grant. Det er jo alltid lokalhistorikernes akilleshele, at jeg har en tendens til å gjøre det lokale mye viktigere enn det det rent faktisk var, for da lar fantasien løpe av med seg.

Men valgisån var noe som var viktig, og jeg tror sikkert så var det noe som hadde en viktig funksjon i løpet av borgerkrigstiden, da man måtte kontrollere ulike deler av landet før landet ble samlet igjen. Men for meg er det viktigste dette øyeblikket, da Norges fremtid står på vippepunktet, og hertogskule sitter på valgisån,

Hvis jeg klarer å lure flere med meg på den tanken, den kan tro faktisk tanke om at skule var den som burde, for Norges skyld, burde ha vunnet borgerkringen, for la oss være ærlige, faren til Håkon Håkon som heller ikke er kongsen. Det var jo også noe som skule i sine taler går ganske langt på å si rett ut at hva man vil bruke...

Kan ikke vi bare bruke kompetanse og styringsdyktighet som et kriterium for hvem som bestyrer landet, og ikke bare for falskede stamtrær? Men skole...

Han var ikke brutal nok i møte med disse her Birkebeinerne. Han trodde at det fantes regler, det gjorde det ikke. Han trodde at han kunne gjemme seg i klosteret og at de ikke ville brenne det ned, det gjorde de. Og så får du resten av sågene om Norge, for jeg minner om det, at

Etter Haakon Haakonsen kommer den kongen vi kanskje er mest glad i, Magnus Lagerbøte, som gir landet lovene. Men så begynner det å gå nedover. Vi finner Erik II, Haakon V, Magnus VII, Haakon VI, Olav IV. Fra konge til konge blir Norge svakere og mer domdristig.

til det punktet at Norge mister hele sin uavhengighet med danskenes inntog i norsk dynastipolitikk. Spiller Svartedauen en rolle her også?

De sier jo det at Svartedauen rannet Norge for sine eliter. Det er veldig mye spesielt, nei mye interessant forskning som foregår på Svartedauen. En stund var det jo slik at man antok at Svartedauen hadde rammet Norge langt hardere enn andre samfunn. Det ser det ut som at man er ferdig med å gå bort ifra, men at dette var en pest som kunne ha revet bort mellom en fjerde eller en halvpart av hele befolkningen, og at dette rammet spesielt de skriftlærde.

helt åpenbart, men andre samfunn klarte å ta tur med det på en eller annen måte. For meg så, vi klarte ikke å svare på tidens krav. På denne tiden man fikk en kongemakt som var ivrig på å være konge i en europeisk kontekst, og drive med diplomati og brukade og riddreturneringer og all den greien der, men så hadde en stat som ikke klarte å finansiere et ordentlig hoff,

hvor på interessen i stor grad ble å forsøke å utvide Norge på svenskers og danskers bekostning. Forsøker å invadere Sverige, taper et par ganger der, og så bestemmer man seg sånn at man skal gifte seg med Valdemar Atterdags datter Margareta for å gifte seg til den danske tronen. Og vi har jo veldig mye til felles med dem, de dominerte jo i Norge, så nå kan vi ta hemmen på dem. Og så dør jo da,

Norske Tronarvingen, Olav den Fjerde, han dør jo 17 år gammel. Og det var det for oss. 434 år. Og for meg så er det litt sånn, dansketiden er den største katastrofen som har rammet Norge. Og det at ingen historiker vil si det rett ut, forandrer ikke på faktum om at dette var fullstendig ødeleggende for Norge. Og

Hvordan vi kunne unngått dette, velger å hvert at vi hadde vært under annen administrasjon, andre type ledere som styrte oss, men det vi fikk var nesten sånn parodiske middelalderkonger, gode i krig og folkejakt, veldig ambisjøse når det er alt liksom å utvide kongemakten. Ingen forståelse om hvordan man faktisk styrer et land. Og

Det er jo det som følger etter at Valdisholm går under. Valdisholm er jo på mange måter historien om Norge. Vi vet ikke hva som skjedde. En dag så sto det en borg der. Hva skjedde? Ja, den er ikke der nå lenger. For det at man sluttet å skrive sager er jo bare et tegn på det forfallet som setter inn.

Og kanskje ting bare forvitter at det som eventuelt har blitt dokumentert og skrevet, det har ikke blitt ivaretatt og bare har svist ned bort. I så fall. Ja, så Norge er jo så uheldige at vi kommer under dansk overhøyhet og at i de

I de stridighetene som senere kommer til å handle veldig mye om norske kirkens uavhengighet kontra den danske tronen, så tar våre danske venner nå i retning av kulturelt folkemord, der de brenner seg gjennom landet. Har du aldri tenkt på, hvorfor vet vi ikke hvor de norske kongene er begravet? Ikke sant? Kongegravene ble desekrert og ødelagt. Arkivene ble brent.

og kongemaktens regaler og symboler ble ødelagt eller sendt til Danmark. Og i løpet av de 434 årene så bygger danskene ingenting i Norge. Men hva var intensjonen? Var det bare for å gjøre det til en historieløs nasjon i nord som de lettere da bare kunne utnytte med tanke på ressurser og handel og hele pakka? At det blir mindre motstand og mindre...

mindre nasjonale, sterke følelser og slåss imot i et sånt type samarbeid. At det er lettere å være the upper hand. Jeg tror at å tillegge noen sånn uvilje fra dansk side, tror jeg vil være feil. Svenskene klarer aldri å bli ferdig med Kristian Nahn og Stockholms blodbad. Det er noe som bare sitter i deres DNA, om at han forsøkte å drepe elitene våre. Noe lignende skjedde ikke i Norge, det var ikke et massemord eller noe sånt.

Mitt inntrykk er at Danmark aldri helt visste hva det skulle gjøre med Norge. Når du ser på de lagende store tv-seriene og historien om Danmark, jævlig bra. Og vi vet jo at historien om Danmark er jo historien om Norge i denne perioden. I veldig mye av den perioden som de har avbildet er jo Norge og Danmark en, og de nevner ikke Norge en eneste gang. De nevner heller ikke Schleswig-Holstein, som jo også var en del av dette multietniske riket. Så den danske historien er noe nasjonal,

og det finnes egentlig noen plass til den. Samtidig som at nordmenn, norske historikere, i liten grad har vært interessert i danske tiden, men har kommet opp med denne floskelen, det opinionsstyrte eneveldet, som om at monarken i København hadde en eller annen polding i Norge, og så styrte han på den måten som nordmennene. Snarere tvert, det synes å ha vært mer at Norge...

hadde visse ressurser for oss, og utover det var ikke Norge noe man tenkte på veldig ofte i Danmark. Man fikk seile sin egen sjø, men vi fikk ikke ha våre lokale eliter, man bygget ingen universiteter, man bygget ingen børger, man bygget ingen store kirker, eller praktbygg, eller festninger, eller what have you. Danmark er jo overskjold med dette, mens de store i Kåre-Lunden skriver om dette. De skriver om

Hvor ble det av Mariakirken og Halvvarskatedralen og klostret på Hovedøya? Oslo var en stor by i det øyeblikket vi mistet vår uavhengighet, og alt sammen bare forsvinner. Det blir til steinbryt altihop. Ingen Hinegavele på oss, ingen Amalienborg på oss. Og det er en sånn bunn sak blant norske historikere, fordi

Øystein Rian har en sånn kjempe morsom essay der han skriver om danske tiden i norsk historieskrivning hvor han påpeker at hver gang norske elite får det for seg at vi skal avstå enda mer av vår uavhengighet og gi bort enda mer at vi skal melde oss inn i EU eller slutte oss i en verdensføderasjon så går det ut ord fra en høy port om at nå må liksom misforståelsen omkring danske tiden endelig utdrives

Men saken er at mytene fra danske tiden, og da snakker vi om 400 års natten, altså da tanken om at dette ikke var byggelig for Norge,

Det sitter i den norske folkesjela, men ikke blant historikere. Historikere ser ikke negativt på danske tider i det hele tatt. Historikerne snakker om det opinionsstyrte eneveldet og lokale patrisier, og at dette her var egentlig ganske greit, og det at alle tegn til norsk høykultur forsvinner i nesten 400 år. Ja, ja, men vi hadde jo bondekultur når vi hekla hjemme og sånne ting. Men folk skal være klare over hvor nære vi var å dø som nasjon.

Det er et mirakel at Norge gjenoppstår i 1814. At vi på dette tidspunktet, når muligheten byr seg, så for første gang på 434 år, så har vi eliter som det faktisk går an å kalle sammen til Jeitsvold, og at den norske tronen gjenoppstår. Det er noe som er nesten som den guds store finger som kommer ned og redder oss. Estlendal har en lignende historie som kommer veldig nær å bli utslettet. Jeg tenkte,

Jeg tenkte, det er 400 år altså, i en tid hvor historier blir brakt videre og den type ting. Informasjon må jo forringe seg utrolig over så mange år ved å være under dansk

Union må jo være, default må jo bli det naturlige etter hvert. - Ja, men på 1700-tallet er det en prest i Norge som beskriver Norge som en utarmet olding. Altså at vi sitter igjen med veldig mange mye kultur og historie og praksis som er fullstendig utdatert. Så lokale tradisjoner har reprodusert seg.

Jeg kommer fra et dalføre som ligger nær Setesdalen. Setesdalen er et veldig tradisjonelt sted. På Setesdalen hadde man fortsatt denne voldsomme lange germane luggen som de grep hverandre i når de skulle slåss. Mens Norge hadde for det meste ikke utviklet seg så veldig mye mer enn det. Danskene hadde ikke vært veldig interessert i dette.

Det var trist for oss som nordmenn at vi trer ut av historien i en så lang periode, men så gjenoppstår vi. For meg er det ...

Jeg tenker jo på, for det første så bør vi være veldig klar over hva som skjedde. Og det at historikere tar seg på seg rollen til å selge Danmark til oss, i stedet for å forklare oss selv for oss, det synes jeg er problematisk, og det er jo trist at Kåre Lundens historikere nå har gått bort, for det finnes ingen til å fylle hans sko, altså patriotiske historikere som er interessert i norsk middelalder, det finnes jo nesten ikke middelalderhistorikere i Norge.

Det var det jeg tenkte på, det kollektive minnet om at vi en gang hadde et kongedøm, og at vi var et Norge, at det står 400 etterpå, det er nesten som om vi skulle rette opp en urett i nåtid som har vært siden 1600-tallet, det er like lenge siden i antall år. Det synes jeg er så absurd å tenke på at

at man da greier å se for seg et Norge med en egen konge. Jeg vil utro det at hele befolkningen tenker at vi er under Danmark og sånn er det bare. - Det er jo ikke tilfeldig at når den norske tronen gjenreises, så tar kongen navnet Haakon den syvende, for den forrige kongen vi hadde var Haakon den sjette. Og så følger man. Det blir veldig spennende å se om Haakon Magnus kommer til å velge om han kommer til å velge kongesnavnet Haakon eller Magnus.

- For han kan velge helt fritt. Jeg vil jo personlig håpe at han velger å bli Kong Magnus, for da blir han den første Magnus siden Magnus Lagerbøte, som jo har et veldig godt navn i Norge. En som ser dette på lignende måte som meg, Astaxira Myhre, som er nasjonalbibliotekaren vår, fantastisk fyr.

Han har klart å få tilbake en del av middelalderskriftene som er i København. Han har fått tilbake en praktikkgave av Magnus Lagerbøtes landslov. Han er opptatt av at nordmenn skal være stolte av lovtradisjonen vår. Det eneste som består er at vi styrer seg av vår egen lov. Denne landsloven består og brukes til langt ut på 1600-tallet.

Jeg ser det på samme måte at vi skal huske hvor vi kommer fra, og vi bør kjenne vårt eget folks historie, slik at vi ikke like lett på nytt skursler bort uavhengigheten vår. For det er det vi gjør, vi skursler det bort. Gjennom imperiepolitikk og idioti så skursler vi det bort.

På den tiden var det nok logisk og politisk korrekt å gjøre sånn som de gjorde, men det var idiotisk og de burde ikke gjort det. Prisen vi betalte var nesten utslettelse. Da hjelper det ikke å si at det er ikke så ille å bli utslettet. Se her, folk bakte brev og hadde det greit, men alle tegn til norsk høykultur forsvinner. Dette gjenspeiler seg litt i det vi snakket om i sted, som er kanskje greit å hoppe tilbake til nå, dette hvor du også snakker om

Du bruker i hvert fall et kapittel på å snakke om kongshornet, og vi kan jo vende tilbake til hvorfor du, eller hva du tenker og hva du mener rundt dette med hvorfor er ikke de norske kultur- og historiske museumene opptatt av å få for eksempel norske kulturminner tilbake igjen? Er det ikke en prioritering? Handler det om noe helt annet? Er det politikk? Og ja, kan du begynne med kongshornet, for du bruker ganske mye tid på det. Hva er det du...

Hva er det du brenner for der, at vi skal få ting hjem igjen? Kongshornet er i Danmark, danskene plukket jo med seg mer eller mindre hva de ville fra Norge, blant annet regaliene våre. Og i en norren kontekst, så er liksom, alle vet jo at regaliene er kronen, septere og sverde, men i en norren kontekst, så er kongshornet, drikkhornet, har en enorm...

Det er vårt septer, altså. Det er sånn krone. Ja, for når du kommer til Valhall, så står nørnene og tar deg imot med mjødehorn i hendene.

Den som hadde de største hornene, de alle var selvfølgelig kongen. Hva slags horn kan du lage et rykkehorn av som er det største? Det er fra aueroksen. Aueroksen er en utdød forfar til tannfeet. Vanvittige okser. Hornet er noe sånn 4-5 ganger større enn det du finner på stort tannfeet.

Det er ingen tegn til at det var eurokser i Norge, men dette er noe som var import. Man kjøpte dyre ting. To horn blir smidd. Vi sitter og ser på bildet her. Euroksen i siste tid på 15- og 17-tallet, så er euroksen vilt kun for konger. Det er kun konger som har lov til å drepe eurokser, på grunn av at de er så sjeldne og de er så farlige. Yes.

Se på danskene her, forskere vil ha uroksen tilbake. For å gjøre Jurassic Park ... Ja, for saken er at hele greia starter med at danskene har tatt mitokondrietester av alle drikkordene de har. Det er jo 18 stykker eller noe sånt. Vi har nesten ingen. De fleste av disse kommer fra Norge.

Og så er det et av disse som utmerker seg, eller to av dem som utmerker seg, men det som utmerker seg virkelig er det som har det norske riksvåpnet på seg, altså riksløven med Olavs øks i vakt. Og rundt rimmen på det så har du våpenskjoldene til norsk høyadel.

Dette drikkebegre blir sannsynligvis laget på Håkonden 6. tid, sannsynligvis i Bergen. Sannsynligvis spekulerer historikerne at det har vært brukt i et av de forane hvor kongen møter aristokratiet, og at størrelse på hornet er det akkurat som du tenker at jeg har det største hornet.

Senere ender det oppe på Vestlandet hos en adelsslekt, blir med som medgift da datteren gifter seg med en stormann på Island. På 1700-tallet blir disse hornene ført til Danmark, hvor ellers skulle de føre. Norge fantes jo ikke mer. Nå er de på Historisk museum i København. Så skrev jeg en sak i Morgenbladet som heter «Vær så snill, gi oss kongshornene våre tilbake».

Og grunnen til at jeg mener at kongskorene hører hjemme i Norge er på grunn av at vi har mistet alle regaliene fra denne tiden. Jeg har diskutert det med Astrak Sira Myhre. Folk har en bilde av norsk middelalder som etter vikingetida er det mest å grave rundt i hjørna og sitte i små røkfullte stuer og speke fisk.

men så kan at Bergen i høymiddelalderen er et europeisk hoff. Det er klostre fra alle de store munkeordenene. Det var ridderturneringer. De produserte håndverk av fantastisk kvalitet, og hadde diplomati og utsendinger til alle de store hoffen. Norge var noe å skrive hjem om. Det var en ekte stat med alle tegn på høymiddelalderen. Derfor synes jeg at et sånt horn,

Å ha det på Kulturhistorisk museum, det får deg til å forandre mening om hvem vi var. Det gir deg et bilde om hva som gikk tapt. For dette er fantastisk, det er vakkert, det er nydelig. Det er håndverk, det er tegn på makt og ære, ikke sant?

Så skriver jeg dette, og så blir jo dette her forbløffende godt tatt imot i Danmark. For jeg fatt ikke den feilen å kreve noe som helst. Vi kan ikke kreve noe som helst tilhører danskene, og det er liksom det, hvis man skal begynne å kreve

så får du nei. Så jeg skrev at det ville være hyggelig om de ga oss kongshorene til åpningen av det nye historiske museet i Oslo. Perfekt, da er det ikke noe problem da? Det er ikke noe problem i det hele tatt. Jeg gjorde det med vilje, for jeg vil ikke at det skal på Kulturhistorisk museum, for der hersker Håkon Glørstad. Ja.

Og Håkon Glørstad har satt opp mange spennende LGBT-LHBT-utstillinger. Hva er greia med det? Hva er bakgrunnen for det? Jeg tror han har skrevet doktorgraden sin om Bordeaux. Han er arkeolog, men jeg leste doktorgraden hans, så jeg kan ikke forstå hvordan det kunne aksepteres som

for han har ikke gravet noen sted, han har bare applicert ulike identitetspolitiske målestokker for å vurdere hvem som fant hva, men det synes jeg er nesten uhøflig å påpeke at kjønnet til den som avdekket objektet påvirker ikke historien. Historien er hva den var, uansett om du var homo da du fant det. Men jeg mener han er ikke konfessert for jobben?

Nei, han har jo doktorgraden sin, og han har valgt dette, men så er det jo sånn talende når dette begynner å komme i spill, og danskene har allerede begynt å diskutere med seg selv om kanskje

Det kan gis til Norge på permanent utlån. Sjefen for Historisk museum i Danmark er på banen og er stillesjekket avvisende til dette. Vi sier at dette her må tas opp på ministernivå. Danskene, som de trivelige brødre de er, forholder seg til dette på en veldig sånn redelig, rolig måte og sier ja,

men vi har faktisk veldig mange drikkeordene her, og dette drikkeordene er åpenbart norsk, og det har ingenting med oss å gjøre. Da kommer Håkon Glørstad på banen, drar på Dagens Staten, og gjør det ganske klart at han ikke vil ha Kongsordene, for han har ikke plass.

Og dessuten, og dessuten så synes han at det var jævla ufint at jeg ville ha det på Historisk museum, for dette hørte jeg jo hjemme på hans museum om noe sted. Jeg hadde jo ment at dette burde tas som et eksempel på norsk guldsmedkunst, og ikke gis til Historisk museum, for dette ikke klarer sitt oppdrag ganske åpenbart.

for de forteller ikke om norsk historie, og hvis du ikke har forandret på utstillingen siden 70-tallet, så gjør det ikke jobben din bra. Fordi jeg går mye på museer, og mye har skjedd i hvordan man fremstiller historien, og bare se på dansk historisk museum, hvor bra det er. Det er en opplevelse, det var på svensk historisk museum, det er en opplevelse, det var på norsk historisk museum, og du føler at, fader, jeg trodde at dette var Norge, er det Island? For det er så lite, og så skrint alt sammen, ikke sant?

Og så prøver han å skrive i klassekampen at nei, Kongsordene bør bli i Danmark som en påminnelse over

over danskenes koloni for tid i Norge, som er en sånn, ok, greit, du mener at Norge er en koloni, og at dette kongshornet på en eller annen måte skal inspirere dansker med anger over at de ikke tok vare på norsk kultur da de faktisk styrte her oppe. Men har du noen møtt noen danske? Danskene har aldri skrevet Norge ut av sin historie, så den type refleksjon tror jeg at du kan plistre etter.

Og så sier han, og danskene etterlot jo det viktigste av alt i Norge, hjernekraft.

som er en oppsiktsvekkende utsang, jeg kjente blodet banke i ørene. For det han sier er at enten har danskene forandret vårt genmateriale, og gitt intelligensen til oss gjennom å sette barn på norske jenter, eller så har han et syn på Norge som et apeland som først ble sivilisert da danske embedsmenn kom opp og fortalte oss om hvordan vi skal takke oss bak.

Som igjen går tilbake til det bildet som har oppstått i Norge på grunn av at vi ikke har noen bygninger eller objekter som kan vise hva Norge var før det gikk under. Derfor har jeg tårn i siden til Håkon Glørstad. Har dere to diskutert dette i offentlige eller private settinger? Jeg synes vi har valgt å huske at vi hadde en koalisjon på dagsnytt 18.

Nå så håper jeg, det er jo umulig så lenge Venstre er kulturministeren, men at man får en kulturminister som ser at vi må ha folk som

de varetar norsk kulturarv når de skal sitte på poster der jobben deres, deres forbanna plikt er å ta vare på norsk kulturarv. Og hvis du sier at dette objektet som er så viktig i norsk historie, her har du et objekt som direkte kan knyttes til de norske kongene som de norske kongene i middelalderen drakk av, og sier at det har ikke plass. Ja, den vil jeg kanskje tenke på et litt klokere svar der, men...

Men er det systemer rigget sånn til at hvis han eller en enkel person, og danskene er veldig villige til å snakke om dette og ta det på ministernivå og hele pakka, at dette virker ut som på en måte at det bare er noen forhandlinger og noen samtaler og

noen besøk, så kanskje man får til en ordning eller sånt, men er systemet rigget sånn at enkelpersoner, sånn som han da, eller andre i systemet, at så lenge det er en person på toppen her som sier nei, så blir det ikke noe. Når han sa nei, så døde hele den saken. Og så hadde vi da en kulturminister fra Venstre, som er dessverre ikke interessert i norsk historie, det er interessert i flerkultur, så det var ikke noe interesse fra norsk side i det hele tatt.

- Men det ligger vel så mye der da, at hvis det ministeren hadde vært giret på det her, så hadde det blitt noe. - Ja, men det er mye som kan skje hvis du har et mann på rett og plass, se på hva slags giret myre, ikke sant? Drar ned til København og får lov til å se titteltene rundt i arkivene, og så legger han merke til at de har dette praktverket av Magnus Lagerberg-Abbøtes landslov,

Og så spør han, er det mye brukt? Nei, det er ingen som tar ut dette her i Danmark. Det er jo ingen historiker som er interessert i det her. Og så sier han, kan ikke jeg få lånene? Jo, klart det. Og så får han dette på plass. Vi har ikke fått av danskene, vi har fått det på permanent lån, og han har hentet ut flere dokumenter som er svært viktige for Norge, helt irrelevant for danskene.

Og så er danskene bra folk og mottagelige, og hvis vi gjør det på en høflig og ordentlig måte, så kan de være med på mange. De går tilbake til isleiningene, de går og deler av Riksarkivet tilbake til Norge før 2. verdenskrig. Men hvis du ikke har Astaxi Ramire på rett plass, så kan ingenting skje. Så vi får bare kanskje håpe at Astaxi

følger sin person for norsk middelalderhistorie og søker på jobb som leder for Kulturhistorisk museum, så kanskje vi kan få en fotgang der også. Jeg tror du skriver i boka at det er åremål, at du kan være der inne i fire-åtte år av gangen. Ja, men han fikk fornyet åremålet. Men hvordan kan man få det poeng med et åremål at man ikke skal...

gå i en lup med at man skal ha regelmessige utskiftninger for å få friske impulser inn? Ja, men så er det klart at den impulsen som jeg representerer finnes knapt blant norske historikere. Og det er jo det som Øystein Rian forsøkte å få fram i sitt essay om historieskrivingen om danske tiden. For det første er det ikke interessert

For det andre har de allerede bestemt seg om at vi er en del av en merkelig global historie, så den norske erfaringen, ja, det er ikke så veldig viktig, for vi må jo se på den fantastiske utstillingen

slavhandelen i et LGBT-perspektiv. Man er interessert av ting som blaffrer i vinden, mens det som faktisk vårt fellesskap satte av penger til at du skulle drive med, det driver du ikke med. Og det er forstemmende. Vi lever i en mørketid, hva vedrører studiet av norsk historie. Og det er jo talende at

Vår egen historie er ikke godt nok kjent til at den noen gang brukes som eksempler. Så når folk skal si noen ting som er forferdelige, så søker man alltid historiske eksempler i tysk historie i perioden 1933-1945. Det er det eneste eksempelet som man kan bruke for faktisk

kan ikke noe om historien. De fleste nordmenn vet jo ikke at, de fleste nordmenn har lest Ringenes Herre, men hvor mange vet at navnet på alle dvergene er hentet rett ut av Vålespå? I Vålespå starter man med å fortelle, la meg si det er navnet på dvergene, og det er Balindvalin, Bifurbofur, Bifili, Kili, Torin, alle navnene er jo hentet rett ut av Vålespå. Så den historien som har inspirert en veldig viktig del

av det globale felleseiet, av den globale kulturen, er ukjent for oss. Og det synes jeg er synd. Hva er ditt eldste barn blitt? Hvor gamle, Hanne Lund? Elias, han ble ti. Han ble ti. Jeg gleder meg ut å se hva de kom til å lære av, hvor er det historiefaget forstår nå, og sånne type ting, og hvor er mattene og norske selvfølgelig. Min eldste er nå åtte,

går i andre klasse. Så jeg er jo veldig spent på hva de blir eksponert for av type i historiebøkene, for eksempel, og de forskjellige fagene etter hvert som de blir eldre. For det lurer jeg jo oppriktig på. Hvor mye av det du sier nå, for eksempel, lærer vi av vår egen norske historie gjennom barneskolen og ungdomsskolen? Nei, det har vært en sånn internasjonalisering av historiefaget, så de aller fleste som sitter på og driver med historie på

på universitetet i Oslo driver på med en selvmotsvikelse som de kaller samtidshistorie. Hvordan noe kan både være samtid og historie, og at man har nok kritisk distanse til å kunne skrive om det som historiker. Dette her er vel samtidshistorie, den podcasten her, i og med at den er et par timer gammel når du hører på den. Det er vel der det kommer den definisjonen? Så ...

- Det er mye arbeid å gjøre for oss alle, også er det viktig å huske at denne historien tilhører oss alle, den tilhører ikke Håkon Glørstad. Hva Håkon måtte mene om den, for å bare være der knekkende likegyldig. Også er det et stykke arbeid som ble gjort på 1800-tallet, et stykke arbeid som ble gjort i første halvdelen av 1912, og etter det så er fint litt som har blitt gjort.

Det å fortelle historien om Norge, det er mange kapitler som ikke er skrevet der ennå. Det er mye å oppdage. Når det gjelder Minnsund, så er nok han allerede fullstendig skadet for det at han har vært med og sett på runesteiner og dommeskirkler og har flyttet rundt på umake steder rundt omkring i Norge, for jeg er kjempe historieinteressert, så jeg vil jo gjerne se ting med mine egne øyne.

Så han har nok allerede fått fordøyd med en norsk historie enn det noen burde trenge å gjøre. Nei, jeg tenkte på det. Jeg tror vi må avslutte kapittlet her nå. Hadde du et par ting til på blokka, men jeg tror vi kan spare dette en annen gang. Skal vi hoppe over på det neste kapittlet? Faktisk det aller siste kapittlet. Du vet, den har vi kommet til veis enda i denne galskapsideen av et prosjekt med å gå gjennom boka di time for time, kapittel for kapittel.

Ja, men det er så bra, for vi avslutter jo med de moderne ruinene. Ja. Og det er jo, jeg tror vi vil overraske mange, for vi skal snakke om hytteruiner. Dette var jo faktisk det første kapittlet jeg leste fra boka også, for jeg fikk jo en sånn pdf av det i starten, og det var jo et ...

Jeg sa det vel til at det er ganske slitsomt å lese bøker på iPhone i PDF-format, men dette her var det første jeg leste faktisk fra boka. Kapittlet heter Forlatte hytter, Skandinavias hyggeruiner. Du trenger ikke noen pauser, vi bare kjører på videre her. Ta en liten pause.

Nemnt i episoden

Valdisholm

En middelalderborg i Indre Østfold, Norge, som spilte en viktig rolle i Norges historie under kong Håkon Håkonsen og Hertug Skule Jarl.

Kong Sverre Sigurdsson

En norsk konge som startet en borgerkrigsperiode i Norge, og som hevdet at moren hans ble gravid med Sigmund.

Birkebeinerne

En gruppe norske adelsmenn som støttet Håkon Håkonsen under borgerkrigen.

Håkon Håkonsen

En norsk konge som ble ansett som en av de beste kongene i norsk middelalderhistorie, kjent for sin styrke, intelligens og mildhet.

Håkon Håkonsens saga

En historisk bok som beskriver livet og regjeringstiden til kong Håkon Håkonsen.

Skule Jarl

En mektig mann i Trøndelag under kong Håkon Håkonsens regjeringstid, som ble ansett som en smart og intelligent mann.

Einar Tambarskjelve

En mektig mann i Trøndelag som var så mektig at Harald Håråder ikke kunne sette sin fot i Trøndelag.

Harald Håråder

En norsk konge som var kjent for sin styrke og sin krigerske natur.

Katolske kirken

En religiøs institusjon som Håkon Håkonsen forsøkte å forbedre forholdet til under sin regjeringstid.

Eidsbergkirket

En kirke i Indre Østfold, nær Valdisholm, som ble brukt som møtested for Skule Jarl og Arnbjørn Jonsson.

Lindhol

En storgård i Indre Østfold som var knyttet til Valdisholm.

Kulturhistorisk museum

Et museum i Oslo som var ansvarlig for å gi Toje tillatelse til å besøke Valdisholm.

Sarpespår

En by i Indre Østfold, Norge, som ble brent ned av opprørere under borgerkrigene.

Oslofjorden

En fjord i Sør-Norge som ble angrepet av opprørere som kom fra Sverige.

Saxo Grammaticus

En dansk historiker som skrev om Valdisholm, og som beskrev en borg på en holme i en elv.

Vammafossen

En foss i Indre Østfold, Norge, som kan ha vært stedet for borgen som ble beskrevet av Saxo Grammaticus.

Mjøskassel

En middelalderborg ved Mjøsa, Norge, som kan ha vært bygd på samme måte som Valdisholm.

Tunnsberghus

En middelalderborg i Tønsberg, Norge, som kan ha vært bygd på samme måte som Valdisholm.

Båhusfestning

En middelalderfestning i Gøteborg, Sverige, som kan ha vært bygd på samme måte som Valdisholm.

Hertug Skule

En norsk adelsmann som bygde Valdisholm, og som ble kjent for sin intelligens og sin ambisjon om å bli konge.

Ibsens Kongsemner

Et skuespill av Henrik Ibsen som forteller historien om kong Håkon Håkonsen og Hertug Skule Jarl.

MeToo

En bevegelse som fokuserer på seksuell trakassering og overgrep, som ble nevnt i forbindelse med Skule Jarls oppførsel.

Vårbelgene

En gruppe opprørere som støttet Skule Jarl i hans kamp mot Håkon Håkonsen.

Arne Bjørn Jonsson

En mektig mann i Indre Østfold som var høvesmann på Valdisholm og som kranglet med Skule Jarl om hvem som var sjefen.

Kongshornet

Et drikkehorn som er et symbol på norsk kongelig makt, og som nå er i Danmark.

Aueroksen

En utdødd forfar til tannfeet, som var kjent for sine store horn.

Historisk museum i København

Et museum i København som huser kongshornet.

Morgenbladet

En norsk avis hvor Toje publiserte en artikkel om kongshornet.

Håkon Glørstad

En arkeolog som er leder for Kulturhistorisk museum i Oslo, og som er uenig med Toje om kongshornet.

Dagens Næringsliv

En norsk avis hvor Håkon Glørstad publiserte en artikkel om kongshornet.

Astaxira Myhre

Nasjonalbibliotekaren, som har klart å få tilbake en del av middelalderskriftene som er i København.

Magnus Lagerbøte

En norsk konge som var kjent for å gi landet lovene, og som hadde et godt navn i Norge.

Vålespå

En gammel norsk tekst som inneholder navnene på dvergene i Ringenes Herre.

Elias

Asle Tojes eldste barn.

Hanne Lund

Asle Tojes kone.

Øystein Rian

En norsk historiker som har skrevet om danske tiden i norsk historieskrivning.

Truls Nygaard

En lokalhistoriker som har skrevet om borgen på Valdisholm.

Andreas Blix

En jernbaneningeniør som gravde ut på Valdisholm på slutten av 1800-tallet.

Nicolai Vilse

En dansk renesanseprest som skrev om Valdisholm på 1700-tallet.

Kåre Lunden

En norsk historiker som er interessert i norsk middelalderhistorie.

Estlendal

En historisk region i Norge som nesten ble utslettet under dansk overhøyhet.

Svartedauen

En pest som rammet Norge på 1300-tallet.

Valdemar Atterdag

En dansk konge som giftet seg med Margareta, datteren til den norske kongen.

Olav den Fjerde

En norsk konge som døde ung og var den siste norske kongen før dansk overhøyhet.

Jeitsvold

Et sted i Norge hvor norske eliter møttes for å gjenopprette den norske tronen i 1814.

Setesdalen

En dal i Sør-Norge som var kjent for sine tradisjoner.

Kongshavn

En havn i Oslo, der Birkebeinerne angrep etter å ha blitt kastet ut av Oslo av Skule Jarl.

Mariakirken

En kirke i Oslo som ble brukt som tilfluktssted under slaget mellom Birkebeinerne og Skule Jarl.

Elgsetet kloster

Et kloster i Trøndelag, der Skule Jarl søkte tilflukt.

Fimreit

Et sted der et viktig slag fant sted i vikingtiden.

Svolder

Et sted der et viktig slag fant sted i vikingtiden.

Brygsborg

En festning som Toje sammenligner Valdisholm med.

Deltakarar

Guest

Asle Toje

Host

Wolfgang Wee Uncut #421: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut,...

Sjå mer

Lastar